Geologi. Byggeplan, fv. 255 Graupe - Massing Geologisk rapport for tunnel og høg skjering. Ressursavdelingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geologi. Byggeplan, fv. 255 Graupe - Massing Geologisk rapport for tunnel og høg skjering. Ressursavdelingen"

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 4. juni 2015 Geologi Byggeplan, fv. 255 Graupe - Massing Geologisk rapport for tunnel og høg skjering Fv. 255 HP 9, , Nord-Fron, Oppland Ressursavdelingen Marius Y. Meland, Statens vegvesen

2 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk Oppdragsrapport Nr Geologi Byggeplan, fv. 255 Graupe - Massing Geologisk rapport for tunnel og høg skjering Labsysnr. Postadr. Telefon Postboks LILLEHAMMER ( ) UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Rune Dahl 32 Antall sider: Kommune nr. Kommune 0516 Nord-Fron Dato: 4. juni 2015 Utarbeidet av (navn, sign.) Marius Y. Meland Antall vedlegg: 6 Antall tegninger: Oppdragsnummer Roar Øvre Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert SWECO v/ K. H. Skaug Sammendrag Fv. 255 mellom Graupe og Massing på strekninga Skåbu Vinstra i Nord-Fron kommune, Oppland, er under byggeplanlegging for utbetring. Strekninga er 2,2 kilometer lang, og er delt inn i to delstrekningar. Denne rapport omhandlar tunnel i delstrekning 2 og skjering/forskjering inn mot tunnel frå sør. Tunnelen vil få ei lengd på om lag 260 meter, i tillegg til anbefalte portallengder på høvesvis 5 og 20 meter. Det er lagt til grunn ein tunnelgeometri med tverrprofil T9,5. Tunnelen har eitt løp. Forskjering og ny skjering sør for tunnelen blir kring 200 meter lang. Bergarten ser ut til å bestå av hovudsakleg kvartsrik fyllitt, med innslag av sandstein, skifer, kvartsitt og konglomerat. Ut frå bergartsfordeling og kjerneloggingsrapport er det antatt at cirka 60 % av tunnelen vil gå i bergklasse C (moderat oppsprukke bergmasse). Resten av tunnelen er antatt å gå i bergklasse D og dårlegare. Det går fram frå kjernelogging at bergmassen har generelt moderat oppsprekking med få svake soner der tunnelen skal gå. Det er antatt at tunnelen vil krysse ei kring 3 meter brei sone med svakare bergartar under sørlege del av Høgberget. Utanom dette må det påreknast enkelte svake soner, truleg av tjukkleik kring 0,5 meter og mindre. Ved høg skjering er det indikert kryssing av svak sone i retning N20º med tilnærma vertikalt fall. Sona består av meir skifrige og oppsprukke bergartar. Det er anbefalt å bygge skjeringa med 5-6 meter grøft, 12 meter høg skjeringsvegg, 6 meter brei hylle i overkant, 12 meter høg skjeringsvegg osv. til skjeringa når att terrenget. Sikringsbehovet er elles antatt å ligge på 1 bolt per 15 m2 for nedste skjeringsvegg, og 1 bolt per 30 m2 for øvste skjeringsvegg. Steinsprangnett eller isnett er antatt å ligge på om lag 20 % av skjeringsveggarealet. Emneord

3

4 Geologisk rapport nr Innhald 1. INNLEIING Bakgrunn Utførte undersøkingar, både i byggeplanfasen og tidlegare OBSERVASJONAR Topografi og skredfare Kvartærgeologi Generell berggrunnsgeologi Skifrighet, oppsprekking og svake soner Skifrighet Oppsprekking med målingar av strøk og fall Svake soner Hydrogeologi TOLKING AV GEOLOGISKE TILHØVE FOR TUNNEL Bergmassekvalitet for tunnel Tolking av skifrighet, oppsprekking og svake soner for tunnel Vasstilhøve for tunnel Ristingskrav Bergtrykk for tunnel Sonderboring og borparametertolking for tunnel Vatn- og frostsikring for tunnel Forskjeringar og påhogg Søndre påhogg Nordre påhogg TOLKING AV GEOLOGISKE TILHØVE FOR BERGSKJERING VED PROFIL Profil Profil og Profil Antatt sikringsbehov for heile bergskjeringa BRUK AV TUNNELMASSAR OG SKJERINGSMASSAR GEOTEKNISK PROSJEKTKATEGORI BRUK AV INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 3 av 32

5 Geologisk rapport nr REFERANSAR VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: geologisk kart og profil av traseen. Vedlegg 2: oversikt over utført seismikk. Vedlegg 3: tverrprofil. Vedlegg 4: kjerneboringsrapport frå SINTEF. Vedlegg 5: seismikkrapport frå IMPAKT Geofysik. Vedlegg 6: resultat frå bergprøver til test for bruk i vegoverbygning. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 4 av 32

6 Geologisk rapport nr INNLEIING 1.1 Bakgrunn Fv. 255 mellom Graupe og Massing på strekninga Skåbu Vinstra i Nord-Fron kommune, Oppland, er under byggeplanlegging for utbetring. Strekninga er 2,2 kilometer lang, og er delt inn i to delstrekningar (Figur 1.1). Denne rapport omhandlar tunnel i delstrekning 2 og bergskjering/forskjering inn mot tunnel frå sør (Figur 1.2). På oppdrag frå Seksjon for Utbygging Oppland har Seksjon for berg- og goteknikk utført geologisk kartlegging og undersøkingar for tunnel prosjektert til å bli 260 meter lang (Figur 1.2). Bakgrunnen for dette prosjektet er steinsprangfare frå eksisterande bergskjering og overheng forbi Høgberget. Det har vore gjort geologiske undersøkingar her tidlegare, og denne rapport vil også syne til tidlegare undersøkingar. Tunnelen vil som nemnd få ei lengd på om lag 260 meter, i tillegg til portalar på høvesvis 5 og 20 meter. Det er lagt til grunn ein tunnelgeometri med tverrprofil T9,5. Tunnelen har eitt løp. Forskjering og ny bergskjering sør for tunnelen blir kring 200 meter lang. ÅDT (årsdøgntrafikk) er på 606 (NVDB 2015). Rapporten inneheld resultat frå dei ingeniørgeologiske undersøkingane som er gjort langs traseen, og gjev ei skildring av berggrunnsgeologi, inkludert ingeniørgeologi og hydrogeologi. 1.2 Utførte undersøkingar, både i byggeplanfasen og tidlegare Grunnlag for denne rapporten er ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan (Sveis ), utarbeidd av Statens vegvesen, Region aust v/ Marius Y. Meland. Sistnemnde rapport baserer seg på eigne undersøkingar i felt, i tillegg til tidlegare undersøkingar, sjå komande avsnitt. Statens vegvesen, Hordaland vegkontor v/ geolog Lars Larsen utførte ei overordna ingeniørgeologisk kartlegging i Ein 200 meter lang tunnel og daglinje forbi Høgberget vart vurdert. Konklusjonen då var at det var fullt mogleg å gå vidare med båe alternativ. Statens vegvesen, Region aust utførte eit forprosjekt i 2005, der Lars Larsen supplerte arbeidet frå Alternativ med bergskjering i dagen var mogleg å gå vidare med. Det vart også vurdert som mogleg å bygge tunnel langs trasear på 160 og 240 meter. Multiconsult utførte ingeniørgeologisk kartlegging av berget mellom Grosberg og Høgberget i 2011, i samband med bygging av parsell rett sør for strekninga omhandla i denne rapport. Vurderingane dekker også den delen som per dags dato ikkje er bygd mellom ny parsell og Høgberget. NGI v/ Arnstein Aarset utførte ingeniørgeologisk kartlegging i 2008, med fokus på daglinjealternativ med høg bergskjering forbi Høgberget. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 5 av 32

7 Geologisk rapport nr N Delstrekning 2 Delstrekning 1 Strekning omhandla i denne ingeniørgeologiske rapporten. Figur 1.1. Kart over fv. 255 Graupe Massing, med oversikt over dei ulike delstrekningane, markert i blått. Raud firkant omkransar strekning kartlagt i denne rapport. Kvar rute i kartet markerer 1 km x 1 km i terrenget. SINTEF utførte kjernelogging i Resultat frå desse indikerer at bergmassekvaliteten er av tilstrekkeleg god kvalitet til at tunnel gjennom Høgberget kan anbefalast. Statens vegvesen sin ingeniørgeologiske rapport for reguleringsplan (Sveis ) baserer seg på supplerande geologiske undersøkingar i feltarbeid i fleire omgangar (26. oktober 2012, 5. juni 2013, 2. august 2013 og 6. mai 2015) og tidlegare utførte undersøkingar (sjå ovanfor). Tunnelalternativa vurdert i denne reguleringsplan var noko lengre enn i tidlegare arbeid (Figur 1.3) og denne byggeplanrapport. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 6 av 32

8 Geologisk rapport nr Figur 1.2. Utdrag av B-teikning i Vedlegg 1, som syner strekninga som omhandlar både høg bergskjering og tunnel. Skjeringa går om lag frå profil til profil 10510, medan tunnelen inkludert portalar går frå profil til profil Kvar rute tilsvarar 100 meter x 100 meter i terrenget. N I tillegg vart det utført seismiske undersøkingar hausten 2014, både i samband med tunnelpåhogg i nord, og langs skjeringar for resten av strekninga (både delstrekning 1 og 2). Hovudføremålet var å finne lausmasseoverdekking over fast berg. Eit anna føremål var også å sjå på bergkvalitet nær påhoggsområdet i nord. På grunn av reduserte muligheiter for å få lange seismikklinjer, kombinert med stor lausmasseoverdekking her, vart det vanskeleg å få god kvalitet på vurderingane av berget her, basert på seismisk hastighet. Resultat frå seismikkundersøkingane er oppsummert i Vedlegg 2 og 5. Følgjande grunnlag er også nytta: Berggrunnsgeologisk kart i 1: , Kvartærgeologisk kart frå Feltobservasjonar omfattar bergartsfordeling, oppsprekking, vasstilhøve, terrengkarakter og omgjevnader. Denne byggeplanrapport samanstiller resultat, tolkingar og konklusjonar frå noverande og tidlegare utførte undersøkingar (sjå avsnitta over), med særleg fokus på prosjekterte tunnelstrekning synt i Figur 1.2. N Figur 1.3. Tidlegare tunnelalternativ vurdert i reguleringsplan. Det kortaste tunnelalternativet på 290 meter er synt som grøn strek og veglinje. Det lengste tunnelalternativet på 415 meter er synt som raud strek og merka som «Alternativ tunneltrase». Kvar rute tilsvarar 100 meter x 100 meter i terrenget. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 7 av 32

9 2. OBSERVASJONAR Geologisk rapport nr Topografi og skredfare Fv. 255 forbi Høgberget går i sidebratt terreng der vegen går delvis innunder overhengande bergmassar på innsida og med støttemur på utsida (Figur 2.1). Figur 2.1. Brattheng forbi Høgberget langs fv Tunneltraseen blir liggande inne i berget her. Foto: Vianova. Gjennomsnittshellinga frå veg til topp av bratthenget 50 meter over vegbana er om lag 70º. Lokalt varierer hellinga i fjellsida frå overheng i nedre del til noko slakare midtparti før det blir brattare mot toppen. Vegbana forbi Høgberget ligg på kote 700, og kanten på toppen av fjellveggen ligg på kote 751. Skjeringa si orientering er om lag N20º langs sjølve Høgberget. Kart frå NVE Atlas (Figur ) indikerer både steinsprangfare og snøskredfare langs strekninga. Det er også indikert jordskredfare i området der vegen går inn i tunnel i sør. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 8 av 32

10 Geologisk rapport nr N N 500 m 500 m Figur 2.2. Aktsemdskart for steinsprang. Mørk grå farge indikerer terreng som er bratt nok til at steinsprang kan bli utløyst. Lys grå farge indikerer område som kan teoretisk sett kan bli nådd av steinsprang. Kartet er konstruert frå ein teoretisk terrengmodell. Frå NGU (2015). Blå linje indikerer dagens veglinje. Figur 2.3. Aktsemdskart for snøskred. Mørk raud farge indikerer terreng som er bratt nok til at snøskred kan bli utløyst. Lys raud farge indikerer område som kan teoretisk sett kan bli nådd av snøskred. Kartet er konstruert frå ein teoretisk terrengmodell. Frå NGU (2015). Blå linje indikerer dagens veglinje. N Figur 2.4. Aktsemdskart for jordskred. Skravert område indikerer terreng med potensiell fare for jord- og flaumskred. Kartet er konstruert frå ein teoretisk terrengmodell. Frå NGU (2015). Blå linje indikerer dagens veglinje. 500 m 2.2 Kvartærgeologi Det undersøkte området er i ein dal med moreneavsetjingar av varierande mektighet. På det kvartærgeologiske kartet (Figur 2.5) går det fram at området inneheld tjukke moreneavsetjingar (> 0,5 meter tjukkleik). I området over Høgberget, der tunnelalternativ er innteikna, varierer lausmassetjukkleiken mellom 0 og truleg nokre få meter. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 9 av 32

11 Geologisk rapport nr Ved søndre påhogg av tunnelalternativa er det registrert fjell i dagen. Ved nordre påhogg er det registrert lausmassar med innhald av større blokker. N 500 m Figur 2.5. Kvartærgeologisk kart (NGU 2015) med cirka plassering av ny veglinje for skjering og tunnel markert som raud strek. Grøn farge i området indikerer tjukke (>0,5 meter) moreneavsetjingar, lys grøn farge indikerer tynne (< 0,5 meter) moreneavsetjingar, og rosa indikerer bart fjell. 2.3 Generell berggrunnsgeologi Bergartane i området er sedimentære, og høyrer til Synnfjelldekket frå kambrium-ordovicium. I følgje berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1: , vil tunnelen krysse ei bergartsgrense (Figur 2.6). Sør for denne grensa er det funne både sandstein, konglomerat og fyllitt frå mellom-ordovicium til over-ordovicium. Mesteparten av den geologiske kartlegginga omhandla av denne rapport (+ tidlegare arbeid) er utført i dette området. Nord for bergartsgrensa indikerer berggrunnskartet fyllitt (meir svart og grafittførande enn i sør), skifer, sandstein og kvartsitt av generelt noko eldre alder (kambrium ordovicium). Kjernelogging (SINTEF 2012, sjå Vedlegg 4 for detaljar) og synfaring i terrenget støttar opp i grove trekk om det som berggrunnsgeologisk kart syner, men det er ikkje funne noko klar avgrensing mellom bergartane, som kartet indikerer. Alle bergartane nemnd over er funne i større eller mindre grad på tvers av bergartsgrensa. I denne rapport er det dermed lagt til grunn same type bergartar langs heile strekninga. Kjernelogginga viser at bergarten frå kjerneprøvene generelt består av kvartsrik fyllitt, med innslag av både kvartsitt og årer av kvarts. Både fyllitt, skifer, finkorna sandstein og noko kvartsitt er elles funne langs skjeringa. Langs ryggen over Høgberget er tilsvarande bergartar funne, men her er det også funne noko Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 10 av 32

12 Geologisk rapport nr konglomerat. Det går også fram frå tekne bergprøver (Vedlegg 1 og 6) at sandstein/skifertilhøvet er høgare langs Høgberget enn sør for Høgberget. I tillegg står Høgberget opp som ein slags «erosjonsrest», noko som indikerer fastare bergartar her i høve til i sør og i nord. Ved nordre påhogg er det ikkje observert fjell i dagen, så det er vanskeleg å konkludere med berggrunnstilhøva her. Berggrunnsgeologisk kart indikerer ein noko anna bergartstype her enn i sør, potensielt med eit høgare innhald av grovkorna bergartar (sandstein og kvartsitt). Ut frå det som vart avdekka av kjernelogginga, er det likevel ikkje forventa vesentlege skilnader i bergartstype og bergartskvalitet. N Fyllitt (svart og grafittførande), skifer, sandstein og kvartsitt (kambrium ordovicium) Sandstein (mørk grå), konglomerat og fyllitt (mellom-ordovicium overordovicium) Figur 2.6. Berggrunnsgeologisk kart frå NGU (2015), med cirka plassering av ny veglinje for skjering og tunnel markert som blå strek. 2.4 Skifrighet, oppsprekking og svake soner Skifrighet Bergarten har i stor grad ein skifrighet der laga i store trekk ligg tilnærma horisontalt. Dette kan mellom anna sjåast frå studie av bratthenget i Høgberget Oppsprekking med målingar av strøk og fall Det er utført strøk- og fallmålingar i fleire fasar mellom 2000 og 2013 (sjå Kapittel 1.2 om utførte undersøkingar). Strøk- og fallmålingar av sprekkeplan angir ei tredimensjonal retning Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 11 av 32

13 Geologisk rapport nr planet beveger seg i, og kva retningar ein kan anta at sprekkeplan vil ha i samband med tunneldriving eller utsprenging av høg bergskjering. Strøk- og fallmålingane har klarlagt følgjande hovudsprekkeretningar (sjå Figur ): HSR-1: N10-50º, med fall 80-90º både mot nordvest og søraust. Retningane på N10-30º er mest vanleg sør for bratthenget ved Høgberget, medan retningane på 30-50º er mest vanleg langs sjølve Høgberget. HSR-2: N º, med fall 80-90º mest mot nordaust, men også noko mot sørvest. HSR-3: N350-20º, med fall 70-90º mot aust og vest (mest mot aust). Denne retninga vart i hovudsak funne i terrenget over Høgberget, og ser dermed ut til å vere vanleg for nordlege delar av tunnelalternativa og nordlege delar av høg bergskjering. Figur 2.7. Sprekkerose som syner retningane til dei viktigaste strukturane frå Område 1, langs veg (sjå kart). Kartlegging er utført av SVV v/ underteikna 5. juni 2013 (sjå figur 2.11 for områdeskildring). Raudskravert område innanfor raude trekantar syner cirka variasjon i retning på prosjekt tunneltrase. Skjeringa har retning tilnærma nord-sør. Dei mest vanlege strøkretningane med retning nordaust-sørvest har fall på 80-90º mot både nordvest og søraust. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 12 av 32

14 Geologisk rapport nr Figur 2.8. Sprekkerosediagram frå Område 2, utarbeidd av SVV v/ Lars Larsen i 1999 (SVV-oppdragsrapport ) ). Raudskravert område innanfor raude trekantar syner cirka variasjon i retning på prosjekt tunneltrase. Skjeringa har retning tilnærma nord-sør. Fall er ikkje kome med på dette sprekkerosediagrammet, men det er grunn til å anta at fallretningar er tilnærma dei same som i Figur 2.7. Figur 2.9. Sprekkerose som syner orientering av kartlagte sprekker (Område 3), utført av Arnstein Aaset i 2008 (NGI-rapport ) (sjå figur 2.12 for områdeskildring). Raudskravert område innanfor raude trekantar syner cirka variasjon i retning på prosjekt tunneltrase. Skjeringa har retning tilnærma nord-sør. Fallretningane er stort sett dei same som for Figur 2.7, med unntak av eit noko større innslag av fallvinklar på 50-70º mot nordaust og søraust. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 13 av 32

15 Geologisk rapport nr Figur Sprekkerose som syner retningane til dei viktigaste strukturane ved Område 4, i terrenget over bratthenget ved Høgberget (sjå figur2.7 for områdeskildring). Raudskravert område innanfor raude trekantar syner cirka variasjon i retning på prosjekt tunneltrase. Retningane som går mest nord-sør har hovudsakleg fall på 70-90º mot aust, men også noko mot vest. Retningane som går nordaust-sørvest, har fall 80-90º både mot nordvest og søraust. Retningane som går nordvest-søraust, heller generelt 80-90º mot sørvest. Figur Kart som syner kvar strøk- og fallmålingar i Figur 2.7, 2.8 og 2.10 er teke. Grøn strek = Figur 2.7 (Marius Meland i 2012 og 2013), blå strek = Figur 2.8 (Lars Larsen i 2000), og raud strek = Figur (Marius Meland i 2013). Svart strek = prosjektert tunnel, rosa strek = prosjektert høg skjering. Alle plasseringane er cirka. Sjå Figur 2.12 for kartleggingane til NGI v/ Arnstein Aarset (2008). Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 14 av 32

16 Geologisk rapport nr Høgberget N Figur Oversikt over registreringar med synfaringsrute, gjennomført av Arnstein Aarset frå NGI i Strøk- og fallregistreringar vart teke langs denne ruta, og dannar grunnlag for sprekkerosediagrammet i Figur 2.9. Figur frå NGI v/ Arnstein Aarset (2008). Cirka lokalisering av prosjektert tunnelstrekning er markert som tjukk svart strek i kartet Svake soner Det er gjort ei overordna kartlegging av svake soner av Lars Larsen i 2000, Marius Meland i , og Nils Rømoen og Marius Meland i Det går fram at det berre er nokre få markerte svake soner frå kartlegging i felt og på kart. Oppsprekking i samband med skifrigheten kjem fram i fjellveggen i Høgberget lenger oppe, og er i hovudsak parallell med denne (Figur 2.15). Det er her funne 5 meir eller mindre markerte soner, nummerert som sone A E i Vedlegg 1. Sone A og B er funne til å ligge parallelt med retning om lag N20º (Vedlegg 1). Sone A syner på kartet som ein bratt bergvegg oppover (Vedlegg 1). Ho er også funne att frå dei øvste 2 meter av kjernelogginga som ei forvitra bergartssone. Langs veg går det fram at det er ei 2-3 meter brei sone med noko svakare bergartar (Figur 2.12). Sona ser ut til å vere tilnærma vertikal, altså same som delar av hovudsprekkeretningane funne her (Figur 2.7). Sone B og C følgjer bergveggen langs Høgberget, og ser ut til å vere tilnærma vertikale (Vedlegg 1). Dei har ei retning på 30 40º i høve til nord, altså same som delar av hovudsprekkeretningane funne her (Figur 2.7). Det er også observert teikn til andre svake soner D og E som går i nord-sør-retning, om lag parallelt med store delar av oppsrekkinga på topp av Høgberget (Figur 2.10). Desse ser også ut til å ha eit tilnærma vertikalt fall, og vil sannsynlegvis ikkje berøre tunnelen i særleg grad. SINTEF utførte kjernelogging i 2012, med utgangspunkt i tunnelalternativa vurdert i Figur 1.3. Borehol 1 dekker strekninga der det blir open bergskjering, medan borehol 2 og 3 dekker Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 15 av 32

17 Geologisk rapport nr tunneltraseen (Vedlegg 2). Det er funne enkelte svake soner inne i berget (merka med blå ellipse i Vedlegg 1). Eit parti meter inne i berget ved borehol 2 inneheld fleire oppknuste parti cm breie (Figur 2.17 og Vedlegg 1). Nordre delen av tunnelen går gjennom området der Borehol 3 er teke. Det er generelt lite oppsprekking her, men det er funne ei oppknust sone 25 cm brei, lokalisert mellom 46 og 47 meter inn i berget (Figur 2.18 og Vedlegg 1). Sjå elles Tabell 2.1, Vedlegg 1 og kjerneloggingsrapport for detaljar. Undersøkingar i felt over tunneltraseane indikerer enkelte markerte tilnærma vertikale sprekker (Figur 2.16). Det er ikkje venta at desse sprekkene blir funne att nede i berget der tunnelen er prosjektert. Det oppsprukke fjellet oppe i terrenget er sannsynlegvis eit «dagfjellfenomen», der dei opne sprekkene blir tetta att ned i sjølve fjellet. Vidare er det observert fleire horisontale sprekker, som ser ut til å vere parallelle med bergartsfoliasjonen. Dette ser ein spesielt tydeleg oppe i fjellveggen (Figur 2.15). Figur Her ar sone A og går oppover i terrenget, tolka frå kart (sjå også Vedlegg 1). Det går fram at det er eit område her med meir oppsprukke bergartar til venstre for eit område med harde bergartar. Oppsprekkinga langs høgre biletkant indikerer HSR-1, her med markerte vertikale sprekkeplan med retning på N20º. Foto: Google Maps Street View, august Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 16 av 32

18 Geologisk rapport nr Figur Markert oppsprekking langs fv. 255, cirka 20 meter sør-søraust for søndre påhogg. Koordinat 32V (cirka). Foto: Marius Y. Meland, SVV. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 17 av 32

19 Geologisk rapport nr Figur Foto mot Høgberget frå sør. Lagdelinga i form av horisontal skifrighet er markert på fotoet, i tillegg til tilnærma vertikale sprekkeplan parallelt med sone B og C. Bekken ved profil kjem ned i venstre fotohalvdel. Påhogg sør går inn cirka meter i fast berg sør for bekken, bak til venstre for fotografen. Foto: Marius Y. Meland, SVV. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 18 av 32

20 Geologisk rapport nr Figur Markerte tilnærma vertikale sprekker i nord-nordaustleg retning er vanleg i bergmassen over bratthenget i Høgberget. Den horisontale lagdelinga, som stadvis gjer seg til kjenne i store sprekker, er også synleg. Koordinat 32V (cirka). Foto: Marius Y. Meland, SVV. Figur Foto frå borehol 2, med materiale frå dei svake sonene meter inne i berget. Foto: SINTEF. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 19 av 32

21 Geologisk rapport nr Figur Foto frå borehol 3, med materiale frå ei mindre svak sone meter inne i berget. Foto: SINTEF. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 20 av 32

22 Geologisk rapport nr Tabell 2.1. Oppsummering av kjernelogging. Utdrag av tabell frå SINTEF (2012). For komplett tabell, sjå kjerneloggingsrapport i Vedlegg 4. Hull 1 Hull 2 Hull 3 Dybde Bergart Kvartsrik fyllitt Kvartsrik fyllitt Kvartsrik fyllitt RQD RQD-verdi min (dybde) 10 (1-2 m) 0 (32-33 m) 38 (55-56 m) RQD-verdi maks (dybde) 100 (9-10 m, (3-4 m, m, 100 (13-14 m, m, m, m, m, 45- m, m, m, m, m, m, m, m, m, 33- m, m) m, m, m, 34 m, m, m) m, m) Gjennomsnitt RQD-verdi Maks lengde (cm)/meter Maks lengde min (dybde) 10 (1-2 m, m) 8 (32-33 m) 17 (54-55 m) Maks lengde maks (dybde) 97 (19-20 m) 100 (43-44 m, (48-49 m) m) Gjennomsnitt maks lengde/m Antall sprekker/meter Antall sprekker min (dybde) 1 (20-21 m) 0 (56-57 m) 1 (13-14 m, m) Antall sprekker maks (dybde) >20 (1-2 m, >20 (25-26 m, >20 (46-47 m, m, m, m, m, m, m) m, m, m, ) m) Gjennomsnitt antall sprekker/m Oppknuste soner 1-1,2 m, 27-27,3 m, 20,9-21 m, 25-25,25 32,2-32,25 m, 46,25-34,4-34,8 m, 35- m, 30,15-30,45 m, 31-46,5 m, 54,4-54,45 m, 35,25 m, 37,45-37,6 31,25 m, 31,6-31,7 m, 55,9-56 m m 32,2-32,35 m, 33-33,55 m, 69,95-70 m, 78,5-78,55 m *: Det er viktig å notere at i Q-verdi beregningene er det kun tatt hensyn til sprekkesettene som ble registrert på selve kjernene. 2.5 Hydrogeologi Terrengoverflata over båe tunnelalternativa er sterkt kupert, med ei blanding av bart fjell og lausmassar. Det er i store trekk ikkje observert markerte bekkar og mindre vassutslag som har potensiale til å skape problem for lekkasje inn i tunnelen, eller til å bli tørrlagde som ei følgje av tunneldriving. Ved profil er det ein bekk som renn i overkant av søndre tunnelpåhogg. Ut frå observasjonar verkar det til å vere tett berggrunn under bekken, men under driving må det vurderast om delar av bekken kan renne ned i tunnelen. Det er rekna med å bore 4 sonderhol under driving ved påhogg sør, med føremål på å gje betre svar på om berget er tett nok. Det er registrert nokre fjellbrunnar i nærleiken (Figur 2.19). Det er sannsynleg at brunnane i overkant av eksisterande fylkesveg 255 ikkje blir påverka av sprenging i samband med bygging av tunnel. Brunnen lengst sør nedanfor busetjing i Nordre Korpberget kan vere noko utsett for forureining i samband med anleggsdrift. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 21 av 32

23 Geologisk rapport nr N Figur Grunnvassbrønnar i området, markert som blåe sirklar. Cirka trase der det blir høg bergskjering og tunnel, er markert som raud strek. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 22 av 32

24 Geologisk rapport nr TOLKING AV GEOLOGISKE TILHØVE FOR TUNNEL 3.1 Bergmassekvalitet for tunnel Fastsetjing av bergmassen i bergklassar blir i Statens vegvesen utført som ein kombinasjon av målte Q-verdiar og oppsprekkingsgrad. SINTEF (Tabell 2.1) kartla Q-verdiar ut frå opplysningar frå kjernane. Desse indikerer god til veldig god bergmasse. Nokre av parametrane i Q-verdiane er tolka annleis i denne rapporten enn kva SINTEF gjorde. SINTEF rekna med ei eller to sprekkeretningar, men analysar av dagberget indikerer også noko oppsprekking i tre retningar inkludert horisontale lagdelinga/oppsprekking i skifer (Figur 2.15). I tillegg er det mogleg at det bør leggast til grunn låge bergspenningar for større delar av dagberget enn det SINTEF har lagt til grunn, grunna stadvis oppsprekking i dagberget (Figur 2.16). Dette medfører Q-verdiar 2-3 gonger lågare enn dei som er oppgjeve i kjerneloggingsrapporten i Vedlegg 4. I tillegg, det store innslaget av kvartsrik fyllitt gjer at det er naturleg at bergmassen generelt blir plassert i klasse C og D. Dette medfører at mesteparten av bergarten er rekna til å vere moderat til sterkt oppsprukke. Sjå Tabell 3.1. Det er ikkje rekna med unormalt høge bergspenningar her, på grunn av låg fjelloverdekking, og relativt slake fjellsider vidare oppover. Derimot kan det vere problem med låge spenningar nær dagfjellet, og kanskje for større delar av tunneltraseane. Bergmassen er relativt homogen langs borehola. Hovudbergarten er kvartsrik fyllitt. Kvartsinnhaldet varierer noko, men er gjennomgåande relativt høgt. Det er ikkje observert kalk, med bakgrunn i saltsyretesting langs borehola. I sprekkene er det også spor av glimmermineral. Bergarten er generelt kvartsrik fyllitt, tolka frå kjerneboringane. Det blir her gjort forsøk på å klassifisere bergmassen ut frå bergmassekvaliteten, ut frå antal sprekker registrert i kjernelogg (sjå Vedlegg 1: kjerneloggingsrapport frå SINTEF (2012) for detaljar), i tillegg til registreringar gjort langs veg og i terrenget over bratthenget i Høgberget. Tolking av bergklassane er også gjort ut i frå tolking av svake soner sin beliggenhet, sjå neste delkapittel. Tabell 3.1. Antatt fordeling av bergklassar for båe tunnelalternativa. Fordelinga er eit cirka anslag ut frå kjerneboringar og observasjonar i terrenget. Sjå Tabell 3.2 for å sjå kva utrekningane i denne tabellen er basert på. Sikringsomfanget er rekna ut med utgangspunkt i eit tverrsnitt på T9,5. Volumverdien for sprøytebetong inkluderer ein faktor på 1,5 for ujamt profil. Bergklasse Sikringsklasse Ca % av tunnel Boltar (stk./m) Sprøytebetong (m 3 /m) Forboltar (stk./m) Sprøytebetongboger (stk./m) C II 60 5,4 2, D III 30 9,6 3, E IV 10 9,6 5,0 3,2 0,1 1 Armert sålestøyp (m 3 /m) Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 23 av 32

25 Geologisk rapport nr Det blir synt til Tabell 3.2 for fleire detaljar kring sikringsomfanget. Omfanget i Tabell 3.1 er basert på ei tolking av sprekkefordelinga frå borkjernane der desse kryssar eller er nær tunnellinjene, i kombinasjon med observasjonar i terreng og på kart. Erfaringar, kartlegging og klassifisering undervegs i drivinga er avgjerande for å fastsetje endeleg sikringsomfang. Tabell 3.2. Samanheng mellom bergmasseklassar og sikringsklassar permanent sikring. Frå N500. Bergmasse klasse A/B C D E F G Bergforhold Q-verdi Lite oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand > 1m. Q = Moderat oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand 0,3 1 m. Q = 4 10 Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt skifrig bergmasse. Midlere sprekkeavstand < 0,3 m. Q = 1 4 Svært dårlig bergmasse. Q = 0,1 1 Ekstremt dårlig bergmasse. Q = 0,01 0,1 Eksepsjonelt dårlig bergmasse, stort sett løsmasse, Q < 0,01 Sikringsklasse Permanent sikring Sikringsklasse I - Spredt bolting - Sprøytebetong B35 E700 tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle Sikringsklasse II - Systematisk bolting (c/c 2 m), endeforankrete, forspente, gyste - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle Sikringsklasse III - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 100 mm eller mer. - Systematisk bolting (c/c 1,5 m), endeforankrete, endeforankrete som gyses i ettertid, eller gyste Sikringsklasse IV - Forbolting ved Q < 0,2, ø25 mm, maks. c/c 300 mm - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150 mm. - Systematisk bolting, c/c 1,5 m, gyste - Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,2, buedimensjon E30/6 ø20 mm, c/c 2 3 m, buene boltes systematisk, c. 1,5 m, lengde 3 4 m. (2) - Sålestøp vurderes Sikringsklasse V - Forbolting, c/c mm, ø32 mm eller stag (selvborende). - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse mm. - Systematisk bolting, c/c 1,0 1,5 m, gyste. - Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+4, ø20 mm, c/c 1,5 2 m, buene boltes systematisk, c. 1,0 m, lengde 3 6 m. (2) - Armert sålestøp, pilhøyde min. 10 % av tunnelbredden. Sikringsklasse VI - Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt. 3.2 Tolking av skifrighet, oppsprekking og svake soner for tunnel. Skifrigheten og lagdelinga til bergarten er tilnærma horisontal. Det må påreknast at ein del oppsprekking i berget går parallelt med lagdelinga. Oppsprekkinga frå sprekkerosediagramma (Figur ) varierer noko. Sprekkekartlegginga gjort over tunneltraseen (Figur 2.10) er her indikert til å vere mest representativ for kva som er forventa å finne i tunnelen. Dette medfører at ein del av oppsprekkinga går på langs av tunnelen, noko som stadvis kan medføre stort sikringsbehov. I sørlege delen av tunneltraseen er det sannsynleg at oppsprekkinga i Figur 2.7 er meir representativ. Her går sprekkene i større grad i nordaust-sørvestleg og nordvest-søraustleg retning, noko som indikerer ei meir gunstig sprekkeretning i høve til tunnelaksen. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 24 av 32

26 Geologisk rapport nr Av svake soner kan det reknast med at eit 3 meter breitt område med til dels oppknust fjell (som i Figur 2.17) blir treft nær profil Vidare er det sannsynleg at fleire mindre og tilnærma vertikale soner kring 0,2 0,5 meter breie (som i Figur 2.17) i nord-sørleg-retning og nordaust-søraustleg retning blir stadvis råka på i tunneltraseen. Nøyaktig plassering av svake soner, med retning og omfang av desse, får ein først under driving av tunnelen. 3.3 Vasstilhøve for tunnel Det er forventa at tilnærma all vasstransport vil føregå langs sprekker i fjellet. Synfaring (ved søndre påhogg og i terrenget ovanfor Høgberget) indikerer at det kan vere til dels store sprekker som går fleire meter ned i berget. Det er rekna med at desse vil vere lukka der tunneltraseen er tenkt, men det må påreknast at det kan vere enkelte svake soner der tunneltraseen er prosjektert (nokre av dei er allereie lokalisert ved hjelp av kjerneboring). Noko innlekkasje kan dermed reknast med, men denne er rekna med å vere av avgrensa omfang, då det ikkje er lokalisert større bekkar eller nedbørsfelt over tunnelen. Kravet til innlekkasje kan for området her setjast til å vere moderat, med inntil 30 liter per minutt per 100 meter tunnel. Det er rekna med til å vere noko injeksjonsbehov, men av avgrensa omfang på grunn av moderat sprekkeomfang i til dels tett og skifrig berg. Endeleg behov får ein først via sonderboring i berg. Ved profil er det bekk over tunnelpåhogget (sjå også kapittel 2.5). Her er det planlagt 4 sonderboringar under driving. Er det etter sonderboringane mistanke om at bekken kan gje lekkasje inn i tunnelen, kan injeksjon utførast føre stuff. Injeksjonstrykket bør då vere moderat for å unngå splitting av berg. 3.4 Ristingskrav Krav til ristingar er gjeve i Norsk Standard NS8141-1:2012+A1:2013. Som krav til bygningsettersyn seier standarden at det skal følgjast grenser for avstand til området der sprenging skal skje. Følgjande bygg skal då synfarast før anlegget blir påbyrja: Bygg fundamentert på berg: avstand mindre enn 50 meter frå sprengingsstad. Bygg fundamentert på lausmassar: avstand mindre enn 100 meter frå sprengingsgrad. Busetjinga på Nordre Korpberget vil ligge kring 100 meter frå sprengingsstad ved nordre påhogg. Dersom aktuelle hus er fundamentert på lausmassar, er det anbefalt at aktuelle bygningar blir tilstandsregistrert før anleggs. Det er aktuelt å montere ristingsmålar på desse bygga. 3.5 Bergtrykk for tunnel Det er ikkje utført målingar av bergspenning i området. Vurderingar knytt til bergtrykk er basert på topografiske tilhøve. Overdekkinga er kring meter på det høgaste. For nordlege delar av tunnelen er overdekkinga meter. Generelt vil tunnelen gå i cirka meter horisontal avstand frå eksisterande veg (Vedlegg 1). Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 25 av 32

27 Geologisk rapport nr Store horisontale spenningar er ikkje kjent i det aktuelle området. Tunnelen vil gå gjennom ytre delar av berg som er forventa å ha låge bergspenningar. Oppsprekking i terrenget langs veg sør for Høgberget (Figur 2.14) og i overkant av Høgberget (Figur 2.16) indikerer at bergspenningane kan vere noko låge. 3.6 Sonderboring og borparametertolking for tunnel Det er ikkje forventa større innlekkasjar i tunnelen. Høg grad av skifrig lagdeling og uviss tilstadevering av svake soner gjer at det likevel kan bli naudsynt å utføre sonderboring føre stuff for å oppdage eventuelle vasslekkasjar og svake soner. Borparametertolking (eller Measurement While Drilling MWD) bør vere operativt der forundersøkingane indikerer bergklasse D eller dårlegare. På grunn av at det er usikkert kor bergklasse D og dårlegare er plassert, bør MWD i praksis vere operativt langs heile tunneltraseen. 3.7 Vatn- og frostsikring for tunnel Vatn- og frostsikring blir fastsett på grunnlag av dimensjonerande frostmengder i handbok N500. Dimensjonerande frostmengder er F10, som statistisk sett blir overskride 1 gong per 10. år. Det er forventa behov for vatn- og frostsikring i heile tunnelen. Årsmiddeltemperaturen ved Høgberget er forventa til å vere 2ºC (år , Ved dimensjonering av frostsikring i tunnel, må det takast utgangspunkt i at dimensjonerande frostmengd F10 er timegrader (hºc). 3.8 Forskjeringar og påhogg Figur 3.1. Oppsprukke område nord for søndre påhogg, bak furutreet øvst i fotoet. Det er i denne rapport føreslege å trekke tunnelpåhogg noko vekk frå dette området. Foto: Marius Y. Meland, SVV Søndre påhogg Her er det bratt opp frå vegen mot Høgberget. Sørlege brattheng av Høgberget indikerer sterk oppsprekking og opne sprekker med til dels lause blokker (Figur 3.1). Dermed vart påhogget trekt vekk frå dette bratthenget. Det blir her anbefalt å legge påhogg om lag ved profil (Vedlegg 1 og Figur 3.2). Vegen blir seinka slik at det blir ei overdekking på minst 5 meter under bekken ved profil Høg skjering blir trekt mot profil Det er antatt at bekkedalen ved profil vil utgjere ei «naturleg fanggrøft» i høve til eventuelt nedfall frå Høgberget. Dette reduserer skredfare og behov for lang tunnelportal. Behovet for tunnelportal blir då redusert til 5 meter. Arbeidssikring i form av steinsprangnett og sporadisk bolting må reknast med under tunneldriving, særleg dersom tunnelen blir driven før bergskjering er anlagt. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 26 av 32

28 Geologisk rapport nr Figur 3.2. Område kring søndre påhogg. Her går vegen inn i fast berg med lite oppsprekking. Tunnelpåhogg vil ligge cirka 15 meter til venstre for vegkanten ved raud ellipse. Foto: Google Maps Nordre påhogg Ved nordlege påhogg (Figur 3.3) er det avdekka 5 10 meter lausmassar cirka meter nord for påhogget (Vedlegg 3) meter i overkant av påhogget er det funne berg. Forskjeringa til tunnelen ser ut til å bli hovudsakleg lausmasseskråning, med eit stort innhald av steinar og blokker. Det er rekna med at den største utfordringa med skredfare nord for nordlege påhogg vil vere knytt til steinsprang og muligens mindre utglidingar av jord. Grunna skog og relativt moderate snømengder i terrenget er det ikkje forventa at snøskred vil vere eit problem her, sjølv om det ligg i aktsemdsområdet for snøskred (Figur 2.3). Historikken indikerer lite skredaktivitet ned mot eksisterande veg i området her. Det vart ikkje funne nedfall i form av stein og jord av nyare dato i påhoggsområdet, noko som indikerer at dette området vil vere lite utsett for nedfall og skred. Det er dermed ikkje rekna med vesentlege behov for skredsikring i overkant av forskjeringa mellom profil og Noko sikring av lausmassane må likevel påreknast her, med stabil helling (helst ikkje brattare enn 1:1,5), steinplastring ved behov og/eller murar. Det er også anbefalt å ikkje rydde unna meir skog og vegetasjon enn det som er naudsynt for anleggsdrifta. Då tunnelen vil gå ut utanfor ei relativt bratt skråning, er det anbefalt å bygge tunnelportal kring 20 meter lang her. Arbeidssikring i form av reinsk og sporadisk bolting av blokker på potensielt glideplan må utførast i overkant av påhogg. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 27 av 32

29 Geologisk rapport nr Figur 3.3. Område kring nordre påhogg. Her går vegen inn i 5 10 meter lausmassar.. Tunnelpåhogg vil ligge cirka meter frå nedre biletkant i pilas retning.. Foto: Google Maps. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 28 av 32

30 Geologisk rapport nr TOLKING AV GEOLOGISKE TILHØVE FOR BERGSKJERING VED PROFIL Sprekkeretningane er rekna til å vere generelt i nordvestleg-søraustleg og nordaustlegsørvestleg retning, med fall på 70-90º med fallretningar generelt både mot nordvest, søraust, nordaust og sørvest, slik som vist i Figur 2.7. Der det skulle vere sprekkeretningar parallelt eller delvis parallelt med veg, med fall på 70-90º, er det anbefalt å følgje sprekkeretninga så langt det let seg gjere. Mest framtredande sprekkeretning langs eksisterande bergskjering er N20º med tilnærma vertikalt fall. Under er det skrive anbefalingar på korleis bergskjeringa kan utformast. 4.1 Profil Her er linja planlagt delvis inn i ny veglinje, der det vart anlagt ei svært brei hylle, meter brei. Her er det anbefalt grøft 5 meter brei, 1 meter djup, og skjeringsvegg med helling på 10:1, alternativt langs eksisterande sprekkeplan med helling 70 90º mot veg. 4.2 Profil og Dette profilet har bratt terreng i overkant, og det må reknast med at både lausmassar, steinar og blokker kan falle ned mot veg. Ut frå dette er det anbefalt å forme skjeringa som synt i Figur 4.1, slik, rekna frå veg og oppover: - Grøftebreidd på 6 meter. - Skjeringsvegg 12 meter høg med helling 10:1 (eventuelt langs sprekkeplan brattare enn 70º i retning veg). - Hyllebreidd på 6 meter, denne bør helle 1:10 innover mot berget. I tillegg er det anbefalt med eit minst 20 cm tjukt lag av lausmassar av grus, gjerne med vegetasjonsdekke oppå også. Dette vil dempe effekten av nedfall som eventuelt kjem høgt ovanfrå. Hylla bør byggast med sporadiske grøfter eller med slakt fall i lengderetning som hindrar oppsamling av større mengder vatn. - Skjeringsvegg 12 meter høg med helling 10:1 (eventuelt langs sprekkeplan brattare enn 70º i retning veg). - Og så vidare opp til skjeringstopp når att terrenget. 4.3 Profil Også her blir det behov for høg skjering, men terrenget i overkant er slakare (generelt slakare enn 1:1,5), noko som gjer det mest sannsynleg at nedfall i hovudsak vil kome frå skjering. Dette medfører at grøftebreidd kan reduserast til 5 meter, og den 6 meter breie hylla kan byggast utan lausmassedekke og i horisontalt plan. Elles gjeld same vilkår som for profil og Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 29 av 32

31 Geologisk rapport nr :10 10:1 10:1 Figur 4.1. Prinsippskisse for utforming av høg bergskjering mellom profil Det er føreslege enkelte endringar i høve til denne skissa, sjå tekst i tolkingsdelen av skjeringa. Figur frå SVV, Region nord v/ Viggo Aronsen. 4.4 Antatt sikringsbehov for heile bergskjeringa Sikringsbehovet vil vere noko avhengig av i kor stor grad sprenging kan skje langs sprekkeplan. Her er ein oversikt over mest sannsynlege sikringsbehov for permanentsikring: - 1 fullt innstøypt bolt per 15 m 2 for nedste skjeringsvegg. - 1 fullt innstøypt bolt per 30 m 2 for overliggande skjeringsveggar (over hyller). - Steinsprangnett eller isnett på om lag 20 % av skjeringsveggane. Der det er helling på over 30º i terrenget i overkant av skjeringane, må det reknast med betongmur som held lausmassar på plass. Seismikk utført cirka 30 meter vest for skjeringstopp indikerer 2 5 meter med lausmassar i overkant av bergskjering (Vedlegg 5). Vidare bør blokker og steinar som blir liggande utsett til for nedrasing i overkant av bergskjering, takast ned. Endeleg sikringsbehov elles blir klarlagt ved anleggsgjennomføring. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 30 av 32

32 Geologisk rapport nr BRUK AV TUNNELMASSAR OG SKJERINGSMASSAR Det er utført undersøkingar av dei mekaniske eigenskapane til bergmassane frå to lokalitetar, ein på kvar side av Høgberget (sjå Vedlegg 1). Prøven i sør inneheld inneheld kvartsrik skifer. Prøven i nord liknar på den andre prøven, men ser ut til å vere noko meir grovkorna, og er meir som ein kombinasjon av skifer og sandstein med høgt kvartsinnhald. Vedlegg 6 indikerer at prøven i nord inneheld stein som kan brukast i øvre forsterkingslag, medan prøven i sør inneheld stein som kan brukast i nedre forsterkingslag. Det er dermed rekna med at store delar av bergmassen kan brukast i vegoverbygning, ikkje minst på grunn av det høge innhaldet av kvarts i berget. Då det er antatt å vere ein del skifer og fyllitt i berget, må det reknast med at delar av berget ikkje er anvendbart til vegoverbygning. Det er anbefalt å ta prøver av berget undervegs under drivinga for å kontrollere at større delar av berget er godkjent til bruk i vegoverbygning. Dette gjeld i særleg grad berg som i hovudsak består av skifer og/eller fyllitt. 6. GEOTEKNISK PROSJEKTKATEGORI Geoteknisk kategori er sett til 3 for tunnel og høg bergskjering. I tunnelen er det noko utfordrande påhoggsområde både i nord og sør, på grunn av høvesvis høg lausmasseoverdekking og låg bergoverdekking. I tillegg er mesteparten av fjellet plassert i bergklasse C og dårlegare. Generelt er det rekna med meir oversiktlege tilhøve inne i berget, og med unntak av påhoggsområde går det fram at tunnelen kunne ha vore plassert i kategori 2. For tunnelen som heilskap, inkludert påhoggsområde, er det likevel vurdert som fornuftig å plassere tunnelen i geoteknisk kategori 3. For bergskjering sør for tunnel blir også geoteknisk kategori sett til 3 på grunn av den høge skjeringa sine dimensjonar. Dette inneber utvida kontroll med tredjepartskontroll. Sjå Tabell 6.1 for detaljar. Tabell 6.1. Geoteknisk prosjektklasse. Geoteknisk Prosjektklasse 1 Kontroll i byggefasen Kontroll av at forutsetningene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene. Enkel rapportering. 2 Kontroll av at forholdene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene. Tilsyn under viktige faser av arbeidet, og eventuelt instrumentering av særlige viktige konstruksjonsdeler eller operasjoner. Regelmessig rapportering. 3 Kontroll av at forutsetningene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene. Kontinuerlig tilsyn under høyt kvalifisert ledelse i viktige faser av arbeidet, og eventuelt instrumentering og byggeplasslaboratorium. Supplerende undersøkelser og prøving. Regelmessig rapportering. Sluttrapportering. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 31 av 32

33 Geologisk rapport nr BRUK AV INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE I BYGGEFASEN Ingeniørgeologiske undersøkingar i byggefasen bør gjerast med omsyn til handbok N200 Vegbygging, kapittel , og til handbok N500 Vegtunnelar. Det er anbefalt at det blir tilknytt ein erfaren ingeniørgeolog med minimum tre år relevant kompetanse. Denne bør ha det overordna ansvaret for ingeniørgeologisk kartlegging. Vidare kan det brukast andre ingeniørgeologar og/eller kontrollingeniørar med lågare krav til lang erfaring, så lenge ein erfaren ingeniørgeolog blir brukt og får det faglege ansvaret i prosjektet. 8. REFERANSAR IMPAKT Geofysik (2015) Refraktionssseismiska Mätningar för Fv 255 Skåbuvegen i Nord- Fron, Oppland Rapport vedlagt som Vedlegg 5. Multiconsult (2011) Fv. 255 Grosberg Høgberget. Ingeniørgeologisk vurdering. Notat RIG Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) (2013) Berggrunnsgeologiske kart på web (1: ), Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) (2013) Kvartærgeologiske kart på web, Norges Geotekniske Institutt (NGI) (2008) v/ Arnstein Aarset. Rv. 255 rassikring Høgberget i Nord-Fron. Ingeniørgeologisk rapport og forslag til sikringstiltak. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) (2015) Aktsemdskart for steinsprang, snøskred og jordskred på internett. Adresse: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) (2015) senorge.no Klima for Norge. Adresse: NS-EN Eurocode 7 (2010) Geoteknisk prosjektering. NS8141-1:2012+A1:2013. Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk - Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. SINTEF (2012) v/ Ida Soon Brøther Bergh og Dawi Mao. Kjernelogging Høgberget, fv. 255 Skåbu-Vinstra. Rapport vedlagt som Vedlegg 1. Statens vegvesen, Hordaland vegkontor (2000) v/ Lars Larsen. Høgberget tunnel. Oppdragsrapport geologi. Statens vegvesen, Region aust (2005) v/ Torgeir Kval. Rv. 255 Grosberg Hellåa. Forprosjekt til reguleringsplan. Statens vegvesen (2015) Handbok N500. Vegtunnelar. Region aust - Ressursavdelinga Seksjon for berg- og geoteknikk Side 32 av 32

34 Portalsone Antatt 5m Tunnel - T9.5 Tunnelpåhugg Foreløpig Grunnlag for mengdeberegninger. Skjæring før tunnel gjennom Høgberget Målestokk 1:500 (A1)

35 Portalsone Antatt 5m Høgberget (Korpberget) Portalsone Antatt 15 m Tunnel - T9.5 Tunnel - T9.5 Tunnelpåhugg Høgberget Tunnelpåhugg Foreløpig Grunnlag for mengdeberegninger. Tunnel gjennomhøgberget, plan og profil Målestokk 1:500 (A1)

36 Portalsone Antatt 5m Høgberget (Korpberget) Portalsone Antatt 15 m Tunnel - T9.5 Tunnel - T9.5 Tunnelpåhugg Høgberget Tunnelpåhugg Foreløpig Grunnlag for mengdeberegninger. Tunnel gjennomhøgberget, plan og profil Målestokk 1:500 (A1)

37 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

38 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

39 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

40 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

41 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

42 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

43 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

44 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

45 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

46 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

47 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

48 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

49 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

50 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

51 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

52 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

53 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

54 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

55 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

56 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

57 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

58 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

59 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

60 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

61 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

62 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

63 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

64 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

65 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

66 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato: Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

67 Prosjekt: Fv. 255, Graupe - Aasm. Dato:

68 SBF2012F Åpen Rapport Kjernelogging Åsmundstad Fv255 Skåbu-Vinstra Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao SINTEF Byggforsk Infrastruktur

69

Statens vegvesen. Kartlegging av terrenget i overkant av veg kan vurderast for betre å vurdere skred- og nedfallsfare i overkant av veg.

Statens vegvesen. Kartlegging av terrenget i overkant av veg kan vurderast for betre å vurdere skred- og nedfallsfare i overkant av veg. Statens vegvesen Notat/rapport Til: Frå: Kopi: Anne-Brit Moen, Thomas Berger Marius Y. Meland Sakshandsamar/innvalsnr: Marius Y. Meland, 61 27 13 32, 400 64 638 E16 Bagn-Bjørgo vurdering av skredfare langs

Detaljer

Beregning av sikringsmengder

Beregning av sikringsmengder Beregning av sikringsmengder Geologisk forundersøkelse danner grunnlaget for sikringsmengdene Sikringen i tunnelen er avhengig av bergartskvaliteten Bergartskvaliteten beskrives med Q- verdier Q-verdien

Detaljer

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler

Detaljer

Geoteknikk Geoteknisk rapport for kommunedelplan E16 Tønjum - Ljøsne. Ressursavdelingen. Nr Region vest

Geoteknikk Geoteknisk rapport for kommunedelplan E16 Tønjum - Ljøsne. Ressursavdelingen. Nr Region vest Geoteknikk 36040-470 Geoteknisk rapport for kommunedelplan E16 Tønjum - Ljøsne O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010023978-45 Region vest Ressursavdelingen

Detaljer

Rapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Rapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur SBF2012 A0285 - Åpen Rapport Kjernelogging Åsmundstad Fv255 Skåbu-Vinstra Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2012-11-12 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Statens vegvesen. Rv 5, Hp 3, Km 8,630 8,940. Fodnes fergekai. Vurdering av skredfare mot kaianlegget.

Statens vegvesen. Rv 5, Hp 3, Km 8,630 8,940. Fodnes fergekai. Vurdering av skredfare mot kaianlegget. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Rune Dvergsdal Geo- og skredseksjonen v/jens Tveit Sakshandsamar/innvalsnr: Jens Tveit - 57655949 Oppdrag: Vurdering av skredfare ved Fodnes fergekai Dok. nr. i Sveis:

Detaljer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår

Detaljer

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2014-12-17 Geoteknikk Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser Fv222 hp 03 m 1500 Ressursavdelingen Nr. 2014070242-29 n s e

Detaljer

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planlegging av boltesikring Bergmasseklasse Bergforhold Q-verdi (1) Sikringsklasse Permanent

Detaljer

Geoteknikk. Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen Fv30 Hp 8-9 m 0-900

Geoteknikk. Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen Fv30 Hp 8-9 m 0-900 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2014-10-15 Geoteknikk Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser Fv30 Hp 8-9 m 0-900 Ressursavdelingen 2013099137-23 Statens vegvesen

Detaljer

Geoteknikk GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport

Geoteknikk GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 2016-08-26 Geoteknikk 30075-GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport EV 39 hp 10, meter 2840, Førde kommune Ressursavdelinga 30075-GEOT-2

Detaljer

NOTAT SAMANDRAG RIG-NOT-001. detaljregulering

NOTAT SAMANDRAG RIG-NOT-001. detaljregulering NOTAT OPPDRAG Fv.48, Herøysundvegen - gang- og sykkelveg - detaljregulering DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELEGHEIT Open 617259-RIG-NOT-001 OPPDRAGSGIVAR Kvinnherad kommune OPPDRAGSLEIAR Turid Gråberg KONTAKTPERSON

Detaljer

Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk

Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk Til: Fra: Arne Kringlen Linn Grepstad Nes Dato 2016-06-28 Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk Innleiing Gaular kommune har engasjert Norconsult til å utarbeide eit

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.

Detaljer

Bergskjeringskartlegging

Bergskjeringskartlegging Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 4.4.2016 Bergskjeringskartlegging Tilstandsregistrering av bergskjeringar i Region vest Ressursavdelinga Nr.30054-GEOL-1 Njål Farestveit Region vest

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Nidunn Sandvik Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 06.03.2013 Vår referanse: 2012/047131-011 Ingeniørgeologsik notat:vurdering

Detaljer

Geoteknikk GEOT-1 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk datarapport

Geoteknikk GEOT-1 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk datarapport Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen Geoteknikk 30075-GEOT-1 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk datarapport EG 39 hp 11, meter 200, Førde kommune Ressursavdelinga 30075-GEOT-1 Oppdragsrapport

Detaljer

Geoteknisk notat - befaring Joar Tistel Harald Systad Joar Tistel REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknisk notat - befaring Joar Tistel Harald Systad Joar Tistel REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 10209312-RIG-NOT-002 EMNE - RIG TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen region Vest OPPDRAGSLEDER Joar Tistel KONTAKTPERSON Jon Harald Huseklepp, Ida Bruåsdal SAKSBEHANDLER

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Eidsvågskogen 30

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Eidsvågskogen 30 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Eidsvågskogen 30 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Statens vegvesen. Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen vegavdeling Sogn og Fjordane

Statens vegvesen. Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen vegavdeling Sogn og Fjordane Statens vegvesen Til: Frå: Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen vegavdeling Sogn og Fjordane Saksbehandlar/innvalsnr: Ole Martin Lilleby - 57724056 Vår dato 06.02.2012 Vår referanse: 2010/008304-086

Detaljer

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2016-02-17 Geoteknikk Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg Fv 503 Hp 01 m 1000 Ressursavdelingen Nr.16/26076-1 Statens

Detaljer

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon Geoteknikk Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011170142-12 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Geoteknikk. Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Ressursavdelinga GEOT-1

Geoteknikk. Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Ressursavdelinga GEOT-1 Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 26.11.2015 Geoteknikk Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Lovraeidet Rv.13, Suldal kommune Ressursavdelinga

Detaljer

GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane

GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 30.01.2017 GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane Delrapport til regional utgreiing 30063-GEOL-2 INNHALD 1 INNLEIING 3 2 METODE 5 2.1 DEFINISJON

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Stegane 47 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Detaljer

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende

Detaljer

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Flatekval Einar Vie Saksbehandler/innvalgsnr: Einar Vie +47 32214517 Vår dato: 17.1.2014 Vår referanse: Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer

Detaljer

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk Dato 2016-03-01 Geoteknikk Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg Fv476 Hp 01 Km 1,3 Ressursavdelingen Nr. 16/26076-2 n

Detaljer

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen Geologi E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon 10.11.2008. Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2008/230630-011 Region sør Ressursavdelingen

Detaljer

2. Utførte undersøkelser

2. Utførte undersøkelser 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:

Detaljer

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen Statens vegvesen NOTAT-1 Til: Fra: Kopi: Vegavdelingen Tros v/ ariann Larsen arte Beate Øiesvold Sverre Barlindhaug Saksbehandler: arte Beate Øiesvold Kvalitetskontroll: Sverre Barlindhaug Vår dato: 15.04.2015

Detaljer

Geoteknikk. E136 Breivika - Lerstad. Grunnundersøking for betongtunnel. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Geoteknikk. E136 Breivika - Lerstad. Grunnundersøking for betongtunnel. Ressursavdelinga. Nr Region midt Geoteknikk E136 Breivika - Lerstad. Grunnundersøking for betongtunnel O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2010119447-1 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

Detaljer

Skred Rv. 15 x fv. 51 Randen Skredfarekartlegging

Skred Rv. 15 x fv. 51 Randen Skredfarekartlegging Region øst Ressursavdelingen Vegteknologi og geofag 2018-11-19 Skred Rv. 15 x fv. 51 Randen Skredfarekartlegging FV 51 hp 10, meter 19546, Vågå kommune Ressursavdelingen 10134-SKRED-1 Marius Meland, SVV

Detaljer

Geoteknikk. Fv311 Ersgaard-Sjøsetervegen Grunnundersøkingar. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Geoteknikk. Fv311 Ersgaard-Sjøsetervegen Grunnundersøkingar. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon Geoteknikk Fv311 Ersgaard-Sjøsetervegen Grunnundersøkingar O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011000531-45 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Helleveien 249 og 251 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Statens vegvesen. E16, HP5, M Skredfarekartlegging langs Norsvinsfjorden

Statens vegvesen. E16, HP5, M Skredfarekartlegging langs Norsvinsfjorden Statens vegvesen Notat/rapport Til: Frå: Kopi: Knut Westerbø Marius Y. Meland Sakshandsamar/innvalsnr: Marius Y. Meland 400 64 638 Oppdrag: E16 Kvamskleiva, reguleringsplan, prosjekt 106561 Dok. nr. i

Detaljer

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Tunneldagene Lillestrøm 10.-11.04.2018 Prosjektleder Jan Ausland Teknisk regelverk: Konstruksjoner for vann og frostsikring. Konstruksjonstyper:

Detaljer

Geologi. E39 Drægebø-Grytås. Sikring mot steinsprang. Rapport for konkurransegrunnlag Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Geologi. E39 Drægebø-Grytås. Sikring mot steinsprang. Rapport for konkurransegrunnlag Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen Geologi E39 Drægebø-Grytås. Sikring mot steinsprang. Rapport for konkurransegrunnlag 36040-460 Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2011151079-25 Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport 2010-12-15 RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT 4 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. BERGGRUNN OG OPPSPREKKING...

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp Oppdragsnavn: Detaljplan fotballhall Litlevatnet Oppdragsnummer: 607559-12 Utarbeidet av: Ingeniørgeolog Anders Øyre Dato: 25.03.2019 Tilgjengelighet: Åpen Geologi - Sikringsprinsipp 1. PLASSERING AV FOTBALLHALLEN...2

Detaljer

NOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: Synfaring

NOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: Synfaring KVAM HERAD for Samnanger kommune NOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: 27.02.2017 Synfaring 14.02.2017 Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 16/1597-3/N - 016//TORDOL Samnanger

Detaljer

Vurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering

Vurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering SGC Geofare AS v/ Einar Alsaker Rådgjevar geologi Villabyen 6984 Stongfjorden Tlf.: 982 25 951 E-post: Einar@SGCas.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA Landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan Postboks 585

Detaljer

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Lima Maria Simone v/ Berg og geoteknikk avdeling Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Simone Vår dato: 12.05.2017 Vår referanse: 10053-GEOT-1 Utbedring av Riksveg

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy

Skredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Akvator Turid Verdal Dato: 2. april 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20130143-01-TN Skredfarevurdering,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øyjordslien 30 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 13.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geologi. Ev16 hp4 Tønjum - Ljøsne, Lærdal, Sogn og Fjordane, geologisk rapport for kommundelplan, Ressursavdelingen. Nr.

Geologi. Ev16 hp4 Tønjum - Ljøsne, Lærdal, Sogn og Fjordane, geologisk rapport for kommundelplan, Ressursavdelingen. Nr. Geologi Ev16 hp4 Tønjum - Ljøsne, Lærdal, Sogn og Fjordane, geologisk rapport for kommundelplan, 36040-460 O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010023978-49 Region

Detaljer

Som en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for området Svartediksveien - Tarlebøveien.

Som en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for området Svartediksveien - Tarlebøveien. 1 TIL: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer KOPI TIL: FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 30.03.2007 Doknr: ROS-FaseII-4

Detaljer

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med

Detaljer

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? 09.10.2015 Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Detaljer

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Statsminister Michelsensvei 70

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Statsminister Michelsensvei 70 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Statsminister Michelsensvei 70 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Fagrapport geoteknikk for reguleringsplan

Fagrapport geoteknikk for reguleringsplan Fagrapport geoteknikk for reguleringsplan Samandrag/konklusjon Norconsult er engasjert av Kvinnherad kommune for å utarbeide detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing for Fjelbergsambandet. Det må

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Holtastølen 5, 13, 15 og 19 1 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 26.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Statens vegvesen. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området.

Statens vegvesen. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. Statens vegvesen NOTAT - Ud943An01 Til: Utbyggingsseksjonen v/roar Dypvik Kopi: Berg- og geoteknikkseksjonen v/per Olav Berg Oppdrag: Rv. 705 Moheim-Borsetmoen Dok. nr. i Sveis: 2012132790-002 Oppdragsgiver:

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Laura Gundersens gate 8 og 10.

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Laura Gundersens gate 8 og 10. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Laura Gundersens gate 8 og 10. PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon

Detaljer

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologidagene. Geologi. Kontroll av geologiske rapporter Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Regelverk for kontroll etter Eurokode 7 tolkning for vegtunneler Utarbeidelse og kontroll av

Detaljer

Geoteknisk rapport Sveis nr

Geoteknisk rapport Sveis nr Geoteknisk rapport Sveis nr. 2010000539-24 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT... 3 1 INNLEDNING/ORIENTERING... 4 2 FELT- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER... 8 3 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD...

Detaljer

Geoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Geoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. Geoteknikk Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2012001299-048 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2013-01-14 Oppdragsrapport

Detaljer

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr. Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region

Detaljer

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Tore R. Johansen Agnes Haker Saksbehandler/telefon: Agnes Haker 95365985 Vår dato: 28.03.2017 Geologisk notat for Bussveien Fv.44 Kvadrat - Ruten Oppdrag: Bussveien

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Buskavegen 40

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Buskavegen 40 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Buskavegen 40 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 18.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst Geoteknikk Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011118348-32 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk

Detaljer

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2

Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2 NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Nyhavnsbakken 1-3-5

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Nyhavnsbakken 1-3-5 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Nyhavnsbakken 1-3-5 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geoteknikk. Fv.60 Grodås - Møre og Romsdal gr. Geoteknisk rapport Ressursavdelingen. Nr Region vest

Geoteknikk. Fv.60 Grodås - Møre og Romsdal gr. Geoteknisk rapport Ressursavdelingen. Nr Region vest Geoteknikk Fv.60 Grodås - Møre og Romsdal gr. Geoteknisk rapport 36040-470 O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010053888-10 Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bøjarnesveien 32 og 34a

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bøjarnesveien 32 og 34a Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bøjarnesveien 32 og 34a PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 02.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Geoteknikk. Geoteknisk rapport for planlegging av fortau, Førdepakken, Ressursavdelinga. Nr. 2014/

Geoteknikk. Geoteknisk rapport for planlegging av fortau, Førdepakken, Ressursavdelinga. Nr. 2014/ Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen Dato: 03.09.2015 Geoteknikk Geoteknisk rapport for planlegging av fortau, Førdepakken, 36040-470 Fv 609, Steinavegen, Halbrendsøyre, Førde kommune Ressursavdelinga

Detaljer

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur NOTAT OPPDRAG Fv.107, strekning Heia-Mork DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEHANDLER

Detaljer

E-post: I foreliggende Notat har Sweco AS utført en Fase II vurdering ved Løvstakken barnehage og en del av bebyggelse ved Øvre Kråkenes.

E-post: I foreliggende Notat har Sweco AS utført en Fase II vurdering ved Løvstakken barnehage og en del av bebyggelse ved Øvre Kråkenes. NOTAT Til: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer Dato: 13.05.2008 Kopi til: Prosjekt: ROS II Nr: 609920001 Notat vedr.: Fra: Øvre Kråkenes Vurdering av skredfare Nr: Ros II - 7 Jane Blegen

Detaljer

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Statens Vegvesen E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Bergskjæringer langs nye E39 Ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlag 2015-05-22 Entreprise E06 Eiganes Nord 00 2015-05-22 ErMar

Detaljer

Geoteknikk og geologi

Geoteknikk og geologi Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan

Detaljer

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget R a p p o r t Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget Dato: 23. april 2012 Rev. Dato

Detaljer

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til? INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Helene K Andersen Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi

Detaljer

NOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING

NOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING OPPDRAG Skredfarevurdering mot veg Samnanger kommune OPPDRAGSNUMMER 14577001 OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO DOKUMENTNUMMER 14577001-N02-A01 Innledning Sweco Norge AS

Detaljer

Statens vegvesen. Den vart det utført synfaring i området. Tilstades var frå SVV; Johnny Rindal og Kristian Kjesbu.

Statens vegvesen. Den vart det utført synfaring i området. Tilstades var frå SVV; Johnny Rindal og Kristian Kjesbu. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Drift Akershus v/ Johnny Rindal Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk v/ Kristian Kjesbu Roar Øvre Sakshandsamar/innvalsnr: Kristian Kjesbu - 98020697 Vår dato:

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 32 A og 34

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 32 A og 34 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ortugrenden 32 A og 34 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 10.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport bergskjæringer i Ersdalen DATO / REVISJON: 5. FEBRUAR 2016 / 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ture Nermannsvei 8

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ture Nermannsvei 8 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ture Nermannsvei 8 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 08.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Lyngbøveien 62-66 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer