NR. 6:2009 HØYREMAGASINET MULIGHETER. Portrettet: Anders Sølve Strand side 14 Siste finpuss før valgkampen: side 18 TRYGG HVERDAG

Transkript

1 NR. 6:2009 HØYREMAGASINET MULIGHETER Portrettet: Anders Sølve Strand side 14 Siste finpuss før valgkampen: side 18 TRYGG HVERDAG

2 TRYGGHET ER EN FORUTSETNING FOR FRIHET OG UTFOLDELSE. DERFOR VIL HØYRE:. Ha økt bemanning og god lokalkunnskap i nærpolitiet. Dette er avgjørende for et effektivt og synlig nærpoliti.. Unngå sommerstengte lensmannskontor. Med mindre de erstattes av andre tiltak som klart bidrar til et mer tilstedeværende politi og økt forebyggende innsats særlig blant barn og unge.. At alle kommuner skal ha et sted der publikum kan henvende seg med politisaker. Mobile politistasjoner bør kunne tas i bruk også i distriktene bl.a. for å kunne tilby utstedelse av pass nærmere der folk bor.. Slå hardt ned på narkotikakriminalitet. Høyre vil ha nulltoleranse for narkotika.. Gi folk trygghet for at politiet har nok kapasitet. Til å slå ned både på alvorlig kriminalitet og hverdagskriminalitet som rammer mange.. Ruste opp nærpolitiet. De skal settes i stand til å håndtere en forventet økning i sivile oppgaver og gjeldssaker som følge av fi nanskrisen. 2 / MULIGHETER 1-09 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER 5 NR. 6:2009 KRONIKK Samhandling i helsevesenet vil sannsynligvis bli et hett tema i valgkampen. Det er viktig at debatten ikke blir en avsporing fra det reformen dreier seg om, skriver Victor D. Norman. 6KRIMINALITET 14 Er det fritt frem for kriminelle når politiet kutter antallet polititjenestemenn for å få budsjettene til å gå opp? Det er absolutt betimelig å spørre. LEDER PORTRETTET Han er 22 år, har i disse finanskrisetider startet skate- og snowboard-butikken Bullsh*t Bingo på Sagene i Oslo og han synes Høyre er det partiet som tar folk seriøst. Journalist Tove Brorson har møtt Anders Sølve Strand. 4 Det er tid for å brette opp ermene. Det er klart for husbesøk og det er klart for valgseier, skriver generalsekretær Trond R. Hole. 800 kampanjefolk og politikere har vært gjennom en omfattende, bred og profesjonell skolering og trening gjennom året som er gått. Nå er de klare til kamp. Valgkamp! 18VALGKAMP!. 12 IMPULSER Muligheter Norge rundt 23 NYTT FRA STORTINGET Smakebiter fra Stortinget LES MER OM DAGENS SITUASJON I POLITIET PÅ SIDE 6 Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 3

4 KOLOFON: NR. 6:2009 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Tove Brorson Hanne Bjerknes Marianne Knarud Bidragsyter fra Stortinget: Lars Øy, leder Høyres gruppesekretariat Tips oss: E-post: «mailto:muligheter@hoyre.no» muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: «mailto:kari.kronberg@hoyre. no» kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: «mailto:muligheter@hoyre.no» muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: Foto forside: Gaute B. Iversen Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO 2- nøytralt produsert. LEDER dørbank til valgseier! Høyre har i et helt år planlagt for en valgkamp hvor vi skal få rekordmange velgere direkte i tale. Vi ruller nå ut det største valgkampopplegg for direkte velgerkontakt som Norge har opplevd. I løpet av valgkampens sluttfase skal vi foreta mer enn husbesøk! I hver husstand bor det kanskje to eller tre personer. Disse snakker neste dag med én, to eller tre andre velgere om at de har hatt besøk fra Høyre. Straks har vi nådd opp mot en million velgere med vårt budskap, helt direkte, eller via en god venn og kollega! Det er uvanlig i en lederartikkel å sitere andre lederartikler. Jeg velger likevel å gjøre det. Jeg velger å sitere Dagens Næringslivs lederartikkel fra 11. mai i år, dagen etter at Høyres landsmøte er avsluttet: «Høyre er faktisk det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen. Det kan bli et av Høyres bedre kort i valgkampen.» Helt korrekt! Der ulike andre partier (ingen nevnt og ingen glemt...) truer med å torpedere et borgerlig flertall hvis de ikke får det akkurat som de vil, er Erna Solberg og Høyre krystallklare: Vår tyngde i Stortinget skal settes inn på å realisere en borgerlig regjering etter en borgerlig valgseier. Vi brenner ingen bruer. Vi støter ikke vekk noen som vil være med på å skifte ut de rødgrønne! Men vi har også respekt for at velgerne først skal få si sitt. Eller for å bruke Aftenpostens elegante formulering fra lederartikkel samme dag, 11. mai: «Høyres landsmøte valgte Fremskrittspartiet eller sentrumspartiene som den foretrukne samarbeidspartner. Det er fornuftig av Høyre å la stortingsvalget vise hvilke muligheter som åpner seg og hvilke som lukkes.» Landet fortjener en ny regjering. Pressen har allerede døpt FOTO: CF-WESENBERG de rødgrønne til «Løftebrudd-regjeringen». Soria Moria viste seg å være nettopp et eventyr. VG kunne mandag 22. juni (s ) dokumentere 88 konkrete løftebrudd i Soria Moria-erklæringen! Dette står i grell kontrast til hva Adresseavisen 18. juni 2005 kunne slå fast om sentrum- Høyre-regjeringens måloppfyllelse av Sem-erklæringen: «Regjeringens løfter nedfelt i Sem-erklæringen er i meget stor grad innfridd.» Løftebruddene er imidlertid ikke den viktigste grunnen til at landet trenger en ny regjering. Det mest alvorlige er at Regjeringen på punkt etter punkt tar landet i feil retning: De rødgrønne lider under en privat allergi som gjør at de avviser å bruke offentlige penger på å kjøpe inn ledig kapasitet hos private sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner. Derfor vokser helsekøene. Deres private allergi forbyr dem også å tenke nytt i samferdselspolitikken, å ta i bruk Offentlig- Privat-Samarbeid (OPS) for å løse store motorveiprosjekter. Deres ideologiske stahet forhindrer dem i å gi bedriftene de skatte- og avgiftslettelser som åpenbart er nødvendig, konfrontert med en voksende konkursbølge og stigende arbeidsledighet. Og deres redsel for åpenhet og offentlig debatt fører dem til å ville hemmeligholde dokumentasjon om kvalitetsnivået i norske skoler. Høyres politikk er den motsatte av dette. Vi vil bruke privat kapasitet i helsesektoren. Vi vil benytte OPS for raskere og bedre realisering av viktige veiprosjekter. Vi vil senke arbeidsgiveravgiften og fjerne formuesskatten og arveavgiften, og slik sikre arbeidsplassene. Og vi vil ha en skole som setter kunnskapen i høysetet. Da trenger vi offentlig debatt og innsyn i kvalitetsoppnåelsen ved de enkelte skoler. Det er tid for å brette opp ermene. Det er snart tid for husbesøk ! Finn ut hvor mange husbesøk dette betyr for din kommune og din forening: Ring din foreningsleder eller kampanjeleder og meld deg til tjeneste eller meld deg til innsats via www. hoyre.no TROND HOLE 4 / MULIGHETER / 6-09 / Høyremagasinet

5 KRONIKK ILLUSTRASJON: STEIN LØKEN Samhandlingsreformen: Hvordan ikke om AV VICTOR D. NORMAN Professor i samfunnsøkonomi ved NHH og tidligere statsråd i Bondevik-regjeringen Helseminister Bjarne Håkon Hanssen la før sommerferien frem stortingsmeldingen om samhandling i helsevesenet. Meldingen vil sannsynligvis bli et hett tema i valgkampen. Det er viktig at debatten ikke blir en avsporing fra det reformen dreier seg om. Tanken med reformen er at ansvar og oppgaver bør flyttes fra sykehus til primærhelsetjenesten legesentre, sykehjem og andre som utfører helseoppgaver nær der den enkelte pasient bor. Det er unødvendig dyrt å sende pasienter på sykehus når de like gjerne kunne behandles lokalt; det er meningsløst at ferdigbehandlede ikke blir utskrevet; og det er bedre for den enkelte å få behandling i sitt nærmiljø. Denne grunntanken er verken ny eller særnorsk. Høyre har lenge vært skeptisk til sentraliseringen i helsevesenet. Internasjonalt har trenden forlengst snudd. Lokalsykehus er i rask vekst både i USA og Storbritannia, og en rekke av de store sykehusene der satser nå på samarbeidsformer med lokalsykehusene fremfor selv å bli enda større. I mange land ser vi også en utvikling der legesentre knytter til seg spesialister slik at pasientene kan få et fullverdig behandlingstilbud på stedet. Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er gevinstene for pasientene og for samfunnet. Samtidig vil meldingen skissere hvordan helseministeren har tenkt seg at dette skal gjøres. Det viktigste er at ansvaret for pasientene overføres til kommunene, som samtidig vil bli tilført betydelig større økonomiske rammer. Disse midlene vil stort sett gå med til å delfinansiere sykehusbehandling for innbyggere som må behandles på ordinære sykehus kommunene må da betale halvparten av stykkprisen ved sykehusbehandling. Kommunene kan imidlertid velge å videreutvikle lokale tilbud. I så fall slipper de å betale sykehusregningen. Mye av debatten kommer til å handle om helseministerens modell. Det er lett å skyte den ned. Mange kommuner er for små til å kunne ta det helhetsansvaret for helse som meldingen legger opp til. Samtidig er finansieringsmodellen for dårlig kommunene må selv betale hele regningen hvis pasienter skal behandles lokalt, mens de slipper med halvparten av sykehusenes stykkpris hvis pasientene sendes på sykehus. Det er derfor fare for at mange kommuner vil velge å gjøre lite eller ingenting av det reformen skulle få dem til å gjøre. Svakhetene gjør at debatten lett kan komme til å handle om dem, og ikke om reformen i seg selv. I så fall kan babyen bli skylt ut med badevannet. Det ville være tragisk. Mange vil ikke ønske noen samhandlingsreform. Ikke minst gjelder det våre venner i Frp. De ønsker statliggjøring av det meste. Kan de bruke svakheter ved helseministerens forslag til å stoppe reformen, vil de derfor trolig smile fornøyd. Vi i Høyre er uenige med Frp. Vi mener at kommunene er viktige, at innbyggerne er tjent med nærhetsprinsippet, og at sentraliseringen på helseområdet er ført altfor langt. Tanken bak samhandlingsreformen kunne vært hentet rett ut av Høyres program. Det er mulig å finne løsninger som ivaretar problemene knyttet til småkommuner (det er i alle fall på tide å gjøre noe med kommunekartet i Norge), og det er mulig å gjøre finansieringsmodellen bedre. Det hjelper imidlertid lite å prøve på det hvis selve reformen i mellomtiden er skutt ned. Min bønn til Høyre er derfor at man sørger for at det i valgkampen blir et klart flertall som støtter reformen på prinsipielt grunnlag, og at vi får en debatt om hvordan vi skal få til samhandling ikke om vi skal ha det. Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 5

6 KRIMINALITET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen Sommerstengte lensmannskontor, biltyver som blir tatt på fersken og må slippes fri, øysamfunn som ikke har sett en politiuniform i manns minne, lensmannskontor som er åpne åtte timer i uken og stadig lengre behandlingstid for alvorlige voldsforbrytelser. Dette er Norge FRITT FREM 6 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

7 OR RØVERE Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 7

8 KRIMINALITET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen FOLLO PRISON BLUES Vi har 20 vakante stillinger og fortsatt 25 for mange på lønningslista for å få budsjettet til å gå opp, sier politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo politidistrikt. Selv om politiet har fått flere penger, er de frie midlene til drift blitt mindre hvert år. ØNSKER STYRKET POLITI Er det fritt frem for kriminelle når politiet kutter antallet polititjenestemenn for å få budsjettene til å gå opp? Jeg vil ikke si at vi driver uforsvarlig nå, men vi er helt på grensen. I store deler av døgnet er vi på et minimum, sier Arne Jørgen Olafsen, politimester i Follo. Fra hele landet kommer rapportene om manglende politiressurser. Riksadvokaten kritiserer politiet for sen saksbehandling og færre ferdig etterforskede saker. Fra 2007 til 2008 sank antallet saker vedrørende organisert narkotikavirksomhet drastisk. Antallet personer politidistriktene fratok førerkortet, har i årets første fem måneder sunket med nesten 32 prosent, sammenlignet med i fjor. Frustrerte kommuner og innbyggere lurer på hvor politiet er blitt av. I Frogn kommune i Akershus følte kommunen at politiet ikke fulgte opp lovbestemte oppgaver. I flere konkrete saker følte kommunen at de ikke hadde fått den hjelpen de forventet fra det lokale lensmannskontoret eller Follo politidistrikt. Det forebyggende arbeidet blir ikke fulgt opp. Politiet deltar ikke lenger i ønsket grad i fora hvor man diskuterer og legger planer for forebyggende aktiviteter. Mer alvorlig er det at politiet heller ikke kommer når vi ber om hjelp i akutte situasjoner, forteller ordfører Thore Vestby (H) i Frogn kommune. Utrygge situasjoner I brevet til politimesteren beskriver han flere konkrete saker hvor politiet ikke har kommet etter at det er bedt om hjelp. Blant annet flere situasjoner hvor ungdomsgjenger har invadert private hjem. Våre folk i utetjenesten har ved flere anledninger måttet trekke seg ut av situasjoner for å beskytte seg selv fordi politiet ikke har dukket opp. Når vi ikke får hjelpen når vi ber om det, blir situasjonene utrygge. Som regel går det bra, men det kan ingen vite på forhånd. Det er flaks, sier han. 8 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

9 FOLK I FROGN forstår ikke at politiet har så få ressurser at noen få saker tar nesten alle ressursene fra lensmannskontoret, sier ordfører Thore Vestby i Frogn kommune. Kommunen skrev brev til politidistriktet og påpekte at de mente politiet ikke ivaretok lovpålagte oppgaver. Verken politimesteren i Follo, Arne Jørgen Olafsen, eller lensmannen i Frogn, Thor Anders Aamodt, er enig med ordføreren i hans vurdering av de aktuelle sakene. Det har ikke i noen av de situasjonene kommunen refererer til, vært fare for liv og helse. Men jeg skulle gjerne gitt folk i Frogn en enda bedre polititjeneste enn vi er i stand til, sier lensmann Thor Anders Aamodt i Frogn. Lensmannskontoret og politidistriktet har de siste årene hatt flere store saker som har tatt store ressurser. I fjor ble en person i det organiserte østeuropeiske kriminelle miljøet drept i Frogn. I forbindelse med drapssaken har tre personer vært varetektsfengslet siden juli i fjor. I tillegg ble to personer pågrepet i Tyskland og Litauen ved påsketider og en person til er etterlyst. I tillegg har Lommemann-saken og avsløringen av flere hasjplantasjer krevd store ressurser. Men selv uten disse sakene er vi presset. Jeg vil ikke si at vi driver uforsvarlig, men vi er helt på grensen. I store deler av døgnet er vi på et minimum, sier Arne Jørgen Olafsen, politimester i Follo. Follo politidistrikt dekker 13 kommuner med innbyggere. For tiden er det 20 ubesatte polititjenestemannsstillinger i distriktet. I de roligste periodene har det ved enkelte tilfeller vært bare én patruljebil på hele det 1707 kvadratkilometer store området. Vi har for lite penger i forhold til strukturen og oppgavene og må drive med vakanser for å få budsjettet til å gå opp, sier Olafsen. De siste to årene er det i distriktet blitt vesentlig færre volds- og vinningssaker. Samtidig er aktiviteten økt i bekjempelsen av narkotika og hjemmevold. På to år er også oppklaringsprosenten gått fra 34 prosent til 44 prosent. Skal vi bli enda bedre, må vi ta i bruk flere tiltak, blant annet må vi se på strukturen i distriktet, sier han. Må kutte Skal budsjettet i Follo politidistrikt gå i balanse, må Olafsen redusere bemanningen med 20 stillinger, både blant tjenestemenn og sivile, i forhold til grunnbemanningen i Vi må redusere antallet stillinger der det har minst effekt på den operative tjenesten, slik at vi kan forberede oss på fremtidige bevillinger for driften av politiet i Follo. Selv om vi har fått flere kroner, har vi de siste årene fått mellom to og fi re prosent mindre tilgjengelig til driften. I 2009 utgjør reduksjonen fi re millioner kroner, forteller Olafsen. Å kutte antall politimenn er en enkel og rask besparing. Politifolk er attraktive i arbeidsmarkedet og har lett for å få seg jobb andre steder. Gjennomtrekken i politidistriktene er relativt høy. Politimestre over hele landet benytter anledningen til å spare ved å la stillinger stå ubesatt. Til en viss grad har vi fått kompensert lønnsøkninger. I Follo har vi flyttet inn i nytt bygg med høyere husleie uten at vi har fått høyere budsjetter. Mye av det vi har fått ekstra, har også gått til utstyr som biler, verneutstyr og våpen. Jeg kan ikke sende de folkene vi har ut på jobb uten skikkelig utstyr, sier han. For å holde seg innenfor de 192 millioner kronene han har til å drive politidistriktet, har Olafsen foreslått å legge ned 11 av de 13 politikontorene. Forslaget ble stoppet av Justisdepartementet. Det er ganske krevende å drive et politidistrikt hvor 75 prosent av midlene er bundet i lønninger og 13 prosent i husleie. Når vi ikke kan Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 9

10 KRIMINALITET / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen LENSMANN THOR ANDERS AAMODT i Frogn skulle gjerne gitt Drøbak et bedre polititilbud. Vi har ikke ressursene og kan ikke lenger løse oppgaver med overtid. Dermed må vi nedprioritere noen oppgaver, forklarer han. ta de grepene vi mener er nødvendige for å øke patruljetjenesten, blir det tungt å greie budsjettet, sier han. For å bemanne en døgnkontinuerlig politipatrulje med to personer på årsbasis kreves det 18 ansatte polititjenestemenn. Hadde Olafsen fått legge ned de 11 kontorene, hadde han hatt penger til én ekstra patrulje hele året. Distriktet vårt har et relativt lite areal. På én time kan jeg greie å besøke de fleste lensmannskontorene. Vår oppfatning er at tilbudet ville blitt bedre med flere i patruljetjenesten, sier han. Skape trygghet Ordfører Thore Vestby sier at kommunens ansatte og innbyggere ikke lenger føler seg trygge. Som ordfører er det ikke min oppgave å gjøre politifaglige vurderinger av hvordan tjenesten skal drives. Men jeg kan si hva jeg forventer av politiet i kommunen min. Jeg forventer at de er der når vi trenger dem, sier han. Frogn kommune ønsker et stedlig politi i Drøbak. Byen er sentrum for utelivet i området og om somrene syder det av turister. Folk ordføreren snakker med, sier de ikke ser noe poeng i å anmelde saker lenger. Det er ikke ressurser til å etterforske sakene uansett. Jeg føler med politimesteren som sitter og baler med budsjettet og vil understreke at vår kritikk ikke retter seg mot den jobben politiet gjør, men den er en kritikk av alt det de ikke har ressurser til å utføre, understreker Vestby. Politimesteren er enig i at en av primæroppgavene til politiet er å skape trygghet blant befolkningen. Han tror ikke folk trenger føle seg utrygge, men innser at trygghetsfølelsen er subjektiv. I Follo er patruljetjenesten vårt svakeste punkt. På lang sikt mener jeg vi tjener på å være ærlige om hvordan situasjonen er i politiet. Følelsen av trygghet er en subjektiv følelse som ikke henger sammen med antallet patruljer på veien, mener Olafsen. Likevel, han har gått lenger enn de fleste politimesterne i å være åpen om situasjonen. Vår primæroppgave er å skape trygghet i befolkningen. For stor åpenhet om situasjonen kan i verste fall oppfattes som en invitasjon til kriminelle i distriktet og skape større utrygghet, forklarer han. Godt samarbeid Ordfører Vestby i Frogn understreker at kommunen har et godt samarbeid med politiet, men at samarbeidet blir vanskeligere når politiet er mindre tilgjengelig. Hele systemet må endres. Innbyggerne i Frogn har liten forståelse for at en drapssak som ikke har noe med dem å gjøre, annet enn at drapet tilfeldigvis skjedde her, skal redusere polititjenesten så mye, sier ordføreren. Vestby mener det bør være en sentral pott penger som kan brukes på å etterforske saker som har forgreininger til andre land og politidistrikt. Slik situasjonen er nå, er det ingen som er fornøyd. Verken politi, kommune eller innbyggere. Ressurssituasjonen er nesten en invitasjon. Det er kanskje bare de kriminelle som er fornøyd? spør Diskuter på HiT: Føler du deg trygg ute og hjemme i ditt lokalsamfunn? 10 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

11 Kritisk i politiet. Elisabeth Aspaker, kriminalpolitisk talsperson i Høyre, sier at situasjonen i politiet er kritisk. Folk føler seg ikke trygge lenger, sier hun. Den viktigste saken for Høyre er å gjenreise politiet til en robust etat som er i stand til å gi folk hjelp når de trenger det, uavhengig av hvor man bor i landet. Regjeringen har unnlatt å handle og dermed skapt den situasjonen som er nå. Den har lagt seg ut med polititjenestemennene. Motivasjonen er dårlig og mange er på jakt etter jobber andre steder enn i politiet, sier kriminalpolitisk talsperson Elisabeth Aspaker. Hun frykter at ressursmangelen i politiet fører til at publikum gir opp når de ikke får den hjelpen de forventer. Samtidig påpeker hun at det er færre saker som kommer til tingretten, færre trafikkontroller og færre narkotikasaker. Politiet har for få ressurser og ingen skal fortelle meg at det ikke får konsekvenser for etterforskning, for eksempel av organisert kriminalitet. Norge er i ferd med å bli et fristed for organisert kriminalitet og narkotrafikk, sier hun. Høyre har fremmet flere forslag for å løse ressursproblemet i politiet. Først og fremst må politiet tilføres flere midler så de kan ansette de tjenestemennene de trenger. Deretter ønsker Høyre å utdanne enda flere fra Politihøgskolen. Men det tar tre år før de er ferdig utdannet. I mellomtiden har vi foreslått rask opptrapping av sivilt ansatte slik at andre enn politifolk kan ta seg av oppgaver som for eksempel fangetransport. Ved å kurse folk og gi dem begrenset politimyndighet vil vi raskt kunne frigjøre mye ressurser fra politiet, sier Aspaker. Høyre mener det er fornuftig å bruke andre enn polititjenestemenn til en del av de tjenestene politiet i dag utfører. I tillegg til fangetransport, arrestforvarere og vakthold ved domstolene åpner partiet for at utlendingssaker, gjeldsordningssaker og visse saker for namsmannen kan utføres av andre enn politiutdannet personell. Regjeringen kan hevde så mye de vil at de tilfører politiet flere penger. Men når politidistrikt ikke engang får kompensert høyere husleie når de flytter inn i nye lokaler, sier det seg selv at budsjettet må salderes på andre måter. Da er kutt i lønnsmidler en rask måte å få budsjettet i balanse, sier hun. Hun er ikke i tvil om at Norge i dag har et svakere politi enn tilfellet var for fire år siden da den rødgrønne regjeringen overtok. Politiet må være synlig, sterkt og tilstedeværende. Da må de ha større ressurser enn i dag hvor det er så sultefôret at kutt, omorganiseringer og forslag om å legge ned kontorer, enten permanent eller i perioder, må til for å holde budsjett, sier Aspaker. Ressursmangelen har også ført til at politiets forebyggende arbeid mange steder ligger brakk. Aspaker og Høyre vil at større ressurser skal brukes på nettopp dette arbeidet. Det er forståelig at det arbeidet blir nedprioritert når situasjonen er som den er. For å redusere kriminaliteten og skape bedre relasjoner mellom politiet og publikum er det likevel viktig å drive forebyggende arbeid. Dette arbeidet må prioriteres høyere, sier hun. Vil helst gjøre mer Tillitsvalgt for polititjenestemennene i Follo, Jahn Thore Nerhus, sier at de ønsker å gjøre mer. Men mulighetene er begrenset. Vi mangler folk og ressurser, sier han. Tillitsvalgt for polititjenestemennene i Follo, Jahn Thore Nerhus, sier at de ønsker å gjøre mer. Men mulighetene er begrenset. Vi mangler folk og ressurser, sier han. Siden september i fjor har polititjenestemenn i hele Norge prioritert egen familie og fritid fremfor å jobbe overtid. Bakgrunnen er en langvarig konfl ikt om forståelsen av ressurskrisen og bruken av arbeidstidsbestemmelsene for politiet. Avtalen om arbeidstiden går ut 1. juli. Helt regulære oppgaver blir løst ved å bruke vår fritid. Vi snakker ikke om akutte hendelser og arbeid på åsteder, men regulære oppgaver som etterforskning. Det er for få folk, og dermed må vi bruke av fritiden vår for å få gjort jobben, sier tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund Jahn Thore Nerhus. Han sier at det er stor misnøye blant politifolkene og at de kunne gjort en enda bedre jobb hvis politiet hadde flere ressurser. Blant annet blir det forebyggende arbeidet til politiet kraftig nedprioritert på grunn av ressursmangel. «Nå driver vi på grensen til det uforsvarlige. Det er uforsvarlig når det bare er én patrulje på natta for å gi folk i nød hjelp i et område med innbyggere.» JAHN THORE NERHUS Problemet er at rettssikkerheten til folk blir avhengig av de forskjellige kontorenes ressurser. Det er ikke gunstig. I Follo burde vi, med innbyggere, hatt nærmere 350 polititjenestemenn. Vi har problemer med å etterforske store saker fordi vi er for få folk, mener Nerhus. Han forteller at det ikke er noen uenighet mellom politimesterne og forbundet om at de operative tjenestene må prioriteres, men at det er den generelle ressurssituasjonen som er problemet. Når Knut Storberget sier at vi har fått mer penger i politiet, opplever vi det annerledes. Vi opplever ikke noen bedring. De faste utgiftene som lønn, strøm og husleie kommer utenom. Faktum er at vi har stadig mindre penger til driften, sier han. Politidistriktene har fått flere sivile stillinger, men Nerhus påpeker at det vil være merkelig om det foretas ansettelser i disse stillingene når det allerede er ubesatte stillinger på grunn av manglende budsjettmidler. Nå driver vi på grensen til det uforsvarlige. Det er uforsvarlig når det bare er én patrulje på natta for å gi folk i nød hjelp i et område med innbyggere, og det skjer altfor ofte, sier Nerhus.. Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 11

12 i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Høyre på pallen PÅ JÆRDAGEN I RO- GALAND var Høyrepolitiker Eirik Sandanger på stand, delte ut magasinet Muligheter og snakket med folk. Fylkessekretær Harald Ellingsen var som vanlig til stede med kamera. Et av bildene hans, av nettopp Eirik Sandanger i aktivitet, ble sendt inn til Jærbladets fotokonkurranse, og jammen fikk det ikke en 2.-plass! Juryen fant at Harald hadde klart å fange opp jærdagsstemningen i dette bildet, og brukte en hel side i avisen på de tre beste bidragene. Det er viktig å ta bilder når vi har stands. Får man blinkskudd, kan disse sendes lokale aviser, det trenger jo ikke være konkurranser, men kanskje en morsom vinkling eller noe? sier Harald Ellingsen, som med bildet også sørget for god profilering av bladet du nå sitter med i hånden. Holtålen Høyre: Fylkessekretær Bjørg Tiller (bak f.h.), David Engan, Hanne Døhl, Laila Kokkvoll, Bård Skogås, Geir Jensås, Anne Guri Ulvin (foran f.h.), Per Håkon Bremnes og Stein Harry Angen. Holtålen noen bedre? Alle medlemmer til stede på medlemsmøtet, alle medlemmer har betalt kontingent og alle medlemmer er H-partnere! Og som om ikke det er nok, de skal doble medlemstallet i løpet av sommeren! Holtålen Høyre er en av de minste foreningene i Sør-Trøndelag. Holtålen er en kommune som har hatt rent Ap-flertall i over 100 år. Nå har Høyre begynt å markere seg slik at det skjer noe i den skakkjørte kommunen. På medlemsmøtet i mai møtte alle de åtte medlemmene opp. De har både betalt kontingent og bidratt som H:partner! Møtet endte blant annet med at alle åtte lovet å verve ett medlem hver i løpet av sommeren, forteller fylkessekretær Bjørg Tiller, som legger til at hun aldri har opplevd noe lignende før. Så da er det kanskje på plass med en utfordring: Hva betyr det for foreningen om alle medlemmene klarer å skaffe ett medlem hver? Noen som tar utfordringen? Gratulerer våre søsterpartier Vi gratulerer våre søsterpartier med en overbevisende valgseier i EU-valget, sier leder i Høyres EU-utvalg Nikolai Astrup. De konservative befestet posisjonen som største blokk i EU-parlamentet i helgens valg. Paraplyorganisasjonen Europeisk Folkeparti (EPP), som samler sentrum-høyre-partiene, ligger an til å bli den største gruppen i parlamentet. EPP har sikret seg minst 267 plasser i det nye EU-parlamentet, som er slanket fra 785 til 736 representanter. Den sosialistiske blokken får trolig 159 plasser etter å ha gjort det svært dårlig i mange land. I Tyskland karet sosialdemokratiske SPD seg så vidt over 20 prosent, mens britiske Labour gjorde et elendig valg og ligger an til å bli tredje største parti med 16 prosent. De franske sosialistene måtte også nøye seg med 16 prosents oppslutning. Dette er en krystallklar melding til sosialdemokratene og sosialistene om at europeiske velgere har gjennomskuet deres løgnpropaganda om at «liberal-konservativ politikk» var skyld i fi nanskrisen. Liberal-konservativ politikk er forsvar for en sosial markedsøkonomi og for sunne og rettferdige reguleringer til forsvar av den frie konkurransen. Det er dette EU-velgerne nå sier at de vil ha mer av, konstaterer generalsekretær Trond R. Hole. EU-valget styrker Europas sjanser til å komme styrket ut av krisen, på samme måte som Høyres politikk her hjemme med fokus på skatt, skole og samferdsel er medisinen for at Norge skal komme styrket ut av krisen. Høyres generalsekretær benytter også anledningen til å gratulere Paal Frisvold som ny leder i Europabevegelsen: Høyre ønsker Frisvold lykke til, regner med god og høy aktivitet i EB og ser frem til godt samarbeid for felles sak, et norsk medlemsskap i EU! 12 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

13 Gla melding fra Oppland Fylkessekretær Anne Bjertnæs forteller: I går kveld tok jeg en tur på kontoret der satt det 15 nye medlemmer av Unge Høyre rundt bordet, spiste pizza og pratet politikk. Oppland Unge Høyre hadde hatt skoleaksjon på Gjøvik tidligere samme dag. Dette var et av resultatene. Operert før operasjon Jøran Folstad er et svært ivrig og trofast medlem av Hamar Høyre og Senior Høyre. I hele høst har hun bakt boller til Hamar Høyre. Nå er hun nyoperert i hånden slik at hun er klar til den store bollesesongen «Operasjon Andre Boller» i Høyre. Hun gleder seg stort over å kunne bidra med boller, humør, arbeidskapasitet og som H:partner. Ordfører Ingunn Foss hadde besøk av Olav Thon. Han kommenterte at det var gledelig å høre at vi ikke hadde eiendomsskatt i kommunen vår, forteller Foss. Lyngdal har bevist at det går Eiendomsskatt er et tema på den politiske dagsordenen i flere og flere kommuner i Vest-Agder, som mange andre steder. Dårlig kommuneøkonomi er grunnen. Ved kommunevalget i 2007 gikk Lyngdal Høyre til valg på en valgkampsak de skulle ikke innføre eiendomsskatt. Høyre vant valget og fi kk ordføreren. I forrige uke godkjente formannskapet økonomiresultatet for 2008: 19,1 millioner i overskudd og det uten å innføre eiendomsskatt. Lyngdal har som en av få kommuner i landet klart å snu en negativ økonomi til å komme ut med overskudd. Dette er god Høyrepolitikk, sier Sigrid Tufteland, 1. nestleder i Vest-Agder Høyre. Vi har avviklet skatten på verk og bruk, og unngått å innføre den på hus og hytter. Foran valget i 2007 var det mange som sa at dette ville vi aldri klare. Men vi har klart det! I tillegg til et overskudd for 2008 ligger vi veldig godt an også i 2009, sier ordfører Ingunn Foss. Høyre har størst fokus på EU Det norske politiske miljøet lider av en mangel på kunnskap og informasjon om EU, viser en kartlegging fra magasinet Mandag Morgen. Høyre får imidlertid ros for sitt fokus på EU-saken. Norske partier er langt mindre interessert i å holde seg oppdatert på EU enn svenske, ifølge en nordisk undersøkelse utført i Sverige. Dette forsterker demokratiproblemene ved EØS, sier seniorforsker Nicholas Aylott ved Södertörns högskola i Stockholm. Magasinet Mandag Morgen har kartlagt norske partiers EU-kompetanse, og snakket med de internasjonalt ansvarlige i alle stortingspartiene og drøftet resultatene med forskere, blant andre Nicholas Aylott. Han fremhever Høyres innsats i EU-saken: Jeg ble særlig slått av at Høyre hadde gjort organisatoriske endringer for å gi et klarere fokus på partiets engasjement i europeiske spørsmål. Leder av Høyres EU-utvalg Nikolai Astrup er enig i hovedkonklusjonen til Mandag Morgen om at EUspørsmålet ikke har vært prioritert de siste 15 årene. Det er et paradoks at mens EUs betydning for Norge bare har vært økende de siste 15 årene, så har fokuset på EU-saken i den offentlige debatten vært stadig synkende. Dette er et demokratisk problem etter min mening, sier Astrup. Internasjonal sjef i Høyre Christian Angell mener Høyres klare ja-standpunkt til norsk EU-medlemskap gjør at det er lett å motivere organisasjonen til å tilegne seg EU-kompetanse. For de andre partiene er det antakelig mer snakk om vilje til å oppdatere seg. Når man er imot, eller ikke har noe standpunkt, er det kanskje ikke så viktig å bruke tid på EU, siden spørsmålet ikke er aktuelt, sier han. PROFILARTIKLER PÅ HiT Alle medlemmer kan nå kjøpe profi lartikler på Høyres interne internettsider, HiT. Her vil du også finne nyttig informasjon om politikk, konferanser etc. Under «lokalt» finner du kontaktopplysninger til alle tillits- og folkevalgte for Høyre i hele landet. HiT inneholder også Høyremagasinet Muligheter i pdf, viktige datoer og digitale kurs og opplæring. Du kan også gå inn på «Min side» og endre personalopplysninger, og krysse av for ulike politikk- og interesseområder og få nyhetsbrev tilsendt digitalt. Har du spørsmål om HiT og eller profilartikler, kontakt: Tove Brorson på e-post: tove.brorson@hoyre.no eller via telefon: Mangler du brukernavn og passord til HiT, kan du sende en e-post til hit@hoyre.no. TORBJØRN TAR SAKEN Dette er et hårreisende eksempel på at byråkratiet overkjører enkeltmennesker, sier Torbjørn Røe Isaksen om saken til Tom Magnar Thomsen i Bamble. Den handikappede mannen får ikke lov til å bygge en tilrettelagt bolig på en tomt som har tilhørt familien i hundre år. Rundt eiendommen til Tom Magnar ligger det flere andre boliger og et steinkast unna oppføres det splitter nye leiligheter. Erik Solheim må gripe inn og sørge for at dette marerittet for familien fra Bamble tar slutt. FERDIG PROGRAM Interessert i det nye stortingsvalgprogrammet? Nå foreligger det i en nett liten bokutgave med gode illustrasjoner, på bokmål og nynorsk. Send din bestilling til Høyres Hovedorganisasjon eller til fylkessekretariatene. Av hensyn til blinde og svaksynte er programmet også lest inn på lydfi ler som kan lastes ned fra våre nettsider. Her finner du også pdf-versjoner, og en kortversjon på engelsk. PARTILEDER: Erna Solberg Høyremagasinet / MULIGHETER 3-08 / 13

14 14 / MULIGHETER 1-09 / Høyremagasinet

15 PORTRETTET / TEKST OG FOTO Tove Brorson NAVN: Anders Sølve Strand (22) FAMILIE: Mor, far, to brødre og en søster BOR: Oslo/Eidsberg YRKE: Selvstendig nisjehandel, driver butikken Bullsh*t Bingo på Sagene i Oslo INTERESSER: Kunst, historie, politikk, friluftsliv, jakt og fiske, venner og familie BRENNER FOR: Ungdomspolitikk, studentpolitikk, forsvarspolitikk, utenrikspolitikk og mye mer VERV: Lokalforeningsleder i Eidsberg Høyre, nestleder i HSF BI i Nydalen, landsstyremedlem HSF, styreleder Strand Brødrene AS, kommunestyremedlem i Eidsberg kommune, medlem av hovedutvalg for miljø og teknikk, medlem av næringsrådet Eidsberg kommune. Sitter i Ungdomsrådet Eidsberg kommune, siste årene som leder Skater inn i næringslivet Anders Sølve Strand (22) hoppet av BI-studiene og reiste til USA på snowboard-tur. Da han kom tilbake, startet han skate- og snowboard-butikken Bullsh*t Bingo på Sagene i Oslo. Kommunestyrerepresentant og leder av Eidsberg Høyre i Østfold satser friskt tross finanskrisen. Anders Sølve åpnet dørene til butikken i Maridalsveien i mai, og håper at hobbyen kan bli et levebrød. Beklager, men jeg må vaske gulvet her først. Anders Sølve, eller Sølve som han selv liker å kalle seg, vasker seg ut av butikken når jeg kommer innom for å gjøre intervjuet. Utenfor butikken har han satt opp blå og hvite stripete campingstoler på rad og rekke slik at forbipasserende kan slenge seg ned og slå av en prat. Du skjønner, jeg pleier å sitte her ute. Sett deg ned, det regner vel ikke? Eller vil du helst sitte inne? Lokalene i butikken er lyse, taket er malt i et kreativt mønster og prøverommet er tapetsert med tegneserier. Jeg har pusset opp selv med hjelp av noen kompiser. Ser du dekorasjonen i taket, den har en kamerat malt. Du må se på prøverommet. Jeg har dilla på tegneserier, skjønner du. Kult, ikke sant? Hoppet av forretningsjuss Etter videregående jobbet Anders Sølve et par år i farens fi rma før han valgte å starte på forretningsjuss på BI. Studiet ble ikke slik som han trodde, og han valgte derfor å slutte i desember i fjor. Forretningsjuss var greit nok det, men det passet ikke for meg. De to årene jeg hadde i arbeidslivet før jeg begynte å studere, gjorde at jeg var på et annet nivå enn de andre studentene. De hadde en illusjon om hvordan dette skulle være, ja, du skjønner sikkert hva jeg mener? Jeg droppet ut og reiste til USA for å stå på snowboard sammen med tre kamerater. Det var gull. Og så startet du butikk da du kom tilbake? Ja, jeg startet firma sammen med den ene broren min. Firmaet ble faktisk etablert på 22-årsdagen min i april. Den 2. mai var jeg i gang. Jeg håper å kunne leve av dette på sikt, sier Anders Sølve og tror ikke han vil merke noe spesielt til finanskrisen og trange økonomiske tider. De som kjøper varer her, har mer penger enn noen gang. De har utdannelse og jobb. Jeg tror det er slik folk belønner seg selv at de blant annet kjøper seg fi ne klær og annet utstyr når de får bedre råd. Den vanlige mann i gata, som har jobb vel å merke, har det bedre enn noen gang, mener han. Anders Sølve vil selge snowboard-utstyr i butikken sin når vintersesongen starter. Han har foreløpig ikke tatt stilling til om han skal satse på surf. Han forteller at det kan oppleves som kostbart å kjøpe de kjente merkene på markedet, men at det fi nnes alternativer. «Frihet ansvar mangfold er helt gull.» Vi som driver med denne aktiviteten, tenker ikke over hva utstyret egentlig koster. Skal man ha jakke og bukse i riktig merke, koster det rundt kroner. Det finnes selvfølgelig billigere utstyr, men hvem vil ha det dårligste? spør han retorisk. Han forteller at skatermiljøet i Norge er inne i en «pipe» for tiden og at miljøet er bra for ungdom som ikke fi nner seg til rette i andre idretter. Skatere og snowboard-kjørere kjeder seg aldri. De som først begynner, slutter ikke. Å skate er bra slik at ungdom ikke går gatelangs og slenger, påpeker han. En oase Butikken i Maridalsveien er omringet av kunst og kultur på alle kanter og ligger ikke akkurat i et handelsområde. Derfor ønsker Anders Sølve seg mer fleksible åpningstider selv om han selger mest gjennom miljøet, bransjen og ulike arrangementer. Den historieinteresserte politikeren viser meg entusiastisk Vøienvolden gård som ligger rett over gaten. Han forteller at Vøienvolden gård eies av Fortidsminneforeningen og er et fredet løkkeanlegg fra 1700-tallet. Gården er en løkkeeiendom med historie tilbake til 1683, og den ble fredet i Fabrikkeier Sverre Udnæs og fru Ingrid testamenterte eiendommen og en del av innboet til Fortidsminneforeningen, som over- Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 15

16 PORTRETTET / TEKST OG FOTO Tove Brorson JEG SYNES DET ER SYND at mange faller av Høyre i debatter fordi vi bruker for mange fremmedord. Vi må snakke for mannen i gata, sier Anders Sølve Strand. BUTIKKEN I Maridalsveien er omringet av kunst og kultur på alle kanter og ligger midt i et gammelt arbeiderstrøk. Anders Sølve ønsker seg mer fleksible åpningstider siden det ikke er et typisk handelområde, selv om han selger mest gjennom miljøet, bransjen og ulike arrangementer. tok den i Betydelig restaurering ble foretatt, og anlegget ble åpnet for publikum fra Den er et syn i nabolaget. Butikken min ligger i en oase. Vi befi nner oss nå midt i et gammelt arbeiderstrøk. Der borte bor forresten Lillebjørn Nilsen, sier Anders Sølve og peker på et av de vakre trehusene et steinkast bortenfor. Mangfold i praksis Hvorfor ble det Høyre? Høyre er det partiet som tar folk seriøst. Begrepet frihet mangfold ansvar er helt gull. Mennesker må kunne utfordres. Alle mennesker er fl inke til ett eller annet. Høyre er det partiet som har mangfold i praksis for den enkelte. Det er viktig at folk føler at de kan bidra med noe og å bli satt pris på. Det å bli satt på trygd gir ikke noen god følelse, sier han. Selv om Anders Sølve har vært samfunnsengasjert i flere år, meldte han seg aldri inn i Unge Høyre. Han ble politisk vekket i 9. klasse på ungdomsskolen. I 2007 ble han valgt inn i kommunestyret i Eidsberg og sitter i dag i flere råd og utvalg. Han er blant annet medlem av hovedutvalg for miljø og teknikk og næringsrådet. Han har gjort seg bemerket som leder av ungdomsrådet i kommunen og har hatt en klar stemme for å tale ungdommenes sak. Hva er utfordringen for Høyre? Det jeg synes er synd, er at mange faller av Høyre i debatter fordi vi bruker for mange fremmedord. Vi må snakke for mannen i gata. Det er kanskje derfor Fremskrittspartiet gjør det så bra? Vi Høyre-folk har det i hodene våre, men vi må ikke pakke det inn for mye når vi snakker. Det handler om kommunikasjon, sier den unge kommunestyrerepresentanten, som i tillegg er styremedlem i HSF (Høyres Studenterforbund). Jeg har utviklet meg vilt av å sitte som landstyremedlem i HSF. Høyre må se til HSF. Der sitter det mye kompetanse som vil sitte i ledende samfunnsstillinger og posisjoner om noen år. Hvordan beskriver du deg selv som politiker? Nøktern og løsningsorientert, kommer det kjapt fra den engasjerte Eidsberg-politikeren, som har tatt med seg brettet inn i næringslivet. OM ANDERS SØLVE STRAND: «Anders Sølve Strand er som en Duracell-kanin! Hver gang jeg møter ham, har han minst tre nye ideer til meg om ting Unge Høyre eller Høyre bør være med på, eller som han vil sette i gang selv. Det pågangsmotet han har, er noe vi trenger mer av i Høyre og i Norge generelt. Han tar sats og hopper i det med begge beina, noe vel hans nye butikk også er et godt eksempel på.» HENRIK ASHEIM, LEDER I UNGE HØYRE «Anders er en gutt med pågangsmot og stå-på-vilje. Vi er glade for at vi har en slik kar i kommunestyregruppen vår.» CARL PETER LØKEN, GRUPPELEDER I EIDSBERG HØYRE 16 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

17 Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 17

18 VALGKAMPEN / TEKST Ole Ueland og Berit Tenden / FOTO: Tomas Moss og Ole Ueland LITT TØFFT, ja, innrømmer Janne Fardal Kristoffersen som ble eksaminert i programmet, videointervjuet og bedømt. Men hun klarer seg veldig bra. SISTE FINPUSS FØR VALG- KAMPEN 18 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

19 800 kampanjefolk og politikere har vært gjennom en omfattende, bred og profesjonell skolering og trening gjennom året som er gått. Nå er de klare. Klare til å se velgerne i øynene, enten via TV-skjermen eller ansikt til ansikt, og med troverdighet og overbevisning fortelle om de gode løsningene på deres store og små problemer. Det er ikke første gang Muligheter skriver om Høyres valgkampskolering. Denne våren er det nemlig gjennomført et omfattende opplæringsopplegg for å gjøre organisasjonen klar for grasrotvalgkamp. I løpet av juni ble det gjennomført ikke mindre enn tre store samlinger der fi npuss av valgkampformen stod på programmet: Kampanjelederne fra lokalforeningene ble fylt med motivasjon og pågangsmot, toppkandidatene fra det ganske land ble drillet i Høyres politikk foran fi lmkamera og streng bedømming. Og for øvrig ble alle som skal være med å drive valgkamp for Høyre, invitert til kjempesamling på Gardermoen. I løpet av månedene februar og juni har vi hatt til sammen ca. 800 på kampanjeskolering, forteller Mudassar Kapur, Høyres kampanjesjef, og legger til at det er helt naturlig at Høyre, som satser sterkt på grasrotengasjement, sørger for at organisasjonen er trimmet og klar til valgkamp. Dessuten er det viktig at folk fra fylker og foreninger også får muligheten til å treffe hverandre og dele på de gode ideene. En annen ting vi gjør for første gang, er at alle medlemmer og ildsjeler som ønsker å bidra i valgkampen, også blir tilbudt skolering. p Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 19

20 VALGKAMPEN / TEKST Ole Ueland og Berit Tenden / FOTO: Tomas Moss og Ole Ueland THOMAS BERG OLSEN gjør klar til neste post på programmet. KURSLEDER KARI Kronberg og utspørrer Rune Aale-Hansen skjerper tonen kraftig når de begynner sin utspørring. - VELDIG BRA HELG, er toppkandidatene enige om. De utveksler ideer, støtter hverandre og sørger for gode relasjoner til kolleger i landet for øvrig. GENERALPRØVEN Fra nå av er hver og en av Høyres toppkandidater aktuelle intervjuobjekter for enhver journalist. Svar på spørsmålene kan stå i det ferske programmet vedtatt i mai. Eller ikke. Nerver skal kontrolleres. Nå er det alvor. Etter at ca. 800 mennesker, fra 400 foreninger landet over, er skolert for å få så mange som mulig av toppkandidatene inn på Stortinget fra høsten, er toppkandidatene nå «eksamenskandidater» for ett døgn. Slik skal de være sikre på at formen er på topp før det for alvor braker løs: De skal ut på dørbank, ut sammen med kampanje- og foreningsfolkene sine, ut på stands, med boller, lyttende holdning og gode løsninger. Og ikke minst de skal ut i media. Noen av kandidatene er ganske ferske som Høyre-politikere, andre har lang erfaring lokalt eller fra år på Stortinget. Erfaringen med media er også svært ulik, men alle har noe å øve på. Du bør ikke føle deg utlært. Å føle litt på nervene når et TV-kamera blir skrudd på, er bare av det gode, sier foredragsholder Jack Bjerkvik. Men før de skal evalueres av Jack Bjerkvik, skal de opp til «deleksamener». Gjengen blir delt i grupper. Første gruppe skal spørres ut om Høyres politikk. Utspørrer er Rune Aale-Hansen, som har ledet arbeidet med det nye stortingsvalgprogammet gjennom de siste fire år og er blant dem som kan programmet best. Han sitter trygg og kunnskapsrik bak en pult sammen med kursleder Kari Kronberg. Én etter én må eksamenskandidatene frem og besvare spørsmål mens resten av gruppen følger noe medfølende med. Hvorfor vil Høyre nå innføre heldagsskole? spør Rune. Kandidaten vrir litt på seg. Kremter. Før Rune innrømmer at jo, det er et lurespørsmål. Alle må være forberedt på å bli konfrontert med sannheter og usannheter i valgkampen. Neste utfordring er utspørring av program foran Bjørn Ove Fjellandsbø som filmer og Eirik Løkke som virker som om han koser seg når han med mikrofonen som revolver stiller intrikate, krevende og pågående spørsmål. Kandidatene støtter hverandre klapper og skryter. Men alle vet at snart skal alt evalueres i alles påhør. Jack Bjerkvik er hyret inn i år igjen. Han får alltid topp skåre etter disse samlingene. Ingen vits i å bytte ut ham, sier Kari Kronborg. 20 / MULIGHETER 6-09 / Høyremagasinet

21 Topp team Valget vinnes ikke bare gjennom TV-ruta og reklame. Valget vinnes først og fremst ved at vi kommer oss ut og møter velgerne, forteller en begeistret Mudassar Kapur, som ikke er i tvil om at Høyre har skaffet seg det best trente kampanjemannskapet de noen gang har hatt. EN FANTASTISK sommerhelg ga muligheter for å jobbe ute på terrassen på Holmen Fjordhotell i Asker. Og Jack trekker ut hovedessensen i hva som er viktig i møte med mennesker og kameraer og det er ikke småtteri: Du skal utstråle empati, troverdighet og ekthet; uttrykke deg klart, tydelig og overbevisende, svare på spørsmålet og holde resonnementet på en engasjerende måte, ikke flakke med blikk eller klø eller nøle, ikke være for enkel, men heller ikke for vanskelig å forstå. I tillegg skal smekken være lukket, skjortesnippen nede og magen jobbe behersket med inn- og utpust. Så enkelt, så vanskelig. Dette kullet toppkandidater har fått noe å tenke på til neste journalist ringer. Men noe av det viktigste de skal huske, er faktisk at dette gjerne ikke går så verst, ofte mye bedre enn fryktet på forhånd. Det var nemlig avslutningsreplikken fra Bjerkvik. Så etter nok et døgn på kurs er Høyres toppkandidater nå klare til valgkamp. Og potensielle og eksisterende velgere, som leser, lytter og ser våre kandidater i valgkamp, vil tenke at jammen meg: Høyre er proaktive. De vil i regjering og har styringserfaring Høyre er sikreste vei til borgerlig regjering Dette er Høyres saker og betyr noe for meg Etter den gode stemningen på kampanjeledersamlingen å dømme var også deltakerne enig i dette. Da Erna Solberg og Børge Brende hadde holdt sine innledninger, ble kampanjelederne inndelt i grupper, og det var klart for del-seminarer. Diskusjonene var livlige og ideene mange. Ett av temaene på del-seminarene var «hvordan drive min Obama-kampanje i foreningen?» Ett annet var en humoristisk og uformell gjennomgang av hvordan man står på stand og går på husbesøk, holdt av Harald Ellingsen og Geir Staib, som er fylkessekretærer i henholdsvis Rogaland og Oslo. Geir Staib kunne fortelle om gode erfaringer med husbesøk fra Oslo. Vi har blitt møtt med positive reaksjoner så godt som alle steder vi har banket på. Folk synes det er hyggelig å få besøk av Høyre, sa Staib. Kampanjelederne fi kk også opplæring i Internett og sosiale medier. Foredragsholder, Jim Eltringham, fra Crosslink Strategy i Washington, D.C. Eltringham kunne vise til erfaring fra den amerikanske presidentvalgkampen. Obama var best på sosiale medier, og mange kan lære av erfaringene. Gjennom Internett har vi en unik mulighet til å få flere til å være med å bidra til kampanjen. Terskelen for FØR VALGKAMPEN! 14. SEPTEMBER 2008: 1-år-igjen-kampanje med fokus på husbesøk og direkte velgerkontakt. SENHØSTEN 2008: 4 kampanje-events som samlet ca personer rundt i landet FEBRUAR: Første valgkampledersamling med opplæring på Gardermoen. 14. MARS: Etter suksessen med «1-år-igjen»- kampanjen ble det gjennomført 1/2-år-igjenkampanje. Høyres foreninger drev med direkte velgerkontakt, dørbank og stands i hele landet OG MARS: Første toppkandidatopplæring for stortingskandidatene. 30. APRIL: Skatteaksjon som slo tidligere ERNA SOLBERG kaster glans og motiverer før valgkampen. å delta blir lavere, fortalte Eltringham. Det ble også holdt kurs i aksjonisme og mediearbeid, og tilbakemeldingene på opplegget er, ifølge kampanjesjef Kapur, gode. Kapur mener det mest vellykkede med skoleringen er at en har greid å trekke teoriene ned til noe praktisk, samtidig som det er gått i dybden på forskjellige kampanjeteknikker. Videre er dette en viktig sosial arena som alle setter pris på, minner kampanjesjefen om. Nå skal vi slå alle tidligere rekorder og gå på husbesøk i valgkampen, avslutter han. rekorder 19. januar: Fylkesleder- og fylkessekretærkonferanse med kampanjefokus og planlegging MAI: Høyres tradisjonsrike «Høyres Uke» ble arrangert også i år med ulike kampanjer rundt om i landet JUNI: Andre valgkampledersamling med opplæring på Gardermoen JUNI: Andre toppkandidatsamling. Formen til Høyres frontfigurer på listene finpusses JUNI: Valgkampmedarbeidersamling med parallelle delkonferanser. En konferanse hvor alle som ville, kunne delta. Høyremagasinet / MULIGHETER 6-09 / 21