Møteinnkalling for Kommunestyre. Saksliste

Transkript

1 SPYDEBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Kommunestyre Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 15:00 Forfall meldes til administrasjonen tlf eller Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 74/2014 Godkjenning av møteprotokoll 75/2014 Utgiftsføring kommunale krav /2014 Avskrivning sosiale lån /2014 Budsjettjustering av investeringer /2014 Høring - Opphevelse av konsesjonloven og bestemmelser i odelsloven om boplikt 79/2014 Høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma , med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften. 80/ gangs behandling av planprogram detaljregulering gang- og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda 81/2014 Rullering av tiltaksdel i plan for idrett og friluftsliv /2014 Integreringsplan 83/2014 Anmodning fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet om bosetting av flyktninger 84/2014 Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 85/2014 Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Spydeberg kommune 86/2014 Orienteringer

2 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /3230 Saksnr Utvalg Type Dato 74/2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll Kommunestyre

3 SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Kommunestyre Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00 22:20 Møtet startet med Informasjon om Østre linjes forbindelse mot Oslo. Representanter fra Jernbaneverket og Asplan Viak deltok. Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Andreas Kulvik, Anne Sofie Hoff, Arve Martinius Bekkevard, Birgitta Grimeland, Gro Pettersen, Gunnar Espelid, Gunnar Harstad, Jan Vidar Moen, John Dokken, Knut Espeland, Kyrre Havelin, Morten Strande, Nina Haaland, Ole Andreas Kvilesjø, Sigmund Lereim, Sølve Egeland, Torstein Skjolden, Tron Kallum, Truls Lindmo Varamedlemmer: Kari Ørnø, Sigrun Egeland Jahan Binai Faal, Jeanette Bach Mikkelsen Heidi Vildskog, Hans Moesgaard, Jon Gunnar Weng og Mette Mysliwski Følgende hadde ordet til Spydeberg halvtimen: Karianne Veum Baraa til sak 73/2014 Utdelt i møte: Skriv fra Norsk Revmatikerforbund, Askim og omegn revmatikerforening. Saksliste Saksnr Tittel 67/2014 Godkjenning av møteprotokoll 68/2014 Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad 69/2014 Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget 70/2014 Klagebehandling Detaljreguleringsplan Vestlia gnr. 5 bnr. 1 m. fl 71/2014 Skjenkebevilling /2014 Skjærsaker massedeponi gnr. 40 bnr. 1 fastsetting av planprogram 73/2014 ØKONOMI OG STRATEGI PLAN (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015

4 67/2014: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. 68/2014: Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad Behandling: FØLGENDE HADDE ORDET I SAKEN: Andreas Kulvik VOTERING: Enstemmig som foreslått av KMPT ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse 4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_ Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt Vedtaket hjemles i kommuneloven 23 nr /2014: Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget Behandling: FØLGENDE HADDE ORDET TIL SAKEN: Morten Strande VOTERING: Enstemmig som foreslått av formannskapet.

5 ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Britt E. Gulbrandsen, KrF Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Trond Solberg, KrF 70/2014: Klagebehandling Detaljreguleringsplan Vestlia gnr. 5 bnr. 1 m. fl Behandling: Ole Andreas Kvilesjø ble enstemmig erklært inhabil og forlot møtet. Vararepresentant Hilde Lund tiltrådte møtet. FØLGENDE HADDE ORDET TIL SAKEN: Anne Sofie Hoff VOTERING: Enstemmig som foreslått av KMPT. ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. Hilde Lund fratrer møtet og Ole Andreas Kvilesjø tiltrer møtet. 71/2014: Skjenkebevilling 2014 Behandling: FØLGENDE HADDE ORDET TIL SAKEN: Gro Pettersen VOTERING: Enstemmig som foreslått av KOOK.

6 ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1.I medhold av alkohollovens 1 4a b, 1 7a, 1 7b, 1 7c, 4 2, 4 3 og 4 4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Fra vedtak i kommunestyret til Bevillingshaver/eier Dawodi Invest AS. Orgnr Hawzhin Dawodi f, Styrer Didar Naeshbandi f, Stedfortreder Karwan Akri Skjenkested Harlem Type virksomhet Restaurant og Bar. Omfang Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. Skjenketid I henhold til kommunens forskrift om åpnings, luknings og skjenketider for serverings og skjenkesteder 72/2014: Skjærsaker massedeponi gnr. 40 bnr. 1 fastsetting av planprogram Behandling: FØLGENDE HADDE ORDET TIL SAKEN: Truls Lindmo, Nina Haaland, Tron Kallum og Arve Bekkevard. Forslag fra Nina Haaland, H: 1. Kommunestyret har vurdert forslaget til planprogram for Skjærsaker deponi, og vedtar at planprogrammet fastsettes som foreslått på følgende vilkår: a. Det skal i planforslaget kartfestes eksisterende deponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvet kommuner, ut fra denne kartfestelsen skal det gjennomføres en egnethetsvurdering og behovsvurdering av foreslått deponi i forhold til de eksisterende deponiene. b. Trafikkforhold og trafikksikkerhet for deponiet og nord til fv. 128 skal vurderes spesielt med tanke på veistandard, støyproblematikk og trygg ferdsel på og langs Heliveien. c. Estetiske vurderinger skal gjennomføres for anleggsfasen, driftsfasene og for permanent (avsluttet) fase. Dette skal vises i 3D illustrasjoner. d. Friluftsliv alle stier, traktorveier og tråk skal kartfestes og ivaretas, avbøtende tiltak og ivaretakelse av ferdselsmulighetene i området skal beskrives. e. Følgende lover og forskrifter skal svares ut i planbeskrivelsen: Naturmangfoldsloven 8 12, avfallsforskriftens kap. 9, forurensningsforskriften kap. 2, vannressursloven og vannforskriften. f. Trafikkstøy og støy fra deponiet (både anleggsfase og driftsfase) skal utredes i tråd med Miljøverndepartementets veileder T 1442/2012. g. Det skal utarbeides et MiljøOppfølgingsProgram (MOP) for tiltaket.

7 VOTERING: 12 stemmer for forslaget fra Høyre og 9 stemmer for innstillingen fra KMPT. ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Kommunestyret har vurdert forslaget til planprogram for Skjærsaker deponi, og vedtar at planprogrammet fastsettes som foreslått på følgende vilkår: a. Det skal i planforslaget kartfestes eksisterende deponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvet kommuner, ut fra denne kartfestelsen skal det gjennomføres en egnethetsvurdering og behovsvurdering av foreslått deponi i forhold til de eksisterende deponiene. b. Trafikkforhold og trafikksikkerhet for deponiet og nord til fv. 128 skal vurderes spesielt med tanke på veistandard, støyproblematikk og trygg ferdsel på og langs Heliveien. c. Estetiske vurderinger skal gjennomføres for anleggsfasen, driftsfasene og for permanent (avsluttet) fase. Dette skal vises i 3D illustrasjoner. d. Friluftsliv alle stier, traktorveier og tråk skal kartfestes og ivaretas, avbøtende tiltak og ivaretakelse av ferdselsmulighetene i området skal beskrives. e. Følgende lover og forskrifter skal svares ut i planbeskrivelsen: Naturmangfoldsloven 8 12, avfallsforskriftens kap. 9, forurensningsforskriften kap. 2, vannressursloven og vannforskriften. f. Trafikkstøy og støy fra deponiet (både anleggsfase og driftsfase) skal utredes i tråd med Miljøverndepartementets veileder T 1442/2012. g. Det skal utarbeides et MiljøOppfølgingsProgram (MOP) for tiltaket. 73/2014: ØKONOMI OG STRATEGI PLAN (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Behandling: FØLGENDE HADDE ORDET TIL SAKEN: Knut Espeland, Birgitta Grimeland, Sigmund Lereim, Tron Kallum, Morten Strande, John Dokken, Arve Bekkevard, Truls Lindmo, Heidi Vildskog, Gunnar Espelid, Kyrre Havelin, Anne Sofie Hoff, Sølve Egeland, Torstein Skjolden og Gunnar Harstad. GRUPPEMØTE: Fra kl til kl FORSLAG FRA SP TIL ENDRING AV INNSTILLINGENS PUNKT a: Posten folkehelse økes med kr ,. Dekkes ved reduksjon i avsetninger til disposisjonsfond.

8 FORSLAG FRA SP TIL ENDRING AV INNSTILLINGENS PUNKT b: Posten internasjonalt arbeid/vennskapskommuner økes med kr ,. Inndekning skjer ved reduksjon i avsetninger til disposisjonsfond. FORSLAG FRA HØYRE, SP OG FRP TIL ENDRING AV INNSTILLINGENS PUNKT c: Reviderte sider og ny side 12 i budsjettdokumentet for 2012 som gjelder vann og avløpsgebyrer Lyseren, utsettes. Egen sak legges frem til politisk behandling tidlig i Saken skal fremstilles med ulike scenarier når det gjelder gebyr for perioden FORSLAG FRA AP TIL NYTT PUNKT f: Gebyrer i henhold til plan og bygningsloven. Det fremmes sak tidlig 2015 for gjennomgang av gebyrer i henhold til selvkostprinsippet. FORSLAG FRA H, FRP, KRF OG V: Innstillingen fra formannskapet vedtas med følgende endringer: a. Folkehelsemidler til folkehelsekomiteens disposisjon. Det fremmes egen sak tidlig 2015 med forslag til forebyggende folkehelsetiltak med en økning av folkehelsemidler på inntil kr , inkludert forslag til inndekningen. b. Internasjonalt arbeid. Det fremmes egen sak tidlig 2015 med forslag til aktivitetsplan for internasjonalt arbeid med en økning på inntil kr , inkludert forslag til inndekning. c. Gebyrer i henhold til plan og bygningsloven. Det fremmes sak tidlig 2015 for gjennomgang av gebyrer i henhold til selvkostprinsippet. Gebyrregulativ 3 2. bokstav a endres til: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK a,c,d,e): 5000». Det settes inn en ny bokstav b med følgende tekst: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK b): 2000». Inndekning innenfor virksomhetens ramme. d. Utgår e. Nulltoleranse mot mobbing legges inn som overordnet mål i målekartet. Formannskapet orienteres i første møte 2015 om planlagte tiltak og eventuelle behov for tilleggsressurser for å nå målsettingen. f. Det fremmes egen sak om etablering av teleslynge i et av kommunens møterom, inkludert forslag til inndekning g. (Dette punktet erstatter formannskapets innstilling punkt p) Inndekning på kr , gjøres ved økt forventet innsparing på IKS ene. FORSLAG FRA SP TIL VEDTAKSPUNKT 11: Forslag til økonomi og strategiplan for for Spydeberg kommune vedtas. VOTERING: Punkt a: 13 stemmer for forslaget fra H, FRP, KRF og V og 8 stemmer for forslaget fra SP. Punkt b: 12 stemmer for forslaget fra H, FRP, KRF og V og 9 stemmer for forslaget fra SP. Punkt c: Enstemmig som foreslått av H, SP og FRP. Punkt d: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt e: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt f: 0 stemmer for formannskapets innstilling. 13 stemmer for forslag fra H, FRP, KRF og V og 8 stemmer for forslaget fra AP. Punkt g: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt h: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF og V. Punkt i: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt J: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt k: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt l: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt m: Enstemmig som foreslått av formannskapet.

9 Punkt n: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt o: Enstemmig som foreslått av formannskapet. Punkt p: erstattes av punkt s. Punkt q: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF og V. Punkt r: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF og V. Punkt s: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF og V. Vedtakspunkt 11 punktene 1, 2, 3 og 4: 12 stemmer for formannskapets innstilling og 9 stemmer for forslaget fra SP. ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: Budsjett 2015 (vedtakspunktene 1 10) vedtas med følgende justeringer/tillegg: a. Folkehelsemidler til folkehelsekomiteens disposisjon. Det fremmes egen sak tidlig 2015 med forslag til forebyggende folkehelsetiltak med en økning av folkehelsemidler på inntil kr ,, inkludert forslag til inndekningen. b. Internasjonalt arbeid. Det fremmes egen sak tidlig 2015 med forslag til aktivitetsplan for internasjonalt arbeid med en økning på inntil kr ,, inkludert forslag til inndekning. c. Reviderte sider og ny side 12 i budsjettdokumentet for 2012 som gjelder vann og avløpsgebyrer Lyseren, utsettes. Egen sak legges frem til politisk behandling tidlig i Saken skal fremstilles med ulike scenarier når det gjelder gebyr for perioden d. Investeringstiltaket gravemaskin trekkes. Begrunnelsen for dette er at rådmannen ser det som fornuftig å utarbeide en fullstendig plan/strategi for kommunens maskinpark og drift. Denne vil gi helhetlig svar på hvilket utstyr som bør inngå for å jobbe «inn house» og hva som med fordel kan/bør leies inn og kjøpes av andre. e. Det fremmes egen sak vedrørende deltilskudd for etablering av WC og dusj i tilknytning til arbeidsbygget til kirkegårdsarbeiderne. f. Gebyrer i henhold til plan og bygningsloven. Det fremmes sak tidlig 2015 for gjennomgang av gebyrer i henhold til selvkostprinsippet. Gebyrregulativ 3 2. bokstav a endres til: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK a,c,d,e): 5000». Det settes inn en ny bokstav b med følgende tekst: «Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK b): 2000». Inndekning innenfor virksomhetens ramme. g. Investeringer knyttet til HC parkering prioriteres og gjennomføres i h. Utgår i. Utnyttelsesgrad for privatboliger utrede muligheten for økt utnyttelsesgrad iht. sentrumsplanens vedtak om fortetning. j. Kirken tildeles ytterligere kr , til del finansiering av 100 % stilling til menighetspedagog/diakon. k. Spydeberg Prestegård tildeles ytterligere kr ,. l. Spydeberg Rock tildeles ytterligere kr ,. m. Parkeringslomme for på/avstigning ved legekontoret i Nordmyrveien etableres på kommunens regning med dekning fra ubundne kapitalfond trafikksikkerhetsmidler. n. Rådmannen bes innen første kvartal utarbeide tiltaksplan for reduksjon av sykefravær iht. måltall. o. NAV bes rapportere til kommunestyret kvartalsvis om status for de ulike tiltaksområdene. p. Erstattes av punkt s q. Nulltoleranse mot mobbing legges inn som overordnet mål i målekartet. Formannskapet orienteres i første møte 2015 om planlagte tiltak og eventuelle behov for tilleggsressurser for å nå målsettingen. r. Det fremmes egen sak om etablering av teleslynge i et av kommunens møterom, inkludert forslag til inndekning

10 s. (Dette punktet erstatter formannskapets innstilling punkt p) Inndekning på kr , gjøres ved økt forventet innsparing på IKS ene. Økonomi og strategiplan (vedtakspunkt 11) vedtas med følgende presiseringer: 1. Økonomiplan legges fram til behandling i juni 2015 uten eiendomsskatt for boliger, fritidseiendommer og annen næringsvirksomhet enn verk og bruk. (siste del av setningen om næringsvirksomhet ble foretatt som en endring av innstillingen i møtet). 2. Finansieringen av kapitalutgifter skal ta hensyn til eventuelle endringer i kommuneproposisjonen, mulig salg av eiendommer og videre effekter av ressursgjennomgang i virksomhetene og IKS ene. 3. Gjennomføringstakten for investeringer som planlegges i økonomiplanperioden tilpasses det økonomiske handlingsrom. 4. Pågående utredninger og forprosjekteringer knyttet til skolebruksplan og boligsosial handlingsplan fremmes til politisk behandling i tråd med tidligere vedtak, med tilhørende plan for fremdrift og finansiering.

11 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Utgiftsføring kommunale krav 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Melby 14/3044 Saksnr Utvalg Type Dato 71/2014 Formannskap PS /2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Politisk saksordfører: Gunnar Espelid Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Fra revisjonen er det anbefalt at Spydeberg kommune bør ha en årlig gjennomgang, og utgiftsføre gamle uerholdelige krav. Følgende krav er foreslått avskrevet som uerholdelige: Fordring vedrørende husleie kr 24520,-, forfalt til betaling , samt fordring vedrørende hjemmebaserte tjenester kr 11012,-, forfalt til betaling Vurdering Fordringene gjelder 3 personer som alle var døde, da kravene ble fakturert. Til tross for innfordringstiltak mot dødsboene, har det ikke lykkes å innkreve beløpet. Ved henvendelse til Heggen og Frøland tingrett var det i alle boene «Intet til skifte» med små beløp tilgjengelige. Konklusjon Kr 35532,- foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond, da det ikke er avsatt beløp i budsjettet til dekning av uerholdelige krav.

12 SPYDEBERG KOMMUNE Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Uerholdelige krav kr 35532,- utgiftsføres. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Formannskap - 71/2014 FS - behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Politisk saksordfører: Gunnar Espelid INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Uerholdelige krav kr 35532,- utgiftsføres. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond.

13 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Avskrivning sosiale lån 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vegard Mysliwski 14/3074 Saksnr Utvalg Type Dato 70/2014 Formannskap PS /2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Avskrivning av sosiale lån 2014 Politisk saksordfører: Sigmund Lereim Saksopplysninger Tildeling av økonomisk sosialhjelp som lån: Lov om sosiale tjenester i NAV 18 tilsier at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. 19 sier at sosialtjenesten i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, kan yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskeliglivssituasjon. 21 sier at økonomisk stønad skal gis som bidrag, lån, garanti for lån eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottaker vil bli i stand til å tilbakebetale lånet.i de situasjoner hvor det blir gitt økonomisk sosialhjelp som lån, er det fordi søker har i vente en større inntekt enn på søknadstidspunktet. Søknad om lån til for eksempel inventar eller større kjøp blir vurdert ut fra behovet søker har for kjøpet, og om søker kan få lån gjennom ordinære kredittinstitusjoner. I forslagene til avskrivning av sosiale lån er følgende forhold tatt i betraktning: Lånetaker er død Lånet er foreldet (mer enn 10 år uten kontakt) Lånetaker ansees ikke i fremtiden å kunne betjene lånet

14 SPYDEBERG KOMMUNE Vurdering Alle lån gitt på sosialt grunnlag utgiftsføres i kommuneregnskapet ved utbetaling. De foreslåtte avskrivninger blir en føring i balanseregnskapet mot egenkapitalen. Det er således ikke nødvendig med finansiering (og utgiftsføring) da sosiale lån blir utgiftsført ved innvilgelse. Kommunen går imidlertid glipp av påregnelige inntekter tilsvarende slettet beløp. Konklusjon Det er gjort individuelle vurderinger knyttet til totalt 6 låntakere. Det foreslås avskrevet kr i sosiale lån. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Det avskrives uerholdelige krav på kr i sosiale lån. Avskriving skjer i balanseregnskapet i.h.t. gjeldende regnskapslov/ forskrift. Formannskap 70/2014 FS behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Politisk saksordfører: Sigmund Lereim INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Det avskrives uerholdelige krav på kr i sosiale lån. Avskriving skjer i balanseregnskapet i.h.t. gjeldende regnskapslov/ forskrift.

15 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Budsjettjustering av investeringer 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Gravingen Fredheim 14/3058 Saksnr Utvalg Type Dato 72/2014 Formannskap PS /2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Budsjettjustering av investeringen 2014 Politisk saksordfører: Knut Espeland Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger I hht kommuneloven 47 skal administrasjonen informere kommunestyret når det foreligger endringer som får betydning for inntekter og utgifter som budsjettet bygger på. Kommunestyret skal så foreta de nødvendige endringer. Som det fremkommer av vedlegget, har Spydeberg kommune prosjekter som gir udisponerte inntekter, prosjekter som avsluttes med mindreforbruk, prosjekter som trenger ytterligere finansiering, finansiering som må endres, samt prosjekter som ikke blir avsluttet i 2014 og som må overføres til Budsjettene som er oppgitt er revidert budsjett 2014 og ikke totalbudsjettet til prosjektet. 1. Udisponerte inntekter: 1. Prosjekt varmeanlegg på ungdomsskolen kr Prosjektet ble avsluttet i 2013, men vi har i 2014 fått en kreditnota på prosjektet, samt at vi har fått et tilskudd på kr Det foreslås å tilbakeføre dette til momskompensasjon og ubrukte lånemidler som er den finansieringen vi brukte på prosjektet. Disse postene ville jo blitt mindre i fjor dersom vi hadde fått inntektene da. 2. Salg av aksjer kr I hht vedtak i generalforsamlingen i Østfold Bedriftssenter AS, ble det vedtatt at aksjene skulle selges de ansatte. Dette ga en inntekt på kr , som foreslås avsatt til kapitalfond.

16 SPYDEBERG KOMMUNE 2. Prosjekter som avsluttes med mindreforbruk: Det er ett prosjekt der vi foreslår å inndra finansiering og tre prosjekter som avsluttes med mindreforbruk. 1. Grøntstrukturplan kr Det avventes ny plan. Tiltak i hht ny plan kr er lagt inn i budsjettet for Aksjer og andeler Myra Tebo kr Det ble vedtatt å bruke kr av disposisjonsfond på akser i Utviklingsselskapet Myra Tebo AS. Aksjekjøpet kom på kr De resterende kr foreslås tilbakeført til disposisjonsfond. 3. Uttakspunkt til tankbiler Kr Dette prosjektet avsluttes i 2014 og antas å bli kr , rimeligere enn budsjettert. Det foreslås derfor å redusere bruk av selvfinansierende lån med kr Lundsåsen kr Dette er et prosjekt som går over flere år. I hht tiltakene som nå er gjennomført, antas dette å bli kr rimeligere enn budsjettert. Det foreslås å redusere bruk av selvfinansierende lån med dette beløpet. Det er lagt inn ytterligere budsjett for Lundsåsen i 2015, 2016 og Prosjekt som må finansieres: 1. Egenkapitalinnskudd kr Egenkapitalinnskuddet ble kr høyere enn budsjettert. Det foreslås å justere dette ved bruk av kapitalfond. 2. Rehabilitering utbedring av kommunale bygg kr Dette er et prosjekt som har gått over mange år og som nå er avsluttet med et overforbruk på kr Det foreslås å finansiere dette med momskompensasjon på kr og bruk av lån på kr Lyd, luft og lys kr Dette er tiltak som fremkommer ved vernerunder og årets tiltak ble kr dyrere enn budsjettert beløp. Det foreslås å finansiere dette med momskompensasjon på kr og bruk av lån på kr Vannledning Knapstad kr Dette prosjektet ble i utgangspunktet avsluttet i 2013, men det er kommet på utgifter i dette prosjektet på kr i Det foreslås å bruke av selvfinansierende lån. 5. Utbedring av Spillvannledning Mailund Fossum Det ble i tertialrapporten for 2. tertial vedtatt å overføre kr til Det viser seg imidlertid at det nå er kapasitet til ytterligere arbeid på dette prosjektet og det er ønske om å tilbakeføre til 2014 budsjettet. Finansieres vet bruk av selvfinansierende lån.

17 SPYDEBERG KOMMUNE 6. Nedgravde vannmålere kr Det ble trukket finansiering med kr i forbindelse med rapportering for 2. tertial. Prosjektet nærmer seg nå slutten og det viser seg at de i 2014 trenger og ikke som først meldt. Det foreslås derfor å tilbakeføre kr , fra ubrukte lånemidler til prosjektet slik at det kan bli ferdigstilt. 7. Oppgradering av veinett kr Det ble i rapportering for 2. tertial trukket kr for overføring til Grunnet kapasitet regner de med å komme lenger på prosjektet en først antatt. Det foreslås derfor å tilbakeføre kr fra ubrukte lånemidler. 4. Endring av finansiering: 1. Som en del av finansiering på lokaler til teknisk utedrift er det lagt inn kr i salgsinntekt fra den gamle brannstasjon. Det foreslås å endre denne finansieringen til bruk av kapitalfond. Når bygget blir solgt vil det bli foreslått å tilbakeføre salgsbeløpet til kapitalfond 2. Ved anleggelsen av kunstgressbanen skulle fotballgruppas sponsorer være med på finansieringen. I ettertid viste det seg at kravet som var ført var kr for høyt. Kravet mot sponsorene ble redusert, men ved en feil var beløpet blitt liggende igjen i kommunens balanseregnskap. Det forslås å bruke kr av ubrukte lånemidler, da kommunens andel ble finansiert ved lån. I tillegg til de prosjektene som her er nevnt, viser vedlegget en oversikt over prosjekter som ikke vil bli avsluttet i Da det er vanskelig å si akkurat hvor mye som vil bli benyttet i 2014 vil det i 2015 komme en sak til kommunestyret der vi foreslår å legge restbeløpene inn i budsjett Saken vil bli fremmet så snart regnskapstallene for 2014 er klare. Vurdering De foreslåtte justeringene fører til en samlet reduksjon av investeringer på kr , men som vedlegget viser, fører det til flere endringer i finansieringen. Konklusjon De foreslåtte endringene vil ikke påvirke kommunens økonomi, men ved overføring av selvfinansierende prosjekter, vil det bli en forskyvning av de påløpte kapitalkostnadene. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Forslag til budsjettjusteringer for investeringsregnskapet vedtas som foreslått i vedlegget Formannskap 72/2014 FS behandling:

18 SPYDEBERG KOMMUNE Enstemmig som rådmannens innstilling. Politisk saksordfører: Knut Espeland INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Forslag til budsjettjusteringer for investeringsregnskapet vedtas som foreslått i vedlegget Vedlegg: Budsjettjustering av investeringer 2014

19 Prosjekt Revidert budsjett 2014 Antatt brukt pr Beløp til justering Kapital fond Forslag til budsjettjustering Mva komp Disp. fond Lån Lån selvfin Salg av fast eiendom Overføring fra private Udisponerte inntekter Varmeanlegg ungdomsskolen Finansiering salg av aksjer Prosjekter som avsluttes Grøntstrukturplan Aksjer og andeler Myra Tebo Uttakspunkt til tankbiler Lundsåsen Prosjekt som må finansieres Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd Rehabilitering / utbedring kommunale bygg Lyd, luft og lys Vannledning Knapstad Spillvann Mailund Fossum Nedgravde vannmålere Oppgradering veinett Endring av finansiering Salg av gammel brannstasjon Oppgjør kunstgressbanen

20 Totale justeringer Prosjekt som videreføres i Investeringer IKT Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Furustien Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Vann og avløp Holli til sentrum Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Vei og parkering Vollene Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Flomsikring Hyllibekken Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning, antatt brukt i Utvidelse Hovin kirkegård Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Tiltak trafikksikkerhetsplan Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Foreb. tiltak mot legionella Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Sentraldriftsovervåkninsanl Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Vinduer på Vollene Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Prosjektering skolebruksplan Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Heis Grinitun Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Prosjektering boligsosial handli Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Sprinkling Spydeberg skole Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Rollsvei Wilsesvei Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning Trafikksikring skolevei Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning EPC prosjekt Restbeløp overføres til 2015 ifm regnskapsavslutning

21 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Høring Opphevelse av konsesjonloven og bestemmelser i odelsloven om boplikt Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne Marit Næss 14/3081 Saksnr Utvalg Type Dato 62/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS /2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Landbruks og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Landbruks og matdepartementet sender på høring et forslag om å oppheve konsesjonsloven, og enkelte bestemmelser i odelsloven om boplikt. Forslaget innebærer at det ikke blir plikt til å søke konsesjon ved overtakelse av fast eiendom. Forslaget innebærer at alle regler om boplikt ved overtakelse av fast eiendom oppheves. Forslaget omfatter både regler om boplikt på landbrukseiendom og kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) i kommunene. Politisk saksordfører: Yngve Brænd Denne saken skal sluttbehandles av Kommunestyre. Saksopplysninger Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) regulerer omsettingen av fast eiendom. Fakta om gjeldende konsesjonslov gjengis fra høringsnotatet: «Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts, landbruks og utbyggingsareal. Målet med 1974 loven var å oppnå slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det

22 SPYDEBERG KOMMUNE var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974 loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans.» Som bakgrunn for forslaget om oppheving gjengis følgende fra høringsutkastet: «Regjeringen har i Sundvolden plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform.»

23 SPYDEBERG KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag: Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). Vurdering Bakgrunnen for høringsutkastet, som er gjengitt i avsnittet over om saksopplysninger, redegjør for begrunnelser og effekter av forslagene. Det legges stor vekt på bøndenes råderett over egen eiendom og ønske om å legge til rette for økt investeringslyst innen landbruket. Det er ulike oppfatninger både politisk og i landbruksnæringen om det framtidige landbruket i Norge. På den ene siden står ønsket om et storskala «industripreget» landbruk og på den andre siden står ønsket om et småskala «nisjepreget» landbruk. Den norske landbrukspolitikken er i stor grad basert på store økonomiske overføringer til landbruksnæringen og skjerming i form av høye tollbariærer som begrenser importen av landbruksprodukter fra andre land. I den grad bøndenes råderett over egen eiendom er begrenset blir begrensningen kompensert ved de økonomiske overføringene og skjermingen som begrenser importen. Rådmannen stiller seg skeptisk til forslaget om å oppheve konsesjonsloven og forslaget om å oppheve bestemmelsene om boplikt. Det er en rekke forhold og konsekvenser det ikke er redegjort for i departementets høringsutkast. I avsnittene under er det redegjort for disse forholdene med rådmannens vurderinger og anbefalinger. Boplikt og folketallsutvikling Konsesjonsloven 5 og Odelsloven sørger for at den som overtar landbrukseiendommer over en viss størrelse må bo der i minst fem år. Formålet er å hindre at eiendommer over en viss størrelse blir kjøpt opp og blir stående tomme eller brukt som fritidseiendommer. Med dagens lovverk blir de fleste gårdsbruk i Spydeberg kommune bebodd. I noen få tilfeller får en søker boplikten utsatt ett par år, og i noen få tilfeller trenger søker lenger utsettelse. Boplikt som vilkår ved søknader om konsesjon, settes i Spydeberg kommune med bakgrunn i at en landbrukseiendom best blir ivaretatt om det er eier selv som bor på gården. Et slikt vilkår kan her vanskelig begrunnes i befolkningsnedgang. Dagens lovverk støtter dermed opp om de som ønsker å kjøpe seg ett gårdsbruk, bo i Spydeberg kommune og overholde Lov om jord 8 knyttet til driveplikt. Rådmannen mener imidlertid at endringene kan få negative konsekvenser for balansen i folketallsutviklingen i landet generelt. Dette fordi sårbare områder kan få mange ubebodde gårdsbruk hvor eier bosetter seg i sentrale områder og bruker eiendommen som fritidseiendom. Balansen i folketallsutviklingen vil derfor kunne gi enda større tilflytning til det sentrale Østlandsområdet. Ubebodde gårdstun vil også, av erfaring, forfalle raskere og bli et uønsket element i kulturlandskapet. Landbrukskommunen Spydeberg er opptatt av levende bygder og mener at konsesjonsloven bidrar positivt til dette. Pris og rekruttering i landbruket Konsesjonsloven 9 skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Formålet med priskontrollen er at eiendommer som skal benyttes til landbruk blir kjøpt og solgt til en pris som

24 SPYDEBERG KOMMUNE bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder målet om å sikre rekruttering til næringen, å legge til rette for langsiktig god ressursforvaltning og legge til rette for stabile heltids og deltidsarbeidsplasser. Spydeberg kommune via Landbrukskontoret HSA (Hobøl, Spydeberg og Askim) har om lag 2 4 konsesjonssaker i året til behandling. Samtidig kommer det en rekke henvendelser hvert år der det søkes råd om pris på landbrukseiendommer. Henvendelsene kommer fra både selgere og kjøpere. Spørsmålet om pris gjelder både ved eiendomsoverdragelser innenfor familien og salg til andre. Kommunen sine vurderinger skal ta utgangspunkt i at prisen gjenspeiler inntektsmulighetene på gården. Rådmannen mener at dersom en fjerner priskontrollen i konsesjonsloven vil prisen på alle eiendomsoverdragelser, også de konsesjonsfrie innen familien, øke. Andre arvinger og søsken av den som skal overta en landbrukseiendom fra familie presser gjerne på for en høy overdragelsespris slik at de skal få en større del av arven. Barn til overdrager vil ofte ikke ha økonomi til å overta familiegården. Det vil være svært negativt for landbruket dersom prisene på landbrukseiendommene utvikler seg fritt. Mange av de som kjøper landbrukseiendommer vil da sitte igjen med større gjeld og dermed dårligere tilgang til kapital for nyinvestering. Dette vil gjelde både for den som tar over et gårdsbruk fra familie og andre som ønsker å kjøpe seg inn i landbruket. Rådmannen mener at priskontroll er en viktig mekanisme i konsesjonsloven. En ren markedsstyrt prisutvikling på landbrukseiendommer kan gjøre det vanskeligere for unge interesserte kommende gårdbrukere å få innpass i næringen. Samtidig vet man også at næringen sliter med å rekruttere nok unge til å ta over gårdsbruk. Høyere inngangssum vil ikke gjøre det enklere. Dersom prisen på gårder blir høyere, kan det også bli vanskeligere å gjøre nødvendige investeringer i driftsapparatet på gården grunnet økte kapitalkostnader. Priskontrollen er et av mange virkemidler som brukes for å nå landbrukspolitiske mål. Fjernes denne bestemmelsen alene kan det få uheldige konsekvenser for eksempel når det gjelder målsettingen om økt verdiskaping og matproduksjon, samt målet om landbruk over hele landet. Vurdering av egnethet: Landbruksdrift både jordbruk, skogbruk og husdyrhold er avhengig av at man sikrer å ha både nok og god kompetanse i næringen. Kravet til egnethet ligger i lovverket, men har i de senere år blitt liberalt tolket. Samtidig gir kravet et signal om at det kreves kompetanse for å drive en landbrukseiendom. Et slikt kompetansekrav er viktig. Mange ønsker at det skal innføres kompetansebevis for å drive landbruk. Arealspekulasjon: I pressområder kan det tenkes at eiendomsutviklere/bedrifter kjøper opp landbrukseiendom i ren spekulasjon. Blant annet for å posisjonere seg for eventuelle fremtidige utbyggingssplaner. En slik utvikling av eierskap vil ikke gagne landbruksnæringen. Håndheving av driveplikten i jordloven kan bli svært vanskelig. Industrialisering av landbruket: Rådmannen er bekymret for en ytterligere «industrialisering» av landbruket. Enhetene vil bli stadig større og gårdene vil driftes som bedrifter der arbeidskraft, fortrinnsvis utenlandsk, leies inn etter behov. Oppfølging av miljøkrav og hensyn til jord og naturressursene blir mer komplisert når det ikke er jordeier/leier som utfører arbeidet på eiendommen. Et ønske om en miljøvennlig bærekraftig

25 SPYDEBERG KOMMUNE matproduksjon kan settes på prøve. Fjerning av loven kan føre til at eierskapet til landbrukseiendommene blir aksjeselskap (AS). Konsekvensene kan være at familiejordbruket forsvinner. Det er viktig at landbruket tilpasser seg den tid vi er inne i, men likevel mener rådmannen at «industrialiseringen» må holdes på et fornuftig nivå. Konsesjonsloven bidrar til at denne utviklingen ikke akselererer i et altfor høyt tempo. Drift av jord (driveplikt): Med en «industrialisering» av landbruket, større maskiner osv. ser en at det er utfordrende å drive de marginale arealene. Mer og mer av dette arealet vil gradvis tatt ut av drift. Rådmannen oppfatter det slik at fjerning av konsesjonsloven vil medføre at arealer blir tatt ut av drift enda raskere enn hva som er tilfelle nå. Kulturlandskapet kan bli mindre variert. Konklusjon Med bakgrunn i et ønske om å oppfylle viktige samfunnsmål som beskrevet, tror Spydeberg kommune at dagens regelverk med visse endringer best kan støtte opp om disse målene. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Spydeberg kommune går imot forslaget fra Landbruks og matdepartementet av om å oppheve konsesjonsloven og bestemmelser i odelsloven om boplikt. Opphevelse av konsesjonsloven og bestemmelser i odelsloven om boplikt er langsiktige grep som kan få store konsekvenser. Høringsutkastet redegjør ikke godt nok for konsekvensene av følgende forhold: 1. Landbrukseiendommer eid av aksjeselskap (AS) 2. Rekruttering til landbruket 3. Behovet for bærekraftig miljøvennlig matproduksjon 4. Opprettholdelse av et variert kulturlandskap 5. Balansen i folketallsutviklingen i landet generelt 6. Matvaresikkerhet og andre samfunnsinteresser som bosetting i distriktene og opprettholdelse av kulturlandskapet som et felles gode.

26 SPYDEBERG KOMMUNE Komite for miljø. plan og teknikk 62/2014 KMPT behandling: Politisk saksordfører: Yngve Brænd Alternativt forslag fra Høyre: Kommunestyret i Spydeberg kommune støtter Landbruks og matdepartementet sitt forslag om opphevelse av konsesjonsoven. Spydeberg kommune mener at konsesjonsloven hindrer omsetning av landbrukseiendommer og at loven fører til unødvendig byråkrati og saksbehandling i alle ledd. Rådmannens forslag fikk 3 stemmer (falt) Høyres forslag fikk 4 stemmer og vedtatt INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET:: Kommunestyret i Spydeberg kommune støtter Landbruks og matdepartementet sitt forslag om opphevelse av konsesjonsoven. Spydeberg kommune mener at konsesjonsloven hindrer omsetning av landbrukseiendommer og at loven fører til unødvendig byråkrati og saksbehandling i alle ledd. Vedlegg: Høringsnotat

27 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) 1

28 Innhold 1. Innledning Innholdet i høringsforslaget Bakgrunnen for høringsforslaget Historikk Gjeldende rett Innledning Konsesjonslovens formål og virkeområde Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonspliktens omfang Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsvilkår Boplikt Bakgrunn Lovbestemt boplikt Boplikt som konsesjonsvilkår Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Avslag på konsesjon Overtredelse av konsesjonsvilkår Nærmere om brudd på boplikten Statistikk, forskning og undersøkelser Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Omsetningstall for landbrukseiendommer Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer Forskning og undersøkelser Behovet for å oppheve konsesjonsloven Om behovet for endring Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Vern om landbrukets produksjonsarealer Boplikt på landbrukseiendom Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Departementets forslag Spørsmål knyttet til ikrafttredelse Administrative og økonomiske konsekvenser Lovforslag

29 1. INNLEDNING 1.1 Innholdet i høringsforslaget Dette høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). 1.2 Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. 2. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire 3

30 eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts-, landbruks- og utbyggingsareal. Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974-loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. 3. GJELDENDE RETT 3.1 Innledning Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Professor dr. juris Torgeir Austenå har i sin bok Konsesjonsreglane for fast eigedom fra 1978 beskrevet dette på følgende måte: Det sentrale målet for konsesjonsreglane er ut frå fleire omsyn å få kontroll med den juridiske disposisjonsretten over fast eigedom. Dermed er ein inne ved hjarterøtene av spørsmålet om kva eigedomsrett er og kva posisjon eller funksjon den skal ha i vårt samfunn. 4

31 Friheten til selv å bestemme over egen eigedom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Se omtale av behovet for endring i kapittel Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv, og utløser konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 3. Konsesjonsplikt kan oppstå både ved stiftelse og overdragelse av leierett og liknende bruksrett, rettigheter som tar sikte på å hindre eierens mulighet til å utnytte eiendommen, samt for utbyggingskontrakter. Forutsetningen er at bruksretten er stiftet for mer enn ti år. Hvis bruksretten er avtalt for kortere tid, men brukeren er gitt adgang til å kreve kontraktstiden forlenget ut over ti år, oppstår også konsesjonsplikt. Utbyggingskontrakter av enhver art medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. 3.3 Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Loven åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsplikten innebærer at et erverv krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Virkningen av at konsesjon ikke gis, er at erververen enten må sørge for at 5

32 overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. 18. Se kapittel Konsesjonspliktens omfang Konsesjonsloven 2 oppstiller som hovedregel at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange og viktige unntak fra denne hovedregelen. Dersom ervervet omfattes av ett av unntakene, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Loven omfatter etter 2 andre ledd ikke erverv som er konsesjonspliktige etter enkelte andre lover. I tillegg en det en rekke unntak fra konsesjonsplikten som følger av forskrift fastsatt etter konsesjonsloven 2 tredje ledd, se forskrift av 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (konsesjonsforskriften). Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikt på grunnlag av eiendommens karakter ( 4) og unntak på grunnlag av erververens stilling ( 5). Kongen kan imidlertid gi forskrift som setter enkelte av disse unntakene ut av kraft ( 7), se nærmere i kapittel 3.5. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer Unntak som følge av eiendommens karakter - konsesjonsloven 4 Konsesjonsloven 4 første ledd inneholder en opplisting av tilfeller der det ut fra eiendommens karakter ikke er nødvendig å søke konsesjon. Unntakene kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for ubebygde enkelttomter (første ledd nr. 1 og 2), andre ubebygde arealer (første ledd nr. 3) og unntak for bebygd areal under en viss størrelse (første ledd nr. 4). Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som nevnt over, er betinget av at tomta blir bebygget innen fem år. Etter 4 første ledd nr. 3 kan også andre ubebygde arealer enn de som er nevnt i nr. 1 og nr. 2 erverves konsesjonsfritt dersom arealet ligger i område som enten i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Eksempler på slike arealer er arealer som er større enn en ubebygd enkelttomt. Konsesjonsfriheten er i disse tilfellene betinget av at erverver ikke foretar bruksendringer i strid med planen. 6

33 Konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 fastsetter at bebygd eiendom kan erverves uten konsesjon dersom eiendommens totalareal ikke er over 100 dekar, og heller ikke mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det går fram av konsesjonsforskriften 5 hva som skal regnes som fulldyrka og overflatedyrka jord. Konsesjonsforskriften 1 unntar i tillegg en rekke erverv av både bebygd og ubebygd eiendom fra konsesjonsplikt. Unntakene gjelder blant annet erverv av selveierleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag, andel i borettslag og sameiepart i bebygd eiendom som i reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde Unntak som følge av erververens stilling - konsesjonsloven 5 Konsesjonsloven 5 første ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten knyttet til erververs stilling. Etter første ledd nr. 1 plikter ikke eierens ektefelle, eller den som er i nær familie med eieren eller eierens ektefelle å søke konsesjon. Konsesjonsfriheten er betinget av at overdrageren har sitt konsesjonsforhold i orden. Har overdrageren ikke sitt konsesjonsforhold i orden, må erverver søke konsesjon. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 2 trenger heller ikke den som har odelsrett til eiendommen å søke konsesjon. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 (nær familie) og 2 (odelsberettiget) betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år, jf. 5 annet ledd. Se nærmere om boplikt i kapittel 3.4. Bestemmelsene i konsesjonsloven 5 første ledd nr. 3 og 4 inneholder ytterligere unntak fra konsesjonsplikten. Staten behøver ikke å søke konsesjon. Det samme gjelder på visse vilkår enkelte erverv som gjøres av kommune, fylkeskommune eller kommunalt tomteselskap. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 er ikke konsesjon nødvendig når bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent, erverver eiendom gjennom tvangssalg. Konsesjonsforskriften 6 omtaler nærmere hvem som er godkjent etter 5 første ledd nr Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom 7

34 som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket landbruksformål omfatter i konsesjonsloven jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. 9 inneholder momenter som skal vektlegges, og fastsetter utgangspunktet for hvilken vekt de skal tillegges. Det skal etter bestemmelsens første ledd legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 1, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Uttrykket særlig vekt viser at det også kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. I 9 andre ledd er det fastsatt at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller dersom antallet sameiere økes. Det går frem av tredje ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar. I slike tilfeller skal det legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon, fordi den lovbestemte boplikten ikke skal oppfylles, er det i 9 fjerde ledd annet punktum angitt tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt (eiendommens størrelse, avkastning og husforhold). I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter Konsesjonsvilkår Konsesjonsloven 11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsmyndighetenes adgang til å sette vilkår begrenses av at det ikke kan fastsettes virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Det kan etter søknad lempes på fastsatte konsesjonsvilkår. 1 Regjeringen har i Prop. 124 L ( ) foreslått å oppheve konsesjonslovens 9 første ledd nr. 1. 8

35 3.4 Boplikt Bakgrunn Da det i 1974 ble innført boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede, ble det vist til at det fantes mange eksempler på at personer uten nevneverdig tilknytning til landbruket hadde fortrengt eiere av landbrukseiendommer på en uheldig måte. Da boplikten ble vedtatt, var sammenhengen mellom bosetting og drift sentral. Ved endringen av reglene i 2001 ble bosettingshensynet trukket sterkere inn slik at det skulle legges særlig vekt på dette hensynet ved avgjørelsen av om det skulle gis fritak fra boplikt. Bakgrunnen for endringen var å styrke hensynet til bosettingen, og en ønsket å legge til rette for at bygningsressursene på landbrukseiendom kunne brukes til rene bosettingsformål. Reglene om bo- og driveplikt ble ikke endret da ny konsesjonslov ble vedtatt i Konsesjonsgrensen for bebygd eiendom ble imidlertid hevet slik at det ble konsesjonsplikt på eiendom over 100 dekar, eller hvor mer enn 20 dekar av arealet var fulldyrket. Erverv av jord- og skogbrukseiendom over disse grensene var konsesjonsfritt for nær slekt og odelsberettigede på betingelse av at bo- og driveplikten ble oppfylt. Hevingen av arealgrensen førte til at færre eiendommer ble omfattet av bestemmelsene om bo- og driveplikt for landbrukseiendommer. Boplikten etter odelsloven bygger på andre hensyn enn bosettingshensynet. I forarbeidene til odelsloven 2 er det vist til at det i kraft av odelsrett ble ervervet jordbrukseiendommer fra aktive jordbrukere uten hensyn til om også disse hadde hatt odelsrett til eiendommen og uten at erververen hadde tilflyttet eiendommen og tatt opp drift av den. Dette ble ansett for å være en uheldig utvikling som en mente bo- og driveplikt kunne bidra til å hindre. Mange så derfor boplikten som et minstevilkår for å kunne nytte odelsretten til skade for en annen som har overtatt eiendommen for å ha den som hjem og levevei. Det går fram av forarbeidene til odelsloven at en i sin tid mente at kravet om boplikt først og fremst skulle holde ute en odelsløser som ikke har noen aktuell tilknytning til jordbruksnæringen og som ved løsningen heller ikke har i sikte å få det. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om boplikt i odelsloven tatt ut fra denne loven og slått sammen med bopliktreglene i konsesjonsloven. Boplikten kan deles inn i tre kategorier; lovbestemt boplikt (kapittel 3.4.2), boplikt som vilkår for å få konsesjon (kapittel og 3.4.3) og boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (kapittel 3.5) Lovbestemt boplikt Nær slekt og odelsberettigede er etter konsesjonsloven 5 unntatt fra konsesjonsplikt. Gjelder ervervet en landbrukseiendom dvs. en eiendom med mer enn 25 dekar 2 Ot.prp. nr. 6 ( ) side 37 første spalte. 9

36 fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar skog, og eiendommen er bebygd med bebyggelse som er eller kan brukes til helårsbolig, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på eiendommen i minst 5 år (personlig boplikt). Dette gjelder uavhengig av om den som overtar har odelsrett til eiendommen eller ikke. Dersom nær slekt eller odelsberettiget ikke skal bosette seg på eiendommen, må det søkes konsesjon. Eieren har etter konsesjonsloven 6 en plikt til å ta eiendommen som sin reelle bolig. Plikten gjelder ikke eierens familie. En eiendom er tatt som reell bolig når eieren er registrert som bosatt på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, må alle sameierne være bosatt på eiendommen. Mislighold fra en enkelt sameiers side rammer imidlertid bare vedkommende selv, ikke andre sameiere. Ved et mislighold av en sameier kan følgelig den enkelte sameier pålegges å søke konsesjon. De øvrige sameierne som har oppfylt vilkåret om å bo, berøres ikke av pålegget. Odelsloven inneholder regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Åsetesberettigede etter odelsloven 51 tredje ledd har en lovbestemt boplikt som vilkår for å overta etter reglene om åsetesrett. Også gjenlevende ektefelle uten odelsrett etter odelsloven 39 må bosette seg på eiendommen som et vilkår for vern mot odelsløsning. Boplikten er et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Boplikt for den som overtar i kraft av best odel har derfor en tilleggsbegrunnelse i forhold til andre odelsberettigede. Ved brudd på boplikten kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel. Dette er nærmere omtalt i kapittel Boplikt som konsesjonsvilkår Konsesjon kan som nevnt gis på vilkår, for eksempel vilkår om at erververen bosetter seg på eiendommen. Vilkåret kan fastsettes dersom det er påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme, jf. konsesjonsloven 11 første ledd. 11 annet ledd fastsetter at myndighetene har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt. Det skal i den forbindelse tas stilling til om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det er vanlig å sette vilkår om boplikt ved erverv av landbrukseiendommer, og da slik at den nye eieren skal bosette seg på eiendommen innen ett år, og deretter selv bo på eiendommen i fem år. 3.5 Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Konsesjonsloven 7 åpner for at kommuner, gjennom kommunal forskrift, kan sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 og 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft. Konsesjonsfriheten gjelder ved erverv av ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus, bebygd eiendom, eller ved erverv fra nær slekt. Innføring av kommunal forskrift innebærer derfor at slike erverv er konsesjonspliktige. 10

37 Utvidelse av konsesjonsplikten kan skje hvor kommunen mener det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. Utvidelse kan også skje ved erverv av eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsplikten kan også utvides til å gjelde ved erverv av ubebygd tomt som er regulert til boligformål, og konsesjonsplikten kan utvides til å gjelde den kretsen av nær slekt som er unntatt fra konsesjonsplikt etter 5 (slektskapsunntaket). Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft for hele kommunen, eller et nærmere definert område av kommunen. Kommunen kan ikke velge en egen arealgrense, men må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar eller ingen nedre arealgrense (nullgrense). Ny erverver slipper imidlertid å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. En nullgrenseforskrift vil i praksis bety at det vil være boplikt på små eiendommer, ofte fritidseiendommer, som normalt er under arealgrensene både for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt. Boplikten er upersonlig, og den er oppfylt så lenge noen er bosatt på eiendommen iht. folkeregisteret. Konsesjonsplikt oppstår blant annet hvis eiendommen tidligere er brukt som helårsbolig. Dette er den viktigste hovedgruppen. Det at noen har vært registrert som bosatt på eiendommen er et sentralt moment i konsesjonsmyndighetenes helhetsvurdering for å fastslå om en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, kan kommunen bare trekke inn de hensyn som har vært bestemmende for innføring av forskriften, dvs. bosettingshensynet. 3 Konsesjonsplikten gjelder ikke hvis erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig. Det betyr at erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig enten av han eller hun selv, eller av andre i den tiden han eller hun eier eiendommen. Etter 7 femte ledd er fristen for bosetting ett år regnet fra ervervet. Erververen må innen fristen sørge for enten å bli registrert bosatt på eiendommen selv, eller dokumentere at det er registrert bosatt en annen person på eiendommen. Konsesjonsloven 10 inneholder nærmere regler for kommunens behandling av konsesjonssøknader etter kommunal forskrift. Første ledd sier at kommunen skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Videre inneholder bestemmelsen momenter kommunen kan legge vekt på i sin avgjørelse. Følgende momenter kan tillegges vekt; eiendommens beliggenhet, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe den for å bruke den til helårsbolig. Opplistingen er ikke uttømmende. 3 Høyesterett har uttalt at konsesjonsloven 7 (daværende 5 tredje ledd) er en særbestemmelse som direkte tar sikte på å verne om bosettingen i visse områder av landet, se Rt 1997 s

38 Det går fram av 10 annet ledd at konsesjon skal gis dersom kommunen finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Per 1. september 2014 har 60 kommuner innført lokal forskrift. Antallet kommuner med forskrift har variert noe over årene fra 1974 til i dag. 12 kommuner har fått fastsatt forskrift slik at også nær slekt må søke konsesjon. 3.6 Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom gjør det nødvendig å ta stilling til hvilke erverv som utløser konsesjonsplikt og som dermed skal behandles. Loven omfatter alle erverv, men det er fastsatt unntak både i loven og i forskriften til loven. Unntakene dokumenteres som hovedregel ved hjelp av et egenerklæringssystem koblet til det enkelte erverv. Dette systemet er igjen koblet til tinglysing, jf. konsesjonsloven 15 som sier at Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt. For hovedtyngden av de erverv som ikke utløser konsesjonsplikt, skal erverver fylle ut et skjema for egenerklæring. Opplysningene på skjemaet bekreftes av kommunen, og skal følge skjøtet ved innsending til tinglysing. Tinglysingen, som foretas av Kartverket, skal ikke skje før det enten foreligger dokumentasjon om konsesjonsfrihet eller dokumentasjon for at konsesjon er gitt Avslag på konsesjon Dersom søknad om konsesjon ikke innvilges, følger det av konsesjonsloven 18 at kommunen skal sette en frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller overdragelse til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon. Dersom konsesjon er avslått fordi erververen ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter 5 annet ledd, kan erververen likevel velge å oppfylle boplikten. Dersom fristen oversittes, kan kommunen la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene (tvangssalg), jf Overtredelse av konsesjonsvilkår Det følger av konsesjonsloven 17 første ledd første punktum at kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir overholdt. Etter 16 første ledd, kan kommunen fastsette en tvangsmulkt som påløper fram til konsesjonsvilkåret etterleves. Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom det foreligger brudd på vilkår av vesentlig betydning. Dette følger av 16 andre ledd. Dersom konsesjonen trekkes tilbake, vil reglene i 18 og 19 som nevnt over tre inn. 12

39 3.6.4 Nærmere om brudd på boplikten Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Kommunen skal først ta stilling til om det foreligger et brudd på boplikten. Boplikten er for eksempel brutt dersom erververen ikke tar eiendommen som sin reelle bolig innen fristen. Boplikten er også brutt dersom eieren flytter fra eiendommen før fastsatt frist. Kommunen må deretter ta stilling til hvordan et eventuelt brudd skal følges opp. Det er lagt til grunn i praksis at brudd på boplikt ikke kan følges opp med pålegg om å søke konsesjon med mindre bruddet kan karakteriseres som vesentlig. Forutsetningen om at bruddet skal være vesentlig går ikke fram av lovteksten, men av fast og langvarig praksis. Hvorvidt bruddet er vesentlig bygger på en konkret vurdering. Dersom det anses vesentlig, kan kommunen etter konsesjonsloven 13 tredje ledd nr. 4 pålegge eieren å søke konsesjon. Dersom eieren ikke søker konsesjon innen fristen, kan kommunen kreve at eiendommen innen en fastsatt frist blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. omtale i kapittel Dersom en odelsberettiget bryter reglene om boplikt, kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel uten hinder av om eieren har bedre odelsrett. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også den saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake dersom boplikten ikke er oppfylt. Det samme gjelder om eieren før tidsfristen for boplikten er ute avhender eller forpakter bort eiendommen til noen som ikke har odelsrett. Retten til odelsløsning etter 28 må i tilfelle gjøres gjeldende før tidsfristen for eierens boplikt er ute, det vil si ett års tilflytningsfrist og fem års boplikt som samlet blir en frist på seks år. Når odelsløsningen er fullført, faller odelsretten for den tidligere eieren bort, se odelsloven 28. Er odelsløsningen eller tilbakesøkningen fullført av noen som ikke hører til den tidligere eierens linje, faller odelsretten også bort for denne linjen. 4. STATISTIKK, FORSKNING OG UNDERSØKELSER 4.1 Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Landbruksregisteret inneholder opplysninger om landbrukseiendommer. Registeret omfatter eiendommer som består av minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller minst 25 dekar produktiv skog. I alt var det registrert ca landbrukseiendommer i Av disse var ca (92 %) bebygd. Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre landbrukseiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innen nær familie eller av en som er odelsberettiget til 13

40 eiendommen, er unntatt fra konsesjon selv om eiendommen er over arealgrensene, se kapittel Tabell 3.1 viser bebygde landbrukseiendommer fordelt på arealgrenser 4 over og under dagens nivåer for konsesjonsplikt. Tabell 3.1 Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Landbrukseiendommer totalt Bebygde landbrukseiendommer i alt Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (> 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord). Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (< 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord) Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Om lag (76 %) av de ca bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Unntaket for nær familie og odelsberettigede gjør at tabellen ikke viser et dekkende tall for hvilke eiendommer som rent faktisk utløser konsesjonsplikt ved omsetning. Se kapittel 4.1.2, som viser at 59 % av eiendommene ble omsatt i nære relasjoner (familieoverdragelser). Antall landbrukseiendommer og arealstørrelser varierer fra fylke til fylke, se figur 3.1. Tall fra landbruksregistertet viser at Nordland, Hedmark og Oppland har flest landbrukseiendommer totalt. Disse fylkene, sammen med Møre og Romsdal og Hordaland, har også flest bebygde landbrukseiendommer over arealgrensen for konsesjonsfrihet. Finnmark og Vestfold har både færrest eiendommer totalt og færrest eiendommer over arealgrensen. 4 Jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 14

41 Eiendommer med bebyggelse og arealgrense > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Eiendommer med bebyggelse og arealgrense < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Figur 3.1 Bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. År Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Erverv av ubebygde arealer kan også utløse konsesjon. Tall fra landbruksregistertet viser at det er registrert ca ubebygde eiendommer i Omsetningstall for landbrukseiendommer Materialet fra Statistisk sentralbyrå viser at ca landbrukseiendommer skiftet eier i 2012, dvs. nærmere 5 % av landets landbrukseiendommer. Av de omsatte eiendommene var om lag 5300 (59 %) overdragelser i nære relasjoner (familieoverdragelser 5 ) uten konsesjonsplikt. Ca overdragelser skjedde utenfor nær familie. De 9000 overdragelsene er i statistikksammenheng også gruppert etter andre kriterier som tar utgangspunkt i omsetningstype. I overkant av (31 %) av eiendommene ble omsatt i fritt salg 6. De resterende ca overdragelsene fordeler seg på kategoriene gave, overtakelse fra avdød eier, tvangsauksjon og annet 7. Ca overdragelser i fritt salg gjaldt bebygd landbrukseiendom. 81 % av overdragelsene innen gruppen fritt salg var omsetning utenfor nære relasjoner(familieoverdragelser). 5 En overdragelse der kjøperen er i familie med selgeren. Som familie regnes ektefelle, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler, jf. SSBs inndeling. 6 Fritt salg er etter SSBs inndeling eiendommer som er omsatt til en pris som svarer til markedsverdien. Det er ikke noe krav at eiendommen er utlyst for salg på det åpne marked. 7 Ofte mangelfullt utfylte skjøteskjemaer. 15

42 De overdragelsene av bebygd eiendom i fritt salg kan fordeles etter arealgrenser over og under konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Tallene for 2012 viser at det ble omsatt i underkant av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg over arealgrensen for konsesjonsplikt, dvs. eiendommer som har mer enn 100 dekar totalareal, eller der mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av disse omsetningene oppga ny eier i ca tilfeller ved avkryssing på skjøtet at formålet med ervervet var å bruke eiendommen enten til landbruksformål eller til boligformål. I overkant av 730 eiendommer var under arealgrensen for konsesjon. Figur 3.2 viser antallet omsatte bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjon i årene 2006, 2009 og Figuren viser en økning i omsatte eiendommer over arealgrensen for konsesjon, og en liten nedgang i omsetninger under arealgrensen Bebygd landbrukseiendom > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Bebygd landbrukseiendom < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Figur 3.2 Tinglyste omsetninger av landbrukseiendommer i fritt salg med bruksformål landbruk eller bolig oppgitt på skjøte. Årene 2006, 2009 og Omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Av de totalt ca eiendommene over arealgrensen for konsesjonsplikt (med bruksformål landbruk og bolig) som ble omsatt i 2012, viser statistikken at det ble omsatt flest eiendommer i Oppland, Nordland og Hedmark (hhv. 8 %, 10 % og 12 %). Det ble omsatt færrest slike eiendommer i Finnmark (2 %) og Vestfold (2 %). Ved fordeling på BA-sentralitet 8 viser denne statistikken for 2012 at det i småbyregioner ble omsatt flest landbrukseiendommer med 30 %, mens andelen i mellomstore byregioner og i småsenterregioner var henholdsvis 25 % og 23 %. Storbyregioner og spredtbygde 8 Jf. Gundersen og Juvkam (2013): Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (Bo- og arbeidsmarkedsregioner). NIBR-rapport 2013:1 og KRD-rapporten Regionale utviklingstrekk 2013, for ytterligere beskrivelse av geografiinndelingen. 16

43 områder hadde den laveste andelen med henholdsvis 12 % og 10 %. Tilsvarende fordeling for bebygde eiendommer under arealgrensen for konsesjonsplikt viser at det ble omsatt flest landbrukseiendommer i byregionene og færrest i spredtbygde områder Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Statistikken fra SSB viser at norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt er det registrert bortimot 1 million bygninger på landbrukseiendommene. Av disse var i overkant av bolighus. I 2012 var ca. 80 % av landbrukseiendommene med bolighus som var registrert i landbruksregistret bebodd, og litt over 8 % av befolkningen bodde på en landbrukseiendom. Landsdekkende tall fra SSB over registrert byggeaktivitet de siste 30 årene, viser som det kan være grunn til å forvente, at aktiviteten er størst på landbrukseiendommer der eier er bosatt på eiendommen. Tallene gjelder ombygging og tilbygg på bolighus Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Rapporteringen viser blant annet antallet saker som kommunene har behandlet. Opplysningene om antall saker er i KOSTRA fordelt på tre grupper; de vanlige konsesjonssakene, saker hvor det søkes konsesjon fordi ny eier ikke skal bo på landbrukseiendom, og saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense. KOSTRA-tall viser at kommunene i 2012 avgjorde i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse søknadene ble innvilget. Kun 63 søknader (3 %) ble avslått. Det ble satt vilkår for konsesjon i 51 % av de innvilgede sakene. Det ble satt vilkår om personlig boplikt i 28 % av sakene, mens det i 4,4 % av sakene ble satt vilkår om at noen skulle bosette seg på eiendommen ( upersonlig boplikt). 17

44 År Innvilget Avslag Avslagsprosent Antall Innvilget Innvilget Totalt uten på vilkår innvilget vilkår søknader i alt Tabell 3.2 Antall konsesjonssaker ved erverv av eiendommer som har vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Årene Tallene omfatter ikke konsesjonssaker etter konsesjonsloven 5 andre ledd og 7 (nullgrense). Kilde: Statens landbruksforvaltning KOSTRA I tillegg til sakene som går fram av tabell 3.2 avgjorde kommunene 515 konsesjonssaker i de to andre gruppene som er omtalt innledningsvis. Kommunenes avgjørelse for disse to gruppene er omtalt nedenfor. Samlet avgjorde kommunene 2998 konsesjonssaker. I utgangspunktet er erverv fra nær slekt eller odelsberettiget ikke konsesjonspliktig. Dersom overdragelsen gjelder landbrukseiendom over en viss størrelse som er bebygd med bolighus, og den nye eieren ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen, ble det med virkning fra 1. juli 2009 gjort endringer i konsesjonsloven slik at vedkommende likevel må søke konsesjon. I 2012 ble det avgjort 352 slike konsesjonssaker. 93 % av disse sakene ble innvilget. I ca. 63 % av sakene som ble innvilget ble det satt vilkår om at eieren skulle flytte til eiendommen på et senere tidspunkt. I ca. 12 % av sakene ble det satt vilkår om upersonlig boplikt. I 2012 avgjorde kommunene 163 konsesjonssaker etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, se nærmere omtale av disse sakene i kap Ca. 26 % av søknadene ble avslått. Slik forskrift var innført i 65 9 kommuner per 30. desember av disse kommunene hadde avgjort søknader etter forskriften i av kommunene hadde innført forskrift som satte slektskapsunntaket ut av kraft. Se omtale av slektskapsunntaket i kapittel 3.5. I 2012 ble det avgjort 16 slike saker. To av søknadene ble avslått, de øvrige ble innvilget. 4.2 Forskning og undersøkelser Det foreligger en del undersøkelser og forskning som gjelder både boplikt på landbrukseiendom og reglene om kommunal forskrift om utvidet konsesjonsplikt. Til dels favner dette materialet også noe bredere, slik at konsesjonsloven og priskontroll 9 Kilde: Landbruksdirektoratet september 2014 var antallet kommuner med slik forskrift 60, se omtale i kapittel

45 omfattes. I vedlegg 1 presenteres en del drøftinger og konklusjoner fra ulike undersøkelser og forskningsrapporter. Oversikten i vedlegg 1 viser at det er gjort mange undersøkelser om hvilke virkninger landbrukslovgivningen kan ha. Undersøkelsene er gjort av fagfolk med ulik akademisk bakgrunn, og de bygger på ulike metoder. De synliggjør derfor nokså ulike følger av lovgivningen. En fellesnevner for undersøkelsene er imidlertid at de illustrerer at det er vanskelig å isolere en bestemt regel og konkludere sikkert om alle virkningene av den. Lovgivningen utgjør i stor grad et samlet rammeverk. Undersøkelsene illustrerer dessuten at andre forhold har betydning for hva som skjer med eiendommen på eiersiden, for eksempel økonomien i landbruket og de følelsesmessige båndene mange eiere og familien har for eiendommen. Undersøkelsene gir i liten grad klare svar på om disse forholdene betyr mer enn lovgivningen. 5. BEHOVET FOR Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN 5.1 Om behovet for endring Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. Friheten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Eiendomsretten er gjennom flere hundre år betraktet som en grunnleggende rettighet. Den er blant annet gitt beskyttelse i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll artikkel 1 første ledd, som lyder slik i norsk oversettelse: Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte. 19

46 Departementet mener at eieren må gis større handlingsrom enn i dag slik at han får større frihet til selv å råde over sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen i landbruket legger betydelige begrensninger for eierens disposisjoner over eiendommen. Konsesjonslovens regler innebærer for eksempel at en eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil eller til den pris som kan oppnås i et fritt marked. Eieren kan heller ikke velge sitt eget bosted før bopliktsperioden er over. Reglene i konsesjonsloven gjelder ved omsetning av landbrukseiendom, og påvirker omsetningen. Gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy, og statistikk viser at få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. For å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Departementet legger til grunn at reglene om konsesjonsplikt kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg. Boplikt kan i tillegg føre til at noen kjøpere vegrer seg for å kjøpe landbrukseiendom. Dette gjelder særlig eiendom som ligger langt fra tettsteder med muligheter for å skaffe seg arbeidsinntekter utenfor landbruket. Boplikt kan også føre til at en del eiere venter med å selge, fordi de ikke tror de kan få den prisen de synes eiendommen er verdt. Det innebærer at reglene om boplikt må antas å ha en prisdempende effekt i områder der det er lite attraktivt å bo. Disse problemstillingene er omtalt i flere forskningsrapporter som er referert i vedlegg 1. Den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen. Boplikt kan dermed dempe investeringslysten hos eksisterende eiere. Følgene som er beskrevet over gjør seg trolig ikke gjeldende i områder der det er attraktivt å bo. Håndhevingen av reglene binder også opp ressurser både for private og offentlige aktører. Ressursbruken er i hovedsak knyttet til dagens system med egenerklæringer og kommunenes og fylkesmennenes behandling av konsesjonssaker. Også kontrollen med at reglene overholdes, krever ressurser. KOSTRA-tall, se kapittel 4.1.4, viser at kommunene avgjorde søknader 11 om konsesjon i 2012, og at spørsmålet om boplikt i samme år var aktuelt i mer enn 1000 av disse sakene 12. Også private parter bruker ressurser på søknadene. I noen tilfeller kan bestemmelsene føre til usikkerhet både for kjøper og selger om den frivillige avtalen vil kunne gjennomføres. Hvis saken behandles i mange instanser, og først får sin løsning i rettsapparatet, kan ressursbruken og usikkerheten for den enkelte bli omfattende. 11 Tallet omfatter 2483 vanlige konsesjonsavgjørelser, 352 konsesjonssaker hvor ny eier ikke vil eller kan bo på landbrukseiendommen sin, og 163 avgjørelser etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). 12 Ca. 700 konsesjonssaker med vilkår om personlig eller upersonlig boplikt, og 352 søknader om konsesjon fordi ny eier med odelsrett eller som var nær slekt ikke ønsket eller kunne bosette seg på eiendommen. 20

47 I Prop. 124 L ( ) har regjeringen foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget om oppheving av priskontrollen ikke gir eier av landbrukseiendom tilstrekkelig handlingsrom for å møte de utfordringene som næringen står overfor. Selv om priskontrollen oppheves, innebærer reglene i konsesjonsloven at eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil, eller til å velge sitt eget bosted. 5.2 Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Konsesjonsplikt innebærer at den som overtar en eiendom må innhente tillatelse fra det offentlige for å være eier. Konsesjonsloven gir hjemmel for kontroll med omsetningen av fast eiendom. Kontrollen skal ivareta et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Om det bør være kontroll med omsetningen må etter departementets syn, ses i lys av hvilke verdier og interesser som det ut fra samfunnsutviklingen er behov for å ivareta. Lovreguleringen bør ikke gå lenger enn dette behovet tilsier. I Ot.prp. nr. 79 ( ) som ligger til grunn for gjeldende lov, uttales følgende om dette: Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte arealgrupper, står en overfor et valg mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold. Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Hovedtyngden av ervervene som konsesjonsbehandles gjelder landbrukseiendom. Reglene i loven har størst betydning for slik omsetning. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Det oppstår sjelden konsesjonsplikt ved erverv av andre eiendommer, for eksempel ubebygde tomter. Selv om virkemidlene i konsesjonsloven er aktuelle ved enkelte erverv, har de liten innvirkning på omsetningen av slike eiendommer mer generelt. Konsesjonsreglene fungerer her mer som gjennomføringsvirkemidler for plan- og bygningsloven. Dette innebærer at behovet for kontroll med omsetningen ikke kan begrunne konsesjonsplikt ved slike erverv. 21

48 Unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven. Behovet for kontroll med omsetningen må etter departementets syn, også vurderes i lys av hva praksis etter konsesjonslovens regler faktisk har ført til. I tillegg må ressursbruken og ulempene ved reglene, jf. omtale i kapittel 5.1, stå i forhold til det som oppnås ved å opprettholde dem. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Omtalen i kapittel av praksis viser at det er få avslag på konsesjon. Dette tyder på at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i de frivillige avtalene med bruk av virkemidlene i konsesjonsloven. Kommunenes praksis trekker i retning av at behovet for kontroll med omsetningen av landbrukseiendom er lite. En kan på den annen side ikke se bort fra at konsesjonsloven har virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Sett i lys av ovenstående og behovet for endring som er beskrevet i kapittel 5.1, mener departementet at behovet for kontroll med omsetning av landbrukseiendom ikke lenger er tilstrekkelig tungtveiende som argument for å opprettholde dagens konsesjonslov Vern om landbrukets produksjonsarealer Regjeringen har i sin politiske plattform presisert at den vil ta vare på god matjord. Konsesjonsplikt har isolert sett begrenset betydning for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Vurderingen av om konsesjonsreglene bidrar til å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer handler om hvilke muligheter konsesjonsreglene åpner for og som ikke løses gjennom annet regelverk. Dette er tidligere lagt til grunn ved vedtakelsen av gjeldende konsesjonslov, jf. Ot.prp. nr.79 ( ) der det sies: Behovet for regler som regulerer eier- og bruksforhold må ses i lys av de endringene som er skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, for eksempel gjennom regler etter plan- og bygningsloven. Vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven. Også reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. I forhold til konsesjonssystemet som i sin opprinnelige form ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, er plan- og bygningsloven og reglene i jordloven blitt til i nyere tid. Utviklingen av plansystemet og jordlovens bestemmelser fram til i dag kan kort beskrives slik: - Bygningsloven 13 fra 1924 gjaldt fysisk planlegging, og gjaldt fram til Loven inneholdt bare en plantype, nemlig detaljert byplan for byer og tettsteder. Få 13 Opplysningene om utviklingen av plansystemet er hentet fra NOU 1977:1 Ny planleggingslov. 22

49 kommuner valgte å utarbeide slike planer. Bygningsloven var ikke tilpasset de behov som fulgte av økt press på bosettingsmønsteret og på bruk av naturressursene. - Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord kom inn i den dagjeldende jordlov i 1955, og regler om omdisponering av skog ble fastsatt i den dagjeldende skogbrukslov i Forbudet mot deling av jord- og skogbrukseiendom kom inn i den dagjeldende jordlov i Bygningsloven som kom i 1965 innførte oversiktsplanlegging i lovverket, og flere plantyper, bl.a. grunnutnyttingsformål som landbruksområder. Loven ga kommunene nye virkemidler for å holde styring med grunnutnyttelse og byggemønster. - Planlovgivningen er senere utviklet videre ved en ny plan- og bygningslov som ble fastsatt i 1985, og senest en ny lov i Forbudet mot omdisponering er beholdt i dagens jordlov. Reglene om omdisponering av skog ble opphevet ved innføringen av ny skogbrukslov i Forbudet mot deling ble opphevet i Det er fortsatt plikt etter jordloven til å søke kommunens samtykke til deling. Den historiske utviklingen viser at reglene i gjeldende i plan- og bygningslov og i jordloven er styrket som redskap for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning. Hvor ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging, kan kommunen avslå søknaden, eller stille konsesjonsvilkår dersom jordverninteressene gjør seg gjeldende i sterk nok grad. Ved omsetning av ubebygde byggeklare tomter legger reglene i konsesjonsloven til rette for at tomta blir bebygd. I begge tilfeller reduseres presset på å bygge ut landbruksområder. Konsesjonslovens betydning for å sikre jordvernet i slike sammenhenger er imidlertid svært liten. Behovet for endring av konsesjonsreglene er skissert i kapittel 5.1. Med den begrensede betydning konsesjonsloven kan ha for jordvernet, mener departementet at hensynet til vern om landbrukets produksjonsarealer ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven. Departementet mener dessuten at andre virkemidler på en bedre måte vil kunne bidra til å styrke jordvernet. Kommunen er planmyndighet, og har også hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 til blant annet å fastsette rekkefølgebestemmelser slik at områder som er tillatt omdisponert til annet enn landbruk bygges ut før kommunen legger ut nye landbruksområder til utbygging. Departementet mener videre at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og skal derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi Boplikt på landbrukseiendom Formålet med reglene om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn, jf. kapittel 3.2. Departementet legger til grunn at en rekke andre forhold enn boplikten og 23

50 praktiseringen av den har innvirkning på hvor den enkelte velger å bosette seg. Et eksempel på slike forhold er muligheten for å skaffe seg arbeid. Et annet eksempel er at eiere av landbrukseiendom har sterke kulturelle og følelsesmessige bånd til landbrukseiendommen. Disse forholdene vil trolig i mange tilfeller være mer utslagsgivende for den enkeltes valg av bosted enn boplikten. Forskningsresultatene viser samlet sett at det er et nokså åpent spørsmål om reglene om boplikt på landbrukseiendom virker, eller om de ikke virker etter sitt formål, se vedlegg 1. De ulike forskningsresultatene viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikten og dermed vanskelig å si noe sikkert om boplikten innvirker på bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I rapporten Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? 14 uttales blant annet om dette: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten. Vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven som er skissert i kapittel 5.1, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står dessuten ca landbrukseiendommer ubebodd. Reglene i jordloven om oppfyllelse av driveplikt ved bortleie gjør det mulig for ny eier å overta uten å drive gården selv. Dersom boplikt på landbrukseiendom fjernes, åpner det for at også den som ønsker å leie ut boligen på gården kan overta. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til den landbrukseiendommen de eier. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at en slik utvikling er påregnelig for et stort antall landbrukseiendommer. Undersøkelsene som er referert i vedlegg 1 viser at eierens følelser for eiendommen i mange tilfeller er bestemmende for hvordan eiendommene blir brukt, slik at lovgivningen er av underordnet betydning. Dersom de følelsesmessige båndene til landbrukseiendommen fortsatt er sterke, er det lite trolig at eventuell oppheving av reglene om boplikt på slike eiendommer vil få umiddelbare følger. Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt. 14 Storstad, Forbord og Almås (2009) 24

51 5.2.4 Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves. 5.3 Departementets forslag Departementet foreslår at konsesjonsloven oppheves i sin helhet. Departementet kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta og som er beskrevet i kapittel 5.2 er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Departementets forslag om å oppheve konsesjonsloven innebærer blant annet at reglene om boplikt ved erverv av landbrukseiendom oppheves. Departementet mener ut fra hensynet til et enhetlig regelverk at også boplikt for de odels- og åsetesberettigede må oppheves. Det samme gjelder andre regler om boplikt i odelsloven. Se omtale av gjeldende regler i kapittel Det går fram av kapittel 3.2 at det kan oppstå konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter og enkelte typer rådighetsinnskrenkninger. Bakgrunnen for at slike rettsstiftelser utløser konsesjonsplikt er lovgivers ønske om å hindre omgåelser av konsesjonsplikten. Ved opphevelse av konsesjonsplikten, er det heller ikke noe selvstendig behov for konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av slike rettigheter. Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten. Se omtale av behovet for endring i kapittel

52 6. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSE En konsesjonssøknad som ikke er endelig avgjort når oppheving av konsesjonsloven trer i kraft, vil falle bort. Når det gjelder vilkår knyttet til konsesjon som er innvilget etter dagens regler, er det nødvendig å skille mellom vilkår som direkte tilgodeser en tredjepart, og de som ikke gjør det. Vilkår som ikke direkte tilgodeser en tredjepart vil falle bort når konsesjonsloven oppheves. Typisk vil dette gjelde vilkår om boplikt. Vilkår knyttet til konsesjon som gir fordeler til bestemte personer, må fortsatt gjelde. Dette vil typisk dreie seg om vilkår om salg av tilleggsjord til navngitte personer. Er det ikke klart hvem som vil få fordel av vilkåret, kan det i forbindelse med ikrafttredelsen også fastsettes at slike vilkår faller bort ved oppheving av konsesjonsloven. Et eksempel er vilkår om salg av tilleggsjord til nabobruk. 7. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Når erverv av fast eiendom ikke lenger skal konsesjonsbehandles, vil det offentlige ikke lenger bruke ressurser på disse sakene, se kapittel Det vil ikke være noen konsesjonssaker til behandling, og det vil heller ikke være aktuelt å følge opp brudd på konsesjonsloven eller eventuelle konsesjonsvilkår. All kontroll i forbindelse med egenerklæringer faller også bort. Oppheving vil videre innebære at det ikke lenger kan vedtas forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense), og eksisterende forskrifter vil måtte oppheves. Oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av slike forskrifter bortfaller. Konsesjonsloven foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Forslaget innebærer derfor ingen nye oppgaver for det offentlige. Departementet legger til grunn at forslaget vil frigi ressurser i offentlig forvaltning og da særlig i kommunene og hos fylkesmennene. I Aanesland og Holms rapport fra , som er omtalt i vedlegg 1, presenteres en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. I rapporten er det blant annet fremhevet at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og 15 Aanesland og Holm 2000: Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting 26

53 forvaltet av staten. Undersøkelsen viser at kommunene i 1997 brukte ca. 10 timer på behandlingen av hver sak. Fylkene brukte til sammen omtrent like mange timer pr. sak. Etter 1997 er det ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser. I tiden etter undersøkelsen er det også gjort mange endringer i regelverk og organisering, slik at tallstørrelsene ikke er overførbare på dagens forhold. 8. LOVFORSLAG 1. Konsesjonsloven, lov 28. november 2003 nr. 98 oppheves. 2. Det gjøres følgende endringer i odelsloven, lov 28. juni 1974 nr. 58: 27.Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå driveplikt endres slik: Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort. 28.Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på bu- og driveplikt første og annet ledd endres slik: Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller driveplikta etter jordlova 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre odelsrett. Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når driveplikta ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket. 39.Bu- og driveplikt for attlevande endres slik: For at attlevande skal ha vern som nemnt i 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei eigar, drive eigedomen i samsvar med jordlova 8. Den styresmakta som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta. Bruksretten fell bort om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte. 51.Kva åsetesrett er tredje ledd endres slik: Reglane om driveplikt i jordlova 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord. 27

54 Oversikt over forskningsrapporter og undersøkelser Vedlegg I Aanesland og Holm (1999) Virkninger av boplikt på bosetting og investering. I undersøkelsen ble det gjennomført intervjuer om virkningen av boplikt for landbrukseiendommer. Forholdene i Hedmark hvor det er personlig boplikt for landbrukseiendom, sammenliknes med forholdene i Värmland hvor det ikke er boplikt. Intervjuene viste at 20 % av eierne i Hedmark ikke bodde på eiendommene sine, mens 13 % av eierne i Värmland ikke bodde på sine eiendommer. Aanesland og Holm (2000) Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting Rapporten omhandler bl.a. en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer, med et spesielt fokus på forvaltningen av skogressursene. I rapporten fremheves det bl.a. at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen var avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og forvaltet av staten. Kostnadene med forvaltning av lovverket ble i kapittel 8 kartlagt på kommune-, fylkes- og departementsnivå (Landbruksdepartementet). Det ble gjort et utvalg av kommuner, fylker og saker. Kostnadene med konsesjonssaker ble beregnet til ca 12,3 mill. kr. Undersøkelsen omfattet også rettsapparatets og Sivilombudsmannens behandling av saker underlagt konsesjonsloven og odelsloven. Det gjennomsnittlige tidsforbruket pr. konsesjonssak var 9,9 timer på kommunenivå, og 9,8 timer hos fylkesmennene. Aanesland og Holm (2002): Boplikt drøm og virkelighet. Boka omhandler kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsplikt. Aanesland og Holm legger til grunn at det ved å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsplikt oppstår to markeder, et for fritidsboliger og et for helårsboliger, og at prisen ved omsetning på samme bolig er ulik i de to markedene. Markedet for fritidsboliger er i mindre grad enn markedet for helårsboliger avhengig av lokale forhold. Prisdannelsen for fritidsboliger er imidlertid knyttet til spesielle naturgitte forhold og geografisk beliggenhet. Aanesland og Holm hevder at boplikt i områder med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt har en rekke utilsiktede virkninger. De viser til at helårsboliger i stor grad omsettes til nær slekt, at noen unnlater å oppfylle boplikten slik at det offentlige må bruke ressurser på kontroll, det dannes et press på å endre bruken fra helårsbolig til fritidsbolig, det omsettes færre helårsboliger, færre investerer i nybygg og eierne får frigjort mindre kapital ved salg av boligen. Aanesland og Holm (Plan 6/2004): Boplikt for helårsboliger svarer resultatet til forventningene? Gjennomgangen i artikkelen viste at det prosentvis var flere ubebodde helårsboliger i sammenlignbare kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt enn i kommuner som ikke hadde innført slike regler. 28

55 Flemsæther (2007): The Dream of a Small-holding. Temaet i rapporten er om målet om å få flere eiendommer på salg ved å heve arealgrensen for konsesjonsplikt mv. i 2001 faktisk førte til større omsetning. I rapporten er det vist til at regelverket neppe har nevneverdig betydning for viljen til å selge en eiendom ut av familien. Det er andre årsaker, i hovedsak eierne og familiens tilknytning og følelser knyttet til eiendommen, som synes å være bestemmende for om disse små eiendommene omsettes eller ikke. Storstad, Forbord og Blekesaune (2007): Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis. Rapporten gjelder praksis i noen kommuner ved behandlingen av søknader om fritak fra boplikt i 2005 og Rapporten viser at jo mer dominerende landbruket er i kommunen desto flere søknader mottar kommunen. Antallet søknader om fritak varierte i liten grad med forhold knyttet til kommunens arbeidsmarked, utviklingen i innbyggerantallet de siste årene, eller i hvilken grad kommunen er en hyttekommune. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten boplikt var større i kommuner hvor landbruket har en mindre markert rolle enn i landbrukskommuner. Arnesen og Mønnes (2008): Boplikt, en analyse av erfaring i Hedmark. I undersøkelsen går det fram at det gjennomgående er små ressurser som er brukt på opprustning av våningshus blant dem som ikke selv bor fast på eiendommen. Undersøkelsen viser også at eiere som har overtatt etter at boplikten ble innført i 1975 i gjennomsnitt har investert mer i vedlikehold av våningshuset i de siste 5 årene enn eiere som overtok uten boplikt i årene før. Forbord og Storstad (2008): Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? En sammenligning av kommuner med nedsatt konsesjonsgrense og kommuner uten slike regler viser at andelen bosatte eneboliger og små gårdsbruk er like stor i begge de to typene fritidskommuner. I rapporten legges til grunn at boplikt kan ha effekt på et lavere geografisk nivå, for eksempel i Røros sentrum hvor etterspørselen etter fritidsboliger er større enn interessen (og kjøpekraften) for å bruke eiendommene som helårsbolig. Det går fram av rapporten at de rådmennene som svarte på intervju var samstemte om at boplikten var et viktig virkemiddel for bosetting, og verd å beholde. De fleste kommunene kontrollerte at eierne etterlever boplikten, men brukte neppe mye mer enn et månedsverk årlig på slik kontroll. Få trodde at boplikten førte til at boligeiendommene ikke blir solgt og dermed ble stående ubebodde. Forbord og Storstad (2008): Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom. Undersøkelsen gjaldt 137 saker i 15 kommuner fra året Det ble vist til at kommunene praktiserte reglene om boplikt i tråd med lovverket. Jo større eller mer ressurssterk landbrukseiendommen var jo vanskeligere var det å få fritak. Uttalt at:..skal en ha håp om å sikre bosetting i distriktene, må også andre mer lystbaserte virkemidler og proaktive tilnærminger brukes. Storstad, Forbord og Almås (2009): Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer. I 29

56 rapporten pekes det på at det er vanskelig å isolere effekten av boplikt fordi den virker sammen med andre lovreguleringer. I tillegg virker den innenfor kulturelle normer som eksisterer innenfor landbruket. Den sterkeste normen synes å være at eiendommen skal forbli i slektas eie. Det går fram av rapporten at de som bor på landbrukseiendommer bor der av lyst, ikke mot eget ønske, og at boplikten har en selekterende effekt når det gjelder hvem som overtar landbrukseiendom. Eierne av landbrukseiendommer mente først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. I rapporten uttales bl.a.: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten..vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Flemsæther, Storstad og Kroken (2011): Det handler om følelser. Rapporten gjaldt de ca landbrukseiendommer som var bebygd med bolighus, men manglet fast helårs bosetting. Av disse var 55 % av eiendommene benyttet som fritidsbolig. 21 % av eiendommene sto ubrukte hele året. Av de ubebodde eiendommene hadde hver fjerde eiendom stått uten fast bosetting i mer enn 30 år. På 61 % av eiendommene var jordbruksarealet leid ut til andre bønder i lokalsamfunnet. Hele eller deler av jordbruksarealet lå brakk på 35 % av eiendommene. De fleste eierne oppga at standarden på bolighusene var meget god eller god, mens standarden på driftsbygningene ble vurdert som langt dårligere. Eieren av en ubebodd landbrukseiendom var en godt voksen mann, gift og med barn, gjerne med høyere utdanning, bosatt i rurale områder i ganske kort avstand fra den landbrukseiendommen han eier, og med tilknytning til både eiendommen og stedet gjennom egen oppvekst. Få hadde planer om å bosette seg på eiendommen. 45 % av eierne oppga at det var helt uaktuelt å selge eiendommene uavhengig av hvilken pris de ville få ved eventuelt salg. De som selv benyttet eiendommen til fritidsformål var i noe mindre grad villige til å selge eiendommen. I rapporten er det vist til at forhold knyttet til lov og regelverket, som boplikt, prisregulering og kommunale reguleringsplaner er av underordnet betydning for at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Rapporten konkluderer med at det er følelsesmessige grunner til at eiendommene forblir i eiers eie. Ericsson, Skjeggedal, Arnesen og Overvåg (2011): Second Homes i Norge. I sammenstillingen går det fram at 28 % av den samlede fritidsboligbestanden i landet lå i de 65 kommunene som pr hadde innført nedsatt konsesjonsgrense. Det er videre vist til at det særlig i tettsteder og byer langs kysten er mange helårsboliger som tas i bruk til fritidsformål. I alt viste registreringer fra GAB/matrikkelen at av vel registrerte fritidsboliger ble ca helårsboliger utenom våningshus benyttet som fritidsbolig pr januar Det ble påpekt at det trolig er store mørketall i denne kategorien. Det er i fjellområdene veksten i fritidsboligutbyggingen har vært størst de siste årene. Ved kysten er det knapphet på arealer, og større konflikter mellom fastboende og fritidsbruk. Ved kysten langs Oslofjorden og på sørlandskysten har veksten i fritidsboligutbygging stagnert. 30

57 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma , med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Synne Lømo FE 130, HIST 09/52 14/1948 Saksnr Utvalg Type Dato 64/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS /2014 Kommunestyre PS Saken gjelder: Behandling av forslag til høringsuttalelse fra Spydeberg kommune Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Glomma. Politisk saksordfører: Tron Kallum Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Innholdet i saksframlegg og høringsinnspill er i stor grad klippet fra et felles høringsnotat som prosjektlederne i vannområdene Morsa, Glomma Sør, Øyeren og Haldenvassdraget har laget i felleskap. Innledning Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Planen har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflate, grunn og kystvann når god tilstand innen Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Vannforskriften Arbeidet med vannmiljø styres etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft Hovedformålet med vannforskriften er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om

58 SPYDEBERG KOMMUNE nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Vannforskriften legger opp til at det settes miljømål for alt vann (vannforekomster). Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. Organisering Vannforskriften deler landet i vannregioner med én fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver vannregion. For vannregion Glomma er det Østfold fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Vannregion Glomma består av 12 vannområder, bl.a. Haldenvassdraget, Morsa, Glomma Sør og Øyeren. Vannområdene dekker ofte hele eller deler av flere kommuner, som da må samarbeid om vannforvaltningen. Spydeberg er med i tre vannområder: Glomma Sør for Øyeren (som utgjør størst areal og inneholder bl.a. innsjøen Lyseren), Morsa og en liten del i Øyeren vannområde. Arbeidet i vannområdene er styrt og finansiert av kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen i fellesskap. Framdriftsplan og planperioder Gjennom vannforskriften får vi en tydelig fremdriftsplan med tidspunkt for hva man skal jobbe med til enhver tid. Det er lagt opp til 3 planperioder på tolv år hver seks år planleggingsfase og seks år med gjennomføringsfase. Vi er nå inne i den første landsdekkende planperioden fra 2010 til Haldenvassdraget og Morsa var 2 av vannområdene som var med i pilotperioden fra , mens Glomma Sør og Øyeren er inne i sin første periode nå. (2 illustrasjoner som viser planperioder og 6 års sykluser for vannforvaltningen).

59 SPYDEBERG KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN MED TILTAKSPROGRAM Klimaendringer Forventede klimaendringer tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling vil være en utfordring i vannmiljøsammenheng. Klimaendringene forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene samtidig som også høyere vanntemperatur vil kunne gi økt risiko for uønsket oppblomstring av blågrønnalger. Innenfor planperioden vil bare en liten del av de langsiktige forventede klimaendringene finne sted. Det er likevel viktig at det settes inn langsiktige tiltak, som tar høyde for forventet utvikling. Forventede klimaendringer medfører generelt at det vil være behov for å sette inn sterkere tiltak for å oppnå ønsket forbedring i vannkvalitet. Det er også viktig at det tas høyde for større nedbørsmengder ved planlegging og utforming av de langsiktige tiltakene som skal gjennomføres. Tilstandsvurderinger og påvirkninger I hele Østfold er det blitt gjennomført en omfattende overvåkning over flere år og vi har således relativ god kunnskap om vannkvaliteten, spesielt i innsjøene våre. Overvåkningen viser at mange vann i Glomma Sør har moderat eller dårlig miljøtilstand og ikke kommer til å nå kvalitetsmålet om god vanntilstand. Ansvarlige myndigheter er derfor pliktige til å iverksette tiltak. Hovedutfordringene er som oftest næringsstoffer som tilføres vannet fra landbruksarealer, fra offentlige og private avløpsanlegg, forurensning fra industri, transport, infrastruktur eller fra tette flater i byene. I tillegg er noen av vannforekomstene påvirket av sur nedbør. Mange av vannforekomstene i Mosa har fortsatt ikke tilfredsstillende vannkvalitet, selv om det er gjort omfattende tiltak gjennom mange år. I tillegg til tilførsler av næringssalter fra landbruk og avløp, er vassdragene sterkt utsatt for erosjon og flom, herunder sidevassdragene til Hobølelva. Utbygging av firefelts motorvei vil også kunne påvirke vannkvaliteten ihobøl vansjøvassdraget.. Påvirkningene som er registrert er i all hovedsak kjente påvirkninger som bærer preg av at Østfold er et område hvor det bor mange mennesker både i by og bygd, hvor det drives aktivt landbruk, med etablert industri og kraftverk, men hvor det også finnes større skogs og friluftsområder. Eksempelvis vil forurensningen fra landbruket i hovedsak være: 1. fosfor (som er mat for alger i ferskvann) som enten er bundet til jordpartikler og havner ut i vassdraget ved erosjon eller avrenning gjennom grøftesystemet

60 SPYDEBERG KOMMUNE 2. fosfor som løses opp i regnvannet/jordvannet f.eks. spredning av husdyrgjødsel før plantene får tatt opp næringen eller blir bundet til jordpartikler som forårsaker høye fosforkonsentrasjoner i jorda som så lekker ut ved nedbør Foreslåtte tiltak De fleste foreslåtte tiltakene i Glomma Sør er stort sett knyttet til spredt og kommunalt avløp, landbruk, industri og sur nedbør. Klimaendringene vil føre til økende vannmengder på ulike tidspunkter på året. Det vil føre til økte belastninger på allerede gammelt avløpsnett og økt avrenning fra jorder og veier. I Morsa er det i tillegg meldt inn tiltak for å motvirke påvirkninger fra flom, erosjon og ras. Samarbeidet i vannområdene skal sørge for at alle tar sin del av ansvaret. Derfor har sektorene foreslått flere ulike tiltak: Oppgradering av det offentlige avløpsnettet Koble flere husstander på det offentlige avløpsnettet Etablering av og tilsyn med private anlegg i spredt bebyggelse Hindre avrenning fra jorder, ved bl.a. redusert jordbearbeiding, mindre gjødsling og brede vegetasjonsbelter langs vassdrag. Miljøplaner og vannmiljørådgiving for landbruk og andre næringsinteresser Sikre minstevannføring og gjøre miljøtiltak for fisk i utvalgte elver Ny renseteknologi og reduksjon av utslipp fra industrien Foreslåtte tiltak i Spydeberg (hhv vannområde Glomma Sør, Morsa og Øyeren): Type påvirkning Tiltak Avrenning fra landbruket Tetting av gjødselskjeller/punktutslipp Redusere beitebruk i vassdraget 8 meter vegetasjonssoner langs vassdrag Grasdekte vannveier Gras på særlig erosjonsutsatte arealer Etablering av fangdammer Drift og Vedlikehold av fangdammer Redusert jordbearbeiding Vannmiljørådgivning Miljøavtaler med bønder P AL reduksjon til P AL 7 Forbedret spredningsmetodikk Hydrotekniske tiltak 100 % stubb i erosjonsklasse 2, 3 og 4 Spredt avløp Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg Etablering av spredte avløpsanlegg Tilkobling til offentlig avløpsnett Kommunalt avløp Separering av avløpsnett Lokal overvannshåndtering Frakobling av takvann Forsinkelsestiltak (tette flater) Infiltrasjonstiltak (tette flater) Reparere feilkoblinger på avløpsnettet

61 SPYDEBERG KOMMUNE Industri Regulere påslipp av industrielt avløpsvann KOMMUNENES ROLLE Forvaltningsplanen gir føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan og bygningsloven. Kommunene er også en aktiv part inn i arbeidet med vannforvaltningen gjennom bl.a. vannområdene. Gjennom vannområdene deltar kommunene i ulike faggrupper og styringsgrupper, samt bidrar med innspill til tiltaksanalysene som ligger til grunn for forvaltningsplanen. Kommunen har mange ulike roller i arbeidet med å forbedre vannmiljøet, men tydeligst kommer dette frem når kommunen på den ene siden er med på å forurense vassdraget ved utslipp av kloakk fra offentlige anlegg og på den andre siden er ansvarlig myndighet som skal sørge for at det blir iverksatt tiltak for å bedre vannkvaliteten. Ansvar for egne avløpssystemer i forhold til oppgradering, rensing, lekkasjer og kontroll Forurensingsmyndighet for mindre avløpsanlegg (kommunen gir pålegg, driver tilsyn) Tildeling av miljøtilskudd til landbruket og kontroll av miljøforskrifter Bidra til overvåking av vassdragene Planmyndighet med bl.a. ansvar for klimatilpasning Ansvarlig for byggesaksbehandling, i forhold til overvann, kommunalt avløpsnett og private avløpsanlegg Samfunnsutvikler (gjøre avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelse for næring) Hjemmelsgrunnlag Spydeberg kommune er forpliktet gjennom Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) å delta i arbeidet med å fastsette miljømål, helhetlig overvåking av vannkvalitet, bidra inn til regional vannforvaltningsplan, og å gjennomføre tiltak. Vurdering Kommunen gjennomfører allerede mange av de foreslåtte tiltakene innenfor kommunalt og spredt avløp og landbruk. Gjennom arbeidet med helhetlig vannforvaltning etter Vannforskriften får vi bedre kunnskap om faktisk miljøtilstand i vannforekomstene våre (bruk av felles kriterier på tvers av landene i EU/EØS) hvordan vannlevende organismer klarer seg («økosystembasert tilnærming») hva som påvirker vannkvaliteten og oversikt over bidragene fra ulike sektorer (tilførsler av forurensning m.v.) hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive, slik at tiltakene kan settes inn i prioritert rekkefølge det vi allerede gjør er tilstrekkelig for å nå målene om god vannkvalitet.

62 SPYDEBERG KOMMUNE Økonomi Spydeberg kommune betaler per i dag kontingent til vannområdene Morsa og Glomma Sør. Fordelingsnøkkelen er satt ut fra antall innbyggere kombinert med størrelsen på landbruksareal som den enkelte kommunen bidrar med i vannområdet. Satsene ligger i 2014 på kr til Glomma Sør og kr til Morsa. Kommunens bidrag til overvåking av vannkvalitet vil øke i årene framover. I Morsa fases de statlige tilskuddene ut etter 2016 og Spydeberg kommune må være med å dekke inn kostnaden. Fylkesmennene har ansvaret for å utarbeide en helhetlig plan for overvåking i regionen, i tråd med kravene i Vannforskriften. Planen er ikke lagt ut til høring enda, men det har kommet signaler om at kostnaden for kommunene blir omfattende, selv med tilskudd fra statlige myndigheter. Det vil da være behov for enten økte statlige tilskudd eller prioritering av de viktigste vannforekomstene. Når det gjelder kostnader til kommunale avløpsprosjekter er det på dette tidspunktet ikke klart om Hovedplan vannforsyning og avløp ( ) er ambisiøs nok for å nå målet om god vannkvalitet i Smalelva og Hyllibekken innen Denne kunnskapen skal være på plass innen starten av Miljø og folkehelse Regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogrammet legger føringer for kommunale planer og tiltak, som igjen vil føre til renere vann og til beskyttelse mot forverring av tilstanden. Tiltakene vil være med på å sikre kommunens råvannskilde for drikkevann, motvirke forurensning av private brønner og sikre områder egnet til rekreasjon. Dette vil ha positiv innvirkning på folkehelsen. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Spydeberg kommune stiller seg bak regional plan for vannforvaltning i region Glomma , og ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene. Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter for å nå målene. 2. Spydeberg kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av Vannforskriften, herunder kostnader til overvåking og til gjennomføring av tiltak. 3. Vi ser at enkelte forhold knyttet til målkonflikter og manglende virkemidler i høringsdokumentet kan belyses bedre i den endelige forvaltningsplanen. Våre forslag er nærmere beskrevet i eget vedlegg. Komite for miljø. plan og teknikk 64/2014 KMPT behandling: Politisk saksordfører: Tron Kallum Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen.

63 SPYDEBERG KOMMUNE KMPT vedtak: 1. Spydeberg kommune stiller seg bak regional plan for vannforvaltning i region Glomma , og ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene. Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter for å nå målene. 2. Spydeberg kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av Vannforskriften, herunder kostnader til overvåking og til gjennomføring av tiltak. 3. Vi ser at enkelte forhold knyttet til målkonflikter og manglende virkemidler i høringsdokumentet kan belyses bedre i den endelige forvaltningsplanen. Våre forslag er nærmere beskrevet i eget vedlegg. Vedlegg: Høringsbrev fra vannregionmyndigheten Liste over høringsparter Høringsutkast Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma Høringsutkast vannregion Glomma Tiltaksprogram Forslag til høringsinnspill fra Spydeberg kommune Forvaltningsplan Glomma

64

65

66 Liste over høringsparter: Vannområder Morsa Haldenvassdraget Enningsdalsvassdraget Glomma Sør PURA (Bunnefj, Årungen, Gjersjøvassdr) Leira-Nitelva Hurdalsvassdraget/Vorma Øyeren Indre Oslofjord Vest Bekkelagsbassenget Mjøsa Glomma Grensevassdragene Ytre Oslofjord Kommuner Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Hole kommune Ringerike kommune Luster kommune Stryn kommune Stranda kommune Norddal kommune Rauma kommune Sunndal kommune Oppdal kommune Midtre Gauldal kommune Holtålen kommune Røros kommune Tydal kommune Aremark kommune Askim kommune Eidsberg kommune Marker kommune Halden kommune Hobøl kommune Skiptvedt kommune Rømskog kommune Rakkestad kommune Moss kommune Våler kommune Trøgstad kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Hvaler kommune Rygge kommune Råde kommune Spydeberg kommune Oslo kommune Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Bærum kommune Asker kommune Aurskog - Høland kommune Sørum kommune Fet kommune Rælingen kommune Enebakk kommune Lørenskog kommune Skedsmo kommune Nittedal kommune Gjerdrum kommune Ullensaker kommune Nes kommune Eidsvoll kommune Nannestad kommune Hurdal kommune Alvdal kommune Eidskog kommune Elverum kommune Engerdal kommune Folldal kommune Grue kommune Hamar kommune Kongsvinger kommune Løten kommune Nord-Odal kommune Os kommune Hedmark Rendalen kommune Ringsaker kommune Stange kommune Stor-Elvdal kommune Sør-Odal kommune Tolga kommune Trysil kommune

67 Tynset kommune Våler kommune i Solør Åmot kommune Åsnes kommune Dovre kommune Lesja kommune Sjåk kommune Lom kommune Våga kommune Sel kommune Nord Fron kommune Sør-Fron kommune Ringebu kommune Øyer kommune Gausdal kommune Lillehammer kommune Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Jevnaker kommune Lunner kommune Gran kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Øystre Slidre kommune Vang kommune Referansegruppe Bellona Borg Havn IKS Debio Den Norske Turistforening Energi Norge Fagrådet for Ytre Oslofjord Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid, Indre Oslofjord Fiskarlaget Sør Fiskeri og havbr. næringens Landsforening Forum for Natur og Friluftsliv Friluftslivets fellesorg FRIFO Friluftsrådenes Landsforbund Glommen Skog BA Glommen og Laagens brukseierforening Greenpeace Norge Havass Skog BA Interesseforeningen for Røgdenvassdraget Norsk Landbruksrådgivning Landsamenslutninga av vasskraftkommunar Maskinentrepenørenes Forbund, Avd brønn og spesialboring Mjøsen Skog BA Natur og Ungdom Nedre Glomma og oml. Fiskeadm Norges Jeger og fiskerforbund Norges kystfiskarlag Norges Naturvernforbund Norges Padlerforb. Norges rederiforbund Norges skogeierforbund Norsk Biologiforening Norsk Botanisk forening Norsk Industri Norsk Vannforening Norskog Norsk ornitologisk forening NORVAR Norsk Zoologisk forening Oslofjordens friluftsråd Oslo Havn KF Oslo og omland Friluftsråd Sabima Samarbeidsrådet for naturvernsaker Skiforeningen Statskog Vannbevegelsen Viken Skog BA Norges Bondelag Østfold Bondelag Akershus Bondelag Hedmark Bondelag Buskerud Bondelag Oppland Bondelag Norges Bonde og småbrukarlag Fylkeskommuner: Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo kommune byrådsavd. miljø og samferdsel Sør-Trøndelag fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune

68 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen Fylkesmannen i Oslo/Akershus Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkeskonservator Oslo/Akershus Hedmark Oppland Østfold Regionale sektormyndigheter NVE - Region Øst Statens vegvesen - Region Øst Mattilsynet Fiskeridirektoratet- Region Sør Fiskerikontoret i Fredrikstad Kystverket SørØst Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket - Region Øst

69 Foto: Camilla Aarsrud/Østfold fylkeskommune Høringsutkast Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma va n n p o r ta l e n. n o /g l o m m a

70 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014 Høringsfrist er 31. desember 2014 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Høringsdokumentene er også tilgjengelig på i

71 Innholdsfortegnelse FORORD... IV SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING HVA VIL VI MED PLANEN? DETTE ER VANNREGION GLOMMA ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLANPERIODE HVORDAN HAR VI JOBBET OG PRIORITERT ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MEDVIRKNING VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL UTVIKLINGSTRENDER OG KLIMAENDRINGER UTVIKLINGSTRENDER KLIMAENDRINGER HVORDAN STÅR DET TIL MED VANNET VÅRT? METODE FOR VURDERING AV PÅVIRKNINGER OG MILJØTILSTAND HOVEDUTFORDRINGER OG PÅVIRKNINGER MILJØTILSTAND RISIKO FOR IKKE Å OPPNÅ MILJØMÅL PRIORITERINGER I PLANARBEIDET GRUNNLAG FOR PRIORITERINGER BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING VANNREGIONENS PRIORITERINGER MILJØMÅL, UNNTAK OG TILTAK MILJØMÅL ETTER VANNFORSKRIFTEN STRENGERE MILJØMÅL ENN VANNFORSKRIFTEN Brukermål Beskyttede områder STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER GRUNNVANN Karakterisering av grunnvannsforekomster Miljømål for grunnvann Risiko for ikke å nå miljømålet- Tiltak Kunnskapsgrunnlag og videre arbeid UNNTAKSBESTEMMELSER Utsatte frister ( 9) Mindre strenge miljømål ( 10) Midlertidige endringer ( 11) Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) YTRE OSLOFJORD TILTAKSPROGRAM Foreslåtte tiltak Kostnader OVERVÅKING ii

72 6.9 ENDELIGE MILJØMÅL I VANNREGIONEN REFERANSELISTE VEDLEGG VEDLEGG 1. ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND I VANNOMRÅDENE VEDLEGG 2. REGIONALE PLANER MED RELEVANS FOR FORVALTNINGEN AV VANNRESSURSENE.. 65 VEDLEGG 3, OVERSIKT OVER STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER FORESLÅTT AV VANNREGIONMYNDIGHETEN VEDLEGG 4. OVERSIKT OVER VANNFOREKOMSTER MED STRENGERE MILJØMÅL ENN VANNFORSKRIFTENS STANDARD MÅL I VANNREGION GLOMMA VEDLEGG 5. OVERSIKT OVER VANNFOREKOMSTER MED UTSATT FRIST TIL 2027 (IKKE SMVF OG GRUNNVANN) VEDLEGG 6. OVERSIKT OVER VANNREGIONENS PRIORITERINGER AV VASSDRAGSREGULERINGER SOM SKAL KALLES INN TIL REVISJON VEDLEGG 7. BEGREPER OG DEFINISJONER iii

73 Forord Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Samtidig synliggjør planen ulike samfunnsområders møte med vannressursene, til dels med motstridende mål. Vi håper planen kan synliggjøre et mulighetsrom for de ulike samfunnsområdene, og samtidig bidra med prinsipper og prosesser som kan avveie og avklare viktige målkonflikter. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregion Glomma i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må i fremtiden blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. I vannområdene har kommunene og andre lokale aktører den beste kunnskapen om vannets tilstand og påvirkninger. Dermed har de også best mulighet til å utvikle fornuftige, lokale løsninger. Kommunene er også en sentral myndighet for vann og avløp, landbruk, arealbruk m.m. De mange bidragene vi har fått fra vannområdene er det viktigste grunnlaget for denne regionale planen. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et felles kunnskapsgrunnlag og omforente vurderinger av miljømål og tiltak, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet etter vannforskriften er også en del av et felles europeisk løft, og gir en felles kjøreplan for alle vannforekomster i hele Europa, fra den minste bekk til de største sjøer og kystområder. I Vannregion Glomma krever dette både god dialog og samarbeid med våre svenske naboer. Dette høringsutkastet til regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma presenterer hvordan vannregionen mener målet om en bærekraftig forvaltning kan oppfylles. Vi oppfordrer alle til å delta i høringen av planforslaget slik at vi finner svarene på hvordan vi sammen best kan forvalte våre vannressurser - og slik at vi når målet om et godt vannmiljø. Sarpsborg 9. mai 2014 Per Inge Bjerknes Leder av vannregion Glomma iv

74 Sammendrag Rent vann er vesentlig for alt liv på jordkloden. God forvaltning av våre vannressurser er viktig av mange grunner. Ikke bare for å sikre et rikt og naturlig artsmangfold, men også for god drikkevannskvalitet og badevannskvalitet - essensielle kvaliteter avgjørende for folkehelse, sunn matproduksjon, friluftsliv og generell samfunnsutvikling. Regional plan for vannregion Glomma skal gjelde for alt vann i regionen og skal bidra til bærekraftig bruk av vannressursene i et langsiktig perspektiv. Dette skal skje gjennom: en helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og med god medvirkning fra allmenne interesser. at ansvarlige kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp forvaltningsplanen gjennom egne planer og vedtak etter eget sektorlovverk (f.eks. NVE med ansvar for vassdragsreguleringer, Mattilsynet med ansvar for drikkevann og Fylkesmannen med ansvar innenfor flere sektorer som landbruk, avløp og industri). å unngå forringelse av miljøtilstanden i vassdrag og kystvann å oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbedrende tiltak slik det fastsettes for den enkelte elv-, innsjø- og kystvannsforekomst Planen med tiltaksprogram har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflate-, grunnog kystvann når god økologisk og god kjemisk tilstand innen Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Planen gir føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet for vannregionen treffes så av ansvarlig sektormyndighet etter relevant lovgivning. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. v

75 Om vannregion Glomma Vannregion Glomma er inndelt i 12 vannområder som er hensiktsmessige enheter for arbeidet. I vannområdene samarbeider berørte aktører for å gjennomføre sine oppgaver i henhold til vannforskriften. Hvert vannområde er videre delt inn i vannforekomster. Det finnes ulike typer vannforekomster: innsjø, bekk, elv, fjord eller kystområde og grunnvann. Totalt er det registrert 2369 vannforekomster i vannregion Glomma. Oversikt over vannforekomster i Vannregion Glomma Type vannforekomst Antall Utbredelse Antall i risiko Elver og bekkefelt: km 735 Innsjøer: km Kystvann: km 2 34 Grunnvann: km 2 16 Utviklingstrender Klimaendringer og utviklingstrender i samfunnet kan på forskjellige måter påvirke vannmiljøet. For god vannforvaltning i et langsiktig perspektiv er dette drivkrefter det er viktig å forholde seg til, og de er tatt i betraktning når behov for tiltak er vurdert. De viktigste drivkreftene er: Befolkningsutvikling Energiproduksjon Næringsutvikling Avløp Arealbruk Klimaendring Miljøtilstand Karakteriseringen viser at de fleste vannforekomstene med god miljøtilstand finnes i fjellområdene, i vannområdene Glomma, Mjøsa og Enningdalen. Her utgjør vannkraftreguleringer, sur nedbør, fremmede arter, landbruk og spredt avløp de største påvirkningene. I lavlandet og kystnære områder er miljøtilstanden dårligere. Vannforekomstene her er påvirket av næringsstoffer fra landbruk, spredt avløp, kommunalt avløp og miljøgifter. Dette er også de områdene som er tettest befolket og presset i forhold til arealbruk. Vannområdene Morsa, PURA og Oslo har prosentvis flest vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand. vi

76 Av kystvannet er det kun 18 % av vannforekomstene som har god miljøtilstand. I havneområdene, fjordområdene innenfor Hvalerøyene, Indre Oslofjord og i Ringdalsfjorden er miljøtilstanden dårlig, i hovedsak på grunn av miljøgifter og tilførsler av næringsstoffer og partikler. Hovedutfordringer og påvirkninger I vannregion Glomma kan en på bakgrunn av kartlagte påvirkninger på vannforekomstene summere opp tre hovedutfordringer: Tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering), hovedsakelig forårsaket av avløp og/eller avrenning fra landbruk. Befolkningsøkning og utbygging tilknyttet byer og større tettsteder. Dette gir press på infrastruktur, økt belastning på avløpsnett og fare for forurensning av miljøgifter. Vannkraftutbygging og oppdemmede vannforekomster. Dette er i seg selv ikke negativt, men de fysiske endringene slike konstruksjoner fører med kan ha negative konsekvenser for biomangfoldet og slik true eksiterende økosystem. Utfordringene er ulikt fordelt i regionen. Spredte avløp er en utfordring i hele regionen, men der eutrofieringsproblemene er størst haster det mest med å gjennomføre tiltak Tiltak innen kommunalt avløp skal også gjennomføres i de fleste vannområdene. Her er de største utfordringene der det bor mange mennesker, og spesielt der befolkningsveksten er stor Landbruk er spredt over hele regionen, men områdene under marin grense med intensivt jordbruk har større utfordringer enn ellers i regionen. Nord i regionen er vannkraftsutbygninger en trussel mot det biologiske mangfoldet I hele regionen er det påpekt behov for å gjøre en innsats for å skaffe kunnskap om og redusere miljøgiftene. I tettbebygde strøk er befolkningsøkning en trussel mot miljøet og i hele regionen er klimaendringene nevnt som viktige utfordringer. Det er ikke foreslått tiltak som er direkte knyttet opp mot befolkningsøkning og klimaendringer, men dette er utfordringer som må innarbeides og tas høyde for ved vurdering av alle tiltak. Miljømål I vannregion Glomma er 960 vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene i inngangen til planperioden , dersom det ikke gjennomføres tiltak. Alle vii

77 de 960 vannforekomstene har vært gjenstand for en lokal tiltaksanalyse i sitt vannområde. For alle disse vannforekomstene må det gjennomføres tiltak som bidrar til forbedring/gjenoppretting av miljøtilstanden. For vannforekomster der miljømålet er oppfylt skal ny aktivitet eller endret aktivitet ikke påvirke miljøtilstanden i negativ retning. Dersom alle foreslåtte tiltak blir gjennomført vurderes 518 vannforekomster å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand (GØT) i Det søkes om utsatt frist til 2027 for måloppnåelse for 284 vannforekomster. I tillegg søkes det om unntak fra miljømålene for 14 vannforekomster. For 144 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er målsettingen at de skal oppnå godt økologisk potensiale (GØP) innen Tiltak Vannområdene har foreslått en rekke miljøforbedrende tiltak for å bedre miljøtilstanden i 632 vannforekomster som skal oppnå god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial innen Oversikt over foreslåtte tiltak for å nå miljømålet innen 2021 for vannregion Glomma Påvirkning Antall tiltak Spredt avløp 604 Kommunalt avløp 752 Avrenning fra jordbruk 2480 Forurensing/ miljøgifter 1114 Fysiske endringer 559 Biologisk påvirkning 284 Langtransportert luftforurensing 275 Sum 6068 Flest tiltak er foreslått inn mot avrenning fra jordbruk og forurensing/ miljøgifter. Dette skyldes i hovedsak tiltakenes utforming. Tiltak mot disse påvirkningene krever mange «små» tiltak mens det for de andre tiltakene som fysiske endringer kommunalt avløp og spredt avløp i stor grad dreier seg om «større» tiltak som gjerne strekker seg over flere vannforekomster. Fordi tiltakene er ulikt beskrevet er det eksakte antall vanskelig å estimere. Tallene gir likevel et inntrykk av omfanget, men er antagelig noe underestimert. viii

78 Kostnader Det har vært vanskelig å beregne kostnader på dette stadiet. Figuren viser for hver påvirkning, hvor stor andel av tiltakene som er kostnadsvurdert. det har blitt tallfestet kostnader for omtrent 30 % av tiltakene innenfor forurensing som omfatter spredt avløp, kommunalt avløp, avrenning fra jordbruk, miljøgifter og 100% 80% 60% 40% 20% 0% Andel kostnadsvurderte tiltak per påvirkning/sektor Ingen vurdering Vurdert kostnad og/eller effekt Tallfestet kostnad øvrige diffuse kilder. For de andre påvirkningene er det i liten grad beregnet kostnader og det er ikke mulig å få et inntrykk av de totale kostnadene for tiltakene her. Innenfor forurensning er det derimot beregnet at 30 % av kostnadene utgjør ca 3,9 milliarder. Oppskalert vil dette utgjøre et behov på nærmere 12 milliarder kroner for hele regionen, bare for forurensingstiltakene. Ved vurdering av miljøforbedrende tiltak er det i tillegg til kostnader nødvendig å ta stilling til effekter og nytten av tiltakene. For næringsstofftilførsler må biotilgjengelighet vurderes. Fosfor kan opptre i forskjellige former der noen er mer problematiske enn andre. Tiltak innenfor spredt avløp og overløp/lekkasjer fra avløpsnettet er urenset og gir dermed det mest tilgjengelige fosforet. Nytten av tiltak er vanskelig å måle men vi vet at rent vann og robuste økosystemer har en verdi i form av økt biodiversitet, rekreasjonsverdi og som flomdemper. Prioriteringer I utgangspunktet er det slik at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås i Prioritering vil likevel være nødvendig i planperioden. Grunnlaget for disse prioriteringene er: Nasjonale mål og føringer Regionale mål og strategier Lokale samfunnsmessige behov ix

79 Det er fremdeles mye vi ikke vet om vannkvaliteten vår, og problemkartlegging må prioriteres i den kommende planperioden. Vi trenger økt kunnskap for å velge tiltak, og dimensjonere disse riktig der behovene er størst. Den største utfordringen når det gjelder å oppnå god vannkvalitet er å sette av ressurser og bevilge nok penger til å få gjennomført tiltakene som er foreslått i vannområdene. For å gjennomføre tiltakene i denne planen krever det at alle involverte myndigheter prioriterer økte ressurser inn i arbeidet. For tiltak innen avløp, er det i all hovedsak kun et ressursspørsmål om og når tiltakene kan gjennomføres. Her er det ingen store motstridende hensyn, men det vil kreve at kommunene har kapasitet og ressurser til å følge opp arbeidet og påkrevde investeringer. Når det gjelder landbruk er det en rekke tiltak som kan gjennomføres uten at det i stor grad går på bekostning av produksjonen. Dette arbeidet er godt i gang og må videreføres. Det gjelder for eksempel tiltak som hindrer overflateavrenning og overskudd av næringsstoffer. Bevisstgjøring og god miljøplanlegging hos bøndene bør prioriteres. Tilskuddsmidler til spesielle tiltak bør kanaliseres til de tiltakene som gir størst effekt. I spesielt sårbare vassdrag må det gjennomføres mer omfattende og kostbare tiltak. Årlige tilskudd gjennom Regionale miljøprogram for jordbruket må prioriteres brukt i disse områdene. Det er viktig at avrenning av næringsstoffer fra landbruket begrenses i størst mulig grad. For flere av vannkraftutbyggingene i Vannregion Glomma er det behov for justering av konsesjonsvilkårene. Vannregionen mener endring/innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkninger. Flere reguleringer er også etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vannregionmyndighetens vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens 66, eller det bør på annen måte implementeres tidsriktige miljøvilkår, eksempelvis gjennom forskrift. Overvannshåndtering er i dag et problem som det er et stort fokus på blant annet i Oslo kommune. Vannregionmyndigheten anbefaler at kommuner prioriterer å lage plan for overvannshåndtering i sentrumsområder. Dette vil kunne bidra til å redusere miljøgifter og annen forurensing. I tillegg bør det settes fokus på å utvikle metodikk for å lede overvann utenom avløpssystemene da overvann er den hyppigste årsaken til overløp fra renseanlegg. x

80 1 Innledning Vann, rent vann, er vesentlig for alt liv på jordkloden. Denne regionale planen for Vannregion Glomma har som mål å bidra til at overflate-, grunn- og kystvann når god økologisk og god kjemisk tilstand innen God forvaltning av våre vannressurser er særdeles viktig på mange måter. Ikke bare for å sikre et rikt og naturlig artsmangfold, men også for god drikkevannskvalitet og badevannskvalitet - essensielle kvaliteter avgjørende for folkehelse, sunn matproduksjon, friluftsliv og generell samfunnsutvikling. 1.1 Hva vil vi med planen? Vannet oppleves og brukes lokalt. Vår vassdrags- og kystnatur er en ressurs av stor betydning for næringsformål, rekreasjon og naturmangfoldet i regionen. Naturen fjell, skog, elver, kyst, dyr, fugler og planter er viktige elementer i steders attraksjonskraft for bosetting og som reisemål. Forvaltningen av vannressursene berører derfor brukerinteressene, både i form av allmenne interesser og rettighetshavere til vannressurser. Regional plan for vannregion Glomma skal gjelde for alt vann i regionen og skal bidra til bærekraftig bruk av vannressursene i et langsiktig perspektiv. Dette skal skje gjennom: en helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og med god medvirkning fra allmenne interesser. at ansvarlige kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp forvaltningsplanen gjennom egne planer og vedtak etter eget sektorlovverk å unngå forringelse av miljøtilstanden i vassdrag og kystvann. å oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbedrende tiltak slik det fastsettes for den enkelte elv-, innsjø- og kystvannsforekomst Planen er utløst av EØS-avtalen og innføring av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften - en forskrift hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Regional plan for vannregion Glomma er den første av i alt tre planrunder frem til og med Planen rulleres hvert 6. år. 1

81 Både den regionale planen og det tilhørende tiltaksprogrammet vedtas etter planog bygningslovens 8-4 i alle berørte fylkeskommuner. Når fylkeskommunene har vedtatt planen sendes den, sammen med vedtakene i respektive fylkesting, til Klimaog miljødepartementet. Den regionale planen, men ikke tilhørende tiltaksprogram, skal endelig godkjennes ved kongelig resolusjon. Planens hovedinnhold Planen består av fire deler: 1. Regional plan: Dette er et oversiktsdokument som gir en kortfattet oppsummering av et omfattende kunnskapsgrunnlag som planen er bygget på. Underlagsdokumentene, inklusive arbeidet i samtlige av vannregionens 12 vannområder finnes på 2. Regionalt tiltaksprogram: Her fremkommer hvilke tiltak som må til for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden i vannforekomstene der det er nødvendig. Arbeidet med tiltaksprogram har foregått parallelt med forvaltningsplanen. 3. Handlingsprogram: I henhold til plan- og bygningsloven ( 8-1) skal det utarbeides handlingsprogram for enhver regional plan. Årlig handlingsprogram vil foreligge som et eget dokument og vedtas av fylkestingene når regional plan- og tiltaksprogram for vannregion Glomma endelig vedtas. 4. Regionalt overvåkingsprogram: Gjennom vannforskriftens 18 følger krav om at det skal foreligge tilstrekkelige regionale overvåkningsprogrammer for å gi informasjon om tilstanden i vannet. Ansvaret for overvåkning ligger til Fylkesmannsembetet. 2

82 Planens virkninger Denne regionale planen med tilhørende tiltaksprogram skal gjelde for alt vann i regionen, hvilket vil si elver, bekker, innsjøer, tjern, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja. Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jmf. vannforskriften 29. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Den regionale planen gir føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet for vannregionen treffes av ansvarlig sektormyndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste revisjon av planen. Dersom saken angår miljøforringelse av en vannforekomst, kan behandling etter vannforskriftens 12 komme til anvendelse. For vedtak som fattes med medhold i plan og bygningsloven, samt konsesjonssaker 1 etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven gjelder bestemmelsene i plan- og bygningslovens om adgang til innsigelse og klage. I vedlegg 2 følger en grundigere redegjørelse for Planens forhold til rammer og retningslinjer i området (bl.a. nasjonale og rikspolitiske retningslinjer), Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning og Vurderinger i henhold til naturmangfoldlovens kap. II. 1 Reglene om adgang til innsigelse og klage går fram av energilovens 2-1, vassdragsreguleringslovens 6 nr 1, og vannressurslovens 24. 3

83 1.2 Dette er vannregion Glomma Glomma er Norges lengste vassdrag der det strekker seg fra utløpet ved Fredrikstad i Østfold og 605 km nordover mot kildene godt nord for Aursunden i Sør-Trøndelag. Ved siden av denne hovedgreinen nordover Østerdalen har Glomma også en solid forgreining nordvestover mot Mjøsa, landets største innsjø, og hele Gudbrandsdalen. Glommavassdraget med Gudbrandsdalslågen er naturligvis sentralt i Vannregion Glomma, men vannregionen omfatter også vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, Indre Oslofjord, Haldenvassdraget og Enningdalselva. Vannregionen huser dermed fjellområder, innlandsområder med sterk landbruksvirksomhet, tradisjonelt kystlandskap og dessuten byer med sterk befolkningsvekst, som hovedstaden Oslo er et godt eksempel på. Det er 101 kommuner og 9 fylker som ligger helt eller delvis innenfor vannregion Glomma. Vannregion Glomma er inndelt i 12 vannområder (fig 1-1), samt et prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med Vannregion Vest-Viken. Inndelingen i vannområder er gjort med utgangspunkt i nedbørfelt, og følger således ikke de administrative grensene som fylkesgrenser eller kommunegrenser. Formålet med vannområdene har vært å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet hvor berørte aktører samarbeider for å gjennomføre sine oppgaver i henhold til vannforskriften. Hvert vannområde er videre delt inn i vannforekomster, typisk en innsjø, bekk, elv, fjord eller et kystområde. Totalt er det registrert 2369 vannforekomster i vannregion Glomma ( tabell 1-1). Tabell 1-1 Oversikt over vannforekomster i Vannregion Glomma Type vannforekomst Antall Utbredelse Antall i risiko Elver og bekkefelt: km 735 Innsjøer: km Kystvann: km 2 34 Grunnvann: km

84 Figur 1-1 Vannregion Glomma består av alle vannområder som drenerer til Glomma, vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, og Indre Oslofjord. De delene av vannområde Glomma, Haldenvassdraget og Enningdalselva som ligger i Sverige, men som drenerer til Norge (ikke vist på kartet) kommer i tillegg. 5

85 Vannområder fordelt på fylkeskommuner Fylkeskommunene i vannregion Glomma har hatt ansvar for mer detaljert oppfølging av de 12 vannområdene. Tabell 1-2 gir en oversikt over hvilke vannområder som hører til hvilke fylker. Tabell 1-2 Oversikt over hvilke vannområder hver fylkeskommune har hatt ansvar for å følge opp i planprosessen. Fylkeskommune Vannområde Østfold Enningdalsvassdraget 1, 2 Haldenvassdraget 2 Glomma sør for Øyeren Morsa 2 Akershus PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget) 2 Øyeren Hurdalsvassdraget/Vorma Leira-Nitelva (inkl. Leira 2 ) Indre Oslofjord Vest(inkl. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget 2 ) Oslo Vannområde Oslo Oppland Mjøsa (inkl. Hunnselva 2 ) Hedmark Glomma Grensevassdragene 1 (inkl. Femund-/Trysilvassdraget med Røgden 2 ) Annet Ytre Oslofjord 3 1) Dette er grensekryssende vassdrag. 2) Vannområde/delområde som også var med i første planfase ( ). 3) Prosjektområde i samarbeid med vannregion Vest-Viken Ytre Oslofjord Det er etablert et felles prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med Vannregion Vest-Viken, for å samordne arbeidet med vannforskriften for kystvannsforekomster i ytre Oslofjord. Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning har sammen med planlegging og gjennomføring av overvåking vært de viktigste oppgavene i prosjektområdet. Det er også gjort et arbeid med å vurdere/beregne behov for reduksjon av tilførsler fra landbasert virksomhet, og forslå hvordan disse reduksjonene bør prioriteres. Det er ikke utarbeidet tiltaksanalyse for Ytre Oslofjord. Grensekryssende vassdrag For arbeidet med grensekryssende vassdrag er det utarbeidet en strategi «Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete». Strategidokumentet for grensevannforekomster har som hovedprinsipp at vannforvaltningen i Norge og Sverige så langt det er mulig skal organiseres etter grensene til avrenningsområdene. Inndeling, typifisering, karakterisering, risikobedømming og klassifisering av de grensekryssende vassdragene skjer i tett dialog med mål om å samordne miljøkalitetsnormer, tiltaksprogram og 6

86 overvåkningsprogram, slik at planarbeidet fremstår som enhetlig på begge sider av riksgrensen. Enningdalsvassdraget er et nedbørsfelt som strekker seg inn i Sverige, men munner ut i Norge. Vannområdet er inkludert i dette tiltaksprogrammet og tilhørende regional plan for vannregion Glomma. Vannregionmyndighet Østfold fylkeskommune har også ansvar for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Disse arealene drenerer til fire svenske vannområder. På norsk side er de samlet under benevnelsen Grensevassdragene. For disse områdene skrives det en egen plan med tiltaksprogram og de inngår derfor ikke Regional plan for vannregion Glomma. 1.3 Endringer siden forrige planperiode I forkant av første planperiode, pilotfasen , var det Fylkesmannen i Østfold som stod for utarbeidelse av plan, før Østfold fylkeskommune overtok som vannregionmyndighet i Den gangen ble det utarbeidet en felles plan med tiltaksprogram for de 4 vannområder og 4 delområder som var med i pilotfasen. Disse vannområdene/delvannområdene har nå revidert tiltaksanalysen fra forrige planperiode. Tabell 1-3 gir en oversikt over hvilke områder som var i planperiode 1 og tabell 1-4 hvilke som har blitt innlemmet i et vannområde. Tabell 1-3 Følgende områder har vært med i planfase 1 ( ) Vannområder eller delområder i planfase1 Vannområde PURA 1 Haldenvassdraget Morsa 2 Enningdalsvassdraget 3 Delområde Lysaker- /Sørkedalsvassdraget Leiravassdraget Hunnselva Femunden- /Trysilvassdraget med Røgden 4 1. Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget 2. (Vansjø-/Hobølvassdraget) 3. Grensevassdrag 4. Grensevassdrag. Se kap 1.3 og egen forvaltningsplan Tabell 1-4 Endringer i områder fra 1. til 2. planfase Endringer i delområder fra planfase 1 til 2 1. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget har blitt innlemmet i vannområdet Indre Oslofjord vest 2. Hunnselva har blitt innlemmet i vannområdet Mjøsa 3. Leiravassdraget har blitt utvidet med delområdet Nitelva og utgjør vannområdet Leira - Nitelva 7

87 Måloppnåelse i planfase 1 Totalt var det 253 vannforekomster som ble vurdert i planfase 1. I henhold til vannforskriften 9-12 var det mulighet for å utsette miljømålene, noe som ble gjort for 130 av disse vannforekomstene. Figur 1-2 viser en oversikt over måloppnåelsen i planperiode 1. Måloppnåelse god økologisk tilstand (GØT) ble oppnådd i 88 av 120 vannforekomster. I 34 vannforekomster ble miljømålet ikke nådd. Årsaken til dette er: Forsuring: Vannforekomster som er påvirket av langtransportert forurensing vil være avhengig av kalking for ikke å få redusert miljøtilstanden. Vannforekomstene er i god økologisk tilstand pr dags dato, men kun ytterligere reduksjon i langtransportert forurensing kan bidra til at disse vannforekomstene oppnår varig god tilstand. Eutrofi: Vannforekomstene i denne kategorien er påvirket av for mye næringssalter og avrenning fra landbruket er oppgitt som påvirkning. Opphopning av fosfor i jordsmonnet bidrar til at effekten av tiltak blir forsinket i forhold til hva man antok i Andre: Seks vannforekomster har andre påvirkninger. To av disse er påvirket av krepsepest, to er påvirket av vannføringsreguleringer og to av diverse forurensningskilder som miljøgifter, overløp, avrenning fra tette flater. Vannforekomster i tettbygde strøk som Lysakerelven er under konstant påvirkning og det er en utfordring å oppnå god miljøtilstand. 8

88 Måloppnåelse Fosuring Eutrofi Andre Måloppnåelse Utsatt miljømål Figur 1-2 Oversikt over antall vannforekomster som var med i planfase 1 ( ). Det ble satt utsatt miljømål for 130 vannforekomster. Måloppnåelse god økologisk tilstand ble oppnådd i 88 vannforekomster. Forsuring, eutrofiering og andre påvirkninger medførte at målet ikke ble nådd i 34 forekomster. 2 Hvordan har vi jobbet og prioritert 2.1 Organiseringen av arbeidet Organiseringen regionalt Østfold fylkeskommune er etter vannforskriftens 20 vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Glomma. Vannregionmyndighetens viktigste oppgaver er knyttet til det å: - være plan- og prosessleder - gi rammer og veiledning i organisering av arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram - lede vannregionutvalg, politisk styringsgruppe og arbeidsgruppe - følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområder og ulike sektormyndigheter 9

89 - legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen - rapportere til nasjonale myndigheter Organiseringen av arbeidet fremkommer av figur 2-1. Det er vannregionmyndigheten som, i samarbeid med de andre fylkeskommunene i vannregionen og vannregionutvalget (VRU), har utarbeidet forslaget til Regional plan for vannregion Glomma med tilhørende tiltaksprogram. Prosessen har fulgt vannforskriftens 25-29, samt plan- og bygningsloven kapittel 4, 5 og 8, og fastsatt planprogram av 24. november Vannregionutvalget ble etablert i henhold til vannforskriftens 22 og har bestått av øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, berørte kommuner og statlige sektormyndigheter. I arbeidet ble det etablert en politisk styringsgruppe med en folkevalgt representant fra hver fylkeskommune for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen, som er ledet av politisk representant fra Østfold fylkeskommune, gjennomfører de forskriftsmessige oppgavene på vegne av vannregionutvalget og innstiller i saker som skal behandles i utvalget. Politisk styringsgruppe har en viktig oppgave i det å drøfte, det være seg bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften, brukermål, valg eller prioritering av miljøtiltak. De følger opp fremdrift i planprosessen og er beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Styringsgruppen har følgende sammensetning: Navn Per Inge Bjerknes (leder) Lars Salvesen Gotfred Rygh Anne Karin Torp Adolfsen Torleif Bang Frida Blomgren Kirsti Leirtrø Organisasjon Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 10

90 Figur 2-1 Organisering av arbeidet i Vannregion Glomma Den administrative arbeidsgruppen består av representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene. I denne gruppen blir felles utfordringer drøftet mellom de ulike myndigheter, og gruppen har i stor grad bidratt til utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. Samarbeidsgruppen har bestått av de ulike fylkeskommunene i vannregionen. Involverte fylkeskommuner har hatt ansvar for oppfølging av arbeidet gjort i de vannområdene som har hørt til under deres fylkeskommune med ansvar for kvalitetskontroll og levering til riktig tid. Mye av det redaksjonelle ansvaret ved utarbeiding av den Regionale planen med tiltaksprogram har ligget til denne gruppen. Vannområdene Fylkeskommunene Akershus, Oppland og Hedmark har hatt ansvaret for å få på plass vannområdeorganiseringen. Disse er etablert gjennom forpliktende vedtak om 11

91 samarbeid i kommunene. Alle vannområdene har etablert ei styringsgruppe hvor kommunene har hatt ansvaret for å lede arbeidet i selve vannområdet. Vannområdenes viktigste funksjon har vært å utarbeide kunnskapsgrunnlaget for den regionale planen. Det har blitt gjennomført karakteriseringsarbeid, og vært utarbeidet dokumenter som «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» og «lokal tiltaksanalyse» for hvert av vannområdene. Endrede forutsetninger I ordinært fastsatt planprogram ble Grensevassdragene beskrevet som eget vannområde i vannregion Glomma. I ettertid har disse vannområdene med avrenning til Sverige blitt lagt til vannregion Västerhavet, men fortsatt med Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet. Dokumentene vedlegges de svenske forvaltningsplanene på deres høring, samtidig som de skal sendes på høring og vedtas i Norge på lik linje med de andre regionale planene. Fastsatt planprogram for vannregion Glomma forutsatte at relevante regionale sektormyndigheter skulle delta og gjennomføre sin del av oppgavene på vannområdenivå i samarbeid med kommuner og prosjektledelse. Formålet med en slik organisering var at kommuner og sektormyndigheter skulle drøfte vannforvaltningen på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, og at den enkelte sektor skulle fremme forslag til tiltak hvor de var påvirket av en vannforekomst i vannområdet. Det må kunne sies at dette ikke har fungert etter intensjonen. Fylkeskommunene og fylkesmannen har deltatt i nær i alle møtefora. NVE og Statens vegvesen har deltatt på møter der deres ansvarsområde har vært diskutert, mens. Mattilsynet har deltatt i mindre grad enn forventet. Det har vist seg at slik samstyring er utfordrende, noe som blant annet kan forklares med at regionale sektormyndigheter ikke har hatt tilstrekkelig tilgjengelige ressurser. Dette har trolig ført til at ikke alle foreslåtte tiltak er så godt forankra som de burde, og at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med i tiltaksprogrammet. 2.2 Medvirkning Gjennomføring av planarbeidet følger plan- og bygningsloven ( 5-1 og 5-2), miljøinformasjonsloven ( 8 og 10) og vannforskriften ( 22, 27 og 28) sine krav til høring, rett til informasjon og medvirkning. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser har blitt gitt anledning til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene. I vannområdene har det vært lokale referansegrupper hvor allmenne interesser og rettighetshavere har vært representert. I vannregionen har regional referansegruppe vært invitert til møtene i Vannregionutvalget. 12

92 Private og allmenne interesser, samt rettighetshavere har hatt mulighet til å delta på ulike måter ved å: delta på informasjonsmøter i vannnområdene/vannregionen lese tilgjengelig informasjon, møtereferater etc på vannområdenes nettsider og på vannnportalen ta direkte kontakt med kontaktpersoner hos vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, vannområdene, sektormyndighetene og kommunene gi skriftlig innspill i forbindelse med de tre høringsrundene til vannregionmyndigheten. Høringene har vært i tråd med vannforskriftens 28 og er kunngjort i aviser i hele vannregionen og på vannportalen Vannregionen er stor med mange involverte aktører. Den viktigste arenaen for medvirkning har derfor vært på vannområdenivå, mens det på regionalt nivå som oftest har bestått i av å motta informasjon. Informasjon om kontaktpersoner hos vannregionmyndigheten, fylkeskommunene og i vannområdene har vært tilgjengelig på vannregionens side på vannportalen Planprogram Høring høringsuttalelser Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høring høringsuttalelser Forslag til regional vannforvaltningsplan Høring Det er utarbeidet følgende rapporter fra høringene: 1. Høringsrapport. Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Glomma Godkjent i politisk styringsgruppe 21. oktober Høringsrapport Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Godkjent i politisk styringsgruppe 24. mai

93 Ved høringen av vannregionens vesentlige vannforvaltningsspørsmål valgte vannregionmyndigheten å legge grunnlagsdokumentene fra vannområdene (vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål) ut som en del av den offentlige høringen. Alle høringsdokumenter, innkomne høringsuttalelser og høringsrapporter kan lastes ned på Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble sendt ut på høring 1. juli til 31. desember 2012, og var en midtveishøring i veien frem til denne regionale planen. Her ble de viktigste utfordringene oppsummert, sammen med miljøstatus, de viktigste påvirkningsfaktorene og brukerinteresser. I dokumentet fremkom at de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene, hovedutfordringene, i vannregionen varierer fra de typiske høyfjellsområdene, gjennom de intensive jordbruksområdene og til de mer urbane tettstedene. Vassdragene påvirkes av avrenning fra landbruk, spredt avløp, kommunalt avløp, vannkraftreguleringer og fremmede arter. I hovedstaden og større byer som er tett befolket, er det dessuten utfordringer knyttet til veiavrenning, tette flater og bekkelukkinger. For kystvannet er det hovedsakelig avrenning fra landbruk, spredt avløp, industri og havner, herunder også forurensede sedimenter, som påvirker miljøtilstanden. Det var rundt 50 % av vassdragene i vannregionen som ble oppgitt å stå i fare for ikke å nå målet om god miljøtilstand innen 2021, dersom det ikke settes inn tiltak. Tilsvarende for kystvannsforekomstene var om lag 87 %. Vannregionen har stor geografisk utstrekning og det er flere steder mange interesser knyttet til bruken av vannet. Samfunns- og næringsinteresser kan stå i konflikt med hverandre eller med brukerinteressene, noe som kan skape konflikter lokalt og regionalt. Nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi, vannkraft og økt matproduksjon kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø fastsatt i vannforskriften. I arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble interessemotsetningene nevnt spesielt. Mange av vannforekomstene mangler fremdeles overvåkingsdata, noe som svekker påliteligheten for vurderingene. Overvåking og kartlegging må prioriteres i framtiden, slik at forvaltningen av vannforekomstene baseres på rett miljøtilstand. Kunnskapsgrunnlaget vurderes imidlertid som tilstrekkelig i forhold til å belyse hovedutfordringene i vannområdene, og på vannregionnivå. Det er fremdeles mangel på metodikk for å vurdere miljøtilstand og sette miljømål i sterkt leirpåvirkede vassdrag. 14

94 Tabell 2-1: Oversikt over vesentlige nærings- og samfunnsinteresser, og mulige interessekonflikter i vannregion Glomma. Vannkraft Drikkevann Industri Flom og erosjonssikring Landbruk Reiseliv, friluftsliv og fiske Mulige interessekonflikter Fiske, friluftsliv, reiseliv, landskap/estetikk, biologisk mangfold, resipientkapasitet Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, avløp, båttrafikk, bading Fiske, bading, biologisk mangfold, sjømat Biologisk mangfold, fiske Fiske, bading og biologisk mangfold Vannkraft, avrenning fra landbruk, avløp Manglende økonomiske og juridiske virkemidler for oppfølging av tiltak er en stor utfordring. Særlig innenfor avløpssektoren og landbrukssektoren vil det kreve mye å få til tilstrekkelig tiltaksgjennomføring. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. I dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» finnes mer detaljert informasjon om de ulike utfordringene, også på vannområdenivå. Dette finner du på vannportalen sammen med andre bakgrunnsdokumenter. 3 Utviklingstrender og klimaendringer Klimaendringer og utviklingstrender i samfunnet kan på forskjellige måter påvirke vannmiljøet. I dette kapittelet følger en gjennomgang av de prognoser for klimaendringer og utviklingsscenarier som foreligger i vannregion Glomma. Det beskrives på hvilken måte de kan påvirke vannforekomstene i fremtiden. For god vannforvaltning i et langsiktig perspektiv er dette drivkrefter som det er viktig å forholde seg til. 3.1 Utviklingstrender Samfunnet er i stadig endring. Trendene, særlig knyttet til befolkningsutvikling, arealdisponering, utvikling av næringsliv og energiproduksjon, kan påvirke vannmiljøet både på kort og lang sikt. I tabell 3-1 presenteres de viktigste drivkreftene og påvirkningene i vannregionen, med utgangspunkt i forventede og observerte utviklingstrekk. 15

95 Tabell 3-1 Påvirkninger og drivkrefter i vannregion Glomma Drivkraft Befolkningsutvikling Energiproduksjon Næringsutvikling Sentral påvirkning på vannmiljøet Fysiske inngrep, forurensning Fysiske inngrep, påvirkning på biomangfold Fysisk påvirkning, utslipp, biologisk påvirkning Ansvarlig sektormyndighet Kommune Norges vassdrags- og energienergidirektorat Kommune, statlige virkemiddel Avløp Forurensning, eutrofiering Kommune, fylkesmann Arealbruk Fysiske inngrep, forurensning, fjerning av kantvegetasjon og andre grøntarealer Kommune med innspill fra statlige og regionale myndigheter Klimaendring Biologisk påvirkning Miljødirektoratet Befolkningsutvikling og avløp Statistisk sentralbyrå viser i sin økonomiske analyse «befolkningsframskrivninger : resultater», at folketallet vil vokse i alle landets fylker fram til 2040, og at vekstraten vil være sterkest i starten av perioden for deretter å flate ut. I store deler av vannregionen forventes det en befolkningsvekst på 2-3 % pr. år. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca % fram mot Kommunene har allerede utfordringer på avløpssida som følge av etterslep på fornyelse av avløpsnettet. Befolkningsøkning og økende nedbørsmengder vil i gi mer belastning på avløpsanleggene, og det er viktig at kommunene har et stort fokus på dette problemet. Noe avløpshåndtering inngår i kommunenes tiltaksanalyser, og en kan regne med en del utbedringer og oppgraderinger innen Drikkevann Behovet for drikkevann og beskyttelse av dette må ses i sammenheng med befolkningsutvikling og klimaendringer. Generelt er tendensen at en stadig større andel av befolkningen bor eller flytter til tettbygde strøk med kommunal vannforsyning. Bruk av grunnvannsressurser er ikke særlig utbredt i Norge. Med endringer i bosettingsmønster, og endret kvalitet på overflatevann grunnet menneskelig aktivitet og klimaendringer, vil grunnvannsforekomster kunne bli mer viktige. 16

96 Energiproduksjon Vannkraft har stor potensiell lokal og samlet påvirkning på vannøkologi, noe som krever vurdering og hensyn etter vannforskriften. Produksjonen av elektrisitet i Norge er sterkt knyttet til vassdragene våre. Vannkraft påvirker vannmiljøet på flere felt, særlig gjennom permanente eller midlertidige endringer i vannføring i elver eller vannstand i magasiner. Med sterkere markedsregulering av kraftproduksjonen har effektkjøring blitt mer vanlig. Dette medfører raske endringer i vannstand. I april 2009 vedtok EU fornybardirektivet. Direktivet legger opp til at 20 % av EUs energibruk skal baseres på fornybar energi innen 2020 (elektrisitet, varme, kjøling og transport). Direktivet innebærer bindende mål for økt andel fornybar energi. Med elsertifikatordningen (grønne sertifikater), som hadde oppstart i Norge i 2012, observeres det sterke initiativ for å bygge ut kraftverk, særlig i små vassdrag. Videre er det av betydning at det for mindre vannkraftverk kan gis fritak for konsesjonsplikt etter vannressursloven. Dette omfatter en del mikro og minikraftverk som det har blitt stort fokus på i forbindelse med el-sertifikatordningen. Landbasert vindkraft utgjør foreløpig en liten andel av norsk strømproduksjon, men NVE vurderer potensialet for vindkraft i Norge som stort. Slike utbygginger fører i likhet med vannkraft til fysiske inngrep og habitatendringer. Dette følger bl.a. av det omfattende behovet for veibygging som kan medføre av vann, vassdrag og våtmark. Vindkraft har derfor også potensiell lokal og samlet påvirkning på vannøkologi. Havbasert vindkraft er foreløpig i en FoU-fase, men aktuelle arealer kartlegges av NVE. Så langt er det bare 1 vindkraftverk til havs som har fått konsesjon i Norge (HyWind, Rogaland), øvrige pågående prosjekter er under utprøving. Internasjonalt får denne typen kraftproduksjon økt oppmerksomhet, og det forventes større fokus her i Norge også. Kostnadsnivå og nettkapasitet er foreløpig begrensende faktorer. Påvirkning på vannmiljø er usikker, men fysiske inngrep vil finne sted. Næringsutvikling og arealbruk Landbruk Østfold er et av Norges største kornproduserende fylker. I likhet med resten av landet har kornproduksjonen vært synkende. Det er beregnet at kornproduksjonen vil reduseres med 10,3 % i forhold til dagens produksjon (fra dagens tonn til om lag tonn) i 2020, dersom det ikke skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene for denne produksjonen. Prognosen for kornproduksjon i Oslo og Akershus viser også en klar negativ trend. Da befolkningsveksten er størst i Oslo og Akershus, vil utfordringen i forhold til omdisponering av jordbruksareal til andre formål vil være størst i denne regionen. 17

97 Landbruket i Oppland følger den generelle trenden i landet ved at antall jordbruksenheter går ned, samtidig som hver driftsenhet blir større. For landbruket forventes ikke større endringer i arealbruk eller driftsform fram mot Hedmark er landets tredje største kornfylke og har nesten 40 % av landets potetproduksjon. De siste 10 årene har kornarealet gått ned med 11 %, mens grovfôrarealet har økt med 8 %. Gjennomsnitt jordbruksareal pr. foretak var 306 dekar i 2013, en økning på 60 dekar på 10 år. Det har innenfor landbruket vært økt fokus på ordninger som også vil ha relevans for arbeid etter vannforskriften. Dette dreier seg om lagring og bruk av gjødsel, vegetasjonssoner langs vann og vassdrag, grøfting, forbygning og kanalisering, og silolager og -utslipp. Hovedutfordringer med tanke på avrenning er å opprettholde andelen av kornarealet som overvintrer i stubb, avrenning fra potetareal og bedre utnyttelsen av husdyrgjødsla. Mineralutvinning Materialstrømsregnskapet hos SSB viser en betydelig vekst i uttaket av råmalm fra norske ressurser siden 2006 (116%). Denne trenden forventes å fortsette, særlig sett i lys av Regjeringens mineralstrategi som sikter mot å styrke veksten i den innenlandske mineralnæringen. Viktige drivkrefter bak dette globalt er økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Deler av vannregionen kan tenkes å bli påvirket av denne trenden. Samferdsel Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket har flere store samferdselsprosjekter i vannregion Glomma, og flere vil komme de neste årene. Det er viktig at en ved kryssing av vannforekomster, ved anleggsvirksomhet og tunneldrift tar tilstrekkelige hensyn slik at en unngår akutte eller permanente skader på vannmiljø. 3.2 Klimaendringer Prognoser for klimaendringer ser gjerne år fram i tid. Med andre ord vesentlig lengre enn denne planperioden på 6 år. Klimaendringer kan ha følgende innvirkninger på vannmiljøet: Temperatur Nedbørsutvikling Økende havnivå Forsuring av havet 18

98 De regionale klimaframskrivningene i Norge, sist belyst i studien Klima i Norge 2100 indikerer at det blir varmere og mer nedbør i hele landet. Gjennomsnittstemperaturen i Glommas nedbørfelt vil øke med 4 grader fram mot 2100 ifølge Meteorologisk institutt. Klimaframskrivingene viser samlet også mer nedbør på årsbasis på Østlandet frem mot Økningen er beregnet til 3-10 % avhengig av om man benytter framskrivningene lav, middel eller høy. Nedbøren er forventet å øke mest høst, vinter og vår, mens sommernedbøren blir mindre. Ved siden av mer nedbør vil også intensiteten i nedbør øke, og flommønsteret kan derfor endres. Det kan bli tidligere smeltevannsflommer og flere kombinasjonsflommer (mildvær og nedbør) senhøst og vinter. Større regnflommer kan gi flom og skred på steder som ikke tidligere har vært utsatt. På Østlandet og Sørlandet kan det bli fare for tørke om sommeren både fordi sommernedbøren avtar og fordi fordampningen øker. Det er beregnet en havnivåstigning i Østfold, Oslo og Akershus mellom 3-25 cm frem mot Framskrivingene er basert på klimamodeller og er derfor heftet med betydelig usikkerhet. Havnivåstigningen blir lavest innerst i Oslofjorden hvor det fortsatt er en betydelig landheving etter siste istid. Forsuring i havet i takt med økende konsentrasjonsjoner av CO 2 i atmosfæren kan også være en konsekvens av klimaendringer. Mer nedbør gir økt tilførsel av ferskvann i kystområdene og gir lavere saltinnhold, sterke lagdeling, endringer i strøm og partikkeltransport, samt dårligere sikt. Sekundære klimapåvirkninger på vannmiljø Endringer i temperatur, nedbørsutvikling, havnivå og forsuringssituasjonen i havet kan gi flere sekundære virkninger og påvirke økologien tilknyttet de ulike vannmiljøer. Ustabile vintre, større variasjoner og kraftigere nedbørepisoder vil gi økt avrenning og erosjon som igjen fører til økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette gir økt tilslamming i elver, elveutløp og nære kystområder, samtidig som det resulterer i utvasking av miljøgifter. Høyere temperaturer påvirker dessuten omsetting og effekt av både næringsstoffer og miljøgifter. Dette kan forsterke forurensningssituasjonen i vannmiljøene. Klimaendringer med hyppigere og kraftigere styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Dagens avløpsnett er ikke dimensjonert for tilførsel av store mengder overvann og dette resulterer i overløp og forurensning til vassdragene. Både for å forhindre forurensning og store flomepisoder, er det viktig med et stort fokus på infiltrasjon og fordrøying, begrense areal med tette flater, samt å ivareta og opprette mer grønnstrukturer. Byer som ligger ved elveutløp kan ved klimaendringer 19

99 få større flomproblemer ved kombinasjon av stormflo, store nedbørsmengder og havnivåstigning. Høyere temperaturer medfører økologiske konsekvenser i elver og innsjøer. Tidligere isavgang vil føre til lengre vekstsesong. Med varmere klima og større tilførsler av næringsstoffer vil det også bli økt risiko for algeoppblomstringer. I vann som i dag ligger nær tålegrensen kan en risikere oppblomstring av giftige blågrønnalger. Med mindre is på innsjøer vil høstsirkulasjonen vare langt utover vinteren, noe som kan gjøre drikkevann fra dypvann mer hygienisk usikkert. Sommerstagnasjonen vil bli lenger og kraftigere, noe som kan føre til økt oksygensvinn i dypvannet. Mange av de vanlige ferskvannsartene i Norge er tilpasset å leve ved relativt lave temperaturer. Viktige fiskearter som laks, ørret og røye er ikke tilpasset temperaturforhold over 20 grader. De får problemer med å ta opp nok oksygen ved høye vanntemperaturer. Med prognoserte temperaturøkninger på fire-fem grader de neste hundre årene, vil sommertemperaturene i elvene i Sør-Norge være svært ugunstig for laks og ørret. Slike høye vanntemperaturer vil medføre stress og derav også større problemer med sykdom og parasitter. Klimaendringer kan endre konkurranseforholdet mellom eksiterende arter både i ferskvann og saltvann. Varmekjære arter kan bli mer utbredt og ta større plass i økosystemene. I Nordsjøen og Skagerak ser en allerede at flere varmekjære arter etablerer seg. I rapporten «Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerak» fra Vista Analyse (2012) fremkommer det at dagens forringelse av miljøtilstanden i disse havområdene kan føre til at en i framtida kan høste mindre av de kommersielle fiskeartene enn vi kunne gjort hvis tilstanden var god. Artssammensetningen i havet er også avhengig av de kjemiske forholdene i vannmassene. Økt havforsuringen vil få store konsekvenser for økosystemene i havet, spesielt for organismer med kalkskall som planteplankton, dyreplankton, skjell, koraller og skalldyr som hummer, krabbe, krill og hoppekreps. Flere av disse artene er viktige i næringskjedene i havet. Analyser anslår at 30 % av disse artene kan gå tapt rundt år 2100 om utviklingen fortsetter. Mer nedbør gir økt tilførsel av ferskvann i kystområdene og gir lavere saltinnhold, sterkere lagdeling, endringer i strøm og partikkeltransport, samt dårligere sikt. Økologisk effekt av dette er mindre planteplankton og dårligere beiteforhold for fisken. 20

100 4 Hvordan står det til med vannet vårt? Dette kapitlet gir informasjon om hvordan det står til med vannet i vannregionen. Hvilke påvirkninger er registrert og hvilke utfordringer gir de for miljøtilstanden? Påvirkningene gir et risikobilde som sier noe om hvilke vannforekomster det må gjennomføres tiltak i. Informasjonen finnes også detaljert for hvert vannområde i vannregionen. 4.1 Metode for vurdering av påvirkninger og miljøtilstand Miljøtilstanden er fremkommet ved innsamling av tilgjengelig overvåkingsdata om økologiske, kjemiske og kvantitative forhold i vannforekomstene. Der hvor overvåkingsdata mangler, er vurderingene foretatt på bakgrunn av lokalkunnskap om påvirkningene, ved bruk av data fra sammenlignbare vannforekomster og miljøfaglige ekspertvurderinger/skjønn fra fylkesmennenes side. Kommunene har bidratt med mye viktig lokal kunnskap om miljøtilstand og påvirkninger, samt kunnskap om fremtidige planer for areal- og ressursbruk. Fylkesmennene har hatt det miljøfaglige koordinerings- og kvalitetssikringsansvaret for karakteriseringen og datainnsamlingen. Karakteriseringen av grunnvannet er utført på nasjonalt nivå av ekspertgruppe med deltakelse fra Norges geologiske undersøkelser (NGU). 21

101 Figur 4-1 Illustrasjon av vurderingsgrunnlaget og samspillet mellom disse for gjennomføringen av en risikovurdering. 4.2 Hovedutfordringer og påvirkninger I vannregion Glomma kan en på bakgrunn av kartlagte påvirkninger på vannforekomstene summere opp tre hovedutfordringer: Tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering), hovedsakelig forårsaket av avløp og/eller avrenning fra landbruk. Befolkningsøkning og utbygging tilknyttet byer og større tettsteder. Dette gir press på infrastruktur, økt belastning på avløpsnett og fare for forurensning. Vannkraftutbygging og oppdemmede vannforekomster. Dette er i seg selv ikke negativt, men de fysiske endringene slike konstruksjoner fører med kan ha negative konsekvenser for økosystemet. Samtlige av de 12 vannområdene i vannregion Glomma har dessuten angitt klimaendringer som en hovedutfordring i et langsiktig perspektiv (se kap. 3.2). 22

102 Hovedutfordringene i vannregionen Antall vannområder som har oppgitt påvirkningen som en hovedutfordring Spredt avløp Forurensing/miljøgifter Kommunalt avløp 8 11 Avrenning fra jordbruk Fysiske endringer 9 Langtransportert luftforurensing Biologisk påvirkning 10 Befolkningsøkning 10 Øvrige diffuse kilder Figur 4-2 Figuren viser hvor mange vannområder (av totalt 12) som har pekt på en av de nevnte utfordringene som hovedutfordring. Spredt avløp Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen gir økt tilførsel av nitrogen og fosfor med høy grad av biotilgjengelighet, noe som fører til eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død biomasse kan gi et stort oksygenforbruk og flere innsjøer kan derfor i perioder av året få et bunnlag uten oksygen. Det er mange organismer som av flere grunner ikke overlever i elver og innsjøer utsatt for stor næringstilførsel. Kommunalt avløp Det forekommer flere steder utslipp av fra kommunale renseanlegg. Økte nedbørsmengder, befolkningsøkning i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og 23

103 lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag, noe som gir økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan også gi oppblomstring av uønskede bakterier. Forurensning/miljøgifter Tilførselen av miljøgifter er stor i de urbane områdene av vannregionen gjennom direkte avrenning fra trafikkerte veier og tette flater, og fra renseanlegg. Flere steder i vannregionen forekommer også avrenning fra deponier og gamle avfallsfyllinger. Avrenning fra jordbruk Avrenning fra jordbruk innebærer erosjon av jordpartikler samt tilførsel av fosfor og nitrogen fra gjødsel. Tilføres det mer næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp, vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Eutrofiering er et stort problem i de vassdragene i vannregionen som har omfattende landbruksvirksomhet. Den økte mengden næringsstoffer i vannet kan føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå. Dette endrer de naturlige økosystemene og fører til at mange arter forsvinner. Skogbruk kan også påvirke vannmiljøet. De første årene etter hogst kan avrenningen av næringsstoffer. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. Fysiske endringer Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer (endringer på vannmengde, vannføring, vannstand) og morfologiske endringer (vandringshindre, fysisk endring av elveløp, bekkelukking etc). I de nordlige deler av vannregionen er det vannkraftutbygginger, både rene elvekraftverk, men også kraftverk med større eller mindre reguleringsmagasiner. Hvilken effekt utbyggingen har på miljøtilstand avhenger av hvor omfattende utbyggingen er, hvordan manøvreringen er og hvilke tiltak som iverksettes for å avbøte skadevirkningene. Reduksjon av oppvekst- og gytearealer for fisk, endringer i bestander og sammensetning av næringsdyr som fisken lever av, økt vanntemperatur og endringer i isforhold er vanlige følger der det er vannkraft. I flere byer og tettsteder, for eksempel Oslo, er mange av bekkene lukket, dvs lagt i rør under eksisterende infrastruktur. 24

104 Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning er utslipp av blant annet oksider og tungmetaller som transporteres over lange avstander i atmosfæren og deretter avsettes i jord og vann via nedbør og partikler. Denne forurensningen forårsaker ulike skader i naturen. Internasjonalt samarbeid i form av avtaler med hensikt å redusere forurensning fra disse kildene er et virkemiddel for å redusere denne typen forurensning. Sur nedbør, nedfall av svovel og nitrogen, er eksempel på langtransportert forurensning som påvirker vannkjemien og fører til redusert ph. Kvikksølv, et tungmetall, er et annet eksempel. Denne miljøgiften sprer seg med luft og skyldes forurensning fra energiproduksjon basert på fossilt brensel som kull. Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som er har dette som sitt naturlige habitat. I vannregionen er til eksempel karpefisken ørekyte spredt til en rekke vannforekomster. Krepsepest kan også nevnes. Dette er en sykdom som rammer edelkreps og som kom til Norge gjennom utsetting av signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Befolkningsøkning Statistisk sentralbyrås prognoser forventer en befolkningsvekst på 2-3 % pr. år i vannregion Glomma. Veksten forventes i hovedsak å skje i byer og tettsteder. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca % fram mot år Befolkningsøkningen gir utfordringer for kommunene med tanke på håndtering av avløp og utbygging/tilpasning av renseanlegg. 25

105 4.3 Miljøtilstand Miljømålene etter vannforskriften er at tilstanden ikke skal forringes og at tilstanden minst skal være "god". Blant vassdragene i vannregionen oppfyller 62 % av innsjøene og 54 % av elvene kravene til god økologisk miljøtilstand (figur 4-3). Figur 4-3 Økologisk tilstand for innsjø-, elve- og kystvannforekomster fordelt på antall vannforekomster. Karakteriseringen viser at de fleste vannforekomstene med god miljøtilstand finnes i fjellområdene. Det er vannområdene Glomma, Mjøsa og Enningdalen som har prosentvis flest vannforekomster med god økologisk tilstand eller bedre. Her utgjør vannkraftreguleringer, sur nedbør, fremmede arter, landbruk og spredt avløp de største påvirkningene. I lavlandet og kystnære områder er miljøtilstanden dårligere og mange vannforekomster har havnet i kategorien moderat tilstand. Disse vannforekomstene er i typisk påvirket av næringsstoffer fra landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. Sur nedbør er også en vesentlig påvirkningsfaktor. Dette er også de områdene som er tettest befolket og presset i forhold til arealbruk. Vannområdene Morsa, PURA og Oslo har prosentvis flest vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand. Kartet i figur 4-4 viser den geografiske fordelingen av økologisk tilstand for vannforekomstene i regionen. 26

106 Figur 4-4 Vannforekomstenes økologiske tilstand, kategorisert fra Svært god til Svært dårlig, i Vannregion Glomma.. Av kystvannet er det kun 18 % av vannforekomstene som har god økologisk tilstand eller bedre. De fleste har moderat tilstand. I havneområder, fjordområdene innenfor 27

107 Hvalerøyene, Indre Oslofjord og i Ringdalsfjorden er miljøtilstanden i hovedsak moderat eller dårligere. Det skyldes tilførsler av næringsstoffer og partikler. Vannforekomstene i Ytre Oslofjord utenfor Hvalerøyene og inn til Drøbaksterskelen har god økologisk miljøtilstand. Det er foreslått 172 kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf), fordelt på 8 vannområder i vannregion Glomma. De fleste ksmvf har enten moderat eller dårligere økologisk tilstand. 4.4 Risiko for ikke å oppnå miljømål Risikovurderingen beskriver hvilke vannforekomster som i dag er i risiko for ikke å nå miljømålet god økologisk tilstand (GØT) ved utgangen av gjennomføringsperioden i 2021 hvis det ikke gjennomføres tiltak. Hensikten med dette er å identifisere vannforekomster hvor tiltak må settes inn for å nå miljømålene. Det gjøres oppmerksom på at miljømålet for sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) har et annet miljømål. Her er miljømålet «godt økologisk potensial» (GØP). Disse vannforekomstene havner automatisk i risiko, og risikovurderingen sier ikke noe om hvorvidt miljømålet godt økologisk potensial vil nås. Alle vannforekomstene som er i risiko har vært gjennom en lokal tiltaksanalyse i vannområdene og skal følges opp mer konkret gjennom planperioden gjennom: Overvåkingsprogrammet Regionalt tiltaksprogram Sektormyndighetenes videre saksbehandling, samt vedtak om tiltaksgjennomføring Kartet i figur 4-5 viser hvor i vannregion Glomma det er vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, dersom det ikke gjennomføres tiltak i planperioden. Det er 192 (38 %) av innsjøforekomstene i vannregionen som er i risiko for ikke å nå miljømålet i Tilsvarende for elvevannforekomster er det 730 (46 %) som er i risiko. I kystvann er hele 90 % av vannforekomstene i risiko 28

108 Figur 4-5Kartet viser fordelingen av vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 uten ekstra miljøtiltak i planperioden.. 29

109 Figur 4-6. Antall vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene i 2021 dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Figurene viser fordelingen mellom antall vannforekomster i risiko og ingen risiko. Tabellene viser i tillegg areal eller lengde for elve-, innsjø- og kystvannforekomster. 30

110 5 Prioriteringer i planarbeidet Det regionale tiltaksprogrammet går detaljert inn på hovedutfordringer og prioriteringer innenfor de forskjellige vannområdene. I utgangspunktet er det slik at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås i Prioritering vil likevel være nødvendig i planperioden. I dette kapittelet følger redegjørelse for hva som er grunnlaget når tiltak skal prioriteres. Vannregionen kommer også med noen generelle betraktninger om hvordan sektorene bør prioritere innenfor sine ansvarsområder. 5.1 Grunnlag for prioriteringer Den regionale planprosessen skal bidra til å se helhetlig på vannforvaltningen og hvordan forvaltningen kan samhandle for å oppnå en bærekraftig forvaltning. Det er nødvendig å prioritere de sentrale utfordringene i arbeidet. Prioriteringer i planarbeidet skjer innenfor: 1. Nasjonale mål og føringer 2. Regionale mål og strategier 3. Lokale samfunnsmessige behov Nasjonale mål og føringer Den kongelige resolusjonen av juni 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme skal prioriteres. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. Prioritering av tiltak skal gjøres basert på kostnadeffektvurderinger, vurderinger knyttet til brukermål og bruk av fordeling av tiltak mellom flere sektorer for å kunne oppnå realistisk miljøforbedring i vannforekomstene. Sektormyndighetene har ansvaret for å utrede tiltakenes kostnadseffektivitet. Denne planen bærer preg av manglende tallgrunnlag for kost-nytte vurdering. For vannområdene har det ikke vært mulig å utrede kostnadseffektivitet for tiltak hvor statlige etater er ansvarlig sektormyndighet. Videre har det for kommunene vært krevende å vurdere kostnadseffektivitet for tiltak innen kommunenes ansvarsområder, spesielt innen avløpssektoren og landbruksektoren. Regionale mål og strategier Fylkeskommunene har en tydelig rolle som planmyndighet og regional utviklingsaktør. I Miljøverndepartementets forventningsbrev til fylkeskommunene av 19. februar 2013 påpeker departementet at fylkeskommunen har en sentral rolle 31

111 i å veie ulike interesser mot hverandre i arealpolitikken, herunder sikring av friluftsområder og helhetlig vannforvaltning. Departementet forventer synergieffekter og koplinger mellom andre ansvarsområder fylkeskommunene har som regional utviklingsaktør; gjennom arbeid med folkehelse, friluftsliv, reiseliv, vannkraft, akvakultur, landbruk, kulturminnevern, samferdsel, arealbruk, utdanning. Ved rullering av regionale planer og årlige handlingsprogram vil regional vannforvaltningsplan kunne legges som føringer der det er relevant innenfor fagtemaene: Verdiskaping Folkehelse Friluftsliv Arealbruk Samferdsel En del av tiltakene for å oppnå god miljøtilstand vil ha positive ringvirkninger, for eksempel knyttet til reiseliv/rekreasjon, flomhåndtering, verdiskaping og attraktivitet. Andre tiltak vil kunne ha negative effekter for tiltaksansvarlig og / eller samfunnet, for eksempel knyttet til store kostnader, redusert matproduksjon eller redusert energiproduksjon. I utgangspunktet skal alle tiltak i tiltaksprogrammet gjennomføres for å oppnå god miljøtilstand, men der det er mulig å gjøre valg, bør tiltak med lavt konfliktpotensial prioriteres foran tiltak med høyt konfliktpotensial. Vannregionen mener også at tiltak med høye kostnader bør prioriteres foran tiltak som er i konflikt med viktige nasjonale mål for eksempel knyttet til matproduksjon eller energiproduksjon. Dette forutsetter imidlertid at midler til tiltak prioriteres fra nasjonale myndigheter og andre med ansvar for tiltaksgjennomføring. Lokale samfunnsmessige behov Kommunene har gjennom de lokale tiltaksanalysene vært med å vurdere tiltak innenfor eget sektoransvar. De har også tatt opp viktige utfordringer for vannmiljøet i egen kommune og gjennom prosessen vurdert aktuelle spørsmål som er viktige for lokal arealforvaltning. Forslag til tiltak bygger derfor på viktige utfordringer for lokal samfunnsutvikling. Eksempler på dette kan være behovet for: økt resipientkapasitet sikring av drikkevannskilder økt verdiskaping i reiselivet å forbedre muligheter for friluftslivet å ta vare på prioriterte arter og naturområder 32

112 5.2 Behov for problemkartlegging Problemkartlegging er viktig for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der dette er usikkert. Ved slik kartlegging får en informasjon om vanntype, aktuelle påvirkninger samt økologisk og kjemisk tilstand. Dette kan igjen si noe om en vannforekomst er i risiko for ikke å nå miljømålet. Planarbeidet har avdekket er stort behov for problemkartlegging og det er foreslått problemkartlegging i 476 vannforekomster. Dette innebærer en stor årlig kostnad, men vil være viktig i det videre arbeidet. Det henvises til det regionale tiltaksprogrammet for ytterligere detaljer. 5.3 Vannregionens prioriteringer Landbruk Det er viktig at avrenning av næringsstoffer fra landbruket begrenses i størst mulig grad. Gjennom regionalt tiltaksprogram arbeides det nå med målrettede tiltak i områder med størst påvirkning og/eller til sårbare vannforekomster. Tiltakene foreslått innen jordbruket finansieres i stor grad gjennom ordningene spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionalt miljøprogram (RMP). For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak i landbruket er det viktig at den regionale planen for vannforvaltning og tiltaksstrategiene og RMP ses i sammenheng. Riktig nivå på satsene for vegetasjonssoner, endret jordbearbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktige for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring. Statens landbruksforvaltning bør før neste rullering av de regionale miljøprogrammene, finne en hensiktsmessig løsning på virkemidlet bondens miljøplan og sammenhengen med tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og landbrukets eget kvalitetssystem. Hensynet til vannkvalitet må også tas i betraktning ved tildeling av midler til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Det vil være hensiktsmessig å vurdere hver søknad om midler opp mot behovet i vannforekomsten og tildele midler i de områdene med størst behov. Det er gjort et grundig arbeid for å vurdere kostnadseffektivitet til ulike landbrukstiltak. Effektiviteten av tiltak vil avhenge av mange faktorer, og de vil variere fra sted til sted. Jordtype, klima og avstand til nærmeste bekk er noen av faktorene som spiller inn, men tiltakene må også tilpasses med tanke på dyrkningsmetode, hvilke vekster som dyrkes, størrelsen på avlingene etc. Dette innebærer at det ofte er nødvendig og se flere tiltak i sammenheng, og at kompetanse og lokalkjennskap hos den enkelte bonde vil være viktig for en vellykket gjennomføring av landbrukstiltakene. 33

113 Spredt avløp I hele vannregionen er det behov for å rydde opp i spredt avløp. Mange kommuner er kommet langt, de har god oversikt over problematikken, og har utarbeidet hovedplan for vann- og avløp. Andre kommuner har adskillig dårligere oversikt, og har satt opp problemkartlegging med registrering som tiltak i førstkommende planperiode. Avrenning fra spredt avløp er en forurensningskilde med både svært høy andel av tilgjengelige næringssalter da disse i stor grad er vannløst, og stor tilførsel av uønskede bakterier. Avrenning fra spredt avløp bør ikke forkomme og kommunen bør generelt prioritere tiltak for å rydde opp i denne påvirkningen. Men også her kan tiltak først prioriteres i områder hvor vannforekomsten er i risiko eller drenerer til en sårbar vannforekomst. Tilkobling til kommunalt avløpsnett, enten eksisterende eller bygging av nytt må prioriteres i de mest vassdragsnære områdene. Der det ikke er mulig med tilkobling og en må satse på lokale renseløsninger, bør dette skje ved at det gis pålegg til de anlegg som har avrenning til en vannforekomst som er i risiko. Dette innebærer at kommunene bør ta utgangspunkt i vannforekomstenes nedbørfelt, og gå inn og pålegge tiltak på de anleggene som har størst negativ påvirkning først. Noe som kan innebære at to naboer kan få helt ulike pålegg selv om dagens tilstand på anleggene er like dårlig for begge. Det forutsettes at de kommunene som ikke har en hovedplan for vann- og avløp utarbeider det, og med en klar plan for sanering og/eller oppgradering av anlegg for spredte utslipp. I arbeidet med tiltak innen avløp bør det legges vekt på de anlegg som drenerer til vannforekomster i risiko slikt at en får gjennomført tiltak i disse først. Kommunalt avløp Det er behov for tiltak innen mange kommunale renseanlegg. I tillegg må ledningsnettet fornyes i mange kommuner. Det er i hovedsak kommunene som er eiere av renseanlegg og ledningsnett, og avløpstjenestene er underlagt selvkostreglement. Vannregionen forutsetter at kommunene prioriterer arbeidet med å få gjennomført forbedringer, utbygginger, pålegg osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand, men også med tanke på klimaendringer og befolkningsøkning i årene som kommer. Der kostnadene tilknyttet avløp er urettmessige høye for kommunene, bør det diskuteres på et overordnet politisk nivå om det kan være hensiktsmessig at staten på en eller annen måte bidrar økonomisk. Tilkobling til kommunalt avløpsnett bør prioriteres for eksisterende bebyggelse og ny bebyggelse i de mest vassdragsnære områdene. Der det ikke er mulig med tilkobling og en må satse på lokale renseløsninger, bør dette skje ved at det gis 34

114 pålegg til de anlegg som har størst avrenning til vassdrag. Kommunene bør da gå inn og pålegge tiltak på de enkeltanleggene som har størst negativ påvirkning først. Vannkraft For flere av vannkraftutbyggingene i Vannregion Glomma er det behov for justering av konsesjonsvilkårene. Vannregionen mener endring / innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkninger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen Vassdrag med stort potensiale for miljøforbedring gis her høy prioritet, mens de med mindre potensiale eller hvor det foreligger antatt større krafttap gis lavere prioritet. I vedlegg 6 følger en oversikt over aktuelle vassdragsreguleringer, deres konsesjonsstatus og påvirkning på miljøtema. Vannregionen, gjennom faglig ekspertise i fylkesmannsembetet, har i tillegg til den nasjonale gjennomgangen foretatt en lokal prioritering. Hvilke aktuelle tiltak for miljøforbedring som Vannregionen mener bør gjennomføres fremkommer også i tabellen i vedlegg 6. Det er viktig å påpeke at det er utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen som vannregionen mener bør prioriteres høyt. Dette gjelder konsesjoner som ikke er underlagt tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens 10, nr. 3, men hvor endringene av vilkår krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 66, omgjøring etter vannressurslovens 28, ev. med hjemmel i bestemmelser i eksisterende konsesjonsvilkår. Dette er noe som gjelder flere store kraftverk innenfor vannregionen. Flere reguleringer er også etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vannregionmyndighetens vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens 66, eller det bør på annen måte implementeres tidsriktige miljøvilkår, eksempelvis gjennom forskrift. Byproblematikk og overvannshåndtering Befolkningen i regionen er forventet å vokse i årene som kommer. Dette fører til at det vil være behov for fortetning av allerede utbygde områder, men også regulering av nye områder til bolig og næringsareal. En befolkningsøkning gir press på det allerede pressede avløpssystemet. Naturlige fordrøyningsområder som er viktige ved store nedbørsmengder reduseres ved at flater blir tettet igjen. Overvannshåndtering er i dag et problem som det er et stort fokus på blant annet i 35

115 Oslo kommune. Vankornregionmyndigheten anbefaler at kommuner prioriterer å lage plan for overvannshåndtering i sentrumsområder. Dette vil kunne bidra til å redusere miljøgifter og annen forurensing. I tillegg bør det settes fokus på å utvikle metodikk for å lede overvann utenom avløpssystemene da overvann er den hyppigste årsaken til overløp fra renseanlegg. 36

116 6 Miljømål, unntak og tiltak Dette kapitlet gir informasjon om hvilke miljømål som gjelder i vannregionen. Hvilke unntak gis og innen hvilke tidsfrister skal målene nås. Kapitlet gir også en oversikt over hvile tiltak som må gjennomføres for at målene skal nås, og en kort beskrivelse av overvåkingsprogrammet som skal sørge for at vi har nok kunnskap til å forvalte vannet på en god måte i framtiden. I vannregion Glomma er 937 vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene i inngangen til planperioden (Tabell 6-1) dersom det ikke gjennomføres tiltak. Alle de 937 vannforekomstene har vært gjenstand for en lokal tiltaksanalyse i sitt vannområde. For alle disse vannforekomstene må det gjennomføres tiltak som bidrar til forbedring/gjenoppretting av miljøtilstanden. For vannforekomster der miljømålet er oppfylt skal ny eller endret aktivitet ikke påvirke miljøtilstanden i negativ retning. Tabell 6-1. Oppsummering av miljømål for vannforekomstene i risiko. For fullstendige lister over hvilke vannforekomster det gjelder se lokal tiltaksanalyse for vannområdet. GØT: god økologisk tilstand, GØP: godt økologisk potensiale. Grunnvann er utelatt her. Vannområde Forventes å nå GØT eller bedre innen 2021 Forventes å nå GØP innen 2021 Søker om utsatt frist for måloppnåelse Søker om unntak fra miljømålet Usikker vurdering rundt miljømålet Sum Antall vannforekomster Oslo Enningdalsvassdraget Glomma Glomma Sør for Øyeren Haldenvassdraget Hurdalsvassdraget/ Vorma Indre Oslofjord Vest Leira-Nitelva 32 1(2) 44* - 77 Mjøsa Morsa ** 49 PURA Øyeren Sum * Inkluderer en del leirvassdrag hvor økologisk tilstand ikke er fastsatt. ** Kystvannforekomster. 37

117 Dersom alle foreslåtte tiltak blir gjennomført vurderes 527 vannforekomster å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand (GØT) i For 122 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er målsettingen at de skal oppnå godt økologisk potensiale (GØP) innen Det søkes om utsatt frist til 2027 for måloppnåelse for 267 vannforekomster. I tillegg søkes det om unntak fra miljømålene for 14 vannforekomster. I Plandokumentene er hovedfokus på de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen Vannforekomster som ikke er i risiko inngår også som en del av planen. I disse vannforekomstene er påvirkningene små og det forventes at miljømålene nås dersom ikke miljøtilstanden ikke forringes av nye tiltak/påvirkninger. Det vises til informasjon om disse vannforekomstene i Vannnett: Miljømål etter vannforskriften Miljømålene i vannforskriften er gitt ved grenseverdier for økologisk og kjemisk tilstand. Forvaltningsplanen setter miljømål for alle vannforekomster. For vannforekomster hvor det er risiko for at miljømålene ikke nås, må det gjennomføres tiltak. Forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljømålene kan også være aktuelt å gjennomføre. I utgangspunktet er det «standard miljømål» som skal nås for de ulike vanntypene. Hovedgruppene av vanntyper er kystvann, overflatevann og grunnvann. Hovedgruppene er igjen inndelt i undergrupper. Standard miljømål er fastsatt for de ulike undertypene av vanntyper. Når det er satt andre miljømål enn standard miljømål er dette gjort med bakgrunn i begrunnede innspill fra sektormyndigheter eller innspill fra andre interessenter. I løpet av planprosessen, har en rekke interessenter kommet med oppdatert kunnskap, faglige synspunkter og gitt innspill både til foreslåtte miljømål og til aktuelle tiltak. Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike fra standard miljømål og/eller vannforskriftens tidsfrister, kan følgende miljømål benyttes: Tidsutsettelse Mindre strenge miljømål («varig unntak») Miljømål for Sterkt modifiserte vannforekomster 38

118 For å avvike fra «Standard miljømål» må det foreligge begrunnelse i henhold til egen veiledning for vurdering av unntak fra miljømål. Figur 6-1 viser de fem klassene for økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. For vannforekomster med økologisk miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig», dvs. under den røde linjen, må det iverksettes tiltak for å nå miljøtilstand «god» eller «svært god». For vannforekomster hvor miljøtilstanden er «god» eller «svært god» må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljøtilstanden. Figur 6-1 Klassegrenser for økologisk miljøtilstand. Grønn pil viser behov for gjennomføring av tiltak der hvor miljøtilstanden er «moderat» eller dårligere. Rød pil viser at der miljøtilstanden er «god» eller «svært god», så skal forringelse unngås. Når det gjelder kjemisk miljøtilstand har vannforskriften egne miljømål for prioriterte stoffer, dvs. miljøgifter som europeiske og nasjonale myndigheter arbeider for å redusere utslipp av. Kjemisk miljøtilstand har to klassegrenser, «god» og «ikke god», der hvor kjemisk miljøtilstand i en vannforekomst er «ikke god», er det behov for å vurdere tiltak. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i vann, sedimenter eller i biota. Fastsettelse av miljømålene er et omfattende arbeid, og nasjonale myndigheter har utarbeidet en rekke veiledere som er benyttet i arbeidet med å fastsette miljømålene for de enkelte vannforekomstene. Veilederne er tilgjengelig på 39

119 6.2 Strengere miljømål enn vannforskriften Brukermål Det er i utgangspunktet ønskelig også å vurdere brukermål i arbeidet med en helhetlig vannforvaltning. Men egnethetskriterier for en del av brukermålene er per nå ikke endelig fastsatt nasjonalt. Brukermål i forhold til bading, drikkevannskilder og jordvanning vil være strengere enn god økologisk tilstand (GØT), og også kunne omfatte andre vannkjemiske parametere og bakteriekrav. I en del vannområder har brukermål blitt vurdert ut fra «Vannkvalitetsnormer for friluftsbad» fra Folkehelseinstituttet, EUs badevannsdirektiv og «Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethet for brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering». Fordi kriteriene ikke er fastsatt er endelige brukermål er i liten grad fastsatt lokalt. Men arbeidet lokalt er påbegynt i noen av vannområdene, knyttet til både bading og jordvanning, i tillegg til drikkevann. Miljømålene for råvannet til drikkevann er i hovedsak satt igjennom drikkevannsforskriften. Noen vannområder har lokale miljømål knyttet til de mest brukte/offisielle badeplassene og til vannuttak for jordvanning, men foreløpig er de satt med få formelle forpliktelser. Eksempelvis kan de være satt som «brukermålsintensjoner» for å tydeliggjøre at de har spesielt store brukerverdier og at det foreligger en intensjon om å sette strengere miljømål så snart endelige nasjonale kriterier er fastsatt, eller de kan være satt ut fra tidligere/andre planer. Brukermål knyttet til drikkevann følger Mattilsynets godkjenninger av råvannskilder. Foreløpig er det ikke satt spesielle miljømål for lokale, private drikkevannsuttak/brønner i noen av tiltaksanalysene, utover de som finnes i Mattilsynets register. I tillegg kan det være aktuelt å forholde seg til de kostholdsrådene som er satt av Mattilsynet for kvikksølv i innlandsfisk og som omfatter hele vannregionen, samt havner, fjorder og enkelte innsjøer med lokal forurensing og kostholdsråd knyttet til dette. Dette er synliggjort i noen lokale tiltaksanalyser. Når nasjonale egnethetskriterier er fastsatt og vannområdene deretter har fått vurdert dette bedre, forventes at det blir satt endelige og detaljerte brukermål lokalt. Det er derfor viktig at det jobbes videre på nasjonalt nivå med å fastsette og tydeliggjøre grunnlaget for miljømålene/egnethetskriteriene Beskyttede områder Miljødirektoratet har utarbeidet et register over beskyttede områder. Registeret gir en oversikt over andre miljømål enn de som følger vannforskriften, men innebærer ikke nye krav til disse områdene. 40

120 1. Drikkevann Mattilsynet har oversikt over godkjente drikkevannsforekomster som vil inngå i denne kategorien. En oversikt over drikkevannskilder fremgår i dag også av Vann-Nett. 2. Økonomisk betydelige akvatiske arter Under denne kategorien inngår nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (NLF), som er opprettet for å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse. Ordningen omfatter store og tallrike bestander med høy produktivitet eller med potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. 3. Områder følsomme for næringsstoffer I denne kategorien inngår områder som er utpekt som følsomme i henhold til. gjødselvareforskriftens 24 og forurensningsforskriften kapittel Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter Her finnes områder utpekt for å beskytte habitater som består av vann, er i vann eller arter som lever i vann. Vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for beskyttelsen. Denne kategorien beskyttet område vil i første rekke omfatte formelt vernede områder etter naturvernloven og naturmangfoldloven, kapittel V. Kalksjøer er en viktig naturtype her. 5. Rekreasjonsområder (badevann) Registeret inkluderer foreløpig ikke badevann. Under denne kategorien skal de viktigste badeplasser som kommunene overvåker m.h.t. hygienisk kvalitet inngå. Registeret foreligger som web-innsynsløsning på: ppid=cf4f f4dc38f4090d3c91cab23 41

121 Beskyttede områder Figur 6-2 Beskyttede områder. Skjermdump fra Miljødirektoratets karttjeneste, april Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern og lignende. Det kan være elver, innsjøer og kystvann. Tabell 6-2 gir en oversikt over kandidater til sterkt modifiserte vannforkomster i elver, innsjøer og kystvann i vannregionen. 42

122 Tabell 6-2 Oversikt over kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster i elver og innsjøer. Påvirkningsgruppe Elver (antall) Innsjøer (antall) Kyst (antall) Hydromorfologiske endringer Morfologiske endringer 40-3 Vannføringsregulering Vannuttak Totalt I tillegg til elver og bekker er også kystvannsforekomstene Halden havnebasseng, Mossesundet-indre og Bekkelagsbassenget, karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster 2. Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for slike vannforekomster. Disse vannforekomstene klassifiseres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Miljømålet defineres ut fra potensialet i vannforekomsten, når man tar hensyn til at de fysiske inngrepene skal opprettholdes. Miljømålet for de sterkt modifiserte vannforekomstene skal være «godt økologisk potenial (GØP). Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres. Det er vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som skal bestemme hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene, jfr. vannforskriften 22 andre ledd og 24 første ledd. Vannområdene har gått gjennom og vurdert kandidatene og har foreslått at totalt 174 vannforekomster gis statusen SMVF. Av disse er tre kystvann, 136 er elver og 34 er innsjøer. Det kan være aktuelt å gjøre endringer her i løpet av den videre prosessen med planen. Vannforekomster som er foreslått som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannregion Glomma er listet i vedlegg 3. Oversikten viser også hvilke av disse vannforekomstene det søkes om utsatt frist for måloppnåelse til Miljømålet (godt økologisk potensiale) GØP er ikke beskrevet som individuelle mål for alle vannforekomstene. Der dette mangler vil det jobbes videre med det i planperioden. Det er ikke foreslått SMVF i vannområdene Enningdalsvassdraget, Glomma sør, Hurdal Vorma og PURA. 2 Kystverket og Miljødirektoratet har i brev til vannregionmyndighetene, , gitt nye retningslinjer for karakterisering av havner. 43

123 6.4 Grunnvann Grunnvannet er vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. En grunnvannsforekomst har en mettet og en umettet sone. I umettet sone er hulrommene delvis fylt med luft, mens mettet sone er helt fylt med vann. Nydannelse av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvannet. Den umettede sonens egenskaper avgjør hvor godt beskyttet grunnvannet er. Til forskjell fra overflatevann, er grunnvann en skjult ressurs som det er utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge. Det er gjennomgående liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i samfunnet generelt, og grunnvann blir ofte oversett eller nedprioriteres i samfunnsplanleggingen. Dette til tross for at grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv drikkevannsforsyning, jordbruksvanning i tørkeperioder, prosessvann til akvakulturnæringen, i tillegg til at grunnvann er en viktig energibærer ved utnyttelse av grunnvarme Karakterisering av grunnvannsforekomster Utvelgelse og inndeling av grunnvann i grunnvannsforekomster i Norge ble første gang gjort gjennom grovkarakteriseringsarbeidet i regi av NGU (Norges geologiske undersøkelser) og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i 2004/2005. Det var da mest fokus på grunnvannsforekomster som finnes i breelvavsetninger og som har potensiale som drikkevannskilder. Utvelgelsen og avgrensingen av grunnvannsforekomstene var hovedsakelig basert på informasjon fra løsmassekart samt lokal kunnskap der dette fantes. Grunnvannsforekomster som ikke har potensiale som drikkevannskilde er foreløpig lite kartlagt og karakterisert. Det gjelder blant annet en del mindre grunnvannsforekomster som påvirker overflatevann eller som myrer og våtmarker er avhengige av. Fylkesmennene som har karakterisert grunnvannsforekomstene, har gått ut fra statlige anbefalinger gitt i veileder 3: 2013: Grunnvann. Noen steder er det i tillegg gjort lokale vurderinger Miljømål for grunnvann. Miljømålet for grunnvannsforekomstene er god kjemisk og kvantitativ tilstand. Det er liten kunnskap om kjemisk tilstand i de påvirka grunnvannsforekomstene. Basert på at det er relativt liten belastning av de fleste grunnvannsforekomstene og rikelig nedbør og rask vannutskifting, er det grunn til å tro at de fleste registrerte 44

124 forekomster har god kjemisk tilstand. Overforbruk som resulterer i synkende grunnvannsnivå år etter år har ikke vært en problemstilling foreløpig. Et unntak fra dette kan være i forbindelse med vannuttak til vannkraftverk/tunneller Risiko for ikke å nå miljømålet- Tiltak Vurdering av risikoen for ikke å nå miljømålene er basert på påvirkingsanalyse etter metodikk som er lik for hele landet(veileder 3:2013). Vannregion Glomma er 15 grunnvanns-forekomster påvirket og vurdert til å være i risiko for ikke å nå god miljøtilstand i (Se tabell 6-3). For de grunnvannsforekomstene som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, vil det i første omgang være problemkartlegging (overvåking) som må settes inn som tiltak i neste planperiode. Miljømålet utsettes derfor til Tabell 6-3 Grunnvannsforekomster i risiko for ikke å nå miljømål innen Vannforekomst nr. Vannforekom st navn Vannområde Miljømål Tiltak G GV-Aurskog- Høland Haldenvassdraget Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Forset Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Monaryggen Øyeren Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Gjøvik Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Frya Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Hovemoen Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Nordberg Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Vågåmo Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Glommdalen- Østerdalen Glomma Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Glommdalen- Østerdalen Glomma Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Kongsvinger Seterstøa Glomma Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Lundby Hurdalsvassdraget /Vorma Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Lora Mjøsa Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Tunnerud Øyeren Utsatt, 2027 Problemkartlegging G Gardermoen Utsatt, 2027 Problemkartlegging Kunnskapsgrunnlag og videre arbeid Selv om det generelt ikke er bred kunnskap om grunnvann i Norge, er det god kompetanse på direktoratsnivå, i noen universitets - og høgskolemiljøer og til dels i 45

125 konsulentbransjen. I regional og lokal forvaltning er det stort sett liten kunnskap om grunnvann. Planarbeidet har vist at det er behov for mer kartlegging, undersøkelser, overvåking, samt utvikling og oppbygging av kompetanse angående grunnvann. 6.5 Unntaksbestemmelser Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike målet om god økologisk tilstand, godt økologisk potensial eller vannforskriftens frist for måloppnåelse, kan følgende unntaksbestemmelser benyttes: Tidsutsettelse jmf. 9 Mindre strenge miljømål jmf. 10 Forskriften åpner også for unntak for midlertidige endringer jmf. 11 og ny aktivitet eller nye inngrep jmf Utsatte frister ( 9) Fristene for å oppfylle miljømålet kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse forutsatt at det ikke skjer forringelse. Det kan være flere grunner til at målene ikke nås innen 2021, selv om det jobbes systematisk for å bedre vannkvaliteten. Det er totalt 188 vannforekomster der det søkes om utsatt frist for måloppnåelse i vannregion Glomma. For at fristen for måloppnåelse skal kunne utsettes må minst en av følgende forutsetninger må være oppfylt: Tekniske begrensninger (ingen løsning finnes, prosessen krever tid, årsakene er ukjente/mangel på kunnskap, manglende juridiske virkemidler) Uforholdsmessige kostnader Naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen (det tar tid før forventet effekt av tiltaket oppnås) Tekniske begrensinger For flere vannforekomster er det ikke tilstrekkelig kunnskap til å angi vanntype eller å klassifisere tilstand. I tillegg kan det mangle kunnskap om vanntyper eller det mangler godkjente klassegrenser. Dette gjelder særlig leirpåvirkede vannforekomster, men også enkelte andre. Myndighetene arbeider kontinuerlig med utvikling av klassegrenser og verktøy/veiledere for klassifisering av tilstand. I tillegg jobbes det i alle vannområder med å ta vannprøver og samle inn data som skal gjøre kunnskapsgrunnlaget bedre. Dette skjer kontinuerlig og kunnskapsgrunnlaget antas å være vesentlig forbedret innen arbeidet med neste planperiode ( ) starter. 46

126 Selv om det mangler en del kunnskap, er det foreslått tiltak i mange av de aktuelle vannforekomstene. Dersom tiltakene gjennomføres vil man oppnå en bedre miljøtilstand selv om ikke all nødvendig kunnskap er på plass nå i starten av planperioden. For flere vannforekomster har vi ikke tilstrekkelige virkemidler i dag til å oppnå den effekten som skal til for å nå miljømålet. Dette gjelder særlig innen landbrukssektoren. I tillegg mangler det virkemidler for en rekke vannforekomster som er berørt av vannkraftregulering. Oversikten er ikke uttømmende og det henvises til tiltaksprogrammet og de lokale tiltaksanalysene for flere detaljer. De juridiske virkemidlene er ikke heller alltid tilstrekkelige, eller det kan finnes eksiterende juridiske virkemidler, men at disse ikke praktiseres fullt ut i dag. Denne planen med vedlegg peker på behovet for nye virkemidler. I oppfølgingen av Regional plan for vannforvaltning må det utløses nye virkemidler dersom målene skal nås. Dette kan skje ved at det kommer nye juridiske og økonomiske virkemidler, samt at praktiseringen av eksiterende regelverk endres. Dersom det ikke kommer på plass tilstrekkelige virkemidler kan det heller ikke forventes at full miljømåloppnåelse for vannforekomster der virkemidler mangler. Uforholdsmessige kostnader Det er i veldig begrenset grad brukt uforholdsmessige kostnader som begrunnelse for utsatte frister. I noen tilfeller er uforholdsmessige kostnader likevel en del av bildet. Dette kommer særlig til uttrykk ved større samferdselsprosjekter og/eller sterk befolkningsvekst. Naturgitte forhold/ forsinket effekt av tiltakene Særlig for næringsrike innsjøer i lavlandet vil det ta tid før vi ser effekter av tiltakene. Dette skyldes interne prosesser i innsjøen knyttet til næringsstoffer som allerede er tilført. Det kan også ta tid før det biologiske livet i innsjøen reagerer på reduserte tilførsler av f.eks. næringsstoffer. Selv om fosforinnholdet er akseptabelt, kan det ta tid før planteplankton-samfunnet i en innsjø oppnår god tilstand. Det er lite man kan gjøre med forsinket effekt. Man må la tiden jobbe for vannforekomsten. Konsekvensen av forsinket effekt er at de aktuelle vannforekomstene ikke vil oppnå god tilstand i planperioden. 47

127 Det gis også tidsutsttelse for: Grunnvann vurdert til risiko for ikke å nå miljømålet god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand i 2021 (antall: 15, se tabell 6-3). Årsak til utsatt frist er mangel på kunnskap om kjemisk og/ eller kvantitativ tilstand samt mangel på kunnskap om påvirkninger og effekt. Utsatt frist til Kystvann vurdert til risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021 (antall: 34). Årsak til utsatt frist er tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader spesielt for vannforekomster med forurensede sedimenter. Utsatt frist til Sterkt modifiserte vannforekomster i risiko for ikke å nå godt økologisk potensial (antall:39) Prosessen med nye vilkår krever tid og effekt av vilkårsendringer nås ikke innen En fullstendig oversikt over vannforekomster som det søkes utsettelse for finnes i vedlegg Mindre strenge miljømål ( 10) 10 er foreløpig foreslått benyttet for 14 vannforekomster, som alle er klassifisert som stert modifiserte vannforekomster. Dette er elvestrekninger som er tørrlagte hele eller deler av året, og der det ikke er aktuelt å fjerne tiltaket som gjør at elven tørrlegges. Disse vannforekomstene gis et varig unntak fra miljømålet om god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. I vedlegg 3, fremkommer det hvilke vannforekomster som har unntak fra milømålet og godt økologisk potensial Midlertidige endringer ( 11) Tilstanden i vannforekomstene kan midlertidig forringes på grunn av årsaker eller midlertidige endringer som man ikke med rimelighet kunne forutse. Praktisk gjennomførbare tiltak skal gjennomføres for å forhidnre ytterligere forringelse av tilstanden, og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster som ike er berørt av omstendighetene. Det har så langt ikke vært gjort vedtak eller pekt på 11 i vannforskriften i vannregion Glomma. 48

128 6.5.4 Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes, når dette skyldes ny bærekraftig aktivitet. Det er imidlertid en forutsetning at alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstenes tilstand. Samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessige store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Nedenfor er det gitt en oversikt over bruk av 12 i regionen siden forrige forvaltningsplan (tabell 6-4). Tabell 6-4 Oversikt over bruk av vannforskriftens 12 i vannregion Glomma. Vannforekomst nr. Vannforekomst navn Begrunnelse for anvendelse av 12 Akershus fylke R Vorma Inngrep i Vorma ifm. bygging av nytt dobbeltspor JBV. Østfold fylke R Glomma fra Greåker til sjøen C Østerelva C Ramsøflaket- Østerelva C Løperen R Bekker til Hobølelva R Hobølelva fra og med Tomter Tiltak kunne føre til at standard miljømål ikke kunne nås. Reguleringsplan, innsigelse, manglet opplysninger for å kunne vurdere 12. Merknad Uttalelse fra fylkesrådmannen i Akershus: Etter fylkesrådmannens vurdering innebærer planforslaget så store inngrep i Vorma at vannforskriften 12 kommer til anvendelse. Innsigelse frafalt etter at nye opplysninger om tilstand og påvirkning ble framskaffet. 49

129 6.6 Ytre Oslofjord Det er generelt behov for mer kunnskap om kystvannet, både i forhold til miljømål og avlastningsbehov. Problemkartlegging og ytterligere kunnskapsinnhenting blir derfor viktig framover. Beregninger som er gjennomført viser at det er behov for en reduksjon av fosfortilførslene i størrelsesorden 25 %. Beregningene er imidlertid overordnede, og ganske usikre. Det er også en diskusjon om reduksjonen skal være like stor i alle vassdrag med avrenning til fjorden. Forslaget som foreligger er at det jobbes for å redusere fosfor-transporten med 25 % i alle de største vassdragene. For større industri må ansvarlig myndighet pålegge utslippsreduksjoner slik at målet om 25 % reduksjon av fosfor til Oslofjorden kan oppnås. Det er ikke vurdert kost/effekt og samfunnsnytte av de aktuelle tiltakene. Dette bør gjøres i hvert enkelt tilfelle. Avlastningsbehovet bør også innebære reduksjon og tiltak for å redusere tilførsel av nitrogen-forbindelser. Dette bør det hentes inn mer kunnskap om, men det er aktuelt å pålegge ytterligere nitrogenreduksjoner fra avløp, renseanlegg og industri. Sveriges meteorologiska og hydrologiska institut (SMHI) har på oppdrag fra de to vannregionene Vest-Viken og Glomma gjennomført scenarioberegninger som grunnlag for å vurdere avlastningsbehov for kystvannet. Følgende scenarier er beregnet mhp. effekt på fosfor, nitrogen og klorofyll i kystvannet: fosforreduksjon i utvalgte elver fosforreduksjon fra utvalgte industribedrifter nitrogenreduksjon fra utvalgte avløpsrenseanlegg fosforreduksjon fra Skagerrak nitrogenreduksjon fra Skagerrak Det er sett på effekten av de ulike senarioene på konsentrasjon av nitrogen, fosfor og klorofyll i de33 delbassengene i Ytre Oslofjord. Modelleringene viser at Ytre Oslofjord har stor vannutskifting med Skagerak og påvirkes i stor grad av forholdene der. Modelleringene viser også at det kun er basseng med begrenset vannutskifting som har tydelige effekter av endringer i utslipp fra punktkilder (senario 1-3). Modelleringen viser at det er mange av delbassengene som ikke vil oppnå «god» økologisk tilstand, selv med de modellerte reduksjonene Det er spesielt nitrogen og/eller nitrat forbindelser som representerer en risiko. Vurderingene av de angitte scenarier viser at dette gjelder særlig fjorder eller bassenger med tilførsler fra store elver som Glomma, Numedalslågen og Drammenselva. Det kan også gjelde fjorder med liten vannutskiftning. I slike tilfeller bør det generelt vurderes muligheter for å redusere tilførslene av nitrogen og nitrat fra bekker og elver som renner ut i disse bassengene. 50

130 6.7 Tiltaksprogram Tiltaksprogrammet som følger denne regionale planen er utarbeidet av vannregionen og er basert på lokale tiltaksanalyser utarbeidet i vannområdene. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Hele tiltaksprogrammet følger som vedlegg til planen (vedlegg 8) Foreslåtte tiltak Miljømålet for alle vannforekomstene er god økologisk tilstand. Av 2159 vannforekomster har 1192 oppnådd denne tilstanden og disse skal beskyttes mot forringelse. Til sammen sju vannforekomster er udefinert og 960 er satt i risiko for ikke å nå miljømålet. Tiltaksprogrammet fokuserer på disse 960 vannforekomstene. Tabell 6-5 Oversikt over foreslåtte tiltak for å nå miljømålet innen 2021 for vannregion Glomma Påvirkning Antall tiltak Spredt avløp 604 Kommunalt avløp 752 Avrenning fra jordbruk 2480 Forurensing/ miljøgifter 1114 Fysiske endringer 559 Biologisk påvirkning 284 Langtransportert luftforurensing 275 Sum 6068 Flest tiltak er foreslått mot avrenning fra jordbruk og forurensing/ miljøgifter. Dette skyldes i hovedsak tiltakenes utforming. Tiltak mot disse utfordringene krever mange «små» tiltak mens det for de andre utfordringene som fysiske endringer kommunalt avløp og spredt avløp i stor grad dreier seg om «større» tiltak som kanskje strekker seg over flere vannforekomster eller som omhandler noen prioriterte områder. Fordi tiltakene er ulikt beskrevet er det eksakte antall vanskelig å estimere. Tallene gir likevel et inntrykk av omfanget, men er antagelig noe underestimert. Det er ikke foreslått tiltak som er direkte knyttet opp mot befolkningsøkning og klimaendringer, men dette er utfordringer som må innarbeides og tas høyde for ved vurdering av alle tiltak. 51

131 6.7.2 Kostnader Kostnadsvurderingene som er gjort er mangelfulle. Figur 6.3 viser for hver påvirkning, hvor stor andel av tiltakene det er gjort en kostnadsvurdering på. Vi har kostnader for omtrent 30 % av tiltakene innenfor forurensingskildene; spredt avløp, kommunalt avløp, avrenning fra jordbruk, forurensing miljøgifter og øvrige diffuse kilder. De andre påvirkningene har vi svært mangelfulle kostnadsvurderinger av og det er ikke hensiktsmessig å prøve si noe særlig om hva disse kostandene utgjør basert på det som er presentert på inneværende tidspunkt. Innenfor forurensning er det derimot beregnet at 30 % av kostnadene utgjør ca. 3,9 milliarder. Det vil utgjøre et behov for nærmere 12 milliarder for hele regionen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel kostnadsvurderte tiltak per påvirkning/sektor Ingen vurdering Vurdert kostnad og/eller effekt Tallfestet kostnad Figur 6-3 Andel tiltak med kostnadsvurdering innenfor hver tiltaksgruppe. Ved vurdering av miljøforbedrende tiltak er det nødvendig å ta stilling til kostnader, effekter og nytten av tiltakene. Kostandene vil være viktige men også effekten av tiltaket må nøye vurderes. For næringsstofftilførsler må biotilgjengelighet vurderes. Fosfor kan opptre i forskjellige former der noen er mer tilgjengelig enn andre. Tiltak innenfor spredt avløp og overløp/lekkasjer fra avløpsnettet er urenset og gir dermed det mest tilgjengelige fosforet. Nytten av tiltak er vanskelig å måle men vi vet at rent vann og robuste økosystemer har en verdi i form av økt biodiversitet, rekreasjonsverdi og som flomdemper. 52

132 6.8 Overvåking Regionalt overvåkingsprogram er utarbeidet av fylkesmennene i vannregion Glomma jmf. vannforskriften 18 og skal inneholde relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomster i samsvar med forskriftens vedlegg II og V. For beskyttede områder skal overvåkingen være i samsvar med grunnlaget for beskyttelse. Type overvåking, formål. ansvar og finansiering fremgår av Tabell 6-6. Det regionale overvåkingsprogrammet er under utarbeidelse og vil være tilgjengelig på nett under høringsperioden, fra 1. juli Tabell 6-6 Oversikt over typer overvåking som inngår i det regionale overvåkingsprogrammet. Type Formål Ansvar Finansiering Basisovervåking Overvåking av den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge Nasjonale miljømyndigheter Tiltaksorientert overvåking Problemkartlegging Overvåking som kan bidra til å fastslå tilstanden til vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene, og for å vurdere eventuelle effekter av gjennomførte tiltak Kartelegging (overvåking) der miljøtilstanden og/eller hva som påvirker miljøtilstanden er ukjent, smat å avdekke omfang og konsekvens av forurensingsuhell Fylkesmannen Fylkesmannen Nasjonale miljømyndigheter Påvirkere Frivillige løsninger om finansiering mellom det offentlige og private Offentlige myndigheter Der stort behov for økte bevilgninger til overvåking, både problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking. Vannregionen vil også påpeke at det er behov for avklaring på hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltaksovervåking innenfor landbruk og kostnadene for denne. Kart over overvåkingslokalitetene er ikke ferdig produsert pr Når kartet er ferdig settes det inn her. 53

133 6.9 Endelige miljømål i vannregionen Her er det gitt en oppsummering av endelige miljømål i hele vannregionen. For vannforekomster som ikke er i risiko er miljømålet at tilstanden ikke skal forringes. Det innebærer at vannforekomster som i dag har svært god tilstand har dette som miljømål innen Tabell 6-7 Oppsummering av miljømål i hele vannregionen Miljømål etter 4, overflatevann Minimum god økologisk tilstand innen 2021 Antall vannforekomster totalt Elver: 1237 Innsjøer: 398 Kystvann: 5 Miljømål etter 5, kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster Godt økologisk potensial innen 2021 Elver: 90 Innsjøer: 29 Kystvann: 3 Miljømål etter 6, grunnvann God kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2021 Miljømål etter 9, utsatt frist God økologisk tilstand innen 2027 Elver: 97 Innsjøer: 17 Kystvann: 24 Godt økologisk potensial innen 2027 Elver: Innsjøer: Kystvann: God økologisk tilstand innen 2033 Miljømål etter 10, mindre strenge miljømål Unntak fra miljømålet Elver: 14 Innsjøer:0 Kystvann: Antall i risiko Elver:387 Innsjøer:110 Kystvann: 2 Elver: 90 Innsjøer29: Kystvann:3 Elver: 97 Innsjøer:17 Kystvann: 24 Elver: Innsjøer: Kystvann: Elver: 14 Innsjøer: 0 Kystvann: 0 54

134 7 Referanseliste Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), Planprogram. Forvaltningsplan for vannregion Glomma av 24. november Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Høringsutgave 29. juni Del og Del II Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 om godkjenning av Forvaltningsplan for vannregion Glomma Klima i Norge Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning. Utgitt av Norsk klimasenter (2009) NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane. Innstilling frå utval nedsett ved kongelig resolusjon 5. desember NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og prioritering. NVE rapport 49/2013. Lokale tiltaksanalyser for vannomådene i vannregion Glomma, se under Plandokumenter 55

135 8 Vedlegg Følgende vedlegg følger planen: Vedlegg som er inkludert i dette dokumentet: Vedlegg 1. Økologisk og kjemisk tilstand i vannområdene Vedlegg 2. Regionale planer, fylkeskommunale strategier og styringsdokumenter med relevans for forvaltningen av vannressursene Vedlegg 3. Oversikt over SMVF foreslått av vannregionmyndigheten. Vedlegg 4. Oversikt over vannforekomster med strengere miljømål enn vannforskriftens standard mål i vannregion Glomma. Vedlegg 5. Oversikt over vannforekomster med utsatt frist for måloppnåelse. Vedlegg 6. Oversikt over vannregion Glommas prioriteringer av vassdragsreguleringer som skal kalles inn til revisjon. Vedlegg 7. Begreper og definisjoner Vedlegg som under høringen er tilgjengelige på vannportalen som egne dokumenter: Vedlegg 8. Regionalt tiltaksprogram med tiltaksanalyser for vannområdene Vedlegg 9. Regionalt overvåkingsprogram Vedlegg 10. Regional plan for Grensevassdragene Vedlegg 11. Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Vest-Viken Vedlegg 12. Regional plan for vannforvaltning i Trøndelag 56

136 Vedlegg 1. Økologisk og kjemisk tilstand i vannområdene. Tabell 8-1 til tabell 8-32 viser fordeling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og økologisk potensial for ksmvf for elve-, innsjø- og kystvannforekomster i alle de 12 vannområdene i vannregion Glomma. Data er hentet fra vann-nett pr mars Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme ulik fordeling i tilstandsklassene i denne oversikten i forhold til enkelte lokale tiltaksanalyser. Årsaken er at man ikke har hatt tid til å oppdatere, men dette gjøres nå fortløpende. Dette har ingen praktisk betydning i forhold til tiltaksarbeidet som er beskrevet. Vannområde Oslo Tabell 8-1. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Vannområde Oslo. Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 3 7,9 156, ,2 16,54 - Moderat 10 26,4 190, ,3 24, ,35 Dårlig 6 15,8 63, Svært dårlig 10 26,6 136,86 1 5,3 0,67 - Udefinert 3 7,9 267,24 1 5,3 1,58 - Uklassifisert 6 15,8 383,86 - Tabell 8-2. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Vannområde Oslo Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 13 34,2 224, Oppnår ikke god 7 18,4 102, ,35 Udefinert 18 47,4 871, ,42 - Tabell 8-3. Fordeling av økologisk potensial i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Vannområde Oslo som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø SMVF-Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere Moderat 2 16,7 2, Dårlig 3 27,0 12, Svært dårlig 7 58,3 55,21 1 0,33 - Antall Prosent Areal (km2) 57

137 Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Tabell 8-4. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA). Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God ? - Moderat , Dårlig , ? ,72 Svært dårlig Tabell 8-5. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god ,72 Udefinert , ,31 - Enningdalsvasdraget Tabell 8-6. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Enningdalen. Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god ,93 - God , ,58 - Moderat , ,61 Dårlig Svært dårlig ,23 - Tabell 8-7. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Enningdalen Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Udefinert , , ,61 58

138 Glomma Tabell 8-8. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Glomma. Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Svært god 41 9,3 3620,16 9 6,7 28,96 God , , ,5 401,67 Moderat ,9 6774, ,0 453,63 Dårlig 19 4,3 283,78 7 5,2 17,27 Svært dårlig 6 1,3 86,59 3 2,2 12,96 Uklassifisert 4 0,9 12,86 6 4,4 40,38 Tabell 8-9. Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Glomma Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 13 2,9 705, ,4 165,24 Oppnår ikke god - 1 0,7 20,09 Udefinert , , ,9 653,61 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøforekomster i Glomma som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere ,73 Moderat , ,84 Dårlig - - Svært dårlig - - Glomma sør for Øyeren Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Glomma sør for Øyeren. Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God , ,5 47, ,3 2091,32 Moderat 42 46,6 2076, ,8 12, ,2 376,44 Dårlig 20 22,2 748, ,7 15,09 2 9,5 3,65 Svært dårlig 10 11,1 466, ,1 2,26-59

139 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Glomma sør for Øyeren. Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 2 2,2 45, ,88 Oppnår ikke god Udefinert 88 97,8 4328, , ,53 Haldenvassdraget Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Haldenvassdraget. Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosen t Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god - 2 5,9 3,64 - God 19 28,8 1682, ,9 97,12 - Moderat 30 45,5 1618, ,6 104, ,3 0,71 Dårlig 14 21,2 622, ,7 11, ,3 18,23 Svært dårlig 3 4,5 103,13 2 5,6 2, ,3 2,67 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Haldenvassdraget Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 3 4,5 238,91 1 2,9 4, ,3 0,71 Oppnår ikke god Udefinert 63 95,5 3787, ,1 214, ,7 20,9 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Haldenvassdraget som er foreslått som ksmvf. Økologisk SMVF-Elv SMVF-Innsjø SMVF-Kyst potensial Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere Moderat Dårlig Svært dårlig ,34 Hurdalsvassdraget/Vorma Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøforekomster i Hurdalsvassdraget/Vorma. Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Svært god ,03 - God 10 30,3 857, ,82 Moderat 6 18,2 335, ,88 Dårlig 3 9,1 346,54 - Svært dårlig ,8 - Uklassifisert 12 36,4 1013, ,64 60

140 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Hurdalsvassdraget/Vorma. Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Oppnår god - - Oppnår ikke god - - Udefinert , ,34 Indre Oslofjord Vest Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god , God , ,6 15,9 - Moderat 37 35,3 878, ,8 17, ,96 Dårlig 5 4,8 272, Svært dårlig 2 1,9 20, Uklassifisert 17 16,2 687, ,6 3,67 - Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest. Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god , Oppnår ikke god ,96 Udefinert , ,72 - Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø SMVF-Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere Moderat Dårlig Svært dårlig , Antall Prosent Areal (km2) 61

141 Leira Nitelva Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Leira Nitelva. Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Svært god - - God 8 14,9 865, ,9 26,04 Moderat 16 29,6 1420, ,96 Dårlig 13 24,1 518,25 3 8,3 0,48 Svært dårlig 5 9,3 355,36 - Udefinert 1 1,9 70,5 - Uklassifisert 11 20,4 669,39 1 2,8 0,03 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Leira Nitelva Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) km) Oppnår god 5 9,3 225,84 - Oppnår ikke god - Udefinert 49 90,7 3672, ,51 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Leira Nitelva som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) km) Godt eller høyere 1 14,3 69,75 - Moderat 2 28,5 94, ,35 Dårlig 3 42,9 17,3 - Svært dårlig - - Udefinert 1 14,3 3,52 - Mjøsa Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa. Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) km) Svært god ,4 9137, ,1 133,76 God , , ,7 1030,99 Moderat ,1 5821, ,9 247,06 Dårlig 57 8,7 613, ,9 139,8 Svært dårlig 8 1,3 43,14 - Uklassifisert 1 0,2 8,64 1 0,6 0,4 62

142 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) km) Oppnår god 1 0,2 201,72 2 1,2 33,52 Oppnår ikke god Udefinert , ,8 1518,51 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere 5 5,6 13,18 - Moderat 34 38,2 201, ,6 86,37 Dårlig 42 47,2 244, ,4 69,61 Svært dårlig 8 9,0 21,57 - Morsa Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Morsa. Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 7 15,5 230, ,3 3, ,2 501,63 Moderat 17 37,8 1459, ,5 78, ,9 28,52 Dårlig 11 24,5 264, ,2 4,04 - Svært dårlig 10 22,2 152,1 1 9,1 0,57 - Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Morsa. Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,6 272,24 Oppnår ikke god ,6 13,39 Udefinert , , ,9 244,52 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Morsa som er foreslått som ksmvf. Økologisk SMVF-Elv SMVF-Innsjø SMVF-Kyst potensial Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere Moderat ,97 Dårlig 2 66,7 1, Svært dårlig 1 33,3 2,

143 Øyeren Tabell Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Øyeren. Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Svært god 2 5,4 2 15,3 God 9 24,3 271, ,5 74,72 Moderat 10 27,0 1606, ,09 Dårlig 10 27,0 340,16 - Svært dårlig 5 13,5 1084,92 - Uklassifisert - 271,66-1,1 Tabell Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. Innsjø- og kystvannforekomster i Øyeren. Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Oppnår god - - Oppnår ikke god - - Udefinert , ,92 Tabell Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Øyeren som er foreslått som ksmvf. Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-Innsjø Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Godt eller høyere ,2* - Moderat - - Dårlig ,94 - Svært dårlig - - * ligger i Glomma vannområde 64

144 Vedlegg 2. Regionale planer med relevans for forvaltningen av vannressursene Fylkeskommunene, som regional planmyndighet, har utarbeidet regionale planer og fylkeskommunale strategier for en rekke temaer innenfor vannregion Glomma. Flere av de regionale planene kan direkte eller indirekte ha betydning for forvaltningsplanen for vannregionen og annet arbeidet etter vannforskriften. Regionale planer i Østfold Fylkesplanen Østfold mot 2050 Regional plan Vindkraft i Østfold Regional plan for folkehelse i Østfold Regional plan for fysisk aktivitet Kulturminneplan for Østfold Forvaltningsplan Glomma - Oslofjord Kystsoneplanen for Østfold Regionale planer i Akershus Regional planstrategi Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional plan for masseforvaltning Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus Gardermoen 2040: strategisk utviklingsplan for Gardermoen Klima og energiplan for Akershus Regionale planer i Hedmark Regional planstrategi Regional samferdselsplan Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling Fylkesdelplan klima og energi, del I og II Fylkesdelplan for Glomma Fylkesdelplan for Femund- /Trysilvassdraget Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 65

145 Regionale planer i Oppland Regional plan for klima og energi Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for attraktive byer og tettsteder Regional plan for folkehelse Regionale planer i Buskerud Regional plan for næringsutvikling og verdiskapning Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Nordfjella Regional delplan for reiselivet «Først mot fremtiden» Strategi for folkehelse i Buskerud Regional plan for areal- og transportstrategi 66

146 Vedlegg 3, Oversikt over Sterkt modifiserte vannforekomster foreslått av vannregionmyndigheten Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål Oslo R GØP, R R Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Lite vanntilførsel fra Marka. Mer enn 50 % av tilrenningen kommer fra tette flater Urbanisert vassdrag med stor andel bekkelukkinger Urbanisert vassdrag. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater GØP, 2027 GØP, R Gaustadbekken Lukket bekk GØP, R Nedre del av Sterkt urbanisert vassdrag med GØP, 2027 Frognervassdraget menneskeskapte barrierer R R R Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken nedstrøms Økern Tokerudbekken med sidebekker (Frognerparken) Sterkt urbanisert vannforekomst, med bl.a. mye menneskeskapte barrierer og lite kantvegetasjon Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger GØP, 2027 GØP, 2027 GØP, R Alna ved terminalområdet Bekkelukking under GØP, 2027 terminalområdet R Alnas fjelltunell Lukket i fjelltunnel GØP, R Sidebekker til Alna Stor andel bekkelukkinger GØP, L Østensjøvannet Kunstig reguleringsregime GØP, R Sidebekker til Østensjøvannet Mer enn 50 % av sidebekkene GØP, 2027 er C Bekkelagsbassenget Skipsfart og havneanlegg GØP, 2027 Glomma L Aursunden Aursunden er regulert med en reguleringshøyde på 6 meter. GØP (vurdert som nådd) R Einunna nedre del Sterkt redusert vannføring. GØP, R Elgsjøelva Redusert vannføring om våren og sommeren. Varierende vannføring om vinteren. GØP (vurdert som nådd) L Elgsjøen Elgsjøen er regulert. Reg. høyde GØP, 2021 er 5 meter L Fundin Oppdemt magasin. GØP (vurdert som nådd) 67

147 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål R Glomma ( Alvdal Høyegga) Oppstuving pga dam ved GØP, 2021 Høyegga R Glomma (Atna Tresa) Overføring av vann til Rendalen GØP, 2021 ved Høyegga. Vanndekt areal betydelig redusert R Glomma (Bronka Flisa) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk R Glomma (Flisa Kongsvinger) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk R Glomma (Hovda Rena) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk. Overføring av vann ved Høyegga R Glomma (Høyegga Atna) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk. Overføring av vann ved Høyegga R Glomma (Imsa Hovda) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk. Overføring av vann ved Høyegga R Glomma (Kongsvinger Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 Akershus grense) fisk R Glomma (Samløp Håelva - Os) Fiskevandringshinder. GØP, 2027 Reduksjon av langtvandrende fisk R Glomma (Tresa Imsa) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk. Overføring av vann ved Høyegga R Glomma (Øksna Bronka) Reduksjon av langtvandrende GØP, 2021 fisk L Løpsjøen Oppdemming av Rena, kunstig GØP, 2021 etablert vannmagasin R Marsjøåa Tørr i korte perioder. Unntak L Myklebysjøen Vannkraftsdam og GØP, 2021 fiskevandringshinder L Osensjøen Vannkraftsdam GØP (vurdert som nådd) R Rena (Elvål-Hornset) Omfattende utretting. Tidligere GØP, 2021 meandrerende løp R Rena (Lomnessjøen Sterkt kanalisert og stor endring GØP, 2021 Storsjøen) i vannføring R Rena (Løpsjøen Rena) Stor endring av vannføring. GØP, 2021 Kraftverket er vandringshinder R Rena (Storsjøen Løpsjøen) Stor endring av elveløp (neddemming og kanalisering). Stor endring av vannføring. GØP, R Rena (utløp Rendalen kraftverk Lomnessjøen) Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring. GØP,

148 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål L Savalen Drikkevannsforsyning, vannkraftsdam, overføring av vann. GØP (vurdert som nådd) R Sivilla Tørrlagt strekning i øvre del. Unntak L Storsjøen Dammen er GØP, 2021 fiskevandringshinder. Gyte- og oppvekstområder ødelagt ifm reguleringen R Svartbekken/Østamyra Elveløp totalt endret fra GØP, 2021 meandrerende løp til fullstendig kanalisering R Søre Osa Endret vannføringsregime. GØP (Vurdert som nådd) L Yksnsjøen Innsjøen er kunstig dannet GØP, 2021 pga dam i sørenden. Haldenvassdraget C Halden havnebasseng Havn med inngrep GØP, 2021 Indre Oslofjord Vest R Stabekken 90 % av bekken er lukket GØT, 2027 Leira- Nitelva R Gjerdingselva Tørker helt ut flere ganger i året GØP, R Tilløpselver til Gjerdingen og GØP, 2027 Gjerdingselva, Utløpet av Grimsvannet R Løkebekken Tørker ut år om annet GØP, R Ela, Utløp fra Nordvann og Bekken tørr uten GØP, 2027 utløp fra Trehørningen minstevannføring R Ørfiskebekken fra utløp til Tørrlegges deler av året GØP, 2027 Kruttverksdammen R Tilløpsbekker Elvåga og For det meste tørr GØP, 2027 Ellingsrudelva, Igletjernsbekken L Elvåga GØP, R Ellingsrudelva, Frielvåga Tilstrekkelig minstevannsføring? GØP, R Nitelva Åneby-Slattum Tørrlegges deler av året GØP, R Nitelva til badeplassen ved Tørrlegges deler av året GØP, 2027 Åneby Mjøsa R Nordre Starelv morfologiske endringer GØP, R Mesnaelva fra Kroken og ned Hydromorfologiske endringer, GØP, 2027 transport/infrastruktur R Rinda nedre del morfologiske endringer GØP, R Moksa fra bebyggelse ned til Hydromorfologiske endringer Unntak kraftverk R Mosåa nedre del Morfologiske endringer GØP, R Finna fra begynnelse forbygning ned til Otta Hydromorfologiske endringer GØP,

149 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål L Vinstri Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Lågen Ringebu - Losna Morfologiske endringer GØP, L Bygdin Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Breiddalsvatnet Hydromorfologiske endringer, GØP, 2027 morfologiske endringer R Hinøgla øvre del Hydromorfologiske endringer Unntak R Våsjøbekken Hydromorfologiske endringer GØP, R Elvestrekning mellom Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Vinsteren og Sandvatnet R Vinsteråni Hydromorfologiske endringer GØP, R Lågen mellom Hovdan og Jori Morfologiske endringer GØP, R Lågen, strekning nedenfor Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Harpefossen R Konglestadelva Hydromorfologiske endringer GØP, R Dragåa Morfologiske endringer GØP, R Lågen Nord-Sel til Selsverket Morfologiske endringer GØP, L Skumsjøen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Selsbekken ved Koia og ned til morfologiske endringer GØP, 2021 Skotvatnet R Selsbekken fra Skotvatnet og morfologiske endringer GØP, 2021 ned til Lågen R Otta fra Lågen og opp til Vannuttak GØP, 2021 Tolykkja L Sør-Mesna Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Ropptjørnet Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Hornsjøen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Ongsjøen, nedre Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Sula, nedre Morfologiske endringer GØP, R Jorda nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Veikleåa Morfologiske endringer GØP, L Olstappen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Hølsa Hydromorfologiske endringer GØP, R Hatta nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak R Vinstra mellom Hersjøen og Hydromorfologiske endringer GØP, 2027 Olstappen R Lomma nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak R Elva mellom Slangen og Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Olstappen R Gålåa nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak R Vinstra mellom Øyvatnet og Hersjøen Hydromorfologiske endringer GØP,

150 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål R Frya, nedre deler Morfologiske endringer GØP, L Aursjoen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2027 morfologiske endringer L Rauddalsvatnet Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Grønvatn Vannuttak, hydromorfologiske GØP, 2021 endringer, morfologiske endringer R Fossåa nedre deler Morfologiske endringer GØP, L Brusebotnvatn Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Ongsjøbekken Hydromorfologiske endringer GØP, R Vesleelva Morfologiske endringer GØP, R Raua Hydromorfologiske endringer GØP, R Ongsjoa Hydromorfologiske endringer GØP, R Roppa Hydromorfologiske endringer GØP, R Aura Hydromorfologiske endringer Unntak R Måråi nedre deler Morfologiske endringer GØP, R Vulu nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Veo nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Tessa Hydromorfologiske endringer Unntak L Raudsjøen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer L Nord-Mesna Hydromorfologiske endringer GØP, R Otta nedstrøms Lalmsvatn til Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 Eidefoss morfologiske endringer R Roppa sidevassdrag overført Hydromorfologiske endringer Unntak L Sjusjøen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 fremmede arter R Goppollåa Hydromorfologiske endringer GØP, L Våsjøen Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Korta nederst byer og tettsteder GØP, L Goppollvatnet Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Riseelva, bekkefelt Morfologiske endringer GØP, L Pollvatnet Hydromorfologiske endringer GØP, R Våla Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Benna Hydromorfologiske endringer GØP, L Tesse Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Moksa kraftverkutløpet Morfologiske endringer GØP, 2021 nedover R Moksa fra inntaksdam ned til Hydromorfologiske endringer Unntak bebyggelse R Vinstra elv mellom Olstappen og tettstedet Vinstra Hydromorfologiske endringer Unntak 71

151 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål R Mesna fra Nord-Mesna til Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 Kroken morfologiske endringer R Vulustrupen Hydromorfologiske endringer GØP, L Heggebottvatnet Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Otta mellom Breidalsvatnet og Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Grotlivatnet R Smådøla nedre del, strekning Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 kraftverk R Smådøla Hydromorfologiske endringer GØP, R Nore, strekning kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, R Valåe, strekning kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, R Ryddøla kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, R Melemsåi nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Holsætrielva Hydromorfologiske endringer GØP, R Vangsåi, nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Gryta, nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, R Haukåa minikraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, L Sandvatnet/Kaldfjorden/Øyvat Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 net morfologiske endringer R Søndre Starelva/Vikselva Morfologiske endringer GØP, R Raufossbekken Morfologiske endringer GØP, R Moelva (dam oppstrøms Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 Kvernstubrua - Strand Unikorn) morfologiske endringer R Grunnesåa Hydromorfologiske endringer, GØP, 2027 morfologiske endringer R Djupsåa Hydromorfologiske endringer, GØP, 2027 morfologiske endringer R Tyria Hydromorfologiske endringer Unntak R Lågen Hunderfossen Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Hølsauget R Ilka Hydromorfologiske endringer GØP, R Lågen mellom Lora og Hovdan Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Styggedalsgrove Hydromorfologiske endringer GØP, R Otta mellom Heggbottvatn og Hydromorfologiske endringer GØP, 2021 Øyberget kraftverk R Framrusti Hydromorfologiske endringer GØP, R Hunnselva Fiskvoll-Vestbakken Hydromorfologiske endringer GØP, R Strømstadelva Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 morfologiske endringer R Hunnselva, forbi Brufoss Hydromorfologiske endringer, Unntak kraftverk morfologiske endringer R Hunnselva, Brufoss-Mjøsa Hydromorfologiske endringer, GØP, R Hunnselva, forbi Vestbakken kraftverk morfologiske endringer Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer GØP,

152 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål R Hunnselva oppstrøms Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021 Fiskvolldammen morfologiske endringer R Hynna Hydromorfologiske endringer, GØP, R Hakabekken og Morfologiske endringer GØP, 2021 Rosenlundbekken R Festadbekken Morfologiske endringer GØP, R Lenaelva ned til Mjøsa morfologiske endringer GØP, 2021 småbekker norsiden R Hunnselva, Åmot-Breiskallen Hydromorfologiske endringer GØP, R Dalborgbekken, nedre del Morfologiske endringer GØP, R Torkebekken Morfologiske endringer GØP, 2021 Morsa C Mossesundet indre Store deler av strandlinjen er GØP, 2027 nedbygd av kaier R Mosseelva utløp Elva er tørrlagt nedenfor GØP, 2027 dammen. Store infrastrukturinngrep langs elvekanten R Bekk som renner ut i Bekken er lukket over større GØP, 2027 Brevikbukta strekninger R Raskebekken Bekken er i hovedsak lukket GØP, 2027 gjennom Drøbak sentrum. Bekkeløpet endret i øvre deler der den renner gjennom golfbanen. Øyeren R Børterelva Hydromorfologisk endring GØP, R Glomma (Fetsund til Maarud) Hydromorfologisk endring GØP,

153 Vedlegg 4. Oversikt over vannforekomster med strengere miljømål enn vannforskriftens standard mål i vannregion Glomma. Det kan forekomme vannforekomster med strengere miljømål uten at det fremkommer her. Vannforekomst nr. Vannforekomst navn Begrunnelse for strengere miljømål Ansvarlig myndighet L Nettsjøen med tilløpsbekker Drikkevannskilde Mattilsynet L Tisjøen Drikkevannskilde Mattilsynet L Røtjern Drikkevannskilde Mattilsynet L Hurdalssjøen Drikkevannskilde Mattilsynet L Grøa Drikkevannskilde Mattilsynet L Vassbråa Drikkevannskilde Mattilsynet G Hovsvåja Drikkevannskilde Mattilsynet L Store Gimilen Drikkevannskilde Mattilsynet L Bjertnessjøen Drikkevannskilde Mattilsynet L Buvatnet Drikkevannskilde Mattilsynet L Mylla Drikkevannskilde Mattilsynet L Gjerdingen Drikkevannskilde Mattilsynet L Store Daltjuven Drikkevannskilde Mattilsynet R Tilløpselver til Gjerdingen og til Drikkevannskilde Mattilsynet Gjerdingselva (Grimsvatnet) G Stryken Drikkevannskilde Mattilsynet R Ela (Nordvannet) Drikkevannskilde Mattilsynet L Trehørningen Drikkevannskilde Mattilsynet L Ørfiske Drikkevannskilde Mattilsynet R Sidebekker til Nitelva øvre Drikkevannskilde Mattilsynet (Bergstjernet) L Elvåga Drikkevannskilde Mattilsynet R Tilløpsbekker Elvåga og Drikkevannskilde Mattilsynet Ellingsrudelva (Langvannet, Østmarka) G Gardermoen grunnvannsreservoar Svenskestutjern og Ljøgodttjern naturreservater (grytehullsjøer) Fylkesmannen i Oslo og Akershus L Kalven Kalksjøer(Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Småtjernet + noen til Kalksjøer(Utvalgt naturtype) L Mylla Bading Lunner kommune L Svea Bading Lunner kommune L Harestuvannet Bading Lunner kommune R Nitelva til badeplassen ved Bading Nittedal kommune Åneby (Rulse) R Torva/Sundberget Bading? Rælingen kommune R Leira øvre, Nannestad/Lunner Bading Nannestad kommune (Stråtjern, Gåfossen, kulper) R Leira med tilløpsbekker Bading Nannestad kommune Kringeler-Krokfoss (Kringlerdalen, Ånesruddalen, Vassenga, Krokfoss) R Nedre Losbyvassdraget m/ Unngå tilførsler til Langvannet som kan Lørenskog kommune tilløpsbekker føre til oppblomstring av blågrønnalger R Tilløpsbekker Elvåga og Lørenskog kommune Ellingsrudelva R Ellingsrudelva Lørenskog kommune R Tilløpsbekker Fjellhamarelva- Lørenskog kommune Sagelva R Fjellhamarelva-Sagelva Lørenskog kommune L Bleksitjernet Drikkevannskilde Mattilsynet L Langlivannet Drikkevannskilde Mattilsynet L Aurevann Drikkevannskilde Mattilsynet 74

154 Vannforekomst nr. Vannforekomst navn Begrunnelse for strengere miljømål Ansvarlig myndighet L Sætervann Drikkevannskilde Mattilsynet L Bjorvann Drikkevannskilde Mattilsynet L Husebyvann Drikkevannskilde Mattilsynet L Sandungen Drikkevannskilde Mattilsynet L Maridalsvannet Drikkevannskilde Mattilsynet R Vassdrag til Maridalsvannet Drikkevannskilde (tilløpskilde til Mattilsynet nedstrøms Øyungen drikkevannskilden) R Alnavassdraget oppstrøms Drikkevannskilde (Alunsjøen er reserve Mattilsynet byggesonen drikkevannskilde) L Nordbysjøen Drikkevannskilde Mattilsynet L Gjeddevann Drikkevannskilde Mattilsynet L Dragsjøen Drikkevannskilde Mattilsynet R Glomma Drikkevannskilde Mattilsynet L Børtervatna Drikkevannskilde Mattilsynet L Asketjern Drikkevannskilde Mattilsynet L Øyeren sør Drikkevannskilde Mattilsynet L Øyeren, (flere badeplasser) Brukermål om badevannskvalitet Trøgstad, Spydeberg, Enebakk, Fet, Rælingen kommune R Drogga Øvre (Veslesjøen) Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune R Glomma (flere badeplasser) Brukermål om badevannskvalitet Fet, Nes, Sørum kommune L Sagstusjøen Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune R Kampåa øvre (Merrahølen) Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune Rømua (Hvamsetertjern, Brukermål om badevannskvalitet R Hellesjøtjern) Ullensaker kommune R Dyståa nedre (Fløyta) Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune L Børtervatna Brukermål om badevannskvalitet Enebakk kommune R Smalelva (Gravstjern) Brukermål om badevannskvalitet Trøgstad kommune L Mosjøen Brukermål om badevannskvalitet Enebakk kommune L Mjøsa Drikkevannskilde Mattilsynet og kommunene L Mjøsa Åkersvika Naturreservat Fylkesmannen i Hedmark R Vismunda nedre del Naturreservat (Svennesvollene) Fylkesmannen i Oppland L Åsjo Naturreservat Fylkesmannen i Oppland L Nord-Mesna Drikkevannskilde (planlagt) Mattilsynet og Ringsaker k L Skjelbreia Drikkevannskilde Mattilsynet og Vestre Toten k R Svarttjernbekken Inngår i Skjelbreia R Hågårtjernsbekken Inngår i Skjelbreia R Vesleelva Naturreservat (Øytjern) Fylkesmannen i Oppland R Helgedalselva Naturreservat (Stormyra) Fylkesmannen i Oppland R Vigga Bjørnerudelva Naturreservat (Geitryggmyra) Fylkesmannen i Oppland L Skumsjøen Vann for allment friluftsliv Gjøvik kommune R Vedsetvassdraget Vann for allment friluftsliv (Elgsjøen) Gjøvik kommune L Mjøsa Naturreservat (Lågendeltaet) Fylkesmannen i Oppland L Mjøsa Naturreservat (Totenvika) Fylkesmannen i Oppland L Mjøsa Naturreservat (Steinsodden) Fylkesmannen i Hedmark R Lågen Ringebu Losna Naturreservat (Fåvang) Fylkesmannen i Oppland 75

155 Vannforekomst nr. Vannforekomst navn Begrunnelse for strengere miljømål Ansvarlig myndighet R Lågen nedstrøms Losna ned til Aurvika Fuglefredningsområde (Trettenstryka) Fylkesmannen i Oppland L Eiriksrudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Helsettjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Sillongen Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Slomma Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Kauserudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Steffensrudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland L Stavsjø Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Hedmark L Gjersjøen Drikkevannskilde Mattilsynet L Pollevann Utvalgt naturområde Fylkesmannen i Oslo og Akershus L Østensjøvann Naturreservat Fylkesmannen i Oslo og Akershus 76

156 Vedlegg 5. Oversikt over vannforekomster med utsatt frist til 2027 (ikke SMVF og grunnvann) Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse Enningdalsvassdraget C Iddefjorden Påvirket av forholdene ellers i Iddefjorden Haldenvassdraget R Gunngengbekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Osbekken For stor avstand til miljømål R Hellesjøvatnet - For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker innløpsbekk R Hellesjøvatnet utløpsbekk For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Unnebergbekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Remmenbekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Meieribekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Kinnbekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker R Gåsebybekken For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker L Hellesjøvatnet For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker L Gjølsjøen For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker L Bjørkelangen For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker L Holvatn For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker L Bunessjøen For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker C Iddefjorden hovedbasseng For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker C Iddefjorden - ytre For stor avstand til miljømål tid før tiltak virker Glomma R R R Bekk fra Holmtjerna og Stortjernet Billaelva, samløp Tellebonbekken - Djupsjøen Billaelva, tilløpsbekker fra Storvartsgruva og Olavsgruva For dårlig datagrunnlag Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er derfor ikke egnet. Klif vil vurdere nye tiltak dersom ny teknologi tilsier at hensiktsmessige tiltak er mulig å gjennomføre. Kostnader vil da være over 100 mill. Miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) R Bingsfløyta/Geittjennet m fl For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp R Blekua For dårlig kunnskapsgrunnlag L Djupsjøen Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er defor ikke egnet. Klif vil vurdere nye tiltak dersom ny teknologi tilsier at hensiktsmessige tiltak er mulig å gjennomføre. Kostnader vil da være over 100 mill. Miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) R Evja/Kveia/Lauta m fl For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp R Tilløpsvassdrag Glomma For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp (Flisa-Kirkenær) R Namnåa For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp 77

157 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse R Tjura nedre del / Gardsjøen For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp R Domma For dårlig kunnskapsgrunnlag - spredt avløp R Ekerbekken og Søndre For dårlig kunnskapsgrunnlag Sandbekken R Elva For dårlig kunnskapsgrunnlag R Evja Begrunnelse mangler foreløpig L Feragen For dårlig kunnskapsgrunnlag R Feragen, bekkefelt vest For dårlig kunnskapsgrunnlag R Feragselva Gruveforurensning påvirker vf R Fjellsjøen, tilløpsbekk sør For dårlig kunnskapsgrunnlag R R Folla (Grimsbu - samløp Hausta) Folla (Brubakk - Kjølle), NHD ved Dirmin (DMF) setter nå ut anbud på pilotanlegg med renseteknisk løsning som hensyntar kulturminne interesser. Kostnader vil trolig være i størrelsesorden 100 mill. klif vil vurdere å pålegge tiltaket på bakgrunn av resultatene fra pilotprosjektet. Miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen L Hjerkindammen Statskog har utredet tiltak på gruvevannet i R Strypbekken Tverrfjellet. Klif tar sikte på å pålegge tiltaket R Kvernbekken gjennomført. Det er ingen kulturminnekonflikt, men nasjonalpark i området. Miljømål for de R Folla (Strypbekken - aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen Deplflyin) R Geita Begrunnelse mangler R Gjera Begrunnelse mangler R Gjesbekken For dårlig kunnskapsgrunnlag R Gjeta Gruveforurensning påvirker vf L Gjetsjøen Gruveforurensning påvirker vf R Gjetsjøen, bekkefelt Gruveforurensning påvirker vf R R Glåma, Orvos - Samløp Håelva Glåma, Orvos - samløp Håelva, bekkefelt øst For å oppnå effekt av tiltak på Orvsjøen og Orva kreves svært store terrengingrep i et verneverdig område. Det er flere gruver som drenerer til Orvsjøen og det ligger deponerte avgangsmasser i sjøen. I tillegg kommer gruvevann fra Kongens gruve. Eventuelle tiltak vil bli svært kostbare. miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) L Haugatjønna Begrunnelse mangler L Hittersjøen Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er defor ikke egnet. Klif vil vurdere nye tiltak dersom ny teknologi tilsier at hensiktsmessige tiltak er mulig å gjennomføre. Kostnader vil da være over 100 mill. Miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) L Holmsjøen For dårlig kunnskapsgrunnlag 78

158 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse R Hyttelva Gruveforurensning påvirker vf R Hyttelva, tilløpsbekker For dårlig kunnskapsgrunnlag R Håelva Begrunnelse mangler R Håelva, tilløpsbekker For dårlig kunnskapsgrunnlag L Håsjøen Gruveforurensning påvirker vf R Juråa øvre del For dårlig kunnskapsgrunnlag R Kristensbekken / Prestbekken Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er derfor ikke egnet. Klif vil vurdere nye tiltak dersom ny teknologi tilsier at hensiktsmessige tiltak er mulig å gjennomføre. Kostnader vil da være over 100 mill. Miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) R Kvernbekken For dårlig kunnskapsgrunnlag R Lillebekken Gruveforurensning påvirker vf R Magasinbekken Begrunnelse mangler R Medskogsåa For dårlig kunnskapsgrunnlag R Nausterbekken Gruveforurensning påvirker vf R Orva For å oppnå effekt av tiltak på Orvsjøen og Orva R L R Orva, bekkefelt øvre del Orvsjøen Orvsjøen, bekkefelt sør kreves svært store terrengingrep i et verneverdig område. Det er flere gruver som drenerer til Orvsjøen og det ligger deponerte avgangsmasser i sjøen. I tillegg kommer gruvevann fra Kongens gruve. Eventuelle tiltak vil bli svært kostbare. miljømål for de aktuelle vannforekomstene vil ikke bli nådd innen (Kilde - Klif) L Rambergsjøen For dårlig kunnskapsgrunnlag R Raudbekken Gruveforurensning påvirker vf R Røa For dårlig kunnskapsgrunnlag R Røa, bekkefelt øst fra Gruveforurensning påvirker vf Orvbergsfjellet L Røragen Gruveforurensning påvirker vf R Røragen, tilløpsbekker Gruveforurensning påvirker vf L Røsjøen Gruveforurensning påvirker vf R Sjøendbekken For dårlig kunnskapsgrunnlag R Steffaelva Gruveforurensning påvirker vf L Stikkillen Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er defor ikke egnet R Storbekken med For dårlig kunnskapsgrunnlag tilløpsbekker L Store Fjellsjøen Gruveforurensning påvirker vf L Store Gjersjøen Begrunnelse mangler L Store Tallsjøen Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er defor ikke egnet R Strømmeelva Verneinteresser her er sterke (UNESCO). Tradisjonelle tiltak er defor ikke egnet. 79

159 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse L Stubbsjøen Klif mener at gjennomførte tiltak er tilstrekkelig til å målene i vannforskriften, og foreslår ikke ytterligere tiltak. Et tiltak vil være å avklare eierforhold R Sølna øvre del med tilløp For dårlig kunnskapsgrunnlag R Tilløp Gjersjøen Begrunnelse mangler R Tilløpsvassdrag Skurvsjøen For dårlig kunnskapsgrunnlag R Vikbekken med sidebekker Gruveforurensning påvirker vf L Vingersjøen For dårlig kunnskapsgrunnlag R Glomma (Samløp Håelva- SMVF. Gruveforurensing påvi Os) Glomma Sør R Bekkefelt Hunnebunn Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Bekkefelt Nipa Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Bekkefelt Skinnerflo Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Bergerbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Dugla/Visterbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Engerbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Engerbekken nedstrøms Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak renseanlegget R Fuskbekken/Moenbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Usikkerhet rundt effekten av gjennomførte og planlagte tiltak industri og bytiltak r Gretnesbekken og Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak Moumbekken R Guslundbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Kallerødbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Kystbekker Onsøy Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak r Kystbekker Råde og Rygge Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Levernesbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Løkkebekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Moenbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Oldenborgbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Påvirkede småvassdrag til Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak Singlefjorden R Seutelva med bekkefelt Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Sidebekker til Hera nord for Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak Ramstad R Skjebergbekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Småbekker til Glomma sør for Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak Sarpsfoss R Torpebekken Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Lundebyvannet Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak Tunevannet Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Rokkevannet Det tar tid før tiltakene virker landbrukstiltak 80

160 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse L Skjeklesjøen Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Isesjøen Det tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Tvetervann Sur nedbør, tar tid før tiltakene virker landbrukstiltak Hurdal Vormavassdraget R Hæravassdraget leirelv R Tilløpsbekker Vorma nord for leirelv Sundet R Sentrumsbekkene Eidsvoll leirelv R Nessa med tilløpsbekker leirelv R Andelva med tilløpsbekker leirelv R Tilløpsbekker til Vorma sør for leirelv Sundet R Nordfløyta-Holtåa langtransportert luftforurensing L Hersjøen naturlig næringsrik grytehullsjø - miljømål usikker Øyeren R Drogga nedre Leirelv R Hvalsbekken Leirelv R Tilløpsvassdrag Glomma Leirelv (Mårud- Funnefoss) R Skjønhaugbekken Leirelv (Sønnabekken) R Smalelva Trøgstad Leirelv R Rømua Leirelv R Dyståa nedre Leirelv R Ua nedre Leirelv R Sideelver til Børterelva Leirelv R Bekkfelt til Øyeren Trøgstad Leirelv R Børterelva (kandidat sterkt Leirelv modifisert VF) R Melnesåa Leirelv R Sidebekker til Glomma nedstr Leirelv Rånåsfoss R Sidebekker til Glomma oppstr Leirelv Rånåsfoss R Varåa nedre Leirelv R Kampåa Nedre Leirelv R Sagstuåa nedre Leirelv R Ramstadbekken Leirelv R Fossåa, Sloraåa og kauserudåa Leirelv R Bekkefelt til Øyeren Leirelv Dalefjerdingen, Hammeren og Kirkebygda R Tomter Leirelv R Byåa Leirelv 81

161 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse R Tilløpsbekker til Øyeren, Fet Leirelv Leira-Nitelva R Leira med tilløpsbekker Leirpåvirket Kringler-Krokfoss R Songa-Vikka Leirpåvirket R Mikkelsbekken Leirpåvirket R Tveia Leirpåvirket R Jeksla Leirpåvirket R Gjermåa nedre Leirpåvirket R Ulvedalsbekken Leirpåvirket R Leira nedstrøms Krokfoss Leirpåvirket R Sidebekker til Leira nedstrøms Leirpåvirket Krokfoss R Bekkefelt Bøler-Farseggen Leirpåvirket L Tomtstilla For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket L Ringstilla/Brauterstilla For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket L Stilla For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket R Tilførselsbekker Hakadalselva For dårlig kunnskapsgrunnlag R Nitelva Åneby Slattum Leirpåvirket R Tilførselsbekker Rotnes-Kjeller For dårlig kunnskapsgrunnlag R Nitelva-Slattum-Kjeller Leirpåvirket R Tilløpsbekker Nitelva fra nord For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket under marin grense, Åros bru E R Tilløpsbekker Nitelva fra nord, For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket E6-RV R Nedre Nitelva Leirpåvirket R Tilløpsbekker Svellet under For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket marin grense R Bergerbekken bekkefelt For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket R Fjellhamarelva-Sagelva Leirpåvirket L Sogna For dårlig kunnskapsgrunnlag, leirpåvirket L Svellet Leirpåvirket Oslo R Mærradalsbekken nedstrøms Byvassdrag Hovseterdalen R Hoffselva oppstrøms Byvassdrag Smestaddammen R Øvre del av Frognervassdraget Byvassdrag R Akerselva oppstrøms Byvassdrag Nydalsdammen R Hovinbekken oppstrøms Byvassdrag Økern R Alna opp mot Alnsjøen Byvassdrag 82

162 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse R Alna mellom fjelltunnellen og Byvassdrag terminalområdet R Ljanselva oppstrøms Øvre Byvassdrag Ljanskollen R Ljanselva og Prinsdalsbekken Byvassdrag R Gjersrudvassdraget Byvassdrag C Bunnefjorden Forurensning fra byvassdrag L Helgeren Regulering pga. drikkevannsforsyning Indre Oslofjord vest R Nadderudbekken Tar tid før tiltakene virker. VF er sterkt modifisert i lange partier R Dælibekken Tar tid før tiltakene virker. VF er sterkt modifisert i lange partier R Hegga Leirvassdrag. Mer enn 40% leirdekning R Bøbekken Bekken er sterkt modifisert gjennom Slemmestad sentrum. I tillegg er den svært eutrof i øvredeler, før den renner gjennom et stort område med alunskifer. Tilbakeføring til naturtilstand og/eller god miljøtilstand kan bli en utfordring R Grobruelva Elva er tidvis i svært dårlig miljøtilstand som følge av eutrofiering. Det er primært tiltak innen avløp og noe landbruk, som må til for å rette opp dette, men det vil ta mer enn tiltaksperioden for å få disse opp i god miljøtilstand R Ustadelva Leirvassdrag. Mer enn 40% leirdekning C Oslofjorden Mye uavklart mhp miljøtilstand og det vil ta lang tid å få oversikt, samt gjennomføre tiltak C Sandvika Mye uavklart mhp miljøtilstand og det vil ta lang C Holmenfjorden tid å få oversikt, samt gjennomføre tiltak Morsa R Kambobekken Tar tid før tiltakene virker -landbrukstiltak R Ørejordetbekken llandbrukstiltak Tar tid før tiltakene landbrukstiltak virker - landbrukstiltak R Hananbekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Kureåa Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Heiabekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Arnebergkanalen Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Bjørnebekk, Hukeberg og Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Starengbekken Bekk ved Ås på Jeløya Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Reierbekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Skogsbekker til Sæbyvannet Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Norebekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Veidalselva Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Hobølelva fra og med Tomter Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Kråkstadelva Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak 83

163 Vannforekomst ID Vannforekomst navn Begrunnelse R Bekker til Hobølelva Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Svinna nedstrøms Sæbyvannet Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Svinna mm oppstrøms Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Sæbyvannet Guthusbekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Bekker til Vanemfjorden Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Mosseelva fra Årvolltangen til Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R dammen Bekker i Rygge til Vansjø Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Trolldalsbekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Kjennsbekken Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Hogstvetbekken og Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Fallentinbekken Hølenselva Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak R Såna Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Sæbyvannet Tar tid før tiltakene virker -landbrukstiltak L Vansjø Storefjorden Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Vansjø Grepperødfjorden Tar tid før tiltakene virker - landbrustiltak L Vansjø Vanemfjorden Tar tid før tiltakene virker - landbrukstiltak L Ravnsjøen Referansesjø for sur nedbør PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget C Bunnebotn Miljøgifttilførsler fra eksterne kilder C Bunnefjorden Miljøgifttilførsler fra eksterne kilder 84

164 Vedlegg 6. Oversikt over vannregionens prioriteringer av vassdragsreguleringer som skal kalles inn til revisjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen I den nasjonale gjennomgangen er konsesjonene plassert i følgende kategorier: 1.1 Høy prioritet Vassdrag med stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. 1.2 Lavere prioritet Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst. 2.1 Ikke prioritert Vassdrag som i mindre grad omfattes av prioriteringskriteriene (mindre viktige miljøverdier og påvirkning). 2.2 Ikke prioritert Vassdrag med viktige miljøverdier, men som har begrensede gjenstående miljøutfordringer, eller der særskilte hensyn setter grenser for hvilke tiltak som i praksis kan gjennomføres. I dette vedlegget følger en tabell med oversikt over aktuelle vassdragsreguleringer, deres konsesjonsstatus, påvirkning på miljøtema og hvilke aktuelle tiltak for miljøforbedring som Vannregionen mener bør gjennomføres. I tillegg til den nasjonale gjennomgangen er det foretatt en lokal vurdering og prioritering. I den lokale vurderingen fra vannregionen tilsvarer prioritet 1 tilsvarende kategori 1.1 i den nasjonale gjennomgangen (høy prioritet), prioritet 2 tilsvarer 1.2 (lav prioritet) og prioritet 3 tilsvarer 2.1 og 2.2 (ikke prioritert). Det er viktig å påpeke at det er utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen som bør prioriteres høyt. Dette gjelder konsesjoner som ikke er underlagt tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens 10, nr. 3, men hvor endringene av vilkår krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 66, omgjøring etter vannressurslovens 28, ev. med hjemmel i bestemmelser i eksisterende konsesjonsvilkår. Dette er noe som gjelder flere store kraftverk innenfor vannregionen. Flere reguleringer er også etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vannregionmyndighetens vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens 66, eller det bør på annen måte implementeres tidsriktige miljøvilkår, eksempelvis gjennom forskrift. 85

165 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr 1 - Glomma - hovedvassdrag 002.Z Overføring av Glomma til Rena (Rendalsoverføri ngen) 002.JE Fundin og Savalen 002.MBD0, 002.N2B Konsesjon Mangler konsesjon Kgl.res. av Kgl.res. av Vassdragsav snitt Glomma oppstrøms og nedstrøms Os Glomma oppstrøms og nedstrøms Høyegga samt Renavassdra get nedstrøms utløp fra Rendalen kraftverk Einunna (nedre del), Fundin, Savalen, Sivilla Prioriterte miljøtema Fisk og fiske Fisk og fiske Fisk og fiske, landskap og friluftsliv Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Fiskevandringshinder ved Røstefossen kraftverk. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr Fiskevandringshind er ved Høyegga. Reduksjon av langtvandrende fisk, spesielt harr. Liten vannføring nedstrøms inntak for Einunna kraftverk ift økologi. Vannstandsendrin ger i innsjøene har negativ påvirkning på fisk, landskap Etablere vandringsveier Miljøtilpasset driftsvannføring og justering av minstevannføringsbestemmelsene i Glomma nedstrøms Høyegga av hensyn til fisk Minstevannføring i nedre del av Einunna og fra Savalen av hensyn til fisk. Magasinrestriksjon er i Fundin og Savalen av hensyn til fisk, landskap og Røstefossen kraftverk har ingen konsesjonsvilkår. Stort potensiale for miljø-forbedringer til relativt lave kostnader, spesielt mht reetablering av fiskevandringer Det antas at vesentlige miljøforbedringer kan oppnås med mindre krafttap. Mer stabil sommervannstand vil bedre forholdene for fisk, landskap og friluftsliv Innkalling til konsesjonsbeha ndling (Vannressurslove ns 66) Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3 Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3 86

166 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Storsjøen i Rendalen 002.JD Ottavassdraget (Øvre Otta) 002.DH Konsesjon Kgl. Res. av Kgl. res. av til Breidalsoverføringen Vassdragsav snitt Storsjøen og søndre Rena Breidalsvatn Prioriterte miljøtema Fisk og fiske, friluftsliv og rekreasjon Landskap, friluftsliv og fisk Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel og friluftsliv Negativ tendens i utviklingen av storørretstammen, trolig pga overføring av næringsrikt Glommavann, forringet strandsone pga reguleringen og stor konkurranse fra sik Breidalsvatnet blir liggende med lav vannstand lengere ut over sommeren pga overføring til Raudalen. Vann overføres gjennom oppfyllingsperiode n. friluftsliv Mer stabil sommervannstand av hensyn til fisk og friluftsliv Hurtigere fylling av Breidalsvatn. Gi nye og mer konkrete bestemmelser om fyllingstidspunkt for Breidalsvatn, evt. at NVE definerer/konkretis erer hva som ligger i eksisterendebeste mmelse Det skal legges vekt på rask oppfylling til kote 899,39 i Breidalsvatn. Trolig tilstrekkelig med innføring av standardvilkår Bredalsvatnet ligger svært synlig til fra vei og for fjellturister i området, og nær nasjonalparker. Oppfylling av magasinet gir et bedre visuelt inntrykk og vil også redusere skadevirkninger for fiskeproduk-sjonen. Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3 Hjemmel i eksisterende manøvreringsreg lement post 4, dersom det ikke er tilstrekkelig med en presisering fra NVE av forståelsen av eksisterende bestemmelse. 87

167 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Ottavassdraget 002.DH Ottavassdraget DH 2 - Vinstravassdraget 002.DF Vinstravassdraget 002.DF Konsesjon Kgl. res. av Kgl. Res. Av Kgl. res. av for regulering av magasinene i Vinstravassdraget Kgl. Res av Våla 002.DF1 Konsesjon for Vinkelfallet kraftverk etter Vassdragsav snitt Aursjoen Veo Vinstra elv nedstrøms Øyvassoset Golåa, Hatta og Lomma Våla fra Vinkeldamm en til utløp i Prioriterte miljøtema Aure, fiske, landskap Aure, fiske, landskap Fisk og fiske Biologisk mangfold Storaure, fiske Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel En del år er det svært sen fylling med konsekvenser for næringsdyrproduk -sjonen i vannet, særlig skjoldkreps) Sterk breslampåvirkning av Tesse og Smådøla Eksisterende overgang fra vintervannføring til sommervannføring skjer ikke til optimal tid til å ivareta hensynet til fiskebestanden i elva. Unnlate å tappe på forsommeren før magasinet har nådd en viss fylling. Miljøgevinst med lav kostnad og produksjonstap Vassdragsreguler ingsloven 10, nr Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3. Revisjonssak er åpnet. Skyve fram tidspunkt for sommervannføring. Denne er i dag 1. juli 30. sept. Og er foreslått endret til 15. juni 15. sept. Bedret fiskebestand uten kostnad. Tørrlagte elver Slippe forbi vann Stort krafttap i forhold til nytte. Tørrlegging av tidligere viktig gytestrekning for Minstevannføring (anslagsvis 0,3 m3/sek) forbi Elvestrekningen ligger i Ringebu sentrum og en GLB har søkt om å få endre perioden for sommervannføring. Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3. Revisjonssak er åpnet. Innkalling til konsesjonsbeha ndling 88

168 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Moksavassdrage t 002.DE Konsesjon energiloven av m. endringer av Kgl. res. av til erverv av fallretter og overføring av reguleringskon sesjon Vassdragsav snitt Lågen og Lågen Utløpselv fra alle reguleringsmagasin Prioriterte miljøtema Fisk, fiske 89 Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel storaurestammen i Våla. Inntaksdammen hindrer tilførsel av grus. Strekningen nedenfor kraftverket er kanalisert av flomsikringshensy n. Utbyggingen har medført sterk tilbakegang i storaurestammen som gyter i elva, og bestandens eksistens må nå betraktes som truet. Vannføringen ut av reguleringsmagasi nene kan bortfalle helt under oppfylling av magasinene kraftverket. Mulighet for å pålegge lokkeflommer. Standard naturforvaltningsvilkår m. hjemmel til å pålegge undersøkelser og biotoptiltak Sikre kontinuerlig minstevannføring ut av alle magasin. livskraftig storaurestamme vil kunne bli et aktivum for tettstedet. Stor miljøgevinst med moderat produksjonstap. Kraftverksdammen i Våla står foran omfattende vedlikehold/ ombygging. Nødvendige tekniske løsninger for å kunne håndtere et mer miljøvennlig manøvreringsregle ment bør innarbeides ved dette arbeidet for å unngå store kostnader Miljøgevinst uten produksjonstap og med lav kostnad. 2 - Moksavassdrage Kgl. res av Våsjøen Fisk og fiske Ved ytterligere Vurdere endring av Bedre forholdene Endret vannressurslov 66. Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3

169 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr t 002.DE Moksavassdrage t 002.DE 2 - Gausavassdrage t 002.DDA Gausavassdrage t 002.DDA Konsesjon til ytterligere regulering av Våsjøen Kgl. res. av til erverv av fallretter og overføring av reguleringskonsesjon Konsesjonsfri regulering av Bennsjøen kgl. res av for Vassdragsav snitt Moksa Bennsjøen og Benna nedenfor Bennsjøen Raua nedenfor Prioriterte miljøtema Elvekløftvegeta sjon, fisk og fisk Fisk, bunndyr. Vernet vassdrag Storaure, Vernet Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel senkning av Våsjøen i 1988 ble resterende vannvolum under isen svært lite og det oppstår problemer med oksygensvinn og fiskedød. Mye brukt fiskevann nær fritidsbebyggelse Tørrlagt elvestrekning fra kraftverksinntak og ned Under oppfyllingsperiode n tørrlegges elvestrekningen nedenfor reguleringsdamme n en periode. Gyteelv for storaure fra Mjøsa. reguleringsgrensen e i Våsjøen for å sikre større vanndekket areal og vanndybde ved l.r.v. Bør vurdere å heve både l.r.v. og h.r.v. Minstevannslipp. Sikre kontinuerlig vannføring ut av Bennsjøen (for eksempel tilsv. alm. lavvannføring). Krav til minstevannføring for fisk og fiske. Betydelig miljøgevinst uten produksjonstap. Reetablere fuktighetskrevende vegetasjon, fisk og vannlevende evertebrater. Moderat miljøgevinst og stor kostnad som følge av produksjonstap. Miljøgevinst uten konsekvens for kraftproduk-sjonen og med lav kostnad. Gir god tilstand i vann-forekomsten. Viktig tiltak for å begrense skader på manøvrering m. hjemmel i konsesjonsvilkår. Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3 Innkalling til konsesjonsbeha ndling Vannressurslov 66 Vassdragsreguler ingsloven 10, 90

170 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Gausavassdrage t 002.DDA 1 - Gausavassdrage t 002.DDA Konsesjon regulering av Rauavassdraget Kgl. res. av til regulering av Roppavassdraget Follebu kraftverk (etablert uten konsesjon) Vassdragsav snitt Raua kraftverk, Gausa og Mjøsa Roppa elv Gausa og Mjøsa Prioriterte miljøtema vassdrag Elvekløftmiljø, fisk ferskvannsorga nismer. Vernet vassdrag Storaure. Vernet vassdrag Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Perioder med svært lite vann ved stans i kraftverket skader aurens rekruttering/ oppvekstmulighet. Tørrlagt elvestrekning. Storaure fra Mjøsa nedenfor Raua kraftverk tilsv. alminnelig lavvannføring). Installere omløpsventil som sikrer vannføring i Raua nedenfor kraftverket ved driftsstans. Minstevannføring i Roppa fra Ropptjern. Krav om å sikre storaurens vandring opp- og ned forbi kraftverket (fisketrapp inkl. vannslipp i denne, utforming av inntaksterskel og storaurens rekruttering. Stor miljøgevinst. Lite produksjonstap. nr. 3 Potensial for reetablering av fuktighetskrevende vegetasjon, fisk og ferskvannsevertebrater. Moderat miljøgevinst. Høy kostnad som følge av kraftproduksjonstap Avgjørende for å sikre at storauren fortsetter å ha tilgang til sine gyteområder i Gausa/Raua. Viktig for å sikre stor miljøverdi og lav kostnad uten Vassdragsreguleringsloven 10, nr. 3 Innkalling til konsesjonsbehandling 91

171 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Mesnavassdrag et 002.DD5B Mesnavassdraget 002.DD5B Konsesjon Kgl. res av til regulering av Tyrilielven. (konsesjonen er gått ut og innstilling til ny kons foreligger) Kgl. res. av for regulering av Mesnavannene Vassdragsav snitt Reinsvatn, Melsjøen og Kroksjøen Mesnaelva ned til Kroken Prioriterte miljøtema Fiskebestand og fiske Aure, sportsfiske, nærrekreasjons område til Lillehammer Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Mangler konkret minstevannreglem enet mellom sjøene Lav minstevannføring og varierende vannføring ut av Nord-Mesna har resultert i dårlig fiskebestand og fiske i en elv som tidligere var svært mye brukt av befolkningen i Lillehammer elvebunn nedenfor denne). Dette ivaretas i dag av frivillig organisasjon, men vi ser det som naturlig at ansvaret påhviler kraftverkseier. Fastsette minstevannreglem enet Krav til økt minstevannføring ( til 1 m3/sek) og mykere vannføringsendring er mellom utløpet av Nord-Mesna til kraftverks-inntaket ved Kroken. kraftproduksjonstap i forhold til dagens situasjon. Sikre rekruttering av fisk til sjøene. Miljøgevinst uten krafttap. Lav kostnad. Bedret fiskebestand og fiske på elvestrekning i Lillehammers nærområde. Lav kostnad og intet kraftproduksjonstap. Ny konsesjon etter vassdragsreguleringslov, innstilling i OED Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3. Bør samordnes med ny kons. for regulering av fjellsjøene (innstilling fra NVE ligger i OED, vi mener vannføringen ut av Nord-Mesna bør inkluderes i 92

172 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr Mesnavassdrag et 002.DD5A 2 - Gudbrandsdalsl ågen 002. DZ Konsesjon Kgl. res. av Kgl. res av til utbygging av Harpefossen Vassdragsav snitt Mesnaelva Gudbrandsd als-lågen og Mjøsa Prioriterte miljøtema Nærmiljø langs Mesnaelva gjennom Lillehammer sentrum, fiske Storaure, øvrig fisk Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Lav vannføring i elva gjennom Lillehammer sentrum gir redusert opplevelsesverdi av elva i bybildet/nærområ det til byen Strekning uten vannføring når det ikke er overløp. Tidligere gyteområde Økt minstevannføring for eksempel 1 m3/sek sommer og 0,5 m3/sek vinter. Kontinuerlig minstevannføring kombinert med opprusting/utvidel se av kraftverket Miljøgevinst og økt opplevelses-verdi i sentrums-vassdrag med noe tapt kraftproduksjon Forestående opprusting av kraftverket bør nyttes til å vurdere mulighet for å øke sluke-evnen og samtidig slippe minstevann. Kan utnytte minste-vann i småkraft-verk i dammen. Reetablere gytestrekning for denne konsesjonsforny elsen). Alternativt egen revisjon av konsesjonen for regulering av Mesnavannene Omgjøring med hjemmel i konsesjonsvilkårene og/eller vannressurslove n 28 Omgjøring/endri ng av konsesjon med hjemmel i konsesjonsvilkår eller vannressursloven 28. Kan kobles til evt. søknad om tillatelse til økning av slukeevnen 93

173 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr 1 - Gudbrandsdalsl ågen 002.DZ Konsesjon Kgl. res. av til utbygging av Hunder-fossen, Ensbyfallene Vassdragsav snitt Mjøsa og Gudbrandsd als-lågen opp til Harpefoss Prioriterte miljøtema Storaure Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Problemer med opp og nedvandring av fisk forbi kraftverk, perioder med uheldig lav vannføring, tidvis brå vannføringsendrin ger. Justering av manøvreringsregle ment for å få mykere overganger, lokkevannslipp, økt vannføring i kritiske perioder (sommervannførin g fra 15.05, 5 m3/sek fram til 20. okt, storaure på strekningen mellom Grøntuv-holet og dammen ved Harpefoss uten vesentlig tap av produksjon i forhold til dagens situasjon. Noe kostnad og produksjonstap i forhold til å øke slukeevne og effekt i kraft-verket uten å slippe minste-vann, men lite eller intet produksjonstap i forhold til dagens situasjon Særlig viktig område for rekruttering av landets mest storvokste storaurestamme. Svært stor miljøgevinst. Moderat produksjonstap og kostnad. Omgjøring med hjemmel i konsesjonsvilkår evt. vannressurslovens 28. Krav om omgjøring av konsesjon er sendt NVE for behandling (Les mer). 94

174 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr 1 - Hunnselvvassdr aget 002.DC Konsesjon Reguleringen av Skjellbreida 1897 Kgl. res. av for reguleringen av Einavann Reguleringen av Skumsjøen 1897 Uttak av vann fra Skjellbreida Uttak av vann til Raufoss industripark Vestbakken kraftverk (ingen kons.) Vassdragsav snitt Hunnselva, Konglestade lva Prioriterte miljøtema Elvemusling, kreps, aure, storaure, fritidsfiske. Prioritert i tiltaksplan for vannområde Hunnselva i 1.planperiode Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Sterk tilbakegang for både aure og elve-musling i vassdraget. Elvemuslingen er nær utryddet. Lav vannføring på enkelte strekninger antas å være en medvirkende årsak til problemet lokkevannslipp for oppvandring og nedvandring og til etablering av innretninger / bruk av luker som ivaretar fiskens vandringer, omløpsventil i kraftverket, biotoptiltak/ fiskesperre Justering av manøvreringsregle ment for å optimalisere vannslippet og unngå perioder/episoder med skadelig lav vannføring. Standardvilkår for å kunne sikre fiskevandring og gjennomføre biotoptiltak for fisk og elvemusling Viktig vassdrag særlig pga elvemusling. Aurebestanden er avgjørende for elvemuslingen. Stor miljøgevinst til begrenset kostnad og produksjonstap Innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslove ns 66 95

175 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr 1 - Hunnselvvassdr aget 002.DC Konsesjon Kgl. res av for Breiskallen kraftverk Kgl. res. av for Åmot kraftverk Kgl. res. av for Brufoss kraftverk Mjøsa 002.DC Kgl. res. av for ytterligere regulering av Mjøsa Vassdragsav snitt Hunnselva Mjøsa Prioriterte miljøtema Storaure og elveaure, sentrumsnært fritidsfiske. Prioritert i tiltaksplan for vannområde Hunnselva i 1.planperiode Artsrikt fiskesamfunn m. bla storaure, friluftsliv Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel Ingen minstevannføring forbi kraftverkene og episoder med brå bortfall av vannføring nedenfor kraftverkene ved driftsstans skader fiskebestanden, inkl. storaurebestanden. Noen år forekommer uheldig senkning av vannstand etter gytetidspunkt for Minstevannslipp forbi Breiskallen og Åmot vil bedre fiskebestand på disse strekningene. Omløpsventil nødvendig i alle kraftverk for å unngå brå bortfall av vannføring som kan skade fiskebestand på hele strekningen ned til Hunnselva inkl storaure-førende strekningen. Biotoptiltak på utbygde strekningene vil kunne øke nytteverdi og redusere nødvendig størrelse på minstevannslippet Justering av bestemmelser om fylling/tapping Har i mange år vært uten minstevannslipp forbi kraftverkene pga sterkt forurenset vann. Nå er vannkvaliteten bedret og minstevann-slipp vil gi miljøforbedring. Kan pålegges med hjemmel i eksisterende konsesjonsvilkår. Omløpsventil viktig for å unngå episoder med brå bortfall av vannføring ved driftsutfall. Mer stabil bestand av flere fiskearter, enklere tilgang til innsjøen for fritidsbåter. Lav Pålegg med hjemmel i eksisterende vilkår. Til behandling i NVE Vassdragsreguler ingsloven 10, nr. 3 96

176 Lokal Priori tet Nasjo nal priorit et Vassdrag Navn, nr 1 Hurdalssjøen 002.DAB Konsesjon Mangler konsesjon Vassdragsav snitt Hurdalssjøe n Prioriterte miljøtema Naturmiljøet, inkl. vernet område, rødlistearter og fisk. Rekreasjon som fiske, båtliv og bading. Drikkevann Påvirkning Aktuelle tiltak Begrunnelse Hjemmel enkelte vårgytende arter, særlig nøkkelarten krøkle. Problemer for båthold knyttet til lav vannstand på forsommer noen år Årlig tørrlegging av store gruntvannsområder, periodevis oversvømmelse av beite/dyrkamark. Vurdere å endre HRV og LRV som i dag er 3,6 meter/ manuvreringsregle mentet. Det ligger en antagelse i bunnen om at ca. 2,5 m reguleringhøyde har små konflikter, mens den siste vel meteren utløser de største problemene. kostnad og produksjonstap, bestemmelsene må også ha fokus på flomhensyn/ erosjonsproblemati kk, og inkluderer Vorma Redusert tørrlegging av strandsonene gir økt produksjon både av fisk, rødlistearter og økt biologisk mangfold generelt. Redusert maksnivå gir mindre oversvømmelser. Bedre ivaretagelse av verneformål og brukerinteresser. Innkalling til konsesjonsbehandling (Vannressurslovens 66) 97

177 Vedlegg 7. Begreper og definisjoner Det gis her en oversikt over de viktigste begrepene og definisjonene som er benyttet i tilknytning til tiltaksprogrammet. Det vises for øvrig til nettsiden for mer detaljert oversikt. Se også vannforskriftens 3 ( for definisjoner av begreper. Planleggingsfaser og gjennomføringsperioder Pilotfase: I perioden var 29 utvalgte pilot-vannområder i planleggingsfasen. Gjennomføringsperioden for godkjent forvaltningsplanen for disse 29 vannområdene går fra 2010 til utgangen av Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av Første landsdekkende fase: Planleggingsfasen for hele landet (inkluder revisjon av planen for de 29 pilot-vannområdene) foregår fra 2010 til Det skal altså planlegges i hele landet, parallelt med at de vedtatte planene gjennomføres i de 29 pilot-vannområdene. Den første gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2016 til utgangen av Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av Andre landsdekkende fase: Den andre planleggingsfasen for hele landet (oppdatering og revisjon av planer) foregår fra 2016 til Den andre gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2022 til utgangen av Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av Tredje landsdekkende fase: Den tredje planleggingsfasen for hele landet (oppdatering og revisjon av planer) foregår fra 2022 til Den andre gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2028 til utgangen av Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av Geografisk inndeling Vannregioner - det regionale nivået: I Norge har vi 11 vannregionmyndigheter, som skal lede prosessen og samordne myndigheter, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner regionalt. Vannregionmyndighetene - utvalgte fylkeskommuner - gir 98

178 rammer og veiledning for arbeidet i vannområdene, med faglig bistand fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger og andre relevante myndigheter. Vannregionmyndighetene skal ved hjelp bidragene fra vannområdene utarbeide en regional plan. Vannområder det lokale nivået: Inndelingen i vannområder er på det nærmeste fullført, og vi vil da ha om lag 105 vannområder i Norge. Vannområdene følger de naturlige avrenningsgrensene, og går derfor på tvers av administrative kommune- og fylkesgrenser. De fleste vannområdene er interkommunale fordi de omfatter arealer i flere kommuner. Vannområdene er forvaltbare enheter, der kommuner og andre interessenter skal samarbeide for å bidra til å vurdere miljøtilstand, påvirkninger, risiko og utarbeide forslag til miljømål og en tiltaksanalyse. Vannforekomster detaljnivået: Innenfor vannområdene har man en inndeling i vannforekomster, som også følger naturgitte grenser. I alt har vi om lag vannforekomster i Norge. På grunn av antallet kan de ikke forvaltes gjennom egne prosesser og planer for hver enkelt vannforekomst. Arbeidet er derfor organisert i forvaltbare vannområder, der man bl.a. skal vurdere de enkelte vannforekomstenes miljøtilstand, påvirkninger og risiko, samt se på hvilke miljømål og tiltak som er nødvendige for å sikre godt vannmiljøet. Organisering av arbeidet Vannregionmyndighet (VRM): Vannforskriften 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal være vannregionmyndighet for den enkelte vannregion (se oversikt). NB sett inn. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften (vannforskriften 21). Vannregionutvalget (VRU): Et samarbeidsorgan for VRM i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner, og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriften 22). Politisk styringsgruppe: Vannregionutvalget har etablert en politisk styringsgruppe for å styrke den politiske forankringen. Styringsgruppen består av en politisk valgt representant fra hvert fylke. Styringsgruppen ledes av politisk representant fra vannregionmyndigheten. Styringsgruppen følger opp fremdrift i planprosessen, og er et beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Politisk styringsgruppe har en viktig oppgave i å drøfte bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften, brukermål 99

179 samt valg og prioritering av miljøtiltak. Arbeidet i politisk styringsgruppe og vannregionutvalg baseres også på innspill fra vannområdene. Administrativ arbeidsgruppe: Arbeidsgruppen er representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmannsembetene og sektormyndighetene på regionalt nivå. Arbeidsgruppen ledes av vannregionmyndigheten og rapporterer til politisk styringsgruppe. Arbeidsgruppen vil bidra i utarbeiding av planprogram og planer og drøfte felles utfordringer. Gruppen skal påse at det skisseres tiltak for og iverksettes nødvendige utredninger for sterkt modifiserte vannforekomster. Arbeidsgruppen har også en viktig rolle for å følge opp tiltaksprogram og godkjent forvaltningsplan. Administrativ samarbeidsgruppe: Gruppen består av fylkeskommunene i vannregionen. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle overfor de andre fylkeskommunene i vannregionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforskriften overholdes. Alle fylkeskommunene inkludert Østfold fylkeskommune har ansvar for å følge opp arbeidet i egne vannområder og er planmyndighet i eget fylke. Vannregionmyndigheten samarbeider administrativt med de andre fylkeskommunene om høringsdokumenter, handlingsprogram, årsrapportering og informasjon. Dette er en videreføring av samarbeidet som ble opprettet i regi av fylkesmannen i første planperiode Arbeidsgruppe/Vannområdegruppe: En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Prosjektlederforum: Prosjektlederforum består av prosjektlederne for vannområdene i vannregionen. Målet med forumet er å gi en felles skolering, gjennomføre faglige drøftinger og behandling av relevante rapporter for vannområdene. Forumet gir innspill og uttalelser i saker til vannregionmyndigheten. Prosjektlederforumet velger leder blant medlemmene i forumet. Vannregionmyndigheten innkaller til møter to ganger i året og på disse møtene stiller også de øvrige fylkeskommunene Det er VRM som gir rammer og veiledning for organisering av arbeidet som skjer i vannområdene, og legger til rette for at det skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatt frister (vannforskriften 23). Spurt VRL Referansegruppe: Referansegruppen er en arena for regional medvirkning. Representanter for alle berørte rettighetshavere, og private og allmenne brukerinteresser har rett til å delta i denne gruppen. Gruppen er kalt inn til møtene i Vannregionutvalget. 100

180 Plandokumenter Planprogram: Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. VRM skal sørge for at planprogram sendes på offentlig høring senest tre år før ny forvaltningsplan trer i kraft, og høringsfristen skal være minst 6 måneder (vannforskriften 28, pkt. a). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: Dette dokumentet gir en foreløpig oversikt over hvilke utfordringer, interesser og belastninger som er vurdert som viktigst i vannregionen og i vannområdene. Høringen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er en viktig milepæl på veien fra planprogrammet mot utarbeidelse av den endelige forvaltningsplanen. Regional plan for vannforvaltning: En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion, som bl.a. skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister (vannforskriften 26). Forvaltningsplanen er den formelle planen etter forskriften som behandles og vedtas av fylkesting og godkjennes i Regjeringen. Forvaltningsplanen utarbeides av VRM i samarbeid med VRU, og vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplan skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften 29). VRM skal sende utkast til forvaltningsplan på høring senest ett år før ny forvaltningsplan trer i kraft (vannforskriften 28). Planperiode: En planperiode går over 12 år, fordelt på 6 år planleggingsfase og 6 år gjennomføringsfase. Parallelt med gjennomføringsfasen av forrige planperiode, pågår planleggingsfase for neste planperiode. Planprogram: Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksprogram: Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet utarbeides av VRM i samarbeid med VRU. Det skal foreligge første gang innen utgangen av 2009, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften 25). 101

181 Vannområde (VO):Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområdeutvalg (VOU): Vannområdeutvalg er en samarbeidsarena på vannområdenivå. Vannområdegruppe/arbeidsgruppe: En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Referansegruppe (RG): Et konsulterende organ for vannregionmyndighet/vannregionutvalg, bestående av representanter fra berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser i vannregionen. Faguttrykk og andre relevante benevnelser Akviferer: Én eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. Anadrom fisk: Fisk somlever sitt voksene liv i havet men som går opp i elver for å gyte. Eksempler: laks, ørret og røye. Avbøtende tiltak: Tiltak for å unngå eller begrense påvirkninger. Avlastningsbehov: Forskjellen mellom fosfortilførselen under dagens bruk av et vassdrag og den tilførselen som maksimalt er ønskelig for å oppnå en god økologisk tilstand i vassdraget. Basisovervåkning: Overvåkning som skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Bestand: En samling av individer tilhørende samme art som befinner seg innenfor et geografisk område. Biologisk mangfold (biodiversitet): Eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område, for eksempel i en vannforekomst, i et vassdrag eller i et vannområde. Biologiske påvirkninger: Endringer i vannmiljøet, ofte som følge av at en art eller bestand øker kraftig. Kan gi ubalanse i økosystemet og er ofte utløst av menneskelig aktivitet. Brukermål: Mål som interessenter/brukere av vassdrag eller kystvannet velger å arbeide for. 102

182 Departementsgruppa: Ansvaret for gjennomføringen av vannforskriften er fordelt på flere departementer. Gruppa ledes av Miljøverndepartementet. Direktoratsgruppa (DG): Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. DN: Direktoratet for naturforvaltning. pr Miljødirektoratet. Eutrofiering: Anrikning av vann med hensyn til næringsstoffer. FK: Fylkeskommunen FM: Fylkesmannen Forurensningsregnskap: I et forurensningsregnskap beregner man utslippsbidrag fra ulike tilførselskilder. Regnskapet utarbeides ut fra faktiske utslippstall og/eller koeffisientbaserte verdier. Fremmede arter: Arter som er introduserte, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter. Disse kan være utsatt, rømt eller være norske arter spredd til nye områder. Noen av disse er invasive med store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. GØP: Godt økologisk potensiale GØT:God økologisk tilstand Grunnvann: Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Hydrologi: Læren om vann: Det geofysiske faget om vann på jorda, forekomsten, sirkulasjonen og fordelingen av vannet, kjemiske og fysiske egenskaper inkludert relasjonen til levende organismer. Hydromorfologiske egenskaper: Vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. Indikator: For hvert kvalitetselement finnes flere indikatorer, som uttrykker forskjellige egenskaper ved kvalitetselementet, eks. populasjonsstørrelse, kjemisk innhold, artssammensetning, diversitet etc., og som kan omfatte en eller flere parametre som responderer på en påvirkning. Indeks: Matematisk uttrykk for en indikator. Består av en formel som kan inneholde flere parametere, for eksempel sensitive arter og tolerante arter, evt. artsantall. Jordbruksavrenning: Avrenning fra jordbruksarealer. 103

183 Karakterisering: Karakterisering er en objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å kunne identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst, og innebærer å; 1. avgrense i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, 2. fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF 3. typifisere av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 4. identifisere påvirkninger (eksisterende og forventede). Kilderegnskap: Se forurensningsregnskap Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Klassifisering: Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. KLIF: Klima- og Forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) nå Miljødirektoratet Kost-effekt; Forhold mellom tiltakets kostnad og effekt. Kost-nytte: Forhold mellom tiltakets kostnad og samfunnsøkonomiske nytte. Kvalitetselement (KE): Økosystemkomponent, som er angitt i vannforskriftens vedlegg V. Det finnes både biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer. Disse består av flere parametere. Eksempler på KE er planteplankton, vannplanter, bunndyr, fisk (ikke i kystvann). Lokale tiltaksplaner: De mer detaljerte listene med prioriterte tiltak (etter kostnadseffektivitet) som har framkommet etter en lokal tiltaksanalyse i et vannområde (en mindre del av en vannregion). Medvirkning: Medvirkning er mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Det omfatter deltakelse fra og samarbeid mellom alle nivåer av myndigheter, organisasjoner, virksomheter og næringsliv som har med vann å gjøre. Dette involverer også allmennheten, interessegrupper og enkeltpersoner som skal kunne påvirke planleggingen og gjennomføringen av vannforvaltningen i sitt vannområde. Miljødata: Kvantitative eller kvalitative data som beskriver miljøtilstand. Begrepet omfatter fysiske, kjemiske, hydromorfologiske og biologiske data. Miljømål: Med miljømål forstås grenseverdiene for økologisk og kjemisk tilstand slik de står beskrevet i vedlegg V i vannforskriften og klassifiseringsveilederen. Miljøtilstand (økologisk tilstand): En samlebetegnelse på miljøforholdene i vann. Økologisk og kjemisk (prioriterte miljøgifter) tilstand i overflatevann, og kjemisk og 104

184 kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene er at tilstanden for disse skal minst være klassen "god". Miljøtiltak: Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannførings- og magasinrestriksjoner er de vanligste. Nedbørfelt: Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord eller i hav. NINA: Norsk institutt for naturforskning NIVA: Norsk institutt for vannforskning NVE: Norges vassdrags og energidirektorat Overflatevann: Kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann). Parameter: Ulike måle-enheter (for eksempel artssammensetning, mengde osv.) som inngår i et kvalitetselement. Disse måle-enhetene kan kombineres til indekser eller indikatorer (se egen definisjon). Prioriterte stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Prioriterte farlige stoffer: Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer i vannforskiften vedlegg VIII. Påvirkning: Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Påvirkningsgrad: En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet. Resipient: Mottaker. Brukes blant annet om vannforekomster som blir tilført avløpsvann eller andre forurensninger. Sektormyndighet: Den myndighet som forvalter lover, regelverk og andre virkemidler for tilsyn, kontroll og annen regulering av virksomhet innenfor en definert type aktivitet (sektor) i samfunnet. Spredt avløp: Private renseanlegg av hushold som ikke er tilknyttet offentlige renseanlegg. Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En vannforekomst av overflatevann som har gjennomgått fysiske endringer som følge av samfunnsnyttig virksomhet, kan utpekes som sterkt modifisert (SMVF) etter forskriftens 5. Forutsetningene er at 105

185 det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten vesentlig å svekke samfunnsnytten av inngrepet, at det samfunnsnyttige formålet ikke kan oppnås ved andre teknisk gjennomførbare alternativer, eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten uforholdsmessige kostnader. Det skal defineres egne tilpassede miljømål for vannforekomster som i forvaltningsplanen blir endelig sterkt modifiserte. Sur nedbør: Nedbør som inneholder forsurende forbindelser (svovel- og nitrogenforbindelser). I vanndirektivsammenheng brukes også begrepet langtransportert forurensning. Tilførselsberegning: Se forurensningsregnskap Vanndirektivet: Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Vanndirektivet har som generelt målet at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Vannforekomst (VF): En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Vannforekomst i risiko: Vannforekomster i risiko vurderes å ikke oppnå miljømålet god økologisk tilstand innen Vannforskriften: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), trådte i kraft , og gjennomfører Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) i norsk rett. Vannkategori: Basert på karakteristika gitt i vannforskriftens vedlegg II skal alle vannforekomster plasseres i en av følgende kategorier grunnvann, kystvann, (brakkvann ikke benyttet i Norge), elv, innsjø, kunstige vannforekomster (sjeldent i Norge) eller sterkt modifiserte vannforekomster. Vannlokalitet: Begrep brukt i Vannmiljøsystemet for å beskrive en representativ stedfesting av vannregistreringer i form av overvåkings- og kartleggingsdata i vann i kartet. Kan enten være et punkt (målestasjon) eller ha utstrekning i form av linje eller polygon. Vannmiljøsystemet: Vannmiljø er miljømyndighetenes fagsystem for registrering av kartleggings- og overvåkingsdata i vann. ( Vann-Nett: Vann-Nett er en den norske databasen for informasjon knyttet til arbeidet med vannforskriften i Norge. Her finnes informasjon om miljøtilstand, 106

186 påvirkningsfaktorer og risikovurdering på landsbasis, regionalt og lokalt nivå. ( Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet (Største forvaltningsenhet). Vanntype: Typifisering av vannforekomster i grupper med ensartet naturtilstand. Verna vassdrag: Et vernevedtak innebærer primært at det ikke kan gis konsesjon til kraftutbygging. Også for andre tiltak enn kraftutbygging skal det legges vesentlig vekt på å unngå konflikt med verneverdiene. Virkemidler: Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å gjennomføre tiltak. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter, (om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon. Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V. Økologisk tilstand: Er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Økonomisk analyse: En økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen er en vurdering av utviklingstrender (samfunnsmessig og ytre påvirkninger) i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk analyse. Økosystem: Et økosystem er et samfunn av organismer sammen med de abiotiske (livløse) faktorene i miljøet som omgir dem. 107

187

188 Vannregion Glomma dekker store deler av Østlandet, 101 kommuner og ni fylker. Den omfatter hele Glommas avrenningsområde, vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord og utenforliggende fjordområder i Ytre Oslofjord og langs Østfoldkysten. Vannregionmyndigheten for Vannregion Glomma er Østfold Fylkeskommune. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å: være plan og prosessleder samordne utarbeidelsen og gjennomføringen av sektorovergripende forvaltningsplaner følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområdene og ulike sektormyndigheter legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen sørge for at kvalitetskrav og tidsfrister i henhold til vannforskriften overholdes

189 Høringsutkast Foto: Arne Glomdal Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften vannportalen.no/glomma

190 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014 Høringsfrist er 31. desember 2014 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Høringsdokumentene er også tilgjengelig på 0