PLANFORSLAG MED KONSEKVENSTUTREDNING DETALJREGULERING AV RISVOLLAN SENTEROMRÅDE PLANBESKRIVELSE oktober 2013/ januar 2014

Transkript

1 PLANFORSLAG MED KONSEKVENSTUTREDNING DETALJREGULERING AV RISVOLLAN SENTEROMRÅDE PLANBESKRIVELSE oktober 2013/ januar 2014 s 1

2 s 2

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE PLANPROGRAM BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER PLANSTATUS / FORHOLD TIL OVERORDNET PLAN BESKRIVELSE AV OMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Grunnforhold Naturverdier Rekreasjonsverdi Stedets karakter Trafikkforhold Annen infrastruktur Annen risiko eller sårbarhet SAMRÅD OG MEDVIRKNINGSPROSESS INNKOMNE INNSPILL BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plandata Planlagt arealbruk Planlagte byggeområder Bebyggelsens plassering og utforming Boligmiljø Felles trafikkløsninger Parkering Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur Planlagte offentlige anlegg Gjennomføring/miljøoppfølging VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Arealbruk og bebyggelse Uterom og grøntstruktur Transportproduksjon og trafikksikkerhet Støy og støv Grunnforhold Energiforbruk Folkehelse og barns og unges oppvekstvilkår Gjennomføring AVVEIING AV VIRKNINGER ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN s 3

4 1 B AKGRUNN Planforslaget er innsendt av Faveo Prosjektledelse AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune v/ Eierskapsenheten, REN Risvollan AS og Risvollan Borettslag. Andre rådgivere knyttet til prosjektet som ligger til grunn for planarbeidet er: Arkitektur, parkering og uterom, planbeskrivelse og ROS-sanalyse Pir II AS. Trafikk, støy, luft og teknisk infrastruktur COWI AS. Geoteknikk/områdestabilitet Trondheim kommune, Kommunalteknikk ( Multiconsult, tredjepartskontroll). Hensikten med planen Hensikten med planen er å utvikle tjenestetilbudene i Risvollan-området innen helse- og velferd, og styrke dagen senter. Følgende ønskes løst innen planområdet: Barnehage for 6 avdelinger. Helse- og velferdssenter inkl sykehjem med 72 rom. Aktivitetssenter og dagtilbud. Hjemmehjelpstjenesten. Ca. 50 Omsorgsboliger. Kulturarena for bydelen. Nye handels- og næringsareal. Nye ordinære boliger. Eksisterende senter og boliger i høyblokk opprettholdes i stor grad. Parkering for alle funksjoner samt for eksisterende leiligheter i høyblokk. Felles uteoppholdsareal for eksisterende leiligheter i høyblokk. Overordnet grøntstruktur med gangveg og hovedturveg. Hovedgrepet er å samle alle helse- og velferdsfuksjoner syd i planområdet slik at det kan oppnås sambruk av fellesfunksjoner og at tilbudet på stedet fremstår som komplett for beboerne innenfor korte avstander. Velferdsfunksjonene ligger i etasje med grønne uterom på en større sokkeletasje/ base. Sentralt i planområdet er det bilparkering på bakkeplan. Barnehagen og boligbygget ligger lengst mot nord inn mot eksisterende grøntstruktur. Planlagt arealbruk Området reguleres til bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Herunder boliger, forretning, tjenesteyting, barnehage og parkering. Videre kjørevei, fortau, gang- og sykkelvei og offentlig og felles torg, samt parkering. Tidligere vedtak i saken Rådmannen v/ Eierskapsenheten fremmet i februar 2011 mulighetsstudie for Risvollan senter for formannskapet til orientering. Rådmannen ble bedt om videreføre samarbeidet med Risvollan Borettslag og REN Risvollan AS om planlegging og utbygging av området. Øvrige premisser ICA Eiendom AS eier en tomt sentralt i planområdet, men har ikke ønsket å delta i planarbeidet, og planen er derfor utformet slik at ICA sin eiendom er minst mulig berørt. ICA sin eiendom omfatter deler av eksisterende Risvollan senter og deler av tilhørende parkeringsplass. Det er i planforslaget lagt til rette for etablering av kjeller under eksisterende parkeringsplass, og eksisterende adkomster er opprettholdt. Ved en evt. senere utvikling av denne eiendommen vil det være nødvendig å studere utbygging i forhold til de to nivåene for senteret og barnehagen, spesielt mht. uteoppholdsareal og sol-/ skygge forhold, samt adkomster og bygningsvolum. Etter ønske fra kommunen er areal som opprinnelig var planlagt som privat felles torg, delvis vist som offentlig torg og fortau. s 4

5 Kunngjøring igangsatt regulering Kunngjøring om igangsatt regulering er gjort på Trondheim kommunes hjemmesider, samt i kommunens fellesannonse i Adresseavisa den Se vedlegg: kopi av annonse fra kommunens nettsider. Varsel om igangsatt regulering Varsel om igangsatt regulering, brev datert Se vedlegg: kopi av brev med adresseliste Vedlegg Bestemmelser Plankart Illustrasjonsplan Illustrasjoner Vedlegg 1; kopi av annonse fra kommunens nettsider. Vedlegg 2: kopi av brev med adresseliste Vedlegg 3; ROS-analyse, Pir II Vedlegg 4; Geoteknisk rapport m/ tredjepartskontroll, Trondheim kommune- Kommunalteknikk, Vedlegg 5; Miljøtekniske undersøkelser, Multiconsult, Vedlegg 6; Ledningskart VA, Trondheim kommune, Vedlegg 7; Trafikkanalyse Risvollan, COWI, Vedlegg 8; Risvollan senterområde støyutredning, COWI Vedlegg 9; Utredning av luftkvalitet Risvollan, COWI, Vedlegg 10; Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, COWI, Vedlegg 11; Kart fjernvarme Risvollan senter, Vedlegg 12; Ledningskart TrønderEnergi, Vedlegg 13; VA, Fjernvarme og kabler beskrivelse, COWI, Vedlegg 14; Vurdering av magnetfelt Risvollan senterområde, COWI, Vedlegg 15; Teknisk plan infrastruktur, COWI, Vedlegg 16; Overvannsberegninger, COWI, Vedlegg 17; Innkomne innspill Vedlegg 18; Utredning parkering, Pir II, Vedlegg 19; Utredning uterom, Pir II, Vedlegg 20; Studie lokalisering kulturarena på Risvollan, Pir II, s 5

6 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Det er utarbeidet ROS-analyse. Følgende områder er omtalt: Støv og støy; trafikk Høyspentlinje Masseras /skred Ulykke i av- og påkjørsler Ulykker med gående syklende Ulykke ved anleggsgjennomføring Forurenset grunn Kulturminner Veg,bru,kollektivtransport Kraftforsyning Vannforsyning Radongass Nedbør Skole barnehage Støy og støv fra trafikk Fornminner Se vedlegg: ROS-analyse, Pir II P LANPROGRAM Det er avklart med Trondheim kommune Byplankontoret at planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II, punkt A1, da prosjektet medfører en utbygging av offentlig og privat tjenesteyting samt bygg til allmennyttig formål med bruksareal på mer enn 5.000m2. Forslag til planprogram for Detaljplan med KU for Risvollan senterområde ble utarbeidet av Faveo Prosjektledelse AS, Forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn ved brev fra Trondheim kommune , med frist for å sende evt. merknader innen Det er innkommet fem merknader fra henholdsvis Fylkesmannen, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, TrønderEnergi Nett AS, Risvollan Borettslag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune, samt en intern uttalelse fra Miljøenheten. Planprogrammet er p.t. ikke stadfestet i bygningsrådet. Planforslaget med KU er utarbeidet etter forutsetninger gitt i planprogram. Merknadene er hensyntatt i planforslaget. Planprogrammet viser til følgende temaer det skal gjøres særskilt rede for i forbindelse med planarbeidet: Arealbruk og bebyggelse Uterom og grøntstruktur Trafikksikkerhet og framkommelighet Støy og støv Grunnforhold Stråling Folkehelse Gjennomføring s 6

7 4 B ESKRIV E LSE OG VURDERING AV A LTERNATIV ER I forkant av planprosessen er det gjennomført en mulighetsstudie av Pir II AS. I prosjektgruppen i denne fasen var Trondheim kommune representert ved både Eierskapsenheten, Byplankontoret, Rådmannens fagstab ved helse og velferd samt helse og utdanning, i tillegg til Risvollan Borettslag og REN eiendom AS. Det ble vurdert flere alternativer som er kort presentert i planprogrammet. Prosjektgruppen konkluderte med at det forslag som nå videreføres i planforslaget var det man ønsket å gå videre med (se punkt over for Tidligere vedtak i saken). Forslaget gir et godt svar på tomtens og programmets utfordringer med hensyn på nærhet og logistikk, uterom, gjennomførbarhet i faser, hensyn til ICA sin eiendom og hensyn til eksisterende omkringliggende bebyggelse. Planprogrammet slår fast at det skal gjennomføres en konsekvensutredning (KU) med sammenligning av - Alternativ 0 som tilsvarer dagens situasjon med allerede godkjente tiltak. - Alternativ 1 som er basert på det valgte alternativ fra mulighetsstudie 5 P LANSTATUS / FORHOLD TIL OVERORDNET P LAN Gjeldende regulering for området er R1112F Reguleringsplan for eiendommene Risvold, Blaklieggen, Utleiren, deler av Hoeggen, m.fl., vedtatt Plankartet er tegnet etter daværende lovverk, og viser bebyggelse angitt som barnehage/daghjem, butikk, boservice, hybelhøyhus og servicestasjon i tillegg til parkering og ubebygd areal. I kommuneplanens arealdel er området vist som nåværende tettbebyggelse og framtidig grønnstruktur. Gjennom området går en nåværende gangveg (svarte prikker) og en framtidig hovedturveg (rød stiplet). Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnet plan, med unntak av justert arrondering av grøntområdet og trase for gangvegen. s 7

8 6 B ESKRIV E LSE AV OMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Risvollan i Trondheim, i Lerkendal bydel. Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet er m 2 totalt. Planområdet avgrenses av Blakliveien i syd, Marie Sørdals vei i øst, en gangvei i vest og rekkehusbebyggelse i nord. Kartutsnittet nedenfor viser planområdet markert med svart avgrensning. Oversikt over berørte eiendommer Planområdet omfatter eller berører følgende eiendommer: Gnr/Bnr Hjemmelshaver eller eierdisposisjon 84/6 Risvollan Borettslag 85/250 Risvollan Borettslag 85/251 REN Risvollan AS 85/252 ICA Eiendom AS 85/271 REN Risvollan AS 85/107 Risvollan Borettslag ICA Eiendom AS har ikke ønsket å delta i planarbeidet, og planen er derfor utformet slik at ICA sin eiendom er minst mulig berørt. ICA sin eiendom er markert med rød stiplet linje på kartutsnittet ovenfor. s 8

9 Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Risvollan ble bygd ut tidlig på 1970-tallet og er Norges største frittstående borettslag med 1113 boenheter og et tomteareal på ca. 500 daa. Bebyggelsen består av rekkehus og lavblokker i 2-3 etasjer, samt en 14 etasjes høyblokk med bl.a. 55 leiligheter, på Risvollan senter. Risvollan senter og høyblokken ligger innenfor planområdet. Senteret inneholder butikker og servicefunksjoner, samt flere helserelaterte virksomheter. I tillegg har borettslaget service- og velferdsarealer. Innen planområdet er det også en selvbetjent bensinstasjon, et bilverksted og et gatekjøkken og store parkeringsarealer som betjener senteret og boligene i høyblokken. Den nordlige halvdelen av planområdet er preget av grøntarealer, her har det tidligere ligget en barnehage som nå er revet. Et tilfluktsrom stikker så vidt over bakken i nord. Tilfluktsrommet er frigitt av Sivilforsvaret og kan rives eller tas i bruk til annet formål. Antall boliger I Høyblokken er det 55 boliger. Boligene har private balkonger, men har ellers ingen grøntareal ut over felles grøntareal for Risvollan borettslag. Antall arbeidsplasser I senteret er det ca. 58 arbeidsplasser, disse fordeler seg slik: Varehandel: 19 Overnatting og servering: 5 Omsetting og drift av fast eiendom: 1 Helse- og sosialtjenester 27 Annen tjenesteyting 6 (kilde: Handelsanalyser med katalog over lokalsentre, kommuneplanens arealdel , vedlegg5, Tabell 1) 6.2 Grunnforhold Rasfare Kvikkleire - områdestabilitet Deler av planområdet ligger innenfor 2 kartlagte kvikkeiresoner, Blakli kvikkleiresone, som er klassifissert i middels faregradsklasse, i vest, og Risvollan kvikkleiresone, som er klassifissert i lav faregradsklasse, i nord. I tillegg er det påvist kvikkleire ved gangbroa over Blaklivegen, i sørvestre hjørne av planområdet. Det må dokumenteres at planområdet er skredsikkert, jf. PBL 28-1 og TEK10, kapittel 7. NVE retningslinje beskriver hvordan skredsikkerhet kan dokumenteres. Gjennomgang av grunnundersøkelser, tidligere utredninger og topografiske forhold viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering og er enig i at planlagte Risvollan senterområde kan klareres med tanke på skredfare, og at det ikke er nødvendig å utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Det må gjøres geoteknisk prosjektering for å dokumentere gjennomførbarhet av de planlagte tiltakene. Se vedlegg: Geoteknisk rapport, Trondheim kommune- Kommunalteknikk, , med vedlagt tredjepartskontroll, Multiconsult, Forurensning i grunnen Det forventes å være mulighet for forurenset grunn på bensinstasjonens område og det planlegges utført miljøteknisk grunnundersøkelse her. Det er utført miljøteknisk undersøkelse for nordre del av planområdet i forbindelse med tidligere planer for ny barnehage nordvest i området. Det ble ved prøvetaking ikke funnet forurensing over barnehagenormen. Se vedlegg: Miljøtekniske undersøkelser, Multiconsult, s 9

10 Kulturminner i grunnen For avmerkede områder i Aktsomhetskart for kulturminner i grunnen (vedlegg 10 til kommuneplanens arealdel ), gjelder skjerpede krav om melding. Kartet viser ingen registreringer i planområdet. Offentlige ledninger Det ligger kommunale VA-ledninger i tre av de omsluttende gatene, Blaklivegen, Marie Sørdals veg og på vestsiden av området. Kommunal AF-ledning og vannledning på østsiden av området må legges om lokalt for å frigjøre plass til nytt bygg. Kartgrunnlag viser også konflikt og nærføring et stykke langs Blaklivegen. Ledningene er på kartet vist med stor innbyrdes avstand, i gunstigste tilfelle vil det derfor ikke være en konflikt, men en nærføring. Evt. omfang av omlegging må avklares. Se vedlegg: Ledningskart VA, Trondheim kommune, Naturverdier Registrerte verneverdige naturområder Risvollan Borettslag har generelt store grøntarealer mellom bebyggelsen. De tilstøtende arealene til planområdet inngår i den overordnete grøntstrukturen i bydelen, og er vist som viktige grøntstrukturer med lokal verdi for det biologiske mangfoldet i kommunens temakart for verdi - naturtyper. Innenfor selve planområdet er det derimot ikke registrert verneverdige naturområder eller viktige vilttrekk. Verdifull vegetasjon Nord i planområdet mot den tilstøtende rekkehusbebyggelsen er det en klynge med vegetasjon som ønskes bevart. Vegetasjonen fungerer som en skjerm mot rekkehusenes private sydvendte uterom. 6.4 Rekreasjonsverdi Grønnstruktur, offentlige friområder Den nordlige halvdelen av planområdet er i dag preget av grøntarealer. Det har tidligere stått en barnehage her, men denne er nå revet og denne delen av området fremstår som forlatt og uferdig. I kommuneplanens arealdel er deler av planområdet vist som fremtidig grøntstruktur. Gjennom planområdet går det også eksisterende gangveier (markert med sorte prikker). *Om området brukes av barn og unge til aktivitet Den nordøstlige delen av planområdet er egnet for aktivitet for barn og unge. Området er imidlertid del av et større grøntområde og det finnes i de tilstøtende områdene en rekke områder som er tilrettelagt for lek for barn. Det er ikke kjent at området i dag brukes til aktivitet for barn og unge. Den sydlige delen av planområdet er preget av asfalt og parkering og er ikke egnet for aktivitet for barn og unge. 6.5 Stedets karakter Topografi Planområdet er tydelig todelt med et terrengsprang på 3-4 meter som deler området i en nordlig og en sydlig del. Samtidig fortsetter terrengspranget slik at den sydlige delen av, som inneholder arealer til trafikk og parkering, fremstår som skåret inn i landskapet. Den lavereliggende delen er preget av asfalt, her er det veier, fortau og store parkeringsarealer. Den øvre delen er hovedsakelig grøntstruktur med gang og sykkelveier. Eksisterende bebyggelse ligger hovedsakelig i overgangen mellom disse to nivå. s 10

11 Kartutsnitt av kommunedelplan Landskapets estetiske og kulturelle verdi Som kulturlandskap er Risvollan et tidstypisk eksempel på åpne, grønne fellesareal som binder sammen og omkranser boligtun i borettslaget. Gangforbindelser binder sammen grøntområder på hver side av Blaklivegen, og knytter planområdet til naturområder i sørøst. Solforhold Området er godt eksponert for sollys. Den eksisterende høyblokken som ligger innenfor planområdet gir en markant slagskygge på planområdet fra klokken 12. Bebyggelsens struktur og form Den eksisterende bebyggelsen preges av et bydelssenter i to etasjer samt høyblokken som ligger over senteret med 14 etasjer. Senteret som har en grunnflate på ca. 2500m 2 ligger i nord-syd retning og tar opp i seg høydeforskjellen på tomten slik at det fra tre av sidene kun fremstår med en etasje over bakken. Mot vest har bygget henvendelse mot besøkende fra nærområdet som kommer gående eller syklende, mens den to etasjers fasaden henvender seg mot parkeringsplassen og besøkende som kommer med bil. I planområdet ligger det også en bensinstasjon og et gatekjøkken. Arkitektonisk særpreg Senteret er oppført på begynnelsen av 70-tallet og har en tidstypisk stram og logisk utforming. Senteret har enkel detaljering, konstruksjonene er eksponert og skaper rytme i fasaden. Senteret bærer preg av tidens tann utvendig og innvendig. Vedlikehold og endringer bærer preg av å være lite helhetlig gjennomført. Antikvarisk verdifull bebyggelse eller anlegg Det er ikke bebyggelse i planområdet som er av antikvarisk verdi ifølge aktsomhetskart for kulturminner. Risvollan er vist som hensynssone for utvalgte kulturmiljø i kommuneplanens arealdel, med følgende beskrivelse: Stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusutbygging fra årene omkring 1970, inkluderer også ett av byens første moderne høyhus. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. s 11

12 Skråfoto av planområdet 6.6 Trafikkforhold *Vegsystem, trafikkmengde og kapasitet Planområdet ligger like nord for Blaklivegen med kjøreadkomst via Ingeborg Aas veg inn til eksisterende parkeringsplass og bensinstasjon. Blaklivegen er middels trafikkert, med en hastighet på 50 km/t. Dimensjonerende trafikkbelastning for T- krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg er moderat (716 kjt/t) og langt unna kapasitetsgrensen for krysset (1200 kjt/t). Beregnet bilturproduksjon for planområdet i dagens situasjon er 2535 bilturer pr. døgn. Inne på parkeringsplassen i tilknytning til senteret er trafikken noe uoversiktlig uten klare avgrensninger mellom kjørende og gående. Det er parkeringsplasser for ca 130 biler. Utenfor planområdet, på nivå over Blaklivegen og Ingeborg Aas veg, er det kjørbart gang- og sykkelveinett for Risvollan borettslag i nord og vest, og offentlig veg til boligområde i øst, Marie Sørdals veg. *Gang- og sykkeltilbud, skoleveg Gang og sykkeltilbudet på Risvollan er godt utviklet og skjermet for biltrafikk. Det er i planområdet flere gang og sykkelveier som skaper forbindelser både i nord-sør og øst-vest retning, og det er gang- og sykkelvei på begge sider av Blaklivegen. Over Blaklivegen, i det sørvestlige hjørnet av planområdet, er det en gang- og sykkelbro etablert som del av skoleveien for elever ved Utleira skole. Også over Utleirvegen er det etablert planfri kryssing som del av skoleveien. Langs den østlige delen av planområdet går det en gangvei som forbinder Risvollan med den nye bebyggelsen på Utleir. Denne traseen er markert i kommuneplanens arealdel, og krysser Blaklivegen med gangfelt. Det er grønne rabatter mellom gang/ sykkelvei og kjørefelt. *Kollektivtilbud Nærmeste bussholdeplass, Risvollan Senter, ligger i umiddelbar nærhet til senteret rett vest for gang- og sykkelbro over Blaklivegen. Her går linje 8 mellom Stavset og Risvollan, via sentrum. Det er i snitt 6 avganger i timen i arbeidstiden og to avganger på kveldstid. Det går også noen pendelruter til og fra Risvollan. Se vedlegg: Trafikkanalyse Risvollan, COWI s 12

13 Støy fra trafikk Blaklivegen sør for planområdet vil være den største kilden til støy fra veitrafikk. Støynivå på fasader med henvendelse mot Blaklivegen og intern kjøreveg vil ligge mellom L den =55 db og opptil L den =66 db. Støyskjermingstiltak må vurderes i tråd med Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, og kommuneplanens arealdel. Ny bygningsmasse medfører ingen merkbar endring av støynivå ved nabobebyggelse rundt planområdet. Se vedlegg: Risvollan senterområde støyutredning, COWI Luftforurensning fra trafikk Luftkvaliteten for hele planområdet er tilfredsstillende i forhold til grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7. Konsentrasjonen av svevestøv ligger også under nedre grense for gul sone i retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520/2012. Tiltaket vil ikke medføre vesentlige endringer i luftkvaliteten sammenlignet med dagens situasjon. Se vedlegg: Utredning av luftkvalitet Risvollan, COWI *Trafikksikkerhet I dag er inn- og utkjøring for senterområdet fra Ingeborg Aas veg ut på Blaklivegen. Det er etablert gang- og sykkelveisystem, adskilt fra Blaklivegen med grønne rabatter. Det er planfri kryssing over Blaklivegen og Utleirvegen for skolevei til Utleir skole. Inne på parkeringsplassen i tilknytning til senteret er trafikken noe uoversiktlig uten klare avgrensninger mellom kjørende og gående. Utenfor planområdet er offentlig veg til boligområde i øst, Marie Sørdals veg. Marie Sørdals veg er smal og mangler fortau. Parkering av biler i gaten kan hindre sikt for andre biler og trafikanter. Se vedlegg: Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, COWI Annen infrastruktur Skolekrets og kapasitet Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira skole (barneskole) og Hoeggen ungdomsskole). Prognosene for elevtall ved disse skolene stiger jevnt. Barnehagekapasitet Barnehagen ligger i Utleira skolekrets, som inngår i opptaksområdet Bratsberg/Utleira/Steindal. I dette området bodde det ved utgangen av 2012 cirka 750 barn i alderen 1-5 år. Barnehagekapasiteten ved samme tidspunkt utgjorde cirka 840 plasser i barnehager og familiebarnehager. Dette gir en lokal dekningsgrad på 112 prosent, altså en overdekning i tilbudet. Kommunens prognoser viser at det kan forventes en vekst på cirka 80 barn fram mot 2020 i dette området. Det er derfor behov for å opprettholde den overdekningen som er i området. Barnehagedekningen i dette området sees også i sammenheng med tilstøtende opptaksområde for Nidarvoll/ Nardo. Der bodde det 720 barn ved utgangen av 2012, mens det var 525 barnehageplasser. Dette gir en lokal dekning på 73 prosent. Her er det forventet en økning på så mye som 250 barn fram til Ser en samlet på dekningen for de to opptaksområdene, så er dekningsgraden 93 prosent, som er under gjennomsnittet for kommunen (96 %). Veksten i barnetallet i begge disse bydelene, gjør at det er nødvendig å opprettholde og øke barnehagetilbudet i disse to opptaksområdene. s 13

14 Bygging av ny Risvollan barnehage vil bare i liten grad endre dette bildet. Det er forutsatt at den nye barnehagen vil øke kapasiteten med to barnegrupper (30-40 plasser) i forhold til tilbudet i den midlertidige Risvollan barnehage. Energiforsyning, ligger området innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme? Risvollan senter er vist innenfor konsesjonsområde på Statkraft sitt konsesjonskart for fjernvarme av Det ligger fjernvarmeledninger i Blaklivegen fram til eksisterende bygning på området. Statkraft Varme er i ferd med å opparbeide en forlengelse av fjernvarmetraseen i Blaklivegen, med planer om et avstikk til nytt senterområde. Det er en eksisterende nettstasjon sørvest for senteret, og en nettstasjon i eksisterende senter. Se vedlegg: Kart fjernvarme Risvollan senter Ledningskart TrønderEnergi, Kapasitet for vannforsyning og avløp Ledningsnett for spillvann og vann har generelt god kapasitet i området og det er god dekning med brannvannskummer rundt hele senterområdet. Overvannssystemet har mer begrenset kapasitet i området og påslippsmengder må avklares og løsninger vurderes. Det foreligger ingen planer fra kommunen om fornyelse av sin infrastruktur i forbindelse med prosjektet. Se vedlegg: VA, Fjernvarme og kabler beskrivelse, COWI Annen risiko eller sårbarhet Andre sårbare forhold Det foreligger ikke opplysninger om annen risiko i form av støy fra andre kilder, annen forurensing eller annen ulykkesrisiko. For andre sårbare forhold er det en 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet. Gjennomsnittsbelastning for strøm over året er 600 A. Luftlinjen eies av Trønderenergi Nett AS. Se vedlegg: Vurdering av magnetfelt Risvollan senterområde, COWI SAMRÅD OG ME D V IRKNINGSPROSESS I tillegg til varsling og kunngjøring som beskrevet over, har det vært avholdt åpent samråds-/ informasjonsmøte på Risvollan senter, , hvor Faveo Prosjektledelse og Pir II deltok med presentasjoner av prosjektet. Videre har det vært avholdt møte med offentlige myndigheter i Trondheim kommune, samme dato. Deltakere foruten forslagsstiller, var Statkraft Varme og Byplankontoret. Det ble redegjort for planforslaget. s 14

15 Igangsatt Samråd 8 INNKOMNE INNSPILL Mottatte innspill er registrert og oppsummert av Faveo: X X X Navn Adresse Mottatte innspill/kommentarer Fylkesmannen i postmottak@fmst.no Brev : Må redegjøre for tiltenkt type Sør-Trøndelag næringsaktivitet, forutsetter at p-dekninger blir ihht KPA, krav om miljøteknisk grunnundersøkelse av bensinstasjonens areal og Sivilforsvarets areal, krav om grenser ihht T-1442/2012, krever redegjørelse for hvordan prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er ivaretatt. Minner om at UU må ivaretas i Sør-Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no planforslaget. Brev : Ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet, men minner om aktsomhetsplikten. Bygninger som skal rives, skal fotodokumenteres før riving. NVE rm@nve.no Brev : Ved utleggelse til offentlig ettersyn må det følge geoteknisk dokumentasjon ihht TEK10 og NVEs retningslinjer 2/2011. X X Statens vegvesen Politiet Firmapostmidt@vegvesen.no Post.sortrondelag@politiet.no Brev : Ligger i gul støysone, må gjøres støyvurderinger da det skal etableres støyfølsom bebyggelse. Brev : Ber om at det sikres lovlig atkomst til alle lokaliteter for varelevering, søppelhåndtering, transport av barn, bevegelseshemmede, etc. Peker på at dagens løsning ikke er god og medfører konflikter med myke trafikanter. X X X Trondheim kommune, byplankontoret Byplan.postmottak@trond heim.kommune.no 84/19 Raymond Bergersen Marie Sørdals veg Trondheim 84/4 og 85/360 Kristian Bratseth Uv og Kristin Haugen Uv Marie Sørdals veg Trondheim Koordinerer alle kommunale enheter ved varsling og samråd. Tlf des 2012 og epost : Ønsker alternativ plassering av barnehage, blir for dominerende for solforholdene på tomta. Ønsker mål på barnehagen (høyde, bredde) og avstand tomtegrense. Ønsker utbygging velkommen. Del av tomta deres er ved en feil tatt med innen planavgrensningen. Tlf des 2012 og epost : Skal bygge ny bolig og garasje, ønsker ikke at planen setter begrensninger for dette. Tegninger på bolig/garasje er mottatt. s 15

16 Kommentarer til punktene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Næringsaktivitet som det planlegges for er handel og det planlegges en dagligvarebutikk (Rema 1000) i tillegg til eksisterende ICA butikk på plan 1. I plan 2 er det tenkt å ha utleie til tjenesteyting og/ eller forretningslokaler. I trafikkanalyse er det lagt til grunn at 96 % av dagens trafikk til og fra planområdet vil være der i fremtiden og at nyskapt trafikk vil komme fra boliger, barnehage, omsorgsboliger og sykehjem. Kommuneplanens arealdel legges til grunn for dimensjonering av parkeringsdekning. Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, alternativt dokumentasjon på at grunnen ikke er forurenset, må legges fram før igangsettingstillatelse. Støyutredning for området er vedlagt planforslaget, og Miljøverndepartementets retningslinjer T- 1442/2012 skal tilfredsstilles ved søknad om tiltak. Risvollan Borettslag har generelt store grøntareal mellom bebyggelsen. De tilstøtende arealene til planområdet inngår i den overordnete grøntstrukturen i bydelen, og er vist som viktige grøntstrukturer med lokal verdi for det biologiske mangfoldet i kommunens temakart for verdi - naturtyper. Innenfor selve planområdet er det derimot ikke registrert verneverdige naturområder eller viktige vilttrekk. Prinsippet for universell utforming er ivaretatt overordnet ved at det er lagt til rette for trinnfrie adkomster og forbindelser mellom disse. Alle nye boliger skal være utformet som tilgjengelige boenheter. Det er planlagt HC-parkeringsplasser både på øvre og nedre nivå. Sør-Trøndelag fylkeskommune: Det er tatt med i bestemmelsene at bygninger som skal rives, må foto dokumenteres før riving. NVE: Geoteknisk dokumentasjon er vedlagt i form av geoteknisk vurdering, utarbeidet av Trondheim kommune- Kommunalteknikk, Grunnundersøkelser er under utarbeiding. Krav til geoteknisk vurdering er tatt med i bestemmelsene. Statens vegvesen: Støyutredning for området er vedlagt planforslaget, og Miljøverndepartementets retningslinjer T- 1442/2012 skal tilfredsstilles ved søknad om tiltak. Politiet: Gang-/ sykkelveier og torg er vist adskilt fra kjøreareal og forbinder de to nivåene i området, samt knytter seg til eksisterende gangveinett. Adkomst for biltrafikk er regulert fra Blaklivegen og er tilknyttet parkeringsareal. Varelevering skjer i hovedsak fra kjøreareal. Sør i området tillates kjøring over torg, og det etableres egen utkjøring for varebil til Blaklivegen. Raymond Bergesen: Nordlig del av barnehagen, som ligger rett ovenfor Raymond Bergesens tomt, er gitt lavere høyde enn øvrige deler ved at den her planlegges i bare en etasje. Dette gir bedre solforhold for nabotomt. Byggegrense for barnehagen er satt med en avstand 4 m til gang- og sykkelvei gjennom området. Kristian Bratseth Uv og Kristin Haugen Uv: Planavgrensning er justert og berører ikke naboeiendom. s 16

17 9 B ESKRIV E LSE AV PLA N FORSLAGET 9.1 Plandata *Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av utnytting. Bruksareal for tillatt bebyggelse over samferdselsanlegg er regnet med i felt B/F/T/P. Areal under terreng tilsvarer areal innenfor byggegrense for bebyggelse, m 2, og areal under parkeringsplasser, m 2. I tillegg er det mulig å etablere kjeller utenfor byggegrenser for å kunne etablere sammenhengende kjellerareal, dette er beregnet til ca m 2. Til sammen ca m 2. Antall boenheter det er planlagt for er vist i parentes for hvert arealformål. Eksisterende boliger i høyblokk, felt B/F/T, er 55 enheter. Framtidige arbeidsplasser vil være tilknyttet forretning og service/ tjenesteyting i senteret, omsorgsboliger, helse- og velferdssenter med sykehjem, samt barnehage. Eksisterende bebyggelse har et bebygd areal (BYA) fordelt med 3000 m 2 for senteret og 750 m 2 for bensinstasjon og gatekjøkken. Eksisterende senter er bygd i to etasjer med kjeller, og med høyblokk i 14 etasjer over senteret. 9.2 Planlagt arealbruk Areal for planområdet samlet er m2. Planforslaget viser arealformål for 3 kategorier: 1. Bebyggelse og anlegg m Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur m 2. (33 m 2 offentlig veg m 2 felles veg m 2 felles torg m 2 offentlig torg m 2 offentlig fortau m 2 offentlig gang/sykkelvei m 2 annen veggrunn m 2 parkeringsplasser ). 3. Grønnstruktur m 2. For senterområdet er det planlagt en kombinasjon av funksjoner presentert i planprogram og mulighetsstudie. Dette er nærmere beskrevet under planlagte byggeområder. Samferdselsanlegg omfatter areal for torg og gang-/ sykkelveier, kjøre- og parkeringsareal, samt annen veggrunn. s 17

18 Felles grøntareal er planlagt for eksisterende boliger i senteret/ høyblokk. 9.3 Planlagte byggeområder Planlagte byggeområder skal legge til rette for å løse funksjoner presentert i planprogram: Barnehage for 6 avdelinger. Helse- og velferdssenter inkl sykehjem med 72 rom. Aktivitetssenter og dagtilbud. Hjemmehjelpstjenesten. Ca. 50 Omsorgsboliger. Kulturarena for bydelen. Nye handels- og næringsareal. Nye ordinære boliger. Eksisterende senter og boliger i høyblokk opprettholdes i stor grad. Parkering for alle funksjoner samt for eksisterende leiligheter i høyblokk. Felles uteoppholdsareal for eksisterende leiligheter i høyblokk. Overordnet grøntstruktur med gangveg og hovedturveg. Risvollan er i kommuneplanens arealdel regulert til lokalsenter. Etablering av ny bebyggelse skal bidra til god og helhetlig stedsutvikling, samt bidra til å bygge opp under områdets tilgjengelighet, attraktivitet og struktur. Funksjoner over er lokalisert og utformet slik at planforslaget framstår som en helhetlig utvikling av Risvollan senterområde, med samlokalisering av boliger, handel og servicefunksoner. Retningsgivende omfang for forretningsareal er satt til maksimalt 7000 m 2 BRA. Forretningsarealet er lokalisert i og i tilknytning til eksisterende senter. Byggeområdene er tilpasset de ulike funksjonene og torg-/ gatestruktur. Generelt for planområdet gjelder at formålsgrenser/ byggegrenser regulerer omfang av bebygd areal, og maks. kotehøyder på plankartet regulerer bebyggelsens høyde. For eksisterende senter, felt F/T, og ny bebyggelse i forlengelsen av dette, felt B/F/T, er grad av utnytting gitt av tillatt bebygd areal og maks. høyde. For øvrige områder er det i tillegg lagt inn maks. tillatt BRA. Det tillates kjeller under alle områder. Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av utnytting. Nødvendige tekniske installasjoner og trapperom kan tillates plassert over gesims når disse er utformet helhetlig med bebyggelsen for øvrig. F/T Eksisterende senter er vist opprettholdt i område for kombinert formål; forretning/ tjenesteyting. Det planlegges to høye etasjer på nivå 1 og 2. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 100 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Maksimalt tillatt forretningsareal er 4600 m 2 BRA. B/F/T Eksisterende boliger i høyblokk og omsorgsboliger er del av område for kombinert formål; bolig/ forretning/ tjenesteyting. Det tillates forretningsareal i inntil to etasjer, tilsvarende som for eksisterende senter. Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/F/T/P ved at det tillates å bygge over torg, mot øst. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 86 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Maksimalt tillatt forretningsareal er 2100 m 2 BRA. B/F/T/P Omsorgsboliger og hjemmehjelpstjenesten er plassert i område for kombinert formål; bolig/ forretning/ tjenesteyting/ parkering. Parkering tillates på bakkenivå i området, og det tillates en mindre andel forretningsareal. Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/ T ved at det tillates å bygge gangbro over kjørevei, mot øst. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 95 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Maksimalt tillatt bruksareal er 7300 m 2 BRA. Maksimalt tillatt forretningsareal er 300 m 2 BRA. s 18

19 B/T Helse- og velferdssenter inkl. sykehjem er planlagt i område for kombinert formål bolig/ tjenesteyting. Her er også lagt til rette for kulturarena. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 91 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Maksimalt tillatt bruksareal er 9500 m 2 BRA. BHG Barnehage er plassert i eget felt på øvre nivå, nord for helse- og velferdssenter. Uteareal for barnehagen har henvendelse mot sørvest og mot regulert park/ torg for eksisterende boliger i høyblokk. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 40 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Maksimalt tillatt bruksareal er 1800 m 2 BRA. B Boligbebyggelse ligger på øvre nivå og kompletterer eksisterende struktur for boliger i Risvollan borettslag. Balkonger og karnapper tillates utkraget over byggegrense. Grad av utnytting: Maksimalt tillatt BYA er 59 %, angitt med formåls-/byggegrense på plankart. Tabeller under viser bruksareal lagt til grunn i mulighetsstudie/ illustrasjonsprosjekt, og bruksareal i planforslaget. Dette er økt noe for å gi en fleksibilitet i planen, men uten at det vil gå ut over kvalitetene i illustrasjonsprosjektet. Areal for kjeller regnes ikke med, heller ikke areal for kjeller under barnehage og boliger på øvre nivå. s 19

20 9.4 Bebyggelsens plassering og utforming Eksisterende bebyggelse Risvollan senter Planforslaget legger til grunn at eksisterende senter vil bestå. For å gi plass til omsorgsboligene sør for senteret, må den sørligste delen av senteret rives, men dette utgjør en liten del av det eksisterende senteret. På adkomstnivå er det vist handelsareal og det planlegges en dagligvarebutikk (Rema 1000) i tillegg til eksisterende ICA butikk som ligger i den nordlige delen. I plan 2 er det tenkt å ha utleie til tjenesteyting og forretning. Adkomst er vist med flere innganger på gatenivå langs fasade mot øst. Langs denne fasaden er det gjennomgang fra parkeringsplassen til Blaklivegen via overbygget torgareal. På øvre nivå, plan 2, er det innganger på vestsiden for gående/syklende fra nærområdet. Planforslaget åpner også for å etablere direkte adkomst fra omsorgsboligene til dette planet i senteret. Eksisterende høyblokk med boliger beholdes. Parkering og uterom for boligene løses i planforslaget, se egne avsnitt som omhandler dette. Bensinstasjon, bilverksted og gatekjøkken Eksisterende bensinstasjon med tilhørende verkstedhall, samt gatekjøkken, forutsettes revet for å gi plass til nytt helse- og velferdssenter med sykehjem. s 20

21 Tilfluktsrom Nord for eksisterende senter ligger det et tilfluktsrom som stikker så vidt over bakken. Dette er frigitt av sivilforsvaret og kan rives eller tas i bruk til annet formål. Ny bebyggelse Arkitektoniske intensjoner og hensynssone kulturmiljø Risvollan er i kommuneplanens arealdel regulert som hensynssone for kulturmiljø, beskrevet som en stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusutbygging fra årene omkring 1970, og inkluderer også ett av byens første moderne høyhus. Områdets særpregede miljø skal søkes bevart. Planforslaget legger til rette for en oppgradering av lokalsenteret som en viktig møteplass i området. Det har vært et mål å beholde og bygge videre på eksisterende gang- og sykkelforbindelser og finne bebyggelsesstrukturer som gir gode uteoppholdsareal for alle brukergrupper; både de private uterommene og felles torg. Bebyggelsens plassering er tilpasset slik at det oppnås en god drift og logistikk med korte avstander mellom ulike funksjoner, samt gode adkomstforhold. Høyhuset og hoveddelen av Risvollan senter er beholdt som kvaliteter i området. Ny bebyggelse tar opp i seg basen som tema, på samme måte som eksisterende høyhus med boliger står på en base i form av senteret. Basen under omsorgsboligene og sykehjemmet vil være godt synlig og det er svært viktig at denne får et høyt nivå for materialbruk, proporsjoner og detaljering. Omsorgsboliger og sykehjem ligger på øvre nivå og danner bygningsstrukturer som supplerer og kompletterer senterområdet. Boligbebyggelse og barnehage ligger på nivå med rekkehusbebyggelsen, og følger denne i proporsjoner og høyde. Omsorgsboliger Omsorgsboligene er plassert sørvest i planområdet og grenser mot eksisterende senter i vest og Blaklivegen i sør. Adkomst til boligene er enten via inngang på øvre nivå i vest eller sentralt plasserte oppganger med heis og trapp på plan 1. Parkering er i kjeller under boligene med heisadkomst direkte opp til boligene. Illustrasjonsplanen viser omsorgsboligene organisert rundt to gårdsrom på taket av en større base for parkeringsanlegg og hjemmehjelpstjenesten på plan 1. Gårdsrommene er felles for omsorgsboligene og opparbeides som grønne areal. Bebyggelsen tar opp i seg terrengforskjellen på ca. 4 meter mot vest. Bebyggelsen er en sammenhengende struktur i 3 etasjer, men overordnet kan den beskrives som en sydvendt U med en påhengt lamell som forbinder U-en og eksisterende senter. Strukturen danner to uterom med gode solforhold på hhv. dagtid og ettermiddagstid. Boligene vil få gode utsyn og solforhold, det er ingen nordvendte leiligheter. Illustrasjonsprosjektet viser 51 omsorgsboliger, samt fellesareal. Omsorgsboligene er i mulighetsstudien vist som to-roms leiligheter på 50-60m 2. Leilighetene er forbundet med en klimatisert korridor. Korridoren har en yttervegg med store vindusflater, dette gir lys og skaper kontakt med omgivelsene. Alle leiligheter har privat balkong eller terrasse. Det er også fellesareal i hver etasje. For beboerne er det viktig med nærhet til tilbudet i området, og det tenkes derfor en klimatisert forbindelse fra omsorgsboligene til eksisterende senter på plan 2. Planen viser også mulighet for en innebygget gangbro til sykehjemmet. Hjemmehjelpstjenesten har sine kontorer under omsorgsboligene, på gatenivå nærmest sykehjemmet og adkomsten til området. s 21

22 Helse- og velferdssenter inklusive sykehjem Helse- og velferdssenteret (HVS) er plassert sydøst i området. Plasseringen gir enkel adkomst for besøkende, enkel logistikk for varelevering, og god kontakt med torget og dagliglivet i området. Hovedinngang er på grunnplanet (plan 1), tilsvarende dagens nivå for utvendig p-plass. Hovedinngangen er fra vest og vil være godt lesbar for besøkende enten man kommer med bil, reiser kollektivt eller kommer gående. Fra inngangen/foaje er det heis og trapp opp til sengeromsetasjene som er i 3 etasjer over basen. Planområdet har et terrengfall på ca. 6 meter fra Marie Sørdals veg og ned på eksisterende parkeringsplass. Bebyggelsen tar opp i seg denne terrengforskjellen slik at bebyggelsen fremstår mot syd og vest med 1 etasje mer enn mot nord og øst. Bebyggelsen har en større «base» i 1.etasje og oppå denne basen et grønt avgrenset uterom som brukes av sykehjemmet. HVS er organisert i 3 bogrupper a 8 beboerrom, pr etasje. Det er tre identiske sengeroms etasjer, noe som gir totalt 72 rom. Avdelingene knyttes sammen av fellesareal, her åpner planen for å ha større terrasser vendt mot sydøst og mot vest. På plan 2 er det også utgang til sykehjemmets private hage. Aktivitetssenteret og dagtilbud er plassert på plan 1 under sykehjemmet. Dette gir god nærhet til både sykehjem og omsorgsboliger. Det er også sentralt i forhold til ganglinjene gjennom området. Aktivitetssenteret har de mest utadrettede funksjonene og derfor den mest fremskutte plassering. Det henvender seg både mot parkeringsplassen og utearealet foran sykehjemmet. Kulturarena I samme område som Helse- og velferdssenteret er lokalisert, er det lagt til rette for kulturarena for bydelen, basert på en alternativstudie for senterområdet. En kulturarena er en fysisk møteplass der kunst og/eller kultur skapes, utøves, formidles, oppleves og deles. Kommunedelplanen for kulturarena Utvikling av «Kultursenter» skal knyttes opp mot utviklingen av skoler/barnehager, helse- og velferdssenter og bydelskafeer i bydelene. Målet er å etablere arenaer slik at alle barn og unge opp til 18 år opplever at de har et tilbud om kultur- og fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. En felles lokal kulturarena skal utvikles i alle bydeler med stor befolkningstetthet og med lokalsenterfunksjon. Trondheim Kommune har i 2012 gjort en behovsvurdering for kulturarena på Risvollan. Bydelen ble bygget ut for 40 år siden uten noen form for sosial infrastruktur. Det beskrives at mye er forandret i dag, unntatt for den sosiale infrastruktur som fortsatt er mangelfull. Dokumentet konkretiserer behovet for en kulturarena og hva som skal til for å skape en kulturelt levende bydel på Utleira. I korte trekk må et slikt anlegg inneholde en mellomstor kombinert konsert, teater, sirkus, og dansesal som også kan brukes for øving (korps, kor, dans, teater), verksted med utstillingsmuligheter for kunst og håndverk, øvingsrom for mindre grupperinger, base med undervisningsrom for TKK, mer lagerplass, bydelsbibliotek med resepsjon og evt. kafé med utstillingsmuligheter. Det er vurdert en rekke lokaliseringer innenfor planområdet, som del av et eksisterende og fremtidig senterområde i en voksende bydel med stort innbyggertall. Felles for alle er at de vil være lett tilgjengelig for alle aldersgrupper, tilgjengelig for funksjonshemmede og ha nærhet til kollektivtransport og parkeringsmuligheter. Kulturarenaen vil være sentral i nærmiljøet for et stort antall mennesker. Arealprogrammet er relativt stort, noe som gjør det utfordrende å finne en optimal lokalisering samtidig som ulike krav til nærhet og funksjonalitet blir ivaretatt på en god måte. Av de seks lokaliseringsalternativene som er vist i vedlagt studie er alternativ 2 og 4 vurdert som de beste, s 22

23 og planforslaget er utformet slik at begge alternativene kan utredes videre. Alternativene er samlokalisert med HVS-senteret, og er godt synlige og har god kontakt med lokalmiljøet. Se vedlegg: Studie lokalisering kulturarena, Pir II Barnehage En 6-avdelings barnehage er plassert nordøst i planområdet. Plasseringen gir god avstand til Blaklivegen og en ønsket skjerming fra trafikken. Samtidig gir plasseringen god nærhet til hovedgrøntdraget i nærområdet. I mulighetsstudien er hoveddel av bygningen vist i en etasje, med mulighet for to etasjer nærmere senterbebyggelsen. Planforslaget legger til rette for at barnehagen i sin helhet kan bygges over 2 etasjer, for et mer effektivt bygg. Fotavtrykket vil da reduseres. Areal i underetasje/ kjeller gir adkomst fra senterområdet og parkeringsplass, og sikrer trinnfri adkomst via heis. Ved plassering av bebyggelsen i den østlige delen av planområdet dannes det et syd-vestvendt uterom. Det skal settes av areal til uterom i henhold til Trondheim kommunes arealkrav for barnehager. Som del av utomhusplan og forming av uteområde, tillates oppført mindre bygg inntil 50 m 2 utenfor byggegrense. Boligbebyggelse Nordvest i planområdet er det vist et leilighetsbygg i 3 etasjer og med 18 leiligheter i størrelser ca. 60 m 2 80 m 2. Bygget ligger i nord-syd retning og følger den strukturen som rekkehusbebyggelsen i området har. Høyden er tilsvarende som den høyeste delen av rekkehusbebyggelsen. Illustrasjon viser 6 boliger pr etasje, med inngang fra terreng på østsiden av bygget. Det gis mulighet for å bygge balkonger utenfor byggelinje, men innenfor formålsgrense. s 23

24 Plan 2, øvre nivå, i senterområdet 9.5 Boligmiljø Universell utforming Tilgjengelighet og universell utforming etter loven sikres ved gjennomføring av byggesaken. I forbindelse med reguleringsarbeidet er det vurdert at de foreliggende planene vil kunne gi trinnfri adkomst fra parkeringsplass til alle hovedinnganger og at alle etasjer og uterom som ikke ligger på bakkeplan vil være tilgjengelig via heis. Alle nye boliger skal være utformet som tilgjengelige boenheter. Størrelse, lokalisering, utforming og kvalitet på uterom Det er lagt vekt på å finne bebyggelsesstrukturer som gir gode uteoppholdsareal for alle brukergrupper, både de private uterommene og felles torg. Eksisterende uteområde for senteret på bakkeplan/ plan 1 oppgraderes og etableres som felles torg slik at areal for myke trafikanter skilles fra kjøreareal. Torget vil fungere som gågate, adkomstareal foran innganger og møteplasser. Overgang mellom øvre og nedre nivå nord i senterområdet inngår i torgarealet. I dag er det en etablert rampe/ vei som forbinder plassen foran senteret til øvre nivå. Uterom for boliger, sykehjem og barnehage er satt opp i tabell under, basert på krav i kommuneplanens areadel. Se vedlegg Utredning uterom, Pir II, Revidert s 24

25 Funksjon Omsorgsboliger (51 boliger) Sykehjem (72 plasser) Barnehage (6 avd./ 108 barn) Boligbebyggelse ny (18 enheter) Eksisterende boliger- høyhus (55 boenheter/ 3630 m 2 BRA) Krav KPA Anbefalt 25 m 2 per 100 m 2 BRA Anbefalt 25 m 2 per 100 m 2 BRA Anbefalt 25 m 2 per barn Samlet uterom 50 m 2 per 100 m 2 BRA bolig eller boenhet (Samlet uterom 50 m 2 per 100 m 2 BRA bolig eller boenhet) Beregnet krav til uterom Illustrasjonsprosjektet viser 1275 m 2 Ca m 2 fordelt på: Felles uterom på tak over parkeringshus og private balkonger. Potensiale for ytterligere uterom/ takterrasser er vist på oversiktsplan for uterom (i parentes) m 2 Ca m 2 fordelt på: 550 m 2 felles hage på terreng m 2 felles terrasse på tak. 450 m 2 felles balkonger m 2 Ca m 2 utendørs lekeareal på terreng. 900 m 2 Ca m 2 fordelt på: 570 m 2 felles uterom på terreng i felt B, og private balkonger. 480 m 2 felles uterom på terreng som andel av felt f_p/t (18/73x1950) Ca m 2 fordelt på: 1800 m m 2 felles uterom på terreng som andel av felt f_p/t (55/73x1950). 800 m 2 på eks. balkonger. Omsorgsboliger Omsorgsboligene har uteareal som ligger i 2. etasje, på bygningens base. Utearealet er todelt. Den ene delen ligger mellom eksisterende senter/boligblokk og omsorgsboligene. Dette arealet åpner seg opp mot nord, med henvendelse mot senterområdet. Det primære utearealet er sydvendt og har gode solforhold. Det er klart avgrenset og har god nærhet til fellesarealene i hver etasje. Det sydvendte utearealet er noe utsatt for støy fra Blaklivegen, det må derfor bygges en støyskjerm mot vegen. Utearealene er tenkt opparbeidet som grønne arealer, med gangveier og variert beplantning. I tillegg kommer mulighet for privat balkong samt balkonger i forbindelse med fellesarealene og vestvendt uteareal for kveldssol. Sykehjem Sykehjemmet har sydvendt uteareal med gode solforhold. Det er skjermet og klart avgrenset. Avgrensning av arealet er ønskelig da sykehjemmet betjener mennesker med demens. Utearealet er noe utsatt for støy fra Blaklivegen, det må derfor bygges en støyskjerm mot vegen. Det private utearealet er tenkt opparbeidet med gangveger, variert beplantning og sansehage. I tillegg er det forutsatt syd- og vestvendte balkonger i forbindelse med fellesarealene i hver etasje, samt takterrasse. Ved inngangen er det tenkt en vestvendt forplass som er felles for sykehjem, aktivitetssenter og dagtilbud. Plassen har god kontakt med dagliglivet i området. Barnehage Barnehagens uteområde ligger i fortsettelsen av grøntdraget fra nord. Uteområdet er relativt flatt med gode solforhold, og er egnet for lek og opphold. Deler av uteområdet vil få slagskygge fra høyblokken etter kl 12 i månedene fra september til april. Uteområdet vil bli inngjerdet. Bolig Boligene nordvest i planområdet har felles uterom på bakkeplan på innenfor felt regulert til bolig, samt del s 25

26 av felles grøntareal. Det er mulighet for å krage balkonger ut over regulert byggelinje. Eksisterende boliger Alle eksisterende boliger i høyblokk har privat balkong. Ut over dette har disse boligene i dag ikke noe felles uteareal. Det er i planforslaget regulert inn nytt uteareal på øvre nivå, felles med nye boliger. Arealet har gode solforhold, men deler av uteområdet vil få slagskygge fra høyblokken rundt kl 12 i månedene fra september til april, og fra boligbygg rundt kl. 21 midtsommer/ på kveldstid hele året. Ivaretakelse av eksisterende og etablering av ny vegetasjon Det åpne eksisterende grøntarealet nord i planområdet er i KDP vist som fremtidig grønnstruktur. Deler av arealet hvor barnehagen er planlagt ligger i grønnstrukturen og denne justeres i forbindelse med ny barnehage. Ny vegetasjon etableres i forbindelse med byggesak. Bevaring av bygninger, natur Eksisterende Risvollan senter vil i hovedsak bli bevart. Tiltakshaver REN AS planlegger renovering av sin eiendom. Eventuell medvirkning av barn og unge i utforming av lekeplasser Planforslaget berører ikke områder som i dag brukes til aktivitet for barn og unge. Den nordøstlige delen av planområdet er del av et større grøntområde og det finnes i de tilstøtende områdene en rekke områder som er tilrettelagt for lek for barn. I kommuneplanens arealdel er grøntområdene vist med en turveg som forbindelse helt nord i planområdet. Turvegen er lagt inn i planforslaget og vist tilknyttet det øvrige gangog sykkelveinettet i området. Det reguleres barnehage i området med uteareal som grenser til gang- og sykkelveier, samt felles grøntareal for nye boliger i felt B og eksisterende boliger i høyblokk. Støytiltak Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Ved søknad om tiltak skal kravene i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, tilfredsstilles. Støyskjermingstiltak for omsorgsboliger, sykehjem, barnehage, boliger og uteareal er vurdert i en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Støysonekart viser at fasader for helse- og velferdssenteret, omsorgsboligene og deler av barnehagen mot sør og sørvest, delvis er i gul støysone og vil ha behov for støyskjermingstiltak. I kommuneplanens arealdel tillates støyfølsom arealbruk i gul sone dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende lydnivå. Tiltak for deler av barnehagen løses i fasade. For omsorgsboliger og helse- og velferdssenter gir bebyggelsesstrukturen en form hvor boenheter i stor grad har en stille side. Omsorgsboliger planlegges med balkong på en side og korridor på den andre siden. For enkelte boenheter med støynivå ved fasade i rød støysone planlegges det at balkonger glasses inn, slik at støynivået på privat uterom blir under grenseverdien. Dette gis det anledning til i kommuneplanens arealdel ved viktige fortettingsområder langs kollektivtrase. Det er i byggesaken mulig å vurdere tett rekkverk og evt. absorbent i dekke over balkong for å skjerme balkonger med høyt støynivå. Alle boenheter får tilgang til uteareal med tilfredsstillende støynivå. Uteareal for omsorgsboliger og sykehjem etableres på tak over base med støyskjerm fra 1,0 til 2,0 meter og vil oppnå tilfredsstillende støynivå under L den 55 db. Uteareal for barnehage kan få behov for støyskjerm for deler av arealet, dette innarbeides som del av utomhusplan. Boliger nord i planområdet vil ha tilfredsstillende støynivå på fasade og balkonger uten ekstra støyskjermingstiltak. Se vedlegg: Risvollan senterområde støyutredning, COWI s 26

27 9.6 Felles trafikkløsninger Kjørevei Adkomst med bil til senterområdet vil være fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg, slik som i dag. Herfra har man adgang til HVS-senter med sykehjem, omsorgsboliger, Risvollan senter, boligblokken, parkeringsplasser på bakken og parkeringsplasser i parkeringsanlegg. Trafikksituasjonen for krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil med planlagt nyskapt trafikk og framskriving til 2024 fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen for krysset. Det planlegges ny avkjørsel til Blaklivegen for å bedre forholdene ved varelevering. For nytt boligområde i nord vil adkomst være via eksisterende vegsystem for Risvollan borettslag. For 2 HC-parkeringsplasser til barnehagen tillates adkomst via Marie Sørdals veg. Gangveier/ torg Gangveier vist i kommuneplanens arealdel som nåværende og framtidig er ivaretatt i planforslaget. Eksisterende gangveier i området opprettholdes, med en justering/ flytting av gangvei nord-øst i området slik at den vil følger Marie Sørdals veg mellom boligområde og barnehage. På adkomstnivå fra Blaklivegen reguleres felles torg som knytter seg til eksisterende gangveisystem. Dette muliggjør skille mellom myke trafikanter og biltrafikk og bidrar til å styrke de gode gangforbindelsene i området. På dette nivået tillates gangveien å være helt eller delvis overdekket i område for omsorgsboliger. Langs Ingeborg Aas veg etableres fortau som også knytter seg til torgareal. Etter ønske fra kommunen er areal som opprinnelig var planlagt som felles torg i nord, delvis vist som offentlig torg. Eksisterende rampe parallelt med gangveien planlegges opprustet og er vist i illustrasjonsplan. Gangveier/ torg reguleres med minimum bredde 3 m. Illustrasjon gangveier; eksisterende og ny situasjon Varelevering Varelevering skjer på adkomstnivå/ plan 1, med adkomst via Ingeborg Aas veg. Det er i hovedsak skilt mellom gangsoner og kjørevei for varelevering. For levering til søndre del av senteret vil det likevel være nødvendig å krysse gangsoner/ torg. Her planlegges det ny avkjørsel til Blaklivegen for å lette utkjøringen og bedre trafikksikkerheten i dette området. Varelevering skjer ved oppstilling langs bygning. For annen varelevering kan lastebil kjøre rundt parkeringsplass og ut Ingeborg Aas veg. Varelevering til sykehjem skjer s 27

28 på del av trafikkområde, ved hovedinngang. Det er satt av areal med god plass for varebil til å rygge inn mot bygget. For ICA er eksisterende løsning for varelevering lagt til grunn, på eget areal nord i området. I vedlegg Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, er sporing for varelevering vist og beskrevet. Der det planlegges bebyggelse over kjøreareal skal min. fri høyde over ferdig terreng være 4,5 meter. Senteret Varelevering til senteret vil skje fra østsiden, hvor det er tilgang til sokkeletasje. ICA eiendom har i dag varelevering i nordøstlig hjørne av bebyggelsen, denne beholdes i planforslaget. Sporingsanalyse viser at dette er uproblematisk. For øvrige/ søndre deler av senteret tillates kjøring over gangareal/ torg for varelevering, med egen utkjøring til Blaklivegen. Varelevering vil skje på egen tomt. Omsorgsboliger For evt. vareleveranser parkerer bil langs kjørevei i området eller parkeringsareal i sokkeletasje. Sykehjem Varelevering til helse- og velferdssenter med sykehjem planlegges fra oppstillingsplass ved kjørevei inne i området. Det er avsatt eget areal for varelevering med god plass for manøvrering. For sykehjem oppgis det at det er varelevering til kjøkken 1 gang pr dag, til vaskeriet 1 gang pr uke og rekvisita 1-2 ganger i uken. Barnehage Varelevering til barnehagen vil skje i underetasje og varer fraktes i heis eller trapp opp til hovedplan. Erfaringsmessig vil det være inntil 3 vareleveranser pr dag. Boliger Varelevering til nye boliger skjer via det interne veisystemet i området. Se vedlegg: Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, COWI s 28

