Årsmøte. Dagsorden. Torsdag 13. mars 2003 kl Parolesalen, Politihuset

Transkript

1 KAPITTEL

2 Årsmøte Torsdag 13. mars 2003 kl Parolesalen, Politihuset Dagsorden 1. Åpning 2. Konstitusjon 3. Beretning 4. Regnskap 5. Innkomne forslag 6. Budsjett 7. Valg Se årsberetningen med vedlegg 2

3 Innhold 1. Leder 2. Virksomheten 3. Lønnsarbeid 4. Enkeltsaker 5. Satsningsområder for Tillitsverv og Hederstegnsinnehavere Innkomne forslag 7.1 Forslag fra Karin Teppen A 4 om endringer i vedtektenes 7 pkt 3a 7.2 Forslag fra styret om endringer i vedtektene, statuttene for OPFs avgangsfond og statuttene for OPFs utfarts- og feriested Sjåhaug 7.3 Forslag fra styret vedr salg av foreningsbussen høsten Forslag fra styret vedr lønn til de heltidstillitsvalgte på OPFs kontor samt kompensasjon til nestlederne 7.5 Forslag fra Jan Kevin Brunvoll om styrehonorar til seksjonstillitsvalgte 7.6 Forslag fra Svein Rike vedr. økonomisk kompensasjon for seksjonstillitsvalgte 8. Revidert regnskap 2002 og forslag fra styret til budsjett for Årsberetninger/årsrapporter 9.1 Årsrapport 2002 for Hovedverneombudet, Oslo politidistrikt 9.2 Årsmelding fra Oslo Politiforenings hytteutvalg Årsberetning 2002 fra Sivilutvalget 9.4 Årsberetning 2001 for Tillitsmannsutvalget ved Politiets Sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet 10 Valgkomiteens innstilling 11 Styrets forslag til Valgkomité 2004 Vedlegg: 1. Kompetansekriteriene 2. NRK Brennpunkts undersøkelse blant politifolk i Oslo

4 Faglig utvikling en forutsetning for bedre lønns- og arbeidsvilkår Våren 2002 gikk vi for første gang inn i et hovedtariffoppgjør som en del av en hovedsammenslutning. Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon ble etablert og var størst på statlig sektor. Oslo Politiforenings ambisjonsnivå var å ta igjen mest mulig av den mindrelønnsutvikling som medlemmene har opplevd i forhold til andre grupper de siste fire til fem årene. For å lykkes ble det utviklet mål om ny stillingsstruktur, prosentvise tillegg og en betydelig lokal pott. Etter at alle tre elementene av lønnsoppgjøret nå endelig er ferdig kan vi konstatere at vi har lykkes med å gi noen, men dessverre ikke alle, et brukbart lønnsløft. Men fremfor alt har vi skapt et grunnlag for fremtidig lønnsutvikling. Arne Jørgen Olafsen Leder i Oslo Politiforening Da Oslo politidistrikt før påske fikk beskjed om at verdensbanken i begynnelsen av juni skulle gjennomføre en forskningskonferanse i byen, fikk forberedelsene til arrangementet meget høy prioritet. Foreningens mål var knyttet til bemanning, utstyr, trening, velferd og arbeidsordninger. På sensommeren ble det klart at politidistriktet i første halvår hadde hatt altfor høy aktivitet i forhold til tildelt budsjett. Innstramningene fikk betydelige konsekvenser for politiinnsatsen på flere felt og ikke minst på motivasjonen til de tilsatte. Drift og investeringer vil i flere år fremover lide. Politireform 2000 har på ingen måte preget hovedstadspolitiet på samme måte som de politidistrikt som har opplevd geografiske endringer. Det må likevel 2

5 LEDER nevnes at overvåkingstjenesten har gjennomført sin største omorganisering noen sinne. De tilsatte ved Politiets sikkerhetstjeneste har fått nye muligheter, men har også opplevd utrygghet og store belastninger på arbeidsmiljøet. Ved Oslo politidistrikt var utvikling av en ny operativ policy det mest synlige organisatoriske utviklingstrekk i De tilsatte har i mange år etterlyst mer fokus på helhetlige mål knyttet til kriminalitetsutviklingen og operativ virksomhet. Oslo Politiforening vil i tiden fremover bidra til at ressursbruken ved politidistriktet i større grad knyttes til hensiktsmessig og faglig forankret innsats mot ulike kriminalitetsproblemer. Et politisk flertall i bystyret om å innføre kommunalt politi bør oppfattes som et krav om et fremtidig nødvendig og mer forpliktende samarbeid med kommunale og private instanser. En undersøkelse som Brennpunktredaksjonen i NRK gjennomførte i høst viste at de tilsatte i Oslopolitiet deler de kommunale myndigheters oppfatning om at ordens- og utrygghetsproblemene i byen øker og at myndighetene ikke stiller opp med tilstrekkelig ressurser for å snu denne utviklingen. Til tross for intens og langvarig propaganda, særlig fra NHO, om at hovedtariffoppgjøret i staten ødela for konkurranseevnen til norsk industri, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at industrifunksjonærer og tilsatte i bank og forsikring også i 2002 hadde større lønnsvekst enn statsansatte. I 2003 må de nyutviklede kompetansekriteriene og hovedtariffavtalens muligheter brukes til å utvikle Oslopolitiet til en mer kompetent institusjon. Det er nok av dokumentasjon på sammenhengen mellom riktig lønnsog personalpolitikk og arbeidsplassens muligheter til å nå mål. Riktig utført politiarbeid har stor påvirkning på kriminalitetsbildet og folks trygghetsfølelse var et år hvor de tilsattes kamp for særlige tariffer på områder som er uregulert eller som ikke er tilpasset politiets forutsetninger og behov, førte frem. Alt tyder på at foreningen også i årene fremover må bruke den styrke som ligger i fellesskapet for å få fornuftige særavtaler. Oslo Politiforening bør fortsette arbeidet for en lokal lønnsdannelse som omfatter alle medlemmene. I en tid hvor inntil 30% av lønnsdannelsen skjer lokalt bør det være et mål at pengene brukes slik at de gir mest mulig avkastning i form av muligheter for lønnsglidning. Dersom arbeidsgiver ønsker å bruke lønn som belønning og premiering, bør midlene i minst mulig grad hentes fra de fremforhandlede lokale pottene. De fleste tilsatte blir regelmessig vurdert, særlig ved søknad på stillinger. Dersom lokal lønnsdannelse fokuserer mer på vurderinger og kriterier enn på prioriteringer, vil det bli enda vanskeligere å gi lønnstillegg til de som utfører de mest alminnelige oppgavene. Samtidig er det nettopp individuelle vurderinger som åpner for å ta ut mer til egne medlemmer. 3

6 2. Virksomheten i Foreningens administrasjon og aktivitetsnivå OPF har vært ledet og drevet i tråd med vedtektene og de vedtak som er fattet av årsmøtet og styret. Bemanningen ved foreningskontoret har vært: Leder: Arne Jørgen Olafsen Sekretær: Torkil R. Iversen Kasserer: Heidi Vinsrud tjenestestedene for å informere. I 2002 har foreningskontoret også lagt ned mye arbeid og ressurser i utbedring av Sjåhaug. For detaljert informasjon vises det til Årsrapporten fra OPFs Hytteutvalg. Historisk oversikt over medlemsutviklingen fra I forbindelse med at Arne Jørgen Olafsen deltok i UHOs fohandlingsutvalg på heltid ifm Hovedtariffoppgjøret i 2002, fungerte 1. nestleder Sigve Bolstad som leder på foreningskontoret i denne perioden. Det har i 2001 vært avholdt 12 styremøter. Møtet august var et to dagers møte på Sjåhaug. Tallene er netto medlemsutvikling pr. år Arbeidsutvalget, dvs. leder, 1. og 2. nestleder og sekretær, har forberedt styremøtene med saksunderlag og forslag til vedtak. Gjennom hele året har arbeidsutvalget, delt eller samlet, hatt jevnlige møter med politimesteren og de øvrige fagsjefene. Det har vært avholdt månedlige informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDFmøter) mellom organisasjonen og ledelsen. Foreningskontoret bruker betydelige ressurser på enkeltsaker, administrative gjøremål, velferdstiltak og det å være mest mulig tilgjengelig for medlemmene. I forbindelse med innføring av det nye lønnssystemet og kompetansekriteriene har det også vært ekstra etterspørsel etter at arbeidsutvalget skulle komme ut til 2.2 Medlemsbevegelse i 2002 Antall medlemmer pr var Dette er en økning på 116 medlemmer fra

7 VIRKSOMHETEN I Medlemsmøter I tillegg til en rekke medlemsmøter på seksjonene, er det gjennomført to sentrale medlemsmøter i parolesalen på Politihuset. Tema på disse møtene var: 2. mai: Hovedtariffoppgjøret pr desember: Lokale lønnsoppgjør pr og kompetansekriteriene UHO-markering i Spikersuppa I forbindelse med Hovedtariffoppgjøret 1. mai var det mange medlemmer av foreningen som ønsket å markere lønnskravet med en markering/aksjon. I samarbeid med UHO ble det på initiativ fra OPF arrangert en stor markering i Spikersuppa mandag 29. april. Godt i overkant av 1500 møtte opp på arrangementet. Reclaim the hangar I forbindelse med politiinnsatsen under ABCDE-konferansen arrangerte OPF, sammen med hovedverneombudet ved OPD, avslutningsfest for alle som var involvert i arrangementet. Festen ble avholdt i Hangar 4 på Fornebu og over 1000 tilsatte i politiet fra hele landet var samlet. En positiv avrunding av en vellykket politiinnsats. 2.4 Informasjons-, drøftingsog forhandlingsmøter (IDF-møter) I år 2002 ble følgende saker drøftet i tillegg til omgjøring av ledige stillinger: Budsjettfordeling 2002 Omgjøring av HMS-rådgiverstilling fra åremål/engasjement til fast Opprettelse av miljøkoordinator til spes.med (1188) Den Kongelige politieskorte tjenestegjøring i England Evaluering av overføring av kriminalvakta Sykefravær ved OPD Innføring av ny stillingsstruktur Følgende saker ble forhandlet i tillegg til lønnssaker i 2002: Opphør/avvikling av åremålsstillinger ved Uro-patruljen Omorganisering ved Avdeling 2 Sertifiseringssystemet ved Beredskapstroppen Spes. med etter 3 års tjeneste Fordeling av 20 nye stillinger som pb, ifm revidert nasjonalbudsjett Omorganisering Livvakttjenesten Overføring av funksjonen "Saknetmeldinger" fra Arrest- og Tinghusseksjonen til Vold-, ran- og sedelighetsseksjonen. Evaluering hjemmevaktavtale for gruppeledere ved Narkotikaseksjonen Fordeling av velferdsmidler for 2002 Overføring (og omgjøring) av 13 stillinger stillinger til Beredskapstroppen 2.5 Kurs for tillitsvalgte 2002 Antall tillitsvalgte i OPF som deltok på kurs i regi av PF i 2002: Grunnkurs trinn 1: Grunnkurs trinn 2: Grunnkurs trinn 3: Topptillitsvalgts kurs trinn 4: Kassererkurs: Forhandlingskompetanse: Kurs for medlemmer av ansettelsesråd: Likestillingsseminar Lederforum: Lederseminar: Totalt: 17 stk 15 stk 8 stk 6 stk 5 stk 8 stk 5 stk 3 stk 2 stk 8 stk 77 stk I tillegg til kurs arrangert i regi av PF arrangerte foreningen to-dagers innføringskurs for nye tillitsvalgte 11. og 12. mars. 36 deltok på kurset som fokuserte på tillitsvalgtes rolle ved Oslo politidistrikt og en innføring i aktuelle lover og regler i arbeidslivet. Flere av OPFs tillitsvalgte/medlemmer er også benyttet som forelesere og kursledere på kurs arrangert av PF i I tillegg er også foreningens topptillitsvalgte benyttet som forelesere på kurs arrangert av politidistriktet og kurs arrangert av eksterne foreninger/etater. 5

8 Håvard Johnsen

9 VIRKSOMHETEN I 2002 Torkil R. Iversen Arne Jørgen Olafsen Sigve Bolstad Heidi Vinsrud

10 3. Lønnsarbeid i 2002 Innledning Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er den viktigste arbeidsoppgaven for Oslo Politiforening. Det er viet stor plass i beretningen til dette temaet fordi 2002 var et år det skjedde veldig mye og store endringer vedr. medlemmenes lønnsvilkår. Spesielt gjelder dette innføring av ny stillingsstruktur for polititjenestemenn og enighet om kompetansekriterier knyttet til denne strukturen. Det er trolig den største lønnsreformen i norsk politi noen sinne. Videre var det første gangen at Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) skulle forhandle frem en ny Hovedtariffavtale på vegne av politi, lærere, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter. I fjorårets beretning ble det presentert statistikk over lønnsutviklingen for OPFs medlemmer for Dette var også intensjonen for 2002, men i skrivende stund er ikke resultatet av de lokale lønnsforhandlingene effektuert og det er ikke mulig å beregne lønnsveksten før lønna blir betalt ut. Dette vil bli produsert i ettertid som et vedlegg til beretningen for Hovedtariffoppgjøret pr Som nevnt var det første gang UHO skulle forhandle frem et Hovedtariffoppgjør for bl.a. medlemmene av Oslo Politiforening og Politiets Fellesforbund. Både OPF og PF vedtok ambisiøse lønnskrav for perioden, og det var spenning knyttet til om UHOs krav gjenspeilte disse. Leder av OPF, Arne Jørgen Olafsen, ble valgt av PF til å sitte i forhandlingsutvalget i UHO, sammen med PFs forbundsleder Arne Johannessen og PFs forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen. I forbindelse med at leder Arne Jørgen Olafsen deltok på heltid i de sentrale forhandlingene, fungerte 1. nestleder Sigve Bolstad en periode som leder på foreningskontoret. Før forhandlingene startet var det tydelige signaler om at det var stor avstand mellom partenes forventning til utfallet av oppgjøret. Med denne bakgrunn forberedte OPF å ta ut medlemmer i streik og streikeorganisasjon ble etablert. Denne prosessen skjedde i tett samarbeid med andre foreninger/forbund i UHO-Oslo, og tilførte foreningen mye kompetanse i forbindelse med konfliktforberedelser. Krav Ett av UHOs mål ved tariffoppgjøret 2002 var at utdanning, kompetanse og ansvar skulle danne grunnlag for lønnsdannelsen. Lønnsnivået for universitets- og høgskoleutdannede i offentlig sektor måtte i større grad samsvare med nivået for tilsvarende grupper i privat sektor og kjønnsbaserte lønnsforskjeller måtte fjernes slik at det ble etablert reell likelønn. Ved hovedtariffoppgjøret la UHO følgende til grunn: at offentlig sektor bidrar sterkt til verdiskapingen i samfunnet at utsiktene for norsk økonomi er gode at tariffoppgjøret måtte innrettes mot å rekruttere og beholde utdanningsgruppenes kompetanse i offentlig sektor Ut fra dette krevde UHO at: Tariffoppgjøret 2002 fikk en profil som innebar en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene. De økonomiske rammer for tariffoppgjøret i offentlig sektor måtte ta hensyn til den mindrelønnsutvikling som over tid var konstatert. At det skulle føres frie forhandlinger sentralt og lokalt hvor den lokale lønnsdanning kommer i tillegg til sentrale lønnstillegg. Generelle sentrale tillegg ble gitt som prosentvise tillegg. Sentrale og lokale lønnsmidler ble innrettet slik at de bidro til lønnsløft for utdanningsgruppene. Resultat Forhandlingene vedr. ny Hovedtariffavtale for UHO-medlemmene i statlig sektor ble avsluttet på overtid og protokollen ble undertegnet 1. mai kl Forhandlingsutvalget vedtok enstemmig å anbefale medlemmene til å stemme JA til forhandlingsresultatet. Det anbefalte forslaget inneholdt følgende hovedpunkter: Hovedlønnstabellen Et generelt tillegg på lønnstabellen. For lønnstrinn 1 30 var tillegget på kr , mens det fra ltr ble gitt 3,1 % påslag (fra kr økende til kr ). Pott til justeringsforhandlinger 1,5 % til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra Dette utgjorde i gjennomsnitt om lag kroner pr. årsverk i hele tariffområdet. 8

11 LØNNSARBEID I 2002 Pott til lokale forhandlinger 2,0 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september Dette utgjorde i gjennomsnitt om lag kroner pr. årsverk i hele tariffområdet. I tillegg til disse hovedpunktene ble også følgende resultater oppnådd: Rammen for boliglån ble økt med 50 prosent, fra kroner til kroner Den spesielle godskrivingsregel (nr. 4) for høyere akademisk utdanning ble økt fra ltr. 31 til ltr. 33 med virkning fra 1. august 2002 Reisetid på tjenestereiser (utover 1 time ift normal arbeidsdag) regnes fullt ut som arbeidstid Det ble gitt forbedringer på skift og turnusarbeid ved at lørdags- og søndagstillegget ble økt til kr. 22 pr. time og ved forbedrede satser for hjemmevakt og delte dagsverk Den totale økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til ca 5,5 %. Dette var godt over regjeringens målsetning på 4,25 %. UHO mente også at rammen som var oppnådd kunne forsvares i forhold til det som var gitt i privat sektor, det generelle tillegget som traff medlemmene i hovedsak var gitt som prosentvis tillegg og at det var gode muligheter til å få lønnstillegg i de sentrale justeringsforhandlingene og i lokale forhandlinger. For PF sin del var innføring av ny stillingsstruktur, kompetansekriterier for politistillingene og muligheten for å finansiere dette med bruk av de avsatte pottene, et av hovedelementene når lønnsoppgjøret ble presentert for medlemmene. I underlagsmateriale til uravstemningen skrev PF følgende: Pottavsetninger til h.h.v. sentrale justeringsforhandlinger med 1,5 % og årlige (lokale) forhandlinger med 2,0 %, er de største som har vært avsatt. Det er også historisk at den lokale potten er større enn den sentrale. Innføring av en ny stillingsstruktur for politistillingene er en viktig sak for PF i dette oppgjøret. Den innebærer både opprettelse av nye stillingskoder og lønnsnivå. Dette må gjøres i de sentrale justeringsforhandlingene. Overføring av personell til den nye stillingsstrukturen skjer for det meste i lokale forhandlinger. Vår vurdering er at de avsatte pottene gir mulighet for å foreta nødvendige håndgrep i de kommende forhandlingene, for å innføre den nye stillingsstrukturen. I de sentrale justeringsforhandlingene vil vi særlig fokusere på begynnerlønn og opprettelse av en ny LR 43. I de lokale forhandlingene er det viktig å ta i bruk de nye stillingskodene. Uravstemningsresultatet for OPF 64,7 % av OPFs medlemmer sa JA til oppgjøret og 31 % sa NEI. 61,3 % av medlemmene i OPF avga stemme. Ny A-lønnstabell fra : Ny tabell 1. mai 02 Ny tabell 1. mai 02 Lønnstrinn Lønnstrinn Lønnstrinn Ny tabell 1. mai 02 Lønnstrinn Ny tabell 1. mai

12 LØNNSARBEID I 2002 Det sentrale justerings- og normeringsoppgjøret pr Som tidligere nevnt ble det avsatt 1,5 % til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra Resultatet inneholdt mange forbedringer på lønnsrammer og lønnsspenn, nye stillingskoder og ny stillingsstruktur. Resultatet for de sivile stillingene (Kun relevante stillinger tatt med) Det ble mange forbedringer på lønnsrammer og lønnsspenn for de sivile stillingene. Dette ga enkelte uttelling med flere lønnstrinn. Også flere sivile stillinger i lønnspenn fikk ett lønnstrinn for alle. For stillinger plassert i lønnspenn: Sko Stilling Spenn Nytt spenn Resultat 303 Arrestforvarer Alle 1 ltr Ledende arrestforvarer Førstekonsulent Alle 1 ltr Administrasjonssjef Alle 1 ltr Kontorsjef Alle 1 ltr Personalsjef Økonomisjef Politirevisor For stillinger i lønnsrammer SKO 1070 Sekretær Tjenesteansiennitet Lr LR (29-38) Ny ramme Tjenesteansiennitet Lr LR (27-39) 10

13 LØNNSARBEID I 2002 Sko Førstesekretær: Tjenesteansiennitet Lr Alt LR (31-40) Ny ramme Tjenesteansiennitet Lr LR (29-41) Sko Konsulent Tjenesteansiennitet Lr LR (34-43) Ny ramme Tjenesteansiennitet Lr LR (32-44) 11

14 LØNNSARBEID I 2002 Sko Konsulent Tjenesteansiennitet Lr LR (37-46) Ny ramme Tjenesteansiennitet Lr LR (35-47) Resultatet for politistillinger Ny stillingsstruktur for grunnstillingene Den nye stillingsstrukturen for grunnstillingene i politiet kom på plass i dette oppgjøret. Det ble innført nye lønnsrammer 41, 42 og 43 tilpasset den nye stillingsstrukturen. Dette innebar et nytt topplønnsnivå i alternativ 1 for politibetjenter på ltr. 43, og mulighet for alternativ avlønning opp til ltr. 55. Både politietterforskere og spesialmedarbeidere ble omgjort pr 1.8. til politibetjent 1 i LR 41, og innplassert minimum i det ltr. de hadde pr Riktig innplassering i lønnsramme 41, 42 eller 43 skulle skje i de lokale forhandlingene pr 1.9. Partene ble også enig om å avsette 17 millioner kroner til overføring til politibetjent i LR 42 og 43 i de lokale lønnsforhandlingene pr Resultater for stillinger plassert i lønnspenn: Sko Stilling Spenn Nytt spenn Resultat 285 Politiførstebetjent Politiavdelingssjef Alle Pob 290 Politiinspektør Visepolitimester For stillinger i lønnsrammer: Gamle lønnsrammer for SKO 1210 politibetjent og SKO 1391 politietterforsker Tjenesteansiennitet Lønnsramme LR (37-46) 12

15 LØNNSARBEID I 2002 Tjenesteansiennitet Lønnsramme LR (41-50) Nye lønnsrammer ifm innføring av ny stillingsstruktur: Tjenesteansiennitet Lønnsramme nr alt. Lønnstrinn LR (35-47) Tjenesteansiennitet Lønnsramme nr. alt. Lønnstrinn LR (39-49) Tjenesteansiennitet Lønnsramme LR (43-55) 13

16 LØNNSARBEID I 2002 Lokale forhandlinger pr Det var en historisk stor pott (2 %) som var avsatt til de lokale lønnsforhandlingene i I tillegg var 17 millioner overført fra de sentrale justerings- og normeringsforhandlingene. I forbindelse med innføringen av den nye stillingsstrukturen for politistillinger var det enighet i Hovedtariffoppgjøret om at de lokale forhandlingene skulle foregå sentralt. Noen av partene, deriblant PF, ønsket at forhandlingene om stillinger som ikke ble omfattet av den nye strukturen, skulle foregå ved politidistriktene. Dette var ikke alle organisasjonene på arbeidstakersiden enig i, slik at forhandlingene for alle stillingene i politi- og lensmannsetaten foregikk sentralt. For OPF ble dette en utfordring. Foreningen fryktet at de sentrale partene ikke hadde god nok oversikt over de sivilt tilsatte ved Oslo politidistrikt, og at kontinuiteten og videreføring av de prinsipper som det er enighet om ifm tidligere lokale lønnsoppgjør ble brutt. Selv om potten var stor mottok foreningen også i år krav fra medlemmene langt over summen som var til fordeling. Det ble lagt ned mye ressurser i å krympe kravene før disse ble sendt over til PF. Kravet for de sivile stillingene var på ca 1,4 millioner kroner, noe som tilsvarte rett i underkant av pro-rata. Når det gjaldt politistillingene ble det uttrykt fra PF at pengene i potten primært skulle brukes til å finansiere den nye stillingsstrukturen. I rundskriv 45/2002 stod det følgende: PF sentralt utarbeider og prioriterer krav i forbindelse med innplassering i den nye stillingsstrukturen. I helt spesielle tilfeller kan lokallaget sende inn enkeltkrav. Alle medlemmer med mer enn 26 års tjeneste etter Politiskolen skal innrapporteres. Vi ber om at lokallagene innrapporterer spesielle problemstillinger/utfordringer i tilknytning til innplassering i den nye stillingsstrukturen. Spesielt kulepunktet om at det i helt spesielle tilfeller kunne sendes inn krav for politistillinger skapte mye usikkerhet blant medlemmene i OPF. Spørsmålene vi fikk var bl.a.: Hva er en spesiell stilling? Spesiell i forhold til hva? Skal stillingene sammenlignes med andre tilsvarende 14 stillinger i andre politidistrikt? Hvor mange krav kan OPF sende inn? Medlemmene oppfattet denne formuleringen som en mulighet til å rette opp følte skjevheter. Ca. 300 krav ble levert foreningskontoret på bakgrunn av dette. I et brev av fra PF vedr. forhandlingssituasjonen og status ble det også antydet at PF også ønsket å innføre et tak for pfb og pob. OPF reagerte på dette fordi det ville medføre at distriktene som har hatt gode resultater for disse stillingene gjennom lokale lønnsforhandlinger, ville få betydelig mindre ut for disse kategoriene enn hva pro-rata tilsa. I kravet fra foreningen som ble oversendt til PF stod det følgende:.opf oppfatter dette i tilfelle som meget dramatisk og vil oppfordre PF til å diskutere dette grundig før kravet overleveres POD. Hvis dette skulle vært en forutsetning i oppgjøret, burde det vært kommunisert ut for flere måneder siden, kanskje også for et år siden. Ved å innføre dette taket uten at det ble kompensert for særgrupper i OPF ville dette innebære et underuttak på ca. 1,2 mill. i forhold til landet for øvrig. PF tok dette til følge og i kravet som ble oversendt POD ble Oslo politidistrikt særskilt behandlet ved at vakt- og divisjonslederne på politistasjonene lå inne med et krav som tilsvarte summen av underuttaket. Resultatet for OPF medlemmer Gjennomgående stillinger og stillinger under lønnsplan Sivile stillinger Totalt pott fordelt for disse stillingene ved OPD: ca. kr OPF medlemmer: ca. kr OPFs uttak: ca. 49 % Totalt pott fordelt for disse stillingene for landet ca. kr OPDs uttak: ca. 22 % OPFs uttak: ca. 11 % OPF har ca 50 % av de stillingene som inngår i denne kategorien. Kravet som ble fremmet av OPF var på ca kr 1,4 mill. En pro-rata beregning tilsa at Oslo politidistrikt skulle ha ca. 2,9 millioner for disse kategoriene, og OPF 50 % av dette, ca kroner.

17 LØNNSARBEID I 2002 Det ble fremmet 167 krav fra OPF som resulterte i følgende: 88 ble fullt innfridd 60 ble delvis innfridd med en reduksjon på totalt 91 lønnstrinn 17 ble ikke innfridd Ca 15 OPF-medlemmer var med i protokollen som OPF ikke fremmet krav på I tillegg til en rekke enkeltresultater ble følgende oppnådd: Ledende arrestforvarere fikk 2 lønnstrinn Arrestforvarer fikk 1 lønnstrinn Gruppeledere normert til 1065 konsulent Førstekonsulentene ved stasjonene oppnormert til avdelingsledere i ltr. 48 Noen stillinger ved satellitt forkontor fikk SKO 1064 konsulent Sivile tilsatte ved vakta på Sentrum pst. ble normert til SKO 1064 konsulent PF fremmet krav på totalt ca 8,7 mill kroner for sivile stillinger, og fikk uttelling på ca 8,3 mill. (ca. 95 %). Politistillingene Politibetjent 1 (lønnsramme 41) med mer enn 7 års tjeneste etter avsluttet politiutdanning overføres til Politibetjent 2 (lønnsramme 42). De som hadde avlønning i alternativene beholder alternativet ved overføringen til den nye lønnsrammen. Uttaket for de som får mest er 5 lønnstrinn. (ca kr ,-) Tidligere spesialmedarbeidere overføres direkte til Politibetjent 3. De innplasseres i lønnsramme 43 i tråd med ansiennitet, og i det lønnstrinn de hadde pr Her blir det mulighet for videre lønnsutvikling basert på ansiennitetsopprykk. Politibetjent 1 og 2 med 26 års tjeneste eller mer etter Politiskolen lønnes i lønnstrinn 42. De som får mest får 7 lønnstrinn. (ca kr ,-) 15 Politibetjent 1 og 2 som er etterforskere ved organisert etterforskningsenhet gis to lønnstrinn opprykk, det vil si alternativ plassering i lønnsramme 41 eller 42 for det tidsrom de tjenestegjør ved slik enhet. (ca. kr 8.000,- kr ,-) Politiførstebetjent lønnes i minimum lønnstrinn 43. De som hadde ltr. 43 eller høyere fra før, gis ett trinn ekstra. (kr 5.300,-) 8 stillinger som politiførstebetjent (sko 0285), tillagt funksjonen som operasjonsledere, plasseres i lønnstrinn 46. (kr ,-) 8 stillinger som politiførstebetjent (sko 0285), tillagt funksjonen som operative uteledere, plasseres i lønnstrinn 46. (kr ,-) 85 stillinger som politiførstebetjent (sko 0285), tillagt funksjon som vakt- og divisjonsledere, plasseres i lønnstrinn 46. (fra kr ,- til kr ,-) 8 stillinger som assisterende operasjonsledere (sko 1457) gjøres om til stillinger som politiførstebetjent (sko 0285) og plasseres i lønnstrinn 43. (fra ca. kr til ca. kr ,-) Politioverbetjent lønnes i lønnstrinn 48. De som hadde ltr. 48 eller høyere fra før, gis ett trinn ekstra. Stillinger som politioverbetjent (sko 0287) som etter dette fikk lønnstrinn 53 og 55 fikk ytterligere ett lønnstrinn opprykk. (Politispesialistene: kr 5.900, 24 pas i ltr. 50: kr 6.000,- og 39 pas i ltr 52 og 54: ca. kr ,-) Politiinspektør uten påtalemyndighet (stasjonssjefene) fikk to lønnstrinn opprykk. B-tillegg ble vekslet inn og tilsvarte i underkant av 1 lønnstrinn. Reelt gis det da i overkant av 1 lønnstrinns opprykk. (Ca. kr 9.000,-)

18 LØNNSARBEID I 2002 Kompetansekriteriene Etter drøftinger med Politidirektoratet ble det oppnådd enighet i desember 2002 om kompetansekriterier for tilsetting som og omgjøring til politibetjent 2 og 3 i den nye stillingsstrukturen. Representanter fra PF og OPF deltok aktivt i utformingen av kriteriene og kompetansekriteriene vil i større grad gi den enkelte tilsatt mulighet for å påvirke egen karriereog lønnsutvikling. Samtidig vil de gi ledelsen ved politidistriktet bedre muligheter til å legge til rette for kompetanseutvikling på kort og lang sikt. Vedlagt beretningen ligger hele rundskrivet fra POD. Oslo politidistrikt har planlagt å ta i bruk kompetansekriteriene i løpet av 2003, men det er mye arbeid som gjenstår før alle forutsetningene for et slikt system er på plass. I rundskrivet fra POD står det bl.a. at følgende skal gjøres: 1. Definere distriktets/særorganets behov for kompetanse knyttet til oppnåelse av overordnede/strategiske mål. Utarbeidelse av kompetanseplan. 2. Avdelinger, seksjoner etc. utleder konsekvenser for egen virksomhet og utarbeider lokale kompetanseplaner. 3. Medarbeidersamtale mellom polititjenestemann og nærmeste linjeleder. Tjenestemannens karriereønsker og politidistriktets/særorganets behov søkes integrert. Om mulig utarbeides kompetanseutviklingsplan i.h.t. kompetansekriteriene. 4. Kompetansegivende tiltak gjennomføres. 5. Oppfølging, evaluering og eventuell justering av planer foretas i påfølgende medarbeidersamtaler. 6. Den enkelte tjenestemann kan søke om omgjøring til høyere stilling, tjenestevei til politidistriktets/særorganets ledelse, når kompetansekriteriene er oppfylt. Et av hovedmålene til Oslo Politiforening for 2003 vil være å medvirke til å implementere kriteriene ved distriktet, og at de skal virke etter intensjonene til de sentrale partene. Oppnormering av stillinger, jfr. Hovedtariffavtalens pkt og ved OPD Drøftinger - Jfr Hta pkt Forhandlinger Jfr Hta pkt Oppnormering politistillinger 32% Oppnormering kontorstillinger 15% Oppnormering øvrig 17% Oppnormering politistillinger 69% Oppnormering øvrig 0% Oppnormering jurister 53% Oppnormering kontorstillinger 14% Stillingskategorier Oppnormering politistillinger Stillingskategorier Oppnormering politistillinger Oppnormering kontorstillinger Oppnormering kontorstillinger Oppnormering jurister Oppnormering jurister 0 Oppnormering øvrig Oppnormering øvrig Sum Sum

19 LØNNSARBEID I 2002 Lokalt arbeid/ særavtaler m.m. Særavtale for tjeneste under ABCDE-konferansen I forbindelse med ABCDE-konferansen var det nødvendig å fremforhandle en særavtale for tjenestemenn. Grunnen til dette var at ikke tjenestelistene ble omlagt iht frister i ATB, og at oppdragets art i seg selv utløste krav om ekstra kompensasjon fra tjenestemennene. Avtalen som ble forhandlet frem mellom POD og OPF/PF var som følger: 1. Dersom midlertidige endringer av tjenestelistene ikke er drøftet, jfr. Arbeidstidsbestemmelsene for politiutdannet personell 4 nr. 4, legges tjenestemannens ordinære tjenesteliste til grunn for beregning av overtid og reservetjeneste under hele operasjonen. Det utbetales overtidsgodtgjørelse for tjeneste som faller utenfor tidspunkt som er avmerket på den ordinære/ løpende tjenesteliste i den samme periode. 2. Ekstraordinære utgifter til omsorgsforpliktelser m.v. Tjenestemenn med omsorgsforpliktelser for barn under 12 år, funksjonshemmede barn, eldre og uføre, får dekket sannsynliggjorte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr. 400,- pr. døgn, jfr. Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs m.v. 8 (pkt i Statens personalhåndbok). Dette gjelder også for ektefelle eller den som daglig har omsorgsforpliktelser. Det forutsettes at forpliktelsen ellers ville ha hindret tjenestemannen i å delta. Andre legitimerte ekstrautgifter (for eksempel utgifter til plassering av hund i kennel) som skyldes tjenesten, omfattes av avtalen. 3. Belastningstillegg Dersom det skulle oppstå særlige belastninger for tjenestemennene under operasjonen, er partene enige om å gjenoppta forhandlinger om et belastningstillegg og størrelsen på tillegget. 5. Avtalen gjelder for polititjenestemenn i Oslo politidistrikt og polititjenestemenn som er beordret fra andre politidistrikter. Avtale om kompensasjon ifm uttransporteringer Som nevnt i fjorårets beretning var det stor misnøye med kompensasjonen som ble gitt i forhold til uttransporteringer og tvunget opphold i utlandet. Tjenestemenn ved hele distriktet ønsket ikke å utføre slik tjeneste uten betaling på sin fritid og ba seg fritatt. Dette skapte store problemer for måloppnåelsen til arbeidsgiver og på våren innførte POD en administrativ anordning som ga bedre kompensasjon enn arbeidstidsbestemmelsene. Anordningen ble drøftet frem mellom POD og PF. Hovedtrekk i avtalen: 1. Overtid ifm dag med ord. tjeneste: Tjenesetemenn tilkommer overtid fra avreise bopel. Hvis fangen avleveres etter at ord. tjeneste er avsluttet får tj.mannen overtid frem til fangen er avlevert. Hvis tj.mannen returnerer til bopel to timer eller mer etter avsluttet ordinær tjeneste utbetales kr. 500,-. Særkompensasjon utbetales iht 14 timers regelen i ATB (Tiden på den totale reisen) 2. Uttransportering med overnatting der hjemreise foregår på F/UF Overtid: Tvungen opphold gir ingen godtgjørelse Hvis reisen/tvunget opphold strekker seg 2timer eller mer inn i fridøgnet utbetales kr 500,-. 5 timer eller mer; kr 1000,- Særkompensasjon utbetales Fridag: Over 5 timer; 1 ny fridag. (Kan tas ut som dagsats) 3. Ut- og hjemreise på F/UF Overtid: Fram til fangen er avlevert og fra Gardermoen/grensen til bopel. Særkompensasjon utbetales Kronekompensasjon: Hvis reisen varer 2timer eller mer etter avlevert fange tilkommer tjenestemannen en kompensasjon på kr 500,-. Mer enn 5 timer; kr 1000,- Fridag: Over 5 timer; 1 ny fridag. (Kan tas ut som dagsats) 4. Punktene 1, 2, 3 og 4 gjelder fra oppstart av opplæring/trening 16./17.6. og til avsluttet tjeneste 26.6./

20 LØNNSARBEID I 2002

21 Særavtale for Den Kongelig Politieskorte ifm opphold i London I forbindelse med Kronprinsen og Kronprinsessens studieopphold i London ble det fremforhandlet en særavtale for kompensasjon for tilsatte ved DKP. Hovedtrekk i avtalen når det gjelder lønn og godtgjørelser. Regulativ + turnustillegg iht dagens tjenesteliste Beredskapstillegg/operativt tillegg kr pr. 14 dagers periode. (Dagsats: kr 1 571,-) Kostgodtgjørelse etter reiseregulativet Godtgjørelse for utilfredsstillende kvarter kr 500,- pr. døgn. 1 fridag pr. uke for utført tjeneste ved hjemkomst Timebetalt overtid for høytidsdager Endring av praksis ved OPD vedr. kompensasjon for rettsoppmøte på fritiden Etter lang tid kamp har det endelig lykkes å få endring i OPDs praksis i forbindelse med kompensasjon for rettsoppmøte på fritid. Det har i denne saken vært nødvendig med bistand fra advokat Jens Ove Hagen fordi OPFs forsøk med å oppnå resultat med ledelsen ikke har ført frem. Saken ble initiert av en tjenestemann ved Sentrum politistasjon som er bosatt i Son, 55 km fra sitt tjenestested. Ettersom Tinghuset ble definert som eget tjenestested ble overtidsbetalingen ved rettsoppmøter beregnet ut fra arbeidstidsbestemmelsens (ATB) 11 nr.4 b. POD har overprøvd denne praksis og det er nå bestemt at overtiden skal kompenseres iht ATB 11 nr. 4 a og 12 nr. 3 evt. 11 nr. 4 c hvis det dreier seg om minstetid. Dette vil si at man får overtidsbetalt fra utreise fra og tilbakekomst til bopel. Reisetiden beregnes jfr. ATB 12 nr.3. I tillegg til denne endringen vil også bestemmelsen om at bygrensen er beregningsgrunnlaget for dekning av reisekostnader bortfalle. Nå skal hele reisen dekkes fra/til bopel. Hvorvidt reiseutgiftene skal dekkes for offentlige kommunikasjonsmidler eller at det skal gis kilometergodtgjørelse vil bli vurdert ut fra om off kommunikasjonsmidler kunne vært benyttet på de aktuelle tidspunktene.

22 4. Enkeltsaker 4.1 Utvalgte enkeltsaker behandlet av styret i OPF Verdensbankens annual Bank Conference on Development Economics (ABCDE-Konferansen) Rundt påsketider ble det kjent at Oslo skulle være vertskapsby for Verdensbankens forskningskonferanse 24. til 26. juni. Opprinnelig skulle arrangementet arrangeres i Stockholm, men svenskene ønsket ikke å avholde konferansen i frykt for opptøyer. De samme vurderingene lå også til grunn for at Barcelona året før avlyste tilsvarende konferanse. Ferske erfaringer fra andre verdensbankarrangement visste at slike konferanser førte med seg voldelige demonstranter. Over 300 politifolk ble skadet under Verdensbankens toppmøte i Göteborg OPF hevdet at det var uforsvarlig å gjennomføre arrangementet og at møtevertskapet var et resultat av politisk prestisje. Dette skapte debatt og bl.a. politisk redaktør i VG Olav Versto mente på lederplass at OPFs utspill representerte et nervøst politi. I et intervju med Politiforum utdypet Olafsen sitt standpunkt. Selv om nivået på dette møtet er lavere enn det som var i Göteborg i fjor sommer, er det sannsynlig at både ikke-voldelige og voldelige demonstranter vil mobilisere. At Utenriksdepartementet kan påta seg vertskapet for et slikt møte uten på forhånd å diskutere det med andre instanser i samfunnet som i betydelig grad vil bli involvert, må være svært nær en tjenesteforsømmelse, sier han. Olafsen mener at tre måneder til forberedelser av et slikt arrangement er på grensen til det uforsvarlige og det er respektløst i forhold til styringsprinsippene i norsk politi og brukerne av de opprinnelige planlagte polititjenester Utgangspunktet for Olafsen er at politiske demonstrasjoner på offentlig sted er en rettighet. Dersom politiet skal nekte en demonstrasjon må det foreligge tungtveiende grunner. I forbindelse med verdensbankens møte mener han at det ikke er de alminnelige ikke-voldelige demonstrantene, selv om de måtte bli mange, som vil by på de største utfordringene for politiet. - Grupperinger som planlegger straffbare handlinger som en del av en demonstrasjon har vært det store problemet under tidligere verdensbankmøter og vil trolig bli det i Oslo også. Politiet har plikt til å forebygge straffbare handlinger, også i forbindelse demonstrasjoner. Kriminell virksomhet under dekke av forsamlings- og ytringsfrihet er et praktisk problem for politiet, men et større problem for demokratiet, avslutter han. Styret krevde at følgende ble ivaretatt av politidistriktet og direktoratet: riktig bemanning i forhold til trusselbildet godt verneutstyr tilstrekkelig massetjenestetrening velferd for innsatsmannskapene arbeidsordning basert på 3 skiftsordning lønnsvilkår i forhold til risiko, belastning og ansvar I forhold til de kravene som OPF og Hovedverneombudet stilte, kan det oppsummeringsmessig fastslås at alle punktene ble innfridd på en tilfredsstillende måte. Men noen løsninger satt lengre inn enn andre og resultatene kom etter at de tilsatte visste samhold og vilje til å benytte virkemidler. Ikke minst gjaldt dette i forbindelse med avtalen som sikret kompensasjon for arbeidsordningen. (Viser til pkt. Lokalt arbeid/særavtaler m.m.) Politihelikopter Stortinget vedtok på vårparten 2002 at det skulle etableres en fast politihelikoptertjeneste underlagt Oslo politidistrikt. Helikopteret skal være operativt fra september 2003, og det ble i slutten av 2002 etablert et prosjekt for å etablere denne tjenesten der OPF er representert. Videre ble OPFs og PFs krav om at politihelikopter skulle bemannes med politiutdannet personell tatt til følge av Stortinget, både når det gjelder piloter og bisittere. Dette er viktig i forhold til å gjøre riktige polititaktiske vurderinger under utførelsen av tjenesten. Høring SEFO I forbindelse med at et utvalgt nedsatt av Riksadvokaten fremmet forslag til endring av SEFO-ordningen, skrev foreningen bl.a. følgende i sitt høringssvar: OPF har opplevd SEFO-saker hvor Statsadvokatembete har iført seg flere roller som ikke har vært forenlig med hverandre ettersom embetet er underordnet Riksadvokaten, som både iverksetter etterforskning, er klageinstans for henleggelsesgrunn og avgjør hvor mye innsyn en som har vært under etterforskning skal få. Uten innsyn i alle saksdokumenter er det vanskelig å grunngi en klage på en fullgod måte. OPF mener derfor at SEFO-ordningen er oppbygd slik at enkelte aktører innen påtalemyndigheten har for mye makt og ofte kommer i en dobbelrolle hvor motstående interesser ikke lar seg forene. Spesielt har vi opplevd dette i en sak hvor en kriminell anklaget en tjenestemann i Oslo for korrupsjon, 20

23 ENKELTSAKER med motiv for å få nedsatt straffereaksjon i sak mot seg selv. Den konkrete saken er pr d.d. ikke avgjort og vurderes forfulgt videre i rettsystemet hvis ikke grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper også gjelder for polititilsatte. Saken kan løses ved at aktører innenfor påtalemyndigheten (bl.a. ØKOKRIM) tar til fornuft og aksepterer fullt ut at regulære prinsipper et demokrati hviler på, blir fulgt. Før dette skjer mener OPF at PF i sitt høringssvar må ha hovedfokus forankret i denne saken og dens prinsipielle side. Oslo Politiforening mener at det er på høy tid å ta en bred debatt om hvordan tilsatte i Politiog lensmannsetaten skal etterforskes hvis det foreligger mistanke om ulovligheter begått i tjenesten. SEFO bør avvikles og bli erstattet av et uavhengig, uhildet og selvdrevet organ. Ved å bygge opp en profesjonell enhet vil både etterforskning og påtale bli styrket og rettsikkerheten for de tilsatte bedre. De som vil jobbe i denne enheten vil ha fullt fokus i sakene slik at kvaliteten på det endelige produktet blir bedre enn ved dagens ordning. Bussens fremtid Styret har diskutert foreningsbussens fremtid i Det er innhentet en verdivurdering og bussutvalget er gitt i oppdrag å utrede om foreningen skal fortsette med bussdrift frem mot årsmøtet Budsjettsituasjonen ved OPD Sensommeren 2002 ble vi varslet av politidistriktets ledelse om at det var store overskridelser på budsjettet det første halvåret av Dette var uavhengig av ABCDE-konferansen og dreide seg om ca 30 millioner kroner. Dette medførte store innstramninger på investerings- og driftsbudsjettene utover høsten og vesentlig reduksjon av Oslo-politets aktivitet. Oslo Politiforening har gjennom flere år vært misfornøyd med medbestemmelsen i budsjettprosessen ved distriktet. Vi er ikke med i styringsdialogen med politidirektoratet og vi kommer også svært sent inn i den lokale prosessen. Dette er påpekt overfor distriktets ledelse en rekke ganger, bl.a. 15. februar hvor vi skrev følgende i brev til politimesteren: Usikkerheten rundt årets budsjettildeling ved Oslo politidistrikt oppleves for de tilsatte som uoversiktlig og frustrerende. Oslo Politiforening mener at det er av stor verdi at de tilsatte på alle plan er med i budsjettarbeidet så tidlig som mulig, og at politidistriktets budsjett blir gjenstand for reelle drøftinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Mye av usikkerheten og den dårlige stemningen rundt budsjettildelingen kunne vært unngått hvis 21 politidistriktet hadde involvert de tilsattes organisasjoner i større grad enn hva som er gjort de siste årene. Tilbakemeldingene som foreningen får fra medlemmer i disse dager er uheldige og bidrar ikke til at tilliten til Oslo politidistrikts øverste ledelse styrkes ute i organisasjonen. Inkluderende arbeidsliv ved Oslo politidistrikt Oslo politidistrikt ble en ia-bedrift i Dette innebærer at distriktet slutter seg til intensjonen i den sentrale avtalen som ble inngått mellom partene i arbeidslivet. Målet er å få et arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal også ha rom for personer med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere. På nasjonalt nivå er følgende mål satt: Redusere sykefraværet med 20 % innen Tilsette flere personer med redusert funksjonsevne Øke den reelle pensjonsalder For Oslo politidistrikts vedkommende har OPF vært med å forme følgende mål: Sykefravær på 3.50% som et årsgjennomsnitt for politi- og embets/påtale/insp.stillinger. Sykefraværet reduseres til 6% som et årsgjennomsnitt for øvrige stillinger i avtaleperioden. OPD vil primært ta vare på egne arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan fortsette i den stillingen de innehar. OPD vil videreføre det arbeidet som blir gjort ved å attføre arbeidstakere ved bruk av rehabiliteringsstillinger, omplasseringer og tilrettelegging av arbeid. Reell pensjonsalder på 58 år for samtlige tilsatte ved OPD For å nå disse målene skal følgende virkemidler tas i bruk: Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten. Egen fast kontaktperson i arbeidslivssenteret Honorarsats fra trygdeetaten Utvidelse av egenmeldinger til 8 kalenderdager pr. sykefraværstilfelle med tak på 24 dager pr. år. Disse forutsetningene ligger til grunn for avtalen: Forutsetter at arbeidsgiver og arbeidstager er enige om et forpliktende samarbeid om å nå målene.

24 ENKELTSAKER God dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Etablere nye rutiner for oppfølging av sykmeldte. Gjøres kjent og forankres i organisasjonen. Informasjon Opplæring Oppsigelse av arbeidstidsbestemmelsene Politidirektoratet sa overraskende opp arbeidstidsbestemmelsene for politi- og lensmannsetaten innen fristen på tre måneder. PF var ikke varslet om motivet bak oppsigelsen, men etter hvert ble det avklart at POD ikke ønsket radikale endringer i denne særavtalen. OPFs styre fattet følgende vedtak i sakens anledning: OPF mener at Arbeidstidsbestemmelsene for politi- og lensmannsetaten er en svært viktig særavtale for de tilsattes arbeidsvilkår. OPFs medlemmer aksepterer ingen svekkelse av disse bestemmelsene og er beredt til å iverksette virkemidler for å synliggjøre dette. Statsbudsjettet - NRK Brennpunkt I forbindelse med at NRK Brennpunkt skulle lage et program om politiets evne til å bekjempe organisert kriminalitet, ønsket de et samarbeid med foreningen vedr. en spørreundersøkelse blant de ansatte. Resultatet av undersøkelsen var oppsiktsvekkende og ble viet mye oppmerksomhet i medie-norge. 1 Bruker politiet ressursene sine riktig med tanke på å bekjempe kriminaliteten i samfunnet 2 Klarer politiet å holde tritt med utviklingen av kriminaliteten 3 Er politikerne på Stortinget godt nok informert om kriminatlitetsutviklingen i Norge? 4 Er politikerne godt nok rustet til å bekjempe den organiserte kriminaliteten? 5 Har du jobbet med saker som omfatter organisert kriminalitet? 6 Har du i ditt arbeid deltatt i operasjoner hvor politiet har benyttet seg av de utvidete etterforskningspetodene...? 7 Mener du at Oslo er en like trygg by i dag som for fem år siden? I forbindelse med samarbeidet fattet styret følgende vedtak: Styret i OPF vil samarbeide med NRK Brennpunkts redaksjon om en spørreundersøkelse blant OPFs medlemmer. OPF skal jobbe aktivt overfor POD, media og Storting for å bedre den fremtidige budsjettsituasjonen til Oslo politidistrikt. I tillegg skal OPF være premissleverandør for forslag om hensiktsmessig og best mulig organisering av oppgaveløsningen ved OPD. Politireformen og ny ordenspolicy Høsten 2002 ble Roger Andresen ny ordenssjef ved politidistriktet. I forbindelse med visepolitimesterskifte ble følgende grunn gitt fra ledelsen: Av helsemessige årsaker og etter eget ønske skal visepolitimester Roy Henry Nilsen etter avtale med politimester Anstein Gjengedal, fritas for linjeansvar. Oslo politidistrikt har bruk for Nilsens fagkunnskaper. Han skal derfor fremdeles være en del av fagsjefgruppa, delta i morgenmøter, fagsjefmøter og bakvaktordningen. Som ny ordenssjef startet Roger Andresen prosessen med å utarbeide en ny operativ Ja Nei Vet ikke 19,5% 59 3,6% 11 6% 18 3% 11 69,2% ,9% 51 19,5% 59 69,9% ,7% ,5% ,4% ,2% 88 80,8% ,6% 211 Resultatet av NRK-undersøkelsen (se også vedlegg i beretningen) 10,6% 32 36,% 11 11,5% 35 4,6% 14 1,6% 5 2,3% 7 10,6% 32 policy for Oslo-politiet. Dette var i tråd med innstillingen fra politireformprosjektet. Dette kan bidra til at det blir sterkere fokus på det proaktive politiarbeidet med vekt på problemorientert politiarbeid. I vårt høringssvar til Andresen skrev vi bl.a. følgende: OPF mener at det er svært positivt at politidistriktets ledelse ønsker å utarbeide en ny policy/strategi for ordenstjenesten i Oslo. Vi har i den siste tiden registrert at flere av politiets interessenter/brukere har reagert negativt på Oslo-politiets ressursbruk. Dette sammen med at et stort flertall av politidistriktets egne tilsatte mener at politidistriktet ikke bruker ressursene riktig med tanke på å bekjempe kriminaliteten, er det etter vår oppfatning riktig tidspunkt av den nye ordenssjefen å utarbeide en ny policy. Planen til Andresen er å iverksette den nye policyen fra 1. mai På styremøte i januar 2003 møtte Andresen styret og informerte om sine planer. Engasjementstillinger Overtidsforbruket har i mange år vært ute av kontroll og i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser og intensjoner ved Oslo politidistrikt. Dette har vært tema i dialog 22