Lite jalla norsk! Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer Stian Hårstad (UPUS)

Transkript

1 Lite jalla norsk! Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer Stian Hårstad Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag Utviklingsprosesser i urbane språkmiljøer (UPUS) Nasjonalt forskningsprosjekt med deltakelse fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bodø. Varighet:

2 Bok i kjømda Stian Hårstad & Toril Opsahl Språk i byen utviklingsprosesser i urbane språkmiljø Fagbokforlaget / LNU, 2013 (mai) Hva er det med byen? 2

3 Arne Garborg (1877): «Proletariatmaalets Karakter er den, at det ikke er et virkeligt Sprog [...] men nærmest blot et Surrogat for et saadant. Det har ingen Fasthed, ingen Klassicitet, intet eget Indhold; det laaner sig frem i Øst og Vest, rapser til sig alskens usammenhængende, ofte misforstaaede og forfuskede Brokker fra hvilkensomhelst af de Kilder, som tilfældigvis ligger det nærmest.» Ideologisk styrt oppfatning av bymål som «et uinteressant virvar, et fattig og fordervet kaos av et sprog, et løjerligt misk-mask av former» Trygve Knudsen (1926) «De Levninger, der endnu ere tilbage af det gamle norske Tungemaal, maae ikke søges i Norges Kjøbsteder eller nærliggende Egne, hvor Sproget ligesom Sæderne ere danske; men inde i Landet, i Fjeldbøigderne, og overalt blant Bønder, som staae i liden eller ingen Forbindelse med Kjøbstederne.» Laurits Hallager (1802) 3

4 Hvordan står det til med språket? Nye tider, ny talemålsforskning Overgang fra strengt strukturalistiske, kvantitative studier til kvalitative tilnærminger der talemål forstås som ett av flere stilistiske virkemidler i framstilling av identitet Overgang fra gruppefokus til individfokus Sosialkonstruktivistisk dreining; man er det man gjør Språkforskning som kulturstudium 4

5 SOSIALE FELLESSKAPER SKAPER SPRÅK SPRÅK DANNER SOSIALE FELLESSKAPER Jeg snakker trøndersk fordi jeg er trønder eller Jeg er trønder fordi jeg snakker trøndersk Dialektologi vs. sosiolingvistikk Dialektologi Geografisk variasjon Homogent språk Fremstiling av et talemålsideal Intervju av eldre (menn) fra bygda Studieobjekt: språksystemet (idealisert) Fokus på «det opprinnelige», beskrivelse av hvordan språket er og har vært Sosiolingvistikk Sosial variasjon Heterogent språk Beskriver talemålet i bruk Representativ utvalg Studieobjekt: språket i bruk (reelt) Fokus på variasjon og utvikling, forsøk på å forklare og finne årsaker til bruksmønstre og endringer i dem 5

6 Sentrale forskningssprøsmål i mitt doktorgradsprosjekt ( ): Hvordan gjør unge trondheimere bruk av ulike lingvistiske elementer i sin daglige språkpraksis? Hvordan inngår språklige enheter i ulike former for sosial stilskaping og dermed som uttrykk for sosiale identiteter? «Unge språkbrukere i gammel by en sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Trondheim» 28 sjekkpunkter der informanten ble bedt om å krysse av for varianten som han eller hun bruker oftest Ad hoc-beregning av skåre som plasserte den enkelte i én av fire båser I tillegg: Innsamling av sosiodemografisk informasjon 6

7 Noen nøkkeltall: Finest : Øya- Singsaker Sverresborg Berg-Tyholt Breiest : Byneset- Leinstrand Bratsberg Jonsvatnet Det store bildet I Trondheim som i flere andre byer har den klassiske todelinga av bymålet erodert «Samling på midten», dvs. rundt tradisjonelle «gatemålsformer» påvist både i Bergen, Stavanger, Ålesund, Bodø og Oslo 7

8 Det språklige landskapet i Trondheim sett innenfra Språkbrukernes oppfatninger og utsyn - Lite språklig variasjon blant unge i Trondheim «Vil tru at dæm flæstan snakke sånn som mæ» (Informanten Gjermund) - Vanskelig å plassere noen geografisk innenfor kommunen på bakgrunn av talemålet - Mange vitnesbyrd om språklig konformitet; press fra jevnaldringer om å snakke vanlig - Dialektalitet er normalitet! Den lokale dialekten finnes!!! Geolektisk variasjon er selvsagt som differensierende og meningsbærende ressurs - «Fint» «bredt»-aksen er selvsagt som orienteringspunkt; noe er finere enn noe annet - Bevegelse med meget små skritt i retning av «standard østnorsk» på en rekke punkter 8

9 Mange av formene som vinner terreng i Trondheim, må tolkes som lån fra et standardtalemål («talt bokmål») Ikke alltid overtakelse av standardform; også tilfeller av kompromissformer blant annet av palataler /baʎ/ /bal/ /baɭ/ /maɲ/ /man/ /maɳ/ Standardiseringstendenser (?) - rk-samband uttales nesten uten unntak som /rk/ - Senkning av historisk kort i «reverseres» i svært stor grad - fesk > fisk - Senkning av kort y «reverseres» nesten uten unntak løst > lyst - rð-samband realiseres med få unntak som r. - Infinitiv opptrer i noen tilfeller med apokopemangel særlig i nyere lånord (sjekke, pushe, jobbe) 9

10 Selviscenesettelse gjennom bruk av elementer med den ønskede symbolverdien Konseptet «styling» omfatter også språklig praksis Rådende syn: Språklig avvik = svekkelse av personlig autentisitet E du trønder, så e du trønder 10

11 Informanten Terje: Æ ordne ikke over te oslo-dialækt. Det blir for homsat for mæ, ass! Flere av de mannlige informantene betoner at «å legge om» medfører at personlig integritet settes på spill Bruk av lokale former koples til «det å være mann» maskulinitetskonstruerende praksis Det norske talemålslandskapet ved årtusenskiftet: - Homogeniseringsprosesser - talespråklig regionalisering - dialektnivellering, økt strukturell likhet - i noen grad språklig av-lokalisering og - Heterogeniseringsprosesser - utvidet språklig repertoar hos den enkelte - flerspråklighet som normalitet hos stadig flere - opplevelse av (relativt sett) større aksept for individuell variasjon 11

12 Ny variasjon i urbane språkmiljø - Utvikling av en multietnolektisk talestil («kebabnorsk») - Stilisert «gebrokkenhet» utbredt i enkelte ungdomsmiljøer Vitnesbyrd om at det handler om to atskilte praksiser: Informanten Klaus (Trondheim): «Du har dæm som snakke gebrokkent, og så har du dæm som prøve å lær sæ å snakk gebrokkent» [Utdrag fra samtale T04] Leonard: Å snakk gebrokkent e en trend. Blant innvandreran. Æ veit itj koffor --- æ veit itj koffor det e sånn. Æ bare høre at mange av dæm snakke --- dæm snakke dårliger enn det æ veit at dæm kan. [ ] Plutselig snakke dem normalt, sant ja? En dag snakke dem helt orntlig norsk, sant ja, og så snakke dem plutselig sånn rævva norsk. Ikke dårlig ordforråd, lissom. Det e bare dårlig --- dårlig flyt. S.H.: Det er uttalen? Leonard: Ja. [ ] S.H.: Og hvorfor tror du at de gjør det? Leonard: Har itj peiling. Æ syns det e helt latterlig! 12

13 Hva inngår i den multietnolektale praksisen? Mangel på nøytrum som genus > maskulinum som generalgenus ( en land, en ønske osb.) Avstikkende uttale av de relativt sett sjeldne, fremre og runda vokalene y, ø og u (gjerne uttalt i, å og o) Manglende distinksjon mellom tonem 1 og 2: bønder på taco - «Stakkato» uttale «Den dårlige norsken» - Konnoterer utenlandskhet, gangster-figuren, hiphop-sfæren, «gatesmarthet», tøffhet - Møtes med mye sterkere negativ holdning i Trondheim enn i Oslo - Kode med avgrenset bruksområde, men like fullt en språkpraksis på frammarsj 13

14 Hvordan møter vi språkmangfoldet? Hvilken plass får den nye variasjonen i «dialektparadiset» Norge? Hvordan jobbe for å møte læreplanens mål om å legge til rette for «at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold [ ]»? 14