BYGGFAGBLADET. God jul og godt nytt år! ESTISKE TAKTEKKERE PÅ OPERAEN INNEMILJØ I ARVE BAKKE. KRIG OM MIDT- HELGELAND FAGFORENING side 8, 9 og 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGGFAGBLADET. God jul og godt nytt år! ESTISKE TAKTEKKERE PÅ OPERAEN INNEMILJØ I ARVE BAKKE. KRIG OM MIDT- HELGELAND FAGFORENING side 8, 9 og 15"

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører INNEMILJØ I HUS OG BYGNINGER - DEL II side 6 FEIL PÅ FEIL AV ARVE BAKKE Fred Wara slår tilbake side 4 KRIG OM MIDT- HELGELAND FAGFORENING side 8, 9 og 15 Po prostu po polsku: Kapittel 6 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER side 7 God jul og godt nytt år! PEAB bør kvitte seg med hallikstempelet Kapittel 1 ESTISKE FAGFORENINGSKAMERATER side 7 TAKTEKKERE PÅ OPERAEN side 14

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Det er ikke nok å stå trygt på to bein,- du må løfte dem, og bevege dem også! (Gammelt tømrerord) avleder Mil etter mil etter mil, - det er langt å gå. Det er lengselen som driver deg mot et mål som du kan se, - men ikke jeg. BYGGFAGBLADET Redaktør: Egil Mongstad Telefon: Telefaks: E-post: Åpningstider: Jahn Teigen Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl SKAL VI GÅ ELLER HINKE? Det er vel antakelig mange år siden de fleste av Byggfagbladets lesere lærte å gå. Det skulle derfor være helt unødvendig å minne dere på at du må bruke begge beina. Vanskelig i begynnelsen, men helt elementært etter hvert. I organisasjonslivet er det ikke like lett å forstå, og praktisere, denne teknikken. Kanskje det er en av grunnene til at vi ikke går fremover, slik som vi ønsker? Det er altfor mange som ser lyset. Som tror de har funnet den endelige formelen på fremgang. Som synes at alle krefter bør kastes inn i å bevege oss hurtig mot det lyset som de har sett. Slik har politikk og organisasjonsarbeide en hang til å vakle fra grøft til grøft, - uten helt å komme på sporet.vi har lett for å se problemer, men ikke dilemmaer; Dvs. utfordringer som tilsynelatende ikke har en enkel løsning. Noen eksempler: - Når teknologi og økonomi driver oss fremover og vi ser stordriftsfordeler, er det fristende å sentralisere alt, og lage enstrømlinjeformet serviceorganisasjon. Hvis vi vil stå på begge bein må vi tenke: Hvis vi sentraliserer noe, så må vi desentralisere noe. Jo sterkere sentralen blir, desto viktigere blir det at grunnorganisasjonene fungerer. - Når globaliseringen velter inn over oss, og vi omsider forstår at vi må organisere alle bygningsarbeidere i vårt område, uavhengig av språk, religion eller hudfarge, da har vi flyttet de ene beinet. Det andre beinet består av de medlemmene som bor her og som krever hjelp til å løse viktige problemer. - Når vi utvikler en politikk for pendlere, så må vi se nøye på politikken for småbarnsfedre som skal hente unger i barnehagen. Lista kunne gjøres lang, men poenget mitt er at det finnes en dualisme, - en tosidighet i de fleste ting. For oss i Tømrer og Byggfagforeningen er det viktig å ta hensyn til dette i planene våre. Når vi ser at vi kommer til å drive med mange sentrale oppgaver i fremtiden; Kontoreffektivisering Fondsoppbygging Eiendomsutvikling Kamp mot useriøse aktører Skoleringstilbud Osv., osv., så er det desto viktigere at vi husker hvem som eier oss, - hvem som betaler lønna vår og hele gildet. Det er derfor vi har sluttet med å prøve å lage en plan for heleforeningen; Vi skal ha en plan for hver (fag)gruppe. Det er derfor vi har startet kampanjen Ut til Medlemmene / Faggrupper, for å sikre oss at dere som eier foreningen får større innflytelse på vårt arbeid. At dere bestemmer retningen! Og at vi får snakket sammen! Grafisk Prod.: Gjerholm Design AS Forsidefoto: CA Johanssons juleverksted Fotograf: Lina Winge Det er gode grunner til å ta dette på alvor! God Jul!

3 BYGGFAGBLADET 4/2005 ARBEIDSGLEDE Heljar Mjøen Det gjelder Å være i Daglig sving Og vise det Rette humøret Og frivillig Påta seg Alle de ting Man ellers Er nødt til Hvorfor jeg valgte dette diktet? Valgte dette diktet siden emnet er noe man streber etter hver dag. Å gjøre Jeg velger å utfordre Tom Arild Skraamo AF Ragnar Evensen. Lars Erichsen 3

4 INTERVJU Fredd Wara: FEIL PÅ FEIL FRA ARVE BAKKE Når det gjelder Bakkes "motmæle" kan man slå fast følgende: Bakke og forbundet er fornøyd, og har ikke registrert noen misfornøyde medlemmer og alt er såre vel. Til det er å si: Hvor langt fra virkeligheten kan en nestleder i forbundet være? Og når det gjelder de "forklaringer" som fremkommer i intervjuet og som dannet grunnlaget for tvangsnedleggelsen, må jeg gjenta det som ble sagt i Byggfagbladet nr FOTO: Egil Mongstad

5 4 INTERVJU Først vil jeg si at dette er den eneste tvangssammenslutningen vi har foretatt. Vi mener at erfaringen med den er god og vi har ikke registrert noen misfornøyde medlemmer.vi har inntrykk av at medlemmer fra byggfagene deltar på lik linje med andre, og at de ikke er blitt passive. Der kan jeg si at fagforeningen ikke fungerte på noen områder, og dette var en situasjon som hadde foregått over lang tid. Vi hadde kontakt med lederen og kassereren i fagforeningen. (Fredd Wara var ansatt i AOF og var ikke tilstede). Vi merket og stor pågang og kontakt fra enkeltmedlemmer til forbundet, og dette bekreftet for oss at foreningen ikke fungerte. En ting er sikkert; verre enn det har vært kan det aldri bli! Har det vært et Årsmøte med forankring i medlemsmassen, altså et representativt årsmøte? Jeg mener nei, og i tillegg vil jeg hevde at dette årsmøtet ikke fikk relevant informasjon om foreningens situasjon. Ankepunktene til Fellesforb. ble ikke informert om. Vi har fått info. fra folk som var tilstede på årsmøtet, og på bakgrunn av de informasjoner vi satt med valgte forbundsstyret å overprøve årsmøtets vedtak. Situasjonen var som sagt ille, og foreningen fikk lang tid til å rette opp negativ praksis. Manglende representativitet og dårlig informasjon og manglende oppfølging av egne, - og Fellesforbundets vedtak. Det var ingen i forb.styret som var uenig i saksfremstillingen, men et mindretall ville gi foreningen lengre frist til å rette opp mangler. Flertallet trodde imidlertid at det ikke ville bli noen bedring. Dette handler jo om respekt for vedtekter og vedtak i egen organisasjon. Det avviser jeg. Dette handler om fundamentale ting som manglende arbeid med tariffoppgjør, - medlemmer med 18 måneders kontingentrestanse m.m. Jeg kjenner ikke så godt til situasjonen i den sammenslåtte Arendal Arbeiderforening, men vi har ikke fått signaler om noe negativt, og jeg er brennsikker og trygg på at det var riktig å legge ned. Jeg er mest fornøyd med at målekontoret går bra og at mange bruker Fellesoverenskomsten og Akkordtariffene. Håper at mange av medlemmene engasjerer seg og at vi får en aktiv fagforening for alle. Dette kommer nemlig ikke av seg sjøl. Egentlig liker jeg ikke ordet revisjon brukt i denne sammenheng, og det er viktig å korrigere utviklingen dersom noen begynner å ville revidere politikken. Det er ikke forutsetningen. Det er og godt mulig at metodikken med Utvidet Revisjon må gjennomgås, motivasjonen for UR er å få til samspill for å løse viktige oppgaver. Dermed avslutter Byggfagbladets utsendte dette lille intervjuet, og vi viser til Arve Bakkes egen kommentar i dette nummer av Byggfagbladet. Vi vil heller ikke bli direkte sjokkert om ikke siste ord er sagt i denne saken. BYGGFAGBLADET 3/2005 Fellesforbundets landsmøte i 1999 vedtok nye vedtekter som blant annet påla forbundet å utføre utvidet revisjon i forbundets avdelinger. Forbundets vedtekter, instrukser og vedtak fattet i forbundets organisasjon, skulle danne grunnlaget for innsyn og oppfølging av forhold som ble avdekket i driften av regioner og avdelinger. Utvidet revisjon er derfor ikke kun en vedtektsrevisjon som det blir omtalt som i artikkelen. Både distriktssekretæren i Aust-Agder og en sekretær fra forbundet sentralt møtte avdelingsleder og kasserer i Arendal Bygning til en gjennomgang av avdelingens drift og rutiner 18. oktober Under revisjonen ga de to tillitsvalgte i avdelingen uttrykk for at det nok var til dels store svakheter i mange av avdelingens rutiner og arbeid. Revisjonen avdekket så graverede forhold at det var klart at det hele måtte få en oppfølging. Her noen momenter: Manglende rutiner for medlemshåndtering innebar at omlag 15% av de yrkesaktive medlemmene i avdelingen skyldte kontingent for opptil 18 måneder. Medlemmene henvendte seg stadig til distriktskontoret fordi det ikke skjedde noe når de tok kontakt med avdelingen. Problemer med å få svar på henvendelser til avdelingen fra distriktskontoret, bekreftes ved at besvarelser på forholdene som førte til nedleggelse av avdelingen, først ble reagert på etter at svarfrister hadde gått ut og nye vedtak var fattet. Nevnes bør også at vedtak i avdelingens årsmøte 22. februar 2002 om forbedringer i de administrative rutinene, og oppfølgingsvedtak i ekstraordinært årsmøte 16. oktober samme år, ennå ikke var iverksatt ved nedleggelsesvedtaket 17. desember Det ble heller ikke lagt fram tiltak til forbedringer når det gjaldt rekruttering, informasjon, skolering, rutiner for medlemshåndtering, medlemsmøter/konferanser, handlingsplaner, deltagelse ved tariffrevisjon, lærlinger, ungdomsarbeid eller skoleinformasjon. Styret i avdelingen hadde 14 måneder og to årsmøtevedtak på seg til å vise at de var i stand til å forbedre rutinene. Forbundsstyret fattet i desember 2002 et vedtak om nedleggelse av avdeling 714 Arendal og Omegn Bygningsarbeiderforening med bakgrunn i en lang prosess. Forbundsstyret påla distriktskontoret ansvaret for gjennomføringen av nedleggelsen og disponeringen av foreningens aktiva og passiva. Det er derfor ikke riktig at distriktssekretæren har kjørt sitt eget spill og ikke tatt hensyn til hva medlemmene ønsker og at han tok beslag i alle foreningens konti. De økonomiske ressursene som ble overført sammen med medlemmene fra avdeling 714 til avdeling 79, er selvsagt til anvendelse for disse medlemmene på lik linje med øvrige midler i avdelingen. Utvidet revisjon i avdelingene har bidratt til vesentlige endringer i avdelingsstrukturen. Det er nå dannet større avdelinger som har mulighet til å yte god servise til medlemmene. Dette har som regel skjedd etter de tillitsvalgte har innsett at de ikke har hatt muligheter til å utføre de oppgaver som avdelingene har ansvar for. 5 BYGGFAGBLADET 4/2005 Fagforeningsknusing i Arendal: FELLESFORBUNDET TAR TIL MOTMÆLE Arve Bakke Hvordan oppfatter du denne saken Arve? Dette samsvarer ikke med opplysninger Byggfagbladet har fått, - men la oss gå litt tilbake og se på årsakene til denne situasjonen. Så nå er alt blitt så meget bedre? En av de prinsippene som Byggfagbladet er opptatt av er det faktum at forbundsstyret har satt til side og gått imot et enstemmig årsmøte i Arendal Bygningsarbeiderforening, Hva er din kommentar til dette? I forrige nummer av Byggfagbladet intervjuet vi Fredd Wara om nedleggingen av Arendal Bygningsarbeiderforening. I intervjuet fremkom påstander som har falt flere i forbundets ledelse tungt for brystet. Vi har derfor intervjuet Fellesforbundets nestleder; Arve Bakke om denne saken, fordi vi mener at den inneholder viktige organisasjonsprinsipper som kan være avgjørende for forbundets videre utvikling. Dette er jo litt dramatisk i en organisasjon som kaller seg demokratisk. Hva er hovedgrunnene til forbundet? Men Arendal Bygningsarbeiderforening måtte da ha anledning til å gjøre egne prioriteringer? Hvordan oppfatter du situasjonen i Arendal nå? Kan du gi en liten kommentar på metoden med utvidet revisjon? TEKST/FOTO: Egil Mongstad NEDLEGGELSE AV AVDELING 714 ARENDAL OG OMEGN FAGFORENING I forrige utgave av medlemsbladet til avdeling 601 ble tidligere sekretær i avdeling 714 Arendal og Omegn Bygningsarbeiderforening, intervjuet om hva som bladet kaller Fagforeningsknusing i Arendal. Viser til innlegg fra Arve Bakke i Byggfagbladet nr , med overskriften FELLESFORBUNDET TAR TIL MOTMÆLE. Det som imidlertid må ha et tilsvar er Bakkes påstand om at det ekstraordinære Årsmøtet som ble avholdt, ikke var representativt. Det ble ikke gitt relevant info om situasjonen i foreningen, ankepunktene til forbundet osv. Dette er tøv. Forbundets/distriktskontorets liste over mangler, påstander og ankepunkter, ble referert og avdelingens behandling av saken ble gjennomgått, fra første styremøte der saken ble behandlet høsten 2001, og utover i 2002, og Distriktssekretæren var tilstede i styremøte der pkt. for pkt. av de "graverende forholdene" ble gjennomgått. Det må nevnes at forbundet/distriktskontorets behandling av saken, etter denne grundige gjennomgangen, av årsmøtet ble beskrevet som meget kritikkverdig. Så nestleder Bakke har fått feil informasjon fra den ene "folk" som har referert fra møtet. kjenner ikke den men er brennsikker på at det var riktig å legge ned avdelingen. Jeg tror på bakgrunn av det svaret at hensikten med nedleggelsen av Arendal og Omegn Bygningsarbeiderforening var uten mål og mening, og ikke en motivasjonsfaktor for å få til et samspill for å løse viktige oppgaver som forbundet står overfor. Til slutt Hr. Bakke; Vi er begge fornøyde med målekontoret og at det går bra. Jeg minner om at de fra Arendal som har vært, og er med i arbeidet for å sikre målekontorets drift, var tilstede på det ovennevnte ekstraordinære årsmøtet som er nevnt ovenfor. Jeg håper de i denne sammenhengen er representative og meningsberettigede. Så til det mest alvorlige; Årsmøtet var ikke representativt og var ikke forankret i medlemsmassen. Jeg har de siste dagene snakket med flere av de som var tilstede og vist til nestlederens uttalelse. På vegne av flere ber jeg om en forklaring fra nestlederen på hva som menes med dette? Det må redegjøres skriftlig for hvorfor de som var tilstede ikke har forankring i medlemsmassen og ikke er representativ når de møtte i et lovlig innkalt Ekstraordinært Årsmøte i avdelingen og fatter et enstemmig vedtak. Hvordan er situasjonen i den sammenslåtte avdelingen i Arendal? Hr. Bakke 5

6 OPPRISS INNEMILJØ I HUS OG BYGNINGER - DEL II I Byggfagbladet nr. 2 hadde jeg et innlegg om legionella-problematikken. Dette er så absolutt alvorlig nok. Mange døde i flere land. Men til tross for disse tragediene, er legionella heldigvis et sjeldent forekommende problem. Mye mer utbredt er de medisinske skadene vi i BA-næringen påfører barn og voksne av andre grunner. Nesten daglig kontaktes jeg av mennesker som er fortvilet over allmenn- og helseproblemer på grunn av fukt i innemiljøet i nye og mer tilårskomne boliger. I dette innlegget velger jeg å fokusere på et par eksempler. Eksempel I Ett av mine barnebarn ville på lekeplassen her vi bor. Helt tilfeldigvis kom to andre småpiker dit (2 og 4 år), og jeg hilste på pappaen. Han er meget ressurssterk og i god stilling, men hadde gradvis blitt sykere gjennom en periode på over 12 år siden han flyttet inn i huset sitt. Han hadde slimhinneirritasjoner, unormal tretthet, konsentrasjonsproblemer etc. Hans kone som flyttet inn i boligen for 7-8 år siden, har fått legediagnostisert astma. Den minste av småpikene fikk astma allerede i mors liv! Den litt eldre søsteren er også helsesvekket. Altså utgjør huset en miljørisiko. var i 2. etg., kan vi jo tenke oss hva vi etter hvert finner når vi åpner opp. Vi kjenner ikke til fulle mekanismene som fører til helseproblemer ved fuktskader, men vi vet at det blir helseproblemer når betingelsene for mikrobiell vekst er til stede (fukt over %, organiske materialer og varme f.eks. værelsestemperatur). Tidligere reparasjonsarbeider synes å være svært mangelfulle. Hva kan vi lære av dette? Vi ser at kunnskapene om sammenhenger mellom fuktskader og helseproblemer er fraværende i en samlet byggenæring. Dette kan ikke gå upåaktet hen. Vi må begynne å få BA-bransjen til å forstå at det er årsaker til av over 40% av barn og unge får allergier/astma. Ikke alt skyldes innemiljøet, men BAnæringen inkl. bestillere av tjenester/ bygg har et stort ansvar her. I Fig. 1 vises Byggforsk s kakediagram over ansvarsfordelingen når det gjelder byggskader. Byggskadene koster 10 mill. pr. år i Norge. I tillegg mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet at Når blir feilene begått? 10 % 20 % midt i Sahara. En fortvilet kjøper ringte meg i høst og mailet over bilder som viser at totalentreprenøren overhodet ikke hadde kunnskaper om fukt i relasjon til helse, trivsel og innemiljø. De 10 første kjøperne hadde organisert seg i en interessegruppe. Jeg ble engasjert og reiste til Oslo etter å ha fortalt en av lederne at jeg var på vei. De tok dette alvorlig (trodde vi). Hele 6 fra ledelsen stilte på møtet. Men dessverre, senest i uke 39 var det fortsatt nye fuktproblemer i 5 av de 10 solgte boligene. Vi vil imidlertid ikke finne oss i en eneste fuktskade i boligene. Heller ikke i noen som helst brudd på Forskrifter, et samlet Regelverk eller tilgjengelig norsk eller internasjonal kunnskap. Hva kan vi lære? Tømrere må som en del av en samlet byggebransje føle et ansvar for kjøperne av hus og bygninger. Men et slikt ansvar kan de ikke ta med mindre yrkesrettet undervisning blir langt, langt bedre når det gjelder sammen Byggherrens rammebetingelser Spesialrådgiver i innemiljø, Gaute Flatheim Møtet førte til at jeg ble engasjert av familien. Jeg tok prøver som ble sendt til et av Nordens mest kjente laboratorier det akkrediterte Pegasus Lab. AB i Uppsala. Analyseresultatene viste: 30 % 20 % Prosjekteringsunnlatelse Feil prosjektering Feil utførelse Feil på materialer "mikrobielle og kjemiske avvik. Det er tydelige mikrobielle problemer" Det har vært 3 (!) branner i huset og oversvømmelser fra gatenettet. Brannvesen og politi er meget behjelpelige med å finne ut hva som skjedde i forbindelse med de tre brannene i Det er konstatert skader av slukningsvann i bjelkelaget mellom 1. etg. og kjeller. Når vi nå vet at 2 av brannene 20 % Ansvarsfordeling for byggskader. Bygger på NBI Prosjektrapport (Th. Ingvaldsen) helseskadene utgjør mer enn 2 mrd. pr. år. Det betyr at vi tabber oss ut for 50 millioner kroner pr. arbeidsdag. Dette kan ikke fortsette. Eksempel II I Oslo-området bygger et anerkjent entreprenørfirma ca. 51 boliger i totalentreprise. Firmaet totalentreprenøren tror tydeligvis at Mortensrud ligger henger mellom helse og byggskader. En ung tømrer forteller meg at han ikke engang har hørt om at innebygd fukt fører til helseskader. Her har Tømrer- og Byggfagforeningen, alle vi andre i BAnæringen og myndighetene et svært stort ansvar. Som bør føre til resultater. 6

7 BYGGFAGBLADET 4/2005 Kapittel 6 FAGFORENINGSKAMERATER PO PROSTU PO POLSKU Wszystkim naszym polskim zwiazkowcom zyczymy wesolych Swiat i szczesliwego Nowego Roku 2006 Ja, ze swej strony, chcialam serdecznie podziekowac za wspolprace i zyczyc wszystkim przyzwoitych warunkow pracy w Norwegii i silnych zwiazkow zawodowych. W obu przypadkach mozecie sie sami do tego przyczynic. Z powodu studiow, jakie rozpoczelam jesienia, musze zrezygnowac z tej ciekawej, ale troche wyczerpujacej pracy. Pomoc w jezyku polskim bedzie nadal kontynuowana i od stycznia nowego roku sluzy pomoca Malgorzata Tumidajewicz. O nowych godzinach przyjec powiadomimy poczta pantoflowa. Zyczymy wszystkim milego pobytu w Polsce i serdecznych, rodzinnych Swiat. Pozdrowienia Elzbieta Maliszewska Kapittel 1 FAGFORENINGSKAMERATER PEAB BØR KVITE SEG MED HALLIKSTEMPELET Tirsdag 22. september ble det innkalt til et hastemøte i Fellesforbundet. Kjell Skjærvø hadde fått kontakt med en gruppe estiske bygningsarbeidere som var innleid på PEABs byggeplass Pilestredet Park. Klubbleder i PEAB; Harald Braathen, hadde tatt affære da det kom frem at gutta ikke hadde fått lønn, og ikke hadde penger til å komme seg hjem til jul. De hadde et ansettelsesforhold i et firma som var innleid av et firma som var innleid av PEAB. Lett nervøse bygningsarbeidere troppet opp på Fellesforbundets møterom med tolk. Situasjonen ble gjennomgått, krav ble registrert, gutta ble registrert som medlemmer i Tømrer og Byggfagforeningen og slagplan ble lagt. Underskriftsliste blant bygningsarbeiderne i PEAB, møte på brakka med Østlandssendingen tilstede. Fullt trøkk. PEAB blir presset til å ta ansvar for sine useriøse underentreprenører. De estiske bygningsarbeiderne skal sikres lønn gjennom PEAB, og kommer forhåpentlig hjem til jul. Byggfagbladet synes at det etter hvert har kommet frem mange eksempler på at PEAB AS holder seg med et stort antall underentreprenører som praktiserer sosial dumping. Noen av disse synes å være spesialkonstruert for å levere dumping-arbeidskraft til PEAB; Samme adresse m.m. All honnør til Bygningsarbeiderklubben hos PEAB som bidro til å rydde opp. Takk og til rådgiver Kjell Skjærvø som tok saken in tempo gigante. Men vi slutter der vi startet; PEAB AS må rydde opp og kvalitetssikre sine underentreprenører dersom de vil bli kvitt hallikstempelet og bedre sitt noe frynsete rykte. 7

8 INTERVJU KRIG OM MIDT-HELGELAND FAGFORENING 8 Byggfagbladet har hørt rykter om at det har vært langvarige organisasjons- og personkonflikter i Helgelandsområdet. Folk som har lest Byggfagbladets reportasjer fra Arendal, har antydet at likedanne konflikter skjer i Helgelandsområdet. Byggfagbladets redaksjon har erfaring for at urettferdighet trives best i mørke korridorer og lukkede rom, og vi tok derfor turen, ut av vårt nærområde, til Sandnessjøen for å gi våre lesere innblikk i noen sider ved forbundets organisasjonsutvikling. Vi sitter på møterommet i Sandnessjøen LO og prater med tillitsvalgte som har reist lang for å snakke med Byggfagbladets utsendte. Vi stiller spørsmålet til foreningslederen; Ole Broch Pedersen: Hva er det som skjer? Vi er plaget av indre krangel. Ikke med alle, for vi har hatt et godt samarbeid med Mosjøen Bygning i mange år, men det samme kan ikke sies om Mo Jern og Metall. Men du må jo ha noen formening om årsakene til dette? Ulik fagforeningskultur. Kjøttvekt og makt har rådd og vi har lenge følt oss overkjørt av Ranamiljøet. Vi har blitt behandlet som lillebror, uten at vi har fått den respekten som en usedvanlig aktiv lillebror hadde fortjent. Dessuten er det sånn at Distriktssekretær, John Karl Eide ikke prioriterte distriktene, og det har vært sånn i over 15 år. Men vi har og hørt om personkonflikter Ja, - området har vært plaget av personkonflikter i mange tiår. Helt tilbake på 70-talle prøvde John Karl Eide å få ekskludert nestoren på målekontoret i Bodø; Hermod Korsvik. Det er heller ingen tvil om at det har vært turbulens rundt tidligere leder av Mosjøen Bygning; Ulf Ulriksen, en mann vi vurderer som en svært dyktig tillitsvalgt. Men hva har dere gjort for å bli behandlet slik? Sandnessjøen og omland Fagforening ble oppfatt som radikal. Dette går tilbake til 80-tallet da det ble gjennomført en streik. Vi har og hatt 80% nei-stemmer til tarifforslag som Fellesforbundet har anbefalt. Kan du kort beskrive den pågående konflikten i Helgeland? I 2003 fikk vi i Sandnessjøen henvendelse fra Mosjøen Bygning om å starte en sammenslutningsprosess. Den har blitt lang fordi vi har følt at enkeltpersoner og forbundet har vært uenige i prosessen. Ja har dere blitt motarbeidet? Ønsket om en annen løsning har vært sterkt, så vi har i hvert fall ikke fått den store støtten. Hvem i FF er det som har motarbeidet dere? Bodø DK og Fellesforbundet sentralt. Men hvorfor skulle forbundet motarbeide en positiv og ønsket sammenslåingsprosess? I forbundet sentralt eksisterer et ønske om å etablere ei fagforening i hele Helgeland, og vi føler at vår prosess har vært i veien for FF, og derfor har tatt unaturlig lang tid. Vi startet i Mosjøen Bygning ble nedlagt dette året, men vi ble ikke godkjent av FF før i mai Du kan godt si at denne sammenslutningen er godt gjennomtenkt. Det har vært en helvetes slitsom prosess. Det har vært så mye kommentarer og formaliteter at vi har hatt problemer med å forstå prosessen. Forbundsstyret presset på, og John Karl Eides tolkning av forbundets holdning var klar: En fagforening på Helgeland. DK-ledelsen har derfor motarbeidet dannelsen av MHF. I mer enn to år holdt vi på med å få godkjent fagforeningen vår. Vi fikk ingen hjelp, og forbundet brukte alle formelle hindringer for å trenere dannelsen av MHF. Styremedlem Jarle Oksfjellelv bryter inn: Det var påfallende enkelt for Ranamiljøet å ansette org.arbeider før de var stifta, mens vi fikk ikke lov til å legge oss ned engang. Men, Ole B, nå er dere vel ferdige med prosessen. Nå kan dere vel legge konfliktene bak dere? Fortsatt er vi ikke ferdige med prosessen om hvem som skal ha hvilke medlemmer. Vi har hatt grensedragninger, og i disse har ikke våre ønsker og behov blitt tatt tilstrekkelig hensyn til. Org.arbeider Stein Ingebrigtsen og Distriktsekretær John Karl Eide tok kontakt med enkelte tillitsvalgte i Mosjøen, og fikk folk til å flytte over, enkeltvis, til Helgeland Fagforening. Til slutt ble resten av medlemmene i disse

9 BYGGFAGBLADET 4/2005 Ole Broch Pedersen Jarle Oksfjellelv Stian Johansen bedriftene flyttet over. Dette gjaldt to bedrifter i Brønnøysund som hadde sine medlemmer i Mosjøen Bygningsarbeiderforening. Det virker som om de vil krige om medlemmene. Helgeland Fagforening går inn i området vårt og snapper enkeltbedrifter. Stian Johansen, oppmåler, vil ha et ord med i laget: Det har ikke vært fair spill. Det er ikke medlemmenes beste som blir tatt hensyn til. Det hensynet og interessene til DK- Nordland som blir ivaretatt. Ole B: Når Mosjøen Bygning tilhører oss i Midt-Helgland Fagforening, hadde det vært naturlig at byggeindustrien fulgte med. Så har ikke skjedd. Stian: Det er forskjell i arbeidsmetodene; Vi har spurt folk åpent om de vil være med hos oss. Jarle bryter inn: Helgeland Fagforening går snarveier og får tilsynelatende forbundets støtte, - vi går den lovlige veien og blir motarbeidet. Ole B: Ja, jeg er stygt redd for at kampen om medlemmene vil vedvare. Stian: Ja for de har jo ikke tatt alle medlemmene i byggeindustrien ennå. Det er vanskelig for en utenforstående å sette seg inn i en slik krangel, Ole B, men går det ikke an å få til et samarbeide? Vi kunne ønsket en bedre dialog. Vi skulle hatt møter med Helgeland Fagforening får å få til samarbeid. Helgeland Fagforening sier at de er enige, men ingenting skjer. Det har gått rykter om at du er på tur til Lilletorget, for å ta de høye herrer og fruer et tak Ole B? Ja styret har oppfordret meg om å ta en tur til Lilletorget for å snakke alvor med de der nede. Forbundet burde tenke om igjen om organisasjonsstrukturen på Helgeland. Situasjonen er ikke bra i dag. Hva tror du skjer hvis du gjør alvor av dette? Ufruktbart prat, ville fått ballen tilbake og bli bedt om å gå den formelle veien. Men kanskje enda viktigere; Hva skjer hvis krigen fortsetter? Jarle: Da har vi snart ikke flere medlemmer. Vi mister tiltro i medlemsmassen, de forstår jo ikke hva som skjer, og hvorfor. Ole B: Ja, jeg har vurdert sterkt å hoppe av som leder. Jeg har allerede trukket meg som leder av LO i Helgeland. Jarle: Ole er krumtappen. Her har komme folk fra mange forbund og fått hjelp fra lokal LO. Han gjør en kjempejobb. Stian: Vi er ikke flere folk her oppe enn at vi kunne bli enige på en normal måte. MÅLEKONTORET: Som så mange andre steder så får konflikter om organsasjonsendring konsekvenser for aktiviteten; og vi ser særlig interessert i ståa for Målekontoret. I mange år har vi hørt om at Mosjøen Bygningsarb.forening har nedlagt et stort arbeide for målekontoret i området. Stian Johansen var oppmåler i Mosjøen, og nåværende hjelpemåler i Bodø. Kan du forklare litt om hva som skjedde da Målekontoret ble nedlagt, Stian? De var mange ting som skjedde over kort tid: Flere målebedrifter slo seg konkurs i løpet av to år. Samtidig fikk vi org. bråk og kamp om rettigheter. Utbygging på Elkem ble helt feilaktig definert som anlegg (200 mill. byggm.) Dette ble omgjort, men for seint til at vi kunne få målt. Helgeland Fagforening i Rana overført måleretten sin til Bodø uten at dette var behandlet av Årsmøtet i det målekontoret de var medeier i. Vi fikk avslag fra MF om midler til å kjøre kurs. Søkte og MF om midler til arbeid i nye bedrifter; men vi fikk nei. Fikk heller ikke støtte til å lære opp nye folk. Resultatet ble smalhans og nedlegging i sommer. Sjøl ble jeg overført til Bodø som hjelpemåler. I tillegg driver jeg eget firma. Men det har jo blitt gjort mye bra arbeid for målevirksomheten i området? Det har vært gjort en kjempeinnsats i området. I 15 år forut for dette fikk vi ingen oppbakking fra Bodø, og Mosjøen Bygningsarbeiderforening gjorde en stor innsats. Kan du gi et kort blide på situasjonene i området nå? Vi trapper ned på kurs og aktivitet, og tar bare de målejobbene vi får melding om avtalene har blitt vanlige i området, halvparten av tømrerne i Mosjøen og Sandnessjøen jobber på bedriftsavtalte lønnssystemer, og det er liten kapasitet til å kontrollere Men det virker jo ikke som om dere har gitt opp. - Har du noen ønsker for fremtiden? Vi trenger fagforeningskurs i produktivitet. Det er i medlemmenes interesse. Det er jo produktivitet vi lever av. Fagforeningene bør ta initiativ her. Fortsettelse side 15 9

10 REPORTASJE UT TIL MEDLEMMENE I TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN Fagforeningen vår er i utvikling. For noen år siden gjorde sosiolog Bitten Nordrik en undersøkelse blant våre medlemmer som ga styret og administrasjonen noe å tenke på. Den prosessen som har foregått etterpå har ført til at vi har drøftet vårt forhold til Fellesforbundet, og satt ned kontingenten med 0,2% og Målekontoret Byggfag har satt ned gebyret med 0,1%. Men dette er småflikking! Det store spørsmålet er å gjøre fagforeningen til et bedre redskap for medlemmene, - ikke bare for LO og FF pampene. Det er ingen floskel at Tømrer og Byggfagforeningen er heleid og helfinansiert av våre medlemmer. Et er altså dere som er hovedpersonene! Foreningen skal være konstruert for at dere skal løse problemer av faglig-, politisk-, og personlig karakter. Er vi det?? Vi får oppsummere når vi har kjørt kampanjen Faggrupper Ut til medlemmene i 2006 Lokale faggrupper Styret i Tømrer og Byggfagforeningen har vedtatt å ta initiativ til å etablere lokale faggrupper for å styrke foreningens aktivitet og effektivitet. Foreningen representerer i dag ulike fag, og disse kan ha ulike behov og prioriteter. Fra og med 2006 vil foreningsstyret ta kontakt med de ulike fagene, og gjøre en avtale med dem om hvilke saker som de ønsker at foreningen skal prioritere på deres vegne. Arbeidsmetoden vil være at faggruppene blir invitert til et oppstartsmøte etter tur, og de sakene som dette møtet blir enig om, vil bli foreningens prioritet for året Ved årets slutt vil det bli gjort en oppsummering av hvilke resultater som er oppnådd. 10 TEKST: Egil Mongstad FOTO: Lyna Winge De mindre faggruppene vil bli invitert i sin helhet, mens de større faggruppene vil bli delt etter firma (tømrere og taktekkere). På denne måten håper vi at våre medlemmer skal få større innflytelse på foreningens arbeid, og skal på en bedre måte kunne evaluere resultatene av vårt arbeid.

11 BYGGFAGBLADET 4/2005 Vi håper og at vi som forening bedre skal kunne imøtekomme de behovene som våre medlemmer har. Så ønsker vi selvsagt å styrke fagene våre, bidra til at velferd og inntektsmuligheter blir forbedret. I gjennomføringen av denne prosessen, ønsker vi å ha kontakt med inntil 3 personer som kan bidra til å forberede de møtene som vi skal ha med gruppa. Det kan bli aktuelt å avholde et møte med disse i forkant av faggruppemøtene. Totalt antar vi at det kan bli behov for et par korte arbeidsmøter i året. Styret håper at dere vil prioritere dette arbeidet, som vi mener vil kunne gjøre foreningen sterkere og mer effektiv. STRATEGINOTAT FOR UTVIKLING AV TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN. Vedtatt på styremøte 21. april Styret i Tømrer og Byggfagforeningen ønsker at foreningens administrasjon skal være så liten og så kostnadseffektiv som mulig. 2. Styret ønsker at foreningen desentraliseres så mye som praktisk ønskelig og forsvarlig, og at administrasjonen sammen med styret, klubber og tillitsvalgte, - fungerer som ressurs for foreningens medlemmer. 3. Som følge av dette ønsker styret at tilleggsfordeler som gjelder medlemmene i vår lokale forening, i størst mulig grad legges til Stiftelsen Byggfag. 4. På denne måten ønsker styret å gjøre foreningen i stand til å takle et arbeidsliv i stor forandring. VEDTAK PÅ TØMRER OG BYGGFAGFORENINGENS STYREMØTE 21. JUNI 2004 KL Faggrupper i Bedriftene Styret foreslår at det i alle bedrifter over en viss størrelse (?) skal dannes faggrupper innfor forenningens fagområder. Disse gruppene ledes av en fagansvarlig, som vanligvis bør være en av medlemmene i klubbstyret, men helst ikke klubbleder. Det lages enkle vedtekter for disse gruppene. Det legges opp til en avgrenset økonomi for gruppene. Enstemmig vedtatt på foreningens Halvårsmøte, 29. september. Evt. vedtektsendringer varsles og behandles på Årsmøtet i Motivering Det trengs en styrket grunnplansaktivitet i foreningen. Også klubbstyrene trenger å fokusere mer på de problemene som fagmiljøene strir med. Faggruppene skal være drivkrefter i forhold til klubbene, der hvor klubbene representerer flere fag. Der hvor det bare finnes ett fag vil normalt faggruppa være lik klubben. Faggruppene skal representere sine fag, og fremmer forslag gjennom sine klubber. Der hvor det er naturlig kan faggruppene fremme forslag direkte til foreningen. Faggruppene skal uttale seg i forhold til foreningens offisielle møter; Års-, og Halvårsmøtene. Foreningen har referatog informasjonsplikt overfor faggruppene, og de skal tilsendes viktige skriv og årsberetninger. Faggruppene skal trekkes mer direkte inn i viktige strategiske saker. Særlig i saker der ulike fagområder har ulike interesser, skal faggruppene gi tilbakemelding til fagforeningen. Avtale mellom snekkerne ved CA Johansson og Tømrer og byggfagforeningen for 2006 Tilstede: Rune Hansen, Sverre Slaastad, Erik Jansun, John E Ørmen, Jon-Inge Vidal, Magne D Johansen, Svein Olsen, Jarand Andresen, Petter Heia, Ken G Solfjeld (styret), og Egil Mongstad (styret). 1. Foreningen vil arrangere et Snekkermøte for organiserte og uorganiserte for å forberede tariffoppgjøret og de lokale forhandlingene. 2. Foreningen og forbundet skal planlegge et kurs i lokale forhandlinger og bruk av Byggeindustrioverenskomsten. 3. Foreningen lager en Snekkerbrosjyre med fordeler ved fagforeningsmedlemskap. 4. Foreningen tar en henvendelse til Oslo Snekkerlaug for å vurdere samarbeide om faget. 5. På vegne av møtet skal foreningen rette en henvendelse til FF om å få retten til å organisere snekkere i Akershus (Østlandet). 6. Det utredes muligheter for å arrangere kurs i - Tredreiing - Treskjæring - Lafting - Mesterbrev Evt. i samarbeid med lauguarbeidsgivere. 7. Snekkergruppa lager forslag til felles velferdsaktiviteter for snekkere i foreningens regi. 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 1. KVARTAL ÅR: Harald Sjøvika ÅR: Willy Gundersen ÅR: Oskar Gulbrandsen Torgeir Wormsen Leif Hansen Magnar Sandnes Arve Monsrud ÅR: Kjell Løvkvist Reidar Mørkhagen Bjørn Olafsen ÅR: John Næss Kjell Håkonsen Arild R. Bech ÅR: Åge Inge Olsen Lars Gregersen ÅR: Jan Henrik Johnsen Bjørn Opperud Bjarne Evensen Bruno Nieboga Ole Solem Asbjørn Rognerud MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Kåre Andreas Husevik Arthur Rønningen STYREMØTER FØRSTE HALVÅR januar, 26. januar, 9. februar, 23. februar, 9. mars, 23. mars, 6. april, 20. april, 4. mai, 18. mai, 1. juni, 15. juni og 29. juni. På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! 50 ÅR: Thor Rune Thoresen Bjørvin Åstrøm Jan Sigurd Krogh Sverre Slaastad ANNONSE VIKTIG INFORMASJON ÅRSMØTE Årsmøte holdes torsdag 16. mars 2006 kl på Kvisten. Foreningsstyret TRÅDLØS BEDRIFT Foreningen og Målekontoret har fått nytt telefonsystem (Trådløs bedrift). Det betyr at de undernummerene vi hadde før går ut. Det er nå bare et nummer som gjelder og det er: Det går også an å ringe direkte til mobilnumrene: Egil Mongstad Mette Boye Kjell Sanderlien Ivar Dahl Hansen Trond Gundersen

13 BYGGFAGBLADET 4/2005 Juleepistel Det er ingen hvit jul på den lett shabby brakkeriggen i Groruddalen i Oslo. Det er ikke mange steder det blir så mørkt som på et rufsete industriområde i landets mest trafikkerte dal. Det er ikke stort det fellesrommet som er åsted for internasjonal forbrødring, en novemberkveld. Den tsjekkiske tømreren har funnet en norsk kollega som han har tillit til og kan snakke med. Stemmen skjelver litt når han forteller om oppsigelsen han har fått. 40 års tømrervirksomhet i det daværende Tsjekkoslovakia, i Nederland, i Sverige, Norge og mange andre steder, og nå sitter han her og har fått sparken. En stolt fagmann er krenket. Han har meldt seg inn i en fagforening han ikke kjenner, og skal på forhandlingsmøte. Han lurer litt på utfallet, ettersom han har meldt seg inn i ettertid, og ikke kan forvente seg noe hjelp fra Forbundet og LO. STYRET: Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan-Åke Persson Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Frank Thomas Korslund Styremedlem: Bjørnar Nilsen Styremedlem: Jarand Andresen Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knut Frode Farholm Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Boye Medl.håndtering: Randi Grotterød Han lar livet passere i revy; Arbeid i mange land, flytting til Sverige, ekteskap, barn og skilsmisse, og så en nedslitt brakkerigg i Oslo. Men det er ikke endestasjonen! Han har familie og venner i Tsjekkia, og snart kommer pensjonsalderen. Men du da. Olaf, sier han til sin betrodde kollega. du som er norsk skulle vel ikke trenge å bo så kummerlig? Olaf ser litt skrått til siden. På denne måte unngår han å se sin kompis i øynene. Jo, jeg kunne da alltids hatt råd til en leilighet, sier han stille, men da ville jeg jo blitt sittende å glane i veggen. Her treffer jeg da i hvert fall folk jeg kan snakke med. Så sitter de begge stille i stille på den loslitte brakkeriggen i Groruddalen. Kanskje tenker de over hva som er viktig her i livet. Og snart er det jul! Egil HUMOR GAP S K R A TT EN Nyheter fra Norsk Språkråd: Glorifisering = nysgjerrig gynekolog Parasitt = sittende samleie Muslim = arabisk prevensjon 13

14 REPORTASJE HUSKELISTE FOR BASER VED OPPMÅLING AV TAKTEKKING Når oppmåleren er på plass, sjekk at han har fått med seg alt ved å kontrollere: TAKTEKKERE PÅ OPERAEN 1. Vintertillegg 2. Arealtillegg 3. Hva slags dekke ligger tekkingen på. Betong, stål eller finer. Dette der viktig for oppmåling av festemidler. 4. Diffusjonstett plast 5. Hva slags isolasjon er benyttet. Isopor, steinull, brannseksjonering av steinull. 6. Er isolasjonen jevntykk eller med falloppbygging. Er den jevntykk må vi vite hvor mange lag og hvor tykk. Er det falloppbygging er det gjennomsnittet fra bunn til topp. Ligger det i tillegg en jevntykk på topp må dette opplyses om. 7. Hva slags tekking er lagt. Underlag, overlag, eller vanntrykksmembran. 8. Høyden på vegger og gesimser. Veggtekking får 70% tillegg. 9. Hvor mange sluk er satt ned. 10. Hvor mange soylrør er satt ned. 11. Er det benyttet ekstralag i renne. 12. Avtalepriser. 13. Er det benyttet varmluft ved omtekkingsarbeid. TEKST OG FOTO: Ivar Dahl Hansen Målekontoret Byggfag Målekontoret har på oppdrag fra taktekkerne i HesselbergTak målt opp taktekkerarbeider på Operaen siden juli i år. Tekkerne er organisert som flere små tekkerlag som har valgt å splitte opp akkordarbeidet slik at hvert tekkerlag gjør opp sin egen akkord. Det er skrevet en felles akkordavtale på plassen som avklarer forskuddslønn, betaling for møtevirksomhet, vernerunder og lignende. Generelt anbefaler Målekontoret en fellesakkord. Dette for en mer rettferdig fordeling av arbeid og jevnere lønn for alle. En fellesakkord krever mer av basen fordi han/hun må ta ansvaret for timeregistrering, fordeling av jobber, bestille oppmåling og være en lagleder. Ved oppgjøret må han vite hvem som er faglært, læregutt med lærlingkontrakt, voksenlærling med lærlingkontrakt eller voksen hjelpearbeider. Dette fordi alle belaster akkorden forskjellig. Eks. en læregutt på 30% belaster akkorden med 30%. Det vil si: går akkorden i 190 kr timen for fagarbeider får lærlingen 30% av 190 kr. Det er 57 kr timen. En voksen ufaglært hjelpearbeider kan belaste akkorden maks 90%. Hjelpearbeideren får om han har 90% av akkorden 171 per time. Basen må også ha oversikt over forskuddet til den enkelte. Både timelønn og eventuelt om noen i laget har tatt ut et ekstraforskudd. Eks kr. Taktekkerne har rett til en akkordavtale på alle prosjekter, men det er ikke alltid lett å få til på kortvarige prosjekter. Om dere ikke rekker å få til en akkordavtale er det viktig at avtaleprisene blir satt ned på en underskrevet avtale. Avtalepriser skal dere ha på arbeider dere utfører som det ikke finnes priser på i taktekkertariffen. Dette kalles for utarifferte arbeider. MÅLEKONTORET BYGGFAG Trond Gundersen, Leder/oppmåler: Kjell Sanderlien, oppmåler: Ivar Dahl Hansen, oppmåler: Komar Muren (t.v.) og Fredrik Vinar 14

15 BYGGFAGBLADET 4/2005 Fortsettelse fra side 9 Kommentar fra intervjuet krig om Midt-Helgeland Fagforening: ET FORBUND I STRID MED SEG SELV I de tre siste nummer av Byggfagbladet har vi synliggjort alvorlige konflikter i Fellesforbundets organisasjonstrategi. Det er et stort element av personkonflikter bakt inn i denne situasjonen, men det vill være dumt og uriktig å avfeie dette som personkrangel. Byggfagladet har beskrevet en konflikt i Arendal, som uansett ståsted, neppe tjener Fellesforbundet til ære. I dette nummer, (på side 8-9), presenterer vi synspunkter på en lignende situasjon i Midt-Helgeland fagforening. Heller ikke her synes fellesforbundets opptreden å være særlig ærerik, verken lokalt eller sentralt. I tillegg har det, i vårt nærområde, vært en lang prosess i forbundet der de har vurdert å nekte en sammenslåingsprosess mellom Byggforeningen i Asker og Bærum og Drammen. Organisasjonsstrategi basert på drømmer om fortiden? Det er ikke lett å være skråsikker på hva som skal ligge til grunn for fremtidens organisasjonsstrategi. Det er enklere å prøve å eliminere det som vi ser er feil, og så overlate til livskraftige lokale fagforeninger å finne sin arbeidsform. Dette er en viktig debatt og Byggfagbladet kommer forhåpentlig til å fortsette å bidra til å få denne diskusjonen ut blant interesserte medlemmer. I denne omgang vil jeg bidra med noen synspunkter til den videre debatt: av Egil Mongstad LO som serviceorganisasjon, sentralisert og med svake lokalfagforeninger er en strategi for en langsom og pinefull død. Industriforbundsformen tilhører de to foregående århundrer og bør erstattes. Å bygge en strategi som forutsetter sterke bedriftsklubber, i en situasjon hvor fungerende bedriftsklubber er få og under sterkt press, er ikke særlig klokt. Byråkrati kan gjerne kan gjerne sentraliseres (Fane 2, forsikring m.m.), men de lokale fagforeninger må være fora der medlemmene føler seg hjemme, og redskaper de kan bruke for å forbedre sin virkelighet. Etter min oppfatning er det, bl.a.., langs disse konfliktlinjene at Fellesforbundet er i strid med seg selv, og sine medlemmer på grunnplanet. Dette er en alvorlig situasjon! En forbundsledelse som bruker så mye tid og krefter på å forfekte antikverte organisasjonsprinsipper og å krige mot dyktige tillitsvalgte, er ikke særlig egnet til å bekjempe den ekstreme markedsliberalismen, og skape større sosial rettferdighet. MIDT-HELGELAND FAGFORENING Midt-Helgeland Fagforening 500 yrkesaktive medlemmer Ingen heltidsansatte Bruker pengene på medlemmene Frikjøp av tillitsvalgte og oppsøkende virksomhet FORBUNDET MÅ SLUTTE Å RYGGE! På Slipen står det en boligrigg som ble kondemnert på Sterkoder på begynnelsen av 80-tallet. Den er fortsatt i bruk! Når sola kommer til denne boligriggen, kommer mauren ut. Det er blitt satt ut maurkverk i kjøleskapet, og enkelte har sovet med munnbind At de lokale tillitsvalgte blir presset av ledelsen til å godkjenne slike forhold, er ikke prisverdig, selv om det nok kan forstås i en bedrift som er redusert fra 300 til 30, og der arbeidsplasser ikke står i kø. Men at Fellesforbundet rygger, og ikke rykker ut og krever at Fellesoverenskomsten overholdes, det har de tillitsvalgte i Midt- Helgeland ingen forståelse for. Ikke vi heller! UTLENDINGER: De som tror at arbeidsinnvandring er et Oslo/Østlandsfenomen, må tro om igjen. Gutta i Sandnessjøen er svært opptatt av dette. Direktøren på Slipen har utfordret de fagorganiserte ved å si at hvis det blir opptrapping i bedriften, så skal det skje ved hjelp av billige polakker eller andre utlendinger. De tillitsvalgte i Sandnessjøen synes at regelverket rundt Overgangsordningen er uoversiktlig og vanskelig å kontrollere. Etter en kort runde rundt bordet er stemningen klar: Det er ønske om å allmenngjøre tariffavtalen også i Helgeland. Og vi må bygge opp et bedre fagforeningsapparat; Hvis vi skal organisere folk, så må vi kunne forsvare dem! Dette til Fellesforbundets orientering. 15

16 16 ANNONSE

17 BYGGFAGBLADET 4/2005 Visste du at... SIGURD Hovedavtalens kapittel 6 tar for seg de rettigheter og plikter som arbeidsgiver og tillitsvalgte har? Arbeidstakerne De tillitsvalgte godkjennes som representanter og talsmenn for de organiserte arbeidstakerne. Tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken, når tariffavtale ikke er til hinder for dette. Dersom de tillitsvalgte anser det som nødvendig skal de legge saken frem for sine arbeidskamerater før de tar standpunkt til spørsmålet. Når de tillitsvalgte har noe å fremføre, skal de henvende seg til arbeidsgiveren eller dennes representant på arbeidsstedet. Arbeidsgiver Arbeidsgiver skal daglig ha en ansvarlig representant tilstede som de tillitsvalgte kan henvende seg til. Arbeidsgiveren skal gi arbeidsutvalget skriftlig melding om navnet på representanten og dennes stedfortreder. Kan representanten ikke ta stilling umiddelbart til henvendelsen, men vil foreta nærmere undersøkelser, skal det gis svar uten ugrunnet opphold. Forhandlinger Ved forhandlinger skal partene stille med representanter som har fullmakt til å føre reelle forhandlinger. Arbeidsgiver kan tilkalle andre fra bedriftsledelsen. Tillitsvalgte kan tilkalle representanter for de berørte arbeidstakere, og konserntillitsvalgte i saker av konsernmessig karakter. I tvistesaker møter vanligvis ikke flere enn 3 representanter fra hver av partene. Er bare en tillitsvalgt tilstede,kan vedkommende ta med en annen arbeidstaker. Viktig møt aldrii alene til forhandlinger, og skriv protokoll Dette var kun ett lite utdrag av kapittelet. Jeg vil råde medlemmene til å slå opp i Hovedavtalen og lese mer, her finner dere blant annet stoff om tillitsvalgtes arbeidsforhold. møter i arbeidstiden, tillitsvalgtes tidsforbruk, tjenestefri for de tillitsvalgte osv. Med dette vil jeg takke for året som har gått og ønske alle en god jul og ett godt nyttår. Ja du vet det er ganger du tror du er smart, og så viser det seg at dum kanskje er like passende. Hva koster et juletre? Et par hundrelapper for den norske viltvoksende grana? Vi har litt utmark på bygda, og etter at dyra slutta å beite, gror det juletrær og krattskog. En avtale med naboer hindrer at det gror helt igjen. De får gratis ved og litt utsikt til vannet hvis de fyrer nok. Ja det er jo hyggelig det, men hvorfor ikke et juletre til meg selv også. Jeg trenger jo ikke å kjøpe når det bare er å plukke Som sagt så gjort, jeg labba ut i krattskogen. Ikke bare var det snø, nei det lå strødd med kvist og kvast, halvveis nedsnødd. Og hele tiden var det et finere tre litt lenger bort. Jeg tror jeg hadde kava i snøen en times tid da jeg fant ut at det første jeg så i veikanten var det beste. Men det var før jeg reiv i stykker den nye jakka mi på en grankvist. Og det puslete, stakkarslige lille grantreet da, det fikk ikke lov å komme inn i varmen en gang, nei det blei forvist til terrassen. Men lys fikk det, og pent blei det når greinene bøyde seg ned av nysnøen. Men siden snøen ikke fikk bli med inn, så blei det kjøpetre i år også. Nå kosta bare jakka 500, og hvis vi regner statens satser så blir det vel 700 i transport, og selvfølgelig kjøpetre da til 250. Til neste år blir det et billigere håper jeg. God jul fra meg også! 17

18 DET ER MAKTA SOM RÅR... TEKST: Johan Østberg Pensjonistenes lille hjørne Den kommer til syne både i stort og smått. Vi møter den alt på kassabåndet i dagligvarebutikken. Det ligger liksom i luften; Se å få varene dine ned i posene og kom deg vekk. Bak presses varene til neste frem. Er du alene og ikke så ung, frisk og rask lenger, ja da kan du være ille ute. Fingrene kan være stive, og plastposene vrangvillige. For å plukke litt videre i egne opplevelser så hendte noe under en luftetur jeg gikk med hunden vår for et par år tilbake. Vi gikk på venstre side av en drøyt to meter bred asfaltert gangvei som var helt folketom, da det mot oss på samme side kom en godt voksen jogger i stor fart. Først så det ut som om han hadde tenkt å renne oss rett ned, men så i siste liten svingte han tilside og gav meg et kraftig slag over nakken i det han passerte. Du får lære deg å gå på riktig side, skrek han i fullt sinne i det han løp videre. Og du bør søke lege, ropte jeg etter han. Det å gå på venstre side av fortau og gangveier i likhet med bilveier har vært en bevisst handling fra min side, etter at jeg ved flere anledninger var nær ved å bli nedkjørt bakfra av syklister da jeg gikk på høyre side. Det å varsle når de kommer, ha lys på sykkelen etter mørkets frembrudd, eller sette farten ned når forholdene krever det, - er visst ikke på mote lenger. Etter denne hendelsen ble jeg besatt av å finne ut hva som var riktig. Jeg gikk på herværende lensmannskontor og spurte, men svaret som forbløffet meg var at de ikke kunne si meg noe sikkert om hvilken side det var mest riktig å gå på. De ba meg kjøpe kjøreboka, det sto sikkert noe om dette der, mente de. Jeg spurte i stedet en eldre politimann som svarte meg: Du skal nok gå på høyre siden, for du skal alltid gå til høyre for de du møter. Det burde vært de rette myndigheters ansvar at klare regler om dette hadde vært nedfelt i oss alle. Var nylig på en sydentur og opplevde at de som hastet til og fra badestrendene på smaler fortau, var omtrent delt på midten i oppfatningen av hvilken side det var riktig å gå. Dette skapte farlige situasjoner der biler raste forbi i stor fart tett opp til fortauet, idet flere ble presset ut i trafikken av trassige fotgjengere som mente de var på riktig side. Vel, tidens tann maler jamt og trutt, så snart er det jul igjen. Så en får vel heller glede seg over fremskrittene istedenfor å bekymre seg over så mye. For på denne tiden for drøyt femti år siden var jeg tvunget til å være ukependler med bare 2 mil til jobben, på grunn av manglende offentlige transportmidler. Så hører det med at mesteren, som en gest, den gang skulle kjøre arbeidskameraten min og meg hjem på lille julaften, for at vi skulle komme tidligere hjem til familien vår. Men det endte med at vi på veien hjem måtte lete etter juletre til ham, slik at vi kom senere enn om vi på vanlig måte hadde benyttet sparkstøttingen de fem km ned til jernbanestasjonen og toget derfra. Ha en god jul alle sammen! 18

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 4/2005 Jula 1885: BALL, EN BELIVET SEKSA OG HORNMUSIKK Alt den gamle laugstida var mye av fellesskapet i Håndverket knyttet til ulike former for selskapelighet i forbindelse med nyankomne, svennedåper og et utstrakt vertshusliv. Dette bidro nok til å styrke fellesskapet og samholdet, til å markere lauget som en enhet. TEKST: Hallvard Tjelmeland Denne tradisjonen fra laugstida har da så absolutt blitt videreført helt opp til våre dager. Men i vårt århundre (1900- tallet, red.) har denne sosiale virksomhet vært en del av et mye breiere virkefelt, der samlinga om klasseinteresser har vært utgangspunktet for det hele. I den første tida til mange av de fagforeninger som sprang ut av håndverket, hadde den sosiale virksomheten ofte en helt dominerende plass. I fagbladet til typrografene het det i 1876 at den selskabelige Omgang har været Foreningens virkefelt. I 1887 var det klager innenfor Skomakerforeningen på at hovedbeskjeftigelsen har vært å agere dansevært. Mange av de første fagforeninger framstod derfor ofte som rene selskapsklubber, der den sosiale aktivitet kom i stedet for ordinær fagforeningsvirksomhet. De første protokoller for Tømmermændenes fagforening forteller da også om en vesentlig større aktivitet på festens område enn på det faglige. Den første fest som er registrert i protokollen var Julemoro for Foreningens medlemmer med familie og Kjendte jula Fra da av har en eller annen form for arrangement i jula vært tradisjon til denne dag. Vi vet ikke nøyaktig hvordan disse ble lagt opp det eksisterer ingen egen festprotokoll fra denne tida. Om julefesten på nyåret 1889 stod blant annet Demaskering efter Signal dvs et slags karneval på programmet. Ellers ble det palnalgt å ha kaffe, julekake, 2 glass Todi, taler, opplesing og dans. Regnskapet for denne festen viste for øvrig at det hadde blitt solgt 87 herrebilletter og 82 damebilletter slett ikke verst når man regner med at medlemstaller i 1888 var ca 30. Her må det ha vært med en del kjendte. Det kunne altså gli ut, og sjøl om protokollene er sparsomme med detaljene her, så var slike utglidninger et virkelig problem i de Offentlige Ball som foreninga arrangerte den første tida. I januar 1888 ble foreninga anmeldt for at have haalth Offentlig Dans av to damer som havde mistet en del Tøi. Dette ble det politiforhør av, og foreninga måtte betale 40 kroner i bot. Også året etter fikk foreninga 50 kr. I mulkt for ulovlig Dans og man vedtok da også enstemmig å slutte med de offentlige dansetilstelninger. Derimot var det fast tradisjon å arrangere fastelavnsmoro om våren og en høstfest på høstparten. I forbindelse med 17. maifeiringa var det vanlig å dele en punsjbolle i en såkalt seksa, og dette kunne forekomme også i forbindelse med medlemsmøter. Til en seksa etter medlemsmøtet i mars 1888 gikk det med 2 flasker konjakk, vann og sukke og 9 flasker øl, står det samvittighetsfullt opptegnet i møteprotokollen. Etter å ha hevet generalforsamlinga høsten 1890 arrangeredes en belivet sesca de gjorde arrangørerne al ære. Disse festlige aktiviteter er ikke bare historiske kuriositeter. Det er en del av foreningens meste dominerende virksomheter det er snakk om og peker tilbake til laugstidas svirelag og framover mot den breie sosiale virksomhet som så lenge var et karakteristisk trekk ved Tømrernes fagforening. En annen av disse kultureltfestlige fenomen fikk dessuten hsitorisk betydning ved at den var den direkte foranledningen til splittelsen i 1893 (dannelsen av Tømrernes Laug) nemlig hornmusikken. FAGFORENING I OVER 120 Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i Av Hallvard Tjelmeland. 19

20 ANNONSE BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Byggfag Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt Oslo SYNFIBER WORKWEAR SNOWLINE VINTERKOLLEKSJON Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: Telefaks:

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! 1 Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! Våre formål: å organisere alle som arbeider innenfor foreningens virkeområde, - uavhengig

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Ved Skogmo VGS har det gjennom tiden også foregått mye byggevirksomhet og da har det vært en selvfølge at det er elevene som utfører mye av dette arbeidet. Et annet tilbud Skogmo har til allmennheten,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Blåfjellet Borettslag. Tilstede var 63 andelseiere og 2 med fullmakt, til sammen 65 stemmeberettigede.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Blåfjellet Borettslag. Tilstede var 63 andelseiere og 2 med fullmakt, til sammen 65 stemmeberettigede. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Blåfjellet Borettslag Dato 28. mai 2013 kl. 18.00. Møtested: Lambertseter kirke. Tilstede var 63 andelseiere og 2 med fullmakt, til sammen 65 stemmeberettigede.

Detaljer

Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte

Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte Henrik Munthe, advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon I de aller fleste mediebedriftene er det inngått en eller

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24. Fagforbunds blekka Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: 1.350 Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.09 . Hvorfor medlemsmøte om tariffkrav? Tariffavtalen er grunnmuren for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sendt fra min HTC. Viser til din mail.

Sendt fra min HTC. Viser til din mail. Fra: Leif Harald Olsen Dato: 12. januar 2017 kl. 08.00.50 CET Til: Tor Asgeir Johansen , Ann Aashild Hansen Kopi: Gr-pol-kommunestyret

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING

VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING VEDTEKTER LUFTFARTENS FUNKSJONÆRFORENING Innhold INNLEDNING... 3 1OPPGAVER... 3 2 MEDLEMSKAP... 3 3MEDLEMSKONTINGENT... 3 4 ÅRSMØTE... 3 5EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE... 4 6 STYRET... 4 7REPRESENTANTSKAPET...

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ÅRSMØTE 17. MARS 2013 VIKINGESKIPET HAMAR

ÅRSMØTE 17. MARS 2013 VIKINGESKIPET HAMAR ÅRSMØTE 17. MARS 2013 VIKINGESKIPET HAMAR Innhold og informasjon 1. Forside 2. Innhold og informasjon 3. Årsmøteprogram 4. Årsberetning 5. Regnskap med revisjonsberetning 6. Budsjettforslag 7. Innkomne

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsmøtereferat 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Møtereferat Emne Side 2 av 6 Møtenr. Årsmøtereferat Tekna Kristiansund avdeling Dato Kl. Sted 29.01.2009 19.00 Dødeladen Café & Kultursted

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 JUNITS VEDTEKTER Innhold INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 4 ÅRSMØTER 3 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 3 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 9 AVSTEMNINGSREGLER

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Lokalt samarbeid Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Jahn Thomas Lind og Bård Knutzen Intervjuer: Hei, og velkommen til denne podkasten om lokalt partssamarbeid. Hva er det som egentlig

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer