Ag. Balsfjord kommune - for framtida

Transkript

1 Ag. Balsfjord kommune - for framtida niwiliu11111 I Foto: Gunn Grønås. Nye Storsteinnes skole 23.mars 2011

2 Innholdsfortegnelse Forord 3 Hovedoversikt drift 4 Analyse 6 Ordfører og folkevalgte organ 17 Rådmannen og rådmannens støttegruppe 18 Økonomikontoret 19 Interntj enesten 21 Nærings og forvaltning 22 Brann og redning 26 Fellesutgifter sentraladm. 28 Laksvatn Oppvekstsenter 29 Nordkjosbotn skole og SFO 31 Storsteinnes skole, SFO og Voksenopplæring 33 Sand skole 35 Malangseidet Oppvekstsenter 37 Fellesutgifter grunnskole, SFO og Voksenopplæring 39 Storsteinnes barnehage 40 Meistervik barnehage 42 Nordkjosbotn barnehage 43 Hamnvåg barnehage 45 Skrållan barnehage 46 Fuglelia barnehage 48 Fellesutgifter barnehage 50 Hj emmetj enesten Laksvatn 51 Hj emmetjenesten Nordkj osbotn 53 Omsorgsregion Malangen 54 Balsfjord Bo og servicesenter 56 Boenhet Storsteinnes 58 NAV- Sosialtjenesten 59 Barnevern 61 Lege og miljørettet helsevern 63 Ergo-/ og fysioterapitjenesten 65 Helsesøster/j ordmortj enesten 67 Psykiatri og ReHabilitering 69 Fellesutgifter helse 71 Balsfjord Folkebibliotek 72 Kulturskolen 73 Byggforvaltningen 75 Balsfjord kommunalteknikk KF 77 Vedlegg 1 investeringssiden 78 Vedlegg 2 finansrapportering pr

3 Forord Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen for Årsmeldingen gir et bilde av den virksomhet som har vært utøvet av kommunen i løpet av et år. Årsmeldingen skal være et redskap for administrasjonen og politikerne, både for evaluering av årets arbeide og for å høste erfaringer til veien videre. Kommunens driftsregnskap kommer ut med et mindreforbruk på kr 8,95 mill. Særlig gledelig er det at rammeområdene i sum kommer ut i balanse, hvilket gjør at merinntekter på frie inntekter og besparelse på renter/avdrag "går rett på bunnlinja" og gir et godt regnskapsresultat. Resultatet gjør kommunen mer robust i forhold til f.eks å kunne håndtere uforutsette utfordringer, men det er viktig å være oppmerksom besparelsene er for "engangsinntekter" å regne, og at den underliggende økonomiske status fremdeles er meget skjør. I dette ligger blant annet det faktum at lånegjelden har økt veldig de siste år, mens rentenivået har vært ekstraordinært lavt de siste to år, slik at regnskapet ikke reflekterer kostnadsnivået med et normalt rentenivå. Ny Storsteinnes skole ble tatt i bruk i mars 2010, og representerer et løft i læringsmiljøet for om lag halvparten av kommunens barn. Det også gledelig at prosj ektet landet godt innenfor de tildelte rammer. Rådmannen vil benytte anledningen til å takke alle kommunens ansatte for innsatsen med å gi det mangfold av tjenester som ytes. Leseren overlates med dette til å sette seg inn i detaljene som følger videre i dokumentet. Hogne Eidissen rådmann 3

4 Hovedoversikt drift 4

5 * I vedtatt internstyringsdokumenter/oppsett er avsetninger/bruk til fond og overføringer til investering ført pr rammeområde. I årsregnskapsdokumentets hovedoversikter (vedl. 3 i årsregnskapet) fremgår isteden disse størrelsene samlet ("interne finansieringstransr For å få hovedoversiktene sammenlignbare er det lagt inn "korreksjonslinje mot regnskapsdokumenr, som består av flg. Element: Korreksjonslinje mot regnskapsdokument (jfr tilsv nederst regnskapsskjema 1B): 5

6 Analyse Befolkningsutvikling Endringer i folketallet deles ofte inn i to hovedgrupper: fødselsoverskudd og flyttebalanse. Fødselsoverskudd er antall fødte fratrukket antall døde, mens flyttebalansen er netto av antall innflyttinger og utflyttinger. Av tabellen og figurene nedenfor ser man utviklingen de siste 16 årene. Tendensen for perioden under ett er tydelig nedadgående, med negative fødselsoverskudd alle år og negativ flyttebalanse de fleste årene. Den langsiktige trenden er færre personer i yrkesaktiv alder, og noe færre barn og noe flere eldre. Etter et par år med stabilisering i , befolkningsnedgang i 2007 og 2008 og befolkningsøkning i 2009, ble det en marginal økning på 2 personer i Økningen skyldes positiv fiyttebalanse, jfr figur 2. At folketallet ble omtrent uendret til tross for en meget positiv flyttebalanse skyldes atfødselstallet i 2010 var svært lavt med 34 fødsler, hvilket er om lag halvparten av gjennomsnitt de 10 forutgående år. Tabell 1: Befolkningsutvikling Figur 1: Befolkning pr 31/12 i perioden (kilde:ssb) / År 6

7 Figur 2: Folkemengdens bevegelse (Kilde:SSB) 15~ Fødselsoverskudd Flyttebalanse 6 Folkethekst År Driftsregnskapet Tabellen 2 viser de løpende driftsinntekter og driftsutgifter for de fire siste årene. Ut fra disse er det satt opp tre resultatnivåerl; brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Balsfjord kommune har i driftsregnskapet for 2010 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,0 mill. Dette er resultatet er etter at forutsatte momskompensasjonsinntekter fra investeringsprosjekter er overført til investeringsregnskapet. Særskilt gledelig er det at avviket på rammeområdene i sum er nede i kr 120'. Tilsvarende avvik for årene 2009, 2008 og 2007 var hhv. 7,0 mill, 8,4 mill. og 4,8 mill. Brutto drifisresultat er lite interessant som parameter fordi det ikke er korrigert for avskrivninger, ikke hensyntar rente- og avdragskostnader, og ikke hensyntar planlagt bruk at midler avsatt tidligere år. Netto driftsresultat brukes imidlertid ofte som hovedindikator for økonomisk balanse da dette gir en indikasjon på om kommunen oppfyller de krav som kommuneloven forutsetter, og om man klarer å avsette midler til å øke den fremtidige handlefrihet. Samtidig er begrepet misvisende ved at det vil skjule hvor mye av dette som er låst/knyttet til øremerkede midler, og dermed uansett ikke kan disponeres fritt. Begrepet må også benyttes med varsomhet ved eventuelle kommunesammenligninger fordi engangsinntekter enkelte år av typen ekstraordinær momskompensasjon av investeringer vil slå ut direkte på netto driftsresultat. Generelt er det imidlertid anbefalt at en kommune over tid bør ha et netto driftsresultat på ca 3% av driftsinntektene, hvilket for Balsfjord ville tilsvart ca kr 11,0 mill. Netto driftsresultat på kr 13,1 mill tilsvarer ca 3,6% av driftsinntektene, og er i utgangspunktet godt. En vesentlig del av dette skyldes imidlertid den høye momskompensasjon fra investeringssiden. Denne var på kr 7,7 mill. Netto driftsresultat uten denne inntekten ville vært ca kr 5,4 mill, tilsvarende ca 1,5% av driftsinntektene. Resultatbegrepene i tabell 2 samsvarer med de obligatoriske oversikter i regnskapsdokumentets vedlegg nr 3. Resultatbegrepene "brutto driftsresultat" og "netto driftsresultat" vil der avvike fra økonomiplan fordi overføringer fra driftsregnskap til kapitalregnskap samt avsetning/bruk av fond i regnskapsdokumentets vedlegg nr 3 settes opp etter "netto driftsresultat", men de i økonomiplanens oversikt i flere tilfeller er budsjettert pr rammeområde. 7

8 Det som reelt sett er igjen til styrking av økonomien fremover er årsresultatet på kr 8,9 mill. I forhold til resultatet vises det for øvrig til den avsluttende kommentar i analysedelen hvor det trekkes opp et videre perspektiv. Tabell 2: Driftsregnskapet (løpende priser kr). 8

9 - Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter Ut fra tabell 2 ovenfor så har driftsutgiftene øket med kr 31,1 mill fra 2009 til De største enkeltmoment/forklaringsfaktorer er: kr 15,2 mill i økte lønnsutgifter (netto økte lønnsutg. er 13,7 mill, jfr eget avsnitt nedenfor). kr 2,3 mill relatert til utgifter etter brannen på Moan som er inndekket av forsikringsoppgjør (både løsøre, rivekostnader, prosjektering nytt bygg. Utgifter som ikke dekkes av forsikringsoppgjøret er ikke tatt med her). kr 4,5 mill relatert til inndekning av merforbruk VAR, jfr k-sak 10/44. kr 1,8 mill i økte energikostnader kr 2,0 mill i økte avskrivingskostnader kr 0,6 mill økt kostnader veivedlikehold Normalt sett vil det være en økning i driftsinntekter som følge av at de frie inntekter årlig oppjusteres tilsvarende lønns- og prisvekst, økte refusjoner relatert til sykefravær etc. Spesielt for 2009 og delvis også i 2010 er imidlertid høy momskompensasjon (defineres som "driftsinntekt") fra investeringssiden, spesielt pga. ny Storsteinnes skole. Samlet momskompensasjon fra investeringssiden var kr 7,7 mill i 2010, kr 15,9 mill i 2009, 12,8 mill i 2008 og kr 3,0 i Av denne momskompensasjonen på kr 7,7 mill i 2010 ble 48% overført til investeringssiden, og det resterende brukt til dekning av tidligere års merforbruk VAR. Dette betyr at momskompensasjon fra investeringssiden ikke har saldert ordinære driftsutgifter i Figur 3: Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter (løpende priser kr) Kommunens lønns- og sosiale utgifter Kommunens netto lønnsutgifter har økt med kr 15,2 mill fra 2009 til Økningen skyldes i hovedsak lønnsveksten som utgjør ca kr 8,8 mill (inkl overhenget) og økte pensjonskostnader på 2,6 mill. Resterende øking må sees i sammenheng med økt aktivitet/tiltak i for 2010, særlig innenfor omsorg. Det store avviket mellom faktiske og budsjetterte vikarutgifter må både sees i sammenheng med refusjonspostene, og at man på enkelte rammer hadde merforbruk på korttidsvikarbudsjett og ferievikarbudsjett. Avviket mellom budsjett/regnskap på netto lønnsutgifter kan dels sees i sammenheng med avvik på enkelte rammeområder, og dels i sammenheng med eksterne tilskudd/finansiering på de enkelte rammeområder. Avviket på 1,8 mill i netto lønnsutgifter er for øvrig vesentlig lavere enn forutgående år, hvilket i stor grad forklares med endret budsjettering av sykelønnsrefusjoner. Tilsvarende avvik var i 2009 kr 4,3 mill, 2008 kr 6,7 mill og 2007 kr 6,6 mill. 9

10 Renter, avdrag og lånegjeld Rente- og avdragsbelastningen avhenger dels av rentenivå og dels av størrelsen på lånegjeld. Rentenivået har hatt en veldig variasjon de seinere år. Denflytende lånerenten lå i 2004 og 2005 stort sett lå mellom 2-2,5 %, og økte så gradvis opp til et gjennomsnittsnivå på ca 4,5%-poeng for 2007 ca 6,4% for 2008, hvorpå den sank i 2009 til 3,0%, og videre til et årsgjennomsnitt på 2,5% for Samlet snittrente på hele låneporteføljen ble 2,8% i I forhold til budsjett ble det nettobesparelse på kr 5,5 mill. På renter/avdrag ble det besparelse på kr 5,8 mill, mens det på rentekompensasjonen ble mindreinntekt på kr 0,3 mill. For øvrig ble renteinntektene relativt høye som følge av tidvis høy overskuddslikviditet. Av besparelsen på renter/avdrag på kr 5,8 mill skyldes 0,7 mill slike renteinntekter. Et spesielt forhold for 2010 var at det i forbindelse med økonorniplanarbeidet seinhøsten 2010 ble avdekket at det har vært regnskapsført for mye avdrag på innlån til etableringslån i driftsregnskapet. Disse skal bare regnskapsføres i investeringsregnskapet. Praksis har imidlertid vært ordinære avdrag på driftsregnskapet i tillegg til ekstraordinære avdrag over investeringsregnskapet. Dette betyr i praksis at kommunen har over flere år har betalt mer i avdrag enn man strengt tatt har vært nødt til. Når forholdet bla avklart ble regnskapet korrigert, og i forhold til budsjett innebar dette for 2010 en mindreutgift på driftsbudsjettet på 1,2 mill. Samtidig som rentenivået gikk ned ble også rentekompensasjonen fra Husbanken relatert til de ordninger kommunen har kommet innunder (skoleanlegg, omsorgsboliger mv) redusert. Hvis man tar utgangspunkt i rente- og avdragskostnadene, tar med renteinntekter samt kompensasjonsordninga fra Husbanken, så får man synliggjort den reelle endringen i rente- og avdrag. Som det fremkommer i figur 4 nedenfor var det en formidabel økning fra kr 9,2 mill i 2005 til kr 19,1 mill i dels som følge av stigende rentenivå og dels økt lånegjeld. Deretter ble nettokostnaden redusert til 15,2 mill i 2009 som følge av det reduserte rentenivå. I 2010 økte nettokostnaden til 16,6 mill som følge av økt lånegjeld til tross for redusert rentenivå. Et element som for øvrig også holder kostnadene nede i 2010 er at det i budsjett 2010, for å møte deler av den økte rente/avdragsbelastning, ble lagt til grunn at man skulle avkorte avdragsinnbetalingene med kr 1,9 mill relatert til minsteavdragsprinsippet. 10

11 Figur 4: Utviklingen i netto renter og avdrag fratrukket rentekompensasjon (1000kr) kr I hovedsak er investeringene lånefinansiert. I 2010 oversteg låneopptak til nye investeringer størrelsen på avdragene, slik at lånegjeld økte med kr 16,7 mill til kr 369,4 mill. Ut fra vedtatt investeringsprogram vil lånegjeld pr for øvrig være kr 383,4 mill. Figur 5 nedenfor viser gjeldsgraden til Balsfjord kommune. Gjeldsgraden er langsiktig gjeld i forhold til driftsinntektene, og ligger nå på ca 101% av driftsinntektene. I skrivende stund er ikke tilsvarende 2010-tall for Troms og landet kjent, men var i 2009 på hhv. 104% og 89%. Det er for øvrig Tromsø som her drar fylkessnittet over nivået for Balsfjord. Uansett betyr dette at Balsfjord i større grad enn de fleste kommuner vil ha stor andel av inntekter fremover låst mot betjening av gjelda, og at kommunen er mer følsom for renteendringer. I dette bildet hører også med at det har vært stor gjeldsvekst i hele kommune-norge i 2009 og Den vesentlige økning i lånegjeld de seinere år er langt på vei knyttet til sykehjemsutbygginga i 2004/2005 og bygging av ny Storsteinnes skole i Figur 5: Langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter. 100 % 80 % 60 % 40 % El Driftsinntekter Langsikti gjeld 20 % % Ofte vurderes størrelsen på kommunens langsiktige lånegjeld opp mot innbyggertall. Lånegjelda pr innbygger var pr på samme nivå som snittet for Troms, og vesentlig høyere enn snittet for landet. Kostratall for 2010 er ikke klare, men hovedbildet vil formodentlig være det samme. Investeringsregnskapet Brutto utgifter i investeringsregnskapet for 2010 er kr 41,5 mill. kr, og består av flere større og mindre enkeltprosjekter, jfr. note 11 i regnskapsdokumentet. Den største utgiften var Storsteinnes 11

12 skole på kr 33,4 mill. For nærmere kommentarer om det enkelte investeringsprosjekt vises det til vedlegg 1 i årsmeldingen. 6 av investeringsprosjektene hadde merforbruk i forhold til totalt budsjettet som netto utgjør kr 0,6 mill. Etter bruk av frie investeringsinntekter på kr 1,0 mill (salg av stein, tomter, aksjesalg og salg brannvesen) samt tilbakeføring av forskuttert finansiering på kr 0,9 mill kommer imidlertid investeringsregnskapet samlet ut med et mindreforbruk på kr 1,3 mill. For nærmere detaljer vises til note 2 i regnskapsdokumentet. Tabell 4: Investeringsregnskapet (løpende priser kr) Økonomiske nokkeltall investering Figur 4: Brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter 30,00 % 25,00 % 20,00 % 25,38 % 21,81 % 15,00 % 1 0,0 0 % 11,28 % B ru tto 12,95 % inve ste ring s utg ifte r 5,00 % 0,00 % Som vi ser av figuren over har brutto investeringsutgifter økt frem til og med 2009 for så å halveres i Dette har sammenheng med ferdigstillingen og overleveringen av Storsteinnes skole i mars Skolen har vært et av kommunens største investeringsprosjekter med en totalramme på kr 161,6 mill. I henhold til vedtatt investeringsprogram, med blant annet etablering av industriveien 12

13 Nordkjosbotn, utygging av Fuglelia og ny barnehage på Malangseidet, er det ventet at investeringsutgiftene vil ligge på tilnærmet samme nivå som 2010 også i de førstkommende år. Balanseregnskapet Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Den økte langsiktige gjeld skyldes låneopptaket i forbindelse med det høye investeringsnivået. Verdt å merke seg er at den mest likvide delen av omløpsmidlene går ned samtidig som den kortsiktige gjelda øker noe, en indikasjon på dårligere likviditet. Kommunens balanseregnskap gir grunnlag for å komme fram til ulike nøkkeltall. Tabell 6 nedenfor viser endringer i kommunens (korrigerte) arbeidskapital og likviditetsgrad 1 og 2. Disse gir et inntrykk av kommunens evne til å innfri løpende forpliktelser. Tabell 6: Likviditet (løpende priser kr) *Korrigert for endring ubrukte lånemidler. Negativt tall betyr her økning i arbeidskapitalen, positivt tall betyr redusert arbeidskapital. Arbeidskapitalen kan defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, korrigert for ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen er forbedret iløpet av Likviditetsgrad 1 er her omløpsmidler sett mot kortsiktig gjeld. Anbefalt nivå er større enn 2, Denne er nå 1,7 mot 1,8 ett år tidligere. Likviditetsgrad 2 er her kassebeholdning målt mot kortsiktig gjeld. Anbefalt nivå er større enn 1. Denne indikatoren er nå 0,8 mot 1,0 ett år tidligere. Dette er indikasjoner på at likviditeten er noe svekket. 13

14 Garantiansvar Kommunens garantiansvar er på kr 9,1 mill pr Dette er om lag samme nivå som året før. Det har ikke vært gitt nye garantier, men tidligere garanti ovenfor Nordkjosbotn idrettslag (k-sak 08/99) ble "aktivert" i For detaljer vises det til note nr 7 i regnskapet. Skattedekningsgraden Nedenfor er det synliggjort hvor stor kommunens driftsutgifter (ekskl. avskrivinger og renter/avdrag) som dekkes av skatte- og rammetilskudd. Dess lavere skattedekningsgrad dess mer avhengig er kommunen av andre inntekter. Skattedekningsgraden har vært noenlunde stabil. Når dekningsgraden til de frie inntekter er redusert fra 2009 til 2010 har det sammenheng med mange forhold, men det vesentlige forklares med at midler fra forsikringsoppgjør etter brannen på Moan er brukt som finansiering av de relaterte utgifter samt at det i driftsregnskapet ble overført midler til dekning av tidligere års merforbruk på VAR. Tabell 7: Skattedekningsgraden (løpende priser kr). De frie inntektene fikk en merinntekt mot budsjett på kr 3,9 mill i Av dette var 0,3 mill relatert til merinntekt eiendomsskatt. Merinntekter på skatt/rammetilskudd utgjør kr 3,6 mill. Dette er relatert til økningen i frie inntekter som kommunene fikk beskjed om i oktober (kr 1,0 mill), økningen som kom i forbindelse med "ekstramilliarden" til kommunene i november (kr 1,4 mill), ekstra tildelt restskjønn i desember (kr 0,1 mill), samt prosjektskjønnsmidler (kr 1,1 mil) til spesielle formål. For øvrig tok lokal skatteinngang seg meget opp de siste skattemåneder 2009, og var også sterk i 2010, særlig siste skattemåneder Mens skattenivå pr innbygger i årene lå på om lag 64% av landsgjennomsnitt, økte nivået i 2009 til 67% og i 2010 til 70%. Denne vridningen betyr at en større andel av kommunens inntekter kommer gjennom egne skatteinntekter enn tidligere, og at rammeoverføringene (ved inntektsutjevningskomponenten) blir lavere. Denne vridningen er ikke fanget godt opp i økonomiplan, og bør budsjettreguleres ved 1.tertialrapport HMS Ivaretakelse av HMS-arbeidet er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Arbeidet utføres ute på enhetene, og administrasjonens medvirkning her er at man bl.a. organiserer HMS-kurs for verneombud og enhetsledere. HMS-arbeidet er viktig i forhold til arbeidsmiljøet og bør derfor bli satt ennå større fokus på. Det bør satses på bl.a. bedre opplæring. 14

15 Det er utarbeidet nytt revidert internkontrollsystem. Dette er oversendt enhetene og ble tatt i bruk Til veiledning og igangsetting av dette arbeidet benyttes kommunens bedriftshelsetjeneste. Kommunen inngikk i 2010 samarbeide med ny bedriftshelsetjenestenleverandør som bedriftshelsetjenesteordningen ble utvidet. (Inveni), samtidig Likestillingsarbeide Likestillingslovens la pålegger arbeidsgiver å ivareta likestilling mellom kjønnene gjennom en aktivitets- og redegjørelsesplikt. "Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven." Balsfjord kommune har pr i dag ingen konkrete tiltak hva gjelder likestilling. Man er imidlertid i gang med planlagte opplegg i forhold til uønsket deltid samt personalpolitiske satsinger hva gjelder seniortiltak. Spesielt innen sektor barnehage og helse/omsorg er størstedelen av de ansatte kvinner. Her er man i rekrutteringssammenheng bevisst på og få mannlige søkere til ledige stillinger. Sykefravær I 2010 inngikk Balsfjord kommune ny IA avtale hvor målet er å få redusert sykefraværet. Vår første IA-avtale inngikk vi i På denne tiden var sykefraværet på ca. 10,5 %. Dette har blitt redusert noe i de seinere årene. Ved at Balsfjord kommune underskrev denne avtalen ble egenmeldingene utvidet fra 3 dager til 8 dager og til sammen 24 dager pr. år. Det legemeldte sykefraværet i Balsfjord kommune er for 3. kvartal ,9%. Dette er en nedgang fra 2009, som var 8,6%. Sykefraværet for Balsfjord er likevel høyere enn for Troms fylke og på landsbasis, som har et gjennomsnittelig fravær på henholdsvis 7,3% og 6,1%. Balsfjord kommune har gode oppfølgingsrutiner for sykefravær, det får vi stadig tilbakemelding på fra NAV. Etiske retningslinjer Balsfjord kommune har vedtatte etiske retningslinjer, vedtatt 10.juni Prosjekt økonomisk omstilling Kommunen sluttførte høsten 2010 prosjekt økonomisk omstilling, finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen. Gjennom prosjektet ble det gjennomført flere kommunestyremøter, og det ble gjort en rekke utredninger. Premieavvik Premieavviket er differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet og betalte pensjonspremier. Differansen skal kostnadsføres i kommuneregnskapet seinere år (med 1/15 pr år). I 2010 er det kostnadsført 4,9 mill mindre enn det er betalt i premier samtidig som det er kostnadsført 1,3 mill relatert til tidligere års premieavvik. Nettoeffekten i forhold til årsresultatet er at årsresultatet fremstår som 3,6 mill bedre enn det ville vært dersom forholdet ikke eksisterte, og at det akkumulerte premieavvik øker til 18,8 mill pr For de fleste kommuner gjelder samme forhold, men det representerer uansett utfordringer for kommuneøkonomien kommende år. Hovedårsaken til det store premieavvik i 2010 var at lønnsoppgjøret hadde større konsekvenser for de fremtidige lønnsnivå og dermed pensjonsforpliktelser enn det som ble lagt til grunn i de kalkyler som pensjonsselskapene leverte kommunene som budsjettgrunnlag, dvs at reguleringspremien var 15

16 satt for lav. Dette må for øvrig sees i sammenheng med at selve lønnsoppgjøret 2010 ble holdt innenfor rammene i forhold til 2010, men at dette ble muliggjort gjennom at tidspunktene for ikrafttredelse ble satt til seinere på året enn normalt. Avsluttende kommentar Det er meget positivt at rammeområdene samlet, i motsetning til de seinere år, i 2010 kommer ut i null. Mye av dette skyldes god innsats fra enhetslederne. Dette medfører at merinntekter på frie inntekter og besparelse på renter/avdrag "går rett på bunnlinja" og gir et godt regnskapsresultat. Resultatet på rammeområdene samlet samt størrelsen på rente/avdragsbesparelsene ble vesentlig bedre enn antatt tidlig på året. Når det dertil korn merinntekter på frie inntekter på seinhøsten så ble også regnskapsresultatet vesentlig bedre enn lagt til grunn tidligere på året. Hovedårsaken til driftsresultatet; de økte frie inntekter samt det lave rentenivå, er forhold som kommunen i hovedsak ikke selv kan påvirke. Begge forhold kan også karakteriseres som "engangsinntekter". Dette sammen med at lånegjelda nå er meget høy, og at man har et akkumulert premieavvik på 18,5 mill skal håndteres i fremtiden, gjør at den underliggende økonomiske balansen må betegnes som skjør. Det er positivt at kommunens største investeringsprosjekt, Ny Storsteinnes skole, landet godt innenfor de budsjetterte rammer og for øvrig på en god måte. Dersom man vurderer årsresultatet opp mot vedtatt økonomiplan er det flere momenter som er relevante: Det lave rentenivå er en vesentlig faktor bak resultatet i 2010, og det er også budsjettert med lavere rente enn normalt i økonorniplan Pr mars 2011 er det indikasjoner på at det vil bli en slakk mot de budsjetterte 3,5% i 2011, men at opptrappinga deretter kan skje raskere enn forutsatt i økonomiplanen. Noen rammeområder har betydelige budsjettavvik i I de fleste tilfeller er forholdene fanget opp i økonomiplanen enten ved at "hull" i budsjettet er fylt opp, at forholdene er vurdert til å være engangsforeteelser, eller at tiltak er iverksatt. I noen tilfeller (unntak) er deler av budsjettavvik ikke fanget opp og vil være særlige fokusområder for rådmannens budsjettoppfølging i Oppsummert er det økonomiske hovedbilde i tråd med det bilde som lå til grunn for forutsetningene i økonorniplan Engangsbesparelser (rente/avdrag) og engangsinntekter, gjør at resultatet blir bedre enn forutsatt. 16

17 Ordfører og folkevalgte organ Innledning/ansvarsområde Ordføreren er kommunens øverste politiske leder og representerer Balsfjord kommune utad. Ordføreren er kommunens juridiske person. Kommunestyret, Formannskapet, Administrasjonsstyre, og Kontrollutvalget utgjør de formelle politiske organ i kommunen. Planutvalget var i virksomhet frem til juni I tillegg har kommunen følgende andre folkevalgte organ: Eldrerådet, Ungdomsrådet, Brukerrådet, Skatteutvalget og Skattetakstnemnda. Avvik mellom budsjett og regnskap 1000 kr Regnskap Regnskap Rev. Budsjett Avvik *positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift Avviket (besparelsen) på kr 401' er knyttet til flere forhold, i hovedsak: - Ansvar 0100 ordfører har mindreforbruk kr 114'. Relatert til besparelser på driftsposter samt refusjoner. - Ansvar 0300 Kommunestyret har mindreforbruk kr 70'. Relatert til møtegodtgjørelse/ tapt arbeidsfortjeneste. - Ansvar 0400 Formannskap har mindreforbruk kr 59'. Relatert til møtegodtgjørelse/ tapt arbeidsfortjeneste. - Ansvar 0502 Overformynderiet har mindreforbruk på kr 98'. Relatert til deler av tilleggsbevilgning til hjelpeverger mv (k-sak 09/53) ikke er benyttet. - Ansvar 0503 Kontrollorganer har mindreforbruk på 39'. Relatert til møtegodtgjørelse/ arbeidsfortjeneste samt besparelser på div. driftsposter. Personellressurser Det er ikke øremerket eget personell for å ivareta ordfører eller folkevalgte organ. Funksjoner som møtesekretær, arkivtjeneste, sentralbord- og skrankepersonale er imidlertid tilgjengelig. Kommunestyret, formannskapet, planutvalget og administrasjonsstyret har møtesekretær tilgjengelig. De øvrige komiteene administreres av enten ordfører eller rådmann (eller den denne bemyndiger), men de må ofte ivareta møtesekretærfunksjoner selv. Aktivitet/tjenesteyting Kommunestyret har avholdt 8 møter i 2010 og behandlet 101 saker, mot henholdsvis 7 og 126 året før. Formannskapet har avholdt 13 møter og behandlet i alt 157 saker i 2010, mot henholdsvis 13 og 147 året før. 17

18 Rådmannen og rådmannens støttegruppe Innledning/ansvarsområde Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, og har ansvar for den helhetlige forvaltning av kommunale tjenester, inkludert koordinering av overordnede planer og tverrfaglige utredninger. Rådmannen er ansvarlig for forsvarlig saksutredning og iverksettelse av politiske vedtak. Kommunalsjefene utgjør sammen med rådmannen kommunens topplederteam og er ikke et hierarkisk ledd mellom rådmann og enhetene. I tillegg representerer kommunalsjefene kommunen som faglig eier av de ulike tjenestesektorene. Avvik mellom budsjett og regnskap 1000 kr Regnskap Regnskap Rev. Budsjett Avvik *positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift Mindreforbruket er dels relatert til årsoppgjørsavstemminger pensjon, og dels til sykelønnsrefusjoner. Generelt nedtrekk (kr 47') vedtatt i budsjettbehandlingen for 2010 ble håndtert gjennom sykelønnsrefusjon (det ble ikke tatt inn vikar ved langtidssykefravær). Avvik på utgiftsside (merforbruk) og på inntektssiden (merinntekt) skyldes i hovedsak utgifter/inntekter relatert til prosjekter med ekstern finansiering/øremerka midler (prosjekt økonomisk omstilling, prosjekt spaserstokken, prosjekt utviklingsarbeide for ungdom). Personellressurser Personellgruppen består av rådmann, kommunalsjef kultur/oppvekst, kommunalsjef helse/sosial/omsorg, seniorrådgiver, 2 personalrådgiverstillinger, 2 økonomirådgiverstillinger. Seniorrådgiver har for øvrig dette året i hovedsak ivaretatt prosjektledelse for revisjon av kommuneplanens arealdel. Aktivitet/tjenesteyting Rådmannens støttegruppe gir støtte til enhetslederne innen fagområdene økonomi og personal, opplæring gjennom interne kurs i arbeidsgiver-/lederrollen for enhetslederne, overordna saksbehandling og utredning, koordinering av tjenesteproduksjonen og oppfølging av avvik gjennom samarbeid i forhold til statlige tilsynsmyndigheter og kommunerevisjonen. Fremtidige utfordringer/satsingsområder Fortsatt vil imidlertid den største utfordringen bli å lede kommunen gjennom omstillinger for tilpasning til bærekraftig økonomisk nivå og samtidig opprettholde fokus på vekst og utvikling av kommunen. 18

19 Økonomikontoret Innledning/ansvarsområde Økonomikontoret har ansvaret for regnskapet til Balsfjord kommunen, Balsfjord kommunalteknikk KF og Balsfjord kirkelig fellesråd. Dette innebærer ansvar for lønn, utgående fakturering, scanning av inngående faktura, betalingsformidling og avlegging av årsregnskap. Kommunen er vertskommune for PPT og Ishavskysten friluftsråd, dvs vi har ansvar for regnskapene her også. I tillegg føres regnskap for Balsfjord overformynderiet, Midtun boligstiftelse, Isbrytertjenesten og noen få legat. Eiendomsskattekontoret er en del av økonomikontoret og utøver sekretærfunksjon for skattetakst- og overskattetakstnemda. Boligsekretæren er underlagt enheten. Boligsekretær er saksbehandler for formidlingslån (startlån), bostøtte, utbedringstilskudd, samt salg- og skjenkebevillinger. Boligsekretær er også sekretær for Midtun boligstiftelse. Innfordring av alle kommunale krav er satt ut til inkassobyrået KrediNor etter oppdrag fra enheten. Utlån (startlån/etableringslån) administreres og innfordes av Lindorff. Skatteoppkrever tilhører enheten med arbeidsoppgaver innenfor arbeidsgiverkontroll, innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Enheten er en støttefunksjon for de andre enhetene i kommunen. Avvik mellom budsjett og regnskap 1000 kr Regnskap Regnskap Rev. Budsjett Avvik positivt fortegn tilsvarer merutgift/mindreinntekt, negativt fortegn (-) tilsvarer merinntekt/mindreutgift. Kr av avviket, både på utgifts- og inntektssiden, skyldes utbedringstilskudd kommune mottar fra Husbanken. Dette er øremerkede midler som fondsføres. Da vi aldri kjenner til størrelsen på tilskuddet eller hvor mye som utbetales pr år, budsjetteres verken tilskudd eller fondsavsetning. Enheten har samlet sett et positivt avvik på pensjonskostnader på kr Avvik på utgiftsiden skyldes større innfordringsutgifter, økt konsulentbistand og utgifter til bruk av eiendomsskattemodulen i fagprogrammet Komtek, som ikke har vært fakturert oss tidligere fra leverandør. Systemet er nødvendig for å kunne håndtere eiendomsskatten. At avviket på utgiftssiden ikke er større skyldes at det ikke har påløpt mortifikasjonskostnader i Avvik på inntektssiden skyldes i all hovedsak sykelønnsrefusjon, økt refusjon fra selvkostområdet, økt refusjon fra skatteregnskapet, refusjon fra kunder i gjeldssaker som er løst etter at det er begjært tvangssalg (kommunen har forskuttert salær og offentlige gebyrer), samt salg av regnskapstjeneste til Isbrytertjenesten og Ishavskysten friluftsråd som det ikke var budsjettert med. Personellressurser Enheten har 8,5 årsverk fordelt på 10 personer med følgende fordeling: 1,5 årsverk skatteoppkrever, 0,5 årsverk boligsekretær, 0,25 årsverk gjeldsrådgiver, 2 årsverk lønnsarbeid, 2,25 årsverk til utgående fakturering, elektronisk fakturabehandling, annen bilagsbehandling og eiendomsskatt, 1 årsverk til regnskapsleder og 1 årsverk til enhetsleder. Arbeid rundt eiendomsskatt har ikke fått definert eget årsverk, men vi ser at tidsbruken er betydelig. Enheten har et sykefravær på 2,9 %. Aktivitet/tjenesteyting Enheten avla alle regnskap innen de forskjellige fristene, men unntak av overformynderiet. 19

20 PPT startet med elektronisk fakturabehandling av inngående faktura tidlig i Kirkelig fellesråd startet opp i november Arbeidet med elektroniske timelister har pågått store deler av året, og litt arbeid gjenstår før alle enheter kan levere elektroniske timelister. Arbeidet med forsystem for fakturering barnehage er ikke kommet på plass i Arbeidet med nytt system med generering av forventet sykelønnsrefusjon startet på høsten, og er kommet godt i gang. Oversikten viser at antall henvendelser på startlån øker selv om utbetalinger pr lån er gått noe ned. Startlån: antall antall totalt søknader utbetalte utbetalt i gjennomsnitt år mottatt lån startlån r lån Oversikten viser at antall henvendelser til gjeldsrådgiver øker. Hvor mye jobb det er med hver sak er veldig varierende. Det er ikke ventetid på samtale med gjeldsrådgiver. Geldersaker: Ar antall saker er overført til Kredinor til innfordring. En liten nedgang fra året før. Fremtidige utfordringer/satsingsområder og muligheter Her redegjøres for de utfordringer eller satsingsområder enheten har. o Få på plass forsystem for barnehagesektoren som leter bl.a. faktureringsjobben hver måned og kontantstøtterapporteringen o Få alle enheter innen helse- og omsorg opp på elektroniske tirnelister, og se på muligheten om andre enhet kan benytte systemet for timeregistrering o Sykefraværsregistrering o E-faktura til kunder o E-handel 20