Med rett til å delta. Sluttrapport

Transkript

1 Med rett til å delta Sluttrapport

2 Forord Dette er sluttrapporten for prosjektet Med rett til å delta, som blei gjennomførd i 2009 av Unge funksjonshemmede. Målet med rapporten er å gjera reie for kva mål prosjektet hadde, og i kva grad desse har blitt nådd gjennom prosjektet. Målet med prosjektet var å auka tilgangen til informasjon om ulike tilskotsordningar og rettar for ungdom med nedsett funksjonsevne på ulike arenaer som utdanning, arbeidsmarknad og helse. Det skulle delvis skje gjennom ein nettportal, delvis gjennom eit kurs for nykelpersonar. Søkarorganisasjon har berre vore Unge funksjonshemmede. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med Rettighetssenteret til FFO, som me gjerne vil takka for eit godt og konstruktivt samarbeid. Hovudansvarleg for prosjektet har vore Martin Kaasgaard Nielsen, som er tilsett hjå Unge funksjonshemmede. Formalia: Prosjekttittel og nummer: Med rett til å delta Prosjektleiar: Martin Kaasgaard Nielsen Søkarorganisasjon(ar): Unge funksjonshemmede Dato for avslutting Område for verksemda: Rehabilitering Tildelt beløp:

3 Samandrag Det har gjennom dei siste tiåra vakse fram eit omfattande sett med ordningar som er til for å sikra mellom anna folk med nedsett funksjonsevne lik rett og mulegheit til deltaking. Bakgrunnen for dette prosjektet er at det kan vera vanskeleg for ungdom med nedsett funksjonsevne å finna ut kva rettar dei har, fordi mykje av informasjonen om rettar er vanskeleg tilgjengeleg. Målet med prosjektet har vore å tilby forståeleg og tilgjengeleg informasjon om rettar, sånn at fleire skal få vita kva dei har krav på og ikkje har krav på. På denne måten skulle prosjektet medverka til eit enklare og betre liv for målgruppa. Det overordna målet skulle nåast gjennom å produsera ei nettside med informasjon om rettar på ulike felt, samt gjennom å skipa til eit kurs for nykelpersonar som så skulle spreia kunnskapen vidare. Prosjektet blei i stor grad gjennomført etter planen, om enn tidvis litt forsinka. Sluttresultatet blei at måla i varierande grad blei nådd. Nettsida blei om lag som planlagt, og vil nok gje verdifull informasjon til mange i lang tid framover. Kurset blei òg bra, men effekten av det blei sterkt redusert på grunn av for få deltakarar. Alt i alt trur Unge funksjonshemmede likevel av prosjektet har vore vellukka, og me er glade for at Stiftinga Helse og Rehabiliering ga oss middel til å gjennomføra det.

4 Innhald Forord... 2 Samandrag... 3 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting... 5 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode... 7 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering Kapittel 4: Oppsummering og vidare planar Vedlegg Vedlegg 1: Skjema for eigenevaluering Vedlegg 2: Skjermbilete av 13

