revlsoren [KJWo ~ o Nytt undervisningstilbud o Ny kontrollmodell i Bergen Bank o Autorisasjon og revisjon o KrediHilsynets rundskriv

Transkript

1 [KJWo ~ 25. argo SEPT revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVI50RFORENING Denne gang biant annet: o Nytt undervisningstilbud o Ny kontrollmodell i Bergen Bank o Autorisasjon og revisjon o KrediHilsynets rundskriv

2 PRESIDENTEN HAR ORDET En forhapentligvis god sommer er definitivt over, h sten er over oss, bankene har presentert sine halvarsregnskaper pa bade godt 09 vondt, vi aile er inne i den siste etappen av N. B. R. F. er i full gang med flere interssante oppgaver. F rst av disse vil jeg nevoe landskonferansen 1990, den gar i tiden april 1990, stedet blir sam i 1989 Olavsgaard Hotell, erfaringene derfra var gode. Landskonferansen har gjennom de siste arene v~rt viet revisjonsteorien, denne serien er na avsluttet, vi kan forel big si at emnet for 1990 vil omhandle den praktiske siden. Vi vil presentere konferansen grundigere ved neste anledning. Vi kan ogsa na meddele at Bankrevisoren star overfor et n~r forestaende redakt0rskifte. Bankrevisorens redakt r gjennom 10 ~r Birger Moi har nsket seg en arvtager, det har han f~tt og vi r per vel ingen hemmelighet nar vi for teller at han heter Helge Foss Hansen. N. B. R.F. vii nske den nye redakt ren lykke til. Birger Moi er ikke bare en meget tro tjener for N.B.R.F. han har for foreningen generelt og for Bankrevisoren spesielt v~rt en meget god tjener. Det arbeidet sam han har utf rt for is~r Bankrevisoren rna vi bare ta av ass hatten for, vi synes det er vedmodig at han na trer til side, men kontakten med N. B.R.F. haper vi inderlig at han ikke slipper.

3 En annen av vare tillitsmenn har forlatt styret, Brynjulf Egeland har gatt over til de sam vi andre rna holde et ye med i tiden sam kommer, han skal starte som bedriftskonsulent i bank. Vi takker for den tiden sam han var tillitsmann i N.B.R.F. Til slutt, ha en god h st, markedsf r N.B.R.F. i tiden som kommer, merk av landskonferansen den april ~~~. ARTIKKELPRIS Skriv i Bankrevisoren, bli prisvinner 1989 bankrevisoren 1

4 INNHOlD I DEllE NUMMER Side 1 Presidenten har ordet 5 Ny kontrollmodell i Bergen Bank v/revisjonssjef Svein A. Skulstad 11 Revisjon og markedsf0ring v/janne Bjerkvik 15 Vi stakk innom: Ketil Fjerdingen 20 Smittsomt virus STJELER BILDET Sakset fra Illustrert Vitenskap 24 Autorisasjon og revisjon v/svein Lone 29 Overgang til intern kontrollgruppe i Harstad Sparebank - forholdet til bankens administrasjon og eksterne revisjon v/gunhild D. Olsen og statsaut. revisor Jan Utby 33 Nytt undervisningstilbud!!! Internrevisjon, 1-arig studiekurs 36 Kontrollkomiteen i bankvesenet, navierende og fremtidige funksjoner v/rolf Wilhelmsen 2 bankrevisoren

5 38 Knut L0ken 10 ar i Dne 40 Kredittilsynets rundskriv 41 Redakt0ren har ordet 42 Revisjonssjefkretsens arsm0te 43 VAR NYE REDAKT0R 44 Fra revisor til bedriftsradgiver v/brynjulf Egeland 45 Landskonferansen Hovedstyret Lokalavdelingene Bergensavdelingen 0stlandsavdelingen e ~<>"... ~ 52 EDP Auditors Association 56 c"m"" i~ IIA The Institute of Internal Auditors bankrevisoren 3

6 bank revlsoren ".,. -""'.<~,--- OfT ER MUUG FOR IKKE-MEDlEMMER A ABONNERE pa BANKREVISOREN Utkommer 4 ganger Arlig. Abonnementspris: Kr. 100;- pro are Henvendelse til lokalforeningens formann. (Se fortegnelse i bladet) eller til hovedforeningens kasserer, Steinal' Hopland, Kreditkassen, Oslo Tff. (02) Samleperm til Bankrevisoren kan bestilles hos Petter Noreng, Oslobanken, Oslo, til (02) Pris pro stk. kr. 40,- ink!. porto 4 bankrevisoren

