Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger

Transkript

1 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren Kirsten Korff NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

2 NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt ) Korff, K Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren.- NIKU Oppdragsmelding 094: 1-27 Oslo, april 2000 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk produksjon: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Kopiering: Kopisentralen AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta Trondheim Tlf.: Faks: Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjekt nr.: 21380, Ansvarlig signatur: 2

3 Fredrikstad festning. Portefølje 6, No. 15b. Ingeniørbrigadens arkiv, Riksantikvaren. Foto etter behandling. Konserveringsjournal: Papir i forholdsvis god stand, men skittent. Reparasjoner på bakside med syntetisk tape og papirtape. Enkelte kantrifter. ph-verdi ikke målt pga. tidsbegrensning Behandling : tørrenset for- og bakside med Magic Rub - svært lett på kolorerte deler av motiv og ikke på svarte felter på nedre halvdel av tegning. fjernet backing av syntetisk tape og papirtape mekanisk det meste av gjenværende klebrig syntetisk lim fjernet med skalpell under mikroskop siste rester av klebemiddel i øvre fiberlag fjernet med aceton/toluen (1:1) på lavtrykksbord rifter (der det tidligere var tape) restaurert med japanpapir og risstivelse Konservator: Kirsten Korff 1999 Foto: Arve Kjersheim 3

4 Referat Korff, K Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren.- NIKU Oppdragsmelding 094: Ingeniørbrigadens arkiv består av nærmere 2000 kart og tegninger som dekker en periode på nesten 300 år. I løpet av 1998 gjennomførte NIKU kartlegging og evaluering av arkivets materialsammensetting, oppbevaringsforhold og skader. De fleste skadene skyldes eksterne faktorer som miljø, lagring og bruk, og rapporten inneholder forslag og råd til hvordan disse faktorene kan endres. Imidlertid er det i mye av materialet benyttet jerngallusblekk, som på sikt kan bryte ned papiret. Bruk av jerngallusblekk er et internasjonalt problem når det gjelder bevaring av arkivalia fra en bestemt periode, og det foreslås å arbeide videre med dette emnet. Rapporten beskriver også aktuelle behandlingstiltak for de mest skadde/nedbrutte objekter. Rapporten har stor overføringsverdi når det gjelder så vel enkle som mer avanserte bevaringstiltak for andre arkivsamlinger med historisk verdi. Abstract Korff, K Conservation of old archives of maps and drawings: The engineer brigade s archives. - NIKU Oppdragsmelding 094: In Norwegian. Now housed in Norway s Directorate of Cultural Heritage, the archives of the engineer brigade comprise ca. 2,000 maps and drawings, covering a period of almost 300 years. In 1998 the Norwegian Institute of Cultural Heritage Research undertook a survey and evaluation of the archives composition, state of preservation, and storage conditions. Most of the recorded damages are due to external factors such as the local environment and faulty storage, as well as extensive use, and the report suggests appropriate remedial measures. For some of the archive material, however, the former use of iron gall ink represents a far more serious problem, as the ink s corrosive effect will lead to the destruction of the paper itself. Key words: Archives - Paper - Maps - Iron gall ink - Conservation - Preservation Nøkkelord: Arkivalia - Papir - Kart - Jerngallusblekk - Bevaring - Konservering - Ingeniørbrigadens arkiv - Riksantikvaren - Bergenhus 4

5 Forord Prosjektnavn Ingeniørbrigadens arkiv Oppdragsgiver Riksantikvaren Prosjektnummer 21380, Prosjektleder Kirsten Korff Samarbeidende institusjon Riksantikvarens arkiv ved Kirsten Bugge Tidsrom Februar januar De to prosjektene utgjorde opprinnelig et forprosjekt og et oppfølgingsprosjekt for bevaring av Ingeniørbrigadens arkiv som oppbevares hos Riksantikvaren: 1. Kartlegging og evaluering av oppbevaringsforhold, generelle skadetyper og ditto konserveringsbehov. (Prosjekt 21380) 2. Registrering av skader på enkeltobjekter. Prioritering for behandling. (Prosjekt 21381) Ingeniørbrigadens arkiv består av 1644 kart og tegninger fra perioden 1667 til Gjennom forprosjektet ønsket Riksantikvaren å få oversikt over hva slags konservering som vil være nødvendig og eventuelt hvilke ompakkinger og oppbevaringsforhold en bør arbeide for å oppnå. I rapporten fra forprosjektet skal det fremgå konkrete forslag til dokumentasjon, konservering og oppbevaringsforhold. Den skal i tillegg inneholde forslag for prioriteringer av arbeidet og kostnadsoverslag for de ulike prioriteringene 1. Prosjektet ble utført i nært samarbeid med Riksantikvarens arkiv ved Kirsten Bugge. Oppfølgingsprosjektet hadde følgende beskrivelse: Prosjektet omfatter en gjennomgang av Ingeniørbrigadens arkiv med registrering av objekter som er i en slik stand at de krever umiddelbare tiltak for bevaring. Registreringen vil bli foretatt på et skjema som er utarbeidet til dette formålet 2. Det foreligger to upubliserte rapporter utarbeidet av prosjektleder, som ble levert oppdragsgiver ved avslutning av hvert prosjekt. Da rapportene anses å ha stor informasjonsverdi også for andre forvaltere av historiske arkiver, ble det besluttet å utarbeide en samlet Oppdragsmelding. Dette arbeidet er utført av Grete Gundhus i løpet av mars/april Innhold Referat Abstract Forord Sammendrag Innledning Utvalg av materiale - Bergenhus festning Nåværende ordning og oppbevaring Bruksfrekvens Forholdene i klimaregulert magasin Beskrivelse av materiale Papirtyper Tegne- og skrivemedier Beskrivelse av tilstand Generell beskrivelse Gruppering av tegninger Generelle forslag til forbedring av emballasje og oppbevaringsforhold Enkeltobjektene Gruppering i mapper Oppbevaring i tegningsskap Forbedring av klimaforholdene i Riksantikvarens fjernmagasin 10 5 Generelle forslag til konserverings-/restaureringstiltak for enkeltobjekter Overflaterensing Forsterkning og evt. desinfisering av soppangrep Fjerning av syntetisk tape og metallstifter Identifisering og stabilisering av jerngallusblekk Restaurering av rifter, slitasje og større fysiske skader Dokumentasjon Praktiske forsøk - konservering og restaurering Forslag til prioritering av tiltak Tiltak utført av kulturhistorisk konservator Tiltak utført av Riksantikvaren Eventuelle tilleggsarbeider Prioritering av objekter for behandlingstiltak Registreringsskjema Resultat Prioriterte tiltak Oppsummering Vedlegg 1a-c Utfylt skjema for skaderegistrering, Bergenhus festning, Ingeniørbrigadens arkiv Vedlegg 2 Kommentarer til enkeltpunktene i skjema for skaderegistrering Vedlegg 3 Identifisering og stabilisering av jerngallusblekk Vedlegg 4 Skjema for registrering av enkeltobjekter som bør underlegges umiddelbare tiltak Vedlegg 5 The iron gall ink corrosion website. Introduksjonsside 23 5

