Eksperimentelle Design MALKA214
|
|
- Elsa Våge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksperimentelle Design MALKA214 Erik Arntzen HiAk EA 1 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject matter and the variables that influence it (rather than about theory). 2) Variability in the data is a measure of the degree of experimental control achieved. 3) The value of the data is directly related to the degree of experimental control achieved. 4) Generality emerges from understanding controlling variables. 5) Experimental methods must be adapted to the characteristics of the subject matter. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10) EA 2 All eksperimenter innen anvendt atferdsanalyse inneholder følgende viktige komponenter: Minst en forsøksperson Minst en type atferd (avhengig variabel) Minst en setting eller situasjon Et system for registrere atferd og løpende visuelle analyser av data Minst en behandlings- eller intervensjonsbetingelse (uavhengig variabel) Manipulering av en uavhengig variabel slik at eventuelle effekter kan oppdages (eksperimentelt design) (Cooper et al., 2007) EA 3 1
2 Styrt av data EA 4 Science vs. pseudosience EA 5 Hypotetisk deduktive vs. induktiv forskningsmetode Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av eksperimentalpsykologien hvor den sistnevnte historisk sett har sine røtter i teoridrevne og hypotetisk-deduktive metoder (Chiesa, 1994). Allerede Thales, Pyuthagoras, Aristotle, og andre greske filosofer i perioden 600 til 300 BC beskrev deduktiv resonnering. Galileo Galilei og også Francis Bacon ansees for å være viktige personer når det gjaldt å innføre denne metoden EA 6 2
3 Forts. I nyere tid så er det den østerrikske filosofen Karl Popper som har utviklet den hypotetiske deduktive vitenskapelige metode. I motsetning har vi den induktive metode hvor f.eks. Mach hevder at vitenskapens oppgave er å beskrive funksjonelle relasjoner mellom hendelser. Beskrivelser av disse funksjonelle relasjonene er en forklaring i seg selv og at det ikke er nødvendig å henvise årsaken til uobserverbare hendelser (Mach, 1893). Sidman skriver at en kan tenke seg en forskjell her hvor hypotesetester vil spørre Is this true (or approximately true)?, mens en som er opptatt av atferdsanalyse vil spørre I wonder what happen if (Sidman, 1960, s. 8) EA 7 Ulike forskningsmetoder Beskrivende forskningsmetoder Feltobservasjon Kasusstudier Systematisk observasjon Retrospektive undersøkelser Longitudinelle og kryss-seksjonelle seksjonelle metoder Arkivforskning Survey-undersøkelse» Intervju» Spørreskjema Psykologiske tester Eksperimentelle forskningsmetoder (Svartdal, 1998) EA 8 Formålet med forskningsdesign Atferdsanalytikere er ikke interessert i å studere en hvilken som helst atferd eller manipulere variabler helt tilfeldig som en kuriositet. Det er snakk om å utvikle og manipulere de variablene som vil resultere i en terapeutisk forandring for målpersonen og for å demonstrere at det er disse variablene som er ansvarlig for forandringene og ingen andre variabler EA 9 3
4 Oppsummering av viktige dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse, the field of applied behavior analysis stresses the study if socially important behavior that can be readily observed, and it uses research designs that demonstrate functional control, usually at the level of the individual performer. The procedures developed by this field must be replicable, and the extent of the resulting behavior change must have important practical significance for the social community EA (Bailey, 2002, p. 17) 10 Ti steg for vellykket forskning Velg et vanlig område, finn en god setting og velg passende forsøkspersoner Avgrens problemstillingen din Bestem avhengige og uavhengige variabler Fastsett sosial validitet Lag ditt eget datainnsamlingssystem Gjør en pilottest med dine hovedvariabler Finn fram til en egnet forskningsdesign Foreta en etisk sjekk Gjennomfør forskningsprosjektet Analyser og framstill dataene dine grafisk (Bailey & Burch, 2002) EA 11 Grovt sett to hovedtyper av design 1) Gruppedesign 2) N=1 design EA 12 4
5 Gruppedesign Ved en gruppedesign er en gruppe personer eller dyr gjenstand for manipulasjoner og resultatene sammenlignes med en kontrollgruppe EA 13 Single-subjects designs Skinner studied the behavior of the individual organism. Part of the rationale for doing this is that groups do not behave individuals do. (O Donahue & Ferguson, 2001) EA 14 The average no goes to the circus to see the average dog jump through a hoop significantly oftener than untrained dogs raised under the same circumstances. (Skinner, 1956, p. 228) EA 15 5
6 Ulike typer N=1 design Kasusstudier Ikke-eksperimentelle design: B-design. B-C design. Eksperimentelle design EA 16 Ulike typer av eksperimentelle N=1 design 1) Reverseringsdesign 2) Multiple baseline design 3) Multiple-treatment design 4) Changing criterion design EA 17 A case history in scientific method (Skinner,1956)... when you run into something interesting, drop everything else and study it (p. 363);... some ways of doing research are easier than others (p. 364);... some people are lucky (pp ); 366)... apparatus sometimes breaks down (p. 367);... serendipity the art of finding one thing while looking for something else (p. 369) EA 18 6
7 Basic vs. applied Basic research Aktivitet hvor en beskriver, predikerer og forklarer grunnleggende prinsipper om atferd Applied research Aktivitet som har direkte og umiddelbar relevans for løsninger i virkelige problemer EA 19 Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teori Kunne forklare allerede eksisterende fenomener ( inclusiveness ) Kunne rettlede forskning ( fruitfulness ) Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener ( generality ) EA 20 Reliabilitet og validitet Reliabilitet Pålitelighet En måling av atferd er reliabel dersom resultatene er repeterbare når målingene gjentas Validitet Gyldighet Valid dersom det måler hva det er designet for å måle EA 21 7
8 Reliabilitet Test-retest reliabilitet Interitem reliabilitet Split-half procedure Interrater reliabilitet Frequency ratio Point-by-point agreement ratio Pearson product-moment correlation EA 22 Interobserver agreement: EA 23 To hovedkategorier av validitet Validitet av et måleinstrument Spesielt i forhold til tester innen det som betegnes som testpsykologi, psykometriske tester, men også for eksempel i forhold til et spørreskjema. Validitet av en prosedyre i en studie Aktuell inne for atferdsanalyse EA 24 8
9 Ulike typer validitet ved et måleinstrument: Face validity Innholdsvaliditet Kriterievaliditet Nåværende Prediktiv Teoretisk validitet, begrepsvaliditet og konstrukt validitet EA 25 Validitet ved en prosedyre Indre (intern) og ytre (ekstern) validitet er to forhold som må tas i betraktning når man skal vurdere årsak-virkning. Et funn er indre valid dersom den uavhengige gg variabel faktisk er årsaken til forandringer i den avhengige variabel. Et funn er ytre validitet dersom funnet kan generaliseres til andre typer av atferd, situasjoner eller behandlinger. Populasjonsvaliditet Økologisk validitet EA 26 Sosial validitet er knyttet til avgjørelser om hvorvidt den kliniske eller anvendte behandlingseffekten er viktig. Dette må vurderes i forhold til minst tre nivåer: 1) En må spørre seg om hvorvidt målresponsen(e) som har vært fokus i behandlingstiltaket virkelig er de viktigste for klienten og samfunnet. 2) En må være opptatt av at klienten aksepterer prosedyrene som anvendes, særlig dersom alternative prosedyrer kan gi de samme resultatene. 3) En må sikre seg at konsumentene (klientene og/eller deres nærpersoner) er fornøyd med resultatene EA 27 (Wolf, 1978) 9
10 Forhold som kan true den interne validiteten: Historie Modning Reaktivitet Svikt i måleinstrumentet ( Instrumentation decay ) Statistisk regresjon EA 28 Statistisk regresjon Eksempel med baseball: En spiller har kastet flere hundre kast og han kaster i gjennomsnitt 90 meter. Så kaster han 115 meter. Hvor mange meter vil det neste kastet hans bli på: a) 115 meter b) 128 meter c) 100 meter EA 29 Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer Intervall skalaer Ratio skalaer EA 30 10
11 Problemer med skalaen? EA 31 Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer Intervall skalaer Ratio skalaer EA 32 Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer Intervall skalaer Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall mellom de hendelsene som rangeres. Ratio skalaer EA 33 11
12 Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe. Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer. Intervall skalaer Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall mellom de hendelsene som rangeres. Ratio skalaer Ratio skalaer har med seg rangeringen og like intervaller, men har i tillegg et absolutt nullpunkt EA 34 Statistiske analyser Deskriptiv statistikk Målinger i forhold til sentral tendens, variabilitet, etc. mean, median, mode Slutningsstatistikk EA EA 36 12
13 Gjennomsnitt mean = gjennomsnittet = sum av de enkelte skårene n = antall scorer i utvalget EA 37 Median Det er den scoren som er akkurat midt i ett sett scorer. Median location = (n +1)/ EA 38 Mode Det er den skåren som opptrer hyppigst i ett sett med skårer EA 39 13
14 Type I og Type II feil Type I feil. Feilaktig tilbakevise en korrekt null hypotese. I et eksperiment innebærer dette vanligvis at en konkluderer med at det er en effekt når det i virkeligheten ikke er en effekt. Type II feil. Avviser ikke en falsk null hypotese. I et eksperiment innbærer dette at man konkluderer at det ikke er noen effekt når det virkelig er en effekt EA 40 Statistiske avgjørelser EA 41 Tre forhold ved definisjon av målatferd Objektivitet Definisjonen av responsen skal referere til observerbare former for atferd i klart spesifiserte situasjoner. Klarhet eller nøyaktighet Beskrivelse k i l av responsen kan leses og bli nøyaktig gjengitt av en trent terapeut eller observatør. Fullstendighet Alle tilfeller av atferden skal være skilt fra alle ikkeforekomster EA 42 14
15 Dimensjoner ved atferd Frekvens eller antall Rate = antall/tidsenhet Varighet Intensitet Latens eller reaksjonstid EA 43 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Avhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment X-variabel Vanligvis kalt årsak Det som blir målt i et eksperiment Y-variabel Vanligvis kalt effekt I atferdsanalytiske eksperimenter er dette miljømessige forandringer Atferden til organismen EA 44 Baseline Det er den fasen av et eksperiment eller en intervensjon hvor atferden blir registrert i fravær av de eksperimentelle manipuleringene eller behandlingen EA 45 15
16 Et minimum ved atferdsanalytiske behandlingsprogrammer En baselinefase En behandlingsfase En oppfølgingsfase EA 46 For å demonstrere generaliteten ved eksperimentelle funn brukes: Direkte replikasjon Systematisk replikasjon Sidman (1960) EA 47 Fra Arntzen og Holth (1997) EA 48 16
17 Fra Arntzen (2006) EA 49 Fra Arntzen (2006) EA 50 Fra Arntzen (2004) EA 51 17
18 Logikk i forhold til baseline Tre elementer: Prediksjon Verifisering Replikasjon Steady state strategien innebærer å utsette forsøkspersonen for et gitt betingelse samtidig som en fjerner eller kontrollerer for fremmed eller irrelevant påvirkning. Dette gjøres før en betingelse introduseres. Cooper et al. (2007) Prediksjon EA 53 Affirmation of the consequent EA 54 18
19 Verifisering EA 55 Replikasjon EA 56 Ulike typer av eksperimentelle N=1 design 1) Reverseringsdesign 2) Multiple baseline design 3) Multiple-treatment design 4) Changing criterion design EA 57 19
20 Ulike reverseringsdesign ABAB ABA BAB ABABAB Reverseringsdesign med en baselineprobe Multiple treatment reverseringsdesign EA 58 ABA design Geller, Paterson og Talbott (1982) EA 59 BAB EA Murphy et al. (1979) 60 20
21 BABAB Dixon, Benedict og Larson (2001) EA 61 ABABAB Romaniuk et al. (2002) EA 62 Kennedy og Souza (1995) EA 63 21
22 ABCBABAB Kennedy og Souza (1995) EA 64 Kodak et al. (2004) Reversal design med en enkel økt tilbake til baseline probe for å evaluere effekten av behandling av en potensielt farlig atferd EA 65 En ABAB design Inneholder A-fase (baseline) og B-fase (intervensjon/behandling/tiltak) Innebærer et minimum på en reversering Ved gjeninnføring av baselinelignende betingelser skal frekvensen av atferd vende tilbake til samme nivå som under første baselinebetingelse og på tilsvarende måte for gjeninnføring av tiltak sammenlignet med første gang tiltaket var virksomt EA 66 22
23 Fra Cooper et al. (2007) EA 67 Hypotetisk ABAB design EA 68 Begrensninger ved reverseringsdesign Manglende stabilitet Repliserbarhet av prosedyren og effekten Effekter av sekvens Det å produsere reverseringseffekter Etiske forhold EA 69 23
24 Multiple baseline design Over responser Over situasjoner Over personer Varianter av denne er: Multiple probe design Delayed multiple baseline design EA 70 Multiple probe design En undergruppe av multiple baseline design Den ble beskrevet først av Horner og Baer (1978) En av hovedfordelene ved denne designen er at den kan hindre reaktivitet EA EA 72 24
25 EA 73 Krantz og McClannahan (1993) EA EA 75 25
26 EA 76 Thompson et al (1982) EA 77 Momenter som må bli tatt i betraktning vedrørende multiple baseline Dersom design to eller flere av responsene i designen samvarierer, så vil ikke denne designen kunne demonstrere tilstrekkelig eksperimentell kontroll. Ettersom verifiseringen må sluttes ut fra mangel på forandring i de andre responsene, så er multiple baseline design en svakere design enn reverseringsdesign mht. å vise eksperimentell kontroll mellom uavhengig variabel og en gitt atferd. Denne designen er en tidkrevende design EA Cooper et al.,
27 EA 79 Poche et al EA 80 Multiple-treatment design multi-element design (Ulman & Sulzer- Azaroff, 1975) alternating-treatment design (Barlow & Hayes, 1979) simultaneous-treatment design (Browning, 1967) concurrent schedule design (Hersen & Barlow, 1976) multiple-schedule design EA 81 (Redd 27
28 Multiple-treatment design Denne designen blir brukt for å sammenligne hvor effektive ulike intervensjoner eller betingelser som iverksettes i forhold til en målperson eller gruppe av målpersoner er. I designen blir effekten av de ulike intervensjonene vist ved å presentere hver av dem i enkeltvise intervensjonsfaser etter baseline. Måten disse forskjellige intervensjonene blir iverksatt på i løpet av intervensjonsfasen er grunnlaget for å skille mellom ulike multiple-treatment designs EA 82 Multi-element design brukt i funksjonelle analyser Alene betingelse Presentasjon av oppmerksomhet Kontrollbetingelse (nonkontingent forsterkning) Flukt betingelse EA 83 Kontrollforhold ved funksjonelle analyser Kontrollforhold % av tilfellene Positiv forsterkning 26,3 Negativ forsterkning 38,1 Automatisk forsterkning 25,7 Multippel kontroll 5,3 Syklisk eller uforutsigbar 4, EA 84 28
29 Alternating treatment design kjennetegnet ved en rask alternering mellom to eller maksimum tre forskjellige behandlinger, dvs. uavhengige variabler. alternering skjer uavhengig av nivået på atferd en bestemt stimulus er korrelert med hver behandling EA 85 Varianter av ATD ATD uten en innledende baselinefase ATD med en innledende baselinefase ATD med en innledende baselinefase og en etterfølgende fase hvor den beste behandlingen blir brukt EA EA 87 29
30 EA EA EA 90 30
31 EA 91 Tabell som viser oversikt over administreringen av to intervensjoner ( I1 og I2) balansert i forhold til to tidsperioder (T1 og T2) Rekkefølgen blir alternert annenhver dag i intervensjonsfasen Tidsperioder n T1 T2 I1 I2 I2 I1 I1 I2 I2 I1 I1 I2 I2 I1 Rekkefølgen blir tilfeldig alternert i intervensjonsfasen Tidsperioder n T1 T2 I1 I2 I2 I1 I2 I1 I1 I2 I2 I1 I1 I EA 92 Fordeler ved bruk av multiple-treatment design : 1) Sammenlignet med ulike typer reversingsdesign er ingen reversering påkrevet. 2) Designen krever ikke at behandling/intervensjoner blir holdt tilbake, slik det er tilfellet i multiple baseline design hvor behandlingen/intervensjonen blir iverksatt i forhold til en atferd/person/situasjon / ad gangen. 3) Baseline variasjoner er også mer akseptabelt både i forhold igangsetting og evaluering av behandlingseffektene. 4) Designen er egnet for å sammenligne ulike typer av behandling/intervensjoner innen en person over relativt kort periode EA 93 31
32 Problemer ved bruk av multiple-treatment design : 1) Designen krever at det er raske forandringer av målatferd som en følge av intervensjonen. 2) Forekomst av målatferden kan være avgjørende for valg av denne designen. 3) Ettersom intervensjonene er iverksatt nært i tid, så er det viktig at intervensjonene er mulig å diskriminere mellom for målpersonen. 4) Varigheten av designen vil øke som en funksjon av antall intervensjoner og stimulus betingelser som blir anvendt. 5) Det at de ulike typene av behandling/intervensjoner som anvendes i designen kan interferere EA 94 Changing criterion design Første gang beskrevet i litteraturen av Hartmann og Hall (1976). Noen ganger er også Weiss og Hall (1971) trukket fram som de første og Hall (1971). Det er en variasjon av multippel baseline design og ligner mye på en design som Sidman beskrev allerede i 1960 uten at han ga den noe spesielt navn. Denne designen har visse likheter med alternating treatment design. Det skiller fra ATD ved at den framfor å alternere mellom ulike intervensjoner, så forandrer den en enkel intervensjon på en systematisk måte. Eksperimentell kontroll ved designen er vist dersom skrittvise forandringer i den avhengige variabelen samsvarer med skrittvise forandringer i intervensjonen EA 95 CCD forts. Hver fase i designen vil fungere som baseline for neste fase. Når det kan vises innen designen at nivået ved responderingen ikke forandrer seg uten at kriterium forandres og ikke avhengig av lengden på fasene kan vi si at eksperimentell kontroll er tilstede. Fra Hartmann & Hall, EA 96 32
33 Fra Allen og Evans (2001) EA 97 Spesielle ting å merke seg ved bruk av CCD Primært brukes denne designen når atferden er endimensjonal og hvor intervensjonen involverer forandringer av noen kontingenser langs en dimensjon. Designen kan brukes bare dersom målresponsene er i repertoaret til målpersonen. Pass på at antall muligheter ikke samsvarer med kriterium for forsterkning. Designen er best egnet i forhold til kontingent forsterkning og eller straffeprosedyrer som er anvendt i forhold til en spesifisert rate, frekvens, eller utførelse. Trender i data er uheldig og det må være stabilitet innen hver fase. (Cooper et al., 1987) EA 98 Hartmann og Hall (1976) EA 99 33
34 Hartmann og Hall (1976) EA 100 Retningslinjer for å vurdere effekten av den uavhengige variabel (behandlingen) har hatt på den avhengige variabel: Overlapp av datapunkter mellom baseline og behandling. På hvilket tidspunkt effekten er observert etter at behandlingen er iverksatt. Størrelsen av effekten av endring i forhold nivået på baseline. Jo mer presist behandlingsprosedyrene er spesifisert. Jo mer reliable responsmålingene er. Antall ganger resultatet er replisert. Jo mer konsistente dataene er med eksisterende data og akseptert atferdsteori EA 101 Innvendinger mot N=1 design Den vanligste innvendingen mot N=1 design er manglende oppnåelse av ytre (ekstern) validitet EA
35 Viktige momenter ved analyser: Prediksjon Verifisering Replikasjon EA 103 Systematisk relasjoner er demonstrert når: 1) atferd forandres mer over eksperimentelle betingelser enn innen betingelsene 2) disse forandringene kan repeteres innen en enkelt forsøksperson eller hos en ny forsøksperson EA
Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese
Eksperimentelle design MALKA214 Erik Arntzen HiAk 06.09.2009 EA 1 Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese 06.09.2009 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse
DetaljerEksperimentelle Design MALKA214
Eksperimentelle Design MALKA214 Erik Arntzen HiAk 16.10.2007 EA 1 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject matter
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Tåkeprat Jeg vet at du tror du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du innser at det du hørte, ikke er
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Hypotetisk deduktive vs. induktiv forskningsmetode Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av eksperimentalpsykologien
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk H-09 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 09.11.2009 EA 1 Kontroll, motkontroll 09.11.2009 EA 2 Sentrale verdier
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk 09.11.2008 EA 1 Kontroll, motkontroll 09.11.2008 EA 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen
Detaljer11/4/10. Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk H-2010 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Kontroll, motkontroll 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er
DetaljerType I og Type II feil. Ulike forskningsmetoder. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk 2005 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the
DetaljerForskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Erik Arntzen HiAk EA, 19.10.06. Tåkeprat
Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Tåkeprat Jeg vet at du tror du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du innser at det du hørte, ikke er
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
DetaljerKartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)
Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment
DetaljerKartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)
Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Avhengig variabel Det som blir endret
DetaljerInnhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
DetaljerEksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning
Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerDet er alltid feil i registreringer
Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerIdé produkt. Erik Arntzen. HiAk
Idé produkt Erik Arntzen HiAk Idé produkt Område: Verbal atferd Hva kan undersøkes? Hvilke forsøkspersoner er egnet? Validitet Reliabilitetstester Design og eksperimentell kontroll Responsdefinisjoner
DetaljerOppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode
DetaljerEksperimentelle design
Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har
DetaljerOppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 142 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL
KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerEksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013
Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Bokmål Skriftlig skoleeksamen, 16. mai. (3 timer) Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Oppgave 1. Tenk deg at du skal
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerStatistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015
Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerRepeated Measures Anova.
Repeated Measures Anova. Vi bruker oppgave-5 som eksempel. I en evalueringsstudie av en terapeutisk intervensjon valgte man et pre-post med kontrollgruppe design. Alle personer ble undersøkt tre ganger
DetaljerStatistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016
Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT april 2016 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerEksamensoppgave i PSY Forskningsdesign
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 - Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerEndring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.
Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Analyse av endringsskårer (change scores). Vi så forrige gang på analyser
DetaljerNoen momenter ved vurdering av eksamen PSY1010 PSYC1100 høsten 2018.
Noen momenter ved vurdering av eksamen PSY1010 PSYC1100 høsten 2018. Generelt: Denne veiledningen peker på noen elementer som kan diskuteres i oppgavene. Den er ikke dekkende eller ment som en fullstendig
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerForskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1
Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerFORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER
INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva
DetaljerForskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal
Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerMolare forsterkningsbetingelser
Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerSCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions
SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions Børge Strømgren, 2017 SCRIBE Ved årsmøteseminaret i 2014 holdt undertegnede en forelesning med tittelen "Designstandarder i N=1 design",
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00
DetaljerEKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL
NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerOppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal
Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerStatistikk er begripelig
Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk
MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av
DetaljerHvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Oversikt standard setting is the proper following of a prescribed, rational system
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerForskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13
Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie
DetaljerFra statistisk konklusjonsvaliditet til dataevalueringsvaliditet
Fra statistisk konklusjonsvaliditet til dataevalueringsvaliditet - og tilbake til validitetstypologien Jon A. Løkke (dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold) Varighet i minutter Latenstid før elevene
DetaljerVurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak
Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse
DetaljerEksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013
DetaljerDefinisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
DetaljerRELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?
RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens? I dagligtale og i ulike fremstillinger også innenfor psykologisk forskningsmetode, brukes slike begreper og reliabilitet
DetaljerEnighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)
Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff
DetaljerEksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 16. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerME Metode og statistikk Candidate 2511
ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)
DetaljerDepartment of Psychosocial Science
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Department of Psychosocial Science Nevrotisisme som mulig moderator i sammenhengen mellom mellommenneskelige konflikter og daglige variasjoner i emosjoner: Et kvantitativt
DetaljerHvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerForklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics
1 Hvilke misforståelser finnes om atferdsanalyse i diskursen om autisme og nevrodiversitet? JON ARNE LØKKE OG STIAN ORM http://autismekonsult.no Forklaring på akronym: 2 ABA = Applied Behavior Analysis
DetaljerInnhold. 1 Introduksjon... 17
Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg
Detaljer84 % er fornøyde med det tilbudet de får
OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten
DetaljerOppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 120 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode
DetaljerEn Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES
En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerRegionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)
Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:
Detaljer