Entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark

Transkript

1 Svein Erik Hagen Entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark Røros

2 Innlandet sett fra Oslo. Dagens Næringsliv Dette er Innlands-Norge: De eneste fylkene uten kystlinje i Norge. Her kan knappe åtte prosent av landets befolkning boltre seg på over 16 prosent av Norges areal. Hedmark og Oppland har med sine 2,6 gaseller per innbygger bunnplassering på landsrangeringen. Befolkningen står for knappe seks prosent av landets verdiskapning. Næringslivet er preget av høsting av naturressurser. Jord- og skogbruk og trelast- og trevareindustri. Eksportrettet industri er lite representert, og fire av ti hedmarkinger er ansatt i offentlig forvaltning. En lite konjunkturfølsom næringsstruktur kan ta brodden av de største nedturene, men den tar også luven av oppturene, som nå. Innlendingene er dessuten vesentlig mindre «oljesmurte» enn landet forøvrig.

3 Hva er entreprenørskap? 45 minutter om Hvordan kan vi finne ut noe om entreprenørskap i Norge? Hva vet vi om entreprenørskap? Forskjeller mellom næringer Forskjeller mellom regioner og regiontyper Kulturelle forskjeller? Kjønnsforskjeller? Er det noen sammenheng mellom entreprenørskap og vekst i antall arbeidsplasser? Entreprenørskap = etablering av foretak? Hvordan skape entreprenørskapskultur?

4 Schumpeter Entreprenørene gis ofte en sentral plass i forståelsen av hva som er sentrale drivkrefter i økonomisk utvikling. Utgangspunktet for vår forståelse av entreprenørskap er Schumpeters klassiske verk, The theory of economic development (Schumpeter 1934). I denne teorien er entreprenøren den sentrale endringsagenten, og entreprenørskap er den sentrale utviklingsmekanismen. Entreprenørens rolle er å introdusere innovasjoner i økonomien, i hovedsak ved å starte nye foretak. Et sentralt begrep i Schumpeters teori er nye kombinasjoner, det vil si at kjente produksjonsressurser blir kombinert på nye måter og gjennom dette gir opphav til nye produkter og prosesser, som så legger grunnlag for utvikling av ny forretningsmessig virksomhet.

5 Entreprenørskap - Schumpeter Entreprenørskap: å skape utvikling i næringslivet gjennom nye kombinasjoner, som kan skje ved: 1. Introduksjon av et nytt produkt eller ny kvalitet av et produkt 2. introduksjon av en ny produksjonsmetode 3. å gå inn i et nytt marked 4. utnytting av en nye typer av innstasvarer/ressurser 5. ny organisering Entreprenørskap dreier seg om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet.

6 Hvordan kan entreprenørskap måles? Mest vanlig, og enklest: Etablering av nye foretak (SSB) Alternativ: Spørre folk om de er involvert i, eller har planer om, tidlig-fase entreprenøriell aktivitet. (Global Entrepreneurship Monitor) SSB publiserer tall for etablering og nedlegging av foretak. Etableringsrate: Antall nye foretak per 100 eksisterende foretak

7 SSB Begreper: Etablereren kan være en person, et foretak eller en kombinasjon av ulike typer aksjonærer. Et aksjeselskap/allment aksjeselskap kan ha en eller flere aksjonærer. Etablereren kan være den eller de som har hatt ideen foretaket er grunnlagt på, som har en viss andel av aksjekapitalen, eller har kompetansen til å drive foretaket. Metoden for å identifisere etablereren går ut på å identifisere aksjonærene i foretaket som enten er daglig leder eller styrerepresentant, eller som har en viss andel av aksjekapitalen i foretaket. Dersom et nyetablert foretak er eid av andre foretak og disse eierforetakene er direkte eid av bare personer, er etablereren identifisert blant disse personene. Dersom de andre foretakene ikke bare har personer som aksjonærer, vil etablereren være blant foretakene som er aksjonærer i det nyetablerte foretaket. Eiere i flere ledd enn det første blir ikke undersøkt. Etablereren i personlig eide foretak: enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) defineres som innehavaren i ENK og deltakere i ANS og DA. Her stilles det ikke krav til eierandeler. Foretak med kun juridiske personer (foretak) som deltakere holdes utenfor denne statistikken.

8 Store variasjoner i etableringsrater Store variasjoner i etablerings- og nedleggingsrater mellom næringer og størrelsesgrupper. De høyeste ratene finnes i næringer som varehandel, hotell og restaurant, forretningstjenester og sosial og privat tjenesteyting. De laveste ratene i kraft- og vannforsyning og i primærnæringene. Næringer med høy etableringsrate har også høy nedleggingsrate, og motsatt. Klar sammenheng mellom foretaksstørrelse og rater for etablering og nedlegging. Nyetablerte foretak domineres av de helt små foretakene. Rundt ett år etteretableringstidspunktet har nærmere 90 prosent av foretakene to eller færre sysselsatte. Tilsvarende domineres nedleggelsene av små virksomheter, hele 95 prosent av de foretakene som legges ned har to sysselsatte eller færre året før de nedlegges

9 Etableringer Tall fra SSB personer etablerte om lag personlig eide foretak i De fleste som etablerte foretak i 2010 var menn. 65,7 prosent av etablererne av personlig eide foretak i 2010 var menn. Det har vært en gradvis nedgang i andel mannlige etablerere siden 2002, da over 71 prosent av etablererne var menn. Om vi ser på etablerere av aksjeselskap (AS) og allment aksjeselskap (ASA), utgjorde menn 82 prosent av disse i Denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil på rundt prosent siden Andelen innvandrere som etablerer eget foretak har økt gradvis de siste 10 årene. Nærmere 19 prosent av de som starter opp et personlig eid foretak er innvandrere eller norskfødte av innvandrerforeldre.

10 Næring, kjønn, alder og utdanning Mannlige etablerere dominerer i de fleste næringer. I bergverksdrift og utvinning og finansierings- og forsikringsvirksomhet er over 9 av 10 etablerere av personlig eide foretak menn. 93 prosent av etablerere av aksjeselskaper innenfor disse næringene var menn. Den største kvinnenæringen er annen tjenesteyting, som hovedsakelig er frisering og annen skjønnhetspleie, virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære og annen personlig tjenesteyting. 68 prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 53,7 prosent av etablererne i aksjeselskaper, var en kvinne. Rundt 33 prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 36 prosent av etablererne av AS og ASA, har utdanning på universitet eller høgskole. Tilsvarende har knapt 28 prosent av hele befolkningen over 16 år høyere utdanning i prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 56 prosent av etablererne av aksjeselskaper, var under 45 år.

11 Flere innvandrere etablerer foretak Fra 2002 til 2010 har andelen innvandrere blant etablererne av personlig eide foretak økt fra 11 prosent til 18,7 prosent. Innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet har 56 prosent av etablererne en annen landbakgrunn enn Norge. En tredel av etablererne innenfor bygg- og anlegg er innvandrere. En annen næring med høy andel innvandrere (24 prosent) blant etablererne er transport og lagring.

12 Etableringsrater. Snitt Fylke Etableringsrate Oslo 15,2 Sør-Trøndelag 14,3 Akershus 13,8 Hordaland 13,5 Vest-Agder 13,5 Rogaland 13,1 Troms 12,5 Østfold 12,3 Vestfold 12,2 Buskerud 12,2 Telemark 11,3 Nordland 11,1 Nord-Trøndelag 11,1 Aust-Agder 11,1 Møre og Romsdal 10,6 Hedmark 10,2 Finmark 10,1 Oppland 9,7 Sogn og Fjordane 9,2

13 Etableringsrater. Nye foretak per 100 foretak. Snitt Regiontype Senterstørrelse Etabl. Rate Rene landsbygdregioner <2000 9,3 Rene landsbygdregioner <2000 9,5 Små bygdebyregioner ,6 Små bygdebyregioner ,8 Bygdebyregioner ,2 Bygdebyregioner ,3 Byregioner ,2 Byregioner ,8 Byregioner ,6 Storbyregioner > ,6 Storbyregioner > ,7

14 Etableringsrater Kommune Etabl.rate 0417 Stange 13, Løten 12, Hamar 11, Åmot 11, Kongsvinger 10, Sør-Odal 10, Elverum 10, Alvdal 10, Ringsaker 10, Eidskog 9, Åsnes 9, Våler 9, Trysil 9, Nord-Odal 7, Tynset 7, Stor-Elvdal 7, Engerdal 7, Rendalen 6, Folldal 6, Grue 6, Tolga 6, Os 4,9

15 Sunnmøre Kommune Etableringsrate 1504 Ålesund 11, Herøy 11, Ulstein 11, Hareid 12, Volda 10, Ørsta 8, Stranda 9, Sykkylven 9, Sula 10, Giske 12, Haram 10,4

16 Nye foretak Andel kvinner Andel kvinner 0437 Tynset Grue Åsnes Sør-Odal Våler Folldal Ringsaker Alvdal Stor-Elvdal Engerdal Kongsvinger Eidskog Løten Stange Hamar Elverum Trysil Nord-Odal Åmot Os Rendalen Tolga 20

17 Kvinneandel i ulike næringer. Næringer med > 10 etableringer. Næring I alt Kvinner Kvinneandel 96 Annen personlig tjenesteyting Helsetjenester Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet Undervisning Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning Total Omsetning og drift av fast eiendom Serveringsvirksomhet Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse Landtransport og rørtransport Handel med og reparasjon av motorvogner Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak Oppføring av bygninger

18 Grunnskole Videregående skole Univ. Høgsk. Kort Univ. høgsk. Lang Sum Grunnskole Videregående skole Univ. Høgsk. Kort Univ. høgsk. Lang Sum Sysselsatte (arbeidsplasser) Fjellregionen Kjønn og utdanning Fagfelt Menn Kvinner Allmenne fag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag SUM

19 Etableringsrater. Nye foretak per 100 foretak Regiontype Senterstørrelse Etabl. rate Sysselsetendring Rene landsbygdregioner <2000 9,3-0,4 % Rene landsbygdregioner <2000 9,5 1,5 % Små bygdebyregioner ,6-0,5 % Små bygdebyregioner ,8-1,3 % Bygdebyregioner ,2 0,1 % Bygdebyregioner ,3-1,0 % Byregioner ,2-0,7 % Byregioner ,8-0,3 % Byregioner ,6-2,4 % Storbyregioner > ,6 0,7 % Storbyregioner > ,7 0,0 %

20

21 Etableringsrater og vekst Ingen helt klare sammenhenger mellom etableringsrater og vekst i antall arbeidsplasser. Samvariasjon mellom vekst i folketall og antall etableringer. Uklart hva som er årsak og virkning. Antall etableringer ikke god nok indikator på entreprenørskap? Type entreprenører og etableringer viktigere enn antallet? Hva slags entreprenører har Hedmark? Hvilke etableringer støttes?

22 Gasellebedrifter Gasellebedrifter må ha: * Levert godkjente regnskaper. * Minst doblet omsetningen over fire år. * Omsetning på over én million kroner første år. * Positivt samlet driftsresultat. * Unngått negativ vekst. * Vært aksjeselskap.

23 Gasellebedrifter Hedmark Kommune Gaseller Folketall Gaseller per innbyggere Tolga ,9 Våler ,2 Rendalen ,1 Trysil ,4 Hamar ,8 Stange ,1 Kongsvinger ,9 Ringsaker ,7 Løten ,7 Elverum ,5 Hedmark 2,6 Norge 4,0

24 Entreprenørskap - endogen vekst? Endogen vekst: Veksten kommer innenfra. Myndighetsbestemte og markedsbestemte rammebetingelser viktig, men eksterne aktører representerer ikke noen primær drivkraft i forhold til entreprenørskap. Akkvisisjonsstrategier: Fokusert på folk, tilflytting, bolyst Akkvisisjon av arbeidsplasser ny trend? Tilbake til 1960-åra? Er dette en viktigere form for entreprenørskap? Nasjonalt 0-sum spill, eller spill som resulterer i færre arbeidsplasser.

25 Mange former for entreprenørskap Hvor kommer inntektene fra? Lokalt Omfordeling av lokal kjøpekraft? Eksternt Eksportinntekter til regionen Privat Offentlig Privat Offentlig Varehandel? Personretta tjenesteyting Bioenergi Synnøve Finden? Private barnehager, skoler, omsorg Helsearkiv Entreprenør Avfallshåndtering Sentralmagasin

26 Typer av entreprenører De som planlegger å etablere en bedrift (entreprenørspirer) De som etablerer/har etablert en bedrift for første gang De som har etablert flere bedrifter, men driver bare en om gangen (serieentreprenører) De som etablerer nye bedrifter, samtidig som de driver andre bedrifter (porteføljeentreprenører) Hvor er vekstentreprenørene?

27 Hvordan skape entreprenørskapskultur i Hedmark? Mange historier om regioner med sterk entreprenørskapskultur. To hovedfortellinger: Lange (hundreårige) håndverkstradisjoner. Nordlige Italia, Sunnmøre. Topp universiteter. Silicon Valley. Konklusjon: Det tar lang tid å endre kultur. Vanskelig, om ikke noe spesielt skjer. (Stavanger?) Skal en heller tenke i retning av noe som er lettere å påvirke?

28 Ressurser av betydning for entreprenørskap Personressurser - personer med entreprenørielle holdinger - personer med forretningskompetanse - personer med faglig kompetanse som kan anvendes i forretningsmessig virksomhet Personlige nettverksressurser - familie, venner, bekjentskap - kollegiale relasjoner Motivasjonsfaktorer - bestående næringsstruktur (gir modeller for hvordan næringsvirksomhet kan organiseres) - personlige rollemodeller for entreprenørskap (gir modeller for personlig adferd) - kultur (gir normer, verdier, adferdsmønstre) Forretningsmessige basisressurser - kapital - arbeidskraft/kompetanse - lokaler/tomter - infrastruktur/kommunikasjoner Forretningsmessige nettverksressurser - forretningsforbindelser (kunder, leverandører, strategiske allianser) - veilednings- og kunnskapsnettverk - informasjonsnettverk Kilde: Entreprenørskap på norsk (Spilling)

29 Langsiktig satsing - entreprenørskap i utdanningen Utdanning om entreprenørskap innebærer at man lærer om entreprenørskap som et samfunnsmessig fenomen, det vil si hvilken rolle og betydning entreprenørskap har for utviklingen i samfunnet. Utdanning for entreprenørskap gjelder opplæring og trening for å utvikle kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for å starte og drive en virksomhet. Utdanning gjennom entreprenørskap innebærer at man benytter entreprenørielle prosesser som et virkemiddel for å oppnå bestemte læringsmål, det vil si at man bruker entreprenørskap som en pedagogisk metode.

30 Hva slags arbeidsplasser er det viktig å skape for å sikre framtidig verdiskaping i distriktene? Arbeidsplasser i næringer som vokser Arbeidsplasser med høyt lønnsnivå Arbeidsplasser som eksporterer ut av regionen (viktig for den lokale/regionale handelsbalansen) Arbeidsplasser i private bedrifter? Arbeidsplasser for folk med høyere utdanning?

31 Motorer i den regionale økonomien? Arbeidsplasser som betjener lokale og regionale markeder kommer av seg selv (?) Hva finnes av eksportmotorer i regionen? Hvem skal etablere og utvikle de vanskelige bedriftene, de som kan dra de andre med seg?

32 Hva kan gjøres på kort sikt? Bevissthet om hvilke entreprenører en vil støtte Hvordan identifisere vekstentreprenører? Tør en satse bare på vekstentreprenører? Tør en bare satse på eksportforetak? Hvilke næringer kan skaffe eksportinntekter til regionen? Tør en prioritere vekst og eksport, selv om dette kan gjøre det vanskelig for kvinner som vil etablere foretak? Råd til entreprenører i Silicon Valley: Tenk globalt fra dag 1 Skaff deg en forretningsadvokat fra dag 1

33

34