Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner ungdomsskole, vestibylen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner ungdomsskole, vestibylen Torsdag kl. 17:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling og orienteringer Roa Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 21

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 115/15 14/934 - Kommunereform i Lunner Sak 116/15 15/ Gjennomføring av PILOTen Hadeland Side 2 av 21

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 115/15 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold (Lunner) og Edvin Straume (Gran) KOMMUNEREFORM I LUNNER/GRAN Lovhjemmel: Inndelingsloven Kommuneloven Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling, etter avtale med ordfører. Side 3 av 21

4 Sammendrag: Saken oppsummerer det arbeidet som er gjennomført for å vurdere evt. etablering av en ny kommune på Hadeland. Arbeidet er resultatet av et lokalt initiativ for å vurdere om Gran og Lunner sammen vil bli en kommune som sikrer innbyggerne gode og likeverdige tjenester, både nå og i framtida. Det er samtidig et svar på Stortingets invitasjon til å delta i reformarbeidet. Det ble tidlig klart at kommunene ønsket å delta i første runde i kommunereformen. Arbeidet som er gjennomført kan kort oppsummeres i følgende punkter: Juni 2014 vedtak om å igangsette utredningsarbeid Oktober 2014 vedtatt Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform, fase 1 og fase 2 Des mai 2015 utredningsarbeid gjennomført (Demografi og økonomi, Demokrati, Samfunnsutvikling, Tjenesteyting og myndighetsutøvelse) Des juni 2015 Møter med innbyggere, ansatte og grupper, samt tre informasjonsskriv til alle husstander Innbyggerundersøkelser i mars og mai, som begge viste klare flertall i begge kommuner for etablering av en ny kommune. Juni kommunestyrene anbefaler kommunesammenslåing og vedtar intensjonsavtalen September 2015 folkeavstemming, flertall mot kommunesammenslåing i begge kommuner November 2015 kommunestyrene fatter endelig beslutning Saken legges fram med to alternative forslag til vedtak. Saksutredning: Kommunestyrene i Gran og Lunner fattet i juni 2014 likelydende vedtak om å igangsette utredning med sikte på å avklare om de sammen skulle etablere en ny kommune på Hadeland. Kommunene ønsket å delta i første runde i kommunereformen, og vedtaket var både en følge av Stortingets invitasjon til å delta i reformarbeidet og et lokalt ønske om å vurdere om Gran og Lunner vil bli en kommune som sikrer innbyggerne gode og likeverdige tjenester både nå og i framtida. Sentralt i disse vurderingene var også behovet for å ivareta et godt lokaldemokrati og mulighetene for å realisere en ønsket samfunnsutvikling. Kommunene ønsker å være kommuner i vekst, og det er da av interesse å se hvilke mulighet en ny kommune kan gi. I januar 2014 satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget anbefaler ti kriterier rettet mot kommunene, og to kriterier rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og arena for lokaldemokrati. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse Side 4 av 21

5 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Kriteriene ble presentert i en egen rapport og innarbeidet i en egen meldingsdel til kommuneproposisjonen 2015 (Proposisjon nr. 95 S) Som en følge av kommunestyrets vedtak i juni og statlige forventninger som var presentert, ble «Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2», lagt fram og vedtatt av begge kommunestyrene 30. oktober Programmet fastslo følgende skjematiske prosess, framdriftsplan og organisering av arbeidet for våre to kommuner: Organisering og utredning. Arbeidet ble organisert som figurene over viser. Arild Sørum Stana fra KS-Konsulent ble engasjert som prosjektleder. Utredningene ble produsert av kommunale arbeidsgrupper og kvalitetssikret av Telemarksforskning. Kommunestyrene behandlet og godkjente dem som del av grunnlaget for en beslutning om Lunner og Gran kommuner skal etablere en ny kommune. I dette lå at de har godkjent utredningene som svarer på de problemstillingene som var beskrevet i mandatet, og presenterer et faktagrunnlag som er tilstrekkelig til å fatte en beslutning. På denne måten var det skapt et fundament og en legitimitet til at beslutning høsten 2015 baserer seg på mer enn antakelser og følelser. Utredningene som er gjennomført hadde som begrensing at de ikke skulle være på mer enn 10 sider. Unntak er Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse, hvor begrensingen var satt til 20 sider. Det blir til sammen mange sider, og vi vil i det følgende gjengi noen hovedfunn: Fra utredning Demografi og økonomi Det er ikke vesentlige forskjeller på befolkningssammensetningen eller befolkningsutviklingen i de to kommunene. Gran og Lunner vil begge får utfordringer med sterk vekst i de eldste årskullene fram mot Dette vil gjelde uavhengig av en kommunesammenslåing. Side 5 av 21

6 Kommunene har relativt like skatteinntekter, men lavere inntekter enn landsgjennomsnittet og dårligere netto driftsresultat enn sentrale anbefalinger Begge kommuner har de samme utfordringer med å gi gode tjenester innenfor tilgjengelige ressurser Pr. utgangen av 2013 var Gran noe mer økonomisk solid enn Lunner Gran har lavere eiendomsskattesats enn Lunner Beregninger med dagens inntektssystem tilsier at rammeoverføringene i en felles kommune vil ligge ca. 2 mill. kroner høyere I en felles kommune anslås besparelsene på administrasjonen å utgjøre ca. 6. mill. kroner Ved en kommunesammenslåing vil en motta et engangstilskudd på 45 mill. kroner, og et inndelingstilskudd på ca. 12,8 mill. kroner pr. år i 15 år for så å trappes ned over 5 år. Fra utredning Demokrati Kommunestørrelse i seg selv definerer ikke om lokaldemokratiet oppleves som godt eller dårlig Det er ikke sammenheng mellom antall innbyggere pr. kommunestyrerepresentant og hvor godt lokaldemokratiet oppleves. Hvordan lokaldemokratiet organiseres og utøves kan ha avgjørende effekt på hvordan det oppleves Det anbefales at det brukes mer ressurser på organisering, tilrettelegging og gjennomføring av gode lokalpolitiske arenaer for involvering av innbyggerne, da det kan gi større gevinster for lokaldemokratiet og ivaretakelse av ombudsrollen og innbyggerinvolvering, enn et høyt antall kommunestyrerepresentanter. Det er usikkert om etablering av en ny og større kommune vil gi mer slagkraft ovenfor regionale og statlige myndigheter En større kommune vil løse mange av de interkommunale tjenestene som tjenester i egen kommune. Dette vil gi mer helhetlig og lokalpolitisk styring av disse. De folkevalgte i store kommuner er mer fornøyde med rollen enn det folkevalgte i mellomstore kommuner er. Dette kan ha en positiv effekt på rekrutteringen. En mulig ny kommune må ha som mål å gi bedre rammevilkår og betingelser for utøvelsen av den politiske virksomheten. Fra utredning Samfunnsutvikling Lunner og Gran kommuner utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med korte geografiske avstander, stor innbyrdes pendling, lik struktur på boligmassen og et felles utfordringsbilde, samtidig som innbyggerne hovedsakelig har en felles historie og identitet. En ny og større kommune bør ha bedre muligheter for å drive en god ressursforvaltning enn to separate, mindre kommuner. Dette handler både om å utvikle attraktive tettsteder med integrerte bolig- og forretningsområder og ikke minst å forvalte jord-, natur- og friluftsverdier. En ny kommune på ca innbyggere har forutsetninger for å bli en mer slagkraftig utviklingsaktør enn dagens to kommuner. Det finnes allerede, særlig i Gran, gode eksempler på hvordan lokalt engasjement ivaretas i utvikling av lokalsamfunn Utredningen konkluderer med at det er flest tunge argumenter som taler for en regiontilknytning sørover. Disse er bl.a. knyttet til overordnet regional planlegging og realisering av samferdselsprosjekter med stor betydning for kommunene våre. Det anbefales ikke å ta stilling til fylkestilhørighet nå, før arbeidet med en regionreform har kommet lengre. Grensejusteringer mot nabokommuner er det vanskelig å ta stilling til før en kjenner til hvilke kommunealternativer som vil finnes. Men dette må vurderes dersom ny kommune opprettes. Side 6 av 21

7 Med utgangspunkt i de føringer som er gitt finner arbeidsgruppa at det er flere grunner som taler for opprettelse av en ny kommune enn de som taler mot. Fra utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Tjenestene vil i all hovedsak videreføres og ytes i utgangspunktet etter samme struktur i en ny kommune, som de gjør i dag. Enkelte deler av tjenestetilbudet vil få styrkede fagmiljøer (bredde/spesialisering). Dette gjelder spesielt smale og vanskelige saksområder, som barnevern, planarbeid og PPT Styrkede fagmiljøer, med muligheter for økt kompetanse, vil gi større trygghet, smidighet og fleksibilitet i tjenesteytingen og øke kvaliteten i tjenestene Det vil bli positiv profesjonell distanse mellom innbyggerne og saksbehandler, noe som vil redusere eventuelle habilitetsutfordringer Det vil bli enklere å sikre rettigheter for innbyggerne ved myndighetsutøvelse, hvor det er krav til kapasitet, kompetanse og avstand mellom klager og saksbehandler Det er generelt lettere å rekruttere kompetent personell til større fagmiljø. En ny kommune må satse på å utvikle seg som en attraktiv arbeidsgiver. Ved samlokalisering av tjenester i ny kommune vil det være en mulig negativ konsekvens at tilgjengeligheten vil kunne oppleves som dårligere Tilsvarende vil avstanden mellom kommuneledelsen og innbyggerne kunne oppleves som større i en ny kommune Framtidsbilde I programmet var det fastsatt at det skulle utarbeides et framtidsbilde. Dette skulle være en bekrivelse av hvordan en kunne se for seg at en ny felles kommune på Hadeland ville være i Arbeidet med framtidsbildet ble utført av prosjektgruppa utvidet med politikere fra arbeidsgruppe Demokrati i tillegg til administrative prosjektmedarbeidere. Forslag til Framtidsbilde ble lagt fram for styringsgruppa 23. april. Der ble det vedtatt at en ikke ønsket et framtidsbilde i tillegg til intensjonsavtalen. Arbeidet med framtidsbildet ble derfor avsluttet. Intensjonsavtalen Forslag om å etablere en ny kommune på Hadeland En av de kritiske suksessfaktorene som er beskrevet i programmet er at det er viktig å ha tydelige visjoner for hva en vil med den nye kommunen. Dette er særlig viktig for innbyggerinvolvering og forutsigbarhet i en etableringsfase. Forslag til intensjonsavtale ble utarbeidet av prosjektgruppa utvidet med politikerne fra arbeidsgruppe Demokrati. Forslaget ble lagt fram og behandlet i styringsgruppa 4. juni. Innholdet i styringsgruppas innstilling var: Kommunestyrene anbefaler at Gran og Lunner går sammen og etablerer en ny kommune på Hadeland. At forslag til intensjonsavtale vedtas med noen justeringer. Forslaget til intensjonsavtale tok utgangspunkt i Stortingets formål med kommunereformen som er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens velferdsoppgaver på en god måte. I forslaget beskrives fordeler og ulemper ved å etablere en ny kommune. Noen av ulempene vil kunne være større geografisk avstand innen kommunen (både for innbyggere, ansatte og politikere), Side 7 av 21

8 konsentrasjon av kommunale tjenester, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlerne, samt lavere engasjement og politisk involvering fra innbyggerne. Fordelene er først og fremst knyttet til muligheter for sterkere fagmiljøer som sikrer rekruttering og god kompetanse, bedre kvalitet og mangfold på tjenestetilbudet, bedre arealutnyttelse til boligog næringsformål, muligheter til å prioritere næringsarbeid, godt jordvern, samt større påvirkningskraft overfor sentrale og regionale myndigheter. Den nye kommunen vil bli en større og mer ressurssterk kommune med bedre økonomisk soliditet, og dermed være bedre rustet til å håndtere nye og større oppgaver. Styringsgruppa fremmet i sitt møte 4. juni forslag om å anbefale å etablere en ny kommune på Hadeland. Med bakgrunn i dette ble det også fremmet forslag til intensjonsavtale for å etablere den nye kommunen. Fra dette forslaget presenteres følgende: Mål for den nye kommunen. Dette er beskrevet på følgende måte: Målet med å etablere en ny kommune er at innbyggerne i de to nåværende kommunene skal få bedre tjenester. Den nye kommunen skal: være utviklingsorientert og yte gode og effektive tjenester være et godt sted å vokse opp være preget av god folkehelse med vekt på tidlig innsats være et attraktivt bo-, service og arbeidsområde ha en samordnet samfunns- og næringsutvikling som utnytter lokale fortrinn arbeide aktivt for utbygging av jernbane, veg og bredbånd benytte driftsmessige gevinster til å gi bedre tjenester til innbyggerne være økonomisk solid preges av god politisk og administrativ ledelse og styring styrke den politiske deltakelsen, ha et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer også for barn og unge være en attraktiv arbeidsgiver med sterke fagmiljøer være en foregangskommune innen bærekraft og miljøvern ha tydelige verdier ha et kulturliv som ivaretar det lokale mangfoldet og tilrettelegger for kulturopplevelser på høyt nasjonalt nivå ha et aktivt eierskap til selskap kommunen eier styrke den regionale konkurransekrafta Regional plan for Hadeland legges til grunn for utviklingen av den nye kommunen. Kommunenes planverk skal gjelde inntil nytt, felles planverk blir vedtatt i ny kommune. Side 8 av 21

9 Kommunenavn Hadeland foreslås som navn på den nye kommunen og den foreslås etablert fra Tjenestetilbud og tjenesteutvikling Etablering av kommunen vil kunne frigjøre økonomiske midler. Fram til kommunen er etablert skal kommunene informere hverandre og samarbeide der det er mulig. Noen vesentlige punkter fra avsnittet om tjenestetilbud og tjenesteutvikling er: Lokalisering Innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for kommunale basistjenester der de bor. Tjenesteutvikling Kommunen skal sikre innbyggerne best mulige tjenester ut fra brukernes behov og tilgjengelige ressurser Skole Den nye kommunen skal bygge videre på det gode arbeidet med å bygge kvalitetssystemer i skolen. Skolekretsgrenser i en ny kommune bør følge nærskoleprinsippet. Barnehage Den nye kommunen skal minimum ha full barnehagedekning der familiene skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet til tjenestene for innbyggerne. Allerede vedtatte utbyggingsplaner for sykehjem, omsorgsboliger og bo- og servicesentra skal være førende for den nye kommunen. Kultur Det lokale kulturlivet skal inspireres og understøttes Frivillighet Frivillighet er en grunnpilar i kommunen. Både lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. Tettstedsutvikling, kommunikasjon og næring Her legges Regional plan for Hadeland til grunn. Blant målene er følgende: «Mål tettstedsutvikling: Attraktive, levende og gode tettsteder med tilstrekkelig servicenivå og befolkningsgrunnlag bygge på lokal egenart med levende kjerner og redusert transportbehov. Næring Gran sentrum som kommunesenter og det viktigste senteret for handel, service og kompetanse. Harestua, Roa og Brandbu som lokale utviklingsområder Næringsutvikling skal ha høy prioritet i den nye kommunen og avklares gjennom utarbeidelse av næringsplan sammen med lokalt næringsliv. Slikt planarbeid iverksettes så raskt som mulig etter at ny kommune er etablert. Lokaldemokrati oppnevning av fellesnemd og overgangsordning ut valgperioden Utvidet prosjektgruppe som utarbeidet forslaget, drøftet ulike alternativ for sammensetning av kommunestyret i en overgangsperiode og permanent. Dette bygde på demokratiutredningen. Styringsgruppa innstilte på følgende politisk organisering fra : Prinsippet for sammensetning av kommunestyret i overgangsperioden er at kommunestyrene fra Lunner og Gran kommuner er kommunestyre med totalt 52 medlemmer fram til nytt Side 9 av 21

10 kommunestyre er konstituert i oktober Formannskapene som ble valgt etter kommunestyrevalget i 2015 utgjør det nye formannskapet i en overgangsperiode. Det holdes nytt valg samtidig med stortingsvalget i Alle andre valg til posisjoner og utvalg for perioden fram til nye valg etter kommunevalget i 2017 gjøres av det nye kommunestyret, enten selv eller etter delegering, iht. de regler som gjelder og reglementer som fastsettes. Etter valget i 2017 skal kommunestyret ha 33 medlemmer og formannskapet ha 11 medlemmer. Dersom Gran og Lunner beslutter å etablere en felles kommune, skal kommunestyrets medlemstall i henhold til kommuneloven 7 nr. 2 være et ulike tall. Dette innebærer at kommunestyret, dersom det blir ja til å etablere en felles kommune, må vurdere antall kommunestyre-representanter på nytt. Kommunestyregruppa i Gran Bygdeliste har 14. juli 2015 fremmet krav om lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak i møte 18. juni 2015, sak 71/15. Kravet gjelder bestemmelsen i intensjonsavtalen for etablering av ny kommune på Hadeland om at kommunestyret i den nye kommunen, fram til nytt kommunestyre konstitueres etter valg i 2017, skal bestå av 52 medlemmer. Det vil si de 27 representantene i Gran kommunestyre og de 25 representantene i Lunner kommunestyre. Bestemmelsen hevdes å være i strid med inndelingslova. Gran kommunestyret behandlet denne saken om lovlighetskontroll i sitt møte 24. september Kommunestyret opprettholdt sitt vedtak fra møte 18. juni 2015, sak 71/15, og sender saken over til fylkesmannen i Oppland for lovlighetskontroll. Informasjon og involvering Det har vært lagt vekt på møter for informasjon og involvering. Følgende kan nevnes: Felles hjemmeside og Facebook er benyttet. Folkemøter. Det ble arrangert ett folkemøte i hver kommune i desember. Det møtte opp ca. 40 personer på hvert møte. Vi fikk god pressedekning fra disse. I tillegg ble det holdt et ekstra folkemøte i Bjoneroa med god oppslutning. Møter for ansatte. Det er gjennomført 8 møter; 4 i desember og 4 i april. Disse er fordelt på begge kommuner og til forskjellige tider. Arbeidsgruppa som utredet Tjenesteyting og Myndighetsutøvelse arrangerte også en ansatt-café. Dette var et arrangement der ansatte kunne melde seg på og på denne måten bidra inn i arbeidet. De ansatte har gjennom sine tillitsvalgte vært representert med fire medlemmer i styringsgruppa og to medlemmer i prosjektgruppa. Informasjonsskriv er distribuert til alle husstander tre ganger, i desember, april og juni. Barn og unge har vært målgruppe ved at ungdomsrådene i begge kommuner har vært involvert ved to anledninger, felles møte for elevrådene ved alle ungdomsskolene, samt en Side 10 av 21

11 hel dag med informasjon til mange klasser ved Hadeland videregående skole. Alle elevene på videregående skole fikk også informasjonsskriv før mulighetene for forhåndsstemming ved skolen i august. Eldrerådene og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i begge kommuner har hatt saken til orientering/behandling. Informasjons- og medvirkningsmøter. Det har vært gjennomført en rekke møter og en kan nevne følgende målgrupper: Næringslivet, bonde- og småbrukerlagene, råd og utvalg, seniordans, Rotary, Kirkelig fellesråd, andre lag og foreninger Gjestebud. Det er gjennomført to gjestebud, hvor innbyggere etter gjennomført gjestebud har gitt innspill. En kan lese mer om gjestebudene under nyheter på felles hjemmeside. Innbyggerundersøkelser Fylkesmannen i Oppland gjennomførte i perioden 10. november 4. desember 2014 en innbyggerundersøkelse i fylkets 26 kommuner. Målet med undersøkelsen var å skape bevissthet om kommunereformen og få et innblikk i hva opplendingene var opptatt av i spørsmålet om kommunesammenslåinger. Undersøkelsen vist at de fleste trodde tjenesten ville bli bedre i større kommuner. Innbyggermedvirkningen mente de fleste ville bli dårligere, men økonomistyringen bedre. Ca. halvparten mente at spørsmålet om kommunestruktur var viktig. Engasjementet var minst blant de yngste. I regionene var engasjementet størst i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen og minst på Hadeland, hvor 42 % svaret at spørsmålet om kommunestruktur var viktig. Gran og Lunner gjennomførte en innbyggerundersøkelse i mars. Det var da et stort flertall for kommunesammenslåing. Halvparten av de spurte ønsket en sammenslåing med nabokommunen, mens bare én av tre sa nei. Samme undersøkelse viste et stort flertall for fortsatt å være en del av Oppland fylke. I slutten av mai ble det gjennomført en ny innbyggerundersøkelse. Til sammen 1050 personer ble spurt i undersøkelsen, 600 i Gran og 450 i Lunner. Godt over halvparten av de spurte ga uttrykk for at de ønsket en ny kommune. Størst var flertallet i Lunner med 57 prosent, mens 52 prosent i Gran var av samme oppfatning.. Andelene som ønsket de ulike alternativene i de to kommunene fordelte seg slik: Gran kommune Lunner kommune Ny kommune 52 % 57 % Være som i dag 32 % 27 % Vet ikke 16 % 16 % Økt kvalitet på de kommunale tjenestene og en mer kostnadseffektiv kommunal drift var hva de fleste mente burde være målene med en ny kommune. De fleste trodde at en ny kommune vil løse ulike oppgaver bedre eller på samme måte som i dag etter en kommunesammenslåing, og disse svarene var nokså sammenfallende i begge kommuner. Størst var forventningene til tilbudet innen kultur, idrett og fritid der godt over halvparten av de spurte trodde dette ville bli bedre i en ny kommune. Det var også forventninger knyttet til næringsutvikling. Spesielt i Lunner hvor 62 prosent trodde at dette vil bli bedre håndtert i en ny kommune. Side 11 av 21

12 Som forventet var de spurte opptatt av nærhet til basistjenester som skole, barnehage og helse- og omsorgstilbudene. Minst viktig var nærheten til rådhuset, der rundt 70 prosent svarte at dette enten var uviktig eller at det verken var viktig eller uviktig. Kommunestyrenes anbefaling 18. juni hadde kommunestyrene felles møte og behandlet saken «Kommunereform anbefaling, intensjonsavtale og rammeverk fase 3». Anbefalingen om å opprette en ny kommune ble vedtatt i begge kommunestyrene. Vedtaket ble gjort mot 8 stemmer i Gran og 2 stemmer i Lunner. Deretter ble intensjonsavtalen enstemmig vedtatt i begge kommunestyrene. Rådmennene fikk i samme vedtak i oppdrag å utarbeide en plan for etablering av Hadeland kommune. Denne skulle legges fram for kommunestyrene 5. november dersom det ble vedtatt å etablere en felles kommune. Rådgivende folkeavstemming 19. mars vedtok kommunestyrene at innbyggerne i Lunner/Gran skulle høres etter Inndelingslovens bestemmelser ved at det i tilknytning til kommunevalget høsten 2015 skulle gjennomføres en rådgivende folkeavstemming. Nedre aldersgrense for å avgi stemme ved folkeavstemmingen ble satt til 16 år. Den praktiske gjennomføringen av denne avstemningen ble vedtatt av kommunestyrene 7. mai. Folkeavstemningen ble gjennomført som forutsatt sammen med kommunevalget 13. og 14. september og ga følgende resultat: Side 12 av 21

13 GRAN Avgitte stemmer Prosentvis fordeling Krets Ja Nei Ja Nei Forhåndst ,19 % 51,81 % Fremmedst ,75 % 56,25 % Solheim ,88 % 58,12 % Trintom ,58 % 51,42 % Sanne ,66 % 61,34 % Grymyr ,03 % 64,97 % Moen ,78 % 60,22 % Solvang ,38 % 63,62 % Fredheim ,75 % 71,25 % Fagerlund ,90 % 61,10 % Bjørklund ,60 % 78,40 % Bjoneroa ,07 % 58,93 % Totalt Gran ,30 % 59,70 % Frammøte 56,54 % LUNNER Avgitte stemmer Prosentvis fordeling Krets Ja Nei Ja Nei Forhåndst ,76 % 47,24 % Fremmedst ,83 % 52,17 % Harestua ,33 % 55,67 % Grua ,67 % 56,33 % Roa ,82 % 53,18 % Lunner ,67 % 53,33 % Totalt Lunner ,54 % 53,46 % Frammøte 60,83 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nei Ja Nei Ja Resultat per: :52 60 % 55 % 50 % 45 % 53,46 % Nei Ja 40 % 35 % 59,70 % 40,30 % Totalt Gran 46,54 % Totalt Lunner Plan for arbeidet med å etablere Hadeland kommune Som tidligere nevnt har kommunestyrene gitt rådmennene i oppdrag å utarbeide forslag til en plan for etablering av Hadeland kommune. I forståelse med ordførerne og gruppelederne er det ikke utarbeidet en slik plan til kommunestyrenes møter 5. november. Dersom kommunestyrene vedtar å etablere Hadeland kommune, må slik plan utarbeides. Det felles kommunestyremøtet som fylkesmannen med hjemmel i Inndelingsloven skal innkaller til, må da gjennomføres på et seinere tidspunkt. Dette vil sannsynligvis også få betydning for iverksettelsestidspunktet. Bestillinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkesmannen I august 2014 fikk ordførerne brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet med invitasjon til å delta i reformprosessen. Hensikten var å vurdere og avklare om det var aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket «at det er eit utredningsansvar for alle kommuner». I dette legger kommunalministeren at alle kommuner Side 13 av 21

14 skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest våren Fylkesmannen fikk ansvar for å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Dette er fulgt opp hos oss bl.a. ved at fylkesmannen har vært representert i prosjektgruppa vår og kjenner således prosessen godt. Videre arbeid i kommunereform - alternativer Tid Aktivitet Oktober 2015 Konstituerende møter i kommunestyrene Godkjenning av rådgivende folkeavstemming Kommunestyremøter hvor det fattes vedtak om kommunestrukturen Dersom kommunestyrene vedtar å etablere en ny felles kommune Tidligst desember Dersom det blir vedtatt å etablere en ny kommune, gjennomføres 2015 felles kommunestyremøte samme dag med følgende til beslutning: Navn på den nye kommunen Antall medlemmer i det nye kommunestyret Kriterier for sammensetting av og funksjoner til fellesnemd Valg av revisor for virksomheten i fellesnemda Opprettelse av trepartsorgan Innen Søknad om sammenslåing av Gran og Lunner kommuner sendes Kommunal og moderniseringsdepartementet Våren 2016 Søknaden avgjøres ved kongelig resolusjon eller Hadeland kommune etableres Dersom kommunestyrene vedtar at Gran og Lunner skal fortsette som egne kommuner PILOTen Hadeland, videre utviklingsarbeid. Behandles av kommunestyrene som egne saker Alternative forslag til vedtak Så langt i prosjektet har det vært styringsgruppa som har innstilt i saker som har blitt behandlet av kommunestyrene. Ut fra nåværende status i prosjektet har prosjektledelsen konkludert med at dette ikke er fornuftig ressursbruk denne gangen. Saken legges fram uten innstilling med følgende to alternative forslag til vedtak: Alt 1: Med utgangspunkt i arbeidet som er gjennomført for å avklare muligheten for å etablere en ny kommune på Hadeland, vedtar kommunestyret følgende: 1. Lunner kommune fortsetter som egen kommune 2. Fylkesmannen underrettes om vedtaket 3. Utredningsarbeid som er gjennomført kan brukes i framtidig utviklingsarbeid for å møte de utfordringer det gjennom utredningene er pekt på. Alt. 2: Med utgangspunkt i arbeidet som er gjennomført for å avklare muligheten for å etablere en ny kommune på Hadeland, vedtar kommunestyret følgende: Side 14 av 21

15 1. Lunner kommune søker sammen med Gran kommune Kommunal- og moderniseringsdepartementet om sammenslåing av Gran og Lunner kommuner 2. Fylkesmannen anmodes om å innkalle til felles kommunestyremøte 3. Rådmennene bes om å utarbeide en plan for etablering av Hadeland kommune DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 15/138-2 Utredning Demografi og økonomi 15/138-4 Utredning Demokrati 15/138-6 Utredning Samfunnsutvikling 15/ Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Forslag til Intensjonsavtale for etablering av en ny kommune på Hadeland, oppdatert etter styringsgruppas behandling Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert Øvrige dokument: Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform, fase 1 og fase 2 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Fylkesmannen i Oppland, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15 av 21

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 089 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 116/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef GJENNOMFØRING AV PILOTEN HADELAND Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar gjennomføring av PILOTen Hadeland i tråd med prosjektplanen. PILOTen Hadeland rapporterer til kommunestyrene i tråd med rapporteringstidsfristene til Fylkesmannen gjennom prosjektperioden. Side 16 av 21

17 Sammendrag: Saken omhandler etablering og gjennomføring av PILOTen Hadeland, som ledd i Fylkesmannens satsning knyttet til innovasjon og kommunereform. PILOTen Hadeland har lagt til grunn at prosjektet vil gjennomføres uavhengig av om kommunene fortsetter som en «ny» kommune (sammenslått) eller som to selvstendige «fornyede» kommuner. PILOTen skal bidra til utvikling og innovasjon gjennom ulike læringsprosesser. Omfanget av PILOTen har som utgangspunkt tre delprosjekter; organisasjon og ledelse, helse og omsorg og politikerrollen. I tillegg skal PILOTen levere på hovedmålsetninger knyttet til innovasjonsstrategi og metodeverk. PILOTen har fått tilsagn om finansiering for Med måloppnåelse og fremdrift i henhold til plan forutsettes det tilsvarende for Saksutredning: Fylkesmannen i Oppland har etablert et nasjonalt pilotprosjekt med bakgrunn i følgende formål: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. Fra Fylkesmannens side gis det i mange sammenhenger uttrykk for et behov for å utvikle innovasjonsevnen i kommunene. Fylkesmannen har i sin prosjektbeskrivelse uttrykt at formålet er gjennom et nytt, langsiktig og forpliktende partnerskap mellom kommunene, næringslivet og forskningsintensive kunnskapsmiljøer i Oppland, ha Norges mest innovative offentlige sektor innen 8 år. Fylkesmannen har kalt arbeidet for «KommunereformPILOT». Gran og Lunner, sammen med tre andre kommunesamarbeid i fylket, ble høsten 2014 invitert til å delta. Kommunestyrene og styringsgruppa for utredning om én ny kommune på Hadeland har blitt informert om PILOTen. Det har hele tiden vært en forutsetning at deltakelse også kan skje dersom kommunene ikke vedtar å etablere en ny kommune. PILOTen viderefører fornyings- og innovasjonsarbeidet i begge kommunene. Dette gjelder blant annet Lea n og Vi i Gran SFI. Dette i tillegg til at begge kommunene deltar på Innovasjonsskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Arbeidet i PILOTen vil videreføre et samarbeid som kommunene har hatt tidligere, og som utredningsarbeidet bygger videre på. PILOTen Hadeland sine aktiviteter skal gjennomføres i 2015 og Gran og Lunner mottar til sammen om lag 1,3 mnok i friske midler hvert av disse to årene. Side 17 av 21

18 Videre får kommunene tilgang til fagmiljøer ved fylkets høgskoler og noen andre fagmiljøer i et omfang med en kostnadsramme på tilsvarende om lag 1,3 mnok. Gran og Lunner har en felles prosjektbeskrivelse. Navnet på arbeidet er «PILOTen Hadeland». Prosjektplanen med tilhørende budsjett for PILOTen Hadeland ble godkjent i fylkesmannens styringsgruppe 22. juni. Allerede 23. juni ble det arrangert oppstartsamling for Gran og Lunner. Her deltok alle deltagerne i de tre delprosjektene, samt politisk ledelse og tillitsvalgte. Gjennom denne dagen fikk PILOTen sikret forankring og forståelse for rammene for PILOTens videre arbeid. Følgende illustrasjon viser sammenhengen mellom innovasjon og utvikling og målet om bedre kommuner. I første omgang vil PILOTen prioritere områdene; politikerrolle, organisasjon og ledelse, samt helse og omsorg. Målet er at metodeverk og strategi skal foredles og implementeres i hele organisasjonen. Hovedmålene for PILOTen Hadeland er å: Utvikle en tydelig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune Etablere et metodeverk for utvikling av tjenester i en ny eller fornyetkommune Mål for delprosjekt Politikerrolle er: Gjennom gode prosesser med læring og refleksjon, bevisstgjøre de folkevalgte i forhold til sin rolle som «innovasjonspolitikere» Skape et godt innovasjonsklima i kommunestyrene og politiske organer knyttet til kommunereformprosessen Side 18 av 21

19 Involvere de folkevalgte i alle faser av arbeidet med en langsiktig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune Mål for delprosjekt Organisasjon og ledelse er: Bygge felles lederplattform med vekt på innovasjonsledelse Drive organisasjonsutvikling hvor styrker fra begge kommuner videreutvikles Etablere ledernettverk som best mulig fremmer innovasjon i en ny eller fornyet kommune Mål for delprosjekt Helse og omsorg er: Utforske muligheter for og utviklingen av helse- og omsorgtjenestene gjennom bruk av teknologi Foreslå utvalgte optimaliserte tjenester, slik at kompetanse, ressurser og brukernes behov balanseres, gjennom innovative løsninger og kreative teknikker Øke medarbeidernes kompetanse i forhold til fornyelse og innovasjon, med vekt på endringsledelse for alle ledere Målene over er hentet fra godkjent prosjektbeskrivelse for PILOTen Hadeland, og vil bli oppdatert i samsvar med vedtak om kommunereformen. Organisering PILOTen Hadeland er organisert slik: Side 19 av 21

20 I tillegg vil det være behov for ytterligere arbeidsgrupper og involvering av andre. Dette organiseres fortløpende etter behov. Sammenheng mellom PILOTen Hadeland og Kommunereformprosessen I felles kommunestyremøte 18. juni ble intensjonsavtalen for etablering av ny kommune vedtatt. I vedtaket ble det også tatt inn følgende formulering: «Lage en plan for etablering av ny kommune prosjekthåndbok». For å lykkes med dette ble aktivitetene i PILOTen og kommunereformarbeidet satt i sammenheng. Etter folkeavstemmingen 14. september er det mest sannsynlig at det ikke blir vedtak om etablering av ny felles kommune nå. PILOTen Hadeland er dermed mer relevant enn noen gang. Nå er det behov for omstilling og fornying av kommunene basert på læringen blant annet fra utredningsarbeidet. Som det også fremgår av prosjektbeskrivelsen til PILOTen Hadeland, vil arbeidet i PILOTen skje uavhengig av om kommunene skal etablere en «ny» kommune eller fortsette hver for seg «fornyet». Arbeidet i delprosjektene i PILOTen Hadeland vil kunne beskrive samarbeid mellom kommunene ut fra behov og prioriteringer om fornyelse av kommunene. Samarbeid og samskaping med andre Basert på vedtak i juni i fylkesmannens styringsgruppe for KommunereformPILOT har prosjektgruppen vært i dialog med de mest sentrale samarbeidspartene: Høgskolen i Gjøvik (HIG), Høgskolen i Lillehammer (HIL) og Sintef Raufoss (SRM). Samarbeid mellom partene er avklart, og plan for videre arbeid er avtalt. For å lykkes med måloppnåelse innen hovedmålet «metodeverk for utvikling av tjenester» har PILOTen knyttet til seg ressurser hos StigogStein AS, samt Making Waves. Disse vil bidra inn i prosjektet høsten Forventede resultater 2015 og planer for 2016 Generelt ser PILOTen Hadeland allerede nå at den vil ha leveranser og temaer som treffer hele organisasjonen i begge kommuner. Det arbeides derfor med verktøy og systematisering som sikrer læring, deling og nyttiggjøring for alle. Konkret betyr det at andre tjenesteområder utover helse og omsorg kommer til å bli tatt inn i arbeidet. PILOTen Hadeland vil levere på alle beskrevne mål innen utgangen av I tillegg vil PILOTen gi ekstra effekt på andre områder i samme periode. Det er ingen kjent risiko eller avvik i prosjektet pr september Side 20 av 21

21 Økonomi Økonomiske rammer for 2015 overholdes. Det kan være behov for å overføre noen av midlene til 2016, da årets aktiviteter kom i gang først etter SG-vedtak pr juni. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektbeskrivelse «PILOTen Hadeland» Øvrige dokument: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 21