BYGGER FOR FELLESSKAPET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGGER FOR FELLESSKAPET"

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR BYGGER FOR FELLESSKAPET Aldri tidligere har Statsbygg bygd flere store komplekse bygg enn nå. De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo.

2 i Oslo sentrum åpner bylandskapet seg for å ta i mot det nye nasjonalmuseet 26Midt for kunst. 8 ÅPNING I NORD 115 Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk lite kjent, men når det gjelder å utstede antall visum ligger det på topp blant alle norske utenriksstasjoner. 10 EKSTREMBYGGERNE Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på ti dager på TV. Neste mål er å sette norgesrekord i ekstremt hurtig fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun søkt råd fra mentor og kollega Ozren Lozo, som ber henne ta det med ro! 13 BYGGER FOR FELLESSKAPET De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo. 42 IKT-SATSNING SOM GIR LØFT OG SPIRIT Spirit er navnet på Statsbyggs største IKT-satsing noen sinne. Ivar Østhassel, leder for IKT system, mener gevinsten av investeringene vil synes på mange ulike vis. 46 ÅRSMELDING STATSBYGG 2014 Oversikt over våre aktiviteter i året som har gått. 54 TAK OVER TAK For å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak og fasader, rigger Statsbygg nå telt over den majestetiske bygningen ved Universitetet på Ås. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Thale Berg Husby, Mirjana Rødningen, Pål Weiby, Øystein Solvang og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Mars 2015 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8650 Foto forside: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto redaktører side 3: Geir Anders Rybakken Ørslien Korrektur: Slett og rett REDAKTØR Eva Kvandal Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året. FOTO: GLOBUS MEDIA VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER

3 04 leder ÅPENT ROM NR Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Bygg der folk bor Har du hørt om de tre B-ene? Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Det er eiendomsmeglernes mantra for hva som styrer prisen når du skal kjøpe bolig. Og det viser seg gang på gang at beliggenheten er avgjørende. Vi vil bo der vi lever livene våre, nær venner, familie, barnehage, butikk, jobb og fritidsaktiviteter. Det er også viktig å komme oss dit uten å bruke for mye tid og penger på transport. Ta den nye Høgskolen i Bergen som eksempel. Studieplassen til over 7000 studenter ble bygget sentralt, i nærheten av bybane, buss, med 900 parkeringsplasser for sykler og kun begrenset antall plasser for biler. Næringslivet har også etablert seg i området og boligmarkedet er i vekst. I hele prosessen har det vært tett dialog med kommunen i prosjektutviklingen for å finne gode løsninger som gagner både høgskolen, byen og miljøet. Beliggenhet er også viktig for Statsbyggs kunder. For oss er også en annen B avgjørende: Bærekraftig samfunnsutvikling. Det handler om å gjøre stedsvalg som ivaretar behov fra samfunn, brukere og miljø. Transport alene står for over 30 prosent av klimautslippene i Norge, og kurven peker feil vei. Men vi vet også at klimautslipp knyttet til transport ved bruken av bygg, kan kuttes med hele 60 prosent dersom vi tar kloke valg! Tester gjort med vårt verktøy klimagassregnskap.no viser nemlig et så stort utslag dersom byggene legges nær kollektivknutepunkt og nær der folk bor. Se også til Brønnøysund. Der ble det en heftig debatt om hvor det nye bygget for Brønnøysundregistrene skulle ligge. En sentrumsnær tomt ble valgt. Et lurt valg, for denne beliggenheten åpner for at mange av de 630 ansatte kan la bilen stå og i stedet ta bussen, sykle eller gå til jobb i fremtiden. Regjeringen har satt som mål at Norge skal kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen Derfor må statlige bygg plasseres på steder som innebærer minst mulig kjøring og der det er gode kollektivløsninger. Dette er også noe vi har forpliktet oss til å følge opp i Statsbyggs nye miljøstrategi for de neste fire årene. Som Statens byggherre er det vår jobb å gi gode råd som kan bidra til klimakutt. Det handler om å redusere klimaavtrykket fra transport til både arbeidsplasser og hjem. Mange statlige etableringer er store, og tiltrekker seg andre virksomheter. Husk at det som bygges av tinghus, universiteter, høyskoler og andre offentlige bygg skal vare i mange tiår framover. Dermed blir også effekten for miljøet stort på godt og vondt, avhengig av hvilke valg som gjøres. Det å bli enige om hvor et nytt statlig bygg skal ligge, er ofte en lang og tung prosess. Mange interessenter og aktører skal og vil mene noe. Det er synd dersom resultatet blir kompromiss som verken er bra for folk eller miljø. Derfor må Statsbygg gi kundene våre kunnskap og alternativer som bidrar til kloke beslutninger. FOTO: TROND ISAKSEN Det er altså mange gevinster ved å velge riktig plassering av bygg: Ansatte sparer tid og penger på å komme seg til jobb, det kan bidra til verdiskaping for næringslivet og utslipp av klimagasser kuttes. Vi må heller ikke glemme at eiendomsverdiene er størst innenfor gangavstand til jernbanestasjonene. Mange B-er er blitt brukt for å beskrive hvor bygg bør ligge. Kanskje de to viktigste bør bli bærekraftig beliggenhet? Bybanen passerer rett forbi den nye Høgskolen i Bergen. Det gjør det enkelt for studenter og ansatte å ta seg til og fra skolen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

4 ÅPENT ROM NR aktuelt 07 jobben min på teiknebrettet Frå Alta til dukkert i Ganges Nytt regjeringskvartal Driftsleiar Raymond Guttormsen frå Alta, med 30 års fartstid i Statsbygg, er tilsett ved regionkontoret i nord. Han har ansvaret for drift og vedlikehald av bygningane ved Universitetet i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Campus Alta, Alta ungdomssenter, ti bustader og fjellstovene Jotka, Mollisjok og Ravnastua. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey Fjellstovene blei bygde for lenge sidan for å tilby overnatting til offentlege tenestemenn på reise mellom Alta og Karasjok. No er ikkje dette behovet der lenger, men staten har valt å halde på desse tre fjellstovene. Dei blir brukte av reindriftsutøvarar og turistar. To av stovene har eige vasskraftverk, mens den tredje framleis har dieselaggregat. Driftsleiaren utfører service på desse. Eg er VVS-ingeniør, men kan fikse alt mogleg, seier Guttormsen, som beskriv jobben sin som ansvarsfull og variert. Han var tidlegare driftsleiar ved Noregs ambassadar i Dar es Salaam, Beijing og Moskva. Han er godt kjend med å jobbe i fjerne strøk med forskjellig arbeidskultur. Eg har medverka i vedlikehald og oppgradering på rundt 15 utanriksstasjonar. Frå 2008 har eg hjelpt til i arbeidet med den nye ambassaden i New Delhi som er under bygging. Med ei så lang fartstid er Raymond full av historier: Vi fekk melding frå Seoul om at det var store og kostbare vasskadar i residensen. Vi drog i all hast for å sjå på elendet. Så viste det seg at det berre var lekkasje på vassrøyra til hagekranen som ein lokal rørleggjar vurderte som «omfattande». Og slik blei løysinga for nybygget i New Delhi, som det gjekk litt tregt med i fjor vinter: Rådville er vi sjeldan i Statsbygg, men litt støtte frå høgare makter kan vi somtid trenge. Sidan vi hadde høyrt at ein dukkert i Ganges vil hjelpe på det meste, tok vi ein tur til Varanasi for å ta eit bad. No går prosjektet riktig godt! Statsbygg er i full gang med reguleringsprosessen for det som skal bli regjeringskvartalet i framtida. Seks konsulentteam har laga kvart sitt forslag, og 23. mars leverte dei sine idear til korleis kvartalet kan utformast. Oppdraget frå regjeringa er eit regjeringskvartal med levande byrom og gode arbeidsplassar. Dei seks teama har foreslått kvar dei nye bygga kan stå og kvar gateløpa kan leggjast. Innspela blir viktige for det vidare arbeidet og vil gi eit godt grunnlag for diskusjon om utvikling av denne delen av byen. FOTO: TROND ISAKSEN under arbeid Arendal politistasjon ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS Statsbygg er godt i gang med å byggje den nye politistasjonen i Arendal. Prosjektet har to miljømål: energibruk (passivhusstandard) og materiale. BRG Entreprenør AS blei vald etter ein open anbodskonkurranse for totalentreprise med løysingsforslag. Filter arkitekter AS har teikna bygget. Bygget blir ferdig i starten av 2016, og då vil politiet i Arendal endeleg flytte ut frå dei gamle lokala sine frå slutten av 50-talet og inn i nye, tidsriktige lokale. Dette blir første gongen dei får eit bygg spesialdesigna for behova sine. klipt og klart Nytt politihus i Tromsø I mars opna Statsbygg den nye politistasjonen i Tromsø. Leigetakarane er allereie på plass, og i tillegg til dei tilsette i Troms politidistrikt rommar bygget Statens barnehus i Tromsø, Konfliktrådet og Kriminalomsorga. Med det nye politihuset blir samarbeidet mellom politiet og Barnehuset enklare ved at dei no held til i det same bygget. Også i Tromsø får politiet for første gong sitt eige spesialteikna bygg med flott plassering rett nord for Tromsøbrua og Tinghuset. ILLUSTRASJON: FILTER ARKITEKTER AS

5 08 statsbygg i utlandet ÅPNING I NORD FOTO: LIDIA GLAZACHOVA Her hjemme er det norske generalkonsulatet i Murmansk lite kjent, men når det gjelder å utstede antall visum ligger det på topp blant alle norske utenriksstasjoner. Nå har Statsbygg gitt generalkonsulatet en nødvendig overhaling etter lengre tids slitasje grunnet stor aktivitet. Tekst: Eva Kvandal Foto: Pavel Vishnevsky Den store visumaktiviteten skyldes mye den utstrakte grensehandelen i nord. Murmansk er verdens største by nord for polarsirkelen, og generalkonsulatets tjenestedistrikt er stort. Det dekker Murmansk og Arkhangelsk fylker, samt Nenets autonome distrikt. Til sammen er det en befolkning på to millioner og et flateinnhold på kvadratmeter, mot Norges kvadratmeter. I 2014 var det rundt grensepasseringer ved Statsbyggs grensekontrollstasjon på Storskog, de aller fleste russere. Mens nordmenn tar weekendturer til Murmansk for å slappe av med spa og god mat, drar russerne over grensen til Norge for å handle. Russiske regler gjør at de får trukket fra hele momsbeløpet. NEDSLITT BYGNING BLE SOM NY Den store aktiviteten har ført til slitasje på bygningen som generalkonsulatet holder til i. Den ligger midt i byen og leies av Murmansk fylke. Statsbygg har leid bygningen siden 1996, og den har både kontorer for generalkonsulatet så vel som generalkonsulens egen residens, i tillegg til to tjenesteleiligheter. Etter oppussingen er alle flater malt, det er lagt nye gulv og himlinger og satt inn nye, moderne møbler. I tillegg er det gjort noen mindre ombyggingsarbeider, blant annet er korridoren midt i bygget åpnet opp for å bedre samhandlingen på konsulatet. Også utvendig er huset pusset opp etter alle kunstens regler. Fasaden er renovert og fargen er godkjent av bymyndighetene. Det er støpt ny trapp og gjerdet rundt er også nymalt. Generalkonsulatet har en av de veldig få opparbeidede hagene i Murmansk. Det er brukt konsulenter fra Botanisk hage i Kirovsk som nok er det nordligste botaniske fagmiljøet med egen tropisk hage. BYGGER OMDØMME Statsbygg har ikke bare bygget om konsulatet, de har også vært med på å bygge Norges omdømme i regionen. Rehabiliteringen av denne vakre bygningen har vakt oppsikt i byen, og de som får komme på innsiden får et innblikk i norske verdier. Det gjør inntrykk. Det er tydelig at vi fra norsk side har lagt både ressurser og omtanke i prosjektet. Dette setter murmanskboerne pris på, sier generalkonsul Ole Andreas Lindeman. Her viser vi fram norsk design, møbler og utsmykking, vi viser fram hvordan det ser ut på en norsk arbeidsplass og hva vi vektlegger i fysisk arbeidsmiljø. Samtidig sender vi et signal til russerne om intensjon og kvalitet i vårt nærvær. Dette signalet blir fanget opp ekstra nå, nettopp på grunn av den ellers anstrengte situasjonen mellom landene, legger generalkonsulen til. ÅPENT HUS Før den offisielle markeringen av at rehabiliteringen var ferdig, fikk russisk presse og TV komme på besøk og ta en sniktitt inn i konsulatet. Det var generalkonsulen selv som sto for omvisningen, og den brede pressedekningen etterpå hadde bare godord å si om bygningen. De mange medieoppslagene viser tydelig at det norske nærværet blir både lagt merke til og satt pris på. Som en av de russiske journalistene konkluderte med: «politikk på høyt nivå er én ting, men gode naboforhold på tvers av grenser er noe helt annet» Det nymalte konsulatet lyser opp i polarnatten. 2. «Ikke gi hunden mat» står det på russisk på et skilt på gjerdet. Det skal hindre dyrekjære og velmenende russere fra å fete opp huskyene Odin og Umka på loff. 3. Gjesteboken er laget av en bokbinder i Murmansk. Omslaget er av reinskinn. Tanken er at når generalkonsulatets gjester skriver seg inn i boken, skal de oppleve at de skriver seg inn i den polare tilhørighet som binder nordmenn og russere sammen i nord. 4. Interiøret har spennende detaljene der det er lagt vekt på innslag av typisk norske symboler, som grantrær, fjell, snøkrystaller og bjørkespon. 5. Murmanske medier merket seg spesielt den enorme gulvlampen i vestibylen som ligner bordlampen i logoen til animasjonsstudioet Pixar FOTO: JIRI HAVRAN GENERALKONSULATET I MURMANSK tema: Sofji Perovskoj 5 STATSBYGGS ROLLE Leier av Murmansk fylke for Utenriksdepartementet STOD FERDIG 1931 ARKITEKT Borealis arkitekter AS sto for forprosjektet REHABILITERING Juli 2014 november 2014 INTERIØRARKITEKT FOR REHABILITERING ACK arkitekter

6 10 aktuelt ÅPENT ROM NR Bildetekst EKSTREM- BYGGERNE Før drev Jenny Furseth med ekstrem oppussing av bolighus på ti dager på TV. Neste mål er å sette Norgesrekord i ekstremt hurtig fengselsbygging i Statsbygg. Nå har hun søkt råd fra mentor og kollega Ozren Lozo, som ber henne ta det med ro! Tekst: Øystein Solvang Foto: Jeton Kacaniku Lyden av Oslo fengsel er metalliske klirr fra nøkler som vris om og knirkete celledører som åpnes og smelles igjen. Norges største fengsel er 164 år gammelt og har et akutt behov for oppgradering. Foran en sliten fengselsport venter to personer, som verken er innsatte eller vanlig besøkende, på å komme inn. For å være helt ærlig, virker Jenny og Ozren ganske utålmodige og mer ivrige enn det som er normalt etter å komme seg bak murene. Både han og hun ser seg rundt med granskende blikk en blanding av nysgjerrige og kritiske øyekast på gulv, vegger, tak og på klokka. ETTERSLEP AV VEDLIKEHOLD Ozren og Jenny blir sjekket og klarert og slipper så gjennom en sliten fengselsport. Det de kommenterer der de rusler rundt i «Botsen» eller avdeling A, er vel ikke de mest vanlige temaene i et fengsel: Går ikke den stanga over hele bygget? spør Jenny, og peker på staget som går fra kryss til kryss på begge sider av den gamle fengselsbygningen. Ozren nikker bekreftende og forklarer at slik ble ofte bygg avstivet i gamle dager. De er prosjektledere i Statsbygg, som på vegne av staten eier fengslene her i landet. Det er en stor utfordring, for etterslepet på vedlikehold i fengslene er beregnet til flere milliarder kroner og samtidig er det mangel på soningsplasser. EKSTREMT TIDSPRESS Statsbygg overtok fengslene i 2009 på grunn av den dårlige tilstanden. Siden har det vært jobbet aktivt med Justisdepartementet og Kriminalomsorgen for å finansiere og gjennomføre nødvendige oppgraderinger og nybygg innenfor fengselssektoren. Fortsatt gjenstår det mye arbeid, men mange av de eldste fengslene bør avvikles og erstattes med nye. I dag pågår det rehabilitering av eksisterende fengsler for å gjøre situasjonen bedre for de innsatte. Dessuten planlegges flere soningsplasser fordi kapasiteten må bedres. Og det haster med å finne gode løsninger. Jenny er for tiden i planleggingsfasen for to såkalte modulfengsler på Østlandet med tilsammen 192 celler. De skal bygges på vel seks måneder kortere tid enn det som er vanlig. Vi skal bygge disse modulfengselsbyggene raskere enn det som er gjort før. Tidspresset er strammere enn vanlig, så dette er ganske ekstremt, sier Jenny. MENTOR - ADEPT Hun har sikret seg et godt kort på hånden for å klare brasene. Kollega Ozren, som har mer erfaring og fartstid som prosjektleder, har sagt ja til å være hennes mentor. Det betyr at han gir veiledning og er samtalepartner for Jenny, som er en såkalt adept. I alt 30 prosjektledere i Statsbygg er med i mentorprogrammet som skal vare i halvannet år. De deltar på samlinger med alle «parene» og har samtaler på tomannshånd. Jenny har altså dårlig tid for å få fengselsprosjektet i mål, men blir paradoksalt nok oppfordret av mentoren til å bremse litt. Ozren: Vi har lett for å kaste oss ut i det med en gang for å finne en løsning. Stopp opp, tenk deg om, hør med andre før beslutningen tas! Det kan vise seg at du dermed går for en bedre løsning som igjen minsker risikoen i et prosjekt. Jenny: Jeg har en foroverlent personlighet, og det er en god egenskap for å få jobben gjort. Det beste rådet jeg har fått fra Ozren er likevel å ta det litt med ro innimellom. Jeg er veldig «på» i mange situasjoner, men kan noen ganger med fordel ta en ekstra runde før jeg tar avgjørelser. Ozren: Det spesielle med mentor-adept-relasjonen er at jeg kan si akkurat det jeg mener uten Som mentor i Statsbygg kan Ozren Lozo dele kunnskap og erfaring med sin yngre kollega, Jenny Furseth.

7 12 aktuelt ÅPENT ROM NR Campus Ås, NMBU Vikingtidsmuseet FolkehelSEinstituttet Jenny og Ozren skuer med kritisk blikk utover cellefløyene fra sentralhallen i Botsfengselet. TEMA Regjeringskvartalet Mentorprogrammet har gitt meg en unik mulighet til å få en mer erfaren kollega som sparringspartner. Det vil gjøre meg til en bedre prosjektleder. STORE BYGGEPROSJEKTER I ARBEID NASJONALMUSEET De åtte største byggeprosjektene som Statsbygg nå arbeider med, blir til sammen tolv ganger større enn operahuset i Oslo. JENNY FURSETH PROSJEKTLEDER I STATSBYGG Livsvitskapsbygget, UIO annen norgesrekord. Jenny har nemlig en for- filter til Jenny. Vi kan være bunn ærlige fordi vi ket over. Portene åpnes og de får tilbake telefo- er trygge på hverandre og vil hverandre vel. ner og sjekker innkomne eposter og meldinger. tid som «prosjektleder» i TV-programmet «Ek- Det er konstant travelt å være prosjektleder for strem oppussing», en realityserie der deltaker- en av Norges største byggherrer. ne gråt, rev og pusset opp hjem på ti dager, godt Jenny: Mentorprogrammet har gitt meg en unik mulighet til å få en mer erfaren kollega som sparringspartner. Det vil gjøre meg til en bedre prosjektleder. hjulpet av håndverkere, interiørdesignere - og JENNY PÅ TV altså arkitekten Jenny. Ozren: Det må være en grunnleggende balan- Ozren har i løpet av sine 17 år i Statsbygg hatt se i mentor-adept-forholdet, preget av toleran- ansvar for bygging av høyskoler, tinghus og KAPPLØP se og respekt for hverandre. Som mentor må fengsler. Nå jobber han blant annet med planer Det var hele tiden et kappløp med tiden. Vi du være interessert i å hjelpe andre til å lykkes. for rehabilitering av Oslo fengsel og ombygging jobbet 12 timer hver dag. Jeg lærte mye om meg Jenny: Jeg er en veldig privat person, så jeg av Høgskolen på Hønefoss. Jenny har i løpet av selv, både fysisk og psykisk. Det var bare å ta på overrasket meg selv ved å være mer åpen mot fem år i Statsbygg blant annet hatt ansvar for seg byggehjelmen og kaste seg ut i det! Ozren enn jeg hadde forventet. Åpenhet har innredningen av Regjeringsbygg 6 og rehabili- Både hun og Ozren kaster seg fortsatt ut i det, vært nødvendig for å få vår relasjon til å fun- tering av Ullersmo fengsel. Nå planlegger hun men begge har gjennom mentorprogrammet gere. nytt tinghus i Drammen og altså hurtigbyggin- lært seg å tenke gjennom sakene på en annen gen av modulfengsler. måte, i stedet for bare å gyve løs på oppgavene. Det er nesten som å høre et ektepar fortelle om hva som skal til for å ha det godt sammen. Lenge før mentorprogram og koordinering Men så er både mentorpraten og fengselsbesø- av milliardprosjekter i Statsbygg, satte hun en De har gjort hverandre bedre som prosjektledere. Og fått det litt morsommere på jobb. Kunsthøgskolen Brønnøysundregistrene

8 14 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR Bygger for fellesskapet Som byggherredirektør er Synnøve Sandberg ansvarlig for omfattende og komplekse byggeprosjekter. Hun følger alle prosjektene tett. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Vi har lang trening i å balansere kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en kommersiell aktør som kun måler gevinst i kroner og øre. SYNNØVE LYSSAND SANDBERG BYGGHERREDIREKTØR I STATSBYGG Det skjer hver gang. Enten Synnøve Lyssand Sandberg er på bytur med venner, rusler over Rådhusplassen med familien, eller passerer Vika i Oslo sentrum på egen hånd. Hun bare må stoppe ved byggetomta for det nye nasjonalmuseet. De andre må pent bli med og kikke, de også. Men de ser neppe det samme som Synnøve ser. De andre ser en diger byggeplass. Synnøve Lyssand Sandberg sjekker om det ser ryddig og ordentlig ut, hun tenker på sikkerheten, på logistikken, på informasjonen som er slått opp på byggegjerdet. Hun tenker på naboene som deler adkomstveiene med byggetrafikken. Går det bra? Hun ser for seg volumet på det ferdige bygget som skal åpne i Hvordan vil det oppleves? Hun vet mer enn de fleste om det som snart reiser seg på vestbanetomta. Som byggherredirektør i Statsbygg er hun øverste ansvarlig for en rekke svært omfattende byggeprosjekter som nå er i arbeid. I tillegg til det nye nasjonalmuseet, har hun ansvaret for Brønnøysundregistrene, Folkehelseinstituttet i Oslo, Vikingtidsmuseet på Bygdøy, Livsvitenskapssenteret på Blindern og Kunsthøgskolen i Bergen. Det samme gjelder nye Campus Ås, der Veterinærinstituttet skal på plass hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og til høsten kommer også det nye regjeringskvartalet inn i hennes portefølje. Alle prosjektene er store og komplekse og i milliardklassen. FLERE KOMPLEKSE PROSJEKT Til sammen vil disse åtte prosjektene bestå av nybygg på rundt kvadratmeter. Det tilsvarer mer enn tolv nye operabygg (det er på kvm). Men for Synnøve Lyssand Sandberg er det ikke størrelsen alene som gjør de store prosjektene komplekse og utfordrende. Nasjonalmuseet er et godt eksempel på de komplekse og spesielle byggene vi oppfører. Det skal romme nasjonalskatter som hele landet er interessert i. Det ligger midt i hjertet av hovedstaden vår, tett på både byen og sjøen med viktig infrastruktur under byggegropa. Og det er knyttet til vår nasjonale identitet, det ser vi også på det folkelige engasjementet i materialvalgene. Og i slike prosjekter, hvem er egentlig kunden? Synnøve Lyssand Sandberg lar spørsmålet henge et sekund i storbylufta. Er det Kulturdepartementet, som har bestilt bygget? Er det de museumsansatte som skal lage utstillinger, forske og arbeide der, er det regjering og Storting som har vedtatt dette, eller er det publikum som skal komme hit og oppleve det? Det finnes ikke ett riktig svar, selv om jeg heller mot det siste. Det er så mange som skal ha nytte og glede av de spesialiserte formålsbyggene våre, på så mange måter. Og det er dette vi i Statsbygg er gode på å være flergangsbyggherre på komplekse prosjekter. Vi har lang trening i å balansere kostnader mot samfunnsnytte. Vi er ikke en kommersiell aktør som kun måler gevinst i kroner og øre. Gevinstrealiseringen ligger i merverdien som det nye bygget gir tilbake til samfunnet. Disse perspektivene gjør at vi som er involvert i prosjektene føler en ydmykhet i forhold til de oppgavene vi har. GODE PÅ Å KARTLEGGE BEHOV Statsbygg er Norges største offentlig byggherre og eiendomsforvalter i sivil sektor. Hvert år planlegger og gjennomfører Statsbygg rundt 160 større og mindre byggeprosjekter. Statsbygg har rollen som byggherre, men det er selvstendige arkitekter, ingeniørselskaper og byggefirmaer som gjennomfører selve prosjekteringen og byggingen. Det følger gjerne noen ekstra utfordringer med det å være byggherre når brukeren ikke er oppdragsgiver. Når for eksempel Kunnskapsdepartementet bestiller et nytt universitetsbygg, er det de ansatte og studentene som er brukerne. Da trenger vi all den øvelsen vi har i å balansere brukernes behov mot samfunnsnytten. Det er alltid mange løsninger som bruker kan ønske å putte inn i et nytt bygg, ikke minst når de ikke selv trenger å forholde seg direkte til husleien. Da må vi som bygger for fellesskapets midler, klare å utfordre brukerne på de reelle behovene. Det holder ikke at noe er kjekt å ha. Her har Statsbygg en klar styrke og vi jobber med å bli enda bedre i evnen til å kartlegge behov og få mest mulig ut av de løsningene som vi faktisk har råd til. Synnøve Lyssand Sandberg er sivilingeniør med forskerbakgrunn og lang fartstid fra byggebransjen, før hun kom til Statsbygg fra Skanska Bolig i Hun ser mange sterke sider ved dagens moderne Statsbygg. Vi er spesialister på formålsbygg som skal romme mange ulike samfunnsfunksjoner. Vi er gode på å bygge det samme mange ganger, som fengsler, politihus og undervisningsbygg. Samtidig har vi kompetansen som behøves når vi skal bygge en opera, et regjeringsbygg og et nasjonalmuseum. Jeg tror det er viktig for Staten å ha en god byggherre både på gjentakelsene og de unike byggene. Det er viktig for oss i Statsbygg å være den byggherren.

9 16 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR ÅPENT ROM NR tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 17 HANS OTTO HILSEN Våre forvaltningsoppgaver tar aldri slutt. Mens et byggeprosjekt har en begynnelse og en ende, starter vi som eiendomsforvaltere arbeidet lenge før bygget er ferdig og holder på i «all framtid». Operaen skal ikke rives. Slottet skal bestå. Et departementsbygg skal pusses opp etter et gitt antall år, men leietakeren flytter ikke ut, slik som i kommersielle bygg. Våre bygg ivaretar spesielle oppgaver og skal vare lenge. Derfor trenger de god forvaltning. Det er vår jobb, som forvaltere, driftsledere, driftsteknikere og rådgivere. Kundetilfredshet er et avgjørende kriterium for oss. Det krever at Statsbygg i hvert byggeprosjekt velger de riktige løsningene. I eiendomsforvaltningen har vi mye erfaring, og kan bidra aktivt med innspill allerede tidlig i prosjekteringsfasen. Vår oppgave er å holde hvert bygg i god stand. Med vår portefølje byr det på spennende utfordringer. Som i regjeringens representasjonsbolig med bladgull og persiske tepper: Hvordan får vi et nytt ventilasjonsanlegg inn der? Og hvordan sikre universell utforming av det 112 år gamle høyesterettsbygget? Vi i Statsbygg har lang erfaring med å forvalte slike verdier, og finner alltid en løsning. Vi tar godt vare på eiendommene vi drifter Hans Otto Hilsen Forvaltningssjef i Region øst med ansvar for departementer og domstoler. Sikrer statens eiendomsverdier gjennom rasjonell drift og forsvarlig vedlikehold. Vi leder byggingen av framtidas læresteder Alexander Strand-Omreng Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen. Har ansvaret for nybyggog rehabiliteringsprosjekter innen universitet- og høyskolesektoren. Vi hjelper kunden å finne riktig eiendom til rett pris Margrethe Fløystad Avdelingsdirektør for kjøp og salg av eiendom. Har ansvaret for alle kjøp og salg av eiendommer som gjennomføres i Statsbygg. ALEXANDER STRAND-OMRENG I Statsbygg har vi sju seksjoner som driver prosjektledelse av byggeoppdrag innen ulike sektorer. To av disse, min seksjon inkludert, er dedikert til universitet- og høyskolesektoren (UH). Vår oppgave er å skape de riktige prosjektene og gjennomføre dem på riktig måte. Vi har en unik fagkunnskap om hvordan vi bygger gode utdanningsbygg, som er klare for framtidas undervisningsformer. Teknologien utvikler seg, arbeidsmetodene på universiteter og høyskoler gjør det samme. Nå trenger de mer fleksible og effektive arealer, som kan ha ulike funksjoner gjennom døgnet. Bibliotek, kantine og arbeidsrom flyter ofte sammen. Statsbyggs prosjektledelse og faglige rådgivere jobber tett med Kunnskapsdepartementet og institusjonene, og vi ser at det skjer mye spennende utvikling på mange områder. Aktuelt nå er regjeringens ønske om sammenslåing av institusjoner. Statsbygg er oppdatert på kunnskap om UH-sektoren, og vi bidrar med nye impulser til kundene. Prosjektlederne hos oss er dedikerte i prosjektfaget, og har lang erfaring fra byggebransjen. Selv har jeg vært både byggherre, entrepenør og byggteknisk rådgiver tidligere. I store prosjekter er det svært nyttig å ha vært i alle disse rollene og forstå de forskjellige perspektivene. MARGRETHE FLØYSTAD Vår oppgave er blant annet å ta oss av forhandlinger når Statsbygg skal kjøpe eller selge eiendom, inkludert å legge fram forslag og strategier. Vi kommer tidlig inn i et byggeprosjekt med kartlegging og analyser av alternativer. Hva er den beste måten å dekke arealbehovet på? Ett eksempel er det nye regjeringskvartalet. Der trenger vi mer plass. Det ligger en stor brannstasjon vegg i vegg, samt et bibliotek som skal fraflyttes. Skal vi kjøpe denne brannstasjonen? Hvordan verdivurderer vi en gammel brannstasjon? Mange slike forhold må avklares. Vi må gjøre prinsipielle og strategiske vurderinger, som å balansere vern av kulturhistoriske verdier opp mot nåtidens krav om funksjonelle og kostnadseffektive bygg. Vi jobber ikke primært for å tjene penger, men for å finne gode lokaler til statlige formål for alles beste. Det er meningsfylt arbeid, synes jeg. Akkurat nå snakker jeg med Barnevernet. Vi skal sikre gode lokaler som passer deres behov, og selge eiendommer de ikke trenger så de slipper å betale unødig leie. Det de sparer, kan de heller bruke på det viktigste nemlig barna som trenger hjelp.

10 18 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR ÅPENT ROM NR tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 19 Vi sikrer arkitektoniske kvaliteter Anne Mette Raaholt Seniorarkitekt i Faglig ressurssenter, arkitektfaglig seksjon. Bidrar til verdiskapning ved å sikre kvalitet i våre fysiske omgivelser. Vi tar ansvaret på byggeplassen Arne Solberg Prosjektleder i Byggherreavdelingen, Campus Ås. Følger opp kontraktene, og har ansvar for det som skjer på byggeplassen. Vi har oversikt over framdrift, tidsbruk og kostnader Kari Hovig Kleppestø Avdelingsdirektør i Byggherreavdelingen, Prosjektstyringsseksjonen. Bidrar til å sikre god prosjektstyring, med solid kvalitet på beslutningsgrunnlag og prognoser. ANNE METTE RAAHOLT Vår seksjon dekker flere fagområder arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur og kulturminnefag. Vi driver med rådgivning og kvalitetskontroll både i bygge- og utviklingsprosjekter og i videreutvikling av eksisterende eiendommer. Vi er opptatt av helhetlige løsninger som ivaretar både funksjonelle, tekniske og estiske kvaliteter i byggene og i uteområdene. Her forsøker vi å utnytte rammebetingelsene til de ulike prosjektene på en best mulig måte. Selv om vi ikke prosjekterer løsninger selv, har vi stor bredde i leveransene våre: funksjonsanalyser, romprogram, ulike typer kravspesifikasjoner, konkurransegrunnlag for anskaffelser og oppfølging i alle prosjektfaser. Hvordan kan kvalitet og fleksibilitet i omgivelsene bidra til verdiskapning for brukerne av byggene? Her ønsker vi å utfordre og oppmuntre brukerne til nytenkning og alternative løsninger, gjennom gode brukerprosesser. Vår seksjon er også opptatt av å utforske nye arbeidsformer, både i byggeprosjektene og gjennom egen arbeidsplass. Vi praktiserer free seating og inviterer gjerne andre fagfolk inn i vårt flerfaglige kontorlandskap! ARNE SOLBERG Når entrepenøren kobles inn i prosjektet, da er det jeg som overtar det daglige ansvaret for produksjonsapparatet på byggeplassen. Hva jeg liker best? Jeg synes rett og slett det er morsomt å bygge, jeg! Det er derfor jeg har denne jobben. Det handler ikke bare om gleden ved å bygge opp noe varig, et helt konkret resultat. Jeg liker også variasjonen. Det skjer noe hele tiden og ingen dag er lik den forrige. Jeg har to prosjektledere med meg, som hver arbeider direkte med byggelederne. Vi følger opp entrepenørene og ser til at både framdrift, kostnad og kvalitet er i tråd med kontraktene. I tillegg har jeg ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø samt at miljøkravene følges. Jeg har jobbet flere år på entrepenørsiden selv, og kjenner de ulike rollene på byggeplassen godt. Det kommer godt med når noe uventet skjer. Jeg har vært borti så mange ulike hendelser, at jeg sjelden blir stresset. Min oppgave er å ha et godt overblikk, beholde roen, prioritere de riktige oppgavene og stole på at mine gode kolleger gjør sin del på en skikkelig måte. Det viktige for oss er å snakke godt med hverandre, slik at vi finner de gode løsningene sammen. KARI HOVIG KLEPPESTØ Vår oppgave er å tenke langt fram! Prosjektøkonomene hos oss er prosjektlederens høyre hånd, og bidrar til at hvert byggeprosjekt gjennomføres til avtalt tid og kost. Vi følger opp alle kontrakter, ser på reell framdrift opp mot planlagt framdrift og holder alle involverte oppdatert med nye prognoser hver måned. Der kommenterer vi også usikkerhetsfaktorer og risiko, samt drøfter forslag til tiltak. En viktig del av vårt arbeid handler om å samarbeide tett med entrepenører og byggeledere. Ingen kan lage gode prognoser kun fra et skrivebord. Prosjektøkonomen er ofte ute på byggeplassen, sørger for at alle parter er oppdatert på våre rutiner og rapporteringsfrister. Slik sikrer vi en komplett dokumentasjon av alle avtaler, bestillinger og tillegg underveis. Dette er ikke minst viktig for å sikre at entrepenøren får et riktig sluttoppgjør. Vi har arbeidet hardt med prognoser og prosjektstyring i mange år, og vet av erfaring hvor de ulike tidstyvene og kostnadsdriverne gjemmer seg. Derfor er vår oppgave også å utfordre prosjektledelsen. Vi må være tidlig ute med usikkerhetsanalysen, være forberedt på worst case scenario og stille gode, kritiske spørsmål underveis. Når prosjektet er over, evaluerer vi grundig, for å kunne gi enda bedre råd til neste prosjekt.

11 20 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR ÅPENT ROM NR tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID 21 NINA ØDEGAARD Det er mange beslutninger som må tas før et byggeprosjekt kan starte. I vår seksjon finner du dyktige arealplanleggere, arkitekter, landskapsarkitekter, by- og regionplanleggere, samfunnsvitere og økonomer, som finner svar på mange spørsmål: Behøves det et nytt bygg, eller kan utfordringen løses på en mindre ressurskrevende måte? Hvor skal bygget lokaliseres slik at det blir lett tilgjengelig, uten å belaste klima og miljø? Hvordan bør bygget utformes i forhold til omgivelsene rundt? Vi planlegger fram til vedtatt reguleringsplan, slik at våre kolleger kan begynne på selve byggeprosessen. For de virkelig store prosjektene over 750 millioner kroner utarbeider vi konseptvalgutredninger i henhold til Finansdepartementets krav. Akkurat nå leder Statsbygg arbeidet med tre slike utredninger; for Tullinløkka-området i Oslo samt de nye tinghusene i Bergen og Stavanger. Vi sørger for at de beste planene blir virkelighet Nina Ødegaard Avdelingsdirektør i Utviklingsavdelingen, rådgivning og lokalisering. Ansvar for arealplanlegging og tidligfasevurderinger i bygge- og utviklingsprosjekter. Vi forebygger juridiske problemer Bjørn Kuvås Avdelingsdirektør i Faglig ressurssenter, juridisk seksjon. Yter faglig bistand i byggeprosjekter, utviklingsprosjekter og forvaltning. Vi løser kundenes problemer i arbeidshverdagen Ole Bjørn Ålovsrud Overingeniør i Eiendomssavdelingen, forvaltning av departementer og domstoler. Hovedansvarlig for brannvarsling og sentral driftskontroll i Regjeringskvartalet. Vi beregner kostnader før spaden settes i jorda Randi Merethe Rogstad Avdelingsdirektør for økonomi og analyse i Faglig ressurssenter. Beregner kostnader og kvalitetssikrer kalkyler når nye bygg planlegges. BJØRN KUVÅS Vårt mål som juridiske rådgivere er å være olje i maskineriet. Ved å gi gode råd på et tidlig stadium kan vi smøre byggeprosessen, og bidra til at våre kolleger tar gode beslutninger. Vi utformer maler for konkurransegrunnlag og kontrakter, vi kvalitetssikrer konkurransegrunnlag og innstillinger og vurderer forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. I tillegg kobles vi inn i strategiske diskusjoner. Ofte kjenner vi kontraktsvilkårene bedre enn dem som skal ta seg av selve byggingen. Skulle det oppstå en tvist, bidrar vi til å finnne en løsning, men fører ikke saken for retten. Vi har heller ingen «politirolle» internt, vi er ikke her for å ta dem som måtte gjøre feil. Vi er rådgivere og strategiske partnere fra start til mål i byggeprosjektene, og som interne jurister er vi alltid tilgjengelige. Vi kan ta ting kjapt, finne svar og sørge for at prosessen går videre så raskt som mulig. OLE BJØRN ÅLOVSRUD Jeg sitter i Forvaltningsstaben i eiendomssavdelingen, og har ansvar for ventilasjon, temperatur, kjølemaskiner, varmesentral, lys, gatevarming, radiatorkurser og en lang rekke andre funksjoner i det som vi kaller sentral driftskontroll. Vår faggruppe er de som kjenner byggene best når det handler om praktisk drift. Når vi kan dele våre erfaringer med nye prosjekteringsgrupper, kan det spare både oss og kunden for driftskostnader senere. Når et bygg er i drift, er det vi som møter kundene ansikt til ansikt, og vi må ta deres spørsmål på alvor og følge dem opp på en god måte. Selv med digitale systemer som enkelt lar brukerne melde feil, har det fortsatt en stor verdi å stikke innom ansikt til ansikt. Da kommer alle de andre spørsmålene, som også er der. Noen ting er jo løst på to sekunder, særlig for den som ikke har oppdaget den justerbare termostaten bak døra på kontoret! RANDI MERETHE ROGSTAD Vi estimerer kostnader i de tidlige fasene av et byggeprosjekt, og kvalitetssikrer kalkylker fra eksterne konsulenter. I tidlige prosjektfaser gjenstår det fortsatt mye plan- og prosjekteringsarbeid, og mange beslutninger er ofte ikke tatt. Derfor er det viktig å ta hensyn til usikkerhet. Når vi har ufullstendig informasjon, bruker vi usikkerhetsanalyser. Dette gir et godt grunnlag for en kvalifisert oversikt, vurdering av situasjonen og gode beslutninger. Når vi skal levere våre overslag for investeringskostnader til en behovsutredning eller programfasen til et prosjekt, er det mange som ønsker seg ett konkret tall. Helst så tidlig som mulig. På grunn av at det eksisterer usikkerhet, leverer vi estimater som intervaller som ansees å være 80 prosent sannsynlige. Når vi estimerer kostnader, er jeg i tillegg opptatt av at vi samtidig synliggjør mulige kostnads og risikoreduserende tiltak.

12 22 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR GRØNT: Ei nyopning av Gaustadbekken saman med nøye planlagd bruk av planter, tre, vatn og steinformasjonar skaper biologisk mangfald og rike sanseinntrykk i det offentlege parkområdet på søraustsida av bygget. Mot Ringveien sørgjer plantene for ein botanisk buffer mot støy og svevestøv. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER DET NYE FLAGGSKIPET TIL FORSKARANE Det nye Livsvitskapsbygget på Blindern i Oslo blir Noregs nye ess i ermet for utdanning, forsking og innovasjon. Her er menneska som no gjer ferdig skissene til det nye kraftsentrumet til universitetet. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Dette har mange fellestrekk med å vere dirigent for eit stort orkester, seier Per Anders Borgen i Ratio arkitekter AS. Han står framom ein skalamodell av området rundt Blindern i Oslo med eit heilt nytt bygg i midten. Borgen leier prosjekteringsgruppa som i løpet av sommaren skal gjere ferdig skissene til «VEV»: eit nytt forskings- og undervisningsbygg på kvadratmeter i Gaustadbekkdalen mellom Rikshospitalet og dagens universitetsområde på Blindern. Jobben min er å heve taktstokken, telje opp og sørgje for at alle deltakarane her speler saman. Vi er eit breitt og solid tverrfagleg team som arbeider med dette no, med bidrag frå ein heil skog av ulike faggrupper. Desse må snakke saman, lytte til kvarandre og tenkje konstruktivt i fellesskap. Borgen er arkitekt, men altså først og fremst lagleiar. Med seg har han akkurat no rundt 25 fagpersonar frå ei rekkje disiplinar. Eit prosjekt i denne storleiken stiller høge krav til tverrfagleg samarbeid. Statsbygg har derfor leigd eige lokale på Skøyen for å huse prosjekteringsgruppa bak VEV. Prosjektsjef Morten Danielsen i Statsbygg og prosjekteringsleiar Per Anders Borgen i Ratio arkitekter skal saman finne gode løysingar for det kompliserte bygget,

13 24 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR LIVSVITSKAPSBYGGET, UIO Forskings- og undervisningsbygg for livsvitskap (Life Science) inkludert kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo. OPPDRAGSGJEVAR Kunnskapsdepartementet OPPSTART/FERDIGSTILLING Skisseprosjekt avsluttes i 2015 FØREBELS AREALRAMME (KVM) STATUS Forprosjektfase KOSTNADSRAMME Ikkje fastsatt Arbeidsfellesskapet er forsterka med eit anna arkitektkontor, eit landskapsarkitektkontor og ei rekkje ingeniørfirma og andre spesialrådgivarar. TVERRFAGLEG OPPGÅVE Det var Statsbygg som i utlysinga av plan- og designkonkurransen stilte krav til tverrfaglege team. Ratio samla derfor eit kompetent lag rundt seg og var ei av 31 prosjekteringsgrupper som melde interesse for å delta. Sju blei prekvalifiserte. Tre blei kåra som vinnarar i plan- og designkonkurransen og inviterte til forhandlingar. Kontrakten gjekk til gruppa som utvikla VEV, leidd av Ratio arkitekter. Kort etter at champagnekorken spratt, var dei tilbake ved teikneborda på Skøyen. Forslaget vårt viser korleis vi meiner dette bygget bør fungere, og det trekkjer opp dei store linjene. No fullfører vi skisseprosjektet med å få på plass detaljane som viser korleis dette kan løysast i praksis. Dette krev kunnskap og spisskompetanse på mange frontar. Ein fjerdedel av dei som arbeider med dette no, er arkitektar, resten kjem frå andre fagfelt, fortel Borgen. Eit arkitektkontor som får ansvaret for å utvikle eit slikt prosjekt, må nemleg kunne svært mykje meir enn å teikne. Dei må òg ha leiarar med tyngd. LEIING EIN KRITISK FAKTOR For Statsbygg er det avgjerande viktig å velje dei aktørane som har kompetansen, erfaringa og gjennomføringsevna som trengst for å handtere ei så kompleks og omfattande oppgåve, seier Morten Danielsen. Han er prosjektsjef i Statsbygg og har det daglege byggherreansvaret for planlegginga av universitetet si storsatsing. Han peiker stadig på hovudmålet som det nye bygget skal leggje til rette for: ei klar styrking av konkurransekrafta universitetet har på utdanning, forsking og innovasjon. Statsbygg er best på bygg med meining. Her er meininga klart og tydeleg formulert av både Kunnskapsdepartementet og universitetet. Det er denne effekten all planlegginga vår skal sikte mot, understrekar Danielsen. Dette er livsvitskap: Universitetet i Oslo kallar satsinga på livsvitskap den vitskaplege revolusjonen for vår tid. Dette handlar om livsgåtene og forskinga som søkjer å forstå meir av menneska og livet rundt oss. UiO har no over tusen forskarar og vitskapleg tilsette som arbeider med livsvitskap. Dei gjer innsatsen sin i biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, statistikk, informatikk og ei rekkje andre fag. Derfor treng Oslo eit nytt Livsvitskapsbygg: Oslo har dei sterkaste forskingsmiljøa i Noreg innanfor livsvitskap på universitetet, Oslo universitetssykehus og i næringslivet. Målet er å skape ein eineståande arena for alle desse. Dei ulike miljøa treng ein ny arena for eit tettare forskings- og undervisningssamarbeid. Det nye Livsvitskapssenteret blir derfor utvikla som eit fleksibelt toppforskingsbygg. Faga kjemi og farmasi får nye areal her, med strategisk gangavstand til campus på Blindern, Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk og SINTEFs laboratorium for nye materiale. Kva er grunnen til at de valde ein tverrfagleg konkurranse med prekvalifisering, altså ei siling av kven som fekk delta i hovudrunden? Årsaka er at ei rekkje fag og spesialistar må medverke i utviklinga av prosjektet. Vidare meiner vi at sju deltakarar sikra at vi fekk belyst prosjektet i tilstrekkeleg breidd. Oppgåva vår er òg å sikre oss ei kvalifisert leiing av heile dette tverrfaglege teamet i prosjekteringsgruppa. Kompetent og tydeleg leiing og styring på prosjekteringssida er ein heilt avgjerande faktor når vi skal levere innanfor dei rammene som er sette for prosjektet, konstaterer Danielsen. TREDELT PROSJEKTGRUPPE Tilbake på arkitektkontoret på Skøyen har prosjekteringsgruppa organisert seg i tre grupper, som arbeider med kvart sitt hovudfelt: Det første tek for seg om struktur, altså beresystemet og konstruksjonen i bygget, i tillegg til sjakter og føringsvegar for ventilasjon og elektrisitet. Så kjem gruppa som arbeider med funksjon, korleis bygget skal brukast. Dei har tett kontakt med brukarane ved universitetet, som sjølvsagt er aktivt med i utforminga av gode løysingar for svært avanserte laboratorium, undervisningsrom og kontor og alle dei andre funksjonane bygget skal romme. Den tredje er gruppa for berekraft, energi og miljø, fortel Per Anders Borgen. Dei har ei stor oppgåve framfor seg i å realisere dei ambisiøse miljøkrava som er sette. Dette er eit tungt og stort bygg som krev mykje energi, men vi skal heilt ned mot nesten null i levert energi. Dette går eit godt stykke vidare frå passivhusa som finst i dag. Dette bygget skal produsere monalege mengder energi sjølv, ved hjelp av solceller på tak og vegger og andre løysingar. Borgen er glad for å kunne løyse oppgåvene i tett samarbeid med Statsbygg, som han beskriv som ein svært profesjonell byggherre. Det er ei rein glede å jobbe saman med Statsbygg i eit så stort og omfattande prosjekt. Dei har mykje kompetanse i eige hus og stor kunnskap om det å leie eit slikt prosjekt framover. PÅ ETT BRETT: Prosjektleiinga for det nye Livsvitskapsbygget studerer modellen som står i prosjektkontoret på Skøyen, vegg i vegg med lokala til Ratio arkitekter: Frå venstre Geir O. Solheim (UiO), Morten Danielsen (Statsbygg), Per Christian Brynildsen, Randi Mandt, Per Anders Borgen (alle frå Ratio arkitekter), Jo Sigurd Lang-Ree (Statsbygg), Terje Knutsen (UiO) og arkitekt Kristin Bauck. FLEKSIBELT: Bygget blir designa for bruk i minst 60 år og må formast for stadig endra behov i framtida. Organiseringa av undervisnings- og forskingsareala består av fleksible romløysingar på store etasjeplan, der areala enkelt kan justerast etter behov. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER Dette sa juryen om VEV: «En klar vinner. Konkurranseutkastet viser en løsning av en komplisert tomtesituasjon på en særdeles god måte og med høy arkitektonisk kvalitet. Vev skiller seg ut på grunn av den dyktige helhetlige utformingen av bygningsmassen, både arkitektonisk og med en bygningsstruktur tilrettelagt for fleksibel organisering av forskning og studier. Bygningens forhold til terreng og grøntområder var avgjort konkurransens beste.» Dette er kriteria: Juryen vurderte dei sju løysingsforslaga ut frå fire kriterium: I kva grad forslaget kan gjennomførast, og totaløkonomi Stads- og campusutvikling Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet Miljøløysingar INNE VS. UTE: Landskapet i Gaustadbekkdalen skaper grøne rekreasjonsområde for både tilsette, studentar og naboar. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER

14 RYDDER PLASS FOR KUNSTEN Når Arne (26) fra Namsos graver ut tomta til det nye Nasjonalmuseet, følger vibrasjonssensorer nede i grunnfjellet med på hver eneste bevegelse. Rister det for mye, sender de varsel på sms. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og Ken Opprann

15 28 tema: Store byggeprosjekter i arbeid ÅPENT ROM NR NASJONALMUSEET Statsbygg bygger nytt nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo for Kulturdepartementet OPPDRAGSGIVER Kulturdepartementet BYGGESTART/FERDIGSTILLING 2014/2019 BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) STATUS Detaljprosjektering KOSTNADSRAMME 5,327 mrd. kr. ILLUSTRASJON: KLEIHUES+SCHUWERK GESELLSCHAFT VON ARCHITEKTEN Midt i Oslo sentrum åpner bylandskapet seg for å ta i mot det nye nasjonalmuseet for kunst. Asfalten på den gamle vestbanetomta er for lengst skrellet av kvadratmeter skal stå ferdig til innflytting akkurat her sommeren Men aller først skal over hundre tusen kubikkmeter leirjord og stein kjøres bort, mens hele tomta tettes igjen for å holde grunnvannet ute. Dette er artig, spennende og utfordrende arbeid, fastslår gravemaskinføreren Arne Solli fra sin plass midt ute på «enga», som fagarbeiderne kaller byggetomta. Det er ingen enkel tomt å grave ut, men vi får det til! URBAN BYGGEPLASS Statsbygg har valgt entrepenører som kan sitt fag til fingerspissene. Men de har sjelden løst slike utfordringer med så tett trafikk på alle kanter: Noen få meter unna gravemaskinene og boreriggene ferdes byfolket til fots, på sykkel, i biler, busser, trikker og båter. Selv under bakken ligger det følsomme installasjoner som 1 1. Arkitektene i Kleihues & Schuwerk har tegnet museumsbygget som vil prege hele bybildet rundt Rådhusplassen i Oslo sentrum. De er fortsatt i arbeid ved prosjektkontoret på Victoria terrasse. 2. Andreas Skymberg sørger for nøyaktig stikning i byggegropa. Hans målinger bidrar til å sikre at alt havner på rett sted og i riktig høyde. 2 må tas hensyn til, forteller prosjektleder Atle Sand i Statsbygg. Fra sitt kontor i brakkeriggen ved Munkedamsveien retter han pekefingeren rett ned. VEAS-tunellen er hovedledningen for avløpsvann ut fra Oslo, og den krysser tomta snaut fem meter under der kjellergulvet på museet skal ligge. Fjellgrunnen rundt denne tunellen tåler ikke mye vibrasjoner før det kan oppstå risiko for skader. Derfor har vi installert sensorer på tunelltaket. De måler vibrasjoner hvert sekund. Hvis vi nærmer oss grenseverdien, kommer varselsignalet umiddelbart via sms opp til maskinførerne. Sensorene sender også måleverdier via wifi inn til byggekontoret. Han peker ut. Du kan se betongrøret der ute, markert med rosa? Der nede ligger senderen. ÅPNER FOR SJØVANN Vi ser ut over en vrimmel av maskiner og mennesker som sveiser, borer, pumper og graver. Kubikk for kubikk nærmer de seg målet for denne delen av byggeprosjektet. Mens de

16 30 tema: Store byggeprosjekter i arbeid ÅPENT ROM NR Mange av de gamle bygningene i Oslo sentrum er fundamentert på treflåter nede i leira. Hvis grunnvannstanden senkes, kan det skape store setningsskader. ØYVIND TRYDAL I HAB CONSTRUCTION AS SOM UTFØRER GRUNNENTREPRISEN FOR STATSBYGG. forbipasserende utenfor gjerdet beundrer tegningene av det nye nasjonalmuseet, handler arbeidet på innsiden nå om det som ingen kommer til å se: fundamentet for den nye nasjonalskatten. Deler av gravearbeidene handler også om lage tunneller som henter sjøvann inn i nybygget, til bruk i museets energisystem. Dette prosjektet har nemlig høye miljøambisjoner. Hele anlegget planlegges etter miljømål innen fire sentrale temaer: klimagassutslipp, energi, materialvalg og bygningstekniske løsninger. Utslippene av klimagasser gjennom byggets levetid skal reduseres med 50 prosent sammenlignet med dagens nivå. I tillegg skal museet oppfylle FutureBuilt-kriteriene innen bymiljø og arkitektur, forbildeegenskaper og prosess. Men før alt dette kommer på plass, må fundamentet være bunnsolid. Det er entrepenørens oppgave i arbeidet som pågår akkurat nå. Målet er å komme ned og støpe en arbeidsplattform i betong under det som skal bli kjellerplanet. Den skal så brukes som base når fundamenteringen og forankringen begynner til høsten. KREVENDE LEIRE Det er en krevende tomt, fordi den består av to fjellrygger og mye leire. Vi skal grave oss drøyt seks meter ned under bakkeplan, altså godt under grunnvannstanden og vannlinja i fjorden utenfor, forklarer Øyvind Trydal i HAB Construction AS som utfører grunnentreprisen for Statsbygg. Han ser ut over tomta som er omgitt av en vegg med stålplater, som skiller selve byggegropa fra terrenget rundt. Trydal og kollegene har brukt mye av vinteren på å sette ned spunten, som veggen kalles på fagspråket. Den gjør det mulig å grave dypt ned i løse masser, og den tetter også igjen så ikke grunnvannet lekker inn. En tørr byggegrop er en svært kritisk faktor. Men selv nede under kjellernivået når vi ikke grunnfjellet overalt, leiren ligger stedvis dypt. Dessuten har berggrunnen også sprekker flere steder. Derfor har vi brukt mye ressurser på både å stabilisere leiren og tette underlaget, ved å sprøyte inn kalk og sement. Når vi borer hull til stabiliserende stålstenger ti meter ned i grunnfjellet under spunten, injiserer vi mikrosement ned i disse hullene også. Alt gjøres for å sikre en tett, tørr og stabil byggegrop, forteller Trydal. Det er mye som står på spill der nede under bakken. Visste du for eksempel at grunnvannstanden genererer et poretrykk i bakken, som holder flere av nabobyggene stabilt fundamentert? Mange av de gamle bygningene i Oslo sentrum er fundamentert på treflåter nede i leira. Hvis grunnvannstanden senkes, kan det skape store setningsskader. Med andre ord: Det er kritisk viktig at entreprenørene bak det som skal bli Norges største kulturbygg vet nøyaktig hva de gjør. VIKTIG BILVASK Hele to tusen tonn løsmasse skal ut hver dag når gravearbeidene pågår på vestbanetomta. Lastebilene går i skytteltrafikk, og har nå koblet seg på rundkjøringen i Dronning Mauds gate for utkjøring. Dermed unngår de den smale Dokkveien på Aker Brygge-siden, der syklister og fotgjengere også skal kunne ferdes trygt. Hensynet til omgivelsene ligger også bak vaskestasjonen lastebilene passerer på vei ut. Hver eneste bil spyles på siden og under bilen før den kjører ut av tomta, slik at vi ikke drar med oss unødig jord og leire ut på det offentlige veinettet, forklarer Trydal. Og inne i sin oransje gravemaskin sitter Arne Solli fra Namsos og manøvrerer grabben med rutinerte hender. Han flytter jorda bort til nabomaskinen som løfter den opp på lastebilene, og sørger hele tiden for å holde skråningen som blir igjen så jevn som mulig. Nå opprettholder jeg en graveskråning som geologene har definert, for å støtte opp mot spunten rundt her. Det skal være en slik skråning femten meter unna spunten, for å stabilisere løsmassene. Dette er både det beste og verste materialet å holde på med. Veldig fint å grave i når det er tørt, men når det blir vått så flyter leira utover. Da blir det til og med vanskelig å stå på, så vi må bruke stokkmatter under maskinene våre for ikke å synke ned, viser Arne. Heldigvis er leiren stabilisert med kalk og sement, det hjelper enormt. Uansett: For en enkel gutt fra landet er det både fascinerende og spennende å være med på dette. Det er stort å tenke på at jeg var en av de første som fikk ta spadetakene i det som skal bli det nye nasjonalmuseet for kunst! Andreas Sjöberg og Knut Hagen arbeider bare noen få meter unna bytrafikken, der de sørger for at spuntveggen mot Dokkveien blir stabil. 2. Hver eneste lastebil som forlater byggegropa med masse, blir grundig spylt ved utkjøringen for å hindre at søle og leire legger seg i gatene rundt tomta. 3. Det er store hydrauliske krefter i sving når Tore Svensson og Per-André Knobelauch opererer boreriggen.

17 NORGES FETESTE FJØS Senter for husdyrforsøk ved Campus Ås er første trinn i det hittil største byggeprosjektet ved noen utdanningsinstitusjon her til lands. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey

18 34 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR CAMPUS ÅS, NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet i Oslo samlokaliseres med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. OPPDRAGSGIVER Kunnskapsdepartementet BYGGESTART/FERDIGSTILLING 2015/2019 BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) STATUS Detaljprosjektering KOSTNADSRAMME 6,509 mrd. kr Totalt skal Statsbygg oppføre kvadratmeter nybygg. Hele porteføljen skal stå ferdig til studiestart høsten 2019 og har en samlet kostnadsramme på åtte milliarder kroner fordelt på to byggeprosjekter, et rehabiliteringsprosjekt og et utstyrsprosjekt. Senter for husdyrforsøk, som er bortimot ferdigbygget, har en kostnadsramme på 380 millioner kroner. Det utgjør mindre enn fem prosent av den totale kostnadsrammen, men er likevel et sentralt delprosjekt. Her skal fremtidens måter å drive husdyrhold forskes frem. Anlegget, som er på kvadratmeter og omtales som Norges største fjøs, tas i bruk ved påsketider. Det fins fjøs her til lands med større areal, men ikke som har flere dyr. Senter for husdyrforsøk skal romme 350 småfe, 350 storfe, 350 griser og seks hester. Anlegget blir definitivt det mest moderne fjøset i landet, og også et av Europas mest avanserte. Senter for husdyrforsøk, som er en del av Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU), byr på det siste innen teknologiske løsninger for husdyrhold. Dyra fôres og melkes av roboter, chipsteknologi holder regnskap med melkemengder og næringsinntak, egne roboter fjerner møkk i bingene. Løsningene letter ikke bare bondens hverdag, men bidrar også til økt dyrevelferd. Om en ku eller geit mister matlysten, som kan være symptom på sykdom, blir det straks registrert av datasystemet, og dyret kan få ekstra tilsyn. Det sier seg selv at det skal mye spesialkompetanse til for å bygge et slikt anlegg. TETT DIALOG MED BRUKERNE Fjøsanlegg er ikke akkurat det Statsbygg bygger mest av, men prosessene bak er omtrent de samme som ved bygging av andre spesialbygg, sier Tor Olav Augestad, Statsbyggs prosjektleder på byggeplassen. Det handler om å søke kompetanse der den fins og ha tett dialog med brukerne. Prosjektlederen legger ikke skjul på at han er stolt av anlegget som nå skal tas i bruk av studenter, lærekrefter og forskere ved NMBU. Dette anlegget kommer til å få svært stor betydning for landets husdyrhold og matvareproduksjon i årene som kommer, sier han. For meg føles det meningsfullt å ha vært med å bygge det. Verden trenger mer mat, samtidig som dyrevelferd blir stadig viktigere. Det er ikke likegyldig hvordan dyra har det før vi spiser dem. Av smittevernhensyn er anlegget flyttet 800 meter i luftlinje unna den store røde låven som i generasjoner har vært selve symbolet på Norges høyeste utdanning innen husdyrhold. Låven skal snart rives for å gi plass til det nye Veterinærbygget, som er hele kvadratmeter stort. BØRSTEMASKIN Augestad gir oss omvisning i det nye praktfjøset. Vi begynner i saueavdelingen. Sauer skal ha det kjølig, forklarer han og peker mot spaltepanelveggene som sørger for naturlig ventilasjon. Noen av bingene og fôrkrybbene er laget slik at det skal være lett å veie og følge med på fôringsinntak og avføringsmengde når dyra står i forsøk. Forskningen ved anlegget vil ha mye fokus på effektiv utnyttelse av ulike typer fôr. I geitefjøset blir vi stående og se på Rolls Royce-modellen av en melkemaskin, som kan melke 24 dyr samtidig. Montør Nils Petterson fra DeLaval forklarer at geitene går gjennom en id-portal og fortsetter inn i hver sin lille bås. Geitene står 12 stykker på hver side, mens fjøsbetjeningen står i melkegraven bak dyrene på en heve-/senkeplattform og setter sugekoppene på spenene. Dyrene har chips som registrerer hvor mye hver enkelt melker. Grisehuset er inndelt i flest avdelinger. Én for drektige purker, én for purker med smågris, én for purker med litt større avkom etc. Innredningen i den ene avdelingen er utviklet ved NMBU. Grisepurker har en lei tendens til å klemme ihjel avkom, og veggene i de innovative bingene har påmontert plater som står på skrå utover, omtrent som en bergnabb i terrenget, som gir de små beskyttelse når den store grisepurka legger seg. Grisehuset har forøvrig to avdelinger som er like på en prikk. Det for å kunne gjøre sammenliknende forsøk uten forskjell i ytre påvirkninger Statsbyggs Tor Olav Augestad har vært prosjektleder på byggeplassen under byggingen av Senter for husdyrforsøk, også omtalt som Norges største fjøs. Rundt omkring i fjøset står det automatiske klømaskiner; store stive børster som snurrer rundt sin egen akse, omtrent som i en bilvaskehall. 2. De store gjødseltankene ved Senter for husdyrforsøk er et av flere smitteverntiltak kubikkmeter med fast fjell måtte fjernes fra tomta for at fjøsanlegget skulle ligge fint i terrenget. De første dyra flytter inn ved påsketider. 4. I sauefjøset er det sprinkelvegger og naturlig lufting. Grisene derimot skal ha det varmt.

19 36 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ÅPENT ROM NR Prosjektdirektør Erik Antonsen leder Statsbyggs største prosjekt noensinne innenfor undervisningssektoren. Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte og skal være noe av det ypperste i Europa innen sine felt. Vi er nødt til å ha tett dialog med de ulike fagmiljøene, blant annet for å forstå hva de forsker på og hvordan de ser utviklingen fremover. ERIK ANTONSEN PROSJEKTDIREKTØR CAMPUS ÅS Store byggeprosjekter har mange utgifter man ikke umiddelbart tenker på. På Campus Ås bygger Statsbygg vei til millioner kroner. Blant annet to nye rundkjøringer for å ta unna den økte trafikken som flere ansatte og studenter vil gi. Slik blir Campus Ås når anlegget står ferdig i Samlokaliseringen mellom Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet vil gjøre anlegget til «et kraftsentrum for utdanning, forskning og innovasjon for produksjonsrettede biofag», ifølge tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Prosjekteringsgruppen for Campus Ås består av Multiconsult AS med underleverandør Link Landskap, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS Arkitekter, Hjellnes Consult as og NNE Pharmaplan A/S. ILLUSTRASJON: ARKITEKT PG CAMPUS ÅS Storfefjøset utgjør den største delen av det som kalles Ås Gård. Når driften er i full gang, vil besetningen produsere liter melk i året. Melkekyrne går selv innom en robot og lar seg melke tre ganger i døgnet. Det skjer uten dirigering fra mennesker. En annen robot sørger for å kjøre silofôr ut på fôrbrettene til alle døgnets tider. I kufjøset er det løsdrift, det vil si at dyra beveger seg fritt omkring. Men for å spise kraftfôr må kyrne gå inn i en bås. Chipsen som er festet til kua, gir beskjed til det automatiske systemet, slik at kua får riktig mengde kraftfôr. Det registreres også om kua ikke spiser opp. SAMLOKALISERING Bakgrunnen for det store utbyggingsprosjektet på Ås er Stortingets vedtak om at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skal flyttes fra Oslo og samlokaliseres med Universitetet for miljø og biovitenskap. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å gjennomføre byggeprosjektet. I tillegg til tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine, vil bygningsmassen inneholde spesialarealer som laboratorier, dyre- staller, dyrehospital og akvarier. Hoveddelen av prosjektet skal stå ferdig til bruk i Campus Ås er Statsbyggs største pågående byggeprosjekt og også et av de mest kompliserte. Ifølge prosjektleder Erik Antonsen er god brukerkontakt en nøkkel for å lykkes. Fasilitetene vi bygger er svært spesialiserte og skal være noe av det ypperste i Europa innen sine felt, sier han. Vi er nødt til å ha tett dialog med de ulike fagmiljøene, blant annet for å forstå hva de forsker på og hvordan de ser utviklingen fremover. Antonsen sier han stadig vekk overraskes over spennvidden i forskningen som de fremtidige brukerne av anlegget driver. Han var nylig til stede ved et foredrag om forskning på bruk av tømmerstokker som råstoff for fôr til husdyr og fisk. Det er ingen tvil om at Campus Ås vil få stor betydning for det meste innen matproduksjon i landet vårt i fremtiden, sier han. Prosjektdirektøren, som selv bor i Ås, sier utbyggingen av Campus Ås også betyr mye for hjemkommunen. Akkurat nå bygges det barnehage og kilometervis med vei på campus, både for biltrafikk og gående og syklende. Fordi området endres så voldsomt, trengs det ny adkomst mange steder. Over 30 bygg og installasjoner skal rives for å gi plass til nye bygninger. SMITTEVERN Hvordan destruere dyrekadavre på en sikker måte, er en av mange problemstillinger Statsbygg må sette seg inn. Både innen forskning og utdanning av veterinærer brukes en del dyr som ikke kommer levende fra det. Kadavrene kan være smittebefengt og må destrueres på en sikker måte. Prosessen som skal benyttes på Campus Ås, kalles luthydrolyse. De døde dyrene legges i svære kar, som tilsettes lut og varmebehandles. Kadavrene går da i oppløsning og blir til en grøtaktig masse. Massen stivner til en gele, som er ufarlig, forklarer ingeniør Geir Smestad, som har ansvar for planlegging av prosessanlegg og klimaanlegg ved Campus Ås. For å skaffe seg kompetanse har Statsbygg snakket med leverandører som har dette som spesialfelt, samt reist både i Europa og Canada og kikket på anlegg i drift og snakket med brukere. Vi må forsikre oss om at det konseptet vi jobber med, er det vi ønsker å ha. Da må vi vite at det funker, vi kan ikke ta noen sjanser, sier Smestad. Også gjødsel kan inneholde smitte, samt medisinrester, og må behandles på en betryggende måte. To enorme tanker, som til sammen rommer 5,8 millioner liter gjødsel og er inndelt i kamre, er delvis nedgravd i utkanten av Senter for husdyrforsøk. Mesteparten av gjødselen fra dyra er ufarlig og behøver ikke å behandles. Men fordi det kan ta noen uker før man blir klar over at dyr er smittet, må man mellomlagre avføringen før gjødselen sendes videre i systemet. Hvis det viser seg å være smitte i en tank, må gjødselen varmebehandles og lagres opp til åtte ni måneder. I samarbeid med brukerne har Statsbygg jobbet mye med disse spørsmålene, ifølge Smestad. Statsbygg er helt avhengig av input fra de som sitter med kompetansen, fortsetter han. Prosessen fungerer slik at brukerne kommer med innspill og krav, og så må Statsbygg finne funksjonelle løsninger i forhold til budsjett og regelverk. Det kan innebære noen stramme prioriteringer. Ifølge Mette Nordhus, Statsbyggs kommunikasjonsansvarlig for Campus Ås, er det Statsbyggs rolle i planleggingsfasen å se om ulike brukergrupper kan dele på løsninger for å spare penger. For eksempel har både Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen og NMBU behov for å destruere dyr. Sambruk kan imidlertid gi større smittefare. Da må vi eksempelvis undersøke om transport av døde smittede dyr kan gjøres på en trygg måte gjennom ulike soner, forklarer Nordhus. Hensynet til smittefare har vært et sentralt premiss under hele planleggingsprosessen, opplyser prosjektdirektør Erik Antonsen. Det skal være trygt for lokalbefolkningen å lufte hunden sin ved Campus Ås, og det skal være trygt for de som jobber ved laboratoriene og i tilstøtende lokaler. For å sikre at smitte ikke går gjennom veggene på laboratoriene, støpes betongen på stedet i stedet for å kjøpe ferdigelementer. Byggene blir inndelt i ulike trykksoner, som gjør at luften går bare én vei i systemet. Når dører åpnes, siver ikke luft ut av rommet. Overvåkningsanlegg sørger for at undertrykket holdes og starter en reservevifte om den første viften stopper. Det skal installeres vifter med filtre som er så finmasket at de fanger virus. Alle disse spesielle behovene og hensynene må være med i planleggingsfasen og Statsbygg er nødt til å ha den nødvendige kompetansen, forklarer Antonsen. Fordi byggingen pågår over såpass mange år, er det også om å gjøre ikke å kjøpe inn utstyr for tidlig. Parallelt med byggingen skjer en kontinuerlig teknisk utvikling. Selv om de første spadetakene ennå ikke er tatt i hoveddelen av prosjektet, er det store pengesummer i omløp. Ifølge prosjektstyrer Jan Helgesen har prosjektet budsjettert med en omsetning på 35 millioner i måneden dette året, som betyr at en drøy million kroner går ut av kontoen hver dag. Det er om å gjøre at kontrollen er god, understreker han. Foruten meg går fakturaene innom fire fem andre ledd før pengene utbetales. Statsbyggs nye prosjektstyringsverktøy Spirit vil ifølge Helgesen bidra til enklere og mer effektiv prosjektstyring. Spirit gjør det også lettere å hente ut nøkkeltall og informasjon fra prosjektet, slik at prosjektledelsen kan ta de riktige valgene. Helgesen, som begynte i prosjektet for et år siden, sier han stadig forbauses over mengdene med spesialutstyr og spesialkompetanse som er involvert i byggingen av Campus Ås. Hver eneste dag tar jeg meg selv i å tenke at jeg lærer noe nytt, sier han.

20 38 tema: store BYGGEPROSJEKTER I ARBEID ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER STOR KOLOSS I LITEN BY Se for deg at en hjørnesteinsbedrift trenger nytt kontorbygg. Det skal være stort nok til å romme mer enn 10 prosent av befolkningen i kommunen. Er det mulig å finne plass til et så stort bygg? Og kan man forvente å finne en ledig tomt midt i byen? Hvordan begynner man i det hele tatt en slik prosess? Tekst: Eva Kvandal OPPDRAGSGIVER Nærings- og fiskeridepartementet STATUS Forprosjektfase BRØNNØYSUNDREGISTRENE Forprosjekt for nybygg for Brønnøysundregistrene, som i dag har kvm på tre steder i byen. FERDIGSTILLING AV FORPROSJEKT September 2014 CA BRUTTO BYGNINGSAREAL (KVM) KOSTNADSRAMME Ikke fastsatt Statsbygg fikk denne utfordringen i Brønnøysund kommune. Og hvis man ser Brønnøysundregistrenes 630 ansatte i forhold til kommunens nesten 5000 innbyggere, ja da skal faktisk kontorbygget romme vel ti prosent av kommunens innbyggere. Med andre ord et betydelig inngrep i en liten by. LOKALISERINGENS BEGYNNELSE Brønnøysundegistrene har for lengst vokst ut av lokalene sine, og mange av de ansatte er spredd utover flere steder. Kontorbygningen de har holdt til i siden 1980 bærer preg av å ha blitt bygget på i flere omganger, og den er verken hensiktsmessig eller tidsriktig lenger. Men hvordan begynner man egentlig en slik lokaliseringsprosess? Vi har heldigvis en rekke rammer som begrenser mulighetene og med god grunn, sier senioringeniør Reidunn Mygland i planseksjonen i Statsbygg. - I første rekke er det registrenes eierdepartement, Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som har gitt oss føringer om både plassering og utforming. Nybygget skal være lokalisert der det vil gi lavest mulig utslipp av klimagasser, det skal ha effektiv arealbruk og bidra til god lokal stedsutvikling og verdiskapning, for å nevne noe. Dette samsvarer godt med Statsbyggs egne ambisjoner om å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Statsbygg har utviklet en sjekkliste for å sikre at miljømålene våre blir nådd. Her inngår også bymiljø og stedsutvikling som viktige elementer, fortsetter Mygland. I tillegg finnes det en rekke rammer og premisser på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. VURDERINGSFASEN Men før lokaliseringsprosessen kommer så langt, må Statsbygg ut i eiendomsmarkedet for å finne en ledig tomt som kan passe til formålet. Med så mange begrensninger og ulike premisser som må tas hensyn til, skulle man tro at det ikke var særlig mange lokaliseringer igjen å velge mellom. Likevel endte Statsbygg opp med et tyvetalls tomtealternativer, som ble redusert til seks ved første grovsiling. Disse seks alternativene ble alle grundig utredet, og det ble gjennomført mulighetsstudier for å få belyst hvorvidt den enkelte tomt hadde tilstrekkelig utbyggingskapasitet til å romme det programmerte arealet. I tillegg ble andre mulige elementer vurdert, slik som tomtepris, spesielle tomtetekniske grep og sikkerhetstiltak. I utredningsprosessen ble alle punktene i tidligere nevnte kvalitetsprogram nøye gjen- nomgått. I sjekklisten inngår transportmuligheter, inkludert et klimagassregnskap som viser CO2-utslipp for all transport til og fra bygget gjennom hele dets levetid. I tillegg vurderes arealbruk og økologisk belastning som følge av utbyggingen, bymiljø og stedsutvikling og til slutt skal reguleringsrisikoen ved hvert alternativ avveies. I SENTRUM ELLER UTENFOR? Et av hovedspørsmålene i lokaliseringsprosessen har vært om det nye bygget skal plasseres i eller utenfor sentrum. For det er ikke til å stikke under en stol at det ikke finnes veldig mange sentrumsnære alternativer for et såpass stort bygg, og det vil være et stort inngrep i et lite bysamfunn som Brønnøysund. Brønnøy kommune har hele tiden vært udelt positive til nybygget, men har i utredningsprosessen vært politisk delt i sitt syn hvorvidt bygget skal ligge i eller utenfor sentrum. Til slutt ble det enighet om en sentrumslokalisering, men det har vært stor diskusjon om hvor i sentrum bygget skal ligge. Det har derfor vært viktig for Statsbygg å ha god dialog med kommunen. Etter kommunens vurdering framstår Statsbyggs utredningsmateriale som særdeles grundig og balansert i forhold til mandatet, sier leder for plan- og utviklingsavdelingen i Brønnøy kommune, Gunvald Eilertsen. Her er det lagt vekt på Registrenes behov for funksjonalitet, effektivitet, arealutnytting, vekst og utvikling. Samtidig er det på en god måte tatt hensyn til andre overordnede forhold som bymiljø og stedsutvikling, transport, miljø og sikkerhet. RESULTATET GJENSTÅR Etter en 12 måneders lang utrednings- og beslutningsprosess, er Statsbygg endelig i mål med å finne en passende tomt for Brønnøysundregistrene, en som fyller alle krav til både klima og sikkerhet og ikke minst til utvikling av Brønnøysunds identitet som by. Nå er det opp til Statsbygg å gjennomføre resten av regulerings- og prosjekteringsprosessen til det som kommer til å bli et av Brønnøysunds flotteste signalbygg. Målet er et funksjonelt og effektivt kontorbygg som de ansatte i Brønnøysundregistrene kan trives i, og som samtidig gir noe tilbake til byen, som gode uteområdet og nye møteplasser. Det håper vi både de ansatte og resten av byens innbyggere vil sette pris på, sier prosjektleder Jorleif Jørgenvåg, ansvarlig for Statsbyggs planarbeid i dette prosjektet. Han vil ha ansvaret for å gjennomføre reguleringsprosessen før byggefasen begynner.

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? TROND MOSLETH 26.11.2014 Innhold: Litt om Statsbygg Forventninger til nytt bygg Hva er konsekvensene av at bygget ikke er ferdig? Tiltak til forbedringer

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Fra tollstasjon på Storskog til nytt nasjonalmuseum i Oslo sentrum. Hva trenger vi av bransjen?

Fra tollstasjon på Storskog til nytt nasjonalmuseum i Oslo sentrum. Hva trenger vi av bransjen? Fra tollstasjon på Storskog til nytt nasjonalmuseum i Oslo sentrum. Hva trenger vi av bransjen? Synnøve Lyssand Sandberg, byggherredirektør Statsbygg Utleiekonferansen 11.2.2016, Gardermoen 95% AV INNSATSFAKTORENE

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Nasjonalmuseet på Vestbanen

Nasjonalmuseet på Vestbanen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Alle illustrasjoner: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg Foto av Klaus Schuwerk: Nasjonalmuseet Trykk:

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Den nasjonale språkpolitikken i lovs form 2009 1-7 i universitets- og høgskulelova: Universiteter og høyskoler

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT SVERRE MELVÆR ØGAARD PROSJEKTLEDER STATSBYGG VEST Agenda Litt om meg Litt om Statsbygg Statsbyggs miljøstrategi Utfordringer for Statsbygg Eksempler

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast

PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast PROSJEKTPLAN FORSTUDIE BYGGELEMENT PRODUKSJON Utkast 24.10.2012 Bilde: Trond Haavik, Segel AS, prefabrikerte element kan brukast både på små og store bygg, så vel nye som ved rehabilitering. Her eksemplifisert

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole Brukerkoordinator Hvordan bygge en skole 1 Kvifor meg Bakgrunn som lærer Starta som tillitsvalt i byggeprosjektet Borgund vgs i 2000. Ble henta som brukarkoordinator til to prosjekt i Molde i 2003. Har

Detaljer

Samspill og BIM. 7. mars 2012. Ragnar H. Jacobsen 08.03.12

Samspill og BIM. 7. mars 2012. Ragnar H. Jacobsen 08.03.12 Samspill og BIM 7. mars 2012 Ragnar H. Jacobsen 08.03.12 2 Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har til oppgave å utvikle, bygge, drifte og forvalte

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. BIM i bygging Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. 1 BIM til Georeferering 2 Georeferering Arkitektens 10 første punkt.. 1. Hva skal designes? 2. Hvor? 3.. 4... 5..

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd 4 mars 2014 Dr. ing Øystein H. Meland Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller, totalentreprise m

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv Kart i Google earth Bø 19. april 2012 Arne Hjeltnes, Bø Turlag Bøelva-Gvarvelva, Breisås, Bryggefjell, Folkestadåsane, Gygrestolen, Høyslass-Bruskor,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer