Personlig assistans Nordiska erfarenheter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Personlig assistans Nordiska erfarenheter"

Stine Helgesen
8 år siden
Visninger:

1 Ole Petter Askheim Personlig assistans Nordiska erfarenheter Stockholm

2 Personal assistans en ideologisk Ulike diskurser bak ordningen hybrid En sosial rettighetsdiskurs (bottom-up): Krav fra brukergrupper om økt selvbestemmelse, rettigheter, deltakelse, empowerment. Markeds-/konsumentdiskurs (top-down): Markedsbaserte velferdsmodeller, konsumentorientering Fra ulike utgangspunkt har diskursene funnet sammen i kravet om mer individuelle, brukerorienterte tjenester: While these groups are often uneasy bedfelows in the long turn, they tend to create a momentum for change in the short term when their interests and ideas begin to coalesce (Glasby & Littlechild (2009:80)). De ulike diskursene preger på forskjellige måter personlig assistanse i de skandinaviske landene og innenfor en skandinavisk velferdsstatsmodell. Modellene for PA kan ses som ulike forsøk på å løse spenningene mellom diskursene

tjenester: While these groups are often uneasy bedfelows in the long turn, they tend to create a momentum for change in the short term when their interests and ideas begin to coalesce (Glasby &

3 PA i en skandinavisk kontekst: Nasjonale variasjoner Bakgrunnshistorie Lovgivning Omfang Målgruppe Finansiering Arbeidsgiverorganisering

4 Askheim 2002 : Personlig assistanse for funksjonshemmede en nyskapning i den nordiske velferdsstaten. Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 1 Sverige: Liberal massemodell Danmark: Elitemodell Norge: Blandingsmodell Finland: Modifisert elitemodell Utviklingstrekk fra mot i dag? (hovedvekt på Sverige, Danmark, Norge)

1 Sverige: Liberal massemodell Danmark: Elitemodell Norge: Blandingsmodell

5 Sverige: Fra konsumentorientering til re-regulering Sterk innflytelse fra Independent Living bevegelsen STIL 1983, «Handikapreformen1989» 1994: LSS/LASS Individuelle rettigheter for funksjonshemmede som hører til tre personkretser. LASS inkorporert i «Socialförsäkringsbalken» f.o.m (Ulike ordninger samles i en sammenhengende og helhetlig sosialforsikringslov). Utover tilhørighet til personkrets var ingen ytterligere betingelser knyttet til personens evne til arbeidsledelse. Delt finansielt ansvar kommunene inntil 20t/uka deretter statlig finansiering. Organiseres gjennom kommunen eller som «direct payments» til brukeren som kan engasjere et kooperativ eller et privat foretak til å ivareta arbeidsgiveransvaret eller være arbeidsgiver selv Sterk kostnadsvekst: Kalkyle fra 1997: 2,8 milliarder kroner. Kostnader 2010: ca 23 millliarder kroner 2013: Knappe med PA som assistansersättning/försäkringskassan pluss knappe 4000 som kommunal ordning (LSS). Gjennomsnittstimetallet for assistansersättningsbrukere 2013: 122,7 pr uke. Gjentatte initiativ fra statlig hold for å begrense ordningen: 1996: Grunnleggende daglige behov, 1997: Standardisering av kostnadene til PA, 2005: Strengere offentlig inspeksjon av arrangementet 2011 : Tiltak for å hindre misbruk av ordningen arbeidsgivere må godkjennes av Socialstyrelsen

Utover tilhørighet til personkrets var ingen ytterligere betingelser knyttet til personens evne til arbeidsledelse. Delt finansielt ansvar kommunene inntil 20t/uka deretter statlig finansiering.

6 Danmark: Fra streng paternalisme til økende konsumentorientering 1970-tallet: Århus-modellen 1998: Innlemmet i Sosialtjenesteloven Omfattende begrensning av målgruppa Brukerne måtte dokumentere et visst aktivitetsnivå Brukerne måtte selv ivareta arbeidsgiveransvaret Få brukere (under 650 i 1999). 2009: Omfattende endring Lov om Social Service: «Borgerstyrt personlig assistanse Ikke lenger krav til aktivitetsnivå. PA kan anvendes hvis det ses som den mest høvelige løsningen for personen, men fremdeles krav om ivaretakelse om evne til arbeidslederansvar. Arbeidsgiveransvaret kan overlates til en nærstående, et kooperativ eller et privat foretak. Kommunene kan ikke være arbeidsgivere, men kan ta ansvar for lønnsutbetalingene for personer som velger å være arbeidsgiver selv. Det Independent Living-inspirerte kooperativet LOBPA opprettet i Ca brukere (2013) ca. 100 t pr uke i gjennomsnitt

2009: Omfattende endring Lov om Social Service: «Borgerstyrt personlig assistanse Ikke lenger krav til aktivitetsnivå.

7 Norge: Liberalisering: Utvidelse av målgruppa og rettighetsfesting 1990: Avgrensede forsøk satt i gang i Oslo og Bergen av Norges Handikapforbund. Det Independent Living inspirerte kooperativet Uloba etablert i 1991 Lansert som et av de prioriterte områdene i Regjerningens handlingsplan for funksjonshemmede PA inkludert i Sosialtjenesteloven 2000: Kommunene er forpliktet til å ha BPA i sitt tjenesterepertoar. Men det gis ingen individuell rett til ordningen. (Kommunene har fremdeles avgjørelsesmyndighet til å avgjøre hvilken tjeneste som er den beste for den enkelte bruker). Arbeidsgiveransvaret kan overlates til kommunene, et kooperativ, et privat foretak (liten utbredelse hittil) eller til brukeren selv. Fra starten av var brukerens evne til å ivareta et arbeidslederansvar et hovedkjennetegn for å få ordningen. Utvidelse av målgruppa fra 2006 (utviklingshemmede, familier med funksjonshemmede barn). (Assisterende arbeidsledere). Individuell rettighetsfesting vedtatt juni 2014 men med klare avgrensninger for hvem rettigheten gjelder for. Tendenser i kommunene: Sentralisering og profesjonalisering av saksbehandlingen tydeliggjøring for hva som skal ligge i BPA. Ca BPA-brukere gjennomsnitt 33 t pr uke (2010) 27% med mer enn 38t pr uke

PA inkludert i Sosialtjenesteloven 2000: Kommunene er forpliktet til å ha BPA i sitt tjenesterepertoar. Men det gis ingen individuell rett til ordningen.

8 Initiators Ideology Implementation Sweden Disability movement Independent living Public committee. authorisation in new separate laws Norway Disability movement Independent living Statutory action plan integration in the Social Services Act Denmark Disabled persons in one of Pragmatism Local arrangement the municipalities Integration in the Social Security Act (Later the Social Services Act)

plan integration in the Social Services Act Denmark Disabled persons in one of Pragmatism Local

9 Typiske nasjonale implementerinsstrategier? (Nordiska nämden for handikapfrågor 1997, Brattström 1998) Sverige: Lovgivning lovbestemmelser Norge: Handlingsplanenes land Danmark: Pragmatiske løsninger med utgangspunkt i dialoger mellom funksjonshemmedes organisasjoner og statlige myndigheter «den gode viljen»

Lovgivning lovbestemmelser Norge: Handlingsplanenes land Danmark: Pragmatiske

10 Hva skyldes forskjellene? Sverige: Sterk innflytelse fra IL og handikapbevegelsen på Handikapreformen og etterfølgende lovgivning allianse mellom handikapbevegelsen og politikerne Markedstenkningen har hatt en sterkere posisjon i Sverige NPM fikk sterkere gjennomslag Beslutningene som ledet fram mot LSS/LASS kom i en økonomisk nedgangstid sterke rettigheter skulle sikre sårbare grupper mot økonomiske tilbakeslag tverrpolitisk enighet om sterkt statlig ansvar.

mellom handikapbevegelsen og politikerne Markedstenkningen har hatt en sterkere posisjon i Sverige NPM fikk

11 Danmark: Liten påvirkning fra IL Brukerne ønsket lenge en streng, restriktiv ordning men økende kritikk på 2000-tallet om at den daværende ordningen var for en «elite» blant funksjonshemmede Skepsis mot kommunal styring fra brukerne Inspirasjon fra brukerkollektivene i Sverige og Norge la grunnlag for endring

for en «elite» blant funksjonshemmede Skepsis mot kommunal styring fra

12 Norge Svakere innflytelse fra IL enn i Sverige Rettighetstenkningen kom på dagsordenen seinere (NOU 2001:22 Fra bruker til borger) Da innlemming av PA i sosiallovgivningen kom på dagsordenen, var en skremt av de svenske erfaringene

2001:22 Fra bruker til borger) Da innlemming av PA i

13 Finland mange brukere få timer Egne bestemmelser om PA i Lag om service och stöd på grund av handicap» 2009 Subjektiv rett for personer med omfattende behov (min. 30t pr måned) Brukerne må kunne ivareta et arbeidslederansvar Vel brukere (2011) 70% av brukerne har mindre enn 25 t pr uke, 40% under 10t pr uke. I tillegg til at bruker er arbeidsgiver selv, kan kommunen, eller et foretak være arbeidsgiver, men kommunen kan avgjøre hvem som skal gi assistansen.

30t pr måned) Brukerne må kunne ivareta et arbeidslederansvar Vel 11 000 brukere (2011) 70% av brukerne har mindre

14 Land Antall brukere Gj.sn. timetall pr uke Krav til arbeidsledels e Arbeidsgiver Sverige ,7 Svake krav Kommune, kooperativ, foretak, bruker Danmark 2000 Ca 100 Ja Bruker, kan overføres til nærstående, forening, privat foretak Norge Kan overføres til pårørende, verge Finland % under 25 40% under 10 Ja Kommune, kooperativ, foretak, bruker Bruker, kommune, private foretak Finansiering Stat/ kommune kommune kommune kommune

foretak, bruker Danmark 2000 Ca 100 Ja Bruker, kan overføres til nærstående, forening, privat foretak Norge 2900

15 Utviklingstrekk mot større nordisk konvergens? Landene har både blitt inspirert av hverandre og skremt av hverandre. Sverige: Fra konsumentorientering til strengere regulering sterkere paternalisme Norge og Danmark: Sterkere deregulering og konsumentorientering? Rettighetsfesting på vei fram? Økende konvergens mht arbeidsgiverorganisering Mot en skandinavisk modell?

Sverige: Fra konsumentorientering til strengere regulering sterkere paternalisme Norge og

Like dokumenter

HØRING: FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA)

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo HØRING: FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Kommunenes ansvar og selvråderett Kommunene