5 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting Bakgrunnen for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er at det finst eit uttal rettar og tilskotsordningar som kan vera relevante for ungdom med nedsett funksjonsevne. Reglane har blitt til for å gje ulike utsette grupper eit betre liv, gjennom å sikra dei gode eller rettar som dei ikkje alltid kunne ha fått på eiga hand. Framveksten av rettane er ein del av utviklinga av den moderne velferdsstaten. Samstundes har det heile tida vore eit mål i utforminga av politikken at berre dei som treng det skal nyta godt av ordningane. Dette gjer at det er ymse avgrensingar og vilkår ein må passera før ein kan få tilgang på mange av velferdsgoda. I tillegg har det dei siste tiåra, spesielt i etterkant av vedtaket av Diskriminerings- og tilgjengelegheitsloven vakse fram eit sterkare rettsvern mot diskriminering for ungdom med nedsett funksjonsevne. Alt i alt vil det seie at det har vakse fram mange rettar, både velferdsrettar og rettar som vernar mot diskriminering. Samstundes er det mange avgrensingar og atterhald. Det vil sei at rettigheitsfeltet kan vera temmeleg uoversikteleg for dei som skal nyta godt av rettane. Organisasjonar for menneske med nedsett funksjonsevne har hatt ein todelt funksjon i utviklinga på rettigheitsfeltet. På den eine sida har ein politisk vore pådrivarar for fleire og betre rettar og tilskotsordningar, for å sikra gruppene ein representerer gode levekår. På den andre sida har ein organisatorisk tilbudd vegleiing og skulering i kva rettar medlemmane har, for å sikra at dei effektivt blir realiserte. Målet med prosjektet Med rett til å delta Hovudmålet var å auka tilgangen til, og kunnskapen om, ulike tilskotsordningar og rettar for ungdom med nedsett funksjonsevne, for gjennom det å gjera mulegheiter til deltaking i samfunnet likare. Målet var å gjennomføra to aktiviteter. For det fyrste å utvikla eit rettigheitskurs som kunne vera med på å spreia kunnskapen om desse temaene til unge med nedsett funksjonsevne. For det andre skulle me etablera ein oppdatert database og nettportal om rettar for denne gruppa. Den direkte målgruppa for rettigheitskurset var ikkje i og for seg sluttbrukarane av rettane, men tillitsvalde og tilsette i Unge funksjonshemmede sine 30 medlemsorganisasjonar. Gjennom å skulera mange av desse i rettar, og korleis finna ut kva rettsreglar som gjeld i ulike einskildsaker, ville me legga til rette for at denne kunnskapen indirekte kunne spreiast ut til ei langt større gruppe enn me kunne ha rekruttert til å delta på vårt kurs. Tilsette og tillitsvalde i medlemsorganisasjonane kan driva uformell eller meir formalisert rettigheitsvegleiing på kursa til organisasjonen, eller gjennom driftinga av sentralkontoret til organisasjonen.

6 Målgruppa for nettsida, som snart fekk namnet var derimot direkte på sluttbrukarane, altså alle ungdommar med nedsett funksjonsevne. Gjennom lenker til sida, samt å prøva å gjera henne tilgjengeleg for nettsøk, håpte me å gjera informasjonen på sida tilgjengeleg for mange. Opphaveleg framdriftsplan Januar/februar Setta ned ei prosjektgruppe som tek til med detaljert planlegging. Inngå avtale med ulike instansar som kan bidra til utviklinga av rettigheitsportalen. Mars/april Skipa til planleggingsmøter. Starta med å laga material til rettigheitsportalen. Ta til med førebuingane til rettigheitskurset. Senda ut invitasjonar til rettigheitskurset. Mai/juni Gjera klart programmet til rettigheitskurset. Ferdigstilla materialet til rettigheitsportalen. August/september Lanseringa av nettportalen vil skje i slutten av august. I september vil me halda eit rettigheitskurs for funksjonshemmede ungdommar frå heile landet. Oktober/november Evaluering og etterarbeid etter kurset. Oppdateringar og vidare drift av nettportalen Desember Sluttrapportering til SHR. Prosjektet vil halda fram utover i 2010.

7 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode Januar Det skjedde lite med dette prosjektet i januar, fordi prosjektmedarbeidaren ikkje var tilsett då. Dette er ein del av grunnlaget for at prosjektet gjennomgåande ligg litt etter skjema, men har elles ikkje førd til noko større problem. Februar I februar blei det gjort eit arbeid med å kartlegga eksisterande kjelder til informasjon om rettar. Det blei òg satt opp ein omfattande oversikt over kva spørsmål rettigheitsportalen skulle gje svar på. Materialet blei organisert under ni tema (Under 18, Utdanning, Transport, Helsehjelp, Arbeidslivet, Etablering, Økonomi, Kvardagsliv og Bustad), med ulike underkapittel til kvart tema. I utforminga av spørsmåla blei det teke utgangspunkt i eit lågt kunnskapsnivå, for å sikra at svara blei forståelege for flest muleg. Det blei òg vektlagt at dei skulle vera aktuelle på tvers av diagnosar, sidan målgruppa famnar eit breitt spekter. Mars I mars blei det teke kontakt med FFO sitt Rettighetssenter. Dei viste seg å vera den beste potensielle samarbeidspartnaren for dette prosjektet. Det gjeld både når det gjeld å stå for det faglege innhaldet i rettigheitskurset, og når det gjeld å produsera teksten til rettigheitsportalen. På FFO sitt Rettighetssenter jobbar det ei gruppe juristar. Til dagleg driv dei rettigheitsvegleiing i velferdsjuss ovanfor menneske med nedsett funksjonsevne, på tvers av diagnosar. Dei kjenner difor til mange av problemstillingane som er aktuelle for denne gruppa, og har god oversikt over feltet. Samstundes er dei vande til å kommunisera på ein noko meir forståeleg måte enn juristar flest. Det siste var avgjerande for oss, for å sikra at bodskapen nådde fram til målgruppa. April I april blei det gjennomført ein tett dialog med Rettighetssenteret på fleire frontar. Fyrst og fremst gjennom ein saman gjennom innhaldslista for portalen, og sørgja for å ha ei felles forståing om kva spørsmåla gjekk ut på. Basert på sin database over kva folk spør om la Rettighetssenteret òg til viktige problemstillingar. I tillegg gjekk ein del tid med til å drøfta kontrakten om prosjektet. Det blei òg utarbeida eit sett retningsliner for teksten til nettsida, som tok sikte på å gjera det klart korleis teksten skulle byggast opp og kor tilgjengeleg språk som skulle nyttast. Mai I mai blei kontrakten signert. Rettighetssenteret starta så arbeidet med å skriva teksten. Det blei òg avgjort at kurset skulle haldast i samband med Unge funksjonshemmede sin generalforsamling, medio oktober Grunnen til denne avgjerda var at mange som var i målgruppa for kurset (tillitsvalde og tilsette) vanlegvis tek del på generalforsamlinga. Gjennom å legga kurset i forkant av generalforsamlinga håpte me å trekka fleire deltakarar.

8 Juni Undervegs i skrivearbeidet fekk Unge funksjonshemmede tilsendt tekstprøvar frå Rettighetssenteret. Det blei gjeve tilbakemelding på desse, spesielt på om dei fulgte retningslinene for skrivinga. Mot slutten av juni var fyrsteutkastet til teksten ferdig. Etter denne runden gjekk Unge funksjonshemmede systematisk gjennom heile teksten, og omformulerte dei setningane som blei sett på som vanskelege å forstå for ungdommar flest. Rettighetssenteret såg så gjennom den reviderte teksten for å sikra at han var juridisk korrekt. I juni blei òg sjølve den tekniske biten av nettsida laga, av Grenlands web. Dessutan blei arbeidet med å mobilisera deltakarar til rettigheitskurset starta. Juli og august Desse månadane skjedde det lite med prosjektet. Dette skyldast i hovudsak sommarferien. September I september gjekk mykje av tida med til å publisera stoff på nettsida. Dette var veldig tidkrevjande, på grunn av mykje lenking og mange sider. I tillegg blei det gjort ein jobb med å finna egna illustrasjonsfoto, samt å sikra at oppsettet av teksten blei grafisk lesarvenleg. I september blei òg det endelege programmet for rettigheitskurset fastlagt. Hovudvekta blei lagt på å læra folk korleis dei kunne finna ut kva rettsreglar som gjaldt i ein gjeven situasjon. Programmet blei utvikla i samarbeid med Rettighetssenteret. Arbeidet med å mobilisera deltakarar til kurset blei intensivert, gjennom telefonering og e-post. Det blei òg kjøpt inn nokre grafiske element som blei brukt som banner eller illustrasjonar i marknadsføringa av sida. Oktober I oktober blei nettsida gjort ferdig. Det blei laga ein marknadsføringsplan, som blei gjennomført. Målet med denne planen var å få mange eksterne aktørar, både medlemsorganisasjonar og andre, til å lenka til sida. Dette er viktig, både for å få trafikk gjennom lenkene, og for å gjera sida lettare å finna for søkemotorar. Rettigheitskurset blei avvikla midt i månaden. Det kom langt færre deltakarar enn me hadde venta, men den praktiske gjennomføringa gjekk bra. November I november blei det skreve sluttrapport, og arbeidet med å marknadsføra sida haldt fram.

9 Endringar undervegs? Måla for prosjektet var heile tida dei same. Det var nokre avvik i den praktiske gjennomføringa. Gjennomgåande blei mange ting gjort litt seinare enn planlagt, fordi prosjektet kom litt seint i gang. Prosjektet kom til slutt likevel i mål på tida. Det blei ikkje sett ned noko formell prosjektstyringsgruppe. I staden blei andre trukke inn i arbeidet undervegs. Det var meir praktisk å trekka inn ulike folk i ulike samanhengar enn å ha ei fast gruppe. Mesteparten av arbeidet blei gjort av prosjektmedarbeidaren, i tillegg til Rettighetssenteret. Det største avviket frå planen er likevel talet på deltakarar på kurset. I staden for 30 deltakarar som budsjettert, blei det i underkant av 10. Det blei sett ei lågare deltakaravgift enn budsjettert, men det hjelpte ikkje. Kreditering I gjennomføringa av prosjektet har Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Extra-midla blitt godt krediterte. Dette har mellom anna skjedd gjennom eit banner som er synleg på framsida og alle undersidene.

10 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering Resultat av nettsida Nettsida blei som me hadde tenkt oss. Ho inneheld relevant og forståeleg informasjon, og det er lett å finna fram på ho. Pr i dag er det for tidleg å sei kor høg trafikken blir, men me vil halda fram med å gjera vårt for å auka han. Dette prosjektet har vor nyttig for Unge funksjonshemmede fordi me har fått auka vår kunnskap om rettar og diskrimineringsvern. Det vil komma godt med i mange samanhengar i vårt vidare arbeid. Vidare har prosjektet vore nyttig for dei som bruker sida. Dei vil truleg finna nyttig informasjon der. Alt i alt blei måla med nettsida nådd. Resultatet av rettigheitskurset På grunn av det låge talet på deltakarar blir resultatet av rettigheitskurset mindre enn venta. Gjennom at færre enn me hadde trudd tok del i skuleringa, blir det færre som kan spreia kunnskapen vidare utover i sine organisasjonar og nettverk. Sjølve innhaldet i kurset var sers bra, og deltakarane ga positive tilbakemeldingar i evalueringsskjemaet. Dei meinte at den innsikta og dei kunnskapane dei hadde fått med kurset ville komma godt med vidare i deira arbeid. Ei erfaring frå arbeidet med kurset er at det rett og slett er vanskeleg å få tak i nok deltakarar. Ein faktor som kan ha medverka til dette er at organisasjonen hadde andre kurs som òg var knytt til generalforsamlinga. Økonomi Dette avsnittet kommer senere når regnskapet er avsluttet.

11 Kapittel 4: Oppsummering og vidare planar Måla for prosjektet blei i stor grad nådd. Nettsidebiten av prosjektet gjekk bra. Kurset var òg bra på innhald, men med den viktige utfordringa at deltakartalet blei lågare enn me hadde håpa på. Begge bitane av dette prosjektet vil ha varige verknadar. Nettsida vil ligga ute på nett i lengre tid framover. Ein del av konkraten med Rettighetssenteret et at dei i to år framover skal oppdatera stoffet, for å sikra at det er sakleg rett. Som kjent blir regelverket og utforminga på mange velferdsordningar stadig endra. Sånn vil halda fram med å tilby god og oppdatert rettigheitsinformasjon for ungdom med nedsett funksjonsevne i framtida. Rettigheitskurset vil ikkje ha like direkte verknadar, men den kunnskapen deltakarane fekk vil halda fram med å leva og spreiast i deira organisasjonar. I tillegg vil det vera lett for Rettighetssenteret å halda tilsvarande kurs i framtida, sidan dei no har eit ferdig opplegg. Unge funksjonshemmede er på bakgrunn av dette veldig glade for at me fekk middel frå Stiftinga Helse og Rehabilitering til å gjennomføra prosjektet Med rett til å delta. Vedlegg Vedlegg 1: Skjema for eigenevaluering. Vedlegg 2: Skjermbilete av

12 Vedlegg 1: Skjema for eigenevaluering.

13 Vedlegg 2: Skjermbilete av