Refleks. Presisjonen må opp NR Side 4-5. SIDE 3 Stanser milliontap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleks. Presisjonen må opp NR.2-2007. Side 4-5. SIDE 3 Stanser milliontap"

Transkript

1 Refleks 2 - April Nå har vi god inndrift i tunnelen og alt går som planlagt, sier prosjektleder Bjarne Løne. Lyser opp LOFAST s NR Trimmer asfaltverk s Mesta er verdensledende s 27 Atlanterhavstunnelen s Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 5. ÅRGANG Presisjonen må opp Flere forhold bidro til at Mesta leverte et negativt resultat fra driften i Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen (bildet) i Mesta er ikke fornøyd, og varsler at selskapet har to krevende år foran seg. - At vi forutså denne resultatutviklingen, må ikke bli en sovepute. Nå må vi ta tak i utfordringene og bevise hvilken kapasitet dette selskapet har, sier Johansen. Side 4-5 Foto: Bo Mathisen RETURADRESSE: Mesta as, Strandveien 15, 1366 Lysaker SIDE 3 Stanser milliontap

2 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April 2007 LEDER Når utviklingen peker i gal retning, er det lett å bli idé- og handlingsorientert. Viljen til å forsøke nye tiltak blir stor, men vi skal g jøre det motsatte. Vi skal konsentrere oss om å g jøre det vi kan og g jennomføre planene som allerede er lagt. Tetter Fortsatt omstilling millionsluk Foto: Bo Mathisen Mesta ligger godt an i forhold til den langsiktige planen for omstilling fra Statens vegvesen produksjon til konkurransedyktig bedrift. Som forventet ble resultatet i 2006 svakere enn foregående år. Driften av selskapet ga et negativt resultat på 68 millioner kroner. Mestas omstillingsarbeid har vært formidabelt. Gjennom fire års hardt arbeid, har vi lykkes med å g jennomføre en rekke endringer for å bli et konkurransedyktig selskap. Omstillingen har foregått i høyt tempo. Antall ansatte er redusert med cirka 1 500, antall maskiner er halvert og innkjøpskostnadene redusert med 20 prosent. De administrative kostnadene er redusert fra ni prosent til seks. En høyere omstillingshastighet ville neppe ha vært forsvarlig. At vi på tross av alle disse tiltakene taper penger i 2006, understreker at behovet for omstilling har vært stort og fortsatt er det. Når utviklingen peker i gal retning, er det lett å bli idé- og handlingsorientert. Viljen til å forsøke nye tiltak blir stor, men vi skal g jøre det motsatte. Vi skal konsentrere oss om å g jøre det vi kan og g jennomføre planene som allerede er lagt. Hovedplanen vi alle skal følge består av kun åtte punkter åtte kritiske suksessfaktorer for Mesta som for lengst er meislet ut. Utfordringen er å g jennomføre planene slik vi er blitt enige om. Mesta har utfordringer innen risikoforståelse, lederskap, styring av leverandører og standardisering av produksjonsprosesser. I 2007 fortsetter vi innføringen av Mesta produksjonssystem med uforminsket styrke. I tillegg er det nødvendig med forbedret prosjektstyring, redusterte innkjøpskostnader, bedre styring av underleverandører og ytterligere bemanningstilpasning. Lokalt har Mesta overtallighet samtidig som bedriften fortsatt trenger flere ledere og fagspesialister. Av hensyn til Mestas konkurranseevne må bemanningsjusteringen skje raskt, men i verdige former. Å omstille en landsdekkende og i høy grad desentralisert bedrift er tidkrevende. Derfor er resultatforventningene lave også i 2007 og MESTA akkurat nå: Restrukturering i Mesta Mesta har g jennomført en omfattende restruktureringsprosess som er finansiert med midler fra Staten (restruktureringsmidler). Opprinnelig var det forutsatt at Mesta skulle få 1468 MNOK til restrukturering. I 2006 ble det besluttet at Mesta ikke vil få mer enn allerede mottatte 993 MNOK i midler. Samtidig har selskapet allerede forpliktet seg til tiltak som i sum har en kostnad som er høyere enn mottatte midler. Denne kostnaden har Mesta kostnadsført i Restruktureringsmidler er benyttet til tidligpensjon, særaldersgrense, merkostander ved medlemsskap i Statens Pensjonskasse og diverse flyttekostnader Mesta har brukt og satt av penger til ulike sluttordninger som f.eks. ventelønn/vartpenger, sluttpakker og karrieresenter Det er g jort nedskrivninger på maskinparken REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet fredag 20. april Det skal jobbes svært målrettet framover, og i de kommende to årene vil Mesta dokumentere sin langsiktige konkurranseevne. Framover er fokus den viktigste av våre verdier. Vi må ta tak i de små, men viktige forbedringsområdene hver eneste dag og g jennomføre som planlagt. Selv om fjoråret som forventet ble resultatmessig svakt, ser vi mange utfordringer og lyspunkter. Dessuten er ordrereserven god, selskapet har et godt og voksende omdømme, en sterk merkevare og tilfredsstillende rekrutteringsstyrke. I tillegg har selskapet opprettholdt markedsandelene og truffet markedets forventninger til pris godt. Mestas priser ligger i snitt 10,75 prosent under nest laveste anbyder når Mesta vinner anbud, og 17,71 prosent over laveste anbyder når vi taper i anbudskonkurransene. Ekstreme snøfall og problemer med trafikkavvikling har fått stor medieoppmerksomhet, og flere har påstått at mye var bedre før. Denne type kritikk ønsker ikke Mesta å imøtegå. Alle har sin suverene rett til å ha sin oppfatning av hva som var bedre og dårligere før. I Mesta er vi kun opptatt av at kundene skal få den kvaliteten de har bestilt, og bestillingsavvik er ikke akseptabelt. Samtidig kan vi glede oss over skadefraværsstatistikken er i fritt fall. Siden 2002 er antall fraværsskader redusert med 83 prosent. Bare fra ble antall fraværsdøgn grunnet skader i arbeidstiden redusert med 86 prosent. Dette er en meget gledelig utvikling som demonstrerer hvilke resultater Mesta er i stand til å oppnå når vi setter klare mål, legger gode planer og g jennomfører i tråd med disse. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Restrukturering, omstilling, nedskrivninger og avsetninger. (Tall i MNOK) ADRESSE: 244 Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Mesta bruker 135 millioner kroner på drivstoff hvert år. Mye av drivstoffet har vært kjøpt hos leverandører Mesta ikke har avtaler med. En ny ordning med drivstoffkort og ny leverandøravtale skal tette lekkasjen fra rammeavtalene. - Vi taper opp mot halvannen krone per liter ved å fylle der vi ikke har avtale. Hvem i all verden ville bruke egne penger slik? Vi er nødt til å ha lojalitet til avtalene og vil stramme kraftig inn på dette, sier logistikkog innkjøpsdirektør i Mesta, Leif L. Ludvigsen. Mesta har arbeidet hardt for å sikre rammeavtaler som gir Ny kortordning snart på plass Dagens ordning med person- og materiellkort er snart historie. I stedet innfører Mesta et nytt ett-kortsystem. I Drift og Elektro skal kortet følge bilen, mens det i Anlegg og Asfalt- og materialproduksjon skal følge prosjektet. Det skal gi bedre kontroll. Ordningen innebærer at så snart de nye kortene er klare og avtalene i boks, så vil alle tidligere person- og materiellkort bli g jort ugyldige. Ordningene med nye kort betyr i korthet følgende: Kjøretøyer med drivstoff inkludert i internleie får egen kortmappe Nye maskinkort krever at man taster inn kilometerstand ved hver fylling Ingen kjøretøy i Anlegg og Asfalt- og materialproduksjon (bortsett fra Asfalts 514-varebiler) vil bli utstyrt med egne drivstoffkort. Her skal kostnaden belastes prosjektene direkte og prosjektlederne vil være ansvarlige for kontroll Logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta, Leif L. Ludvigsen. selskapet lavere kostnader, og det har vært lagt stor vekt på lojalitet til rammeavtalene. Men ikke alle følger avtalene, og årlig taper Mesta millioner av kroner. Nå tar selskapet sterkere grep for å sikre at avtalene brukes slik de skal. En ny og gunstigere økonomisk avtale, som samtidig sikrer bedre tilg jengelighet g jennom flere leveringssteder av drivstoff, er hovedmålet. Enklere og bedre - Det er ryddet opp i rotet med drivstoffkort både i forhold til hvor mange kort det skal være, hvem som skal ha dem og hvordan de skal brukes. Framover vil det bli enklere å bruke kortene og avtalene, sier Ludvigsen, som understreker at tiden da man kunne velge hvor man skulle handle, for lengst er forbi. Rammeavtalene skal brukes. - Vi skal ha en ny og bedre avtalestruktur for drivstoff. Ved å endre dagens struktur, sikrer vi både en gunstigere økonomisk avtale og får bedre tilg jengelighet g jennom langt flere leveringssteder enn dagens struktur gir, sier Ludvigsen. Han regner med at den nye avtalen vil være på plass i løpet av sommeren. Taper 1,50 pr liter I dag er Esso hovedleverandør av drivstoff til Mesta. Likevel g jøres kun halvparten av alle kjøp der. Resten handles hos andre leverandører. Dette på grunn av mangelfull tilg jengelighet, men også på grunn av manglende lojalitet. Slikt bidrar til at Mesta taper penger samtidig som avtalegrunnlaget svekkes. At hele 14 prosent av drivstoffkjøpene g jøres på rekvisisjon, understreker alvoret: - Ved rekvisisjonskjøp taper ikke Mesta bare rabatten, men får også langt større administrasjonskostnader. Dette utg jør svært store summer på årsbasis, og slik kan vi ikke ha det, sier han. Arbeidet med å få på plass en ny avtale tar utgangspunkt i to leverandører i stedet for en. - I tillegg til bedre dekning og betingelser, får vi en mye bedre oversikt over alt papirarbeid, rapporter og statistikker. Det gir Mesta langt bedre oversikt og kontroll med drivstofforbruket, sier Ludvigsen. Foto: Bo Mathisen

3 Foto: Bo Mathisen Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April 2007 Viktig å holde kursen Nøkkeltall (tall i MNOK) Allerede i 2003 varslet vi en resultatnedgang i Vi har to meget krevende år foran oss, men Mesta er på rett vei, det er bygd et godt fundament for framtiden, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta. Han er ikke tilfreds med at resultatet på driften ble minus 68 millioner kroner i 2006, men understreker samtidig at han ikke er urolig. Vår største utfordring er at vi planlegger å g jøre ting på nye og mer effektive måter, samtidig som vi g jennomfører på den måten vi g jorde før, sier adm. direktør i Mesta Kyrre Olaf Johansen. Flere forhold påvirket driftsresultatet i Ekstremvinteren på Østlandet medførte alene kostnader utover det man normalt kan forvente på 55 millioner kroner. I tillegg nedjusterte selskapet verdien på kundefordringene i forbindelse med tvistesaker i størrelsesorden 100 millioner kroner. Lokalt hadde Mesta høyere bemanningsnivå enn aktivitetsnivået tilsier, samtidig som det mange steder ikke lykkes å g jennomføre prosjektene som planlagt. - Det sier seg selv at alle ledere i Mesta, selvfølgelig meg inkludert, må gå i seg selv når vi leverer et slikt resultat. At vi har forutsett denne resultatutviklingen, må likevel ikke bli noen sovepute. Det er nå vi som organisasjon må ta tak i utfordringene og bevise hvilken kapasitet vi har, sier Johansen. Oppgaven er overkommelig, men ikke enkel. Hvordan kan du unngå å være urolig etter å ha avlevert et slikt resultat? - Den viktigste årsaken til at jeg er overbevist om at vi skal komme styrket ut av denne situasjonen, er at vi rent faglig har noe av det beste mannskapet i Norge. Vi har bred erfaring og høy kompetanse både ute i produksjonen og på kontorene. Vi har folk som har vært med på litt av hvert før folk som ser hvordan vi kan forbedre oss både sammen og hver for oss. - Dernest er jeg helt sikker på at den kursen vi har staket ut er rett. Planene våre er gode nok og Mesta produksjonssystem er framtiden. Hvis hver og én tar innover seg hva de små, daglige forbedringene i sum vil bety for bedriftens konkurranseevne og den enkeltes trivsel og utvikling, snur vi situasjonen fullstendig i løpet av et par år, sier Johansen. Du framstår med andre ord ubekymret? - Ja, begrepet bekymret faller meg ikke inn. Men Mesta mangler ikke utfordringer! Den viktigste utfordringen er, og jeg har ingen planer om å slutte med å understreke dette, at vi må g jennomføre slik vi har planlagt. Mesta er i den heldige situasjon at alle planer som regel er gode nok. Det er g jennomføringsevnen vår som ikke alltid strekker til. Vår største utfordring er at vi planlegger å g jøre ting på nye og mer effektive måter, samtidig som vi g jennomfører på den måten vi g jorde før. Det er en rekke eksempler på at verken lederne eller arbeiderne er bevisste nok på dette. - Hvis planen og lønnsomheten er basert på at det er tilstrekkelig å bruke én arbeider til å skru opp et skilt blir det dobbelt så dyrt å rykke ut med to. Det er denne tenkningen vi må få på plass. Dette er ikke avanserte forretningsmessige teorier. Dette dreier seg om sunn fornuft. Den dagen vi er der at alle ansatte i Mesta vet hvordan den enkelte påvirker bedriftens resultat, og hva som må produseres for å oppnå lønnsomhet, da er vi der. I arbeidet med Mesta produksjonssystem og verdikjedekartlegginger har vi avdekket et fantastisk lønnsomhetspotensiale. Vi må bare ta innover oss at lønnsomheten ligger i å g jøre ting mer rasjonelt enn før. Vi skal altså ikke løpe fortere eller lengre, men jobbe smartere. Jeg tror det svakeste ledd i Mesta er lederne. Det er altså produksjonsarbeiderne som har mest å hente utviklingsmessig? - Det er i produksjonen lønnsomheten ligger. Men de største utfordringene ligger på ledernivå. Mestas største konkurransefortrinn er produksjonsarbeiderne; flinke folk som er pliktoppfyllende og som g jør det de skal med god kvalitet. Jeg tror det svake leddet i Mesta er på ledernivå. Mange ledere i Mesta mangler noe modenhet i forhold til å ta fornuftige forretningsmessige beslutninger samt følge opp g jennomføringen av prosjektene godt nok. Det er ikke uten grunn at samtlige ledere i Mesta har deltatt på lederutviklings programmer. Ingen kan forvente at produksjonsarbeiderne følger planen, hvis ikke lederne er fokusert på det samme. - En annen utfordring lederne har, er å g jennomføre det vi er blitt enig om. Regne på de riktige kontraktene, utvikle høyere risikoforståelse, synligg jøre avvik, styre underentreprenørene bedre forholde seg til selskapets innkjøpsavtaler. Vi ledere må bli enda flinkere til å følge opp, holde rett fokus og g jennomføre slik vi har planlagt. Lykkes vi ikke med dette, vil Mesta gå en tøff framtid i møte. Er det overraskende at Mesta ikke er kommet lenger i utviklingen? - Jeg er helt uenig i premisset for spørsmålet. Mesta er kommet svært langt i utviklingen. Mesta har kuttet kostnadene med ca. 30 prosent og i betydelig grad effektivisert produksjonen. Kvaliteten på tjenestene våre er høy, skadetallene er i fritt fall, ordrereserven er god, vi har et godt omdømme og allerede en betydelig rekrutteringsstyrke. Både når det g jelder omstillingen og resultatene er vi temmelig nøyaktig der vi hele tiden har sagt vi skal være på dette tidspunktet. - Når jeg velger å være såpass tydelig på utfordringene i bedriften, og da spesielt på ledernivå, skyldes dette at vi nå er kommet langt nok til faktisk å ta denne type diskusjoner. Det er varslet bemanningstilpasninger. Hva innebærer dette? - Det innebærer at vi må tilpasse bemanningen til det aktivitetsnivået vi har. Lokalt har Mesta overtallighet, og dette er vår største konkurransemessige ulempe. For mange ledere har fokusert på å sysselsette produksjonsapparatet, i stedet for å snu på problemstillingen ved å stille følgende spørsmål i denne rekkefølgen: Hvilke kontrakter er det som totalt sett gir best lønnsomhet, hva har vi kompetanse og ledelseskapasitet til å g jennomføre og hvor mange ansatte trenger vi for å løse oppgaven. De nærmeste ukene vil vi benytte til å vurdere bemanningsbehovet. Det er viktig at disse avklaringene skjer raskt. I 2006 satset Mesta på rekruttering. Er det ikke underlig at vi manglet folk Dette bør du snakke med din leder om Mestas lønnsomhet er som tidligere varslet inne i en negativ utvikling. I forbindelse med selskapets strategiarbeid er det utarbeidet syv kritiske suksessfaktorer for bedriften. Det er disse punktene som har ledernes oppmerksomhet i arbeidet med å utvikle lønnsomheten. Dersom du er usikker på hva disse kritiske suksessfaktorene betyr for deg og dine kollegaer i din hverdag, bør du ta en prat med din leder. Utvikle kunderelasjoner Vinne de riktige kontraktene Øke produktivitet og lønnsomhet Gjøre økonomi til fag Utvikle godt lederskap Utnytte innkjøpsstyrke i fjor, mens vi har for mange i år? - Ikke i det hele tatt. Mangelen på ledere og fagspesialister er på overordnet nivå fortsatt Mestas viktigste hindring for vekst. Norge er et stort land, og overtalligheten er ikke generell, men lokal. Store bedrifter vil alltid ha et latent behov for både å justere bemanningsbehovet og rekruttere på samme tid. Sier resultatutviklingen noe om at overgangskontraktene var for høyt priset? - Overgangskontraktene var priset ut i fra datidens kostnadsnivå. At Mesta lykkes med å få god uttelling på overgangskontraktene, skyldes at vi raskt klarte å redusere kostnadsnivået. I fri konkurranse har Mesta truffet markedets forventninger til pris godt. Mestas priser ligger i snitt 10,75 prosent under nest laveste anbyder når Mesta vinner anbud, og 17,71 prosent over laveste anbyder når Mesta taper i anbudskonkurransene. Hvordan forklarer du at driftsresultatet er på 312 millioner kroner? Driften av selskapet gikk med 68 millioner kroner i underskudd. I tillegg måtte vi foreta avsetninger på 129 millioner kroner som følge av at vi ikke får dekket det totale omfanget av restrukture ringskostnadene (allerede inngåtte forpliktelser) som forutsatt i Stortinget ved etableringen av selskapet. I tillegg er det foretatt ytterligere avsetninger til omstilling (60 millioner kroner) og nedskrivning av anleggsmidler (55 millioner kroner). Sikre omdømme og rekrutteringsstyrke Driftsinntekter Resultat fra driften Restrukturering, omstilling nedskrivninger og avskrivninger Driftsresultat (EBIT) Årsresultat Antall årsverk Tillitsvalgte: - Alvorlig situasjon Kjetil Ekkeren Jan Elvøy, NITO: - Fra vårt ståsted er det ikke overraskende at Mesta er kommet i denne situasjonen. Vi er flinke til å vinne jobber, men har mye å hente på g jennomføring. Fagpersonell som skulle hatt fokus på produksjon, må bruke for mye av sin tid på dokumentasjon og liknende arbeid. - NITO ønsker et Mesta med god fagkompetanse og god inntjening. Et selskap som er respektert i bransjen og som vi kan være stolte av å jobbe i. Det må jobbes systematisk med MPS. For å lykkes med dette må vi sørge for å jobbe metodisk med de operasjonene som g jentar seg, og med det mener jeg standardisering av arbeidsprosesser. Hvis hver arbeidsoperasjon oppleves som ny og uvant, er det vanskelig å være konkurransedyktig. Utstyret må være standardisert, slik at vi unngår unødvendig opplæringsbehov og det vil forenkle både drift og vedlikehold av utstyret. Vi må kjenne oss ig jen når vi skal utføre et stykke arbeid, vi må kjenne ig jen maskinene og systemene. Lykkes vi med dette, kan Mesta lykkes som selskap. Mette Sundholm, Tekna: - Det er bekymringsfullt at vi ikke har oppnådd det vi ønsket rent forretningsmessig. Mangel på planlegging, oppfølging og styring g jør at vi ikke har tilstrekkelig kontroll. En forutsetning for å kunne styre en butikk er at vi kjenner produksjonen, at vi vet hva ting koster. Det gir kontroll og det gir mulighet til å fange opp og korrigere avvik tidlig. Vi må sørge for å ha det vi trenger, ha logistikken på plass og vite hva som skal g jøres. Et annet aspekt er at det i dag i for stor grad er en frivillighetskultur i selskapet. Når en beslutning er fattet må vi alle bruke energi på implementering - ikke omkamper - og så må vi ha tydelige ledere som sørger for å etterspørre og følge opp at dette skjer. Jens-Petter Hermansen, NAF: - Resultatet for 2006 er dystert. Analysene i forbindelse med etableringen av selskapet konkluderte med underskudd fra dag én, sånn sett ligger vi totalt sett bedre an enn analysene tilsa. Nå blir det viktig å få fram det positive pågangsmotet og ikke gi opp. Vi må alle bidra til å få økonomien på rett kjøl. - Vi må ha flere gode ledere som kan drive butikk, som klarer å motivere ansatte g jennom godt samarbeid og bruke deres erfaring og kompetanse. Alle må få bli med i arbeidet med å rette opp økonomien. Administrasjonskostnadene i Mesta må også få en full g jennomgang. Til nå har fokuset nesten bare vært på det utførende ledd. Dokumentasjonsmengden må g jennomgås og reduseres til et minimum, da får lederne frig jort tid til å drive butikk. - Det er viktig å øke fagkompetansen i ledelsen, nå er det en del steder nesten bare økonomer. Mangel på fagkompetanse kan føre til at ting ikke er i orden når oppdragene skal startes opp og underveis, noe som ødelegger økonomien. Det er nå viktig at alle ansatte er fleksible og yter innsats der den trengs mest.

4 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April 2007 TEMA: Asfalt- og materialproduksjon ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Egel Eriksen og Einar Stendahl tar steinprøver som sjekkes i et laboratorium. Feil sikting gir kvalitetsproblemer med asfalten. Sårbar Egel Eriksen og Einar Stendahl tar steinprøver fra de forskjellige kammerne i sikta. Prøvene sendes til laboratoriet for å kontrollere at steinen siktes korrekt. Feil sikting fører til kvalitetsproblemer med asfalten. Trimmer Alle fotos: Gaute B. Iversen kjede asfaltverket Asfalt er 90 prosent stein. For å få stein til asfaltproduksjonen, må fjell sprenges, og før steinen kan gå inn i knuseverket, må den grovknuses. Slik henger alle ledd i produksjonen sammen, og alt må fungere for at resultatet skal bli bra. Kjetil Ekkeren I knuseverket blir steinen knust til størrelsene det er behov for i asfaltproduksjonen. Stopp i produksjonen betyr forsinkelser og store kostnader. Et godt sluttresultat er altså summen av hvordan alle ledd har fungert sammen og hver for seg. Bare fra asfaltverket på Finstad i Østfold skal det leveres tonn asfalt mellom 4. april og 1. november. For å klare dette er asfaltverket avhengig av steinleveranser fra knuseverket, som er nærmeste nabo. Asfaltverket kan produsere rundt 200 tonn asfalt per Prosessen fra stein til ferdig asfalt på Finstad time, mens knuseverket har en kapasitet på 160 tonn per time. Ideelt sett bør steinproduksjonen starte flere uker før asfaltproduksjonen slik at asfaltverket har lagre å spise av. Mange brikker i en viktig kjede Asfalt består av 90 prosent tilslag fra steinproduksjonen. Resten er bindemiddel (bitumen) og andre tilsettingsstoffer. Langs produksjonslinjen fra steinen mates inn i knuseverket, til asfalten ligger på veien er det mye som skal passes på. Daglig vedlikehold og jevnlige inspeksjonsrunder for å se at alt er som Ca hver 4. uke sprenges kubikkmeter stein, som grovknuses og lagres over tunnelmateren som transporterer steinen til roadmasteren. det skal, er viktige elementer i arbeidet. I tillegg til produksjonen av asfalt og stein, er et antall lastebiler og ett eller flere asfaltlag viktige brikker. Både de som skal frakte asfalten, og lagene som skal legge den ut er avhengige av at leddene før dem har levert det de skal. I tilfellet med E 6 i Østfold, kan det få konsekvenser med forsinkelser i anleggsarbeidet hvis ikke asfalten legges ut når den skal. Sist, men ikke minst, har Mesta en kunde i enden av kjeden. En kunde som forventer et produkt med en viss kvalitet, til en viss pris levert til et gitt tidspunkt. Asfaltverket på Finstad i Østfold må være topptrimmet. I løpet av årets asfaltsesong skal verket levere tonn asfalt til utbyggingen av nye E6 i Østfold. En produksjonsstans koster fort titusener av kroner i timen. Fra steinen knuses til asfalten legges på veien er det mange ting som kan skape problemer og gi stans i produksjonen. Ved asfaltverket på Finstad i Østfold har en systematisk g jennomgang av produksjonen luket vekk de fleste problemene, men det er fortsatt mange utfordringer å gripe tak i. Arbeidet med å systematisere og etablere rutiner for vedlikeholdet har pågått siden i fjor høst. Verket er ennå ikke sertifisert i Mesta produksjonssystem (MPS), men skal etter planen sertifiseres over sommeren. I løpet av kort tid vil det Roadmaster knuser til fraksjonen 16-25, som er diameter på steinen. Steinen går videre til ny knuser (Metso 1100) som knuser steinen litt mindre, for å lette jobben til siste knuser. også bli sertifisert etter nye EUstandarder for asfaltproduksjon. - Gjennom MPS-arbeidet har vi ikke oppdaget så mange uventede og ukjente problemer eller utfordringer, men vi har fått satt rutiner og prosesser i system. Ting er satt ned på papiret og synligg jort på en veldig nyttig måte, sier prosjektleder for asfalt, Morten Labori. Ikke råd til stans At rutiner og prosesser er satt i system og fungerer slik de skal, er meget viktig. For taksameteret tikker friskt ved en produksjonsstans ved verket. En stopp koster fort kroner i timen, i tillegg kommer stansen i arbeidet på veien og mulige forsinkelser i anleggsarbeidet. - Stopper det her, stopper 15 lastebiler og tre asfaltlag. Det ig jen fører til forsinkelser på resten av anlegget. Vi har ikke råd til å stå én eneste time i løpet av sommeren, sier Labori. Én av de store utfordringene for å holde produksjonen i gang, er tilførsel av råvarer. Verket er plassert i nærheten av et steinbrudd, men det er trangt inne på plassen. Det g jør at mulighetene til å bygge opp lager med steinmasser er begrenset. - All transport må planlegges i detalj. Selv om vi ligger tett inntil steinbruddet, får vi ikke all steinen vi trenger derfra. Blant annet er ikke kvaliteten god nok til å brukes i slitelaget på toppen, forteller Labori. Når produksjonen er på topp vil verket lage tonn asfalt i døgnet. Hele 90 prosent av dette er stein, men pukkverket på Finstad kan ikke levere mer enn tonn i døgnet. Kvalitetsstein til slitelaget kommer fra Tau utenfor Stavanger, mens resten fraktes fra Mestas steinbrudd i Rakkestad. - For ikke å gå tom for materialer lager vi grove produksjonsplaner hver 14. dag. Mer nøyaktige planer Fortsettes neste side Metso 620 g jør den siste knusejobben, hvor steinen knuses ned til de fraksjoner som brukes i asfaltblandingen. Steinen lagres i hauger, som asfaltverket spiser av etter behov. Grovknuser Tunnelmater Roadmaster 1100 Knuser 620 Knuser Avfall Fortsettes neste side

5 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April 2007 ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON RIKTIG FOKUS FOR GOD PRODUKSJONSUTNYTTELSE: Før produksjonen - vite hvilket utstyr som skal brukes under produksjonen - tilstanden på utstyret - vite hva som skal til for å få utstyret i stand - vite når det må være i stand - planlegge med vedlikeholdspersonell - tydeligg jøre ansvar Planlegging av produksjonen - skaffe oversikt over hva kunden vil ha - planlegge hva man skal produsere, og til hvilken tid - legge inn planlagte stopp (vedlikehold / sprenging etc) - planlegge transport av råvarer inn til produksjonen og produkt ut til kunden - kommunisere planen til andre virksomhetsområder i Mesta som påvirkes av din plan, og kontroller at de kan bidra lages hver uke. Planene sendes til materialproduksjon slik at de vet hvor mye vi trenger i løpet av de nærmeste ukene, sier Labori. Lytter til verket Når verket produserer er Egel Eriksen en av flere som hele tiden går rundt for å sjekke at alt er som det skal. - Vi går og lytter og ser på verket. Selv om vi har feilsøkingsprogrammer og får opp Grovknuser feil på skjermen i kontrollrommet, kan vi oppdage uregelmessigheter ved å lytte etter ulyder og se på driften, sier han mens han beundrer utsikten fra toppen, 20 meter over bakken. På kontrollrommet har bas John Kristoffersen full oversikt over verket. Noen mindre reparasjoner kan utføres av mannskapet, men verket er så avansert at mange reparasjoner må g jøres av spesialister. Den franske leverandøren kan via modem koble seg opp til verkets styresystemer for å søke etter feil, og på den måten bistå i vedlikehold og reparasjoner. - Vi har brukt vinteren til å lage detaljerte vedlikeholdsplaner, i samarbeid med og etter råd fra leverandøren. Vi har planer for hva slags vedlikehold som skal g jøres daglig, ukentlig, månedlig og sjeldnere. Alt vedlikeholdet loggføres slik at vi vet hva som er g jort, forteller Kristoffersen. Simulatortrening Da verket ble montert i fjor, var det helt fabrikknytt. Høsten i fjor var innkjøringsfase, og flere feil og mangler ble oppdaget. De er nå rettet og mannskapet har gått kurs hos leverandøren for å kjøre verket bedre. - Det var et poeng at vi var på kurs etter at vi hadde kjørt verket i noen måneder. Da hadde vi flere spørsmål og kunne også gå nærmere inn på de tingene vi følte vi trengte å jobbe med, forteller Kristoffersen. På kurset hos leverandøren Ermont i Frankrike øvde de blant annet på å løse problemer i en simulator. - Problemer oppstår før eller senere, da er det viktig at vi har trent på å løse det raskt. Det koster for mye å la verket stå, sier John Kristoffersen. Under produksjonen Overvåke maskiner, finn hotspots dvs det som har større risiko for å gå i stykker, som må passes på fordi en stopp her medfører stopp for hele linjen: - g jennomfør orden og renhold av utstyret (for å forenkle produksjon og enklere oppdage symptomer på feil) - se, føle, lukte, lytte etter ting etter ting som indikerer at noe er i ferd med å ryke - hver morgen: vite hva som skjer den dagen, som kan påvirke produksjonen - en gang i uken: vite neste ukes produksjonsplan - jobbe med flaskehalsen (stedet i verdikjeden som jobber saktest) og dytte dette nærmere og nærmere kunden (kan ikke produsere mer enn hva som kommer g jennom flaskehalsen) - måle resultatene og g jøre noe med avvikene. Hva g jorde vi som resulterte i god produksjon, hva g jør vi annerledes de dagene vi har dårlig produksjon - informere alle om når det høy og når det er lav produksjon Sørg for å dele informasjon med andre uoppfordret, og jobb kontinuerlig med å fjerne problemer som påvirker produksjonen. Prosjektleder Morten Labori og bas John Kristoffersen sjekker steinprøvene som er tatt fra sikta på asfaltverket på Finstad. Sårbart samspill Samspillet mellom grustaket og asfaltverket på Finstad i Østfold er viktig, men sårbart. Noen ganger svikter kommunikasjonen og produksjonen stanser. Tor Heimdahl Resultatene av anbudsrundene viste at Mesta vant mer enn forventet i Vegvesenets region øst og nord, og som forventet i sør. I region vest og midt er imidlertid resultatet ikke i tråd med forventningene. Betydelig ordrereserve Asfalt- og materialdirektør Bendek Maartmann-Moe er tilfreds med situasjonen, men heller ikke mer enn det. Han mener selskapet står overfor en rekke utfordringer som må løses for at selskapet skal lykkes med årets asfaltsesong. - Totalt sett er vi tilfreds med årets runder med anbudsåpninger. Nå g jenstår det å planlegge og g jennomføre oppdragene etter de kalkylene som er lagt til grunn, sier ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Asfaltoppdrag for 184,5 millioner Tunnelmater Roadmaster 1100 Produksjonen av asfalt ved verket på Finstad er sårbar. I mars førte svikt i kommunikasjonen til flere timers produksjonsstans. Asfaltverket ligger like ved steinbruddet, og da en salve skulle fyres av viste deg seg at verdifullt utstyr sto for nært. - Det var en kommunikasjonssvikt som førte til at dette ikke gikk som det skulle, og det førte til forsinkelser. Rett før salva skulle gå av ble det bestemt at utstyret måtte flyttes. Det var for sent, og vi må alle ta ansvar for at vi unngår slikt framover, sier Stian Storsveen, bas i knuseverket. Stopp i steinproduksjonen får konsekvenser for verdikjeden, og hvis asfaltverket går tom for stein koster det Mesta kroner i timen. Da er ikke alle eksterne faktorer regnet med. - Utstyret måtte flyttes, noe som er helt nødvendig for at det ikke skal bli ødelagt. Problemet var at dette ble g jort for sent. Vi burde visst dette mye tidligere slik at vi kunne planlagt bedre sier, Chris Wilsher, forbedringsleder Avfall i Mesta. Han mener stansen kunne vært unngått med god planlegging og god kommunikasjon. - Hadde man hatt en kontinuerlig dialog, ville dette vært unngått. Før salven ble avfyrt var det flere dager med vedlikehold på knuseverket. Hadde man planlagt godt, kunne man styrt vedlikeholdet til det tidsrommet verket likevel skulle stå. Da hadde vi spart masse tid, og masse penger for Mesta, sier Wilsher. Alle fotos: Gaute B. Iversen Etter Vegvesenets anbudsrunder med asfaltoppdrag i 2007 er Mesta tilfreds med resultatet. 19 kontrakter til en samlet verdi på 184,5 millioner kroner gir et godt utgangspunkt foran årets asfaltsesong. Kontraktene innebærer i tillegg til produksjon og legging av asfalt, også freseoppdrag og overflatebehandling. Maartmann-Moe. Han legger til at logistikkutfordringene må løses en rekke Knuser steder, og asfaltverkene må produsere optimalt g jennom hele sesongen. I tillegg til kontraktene Mesta har vunnet i denne asfaltrunden, har selskapet en betydelig ordrereserve. I stor grad oppdrag som skal utføres for Mestas anleggsvirksomhet. - Anlegg er en viktig og betydelig kunde for oss, sier han. Flere kunder Maartmann-Moe har forventninger om at selskapet også skal kunne vinne en rekke oppdrag for andre kunder. Både kommuner og statlig virksomhet har behov for å få lagt betydelige volum med asfalt. Men han understreker at det er Statens vegvesen som er selskapets viktigste kunde, og at selskapets asfaltvirksomhet må tilpasses dette aktivitetsnivået. Bendek Maartmann-Moe legger derfor ikke skjul på at enkelte faste asfaltverk kan få en relativt kort sesong om ikke ytterligere oppdrag kommer inn rimelig raskt. Utsatt vedståelsesfrist Uten begrunnelse har Vegvesenet utsatt vedståelsesfristen på alle asfaltanbudene. - Dette betyr opp mot fire uker senere oppstart på prosjektene og i verste fall kan det forkorte sesongen. Det er svært uheldig for oss, sier Maartmann-Moe. Han håper nå at Vegvesenet vil fatte en beslutning så snart som mulig, slik at arbeidet kan starte opp slik det er lagt opp til i produksjonsplanene. 620 Knuser Asfaltkontrakter etter Vegvesenets anbudsrunde: Statens vegvesen region øst: Østfold Kontrakt kr Kontrakt kr Hedmark Kontrakt kr Vest-Oppland Kontrakt kr Gudbrandsdalen Kontrakt kr Kontrakt kr Statens vegvesen region vest: Sør-Rogaland Kontrakt kr ,- Voss Hardanger Kontrakt kr ,- Bergen Kontrakt kr ,- Kontrakt kr ,- Statens vegvesen region sør: Nedre Buskerud Kontrakt kr ,- Øvre Buskerud Kontrakt kr ,- Statens vegvesen region midt: Sør-Trøndelag Vest Kontrakt kr ,- Nord-Trøndelag Innherred Statens vegvesen region 8-11 nord: Mosjøen nord Kontrakt kr ,- Kontrakt kr ,- Røssvatn Kontrakt kr ,- Steigen/Hamarøy Kontrakt kr ,- Fv. Troms Kontrakt kr ,- Nord-Troms Kontrakt kr ,- Fraksjoner Silo Silo Silo Silo Tørking Mellomlagring Etter tørking blandes steinen med filler og bitumen (bindemiddel). Dette varmes til 220 grader og fraktes til lagringssiloer. Den ferdige asfaltblandingen fylles på lastebiler og transporteres ut til leggerlagene på veien. Blanding Stein fra knuseverket fylles i siloer. Utifra resepten (oppskriften) på asfalten, åpnes siloene for å få riktig mengde av de ulike steintypene. Dette fraktes til en tank for tørking og utskilling av finstoff ( filler ). Deretter går steinen til midlertidige tanker. Filler Ekstern filler Bitumen Silo Avfall

