Barnehagens rolle i arbeidet med forebygging av mobbing

Transkript

1 Barnehagens rolle i arbeidet med forebygging av mobbing Kari Nergaard NEA -regionen

2 Kunnskapsministeren sa en gang om det viktigste barn lærer i barnehagen: Å kunne skaffe seg en venn Å kunne være en venn Å kunne holde på en venn

3 Hvorfor jobbe med forebygging av mobbing i barnehagen? Manisfest mot mobbing Rammeplanens føringer Udir`s føringer Forskning som viser at mobbing starter i barnehagen Kompetansesatsing-2012/

4 Rammeplanen sier: Barnehagens samfunnsmandat; Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Kapittel 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til den enkelte barn Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Kapittel 2.4 Sosial kompetanse Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing.

5 Hva forbinder jeg med mobbing? Mobbing er:

6 n forsommerdag i barnehagen Vi er på tur i fjæra med ei småbarnsgruppe som består av 9 barn i ett til tre årsalderen. Været er fantastisk, sola steker og vannet begynner å bli varmt. De små myke kroppene er godt smurt med solkrem, og de stabber rundt i bare trøyer og bleie. Vi har nettopp spist og alle har sittet sammen på sitteunderlag og tepper. Barna er gode og mette, og de har gått tilbake til vannkanten for å fortsette sin leik og utforsking av vann og sand med bøtte og spade. Det er fjære og mye deilig våt sand som det er godt å spa og klappe i. Vi voksne sitter igjen på sitteunderlagene og nyter resten av kaffekoppene i sola. Vi ser utover langfjæra og ser på barna som leiker så fint. Det sitter tre gutter sammen, tilfeldig plassert ved siden av hverandre. De spar sand i bøttene sine og i små hauger, som de klapper med spadene. En annen gutt sitter et par meter unna. Han nærmer seg de andre tre, og slår seg ned sammen med dem. Han begynner å spa sand på hodet til de andre, en etter en, og klapper med spaden. Noen protesterer og skyver han ifra seg. Han fortsetter å spa sand på de andre, til tross for tydelige protester. To av de andre begynner også å spa sand på hodet til hverandre, og klapper til med spadene. Det ser ut til at de tilfeldig prøver seg frem, kanskje for å finne ut hvem de kan gjøre det på. To av barna protesterer og viser tydelig at de ikke vil dette, mens den tredje ikke markerer seg så tydelig som de andre. De fortsetter med å spa sand på han alle sammen, og klapper med spadene. Han får sand på hodet, i ansiktet og nedover kroppen. Han gråter stille. De andre fortsetter, og det ser ikke ut til at noen av dem bryr seg om at han gråter.

7 Definisjon av mobbing Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra ett eller flere barn rettet mot et annet barn som har vanskelig for å forsvare seg Tre hovedkriterier: 1. Negativ/ ondsinnet atferd 2. Gjentagelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold

8 En definisjon av mobbing: Erling Roland (2007): Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

9 Mobbing - konflikt Mekling i konflikt Likeverdige Mobbing er ikke en konflikt Overgrep (etter definisjon ubalanse i forholdet)

10 Kort diskusjon sammen m/ sidemannen: Hvorfor kan det være vanskelig å skille mobbing fra konflikt?

11 Forskning om mobbing i barnehagen. Undersøkelser viser at 10-11% opplever å bli plaget daglig eller flere ganger i uka. Dette er samme tall som undersøkelser fra småskoletrinnet viser. Ca 35% forteller om fysisk mobbing, 25% forteller om psykisk og sosial mobbing som erting, bli ledd av, få ødelagt ting etc, og 16 % forteller om utestenging. Kilde: Den norske barnehagekvaliteten (2002, 2003) Undersøkelsen trivsel og medvirkning i barnehagen viser at ca 9% av barna ikke trives i barnehagen (2012)

12 Ulike former for mobbing i barnehagen: Informantene sier: Det er mye erting, og det kan gå hardt utover noen. De forteller om utestenging, hvor noen blir vendt ryggen til, systematisk, disse barna får også høre negative bemerkninger om seg selv. Enkelte barn med sterk posisjon i gruppe, finner seg en, som er svakere, og får med seg andre på å plage dette barnet. Plagingen kan gå ut på; si negative kommentarer, nedlatenhet, finne noe galt ved barnet og fremheve det, komme med trusler osv Fysisk mobbing som å slå, klype, dytte osv.

13 Debatten om mobbing i barnehagen i media og i fagmiljøene: I media og i fagmiljøene er det en pågående debatt om mobbing er et fenomen som eksisterer i barnehagen og om små barn mobber hverandre. Mye av dette er knyttet til spørsmålene om små barn er i stand til å gjøre slike fysiske, psykiske og sosiale handlinger, og om de forstår konsekvensene av disse. Mobbing er et ord som uttrykker absolutthet (Alberti- Espenes, 2012) og en følge av erkjennelsen av om mobbing skjer i barnehagen er at vi da også da må erkjenne at det er mobbeofre og mobbeutøvere. Og er vi villig til det?

14 Hvorfor snakker vi ikke om mobbing i barnehagen??? Det svenske prosjektet Mobbingsförebyggande arbete bland barn före skolaldern (Stoor-Grenner og Kirves, 2011) har i sine barneintervjuer og observasjoner søkt etter barnas subjektive opplevelser av mobbing som grunnlag for tolkning om mobbing forekommer i de svenske daghjem. Forskerne i dette prosjektet gjorde seg erfaringer med at barna hadde klar forståelse av mobbing som fenomen og at de i sine beskrivelser av egne opplevelser viste til at mobbingen som utøves er fysisk, verbal og sosial.

15 Aggresjon og vold Aggressiv atferd: Atferd som har til hensikt å påføre et annet individ skade eller ubehag Vold eller voldelig atferd: Aggressiv atferd hvor utøveren bruker egen kropp eller redskap/våpen for å påføre skaden eller ubehaget Proaktiv og reaktiv aggresjon proaktiv aggresjon relevans ift mobbing Mobbing som kollektiv atferd; felles antagonisme

16 Reaktiv aggressjon (def Dodge 1991) Reaktiv aggressivitet er en stabil tendens til å bli sint i møte med frustrasjoner eller provokasjoner, og at en lar sinne få utløp i negative handlinger.

17 Proaktiv aggresjon (def Dodge, 1991) Proaktiv aggressivitet er en stabil tendens til å reagere med utadrettet aggressjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette er en instrumentell aggresjonsform.

18 Aggresjon og mobbing Proaktiv aggresjon ser ut til å være den sterkeste forklaringsfaktoren i forhold til mobbing. Reaktiv aggressive barn kan være lette mål for mobbere gir rask gevinst. Tilhørighetsmotivet er den sterkeste stimulansen i forhold til mobbeatferd både blant jenter og gutter. Maktdimensjonen er mest relatert til gutter, men viser seg også i form av relasjonell aggresjon hos jenter. Den proaktive effekten ser ut til å øke ved økende alder. ( Dodge, 1991, Roland, 2007)

19 Gruppemekanismer svekkelse av egne hemninger eller sperrer mot aggresiv atferd redusert følelse av individuelt ansvar gradvis endring i synet på mobbeofferet -> legitimering sosial smitte

20 Viktige kjennetegn ved de som er/ kan bli utsatt for mobbing, og de som utøver mobbing. Kjennetegn ved mobbeofre: Engstelige, usikre, kan ha lavere status som lekekamerat, lavere selvbilde, har betydelig større grad av frykt og angst en andre barn, kan være lettere å bringe ut av fatning ved å f.eks bli hjelpesløst sint, defensiv redd. Disse barna er mer trist, lei seg og deprimerte enn gjennomsnittet, og dette øker med alderen. Viktig å vite at kjennetegnene er både en årsak til og et resultat av mobbing. Kjennetegn ved mobbeutøvere: Viser mindre grad av medfølelse og empati, kan ha sterkt behov for å dominere. Kan vise god sosial kompetanse og vise ulike sider av seg selv. Den største forskjellen ligger i den proaktive aggresjonsformen. De viser en dragning over å ha makt over andre og dominere. De trigges av å se den andres redsel, avmakt, flauhet etc. Mobbehandlingen er ofte motivert av den sosiale stimulansen de får i situasjonen og i det pro-aktive ligger det at de har denne aggresjonsformen i seg, og oppsøker stimulans for den.

21 Jenters usynlige mobbing Utstøting, intriger, ryktemakeri og manipulering Ressurssterke og populære jenter De som blir mobbet av denne gruppen føler at det er de som har et problem Atferd som ødelegger forhold eller følelsen av å være akseptert, vennskap eller tilhørighet i gruppa Christina Salmivalli, Universitetet i Åbo/universitetet i Stavanger

22 Summe spørsmål Hvordan klare å fange opp det som skjer i det sosiale livet mellom barna i barnehagen? Hvordan kan vi være sikre på at alle har det godt? Hva krever det av voksenrollen og hvordan skape gode rutiner?

23 Mobberingen: Reaksjonsmåter med hensyn til mobbing Tar selv initiativ til mobbingen og deltar mobber(e) forsvarer mobbeofferet Misliker mobbingen og hjelper eller prøver å hjelpe den som blir utsatt Tar aktivt del, men ikke eget initiativ Støtter opp om mobbingen tar ikke aktivt del Liker mobbingen men viser ikke åpen støtte medløper håndlanger støttespiller passiv mobber passiv støttespiller mulig mobber Uengasjert tilskuer Den som blir mobbet mulig forsvarer Misliker mobbingen og synes han/hun burde hjelpe( men gjør det ikke) Ser hva som skjer, er ikke min sak

24 Arbeid i gruppe: Les: Lærer Bjørdals metode -Og diskuter: - Hvordan kan vi jobbe forebyggende? og hva skal vi legge vekt på i barnehagen i det forebyggende arbeidet med tanke på dette med ansvar og stille opp for hverandre?

25 Del 2 Hva forebygger

26 Voksenrollen Å være en god voksen for alle barn! Gode relasjoner Bygge opp sosiale mønstre Trygge, tydelige voksne Voksne som rollemodeller

27 Voksenrollen Den autoritative voksne: er den myndige voksne som evner å sette grenser, er varm og tydelig, har innflytelse. Klarer å lede ei gruppe, gi omsorg til hver enkelt, og er selv et godt forbilde. Skape et varmt og inkluderende miljø med tydelige føringer. Forebygging av mobbing er et arbeid som fordrer holdningsendring, først og fremst gjennom tilføring av kunnskap, refleksjon og bevisstgjøring som styrker voksenrollen.

28 Sosial kompetanse, samspill og empati Det å jobbe med barnas sosiale kompetanse er ikke det samme som å forebygge mobbing, men det kan være en god start. For å kunne håndtere og forebygge mobbing er en nødt til å ha god kunnskap om sosialt samspill og sosiale relasjoner. Vi må bruke leken og samspillet i mellom barna som en læringsarena, hvor vi voksne er tilstedeværende, aktivt deltakende og veileder barna i sitt sosiale samspill seg imellom.

29 Empati Empati vil si vår evne til å vise innlevelse og medfølelse for andre, og handler i stor grad om vår evne og vilje til å forstå den andres perspektiv/situasjon. Empati, de-sentrering / perspektivtaking og prososial atferd. Erling Roland( 2007)sier: Barnehagens viktigste oppgave i der forebyggende arbeidet mot mobbing blir å støtte opp om barnas empatiutvikling, både som enkeltindivid og gruppe. Hvordan gjør vi det? Diskuter sammen

30 Empati og vennskap Vennskap både forutsetter innlevelse og medfølelse, og utvikler disse egenskapene (Öhman) Å uttrykke empati: Sjenerøsitet, dele og ta imot Å se den andre Hjelpsomhet Omtenksomhet Samarbeidsevne Gjøre godt igjen Kjærlighet og omsorg er ikke nok. Barn må også få tilgang på empatiske modeller og forbilder (Öhman)

31 Hvordan kan f.eks primærkontaktordningen fremme empatiutviklinga? Diskuter sammen: Hvordan kan barnehagen (personalet i det pedagogiske arbeidet) jobbe for å støtte opp om enkeltbarnets empatiutvikling? Hva gjør vi når vi ser/ opplever at noen barn viser manglende empatisk evne? Hvordan tenker dere at empati kan læres? Hvordan er relasjonen mellom voksne og barn i barnehagen? Hvor nære er vi? Hvordan viser vi selv empati? med barna? med hverandre?

32 Vennskap og leik Forskning sier at det å ha en venn har stor betydning og vil redusere skadevirkningene ( Gary Ladd).

33 Vennskap Vennskap handler mye om omsorg, ta vare på hverandre, dele, bry seg om, inkludere, akseptere, unne hverandre, glede åpenhet osv. Dette er med på danne noen grunnleggende holdninger som toleranse og aksept for ulikheter, og er en god arena for å videreutvikle empati. Men vi må være obs

34 Fysisk aktivitet Det typiske mobbeofferet, blant gutter, er ofte fysisk svakere enn sine medelever og har mindre god kroppskontroll og kanskje kroppsangst Dan Olweus

35

36 Andre viktige faktorer: Et godt foreldresamarbeid Et godt samarbeid med skolen

37 Det viktige er ikke det vi er men det vi godt kan være ikke kan være ennå men kan og skal bli en gang være en gang

38 Del 3 Verktøy for forebygging

39 Hva forebygger i barnehagen Hva erfarer ansatte i barnehagen at er viktig i det forebyggende arbeidet: Voksenrollen Kunnskap Holdningsarbeid

40 Voksenrollen Bekrefte positiv adferd hos barna Gode rollemodeller Skape et aksepterende og godt klima Primærkontakt/ Tilknytningsvoksen Tilstedeværende og bevisste voksne Inngripen Tydelighet Holdningsendring Økt forståelse i hvordan og hvorfor etter at vi har startet med dette prosjektet tør jeg ikke la være å gripe inn når jeg ser negativ adferd fra barn

41 Voksenrollen: Hvordan er voksenrollen i vår barnehage? - og hvordan ønsker vi at den skal være? ( som et mål?) Jobbe sammen i grupper med konkretisering av voksenrollen. Hva ligger i de selvsagte begrepene som f.eks: Tilstedeværende Deltakende Involvert Engasjert Hva griper vi inn i, og hvordan? (i barns lek/ sosiale samspill)

42 Det å gripe inn er svært viktig! Alltid gripe inn aldri overse!! Overser du - tar du et parti Signaliserer at det er greit både til omgivelsene og den som er utsatt. Sosialpsykologiske mekanismer svekking av normative sperrer, sosial smitte, adferdsforsterkende. Griper du inn viser du at det ikke er greit signaleffekt vi tolererer ikke at noen er ugrei eller sier noe stygt til andre! Sender ut viktige signaler den voksne bryr seg og følger med, den voksne har mot og styrke til å gripe inn. Å korrigere virkelighetsbildet er viktig! Støtte opp, følge opp barnet (individuelle tiltak)

43 Barnesamtaler Mål: Få innblikk i barnas livsverden Vennskap og lek Relasjoner Organisering: Uforstyrret sted Diktafon Gjennomføring: En voksen, to til tre barn Sette opp en tidsplan Barnas perspektiv: Forteller selvopplevde ting Få innblikk i det usynlige livet Etterarbeid: Refleksjoner hos personalet Bevisstgjøring og tiltak Fokus på voksenrollen

44 Praksisfortelling Alle kan skrive praksisfortellinger! Vi kan bestemme mål og fokus. Refleksjon: Avdelingsmøter og personalemøter Organisering: Loggbok Utfylles i ettertid Erfaringer og utbytte Individuell og felles refleksjon

45 Ha fokus på fysisk aktivitet og leik: Bedre kroppskontroll mindre kroppsangst økt selvtillitt Oppleve mestring og glede ved fysisk utfoldelse

46 Friluftsgrupper, turgrupper Utnyttelse av nærmiljø, bruke naturen som ressurs Hinderløyper Inne og ute Dans, sang og glede Tur i skog, mark og fjære Utenfor stier, i strandkanten Varierte sanseopplevelser, ulike fysiske og motoriske utfordringer Aktiv voksenrolle Støtte Gi utfordringer Bekrefte og synliggjøre alle

47 Hva sier de voksne i prosjektbarnehagene om fysisk aktivitet? Barn vokser gjennom at de har får ros og anerkjennelse. Barna har blitt vant til å rose hverandre, og gleder seg sammen med det barnet som mestrer nye utfordringer. Utflukter i skog, mark og fjære har gitt barna varierte sanseopplevelser og ulike utfordringer, både fysisk og motorisk. Gjennom ulike utfordringer bryter barna barrierer og får allsidige bevegelseserfaringer. Mange utstråler mer glede og trygghet og tørr å ta flere utfordringer.

48 Erfaringer i prosjektbarnehagene Ikke alle barn opplever hverdagen som trygg, det finnes eksempler på mobbing blant førskolebarn. Ikke alle barn opplever at de voksne har tid til å høre på dem Erkjennelse: vi er mennesker som er i stand til å gjøre både godt og ondt uansett alder og livsfase Personalet i barnehagen er en betydningsfulle ressurs i barnehagens liv, og de bærer store deler av barnets liv i sine hender.

49 ..det er mye erting og det kan gå hardt utover noen..

50 Hvordan jobbe med forebygging i barnehagen? Hvordan sikre at det forebyggende arbeidet går som en rød tråd og blir en del av barnehagens innhold?