4. Tjenesteområdene status og mål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. Tjenesteområdene status og mål"

Transkript

1 Innledning I dette kapitlet gjennomgås status og utviklingstrekk , samfunnsutvikling og prognoser for , samt målsetninger og strategier for tjenestene. Befolkningsutviklingen har både direkte og indirekte betydning for tjenestene. I dette kapitlet vil de ulike alderskategoriene i befolkningen bli spesielt omtalt innenfor de tjenesteområdene hvor dette har direkte betydning. Nærmere omtale av befolkningsveksten samlet er gitt under kapitel 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten. For å vurdere kostnadsnivå og kvalitet på tjenestene samt prioriteringer i Sandnes er det brukt historiske nøkkeltall fra Kostra og rapporter fra ASSS-nettverket 1. Det er viktig å kjenne til om kostnadsnivået på Sandnes sine tjenester er større eller mindre enn andre kommuner, men like viktig er det å vite om kvaliteten på kommunens tjenester er dårligere eller bedre enn i andre kommuner. Det kan i visse tilfeller være bevisste prioriteringer som har gjort at enkelte tjenester framstår med høye/lave kostnader i forhold til andre kommuner. Rådmannen presiserer at nøkkeltallene fra Kostra må betraktes som veiledende i denne sammenheng, da ulik organisering og regnskapsføring med videre kan medføre at nøkkeltallene ikke er direkte sammenlignbare. Innenfor samfunnsutvikling og prognoser for er det omtalt behov som antas vil komme i økonomiplanperioden som følge av befolkningsutvikling og nye oppgaver. Målsetningene omhandler mål for kvalitet og/eller kvantitet innenfor de ulike tjenestene både med tanke på lovkrav, statlige retningslinjer og politiske vedtak. Rådmannen erkjenner at målene i enkelte områder kan være krevende å oppnå innenfor de økonomiske rammene. Avsnittet om strategier viser hva som må gjøres for å oppnå målene. 4.2 Oppvekst skole Oppvekst skole består av 29 barne- og ungdomsskoler, Altona skole og ressurssenter, Senter for flerspråklige barn og unge, Sandnes Læringssenter samt administrativ ledelse av området og fagstab. Sandnes Læringssenter tilbyr grunnskoleopplæring til voksne og til minoritetsspråklige ungdommer i alderen år, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger, spesialundervisning og logopedi for voksne med ulike lærevansker. 1 ASSS-nettverket består av kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad, Bærum, Drammen og Sandnes. KS har sekretariatsfunksjon og utarbeider årlig en hovedrapport med sammenligninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene finnes på 37

2 Grunnskolene i Sandnes har i 2011 fortsatt en ressursramme som gjør det mulig å opprettholde forsvarlig skoledrift, men marginene er små. Flere skoler rapporterer om store klasser/grupper, med få eller ingen mulighet til mer enn en lærer pr undervisningstime. Det har vært et overordnet mål å opprettholde 2011-nivået på budsjettrammen i kommende økonomiplanperiode. Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre. Det foreslås en reduksjon i årsverk/elevressurs med kr 11 millioner i 2012, økende til kr 25 millioner kroner i Dette tilsvarer en helårsvirkning på 40 årsverk. Reduksjonen kan medføre at det for noen skoler kan bli vanskelig å opprettholde en skoledrift som fullt ut er i henhold til lov, forskrifter og læreplan. Driftsrammer oppvekst skoler alle områder Oppvekst skoler Regnskap Opprinnelig Tusen kroner Rådmannens forslag til økonomiplan budsjett Oppvekst skoler Sandnes læringssenter Sum netto rammer ORDINÆR GRUNNSKOLEOPPLÆRING Innledning Grunnskolene i Sandnes gir undervisningstilbud til elever (pr september 2011) fra trinn. Ca 510 av disse elevene mottar spesialundervisning. Det gis også et tilbud om skolefritidsordning til alle som ønsker det fra trinn og til funksjonshemmede elever fra trinn. Altona skole- og ressurssenter er både et skoletilbud til elever med atferdsvansker og ressurssenter for skolene i forhold til håndtering av mobbing og utfordrende elevadferd. Senter for flerspråklige barn og unge bistår skolene og barnehagene i arbeidet med å innfri rettighetene og behovene til flerspråklige elever og førskolebarn. Grunnskolen i Sandnes ved skolestart Tjenesteområder status og mål Barneskoleelever ved skolestart Ungdomsskoleelever ved skolestart i Totalt elevantall Barneskoler 21 Ungdomsskoler 7 Kombinerte skoler 1 Små skoler: under 100 elever 3 Middels store skoler: elever 9 Store skoler: over 300 elever 17 38

3 Status og utviklingstrekk I perioden august august 2011 har elevtallet i kommunen økt med 252 elever. Det er en utfordring at elevtallsveksten ikke har fordelt seg jevnt i bydelene i kommunen. Noen skoler har hatt til dels mye ledig kapasitet, mens andre skoler ikke har hatt kapasitet til å møte elevtallsveksten. I 2010 gikk 4,8 prosent av kommunens innbyggere i alderen 6 15 år i private skoler. I 2009 var dette tallet 4,5 prosent, og dette er en økning på 0,3 prosentpoeng i forhold til Grunnskole Barnetrinn Ungdomstrinn Totalt Økning fra året før Økning i prosent 0,90 % 0,86 % 0,75 % 0,38 % SFO Totalt antall elever med plass i SFO Antall elever med 100% plass Antall ansatte i ordinær grunnskole i perioden (tall fra GSI): Årsverk Lærere 722,0 724,4 734,3 745,0 Assistenter 96,0 97,7 126,0 113,9 Kontorteknisk personale 19,5 21,6 22,0 22,5 Rektorer 30,0 30,0 28,2 28,2 Inspektører 24,1 31,0 33,1 25,9 Andre ansatte 13,7 12,0 11,9 14,4 SUM 905,3 916,7 955,5 949,9 Det har vært en økning i antall ansatte i perioden i tråd med elevtallsveksten. Fra har derimot antallet ansatte blitt redusert. Spesialundervisning Selv om andelen elever med vedtak om spesialundervisning går ned, øker utgiftene. Hver elev med spesialundervisning får i dag i gjennomsnitt flere timer enn tidligere. I 2007 fikk hver elev i gjennomsnitt 128 årstimer spesialundervisning. I 2011 har dette økt til 144 årstimer. 39

4 ANDEL ELEVER I GRUNNSKOLEN SOM FÅR SPESIALUNDERVISNING, SNITT FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ASSS ,9 6 7,7 6,8 7,6 7,1 5,2 6,2 5,1 7,1 6, ,6 8,6 6,6 7,6 7 6,2 6,6 5,8 7,6 6, ,2 6,2 8 6,7 7 5,9 6,6 6,6 6,1 7,3 6,76 Andel timer til spesialundervisning av totalt timetall til undervisning ,6 % 17,0 % 15,3 % 16,6 % Som det fremgår av tabellen over øker andelen timer til spesialundervisningen igjen i Sandnes-skolen. Dette henger blant annet sammen med føringer fra statlige myndigheter gitt i Fylkesmannens tilsyn med Sandnes kommune og Utdanningsdirektoratets nye veileder om spesialundervisning. Tjenesteområder status og mål Flerspråklige barn og unge Flerspråklige elever kan ha rett på særskilt norskopplæring. I tillegg kan de ha rett på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rettighetene er knyttet til elevenes forutsetninger for å følge den vanlige opplæringen i skolen. I grunnskolen i Sandnes har det de siste årene, i tråd med lovverket, vært en omlegging fra tilbud om norskopplæring og morsmålsopplæring til tilbud om norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er et mer kostnadskrevende tilbud enn morsmålsopplæring fordi elevene har rett på denne opplæringen på hjemmeskolen. På grunn av reduksjon i det statlige vertskommunetilskuddet vil det fra 2012 ikke være midler til å lønne en miljøarbeider på henholdsvis Giske og Aspervika. Flerspråklige elever Antall elever som mottar særskilt språkopplæring i henhold til Opplæringslovens 2.8 Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring

5 Antall minoritetsspråklige barn i barnehage Senter for FBU forvalter midler til tiltak for å bedre forståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn i Sandnes kommune. FBU er et ressurssenter som også kan bistå barnehagene med veiledning i forhold til hvordan personalet kan gi hjelp og støtte til barnet når det skal tilegne seg norsk. FBU har i sin stab tospråklige assistenter som tildeles private og kommunale barnehager etter søknad. Antall minoritetsspråklige barn i Sandnes er økende, og ressursen som brukes til å gi barnehagene tospråklig assistanse må deles på stadig flere. En klarer i dag ikke å få gitt et tilbud til alle det søkes tospråklig assistanse for. Grunnen til dette er i tillegg til knappe ressurser at det er vanskelig å finne kvalifiserte assistenter for å bistå barn med enkelte språk. Ved tildeling av ressurser prioriteres barn som er ny i norsk. Skoleskyss Elever på 1. trinn har rett til skoleskyss dersom skoleveien er mer enn 2 km. Elever på trinn har rett på skoleskyss dersom skoleveien er mer enn 4 km. Elever med farlig skolevei har rett på skoleskyss uansett hvor lang skoleveien er. Sammenliknet med andre ASSSkommuner har Sandnes kommune høye utgifter til skoleskyss. Skoleskyss Antall elever med skoleskyss Antall elever med skoleskyss hele året Ressurser i skolen Sammenlignet med ASSS-kommunene lå Sandnes kommunes kostnader pr elev i 2010 på gjennomsnittet (snittet er lik kr ). Ut fra tabellen ser det ut til å være til dels store forskjeller mellom kommunene. I ASSS-samarbeidet erfarer man at de fleste kommunene opplever en ressursknapphet i skolen. Om man holder Oslo utenfor blir forskjellene mindre. Tabellen under viser at Sandnes kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter pr elev i perioden Dette har Sandnes til felles med alle kommunene i ASSS. Oslo har økt mest, Trondheim minst. 41