7 NY KONTROUMODELL I BERGEN BANK v/revisjonssjef Svein A. Skulstad ~., '.., rd InnJedning Fra endret Bergen Bank sin revisjonsordning. Fra a ha en ansatt ansvarlig revisor, ble et revisjonsselskap valgt som den lovbefalte revisor, og den tidligere revisjonsavdeling ble omgjort til en intern revisjon med rapporteringsplikt til Styret i banken. Som ny konsernrevisjonssjef ble Katil Fjerdingen ansatt fra Han overtok etter Alf steinsbu som gikk av etter 27 Ar i bankens tjeneste. I perioden bade f0r og etter overgangen til ny revisjonsordning har banken arbeidet med sp0rsmalet om a effektivisere det totale kontrollopplegget i banken, og etter endringen av revisjonsordningen har dette arbeidet fatt enda sterkere prioritet. Bankens ledelse vurderer en sterk og effektiv kontroll som et rneget viktig instrument for at banken skal na sine malsettinger. Det blir av denne grunn lagt stor vekt pa a utvikle og styrke kontrollapparatet i hele banken. Det er imidlertid viktig at det blir en effektiv kontroll som ikke virker pa en urasjonell mate. Et samspill meiiom kontrollinstansene og resten av banken vii kunne bidra til at kontrollutf0relsen ikke svekker lonnsomhet, effektivitet osv., snarere tvert imot. bankrevisoren 5

8 INT. REVISJON KONTROLL RAIIMEVERK KONTROLL DELEGERING KONTROLL -Ol/RADER -DELEGER. KON TROLL DETALJE STYRET VISE ADM. BANKSJEfER UT0VENDE PERSONALE Den nyc kontrohmodellen forkuscrer pd linjeansvur t. TREKKE OF? UHJER ~ SETTE I VERK HOVEOUNJENE l SETTE I VERK WER DETAUERTE KONTltOU MlOSEOIRER t SETTE I VERK DETAU KONTROlliR! Kontrol ] model 1 en Et grunnleggende trekk i den nye kontrollmodellen er oppbyggingen av intern kontroll apparatet i linjen. Hovedpoenget er at intern kontroll er et lederansvar pa aile niva i bankens organisasjon. Man kan ofte hare brukt uttrykket intern kontroll sam betegnelsen pa en avdeling. Man rna heller se pa intern kontroll scm en samling funksjoner, metoder og tiltak som til sarnmen skal oppfylle bankens malsettinger om A sikre eiendeler, sikre betryggende formuesforvaltning, palitelig inforrnasjon, at organisasjonen arbeider effektivt og at lover, forskrifter og interne retningslinjer blir etterlevet. De tiltak banken har satt i verk for A sikre disse malsettingene, skal finnes igjen i hele organisasjonen. Hvor kommer sa intern revisjon inn i bildet? Jo, var oppgave blir A se Etter at disse ulike kontrolltiltakene er pa plass og fungerer, samtidig som vi skal vurdere om de er effektive l hensiktsrnessige og fullstendige. Dette er i felge Forretningsbankloven og Aksjelovens styrets ansvar a serge for. Den interne revisjon utf0rer altsa arbeidet for styret. Dette fremgar ogsa av den organisatoriske plassering revisjonsavdelingen har fatt, direkte underlagt styret, og av vare instrukser og retningslinjer. 6 bankrevisoren

9 Intern revisjon er en vesentlig del av det system av kontrollinstanser som inngar i den nye kontrollmodellen. Ba~ingen er kanskje en av de mest kontrollerte nreringer i Norge i dag. Det vaxe seg bade eksterne kontrollinstanser fra Kredittilsynet,Norges Bank, ekstern revisjon, Skattemyndigheter osv., 09 interne kontrollinstanser knyttet til den enkelte bank som for eksempel Kontrollkomitee, intern revisjon, controller m.v. Representantskapet gir retningslinjer for bankens drift (tilsvarende andre forretmngbanker). Kontrollkorniteen skal se til at banken drives pa en betryggende og hensiktsrnessig mate i samsvar med lover, vedtekter, retningslinjer fra Representantskapet og bestemmelser for evrig. Den interne revisjonen har som hovedoppgave A se etter at det er etablert en betryggende intern kontroll i banken. Intern revisjonen fungerer ogsa som Kontrollkomiteens sekretrer l og vi vii derfor ha et forholdsvis na:rt samarbeid rned denne. Videre er det etablert et kontrollforum i banken som bar et faglig koordineringsansvar av intern kontrollfunksjonen. Dette er gjennomfert ved at det er en konserncontroller og en intern kontrollansvarlig i hver divisjon og konsernstaber. Til sammen skal disse ivareta innferingen og oppfelging av de kontrolltiltak som m& gjennornfgres i "linjen" sanunen med de viseadministrerende direktgrer. Qen interne reyjsjonen Revisjonsavdelingen har gjennomgatt en total omorganisering i forbindelse med innferingen av den nye kontrollmodellen. Det har ~ nodvendig a organisere revisjonen pa linje med bankens organisasjon, og dette er gjennomfert ved at avdelingen er delt inn i 4 operative revisjonsomrader sam hver ledes av en revisjonssjef. I tillegg er det en stabsfunksjon som i hovedsak har oppgaver rettet inn mot selve intern revisjonen, spesielt metodikk, utvikling, oppl~ing og karriereutvikling. Revisjonens arbeidsfelt er hele konsernet, herunder norske og utenlandske datterselskaper. ORGl\NISASJOIiSPLAN STAB I- KONSER~" REVISJO:-;SSJEF SEKRETARIAT I I OI\lSJO;\ D,lYISJOS Ol\lSJOS Ol\lSJO;\ Ol\lSJO~' I Ol\1SJO;\ IS'TER- ~~lje:v K..-\PIT.\L. SERGES KO:-''1'ORER I OSLO SAS;OSAL _'larked ~H.RKED I I KO:-iSER:-<O~HRADER EOS REGSSI\.'\f'1 ARSOf'f'GJOR 'IlSUGHrTER bankrevisoren 7

10 De operative enhetene er delt itm pa SaImle mate som bankens divisjoninndeling, ved at 3 revisjonssjefer har ansvaret for 2 divisjoner hver. I tillegg er det et etablert et revisjonomrade for konsernomradene, hvor det er samlet "tverromrader" som ikke h0rer inn under noen divisjon i banken. Dette omfatter blant annet stsrre konsernstaber, arsoppgjersrevisjon og EDBrevisjon. Den interne revisjon har et spesielt palagt ansvar i forbindelse med misligheter, som og5a er tillagt dette revisjonsomradet. Intern revisjonen har ogsa som en av sine oppgaver a utf0re den regn5kapsrettede revisjonen for a bekrefte bankens arsoppgjer. Intern revisjonen har etablert en egen regnskapsgruppe for a ivareta denne funksjonen, og denne utferer derfor et arbeid som var lovbefalte eksterne revisor, kan bygge pa. En egen samarbeidsavtale regulerer forholdet mellom ekstern revisor og internrevisjonen. De revisjonsomradene som dekker bankens divisjoner har som sin hovedoppgave a se til at bankens interne kontrollapparat er forsvarlig og fungerer tilfredsstillende. Den etablerte regnskapsgruppen i revisjonen har et annet formal, nemlig regnskapsbekreftelse. Det vii are bade urasjonelt og lite hensiktsrnessig a dimensjonere derme gruppen slik at den pa egen hand kan utfere aile kontroller sam rna til for a trekke konklusjon mad hensyn til regnskapets riktighet. Regnskapsrettede kontroller blir derfor ogsa utfort av de wvrige revisorene, sam i sin tur rapporterer tilbah-e til regnskapsgruppen. Etter den omorganiseringen sam na er gjennomfort, vii revisjonen ~ geografisk plassert i Oslo og Bergen, og i dag med omtrent like mange personer pa hvert sted. Konsernrevisjonssjefen er naturlig nak plassert i Bergen. Qppgaygr/metoder/kqmpetause Med de oppgaver intern rev~sjonen har fremover r er det visse interne tiltak sam rna vektlegges spesielt. Det arbeides med a utvikle metoder for a gj0re revisjonen mer effektiv, blant annet ved at man i divisjonene gjermamferer revisjonsbesskene i team hvor det Etter en gjermomgang blir lagt star vekt pa a rapportere tilbake til banken pa en m~lrettet og hensiktmessig mate. Dette blir gjort ved at teamleder skriver rapport til leder for den enhet sam har vrert revidert. I rapporten gis karak-terer av intern kontroll scm spenner fra "sv<ert tilfredsstillende" til "uakseptabel t". Lederen gis en kort frist (3-4 dager) til a komme med kommentarer til eventuelle feil eller misforstaelser i rapporten. Etter denne fristen anses rapporten endelig, og blir behandlet i den reviderte enhet med svar tilbake til revisjonen (2-3 uker). Hvis den reviderte enhet ikke forbedrer ~pekte svakheter innen rimelig tid, rapporteres disse videre til et helyere niva i hanken. 8 bankrevisoren

11 Det er viktig A fa frem i dette arbeidet at revisjonen ikke kontrollerer for kontrollens skyld eller for A rette kritikk til banken for kritikkens skyld. Vi arbeider for at revisjonsgjennomfarelsen og rapporteringen skal bidra til en sikrere og bedre bank. I sa mate har vi sanune fodllai med v&r revisjon som banken har rued sine rutiner. Det vii bli lagt avgjarende vekt pa A utnytte EDB i rev~sjonsarbeidet. Som flere av de svrige bankene benytter vi allerede i dag en del EDB-baserte revisjonverktey, men vi ser dette som et meget viktig omrade for a rasjonalisere og effektivisere utfsrelsen av arbeidet vart. Det sier seg selv at rued opp mot 50 avdelingskontorer pluss filialer innenlands og utenlands, samt en rekke datterselskaper som skal bes0kes f blir det lett mye reisevirksomhet nar revisorene i hovedsak er plassert i Oslo og Bergen. Gjennom bruk av EDB vii vi kunne "overv.3.ke" de ulike enhetene Og5a utenom de bes0kene vi foretar. Permed kan vi fortl0pende vurdere hvilke steder i banken vi bor prioritere i revisjonsarbeidet. Det er ogs& store gevinster rent administrativt a hente ved a benytte EDB, for eksempel planlegging, rapportering, timeregistrering, osv. Pra 1. september overtar Bergen Bank driften av datasenteret pa Sandsli (IDA), slik at dette blir en del av vax "interne" dataseksjon. Dette gir oss store utfordringer og oppgaver, men det gir ogsa muligheter. EDB-revisjonen i banken er under oppbygging og utvikling bade med hensyn til ressurser og metoder. Dette er et omrade som blir prioritert h0yt, og griper inn i aile de funksjoner/oppgaver intern revisjonen har. Etter hvert sam bankens produkt- 09 tjenestespek-ter utvikler seq vii dette og5a stille stsrre krav til intern revisjonen. Revisjonsledelsen vii prioritere opplaring og videreutviling av medarbeiderne rneget h0yt. Ved de ansettelser som foretas i revisjonen blir ogsa h0y kompetanse bade teoretisk og praktisk tillagt star vekt. Dette vii gi ass den enskede sammensetning av ressurser med bankfaglig kampetanse og revisjonstearetisk bakgrunn. Topp kompetanse og god bankerfaring er nedvendig for at revisjonen skal kunne ha en god og rneningsfull kornmunikasjon med bankens ansatte pa aile niva i organi5asjonen. Bankens kontrollmodell bygger sam tidligere nevnt pa at intern kontrollen skal virke i Iinjen. Oppgavene til revisjonen vii derfor rette seg mot de mer overardnede kontroll-/overvaking5- og styringsoppgaver og mindre med de detaljrettede kontroller. Det er derfor viktig at vi hele tiden utvikler 055 videre i den retning behovet ser ut til a bli fremover. Ikke bare vii den faglige utviklingen av revisormedarbeiderne matte ivaretas, men og5a samspillet mellom revisorene er helt avgjerende. Slik revisjonen fungerer i dag med revisjonsteam hvor deltakerne arbeider tett sammen i perioder, er det viktig at sosiale og personlige forhold tillegges stor vekt. For de som 5kal lede bankrevisoren 9

12 revisjonsarbeidet og adrninistrere intern revisjonen er det derfor viktig at utviklingen/oppl~ingen ogsa tilgodeser slike omrader sam lederansvar, kommunikasjon osv. Dette er omrader vi arbeider med og vii sette meget h0yt pa prioriteringslisten fremover. For Bergen Banks totale kontrollmodell er det foretatt flere vesentlige endringer det siste aret. Dette er gjort i samarbeid mellom intern revisjonen, bankens ledelse, styrende organer og eksterne kontrollinstanser. Et resultat av dette er at man har fatt en model I som dekker de ulike kontrollbehov i banken, pa en effektiv og hensiktsmessig mate. Mad disse kontrollinstanser er det dannet et batryggende fundament for a kunne utsve en forsvarlig og tilfredsstillende kontroll av hele bankens virksomhet. En viktig forutsetning for at dette skal gi det enskede resultat er at kontrollmodellen hele tiden er "ledende" og i mer eller mindre kontinuerlig utvikling og tilpasning. Vis at du er medlem av Bruk medlemsmilen daglig 10 bankrevisoren

13 REVISJON OG MARKEDSF0R1NG v/janne Bjerkvik Sunnm0rsbanken A/S Alesuna O.Innledning Jeg vii j denne artikkelen sette 50kelyset p& et emne sam har v~rt lite omtalt innen revisjons - faget. Artikkelen vii pri~rt begrunne nedvendigheten av bevisst markedsforing i internrevisjonen. 09 j rnindre grad ta for seg markedsf0rings - strategi og plan. 1.Generellt om markedsf0rinq Markedsfpring kan defineres scm formidling 09 rnottak av informasjon om produkter/tjenester. Markedsf0ring hat vert et kjent begrep for foretaksledere og publikum i mange At. Harkedsf0ringen har ogsa v~rt gjenstand for kritikk bade fra forbrukere. politikere 09 massemedia. Forhrukerene har dannet seg en aggresjon pa del 0konomiske virkninger m.h.t. store reklameutgifter og h0ge priser. Forbrukerene har tildels rett, det har nok v~rt mye un0dvendig reklame som har kostet samfunnet adskillige millioner. Men markedsf0ring er likevel ett n0dvendig tiltak for at et foretak skal kunne fungere og overleve. - hvordan skal et foretak fa solgt sine varer/tjenester uten at brukerene blir kjent med hva foretaket har a tilby? - hvordan kan et foretak bii kjent med hva brukerene 0nsker uten a sp rre dem? - og hvordan kan publikum el. brukerene vite hva som tilbys og hvor, uten at de som tilbyr varer/tjenester informerer dem? bankrevisoren 11

14 2. Markedsfering av revisionsarbeid HAlet rna v~re A na frem med n0dvendig inforrnasjon og unnga unedvendig inforrnasjon. Jeg tror ikke det trenges noen spesiell markedsferingskunnskap for A kunne sette opp strategi og plan for A na dette malet i internrevisjonen. Det er noe som revisjonledelscn j den enkelte bank b0r ta standpunkt til. men jeg vi! komme med synspunkt p~ hvorfor markedsf0ring av interntevisjonc, wet og mer bitr et n0dvendig tiltak. Vi kan sporre oss seiv. hvorfor har ikke internrevisjonen drevet med bev:1st markedsfering tidlegere? Behovet for markedsf0ring har vmrt lite gjennom ~rene bl.a. ford:1: 1) bankene har hatt 0konomi til ~ ha oss uten A sette spesifikke krav 2) vi har kunnet overleve uten A matte forsvare v~r eksistens (iover/regier har skapt et uktitisk bchov for oss nar det gjelder pliktdelsrevlsjon) 3) vi har v~rt uavheng:1g av ptodusert kvantum av tjenestet for A overleve 4) vat malgruppe (Iede]se og ansatte) har v~rt begrenset. Konsekvenscn er at de fieste revisjonsavdelinger foretar mye godt og nedvendig arbeid og sitter inne med enorme kunnskaper am hanken. Dette et :1kke alltjd like godt kjent hos Iedelse og ansatte, og detfor blit heller ikke bankens ressurser i revisjonsavdelinga godt nok utnyttet. Behovet for markedsfering av internrevisjonen et ~kende. sam atbeider i bank. ikke minst for ass AngAende punkt 1), Etter hvert som den 0konomiske situasjonen har end ret seg, blir ledelsen mer og mer kostnadsbevisst og kritisk til hva sam er nedvendig for A sikre en fotsvarlig drift. Publikum har hatt sine egne oppfatninger av hva som er revisors ansvar. Vi har sett at publikum og massemedia mer og mer stiller sparsmal om hvor revisor var n~r alt gikk galt. Selv am dette i hovedsak gjelder ekstern revisor, vii det ogsa fa sin ringvirkning pa intern revisor. Dette er Klare signal p& at lkke alle brukere av yare tjenester er kjent med hva sam er revisors ansvar og oppgaver. For ekstern revisor er det viktig at klientene og samfunnet er kjent med revisors ansvar. Men for intern revisjonen er det viktig at bedriftens ledelse og ansatte er kjent med yare 12 bankrevisoren

15 hovedoppgaver, mal, hensikter og kompetanse. Ved A gi informasjon fordelt pa ledelse og ansatte om var avdeling. vii vi kunne fa et bedre samsvar mellorn hvllke forventnlnger vi 0nsker banken skal ha, og den forventningen som den virkelig har. AngAende punkt 2). Vi har kunnet overleve uten A matte forsvare var eksistens. Lover og regler har skapt et ukritisk behov for oss nar det gjelder den lovbefalte delen av vart arbeid. OgsA her kan forholdene forandre seg. Banken er ikke forpliktet til A ha en internrevisjon. Hvis ledelsen ikke er tilstrekkelig kjent med yare hovedoppgaver, mal. hensikter og kompetanse, samt ser resultatet av vart arbeid, da er de heller lkke kjent med det arbeid vi utforer i tillegg til den lovbefalte delen. Vi risikerer da at ledelsen vurderer kostnadene ved A ha en internrevisjon store i forhold til prisen pa okt innsats fra eksternrevisor ved et opphor av revisjonsavdelingen. Dette unngar vi ved A markedsf0re oss via presentasjon av avdelingens oppgaver og kompetanse. og ved god rapportering av resultat pa utfort arbeid. AngAende punkt 3). Vi har v~rt uavhengig av produsert kvantum av tjenester for A overleve. O.V.S. at var eksistens har ikke v~rt avhenging av hvilke effekter el. resultater vart arbeid har bidratt med for hanken. Dette kan ha sammenheng med ledelsens tidligere mangel pa spesifikke krav til var mangel til krav til 055 selv. Ved okt kostnadsbevissthet er det ogsa naturlig at ledelsen setter spesifikke krav for A kunne male nytten av den interne revisjonen. bade m.h.t. YAre oppgaver. kornpetanse. effektivitet og resultater av vart arbeid. Dette krever at vi har god kvalitet og god dokumentas10n pa yare rapporter til ledelsen. noe som er betinget av at vare arbei_ds og rapportei';ings - rutiner er tilfredsstillende. (Her kreves bi.a. kvalitetskontroll pa vart arbeid. innstruks som er tilpasset II A s retningsl injer og ledelsens spe-si fikke krav m.h.t. internrevisjonens oppgaver. sarnt en revisjonsmetodikk som er tilpasset avdelingens innstruks. tilfredsstillende kompetanse osv). AngAende punkt 4). VAr malgruppe som for internrevisjonen er bankens ledelse og ansatte. er som sagt begrenset. Men ogsa her har det skjedd endringer. Bankene har blitt storre bade via vekst og fusjoneringer. folk beveger mer pa seg og organisasjonen forandrer seg hyppigere. Behovet for bevisst markedsforing er mindre i en liten hank fordi revisor her har hyppigere og ~rmere kontakt med bankrevlsoren 13

16 bade ledelse og ansatt, og disse f~r saledes et bedre kjennskap til revisors hovedoppgaver. mal, hensikter, kompetanse og synspunkter. Men til storre organisasjonen er. dess vanskeligere blir det A na frem med yare syspunkter og onskede tiltak for A na YAre mal, og dermed oker behavet for bevisst markedsf0ring. Siden YAre hovedmal narmalt vii v~re paralleller til ledelsens mal, vii en bevisst markedsforing kunne bidra med A skape okt samarbeid, status og for~taelse for YAre synspunkt. Etter mi meining b0r markedsforing v~re en del av revisjansprossen for A oppna opptimal utnyttelse av revisjonens ressurser internt i hanken. Bevisst markedsf0ring er ogsa med pa A bevisstgj0re oss selv i vart arbeid. Medlemmer av NeBeR.Fe som gar over i pensjonistenes rekker, har gratis medlemskap. Bankrevisoren blir selvsagt sendt, men vennligst oppgi privat adresse til foreningens sekretrer. 14 bankrevisoren

17 VI STAKK INNOM: Navn: stilling: Utdannelse: KETIL FJERDINGEN Konsernrevisjonssjef i Bergen Bank fra 1.sept Statsautorisert revisor Praksis: Arthur Andersen & Co. 3 ar Dne 4 ar Bergen Bank 1 ar Familie: Samboer Trine Datter Thea (16 maneder). Ett ar er gatt og utrolig mengder med vann har fasset ned fra hirnmelen, siden Ketil Fjerdingen "innvandret" til Bergen, og overtok roret i Bergen Bank revisjon etter revisjonssjef Alf Steinsbu. Hvordan har Ketil det i dag? stikkord og spurte om han pa synspunkter/erfaringer. vi korn med en del sp rsmal/ sparket kunne gi5 ass noen B.A..1>{KREVISOREN: KETIL: OM DU IKKE HAnDE NOEN FERDIG PROGRAMERKLERING NAR DU TILRADTE, sa HADDE DU VEL TANKER OG 0NSKER OM HVA DU VILLE SATSE PA I DIN NYE JOBE? Jeg har satt meg sam mal a utvikle en h yt kvalifisert revisjonsavdeling ogsa i internasjonal sammenheng. Dette innebrerer blant annet a arbeide for at kontrollopplegget totalt sett (i banken, kontrollkomitee, ekstern revisor, internrevisjon) skal v~re mest mulig effektivt og hensiktsmessig for banken. Det f rst aret har mye av tiden gatt med til a klargj re det nye revisjonsopplegget vis a vis styret/ administrasjonen og var eksterne revisor, samtidig som vi kontinuerlig har arbeidet med a tilpasse kontrontrollkomiteens funksjon i den totale kontrollmodellen. M.a.o. ramrnebetingelsene for vart arbeid har blitt klarlagt og akseptert i bankens verste organer. Det har ogsa v~rt en helt sentral oppgave a omorganisere revisjonen for a fa den tilpasset de krav som stilles til ass fremover. bankrevisoren 15

18 BANKREVISOREN: KETIL: BANKREVISOREN: KETIL: HVILKEN OPPGAVER HAR VERT SPESIELT PRIORITERT I FORHOLD TIL EKSTERN REVISOR? Vi har arbeidet mye med a klargj re det praktiske arbeidsopplegget vis a vis ekstern revisor. Jeg f ler at vi na har f&tt pa plass et opplegg hvor vi totalt sett utnytter ressursene p& best mulig mate og hvor vi drar en gjensidig nytte av det n~re samarbeidet vi har etablert. HVORDAN HAR DU OPPLEVET OVERGANGEN FRA DNC TIL BERGEN BANK? Jeg synes overgangen har gatt veldig greit og jeg er meget glad for a ha fatt muligheten til selv a utvikle og lede en sa stor revisjonsavdeling. Jeg har m tt en ledelse i Bergen Bank som virkelig prioriterer og vii prioritere kontrollsiden fremover, noe sam var helt avgj rende for meg. Dessuten har jeg m tt en stab i Bergen Bank revisjon sam pa en imponerende mate har taklet dette med a skulle omstille seg i den fasen vi na har vrert gjennom og del vis er inne i. Det har blitt stilt nye krav til internrevisjonen ira banken,noe sam selvsagt medf rer nye arbeidsmetoder og samtidig stiller st rre krav til den enkelte medarbeider. Maten de ansatte i revisjonen har taklet dette pa har som sagt vrert over all forventning og en meget stor inspirasjon for meg. BANKREVISOREN, KETIL: HVORDAN VAR DET A OVERTA ETTER ALF STEINSBU? Alf har jo gjennom svrert mange ar vrert en sentral person i norsk bankrevisjon og ikke minst ogsa innenfor var egen bank. Han sa tidlig behovet for en videreutvikling for revisjonen og la derfor grunnlaget for det arbeidet jeg har tatt fatt pa. Det ble fastsatt instrukser bade for meg og for var avdeling sam var vedtatt i styret f r jeg startet i banken. videre var det arbeidet frem en samarbeidsavtale med var eksterne revisor. Pa denne maten la Alf alt til rette for at jeg kunne ta fatt pa min jobb med a tilpasse revisjonen til fremtidens krav. Dessuten har Alf vrert en meget god st ttespiller for meg dette aret. (bade personlig og mer faglig), noe jeg har satt meget star pris pa. Det er imidlertid klart at man rna arbeide hardt og malbevisst for a kunne "erstatte ll en person som Alf Steinsbu pa en tilfredsstillende mate. 16 bankrevisoren

19 BANKREVISOREN: KETIL: DU HAR NETTOPP PASSERT 30 AR. HAR ALDEREN pavirket DIN ARBEIDSSITUASJON pa NOEN MATE? Egentlig synes jeg ikke det har v~rt noe som helst problem. Jeg har et bestemt inntrykk av at min relativt unge alder ikke har f rt til spesielle problemer hverken for administrasjonen i banken eller de som er ansatt i min avdeling. Personlig f ler jeg rnuligens at jeg til tider kan v~re litt utalmodig, men det har nok mer sammenheng med min natur enn min alder. 1midlertid f ler jeg at det na er viktig at vi benytter tid for a Ilkonsolidere ll oss slik at vi ikke gar for fort frem. AIle i Bergen Bank-revisjonen vii nok yare enige i at vi na rna benytte en del tid for a kunne f lge opp de incensjonene som ligger til grunn for det videre arbeid. Vi legger derfor betydelig vekt pa forhold som oppl~ring, karriereplanlegging og videreutvikling av den enkelte rnedarbeider nettopp for a kunne na de mal vi har satt oss. BANKREVISOREN: KETIL: KAN DU S1 L1TT OM DE PERSONALMESS1GE ENDR1NGENE REV1SJONSAVDELINGEN HAR V~RT IGJENNOM DET SISTE ARET? Vi har som tidligere nevnt v~rt gjennom en periode med en tildels vesentlig omlegging av vart.arbeid. Jeg vil igjen fa understreke at jeg er meget stolt over hvordan de enkelte har taklet dette i revisjonen. Med en slik vilje til omstilling og den innsatsen som er lagt for dagen rna jeg kunne se lyst pa fremtiden. Det var nok irnidlertid noe spesielt at vi har gjennornf rt denne omleggingen i en tid hvor bankene generelt har gatt til betydelige innstramminger og kostnadsbesparelser. Dette gjaldt ogsa Bergen Bank selv om vi har unngatt oppsigelser has ass. Imidlertid er det fra var bank klart slatt fast at en styrking av det interne kontrollapparatet (herunder revisjonen) er en av flere grunnpilarer for bankens drift fremover. I forbindelse med innskrenkningene ble det fra bankens side gitt tilbud am fornuftige f rtidspensjonsordninger for de som har hatt lang tjeneste i banken. Dette er det ogsa enkelte innen revisjonen som har benyttet seg av etter sv~rt mange ars tjeneste for hanken. Det er grunn til a trekke frem at disse representerer meget lang erfaring og de be sitter kornpetanse og kunnskap sam det ikke er sa enkelt a erstatte. 1midlertid vil jeg bankrevisoren 17

20 hape at vi med de nyansettelser vi har gjort vii fa en balansert sammensetning av res sur sene rned bade solid bankerfaring og mer revisjonsfaglig kompetanse i avdelingen, noe som vi er helt avhengig avo BANKREVISOREN: KETIL: SOM KONSERNREVISJONSSJEF LIGGER DET VEL EN FRISTELSE TIL A MARKERE SEG MED EGNE SVAR pa HVORDAN INTERN REVISJON SKAL ORGANISERES OG GJENNOMF0RES? Jeg rna da fa svare for meg selv og vii understreke at jeg ikke er opptatt av a finne opp flkruttetfl pa nytt. Imidlertid rna det finne sted en tilpasning innenfor hver enkelt bank slik at kontroll-/revisjonsopplegget blir mest mulig hensiktsmessig totalt sett. For min egen del har jeg nrer kontakt rned savel Harald Foss i CBK som Knut L ken i DnC for blant annet a utveksle erfaringer og synspunkter, noe som jeg anser som meget verdifullt. BANKREVISOREN: KETIL: BANKREVISOREN: KETIL, HVORDAN OPPLEVES DET A V~RE TR0NDER I BERGEN? Det byr ikke pa noen som heist problemer og jeg har bare positive kommentarer til det. Folk i Bergen er jevnt over meget hyggelige og er egentlig ikke preget av at de bor i en storby. Internt i banken har vi hatt mange diskusjoner om Brann og Rosenborg, men det rna man regne med nar en tr nder m ter en masse bergensere. Imidlertid er jeg noe spent pa dialekten til min datter etter som min samboer er nordlending mens jeg er tr nder. "Faren" er vel stor at at hun blir pavirket av omgivelsene og begynner a snakke kav bergenser. DU HAR NAnD LANGT I UNG ALDER. HAR DU GJORT DEG NOEN TANKER I DEN ANLEDNING? Jeg har egentlig ikke tenkt sa mye pa hvor Iangt jeg skulle kornme eller ikke. Imidlertid gar mange med et nske om a fa en slik mulighet som jeg har fatt, sa slik sett har jeg vrert heldig. Dersom min arbeidssituasjon og mine arbeidsoppgaver utvikler seg like positivt som den har gjort hittil ser jeg det som sannsynlig at jeg blir mange ar i Bergen. Jeg tror med den rollen internrevisjonen far spesielt innenfor finansverden fremover skulle det V2re nok av utfordringer i en slik posisjon. 18 bankrevisoren

21 Redakt ren takker Ketil for den sporty innstillingen han hadde ved mitt uformelle og uanmeldte "bes k". Jeg takker ogsa for den forstaelse jeg m tte has dem sam IIsto i k enf! utenfor kontoret til Ketil da jeg gikk. Jeg nsker Ketil lykke til med hans videre opphold i Bergen og hans arbeid i Bergen Bank. Birger l<loi bankrevisoren 19