6 Sammendrag En forutsetning for å kunne utføre Riksantikvarens oppdrag har først og fremst vært å se Ingeniørbrigadens arkiv i et overordnet perspektiv. Forprosjektet legger derfor vekt på preventive konserveringstiltak som vil ha stor effekt på hele materialet. For å sette prosjektet inn i en realistisk ramme hva gjelder økonomi og tilgjengelig konserveringspersonale foreslås det å foreta en prioritering av objekter når det gjelder fullstendig konservering/ restaurering og at dette gjøres på bakgrunn av enkeltobjektenes verdi og tilstand. I tillegg til ustabile klimaforhold og slitasje ved bruk er hovedproblemene i materialet at det er svært skittent og at forekomsten av jerngallusblekk vil kunne komme til å forårsake alvorlige skader. Jerngallusblekket må sannsynligvis betraktes som en mer agressiv nedbrytningsfaktor enn det laget av smuss og skitt som ligger på tegningene. Men alle former for kjemisk behandling for å stabilisere blekket vil kreve forutgående rensing. Slitasjen og de fysiske skadene forteller dessuten om et arkiv som har vært i aktiv bruk gjennom århundrer og som i dag burde ha sin berettigelse som et hvilende arkiv. Forslag til bevaringstiltak har overføringsverdi til Riksantikvarens øvrige tegningsamling. 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet var Riksantikvarens ønske om å få utarbeidet en tilstandskatalog over arkivalia. Som eksempel på en arkivaliasamling valgte Riksantikvaren Ingeniørbrigadens arkiv, som består av 1644 kart og tegninger fra perioden 1667 til Forprosjektet hadde som mål å finne en modell for evaluering av et begrenset materiale innenfor denne samlingen og utprøve denne med tanke på overføringsverdi til resten av Riksantikvarens arkiv. 1.1 Utvalg av materiale - Bergenhus festning Etter forslag fra Riksantikvaren ble tegninger og kart fra Bergenhus festning valgt ut som en antatt representativ del av samlingen. Materialet har et omfang på 113 tegninger og menes å være representativt både hva gjelder tid, type tegninger, tilstand og bruksfrekvens. Én tegning fra Bergenhus som befinner seg i et foliobind er i første omgang utelatt, da konservering og restaurering av denne krever andre vurderinger enn resten av materialet. På bakgrunn av papirbeskrivelse og datering i Jens K. Haugfos registreringsrapport fra 1995 (Riksantikvarens arkiv) er det i tillegg til Bergenhus festning sett på noen objekter fra Akershus festning med hensyn til teknikk/papir eller med senere tidfesting. Dette er gjort for å få kjennskap til hvilke andre papirtyper man kan finne i samlingen. 1.2 Nåværende ordning og oppbevaring Ingeniørbrigadens arkiv ligger oppbevart i klimaregulert magasin i fem tegningsskap av metall med store skuffer (format A0). Som et overordnet arkiveringsprinsipp ligger kart og tegninger plassert i henhold til porteføljer innen hver festning. Fysisk utgjør en portefølje en eller flere mapper av syrefri kartong med ulikt antall nummererte kart og tegninger i hver. Innen hver mappe ligger objektene med silkepapir som mellomlegg. Måten materialet i dag er ordnet og oppbevart på hos Riksantikvaren er i henhold til innledningen i Jens K. Haugfos registreringsrapport en betraktelig forbedring fra de forhold samlingen tidligere ble oppbevart under. Men i noen tilfeller ivaretar arkiveringssystemet i større grad ordning/gjenfinning av objektene enn materialets behov for fysisk beskyttelse. Bl.a. gjør en streng ordning etter portefølje/nr. at noen kart/tegninger ligger i mapper av mindre format enn selve objektet fordi hoveddelen av numrene i denne porteføljen er av mindre format. Dermed er de delene av kartet/tegningen i stort format som stikker utenfor mappen helt uten beskyttelse og følgelig utsatt for en enorm slitasje ved fremfinning og bruk. 6

7 Det er lagt tilnærmet syrefritt silkepapir mellom objektene i mappene. Silkepapir som mellomlegg har den effekt at det forhindrer direkte kontakt mellom objektene, men denne effekten er bare tilstrekkelig hvis silkepapiret har samme format som tegningen/kartet - noe som ikke alltid er tilfellet i Ingeniørbrigadens arkiv. Silkepapir er ikke alltid lett å håndtere. Arkene er tynne, krøller seg lett og vil ofte ikke ligge på plass når man blar i materialet. Silkepapiret krever møysommelig håndtering ved blaing og gir ingen støtte til enkeltobjektene. Kartene og tegningene, som gjennomgående er slitte og fulle av rifter i kantene, utsettes for stor belastning under håndtering slik de er ordnet og oppbevart i dag, selv om arkivet betjenes av kyndig personale. Riftene og slitasjen vil øke i omfang og antall hver gang man leter fram et kart eller en tegning på grunn av den manglende støtte og beskyttelse enkeltobjektene har og det faktum at man i mange tilfeller må bla seg gjennom et større antall objekter for å finne det ønskede. 1.3 Bruksfrekvens Ingenørbrigadens arkiv er et bruksarkiv. Det er ikke restriksjoner på bruken, men framfinning og håndtering av materialet gjøres kun av personalet ved Riksantikvarens arkiv. Arkivleder Kirsten Bugge har gitt uttrykk for at det var en økning i etterspørselen etter materialet i kjølvannet av Jens K. Haugfos registreringsrapport. Dette har imidlertid avtatt noe igjen, og bruksfrekvensen kan i dag sies å ligge på én gang per måned. Enkelte deler av samlingen er mer etterspurt enn andre. Det som regnes for å være mest brukt er tegningene fra Akershus, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus. Kopier I den grad materialet er etterspurt, dreier det seg ofte om personer eller institusjoner som ønsker en form for gjengivelser av tegninger. Det er f.eks. lagd fargekopier (Buble-jet) av tegninger til enkelte festningsanlegg i forbindelse med utstillinger. Det finnes ellers svart/hvitt kopier på papir og svart/hvitt kopier på plastfolie. For å få lagd 1:1 kopier, sendes originalmaterialet ut av huset - noe man bør vurdere risikoen ved med tanke på originalmaterialets tilstand og verdi. 1.4 Forholdene i klimaregulert magasin Ingeniørbrigadens arkiv oppbevares i det som kalles Riksantikvarens fjernmagasin. Dette er et magasin plassert under bakkenivå. I magasinet er det installert klimaregulering og forholdene i lokalet registreres med to termohygrografer. Selve maskineriet som regulerer klimaet er plassert på den ene langveggen i lokalet. I forbindelse med Fotokonserveringsprosjektet som ble gjennomført i var Riksantikvarens fotosamling valgt ut til undersøkelse. I denne anledningen ble klimaforholdene i fjernmagasinet vurdert. Det framgår av prosjektets delrapport (s og s. 150) at forholdene i fjernmagasinet er langt fra tilfredsstillende. Det opplyses at firmaet som har levert anlegget har garantert at klimaet i magasinet skal være grader C og 40-60% relativ luftfuktighet (RF). Rapporten opplyser imidlertid at det i perioden februar til oktober 1996 er målt svært skiftende forhold i magasinet. Klimaanlegget har ikke kapasitet til å holde samme temperatur og luftfuktighet i hele lokalet. I vurderingen er det beskrevet to soner i lokalet, den ene med temperatur på grader C og den andre med grader C. I den varmeste sonen varierer luftfuktigheten mellom 20 og 50% og i den kjøligste mellom 25 og 70%. Dette er svært store variasjoner som har meget ugunstig innvirkning på materialet som oppbevares der. Spesielt urovekkende er det enorme spennet i RF i den kjølige sonen. Ved en luftfuktighet på 70% er det f.eks. fare for soppangrep. Klimaanlegget har med andre ord ikke kapasitet til å sikre et jevnt klima i fjernmagasinet. I tillegg skal det nevnes at det går vannrør gjennom lokalet langs vegg og tak. En lekkasje i dette magasinet vil gi katastrofale følger. Selv om svart/hvitt kopiene på folie gjengir tegningene meget bra i detalj, gir fargegjengivelsene et helt annet inntrykk av materialet. Disse kopiene dekker selvsagt ulike behov ved bruk av materialet. Svart/hvitt fotografier og dias finnes det bare et fåtall av hva gjelder Bergenhus. Det skal nevnes at det ved en tidligere anledning har vært foretatt skanning av kopier av tegninger av Akershus festning. Dette gjaldt imidlertid bare enkelte tegninger tilhørende Ingeniørbrigadens arkiv. Disse digitaliserte kopiene finnes på CD. Overføring til et annet medium via f.eks. fotografering eller skanning vil være et sentralt tiltak for å skåne samlingen for slitasje ved bruk. 7

