Den 28. februar 2006 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 39/2004, lnr. 5/2006:

Transkript

1 ARBEIDSRETTEN Den 28. februar 2006 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 39/2004, lnr. 5/2006: Den norske lægeforening (advokat Frode Solberg ved advokatfullmektig Bente A. Kvamme) mot Arbeidsgiverforeningen NAVO (advokat Håkon Cordt-Hansen). Dommere: Gisle, Gussgard, Dolva, Danielsen, Hjortbakk, Laastad og Boger. I Innledning (1) I A2-delen av overenskomsten mellom NAVO-helse og Den norske lægeforening (Dnlf) for perioden fins det i 5.2 en sikringsbestemmelse om individuelle lønnstillegg til leger som uten slike tillegg ville ha fått en nedgang i lønn på grunn av omlegging av lønnssystemene i forbindelse med helsereformen. I 5.5 er det en bestemmelse om individuelle tillegg gitt på annet grunnlag, og i hjemles kollektivt avtalte tillegg som er avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak. A2-delens inneholder satser for minimumslønn for leger under spesialisering. Disse satsene varierer med hvor langt den enkelte lege er kommet i spesialiseringen. Det er oppstått tvist om anvendelsen av lønnsbestemmelsene på tilfeller hvor det er gitt individuelle eller kollektive tillegg til leger under spesialisering. Dnlf hevder at det følger av overenskomsten at slike tillegg skal komme i tillegg til minimumslønnen etter med mindre annet følger av avtale. NAVO er derimot av den oppfatning at noen slik regel ikke kan utledes av overenskomsten.

2 II Tariffoppgjørene og (2) I helseforetaksloven av 15. juni 2001 nr. 91 ble det fastsatt at staten skulle overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Denne omleggingen ofte kalt helsereformen ble gjennomført ved at en rekke statlige og fylkeskommunale virksomheter med virkning fra 1. januar 2002 ble omdannet til regionale helseforetak og helseforetak. De regionale helseforetakene eies av staten ved vedkommende departement, mens helseforetakene er eid av staten ved regionale helseforetak, jf. lovens 3. Ved kgl. res. av 6. juli 2001 ble Arbeidsgiverforeningen NAVO tildelt ansvaret som arbeidsgiverorganisasjon for helseforetakene og de regionale helseforetakene. (3) De virksomhetene som var omfattet av helsereformen, hørte tidligere under tariffområdet for enten staten, Kommunenes Sentralforbund (KS) eller Oslo kommune. For hver av de berørte arbeidstakerorganisasjonene var det således tre ulike overenskomstkomplekser som regulerte lønns- og arbeidsvilkårene i virksomhetene. (4) Den 19. desember 2001 ble det inngått en protokoll mellom NAVO og Akademikerne helse. Om forhandlingene våren 2002 het det blant annet: Dersom annet ikke avtales, skal overenskomsten inngås mellom NAVO-helse og forbund/medlemsforeninger i Akademikerne som parter og bestå av tre deler: Nasjonalt nivå I (A 1) overenskomstens generelle del forhandles mellom NAVO og Akademikerne og er felles for alle virksomheter innenfor overenskomstområdet. Nasjonalt nivå II (A 2) særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer forhandles mellom NAVO-helse og den enkelte forening/forbund i Akademikerne- Helse. B-delen overenskomstens spesielle del forhandles, med mindre annet avtales, mellom helseforetaket på den ene siden og på den andre siden forbund/forening i Akademikerne-Helse. (5) Forhandlingene på A2-nivå ble ført i perioden 3. mai 5. september I Dnlfs Krav 1, som ble fremlagt 3. mai, sto det blant annet: 5.1 Felles erklæring om lønn Partene er enige om at den enkelte leges individuelle lønnsnivå pr. 31. mars 2002 som minimum må videreføres ved inngåelsen av denne avtalen. Dersom det finner sted en omlegning av virksomheten som medfører en reduksjon i avtalt tjenestetilgjengelighet, skal dette ikke være ensbetydende med en automatisk lønnsnedgang. Andre kriterier for individuell lønn bør vurderes. 5.3 Minimumslønn Generelt

3 3 Minimumslønn er den lønn som danner grunnlaget for stillingens generelle lønnsnivå, og fremkommer av punktene og nedenfor. Det kan avtales høyere minimumslønn mellom partene i det enkelte helseforetak (FMIL). (6) Punkt inneholdt krav om minimumslønn for leger under spesialisering med ulike satser ut fra en kompetansestige med tre trinn. Det het videre i Dnlfs krav blant annet: 5.4 Individuelle tillegg Etter kompetanse, erfaring og andre kvalifikasjoner og/eller andre forhold spesielt for helseforetaket, avtales individuelle personlige lønnstillegg i tillegg til minimumslønnen. Lønnen fastsettes etter individuell avtale mellom det enkelte helseforetak og den enkelte lege. 5.5 Personlig basislønn/årslønn Personlig basislønn Personlig basislønn (PB) er den lønn som er avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak etter 5.3 og 5.4 i bestemmelsen her (Foretakets minimumslønn (FMIL), kompetansetillegg og individuelle tillegg). Det kan i tillegg avtales mellom partene i det enkelte helseforetak at andre tillegg også skal anses som en del av den personlige basislønnen. Personlige basislønn er utgangspunktet for beregning av timelønnen Årslønn Årslønn er summen av personlig basislønn (PB), kompensasjon for vakt og kompensasjon for frivillig utvidet arbeidstid. (7) I NAVO-helses tilbud av 29. mai 2002 har 5.1 overskriften Sikringsbestemmelse. Annet avsnitt lyder: Partene er enige om at legenes lønnsnivå ikke skal forringes som følge av omlegging til nytt lønnssystem alene for sammenlignbare forhold i nytt og gammelt lønnssystem. Dersom enkelte leger får nedgang i sin lønn som følge av det nye lønnssystemet alene, skal det gis individuelle lønnstillegg for å kompensere tapet. (8) I tilbudet het det ellers blant annet: 5.2 Lønnsdefinisjoner Lønn Lønn omfatter stillingens årslønn (L) og består av følgende: Personlig basislønn Minimumslønn (grunnlønn) Kompensasjon for pålagt utvidet arbeidstid Kompetanselønn Dr. grad Individuelle tillegg Vaktlønn 5.3 Minimumslønn (grunnlønn) Minimumslønn Minimumslønn (grunnlønn) er den lønn som danner grunnlaget for stillingens generelle lønnsnivå. Det kan avtales annen minimumslønn enn det som fremgår av mellom partene i det enkelte helseforetak.

4 (9) Paragraf inneholdt forslag til bestemmelser om minimumslønn for leger under spesialisering ut fra en kompetansestige med tre trinn. Det het videre blant annet: Individuelle tillegg Etter kompetanse, erfaring og andre kvalifikasjoner og/eller andre forhold spesielt for helseforetaket kan det gis individuelle personlig[e] lønnstillegg i tillegg til minimumslønnen. Lønnen fastsettes etter individuell vurdering. (10) NAVO-helse la frem et nytt tilbud 2. juni Annet avsnitt i sikringsbestemmelsen hadde her med en ubetydelig språklig forskjell samme ordlyd som i tilbudet av 29. mai. I 5.3.1, Lønn, var det heller ikke gjort endringer av betydning for saken sammenlignet med i tilbudet av 29. mai. Videre het det i tilbudet av 2. juni blant annet: 5.4 Minimumslønn (grunnlønn) Minimumslønn Minimumslønn (grunnlønn) er den lønn som danner grunnlaget for stillingens generelle lønnsnivå, og fremkommer av og nedenfor. Det kan avtales høyere minimumslønn mellom partene i det enkelte helseforetak Leger under spesialisering Leger under spesialisering kr Kompetansestige med følgende tillegg: Kategori A: 2-4 år kr Kategori B: > 4 år kr I tillegg gis følgende: Dr. grads tillegg for leger under spesialisering kr Overleger Overleger kr Overleger med doktorgrad som driver aktiv forskning kr (11) Paragraf 5.5 om individuelle tillegg hadde samme ordlyd som 5.6 i tilbudet av 29. mai. (12) NAVO fremla nok et tilbud 20. juni I dette tilbudet er det satt strek over sikringsbestemmelsen fra de tidligere tilbud, og i det eksemplar som er fremlagt for retten, er det tilføyd med håndskrift: Se på formulering. De relevante bestemmelser i Lønn og Minimumslønn har samme ordlyd som i forrige tilbud, bortsett fra at begrepet Personlig basislønn i er endret til Basislønn. Ellers het det i tilbudet av 20. juni 2002 blant annet: Leger under spesialisering Leger under spesialisering kr Kompetansestige med følgende tillegg: Kategori A: 2-4 år av gjennomført spesialistutdanning kr Kategori B: > 4 år av gjennomført spesialistutdanning kr Overleger

5 5 Overleger kr Tillegg for doktorgrad Dr. grads tillegg for leger under spesialisering kr Dr. gradstillegg for overleger som driver aktiv forskning: kr Individuelle tillegg Etter kompetanse, erfaring og andre kvalifikasjoner og/eller andre forhold spesielt for helseforetaket kan det gis individuelle personlig[e] lønnstillegg. Lønnen fastsettes etter individuell vurdering. (13) I den ferdig fremforhandlede A2-overenskomsten heter det innledningsvis i 5 Lønnsbestemmelser blant annet: 5.1 Generelt Partene er enige om at grunnleggende kriterier for lønnsdannelsen skal være kompetanse, ansvar, innsats og fleksibilitet mm, og ser det som hensiktsmessig å utvikle belønningssystemer i tråd med dette. (14) A2-overenskomstens lyder i sin helhet slik: 5.2 Sikringsbestemmelse Partene er enige om at legenes lønnsnivå ikke skal forringes som følge av omlegging til nytt lønnssystem alene for sammenlignbare forhold i nytt og gammelt system. Dersom enkelte leger får nedgang i sin lønn som følge av det nye lønnsystemet alene, skal det gis individuelle lønnstillegg for å kompensere tapet. 5.3 Lønnsdefinisjoner Lønn Lønn består av følgende: Basislønn Minimumslønn Tillegg for dr. grad Eventuelle andre kollektivt avtalte tillegg avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak Individuelle tillegg. Det kan avtales at det individuelle tillegget eller deler av tillegget, inngår i basislønnen. Vaktlønn Tillegg for utvidet tjeneste/arbeidstid i henhold til 3.3, annet ledd Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning Kompensasjon for særlige aktiviteter Utover dette kommer kompensasjon for tilfeldig overtid og uforutsette vakter. Deltidsansattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid. 5.4 Minimumslønn Definisjon Minimumslønn er den lønn som danner grunnlaget for stillingens generelle lønnsnivå, og fremkommer av til nedenfor. Det kan avtales tillegg utover minimumslønn mellom partene i det enkelte helseforetak Medisinstudenter Medisinstudenter uten lisens lønnes etter lokal avtale. Medisinstudenter med lisens kr Turnusleger Turnusleger kr Leger under spesialisering For leger under spesialisering gjelder følgende: Kategori A: 0-2 år av gjennomført spesialistutdanning kr

6 6 Kategori B: 2-4 år av gjennomført spesialistutdanning kr Kategori C: > 4 år av gjennomført spesialistutdanning kr Overleger Overleger kr Tillegg for doktorgrad Dr gradstillegg for leger som driver forskning kr Individuelle tillegg Etter kompetanse, erfaring og andre kvalifikasjoner og/eller andre forhold spesielt for helseforetaket, kan det gis individuelle personlige lønnstillegg. Lønnen fastsettes etter individuell vurdering. (15) Under forhandlingene om A2-delen ble partene enige om at det var hensiktsmessig å slå sammen lønnsoppgjørene for 2002 og Etter å ha avsluttet 2002-oppgjøret gikk partene derfor direkte over til å forhandle om oppgjøret. Protokoll om dette ble også inngått 5. september Det heter blant annet: II. Lønnstillegg Det vises til overenskomstens del A2, 5.4 Minimumslønn. Lønnsreguleringen er beregnet ut fra et samlet lønnsoppgjør for 2002 og 2003 med virkning fra , jf likevel romertall IV, som vil gi følgende lønnstillegg: Leger under spesialisering Kategori A økes med kr ,- til kr ,- Kategori B økes med kr ,- til kr ,- Kategori C økes med kr ,- til kr ,- Det gis ingen øvrige kollektive tillegg til minimumslønn, jf for ovenstående grupper i 2002 og Lønnsreguleringen for overlegene skal gjennomføres i sin helhet lokalt. (16) Som eksempel på det som i er kalt kollektivt avtalte tillegg, er det for retten fremlagt følgende bestemmelse i B-delsoverenskomst mellom Det norske radiumhospital HF og Dnlf for perioden 1. mars april 2004: 9.3 Foretakstillegg for leger under spesialisering Leger som lønnes i kategori A D gis et kollektivt tillegg på minimum kr Tillegget inngår i basislønnen. (17) Når det her vises til kategori A-D for leger under spesialisering til tross for at del A bare opererer med kategoriene A, B og C, skyldes det at det ved B- delsforhandlingene i enkelte helseforetak er innført en kategori D for ferdige spesialister som ikke har stilling som overlege. (18) Forutsetningen for å fullføre forhandlingene og slutte en endelig overenskomst var at det var inngått overenskomst på alle tre nivåer, herunder B-delsoverenskomster ved samtlige helseforetak. Deretter ble den endelige forhandlingsprotokollen inngått på et avsluttende sentralt forhandlingsmøte 31. januar 2003.

7 (19) Den 24. oktober 2002 ble det holdt et møte mellom NAVO og Dnlf. I referatet fra møtet heter det blant annet: 7 2. Et minimumslønnssystem gir garanti for hva den enkelte skal ha som minimumsavlønning. 3. Sikringsbestemmelsen sikrer at ingen lege går ned i lønn som følge av omlegging til nytt lønnssystem alene. Sikringsbestemmelsen kommer kun til anvendelse dersom total lønn, inklusive tillegg, etter overføring er lavere enn den var tidligere, under sammenlignbare forhold. Vurdering av om sikringsbestemmelsen slår inn, foretas på grunnlag av tall før lønnsoppgjøret. (20) Ved overenskomstrevisjonen 2004 ble sikringsbestemmelsen i 5.2 tatt ut. I ble det avtalt en tilføyelse om at leger under spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger, gis et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk de ville ha fått dersom de var i jobb. Det er uenighet mellom partene også om hvorvidt dette tillegget beholdes uavkortet dersom en lege avanserer på kompetanseskalaen. Denne uenigheten er imidlertid ikke omfattet av tvisten. III Tvisteforløpet (21) Saken har sin bakgrunn i konkrete tvister ved to helseforetak. I brev av 3. september 2003 fra personal- og organisasjonsdirektøren ved Rikshospitalet HF til hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) heter det blant annet: Opprykk i kategorier: I de tilfeller hvor den ansattes lønn (basislønn og ind. tillegg) er høyere enn fastsatt beløp i den kategori vedkommende skal rykke opp i, vil vedkommende kun endre kategori og ikke lønn. (22) Ylf er en forening innenfor Dnlf. Ylf ved Rikshospitalet sendte brevet til Dnlfs forhandlingsavdeling som vedlegg til et brev av 15. september 2003, der det blant annet het: Uenighet vedr. opprykk i kategorier Henviser til overenskomst mellom NAVO og Den norske Lægeforening. Da arbeidsgiver prinsipielt ikke vil skrive uenighetsprotokoll følger arbeidsgivers syn på eget brev (se vedlegg). Av A II fremgår en minimums basislønn for leger under spesialisering. Denne øker etter antall år avtjent innen spesialiteten (kategori A-C). Denne basislønnen anses av Dnlfs representanter som uavhengig av evt. andre tillegg, og vi er uenige i arbeidsgivers oppfatning at opprykk i kategori ikke skal medføre tilsvarende økning i lønn. (23) I notat av 15. januar 2004 fra personal- og organisasjonsdirektøren ved Sykehuset Telemark HF til foretakets klinikksjefer og lønningsleder heter det blant annet:

8 8 Emne: ASS.LEGE-TRAPP OG AVKORTING I INDIVIDUELLE TILLEGG Bakgrunn Saken gjelder justering av individuelle tillegg når leger under spesialisering har kategoriopprykk (A-D). Tilsvarende sak har også vært fremmet ved Rikshospitalet, der Ylf oversendte saken til sentral avklaring. Sykehuset Telemark har framført at størrelsen på individuelle tillegg var relatert til sikringsbestemmelsen ved overgangen til nytt lønnssystem, og ikke var gitt som personlig tillegg begrunnet i kompetanseutvikling. Praksis ved Sykehuset Telemark Inntil Navo og Dnlf sentralt eventuelt enes om annen ordning, vil Sykehuset Telemark praktisere følgende: Leger under spesialisering ansatt før I de tilfeller hvor den ansattes lønn (basislønn + individuelle tillegg) er høyere enn fastsatt beløp i den kategori vedkommende skal rykke opp i, vil vedkommende kun endre kategori og ikke lønn. Det innebærer at vedkommende ved kategoriopprykk får sitt individuelle tillegg redusert med differansen mellom gammel og ny lønnskategori. Dersom individuelle tillegg utgjør et beløp som er mindre enn differansen mellom gammel og ny lønnskategori, faller det individuelle tillegget bort. (24) Tvisteforhandlingsmøte mellom Dnlf og NAVO-helse ble holdt 12. august I protokollen fra møtet heter det: Tolking av A Leger under spesialisering, innplassering i lønnskategori og forholdet til individuelle tillegg Rikshospitalet HF og Sykehuset Telemark HF Partene kom ikke til enighet i saken. Dnlfs syn i saken: Av overenskomstens A fremgår minimums basislønn for leger under spesialisering avhengig av gjennomført spesialistutdanning inndelt i kategoriene A, B og C. Ved enkelte foretak er det i tillegg innført en kategori D. Saken gjelder hvorvidt man fra arbeidsgivers side ensidig kan endre gitte individuelle tillegg som følge av opprykk i kategori. Dnlf vil hevde at individuelle tillegg, enten de er gitt som følge av sikringsbestemmelsen eller grunnet andre forhold, er en del av den personlige lønn og skal videreføres og komme i tillegg til kategoriopprykk som følge av spesialisering med mindre annet uttrykkelig er avtalt ved innvilgelse av det individuelle tillegget. Denne forståelsen vil gjelde for tvisten ved Rikshospitalet HF og Sykehuset Telemark HF men er en generell forståelse av overenskomsten og vil derfor gjelde samtlige helseforetak. NAVO-Helses syn i saken: Den lønn som tilstås leger under spesialisering i de ulike kategorier, slik det er fastsatt i overenskomsten og i protokoll av 3. mai 5. september 2002 mellom NAVO-Helse og Dnlf, er å betrakte som en garantert minimumslønn. Det er ingen automatikk i at individuelt avtalte lønnstillegg legges på toppen av ny minimumslønn når leger under spesialisering får opprykk til ny kategori. Sentralt fastsatte satser for de ulike kategorier gir bare en garanti for hva den enkelte lege som minimum skal ha i lønn. (25) Det er enighet mellom partene om at Dnlf har søksmålskompetanse i saken. Dnlf brakte tvisten inn for Arbeidsretten ved stevning av 7. desember Hovedforhandling ble holdt 31. januar og 1. februar En representant for hver av partene avga forklaring, og fem vitner ble avhørt. IV Saksøkers anførsler

9 (26) Den norske lægeforening har i hovedsak anført: 9 (27) Spørsmålet i saken er om en lege under spesialisering som rykker opp på skalaen i overenskomstens A2-del 5.4.4, beholder sine individuelle tillegg etter 5.2 og 5.5 og sine kollektive tillegg etter uavkortet, eller om disse spises opp av økningen i minimumslønnen. Dnlfs syn er at når en lege avanserer på kompetanseskalaen, har vedkommende en tariffestet rett til å beholde de omtvistede tilleggene på toppen av den nye minstelønnen, med mindre annet er avtalt. Hverken overenskomstens ordlyd eller oppbygningen av lønnssystemet gir støtte for NAVOs syn på saken. (28) Tidligere hadde man i de tre gamle tariffområdene staten, KS og Oslo kommune rigide systemer med regulativlønn. Systemene ga få muligheter for belønning. Legene hadde lav grunnlønn og mange tillegg. Ved overgangen til NAVOområdet fikk man i stedet et system med kompetanselønn og minimumslønn, som er den laveste lønn en lege med en gitt kompetanse kan ha. Det nye systemet er enklere, mer forutsigbart og bedre tilpasset legenes særlige behov enn de gamle systemene. Under forhandlingene var partene enige om at kompetanse, fleksibilitet og ansvar skulle tillegges større vekt ved lønnsdannelsen, og at fastsettelsen av den enkeltes lønn i større grad skulle skje lokalt. (29) For leger under spesialisering hadde man før helsereformen rene ansiennitetssystemer. Dette ble i det nye systemet endret til en stige hvor minimumslønnen er avhengig av hvor langt vedkommende er kommet i spesialiseringen. Dette er en nøye regulert kompetansestige som ikke er det samme som et ansiennitetssystem. For eksempel oppnås ikke to års spesialisering nødvendigvis i løpet av to års ansettelse. Tanken bak kompetansestigen er at jo lenger en lege er kommet i sin spesialisering, jo mindre avhengig er vedkommende av veiledning. (30) Basislønnen består, som det fremgår av 5.3.1, av tre komponenter. Disse er minimumslønn, tillegg for doktorgrad samt eventuelle kollektive tillegg avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak. Så kan ytterligere komponenter komme i tillegg. Blant disse er individuelle tillegg etter 5.2 og 5.5. Disse er altså ikke en del av basislønnen og dermed heller ikke av minimumslønnen. De kollektive tilleggene etter er en del av basislønnen, men ikke av minimumslønnen. Det følger altså uttrykkelig av ordlyden i at individuelle og kollektive tillegg ikke er deler av minimumslønnen, men egne komponenter som kommer på toppen av denne. Det bygges murstein på murstein. Dette har NAVO selv gått inn for under forhandlingene, da de individuelle tilleggene i arbeidsgiversidens tilbud

10 10 av både 29. mai, 2. juni og 20. juni 2002 var ført opp som en komponent som var en del av minimumslønnen, men ikke av basislønnen. (31) Minimumslønnen er en del av grunnlønnen. Dette følger av ordlyden i og Derfor er bestemmelsene om minimumslønn noe mer enn rene garantibestemmelser. Hvis individuelle og kollektive tillegg som er gitt til leger under spesialisering, skal avkortes når legene rykker opp på kompetansestigen i 5.4.4, vil noen leger kunne stå uten lønnsøkning i seks år. Det har formodningen mot seg at dette har vært partenes intensjon da overenskomsten ble inngått. NAVO ga under forhandlingene aldri uttrykk for at dette var meningen. (32) Foranlediget av saksøktes anførsler bestrides det at ordet utover i betyr noe annet enn i tillegg til. Når 5.5 ikke inneholder ordene i tillegg til minimumslønn, som sto i bestemmelsen om individuelle tillegg i Dnlfs krav av 3. mai 2002, skyldes det at fikk en utforming som viser at de individuelle og kollektive tilleggene i sin helhet skal flyte oppå minimumslønnen. Disse formuleringene var ikke noe omstridt punkt under forhandlingene. (33) Grunnen til at sikringsbestemmelsen mangler i NAVOs tilbud av 2. juni 2002, er at Dnlf ønsket en mer generell bestemmelse. Den endelige formuleringen av bestemmelsen ble laget av partene i fellesskap. Ved neste tariffoppgjør i 2004 ble sikringsbestemmelsen i 5.2 tatt ut av overenskomsten fordi den ikke lenger hadde noen funksjon. Selve de tillegg som er hjemlet i bestemmelsen, skal imidlertid fortsatt gis. Dette var aldri noe diskusjonstema under forhandlingene i (34) Forklaringene viser at de fleste arbeidsgivere følger en praksis som går ut på at tilleggene ikke avkortes når arbeidstakeren rykker opp på kompetansestigen. Unntakene fra dette er først og fremst de to helseforetakene hvor tvisten er oppstått. (35) Dnlf har nedlagt følgende påstand: Overenskomsten Del A2 mellom Arbeidsgiverforeningen NAVO og Den norske Lægeforening for perioden er slik å forstå at tillegg gitt kollektivt ( 5.3.1) og/eller individuelt ( 5.2, og 5.5) kommer i tillegg til den til enhver tid gjeldende minimumslønn som er avtalt i overenskomsten A , med mindre annet er avtalt mellom partene (sentralt eller lokalt) eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. V Saksøktes anførsler

11 (36) Arbeidsgiverforeningen NAVO har i det vesentlige anført: 11 (37) Spørsmålet i saken er om en lege under spesialisering som av en eller annen grunn har lønn som ligger over minimumslønnen, har en tariffmessig rett til å beholde differansen når minimumslønnen øker. Mer presist dreier tvisten seg om hvorvidt det følger av overenskomstens del A2 at tillegg som er gitt etter bestemmelsene om individuelle og kollektive tillegg, til enhver tid skal flyte oppå den minimumslønn leger under spesialisering oppebærer i medhold av (38) Det fins ikke noen bestemmelse i overenskomsten som gir hjemmel for den oppfatning saksøker gjør gjeldende. Det motsatte følger heller ikke av overenskomsten, som rett og slett ikke har noen regulering av forholdet mellom minimumslønn og individuelle og kollektive tillegg. Ingen av de bestemmelser saksøker har påberopt, gir noe holdepunkt for løsning av tvistespørsmålet. (39) Overenskomsten er ikke uklar på dette punkt. Den er tvert imot klar i sin totale mangel på en regel som regulerer spørsmålet i saken. Siden spørsmålet ikke er løst i overenskomsten, må partene i det enkelte tilfellet komme frem til en løsning etter en individuell vurdering. Det er partene på ulike nivåer som må ta stilling til hvordan lønnen skal utvikle seg utover minimumslønnen. Noe annet ville være så oppsiktsvekkende at det måtte kreves særskilt hjemmel for det. Det vises til dommene i ARD 2003 s. 246 og ARD 2004 s. 16. (40) Forhandlingsforløpet i 2002 avklarer ikke spørsmålet. Partenes krav og tilbud belyser ikke hva de mente om akkurat dette. Forklaringene tyder på at spørsmålet ikke ble viet særlig oppmerksomhet under forhandlingene. Det var ikke der forhandlerne hadde fokus. Dnlf burde ha klargjort sitt syn under forhandlingene dersom foreningen mente å avtale en regel i overensstemmelse med den påstand som saksøker har nedlagt i saken. NAVOs syn er derimot reflektert i overenskomstens mangel på regulering av spørsmålet. Tvilsrisikoen må ligge hos saksøker. (41) Formuleringen om at et tillegg kan spises opp, er etter NAVOs mening ikke helt treffende. Dette er en betraktningsmåte som ville ha vært mer forståelig ut fra de gamle lønnssystemene, hvor lønnen så å si besto av mursteiner som ble lagt oppå hverandre. Man hadde systemer med lønnsklasser, lønnsrammer og lønnstrinn, og det var liten fleksibilitet.

12 (42) Dette var begge parter ved tariffoppgjøret i 2002 enige om å endre. Man ville over i et system hvor partene selv, og særlig de lokale parter, skulle ha en stor grad av frihet til å bestemme lønnen slik at man kunne belønne blant annet kompetanse og ansvar bedre enn under de gamle systemene. Den nye overenskomsten gir slik fleksibilitet. Det vises til innledningen til A2-delens 5.1. I det nye systemet fins det mange måter å bestemme lønn på. Det er for eksempel mulig for de lokale parter simpelthen å fastsette lønnen til et kronebeløp uten å dekomponere beløpet i minimumslønn og tillegg, bare man sørger for at kronebeløpet ikke ligger under overenskomstens satser for minimumslønn. 12 (43) Følger man saksøkers resonnement, kan ordningen med minimumslønn miste sin aktualitet. Hvis individuelle og kollektive tillegg som hovedregel skal komme på toppen av minimumslønnen, vil man kunne få en situasjon hvor det blir umulig for partene å øke minimumslønnen opp mot det reelle lønnsnivået. (44) I 2002 så partene at det i enkelte tilfeller kunne være en risiko for at de legene som hadde høyest lønn, kunne få en lønnsnedgang som følge av overgangen fra gammelt til nytt system. Formålet med sikringsbestemmelsen i 5.2 var å hindre dette. Formålet var derimot ikke at de aktuelle arbeidstakerne skulle få et varig tillegg. Tillegget etter 5.2 ble gitt for å opprettholde et allerede etablert lønnsnivå, og ikke for å øke lønnen. Dette fremgår av bestemmelsens ordlyd og av referatet fra møtet mellom Dnlf og NAVO 24. oktober (45) Ordlyden ellers støtter heller ikke saksøkers syn. I finner vi ikke annet enn en opplisting av lønnselementer. Grunnen til at det var viktig å slå fast hva som hører med til basislønnen, var at basislønnen er beregningsgrunnlag for en del andre lønnselementer. Vaktlønn, uforutsette vakter og tilfeldig overtid godtgjøres således med tillegg beregnet i prosent av basislønnen. Når individuelle tillegg er nevnt i som et eget lønnselement som ikke inngår i basislønnen, kan man derfor ikke ut fra dette trekke den slutning at slike tillegg alltid skal komme på toppen av denne. Heller ikke 5.4 om minimumslønn gir støtte for saksøkers syn. I fins det en definisjon av minimumslønn, men det sies ikke noe om forholdet mellom minimumslønn og tillegg. (46) Det syn Dnlf forfekter i saken, strider mot fleksibilitetshensynet. Det vises også til at mens Dnlf i sitt krav av 3. mai 2002 foreslo at de individuelle lønnstillegg skulle komme i tillegg til minimumslønnen, ble løsningen i den fremforhandlede teksten i 5.5 en formulering hvor ordene i tillegg til ikke er brukt, og i 5.1 en formulering hvor det står utover i stedet for i tillegg til. Da

13 13 gir det ingen mening å tolke overenskomsten slik at Dnlf fikk gjennomslag for et krav som ikke ble tatt til følge. (47) NAVO har nedlagt følgende påstand: Arbeidsgiverforeningen NAVO frifinnes. VI Arbeidsrettens syn på saken (48) Arbeidsretten er kommet til at NAVO må frifinnes, og vil bemerke: (49) Tvisten gjelder hvorvidt det av overenskomstens del A2 følger en regel om at lønnstillegg som er gitt kollektivt etter eller individuelt etter 5.2 og 5.5, skal komme i tillegg til den til enhver tid gjeldende minimumslønn etter for leger under spesialisering. Det er enighet mellom partene om at det kan avtales enten mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom tariffpartene sentralt eller lokalt at de omtvistede tilleggene kan avkortes ved økning i minimumslønnen. Det er derimot uenighet om det i tilfeller hvor det ikke er inngått slik avtale, gjelder en tariffestet hovedregel om at de personlige og kollektive tilleggene skal flyte oppå minimumslønnen. (50) Forklaringene har etter rettens skjønn vist at spørsmålet om forholdet mellom på den ene side individuelle og kollektive tillegg og på den annen side endringer i satsene for minimumslønn i liten grad ble berørt under forhandlingene i Retten bemerker imidlertid at det i fins en formulering om at det kan avtales tillegg utover minimumslønn mellom partene i det enkelte helseforetak. I den grad denne bestemmelsen gir noen veiledning for løsningen av saken, gir den etter rettens skjønn støtte for NAVOs syn. Ut fra en naturlig språklig forståelse dreier bestemmelsen seg først og fremst om situasjonen i det øyeblikk tillegget blir avtalt. Bestemmelsen kan imidlertid leses slik at den også regulerer den situasjonen som oppstår hvis minimumslønnen øker. Ut fra en slik forståelse åpner bestemmelsen adgang for partene til å la tilleggene flyte oppå, men uten at det skal være noen automatikk i dette. (51) Retten bemerker i denne forbindelse at Dnlf i sitt krav av 3. mai krevet at individuelle personlige tillegg avtales i tillegg til minimumslønnen. Dnlf gikk senere bort fra dette og aksepterte i stedet ovennevnte formulering, som er mer i overensstemmelse med de ulike versjonene av NAVOs tilbud, hvor formu-

14 14 leringen kan gis er brukt. Hvis Dnlf under forhandlingene mente at hovedregelen skulle være at tilleggene ikke skal avkortes ved økning i minimumslønnen, måtte foreningen ha gitt klart uttrykk for dette. (52) Retten er ikke enig med Dnlf at det følger av at individuelle tillegg alltid skal komme i tilegg til minimumslønnen. Det inneholder, er en opplisting av de ulike komponenter som inngår i lønnen, herunder også en opplisting av hva som inngår i basislønnen. Minimumslønnen, kollektivt avtalte tillegg og individuelle tillegg er slik komponenter. Men sier ikke noe om hva som skjer med en komponent når satsene for en annen komponent øker. (53) Når det gjelder sikringsbestemmelsen i 5.2, følger det etter rettens syn av bestemmelsens ordlyd og formål at den er ment å sikre arbeidstakere som er omfattet av overenskomsten, mot lønnsnedgang som følge av selve systemomleggingen i Retten finner imidlertid intet holdepunkt for at de tillegg som ble gitt med hjemmel i sikringsbestemmelsen, skal være varige i den forstand at de ikke skal avkortes når det skjer en økning av minstelønnen. (54) Forklaringene har vist at praksis på det omtvistede området varierer fra helseforetak til helseforetak. Dette reflekterer den store frihet partene har til å finne ulike løsninger ved ulike foretak. Noen veiledning for tolkning av overenskomsten på det omtvistede punkt gir praksis etter rettens skjønn ikke. (55) Arbeidsretten er på denne bakgrunn enig med NAVO i at spørsmålet ikke er overenskomstregulert. Dnlf kan da ikke gis medhold i sin påstand. (56) Dommen er enstemmig.

15 15 Domsslutning: Arbeidsgiverforeningen NAVO frifinnes. Jon Gisle (s.) Gunvald Gussgard Trond Dolva Ann Kristin Hjortbakk Thor Boger Elisabeth Franck Danielsen Bjørn Laastad Rett utskrift bekreftes