6 10 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April DRIFT VÅGÅ - årets DRIFT HMS Skader februar driftslag i sørøst På årets ledersamling i sørøst 21. mars fikk driftslag Vågå prisen Årets driftslag Driftslag Vågå fikk prisen Årets driftslag 2006 i region sørøst. Vest-Telemark likevel til Mesta Jubelen stod i taket i distrikt Kongsberg da Vegvesenets kontrollregning viste at Mesta likevel hadde lavest pris på funksjonskontrakten Vest-Telemark. Dermed vant Mesta 11 av 20 funksjonskontrakter i årets anbudsrunde. Tor Heimdahl Anbudet til entreprenøren med lavest pris ved anbudsåpningen ble korrigert i forbindelse med Vegvesenets kontrollregning. Dermed ble Mestas anbud på 66,1 millioner kroner stående som beste anbud. - Det var en svært gledelig melding. Vi er selvfølgelig meget godt fornøyd med å vinne Vest-Telemarkkontrakten og det g jør at vi fortsatt vil stå sterkt i dette området i årene framover, sier distriktssjef Ingmar Ulvenes. En milliard kroner Med Vest-Telemarkkontrakten vant Mesta til sammen 11 kontrakter i Tor Heimdahl Hvert år deler Drift region sørøst ut priser til enheter og enkeltpersoner som har utmerket seg. Det var en stolt driftsansvarlig Einar Randen som på vegne av driftslag Vågå mottok prisen Årets driftslag for andre år på rad. - Det er meget positivt for hele driftslaget og en stor inspirasjon for videre satsing i laget, sier Randen. Diplomet, det synlige beviset på at driftslaget er kåret til årets driftslag 2006, vil bli hengt opp sammen med diplomet for prisen Årets driftslag Det er god plass til flere priser og vi vil jobbe videre med samme entusiasme og stå-på-vilje. Så får vi se om vi i tillegg til sunn økonomi i prosjektene og sikker drift også kan vinne flere priser, sier han stolt. Kostnadsbevisste og gode resultater Driftslag Vågå fikk prisen for å ha levert gode økonomiske resultater og vist stor kostnadsbevissthet. Det ble også lagt vekt på at driftslaget blir oppfattet som den lokale entreprenøren i området. Ifølge Randen er driftslagets entusiasme og innsatsvilje viktige årsaker til at laget lykkes. Tilleggsarbeider er også blitt g jennomført som planlagt, og er dermed en viktig suksessfaktor. På det meste består driftslaget av 22 personer. - Alle i driftslaget er opptatt av at vi skal drive kontraktene på en sikker og lønnsom måte, sier Randen. Han legger til at driftslaget har hatt værgudene på sin side denne vintersesongen, og at det naturligvis har hatt betydning for de økonomiske resultatene. I tillegg har driftslaget klart å g jennomføre tilleggsjobber effektivt og planmessig. Inspirerende for andre driftslag Regiondirektør Kjell Inge Davik understreker at sunn økonomi i prosjektene er avg jørende for selskapets videre utvikling. - Lønnsomhet i Mestas prosjekter gir stabilitet, rom for utvikling, bedre kundeservice og lokal tilstedeværelse. Det tjener både våre kunder og Mesta på, sier Davik. Han er stolt av det arbeidet driftansvarlig Einar Randen og hans mannskap har g jort i 2006, og mener en rekke driftslag i regionen har mye å lære av Vågå-lagets måte å løse oppgavene på. - Det er meget godt jobbet. Vi vet alle at de gode resultatene ikke kommer uten innsats. Jeg håper prisen inspirerer driftslag Vågå og andre driftslag til å arbeide systematisk med å forbedre arbeidsmetodene, sier Davik. årets runde. Den samlede kontraktsverdien på de 11 kontraktene er på 994 millioner kroner. Alle kontraktene med Statens vegvesen er nå signert. Både region nord og vest forsvarte sine posisjoner i markedet. Region sørøst møtte i sør meget sterk konkurranse og må fra høsten av gi slipp på flere kontrakter enn det regiondirektør Kjell Inge Davik hadde håpet på. - Vi hadde forventninger om å vinne flere kontrakter. Vi må derfor være forberedt på et annet aktivitetsnivå i de områdene vi nå mister funksjonskontraktene, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Driftsansvarlig ved driftslag Vågå, Eivind Randen. Årets priser i Drift sørøst: Årets prosjekt: Funksjonskontrakt Grenland i distrikt Tønsberg Årets distrikt: Distrikt Hamar Årets driftslag: Driftslag Vågå og driftsansvarlig Einar Randen HMS-prisen: Distrikt Sarpsborg Årets kremmer: Driftsansvarlig Frank Havik Årets støttespiller(i): Kontraktsleder Inger Støle Årets støttespiller (II): Salgssjef Øyvind Opheim Vedal Foto: Yvonne Holth SKADE MED FRAVÆR FINGER KLEMT/SKADET Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: Under skifte av plog skadet en ansatt en finger. Vedkommende ble tatt hånd om, sendt til lege og ble sykemeldt SVEISEBLIND Tunnel Eiksundsambandet Skade: En elektriker fra tunnel holdt på med å ordne en høytrykkspyler som kortsluttet fordi strømmen ikke var frakoblet. Dette førte til et så skarpt lys at vedkommende ble sveiseblind MUSKELSTREKK I BRYSTET Drift vest distrikt Molde Skade: En ansatt tok litt hardt i ved felling av et tre. Han fikk etter hvert smerter og gikk til lege som påviste en muskelstrekk i brystet. Vedkommende er satt til tilrettelagt arbeid SKADE MED FRAVÆR AVREVET LEDDBÅND I LEGG Drift vest distrikt Stavanger Skade: En ansatt fra anlegg skulle flytte en skiltvogn som holdt på å trille ned i en grøft. Han tok hardt i og fikk smerter i leggen. Vedkommende har vært til lege og det ble påvist avrevet leddbånd i legg. Vedkommende er sykemeldt BRUDD I FINGER Materialproduksjon Finstad pukkverk Skade: I forbindelse med reng jøring av produksjonsutstyr, ble det benyttet et spett for å løsne en fastkilt stein. Da steinen løsnet, slapp spettet og lillefingeren kom i klem mellom spett og maskin NESTENULYKKE MATR. SKADER GRAVEMASKIN VELTET Drift nord Skade: En 50 tonns gravemaskin veltet i Straumfjorden, ca 5 km nord for Storslett. Det er ikke personskade, men maskinføreren har vært til legesjekk. Gravemaskinen har fått skader. 28 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE MED FRAVÆR BRUDD I FINGER Drift vest distrikt Stavanger Skade: En ansatt kjørte utfor veien under arbeid med salting. Lastebilen havnet i grøfta og skrapte inn mot fjellside. Lege konstanterte brudd i venstre lillefinger. Han ble sykemeldt FORBRENT HÅND Anlegg sør Haugfoss bro Skade: Under reparasjon av et stigtrinn (varmt arbeid) tok det fyr i hansken på den ansatte som utførte arbeidet, og vedkommende fikk en brannskade på hånden. Han ble kjørt til lege, men er tilbake på anlegget hvor man forsøker å finne alternativt arbeid SLAG PÅ FOTEN Anlegg nord LOFAST Skade: På anlegget Lakselva bru på LOFAST-prosjektet ble ansatt skadd da han skulle koble en henger fra en varebil. Støttehjulet var ikke godt nok dratt til slik at hengeren falt ned på foten til den ansatte. Koblingen traff foten like ovenfor vernetåa i støvelen og forårsaket klem/ sårskade. Han ble kjørt til legevakt og måtte sy seks sting. Han er ikke sykemeldt SKADET FINGER Anlegg sør Mosby Skade: En arbeidstaker utleid fra drift skadet fingre på sirkelsag på anlegget. Han ble kjørt til legevakten, og er tilbudt tilrettelagt arbeid SKADE MED FRAVÆR HJERNERYSTELSE OG SLAGSKADE Elektro Lierstranda Skade: En ansatt i Elekro skled på trappen utenfor arbeidsstedet. I fallet har vedkommende fått hjernerystelse og slagskader i siden. Han ble sykemeldt.

7 12 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Sertifiseringsrekord i Sogn HMS Skader mars og Fjordane For første gang er et helt distrikt sertifisert samtidig. Etter god planlegging og hardt arbeid, ble hele distrikt Leikanger sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Maratonsertifiseringen endte opp ved distriktskontoret Ingen skade Skade uten fravær Kjetil Ekkeren I tillegg til distriktskontoret og de store oppmøtestedene, ble også alle de mindre oppmøteplassene satt under lupen under sertifiseringsrunden i april. Enheter fra Elektro og Maskin var også inkludert. En slik operasjon krever god planlegging og stort engasjement. I samme retning Distriktssjef Kjell A. Næss i Leikanger innrømmer at de har lagt en svært hektisk periode bak seg, men mener det har vært konstruktivt å ta alle enheter samtidig. - At vi valgte å sertifisere alle enheter samtidig har satt ekstra fokus på arbeidet med Mesta produksjonssystem. Det har g jort at alle har dratt i samme retning, og g jør at alle i distriktet har samme utgangspunkt og forutsetninger for å g jøre en god jobb. Alle har g jort en formidabel jobb, og skal ha ære for at vi nå har lagt et solid grunnlag for å jobbe videre mot sølv, sa Kjell A. Næss. Ambisiøst Forbedringslederne Odd Inge Jordal og Odd Steinar Viksøy har jobbet tett med de ansatte i distriktet fram mot bronsesertifiseringen. - Vi trodde dette var i overkant ambisiøst, men fenomenal arbeidsinnsats og dedikasjon fra både ledelse og ansatte i distriktet har g jort at de kom i mål på en flott måte, sa Odd Steinar Viksøy under sertifiseringen. At hele distriktet skulle sertifiseres samtidig, ble g jort kjent på et oppstartmøte ved juletider. Man visste at dette ville kreve god planlegging og stor arbeidsinnsats, samtidig som det daglige arbeidet skulle gå sin gang. - Det er brukt tre og en halv måned for å få hele Bindal og Skillebotn bronsesertifisert Onsdag 28. mars ble driftslagene i Bindal og Skillebotn sertifisert til bronse g jennom Mesta produksjonssystem. Bindal og Skillebotn er to driftlag som tilhører funksjonskontrakten for Ytre Helgeland Driftsansvarlig Tor Harald Edvardsen og hans folk disponerer kontorer og driftsbygninger i Bindal og Skillebotn. - Både driftsansvarlig og den enkelte i driftslagene har vist flott engasjement i forbindelse med arbeidet som er g jort. Det er det viktig å ta vare på i det videre arbeidet mot sølv, sa regiondirektør Harald Rostad i Drift region nord. distriktet opp på bronsenivå. Parallelt har folkene betjent kontraktene og g jort sitt daglige arbeid på en flott måte. Det store snøfallet i januar har heller ikke hindret distriktet i å klare dette. Uten engasjement, lojalitet og gode planer, ville det ikke gått bra, sier Odd Inge Jordal. At hele distriktet har jobbet parallelt, mener Jordal har ført til god oversikt og økonomiske besparelser. - Siden alle har jobbet samtidig, har man fått god oversikt over utstyr. Mens man har hatt overskudd av noe ett sted, har man kunnet supplere andre steder. Uten slik oversikt, ville vi sannsynligvis kjøpt nytt uten å vite at man kunne fått det gratis av naboen, sier han. Styringsinformasjon er avg jørende - Det er imponerende å se hva de har fått til. Sterkt engasjement fra distriktssjef og de andre har vært viktig. Nå må vi sørge for at alle ansatte får god styringsinformasjon fra kontraktene, slik at de kan g jøre en best mulig jobb ute på veien, sier regiondirektør Ingrid T. Tjøsvold. Smarte løsninger Merking av utstyr i biler med forskjellige farger er ikke nytt i MPS-sammenheng, og det g jør at utstyr som tilhører en bestemt bil eller enhet enkelt kan plasseres der den hører hjemme etter bruk. Noe som imidlertid er nytt, er at lagerarealer er strukturert med egne fargekoder. Både i Nordfjordeid og i Førde har hyller og reoler fått ulike farger. - Vi har g jort det slik at sommer- og vårutstyr har fått grønne reoler, tunnel- og asfaltutstyr svart, skilt og merkeutstyr gult og vinterutstyr hvitt. Når man kommer inn i et stort lager, er det nok å heve blikket for å se hvor det utstyret man leter etter er plassert. Dette g jør at vi sparer tid når utstyret skal hentes ut, sier driftsansvarlig Dagfinn Brotnow. Disse enhetene inngikk i sertifiseringen: Drift distrikt Leikanger: - Distriktskontor Leikanger (Laberg) - Drift Indre Sogn (Aurland, Vassbygdi og Øvre Årdal) - Drift Midtre Sogn (Hagane på Hermansverk, Gaupne, Vik og Sværefjorden) - Drift Indre Sunnfjord (Førde, Skei og Sandane) - Drift Nordfjord (Nordfjordeid og Vegtun) - Drift Rekkverk (Førde og Garnes) - Drift Ferjekai (Førde og Hagane) Maskin: - Mobilverkstad Nordfjord - Mobilverkstad Førde - Verkstad Hagane (Hermansverk) Elektro: - Elektro Nordfjordeid - Elektro Hagane (Hermansverk) Driftslag Søndre Hedmarken sertifisert Driftslag Søndre Hedmarken ble mandag 22. januar sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. - Vi er godt fornøyd. Det har vært en stor jobb å kaste, sortere og merke utstyr og redskap. Innsatsen til hele laget har vært meget god, sier driftsansvarlig John M. Østerhaug. MPS blir nå fast punkt på lagsmøtene framover og nå starter de arbeidet med å bli sølvsertifisert. Også regiondirektør Kjell Inge Davik er godt fornøyd med innsatsen. - Mesta produksjonssystem vil bli et viktig konkurransefortrinn for selskapet. Derfor er det viktig at vi holder trykket og får sertifisert våre enheter til bronse og videre til sølv, sier Davik. Regiondirektør i region sørøst; Kjell Inge Davik Foto: Kjetil Ekkeren Foto: Yvonne Holth VRIDNING AV KNE Drift nord distrikt Alta Skade: På funksjonskontrakt Nordkapp ved Mesta brøytestasjon i Snefjord ble en ansatt skadd da han vred foten etter at han hadde reng jort frontruta på brøytebilen for snø. Kneet ble skadet da den ansatte gikk ned fra parallellogramet og foten satt seg fast i sneen. Legevakta ble oppsøkt dagen etter. Den ansatte får tilrettelagt arbeid i tiden framover SKADE MED FRAVÆR KINK I NAKKE/RYGG Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: En sjåfør havnet utfor veien med brøytebilen og fikk kink i nakke/rygg som forverret seg utover kvelden og natta. Han oppsøkte lege og ble sykemeldt SKADE MED FRAVÆR (UNDERENTRPRENØR) FORSLÅTT RYGG Drift sørøst Fjellsikring Skade: En fagarbeider fra firmaet Interhandling skadet seg under fjellsikringsarbeid i Fatlaberget ved Hermansverk. Det var ryggen som ble forslått. Mesta var i ferd med å foreta fjellsikring i et rasfarlig og bratt område. Det foregikk montasje av et lett fangg jerde da ulykken skjedde. Steiner kom fallende fra stor høyde, og én traff vedkommende RIBBENSBRUDD Drift vest distrikt Stavanger Skade: En ansatt holdt på å mure med naturstein. Han skulle flytte stein og falt i det spettet glapp. Det ble påvist brudd i tre ribbein da han kom til lege. Han har startet med alternativt arbeid (UNDERENTRPRENØR) KLEMT FINGER Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Skaden skjedde i det det innleide firmaet skulle montere en korg til en mobilkran. Det var to stykker fra samme firma som arbeidet i lag. Under monteringsarbeidet klemte den ene arbeidstakeren en finger. Han ble undersøkt på sykehus, og etter behandling kunne mannen fortsette arbeidet dagen etter. Skade med fravær RIFT PÅ ØYET Anlegg øst E6 Østfold Skade: En ansatt har fått et rift på øyet i forbindelse med stagarbeid. Vedkommende er fortsatt i arbeid SPRUT PÅ ØYET Drift sørøst distrikt Hamar Skade: En lærling kom under veihøvling bort i en busk og bøyde bakskjermen på høvelen. Under opprettingsarbeid med vinkelsliperen fikk han sprut på øyet i det det sprutet inn under brillen. Han er satt til alternativt arbeid ALVORLIG HENDELSE (UNDERENTRPRENØR) VELT MED GRAVEMASKIN Anlegg vest Romarheimsdalen Skade: En gravemaskin veltet på anlegget i Romarheimsdalen. Sjåføren har vært til legesjekk, men er ikke skadet. Utslipp av 1-2 liter olje ble raskt forsøkt samlet opp HÅNDSKADE Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Under arbeid med etablering av nytt veitoalett, glapp tappjernet inn i venstre hånd. Vedkommende måtte til lege som sydde tre sting. Han var tilbake på arbeid samme dag som hendelsen fant sted og er ikke sykemeldt (UNDERENTRPRENØR) FORSLÅTT Anlegg øst E6 Østfold Skade: En lastebilsjåfør fra en underentreprenør satt i en lastebil som veltet under lossing. Sjåføren ble fraktet til lege for sjekk. Han ble dagen etter utskrevet fra sykehuset SKADE MED FRAVÆR BRUDD I FINGER Anlegg sør Farsund Skade: Under arbeid med isetting av endeforankrede bolter i tunnelhenget holdt en ansatt en bolt som var ført opp i borehullet med hånden. Ved en misforståelse startet en kollega rotasjonen med den følge at vedkommendes gummihanske hang seg fast i g jengene på bolten, ble med rundt og knakk lillefingeren hans.

8 14 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April ELEKTRO ELEKTRO Kobler opp LOFAST LOFOTEN: Fem meter over bakken langt inne i den meter lange Ingelsfjordtunnelen i det som blir LOFAST-forbindelsen jobber Thomas Ellburg og Erik Back på spreng med elektroinstallasjoner. Knallhardt tidspress betyr knallhard jobbing. - Det er tøffe tak, men dette skal vi klare. Uten optimisme kommer man ingen vei, sier en smilende Thomas Ellburg. Den erfarne basen og elektrikeren har jobbet på en lang rekke elektroprosjekter, i like mange deler av landet, fra han startet sin karriere i Forsinkelser Ellburg styrer liften sakte framover i den stupmørke tunnelen som skal åpnes mot slutten av året. Med seg har han Erik Back med like lang fartstid. I lyset fra hodelyktene jobber fire drevne hender med å feste ulike antenne, sambands- og radiokabler langs en stålwire i tunneltaket. Forsinkelser i vareleveranser har gitt karene tøffere utfordringer enn forutsatt. På det meste er seks personer fra Elektro i sving i de tre tunnelene der Mesta har oppdrag. Kontrakten omfatter alt av elektroinstallasjoner i tunnelene på den nye E 10 i Lofoten i Nordland. Lenger bak er Hans Åge Olsen og Annar Olsen i gang med å henge opp og montere brannskap og viktig sambandsutstyr som skal være på plass og i orden når tunnelene åpnes for trafikk i desember. Kamp mot klokka - Vi kjenner hverandre godt, og det er viktig. Her må alle beherske sine oppgaver og hele tiden vite hva de skal g jøre, sier Ellburg. Lagene har kjempet mot klokka helt siden oppstarten i januar, og hatt mange sene leveranser og feilleveranser. - Hva i all verden skal man g jøre når det første vi får er det siste vi trenger? spør Ellburg og sukker. - Vi må få bestilt materiell når vi trenger det, sier han, og viser til at mannskapene flere ganger ikke har fått det de trenger for å utføre planlagte oppgaver. Hva g jør man da? - Vi må ofte omrokkere planene våre. Det er ikke den beste løsningen, men forhåpentligvis noe vi lærer av, sier Thomas Ellburg. Riktig rekkefølge Lagene jobber mye to og to sammen, mens de under selve koblingsarbeidet oftest arbeider alene. Den tunge jobben med å trekke kabler krever tre mann. Utenfor er vinterbakken dekket av snø, men når den tiner skal flere kabler trekkes. I mellomtiden har karene nok å henge fingrene i. Det skal monteres store el-tavler, lys, vifter og fiberkabler. I tillegg skal også nødstrøm klarg jøres. - Vi jobber godt sammen og har en trivelig jobb, men vi må bli bedre på logistikk, innkjøp og leveranseflyt. Vi må også raskt få full oversikt over oppgavenes rekkefølge og hva vi trenger. Det vil g jøre oss enda sterkere, sier Thomas Ellburg. Elektrokontrakt LOFAST 1. januar 2007 ble Elektro etablert som et eget virksomhetsområde i Mesta. På oppdrag for Statens vegvesen utfører Mesta elektroinstallasjonsarbeider i tre tunner i LOFAST-prosjektet: Raftsundtunnelen (1 530 meter), Storåtunnelen (230 meter) og Ingelsfjordtunnelen (1 250 meter). Kontrakten har en verdi på ca 7,5 millioner kroner, og omfatter blant annet montering av hovedtavler, oppsetting av ca 1,5 kilometer kabelbro, lysarmatur, gassmålere, strømkabler, antennekabler, fiberkabler og signalkabel. Arbeidet startet opp i januar og skal ferdigstilles i midten av mai. Bas og elektriker Thomas Ellburg (t.h.) og Erik Back har svært travle dager med elektroinstallasjoner på LOFAST. Styrker Elektro - Det krever at vi styrker prosjekt- og anleggsledelsen, ansetter flere ingeniører, og får en større andel fagarbeidere som kan reise rundt på prosjektene. Sene leveranser øker presset Alle fotos: Bo Mathisen Flere dyktige ledere og fagfolk, bedre planlegging og større grad av mobilitet. Det er grep elektrodirektør Vibeke Strømme mener må til for å styrke virksomhetsområdet ytterligere. Det er bare få måneder siden Mesta etablerte Elektro som eget virksomhetsområde, om enn elektrovirksomhet i alle år har vært en del av selskapet. Elektro har så langt i år levert gode resultater, og mye lover godt. Samtidig ser Vibeke Strømme flere utfordringer. - Vi må øke ordrereservene våre. Det meste av Elektro sin virkomhet er i dag knyttet opp mot funksjonskontraktene, men en stor del av omsetningen er imidlertid mindre oppdrag i tilknytning til disse kontraktene. Ved å bli flinkere til å forutsi denne oppdragsmengden, og jobbe mer langsiktig med å sikre andre oppdrag, kan vi planlegge ressursene våre bedre, sier Strømme Sikre lønnsomhet I tillegg må lønnsomhet i alle prosjektene sikres, for til tross for gode resultater så langt, har ikke alle kontraktene like god lønnsomhet. Dette tar man nå tak i. - Vi må bli enda bedre til å kjenne egen selvkost, g jennomføre prosjektene som planlagt og lære av tidligere erfaringer, sier Strømme, som ønsker at Elektro skal kunne påta seg flere større nyinnstallasjoner og rehabiliteringsprosjekter slik LOFQST er et eksempel på. Sterkere forhandlingsposisjon Ikke alt har gått etter planen på Elektroprosjektet i LOFAST. Sene vareleveranser har g jort det vanskelig å g jennomføre arbeidet på den mest effektive måten. - Men her har vi heldigvis et godt team som kan sitt håndverk og vet hva de skal g jøre, sier Strømme som håper at prosjektet likevel skal kunne ferdigstilles i henhold til plan. - Vi må lære av LOFAST-prosjektet og bli enda bedre i planleggingsfasen. Det innebærer at vi må få en sterkere forhandlingsposisjon i forhold til leverandørene våre, blant annet for å sikre at vi får det vi trenger når vi trenger det. Det er helt nødvendig for å g jennomføre i tråd med planene, sier Strømme, som ønsker en organisasjon med større fleksibilitet og mobilitet. - Selvfølgelig er vi avhengige av å ha folk på plass der vi har faste oppgaver, som på funksjonskontraktene, og mobilitet betyr ikke at alle nå skal begynne å reise. Men vi trenger flere ansatte som ikke er låst til daglige drift- og vedlikeholdsoppgaver, folk som kan påta seg større anleggsprosjekter og hjelpe til med spesielle planlagte oppdrag på funksjonskontraktene rundt om i landet, utdyper hun. Mobil spesialkompetanse - I tillegg ønsker vi i større grad å kunne bruke spesialistkompetanse på tvers av landet. Lagene i Lofoten er et eksempel på dette, men det kan også være personer med spesiell kompetanse innen drift. Jeg håper at flere ansatte ser mulighetene dette kan gi for egen læring og utvikling, sier Strømme, som gleder seg over utviklingen i Elektro. - Men også i Elektro er det slik at vi trenger flere dyktige ledere og fagfolk, og vi jobber kontinuerlig med rekruttering. Dette i kombinasjon med en solid og riktig prosjektportefølje vil gi oss nødvendig styrke framover, sier hun. - Mye er på plass, men vi jobber hardt for å holde tidsfristen. Vi kan opplagt bli bedre til å planlegge, men tidspresset skyldes særlig at flere leverandører har vært for sent ute, sier prosjektleder Terje Gundersen. Til tross for planlegging er man prisgitt samarbeidspartnerne for å g jennomføre som planlagt, men mye har ikke gått etter planen. - Hele 80 prosent av jobben er leveranser, mens 20 prosent er selve arbeidet. Vi må holdes løpende orientert av leverandørene, men det har ikke alltid skjedd, sier Gundersen. Omrokering av planer og forsinkelser har stått i kø, men nå er man imidlertid i godt sig på prosjektet. Lang leveringstid Ofte er tiden fra tildeling av oppdraget og fram til oppstart for kort. Det gir problemer i forhold til bestilling av varer og utstyr. - Mange varer har ofte lang leveringstid, det er g jerne bestillingsvarer som produseres fortløpende. Når vi ikke kan bestille før vi har kontrakten i postkassen, skaper det g jerne en tidsklemme, sier han. At man får varer i en helt annen rekkefølge enn planene tilsier, fører til lavere effektivitet og stort tidspress. I tillegg ligger prosjektet i Lofoten geografisk langt fra leverandørene, noe som betyr lenger ventetid på utstyr. - Skal vi være klare til tenkt oppstartsdag må vi bestille varer før vi faktisk har fått kontrakten i postkassen. Det innebærer en stor risiko. For skulle kontrollregning vise at vi likevel ikke får kontrakten, så sitter vi med varer vi ikke trenger, sier Terje Gundersen, som er glad for at man er i rute. - Mannskapene har g jort en solid innsats og holdt et høyt tempo, sier han. Hans Åge Olsen er elektriker med lang fartstid og jobber med montering av sambandsutstyr.

9 16 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April Byr opp til kamp Behovet for flere ingeniører og økt satsing på ingeniørutdanning er stort. Dette ønsker Mesta å g jøre noe med. I en ny kampanje, Kommunekampen, inviterer Mesta derfor store og små i alle landets kommuner til kamp. Med hele Norgeskartet som spillebrett. - Det er fortsatt et stort og udekket behov for ingeniører og sterke ledere og fagspesialister i vår bransje. Gjennom Kommunekampen ønsker vi å øke selskapets rekrutteringsstyrke. I tillegg håper vi kampanjen og Kommunekampen kan bidra til en langt større satsing på å styrke ingeniørutdanningen enn hva tilfellet er i dag, sier kommunikasjonsdirektør Grunde Fredriksen i Mesta. Han viser til at selskapets kampanje i fjor ga gode resultater både i forhold til oppmerksomhet og rekruttering. Konkurranse for alle Kommunekampen retter seg i hovedsak mot alle som har lyst til å delta, og er en kunnskapskonkurranse som foregår på nettet med Norgeskartet som spillbrett. Kampanjen og spillet vil vare i åtte uker og er rettet mot tre ulike målgrupper, og med tre ulike klasser som blir premiert: Hovedkonkurransen retter seg mot Kari og Ola rundt om i landet. Befolkningen i landets kommuner skal løse en nye oppgaver hver uke. Den kommunen som etter åtte uker har flest riktig svar i forhold til innbyggertallet vinner konkurransen. Også skoleklasser kan melde seg på. I denne kategorien blir det kåret en vinner hver uke. Den som ønsker å konkurrere alene, kan også g jøre det. Etter åtte uker inviteres alle påmeldte til å løse ytterligere fem oppgaver online i et uoffisielt Ingeniør NM. Quiz og ingeniøroppgaver - Vi tror mange vil synes dette er både morsomt og spennende og håper på en stor, landsomfattende deltakelse, sier merkevareansvarlig i Mesta, Claes Bendiksen. Gjennom åtte uker med nye oppgaver hver uke, beveger spillerne seg g jennom kommune-norge fra Sarpsborg til Alta. Det blir gitt tre oppgaver hver uke; en kommunequiz som alle har mulighet for å besvare, mens de to øvrige oppgavene er ingeniørbaserte med to ulike vanskelighetsgrader. - Det vil bli g jort nærmere rede for hvordan Kommunekampen skal markedsføres på Mestas intranett, sier Bendiksen som også g jør oppmerksom på at Mestas egne ansatte kan delta i konkurransen. Faksimile fra Mestas kampanjesider. Ny HR-direktør i Mesta Jan Ove Akerjordet (46) er tilsatt som ny HR-direktør i Mesta, og tiltrer stillingen i mai. Akerjordet er i dag partner i rådgivningsselskapet Agendum, hvor han arbeider med strategi, ledelse og organisasjonsutvikling. Akerjordet får ansvaret for organisasjons- og personalarbeidet i Mesta. Han har lang og bred erfaring innen disse fagområdene, blant annet fra Forsvaret hvor han har vært med på å lede omstillingsarbeidet. Akerjordet er sivilingeniør innen fagområdene fly og romfart, og har dessuten en mastergrad innenfor organisasjonsutvikling. I tillegg har han g jennomført Luftkrigsskolen og Forsvarets stabsskole. Jan Ove Akerjordet er gift, har tre sønner og er bosatt i Oslo. - Jan Ove har svært relevant kompetanse og erfaring til å håndtere Mestas utfordringer. Slik blir han en viktig ressurs i selskapets videre utvikling, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. Slik vil en annonse i Mestas kampanje Kommunekampen se ut.

10 18 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April Unikt portalarbeid - Laget som har jobbet med den vanskelige portalen, har g jort en kjempejobb, sier anleggsleder Arne Gunhildberget. Her er halvparten av laget. Fra venstre Thomas Arntzen, Arne Heimli, Martin Svenson, Frantz Aundvik og Rune Overvåg. Taklet snømassene Navn: Olav Osa Alder: 48 år Stilling: Veimester Foto: Gaute B. Iversen Med ryggen til snøfresen står Olav Osa og myser g jennom snøfokken. Som kjentmann og veimester må han stake ut hvor veien går for føreren av snøfresen. Under det verste snøværet på Sørlandet i februar måtte Mesta hente inn mannskaper som ikke var kjent. Alle fotos: Arne Gunhildberget En tunnelportal utenom det vanlige skapte hodebry for utbyggingen av E6. - Men vi har dyktige folk som har greid den vanskelige oppgaven, sier anleggsleder Arne Gunhildberget. Som en del av utbyggingen av E6 g jennom Østfold skal det bygges nye løp i to tunneler. Løpene går parallelt med de eksisterende løpene, men portalene ved tunnelåpningene er noe uvanlige. Ikke g jort lignende før - Det er trolig ingen i Mesta som har bygget slike portaler tidligere. Jeg har i alle fall ikke hørt om noen, så derfor har det ikke vært noen å rådføre seg med. Portalen er krummet i fire retninger og tegningene som eksisterer er ikke tilfredsstillende å bygge etter, forteller anleggsleder Arne Gunhildberget. Han forteller at byggingen av portalene er så komplisert at det på et tidspunkt faktisk ble vurdert av Vegvesenet å rive de eksisterende portalene i stedet for å forsøke å kopiere dem på den nye løpene. - Det er ikke hvem som helst som hadde greid å bygge forskalingen til denne portalen. Laget som har jobbet med dette er utrolig flinke, og vi har hatt en stikker som har g jort en fabelaktig jobb. Det er vanskelig å måle ut og se for seg hvordan dette skal bli, men vi har fått det til, sier han. Fire like portaler Om kort tid er støpingen av den første portalen i gang etter at snekkere og stikker har jobbet i seks uker med å få riktig profil. I alt skal det bygges fire like portaler, en i hver ende av de to nye tunnelløpene. - Vi har vært i kontakt med mange leverandører av forskaling. Dette var så komplisert at det ville blitt for dyrt og de ville heller ikke g jøre det. Derfor måtte vi g jøre det selv. Forskalingen er bygget slik at vi skal kunne bruke mye av den på nytt på de neste portalene, sier han. Laget som har jobbet på portalen består av basene Svein Gunnar Storholm og Thomas Arntzen, verneombud Rune Overvåg og fagarbeiderne Arne Tuften, Arne Heimli og Frantz Aundvik. Gemoatiker på portalen har vært Martin Karlson og Thomas Lindmo har vært formann. Tunnelportal E6 Østfold Portalene i hver ende av tunnelen er 30 meter. Det skal bygges fire portaler i alt. Portalene er 12 meter brede. I hver portal går det med 37 tonn armeringsjern. Byggearbeidene har pågått siden 1. januar. Den kompliserte strukturen på portalen har imidlertid ført til mindre forsinkelser. I alt går det med 800 kubikkmeter betong på de fire portalene og det ene løpet i Galteriggen. - Han som kjørte fresen var ikke kjent, og brøytestikkene var borte. Brøyte-stikkene som var der var borte under snøen. Jeg måtte gå foran for å stake ut sånn at vi ikke tok med oss noe vi ikke skulle ta med oss, forteller Osa. Han har jobbet i Vegvesenet og Mesta siden 1985, og har ikke vært borte fra jobben en eneste dag. Før 1985 jobbet han med anleggsvirksomhet i forskjellige selskaper. - På 80-tallet ble Vegvesenet regnet som trygge og populære arbeidsplasser. Det var ordnede forhold. Og selv om lønna var litt dårligere oppveide tryggheten for det, sier han. I mange år kjørte han brøytebil og saltet langs veiene. Fram til i september i fjor var han maskinfører, og da Mesta fikk funksjonskontrakten for Arendal Vest ble han tilbudt jobben som veimester. - Etter mange år i en stillesittende jobb hadde jeg lyst på en jobb som var mer fysisk, så veimesterjobben passet bra. Det blir mer fysisk aktivitet, og det trives jeg veldig godt med, forteller Osa. - Jobben min er å sørge for at veien har riktig standard, at reparasjoner blir g jort, snakke med underentreprenører og innimellom g jøre en og annen småjobb selv. Det er en selvstendig og fri jobb, og jeg trives godt med at det er så stor variasjon i oppgavene. Snøværet i februar satte alle på en prøve. Osa forteller at de dagene det var verst var han bare hjemom for å sove og måke sin egen gårdsplass og få snøen av taket på huset. Det var forferdelig stressende mens det sto på, men vi er vant til å stå på når det trengs. Vi kunne ikke g jøre annet enn å g jøre så godt vi kunne for å holde veiene åpne. Flere av gangveiene måtte vi frese opp flere ganger fordi de snødde ig jen, sier han. Ennå er ikke arbeidet i etterkant av uværet over. Når snøen forsvant, kom også alle skadene til syne langs veien. - Det er mye trafikkskader. Vi har nok å g jøre med å reparere autovern og rette opp skilter og skilttavler. Jeg har aldri vært med på maken til vær, sier han. I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. H V E R D A G S H E L T E N E

11 20 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April WorkMate i hele Mesta WORKMATE Kontraktsbetingelser Dette er WorkMate Datasystem som sjekker fakturaene mot avtalt pris og avrop på leveringer. Kun fakturaer som ikke stemmer overens med det allerede godkjente beløpet må behandles manuelt. Skal innføres i hele Mesta i Alle nye anlegg tar systemet i bruk fra i år. I løpet av året skal hele Driftsorganisasjonen bruke WorkMate Også bruk av rammeavtalene skal behandles i WorkMate I løpet av 2007 innføres innkjøpssystemet WorkMate i hele Mesta, også for bruken av rammeavtaler. Det skal bidra til bedre kostnadskontroll ved at færre skal stå for innkjøp, færre leverandører og færre fakturaer. Etter en lang periode med testing av WorkMate, blant annet ved E6- prosjektet i Østfold, og i tilknytning til vinterdrift enkelte steder, skal innkjøpssystemet innføres i hele Mesta. Alle nye prosjekter i Anlegg vil bruke systemet fra starten av prosjektet, og i løpet av 2007 skal det være i bruk i hele Drifts-organisasjonen. Gevinst - Vi innfører også WorkMate for bruken av rammeavtalene. Det betyr at det blir færre som får myndighet til å g jøre innkjøp og det skal gi oss færre leverandører og færre fakturaer, sier Leif Ludvigsen, logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta. Utrullingen av WorkMate så langt har hatt fokus på underentrepriser, innleie og noen av de største varegruppene, som totalt utg jør omtrent 80 prosent av kostnadene. Som et ledd i rammeavtaleprogrammet skal WorkMate tas i bruk for å dekke de resterende 20 prosentene av kostnadene. - Logistikk- og innkjøpsavdelingen vil sørge for å tilrettelegge avtalene og å bistå med opplæring i WorkMate, mens det er virksomhetsområdene som har ansvaret for å ta ut gevinstene ved bruk av avtalene. WorkMate vil bidra til å øke synligheten av våre innkjøpskostnader, og dermed gi grunnlag for at Mesta kan bli bedre på dette området, sier han. Utfordringer En av utfordringene ved innføringen av WorkMate er at rutinene endres. I innkjøringsperioden kan det føre til ekstra arbeid, men på sikt skal arbeidsmengden bli redusert. En av gevinstene er at fakturaer blir forhåndsgodkjent ved at de sjekkes opp mot hva som er registrert mottatt og avtalt pris. - En av hovedutfordringene så langt er at det er avvik på de mottatte fakturaene i forhold til det som er godkjent i WorkMate. Dette har medført at en relativt stor andel av fakturaene må avviksbehandles av attestantene i Ebasys. Vi jobber med leverandørene for å bedre dette. I tillegg jobber IKT med å se på mulighetene for å lage rapporter som skal g jøre det enklere å få oversikten over kostnadene på tvers av de ulike systemene, sier Ludvigsen. Underentrprenør/leverandør Underentrprenør/leverandør Tilgang til sin avtale på web Rapporterer utført mengde Tilgang til sin avtale på web Rapporterer utført mengde Underentrprenør/leverandør Underentrprenør/leverandør pris/mengde WORKMATE Kontraktsbetingelser Fakturagrunnlag pris/mengde Godkjent fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Konteringsinfo Godkjent fakturagrunnlag Konteringsinfo EBASYS Faktura EBASYS Utbetaling Faktura Utbetaling Sjekker at mengde stemmer, godkjenner fakturagrunnlag Sjekker at mengde stemmer, godkjenner fakturagrunnlag Anleggsleder/driftsingeniør Mesta Anleggsleder/driftsingeniør Prosjektnummer, ansvarsnummer, og Mesta fakturasum Prosjektnummer, ansvarsnummer, og fakturasum Adm. senter MESTA Adm. senter MESTA Nytt hovedverneombud i Anlegg Erik Owesen (39) overtar som nytt hovedverneombud i Anlegg. Owesen overtar etter Otto Kleiven som skal i gang som skiftleder i Mesta. Forskalingssnekker Erik Owesen kommer fra Steinkjer, og som verneombud ved alle prosjekter han har jobbet på i Mesta, har han båret grønn hjelm i flere år. Nå legger han i alle fall midlertidig hammeren på hylla, for i begynnelsen av mai er han på plass som hovedverneombud i Anlegg. Det vil kreve all tid. - Jeg gleder meg og er spent på samme tid. Vi har mange utfordringer å ta tak i, og det aller viktigste er selvfølgelig å nå våre mål om null skader, og at alle skal komme like hele hjem som de var da de dro på arbeid, sier Owesen, som tidligere arbeidet i Vegvesenet, men fulgte med over til Mesta ved selskapsetableringen. Erik Owesen, nytt hovedverneombud i Anlegg. Skal ha bedre Tempus-bruk Tempus Elektronisk timeregistrering Foto: Bo Mathisen Bruken av timeregistreringssystemet Tempus er ikke god nok, og Mesta vurderer flere tiltak for å bedre bruken. Det er tidsbesparende og effektiviserende å registrere timer elektronisk. Bruken av Tempus er mindre enn det ble forutsatt da timeregistreringssystemet ble tatt i bruk for noen år siden. Fortsatt fører enkelte timelister som i ettertid tastes inn i datasystemet. - Slik skal det ikke være. Tempus skal brukes, og systemet er både effektivt og godt. Alle må ta ansvar for at vi nå får økt bruk av Tempus, sier regiondirektør i Drift nord, Harald Rostad. Han forstår likevel at riktig bruk kan være en utfordring. - Vi har et omfattende regelverk knyttet til timeregistrering, og det kan være fort g jort å krysse av feil, sier Rostad som understreker at feil bruk er kostbart. - Feil registrering kan slå begge veier, ikke minst kan det bety at den enkelte bruker får registrert mindre enn han har krav på, sier han, og oppfordrer lagene til å bruke tid på en skikkelig g jennomgang av Tempus og hvordan man g jennomfører korrekt timeregistrering. - Dette er viktig for Mesta og viktig for den enkelte. Ta det opp som en egen sak på lagsmøtene, oppfordrer Rostad. Utbedringer - Bruk av den håndholdte registreringsenheten Barman er arbeidsbesparende og g jør registreringene mer nøyaktige. I tillegg får vi bedre styringsgrunnlag i prosjektene fordi timelistene blir oppdatert oftere, sier Kåre Bragstad, systemansvarlig for Tempus i Mesta. En kartlegging av Tempusbruken viste at mange ikke stoler på at det blir riktige registreringer når de bruker Barman. I tillegg ønsker mange å kunne redigere tidspunkt, og har klaget over at Tempus-systemet har vært tregt. Regiondirektør i Drift nord, Harald Rostad. - Vi har g jort forbedringer slik at det ikke lenger går tregt. Det var særlig mot attestasjonsfristen at det var tregt fordi det var da belastningen var størst, sier Bragstad. Flere tiltak for å bedre tilliten og brukervennligheten til systemet er vurdert, blant dem en kvitteringsskriver. I tillegg prøver man ut løsninger basert på håndholdte datamaskiner og en større utgave av Barman. - Vi opplever ikke mye negative holdninger til systemet, men det er mange som ikke stoler på at det de registrerer blir lagret. De tilbakemeldingene vi har fått på kvitteringsskriveren er utelukkende positive, forteller Bragstad. Bedre kostnadsoversikt I Asfalt- og materialproduksjon har man testet ut en løsning med attestasjon av registreringene via en nettløsning. Basen på hvert enkelt lag kan gå inn på en nettside og redigere og attestere registreringene. Denne løsningen er ikke ferdig evaluert, men ser så langt ut til å fungere godt. - Riktig bruk av Tempus gir selskapet bedre oversikt over kostnadene i prosjektene. Tidligere hadde man oversikt bare når rapportene ble levert inn. Når Barman brukes og tømmes ofte, har vi hele tiden oppdaterte regnskapstall som gir god styringsinformasjon, sier Bragstad. - En del registreringer har konsekvenser for lønnsutbetaling. Derfor må de g jøres riktig. Etter innføringen av Tempus har vi også fått en felles forståelse av Særavtalen, den tolkes ikke forskjellig fra sted til sted slik det kunne være tilfelle tidligere, sier Bragstad. I Tempus ligger vaktplaner og skiftplaner inne slik at alle skal få riktig utbetalt i forhold til Særavtalen. I løpet av høsten og vinteren har superbrukerne holdt oppfriskningskurs for Tempus-ansvarlige i innholdet i Særavtalen. Foto: Gaute B. Iversen Skriver g jorde det enklere I Holmestrand har en kvitteringsskriver g jort det enklere å kontrollere at registreringene blir riktige. Tempus-ansvarlig Synøve Neperud har hele tiden passet på at Tempus og Barman blir brukt av arbeiderne ved Mestas stasjon i Holmestrand. De jobber med drift og vedlikehold og ofte jobbes det på flere prosjektnummer i løpet av en dag. Etter at en kvitteringsskriver kom på plass føler de som arbeider ute at de har større kontroll. - Jeg har vært ganske streng på at de skal bruke Barman til å registrere timene og jobbene de g jør. Det har ikke vært aktuelt at de skal fortsette å skrive rapporter, sier Neperud. Snudde skepsis Den lille skriveren er plassert ved lade- og tømmestasjonen hvor hver enkelts Barman tømmes og lades, og skriver ut noe som ligner på en kassalapp. Der kan hver enkelt sjekke hva som er registrert. - Til å begynne med var det skepsis fordi man ikke ser på Barman hva som er blitt registrert. Med skriveren er det Tempus-ansvarlig Synøve Neperud. helt borte. Hvis det skulle være feil, skriver de rettelser på kassalappen og legger på skrivebordet mitt, sier hun. For fagarbeider Johnny Christensen har skriveren g jort at han har bedre kontroll med sine egne registreringer. - For min del dreier det seg først og fremst om at jeg kan kontrollere at det som er registrert er riktig, at det er riktig prosjektnummer og at jeg har husket å skru av og på Barmanen til riktig tid, sier han. Han sier at det er mange registreringer i en Barman mellom hver gang den tømmes, og at det beste hadde vært om han hadde kunnet endre registreringene i apparatet. - Det skjer ganske ofte at Barman blir satt i gang på ett prosjektnummer, men at det må endres hvis uforutsette oppgaver må utføres. Da er det fort g jort å glemme å slå inn det nye prosjektnummeret. Kvitteringsskriveren g jør kontrollen enklere. Jeg samler på kvitteringene og noen ganger kontrollerer jeg det mot rapporten jeg får på slutten av måneden, sier han. - Jeg får også kontrollert om variable tillegg, så som kjøring til og fra jobb, er kommet med. Tempus er et system for elektronisk registrering av utførte arbeidstimer. En håndholdt enhet, Barman, brukes for å sikre nøyaktig registrering. Alle ansatte skal bruke Tempus. Drift nord og Anlegg i nord skiller seg positivt ut i bruken av Tempus og har gode registreringsrutiner og få avvik. Blant annet Tunnel og Elektro henger litt etter. I Tunnel er det fortsatt flere som bruker manuelle rutiner. For å øke bruken av Tempus har Mesta blant annet superbrukere som dekker alle virksomhetsområdene i hele landet. Disse er oppsøkende mot områder hvor man ikke har gode nok rutiner og hvor det er avvik. Superbrukerne følger opp tempusansvarlige og yter bistand der de mener det er behov. Superbrukerne lærer også opp tempusansvarlige som ig jen lærer opp de som registrerer. Det måles jevnlig i hvilken grad Tempus brukes etter intensjonene og hvor stor andel av registreringene som må korrigeres. Dette rapporteres til ledelsen i Mesta. Manglende eller uriktig bruk av Tempus kan blant annet føre til ukorrekte lønnsutbetalinger, prosjektbelastninger, maskinavregning og feilaktig utbetaling av feriedager hvis ferie ikke er registrert i systemet.

12 22 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April ANLEGG ABLEGG Alle fotos: Mikkel Friis Inn i fjellet ut mot havet KRISTIANSUND: Det gikk tungt før det ble det full aktivitet på Atlanterhavstunnelen i Kristiansund. Nå jobbes det fra to sider, og i praktfull natur ut mot havet sprenges fjellet i filler under bakken. Den drøyt 5,7 kilometer lange tunnelen under fjorden mellom Averøya og Kristiansund, tar langsomt form. Oppstarten på gigantprosjektet Atlanterhavstunnelen ble ikke så enkel som man håpet. Først ble det avdekket en stor søppelfylling ved tunnelpåhugget i Kristiansund, og dermed ble det utsettelse. Så var det behov for Mestas maskiner og mannskaper i forbindelse med tunnelraset i Hanekleivtunnelen i Vestfold. Dermed ble det i full overensstemmelse med byggeherren Statens vegvesen utsatt oppstart på tunnelarbeidet også på Averøya-siden. Problemene var mange på det spektakulære prosjektet før man omsider kom ordentlig i gang. - Nå har vi god inndrift i tunnelen og alt går som planlagt, selv om vi ligger etter i forhold til opprinnelig plan. Utsettelsene skyldes imidlertid ting vi ikke var herre over, sier prosjektleder Bjarne Løne og myser mot et lavt støvteppe som ligger foran påhugget i Kristiansund. En ny salve er unnag jort. Må holde farten - Det g jelder å holde farten vi har oppnådd i produksjonen, sier Løne og smiler mens han viser rundt. Løne fryder seg over salver som smeller og mennesker og maskiner i hektisk aktivitet. Da er ting på plass og arbeidet går slik det skal. Mannskapene på Atlanterhavstunnelen er durkdrevne tunnelarbeidere med solid erfaring fra en rekke tunnelprosjekter rundt om i landet. Mange av dem har Bjarne Løne ledet. - Store deler av laget som er i sving med tunnelen på Averøya, der vi nå er kommet drøyt 300 meter inn i fjellet, kommer fra prosjekter ved Tønsberg og Drammen. Andre kommer fra Eiksundtunnelen. Det er karer som kan sitt håndverk, forteller han. Totalt jobber drøyt 15 tunnelarbeidere på hver sin side av fjorden, og på hvert tunnelskift arbeider 4 5 personer. I tillegg kommer underentreprenører som blant annet sørger for opplasting og massetransport salver Til sammen skal rundt salver fyres før det blir g jennomslag i tunnelen. Gjennomslagssalven ligger imidlertid så langt fram i tid at eksakt dato naturligvis ikke er satt. Det som er sikkert, er at den nye fastlandsforbindelsen mellom de to kommunene skal åpnes en gang i Selve tunneldrivingen vil ta rundt 126 uker. Vi har nå en inndrift på vel 50 meter per uke, og det er bra. Så langt er det godt fjell og lite problemer knyttet til drivingen, forteller Løne. Noe av det som har betydning for inndriften, er nettopp kvaliteten på fjellet og vannmengde som siver inn i forbindelse med arbeidene. Noe vann vil alltid sive inn, men kommer det for mye må det injiseres for å stanse innlekkasjen. Det påvirker framdriften i tillegg til at det koster ekstra. - På prosjekter som dette er det helt avg jørende å ha rett kompetanse og bemanning, i tillegg til velfungerende og riktige maskiner og utstyr. Slik sett ligger mye til rette for god utvikling på prosjektet, sier Løne. Etter mange utsettelser er prosjektleder Bjarne Løne nå tilfreds med at arbeidene går etter planen. En ny salve er sprengt ved tunnelportalen i Kristiansund på Atlanterhavstunnelen. Her, i sundet mellom Averøya og Kristiansund, åpner den 5,7 kilometer lange Atlanterhavstunnelen i Lader og fyrer løs AVERØYA: Fra Averøyasiden er man kommet lengst på Atlanterhavstunnelen. På stuffen langt nede i dypet der tunnelriggen jobber mot fjellveggen er basen Terje Larsen og kolleger i full gang med å klarg jøre en ny salve. - Jo, dette går bare bra. Vi jobber fint sammen og trives her nede i mørket, sier Larsen og lader slurry, flytende sprengstoff, i en salig fart. Dette har han g jort før, og mye tid til prat er det ikke. Her er alle ledd avhengige av hverandre, og hver eneste operasjon skal gå raskt for å holde framdriften. Noen ord med anleggsdirektør Stein Iversen som er på besøk denne dagen, har han likevel tid til før kollegene tripper utålmodig og vil videre. Iversen er godt fornøyd med det han ser. - Her går det unna, og det er fint å vite at vi er så godt i gang på denne siden, sier han, og er opptatt av at man g jør nytte av all tenkelig erfaringsoverføring fra andre prosjekter. Det skal bidra til å sikre optimal prosjektg jennomføring. - Erfaringsoverføring underveis i prosjektet er utrolig viktig. At vi ser hva vi g jør, tar lærdom av det og stadig forbedrer oss, sier Iversen. Kostnadskontroll og holdningsendring Ethvert tunnelprosjekt handler om store mengder innkjøp, og i slutten av april tar man i bruk det elektroniske innkjøpssystemet WorkMate. Systemet skal sikre bedre kostnadskontroll, færre leverandører og færre fakturaer. - WorkMate skal hindre feilfakturering og overfakturering, forklarer logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen. Han legger vekt på WorkMate som verktøy skal bidra til en omfattende holdningsendring i forhold til innkjøp. - Det blir færre som skal kunne foreta innkjøp, og noen vil oppleve at det blir litt mer omstendelig å kjøpe. Det er også hensikten, for vi ønsker bedre kontroll med innkjøpene. Det skal være en høyere terskel enn tidligere, sier Ludvigsen. - Innkjøpssystemet WorkMate skal gi bedre kostnadskontroll, sier logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen. Atlanterhavstunnelen På oppdrag for Statens vegvesen bygger Mesta Atlanterhavstunnelen som skal gi fastlandsforbindelse mellom Averøya og Kristiansund. Tunnelen vil erstatte dagens ferjeforbindelse Tunnelen, som drives fra to sider, blir meter lang og det laveste punktet vil ligge 250 meter under havoverflaten På det meste vil drøyt 40 Mestaansatte være i sving på anlegget, i tillegg kommer ulike underentreprenører Tunnelen vil åpne i 2009 og kontraktsverdien er på 354 millioner kroner

13 24 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April Foto: Bo Mathisen Foto: Bo Mathisen Effektiv, men dyr sirup Mesta har i vinter g jort forsøk med å benytte et middel bestående av maissirup og magnesiumkloridløsning, i stedet for tradisjonelt veisalt. Resultatene er gode, men økonomisk blir det for dyrt. Tor Heimdahl Derfor ser Mesta nå på andre muligheter, og allerede neste vintersesong ønsker fagsjef Kurt Haarberg å teste ut et miljøvennlig tilsetningsstoff som skal bidra til bedre virkning av veisaltet. Han håper det nye middelet vil gi like gode resultater som det som er testet ut denne vintersesongen. Doblet saltforbruket Lite er skjedd med metodene for salting siden veisalt ble introdusert for 20 år siden. Denne sesongen har Mesta og andre veientreprenører brukt over tonn salt. Det er en dobling av saltforbruket siden sesongen Fram til nå har holdningen vært at salting med tradisjonelt veisalt er den eneste løsningen. Derfor er forsøkene med Caliber M1000 viktig for utviklingen av mer miljøvennlige metoder. Caliber M1000 er en blanding av 90 prosent magnesiumklorid og 10 prosent maissirup. Sirupen g jør at blant annet magnesiumklorid blir liggende på veien og ikke forsvinner i grøften etter at de første bilene har blåst alt vekk. Mindre salt samme effekt Kurt Haarberg mener forsøkene i Oslo har hatt stor verdi for selskapet, for prøving og feiling viser at det er mye å hente ved å utvikle bedre metoder for salting. Når prøvestrekningen i Oslo ble behandlet en gang med maissirupsblandingen, måtte Mesta i motgående felt salte seks ganger med tradisjonelt veisalt for å oppnå samme effekt. Men selv om Caliber-forsøkene er positive vil ikke Mesta utvide bruken av middelet neste vintersesong. - Bruken av Caliber M1000 blir for dyrt i normal drift og vi leter etter lignende løsninger vi kan bruke sammen med vanlig veisalt, sier Haarberg. Vil teste nytt produkt Neste vintersesong ønsker Mesta å teste ut et nytt produkt som baserer seg på tradisjonelt veisalt iblandet et klisterlignende middel. Forsøk i andre land tyder på at det gir like gode eller bedre resultater enn Caliber. Han har derfor store forventninger til dette produktet og metodeutviklingen i Mesta. Selskapet har bygget opp gode rutiner for forsøk innen salting og har godt motiverte medarbeidere som ønsker å bidra i utviklingen av nye metoder. Haarberg opplever at Mesta-ansatte som har deltatt i prosjektet har vist stor interesse og et brennende engasjement for å knekke salt-koden. - De viser kreativitet, engasjement og evne til nytenkning. Dette må vi ta med oss videre i utviklingen av våre metoder, sier Haarberg. To år uten fraværsskade - Vi har kontinuerlig fokus på sikkerhet og jobber systematisk med riktig utførte risikovurderinger, sier regionsjef Ingvild Storås. Ikke siden februar 2005 har det vært skade med fravær blant ansatte i Anlegg region øst. Det til tross for at over en halv million arbeidstimer er utført. Fokus på sikkerhet har høyeste prioritet. - Vi jobber systematisk med riktig utførte risikovurderinger og at vi skal ha kontinuerlig fokus på sikkerhet. Nå ser vi resultatene av dette, sier regionsjef Ingvild Storås. Hun er stolt over at det er gått hele to år siden siste fraværsskade i Anlegg region øst. Skaden den gang medførte 12 fraværsdager. Riktige holdninger - Vi har g jennomført rundt arbeidstimer uten en eneste fraværsskade. I samme toårsperiode har det totalt vært seks skader uten fravær, tre i 2005 og tre i 2006, sier Storås, som har rundt 200 ansatte i sving på omlag 30 store og små prosjekter i regionen. - For å lykkes med å unngå skader, må disse planlegges vekk. Riktig utførte risikovurderinger er det beste hjelpemiddelet for å nå våre mål når det g jelder personsikkerhet. Mye handler også om å ha de rette holdninger. Det hjelper ikke med utstyr, opplæring og kunnskap hvis ikke holdningene til å opptre sikkert er til stede, sier Ingvild Storås. Risikovurderinger og forpliktelser Mesta måler månedlig selskapets HMS-resultater, og selskapets målsetting knyttet til skader, uttrykkes som antall skader per million arbeidede timer. Målet er at dette tallet skal være under tre. Alt anleggsarbeid er risikofylt og forbundet med fare. Desto viktigere er derfor arbeidet med å redusere risiko og bedre sikkerheten. Deltagelsen i risikovurderingene skal dokumenteres ved at alle som er med på vurderingene skriver under på at de har deltatt. - Det øker hver enkelt persons forpliktelser til dette viktige arbeidet, sier Storås. En av tre røykfrie etter kurs En av tre Mesta-ansatte som har g jennomført røykeavvenningskurset Happy Ending, ser ut til å ha stumpet sigaretten for godt. Ett år etter kurset er de fortsatt røykfrie. Mesta gir alle ansatte muligheten til å g jennomføre røykeavvenningskurs. En undersøkelse av de 151 som har g jennomført kurset, viser 34 prosent fortsatt røykfrie etter ett år. - Dette er noe bedre enn resultater jeg har sett etter andre røykeavvenningskurs. Men det er selvfølgelig en skuffelse at så mange fortsetter å røyke etter at de har tatt kurset, sier bedriftslege Bente Ulvestad i Mesta. Rett etter at de ansatte hadde g jennomført kurset svarte 54 prosent ja på at de var røykfrie. Men i løpet av ett år faller andelen altså til 34 prosent. - De som begynner ig jen forklarer det på mange måter. Det kan for Nye traineer klare for Mesta - Det faglige nivået var høyt og vi er godt fornøyd med søkermassen, sier rekrutteringssjef Liv Rettedal i Mesta. Mange søkere har faglig bakgrunn i industriell økonomi og teknologiledelse, og svært få søkere tilfredsstilte ikke selskapets krav. Det er tredje kull traineer som nå er plukket ut, og hver fjerde søker var kvinne. Til sammen har Mesta 16 traineer i de to første kullene, av disse er seks kvinner. To av fem i det nye kullet er kvinner. Kamp om kandidatene Søkermassen viser at Mestas traineeprogram er attraktivt og spennende for kandidater med ulik bakgrunn og utdanning. Samtidig er kampen om traineene hardere i år enn i fjor. - Konkurransen om de beste kandidatene er svært høy og øker hvert år. For å opprettholde rekrutteringsstyrken er det derfor viktig å synligg jøre Mesta på utdanningsinstitusjonene. - Vi må være tydelige på hvilke eksempel skyldes stress eller at det skjer noe i livet som g jør at de vil ha en sigarett, og så er de i gang ig jen, sier Ulvestad. En firedel røyker I Mesta er det nå omtrent en av fire ansatte som røyker daglig. Ulvestad er overrasket over at det noen steder ser ut til at det er større andel røykere blant de som jobber inne på kontor, enn blant fagarbeiderne som jobber ute. - Man har trodd at det er de med høy utdanning som slutter å røyke, men fagarbeiderne er flinke. Blant de ansatte i Mesta er det hele 70 prosent som enten røyker nå eller har røkt tidligere. At det bare er 25 prosent som røyker daglig viser at mange har sluttet, sier Ulvestad. Mange ønsker å bli trainee i Mesta, og 122 søkere meldte seg i forbindelse med årets utlysning. Mesta har plukket ut fem kandidater som er på plass 1. september. karrieremuligheter som finnes i Mesta og det blir stadig viktigere å være tilstede og bli lagt merke til g jennom hele studieløpet, sier Liv Rettedal. Vi må dessuten bli flinkere til å få fram at vi ønsker flere kvinner og søkere med utenlandsk opprinnelse velkommen til Mesta, sier hun. Dette er de fem nye traineene som begynner i høst: Tor-Eivind Karlsen, siviløkonom fra Master of science in business and administration, Trondheim Økonomiske Høgskole. Vegar Ystenæs, sivilingeniør, Trondheim, NTNU fra Industriell Økonomi. Torstein Gabrielsen Langmyr, sivilingeniør bygg og miljøteknikk, NTNU Trine Hagfors, master of science in Supply Chain Management, Copenhagen Business School. Kristin Flygind, master i industriell økonomi og informasjonsledelse, Høgskolen i Agder. Bachelor i Energi og miljø, Høgskolen i Oslo, Fordypning i Elkraft. Fortsatt kurs Mesta fortsetter å tilby røykeavvenningskurset Happy Ending. I tillegg vil røykeavvenning være et tema på alle helsekontroller som g jennomføres regelmessig. Ansatte som har et spesielt forurenset arbeidsmiljø, som asfaltarbeidere og tunnelarbeidere, følges opp tett. - Særlig for de med tøffest arbeidsmiljø, er det viktig å følge opp. Vi måler utviklingen av lungekapasitet og bruker det for å motivere folk til å slutte å røyke. Når lungekapasiteten først er begynt å bli dårligere og man kanskje har fått KOLS, går det ikke an å reparere det ig jen, sier Ulvestad. Tre nye distriktssjefer Mesta har ansatt Billy Åsjord som ny distriktssjef i Drift distrikt Stavanger, mens Roar Skatland er ny distriktssjef i distrikt Trondheim. I Molde er Ola Rye konstituert som distriktssjef. Åsjord tiltrådte stillingen 24. april, mens Skatland var på plass i begynnelsen av mars. - Billy Åsjord har erfaring og kompetanse som blir viktig for distriktet i tiden framover, sier regiondirektør Ingrid Tjøsvold i Drift vest. Åsjord er utdannet innen administrasjon og økonomi fra Norges Handelshøyskole og er sivilagronom fra Norges Landbrukshøyskole. Han har yrkeserfaring innen rådgivning, økonomi og ledelse. Den nye distriktssjefen i Trondheim, Roar Skatland, kommer fra stillingen som kontraktsleder i Mesta. - Skatland kjenner organisasjonen godt og vil bli en meget viktig person i arbeidet med å utvikle distriktet videre, sier regiondirektør Harald Rostad. Skatland har lang erfaring fra entreprenørbransjen og har jobbet i Mesta som kontraktsleder siden januar Han har utdannelse innen økonomi, anleggsteknikk og kontraktsledelse. Ola Rye, som er konstituert distriktssjef i Molde, tiltrådte 5. mars. Rye er konsulent fra PriceWaterhouseCoopers, og har blant annet fungert som økonomisjef i Drift region vest i Mesta i en periode. Billy Åsjord. Roar Skatland. Ola Rye.

14 26 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April ANLEGG ANLEGG Kraftig salve på overtid Alle fotos: Gaute B. Iversen Sprengningsbas Bjørn Olavesen, bas i knuseverket Stian Storsveen og boreriggoperatør Arve Rasdal diskuterer hvorvidt salve kan fyres av selv om utstyr i knuseverket står ubehagelig nær. Til slutt endte det med at utstyret ble flyttet og salven ble utsatt til dagen etter. Daglig fyrer Mestas sprengingslag i Østfold av store sprengladninger og forsyner selskapet med stein til materialproduksjon. Men Mestas egne bore- og sprengefolk kunne g jort enda mer. Luntene sprer seg over fjellknausen i noe som for uinnvidde ser ut som et salig kaos. Fargekoder og koblinger går på kryss og tvers av fjellet. 118 hull som er inntil 22 meter dype er fylt opp med sprengstoff. I tillegg er det boret 60 hull for å perforere fjellet slik at blokkene blir mindre. - Det er ikke bare å fyre av alt i en smell. Det g jelder å styre salven dit man vil ha den. Nå har jeg lagt det opp slik at den starter på den ene siden, deretter går fronten og etterpå det i midten. Da skal vi unngå sprut av stein når salven går, sier sprengningsbas Bjørn Olavesen. Steinbruddet på Finstad i Østfold skal forsyne mye av steinen som skal brukes i asfalten langs utbyggingen av E6. Hver måned skal nye salver skytes for å gi knuseverk og asfaltverk materialer til produksjon av asfalt. - På denne salven går det med kilo sprengstoff. Knausen som skal sprenges er på 50 ganger 18 meter og på det meste 22 meter høyt. Det gir nok stein til én måneds produksjon. Framover må vi skyte én gang i måneden her, forteller Olavesen. Han er én av tre sprengningsbaser i sør og øst som g jør alle typer sprengningsjobber. I tillegg til å sprenge i flere av Mestas steinbrudd, g jør de også en rekke jobber langs vei. - Det vi driver med er veldig spesielt i forhold til mange andre arbeidsområder i Mesta. Jeg tror nok det er mange som ikke er helt klar over hva vi g jør, og hva vi kan levere av tjenester. I fjor sprengte vi kubikk fast fjell, men vi kunne greid det dobbelte, sier Olavesen. Kan g jøre mer Lars Frode Christiansen er prosjektleder i Anlegg og ansvarlig for boringog sprengning i sør og øst. Han bekrefter det Olavesen sier, nemlig at de har kapasitet til langt mer enn de har oppdrag i dag. - Det er kanskje litt lite kjent at vi har gode folk som kan g jøre dette selv. I det siste har vi fått flere oppdrag, men vi har fortsatt ledig kapasitet og kan ta alle bore- og sprengningsoppdrag i dagen, sier han. Å lade og fyre av salver tar ikke lange tiden, det som tar tid er å bore sprenghullene. I steinbruddene går det for eksempel to uker med boring før spreningsbasen kommer for å skyte. - Utfordringen vår er å utnytte tiden mellom salvene. I dag har vi en del å g jøre for Anlegg, men vi kan godt g jøre flere oppgaver for Drift, sier Christiansen. Han sier at utfordringen er å holde på de dyktige folkene. Nylig sluttet en lærling like etter at læretiden var over. Det er stor konkurranse mellom entreprenørene om dyktige folk. - Vi er nødt til å g jøre noe for å beholde de folkene vi har. Det er mangel på fagfolk også på boring- og sprengning og vi må finne fram til noe som g jør at de blir hos oss, sier han. Mye planlegging Denne dagen skal en svært stor salve Olavesen skal fyre, og det krever mye planlegging. I god tid før salven er han på stedet for å planlegge boringen og tar bilder av området som skal sprenges. - Jeg lager en risikovurdering og en nøye plan for jobben. Underveis er jeg også innom for å se på boringen og planlegger hvordan jeg skal styre salven. Sikkerheten kan vi aldri gå på akkord Magne Trengereid. - Alderen på boreriggene våre er blitt vesentlig lavere. Det gir større driftssikkerhet og alle riggene skal maskinstyres. Ifølge vår leverandør er vi verdensledende på maskinstyring av boreriggene. Vi driver mer effektivt enn vi har g jort tidligere, forteller Trengereid. Nummer én I fjor sprengte Mesta på sine forskjellige prosjekter 2,4 millioner kubikkmeter fjell, hvor av selskapets egne folk sto for rundt 60 prosent. Det betyr at de ligger litt under målet om at 70 prosent av jobbene skal g jøres av Mestas ansatte. med. Hvis det går galt når man sprenger, kan det gå virkelig galt, sier han. Noen dager før salven bestilles sprengstoff, så nøyaktig som mulig slik at man slipper å håndtere mer enn nødvendig. Sprengningsdagen tegner han opp den endelige planen for salven og samler inn boredata. - Er ikke alt klart, stanser jeg og fyrer ikke av salven. Det koster fort mange kroner, men en eventuell skade er mye verre. Det er mye verre å føle i ettertid at jeg ikke skulle skutt, enn å stanse skytingen i forkant, sier han. Utsatt salve Salven Refleks skulle overvære ble forsinket. Da sprengningsbasen var klar viste det seg at kostbart utstyr som sto nedenfor fjellknausen ikke var flyttet. Ett sted på veien hadde kommunikasjonen sviktet og da Olavesen var klar til å fyre av, var utstyret fortsatt på plass. - Jeg tar ikke sjansen på å skyte så lenge det utstyret står nedenfor salven. Det skal ikke store steinen til for å smadre transportbåndene som står i steinbruddet, sier Olavesen. Etter en times diskusjon bestemte han seg for ikke å fyre av salven før utstyret er fjernet, og salven måtte derfor gå av dagen etter. - Jeg er ikke nervøs når jeg fyrer av. Det kan jeg ikke være, da kan jeg rett og slett ikke sette av salven. Men de to minuttene fra jeg setter på sirene til jeg fyrer av er et kick. Det er resultatet av mange timers arbeid, og de minuttene vil jeg ha alene, sa Olavesen med et godt smil etter nok en vellykket salve. Boring og sprengning i Mesta Mestas enhet for boring og sprengning består av 40 operatører av borerigger og sprengningsbaser over hele landet Utfører alle typer sprengningsoppdrag i dagen. Gjør i dag arbeider i pukkverk, på tomter, langs vei, i grøfter og miniblasting på betongkonstruksjoner Tunnel har egne sprengningsbaser Er helt i forkant når det g jelder teknologi og utstyr. Har blant annet egne sprengstoffbiler som g jør arbeidet mer fleksibelt - Mesta er verdensledende Fagleder boring og sprening, Magne Trengereid, sier at Mesta er verdensledende når det g jelder maskinstyring av borerigger. Store investeringer i nytt utstyr den siste tiden har presset kostnadene ned og kvaliteten på arbeidet opp. - Tidligere har vi ikke hatt så mange oppdrag langs vei i sør og øst, men det er i ferd med å endre seg. Vi er i stand til å utføre alle oppdrag i dagen, fra sprenging langs vei, tomter, grøfter, pukkverk og såkalt miniblasting på betongkonstruksjoner, sier han. Innkjøp av to egne sprengstoffbiler gir også et konkurransefortrinn og ny teknologi for utarbeidelse av elektroniske boreplaner, salveplaner og tennplaner er også med på å g jøre arbeidet mer effektivt. - Vi skal være nummer én på boring og sprengning, vi skal være det naturlige førstevalget. Nå er vi langt mer konkurransedyktige enn tidligere. De skal be på sine knær om at vi skal komme og bore og sprenge, sier Trengereid med et lurt smil.

15 28 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April DRIFT DRIFT Vil vurdere kontraktskravene I kjølvannet av vinterkaoset som herjet Sørlandet, mener politikere i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget at det er behov for å se nærmere på kravene i funksjonskontraktene. I løpet av vinteren har det vært reist kritikk mot vedlikeholdet på det norske veinettet. Hvordan vurderer du kravene til vinterstandard, slik de er spesifisert i SVVs funksjonskontrakter? På trange Sørlandsveier kan det bli trangt når store maskiner må ut for å rydde etter det voldsomme snøværet. Alle fotos: Gaute B. Iversen Torstein Rudihagen, Arbeiderpartiet Trond Helleland, Høyre Bård Hoksrud, Fremskrittspartiet Jenny Klinge, Senterpartiet - Det er åpenbart at vedlikeholdet ikke har vært godt nok, og det er ikke holdbart at veiene stenges. Derfor må vi må se på de kravene som g jelder i avtalene. Når det ikke fungerer er det flere ting vi kan g jøre, det ene er å vurdere om vi skal g jøre noe med kravene slik de er spesifisert i funksjonsavtalene. - Jeg mener vi må ha en kritisk g jennomgang av kravene i funksjonskontraktene. Det vil koste mer, men det er verdt det når man ser hvor mye trøbbel det har vært i vinter. Å skylde på entreprenørene er ris til egen bak fordi det er Vegvesenet som har satt kravene i funksjonskontraktene. Det daglige vedlikeholdet og brøyteberedskapen bør være bedre. - Det er ikke tvil om at man bør vurdere om standardene i kontraktene er riktige. Dette er noe vi må se nærmere på fram mot neste vinter. Det er ikke godt nok at stamveinettet i perioder har vært stengt i vinter. Standarden og kravene har ikke har vært gode nok. Jeg tror det aksepteres for mye snø, slik at man havner på etterskudd i forhold til måking. - Jeg har registrert og stiller meg positivt til departementets initiativ til å få vurdert funksjonskontraktene. Inntil svaret fra Statens vegvesen på Samferdselsdepartementets brev foreligger, ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere. - Samler erfaringer Driftsdirektør i sørøst, Kjell Inge Davik, er veldig godt fornøyd med innsatsen til mannskapene i februar. - En situasjon med en så intens værsituasjon over en lengre periode, krever mye av folkene, sier han. Slike situasjoner viser at vi har svært dyktige folk som takler tøft vær. I tillegg er det jo en stor fordel at man kan spille på egne ressurser over et større geografisk område enn selve kontrakten. Fortsatt mener han det er for tidlig å konkludere på hva vi kan lære for framtiden. - Men et viktig punkt er risikofordelingen mellom byggherre og entreprenør, når slike forhold oppstår. Tore Suggelia har sittet 11 timer bak rattet for å holde riksvei 402 mellom Lillesand og Birkeland åpen. Mesta satte alle kluter til for å holde veiene åpne da snøværet herjet Agderfylkene i slutten av februar og skapte fullstendig kaos. - Jeg er veldig fornøyd med den innsatsen alle ansatte viste i disse dagene. Mesta utførte oppdraget på en fullverdig måte. Problemene på E18 var forårsaket av at vi ikke kom til med brøyteutstyr på grunn av trailere med sommerdekk. Slik jeg ser det kunne ikke vi lastes for det, mener Stein Erik Setekleiv, driftsansvarlig i Arendal. I Arendal var 60 enheter i sving døgnet rundt for å rydde veier og gangstier. Da er alt fra brøytebiler, traktorer, hjullastere, snøfresere og veihøvler regnet med, både egne og underentreprenørers enheter. Døgnet rundt Mange Mestaansatte jobbet tolv timer i strekk for å takle snøen, og det ble raskt inngått en avtale med fagforeningen om utvidet arbeidstid. - Det er ikke spesielt at enhetene går døgnet rundt under snøvær, det er blant annet derfor vi har vaktordninger. Det som var spesielt i denne situasjonen var at snøværet var så intenst over så langt perioder, sier Setekleiv. En av dem som stadig befant seg midt i kaoset, var Tore Suggelia som kjørte brøytebil på riksvei 402 mellom Lillesand og Birkeland. Skiftene varte g jerne i tolv timer, og etter like lang hvile var det på ig jen for å holde veien åpen. - Det falt så mye snø at når jeg hadde kjørt roden den ene veien så var det snødd ig jen da jeg kom tilbake. Jeg har aldri vært med på lignende, forteller han. Selv om brøytingen og veivedlikeholdet høstet mye kritikk da det raste som verst, var det også positive beskjeder til mannskapene. - Det var mye kritikk, men plutselig var det en som ringte inn til radioen og sa at veien jeg brøytet var veldig bra. Slikt var hyggelig å høre, sier Suggelia. Åpnet E18 Eilif Galdal hadde tatt turen fra Sirdal for å brøyte E18. Da Refleks møtte ham rundt midnatt natt til fredag 23. februar var E18 fortsatt stengt og brøytingen gikk for fullt. De fleste trailerne var borte, og folkene som tidligere satt fast i snøværet hadde kommet seg videre. - For oss var det trailerne som sto i veien som skapte mest problemer. Bilene er så store at vi ikke greide å snu på veien, derfor kunne vi heller ikke brøyte opp til trailerne så lenge de sto der, forteller han. Samtidig med at Galdal kjempet med snøen på E18, jobbet Oddvar Aas midt på natten med å holde gatene i Arendal sentrum åpne. - Jeg kjører vanligvis hjullaster og veihøvel, men vi må jo ta i et tak. I løpet av nesten 35 år har jeg ikke opplevd maken til situasjonen som var i vinter, sier Galdal. Finn Stoveland kjørte veihøvel. - Det var ubeskrivelig, jeg har aldri sett lignende på E18. Den har vært steng tidligere, men aldri så lenge, sier han. Snøen som falt i år Snøfallet på Sørlandet i februar skapte fullt kaos. Stor innsats og mye ekstra arbeid var nødvendig for å håndtere snøværet. - Alle involverte g jorde en kjempeinnsats og fortjener ros, sier Stein Erik Setekleiv, driftsansvarlig i Arendal. - Jeg er veldig fornøyd med at vi håndterte situasjonen på den måten vi g jorte. Folk var villige til å jobbe når det krevdes, langt utover det normale. Innsatsen for å få ryddet veier og gangstier er noe av det jeg er mest fornøyd med, sier han. Klare kommandolinjer I ettertid sier Eikeland at man har en diskusjon gående mellom politi, kommune, entreprenører og Vegvesenet om å opprette en gruppe som skal koordinere arbeidet i slike situasjoner. - På det mest hektiske oppsto det situasjoner i forhold til hvem som styrer mannskapene, som var uheldig. Så spruten står Ute på det som skulle være gangvei hadde Tormod Haugen og Olav Osa en stri tørn, og minnes hvordan de kjempet seg framover med den store snøfresen som vanligvis brukes til å åpne stengte vinterveier. - Alt gikk i ett. Det var ikke lett å se hvor veien var. Jeg gikk foran og følte med spaden, mens han kom etter med fresen. Vi måtte føle oss fram hvor kanten på veien var, men vi fikk åpnet den, smiler Olav Osa. - Stolt av innsatsen Distriktssjef Glen Allan Eikeland i Kristiansand er stolt av folkene sine. Viljen til å ta tak under snøkaoset i slutten av februar var nærmest grenseløs. Det er Mesta som bestemmer over sine ansatte og underentreprenører. Kommandolinjene må være helt klare, også i en slik ekstremsituasjon, sier Eikeland. Etter snøværet har han trukket flere konklusjoner. Én av konklusjonene er at Mesta håndterte situasjonen godt. - Neste gang en slik situasjon oppstår må vi bli flinkere med skriftlighet. Vi mistet det kommersielle aspektet av syne da det sto på. Å sørge for at vi har alle oppdrag og avtaler som g jøres underveis skriftlig, er en utfordring i en slik situasjon. Men det må vi g jøre bedre neste gang, sier han. - Hva g jør Vegdirektoratet med bakgrunn i vinterens kritikk mot vinterstandarden, og spesielt på E18 Sørlandet? - Nå jobber vi med å skjerpe kravene til entreprenørenes kvalitetssystemer og vurderer å kreve at systemene skal være i samsvar med NS-EN ISO standarden og revideres av en ekstern revisor. Dette for å være sikker på at kvalitetssikringssystemet hos entreprenøren er godt nok. - Disse tingene har mye med kundefokus og engasjementet til den øverste ledelsen hos entreprenøren Driftsansvarlig Stein Erik Setekleiv og driftsstøtte Vidar Dahle snakker med folkene som er ute og brøyter. - Jeg er veldig fornøyd med innsatsen, sier Setekleiv. Det er ikke mange tegn til at det finnes en gang- og sykkelvei under snøen. Men etter at Torleiv Haugen har kjørt over med fresen, er den brukbar ig jen. Statens vegvesen vil ha bedre kvalitet Torgeir Leland i Statens vegvesen, SVV, leder arbeidet med funksjonskontrakter. SVV ønsker en bedre kvalitet på norske vinterveier. å g jøre, og det er viktig at vi er enige om hva som forventes. Vi vil også detaljere kravene til hva en vinterplan skal inneholde, sier Leland. Det er også igangsatt et arbeid med å revidere håndbok 111 hvor blant annet kravene til vinterdrift er angitt. Kravene til kvalitetssystemer og kvalitetsplaner inkludert vinterplaner planlegges innført i neste utlysingsrunde for funksjonskontraktene. De nye kravene i håndbok 111 vil ikke komme på plass før 2010 kontraktene blir kunng jort.

16 Foto: Frode Stang 30 Refleks 2 - April 2007 Refleks 2 - April DRIFT Strø riktig spar penger ARENDAL: - Mesta kan spare store summer ved å strø riktig over hele landet, sier forbedringsleder Rolf Tidemann. Driftslaget i Arendal g jorde i vinter en kartlegging som viser vei til økt lønnsomhet i sandstrøingsprosessen. Frode Stang Driftslaget i Arendal har satt Mestas egen forskning ut i livet. Forsøkene som Distrikt Trøndelag g jorde i samarbeid med NTNU-studenter ble i vinter g jennomført i praksis og kartlagt. Og resultatene er forbløffende gode. På en enkelt rode ble sandforbruket redusert fra 23 tonn til 14 tonn, med fortsatt god friksjon på veiene. Samtidig ble tiden det tok å strø roden redusert med over 20 prosent. Grundig kartlegging Forsøksroden hadde i utgangspunktet vært problematisk, og strøingen ble ikke g jennomført innenfor kontraktens krav til tidsbruk. Hovedårsaken var at bilen gikk tom for sand og måtte tilbake til lager for å fylle altså ren ubetalt dødtid. Prosesskartleggingen startet med at roden ble delt opp i faser. - Strøjobben som i utgangspunktet virket ganske enkel, kunne faktisk deles opp i femten faser, fra sjåføren fikk beskjed om å rykke ut og til han var hjemme ig jen, forteller Rolf Tidemann. Fasene besto blant annet av tomkjøringen til og fra, sandfylling på lager, transport tilbake til roden og g jennomføring av strøing. Deretter retur til lager fordi sanden ikke strakk til for hele roden. Trøndersk løsning Prosjektledelsen og sjåføren samarbeidet om å ta tiden på hver enkelt fase av oppdraget. Sjåføren noterte hvor lang tid han brukte på hver operasjon, og slik fikk de full oversikt over tidsbruken. Rustet med utregningene fra distrikt Trondheim, satte så Arendalskarene i gang. - Vi regulerte ned mengden på strøapparatet fra 250 gram sand per kvadratmeter til 160 gram sand. Det er en kraftig reduksjon i sandforbruket, men trøndermålingene viser at friksjonen er tilnærmet like god som når man bruker mer sand, sier sjåfør Tore Suggelia. Det bekrefter også Arendals egne friksjonsmålinger. Nå klarte sjåføren å strø hele roden uten å måtte fylle opp på nytt. Tiden han brukte på oppdraget ble redusert fra 5 timer til 3 timer og 46 minutter. Flere gevinster - Prosesskartlegging kan brukes til å analysere g jennomføringen av mange typer oppdrag, sier Rolf Tidemann. - Her har vi analysert sandstrøing på glatt vei og funnet at vi oppnår mye. Vi klarer å holde kontraktens krav til tidsbruk samtidig som vi har en innsparing i kostnader på prosent. I tillegg har vi nesten en halvering av sandforbruket. Dette gir også en miljøgevinst, og sand er en begrenset ressurs som en bruker mindre av. En tilleggseffekt er at feiejobben om våren vil gå raskere når det ligger mindre sand på veien, smiler en fornøyd Rolf Tidemann. Bedre sandstrøing kan få stor betydning for Mesta på landsbasis, sier forbedringsleder Rolf Tidemann (t.h.). Driftsingeniør Vidar Dahle (t.v.) og sjåfør Tore Suggelia samtykker. Lønnsom strøjobb På en av sine roder reduserte driftslaget i Arendal sandforbruket med rundt 40 prosent fra 23 tonn til 14 tonn sand Flere grep ble g jort for å redusere tidsbruken på selve operasjonen, og etter effektiv kartlegging nyttige grep ble tidsbruken på oppdraget redusert fra 5 timer til 3 timer og 46 minutter Kontraktskravene oppfylles samtidig som kostnadene er redusert med rundt 25 prosent Datafangst gir konkurransefortrinn Mestas integrerte produksjonsstyringssystem MIPSS er tatt i bruk over hele landet. Automatisk rapportering av utført arbeid gir god dokumentasjon. - Et nyttig verktøy som gir bedre ressursstyring og konkurransefortrinn, sier regiondirektør Harald Rostad. Tor Heimdahl Til sammen kjøretøy har fått installert utstyr for automatisk registrering av utført arbeid. Både underentreprenørers og eget materiell sender nå automatisk produksjonsdata inn til en felles datasentral i Bergen. Styrker Mesta Det var Logistikk og innkjøp som tok initiativet til innføringen av MIPSS. Nå er systemet tatt i bruk i store deler av Drift, og det er naturlig at videreutviklingen av systemet styres av brukerne. Regiondirektør Harald Rostad har nå tatt over prosjekteierrollen i det videre arbeidet. - MIPSS gir oss god dokumentasjon av den jobben vi har utført og er et unikt styringsverktøy i den daglige driften. Den videre utviklingen av systemet vil gi Mesta konkurransefortrinn. Sanntidsinformasjon fra utstyret g jør at vi vet hvor maskiner og utstyr befinner seg, gir oversikt og g jør at vi kan styre maskiner og utstyr effektivt. Systemet gir god informasjon om forbruk av for eksempel sand og salt, samt hvor lang tid vi bruker på å utføre tiltakene. Dette er informasjon vi kan bruke i framtidig planlegging, sier Rostad. Han understreker viktigheten av at alle driftslag tar i bruk MIPSS og bruker systemet i den daglige driften. Bedre styring og oversikt Mestas driftslag på Gol har kommet langt i å ta i bruk MIPSS. Driftsansvarlig Lars Petter Hefte er meget godt fornøyd med systemets muligheter både til å dokumentere utført arbeid og til å styre enhetene på beste måte. Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss - Vi har slitt litt med ustabilitet i systemet og det har vært en del feil. Nå ser det ut til å være utbedret, sier Hefte. Han tror MIPSS vil bli et viktig styringsverktøy, men at driftslaget spesielt må jobbe med underentreprenørenes bruk av datafangsutstyret. Foreløpig har det vært for enkelt å skru av utstyret. - Det må bli slik det er for drosjesjåførene. Han får ikke betalt hvis ikke taksameteret er slått på, sier han. Det aller meste av utstyret i driftslaget har nå fått montert MIPSSutstyr. Etter kvalitetssikring den siste tiden, og ny versjonen av systemet, tror Hefte MIPSS blir et viktig verktøy. - Etter hvert vil vi stole 100 prosent på produksjonsdataene fra systemet og de rapportene vi kan hente ut. Men det er viktig at systemet er enkelt å bruke, sier han. Driftsansvarlig ved Mestas driftslag på Gol, Lars Petter Hefte. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening MPS NOTISER Foto: Yvonne Holth SARPSBORG Utbedrer Ytrebygdsvegen Mesta startet i midten av april opp arbeidet med å utbedre Ytrebygdsvegen i Bergen. Kontrakten har en verdi på 72 millioner kroner. Prosjektet omfatter utbedring av Ytrebygdsvegen fra Birkelandskrysset til Kokstadkrysset i Bergen kommune, en strekning på meter. Arbeidet omfatter både utbedring av eksisterende vei og bygging av ny vei med tilhørende gang- og sykkelvei. Videre omfatter prosjektet bygging av tre rundkjøringer, to underganger og nærmere 500 meter støyskjerm. 20 Mesta-ansatte er involvert i arbeidet. ÅMLI Bygger for Risdal energi Mesta er leid inn for å g jøre betongarbeider i forbindelse med byggingen av Vassfossen kraftverk i Vatndalselva i Froland kommune. Arbeidet startet opp 1. mars og vil pågå fram til utgangen av august. Fem Mesta-ansatte er involvert i arbeidet. Vassfossen kraftverk vil etter planen få installert to aggregater. Ett på 8 MW og ett på 0,4 MW. Årlig produksjon i kraftverket vil være 26 GWh og etter planen skal kraftverket tas i bruk i løpet av Misligheter anmeldt I januar avdekket Mesta at en av selskapets driftsansvarlige i distrikt Sarpsborg hadde begått økonomiske misligheter mot selskapet og vedkommende ble avskjediget. Som følge av dette har Mesta g jennomført ytterligere undersøkelser. - På bakgrunn av undersøkelsene mener Mesta at den tidligere driftsansvarlige har begått straffbare forhold og Mesta har i dag levert inn en anmeldelse til Østfold politidistrikt, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. BERGEN Bygger skogsbilveier i Skjeggedal Mesta startet i februar opp arbeidet med å oppgradere og bygge til sammen 8,2 kilometer med skogsbilveier for grunneierne i Skjeggedal i Åmli kommune. 6,9 kilometer eksisterende skogsbilvei skal oppgraderes og 1,3 kilometer ny vei skal bygges. Oppdraget innebærer også bygging av 25 meter lang sålebru av betong. Arbeidet sysselsetter fire Mesta-ansatte. I tillegg leies en underentreprenør inn til enkelte oppgaver. Arbeidet startet opp i februar. FROLAND

17 32 Refleks 2 - April 2007 Sistesiden GULL i kommunikasjon Beste Internavis: Bronse: MESTA Refleks Beste forside: Sølv: MESTA Refleks Kommunikasjonsprisen 2006: Gull: MESTA Mestas kommunikasjonsarbeid ble kronet med gull i slutten av februar. Det skjedde under utdelingen av Kommunikasjonsprisen for I tillegg ble Refleks kåret til landets tredje beste internavis. I fjor var det Aker som vant, mens det i år ble Mesta som fikk gull for det beste kommunikasjonsarbeidet i Kommunikasjonsprisen, som er den mest anerkjente fagprisen i kommunikasjonsbransjen, ble delt ut av Norsk kommunikasjonsforening i samarbeid med Norske informasjonsrådgivere, NIR. Foruten Kommunikasjonsprisen og bronse for beste internavis, fikk Refleks sølvmedalje i kategorien beste forside. - Tenkt nytt og originalt Styreleder Frode Vik Jensen i Kommunikasjonsforeningen fastslo under prisutdelingen at Mesta har Norges beste kommunikasjonsavdeling. - Årets vinner har både tenkt nytt og brukt kjente kommunikasjonsvirkemidler på en kreativ, til dels original, måte. Med et konkret og virksomhetskritisk mål for øye har de satt sammen en kommunikasjonspakke med bruk av tv, kinofilm, radio, annonser, nettsatsing, redaksjonelle innslag, direkte kontakt og arrangementer. Slik begrunnet Vik Jensen tildelingen av fagprisen til Mesta, før han utdypet: - Resultatene har til dels ligget over Akers Nøtteknekker-kampanje, som var fjorårets vinner, på områder som etterlatt inntrykk og budskapsforståelse hos målgruppene. De har også blitt en av de mest attraktive arbeidsplassene blant landets studenter. - Ekstra hyggelig er det å se at riktig bruk av kommunikasjon lykkes og bidrar tungt til å oppnå resultater. Nå vet alle at virksomheten Får folk fram, sa Vik Jensen. Gledelig anerkjennelse Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen er stolt over at Mesta er blitt tildelt disse prisene. - Det er gledelig at selskapet får anerkjennelse for sin satsing på kommunikasjonsarbeid. Dette er ikke minst gledelig for alle de oransjekledde som sørger for at veinettet i Norge er framkommelig hver dag, sier Johansen. TAKK for oppmerksomheten Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten og gaver i anledning min 60-årsdag. Det satte jeg stor pris på. Noralf Haugvaldstad, Drift Kongsberg Tusen hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for gaver og hilsener i anledning min 60-årsdag. Jarle Langeland, Drift Bergen Jeg vil rette en hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min 50-årsdag. Helge Jensen, Anlegg nord Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for gave i forbindelse med min 60-års dag. Egil Sæbø, Drift Fjordane Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 50-årsdag. Endre Fjær, Drift Steinkjer Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 50-årsdag. Olav Bye, Verksted Trondheim/Stjørdal I FOKUS Geir Nykmark, driftsansvarlig i Oslo Aktuell med: Årets største vårreng jøring Foto: Bo Mathisen - Våren er i full gang. Hvordan går det med vårreng jøringen? - I år kom vi i gang med å feie gatene én uke tidligere enn vanlig, mest på grunn av den milde vinteren. Vi skal være ferdig 17. mai. Tørrvær er bra, for kommer det regn blir det straks tyngre. Fortsetter det som nå håper jeg vi blir ferdige litt før 17. mai. - Hvilke mengder er det snakk om å fjerne? - Vi regner med at det blir omtrent tonn møkk som skal opp fra gatene. Det meste er grus og sand som er strødd i løpet av vinteren. I tillegg kommer leire og søppel. Det meste av søppelet forsøker vi å plukke opp på forhånd. - Hvor g jør dere av alt sammen? - Det kjøres til godkjente deponier, men regnes ikke som spesialavfall og kan derfor brukes på forskjellige måter. Mesteparten brukes som toppfylling på søppelfyllinger. Vi kunne vasket det og brukt det om ig jen, men det er for dyrt. Den snille vinteren g jør at det faktisk er mindre møkk i gatene enn tidligere. - Oslo er stort, hvor mange er med på vårreng jøringen? - Vi har omtrent 50 enheter ute, totalt rundt 60 mann. Det er mye jobb og vi må alltid skilte i god tid så folk får flyttet bilene. - Tauer dere bort mange biler? - Ja det blir en del, fra fem-seks til 20 biler om dagen. Det er Trafikketaten som sørger for borttauing, og jeg er glad jeg slipper telefonene fra de som blir tauet bort.

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 Utvikling av forretningskultur Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 1 2 Reklamefilm Dette er Mesta Landets største veientreprenør Inndelt i fire forretningsområder

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Refleks. Utvikler samarbeidet NR.3-2007. Side 20-21. SIDE 3 Hjelp til bedre økonomistyring

Refleks. Utvikler samarbeidet NR.3-2007. Side 20-21. SIDE 3 Hjelp til bedre økonomistyring Refleks 3 - Juni 2007 - Nå må vi løfte blikket og tro på framtiden, sier Mestas første kvinnelige distriktssjef, Jorunn Nyheim i Tromsø Ny havn på Sjursøya s 4-5 NR.3-2007 MPS - lønnsomhetskultur s 12-17

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem Refleks 9 - Oktober 2006 1 - Det har bekymret meg hvordan folk har betraktet oss slik det tidligere har sett ut her, sier Asbjørn Opedal på Stord. Ryddesjau i nord s 10-11 NR.9-2006 Rensker fjellet til

Detaljer

Refleks. Skadetallene skal ned NR.4-2007. Side 10-15. SIDE 8 Mesta velger pensjonskasse

Refleks. Skadetallene skal ned NR.4-2007. Side 10-15. SIDE 8 Mesta velger pensjonskasse Refleks 4 - Oktober 2007 1 - Vi har fått mye ig jen for MPS-arbeidet. Særlig arbeidet med god og nøyaktig planlegging, sier prosjektleder, Morten Labori. Sikrer veifarende s 4-5 NR.4-2007 Testplass sparer

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Rapport. Styrketest av garn og tau i materialene hamp og lin Ved Det Norske Veritas, Bergen. Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum

Rapport. Styrketest av garn og tau i materialene hamp og lin Ved Det Norske Veritas, Bergen. Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum Rapport Styrketest av garn og tau i materialene hamp og lin Ved Det Norske Veritas, Bergen Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum Mai 2011 1 Bakgrunn På grunn av nedleggingen av hampegarnproduksjonen

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Refleks. Mobilitet i Drift NR.8-2006. Side 3. SIDE 14-15 Ser resultater i Lofoten og utfordringer i nord

Refleks. Mobilitet i Drift NR.8-2006. Side 3. SIDE 14-15 Ser resultater i Lofoten og utfordringer i nord Refleks 8 - September 2006 1 - Det vi g jør nå, g jør vi for å satse. Vi skal styrke Mesta, sier elektrodirektør Vibeke Strømme. Styrker sikkerheten s 4-5 NR.8-2006 Feriedagene må tas ut s 15 Bedre maskinutnyttelse

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Refleks. Taper millioner NR.7-2006. Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet

Refleks. Taper millioner NR.7-2006. Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet Refleks 7 - August 2006 Vi skal ikke vinne kontrakter for enhver pris, det er resultatene som teller, sier anleggsdirektør Stein Iversen. E6 under lupen s 8-9 NR.7-2006 Bedre asfaltrutiner s 17 Først med

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11 Refleks 4 - April 2006 1 - Det er godt å se folk i gult som jobber langs veien, sier Glen Allan Eikeland, ny distriktssjef i Kr.sand. Vinterdriften kan bli bedre s 4 5 NR.4-2006 Pangstart i Drammen s 6

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Refleks. Én felles pensjonsordning NR.1-2007. Side 2-5. SIDE 20 Historisk gjennomslag

Refleks. Én felles pensjonsordning NR.1-2007. Side 2-5. SIDE 20 Historisk gjennomslag Refleks 1 - Februar 2007 - Vi må sikre at langt flere får vite hva vi er gode på. Det er viktig, sier regiondirekør i vest, Ingrid Tjøsvold. Full fart i Farsund s 24-25 NR.1-2007 Vant 10 av 20 kontrakter

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Refleks. Lovende asfaltsesong NR.5-2006. Side 3-5. SIDE 7 1000 dager uten skade med fravær

Refleks. Lovende asfaltsesong NR.5-2006. Side 3-5. SIDE 7 1000 dager uten skade med fravær Refleks 5 - Mai 2006 1 - Vi oppnår god kvalitet på miljøsement, sier fagsjef betong, Gørild Malm. Mosjøen viser vei s 8 NR.5-2006 E39 Romarheimsdalen s 10-11 Støtte til hydrogensykkel s 12 Mesta bruker

Detaljer

Thor Sørheim VINTEREIKA Dikt

Thor Sørheim VINTEREIKA Dikt Thor Sørheim VINTEREIKA Dikt Til Julie Elisabeth I Trinn for trinn Trinn for trinn fjernet jeg meg fra bordlampa som ble forvandlet til en lysende sirkel der nede i entreen, og de svarte lakkskoene pekte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Hva sier bedriftene om fremtidig kompetansebehov? Viggo Iversen, Proneo AS Bjarne H. Sørgjerd, Verdal Næringsforum Agenda Om undersøkelsen Hvem er vi? Hvilke

Detaljer

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007.

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Linjegods ble i 1994 som første samlaster i Norge sertifisert

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kontraktsmodeller 25.02.09

Kontraktsmodeller 25.02.09 Kontraktsmodeller 25.02.09 Agenda Litt om Nettpartner Hensikten med kontrakter Hvilke kontrakter bruker Nettpartner? Utfordringer Hva gjør andre offentlige virksomheter? Fredrikstad Energi AS Fredrikstad

Detaljer

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall.

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall. Omsetning opp Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Entreprenør AS, Mesta Drift AS, Mesta Asfalt

Detaljer

Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2009. Tallene i parentes angir fjorårstall.

Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2009. Tallene i parentes angir fjorårstall. utkast Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS, Mesta Entreprenør AS, Mesta Industri

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

ledende på gjenvinning og miljøtjenester

ledende på gjenvinning og miljøtjenester istockphoto ledende på gjenvinning og miljøtjenester I spennet mellom visjonære tanker og nære handlinger Norsk Gjenvinning-konsernet er landets ledende aktør innenfor gjenvinning og miljøtjenester. Vi

Detaljer

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert

Detaljer

Refleks NR.2-2008. Side 24-25. SIDE 3 Kongeåpning av Mestaplassen på Træna

Refleks NR.2-2008. Side 24-25. SIDE 3 Kongeåpning av Mestaplassen på Træna Refleks 2 - Juni 2008 Det er smart bruk av tid å bryte ned kontraktene, og skaffe seg oversikt, sier distriktssjef Bjørn Ungersness i Stavanger. 1 Bygger stein på stein s 12 NR.2-2008 Svarte tall i vest

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører

Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører Navn: Regiondirektør Kjell Inge Davik Sted: Thon Hotel Gardermoen Dato: 7. februar 2008 Innhold 1. Næringslivet må ta miljøansvar

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune Pendlerundersøkelsen 213 Intervju med 5 pendlere i Dønna Kommune Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Undersøkelsen skal avdekke pendlerne i Dønna sin opplevelse og vurdering av forholdene

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

MØTEREFERAT. Referat som kopi til: Lars Merakerås, Henrik Bager, Gaute Markussen. Antall nye saker: Saker med ny frist: Antall avsluttede saker:

MØTEREFERAT. Referat som kopi til: Lars Merakerås, Henrik Bager, Gaute Markussen. Antall nye saker: Saker med ny frist: Antall avsluttede saker: MØTEREFERAT Møte angående: NABOMØTE Tid/sted: 3. desember 2015/Lierskogen Møteleder: Ida Referent: Ida Innkalt: Utvalgte naboer Lier kommune: Thorgeir Bjerknes, Jonny Løe, NN Fylkesmannen i Buskerud: Gunhild

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Tilbud på Masseleveranser og transporttjenester for sesongen 2014. for levering til. Vefsn kommune.

Konkurransegrunnlag. Tilbud på Masseleveranser og transporttjenester for sesongen 2014. for levering til. Vefsn kommune. Konkurransegrunnlag Tilbud på Masseleveranser og transporttjenester for sesongen 2014 for levering til Vefsn kommune Saksnummer:14/716 1 1 OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER... 3 1.1 Om Oppdragsgiver...

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Fra sprengstoffindustri til bilverksted - Erfaringsoverføring. HR direktør Tryggve Magnussøn

Fra sprengstoffindustri til bilverksted - Erfaringsoverføring. HR direktør Tryggve Magnussøn Fra sprengstoffindustri til bilverksted - Erfaringsoverføring Er det vanskeligere å motivere ledere og medarbeidere til å ha et HMS-fokus når risikoen er liten? HR direktør Tryggve Magnussøn Hva skal jeg

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE. MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen

KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE. MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen INNHOLD Kort om Veidekke ASA og Veidekke Industri AS Pukk og Grus i Veidekke Industri Kontinuerlig

Detaljer

Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen. Erfaringer fra det Skandinaviske markedet

Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen. Erfaringer fra det Skandinaviske markedet Taxisentralenes rolle i kvalitetsbyggingen Erfaringer fra det Skandinaviske markedet Min rolle Administrerende direktør i Norgestaxi AS Styremedlem i Taxikurir Stockholm AB Styreleder i Norgestaxis sentraler

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen BAKGRUNN Trafikken og konflikten menneske-maskiner i arbeidsområder oppfattes som mest farlige av de som er ute på veien Alkohol

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

«Sikkert arbeid med innleid utstyr»

«Sikkert arbeid med innleid utstyr» «Sikkert arbeid med innleid utstyr» Refleksjoner og Erfaringer fra Jernbaneverkets anlegg Leder SHA Jon Olav Ødegaard Prosjektstyringsstaben Sikkerhet- og kvalitet Sikkert arbeid med innleid utstyr Hvem

Detaljer

Refleks. Framtidens prosjekt NR.1-2008. Side 4-5. SIDE 3 Fem år i omstilling

Refleks. Framtidens prosjekt NR.1-2008. Side 4-5. SIDE 3 Fem år i omstilling Refleks 1 - Januar 28 - Vi har tilpasset oss systemene i stedet for å bruke tid på å tilpasse systemene, sier Reidar Hauge, prosjektleder i Elektro i Røldal. 1 Trangt på Vintertun s 1-11 NR.1-28 Mesta

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

LØNNSOPPGJØRET ABELIA ANNE SØDEM SWECO NORGE AS 1 2016-04-08

LØNNSOPPGJØRET ABELIA ANNE SØDEM SWECO NORGE AS 1 2016-04-08 LØNNSOPPGJØRET ABELIA ANNE SØDEM SWECO NORGE AS 1 LØNNSOPPGJØRET I SWECO Temaer: Samarbeid med tillitsvalgte gjennom året. Forberedelser til forhandlingene Hvordan vi legger opp forhandlingene Hvilke parameter

Detaljer

Refleks. Har bestått prøven NR.2-2006. Side 4-5. SIDE 7 Basen en viktig leder

Refleks. Har bestått prøven NR.2-2006. Side 4-5. SIDE 7 Basen en viktig leder Refleks 2 - Februar 2006 1 - Dette er en stor utfordring, sier ny regiontillitsvalgt i sørøst, Jan Eriksen. Godt likt reklamefilm s 3 NR.2-2006 Sparer tid med Mestarigg s 8-9 Egenkontroll av sikkerhet

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Å være et forbilde! «De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Ordfører Fabian Stang overrekker Miljøfyrtårnsertifikat

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ Innhold: Arbeid i høyden... 4 Kjemisk helsefare... 8 Personlig verneutstyr... 9 Sertifikater/krav til opplæring...

Detaljer

Skal du bygge, grave eller gjøre annet arbeid nær Lyses anlegg? Husk å melde fra først!

Skal du bygge, grave eller gjøre annet arbeid nær Lyses anlegg? Husk å melde fra først! Skal du bygge, grave eller gjøre annet arbeid nær Lyses anlegg? Husk å melde fra først! 64 0 14 0 27 0 43 0 64 0 Meld fra først, grav etterpå. S12542 64 0 N3270 S15309 S13206 191 0 VRAKET 40 0 ELE GASS,TRASE

Detaljer

Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene

Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene SNART 100 ÅR PÅ VEI MOT 100 ÅR Med et raskt blikk tilbake, og tydelig fokus fremover, ser vi at jubileumsåret 2013 ikke er så

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer