ISSN Foto: Ansatte i Norges Bondelag Opplag: 1500 stk

Transkript

1 Årsmelding 2009

2 ISSN Foto: Ansatte i Norges Bondelag Opplag: 1500 stk 2

3 3

4 4

5 Innhold Innhold... 5 Medlemmer... 6 Æresmedlemmer... 8 Tillitsvalgte... 9 Årsmøtet... 9 Representantskapet Styret i Norges Bondelag Styrene i fylkesbondelagene Faste utvalg Planer for arbeidet Prinsipprogram Prioriterte saker Næringspolitikk Internasjonale forhold Jordbruksforhandlingene Saker under jordbruksavtalen Verdiskaping og næringsutvikling Natur- og ressursforvaltning Lovsaker Skattepolitiske tema Kvalitetsproduksjon Utadrettet aktivitet og kommunikasjon Landbruk på dagsorden Bondelaget.no og mediekontakt Åpen Gård Den grønne skolen Agroteknikk Andre tiltak Organisasjon Fylkeslag i Norges Bondelag Lederkonferansen Arbeid i lokallag Informasjon til medlemmer og tillitsvalgte Kurs for medlemmer og tillitsvalgte Medlemskontingent og verving Individuelle medlemsfordeler Medlemstilbud og service innen jus og regnskap Administrasjon Fellestjenester Personalarbeid Ansatte Ansatte ved hovudkontoret Ansatte på fylkeskontorene Samarbeid og representasjon Konsernregnskap Resultatregnskap Kontantstrømoppstilling Styrets årsberetning Revisjonsberetning for

6 Medlemmer For sjuende året på rad har Norges Bondelag hatt medlemsvekst. Ved utgangen av 2009 hadde Norges Bondelag medlemmer. Totalt fikk vi nye medlemmer dette året. Nettovekst var på 53 medlemmer i Medlemstall NB per Medlemstall i Norges Bondelag tall per Bruksutvikling i Norges Bondelag I perioden ble det færre aktive bønder i Norge. I samme periode økte medlemstallet i Norges Bondelag med over medlemmer. Antall bruksmedlemmer i Norges Bondelag er imidlertid svakt avtagende Medlemsutvikling og utvikling antall bruk Norge Søkere om produkjonstilskudd Medlemmer i Norges Bondelag Bruk i Norges Bondelag Antall søkere av produksjonstilskudd, medlemmer i Norges Bondelag og bruksmedlemmer i Norges Bondelag

7 Kjønn og alder Ved utgangen av 2009 var det registrert kvinnelige medlemmer i Norges Bondelag. Dette utgjorde 27,4 % av hele medlemsmassen. Kvinneandelen er økende medlemmer, eller 13,8 % av medlemsmassen, var 35 år eller yngre medlemmer, eller 15,1 % av medlemsmassen, var 67 år eller eldre. Medlemsutvikling i fylkesbondelagene Medlemsutvikling i fylkeslagene Antall og prosentvis, tall per

8 Æresmedlemmer Æresmedlemmer av Norges Bondelag blir utnevnt av årsmøtet i Norges Bondelag etter forslag fra styret. Norges Bondelag har nå fire æresmedlemmer. Kåre Syrstad ble utnevnt til æresmedlem på årsmøtet i Drammen i Syrstad var formann i Meldal Bondelag i I Sør-Trøndelag Bondelag var han styremedlem i perioden , nestformann og formann i perioden I var Syrstad første varamedlem til styret i Norges Bondelag, og fast styremedlem i perioden Syrstad var formann i Norges Bondelag fra 1987 til Nils Valla ble utnevnt til æresmedlem på årsmøtet på Hafjell i Oppland i Valla var formann i Nordland Bondelag fra 1976 til 1979, styremedlem i Norges Bondelag fra 1976, første nestformann fra 1979 og formann fra 1980 til Christoffer Kjørven ble utnevnt til æresmedlem på årsmøtet på Hafjell i Oppland i Kjørven ble ansatt som fylkessekretær i Oppland Bondelag i 1954, og kom til sekretariatet i Oslo i Kjørven var i ulike stillinger helt fram til han gikk av med pensjon i 1993; etter sammenhengende å ha vært ansatt i 39 år. Han var assisterende og stedfortredende generalsekretær fra 1987 til Harald Milli ble utnevnt som æresmedlem på årsmøtet i Bodø Milli ble ansatt i Norges Bondelag i Han hadde en rekke stillinger i sekretariatet før han i 1995 ble generalsekretær, Milli var generalsekretær i 14 år fram til han gikk av med pensjon høsten Det utnevnes også æresmedlemmer i fylkes- og lokallag. Ved årsskiftet var det 26 æresmedlemmer i fylkesbondelag og 52 æresmedlemmer i lokallag. Harald Milli mottar æresdiplom og medalje av ordfører Odd Christian Stenerud 8

9 Tillitsvalgte Årsmøtet Årsmøtet i Norges Bondelag 2009 ble holdt på Radisson SAS Hotell i Bodø juni. Representantskapet møttes tirsdag 9. juni. Det var 170 stemmeberettigede på årsmøtet, av disse var 70 kvinner (41 %). Representantene hadde en gjennomsnittsalder på 45 år. I tillegg til de stemmeberettigede deltok æresmedlemmer, gjester, presse og ansatte på årsmøtet. Uttalelser fra årsmøtet Årsmøtet vedtok tre uttalelser: Uttalelse 1: Levedyktig landbruk over hele landet 10 krav fra Norges Bondelag for Stortingsperioden Vi er stolte av å produsere trygg mat, et velpleid kulturlandskap og levende bygdesamfunn over hele landet. Arbeidsplasser innen foredlingsindustri, bygdenæringer og reiseliv er helt avhengig av et levedyktig og mangfoldig landbruk. Markedskreftene har vist at de alene ikke kan sikre samfunnet disse godene. Det trengs politisk styring. Årsmøtet i Norges Bondelag stiller følgende krav til Storting og en kommende regjering neste 4 år: 1. Gi klare forpliktelser som sikrer jordbruket økte reelle inntektsmuligheter. Sørg for rammebetingelser som gjør oss i stand til å redusere den krone messige inntektsavstanden til andre grupper vesentlig. Viderefør forhandlingsinstituttet. 2. Skaff landbruket nødvendig handlingsrom i en eventuell ny WTO-avtale. Utnytt rommet og før en landbrukspolitikk som sikrer et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. En videre- føring av dagens avtale er bedre enn en ny dårlig avtale. 3. Stimuler til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser. Norge trenger levedyktige lokalsamfunn. 4. Styrk finansieringsordningene for å sikre landbruket tilgang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsapparatet på det enkelte bruk. 5. Verdsett samvirke som en demokratisk og framtidsrettet organisasjonsform i næringslivet. Landbrukssamvirket spiller en avgjørende rolle for gjennomføringen av landbrukspolitikken til beste for forbrukere og bønder. 6. Gi grunneiere reelle muligheter til å utnytte ressursene i inn- og utmark som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Dette må ligge til grunn som forutsetninger for utøvelsen av rovdyr- og vernepolitikken. 7. Styrk jordvernet gjennom handling og ikke bare i ord. Innfør bindende nasjonale retningslinjer for å utøve et strengt vern av dyrka og dyrkbar mark. 8. Ta klimautfordringene på alvor. Landbruket er en del av løsningen. Still kapital til rådighet for forskning og investering i fornybar energi, biogass anlegg og produksjon av biodrivstoff. 9. Respekter EU-motstanden i folket og folkets Nei i Frem ikke søknad om norsk EU-medlemskap. 10. Legg til rette for økt matproduksjon til egen befolkning. Styrk fraktordningene og sikre makedordningene som grunnlag for et aktivt land bruk over hele landet. Innfri disse kravene og det vil skapes attraktive arbeidsplasser som sikrer framtidig rekruttering til vårt viktige bondeyrke. Lytt godt til alle bønder som tar kontakt med deg. Utfordre oss. Lykke til som folkevalgt! 9

10 Uttalelse 2: Bønder: Slutt opp om landbrukssamvirket! Landbrukssamvirket er bondens forlengede arm inn i matvaremarkedene. De spiller en avgjørende rolle for stabilitet, sikkerhet og gir et langsiktig økonomisk fundament for norske matprodusenter. Nåværende situasjon viser at samvirket står overfor store utfordringer. Nå må vi bønder tenke og handle langsiktig. Fristende kortsiktige økonomiske gevinster, må ikke overfokuseres. Årsmøtet i Norges Bondelag oppfordrer alle norske bønder om å støtte aktivt opp om samvirkeorganisasjonene sine og sikre tilstrekkelig oppslutning. Uttalelse 3: Respekter jordvernet Årsmøtet i Norges Bondelag samlet i Bodø konstaterer at store, sammenhengende bynære jordbruksarealer er under sterkt press over hele landet. Omdisponeringer av denne type areal er helt uakseptabel og i strid med nasjonal politikk. Den nylig framlagte klimameldingen sier at matproduksjonen må styrkes. Det gjør en ikke ved å bygge ned den beste matjorda. Årsmøtet oppfordrer Bodø kommune og Fylkestinget i Nordland til å si NEI til utbygging av Rønvikjordene! Antall representanter fra fylkeslagene 2009 Østfold: 8 representanter Akershus: 8 representanter Hedmark: 9 representanter Oppland: 10 representanter Buskerud: 7 representanter Vestfold: 6 representanter Telemark: 3 representanter Aust-Agder: 3 representanter Vest-Agder: 3 representanter Rogaland: 11 representanter Hordaland: 6 representanter Sogn og Fjordane: 7 representanter Møre og Romsdal: 6 representanter Sør-Trøndelag: 8 representanter Nord-Trøndelag: 9 representanter Nordland: 6 representanter Troms: 3 representanter Finnmark: 3 representanter Årsmøtets sammensetting Årsmøtet i Norges Bondelag er sammensatt slik: Representanter valgt på årsmøtene i fylkeslagene med en representant for hvert påbegynt 600 med lemmer (hvert fylkeslag har minst tre representan ter). Hvert fylkeslag velger tilsvarende tall varare presentanter i nummerorden. Fire representanter fra Norges Bygdekvinnelag, med tre vararepresentanter i nummerorden. Fire representanter fra Norges Bygdeungdomslag, med tre vararepresentanter i nummerorden. Medlemmene av representantskapet (direkte valgte, styret, fylkeslederne, representanter fra samarbeidende organisasjoner). Representanter i årsmøtet 2009 Valgte fra fylkeslagene: 116 representanter Fra Norges Bygdekvinnelag: 4 representanter Fra Norges Bygdeungdomslag: 4 representanter Representantskapet i Norges Bondelag: 46 representanter Pål Haugstad holder leders tale I alt: 170 representanter i årsmøtet

11 Representantskapet Representantskapet har hatt tre møter i Ekstraordinært representantskapsmøte 25. februar Det var ekstraordinært representantskapsmøte i forbindelse med endring av markedsordningene for kjøtt og egg. For mer om saken se kapittel Næringspolitikk. Representantskapsmøte 26. og 27. mars Representantskapet hadde møte i forkant av jordbruksforhandlingene. Tre uttalelser ble vedtatt på dette representantskapsmøtet: Uttalelse 1: Investér i norsk matproduksjon! Norske bønder har verdens viktigste jobb; produsere mat. Matproduksjon i Norge er bærekraftig. Bare tre prosent av Norge er matjord. Matproduksjon i innmark og utmark er å sette naturen i arbeid, å produsere og levere fornybare ressurser. Denne formen for bærekraftig produksjon er særlig viktig i ei tid preget av klimaproblematikk og finansiell uro, der mange andre verdier synes å være ustabil og kortsiktig. Jordbruket er en stabil næring i en ellers turbulent tid. Bønder i Norge vil også vise solidaritet med bønder i andre land og i et felles løft bidra til utvikling av jordbruket i sør. Inntekt Bonden har et berettiga krav på et betydelig inntektsløft for å nærme seg andre grupper i samfunnet. Regjeringa må utnytte sin siste mulighet til å oppfylle Soria Moria-erklæringen. Strukturinnretningen på virkemidlene må styrkes for å sikre et variert landbruk over hele landet. Situasjonen i verdensøkonomien har ført til at også jordbruket i Norge står overfor en helt annen situasjon i år enn i fjor, når det gjelder muligheter for prisuttak i markedet. Representantskapet vil understreke at det vesentligste av økte inntektsmuligheter i jordbruket må komme gjennom betydelig økte budsjettoverføringer dette året. Kapital Representantskapet forutsetter at Regjeringen innlemmer jordbruket i krisepakken gjennom ekstraordinære tiltak til investeringsstøtte, driftsbygninger og grøfting. Dette vil bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Det er et stort investeringsbehov i næringa. Skal dette kunne realiseres er det nødvendig med en vesentlig økning av de fylkesvise BU-midlene til tradisjonelt landbruk. Disse midlene må i sin helhet gå til ordninger gjennom Innovasjon Norge. Samtidig må en videreføre satsingen på nye næringer basert på gårdens egne ressurser, og bidra til en langsiktig næringsutvikling på gårdsbruket. Miljø Representantskapet krever at det innføres tilskudd for å stimulere til mer grøfting, som et viktig bidrag til å minske klimautslipp og redusere avrenning fra jordbruket. Landbrukets miljøinnsats er betydelig, blant annet gjennom regionalt miljøprogram og spesielle miljøtiltak i landbruket. Representantskapet forutsetter at landbruksnæringen gis reell innflytelse ved utarbeiding av miljøprogrammene. Miljømål bør oppnås gjennom veiledning og økonomisk stimulans, og kun unntaksvis gjennom forskrifter og pålegg. EUs vannrammedirektiv gir økte kostnader for landbruket. Representantskapet forutsetter at merkostnadene dekkes inn gjennom andre finansieringskilder enn jordbruksavtalen. Representantskapet mener virkemidlene innenfor økologisk produksjon må innrettes slik at markedet dekkes ved innenlandsk produksjon. Velferd Velferdsordningene i landbruket har hatt en dårligere utvikling enn sosiale ordninger i resten av samfunnet. For å sikre rekruttering til landbruket må satsene i avløserordningen økes betydelig og likviditeten i ordningen forbedres. Frakttilskudd For å opprettholde en variert bruksstruktur over hele landet, er det avgjørende at en har ordninger som bidrar til å gi like leveransemuligheter for alle produsenter. Frakttilskudds-ordningene må utvikles 11

12 De enkelte produksjoner Representantskapet vil prioritere melk- og storfekjøttproduksjon ved årets forhandlinger. For å sikre at det innenlandske melkemarkedet forsynes fra norske melkeprodusenter, må tollvernet endres til prosenttoll slik WTO-avtalen åpner for. Produsenter av egg står foran store utfordringer fram mot Nye krav til dyrevelferd fører til at det må investeres i nye driftsbygninger. Dette medfører store kostnader og fare for vesentlig ubalanse i eggmarkedet før og etter Avtalepartene må finne løsninger som reduserer kostnadene for den enkelte eggprodusent og balanserer eggmarkedet. I en situasjon der det er svært vanskelig å ta ut økte kostnader i markedet er det helt avgjørende at kommende jordbruksoppgjør ikke bidrar til økte kraftfôrkostnader. Prisnedskrivingstilskuddet må styrkes, alternativt innføre andre ordninger som sikrer kvalitet, lønnsomhet og avsetning av norsk korn uten å påføre husdyrnæringa økte kostnader. Uttalelse 2: Pelsdyroppdrett Pelsdyroppdrett representerer verdifulle arbeidsplasser i distrikts-norge, og næringa gir en betydelig verdiskaping og skatteinngang i næringssvake strøk. I tillegg er pelsdyrnæringa en betydelig renovatør som bidrar til resirkulering av biprodukter fra fiskeindustrien og annen næringsmiddelproduksjon. Pelsdyrnæringa er viktig i mange regioner, og 90 prosent av oppdretterne driver næringa i kombinasjon med annen gårdsdrift. Det er lange tradisjoner for pelsdyrhold her i landet, og den kompetansen bransjen har gir skinn av ypperste kvalitet, og produseres i hus som tilfredsstiller nye krav til dyrevelferd. Norsk pels oppnår følgelig gode priser i fri konkurranse på verdensmarkedet. Så lenge det finnes et verdensmarked for pels, er det viktig at Norge opprettholder sin andel av dette markedet. Representantskapet i Norges Bondelag ser det derfor som naturlig at næringen fortsatt skal drive under de samme vilkår som annen næring i et levende landbruk Uttalelse 3: Innføring av ny markedsordning for kjøtt og egg Representantskapet i Norges Bondelag krever at jordbruket fortsatt skal kunne bruke de muligheter som ligger i markedet for økt prisuttak. Dette er avgjørende for at jordbruket skal kunne følge med i den generelle velstandsutviklingen i samfunnet mill. kroner. Foreløpige anslag viser at AMS vil ligge om lag mill. kroner over AMS-taket i Norge er derfor tvunget til å gjennomføre endringer i markedsordningene. Det er viktig at en gjennom årets jordbruksforhandlinger vedtar prinsippene for, og innføring av, en ny markedsordning for kjøtt og egg. Følgende legges til grunn for innføring av en ny markedsordning for kjøtt og egg: 1. Prinsippene for innføring av en volumbasert markedsordning gjennomføres i tråd med Representantskapets vedtak av 25. februar Jordbruksforhandlingene videreføres og det framforhandlede resultatet skal legge grunnlaget for jordbrukets inntektsutvikling. Resultatet skal fremmes i en egen proposisjon som legges fram for Stortinget. 3. Grunnlaget for gjennomføring av produksjonsregulering må forankres. 4. Fraktordningene må gjennomgås og styrkes for å sikre et variert landbruk over hele landet. Dette for å sikre en reell mottaksplikt og konkurranselikhet. 5. Produksjonene storfe, sau, gris og egg skal på varig basis, legges til den nye markedsordningen. 6. Representantskapet forutsetter at avtalepartene gjennom en framdriftsplan, avklarer overgangen til ny markedsordning for storfe, sau, gris og egg slik at de landbrukspolitiske målsettinger ivaretas i samsvar med forutsetningene. Representantskapsmøte 9. juni Representantskapet hadde møte før årsmøtet i Norges Bondelag. Representantskapet drøftet resultatet fra jordbruksforhandlingene samt innstilling til årsmøtet vedrørende årsmelding, regnskap, rammebudsjett og medlemskontingent. Representantskapets sammensetting Representantskapet er sammensatt av direkte valgte medlemmer, styret, fylkeslederne (med nestlederne som vararepresentanter) og representanter fra samarbeidende organisasjoner. I tillegg inviteres representanter fra andre samarbeidsorganisasjoner som gjester til representantskapet. Representantskapet i Norges Bondelag viser til at eksisterende WTO-avtale setter en begrensing på AMS på 12

13 Direkte valgte medlemmer til representantskapet (alle er på valg hvert år): Ordfører: Odd Christian Stenerud, Møre og Romsdal, v Varaordfører: Lise Kaldahl Skreddernes, Finnmark, v Varamedlemmer i nummerorden: 1. Arne Magnus Aasen, Møre og Romsdal, v Marta Bjørgum Meland, Hordaland, v Representanter for samarbeidende organisasjoner (varamedlem i parentes): Norges Bygdekvinnelag: Siri Bruem, v (Margunn Nedrebø, v. 2008) Norges Bygdeungdomslag: Anders Klaseie, v (Ida Marie Lundeby Grimstad, v. 2008) TINE BA: Fredmund Sandvik, v (Trond Reierstad, v. 2009) GENO: Asbjørn Helland, v (Johan Arnt Gjeten, v. 2007) Nortura: Sveinung Svebestad, v (Kari Redse Håskjold, v. 2009) Nortura: Einar Høsbjør, v (Lars Petter Bartnes, v. 2006) Norsvin: Kristin Ianssen, v (Willy Finnbakk, v. 2006) Gartnerhallen: Simon Helge Dahl, v (Kirsten Ravnsborg Justad, v. 2006) Norges Skogeierforbund: Helge Evju, v (Even Mengshoel, v. 2008) Norges Pelsdyralslag: Bertran Trane Skadsem, v (Mikal Kvaal, v. 2008) Representantskapsmøte mars

14 Norske Felleskjøp: Steinar Dvergsdal, v (Ola Rognstad, v. 2006) HOFF Norske Potetindustrier: Eilif Due, v (Magne Svenkerud, v. 2005) Landkreditt: Ole E. Jordhøy, v (Oddvar M. Nordnes, v. 1999) Norsk Sau og Geit: Ove Harald Ommundsen, v (Magnhild Nymo, v. 2007) 14

15 Styret i Norges Bondelag Styret har i 2009 hatt 10 styremøter. Arbeidsutvalg-et har hatt møte før hvert styremøte samt ett møte i tillegg. Sakene som er behandlet i arbeidsutvalget og styret er omtalt under de ulike kapitlene i årsmeldinga. Styrets sammensetting etter årsmøtet 2009: Nils T. Bjørke*, Hordaland, v. leder 2009 (2. nestleiar 2008, styremedlem 2006, fylkesleder 2000) Berit Hundåla*, Nordland, v. 1.nestleder 2009 (styremedlem 2007, 1. vara 2006) Brita Skallerud*, Akershus v. 2. nestleder 2009 (fylkesleder 2002) Einar Frogner, Hedmakr, v 2009 (fylkesleder 2001) Hedmark, v (fylkesleder 2001) Svein Guldal*, Buskerud, v (vara 2003, fylkesleder 1998) Clara A. Hveem, Hordaland, v (1. vara 2008) Jens Edvard Kase*, Østfold, v (2. vara 2006) Even Mengshoel*, Hedmark, Norges Skogeierforbund, v Ingunn Sognnes, Sogn og Fjordane, Tine, v Lars Petter Bartnes, Nord-Trøndelag, Nortura, v Kathrine Kleveland, Vestfold, NBK, v Nils Håvar Øyås, Sør-Trøndelag, NBU, v Varamedlemmer til styret, i nummerorden: Lisbeth Norbye*, Sør-Trøndelag, v. 1. vara 2009 (2. vara 2008) Synne Vahl Rogn*, Telemark, v. 2. vara 2009 (3. vara 2008) Willy Finnbakk*, Rogaland v. 3. vara 2009 * = på valg i Arbeidsutvalget har bestått av: Nils T. Bjørke, Berit Hundåla, Brita Skallerud og Einar Frogner. Nils T. Bjørke Berit Hundåla Brita Skallerud Einar Frogner Svein Guldal Clara A. Hveem Jens Edvard Kase Even Mengshoel Ingunn Sognnes Lars Petter Bartnes Kathrine Kleveland Nils Håvar Øyås Odd Christian Stenerud Lisbeth Norbye 15

16 Styrene i fylkesbondelagene Østfold Bondelag Bjørn Gimming, leder, v Martha Irene Mjølnerød, nestleder, v Ole Johannes Egeland, styremedlem Rolf Øyvind Thune, styremedlem Ellen M. Skauen Ruud, styremedlem Solveig Homstvedt, NBK Inger Helene Kristiansen, NBU Richard Trevor, første vara Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnes, leder, v Kari E. Wetlesen, nestleder, v Halvor Sjuve, styremedlem Einar Korvald, styremedlem Jon Arild Huseby, styremedlem Guri Hafsten Aalerud, NBK Lars Halvor Stokstad, NBU Trond Oscar Svae, første vara Odd-Einar Hjortnes tok over som fylkesleder etter at Brita Skallerud ble valgt til styret i Norges Bondelag. Hedmark Bondelag Vidar Julien, leder, v Håkon Erik Vold, nestleder, v Inger Amb, styremedlem Embert Rønning, styremedlem Karstein Bergset, styremedlem Sigrid Holmen, NBK Kjerstin G. Lundgård, NBU Einar Myki, første vara Vidar Julien tok over som fylkesleder etter at Einar Frogner ble valgt til styret i Norges Bondelag. Oppland Bondelag Trond Ellingsbø, leder, v Mari Sangnæs, nestleder, v Oddleiv Juvkam, styremedlem Thor Johannes Rogneby, styremedlem Hanne Bergesen, styremedlem Tone Rui, NBK Amund Jostad, NBU Sissel Aandstad Lerud, første vara Buskerud Bondelag Erik Hørlück Berg, leder, v Torunn Hovde, nestleder, v Gunnar Lirhus, styremedlem Trygve Drag, styremedlem Tor-Olav Røisgaard, styremedlem Hanne Strøm, NBK Ole Olsen Ringerud, NBU Rune Sandsether, første vara Vestfold Bondelag Hans Edvard Torp, leder, v Elin Lohne Røed, nestleder, v Cathrine Stavnum, styremedlem Paul Edvard Vittersø, styremedlem Thorleif Müller, styremedlem Anne Lisbeth Fjære Aasgjelten, NBK Anders Haraldstad, NBU Harald Lie, første vara Telemark Bondelag Kjell Sølverød, leder, v Tone Edland, nestleder, v Olav S. Nordbø, styremedlem Synne Vahl Rogn, styremedlem Jon O. Midtbø, styremedlem Borghild Hardang-Hanto, NBK Tove B.B. Hoppestad, første vara Aust-Agder Bondelag Åse Ingebjørg Homme, leder, v Kristen Udjus, nestleder, v Ole Didrik Steensohn, styremedlem Nils Olsbu, styremedlem Erik Fløystad, styremedlem Liv B. Fossing, NBK Kari Hagelia Olstad, første vara Vest-Agder Bondelag Birte Usland, leder, v Audun Meland, nestleder, v Terje Haraldstad, styremedlem Gunn Siri Ousdal, styremedlem Birger Reve, styremedlem Anne-Lill Roland, NBK Brit Mjåland, første vara Rogaland Bondelag Arna Høyland, leder, v Arnstein Gilje, nestleder, v Per Inge Egeland, styremedlem Ole Johan Vierdal, styremedlem Stein Pettersen, styremedlem Margunn Nedrebø, NBK Rune Lode, NBU Ingar Naustvik, første vara 16

17 Hordaland Bondelag Marta Bjørgum Meland, leder, v Lars Istad, nestleder, v Clara A. Hveem, styremedlem Turid B. Njåstad, styremedlem Lillian Hovstad, styremedlem Liv Spilde, NBK Ingrid Tennebekk Bjørke, NBU Jostein Ljones, første vara Sogn og Fjordane Bondelag Per L. Hilleren, leder, v Jon O. Nummedal, nestleder, v Brit Brækhus, styremedlem Elin Haugen, styremedlem Anne-Berit Espeseth, styremedlem Nils Magne Gjengedal, første vara Møre og Romsdal Bondelag Arne Magnus Aasen, leder, v Inge Martin Karlsvik, nestleder, v Anne Katrine Jensen, styremedlem Birgit Oline Kjerstad, styremedlem Per Kristian Gjerde, styremedlem Solveig Linge Stakkestad, NBK Kari Haugen, NBU Hans Frafjord, første vara Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo, leder, v Ola Denstad, nestleder, v Nina Vangen Ranøien, styremedlem Magnar Skjerve, styremedlem Laila Iren Veie, styremedlem Turid Kristin Elshaug Simundset, NBK Hanne Bjørkli, NBU Kolbjørn Frøseth, første vara Nord-Trøndelag Bondelag Jon Trøite, leder, v Johan Arnt Hernes, nestleder, v Helga Stavrum Opheim, styremedlem Anne Berit Skjerve Sæther, styremedlem Trine Hasvang Vaag, styremedlem Sigrid Elin Klefsaas, NBK Tor Odin Ekle, NBU Anders Røflo, første vara Nordland Bondelag Wenche Irene Kristiansen, leder, v Bernt Skarstad, nestleder, v Kåre Holand, styremedlem Eldar Reinfjord, styremedlem Tove Helene Mosti Berg, styremedlem Jorunn Sommerseth, NBK Ingvar Ramsvik, første vara Troms Bondelag Asgeir Slåttnes, leder, v Svein Olav Thomassen, nestleder, v Bjarne Leonhardsen, styremedlem Jorun Bekkvik Nordahl, styremedlem Ranveig Johansen, styremedlem Jorunn Sande Karlsen, NBK Daniel Arne Hansen, første vara Aksjon i Møre og Romsdal Finnmark Bondelag Fred Johnsen, leder, v Lise Kaldahl Skreddernes, nestleder, v Jørn Sandberg, styremedlem Rakel Løkke, styremedlem Ståle Johan Karlsen, styremedlem Laila Kristin Hagalid Berntsen Robert Pedersen, første vara 17

18 Faste utvalg Norges Bondelag har tre faste utvalg, oppnevnt av styret. Grøntutvalget Medlemmer: Marta Bjørum Meland (leder), Ståle Runestad, Kåre Holand, Jens Edvard Kase, Bente Stensland, Aud Mari Folden, Thor Johannes Rogneby, Arvid Laksesvela (konsultativt medlem Grøntprodusentenes Samarbeidsråd), Per Magnus Berdal (konsultativt medlem Norsk Gartnerforbund). Grøntutvalget hadde 3 møter i Plantevernmiddelsituasjonen var også dette året et viktig tema, som også ble tatt opp i arbeidsgruppa for plantevernrelaterte spørsmål i et møte der også LMD, Mattilsynet, Bioforsk og NLR deltok. Saken var også tema under kontaktmøte mellom ledelsen i NGF og NB. Av andre saker i grøntutvalget kan nevnes forenkling av erstatningsordninga for klimabetinget avlingsskade, nytt forvaltningsregime for hvit og gul potetcystenematode og ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og implementering av EUs vanndirektiv. De to sistnevnte saker ble tatt felles med kornutvalget og miljø- og kvalitetsutvalget. Grøntutvalget ga egen uttale til jordbruksforhandlingene. Leder av Grøntutvalget til NGF ble gjennom et styrevedtak tatt opp som konsultativt medlem i Grøntutvalget til NB. Dette under forutsetning av at leder i Grøntutvalget til NB blir tatt opp som konsultativt medlem i Grøntutvalget til NGF. En gjensidig representasjon er i følge vedtaket en naturlig oppfølging av samarbeidsavtalen mellom NB og NGF. Miljø- og kvalitetsutvalget Medlemmer: Bjørn Gimming (leder), Clara A. Hveem, Bjørn Mathisen, Åse Ingebjørg Homme, Jan Stabbetorp, Helga Stavrum Opheim, Ola Andreas Byrkjedal. Miljø- og kvalitetsutvalget har hatt to fysiske møter og to telefonmøter i I januar ble det avholdt et felles møte for kornutvalget, grøntutvalget og miljø- og kvalitetsutvalget. Tema for fellesmøtet var ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann i Norge. I en felles uttalelse fra de tre utvalgene ble Norges Bondelag sentralt oppfordret til å ta tak i prosessen med gjennomføring av vannrammedirektivet og avklare juridiske, økonomiske og praktiske konsekvenser for landbruket. Andre saker utvalget har behandlet i 2009 er Norges Bondelags prinsipprogram og innspill til jordbruksforhandlingene. I sin uttalelse til prinsipprogrammet var utvalget spesielt opptatt av vannforvaltning, forskning og utdanning innen landbruksområdet samt jordvern. Innspillet til jordbruksforhandlingene omhandlet tiltak som stimulerer til økt økologisk produksjon med vekt på prisnedskriving på korn og tiltak som senker kraftfôrprisen, styrking av velferdsordningene, tiltak som bidrar til miljøvennlig arealbruk og beiting, avklaring i forhold til bruk av landbrukspolitiske virkemidler til gjennomføring av EUs vannrammedirektiv, behov for friske midler til regionale miljøprogram og økt innsats på forskning og utvikling. Kornutvalget Medlemmer: Svein Stubberud (leder), Marie Rathe, Arnstein Gilje, Toril Kure, Einar Frogner, Anne Kristin Syverstad (konsultativt medlem Norske Felleskjøp), Tommy Nielsen (konsultativt medlem Norkorn). Kornutvalget har hatt 3 ordinære møter i 2009, samt en fagtur til Bioforsk Apelsvoll. I tillegg deltok utvalget på Norges Bondelag/Fellskjøpets kornkonferanse. Utvalget har avgitt innspill til jordbruksforhandlingene, handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og vannrammedirektivet. I tillegg har utvalget diskutert kvaliteten på norsk korn. Utvalgsleder har deltatt på flere møter om dette tema. 18

19 Planer for arbeidet den ene sida om mange tilføyelser og presiseringer, og på den andre sida mener mange at programmet er for langt og detaljert. Mange fylker signaliserte behov for en fullstendig revisjon forut for neste programperiode, og kommer i den sammenheng inn på flere strukturelle grep som kan gjøre programmet bedre. Årsmøtebehandling Årsmøtet var utvidet med en halv dag for å få nok tid til behandlinga, og det ble en brei og grundig debatt om mange problemstillinger. En egen redaksjonskomité ledet av Nils T. Bjørke behandlet en lang rekke endringsforslag fra årsmøtedeltakerne. Programmet for foreligger på begge målføre, og er sendt bredt ut i organisasjonen. Internett er en sjølsagt kanal for dette programmet. Prinsipprogrammet er grunnlaget for flere plandokumenter i organisasjonen, og har disse hovedkapitler: Prinsipprogram Prinsipprogrammet trekker opp de politiske og organisatoriske hovedlinjene for organisasjonen på et 4-årig perspektiv. Mange politiske spørsmål kommer opp mellom hver revisjon, slik at organisasjonen gjennom f.eks styre- og årsmøtevedtak justerer kurs, eller presiserer standpunkt i mange saker. En næringspolitisk samlende og offensiv organisasjon Næringspolitikk - Norsk landbruk i internasjonal sammenheng - Inntekt og skatt - Matforsyning og matmarked - Verdiskaping næringsutvikling - Eiendomsrett og ressursforvaltning - Kvalitetsproduksjon Kommunikasjon - Media - Politisk påvirkning og alliansebygging - Utadrettet aktivitet og holdningsskapende arbeid Organisasjon - Aktiv organisasjon - Medlemstilbud - Ansatte - administrasjon Høring Sekretariatet hadde utarbeidet høringsutkast, som ble sendt ut uten styrebehandling på forhånd til fylkesog lokallag, faste utvalg og ansattes fagforeninger. Erfaringene viser at det er hovedsklig fylkeslagene som engasjerer seg i høringsprosessen, og 16 fylkeslag sendte inn egne uttalelser. Miljø- og kvalitetsutvalget kom med egen uttalelse, samt en av de ansattes fagforeninger. Få lokallag og enkeltmedlemmer engasjerer seg, til tross for mulighet for innspill via Norges Bondelags nettsider. Høringssvarene fra fylkene ber på 19

20 Prioriterte saker Styret i Norges Bondelag vedtok i september følgende prioriterte saksfelt for arbeidsåret : Næringspolitikk Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig mellom jordbruket og andre grupper Mulighetene i tollvernet må utnyttes, innfrakt ordninger må forbedres og matkontrollavgiftene må reduseres Øke avskrivningssatsen for driftsbygninger, redusere skattlegging av inntekt som reinvesteres i næringen og redusere formues skatten på næringsformue Være pådriver i arbeidet med å utvikle ny lønnsom næringsvirksomhet med basis i gårdens samlede ressurser Sikre en levedyktig beitenæring over hele landet med minimale tap til rovvilt Med bakgrunn i klimasatsinga, utvikle løs ninger og rammebetingelser for biogassog biobrenselanlegg som gir lønnsomhet for bonden Etablere nytt solidaritetsprosjekt med bønder i sør. Kommunikasjon Sette fokus på landbrukets positive bidrag til storsamfunnet gjennom produksjonen av mat, landskap og andre fellesgoder, bl.a gjennom å fremme Kjærlighet til norsk mat som en viktig del av kommunikasjonsarbeidet Sikre at landbrukets interesser blir ivaretatt i regjeringens arbeid. Gjøre de nye stortings representantene fra alle partier godt kjent med Norges Bondelags politikk. Organisasjon Gjennomgående planer og tiltak for politisk og opinionsmessig påvirkning før jordbruksforhandlingene, med tilhørende aksjonsberedskap Utarbeide og iverksette opplegg for vitalise ring av lokallagene Øke medlemstallet til innen 1. juni 2010, med fokus på aktive bønder og nye land bruksbaserte næringer. Mer om grunnlaget for prioriteringene finnes i NBinformasjon nr og på bondelaget.no. 20