HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer /09 Saksbeh: Henrik A. Sandbu Arkivkode: Saksmappe: 2009/29 Forslag til vedtak: 1. Barn og unge som utsettes for seksuelle og andre traumer er i særlig grad sårbare for å bære med seg ettervirkningene av traumene videre i livet dersom de ikke får den hjelp, oppfølging og omsorg de har behov for. Styret i Helse Midt-Norge RHF er derfor opptatt av at de ivaretas på en god måte. 2. Styret ser behov for en betydelig kompetanseheving og vedtar å organisere det videre arbeidet som et prosjekt i tråd med administrerende direktørs anbefalinger. 3. Styret forutsetter at kompetanse og kapasitet ved Betania, Malvik inviteres til å delta i det videre arbeid. Stjørdal Gunnar Bovim Adm. dir

2 VEDLEGG UTRYKTE VEDLEGG 1. Rapport 2. Orientering til styremøtet PROSESS ETTER AT RAPPORTEN BLE LAGT FRAM 1. Hovedkonklusjonene i rapporten ble lagt fram for Betania Malvik i møte HMN avviklet dagsseminar med inviterte fra flere nasjonale kompetansemiljøer (se videre omtale i saken) 3. Det er avholdt møte med brukerorganisasjonen Blålys og med Betania Malvik og BAKGRUNN Helse Midt-Norge har vært, og er opptatt av å sikre et godt behandlingstilbud til en sårbar gruppe som vi erkjenner i dag har et for dårlig tilbud i det psykiske helsevernet. Det er imidlertid grunn til å understreke at det har vært faglig uenighet om hvilke behandlingsmetoder som er effektive, og det har vært få tilgjengelige forskningsresultat som kan fortelle hva som er beste praksis. Traumetilbudet ved Betania Malvik ble etablert i 2006 i et samarbeid med DPS Leistad, St. Olavs Hospital. Tilbudet var da en del av en driftsavtale som også omfattet døgntilbud innen psykisk helsevern. Brukerorganisasjonen Blålys var sterkt medvirkende i etableringen av tilbudet. I tråd med sine planer om etablering av Nidaros DPS, trappet St. Olavs ned sitt tilbud innen psykisk helsevern ved Betania Malvik, og hadde i den forbindelse planer om å avvikle traumetilbudet. Da Helse Midt-Norge i 2007 vedtok å videreføre behandlingstilbudet som et FOU-prosjekt over en to-års periode, så hadde det følgende begrunnelse: Dette er en pasientgruppe som ikke har et tilfredsstillende tilbud innen det psykiske helsevernet Behandlingsmetoden var faglig omstridt, der enkelte mente at behandlingsmetoden som ble anvendt ved Betania Malvik kunne være skadelig. Mange av brukerne mente å ha stor nytte av tilbudet Det fantes ikke nasjonale studier på nytten av slik behandling. Det var nødvendig å skape ro omkring den totale omstillingsprosessen for psykisk helsevern. I samarbeid med psykiater Olav Linaker ved NTNU ble det skissert et evaluering som også kunne gi grunnlag for et dr.gradsstudie, og det ble sendt invitasjon til både psykologisk institutt og det medisinske fakultet ved NTNU til å komme med tilbud ut fra en kravspesifikasjon basert på det Olav Linaker hadde skissert. Bare Psykologisk institutt leverte inn tilbud, og det ble senere inngått kontrakt. I kontrakten ble det bedt om en foreløpig rapport i august 2009, og en endelig rapport våren Hensynet til ansatte ved Beania Malvik var avgjørende for valg av tidspunkt for når den foreløpige rapporten skulle legges fram. Målet var at rapporten skulle gi Helse Midt-Norge RHF et

3 bredere beslutningsgrunnlag for om denne behandlingsmetoden kunne inngå som et ordinært tilbud. Tilbudet er organisert som døgnopphold av 10 ukers varighet, med 6 pasienter i hver gruppe, til sammen 30 pasienter per år. Tilbudet har i 2009 en budsjettramme på ca 13 mill. Det er viktig å understreke at slik avtalen er utformet må det en ny avtale til dersom tilbudet skal videreføres som et ordinært tilbud, og i hht. Lov om offentlige anskaffelser må tilbudet legges ut på anbud. Om rapporten fra NTNU: Evalueringsrapportens hovedkonklusjon er at ca 1/3 av de som var med i undersøkelsen rapporterer å ha fått det bedre etter behandlingen, 1/3 mente selv å ha en uendret situasjon, og 1/3 mente selv å ha en fått ev verre situasjon etter behandlingen. Det er gjennomgående sammenfallende resultat av den kvalitative undersøkelsen (intervjuundersøkelsen), intervju med nærstående personer (som pasienten selv har utpekt) og de kvantitative undersøkelsene (standardiserte spørreskjema) som er gjennomført. Evalueringen er ikke designet for, og kan derfor heller ikke gi noe svar på om det er behandlingen som er årsak til at noen er blitt bedre og noen er blitt verre. I etterkant er det kommet flere kritiske merknader til rapporten. Disse kan oppsummeres slik: 1. Utvalget som inngår i evalueringen er lite. Av de mer enn 80 som har gjennomført behandlingen har 28 deltatt i intervju, og 22 har deltatt i den kvantitative undersøkelsen. 2. Flere som gir behandlingstilbud til pasienter med så langvarige og invalidiserende plager har uttrykt at det er å forvente at deler av en slik pasientgruppe i perioder blir verre. 3. Det har vært reist tvil i pasientgruppa om evalueringen har blitt gjennomført på en nøytral måte 4. Rapporten gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for de konklusjonene som er trukket Helse Midt-Norge har ikke noe grunnlag for å betvile NTNU sin integritet i gjennomføringen av undersøkelsene, men vi erkjenner at utvalget som danner grunnlag for funnene i rapporten er langt mindre enn det det var lagt opp til, og at rapporten samlet sett ikke alene kan brukes som grunnlag for hvordan tilbudet til denne pasientgruppen videre bør utformes. Helse Midt-Norge har et ansvar for å sikre god og effektiv behandling til hele denne pasientgruppen, og det må derfor likevel vurdere om dette tilbudet på Betania Malvik er den mest effektive måten å møte behandlingsbehovet til de som har behov for det. Med dette som bakgrunn inviterte HMN til et dagsseminar der vi inviterte de ledende fagmiljøene i Norge. De som deltok på seminaret hadde alle lang klinisk og forskningsmessig erfaring på dette feltet, og bidro med oppdatert kunnskap om behandlingstilbudet for pasientgruppa. Faggruppen bestod av følgende: Dagfinn Winje: dagfinn.winje@uib.no Førsteamanuensis. Spesialist i klinisk psykologi. Lang erfaring fra forskning/behandling (leder av forskningsgruppe i traumespykologi ved Universitetet i Bergen).

4 A. Savita Dalsbø: Psykologspesialist. Lang erfaring fra behandling/forskning (teamleder trauemetam, BUP spesialpoliklinikk ved St.Olavs hospital, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk). Marianne Jakobsen: Spesialist i psykiatri. Lang erfaring fra forskning/behandling ( Arbeider som forsker ved Norsk Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS)) Thomas Korvann: thomas.korvann@aus.no Psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver Folloklinikken/AUS. Har hatt ansvar for å utarbeide et behandlingsopplegg for denne pasientgruppen i DPS. Tone Skjerven: tone.skjerven@modum-bad.no Spesialist i psykiatri. Lang erfaring som behandler ved Modum Bad. Driver også forskning. Judith van der Weele: Judith.VanderWeele@akersykehus.no Lang erfaring fra behandling (initiativtaker til RVTS Øst fagutviklilngsprogram "Trygge Traumeterapeuter"). Hovedkonklusjoner fra dagsseminaret: - Traumer i nære relasjoner, også kalt relasjonelle traumer, er betydelig underdiagnostisert og langt mer vanlig enn tidligere antatt. - Det er en sterk sammenheng mellom traumer i barndom innen familien og senere somatiske og psykologiske helseproblemer. - Post traumatisk stress syndrom, (Engelsk; Post Traumatic Stress Disorder, (PTSD)) består av 5 element: Psykisk, fysisk og seksuell mishandling, og fysisk eller emosjonell forsømmelse. - De fleste har ikke bare et av disse, og det derfor viktig å ikke gå for smalt inn utredningsmessig. - Det finnes i dag både screeningsprogram som kan avsløre hvem som kan ha en PTSD. - Det finnes gode kartleggingsprogram for å differensiere de ulike typene. - Det er nødvendig med en sikker differensialdiagnostikk av alle som skal til behandling. - Det er i dag tilgang på spesifikk traumeterapi. - Det er behov for en bred kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten på DPS-nivå. Det er der diagnostikken må foregå. - De aller fleste skal ha et intensivt poliklinisk eller dagbehandlingstilbud. - Det vil være behov for innleggelse for et mindretall av pasientene i kortere perioder. - Det er behov for støtteterapi og oppfølging etter behandlingen, for noen over lang tid. Vurdering: Tilbudet ved Betania Malvik har i 2008 og 2009 blitt drevet som et FOU-prosjekt, og er et tilbud som primært er innrettet mot personer som har vært utsatt for et seksuelt misbruk. Det er i dag god dokumentasjon for at de fleste har vært utsatt for flere typer misbruk eller forsømmelse, og at det er viktig med en presis kartlegging for å gi et godt tilbud. Det er derfor en stor svakhet ved dagens psykiske helsevern at vi ikke har kompetanse nok til å gjennomføre denne kartleggingen på en tilfredsstillende måte. Helse Midt-Norge beklager at evalueringen av tilbudet ved Betania Malvik ikke har latt seg gjennomføre i tråd med det som var planlagt, og at rapporten alene ikke kan brukes som grunnlag for hvordan tilbudet til denne pasientgruppen skal organiseres videre. De fagpersonene vi har konsultert vurderer at det faglige elementene i behandlingstilbudet som er gitt kan bygges videre på, men at det er nødvendig å sette tilbudet inn i et system med langt bedre kartlegging og oppfølging etter behandling. Videre er dagens tilbud organisert som et døgntilbud med innleggelse i 10 uker, mens faggruppens tilrådning er at behandlingstilbudet i hovedsak kan gis som dagbehandling og poliklinikk, men at enkelte vil ha behov for et døgntilbud i perioder. Med en slik organisering vil en kunne gi tilbud til flere brukere.

5 Framtidig organisering av traumetilbudet i Midt-Norge Helse Midt-Norge ønsker å tilrettelegge for et godt tilbud til personer som har senvirkninger på grunn av traumer i barndommen. Skal dette lykkes, vil det være behov for en betydelig kompetanseheving som setter oss i stand til å gi behandling basert på dokumenterte metoder. Dette vil innebære en tilpassning av dagens behandlingstilbud med en sterkere samordning med et DPS, og en forskyvning mot mer poliklinikk og dagbehandling. Adm.dir. anbefaler å organisere det videre arbeidet som et prosjekt med følgende struktur: - Det etableres en faggruppe som støtte for prosjektleder. Faggruppen får ansvar for å etablere et kompetansehevingsprogram og for å samordne utrednings- og behandlingstilbudet i regionen. Fagledelsen ved Betania Malvik inviteres til å delta i faggruppen. - Det etableres en referansegruppe, og der 2 representanter fra brukerorganisasjonene inviteres til å delta. - Det etableres følgeforskning for å sikre en god evaluering. - Den nasjonale ekspertgruppen opprettholdes som en rådgivningsgruppe for prosjektet Videre samarbeid med Betania Malvik: Det etableres et FOU-prosjekt i samarbeid med Betania Malvik, der tilbudet i større grad tilpasses dagbehandling og poliklinikk, og en tilsvarende reduksjon i antall døgnplasser. Dette vil gjøre det mulig å nå flere med et moderne behandlingstilbud. Alle som får et slikt behandlingstilbud skal sikres en tilstrekkelig kartlegging før behandlingen starter, slik at tilbudet kan tilpasses den enkeltes behov. FOU-prosjektet gis en varighet på ½ år.