8 2 Beskrivelse av materiale 2.1 Papirtyper Det meste av materialet er fra1700-tallet og det er forholdsvis lite fra etter På denne bakgrunn kan man ta som utgangspunkt at det meste av papiret i Ingeniørbrigadens arkiv er hånd- eller maskinlaget av bomulls- og linfibre. Dette er gjennomgående papir av høy kvalitet både hva gjelder slitestyrke og stabilitet. Haugfos har beskrevet noen materialkategorier i materialet fra Akershus festning som ikke ser ut til å finnes under Bergenhus festning. Disse papirtypene ble plukket fram for å se hva som ligger bak beskrivelsene og hva man kan vente å finne i andre deler av samlingen. Materialet er ikke vurdert med hensyn til tilstand i forprosjektet. Følgende liste inneholder Haugfos beskrivelse av papirtypene og en kort tilleggskommentar fra prosjektleder i parentes: Kalkerlerret/kalkerpapir. (Brukt om et materiale som ligner tynn tekstil (lin?) med et belegg (voks, parafin?) på begge sider) Tykt papir på linduk. (Antagelig bomullspapir på støttemateriale av tekstil) Papir klebet på lerret. (Antagelig bomullspapir på støttemateriale av tekstil) Albuminpapir. (Et fotografisk papir) Tynt papir/gult kalkerpapir (tynt, transparent pergament-/pergamynpapir eller voksbehandlet papir?) Silkepapir. (Svært tynt papir, festet til et kraftigere underlag av kartong) Kartong. (Det man vanligvis forstår med kartong) 2.2 Tegne- og skrivemedier I henhold til registreringsrapporten er mediet som tegningene/kartene er utført med i all hovedsak tusj, blekk, blyant og akvarell. Beskrivelse av medium refererer seg naturlig nok primært til tegningene. I mindre grad (om i det hele tatt) refererer de seg til de skriftlige antegninger på materialet. Dette betyr at man i registreringsrapporten under Tekn./papir ofte finner tusj og akvarell, mens det er rimelig å anta at det i tillegg er brukt blekk til å skrive med. Denne antagelse skyldes at det tegnede og det skrevne ofte avviker i farge (svart kontra mer brunlig). Fram til var jerngallusblekk dominerende som skrivemedium. Dette er et blekk som i arkivsammenheng har nedbrytende effekt på papir og som er problematisk fra et bevaringssynspunkt. 3 Beskrivelse av tilstand 3.1 Generell beskrivelse Inntrykket etter første gjennomgang av Bergenhus festning er at materialet gjennomgående er skittent og har en stor grad av rifter og slitasje samt en del større fysiske skader. Disse forholdene skyldes både langvarig bruk, det vil si mye håndtering, og ugunstige oppbevaringsforhold (forurenset miljø). Noen sporadiske rensetester i materialet viser at en del av skitten er overflatesmuss. Det finnes ikke noe konkret vurderingsgrunnlag for når denne skitten har lagt seg på materialet og hva den består av. Det er likevel rimelig å anta at miljøfaktorene som har forårsaket at kartene/tegningene er skitne, bl.a. kan være luftforurensning fra koks-, ved- og muligens kullfyring i tidligere tider, og i enda større grad fra biltrafikk og industri i nyere tid. Det kan konstateres at materialet er blitt påført både urenheter, fett og syre ved direkte berøring med hendene. De nevnte forurensningskildene kan ha avleiret ulike kjemiske forbindelser på materialet hvorav man vet at syreholdige bestanddeler har nedbrytende effekt på papir og tegne-/skrivemedier som blekk og akvarell. Papir kan gulne, bli sprøtt og miste sin fleksibilitet. Akvarellfarge kan forandre fargetone og blekes. Jerngallusblekk, som allerede i utgangspunktet har et høyt syreinnhold, må antas å kunne påvirkes ytterligere i sitt nedbrytningsforløp av syre fra eksterne kilder. Selv om nedbrytningshastigheten kan hemmes ved oppbevaring i et tilpasset klima, vil det å fjerne smuss og skitt fra materialet være å eliminere en kjent nedbrytningsfaktor både når det gjelder papiret og tegne-/skrivemediene. Dessuten vil tørrensing være en forutsetning for å kunne gjøre andre typer behandling av materialet, f.eks. å restaurere fysiske skader. Ettersom det estetiske aspektet i dette materialet også er av betydning, skal det nevnes at detaljrikdommen i tegningene vil kunne fremstå mye tydeligere ved tørrrensing. Se også kapitel 5. Førsteinntrykket av det gjennomgåtte materialet er at papiret generelt ikke er alvorlig kjemisk nedbrutt - noe man sannsynligvis må tilskrive den gode papirkvaliteten. Et papirs stabilitet og motstandsdyktighet mot nedbrytning har likevel nær sammenheng med ph-verdien i materialet, og ph-nivået bør derfor undersøkes ved målinger. En grunn til bekymring er imidlertid forekomsten av det som antas å være jerngallusblekk. Blekktypen bør identifiseres, og det må samles opplysninger om registrerte virkninger av jerngallusblekk på papir, slik at det blir mulig eventuelt å stadfeste noe om nedbrytningsgrad og hvordan man kan behandle dette. Se også 5.4 Identifisering og stabilisering av jerngallusblekk. Fire steder (portefølje 1, nr. 1 og 2, portefølje 2 nr. 1 og 3) ble det observert fuktskader på mindre felter i materialet - tre steder med mulig soppangrep. Dette vil ikke være aktivt i tørt klima. Enkelte steder er det også registrert foxing, som er en form for kjemisk nedbrytning og gir seg utslag i små brunlige flekker i papiret. Også dette har sammenheng med at papiret har vært utsatt for fuktighet. Noen eksemplarer har dessuten fått en del 8

9 flekker og skjolder i tidens løp, men i et forholdsvis begrenset omfang. Tidligere behandlinger Som nevnt er det gjennomgående mye rifter og slitasje på det materialet som er vurdert. Det meste av de fysiske skadene er det ikke gjort noe med. Ved fortsatt fysisk håndtering av materialet vil disse skadene gradvis forverres. Men noen kart/tegninger er i tidens fylde blitt lappet og forsterket. I materialet fra Bergenhus festning later det meste av lapper og forsterkninger til å være av gammel dato. Faktisk må enkelte forsterkninger ha vært der allerede når det ble tegnet på papiret, i og med at man kan se perforeringer tvers gjennom papir og forsterkning som følge av den tegne- eller oppmålingsteknikken man har anvendt (eks: Bergenhus, portefølje 3, nr. 13). Reparasjonene og forsterkningene som ser ut til å være av eldre dato er gjort med papirstrimler og -stykker festet med klebemiddel. Til tross for at disse ikke alltid er gjort på den mest diskrete og funksjonelle måten, er det kanskje rimelig å betrakte noe av dette som en integrert del av materialet ettersom Ingeniørbrigadens arkiv i aller høyeste grad har vært et bruksarkiv. Så sant reparasjonene og forsterkningene er utført med papir eller evt. tekstil og ikkesyntetiske klebemidler, er det ikke sannsynlig at de vil forårsake kjemisk nedbrytning i materialet. Det er et vurderingsspørsmål hvorvidt man skal la materialet beholde noe av sin historie gjennom fortsatt bevaring av disse reparasjonene. Verre er det med reparasjoner av nyere dato der man har anvendt forskjellige typer tape med syntetiske klebemidler. I materialet fra Bergenhus festning er det observert få eksemplarer som er påsatt syntetisk tape. Ved blaing i materialet fra Akershus festning festet det seg imidlertid inntrykk av en mer utstrakt bruk av syntetisk tape. Selvklebende tape kan gjøre, og har allerede gjort, stor skade på kart og tegninger som er reparert på denne måten. Det syntetiske limet trekker inn i papiret og gjør dette misfarget og sprøtt. Hvorvidt det lar seg fjerne, må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. At omfanget av syntetisk tape ser ut til å være større i materialet fra Akershus enn Bergenhus, skyldes sannsynligvis større bruk. Til slutt skal det nevnes at det er observert en del metallstifter på tegningene/kartene fra Akershus. Stiftene er brukt til å feste noen mindre lapper med stempel og påskrift fra Forsvarets Distriktsingeniør til originalmaterialets forside. Dette er muligens gjort for å unngå å stemple direkte på tegningene. Metallstiftene ruster og danner flekker på materialet de er i kontakt med. 3.2 Gruppering av tegninger Skjemaet inneholder punkter som beskriver materialets tilstand. Under noen punkter er også graden av nedbrytning markert med ett til fire kryss i rubrikken. Bruken av kryss gjør graden av nedbrytning mer overskuelig enn angivelse med tall. Tall er imidlertid benyttet i rubrikken for den samlede vurderingen av tilstand, slik at 1 = best. I første omgang er målet med skjemaet å si noe om enkeltobjektenes tilstand for å kunne vurdere mengden av arbeid hvert objekt krever for å bli i akseptabel tilstand. Sammenholdt med en prioritering fra Riksantikvarens side av hvilke objekter som er mest verneverdige, vil skjemaet kunne danne et bilde av hvilke ressurser som må til for å konservere/restaurere enkeltobjekter. For oversiktens skyld ble det i tilstandsgrupperingen valgt en inndeling i fire nivåer. Dette betyr at det er et ganske stort spenn innen hver gruppering. På sikt kan det vise seg mer hensiktsmessig med flere nivåer for å kunne angi en mer nøyaktig beskrivelse av tilstand og hvor mye arbeid/tid hvert enkelt objekt krever. Det skal understrekes at grupperingene 1, 2, 3 og 4 sier noe om det innbyrdes forholdet mellom tegningene, ettersom alt materialet er behandlingstrengende i større og mindre grad. En tegning i gruppe 1 er derfor ikke definert som i akseptabel tilstand, men som tilhørende den gruppen som trenger minst grad av behandling for å oppnå en akseptabel tilstand. Gruppe 2 og 3 har større behov for behandling og vil kreve mer ressurser å konservere/restaurere til en akseptabel tilstand. Gruppe 4 inneholder det mest nedbrutte og dårligst behandlede materialet. Dette vil være svært tidkrevende å behandle. I en så stor samling som Ingeniørbrigadens arkiv kan det antas at man må prioritere hvilke objekter som er de mest betydningsfulle sett fra Riksantikvarens perspektiv og sette inn ressurser der. Kun i det tilfellet at alle kart og tegninger er like viktige forekommer det å være riktig å satse alle ressurser på de objektene som er i dårligst stand. Skjemaene for gruppering av objektene fra Bergenhus festning viser at 43 objekter faller i gruppe 1 43 objekter faller i gruppe 2 20 objekter faller i gruppe 3 7 objekter faller i gruppe 4 Som tilleggsopplysning skal nevnes at av de i alt 113 objekter er gjennomslag av blekk er registrert med sikkerhet på 54 objekter og med sannsynlighet på fem objekter. Det er utarbeidet et skjema for gruppering av kart/tegninger i forhold til objektenes tilstand. Skjemaet er blitt til under prosessen med å gå gjennom materialet og må foreløpig betraktes å være på et utprøvingsstadium for et verktøy i arbeidet med Ingeniørbrigadens arkiv. Skjemaene for registrering av tilstand finnes som vedlegg 1 a-c sammen med en nærmere beskrivelse av hva de forskjellige rubrikkene i registreringsskjemaet dekker (vedlegg 2). 9

10 4 Generelle forslag til forbedring av emballasje og oppbevaringsforhold 4.1 Enkeltobjektene For å gi beskyttelse og støtte til enkeltobjektene, isolere dem fra hverandre (spesielt viktig dersom materialet er beskrevet med jerngallusblekk), samt unngå direkte berøring, bør hvert kart/tegning plasseres i et legg av syrefritt papir. Dette er også viktig for å unngå at objektene ligger i kontakt med tapen i falsen på mappene. Tegningene bør så vidt mulig ligge utbrettet, og legget må ha et format som dekker objektet på alle kanter. Leggene i en mappe bør videre være av samme format for å motvirke at arkene bølger seg. Portefølje/nr. eller løpenr. som står bakpå hvert enkelt eksemplar må overføres til legget med blyant. Dette vil gjøre fremfinning lettere og skåne materialet i og med at man ikke trenger å snu hele objektet for å se hvilket eksemplar det er. I de tilfeller kartene må berøres, bør dette foregå med bomullshansker. 4.4 Forbedring av klimaforholdene i Riksantikvarens fjernmagasin På bakgrunn av de tidligere nevnte undersøkelsene av klimaet i Riksantikvarens fjernmagasin, bør man vurdere mulighetene for å få et klimaanlegg med kapasitet som er stor nok til å sørge for et jevnt og tilfredsstillende klima i magasinet. Likeledes bør man vurdere å få fjernet vannrørene som løper igjennom lokalet. Disse kan påvirke klimaet og utgjør en fare for vannskader på et svært verdifullt materiale. 4.2 Gruppering i mapper Hver mappe av syrefri kartong bør ideelt sett ikke inneholde mer enn fem til 10 tegninger, avhengig av format. Dette for at mappene ikke skal bli for tunge og for at man ikke skal måtte flytte så mange objekter hver gang man leter etter ett. Mappene må ikke inneholde kart som er av større format enn selve mappen. Det må anbefales å fravike portefølje/nr.-ordningen i de tilfeller hvor det finnes store og små tegninger om hverandre. De store tegningene må oppbevares i mapper av passende format, og gjenfinning må gjøres ved hjelp av kryssreferanser. De store mappene burde være av et kraftigere materiale. De nåværende bøyer seg for mye når man tar dem ut av skuffene. Kart og tegninger av større format enn A0 bør oppbevares på rull. Mappene bør merkes tydelig med innhold, slik som i dag, men med blyant. Blyant er å foretrekke fram for tusj da denne vil være stabil i tilfelle materialet skulle utsettes for vannskader. Dessverre er det vannrør i magasinet, så faren for vannskader vil være til stede. De nåværende merkelappene med tusj kan lett erstattes. 4.3 Oppbevaring i tegningsskap Man bør unngå å ha for mange mapper i hver skuff slik at materialet ikke blir klemt, og mappene ikke henger fast i skuffene når de åpnes. Noen av skuffene i tegningsskapene er for fulle, mens andre har ledig plass. Tiltakene som er nevnt her er av stor betydning for å bevare materialet, men vil også medføre at arkivet øker i volum. Det kan derfor bli behov for å gå til innkjøp av et ekstra skap som kan plasseres ovenpå de skapene man allerede har. 10

11 5 Generelle forslag til konserverings-/restaureringstiltak for enkeltobjekter 5.1 Overflaterensing Ideelt sett burde det gjøres en overflaterensing på nesten alle tegningene i materialet fra Bergenhus for å fjerne smuss og skitt som har nedbrytende effekt på papiret og som også kan ha innvirkning på tegne- og skrivemediene. Dette er en svært tidkrevende prosess, men det ville forbedre materialets nåværende tilstand betydelig og dermed også forlenge dets levetid. Rent estetisk ville man i mange tilfeller også oppnå en stor effekt. 5.2 Forsterkning av papir og evt. desinfisering av soppangrep Noen svært begrensede områder på et fåtall tegninger ser ut til å ha vært utsatt for soppangrep. Det kan ofte være en fordel å forsterke papir som er nedbrutt av fuktighet og evt. soppangrep. I forbindelse med denne prosessen må man vurdere desinfisering. 5.3 Fjerning av syntetisk tape og metallstifter Et annet viktig tiltak vil være å fjerne all syntetisk tape og alt som måtte finnes av metallobjekter i kontakt med materialet. Her må man imidlertid ta forbehold om at den misfarging og nedbrytning som allerede er forårsaket av syntetisk klebemiddel, ikke alltid vil la seg utbedre. Metallstiftene er enkle å fjerne, men da sitter man igjen med de løse lappene (påført stempler og påskrifter) som er festet til tegningsmaterialet med disse. Dersom disse har informasjonsverdi og bør følge originalobjektene, kan man vurdere å feste disse til de leggene av syrefritt papir som hver enkelt tegning legges i, alternativt på baksiden av tegningen. Dette kan gjøres med hengsler eller ved å klebe et barrierepapir til lappen og deretter klebe denne til tegningens bakside. 5.4 Identifisering og stabilisering av jerngallusblekk Jerngallusblekk har vært brukt som skrivemedium fra middelalderen fram til Mange typer av dette blekket danner ustabile forbindelser. I disse kan det foregå en nedbrytningsprosess der blekket etser seg ned i papiret som det bærende materiale. På et visst stadium vil blekket gi gjennomslag til papirets bakside. Papirets mekaniske styrke reduseres gradvis, og jerngallusblekket kan i ytterste konsekvens tære hull i papiret. På kart og tegninger som ofte er beskrevet både på for- og bakside vil denne nedbrytningsprosessen kunne få svært alvorlige følger. Direkte kontakt mellom objekter beskrevet med jerngallusblekk vil også kunne medføre at blekket på et objekt kan forårsake skader på objekter som ligger i umiddelbar nærhet. Den svekkelsen av papiret som er et resultat av nedbrytning i en del typer jerngallusblekk gjør videre at fysisk håndtering av beskrevet materiale etterhvert kan være en belastning som fører til hull og rifter i objektet. Det er per i dag ikke utviklet tilfredsstillende metoder for konservering av papir beskrevet med jerngallusblekk. Derfor er det av største viktighet at man i første omgang tilgodeser den preventive siden ved bevaring av Ingeniørbrigadens arkiv. Dette vil med andre ord si at emballasje i form av legg som beskyttelse for enkeltobjektene og avfotografering/overføring av kart og tegninger til et annet medium er svært sentrale tiltak på nåværende tidspunkt. Det skal dessuten nevnes at ustabile klimaforhold har en betydelig innvirkning på nedbrytningshastigheten i papir som er beskrevet med jerngallusblekk. Å løse den konserveringsmessige siden av problemet med identifisering og stabilisering av jerngallusblekk er et større prosjekt der man må samle informasjon om nyere forskningsresultater og finne ut hvorvidt disse kan anvendes på materialet i Ingeniørbrigadens arkiv. Som vedlegg 3 finnes en nærmere utdyping av problemet som diskusjonsgrunnlag for å lage et eget prosjekt på jerngallusblekk. Det som gjør materialet i Ingeniørbrigadens arkiv spesielt vanskelig er at man har så mange medier på ett og samme objekt: tusj, akvarell, blyant og blekk. Ved valg av behandlingsmetode for blekket må man samtidig ta hensyn til de andre mediene. Det skal understrekes at et prosjekt som spesielt går inn på problematikken rundt jerngallusblekk vil kunne ha stor overføringsverdi til annet beskrevet arkivmateriale Riksantikvaren måtte ha fra perioden før Restaurering av rifter, slitasje og større fysiske skader Kartene og tegningene har i stor grad vært brettet. Dette kan man forestille seg har vært gjort for å kunne frakte dem med seg eller for lettere å kunne oppbevare dem. Når man bretter et papir, knekker man fibrene og dermed er papiret svekket. Der hvor to bretter krysser hverandre oppstår et enda svakere punkt. Det er ofte i brettene det er blitt rifter og større fysiske skader i Ingeniørbrigadens arkiv. Av og til har slitasjen vært så stor at tegningene er gått i flere stykker. I tillegg til dette er det rifter og slitasje i kantene. Slik som tegningene nå ligger vil kantene lett hake seg i hverandre og riftene forverres. Riftene og de større fysiske skadene bør restaureres, slik at tegningene igjen blir hele og kan oppbevares plant. 11

12 En del tegninger har større og mindre lakuner. Disse kan fylles ut. Rent estetisk vil det naturligvis ha betydning, men i mange tilfeller vil dette ikke være påkrevd av konserveringsmessige hensyn. Man må derfor vurdere i hvert enkelt tilfelle om det ønskes utfylling av manglende partier. Arbeidet er forholdsvis tidkrevende. Den naturlige rekkefølgen ved behandling av kartene/tegningene vil være å foreta en eventuell kjemisk behandling (dvs. stabilisering av jerngallusblekk) før man restaurerer fysiske skader. I motsatt fall kan man komme i den situasjon at restaureringen av de fysiske skadene må gjøres om igjen etter den kjemiske behandlingen. Det kan derfor vise seg nødvendig å utsette restaurering av rifter, slitasje og større fysiske skader på en del objekter til stabilisering av blekket er utført. 6 Dokumentasjon Oppdragsbeskrivelsen til forprosjektet inneholdt krav om forslag til dokumentasjon. I denne forbindelsen er det to hensyn som skal tilgodeses: 1. Dokumentasjonsfotografering som er nødvendig før/etter konservering/restaurering 2. Dokumentasjon av kart/tegninger som kan gjøre at originalmaterialet avlastes når det gjelder bruk Det må diskuteres om disse to hensynene kan forenes. Nødvendigheten av å samle inn opplysninger om hvilke andre materialer/medier man per i dag har overført tegninger til er nevnt under avsnitt 1.4 Bruksfrekvens. Omfanget av hva som er kopiert/overført til andre medier er en oversikt Riksantikvaren må lage. Det er også Riksantikvaren som sitter inne med kjennskap til i hvor stor grad disse dokumentasjonsformene dekker brukernes behov. Fra et konserveringssynspunkt er det imidlertid viktig at man overfører kartene/tegningene til et materiale eller medium som gjør det mulig å produsere kopier uten videre bruk av selve originalen. For eksempel kan man avfotografere materialet slik at man får negativer som et utgangspunkt for reproduksjoner, eller at man foretar en skanning av materialet slik at det ligger lagret elektronisk og kan reproduseres via en printer. I motsetning til dette lages f.eks. en Buble-jet fargekopi direkte som et positiv fra originalen og innebærer ingen mulighet til å produsere flere kopier uten å gå tilbake til originalen hver gang. 12

13 7 Praktiske forsøk - konservering og restaurering Til de praktiske forsøkene ble følgende objekter valgt ut i forståelse med Riksantikvaren: BERGENHUS FESTNING Portefølje 3 nr. 6 Portefølje 3 nr. 12 Portefølje 3 nr. 23 (Se illustrasjon neste side) AKERSHUS FESTNING Inv. No 40 a, b (2) Bygningene 40, 41 Som dokumentasjon er alle objektene fotografert (repro s/hv 6x6 og kopi s/hv 13x18). To av objektene er i tillegg fotografert under arbeidet med rensing (repro farge, dias 6x6). På s/hv dokumentasjonsfoto er alle skader markert. I tillegg er det utarbeidet en skriftlig redegjørelse for behandling av hvert enkelt objekt og resultat av dette. Dokumentasjonen er samlet i en mappe. Samtlige objekter er tørrenset på for- og bakside. ph-verdi er målt på overflaten av tre objekter (ett objekt ble utelatt på grunn av fare for mediets stabilitet). På to objekter er rifter og slitasje utbedret. Det er utført forsøk på fjerning av klebemiddel fra tape på to objekter - foreløpig uten ønsket resultat. I tillegg til ovennevnte forsøk er det gjennom analyse av en blekkpartikkel fra portefølje 3 nr. 12 påvist jern-ii ioner som bekrefter at blekket på denne tegningen inneholder jerngallus. 8 Forslag til prioritering av tiltak Det vil være hensiktsmessig å gruppere de nødvendige tiltak for Ingeniørbrigadens arkiv på en slik måte at arbeidsoppgaver som må utføres av kulturhistorisk konservator kan foregå parallelt med oppgaver som det er rimelig å tillegge ansatte ved Riksantikvarens arkiv. Det vil her foreslås prioritering av aktuelle oppgaver for de to partene: 8.1 Tiltak utført av kulturhistorisk konservator Umiddelbare preventive tiltak 1. Identifisere og skille ut kart/tegninger som er så sterkt nedbrutt av jerngallusblekk (eller evt. andre forhold) at de bør avfotograferes og tas ut av bruk. 2. Få oversikt over materiale som er reparert med syntetisk tape som bør behandles. 3. Fjerne metallstifter og lignende gjenstander (lapper o.l. som er festet til objekter plasseres enkeltvis i konvolutter med henvisning til opprinnelig plassering). Konservering/restaurering av enkeltobjekter 1. Utvelgelse av enkeltobjekter i samråd med Riksantikvarens arkiv 2. Fotodokumentasjon 3. Skriftlig dokumentasjon 4. Forundersøkelser 5. Tørrensing 6. Evt. fjerning av tape og syntetiske klebemidler 7. ph-måling 8. Restaurering/forsterkning av fysiske skader 9. Utbedring av soppskader Prosjekt: Metoder for stabilisering av jerngallusblekk 8.2 Tiltak utført av Riksantikvarens arkiv Forbedring av oppbevaringsforhold 1. Forsyne hvert enkelt objekt med legg til oppbevaring 2. Skille ut formater som ligger i mapper som er for små og gi disse ny emballasje 3. Fordele materialet i mappene og skapene bedre så kart og tegninger ikke får nye skader ved bruk 4. Arbeide mot å finne en løsning for overføring av Ingeniørbrigadens arkiv til et annet medium slik at belastningen på originalmaterialet blir minimal (samarbeid Riksantikvarens arkiv/konservator) 5. Arbeide mot å få forbedret klimaforholdene i fjernmagasinet 13

14 Håkonshallen, Bergenhus festning. Portefølje 3 nr. 23, Ingeniørbrigadens arkiv, Riksantikvaren. Usignert oppmålingstegning i tusj og akvarell utført på tykt hollandsk vannmerket papir. Udatert, men sannsynligvis fra ca Format ca 46x59 cm. Foto etter behandling. Konserveringsjournal: Papir i forholdsvis god tilstand. Skittent. Mange små kantrifter. Delvis gjennomslag av jerngallusblekk fra bakside til forside (venstre kant på objekt sett forfra) på mindre felt av arket. Vertikalt over midten av arket en bred stripe syntetisk klebemiddel fra tape hvor backing er falt av. Klebemiddel trukket gjennom papiret til forside - kraftig brun misfarging på begge sider. Fortsatt klebrig lim på overflate. Arket revnet nesten over hele midtbretten. Et par bretter. ph-verdi ikke målt pga. fare for utflyting av kantstrek. Analyse: jern-ii påvist i blekkpartikkel fra skrift på bakside (mikroanalyse). Indikerer bruk av jerngallusblekk. Behandling: tørrenset forside utenfor motiv og bakside med Magic Rub forsøk på å fjerne syntetisk klebemiddel fra tape med Fuller s earth og løsemiddelblanding ga ikke ønsket effekt. Rester av syntetisk klebemiddel fjernet med skalpell klebemiddel som var trukket inn i papiret fjernet med toluen/aceton (2:1) på lavtrykksbord stor revne samt små rifter og slitasje restaurert med japanpapir og risstivelse lite manglende parti nederst i venstre kant fylt ut med to lag japanpapir festet med risstivelse. Utfylling tonet på forside med fargeblyant. Konservator: Kirsten Korff 1998/99. Foto: Arve Kjersheim. 14

15 Prioritering av enkeltobjekter til konservering/restaurering Foreta prioritering av enkeltobjekter til omfattende behandling i samråd med kulturhistorisk konservator. 8.3 Eventuelle tilleggsarbeider Konservering/restaurering av foliobind Som nevnt innledningsvis er konservering/restaurering av de aktuelle foliobind som hører inn under Ingeniørbrigadens arkiv ikke tatt med i denne vurderingen. Dette materialet krever mange andre hensyn enn kart og tegninger som ligger enkeltvis i mapper. En vurdering av disse foliobindene ligger utenfor rammene av dette forprosjektet. Utfylling av lakuner I forhold til den bevaringsmessige siden ved vurdering av Ingeniørbrigadens arkiv, er ikke utfylling av lakuner prioritert. I forbindelse med f.eks. utstilling av kart og tegninger vil utfylling av manglende partier være aktuelt av estetiske grunner. Fotodokumentasjon under og etter konservering/restaurering Behovet for fotografering under og etter konservering/restaurering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kostnaden ved konsekvent fotografering av objektene etter behandling vil være så stor at det neppe kan forsvares når Riksantikvaren har originalmaterialet i sitt arkiv. Ved evt. utlån bør avfotografering foretas konsekvent dersom man ikke har materialet overført til f.eks. et elektronisk medium. Kjemisk behandling/våtbehandling Aktuelle behandlingsmetoder må i all hovedsak bygge på de erfaringer et prosjekt på jerngallusblekk vil resultere i. Fjerning av flekker o.l. er foreløpig ikke vurdert, da det i første omgang synes å være viktig å satse på de preventive konserveringstiltak. I noen tilfeller, blant annet i forbindelse med utstilling av enkeltobjekter, vil det imidlertid være aktuelt å vurdere slike behandlingsmetoder. Disse vurderingene vil igjen være avhengig av hvilke tiltak man evt. setter inn for stabilisering av jerngallusblekk. Kjemiske analyser Det kan vise seg påkrevd å foreta analyser og undersøkelser av papir og medier for å kunne foreta f.eks. stabilisering av jerngallusblekk på et objekt. Ompakking av kart og tegninger - arbeidstid Her kommer evt. konsulenthjelp av kulturhistorisk konservator inn i forbindelse med bestilling av materiale, ompakking o.l. Tilskjæring og folding av legg anbefales gjort av Riksantikvarens eget personale. Mapper kan bestilles ferdigprodusert. Konservering/restaurering av spesielle papirtyper Med dette menes behandlingsmetoder for papirtyper som avviker vesentlig fra materialet fra Bergenhus festning. Dette gjelder papirtyper (folie) som har vært anvendt spesifikt til arkitekttegninger og kart og som vil være spesialområder for en kulturhistorisk konservator. Det er konstatert i forprosjektet at det finnes slike papirtyper i Ingeniørbrigadens arkiv. Forprosjektet omfatter ikke dypere undersøkelser når det gjelder kvaliteter og omfang. 9 Prioritering av objekter for behandlingstiltak Som resultat av forprosjektet og de anbefalinger som ble gitt, bestilte Riksantikvaren en gjennomgang av Ingeniørbrigadens arkiv med registrering av objekter som er i en slik tilstand at de krever umiddelbare tiltak for bevaring. Til dette formålet ble det utarbeidet et skjema (vedlegg 4). I tillegg fungerte NIKU som konsulent ved bestilling og produksjon av emballasje til kart og tegninger i arkivet. Generelt Gjennomgangen av samlingen som helhet er basert på en visuell vurdering av objektene og inneholder derfor et subjektivt element. Den viser at materialet fra Bergenhus festning (som tidligere er gjennomgått) i stor grad er representativt for samlingen som helhet. Dette gjelder med unntak av enkelte papirtyper - f.eks. kalkerlerret (Jens K. Haugfos beskrivelse i registreringsrapport fra 1995) som hovedsakelig finnes representert under Halden (Fredriksten Festning) og kalkerpapir som finnes spredt i samlingen. Gjennomgangen omfatter ikke uregistrert materiale. l tillegg skal nevnes at ett objekt er av så stort format at det ikke kunne brettes ut i fjernmagsinet og at tilstanden derfor ikke er registrert : B15 Fredrikstad festning, løpenr. 1. Den totale gjennomgangen resulterte i følgende korrigeringer i forhold til den generelle oversikten: det er ca. dobbelt så mange objekter med tape/syntetisk klebemiddel som antatt på bakgrunn av Bergenhus Festning: 34 mot antatt 15 det er færre objekter med mulig soppangrep enn antatt på bakgrunn av Bergenhus Festning: 32 mot antatt 45 Det skal nok en gang understrekes at denne oversikten kun dekker objekter med betydelige kjemiske og fysiske skader, og at den ikke beskriver det totale konserveringsbehov for samlingen. Listene bør ses i sammenheng med første del av denne oppdragsmeldingen. 9.1 Registreringsskjema Det ble utfylt 24 skjema for registrering av enkeltobjekter som bør underlegges umiddelbare tiltak. Disse er ordnet i stigende nummerrekkefølge i henhold til festningsanleggenes betegnelse. Registreringen er gjort fortløpende under gjennomgang og i den rekkefølge tegningsmaterialet ligger plassert i mappene. Dette gjør at nummerrekkefølgen innen skjemaene stort sett er stigende, men ikke helt konsekvent. Skjemaene oppbevares hos Riksantikvaren. Til denne rapporten er bare ett skjema lagt ved som eksempel (vedlegg 4). 15

16 9.2 Resultat Den totale gjennomgangen av Ingeniørbrigadens arkiv gir følgende oversikt: Syntetisk tape Metallstifter/nåler/binders Store fysiske skader Gjennomslag av jerngallusblekk Soppangrep (mulige) 9.3 Prioriterte tiltak 34 objekter 10 objekter 105 objekter 346 objekter 32 objekter Utover forbedret emballasje for samlingen som allerede er et prioritert tiltak, er de umiddelbare tiltakene som bør settes i verk følgende: Objekter som er i svært dårlig forfatning p.g.a. kjemiske skader og som bør tas ut av bruk (senere behandles): B1 Oslo Akershus festning portefl. 3/23 (sprøtt. kalkerpapir ) portefl. 3/24 (sprøtt kalkerpapir ) portefl. 5/44 (gjennomslag av jerngallusblekk) løpenr. 165 (sprøtt kalkerpapir ) B15 Fredrikstad festning B91 Stavern Fredriksvern B15 Fredrikstad festning portefl. 3/7 (gjennomslag av jerngallusblekk) portefl. 3/45 (brunt, sprøtt papir) portefl. 4/5 (gjennomslag av jerngallusblekk) portefl. 8/61 (brunt papir klebet på lerret, tape) portefl. 2/10 (gjennomslag av jerngallusblekk gjennom lerret) portefl. 8/52 (påsatt tape og oppklebet på syntetisk plastunderlag) Objekter i svært dårlig forfatning p.g.a. fysiske skader: B15 Fredrikstad festning portefl. 1/1 (slitasje) portefl. 3/42 (slitasje) B324 Trondheim portefl. 1/6 Fjerning av tape og syntetiske klebemidler All syntetisk tape må fjernes av teknisk konservator - jo før jo bedre. Skadene som syntetisk tape forvolder blir større og større jo lengre denne er i kontakt med papiret. Fjerning av metallstifter/nåler/binders Gjennomgangen av arkivet har vist et mindre antall tegninger med metallgjenstander enn tidligere antatt. Metallstifter/ nåler/binders må imidlertid fjernes, og det må finnes en måte å oppbevare papirstykkene som er festet med disse (med referanse til objekt). Jerngallusblekk - nedbrytningsgrad og omfang - videre arbeid Se også vedlegg 3 Fra et konserveringssynspunkt er forekomsten av jerngallusblekk det alvorligste problemet i samlingen. l skjemaene er det registrert objekter der nedbrytningsaktiviteten er kommet så langt at det ses gjennomslag av blekk i papiret. I følge Neevel og Reissland (Restauro 3, 1998, s. l 84) kan nedbrytningsstadiene i jerngallusblekk deles inn i fire. Første stadium kan kun identifiseres i ultrafiolett (UV) lys som fluorisering under skriften/streken på papirets bakside. Andre stadium er et lyst brunt gjennomslag og/eller partielt intensivt mørkebrunt gjennomslag. Tredje stadium er mørkebrunt intensivt gjennomslag og begynnende mekaniske skader rundt skriftbildet/streken. Fjerde stadium er der blekket har tæret seg gjennom papiret og forårsaket hull og mangler. l registreringsskjemaet er objekter i stadium to, tre og fire ført opp. Selv om intensjonen i utgangspunktet for gjennomgangen ikke var å angi grad av nedbrytning, er det likevel gjort en grov inndeling der stadium to er anført med parentes rundt nummerbetegnelsen og stadium tre og fire uten. Det sier seg selv at en hurtig gjennomgang av arkivet gir et omtrentlig overslag over objekter med skader, og at det kan være mange objekter i nedbrytningsstadium én i samlingen som det ikke har vært mulig å registrere. Selv om det foreløpig bare er et fåtall objekter som faller inn under stadium fire (nevnt ovenfor blant objekter som bør tas ut av bruk), er det et betydelig antall objekter som er kommet til stadium to (ca. 90) og tre (ca. 250), hvilket er faretruende. Det skal imidlertid tas med i beregningen at det i Ingeniørbrigadens arkiv er snakk om tegninger hvor jerngallusblekk inngår som en del av de mediene som er brukt. l noen tilfeller dreier det seg om avgrensede skriftfelter og i andre om billedflater. På en del objekter kan jerngallusblekk altså være benyttet som det egentlige tegnemedium. For å definere konserveringsbehovet for objekter med jerngallusblekk og eventuelt foreta en prioritering med tanke på aktive inngrep, er det nødvendig å få en oversikt over hvor store områder på hvert objekt som er berørt, og om det er påskriftene og/eller det tegnede motiv det dreier seg om. Det kan være et poeng å vurdere hvorvidt kart/tegninger med motivet utført i jerngallusblekk bør prioriteres foran kart/tegninger med bare påskrift i jerngallusblekk. De umiddelbare tiltak som kan anbefales er emballering i individuelle legg (som allerede er satt i gang 4 ) og at man får stabilisert klimaforholdene i fjernmagasinet. Klimaet er av største betydning for å begrense nedbrytningshastigheten. Visuelt bedømt er behovet stort for å få stabilisert jerngallusblekket på materialet i Ingeniørbrigadens arkiv. Selv om det i dag er vanskelig å foreslå konkrete inngrep i materialet som et umiddelbart konserveringstiltak, har den totale gjennomgangen vist at behovet for behandling er betydelig. For å komme videre på dette punktet må en kompetent arkivkonservator gis mulighet til å følge opp problemstillingen rundt nedbrytning av jerngallusblekk i særdeleshet og i tilfellet Ingeniørbrigadens arkiv. Uten satsning på dette området kan skadene på materialet få uopprettelige konsekvenser. 16