6 NETTO DRIFTUTGIFT TIL GRUNNSKOLEUNDERVISNING OG SPESIALUNDERVISNING, PR ELEV SAN 2008 SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ OSL Økningen i driftsutgiftene pr elev i skolesektoren er i stor grad knyttet til de nye tiltakene som statlige myndigheter har satt i gang de siste årene. Dette er: Økt timetall på barnetrinn. Fra og med skoleåret ble timetallet på trinn utvidet med til sammen 5 timer i uka fordelt på fagene norsk (2 timer), matematikk (2 timer) og engelsk (1 time). Fra og med skoleåret ble timetallet på trinn utvidet med 1 time. Den enkelte skoleeier kunne selv bestemme hvilket fag og hvilket trinn den ekstra timen skulle legges til. Gratis skolefrukt. Fra og med skoleåret ble kommunen gjennom lovendring pålagt å gi elevene på ungdomstrinnet og i kombinerte skoler gratis skolefrukt. Fysisk aktivitet på barnetrinnet. Fra og med skoleåret ble det gjennom lovendring innført obligatorisk 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Gratis leksehjelp. Fra og med skoleåret ble det gjennom lovendring innført gratis leksehjelp for elever på trinn. Tjenesteområder status og mål Kompetanse for kvalitet. Regjeringen anser lærernes kompetanse som den viktigste faktoren for å oppnå gode resultater i skolen. Regjeringen har derfor i samarbeid med KS og lærerorganisasjonene satt i gang et omfattende program for etter- og videreutdanning for undervisningspersonalet. Bystyret i Sandnes har sluttet seg til dette programmet. Studiene finansieres gjennom 40 prosent statlige midler, 40 prosent kommunale midler og 20 prosent egenfinansiering fra lærerne. I Sandnes kommune har det i tillegg vært befolkningsvekst og elevtallsøkning i hele perioden Den totale ressursrammen til skolesektoren blir dermed høyere enn om det bare skulle vært en økning som følge av nye statlige tiltak. 42

7 Til tross for den markante økningen i utgiftene til skolesektoren har det likevel vært en reell reduksjon i skolesektorens økonomiske handlingsrom. Dette kommer tydelig frem når en ser på andelen lærerårsverk i skolen: Skoleåret 2007/08 var det elever i Sandnes-skolen. Disse elevene fikk undervisning av 722 årsverk med lærere. Skoleåret 2010/11 var det 224 flere elever i Sandnes-skolen. Disse elevene fikk undervisning av 743 årsverk med lærere. I samme periode har timeantallet på barnetrinnet økt med 6 undervisningstimer. Disse ekstra undervisningstimene tilsvarer 33 nye lærerårsverk, og er i realiteten ikke blitt kompensert fullt ut. For å opprettholde lærertettheten på 2007-nivå skulle det høsten 2010 vært minimum 763 lærerårsverk i Sandnes-skolen. Skolene har i tidligere økonomiplaner fått overført ressurser til økt timeantall i skolen. Samtidig har det imidlertid blitt kuttet i lærerstillinger og dermed har skolene i praksis ikke fått tilført nødvendige midler for å kunne opprettholde lærertettheten på det nivået den var på i Det har derfor vært helt nødvendig å ha sterkt fokus på en mest mulig effektiv bruk av ressursene. Skolene i Sandnes har i 2011 en ressursramme som fortsatt gjør det mulig å opprettholde forsvarlig skoledrift, men marginene er små. Flere skoler rapporterer om store klasser/grupper, med få eller ingen mulighet til mer enn en lærer pr undervisningstime. Figuren under viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med et beregnet utgiftsbehov. Figuren viser at Sandnes kommune i årene hadde netto driftsutgifter til grunnskolen pr innbygger som lå over det beregnede utgiftsbehovet. Sandnes kommune hadde også høyere netto driftsutgifter enn snittet i ASSS-kommunene. NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL GRUNNSKOLE SAMMENLIKNET MED BEREGNET UTGIFTSBEHOV TRØ BÆR KRS STA OSL TRH BER SAN FRE DRA ASSS Gml 2010Ny I 2010 ble det innført en ny kostnadsnøkkel. Figuren viser for Sandnes kommune at netto driftsutgifter til grunnskole blir omtrent som det beregnede utgiftsbehovet når den nye 43

8 kostnadsnøkkelen legges til grunn. Forskjellen mellom Sandnes kommune og snittet i ASSSkommunene blir også redusert når den nye kostnadsnøkkelen benyttes. KS kommenterer i ASSS-rapporten for 2010 at Sandnes kommune har høyere netto driftsutgifter enn snittet i ASSS-kommunene. I rapporten sier KS at Sandnes har særlig høye kostnader til skyss og voksenopplæring, noe som gir et ekstra høyt tall for ressursbruksindikatoren. Dette bør tas med i vurderingen når ressursbruksindikatoren brukes. Samfunnsutvikling, prognoser Den forventede elevtallsøkningen bygger på prognoser for boligbygging og befolkningsutvikling i gjeldende kommuneplan. Det forventes at i underkant av 5 prosent av elevene bosatt i Sandnes kommune vil gå i private skoler. Tabellen under viser forventet befolkningsutvikling i aldersgruppen 6-15 år. Det antas en gjennomsnittlig vekst pr år på 1,8 prosent i perioden. BEFOLKNINGUTVIKLING 6-15 ÅR, PR Middels vekst 6-15 år Høy vekst 6-15 år Tjenesteområder status og mål Andelen innbyggere i skolepliktig alder og den ujevne fordelingen av elevtallsveksten skaper utfordringer med dagens økonomiske situasjon. Noen skoler har til dels stor ledig kapasitet, mens andre skoler overhodet ikke har ledig kapasitet. Elevens rett til å gå på den nærmeste skolen gjør at kommunen ikke uten videre kan utnytte ledig kapaistet. Dette tvinger fram behov for utvidelse av eksisterende skoler og nye skoler i utbyggingsområder. Utfordringen er nærmere beskrevet i Skolebyggprogram (Bsak 88/11). Tabellen under viser forventet elevtallsvekst framover. Elevtallsutvikling Økonomiplan Prognose skolebyggprogram Elevtall per kommunal telling Elevtallsprognose lagt til grunn i økonomiplan

9 I Sandnes kommune vil ikke elevtallsveksten fordele seg jevnt på alle bydeler. Også i årene framover vil noen skoler ha til dels stor ledig kapasitet, mens andre skoler ikke har kapasitet til å møte elevtallsveksten. Siden elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen må kommunen utvide skolekapasiteten i de områdene i kommune der elevtallsveksten er større enn dagens skolekapsitet kan fange opp. Det er naturlig at andelen flerspråklige elever i grunnskolen i Sandnes vil øke. Dette henger dels sammen med tilflytting fra utlandet, ikke minst fra EØS-området, og dels sammen med mange flerspråklige barn i førskolealder. Det må også forventes at andelen elever med spesialundervisning vil øke i årene som kommer. KS skriver i en kommentar i ASSS-rapporten for skoleåret 2010 om den lave andelen med elever med spesialundervisning i Sandnes kommune at kommunen bør vurdere om en nedre grense nå er nådd. Når vi ser på andel med spesialundervisning på de enkelte klassetrinn, har Sandnes bare 2,8 % for trinn. Dette kan være i konflikt med ønsket om tidlig innsats. Kommunen bør også vurdere om alle som har behov får sin rett til spesialundervisning innfridd. PPT i Sandnes melder at antallet henvisninger til PPT har økt det siste året. Dette er en utvikling som er i tråd med utviklingen i de andre storbyene i ASSS-nettverket Kunnskapsdepartementet har varslet nye tiltak innenfor grunnskolen i årene som kommer. Noen av tiltakene vil bli fullt ut finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Andre tiltak krever i tillegg kommunal delfinansiering. Programmet Kompetanse for kvalitet vil fortsette med de samme fokusområdene som i inneværende periode ( ). Programmet er for tiden skolesektorens viktigste virkemiddel for å bedre elevenes resultater. Tanken bak programmet er at lærernes kompetanse er helt avgjørende for gode læringsresultater i skolen. Programmet krever kommunal delfinansiering. Fra og med skoleåret 2011/2012 deltar Sandnes kommune i prosjektet Ny GiV. Hovedmålet med dette prosjektet er å øke andelen elever som fullfører videregående opplæring. Gjennom prosjektet vil de 10 prosent svakest presterende elevene etter 1. termin på 10. trinn få tilbud om intensiv opplæring i norsk og matematikk. I forkant av den intensive opplæring deltar to lærere på hver ungdomskole i spesielt tilrettelagte etterutdanningskurs slik at de skal kunne gi disse elevene en best mulig opplæring. Gjennomføring av prosjektet krever kommunal delfinansiering. Gjennom stortingsmeldingen om ungdomsskolen Motivasjon Mestring - Muligheter har departementet varslet at timetallet på ungdomstrinnet utvides fra skoleåret 2012/2013. Utvidelsen av timetallet er knyttet til innføring av valgfag med nasjonale læreplaner. Tanken bak valgfag er å gi elever i ungdomsskolen en mer praktisk rettet opplæring. I utgangspunktet finansieres utvidelsen av timetallet gjennom økninger i rammetilskuddet til kommunene. Fra og med skoleåret 2010/2011 deltar to av kommunens ungdomsskoler i et forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk. Det er åpnet for at alle kommuner som ønsker, kan tilby arbeidslivsfag til alle sine ungdomsskoler. Erfaringene fra forsøket er svært positive. En utvidelse av tilbudet i Sandnes kommune må finansieres innenfor våre egne budsjetter. 45

10 Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet varsler også at departementet vil innføre et 5-årig program for kompetanseutvikling i klasseledelse. Målsetninger for neste økonomiplanperiode Kvalitetsplan for Sandnes-skolen vedtatt av bystyret (Bsak 32/11) fastsetter langsiktige mål og strategier for kvalitetsutvikling i skolen, og for skolefritidstilbudet i kommunen. Planen tar utgangspunkt i de fastsatte, overordnede utviklingsmålene for Sandnes-skolen, opplæringsloven, læreplanen og i Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet. Det er i tillegg til denne planen utarbeidet: Kompetanseutviklingsstrategi for skolene i Sandnes Skolebyggprogram Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune IKT strategi for skolene i Sandnes Disse planene er utgangspunktet for målsettinger for skoledriften i Sandnes kommune i perioden Det er et overordnet mål at opplæringen i Sandnes-skolen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev slik at alle elevene opplever mestring. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. Dette innebærer at alle elever skal få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre i arbeidet med de ulike fagene i skolen. Elevene i Sandnes-skolen skal ha et læringsutbytte som er minst like godt som landsgjennomsnittet og Sandnes kommune skal ha skoler med resultater blant de beste i landet. Gjennom en vurderingskultur som fremmer læring skal elevene få mulighet til å utvikle kunnskap og ferdigheter. Sandnes-skolen skal også bidra til at elevene blir i stand til å mestre livene sine og forberede dem til å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Alle elevene i Sandnes-skolen skal sikres retten til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal møte et læringsmiljø uten mobbing, rasisme, vold eller diskriminering. Tjenesteområder status og mål I Sandnes-skolen skal man ha en skolefritidsordning som er en del av elevenes helhetlige skolehverdag. Gjennom lek, kultur- og fritidsaktiviteter, omsorg og tilsyn skal SFO være en av skolens arenaer for allmenndanning og læring. Aktivitetene skal tilrettelegges slik at alle kan oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Elevene i Sandnes-skolen skal sikres rett til å gå på den nærmeste skolen. Sandnes kommune vil utvide skolekapasiteten i de områdene i kommune der elevtallsveksten er større enn dagens skolekapasitet kan fange opp. Strategier For å nå de overordnede målene må alle ansatte i Sandnes-skolen ha høy kompetanse innenfor sitt ansvarsområde. Det vil være nødvendig med fortsatt fokus på etter- og videreutdanning av ledere, lærere og andre ansatte i skolen. 46

11 I Sandnes-skolen praktiseres prinsippet om tidlig innsats. Elevene skal sikres riktig hjelp så tidlig som mulig. Skolene må aktivt bruke kartleggingsverktøy for å gi elevene best mulig tilpasset opplæring. Skolene må også sikres ressurser til å gi elver som trenger oppfølging utenfor det ordinære opplæringstilbudet den hjelpen de trenger. Sandnes-skolen skal ha et godt fungerende skole-hjem samarbeid. Skolene gir organene for brukermedvirkning mulighet til medinnflytelse. På sentralt kommunalt hold må Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen brukes aktivt. Ordningen med skolering av medlemmer av samarbeidsutvalgene fortsetter. Personalet i skolefritidsordningen skal gis kompetanseutviklingstilbud som kvalifiserer dem til å møte barnas behov. Skolefritidsordningen finansieres gjennom brukerbetaling med unntak av kostnader knyttet til administrasjon og lokaler. Gjennom langsiktig planlegging og aktiv styring av ny boligbygging skal kommunen kunne møte økningen i elevtallet på rett måte. Økonomi drift ordinær grunnskoleopplæring Tusen kroner Ordinær grunnskoleopplæring Rådmannens forslag til økonomiplan Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Helårseffekt av tiltak Interne endringer mellom enheter Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Driftsrammer VOKSENOPPLÆRING Innledning Sandnes Læringssenter (SLS) har ansvar for gjennomføringen av lovbestemt voksenopplæring. Virksomheten er hjemlet i introduksjons- og opplæringsloven. Sandnes Læringssenter gir tilbud om: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger. Grunnskoleopplæring for voksne og minoritetsspråklige ungdommer i alderen år. Spesialundervisning og IKT hjelpemidler, og logopedi for voksne med ulike lærevansker. Opplæring i basisferdigheter (BKA) innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. En svært stor andel av elevene på Sandnes Læringssenter har flerspråklig bakgrunn. 47

12 Fra ble Sandnes læringssenter organisert som en selvstendig resultatenhet innen oppvekst skole. Status og utviklingstrekk Fra 2008 til 2010 har det vært en markant økning i antall deltagere med rett og mulighet for norskopplæring. Dette skyldes primært at UDI har strammet inn kravet til gjennomføring av norsk og samfunnskunnskap som grunnlag for innvilgelse av permanent bosettingstillatelse. Opplæring Deltakere 2008 Deltakere 2009 Deltakere 2010 Grunnskoleopplæring dag Kursdeltakere BKA / oppdrag Norskopplæring dagtid Kveldskurs og andre betalingsdeltakere t. samfunnskunnskap Sum deltakere opplæring Kommunens introduksjonsprogram Sum totalt Sandnes Læringssenter har i perioden hatt et bevisst fokus på Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) for å styrke utvalgte gruppers grunnleggende basisferdigheter innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. BKA finansieres med prosjektmidler fra VOX 2. For kommunens del er dette en god måte å forebygge mulig økte kostnader til for eksempel sosialhjelp da målgruppen for dette tiltaket ofte er de som i utgangspunktet er svakest stilt på arbeidsmarkedet. Det har i perioden også blitt etablert et interkommunalt samarbeid for å gi et grunnskoletilbud til minoritetsspråklige (16-18 årige) ungdommer fra Hå, Klepp, Sola, Time og Eigersund kommune på Sandnes Læringssenter. Tjenesteområder status og mål Arbeidsinnvandringen til regionen har vært høy i hele perioden. De aller fleste i denne gruppa kommer fra EU og EØS-området og har ikke rettigheter til gratis språkopplæring. Dette er hovedforklaringen til at antallet deltagere på betalingskurs på kvelden har økt. Som det fremgår av figuren under har det i perioden vært en klar økning i kommunens utgifter til voksenopplæring. Grunnskoleopplæring utgjør en større andel av den totale voksenopplæringen i Sandnes enn det som er tilfellet i de andre ASSS-kommunene. Denne undervisningen er mer kostnadskrevende enn ordinær språkopplæring. Dette kan forklare noe av det høyere kostnadsnivået i Sandnes. 2 Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. 48

13 NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VOKSENOPPLÆRING, PR INNBYGGER SAN 2007 SAN 2008 SAN 2009 SAN 2010 STV FRE BÆR DRA KRS BER TRO TRØ Samfunnsutvikling, prognoser Voksenopplæring har fått økt nasjonalt fokus de senere årene og det er signalisert sterkere statlige føringer på området. I juni ble følgende endringer i introduksjonsloven foreslått: Innføring av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap og utvidelse av omfanget på denne opplæringen fra 300 til 600 timer. Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Innføring av statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsloven og Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Utvidelse av vilkåret om å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse, og Utvidelse av vilkåret om å gjennomføre norskopplæring for å få norsk statsborgerskap. Dette foreslås uten at det samtidig signaliseres økte statlige bevilgninger. Når disse lovendringene trer i kraft vil det sannsynligvis være behov for å øke ressursbruken til voksenopplæringstilbudet i kommunen. For å styrke voksenopplæringen vil Sandnes Læringssenter i perioden fremover ha fokus på følgende områder: Faglig skolering i nye læringsstrategier og økt fokus på digital undervisning. Økt fokus på vurdering og fremovermeldinger. Utvikle et helhetlig system for kvalitetsvurdering. Dagens avtale knyttet til drift av asylmottak på Dale utløper 31. desember Dersom asylmottaket på Dale blir lagt ned vil dette ha svært stor betydning for behovet for voksenopplæring i kommunen, og denne tjenesten vil måtte reduseres betraktelig. Målsetninger for neste økonomiplanperiode De viktigste målsetningene for læringssenteret for økonomiplanperioden er: 49

14 1. Forbedre kvaliteten i norskopplæringen. Bedre resultatet på språkprøven. 2. Utvikle et helhetlig kvalitetsvurderingssystem internt på skolen. 3. Utvide satsingen på Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i samarbeid med VOX og lokale og regionale bedrifter. 4. Videreutvikle interkommunalt samarbeid i forhold til grunnskoleopplæring for voksne og norskopplæring. Strategier 1. Arbeidet med vurdering for læring, og opplæring i vurdering i forhold til språkprøver. 2. Bedre markedsføring ved utvikling av hjemmesider, samt en utviding av tilbud på kveldstid. 3. Utvikling av samarbeidet med VOX, bedre beskrivelser av kurs på enhetens hjemmesider og bedre markedsføring av enhetens søknadshjelp knyttet til BKA. 4. Nettverksarbeid i forhold til andre kommuner. Opprettholde godt omdømme i forhold til grunnskoleopplæringen. Økonomi drift voksenopplæring Tusen kroner Voksenopplæring Rådmannens forslag til økonomiplan Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Helårseffekt av tiltak Interne endringer mellom enheter Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Driftsrammer Tjenesteområder status og mål 50

15 4.3 Oppvekst barn og unge Oppvekst barn og unge omfatter 29 resultatenheter, hvorav 23 kommunale barnehager og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, fritid, helsestasjonstjenesten, styrket barnehage samt administrativ ledelse og fagstab. Oppvekstområdet yter i all hovedsak tjenester til barn og unge mellom 0-18 år. I tillegg omfatter området også svangerskapsomsorg, samt barnevernets oppfølging av ungdom og helsestasjonstjenestens tilbud frem til fylte 23 år. Det er totalt 726 årsverk innenfor tjenesteområdet, og om lag 6,3 prosent av de ansatte er menn. En ung og økende barnebefolkning gir stadige utfordringer til tjenesteområdet. Veksten krever et fortsatt høyt fokus på utbygging av barnehageplasser for å sikre fortsatt full barnehagedekning. Videre ser man et økt tilfang av barn og familier som har rett på og behov for tjenester fra andre resultatenheter innenfor oppvekstområdet. Pr representerte aldersgruppen 0-18 år 25,9 prosent av kommunens befolkning. På landsbasis utgjør barnebefolkningen 22,5 prosent. Prognosen (høy) viser en fortsatt vekst i barnebefolkningen med gjennomsnittlig vekst på 1,1 prosent årlig. Befolkningsprognosen for 0-5 år er imidlertid sterkest med gjennomsnittlig 2,2 prosent pr år (nærmere omtalt under barnehagene). BEFOLKNINGSUTVIKLING 0-19 ÅR, PR Middels prognose 0-19 år Høyprognose 0-19 år Tjenestene under oppvekst barn og unge er lovpålagte (eksklusiv ressurshelsestasjon og fritid). Sammenlignbare Kostra-tall og kvalitetsindikatorer fra ASSS-nettverket viser at tjenesteområdet drives kostnadseffektivt og med lavere driftsutgifter enn snittet for ASSSkommunene. Nærmere omtale av Kostra-tall gis under hvert avsnitt om tjenestene. De viktigste prioriteringene i perioden innenfor oppvekst barn og unge har vært: Få på plass og opprettholde full barnehagedekning for barn med barnehagerett. Utvikling av ny finansieringsmodell i henhold til ny forskrift om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Sammenheng mellom tjenester. Fokus på de aller yngste barna. 51

16 Fokus på risikobarn. Felles kompetanseheving på tvers av oppvekstområdet. Hovedmål og strategier for tjenesteområdet Hovedmålsetningene for neste økonomiplanperiode er at tjenesteområdet skal yte tjenester av god kvalitet og oppfylle (lov)pålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I tillegg til å oppfylle krav vedrørende kjerneoppgaver, skal tjenesteområdet ha fokus på å bistå barn så tidlig som mulig med rett tiltak, slik at tjenesteområdet forblir en aktør som bidrar til å trygge barns oppvekst og utvikling. For å oppfylle disse målsetningene legges følgende strategier og tiltak til grunn: Oppfylle barnehageretten ved å tilrettelegge for barnehageplasser og sikre tomter i utbyggingsområder. Fortsatt fokus på kvalitet og kompetanse. Tidlig hjelp gjennom felles kompetanseutviking og tiltaksutvikling. Oppvekst barn og unge vil ta hovedansvar for å utarbeide en plan for tidlig innsats, et arbeid som også involverer andre tjenesteområder. Videre skal en i inneværende økonomiplanperiode utrede behovet for å iverksette et styrket, spesialisert tilbud til barn/ voksne/eldre utsatt for vold/overgrep og også vurdere hvorvidt et slikt tiltak bør bygges opp i kommunal regi eller kjøpes av en ekstern aktør. Oppvekst barn og unge tar hovedansvar for å drive fram denne prosessen og for å involvere andre aktuelle tjenesteområder. Driftsrammer oppvekst barn og unge alle områder Oppvekst barn og unge Regnskap Opprinnelig Tusen kroner Rådmannens forslag til økonomiplan budsjett Barnehager PPT, barnevern, helsestasjonstjenester og fritid Sum netto rammer BARNEHAGER Innledning Tjenesteområder status og mål I Sandnes er det 23 kommunale barnehager, 37 private barnehager og 4 åpne private barnehager. Innenfor området er også enheten styrket barnehagetilbud som yter spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder i kommunen. I de kommunale barnehagene er det pr desember 2010 totalt 485 årsverk. Status og utviklingstrekk Aldersgruppen 0-5 år økte med 491 barn i perioden 2007 til og med 2010, tilsvarende 11,7 prosent. Den høye befolkningsveksten i denne aldersgruppen gjorde det særlig utfordrende å oppfylle barnehageretten 3. 3 De som har søkt innen fristen (1.februar) og fyller 1 år innen 1.september, har rett på en plass innen kommunens grenser. 52

17 Rett til barnehageplass ble innfridd i 2010 i Sandnes kommune. Ved behandling av barnehageplanen 2011 vedtok bystyret at barnhagetilbudet skulle bygges ut til å sikre plass til noe flere barn enn barn med barnehagerett (mellomalternativet). Sandnes bystyre valgte imidlertid i forbindelse med økonomiplanbehandling for 2011 at barnehageutbyggingen skulle dimensjoneres i forhold til barn med barnehagerett, det vil si lovens minimumskrav. Det betyr at småbarnsfamilier med barn som fyller ett år etter 1. september i kalenderåret kan måtte vente på barnehageplass til barnet er nesten 2 år. Det samme vil være tilfelle for barnefamilier som flytter til kommunen etter søknadsfrist for hovedopptaket. Disse må vente til neste høst for å ha barnehagerett. Barnehagedekningen i Sandnes ligger under snittet for ASSSkommunene. Økningen i antall barnehageplasser i kommunen gjør at hjelpebehovet hos flere barn og familier oppdages tidligere. Dette er på lang sikt svært positivt, da kommunen får anledning til å intervenere tidligere. Antall Antall heltidsplasser barnehager Små Store Totalt Kommunale barnehager Private barnehager Åpne private barnehager 4 Sum Tall pr Årsmelding I Sandnes kommune er det heltidsplasser fordelt på totalt 60 barnehager. I tillegg er det 4 åpne private barnehager. Private barnehager har flere plasser enn de kommunale barnehagene. ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 59,9 62,8 69,2 72,9 82,1 85,5 86, Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andelen barn 1-5 år med barnehageplass var 59,9 prosent i 2004 da reformen om full barnehagedekning ble igangsatt. I løpet av perioden har andelen barn 1-5 år med barnehageplass økt til hele 86,2 prosent. Dette har vært tilstrekkelig for å oppfylle barnehageretten i Sandnes kommune. Andelen er imidlertid lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 53

18 ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 100,0 85,5 86,2 89,7 85,7 90,3 86,9 90,1 88,3 94,5 93,9 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS GJENNOMSNITT Den største økningen i antall barn med barnehageplass har i perioden vært for barn 1-2 år. Andelen har i perioden gått fra 53,3 prosent i 2007 til 76,4 prosent i Småbarnsplasser er også de mest kostbare plassene. Økonomisk utvikling Fokus på stor utbygging av barnehager er nå avløst av en mer stabil driftsfase. Dette stiller krav til økonomistyring i forhold til utnytting av barnehageplassene. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER Tjenesteområder status og mål Brutto driftsutgifter Økningen av brutto driftsutgifter skyldes i hovedsak store utbygginger i antall plasser i perioden fra

19 KORRIGERTE BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR KORRIGERT OPPHOLDSTIME I KOMMUNALE BARNEHAGER SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Indikatoren sier noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen. Det som i størst grad påvirker disse utgiftene er voksentettheten (antall oppholdstimer pr årsverk), de ansattes utdanningsnivå og lønnsansiennitet, størrelsen på barnehager og utbyggingstakt. Sandnes har lavest korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime i forhold til ASSS-kommunene. Bergen har høyest utgift med kr 41 pr oppholdstime. Dersom man ser på forskjellene mellom Sandnes og Bergen kan det trekkes frem at Bergen har 11 prosent flere førskolelærere og 9 prosent flere med fagutdanning totalt. Bergen har også 642 færre oppholdstimer pr årsverk, samt et sykefravær som er 4 prosent høyere enn Sandnes. Indikatoren viser at man har tatt ut mye av potensialet i barnehagene særlig med tanke på antall oppholdstimer pr årsverk. Sykefravær Sykefraværet i de kommunale barnehagene i Sandnes hadde en stor økning fra 7,6 prosent i 2008 til 10,1 prosent i Det ble på bakgrunn av dette igangsatt ett prosjekt i februar 2010 som skulle se på årsakene til det høye sykefraværet. For 2010 viser tallene fra sykefraværet at det har gått noe ned til 8,4 prosent. Sandnes kommunes barnehager har for øvrig det laveste sykefraværet innen ASSS Kommunale barnehager 7,8 % 7,6 % 10,1 % 8,4 % Kvalitet Det har vært store utfordringer med å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Ved utgangen av 2010 var det innvilget dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning for 92,15 årsverk i kommunale og private barnehager i Sandnes. 51,3 av disse årsverkene var i kommunale barnehager. Til tross for økt antall dispensasjoner har førskolelærerdekningen i forhold til antall barn gått opp, da det i perioden er opprettet flere barnehageplasser. 55

20 Andelen styrere og pedagogisk personell med godkjent førskolelærerutdanning var på 75,6 prosent i Målet for planperioden er å øke dette til 85 prosent. Indikator Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Sandnes 2007 Sandnes 2008 Sandnes 2009 Sandnes 2010 Gj.snitt ASSS ,9 74,2 74,5 75,6 87,9 Styrket barnehagetilbud For enheten Styrket barnehagetilbud har det de siste årene vært et økende tilfang av innvilget støttetimer og vedtak om spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn. Denne tjenestens tilfang og produksjon påvirkes i stor grad av endringer og tilvekst i andre enheter så som økning i antall barnehageplasser samt kapasitet og prioriteringer i PPT. Det er pr i dag ingen automatikk at Styrket barnehagetilbud blir tilført mer midler når det åpnes flere barnehageplasser. Økning i antall barnehageplasser fører til stadig økende behov for støttetimer og spesialpedagogisk hjelp. 2008/ / /2011 Tildelte timer til spesialpedagogisk hjelp 157, Tildelte støttetimer 1 942, , Fra høsten 2010 ble tildelingen av støttetimer organisert på samme måte både i private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager også får støttepersonell fra Styrket barnehagetilbud fra høsten I den forbindelse er det lagt inn det nødvendige antall stillinger og budsjettmidler til disse for å ta høyde for antall barnehageplasser. Barnehagene søker likevel om langt større ressurs enn det er budsjettmidler til. Det betyr at enheten må foreta prioriteringer, og at det er vanskelig å finne rom for å tildele midler til nye behov som oppstår gjennom barnehageåret. Barnehagene signaliserer at det er ønskelig med støtte til barn som i dag ikke kan prioriteres. Statlige reformer Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft fra I Sandnes ble det igangsatt ett prosjekt i 2010 for å utvikle en ny finansieringsmodell til private og kommunale barnehager. Tjenesteområder status og mål Sommeren 2010 kom stortingsmelding 41 - Kvalitet i barnehagen. For første gang ble det presentert en stortingsmelding om barnehager som bare handlet om kvalitet. Regjeringen har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap I 2010 ble Kvalitetsplan for barnehager vedtatt (Utvalg for kultur og oppvekst 35/10). Planen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Planen skal gi et felles arbeidsgrunnlag for de kommunale barnehagene i Sandnes. 56

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

INNSPILL TIL BUDSJETT 2012

INNSPILL TIL BUDSJETT 2012 Vår dato 08.11.11 Deres dato Vår referanse U075/aa Vår saksbehandler AU Trondheim Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon INNSPILL TIL BUDSJETT 2012 INNLEDNING At Trondheim er en vekstkommune

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune Rapport fra tilskuddskontroll Sandefjord kommune Tidsrom: 5. mars-28. august 2013 Arkivnr. 2013/1355 Fylkesmannens representanter: rådgiver Tone Øhrbom (leder av kontrollen) rådgiver Selma Hadžić Kontaktperson

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Sandnes - i sentrum for fremtiden MODIG ROMSLIG SUNN. Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes SANDNES KOMMUNE

Sandnes - i sentrum for fremtiden MODIG ROMSLIG SUNN. Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes SANDNES KOMMUNE MODIG ROMSLIG SUNN Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE Innhold Innhold Visjon og hovedmål s. 1 I våre barnehager opplever alle barn glede

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD KSENOPPLÆRING side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om enheten

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Barne- og ungdomsrådet. Sekretær, Jan Nikolaisen. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Barne- og ungdomsrådet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtedato: 08.12.2011 Fra kl: 18.00 Til kl: Til stede på møtet Medlemmer: Helene Heggheim Espen Bakkelid Egil Zahl

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 35/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 35/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200904855 : E: B00 : Mai Elin Tveit Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 35/10 KVALITETSPLAN FOR

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009.

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. Behandlet i Kommunestyret des. 2006. Innhold. Voksenopplæringa i Kåfjord kommune..3 Grunnskoleopplæring for voksne...4

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Endringer fra 2014 er markert i kursiv. Tillegg fra 2014 er markert med

Detaljer