29 9.7 Parkering Parkering for bil planlegges i garasjeanlegg i kjeller, på gateplan under omsorgsboliger og på terreng i senterområdet. Adkomst er fra Ingeborg Aas veg og via parkerings-/kjøreareal inne i området. Det er i tillegg vist HC-parkeringsplasser på øvre nivå for boliger i nord, med adkomst over gang- og sykkelvei, og for barnehagen, med adkomst fra Marie Sørdals veg. Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % reserveres for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Det skal tilrettelegges for ladestasjoner for elbil i tråd med krav i kommuneplanens arealdel. Parkeringsplan skal følge tiltak for ny bebyggelse. For planforslaget er følgende lagt til grunn: s 29

30 Parkering for sykkel planlegges på torg og lokalt for de ulike arealformålene. Krav i kommuneplanens arealdel legges til grunn: Handel og service Min. 1 plass per 100m2 BRA plasser HVS-senter med sykehjem 0,1 plasser per boenhet 7-8 plasser Omsorgsboliger 0,1 plasser per boenhet 5-6 plasser Barnehage 2 plasser per 72 storbarnsekv. 3 plasser Boliger (18) Min. 2 plasser / 70m2 BRA el. Boenhet 36 plasser Se utredning: Parkeringsbehov og krav Risvollan senter, Pir II Senteret Besøkende til senteret vil benytte parkeringsplassene som ligger på bakkeplan; utendørs eller underomsorgsboligene. Det er mulig å benytte deler av p-kjeller i tillegg. Omsorgsboliger Parkering for omsorgsboligene er lagt i parkeringskjeller under boligene med heisadkomst direkte til omsorgsboligene. Parkering for besøkende er samme parkeringsanlegg. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte. Hjemmehjelpstjenesten I parkeringskjeller under omsorgsboligene eller sykehjemmet, i nærhet til hjemmehjelpstjenesten, er det avsatt parkeringsplasser for tjenestebiler. Sykehjem I kjeller under sykehjemmet er det vist parkering for besøkende til sykehjemmet. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte. Barnehage: Levering og henting av barn med bil skjer via senterets parkeringsplass hvor det reserveres hente/ bringe plasser. Herfra går det trapp/ heis og rampe opp til barnehagen. For mennesker med nedsatt bevegelsesevne kan det kjøres frem til barnehagen via Marie Sørdals veg, hvor det tillates to HC-parkeringsplasser i tilknytning til barnehagen. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte. Bolig Parkering følger samme prinsipp som ellers i området, med parkeringsanlegg i utkanten og gangadkomst frem til bolig. Dette er ikke i tråd med Trondheim kommune sine anbefalinger som er maks 50m avstand mellom parkeringsplass og boligens hovedadkomst. Ny bebyggelse som er fortetting av eksisterende boligområde må likevel følge de premisser som gjelder vedrørende kjøring på veiene innad i boligområdet. HC-parkering må derimot løses ved inngang, og det tillates to p-plasser til dette. Det må foreligge avtale om bruk av parkeringsplasser utenfor regulert arealformål. Eksisterende boliger Eksisterende boliger har i dag 55 parkeringsplasser (1 plass pr enhet). Tilsvarende antall plasser erstattes og forbeholdes boligblokken i den nye planen. Disse parkeringsplassene blir liggende i p-kjeller under omsorgsboligene, evt. under vei. s 30

31 9.8 Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur Adkomster til offentlig veg Planområdet har eksisterende adkomst fra Blaklivegen. Denne opprettholdes. I tillegg planlegges utkjøring til Blaklivegen i vest, fra torgareal/ varelevering for senteret. Energiløsning, el, fjernvarme Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og vil bli tilkoblet dette, i tråd med krav i kommuneplanens arealdel. Ny bebyggelse må forsynes fra ny nettstasjon; frittstående eller som rom i bygning. Plassering og antall må avklares med og godkjennes av TrønderEnergi Nett AS. Ved plassering som rom i bygning må den trekkes vekk fra rom med permanent opphold (min. avstand 5 m). En mulig plassering av nettstasjon utendørs er vist på tegning/ teknisk plan. Høyspent En god del av omsorgsboligene, samt deler av sykehjemmet og legesenteret, vil bli liggende innenfor området der magnetfeltets styrke overstiger den anbefalte grensen på 0,4 µt. Det beste tiltaket for å redusere magnetfeltet i området vil være å legge om dagens luftledning til jordkabel. Med utgangspunkt i dette vil eksisterende 66 kv-luftlinje langs Blaklivegen legges om til jordkabel. Dette er tatt med som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. Se vedlegg: Teknisk plan infrastruktur, COWI Vurdering av magnetfelt Risvollan senterområde, COWI Ledningsplan: omlegginger, tilknytning Kommunal AF-ledning og vannledning på østsiden av området må legges om for å frigjøre plass til nytt bygg. Ledningsnett for spillvann og vann har generelt god kapasitet i området og det er god dekning med brannvannskummer rundt hele senterområdet. Overvannssystemet har begrenset kapasitet i området og påslippsmengder må avklares med lokale myndigheter og løsninger vurderes. Tiltaket vil gi en større andel tette flater, som vil medføre økt avrenning. Det foreligger beregninger som viser et økt volum på 89 m 3. Se vedlegg: Overvannsberegninger, COWI Avfallsløsning Husholdningsavfall og næringsavfall skal løses i tråd med krav i kommuneplanens arealdel. Ved søknad om byggetiltak skal det legges ved en plan for oppsamling og tømming av avfall. Næringsavfall fra Risvollan senter vil bli håndtert innomhus i beholdere som bringes ut ved tømming. Tømming vil skje fra senterets østside, plan 1. Eksisterende boliger i høyblokk har i dag en sjakt ned til avfallsrom på plan 1. Ved søknad om byggetiltak må det redegjøres for hvordan avfallsordning for disse boligene tenkes løst; ved henting som i dag eller ved tilkobling til avfallssug. For avfall fra omsorgsboliger, helse- og velferdssenter med sykehjem og barnehage etableres avfallssug og/ eller nedgravde containere. Tømming av avfall kan skje fra oppstillingsareal for varelevering, hvor det er tilrettelagt for adkomst med store biler. Løsning avklares ved byggesøknad. Illustrasjonsprosjektet viser to mulige løsninger nær omsorgsboliger og HVF. Nye boliger har krav til nedgravd bunntømt løsning, som angitt i kommuneplanens arealdel for etablering av nye boenheter. Adkomst for tømming kan være som for øvrige boliger i området tilknyttet Risvollan borettslag, og plassering vil være på egen grunn. Imidlertid vurderer Risvollan borettslag nedgravde renovasjonsløsninger for hele området, og det er naturlig at nye boliger blir del av denne vurderingen. s 31

32 Skisser viser sporing for renovasjonsbil (tilsvarende som buss) for området og punkter for varelevering og tømming av avfall. 9.9 Planlagte offentlige anlegg Eksisterende offentlig gangvei som går i nord-syd retning øst i planområdet, parallelt med Marie Sødahls veg, er en del av gangveinettet som er vist i kommuneplanen. Denne opprettholdes som offentlig gangvei og forlenges nordover, samt at det etableres en gangveiforbindelse til grøntdrag i vest. Offentlig gangvei som går øst-vest midt i planområdet er også vist i kommuneplanen som gangvei, denne opprettholdes som offentlig gangvei. Det etableres fortau langs Ingeborg Aas veg, som knytter seg til torgareal, og deler av torget mot nord er vist som offentlig. Gangveier er vist med en bredde på minimum 3,0 meter. Det etableres ny utkjøring fra felles torg til Blaklivegen. Denne berører eksisterende offentlig gang-/ sykkelvei Gjennomføring/miljøoppfølging Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak innenfor planområdet Det stilles rekkefølgekrav til opparbeiding av torgareal for senterområdet. Dette må senest være ferdig opparbeidet innen bebyggelsen i felt B/F/T/P eller B/T gis ferdigattest. Parkeringsplasser for barnehagen må være etablert før denne kan gis ferdigattest. Park/ torg skal være ferdig opparbeidet senest innen bebyggelsen i felt B gis ferdigattest. Høyspent luftlinje skal legges i jord. Tiltaket skal være gjennomført innen bebyggelsen i felt B/F/T/P eller B/T gis ferdigattest. Vilkår om gjennomført tiltak utenfor planen før utbygging, for eksempel økt skolekapasitet Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira skole (barneskole) og Hoeggen ungdomsskole). Prognosene for elevtall ved disse skolene stiger jevnt. Kommuneplanens arealdel har bestemmelse om at bebyggelse ikke kan tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert. Støytiltak utenfor planområdet Det er ikke forutsatt støytiltak utenfor planområdet. s 32