JURIST. Juristene på Stortinget. Rettshjelp på finsk. Bjørn Kjos er juristen som «tok av» Ann Kristin Olsen var: Norges første politimester i skjørt

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge JURIST NR ÅRGANG JURISTkontakt Ann Kristin Olsen var: Norges første politimester i skjørt Rettshjelp på finsk Bjørn Kjos er juristen som «tok av» Juristene på Stortinget

2 Norge har fra 1. januar 2008 fått egen samvirkelov, og samvirkeforetak er nå lovregulert på lik linje med AS og ASA. Samvirkesenteret arrangerer kurs om samvirkelovens innhold og de muligheter loven gir for etablering av nye foretak. Kurs om samvirkeloven Onsdag 16. april kl 1300: Clarion Hotel Bergen Airport Torsdag 17. april kl 1300: Coop NKL, Kirkgt. 4, Oslo Hovedforedragsholder er lovrådgiver Tore Fjørtoft, Justisdepartementet, sekretær for Samvirkelovutvalget og den som førte loven i pennen. Kurset er en unik sjanse til å få en innføring i ett av de Forsker Mette Snertingdal i Statens senter for Russmiddelforskning har En tysk bil undersøkes av tollere, men de fant bare noen gram marihuana. største privatrettslige lovprosjektene i nyere tid. Kurset Deltakeravgift kr 700, som inkluderer enkel lunsj fra godkjennes som tre timer obligatorisk etterutdanning for kl gjennomført advokater. den første systematiske Denne gangen slo ikke magefølelsen Rutene endret seg imidlertid etter forskningsintervjuing av narkosmuglere i min inn. Men noen ganger Program så bare for vet kursene: du kommunismens Se fall i Øst-Europa og etter krigene i eks-jugoslavia ble Balkan Norge. Mandag Noen smuglere 14. april ser kl seg 1300: selv RICA som Hotel at det Hamar, er noe galt. Og selv om vi leter kyniske businessmenn, Olrudsenteret andre ser på seg gjennom alt, så leter vi Påmelding litt til og litt innen til og 28. transittåre. mars til Samvirkesenteret ved som ofre Tirsdag for situasjonen, 15. april kl har 1300: hun funnet RICA Dyreparken så, til sist, Hotel, finner vi stoffet. rådgiver Det er May godtwoldsnes, mw@nbbl.no, Da jeg startet tlf på 22 etatsopplæringen i ut. Sørlandsparken gjemt. De er dyktige de som smugler. Vi må være like fantasifulle for å finne det de smugler, sier Selsing var det for det meste nederlendere, belgiere og tyskere vi tok som kurerer, forteller seksjonssjef i Oslo og Akershus tolldistrikt Odd Løkken. Så dreide det seg østover og sydover, til Jugoslavia. Etter hvert kom kurerene Stikkprøver Både varebiler, familiebiler, campingvogner, og egentlig hva som helst brukes Selsing har vært i tollen siden 1989 og Afghanistan og Balkan til narkotikasmugling. I tillegg til Advisor profiler sett hvordan - et narkotikasmuglingen ledende kontorsystem har utviklet å seg levere etter tjenester murens av høy fall. kvalitet Før åpningen Samtidig med sier saksgjennomføring han. registreres timer og oftere og oftere fra Polen og Baltikum, vi går etter, typer vi vet av erfaring Advokater ofte som ønsker smugler, tar vi også helt tilfeldige stikkprøver for at ikke våre egne profiler skal nordmenn, pakistanere og tyrkere somnår det gjelder konkurransedyktige i øst var priser, trafikken og samtidig mindre opprettholde og det var utlegg på en effektiv måte. Til tross for strengere krav fra god inntjening, trenger profesjonelle verktøy! myndighetene, har Advisor opprettholdt stor fl eksibilitet Albanere timeregistrering og somaliere og fakturering. gjøre oss blinde, sier Selsing. I et kontorsystem stor er saks- for og det dokumentbehandling meste av heroinimporten. sentralt. På midten av 90-tallet kan man si at kosovoalbanere «overtok» heroinmarkedet i Advisor løser dette på rasjonell og oversiktlig måte, nå Våre medarbeidere har bakgrunn fra revisjon, regnskap Håndverkerbilen som tas inn til sjekk Forklaringen på hvorfor det var de gruppene, er i stor grad det faktum Pakistan implementering er Norge. av verktøy Albanerne til advokatbransjen. som drev med heroin med utvidede funksjoner for dokumentsøk. og IT. Dette er en gunstig kombinasjon for utvikling og denne gang, viser seg å inneholde smuglevarer av den alminnelige danske I typen: dag er det 470 advokatkontorer nabo med verdens som benytter «kornkammer» Advisor. Dette av utgjør heroin: Afghanistan. Og Tyrkia var den gang voldelige enn de gruppene som hadde over 40% var svært av markedet. godt organiserte, og relativt mer for mye tobakk og alkohol. Åtte flasker vin beslaglegges og sendes til polet for hovedrute for heroinsmugling til Vesten. stått for handelen på 80-og 70-tallet. telefon: advisor@advisor.no gjenvinning til teknisk sprit. Den prosessen fortsetter og politiet for- ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr ,- inkl. mva. Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo Juristkontakt

3 Innhold 5 Leder 6 12 Ann-Kristin Olsen Siden sist 6 Ann-Kristin Olsen Hun var Norges første kvinnelige politimester. 16 Rettshjelp i Finnland 24 Fullmektiger og overtid Bjørn Kjos Min arbeidsplass: Stortinget Juristdag i fare 16 Finsk rettshjelp Juristkontakt besøkte Finnlands offentlige rettshjelpskontorer. 35 Tilsynsrådet refses Hjemløse i Oslo Godt arbeidsmarked John Mortimer Månedens tegning 24 Jobber for mye Advokatfullmektiger sprenger overtidsrammene, sier Henry Terkelsen. 43 Stein Morten Lier innspill Kari Østerud mener Fag / Meninger / Debatt Mats Stensrud Liselotte Aune Lee Jonas Løvdal Espen Marius Lie og Vivian Ellingsen Gotaas Torvald C. Løchen Merethe Sunde Stilling ledig Flyr høyt Norwegian-sjef Bjørn Kjos får ikke mye tid til å være advokat lenger. Jurister på tinget Ine Marie Eriksen Søreide er jurist og stortingspolitiker. 61 Nytt om navn Mats Vi er i ferd med å utvikle en gjennomregulert dommerhverdag som fratar dommerne tillit og selvstendige tanker Stensrud, på side 45

4 JURISTkontakt for deg som vil annonsere Opplag 1. halvår 2007: (Godkjent av Fagpressens Mediekontroll) Øker og øker nr 8/2007 utsendt i ca eksemplarer! Annonsekontakt Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS, Postboks 85, 1541 Vestby E-post: dhamme@online.no Tlf Mobil: Faks: Utgivelsesplan 2008 Nr Materiellfrist produktann. Materiellfrist stillingsann. Utgivelse Annonsepriser 2008 Format 3-4 farger Sort Sort + 1 Side Bakside /1 side /3 side ½ side /3 side ¼ side /6 side /8 side Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Annonseformater og bilag: Henvendelse annonsekontakten. Byråprovisjon: 3,5 % Advokat Ann 175 x :14 Side 2 Århundrets etterutdanning husk å melde deg på de årlige kursene! Århundrets advokatfest kombineres med århundrets etterutdanning. JUS samler sine mest populære årlige kurs. I tillegg tilbyr vi ambisiøse kurs innen forretningsjuss og skatterett. Gå til advokatjubel.no for fullt program og påmelding.

5 Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 25. mars. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 26. februar 2008 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.: Fri rettshjelp må ikke bli heloffentlig Juristkontakt har denne gang vært i Finland for å besøke offentlige rettshjelpskontorer. Kontorene er flotte og finnene har lange tradisjoner for at fri rettshjelp utføres av jurister og advokater ansatt i staten. Nå lurer etter sigende justisminister Knut Storberget på om det kan være en ide å innføre en liknende modell i Norge. Det får vi håpe ikke skjer. Norge har penger til fri rettshjelp vært I kanalisert gjennom private advokater. I tillegg har vi i Norge flere offentlige kontorer som yter fri rettshjelp. Men det er ikke slik at nesten hele markedet dekkes av offentlige kontorer. Slik er det i Finland. Der har også disse kontorene monopol på fritt rettsråd. Det var ikke lett å finne noen i Finland som så prinsipielle problemer med at staten på den måten kunne risikere å sitte på begge sider av bordet i saker der klienten hadde det offentlige som motpart. De offentlige advokatene hadde sin uavhengighet sikret i loven og dermed skulle problemet være løst, ble det sagt. Men norske advokater har helt rett i at systemet støter mot flere rettssikkerhetsprinsipper. Det fjerner klientens rett til å velge sin egen advokat. Det støter mot kravet til advokaters uavhengighet. Vi vet at mange saker blant klienter som har behov for slik rettshjelp, nettopp dreier seg om å få sin rett i forhold til offentlige myndigheter, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith. Hun har også et viktig poeng når hun sier at advokatenes sosialisering på et offentlig kontor kan påvirke deres profesjonalitet i forhold til klienten som har en sak mot en annen offentlig instans. Typisk advokatene å snakke for sin syke mor, er det mange som sier. For det er klart: Dersom det meste av fri rettshjelp skal utføres ved offentlige kontorer, har det en økonomisk side for mange advokater. Dessuten er det statens penger vi snakker om da bør kanskje staten drive dette selv og prøve å få mest mulig ut av pengene. De siste tre årene er det forresten kuttet i overføringene til fri rettshjelp, og bare siden 2004 er det kuttet med 94 millioner kroner til ordningen med fritt rettsråd. Vi skal være forsiktige med å tillegge advokater økonomiske hensikter her. Uansett har de rett. Det vil ikke være bra for rettssikkerheten om frie og uavhengige advokater nærmest parkeres på sidelinjen i saker som gjelder fri rettshjelp. I Finland mente advokatene at private som får penger av staten er like bundet som de som er ansatt på de offentlige kontorene. Mulig de også lar seg styre, men sjansen er i alle fall større når man må forholde seg til budsjettrammer og lojalitet til arbeidsgiver. At både Kina og Russland liker systemet er kanskje ikke overraskende. Samtidig må det være mulig å se at vi kan lære noe av finnene og hvordan de har løst dette. Advokat Kristiina Rintala-Jaalivaara er privatpraktiserende advokat i Hel- sinki og engasjert i den finske advokatforeningen. Du treffer også henne i reportasjen fra Finland. Hun nyanserer bildet av statlig monopol noe, selv om fritt rettsråd er forbeholdt de statlige kontorene. Det er ikke særlig diskusjon rundt selve systemet her i Finland. Det er akseptert. Vi har ingen betenkeligheter med det. Jeg synes først og fremst det er viktig at man har et rettshjelpssystem som er tilgjengelig, sier hun. Det stiller vi oss bak. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 Mitt liv som mann 6 Juristkontakt

7 Hun har vært politiembetsmann, formann, sysselmann og fylkesmann. Derfor ga tittelen seg selv da hun ble bedt om å holde foredrag om sitt liv og virke. Det måtte bli Mitt liv som mann. Ann-Kristin Olsen har vært den første kvinnen på flere arenaer, men hevder at akkurat det ikke har vært avgjørende for valgene. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston I april er det 25 år siden Ann-Kristin Olsen ble utnevnt til Norges første kvinnelige politimester. Det var Halden som skulle få æren av å ta i mot den første mesteren i skjørt. Det var nemlig antrekket for kvinnelige politijurister den gang. Da var hun 38 år gammel, og kom fra stillingen som politiinspektør ved Follo politidistrikt litt nord for Halden. Hvordan opplevde du å komme som ung, kvinnelig sjef for noe så «manne-mannet» som politiet var den gang? Det er klart det var en utfordring. Jeg måtte nok balansere litt mer enn om jeg hadde vært mann. Det ville lett blitt til at «slik går det når man velger en kvinne som politimester» hvis jeg hadde gjort noe som ikke ble sett på som passende. Når et kjønn er sterkt underrepresentert har vi lett for å generalisere ut fra enkeltmennesker. Som den første kvinnelige politimesteren ble jeg lagt merke til, og det lå i bakhodet at jeg skulle være litt ekstra omtenksom i situasjoner hvor det ellers ville vært naturlig for meg å være spontan. Derfor var jeg også oppmerksom på at jeg ikke skulle virke for masete og for geskjeftige eller andre av disse kvinnelige adjektivene som begynner med for. Det blir dermed til at man tøyler litt av galskapen og kraften i seg, noe jeg innser man må gjøre i en slik situasjon for ikke å bli satt på sidelinja. Men jeg har veldig sans for mennesker som rugger båten og får ting til å skje, sier Ann-Kristin Olsen. Hun har en litt avslepen, men umisskjennelig Kristiansandsdialekt. Men hun er født i Stockholm bare et par måneder før tyskerne kapitulerte i Norge. Det var illegalt arbeid rettet mot okkupantene som var foranledningen til at moren måtte rømme landet, og føde datteren i den svenske hovedstaden. Freden førte til at de kunne vende hjem, og familien bosatte seg i Kristiansand, hvor Ann-Kristin Olsen vokste opp. Juss studerte hun ved universitetet i Oslo, og det var i Oslo-politiet hun fikk sin første stilling som politifullmektig. Deretter ble det to år som dommerfullmektig ved Indre Follo sorenskriverembete, før hun i løpet av sju år ved Follo politidistrikt avanserte fra politifullmektig til adjutant og videre til stillingen som landets første kvinnelige inspektør. Var du deg bevisst rollen som pioner da du ble utnevnt til stillingen som politimester i Halden? Jeg var på riktig sted til rett tid, og det er mange som har kjempet for kvinners rettigheter før meg, og som jeg stod på skuldrene til da jeg fikk den stillingen. Det var ikke bare mine egne fortreffelige egenskaper som gjorde at jeg ble Norges første kvinnelige politimester, men like mye takket være andre kvinners kamp for likestilling og likeverd. Det var da voldsomt til beskjedenhet? Egentlig ikke. Jeg har bare ikke sansen for mennesker som bombastisk hevder at det utelukkende er deres egne kvalifikasjoner som er grunnlaget for suksessen. Hvordan var reaksjonene til de andre politimesterne? Et par var skeptiske, men gjennomgående hadde vi et greit forhold til hverandre. Da jeg sluttet var det utnevnt et par kvinnelige politimestere til. I dag er det enda flere, men fortsatt er det langt flere menn enn kvinner. Hvis jeg skal gi råd til kvinner som ønsker å bli politimester, må det være at de skaffer seg en skikkelig lederutdanning i tillegg til jussen for at politimestere bør være jurister, er jeg overbevist om. Embete er mer krevende nå enn i min tid, blant annet fordi politidistriktene er blitt større, sier Ann-Kristin Olsen. Polar stolthet I 1995 ble du utnevnt til Sysselmann på Svalbard. Var det et naturlig valg for en som er oppvokst i Kristiansand? Om en er fra Sørlandet aldri så mye, så har jeg som nordmenn flest en slags polar stolthet. Jeg husker ennå hvor fasinert jeg var som 12-åring da jeg leste Liv Balstad Nord for det øde hav. Og Nansen og Amundsen og alle de andre polfarerne oppfattes fortsatt som nasjonale helter i Norge. Like etter at jeg ble utnevnt, var jeg på en internasjonal konferanse der jeg fortalte at jeg skulle slutte som politimester for å bli Sysselmann, og viste på kartet hvor Svalbard lå. Den umiddelbare kommentaren var et spørsmål om dette virkelig var en forfremmelse. For mange av deltakerne ble dette sett på som å bli sendt til Sibir, men for oss nordmenn er det knyttet prestisje og tradisjon til polare områder, sier Olsen. Og igjen var du første kvinne i rollen som Sysselmann? Ja, men det var altså ikke derfor jeg søkte. Jeg snakket med flere kollegaer, og de mente det ville være faglig utfordrende. Og det ble det. Den dagen jeg begynte, ble en islos drept av en isbjørn. Noen måneder senere brant Sysselmannskontoret. Vi fikk reddet ut det meste av arkivet, men måtte bygge opp et helt nytt kontor, sier Olsen 29. august 1996, altså året etter brannen, styrtet et russisk fly i fjellsiden på Operafjellet, 14 kilometer fra Longyearbyen. Alle de 141 som var om bord mistet livet, i det som fortsatt er den verste flyulykken på norsk jord. Alle passasjerene var russiske og ukrainske, for det meste gruvearbeidere eller deres pårørende. Utfordret av russerne At så vel flyet som besetning og passasjerer var russiske og ukrainske, og ikke minst at ulykken skjedde på Svalbard, ga en del utenrikspolitiske føringer for oppavene som måtte løses. Det hadde vært annerledes om flyet hadde styrtet på Dovre. 24 timer etter ulykken måtte vi ta i mot 45 offisielle representanter fra Russland og Ukraina. Fra første stund var det nødvendig å markere norsk ledelse av redningsoperasjonen og etterforskningen, noe vi måtte opprettholde hele tiden, sier Olsen. Hun forteller videre at russerne ved en anledning utfordret norske myndigheter ved at et redningskorps fra det russiske motstykket til Direktoratet for beredskap og sikkerhet ulovlig tok seg inn Juristkontakt

8 Jeg tror ikke dette var noe bevisst forsøk fra russernes side på å utfordre norsk suverenitet til ulykkesstedet. Da dette ble oppdaget, sendte sysselmannen inn politi som pågrep russerne, og brakte dem ned fra Operafjellet. Jeg tror ikke dette var noe bevisst forsøk fra russernes side på å utfordre norsk suverenitet på Svalbard, men at det simpelthen var fagfolk som ble utålmodig av å vente, og som derfor satte i gang på egen hånd. Etter denne episoden var de imidlertid til stor hjelp. Hadde dere mistanke om at det var ferdsskriveren de var på jakt etter? De hadde funnet den svarte boksen, men den tok vi fra dem da de ble pågrepet. Dette var som sagt dyktige fagfolk som visste hvor de skulle lete, og som vi samarbeidet godt med etterpå, sier Olsen. Russerne må formodentlig ha vært av samme oppfatning og ment at samarbeidet med sysselmannen fungerte godt. I hvert fall ble Ann-Kristin Olsen tildelt Jeltsin-medaljen for sin innsats i forbindelse med flyulykken. Året etter var det nok en ulykke som skulle kreve sysselmannens oppmerksomhet. Brann i en gruve i Barentsburg krevde flere titalls dødsofre. Og siden dette var i en russisk drevet virksomhet, måtte Ann-Kristin Olsen igjen mobilisere sine diplomatiske evner. Må regulere turismen I tre og et halvt år varte Ann-Kristin Olsens periode som sysselmann. Fra Norges nordligste embete ble oppdraget så å ta over som statens øverste representant i Norges sydligste fylke. Men kontakten med Svalbard har hun opprettholdt. Som nestleder i styret for Kings Bay as og Bjørnøen as, og siden i fjor som styreleder av Svalbard miljøvernfond, er Olsen på Svalbard flere ganger i året. Særlig når hun kommer inn på miljøvernfondet, vekkes begeistringen hos styrelederen. I fjor delte vi ut fire millioner kroner til lokale tiltak. Rundt halvparten gikk til å utvikle bærekraftig turisme, mens den andre halvparten ble gitt til forskningsprosjekter og miljøtiltak på Svalbard. Det er en forutsetning at fondet ikke skal finansiere ordinære forvaltningsoppgaver, men komme i tillegg til hva man kan betegne som normal virksomhet. Tåler Svalbard mer turisme i det hele tatt, uansett hvor miljøvennlig man forsøker å gjøre den? Naturen på Svalbard er veldig sårbar, og det er helt nødvendig å regulere hvilke områder turistene skal få slippe til i. Det er stor slitasje på de stedene der cruisepassasjerene går i land, som for eksempel i Magdalenafjorden. Og kanskje er det slik at vi må ofre noen områder for å kunne holde andre mer eller mindre uberørt. Utenfor de områdene som er åpnet for turisme må det være strenge regler for ferdsel. Faktisk er Svalbard et av verdens best forvaltede villmarksområder. Vi har vært flinke til å ta vare på øygruppen, og det er en sjeldenhet i verdenssammenheng at man kan finne uberørt natur i så stor dimensjon som på Svalbard, sier Olsen. Ikke bonuspoeng til Svalbard Ett av de tiltakene Ann-Kristin Olsen har vært med på å støtte gjennom miljøfondet, er opplæring og profesjonalisering av guider på Svalbard. Jo mer guidene vet og kan, desto bedre er de i stand til å ta vare på naturen og miljøet der oppe. Turistene kommer til Svalbard fordi det er uberørt natur der. Vern av naturen er derfor den beste garantien for at turisttrafikken skal fortsette også i fremtiden. 8 Juristkontakt

9 De hopper fra sak til sak uten respekt for det styringssystemet som de selv er en del av Mange frykter at Svalbard-turismen i fremtiden vil bli en slags rikmannssport, forbeholdt de få og virkelig pengesterke? Det tror jeg ikke er noen fare, men det vil være helt feil å satse på masseturisme der. Svalbard er for de spesielt interesserte. Forholdene der er ekstreme, og man skal vite hva man driver med når man beveger seg ut i naturen. Hvis ikke kan man simpelthen dø. Det er derfor ikke de turistene som bare ser på hvor langt de kan komme med færrest mulig bonuspoeng man ønsker seg på Svalbard. Det må også være litt kostbart og eksklusivt å være turist der. Turutstyr, guider og ikke minst sikkerhetsutstyr koster penger, og det må man ta med i beregningen. Men det betyr slett ikke at man må være velstående for å besøke Svalbard, sier Olsen. Lengter du tilbake til tiden som sysselmann? Det kan nesten høres slik ut. Slett ikke. Jeg har det best der jeg til en hver tid er. Fornøyd pragmatiker Og det er altså som fylkesmann i Vest-Agder. Med tilhold i fylkeshuset, og såpass høyt over gateplanet at hun har god utsikt over Kvadraturen der Christian 4. grunnla Kristiansand. Det som var kongens øverste, sivile embetsmann i amtene, er blitt Stortingets og regjeringens representant i fylkene, med større mandat i forhold til kommunene enn fylkeskommunen. At hele ordningen er en anakronisme, vil Ann-Kristin Olsen slett ikke være med på. Hun kan til nød gå med på at navnet er litt gammelmodig. Det er imidlertid ingen som har kommet opp med et kjønnsnøytralt navn som er like dekkende som fylkesmann, og selv er jeg blitt så pragmatisk at jeg er fornøyd så lenge folk bruker riktig pronomen, og ikke kaller meg han. Sett fra utsiden virker det som om fylkesmenn stort sett er opptatt med å åpne utstillinger, veier og nybygg, når de ikke deler ut minnepriser og St.Olavs ordenen. Er det slik? Det er en hyggelig del av jobben, som for øvrig er den mest spennende i hele kongeriket. Medarbeiderne mine er dyktige og engasjerte mennesker som driver med komplisert og spennende saksbehandling på krevende fagfelt som miljø, landbruk, utdanning, helse og sosial, arealplanlegging og kommuneøko- nomi. Fylkesmannen skal veilede kommunene i tillegg til at vi utøver tilsyn og kontroll og er klageinstans. Dessuten er vi en rettssikkerhetsgarantist for enkeltindivider, bedyrer Olsen. Byggesaker i strandsonen Nå er det vel ikke alle kommuner som er like begeistret over å ha fylkesmannen kikkende over skulderen hele tiden. Flere lokalpolitikere klager på at dere utgjør en trussel mot lokaldemokratiet, for eksempel ved at dere omgjør byggetillatelser i strandsonen? Rent generelt vil jeg si at vi nyter stor tillit i kommunene. Og dette er ikke bare noe jeg synes, men noe som bygger på tilbakemeldinger fra kommunene. Vi er regjeringens redskap ute i fylkene. Du kan si vi er lojale formidlere av nasjonal politikk. Der det på enkelte felt er stort sprik mellom lokale vedtak og nasjonale føringer, kan vi gripe inn å omgjøre lokale vedtak. Strandsonen er ett eksempel der lokalpolitikere har vært mer slepphendt med byggetillatelser enn hva Stortinget har forutsatt. Likevel vil du påstå at forholdet til kommunene er uproblematisk? Juristkontakt

10 Det ble betegnet som husbråk, og fikk som oftest bare betegnelsen OPS i vaktjournalen som betydde ordnet på stedet Det er klart det ligger innebygd noen spenninger fordi vi har en tilsynsog kontrollrolle, og fordi vi kan gi pålegg, men dette har med rolleforståelse å gjøre. Fylkesmannen har mye kompetanse, og den bruker vi like gjerne til å veilede og hjelpe kommunene som til å kontrollere dem, sier Olsen. Hun forteller at de fleste kommunale enkeltvedtak kan klages inn for fylkesmannen, men kommer i harnisk når hun refererer påstander om at en saksbehandler hos fylkesmannen har gjort om på kommunestyrets vedtak. Det er aldri én saksbehandler som skalter og valter med vedtak på den måten. Slike saker gis en svært grundig behandling etter et ryddig regelverk, og vedtakene er alltid forankret i ledelsen. Dessuten foregår det en intern saksbehandling i flere ledd, sier Olsen. Færre oppgaver med regioner Men selve fylkesmannsembete smaker litt av føydalisme? Nei, det vil jeg protestere mot. De som kritiserer fylkesmannen for dette, gjør det på sviktende grunnlag. At enkelte lokalpolitikere ikke forstår og aksepterer fylkesmannens rolle, synes jeg er svakt. Det er for øvrig gjerne de samme politikerne som oppfatter sin egen rolle bare som ombud, men blir det politikk av slikt? Nei, de hopper fra sak til sak uten respekt for det styringssystemet som de selv er en del av. Nå skal fylkeskommunene avløses av regioner, men ettersom dette skal skje på frivillig basis blir vel det meste som før. Hva skjer med fylkesmannen når det ikke lengre skal være fylker, men regioner? Hvilke oppgaver som skal overføres fra fylkesmannen til direkte valgte organer på regionalt nivå, er langt på vei bestemt. Det er oppgaver innen landbruk, miljø og utdanning, så dette vil endre embete en god del. Hva synes du om å bli fratatt oppaver og myndighet på denne måten? Hadde fylkesmennene vært politikere, kunne vi hatt sterke meninger om hva som er bestemt, men som embetsmenn følger vi lojalt vedtakene som gjøres av Stortinget, sier Olsen. Hun innrømmer at det før Stortingets vedtak var delte meninger blant fylkesmennene om de endringene som skal tre i kraft fra 1. januar Som jurist er hun selv opptatt av klage- tilsyns- og kontrollfunksjonen, men ønsker strengt talt ikke å kvitte seg med noen av dagens oppgaver. Så lenge regionene skal dannes på frivillig basis, er jeg redd det stopper av seg selv. Uten å tilføre regionene nye og større oppgaver, er det heller ikke en politisk vurdering at større regioner har livets rett, slår Olsen fast. Tragedier kamuflert som husbråk Helt siden hun begynte i politiet på begynnelsen av 70-tallet, har Ann-Kristin Olsen engasjert seg i arbeidet mot barneprostitusjon og salg av barn. Hun har vært medlem, og senere også leder av Europarådets ekspertutvalg for bekjempelse av barneprostitusjon og barnpornografi. I dag har Interpol opparbeidet seg betydelig kompetanse på dette området, men da jeg begynte å arbeide med slike saker, var det stjålne biler, og ikke stjålne barn som stod i fokus. Det var først i 1989, og etter direkte pålegg fra daværende president Mitterand, at dette ble et satsningsområde i Interpol, sier Olsen, og fortsetter: 10 Juristkontakt

11 At politimestere bør være jurister, er jeg overbevist om Også her hjemme var vold mot barn og kvinner i hjemmet nedprioritert. Det ble betegnet som husbråk, og fikk som oftest bare betegnelsen OPS i vaktjournalen som betydde ordnet på stedet. Så fikk vi krisesenterbevegelsen og oppmerksomhet rundt hvilke tragedier som skjulte seg bak begrepet husbråk. Ofte dreier det seg om alvorlig kriminalitet, og det er faktisk å ta et samfunnsansvar å melde fra om dette hvis man oppdager at det foregår. Hadde du som politimester noen innflytelse på disse sakene? Jeg velger å tro at jeg som kvinnelig politimester virket bevisstgjørende på politikorpset. Etter hvert ble det også satt politisk søkelys på disse sakene, og vi fikk en klar holdningsendring til det vi kalte husbråk. Det kan være en bagatell, men det kan også være grov kriminalitet. Derfor er det viktig å sikre beviser. Samtale mellom offer og overgriper Som nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen har Ann-Kristin Olsen vært med på å gjenåpne flere overgrepssaker, som igjen er endt med frifinnelse. Hun innrømmer at det i en periode var for lite profesjonali- tet i jakten på potensielle incestovergripere, men at man handlet på bakgrunn av den kunnskapen man hadde den gang. Olsen mener en sentral enhet som skal etterforske voldtekter og overgrep mot barn, vil styrke dette arbeidet. Ved å dyktiggjøre etterforskerne som har slike saker, kan man unngå at offeret opplever møtet med politiet som voldtekt nummer to. Dessuten vil man kunne sikre bevisene bedre. Fagfolk bør dessuten samarbeide på tvers av fagfeltet. Både politiet, helsevesenet og barnevernet sitter med fagkunnskap som kan utnyttes bedre og til beste for ofrene, sier Olsen. Hun støtter dessuten forslaget om at offer og overgriper skal få hjelp til møtes for samtale hvis de begge ønsker det. Dette gjelder for eksempel far og datter, og tanken er at de skal få hjelp til å komme videre i livet. Hun framhever at overgrepssaker er vanskelige. Det er etter hvert flere som setter tennene i problematikken med overgrepssaker, men det er ikke alltid visdomstennene som brukes, sier Olsen lakonisk. For noen år siden kom det ut en bok som het Damenes tur der flere kjente kvinner skrev om egne minneverdige turopplevelser. Ann-Kristin Olsen beskrev to. Den første var til det nordligste stedet i Norge, Rossøya der hun reiste med hele sysselmannens autoritet og apparat; båt, helikopter og mannskap. Den andre turen var med mann og barn i familiesjekta til landets sørligste punkt, skjæret Pytten. Tråden som bandt historiene sammen var vern av naturen. For øvrig er det ikke natur- og miljøvern som går igjen på CVen over verv og engasjementer, men nær sagt alt mulig annet. Hun har vært med i organisasjonsarbeide og faglige sammenslutninger, offentlige utvalg og private virksomheter. Hun er kommandør av den italienske stats fortjenesteorden, har mottatt Jeltsin-ordenen og er kommandør av St. Olavs orden. I fjor var hun dessuten et halvt år i Roma på Nato Defence College som deltaker på et totalforsvarskurs, og snakker opprømt om hvor viktig det er med samarbeide mellom ulike etater. Man må vite hva man driver med, ikke bare synse, slår Ann-Kristin Olsen fast. Så får man synes hva man vil, men hun har i hvert fall rukket mye i sin yrkeskarriere. Juristkontakt

12 Siden sist Voldtektsutvalg tror det er store mørketall I undersøkelser det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget har gjort, beregner man at opp til personer blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år. Bare en av ti anmelder, ifølge NRK. Det er for eksempel veldig få minoritetskvinner som anmelder voldtekt, det kan være prostituerte, ungdom, og det kan være ofre som ikke helt selv definerer seg som et voldtektsoffer. De fleste voldtekter skjer i en nær relasjon, og jo tettere bånd det er mellom offer og overgriper, jo vanskeligere blir det å anmelde, sier utvalgsleder Rita Sletner (bildet). PST: Ekstreme islamister forsøker å motivere ungdommer Svensk rikspolitisjef advarer mot kriminalitets utvikling i landet Etter det grove postranet i Gøteborg i januar, sier nå Sveriges rikspolitisjef Bengt Svenson at det er åpenbart at gjenkriminaliteten øker i landet. Ranet er den siste i en rekke grove verditransportran, skuddløsninger, bombetrusler og voldsepisoder. Svenson mener politiet har for dårlig oversikt over deler av det kriminelle miljøet. Vi kjenner godt til de aller groveste kriminelle, men så finnes det også gjengkriminalitet som tangerer det hvite markedet og der trenger vi å forbedre oss, sier han til Gøteborgsposten. Han sier at politiet i dag må bruke store deler av ressursene sine på å motarbeide organisert kriminalitet. Og han tror det blir mer i fremtiden. Aldersgruppen som i dag er år er veldig stor. Det er i den gruppen nyrekrutteringen skjer, sier Svenson. På spørsmål om bombetrusler og spektakulære ran er noe svenskene må leve med framover, sier han: Dessverre er det nok slik at det kommer til å fortsette en stund. Men min forhåpning, og forvissning, er at vi kommer til å vinne. Bengt Svenson tok over som rikspolitisjef etter Stefan Strømberg, som etter hard kritikk, forlot stillingen ved årsskiftet. Svenson er konstituert inntil regjeringen finner en ny sjef. Advokat Raja apet etter aktors dialekt Advokat Abid Q. Raja apet etter aktor Kaia Strandjord og hennes dialekt under en drapssak, Stavsetdrapet, i Trondheim. Flere av de tilhørende i retten reagerte da Raja ved to anledninger forsøkte å snakke nordnorskdialekt da han gjenfortalte noe aktor, Kaia Strandjord, hadde sagt i sin prosedyre dagen før, skriver Adresseavisen. Noen vil kanskje se på det som mobbing. Jeg synes først og fremst at det viser mangel på respekt, sier Strandjord. Et retorisk poeng, sier Raja til Adresseavisen. Også tidligere i rettssaken var det uoverensstemmelser mellom aktor og forsvarer. Raja regelrett dyttet Strandjord ut av vitnerommet da hun kom inn smilende mens hans klient var svært opprørt. Da hun senere ba om en unnskyldning, skrek han til henne foran presse, advokater og de andre tilhørende i retten. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier at det pågår aktive vervingsforsøk i Norge. Hensikten skal være å få ungdom med på terrorangrep i utlandet. Vi har noen bekymringsmeldinger om eldre, manipulerende ekstreme islamister som her i landet forsøker å motivere ungdommer til å kunne delta i jihad-angrep i utlandet, sier PST-sjef Jørn Holme ifølge Aftenposten. Han vil ikke fortelle om hvordan rekrutteringsforsøkene skjer, eller hvordan de kommer i kontakt med norsk ungdom. Men Holme bekrefter at personene som driver med vervingsforsøkene opererer fysisk i Norge. Produksjon av falske dokumenter og pengeoverføringer til terrorceller skal ha skjedd fra Norge. Det skal også være påvist at personer knyttet til terrornettverkene har levd i skjul i Norge. På spørsmål om hvordan han nå ser på terrortrusselen her i landet, svarer han: Situasjonen er mye mer kompleks og sammensatt enn tidligere. Det er derfor viktig for PST å ha en dialog med hele det norske samfunnet om dette. Arbeidsrettens første dom på nynorsk For første gang i Arbeidsrettens mer enn 90 år lange historie, avsa retten 13. februar sin første dom på nynorsk. Dommen, i en sak LO og Fagforbundet hadde anlagt mot KS og Hornindal kommune, er skrevet av Arbeidsrettens nestleder Jon Gisle. Saken gjaldt en tvist om hvorvidt kommunen ved tilsetting av ny kjøkkensjef hadde fulgt det kvalifikasjonsprinsippet som følger av hovedtariffavtalen. Arbeidsretten kom til at tilsettingen var i strid med bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Trond Viggo Torgersen skal lære jurister «å tenke sjæl» Trond Viggo Torgersen er blant foredragsholderne når Norges Juristforbund arrangerer konferanse for sine tillitsvalgte mai. Det hele foregår på Tjøme, og hovedtema for konferansen er «Det fleksible arbeidsmiljøet». I tillegg til Torgersen, som skal lære juristene «å tenke sjæl» (for dem som husker sangen) kommer professor Frank Aarebrot, seniorrådgiver Cecilie Roaldsøy Sæther, advokat Arve Due Lund og Øyvind Vada opplyser Juristforbundet. Utvalg skal evaluere etterforskningsmetoder Et regjeringsoppnevnt utvalg skal kartlegge om lovgivning som åpner for inngripende etterforskningsmetoder har virket etter hensikten. Utvalget skal vurdere om personvern og rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Utvalget skal også helhetlig se på de straffeprosessuelle reglene om dokumentinnsyn. Utvalget skal også foreslå straffeprosessuelle regler om dataavlesing, samt se nærmere på taushetsplikten for advokater, politiet og påtalemyndigheten i straffesaker. Dessuten skal man vurdere om regelverket for kommunikasjonskontroll og romavlytting i tilstrekkelig grad sikrer og respekterer pressens rett til kildevern. 12 Juristkontakt

13 Nye jurister fra Universitetet i Tromsø Her er masterkandidatene i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, høsten Første rad fra venstre: Inge Dulin, Siv Elin Berg, Carina Hugdal, Hanne Bernhardsen, Anne Haave. Andre rad fra venstre: Anne Tove Sivertsen, Ingunn Johnsen, Gro Valen Simonsen, Ranveig Espejord Jenssen, Grethe Selven. Tredje rad fra venstre: Maria Korneliussen, Unn Aasterud, Signe Veierud Busch, Trine Elisabeth Fredriksen, Guro Johansen Larsen, Marit Olsen, Tone Merethe Olsen. Fjerde rad fra venstre: Jørgen Samuelsen, Magnus Nordøy Snellingen, Christine Bassøe Jørstad, Runar Michaelsen. Ikke til stede: Inger-Johanne Grovassbakk, Monica Eidem Haugen, Camilla Kyllo, Gunn Helen Mattsson Lundgren, Marion Ramberghaug, Hanne Saur, Victoria Strømsem, Silje Årstadvold Valstad. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden «Også mere moderne undervisningsmidler som radio, TV og lydbåndkurs vil antakelig etter hvert få sin plass i etterutdanningsvirksomheten. På Norges Akademikersambands rundbordskonferanse ble det opplyst om et konkret tilbud om å få all den sendetid som måtte trenges gratis over kommersielt finansiert kringkasting (radio) som går på egne frekvenser til egne apparater. Forutsetningen var at en del av sendetiden ble brukt til informasjon fra industrien.» (Fra en innstilling om etterutdanning av jurister) Leder for norske avistegnere: Det kan ikke være tvil om at ytringsfriheten er svekket Politiet i Århus i Danmark anholdt i februar tre personer de mener skulle drepe Jyllands-postens tegner Kurt Westergaard, mannen som tegnet Muhammed med en bombe i turbanen. Tegneren og familien hans har vært under intens politibeskyttelse siden, og har til stadighet måttet flytte mellom flere hemmelige adresser. Presidenten i Norsk Avistegnerlaug, Roar Hagen, sier til Journalisten at saken demonstrerer at ytringsfrihet er farlig. Det har kostet mye å innarbeide ytringsfriheten. Vi har et kjempeproblem hvis vi kommer dit at vi har full religionsfrihet, men ikke ytringsfrihet, sier Hagen, som til daglig er avistegner i VG. Han mener at alle folkegrupper må inkluderes i satire, hvis man virkelig mener noe med inkludering i et samfunn. Ellers blir det jo bare meningsløst skvalder. Det er verdt å tenke over hvor mye som ikke blir laget, fordi man kvier seg. Dette gjelder nok ikke bare oss tegnere, men også journalister, forfattere, dramatikere, filmskapere og så videre. Men da lykkes jo terroristene med å svekke ytringsfriheten? Ja, det kan ikke være tvil om at den er svekket. Så får vi se hvem som vil risikere livet for å utøve den. Samfunnet, ved politi og myndigheter, må garantere at ytringsfriheten kan finne sted for alle, sier Hagen til Journalisten. Gir penger til boligtiltak for løslatte Mange er uten bolig når de kommer ut av fengsel. Kommunal- og regionaldepartementet gir nå 8 millioner kroner ekstra til Husbankens kompetansetilskudd. Den totale rammen på dette tilskuddet er i 2008 på 92,5 millioner kroner, og det skal være et virkemiddel mot bostedsløshet. Ett av tiltakene som har mottatt tilskuddet fra Husbanken, er TOG-avdelingen i Oslo fengsel (Tiltak Overfor Gjengangere). Jeg tror at stabile og gode botilbud etter løslatelse vil kunne være med på å redusere tilbakefall til kriminalitet, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (bildet) 30 år siden «De internasjonale økonomiske problemene slår stadig sterkere innover oss. Stilt overfor den usedvanlig alvorlige internasjonale nedgangskonjunkturen, har myndighetene satt opp som sin målsetting fortsatt å opprettholde sysselsettingen. Myndighetene vil i tiden fremover gå inn for å bekjempe pris- og kostnadsstigningen hovedsakelig gjennom inntektspolitisk samarbeid.» (Banksjef Jan M. Wesenberg om utsiktene for 1978) 20 år siden «AF bør være skeptisk til et videre inntektspolitisk samarbeid. En fortsatt tilsidesettelse av AF-gruppenes interesser vil ytterligere utdype den kompetansekrisen vi er på vei inn i.» (Harry Martin Svabø i Akademikerens Fellesorganisasjon) 10 år siden «Utsagnene viser at man innen det russiske rettsvesen har liten forståelse for prinsippet om at en anklaget skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det er tydelig at mange embeds- og tjenestemenn har vansker med å kvitte seg med den totalitære fortiden de har vært en del av. Ideen om at enhver som anklages for en forbrytelse er skyldig, er fortsatt utbredt.» (Juridisk rådgiver Jon Gauslaa i Bellona om Nikitin-saken) Juristkontakt

14 Siden sist Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Hvis de ikke vil ta høyeste bud, må de kunne dokumentere at dette ikke har med etnisitet eller religion å gjøre Likestillings- og diskrimineringsnemnda har for første avgjort at en boligkjøper er blitt diskriminert på grunn av sin etnisitet. Familien Sadeghi ga høyeste bud, men fikk ikke boligen. Nå har nemnda avgjort at selger brøt diskrimineringsloven. Eierne av huset på Fjellhamar i Akershus, som familien Sadeghi ønsket å kjøpe høsten 2006, valgte å selge boligen til dem som hadde lagt inn det nest høyeste budet. Leder for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, Aslak Syse, forklarer at i en sak der noen mener de er blitt diskriminert, så er det den som angivelig har diskriminert, som må sannsynliggjøre at dette ikke er tilfelle. Begge parter kom hit, med sine advokater, og forklarte seg. Og det eneste selger hadde som forklaring, var at de som hadde gitt det nest høyeste budet var ok folk som de hadde fått godt inntrykk av under salgsprosessen, og at de derfor heller ønsket å selge huset til dem. Det er viktig for folk å vite at hvis de ikke vil ta høyeste bud, men selge til en bestemt person, så må de kunne dokumentere at dette ikke har med etnisitet, religion også lignende å gjøre, sier Syse. Familien Sadeghis bud var kroner mer enn bud nummer to. Sadeghi-familien kommer nå til å snakke med sin advokat om hva de gjør videre. Etter loven kan man ha krav på erstatning dersom man er blitt utsatt for diskriminering. Anmelder ambulansesjåførene Ali Farah og hans samboer Mari Kohinoor Nordberg anmelder de to ambulansesjåførene som forlot Ali i Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer for tjenesteforsømmelse. Statens helsetilsyn har konkludert med at de to ambulansesjåførene ikke kom med rasistiske uttalelser, og at de dermed unngår tiltale. Men det er nå klart at Ali Farah og hans samboer Mari Kohinoor Nordberg politianmelder de to ambulansesjåførene for grov uforstand i tjenesten, melder TV 2. Nordberg sier hun ønsker påtale, og mener at begge ambulansesjåførene burde få en fengselsstraff og bot. Jeg vil at de skal forklare seg for retten med vitner. De har forlatt en person hjelpeløs, og burde få en straff, sier Nordberg til NTB. Mener VIC-kriminelle er uten rettssikkerhet I 2005 startet Oslo-politiet VIC-prosjektet. VIC står for Very Important Criminal, og betegner gjengangere blant de kriminelle. Per i dag står 102 personer på Oslo-listen. De skal tas med en gang de begår lovbrudd, sakene skal etterforskes og opp for retten umiddelbart, og soningen starter rett etter dom. Etter to et halvt år oppsummerer politiet i Oslo prosjektet som vellykket. De forteller om flere domfellelser på kortere tid, og anslo for ett år siden at man ville hatt 3000 flere anmeldelser uten prosjektet. Prosjektet er videreført til andre byer. Men kriminolog Eirik Hammersvik (bildet), som har forsket på prosjektet, er negativ. VIC-prosjektet kan ses på som en politistrategi for brysomme mennesker man ønsker å gjøre noe med, sa han på et kriminalpolitisk seminar ved Universitetet i Oslo nylig. Kriminologer, forsvarsadvokater og fanger mener VIC er på vei til å bli et rettssikkerhetsproblem. VIC-erne kan bli varetektsfengslet for naskeri av et ukeblad på Narvesen og dømmes dagen etter. Dette skjer ingen andre kriminelle, sa forsvarsadvokat Thomas Klevenborg. Vi vet fra USAs strenge regler, som «three strikes»-loven, at kollektiv innesperring ikke virker særlig preventivt i det lange løp. VIC-prosjektet følger til dels en sånn amerikansk utvikling, mener Eirik Hammersvik. Slutt med kriminalitet over en lengre periode så kommer du av lista, sier på sin side Liv Øyen ved VIC-prosjektet. Akademikerne: Private bedrifter mer familievennlig Kvinner lures til jobb i Staten, sier Akademikernes leder Christl Kvam. Hun mener norske kvinner har misforstått fullstendig: De flokker seg i hopetall i offentlig sektor, fordi de tror det er bedre og tryggere der. Dessverre må jeg avlive myte myten om den gode offentlige arbeidsgiveren. Privat sektor er blitt best for småbarnsforeldre. Norske kvinner blir lurt, sier Kvam til e24. At offentlig sektor ofte blir oppfattet som mer familievennlig og fleksibel enn privat sektor, er en myte som vi snarest bør avlive, sier hun og presenterer tall som viser at det i1996 var 32,6 prosent kvinner blant sysselsatte med akademisk utdannelse, som jobbet i det offentlige. Ti år senere, i 2006, er andelen kvinner øket til 45,8 prosent. De best utdannede kvinnene, som burde vært aktuelle for næringslivet, søket altså til staten. Kvam mener at privat sektor er minst like gunstig for småbarnsmødre som offentlig sektor. På papiret skryter staten av hvor godt tilpasset arbeidsplassene er for den enkelte, men ofte er de statlige ordningene rigide og ganske begrensede. Private bedrifter har ofte en bedre, mer omfattende og mer fleksibel personalpolitikk. Og ikke minst, de gjør ord til handling og bruker ressurser på å legge forholdene til rette, sier hun. IT-folk redigerte bort karikaturtegning Norske nettaviser risikerer å bli sensurert av datafolk fordi avisene ikke eier sine egne servere. Selskapet som leverer Internett-løsningen til Human Right Service, fjernet Muhammedkarikaturene fra kundens hjemmesider. Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine. Driftsleverandøren overprøvde redaksjonen. De gikk inn, redigerte siden vår og slettet karikaturene av Muhammed, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Right Service til NRK. VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 har alle en ekstern leverandør som står for lagringstjenester. Jon Bing, professor i rettsinformatikk, sier til NRK at tjenesteleverandøren har rett til å fjerne innhold. Men loven er problematisk fordi den pålegger de som tilbyr en lagringstjeneste selvstendig å vurdere om noe er straffbart eller ikke, sier Bing. Dette er uakseptabelt, mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Jussen er en ting, men dette føyer seg inn i mye av det vi ser rundt oss, at veggtavler, bilder og ytringer tas ned eller teaterforestillinger ikke tør vises i frykt for ekstremister, sier han. 14 Juristkontakt

15 Juristkrise i Danmark men de over femti får likevel ikke jobb I siste halvdel av 2007, stod 857 juriststillinger ubesatt i Danmark. Jurister er blant de yrkesgruppene de danske arbeidsgiverne har problemer med å få nok av. Politiet, domstoler og forvaltning har store problemer med å få tak i nok jurister, melder danske DJØF-Bladet. Det er særlig i utkantstrøkene man har problemer med rekrutteringen av jurister. Vi skal være ti dommere og tolv jurister for øvrig, men vi er bare sytten jurister totalt. Det belaster i høy grad, sier Karen Thegen i domstolen i Sønderborg. Sjef for påtale i Syd- og Sønderjyllands politi, Ulla Kaspersen, er også fortvilet over juristmangelen. Tall fra det danske juristforbundet viser at jurister over femti år er overrepresentert blant langtidsledige jurister. Alder er et dominerende problem, sier Pia Gjellerup i DJØF. Det er ikke klart om de ikke søker jobbene eller om de får avslag. Det er også snakk om å kartlegge kompetansen til de ulike juristene. Kongelig Kina-boikott Den britiske tronarvingen, prins Charles (bildet), velger å holde seg borte fra de olympiske lekene, angivelig på grunn av Kinas Tibet-politikk. Det skal være organisasjonen Free Tibet som overbeviste Charles om å boikotte lekene, mens søsterorganisasjonen Den danske støttekomité for Tibet nå arbeider for å få den danske kronprisen til å utebli fra åpningsseremonien, ifølge dansk TV2. Hvis Charles uteblir fordi han vil protestere mot myndighetenes Tibet-politikk, ønsker vi den markeringen velkommen. Men det er viktig at andre kommer til Kina og uttrykker det samme der, sier Ina Tin i den norske avdelingen av Amnesty International til Aftenposten. Skal vurdere Riksrett for Høyesterettsdommere Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomité har bestemt at det skal åpnes sak for å få Stortinget til å ta stilling til om det skal opprettes en ansvarlighetskomité som skal vurdere om tre dommere i Høyesterett skal stilles for Riksrett. Bakgrunnen for innstillingen er privatetterforsker Tore Sandbergs anmeldelse av høyesterettsdommerne, der han hevder de tre utviste grov uforstand i tjenesten og handlet mot bedre vitende i Fritz Moen saken. Nå vil saken i hvert fall komme som en innstilling til Stortinget, og det kan ikke bety noe annet enn at komiteen ser med stort alvor på den anmeldelsen jeg har innlevert, sier Sandberg til Nettavisen. To av tre ungdommer ikke hørt om Pol Pot eller Gulag TNS Gallup har på oppdrag av den konservative tenketanken Civita gjennomført en undersøkelse blant norske ungdommer i alderen 15 til 20 år de fleste respondentene er 20-åringer. Resultatet viser at over 60 prosent av de spurte ikke kjenner til Gulag-systemet, Moskva-prosessene eller kollektiviseringen i Sovjetunionen. 86 prosent kjenner ikke til Molotov-Ribbentroppakten. 75 prosent kan ikke forkare hva «Det store spranget» var. 65 prosent vet ikke hvem Pol Pot er. 27 prosent kjenner ikke til Mao. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra tenketanken Civita. Undersøkelsen viser også at 36 prosent av de spurte ikke vurderer Nord-Korea som et diktatur. Over 40 prosent svarte det samme om Cuba. Samtlige spurte i undersøkelsen kjenner til, og har et negativt inntrykk av Adolf Hitler, men 4,5 prosent av de spurte ikke kjenner til Josef Stalin (bildet). Og Stalin kommer bedre ut på inntrykksskalaen. Elever ved Foss videregående skole i Oslo kvitterer med et positivt bilde av kommunismen «som gikk litt feil fordi Stalin var en tulling». Ingen snakker negativt om kommunismen, ikke lærerne heller, sier elev Astri S. Lindbæck til Aftenposten. Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy: Klar avstand fra at det skal være mulig å få en form for kvantumsrabatt ved gruppevoldtekter Skoghøy tok dissens da Høyesterett avgjorde at fire menn som ble dømt for gruppevoldtekt av en 16 år gammel jente i Oslo får dele på utgiftene til erstatningen. Det var i 2004 at jenta ble mennene til en leilighet, der hun ble dopet ned på heroin og voldtatt flere ganger. De ble idømt fra 6,5 års til 8 års fengsel i lagmannsretten, samt å betale til sammen kroner i erstatning. Høyesteretts rettspraksis på oppreisning til voldtektsofre ligger på kroner, noe som kunne tilsi kroner til offeret. Jentas bistandsadvokat anket til Høyesterett, men dommen fra lagmannsretten ble stående med fire stemmer, Karenanne Gussgard, Kirsti Coward, Karin Maria Bruzelius og Ingse Stabel, mot stemmen fra Jens Edvin A. Skoghøy. I min dissens tar jeg klar avstand fra at det skal være mulig å få en form for kvantumsrabatt ved gruppevoldtekter, sier Skoghøy til VG. Jeg mener at erstatningskravet burde skjerpes, fordi disse mennene ikke bare var ansvarlige for sin egen voldtekt, men medvirkende til kameratenes, sier Skoghøy. John Christian Elden, forsvarer for to av de dømte, mener oppreisningen er høy nok. Høyesterett har stadfestet en av de høyeste erstatningsutbetalingene som noensinne er gitt for gruppevoldtekt i Norge, og erstatningen er nesten dobbelt så høy som den hadde vært, dersom damen hadde blitt drept, sier Elden til VG. Krimforfatter: Politifolk er amatører i kriminalteknikk Bestselgerforfatter Patricia Cornwell kaller amerikansk politi amatører innen kriminalteknikk, og forærer en million dollar til bedre utdannelse. Bidraget går til opprettelsen av The Crime Scene Academy på New York s John Jay College of Criminal Justice. Cornwell er kjent for sin grundige research i de metodene som politi, kriminalteknikere og rettsmedisinere bruker for å oppklare forbrytelser, men hun er ikke imponert over det hun har sett. Jeg har sett politifolk vasse gjennom blod og etterlate sine fingeravtrykk på vinduer. Jeg har sett blodig tøy bli puttet i en plastpose i stedet for en papirpose, som forhindrer at det går i oppløsning, sier hun til USA Today. Den 51-årige forfatteren har skrevet 15 romaner med rettsmedisineren Kay Scarpetta i hovedrollen. Juristkontakt

16 16 Juristkontakt

17 Finnene er verdensmestere i offentlig skole og satser tungt på offentlig rettshjelp Elina Nurmela tar imot klienter på kontoret fra klokken ni. Kontoret er ett av fire offentlige rettshjelpskontorer bare i Helsinki. Juristkontakt

18 Fri rettshjelp Finland satser på statlige I Norge frykter advokatene for at klientene ikke vil få uavhengige Kalle Varjola liker godt juristjobben på det offentlige rettshjelpskontoret. Her arbeider der såpass mange at vi har et faglig stimulerende jussmiljø, sier han. I Norge arbeider Justisdepartementet med en rettshjelpsmelding og utvikling av regelverket for fri rettshjelp. En stortingsmelding er ventet i løpet av året. Justisminister Knut Storberget (Ap) har flere ganger antydet at en variant av «den finske modellen» kan være interessant. Det kan i så fall bety at det meste av satsningen på fri rettshjelp vil gå til offentlige ordninger. Men et slikt system vil ikke sikre uavhengig rådgivning mener norske advokater for ofte er nettopp det offentlige klientens motpart. Juristkontakt besøkte to av rettshjelpskontorene i Finland. Av Ole-Martin Gangnes (Helsinki / Finland) Helsinkis, og Finlands, største rettshjelpskontor ligger sentralt plassert i sentrum like ved tinghuset. Juristkontakt tas imot av kontorets leder, Liisa Vehmas og hennes juristkollega Kalle Varjola. De gamle og verneverdige lokalene er nyoppusset og moderne. Dette pleide å være fabrikklokaler i sin tid. En spritfabrikk faktisk, smiler Kalle Varjola. Det er det ikke mange spor igjen av nå. Vegg i vegg ligger en trendy designbutikk og utsikten fra kontorvinduene er flott. Kontoret er ett et 64 offentlige rettshjelpskontorer. I Finland har nemlig myndighetene kanalisert det meste av pengene til fri rettshjelp gjennom et offentlig system, der landets justisdepartement har etablert en rekke rettshjelpskontorer over hele landet. Norges justisminister, Knut Storberget, har snakket om Finland i forbindelse med rettshjelpsmeldingen han skal legge 18 Juristkontakt

19 kontorer for fri rettshjelp råd ved et stort offentlig system fram i I et intervju med Advokatbladet sier Storberget at «den finske modellen er bredere og når flere», men at man også må ta hensyn til at tiden er overmoden for å inkludere konflikter mot det offentlige på en måte man ikke har tenkt på tidligere. Advokatene som jobber på de offentlige rettshjelpskontorene i Helsinki mener de opptrer like uavhengige i forhold til staten som privatansatter advokater. Uavhengigheten vår er sikret i loven, og vi ligger under det samme etiske regelverket som medlemmer av den finske advokatforeningen, sier Liisa Vehmas. Alle ansatte på de statlige kontorene er innordnet i advokatforenings disiplinærsystem. Det gjelder også dem som ikke er medlemmer i foreningen. Grense på 700 euro Den finske ordningen for fri rettshjelp er helt forskjellig fra den norske rettshjelpmodellen. De statlige kontorene har monopol på saker som ikke havner i retten og hvor staten betaler for rådgivningen. Andre saker fri rettshjelp kan gis av både private og offentlige. Det landsdekkende nettet av kontorer, der fri juridisk rådgivning utenom rettergang altså er forbeholdt disse, dekker en betydelig del av markedet. Dette systemet har lange tradisjoner i Finland. Det fantes bestemmelser om bistand i rettergang til mindre bemidlede personer allerede i Rättegångsbalken fra 1734, men det fikk fart fra 1973, da det kom ny lovgivning om rettshjelp. Tilbudet var kommunalt drevet fram til 1998, da staten ved Justisdepartementet overtok driften. De private advokatene vil ikke ha de den type saker vi arbeider med, hevder Vehmas. Fri rettshjelp gis til dem som selv ikke kan betale utgiftene. Systemet er bygget opp ved at klienten betaler en prosentdel av advokatens honorar basert på inntekt og økonomisk status. Personer med inntekt under 700 euro i måneden betaler ikke noe. For ektepar samlet går samme grense ved 1200 euro. Deretter er der prosentvise satser. En person med månedlig inntekt på over 1500 euro må betale full pris. For ektepar samlet er denne grensen på 2600 euro. Det gis ikke fri rettshjelp hvis forsikringen dekker saken. Disponibel inntekt beregnes ved å kalkulere med utgifter som trekkes fra alle inntekter, som lønn, pensjon, dagpenger, kapitalinntekter osv. Rettshjelp gis i alle typer juridiske saker fra straffesaker til utarbeidelse av testamente. De offentlige kontorene er ikke for næringslivet, men for privatpersoner. Uavhengigheten vår er sikret i loven Idealistisk På dette kontoret er det 11 advokater og 9 sekretærer. Vi jobber med mange type saker, men omtrent 20 prosent av sakene her er utlendingssaker. Det kan være tidkrevende og kompliserte saker der det kreves tolk osv. Det er også mange familiesaker, sier Vehmas.. Hun forteller at det ikke er problemer å rekruttere jurister til kontoret. Det er bra akkurat nå. Man må være litt idealistisk for å jobbe her. Du kan si at vi er mer interessert i mennesker enn av penger. Dessuten ønsker vi å løse problemer. Det hender vi får folk hit som har vært innom tre advokater i det private før de får hjelp, sier hun. Hvor mange av sakene deres går til en rettssak? Jeg anslår at rundt 1/3 av sakene ved dette kontoret går til domstolen, straffesaker utgjør en ganske stor del av dem. Men vi driver også rådgivning, forhandlinger og mekling. Hvis det ikke er tilrådelig å ta en sak til retten, eller hvis en sak ikke hører hjemme der, rådgir vi klienten til andre løsninger, sier hun. Hvis saken likevel havner i retten, hvem betaler motpartens utgifter? Man må betale motpartens utgifter. Men det er et system med maksimal timepris osv. Familiesaker Elina Nurmela og Raili Rauvala arbeider på et litt mindre kontor et annet sted i Helsinki sentrum. Byen har i alt fire offentlige rettshjelpskontorer. Kontoret er åpnet fra åtte om morgenen til kvart over fire. De første klientavtalene er fra klokken ni. Her på dette kontoret fikk vi i fjor inn 1263 nye saker. Det er 6 advokater som arbeider her, sier Rauvala. Hun har arbeidet på et tilsvarende kontor i Nord-Finland i mange år før hun begynte på dette kontoret i Helsinki. Det er mer kompliserte saker å jobbe med i Helsinki. Mange av sakene er mer storbyrelaterte. Familiesakene kan være vanskelige med mennesker fra andre land og innfløkte problemstillinger. Dessuten er det mange arbeidslivssaker. Færre er med i fagforeninger enn tidligere og søker i stedet juridisk hjelp her. Ca 2/3 av de som får hjelp her betaler ikke noe i det hele tatt. Dersom en søker får avslag på sin søknad om fri rettshjelp, kan avslaget innklages for domstolene. Rettshjelpbyrået mottar klagen og får anledning til å omgjøre sitt vedtak. Dersom de ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, vil saken gå direkte til domstolene. Uavhengighet Elina Nurmela og Raili Rauvala mener det ikke er problematisk at de er tilknyttet et offentlig system i forhold til uavhengighet. Det opplever vi ikke i det hele tatt. Dessuten må det advokatetiske regelverket følges uansett. Vi er profesjonelle advokater på linje med alle andre og har mange dager i året i retten, sier de. Dersom man er misfornøyd med den advokaten man får ved et rettshjelpkontor, kan man bytte til et nytt kontor. Alle er gitt muligheten til å velge et offentlig kontor hvor det måtte være i Finland. Hva synes dere om monopolet på rettsråd i saker der staten betaler? Juristkontakt

20 Fri rettshjelp På dette kontoret har vi mange familiesaker og arbeidslivssaker, forteller Raili Rauvala (t.h.) og Elina Nurmela. Liisa Vehmas leder Helsinkis, og Finlands, største rettshjelpskontor Saker som ikke går til retten må gå gjennom oss, men som regel vil ikke de private advokatene ha vår type saker. Vi har inntrykk av at det er nok juridisk arbeid til alle. Dere må få mange type saker er dere spesialiserte? Ikke foreløpig Men det er mulig det vil tvinge seg fram etter hvert. Private advokater er kritiske til at de kun får saker som går til domstolen Opplever dere kritikk mot dette systemet i forhold til uavhengigheten deres? Ikke i forhold til uavhengigheten, men noen private advokater er kritiske til at de kun får saker som går til domstolen. Det er selvfølgelig også enkelte klienter som mener vi ikke har gjort nok i en sak. Begge mener det er en viss grad av idealisme forbundet med å jobbe på det offentlige rettshjelpskontoret. Men vi skrur av telefonen på kveldstid, for å si det sånn, sier de. Monopol Den finske advokatforeningen har påpekt at monopolet på fritt rettsråd (der staten betaler for juridisk rådgivning og saken ikke havner i retten) er uheldig for fri konkurranse mellom private og offentlige aktører. Dessuten er det forskjellsbehandling når det gjelder moms. I en sak hvor privatpraktiserende advokat bistår kommer 22 % moms. Det slipper man ellers. Momssaken har blitt tatt opp på EU-nivå, og her kan det bli endringer for at ikke momsen skal virke konkurransevridende. Advokatene Juristkontakt snakket med, tror det ville bety at alle måtte betale moms. Dessuten er det pekt på at utgifter til drift gjør konkurransen skjev. En privatpraktiserende advokat har for eksempel utgifter til obligatorisk forsikring på grunn av ansvaret. Ved de offentlige kontorene er det Justisdepartementet som betaler dersom kontorene gjør feil. 20 Juristkontakt