Oppsummering. 2012

Transkript

1 Oppsummering av 2012 Versjon 1.0 Dato: Utarbeidet av: Kirsti Kierulf Edvard Pedersen Sist oppdatert: Side 1

2 Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅLSETTING BAK INNOVATION@ALTINN TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING AV INNOVASJONSARBEIDET PROGRAMKOMITÉ DELTAKERE PILOTPROSJEKTER IDEER FRA ARBEIDET EVALUERING OG SLUTTORD Presentasjoner fra samlingene i programmet ligger her: Side 3

4 Side 4

5 1 Innledning Altinn er en nettportal og en teknisk plattform for å innlevere elektroniske skjemaer til det offentlige og en plattform for informasjonsutveksling mellom næringslivets og offentlige etaters fagsystem. I tillegg til innsendingstjenester er meldinger fra det offentlige og innsynstjenester i offentlige registre viktige tjenester i Altinn. Per i dag bruker 36 etater Altinn til sine tjenester og 3 kommuner/fylkeskommuner er piloter. Regjeringen besluttet i 2008 å gjennomføre et stort videreutviklingsarbeid, Altinn II-prosjektet, innenfor en ramme på 1,023 mrd. kroner. Prosjektet hadde som formål å fremskaffe effektivitets- og samordningsgevinster i offentlig og privat sektor, ved hjelp av en ny teknisk plattform for de eksisterende tjenestene og utvikling av funksjonalitet for å støtte nye tjenester som samhandlings-, formidlings- og transaksjonstjenester, splitt av data og behandling av sensitive personopplysninger. Utviklingen av Altinn har til nå vært og vil fremover være basert på omfattende samhandling mellom ambisiøse aktører på tvers av offentlige virksomheter og sektorer. Ambisjonen er at Altinn skal være nøkkelen til elektronisk forvaltning i verdensklasse. Skal en oppnå en slik posisjon over tid må det satses betydelig på innovasjon knyttet til videre utvikling av plattform og øvrig konsept. Det er derfor blant annet nedfelt i kontraktene for Altinn II et program og en tenketank for aktivt innovasjonsarbeid kalt innovation@altinn. Side 5

6 2 Målsetting bak Etablering av tenketanken er nedfelt i Altinn II kontraktene, Programutviklingsavtalen, bilag 2, kapittel 2. Utdrag: «Fokuset vil være på innovativ utnyttelse av eksisterende funksjonalitet i altinn, samt mulighetene som ligger i å utvikle fremtidig funksjonalitet. Hovedmålsetningen for dette arbeidet er å realisere uttalte samfunnsmål for altinn. Ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, vil være å sikre fortsatt utbredelse av Altinn. Innovasjonsarbeidet vil gi konkrete forslag på hvordan gevinstene skal kunne realiseres og hvilke tiltak som det er nødvendig å igangsette.» Ledelse og tilrettelegging av arbeidet skal utføres av representanter fra henholdsvis Brønnøysundregistrene og vinner av utviklingskontrakt for Altinn II, Accenture. De enkelte deltakerne i programmet er eiere av programmets leveranser. Side 6

7 3 Tilnærming og gjennomføring av innovasjonsarbeidet I arbeidet har vi brukt følgende definisjon på innovasjon: en ny funksjon, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert eller tatt i bruk for å skape samfunnsøkonomiske verdier Samfunnsøkonomiske verdier omfatter her både målbare og ikke-målbare effekter. Erfaring fra Altinns historie bekrefter teorien om at innovasjon skjer oftere mellom virksomheter enn innen den enkelte virksomhet. Det er først og fremst Altinn som samhandlingsarena mellom ulike virksomheter og interessenter som har skapt et konsept og en elektronisk plattform som internasjonalt sett er unik og som nasjonen vil høste store gevinster fra i tiden fremover. Det legges vekt på at en innovasjon ikke er vellykket før den er tatt i bruk på en samfunnsøkonomisk vellykket måte. Utvikling av norsk eforvaltning og Altinn har foregått og vil fremover også foregå i svært omskiftelige omgivelser. Strategier og planer er ferskvare strategiske valg og tiltaksplaner som er lagt én dag kan måtte justeres den neste på grunn av at nye teknologier har kommet til, nye behov er avdekket og ny kunnskap er utviklet. Innovation@altinn skal forsøke å bidra til at nye samfunnsnyttige ideer unnfanges og vokser frem. Uforutsett endring Ikke-realisert strategi Intendert strategi Bevisst strategi Realisert strategi Framvoksende strategi Handler om: - Hvor mye handlingsrom som gis sektorer, etater og andre aktører til å utnytte de muligheter som byr seg - Håndterer Bottom-up initiativer - - Ikke planlagte initiativ fra regjering og departementer - Autonome handlinger fra etater - Læring - Lykketreff Side 7

8 programmet har i året som har gått forsøkt å tilrettelegge for og skape en arena der ulike interessenter har kunnet få lære av andre og samtidig formidle løsninger, tanker og ideer som antas å ha verdi for andre enn der disse har oppstått. I tillegg har programmet hatt som ambisjon at flere enn de tradisjonelle «Altinn-lokomotivene» som Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet og Brønnøysundregistrene reelt skal få Altinn-konseptet under huden for bruk i sine respektive omgivelser. 3.1 Programkomité Til å sette sammen årets program ble følgende invitert til å utgjøre en programkomité. Denne komiteen besto av følgende personer: Tor Wallin Andreassen, Handelshøgskolen BI Leif Skiftenes Flak, Universitetet i Agder Bjørn Holstad, DIFI/FAD Cat Holten, Brønnøysundregistrene/AEI Kirsti Kierulf, Accenture Edvard Pedersen, Brønnøysundregistrene Komiteen møttes i januar 2012 og valgte da å sette sammen et program rundt temaet «Det gode møte mellom offentlig og privat sektor» bestånde av 4 samlinger og to piloter/prototyper knyttet til Altinn. 3.2 Deltakere Invitasjon til deltakelse gikk til Altinn tjenesteeiere, leverandører, akademiske organisasjoner, interesseorganisasjoner i Altinn samarbeidet og Altinns forvaltningorganisasjon. Det ble opprinnelig satt tak på 20 deltakere i programmet, med førstemann-til-mølla som prinsipp for utvelgelse ved stor pågang. Pågangen ble imidlertid større enn ventet. Dette, og det at samspillet blant de opprinnelige deltakerne på den første samlingen ble bra, gjorde at vi åpnet opp for et begrenset antall deltakere i tillegg på de neste samlingene. En av spillereglene for deltakelse i programmet var at deltakerne dekker egne kostnader. Det ble ikke åpnet opp for noen form for sponsing eller påspandering i form av middager etc. Deltakere på årets program har vært: Torbjørn Eik-Nes Accenture Kirsti Kierulf Accenture Hilde Majala Brønnøysundregistrene Kjersti Lauritzen Brønnøysundregistrene Edvard Pedersen Brønnøysundregistrene Vidar Tilrem Brønnøysundregistrene Rolf Hasle Capgemini Norge AS Side 8

9 Vegard Stuan Capgemini Norge AS Bjørn Holstad DIFI Steinar Gravem Fellesordningen for AFP/Sluttvederlag Tone Bakkerud Finanstilsynet Turid Johansen Fredrikstad kommune Trygve Iversland Husbanken Anne-Brit Elvestad Husbanken Espen Otto Ramsbacher IBM Ellen Karin Toft Larsen Kommunesektorens organisasjon Line Richardsen Kommunesektorens organisasjon Lars Tveit Kommunesektorens organisasjon Frode Preber Ettesvoll More Software Solutions AS Magnus Børnes Hellevik NAV Dag Levkowetz NAV Kjell Staven Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Ole Lesteberg Post- og teletilsynet Birthe Ottem Skattedirektoratet Arne Thorstensen Skattedirektoratet Gunilla Grimsgaard Statens pensjonskasse Jon Arve Risan Statens pensjonskasse Trond Ola Halsli Statens vegvesen Eivind Lund Statens vegvesen Øystein Hansen Statens vegvesen Hilde Lovett Teknologirådet Leif Skiftenes Flak Universitetet i Agder Torgeir Vik SSB Arbeidet har vært tilrettelagt og ledet av Kirsti Kierulf og Edvard Pedersen på deltid. Det har vært gjennomført fire samlinger med følgende hovedtema: Samling 1 Brüssel: Fokus var her på eksterne forhold som kan ha betydning for norsk eforvaltning og Altinn. Samlingen hadde følgende hovedtema: Public Sector in Europe trends and how technology is driving, focus on the citizen driven expectations, Per Bendix Olsen, Senior Director, Partners, PS EMEA, Microsoft Fra Europa til Norge, Diskusjon Digital Trends and what governments are doing, Graham Colclough, Vice President Capgemini Europe Digital Agenda, Samtale om felleskomponenter og meldingsboks «Tour d EBC» - Microsoft Executive Briefing Centre Side 9

10 Besøk på EU s besøksenter Teknologivisjon 2012, Accenture Norsk arbeid i EU og hvordan politikken påvirker Norge, Geir Bekkevold, konkurranseog forbrukerråd ved Norges EU-delegasjon og Eva Camerer, ekspert på innovasjonspolitikk i DG Enterprise Ideer og innspill til piloter/prototyper knyttet til Altinn, presentasjon og diskusjon rundt idé om piloter og funksjonalitet en ønsker løst ved disse Samling 2 Brønnøysund: Her ønsket vi å rette blikket mot norske forhold og Altinn, med følgende hovedtema: Bakgrunn for forskningsprosjektet Opptak av Altinn i offentlig sector, introduksjon og tanker rundt forskning på innovasjon i offentlig sektor ved Lopomudra Ganguli, PhD kandidat Handelshøgskolen BI Funn fra forskningsprosjektet Opptak av Altinn i offentlig sector, presentasjon ved Lopomudra Ganguli, PhD kandidat Handelshøgskolen BI - diskusjon Erfaring med Altinn fra en ny og stor tjenesteeier NAV, Magnus Børnes Hellevik, NAV Sosiale medier og Altinn, Torunn Meosli, Brønnøysundregistrene Portalsamordning og utvikling av Altinn informasjonsportal, Jørgen Ferkingstad, Brønnøysundregistrene ATONE metode for brukersentrert tjenesteutvikling, Kirsti Kierulf, Accenture praktisk bruk av deltakerne ELMER-retningslinjene trenger framtidas brukere offentlig skjemastandard? Tor Nygård, Brønnøysundregistrene Samling 3 Trondheim: Denne samlingen var lagt i forkant av årets NOKIOS konferanse og hadde fokus på resultater fra pilotprosjektene og erfaringer og overføringsverdi fra disse. Hovedtema var: Regjeringens forenklingsarbeid, prosjektleder Hans-Jørgen Blomseth Veien videre for Altinn, avdelingsdirektør Kjersti Lauritzen Altinn Side 10

11 Presentasjon av pilotene med erfaringer, representanter fra de ulike pilotprosjektene diskusjon Gevinstoptimalisering med digitalisering, professor Leif S. Flak, Universitetet i Agder Siste nytt fra Brüssel innen eforvaltning, Dinand Tinbolt, Vice President Capgemini Samling 4 Oslo: Denne samlingen hadde som mål å trekke konklusjoner fra årets innovation@altinn program og evaluere dette med tanke på en eventuell videreføring. Samlingen var lagt til Design og arkitektursenteret i Oslo. Hovedtema var: Altinn sett fra et klyngeperspektiv, Espen Andersen, professor Handelshøgskolen BI Datatilsynet og regjeringens digitaliseringsmelding, avdelingsdirektør Helge Veum, Datatilsynet Sluttrapport fra årets innovasjonsprogram, diskusjon og konklusjoner med hovedbudskap Mellom disse samlingene har det i tillegg og på eget initiativ vært kontakt mellom deltakerne i programmet på ad hoc basis. Side 11

12 Innovasojnsmetode åpen gruppe Pilotprosjekter Basert på innkomne innspill foreslo programkomiteeen at det i løpet av året ble gjennomført et overkommelig antall pilotprosjekter. Hensikten med disse pilotprosjektene har vært å undersøke en eller flere ideer knyttet til Altinn i realistiske omgivelser og derigjennom avdekke nye samfunnsnyttige bruksmuligheter og mulige utvidelser av Altinn-plattformen, men også forslag til justeringer og endringer av det etablerte. Pilotene som i utgangspunktet ble valgt ut av programkomiteen var på områdene «Samtykke- /tillatelsesregister innen landbruket» og «Tilbakeføringsgarantien i kriminalomsorgen». Konsulentselskapene Capgemini og Accenture tilbød seg å gjennomføre og fasilitere disse pilotene for egen regning som del av sine sommer-interne programmer. I tillegg til disse foreslo KS på den første samlingen i Brüssel at innovation@altinn brukte Bergen kommunes kopling av interne fagsystemer til Altinns meldingsboks i «SvarUT» prosjektet som pilot. IBM tilbød seg å bistå KS og Bergen kommune ved behov. Tilbakeføringsgaranti Dataflyt i landbruket Svar UT Gjenbruk, flerbruk og design Altinn målbilde Prioritering litt lengre sikt Forslag til tiltak Disse pilotene er nærmere beskrevet i presentasjonene fra samling 3 i programmet, se vedlegg Side 12

13 5 Ideer fra arbeidet Her gjengis kort og i uprioritert rekkefølge ideer fra tenketanken og som det anbefales blir jobbet videre med: Overføre god praksis fra prosjektet «Dataflyt i landbruket» til andre næringer I prosjektet «Dataflyt i landbruket» har de viktigste aktørene i en hel næring gått sammen og blitt enig om forenkling av dataflyt, verdiøkende tjenester og prosesser på tvers av virksomheter og aktører i næringen. Etter et omfattende forarbeid er prosjektet nå klart for teknisk implementering, blant annet ved hjelp av Altinn. Tiltaket er unikt også i internasjonal sammenheng. Prosjektet startet i 2006 og det er gjennom prosjektets forløp sanket mange erfaringer med overføringsverdi til andre næringer. Det foreslås at erfaringer og god praksis fra dette prosjektet sankes og tilgjengeliggjøres overfor andre næringer om input til lignende prosesser der. «Altinn App Market» En av erfaringene fra årets piloter er at ungdommer med relativt begrenset kunnskap om applikasjonsområde i løpet av en sommer kan komme opp med applikasjoner som blant annet aksesserer Altinn og andre felleskomponenter. I forlengelsen av dette foreslås det at det gjenomføres en forstudie for å se om det er liv laga å tilrettelegge for innovativ utvikling av verddiøkende tjenester knyttet til Altinn via app-er. En slik forstudie bør blant annet se på samfunnsøkonomisk nyttekostnad ved tiltaket, forretningsmodell, behov for regler og rutiner, teknologisk infrastruktur og annen støtte og rammer. Altinn som skytjeneste Altinn er unik i verdenssammenheng. Og etter hvert som løsnningen modnes og det lages flere og flere samfunnsnyttige tjenester basert på plattformen, er det oppstått en viss internasjonal respekt og interesse. Ved siden av at EU konsoliderer sine «large scale pilots» via esens programmet, er det nå en trend at et enkelt land tilbyr andre land å gjøre bruk av av nyttige løsninger som er utviklet. I forlengelsen av en ekstern evaluering av Altinn gjort nylig av Capgemini, er det sannsynlig at plattformen kan skaleres betydelig i forhold til antatte innenlandske behov. Å tilby Altinn sitt tjenestespekter til andre land som har beslektede utfordringer kan fremskynde digitaliseringsprosessen der og dermed gjøre disse landene i stand til å ta ut samfunnsgevinster fra eforvaltning vesentlig tidligere enn de ellers vil være i stand til. Altinn som skytjeneste vil også kunne ligge i bunn på en enventuell norsk næringsklynge knyttet til eforvaltning. Videre kan en enes med andre land om en kostnads- og arbeidsdeling for utvikling av elektroniske tjenester, eksempelvis ved at Norge fokuserer spesielt på register- og skatteområdet, mens Finland ser på generiske tjenester innen politisektoren osv. Side 13

14 Mobilisering av en norsk eforvaltningsklynge Norge er internasjonalt anerkjent for eforvaltning basert på Altinn og registervirksomhet. Dette er kritiske komponenter i eforvaltningssammenheng og vil sammen med en relativt stor grad av teknologiadopsjon og tillit mellom ulike interessenter, kunne gi en hoppstart i å gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for en global og kunnskapsbasert eforvaltningsklynge. Etablere individuelle planer som samhandlingstjenester Piloten knyttet til «Tilbakeføringsgarantien i kriminalomsorgen» avdekket at denne type tjeneste i realiteten er en samhandlingstjeneste som består i å få ulike aktører og virksomheter til å enes om en plan, arbeidsflyt og en ansvarsdeling med den hensikt å støtte og dyktiggjøre et individ i å opptre best mulig i samfunnet. Lignende planer bør kunne etableres som en samhandligstjeneste også for ulike andre brukergrupper; utviklingshemmede, funksjonshemmede, eldre og pleietrengende osv. Altinns meldingsboks for hele offentlig sektor Bergen kommune har utviklet en løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen til publikum via Altinn sin meldingsboks og har positive erfaringer fra en pilotdriftsperiode på ett år. Denne løsningen bør kunne utvikles videre til å utgjøre en felleskomponent for hele kommunesektoren, kanskje også for resten av forvaltningen. Det at en virksomhet tar i bruk en slik felleskomponent på output-siden vil også kunne være en katalysator for å effektivisere prosessene bakover i sakskjeden i virksomheten. «Mobile First» tilnærming under design av løsninger Norge er velsignet med en befolkning som adopterer nye teknologiske trender og løsninger relativt raskt og veksten fremover i sluttbrukerutstyr å komme på området mobile løsninger. Mobile løsninger antas å gi større dekning blant innbyggere og næringsliv enn stasjonære. Dette, kombinert med den fleksibiliteten mobilt utstyr gir, tilsier at en bør designe tjenester elektroniske tjenester for mobile enheter. For Altinn vil dette bety at en bør vurdere å utvikle tjenesteutviklingskomponenten (TUL) til å lage mobile tjenester. I tillegg bør det etableres designstandarder a la ELMER for mobile applikasjoner. Side 14

15 6 Evaluering og sluttord Som del av siste samling i innovation@altinn 2012 evaluerte deltakerne årets program, og da først og fremst med tanke på justeringer i forhold til senere programmer. Årets program vurderes å ha gitt nytteverdi i form av å tilføre deltakerne ny og relevant kunnskap. Programmet vurderes også å ha fått de ulike deltakere, og dermed deres respektive virskomheter på en mere likt ståsted hva angår norsk eforvaltning og Altinn. Det som vurderes å ha gitt største nytteverdi for deltakerne er gjennomføringen av pilotene og konkrete resultater og ideer derfra. På forbededringssiden ble følgende foreslått: - Andelen generelle presentasjoner og tema som behandles bør reduseres til fordel for mere Altinn-spesifikke tema - Det ønskes gjennomført flere piloter og formidling av god praksis for innovative løsninger basert på Altinn i samspill med øvrige felleskomponenter - Etter hvert som det utvikles samhandlingsløsninger via Altinn-plattformen, er det svært interessant at programmet bidrar til spredning av god praksis og erfaringer fra disse - På samme måte ønskes formidling av gode samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealiseringscaser - Kommunesektoren bør integreres i arbeidet - Antall fellessamlinger gjennom året anses som riktig, men i tillegg bør mellomperiodene også utnyttes til innovasjonsarbeid - Det bør være kontinuitet blant de som deltar i tenketanken ut over ett år. Gruppens forslag er deltakelse med tre års varighet - Flere av deltakerne i programmet ønsker i sterkere grad å trekke inn sine nettverk til nytte for programmet - Deltakelsen i programmet virker å være god fra tjenesteeiere, leverandørsiden og akademia, mens det er potensial for forbedringer mht deltakelse fra interesseorganisasjonene og Altinns forvaltningsorganisasjon (AEI) ikke minst med tanke på forankring av nye ideer Forslag til fremtidige tema for fellessamlingene i tenketanken: - Hvordan konstruere samhandlingstjenester i bred skala? - Hvordan rive ned murene mellom BR og DIFI? - Hvordan skaffe finansiering til piloter og utvikling av byggeklosser? - Hvordan få mest mulig innovasjon ut av anskaffelsesprosessene? - Hvordan involvere fagsystemleverandørene mere i videreutviklingen av Altinn? Avslutningsvis vil vi rette en en spesiell takk til Kirsti Kierulf som har vært co-fasilitator og engasjert pådriver i innovation@altinn siden starten i 2010 og som nå går over til å være leder for kommunesektorens nye enhet KommIT. Side 15