Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Herredshuset 203 Dato: Tidspunkt: 12:00 Råd for funksjonshemmede Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orientering om universell utforming fra Teknisk avdeling og Nærings- og utviklingsavdelingen Side1

2 Saksliste Saksnr PS 16/10 PS 16/11 PS 16/12 PS 16/13 RS 16/6 EV 16/2 Innhold Endring av vedtekter for råd for funksjonshemmede Handlingsplan for velferdsteknologi status Kommunale legekontor - privatisering Referatsaker Mandat til styringsgruppen for folkehelse Eventuelt Bodø, 30. mars 2016 Gunn Strand Hutchinson Leder Svein Inge Johansen Utvalgssekretær Side2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Råd for funksjonshemmede Bystyret Endring av vedtekter for råd for funksjonshemmede Forslag til innstilling Saken legges fram uten innstilling. Sammendrag Opprettelse av Kommunalt råd for funksjonshemmede ble vedtatt av Bodø bystyre den 13. juni Kommunalt råd for funksjonshemmede har utarbeidet og vedtatt forslag til vedtekter for sin virksomhet. Bystyret har i sitt vedtak i K.sak 67/01 lagt en del premisser for arbeidet basert på rettledende retningslinjer for oppretting av kommunale råd for funksjonshemmede. Punkt 1.9. i vedtektene gjelder vedtektsendringer, endringer av vedtektene må godkjennes av Bodø bystyre. Kommunalt råd for funksjonshemmede legger fram forslag til nye vedtekter for bystyret. Saksopplysninger Gjeldende vedtekter for råd for funksjonshemmede, vedtektene ble oppdatert i FORSLAG TIL VEDTEKTER UTARBEIDET AV RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Fundament for rådet Den definisjon av funksjonshemming som legges til grunn for rådets forståelse av begrepet funksjonshemming er den samme som brukes i Regjeringens handlingsplan : Side3

4 Til grunn for denne meldinga ligg ei forståing av funksjonshemming som eit mishøve mellom individets føresetnader og krav fra miljøet og samfunnet si side til funksjon på område som er vesentlig for å etablere og halde ved log eit sjølvstendig og sosialt tilvere. (St.meld nr.8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemmede) Hovedmål: Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede FN s standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming som ble vedtatt i 1993 ligger i bunn for rådets arbeid. Videre utgjør Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede en sentral basis for rådets arbeid. Det vises til regjeringens satsningsområder i denne sammenheng. Rådet slutter seg til Mannerårutvalgets vurderinger og tilrådninger (NU 2001:22 Fra bruker til borger) og legger også dette til grunn for rådets arbeid. Senere revidering av denne planen innarbeides i rådets framtidige mål Satsningsområder/arbeidsområder for rådet Rettigheter for funksjonshemmede Kommunalt råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for kommune, statlige etater på kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet skal være pådriver for å sette saker som er særlig viktig for funksjonshemmede på den politiske dagsorden og være pådriver for gode løsninger i praksis Et tilgjengelig samfunn Det er viktig at Bodø samfunnet er tilgjengelig både fysisk og sosialt. Målsettingene er at ingen skal utestenges pga. funksjonshemming. Tilrettelegging både når det gjelder adkomst; herunder bygg, veier, natur er viktige forutsetninger for tilgjengelighet i hverdagslivet. Områder som arbeidsliv, skole, fritid, kommunal informasjon er andre områder i hverdagslivet som må være tilrettelagt for alle. Videre er det viktig å understreke at funksjonshemmede har de samme rettigheter som funksjonsfriske i Bodø samfunnet, og at kommunen på alle nivåer (Individnivå, tjenestenivå og politisk nivå) skal ha lik tilgjengelighet for alle Planlegging og brukermedvirkning Det er viktig at rådet for funksjonshemmede kommer tidlig inn i ulike planprosesser som angår funksjonshemmede. Ved at rådet kommer tidlig inn i den forberedende fasen i en sak vil det bli tid til dialog og samspill med den politiske og administrative ledelsen før det blir gjort vedtak i en sak. Kommunen må videre ta ansvar for å be om råd, dvs. oversende saker til rådet for uttalelse. Dette gjelder saker fra ulike etater i kommunen. Videre gjelder dette både enkeltsaker, ulike planutkast og andre forberedende saker som pågår/planlegges og som kan ha betydning for funksjonshemmede i kommunen. Rådet skal stimulere til økt brukermedvirkning i kommunen. Brukermedvirkning innebærer at de som blir påvirket av et vedtak eller er bruker av tjenester deltar i prosessen før avgjørelse blir tatt. 1) Individnivå - dvs. innflytelse på eget hjelpetilbud 2) Tjenestenivå dvs. innflytelse på hvordan tiltak og tjenester utformes og organiseres 3) Politisk nivå - dvs. innflytelse på politiske prosesser Dagsorden Side4

5 Rådet kan på eget initiativ sette saker på dagsorden Informasjons- og kunnskapsarbeid Gjennom dialog skal rådet bidra med informasjons- og kunnskapsarbeid i forhold til administrativt og politisk nivå i kommunen Administrasjonens arbeidsoppgaver/ansvar 1.3.1Sentraladministrasjonen har administrativt ansvar for rådet Rådet skal ha fast sekretær/saksbehandler tilknyttet sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal innarbeide eget budsjett for rådet Rådet skal orienteres fast om aktuelle saker som er under utarbeidelse i kommunen Administrasjonen skal legge fram saker for rådet på et tidlig tidspunkt i saksgangen Etatene skal samarbeide med rådet om de sakene som de skal ha eller har til behandling Etatene skal delta i rådsmøter ved drøfting av viktige spørsmål for funksjonshemmede Valg og sammensetning Møter Kommunalt råd for funksjonshemmede oppnevnes av bystyret Rådets funksjonstid følger valgperioden med en funksjonstid på 4 år Rådet skal være sammensatt av 3 politikere og 4 representanter fra interesseorganisasjonene Representanter fra interesseorganisasjonene oppnevnes etter forslag fra disse Kommunestyret utnevner leder og nestleder blant medlemmene i rådet Kommunalt råd for funksjonshemmede skal avholde møter minimum 7 ganger pr.år Det settes opp helårige møteplaner Leder har ansvar for å innkalle til møter dersom det oppstår behov for møter utenom møteplanen Møtene i rådet er åpne for presse og publikum Møteinnkalling vedlagt saksdokumenter skal være medlemmene i hende minst 5 dager før møtedato Rådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede Protokoll Det skal føres protokoll fra møtene Protokollen skal underskrives av leder Protokollen skal følge saksdokumentene til de politiske organ som skal treffe vedtak Protokollen skal sendes til rådets medlemmer og vararepresentanter, ordfører, komiteledere, rådmann, kommunaldirektører og omsorgsombud Protokollen er tilgjengelig for offentlig innsyn Godtgjørelse Råd for funksjonshemmede skal ha godtgjørelse for arbeidet i henhold til gjeldende godtgjøringsreglement for Bodø kommune 1.8. Årsmelding Rådet skal hvert år legge fram årsmelding for sin virksomhet Side5

6 1.9. Vedtektsendringer Endringer av vedtektene må godkjennes av Bodø bystyre Konklusjon og anbefaling Forslag til nye vedtekter fremmes i møte Saksbehandler: Svein Inge Johansen Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side6

7 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Ruspolitisk råd /11 Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Handlingsplan for velferdsteknologi status Forslag til innstilling Status på handlingsplan for velferdsteknologi tas til etterretning. Sammendrag Bystyret behandlet handlingsplan for velferdsteknologi i desember 2013 (PS 13/163). En rekke tiltak er nå gjennomført iht vedtatt plan i Bodø kommune. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for vedtok bystyret at det skulle legges frem en statusrapport for handlingsplan for velferdsteknologi Bystyret behandlet sak PS13/163 Handlingsplan for velferdsteknologi i sitt møte desember 2013 med følgende vedtak: 1. Handlingsplan for velferdsteknologi vedtas. Tiltak iverksettes i sin helhet iht midler innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Før iverksetting av tiltakene må nødvendige organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene være på plass i helse- og omsorgsavdelingen. 3. De etiske problemstillingene i forbindelse med implementeringen skal ha et særlig fokus og følges opp systematisk. Innstillingen NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» som ble framlagt 16. juni 2011 danner grunnlaget for den satsing Bodø kommune har gjort på velferdsteknologiske løsninger. Innstillingen Side7

8 legger sterke føringer for utviklingsretningen i helse- og omsorgstjenesten, herunder også i forhold til bruk av velferdsteknologi. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» definerer velferdsteknologi på følgende måte: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Ut over nevnte innstilling legger også en rekke andre nasjonale meldinger føringer for bruk av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det kan bla nevnes «Meld.St.26 ( Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet)» og «Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet )». Handlingsplan for velferdsteknologi legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgssektor i større grad vil være tilrettelagt den enkelte pasient, og gis der pasientene bor og i samarbeid med pasientene. Dette stiller blant annet økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester, sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en del av helse- og omsorgstilbudet. Nasjonal styring av IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse skal bidra til felles innsats og nasjonal styring av IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, herunder også velferdsteknologiske løsninger. Direktoratet etablerer standarder og forvalter nasjonale e-helseløsninger. Pr i dag foreligger følgende anbefalinger: Nasjonal referansearkitektur. o Formålet med en referansearkitektur innen velferdsteknologi er å danne rammen for utvikling av velferdsteknologiske tjenester. Digitale trygghetsalarmer. o Et skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil gi godt utgangspunkt for bruk av nye velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. SCAIP for GPS. Anbefaling for kommuner som skal kjøpe GPS/lokaliseringsteknologi. Etablerte velferdsteknologiske løsningskonsepter - status Bodø kommune etablerte i perioden grunnlaget for de økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette i form av ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer. Basert på ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer er ulike løsningskonsept innenfor velferdsteknologi etablert i perioden : Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og fastleger ( ) Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og helseforetakene ( ) Elektronisk samhandling med apotek, multidose import (2013) Lifecare Mobil Pleie, bruk av smarttelefoner i hjemmetjenesten ( ) Lifecare elås, elektronisk lås tilgjengelig på smarttelefon ( ) Lifecare erom, elektroniske pasientrom ( ) Side8

9 For flere av de nevnte løsningskonsepter er Bodø kommune helt i forkant nasjonalt når det gjelder å sette slike velferdsteknologiske konsepter i produksjon. Dog er det slik at selv om velferdsteknologiske konsepter som for eksempel mobil pleie og elektroniske pasientrom er satt i produksjon, så gjenstår det på noen områder full bredding av disse konseptene i hele helse- og omsorgssektoren. For å utvikle, levere og forvalte de velferdsteknologiske løsningskonseptene ble det i 2015 etablert et eget IKT team for helse- og omsorgsektoren. Teamet består av fagleder fra IKT kontoret, og fagpersonell (sykepleiere med IKT kompetanse) rekruttert i sin helhet fra helse- og omsorgsavdelingen. En rekruttering av fagpersonell fra helse- og omsorgsavdelingen er vesentlig for å lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger, da dette i stor grad (80+ %) dreier seg om endringer av arbeidsprosesser og rutiner. De velferdsteknologiske løsningskonsepter som er tatt i bruk sikrer bedre ressursutnyttelse i helseog omsorgssektoren i form av mer effektive arbeidsprosesser, de gir økt fokus på pasientdokumentasjon, og de gir bedre og sikrere samhandling mellom helseaktører internt og eksternt. Gevinster ved innføring av velferdsteknologiske løsninger I en ny rapport IS-2416 utgitt av Helsedirektoratet framkommer det at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Helsedirektoratet anbefaler kommunene om å ta i bruk flere slike løsninger. Rapporten fra Helsedirektoratet underbygger godt de resultater helse- og omsorgsavdelingen ser med hensyn til gevinstrealisering. Gevinstrealisering kan hos konkretiseres innenfor følgende tre områder: Spart tid, økt kvalitet, unngåtte kostnader. Spart tid beskriver gevinst av å innføre endringer som reduserer tidsforbruk på planlegging og levering av en tjeneste. Slike gevinster ser en helt klart innenfor hjemmetjenesteområdet etter at Lifecare Mobil Pleie ble innført. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende eller andre opplever, eller økt kvalitet på tjenesten som leveres. Avdelingens innføring av elektronisk dokumentasjon i fagsystemene og elektronisk samhandling internt og med andre helseaktører (som sykehus/fastlege) har stor betydning for riktig medisinering og riktig behandling av pasientene gjennom hele pasientforløpet. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet. Slike gevinster ser en helt klart innenfor både hjemmetjenesten og institusjonsdriften etter at Lifecare Mobil Pleie og Lifecare erom er tatt i bruk. Teknologien gir her støtte for en langt bedre optimalisering av de arbeidsprosesser som gjennomføres, og innebærer konkret en reduksjon i «ikke pasientrelaterte oppgaver» til fordel for «direkte pasientrelaterte oppgaver». For hjemmetjenesten betyr det for eksempel at ansatte kan gjennomføre flere besøk pr vakt, som igjen betyr mindre innleie av ekstra personale. Vurderinger Helse- og omsorgstjenestene skal gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme gjennom økt trygghet og mestring. Tjenestene kan bestå av både trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier (medisinske målinger), men en ser at det er trygghetsskapende teknologier som er mest i bruk foreløpig. Side9

10 Realisering av løsninger for mestringsteknologier (medisinske målinger) vil få positive følger spesielt for personer med kroniske sykdommer. Dette området er derimot ikke utprøvd tilstrekkelig for en realisering i større skala. Her må det blant annet vurderes behov for deling av data på tvers av aktører i helse- og omsorgssektoren. Det er med bakgrunn i dette at det nasjonalt anbefales en faseinndeling med fokus på trygghetsskapende teknologier i fase 1 og mestringsteknologier i fase 2. Fase 1 omfatter anbefaling av en infrastruktur for trygghetsskapende teknologier og tilrettelegger for at kommunene kan gjennomføre anskaffelser fra 2016 i henhold til anbefalingene. Det legges vekt på en rask implementering som møter helse- og omsorgstjenestens behov på dette teknologiområdet. Fase 2 omfatter etablering av en infrastruktur for mestringsteknologi i hjemmet som møter behovet i tjenestene rettet mot avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Bodø kommune har gjennom sin satsing på de skisserte velferdsteknologiske konsepter kommet i en posisjon der et større fokus nå kan rettes mot velferdsteknologiske løsninger som involverer pasienten i større grad enn tidligere. Dette vil være typisk velferdsteknologiske løsninger basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler. Introduksjon av velferdsteknologiske løsninger, som for eksempel trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler, stiller også krav ut over de tekniske kravene som tilligger slike løsninger. Spesielt stilles det for slike velferdsteknologiske løsninger nye og utfordrende krav innenfor personvern og informasjonssikkerhet. For å møte disse utfordringene, så er det fra Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi, dette som et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet. Helse- og omsorgssektoren ønsker å få etablert de rutiner og arbeidsprosesser som skal ligge til grunn for personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, basert på gjeldende veileder, og har derfor under tilsetting en prosjektressurs knyttet til dette. Bodø kommune har under re-etablering av Sørgjerdet bokollektiv, bestående av 13 leiligheter/hybler i et bofellesskap med 24/7/365 oppfølging. Som en del av denne re-etableringen er det iverksatt et prosjekt der bruk av ny sensor teknologi og smarthus løsninger skal inngå. I dette prosjektet inngår blant annet bruk av ulike trygghetsskapende sensorer (aktiv og passiv pasientvarsling), ulike mestringsskapende sensorer (smarthus) og bruk av sensorer for avstandsmonitorering (digitalt tilsyn). Et vesentlig moment i de velferdsteknologiske løsningskonsepter som tas fram innenfor både trygghetsskapende og mestringsskapende teknologi, er en sømløs og fullt ut digitalisert integrasjon med pasientjournalsystemet (EPJ). Det er for eksempel en forutsetning at et digitalt tilsyn kun kan initieres fra pasientjournalsystemet der en har full tilgangskontroll, og at et resultat fra et slikt digitalt tilsyn kun er tilgjengelig fra pasientjournalsystemet. Det vil i løpet av våren 2016 bli igangsatt et arbeid med å planlegge for en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. En overgang til digital plattform vil gi store muligheter ut over dagens kjente trygghetsalarm, og åpne mulighetene for tilrettelegging av trygghetspakker hos den enkelte pasient. Samtidig åpner det seg her muligheter for å effektivisere mottak og håndtering av de alarmsituasjoner kommunen skal ivareta. Side10

11 Infrastruktur for etablering av smarthus løsninger inngår nå som en helt naturlig del ved prosjektering av nye boliger/bygg innenfor helse- og omsorgssektoren i Bodø kommune. Det betyr at slike boliger/bygg tilrettelegges for å kunne ta i bruk ulik sensor teknologi. Sensor teknologien i seg selv er under rivende utvikling, og vil endres over tid. Konklusjon og anbefaling Velferdsteknologi satsingen i Bodø kommune er kommet langt sett ut fra både et regionalt og nasjonalt perspektiv. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Bodø kommune sine satsinger på dette området gjør kommunen attraktiv i forhold til en vertskommune rolle, da de velferdsteknologiske løsninger som er utarbeidet og tatt i bruk kan benyttes uavhengig av kommunegrenser. Velferdsteknologi satsingen vil være en naturlig del av satsingen innenfor Smart Bodø. Rapport på status foreslås tatt til etterretning. Saksbehandler: Terje Jørgensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side11

12 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2115 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Kommunale legekontor - privatisering Forslag til innstilling Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Sammendrag Privatisering av de kommunale legekontorene har tidligere vært på dagsorden, og kom opp igjen gjennom prosjektet «Framtida vårres» der bystyret vedtok å se på dette på nytt. Etter en ny gjennomgang tilrådes det å videreføre driften av Rønvik og Havna som kommunale legekontor. Saksopplysninger Bakgrunn Saken har sin bakgrunn i prosjektet «Framtida vårres del 2» der det i utredningen «Rapport Helsetjenester» datert fremkom følgende; «Ved kostnadsberegninger kan det se ut som at kommunens kostnader for de kommunale kontorene beløper seg til ca. 1,95 mill. pr år i mulig besparelse i forhold til 2012 tall». Bakgrunn for dette estimatet var en tidligere politisk sak fra 2011 der det var en konsekvensutredning ift en evt. privatisering av kommunale legesenter (PS 11/174). Denne saken bidro forøvrig i ettertid til tiltak som resulterte i en resultatforbedring på 2 mill kr ved de kommunale legesentrene. De kommunale legesentrene har kombinasjonsstillinger mellom f.eks. sykehjem og allmennpraksis. Dette er gjort for å kunne møte institusjonenes behov for legedekning, samtidig med at det har vist seg svært vanskelig å ansette egne leger som kun ivaretar sykehjemsdriften. De offentlige tjenestene trekker ned inntektene (refusjoner og pasientbetaling), noe som i hovedsak medfører økte utgifter for kommunen. Rønvik legesenter betjener også et distriktskontor på Kjerringøy som har høye kostnader isolert sett. Imidlertid bidrar dette til driften av BoGodt som trolig er et rimelig bokollektiv for kommunen. Side12

13 Av «Rapport Helsetjenester» fremkom det videre at det er mange utfordringer knyttet til å privatisere legekontorene. Det ble derfor anbefalt at privatisering av kommunale legekontor måtte utredes videre før en eventuell ny beslutning fattes. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Helse- og omsorgsavdelingen fremla en politisk sak om strategier og handlinger tilknyttet prosjektet «Framtida vårres del 2» i mai 2014 (Ny virkelighet - ny velferd / PS 14/59). Av vedtatt tiltakspunkt 16 fremgår det at «Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter». Forhold til lovverk Ved en ny juridisk vurdering av saken er det gjort en vesentlig endring på den juridiske vurderingen som tidligere er gjort i saken. Saken er nå vurdert av HR- kontoret etter drøftelser med KS advokatene. Følgende vurdering er gjort: Kommunen er arbeidsgiver for kommunalt ansatte leger, og disse legene er følgelig omfattet av det generelle regelverket for kommunalt ansatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser vil følgelig få anvendelse i denne vurderingen. Spørsmålet her er om Bodø kommune kan la driften av de kommunale legekontorene settes ut til selvstendige oppdragstakere; altså å privatisere disse legestillingene. I vårt tilfelle ved at de nåværende kommunalt ansatte legene selv overtar driften av legekontorene, likt øvrige privatpraktiserende leger i Bodø kommune. Arbeidsmiljøloven 15-7 tredje ledd omhandler dette: "En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift." Bestemmelsen slår fast at oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut virksomhetens drift på oppdrag til selvstendige oppdragstakere ikke er saklig, med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. Bestemmelsen regulerer altså tilfeller der det skjer en erstatning av arbeidstakere kommunale leger - i form av personer som er selvstendige oppdragstakere. Bestemmelsen er ment å sette opp en begrensning mot det såkalte "svingdør-prinsippet", som innebærer at arbeidstaker sies opp med tilbud om å komme tilbake som selvstendig næringsdrivende. Slike oppsigelser vil som hovedregel ikke ha saklig grunn i virksomhetens forhold, med mindre det er nødvendig av hensyn til fortsatt drift. Andre opplysninger Vekst i folketall, endringer i arbeidslivet, økte sosiale forskjeller i helse, mer differensierte behov for helsehjelp i alle aldersgrupper og sterkere fokus på forebyggende/helsefremmende tiltak er faktorer som gir betydelige utfordringer for kommunehelsetjenesten som helhet. Fastlegene har en viktig nøkkelrolle, ikke bare for drift av fastlegekontor, men også ved kombinasjon med andre kommunale legeoppgaver som kommunal rehabiliteringsavdeling, KADplasser, helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, legevakt, overgrepsmottak, kreftomsorg/lindrende avdeling, sykehjemslege eller som kommuneoverlege. Denne kombinasjonen med allmennmedisin er av faglige grunner viktig. Implementering av samhandlingsreformen og Primærhelsemeldingen (Meld. St.26 / ) gir overordnede rammer for kommunal helse og omsorg. Det er gjennomført store oppgaveforskyvninger fra sykehus til kommunene. Begge de kommunale legesentrene har mange års erfaring med veiledning av medisinerstudenter og turnusleger, med gode tilbakemeldinger og god rekruttering til allmennmedisin som resultat. Side13

14 De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i dette. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Vurderinger Det vurderes slik at en oppsigelse av de fast ansatte kommunale leger for deretter å lyse ut ledige fastlegehjemler/tilby legehjemlene til de samme legene, høyst sannsynlig vil falle inn under AML tredje ledd krav om "nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift". Bodø kommune vil derfor vanskelig kunne si opp de fast ansatte legene gjennom å vedta en privatisering av legestillingene. Dette anbefales derfor ikke. Kommunalt ansatte leger har vist seg å være en fleksibel og stabil ressurs i en situasjon preget av store forandringer på kort tid. Det er klart inntrykk av at de fleste unge kvinnelige legene med interesse for allmennmedisin ønsker fast ansettelse ved kommunalt legekontor, med fast jobb i sykehus som eneste alternativ. Omtrent 3 av 4 nyutdannede leger er kvinner, noe som setter andre forventinger til arbeidsgiver. De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i vurderingen. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Helse- og omsorgsavdelingen vil videre vurdere legesentrenes organisering og lokalisering og se dette i sammenheng med utredning /etablering av nytt helsebygg i kommunen. Som det fremgår av vedtatt budsjett/ økonomiplan vil avdelingen her bla vurdere å samle flere funksjoner innenfor helse og omsorgstjenesten. Ift den økonomiske vurderingen som ble gjort i 2011 har den videre utredning vist at det er rimelig å anta at nedleggelsen av kommunale legekontor vil gi økte utgifter for institusjonene for å kunne ha tilfredsstillende legedekning. Konklusjon og anbefaling Juridisk sett vurderes det slik at det ikke er saklig grunn til å si opp legene for å privatisere legekontorene. Videre vil de kommunale legekontorene ha en nøkkelrolle for å møte forventingene som er knyttet til samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen. Det foreslås at Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side14

15 PS16/13Referatsaker Side15

16 Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /836 F03 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret Eldrerådet /6 Råd for funksjonshemmede Komite for Helse, omsorg og sosial Komite for Oppvekst og kultur Komite for plan, næring og miljø Ruspolitisk råd Mandat til styringsgruppen for folkehelse Forslag til vedtak Bystyret vedtar følgende representasjon og mandat for styringsgruppen for folkehelse (SFF): SFF skal styre folkehelsearbeidet innenfor rammene lagt i nasjonale, regionale og lokale styringsdokument. Ansvarsområder: Lede prosesser slik at folkehelseperspektivet «helse i alt vi gjør» og medvirkning sikres i alle kommunale planer: Avklare mål, definere ambisjonsnivå, utarbeide strategi, foreslå tiltak. Styre arbeidet med å velge et eller flere satsingsområder som den kommunale organisasjonen systematisk skal jobbe med i valgperioden. Løfte enkeltsaker til å bli politiske saker. SFF eier noen prosjekter både på overordnet nivå og på detaljnivå. Bystyret velger fem representanter til SFF (politikere fra posisjon og opposisjon). I tillegg deltar kommunaldirektører fra alle avdelinger og kommuneoverlege for folkehelse på møtene i SFF. Folkehelsekoordinator er sekretær. SFF møtes 4 ganger i året. Sammendrag SFF ble etablert i 2008 med tre kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og politisk representasjon. Nye lovkrav gir kommunene ansvar om å praktisere et mer kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. SFF har siden etablering hatt en viktig rolle i Side16

17 kommunens folkehelsesatsning, men mandat har manglet. Bystyret bes derfor å vedta mandat og representasjon til SFF. Saksopplysninger Formannskapet fattet i møte 2. april 2008 (sak 2007/286-18) vedtak om at Bodø kommune oppretter SFF bestående av 3 kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og at politisk representasjon vurderes av valgnemnda som innstiller til bystyret. Leder for SFF har historisk sett vært politisk representant fra posisjon, mens folkehelsekoordinator har vært sekretær. SFF har siden 2008 i stor grad hatt funksjonen som beskrevet i arbeidsområde i forslag til vedtak, men oppgavene har ikke vært formalisert. Nye medlemmer til SFF ble valgt i bystyrets møte den I styringsgruppemøte avholdt var det bred enighet om viktigheten av opprettholdelse av gruppa og behovet for et tydelig mandat. Rådmannens ledergruppe nedsatte høsten 2014 «Oversiktsgruppa» med representanter fra alle avdelinger. Dette er en administrativ gruppe som har det løpende ansvar for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Vurderinger Folkehelsearbeid er samfunnets innsats rettet mot påvirkningsfaktorer som fremmer helse, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger sykdom. Flere av de store folkesykdommene har sammenheng med livsstil og kan forebygges. Folkehelseloven gir fra 2012 kommunene et klarere ansvar for folkehelse på tvers av sektorer og skal sikre at folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig. Helt konkret inneholder Folkehelseloven lovkrav om at kommunene fra 2015 skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens og fylkeskommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av følgende seks tema: Befolkningssammensetning (demografi, flytting, etnisitet ) Oppvekst og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, boforhold) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt ) Skader og ulykker (omfang av ulike skadetyper ) Helserelatert atferd (levevaner) Helsetilstand (sykdommer, risikofaktorer, trivsel ) Befolkningens helsetilstand påvirkes i stor grad av forhold som ligger utenfor helsesektoren. En undersøkelser gjort av Riksrevisjonen i 2015 viste at 41% av kommunene ikke har etablert systematisk folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette tydeliggjør viktigheten av at SFF har et presist og framtidsrettet mandat der alle kommunaldirektører er representert. Konklusjon og anbefaling For å imøtekomme kravet i Folkehelseloven 5, Riksrevisjonens undersøkelse og for å sikre et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i Bodø, anbefales det vedtatt mandat for SFF. Side17

18 Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Gøran Raade-Andersen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side18

19 EV16/2Eventuelt Side19