Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 29/08 RS 14/08 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Anmodning om lovlighetskontroll av kommunestyret vedtak i sak 13/ /44 RS 15/08 Årsberetning Dyrøy boligstiftelse 2008/462 Saker til behandling PS 30/08 Byggeregnskap - Ambulansestasjonen 2007/73 PS 31/08 PS 32/08 PS 33/08 PS 34/08 PS 35/08 PS 36/08 Byggeregnskap - utfasing av PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer Byggeregnskap - sprenging og utfylling Espenesbogen industriområde Erverv av grunn til kommunalt boligfelt fra deler av eiendommen 11/30 Søknad om fornyelse av bevilling for salg av alkoholdholdige drikker Søknad om fornyelse av bevilling for skjenking av alkoholholdige drikker Ambulerende skjenkebevilling - skjenking for enkeltanledninger 2007/ / / / / /48 PS 37/08 Politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune 2008/574 PS 38/08 Kommunalt råd for funksjonshemmede 2007/528 PS 39/08 Avtale om tjenesteyting mellom Dyrøy kommune og Dyrøy menighet 2007/62 PS 40/08 Valg av nytt medlem og varamedlem i eldrerådet 2007/528 PS 41/08 Smittevernplan for Dyrøy kommune 2007/551 PS 42/08 Økonomirapport /392 Rolf Espenes ordfører

3 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Jan-Peder Andreassen Deres dato Deres ref. Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn yy >5 l Ø A U6 `PRES $ -t R, ks44 Anmodning om Iovlighetskontroll av kommunestyret vedta l' iak 13/08 ^ f^. % ^~) ~', Vke., Vi viser til brev fra Felleslista for Dyrøy, datert 30. juni 2008, mottatt her 7. juli 2008 samt kommunens oversendelse, datert 11. juli 2008, mottatt her 23. juli Med henvisning til kommuneloven 59 er Fylkesmannen anmodet om å foreta lovlighetskontroll av kommunestyres vedtak i sak 13/08, truffet i kommunestyrets møte 28. april Vedlagt brevet fra Felleslista er det en lovlighetsklage, datert 22. juni 2008, underskrevet av kommunestyrerepresentantene Sissel R. Paulsen, Ann-Brith Jensen, Anders Sletten og Frode Forsberg. Under overskriften "Konklusjon" fremkommer følgende: 1. Vi påklager med dette vedtaket om habiliteten til de nevnte representanter i sak PS 13/08 i kommunestyret 28/ Lovlighetsklagen ble underinstansbehandlet av kommunestyret i møte 23. juni 2008 som sak PS 28/08. Fra møteprotokollen fremgår følgende: Formannskaps sak 18/08 i formannskapsmøte og kommunestyre sak 13/08 i kommunestyremøte Skriv av fra Felleslista ble delt utpå motet. Felleslista reiser habilitetsinnsigelser mot Rolf Espenes og Terje Johansen i sak 28/08. Varaordfører Ronny Nordahl leder motet under habilitetsbehandlingen. Rolf Espenes og Terje Johansen fratrer møtet under habilitetsbehandlingen. Berit Jakobsen tilter motet som medlem av AP under habilitetsbehandlingen. Det ble avgitt 9 stemmer for at Rolf Espenes og Terje Johansen er habil i sak 28/08, og 5 stemte imot. Rolf Espenes og Terje Johansen tiltrer møtet i sak 28/08, og Berit Jakobsen fratrer. Ordfører påpekte atfelleslistas krav til underinstansbehandling av lovlighetsklage i kommunestyret gjaldt ei sak som er uaktuell fordi realiteten i saka er endret og allerede behandlet på nytt i ny sak i dagens mote. Felleslista v/sissel R. Paulsen krevde saka behandlet. Ordfører hjalp så felleslista med å formulere klagen så konkret som mulig slik at det gikk an å behandle den. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks:

4 Side 2 av 3 Felleslista fremmet slikt forslag til vedtak pkt 1: Vi påklager med dette vedtaket i PS 13/08 i kommunestyret 28/04-08 som ugyldig fordi habiliteten til to medlemmer ordfører Rolf 'Espenes og kommunestyremedlem Terje Johansen ble avgjort uten at de fratrådte under habilitetsbehandlingen og avstemninga i saka. 7 stemmer ble avgitt for Felleslistas forslag pkt. 1. og 8 stemte imot. Felleslistas forslag pkt. 1 falt mot 7 stemmer. Felleslista fremmet slikt forslag til vedtak pkt. 2: Resten av klagepunktene som var sendt Fylkesmannen i Troms, datert 6/5-08, oversendes kontrollutvalget i Dyrøy for gjennomgang. 4 stemmer ble avgitt for Felleslistas forslag pkt. 2 og 11 stemte imot. Felleslistas forslag pkt. 2 falt mot 4 stemmer. Fylkesmannens merknader: Slik Fylkesmannen forstår saken er vedtaket i PS 13/08 bortfalt som følge av nytt vedtak om utbygging/utvidelse av Espenes industriområde i kommunestyrets møte 23. juni i PS 17/08. Noen fullstendig lovlighetskontroll av vedtaket i PS 13/08 er derfor ikke lenger aktuelt. Fylkesmannen finner imidlertid grunn til å knytte noen kommentarer til kommunens saksbehandling, herunder de habilitetsspørsmål saken reiser. Av saksprotokollen fra kommunestyrets behandling av sak PS 13/08, 28. april 2008 fremgår det at det ble reist inhabilitetsinnsigelse mot ordfører Rolf Espenes. Fylkesmannen forstår det slik at grunnlaget for inhabilitetsinnsigelsen var at ordføreren er styreformann i selskapet Salt i Nor, og at saken som skulle behandles (utvidelse av Espenes industriområde) hadde direkte betydning for Salt i Nor, herunder at Salt i Nor var å anse som part i saken. Det følger av forvaltningsloven 8 at det er det kollegiale organet selv, i dette tilfellet kommunestyret, som skal ta stilling til om noen av organets medlemmer er inhabile. Dette skal skje uten at den eller de det er reist inhabilitetsinnsigelse mot deltar i debatten og voteringen knyttet til sin egen habilitet. Ut fra opplysningene i saken ble inhabilitetsinnsigelsen mot ordføreren behandlet og avgjort av kommunestyret uten at han fratrådte. Dette er klart i strid med forutsetningene i forvaltningsloven 8, og således å anse som en saksbehandlingsfeil. I lovlighetsklagen, datert 22. juni 2008, er det vist til at det i kommunestyrets møte 28. april også var en diskusjon knyttet til kommunestyrerepresentanten Terje Johansens habilitet. Fylkesmannen forstår det slik at han er styremedlem i Salt i Nor. Hvorvidt det formelt sett også ble reist inhabilitetsinnsigelse mot Johansen i møtet 22. juni, og votert over hans habilitet, fremstår som uklart for Fylkesmannen. Vi finner ikke grunn til å gjøre nærmere undersøkelser knyttet til dette, ut over å vise til at dersom inhabilitetsinnsigelse også ble reist mot Johansen, skulle han ha fratrådt ved behandlingen og voteringen over sin egen habilitet. Det har videre vært reist spørsmål om Salt i Nor er å anse som part i saken(e) knyttet til utvidelse av Espenes industriområde. Ut fra opplysningene i saken er Salt i Nor grunneier i

5 Side 3 av 3 det aktuelle industriområdet. Som grunneier må det, slik Fylkesmannen ser det, være åpenbart at selskapet er part i saker som gjelder investeringer på selskapets grunn, eventuelt på tilgrensende eiendom innenfor industriområdet. I en sak der selskapet er å anse som part følger det direkte av forvaltningsloven 6 første avsnitt bokstav e) at styreformann og styremedlem i selskapet er inhabile ved den kommunale behandlingen av saken. Disse kan derfor ikke delta som folkevalgte ved den kommunale behandlingen av saker der selskapet er part. Fylkesmannen finner etter dette at det ved behandlingen av sak PS 13/08 i kommunestyrets møte 28. april 2008 ble begått saksbehandlingsfeil, både ved behandlingen av fremsatt inhabilitetsinnsigelse og ved at styreformann og styremedlem deltok ved realitetsbehandlingen av saken. Siden vedtaket i sak PS 13/08 må anses som bortfalt (som følge av vedtaket i sak PS 17/08) er det ikke aktuelt å foreta noen nærmere vurdering av vedtakets gyldighet. Når det gjelder vedtaket i sak PS 17/08 er det, så langt Fylkesmannen kjenner til, ikke fremmet lovlighetsklage mot dette. Vi finner ikke grunnlag for å foreta noen lovlighetskontroll av eget tiltak av dette vedtaket, selv om Fylkesmannen ser at det kan reises spørsmål av habilitetsmessig karakter også knyttet til behandlingen av denne saken. Fylkesmannen har i denne forbindelse særskilt vektlagt at sak PS 17/08 i det alt vesentlige ble enstemmig vedtatt av kommunestyret. I oversendelsen fra Felleslista for Dyrøy er det også reist spørsmål fra Sissel Ramfjord Paulsen om hennes habilitet ved en eventuell behandling av saker knyttet til Salt i Nor i kommunens kontrollutvalg. Hun har i denne forbindelse vist til at hun både sitter i kommunestyret og er leder i kommunens kontrollutvalg. Fylkesmannen kan ikke se at en slik vervkombinasjon skulle kunne ha noen betydning for hennes habilitet i kontrollutvalget. Dette gjelder uavhengig av hvordan saken eventuelt kommer opp til behandling i kontrollutvalget. Fylkesmannen anser med dette vår behandling av denne saken som avsluttet. Vi ber om at kommunen underretter representantene som har fremmet lovlighetsklagen gjennom kopi av dette brev. Svein Ludvigsen ån-peder Andreassen avdelingsdirektør

6 Faks fra: Sid: 1 DYRØY BOLIGSTIFTELSE OR.G.NR M 1).:. ØI ^s5^ L. nr, i `.beh b', Kopi_ /^^ _.!_.. Dyrøy Boligstiftelse driver utleie av kommunale boliger i Dyrøy Kommune. Ret. Stiftelsen har ingen administrasjon, men Vigdis Regnskap AS utfører de daglige rutiner. Fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter, gir etter styrets oppfatning en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av selskapets virksomhet og dens stilling i Styret foreslår at de fremlagte regnskaper fastsettes som selskapets resultatregnskap og balanse. Styret kjenner ikke til forhold av vesentlig betydning for å bedømme selskapets stilling og resultat, som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det har etter regnskapsårets utløp ikke inntruffet forhold som. er av vesentlig betydning for vurderingen av selskapets stilling. Det er ingen ansatte i selskapet. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø- Brøstadbotn Oline Taylor

7 Faks fra: :09 Sid: 2 Vigdis Regnskap AS DYRØY BOLIGSTIFTELSE BALANSEREGNSKAP x6 Eiendeler Bolig-Brøstadveien Note Stomiyrveien Note Brøstadveien 20-a, b og c Note SUM VARIGE DRIFTSMIDLER Diverse debitorer Note Andre kortsiktige fordringer SUM FORDRINGER Foliokonto-Bank Grunnkapitalkonto-bank SUM BANKINNSKUDD SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Grunnkapital Egenkapital SUM ANEN EGENKAPITAL Note Lån Husbanken Lån Husbankers Lån Husbanken SUM LANGSIKTIG GJELD Diverse kreditorer Note Annen kortsiktig gjeld Nota SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Sted, Brøstadbotn dato Styret : Rolf Enpenes Oiine Taylor

8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: H06 Saksmappe: 2007/73 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Byggeregnskap - Ambulansestasjonen Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 30/ Vedlegg 1 Byggeregnskap ang. Ambulansestasjonen 2 Byggeregnskap ambulansestasjon sak 3/08 Saksopplysninger Det vises til vedlegg 1 og 2. Ambulansestasjonen er bygget og ferdigstillet med en overskridelse på kr ,- Oppstillingsplass/snuplass med betongdekke er trukket ut av tiltaket og ikke gjennomført. Kontrollutvalget har i møte 28. mai 08, sak 3/08 enstemmig vedtatt byggeregnskapet. Byggeregnskapet er videre godkjent av kommunerevisjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar byggeregnskapet for ambulansestasjonen. Ordførers innstilling: Som rådmannen forslag til vedtak. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

9 Dyrøy kommune Den lærende kommune Plan- og byggekomiteen 9311 Brøstadbotn Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/73 Arnt Aspenes, tlf.: H Byggeregnskap ang. Ambulansestasjonen Viser til kommunestyrets vedtak 41/06, i møte , hvor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. ble vedtatt finansiert ved låneopptak (eks. mva. utgjør dette kr ,-). Oppstillingsplass/snuplass med betongdekke var med i kostnadsbildet til kommunestyret, men er ikke utført. Beregnet kostnad på dette var kr ,- (eks. mva.) (kanskje noe for høyt). Kostnadsberregningen på resten var dermed kr ,- (eks. mva.). Tallene for byggeregnskapet ser slik ut: (tallene er hentet fra investeringsbudsjettet ansvar 425) Plan./adm. kr ,87 Grunn-/bygningsarbeider kr ,05 Varmeanlegg kr ,50 Div. (etterarb. EL. etc.) kr ,60 Flytting trafokiosk (egenandel) kr ,- (ikke ferdig fra Troms kraft) Total sum for utført arbeid: kr ,02 (eks. mva.) ====================================== Dette betyr at utenom oppstillingsplassen er det et merforbruk på kr ,- (eller 3,9 %). Med hilsen Hogne Eidissen rådmann Arnt Aspenes leder eiendomsforvaltning Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

10 Dyrøy kontrollutvalg Dyrøy kommunestyre Melding om vedtak i kontrollutvalget den 28. mai 2008 Sak 03/08 Byggeregnskap - Ambulansestasjonen Enstemmig vedtak: Byggeregnskapet med et merforbruk på kr ,- godkjennes. Brøstadbotn, 28. mai 2008 Odd Olav Pedersen Sekretariat Gjenpart til: Sør-Troms kommunerevisjon IKS

11 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Q02 Saksmappe: 2007/1032 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Byggeregnskap - utfasing av PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 31/ Vedlegg 1 Byggeregnskap for renovering av veilysarmaturer med innhold av PCB 2 Melding om vedtak i kontrollutvalget den 28.mai.2008 sak 04/08 Saksopplysninger Prosjektet er gjennomført med en overskridelse på ,-. Byggeregnskapet inkludert overskridelsen er godkjent av kontrollutvalget og kommunerevisjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar byggeregnskapet for utskifting av PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

12 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Plan-og byggekomite v/anne Larsen 9311 Brøstadbotn Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/1032 Arnt Aspenes, tlf.: Q Byggeregnskap for renovering av veilysarmaturer med innhold av PCB På investeringsbudsjettet for 2007 ble kostnader for dette prosjektet regulert til kr ,-. Det ble foretatt tilbudsrunde på nye armatur. Vi fikk inn 3 tilbydere, og Demas A/S var lavest. Arbeidet skulle ledes/utføres av eget personell, med nødvendig innleid arbeidskraft for å få utført jobben i perioden 1.juli 1.september. Dette for at nye lys skulle skinne f.o.m. høsten Prosjektet ble gjennomført innenfor den tidsramma som ble satt. Regnskap (eks. mva): Planlegging/anbud (Innkjøpsalliansen) kr ,- Materiell (Demas A/S) kr ,- Liftbilleie (Byggesystemer) kr ,- Drivstoff (Statoil) kr 6.410,82 Div. utgifter (Helgesen maskin + Bergan byggevare) kr 3.534,80 Lønnskostnader (Eget og innleid personell) kr , Totale kostnader kr ,33 ============================= Merforbruk i forhold til budsjett er kr ,33 (12,9%), og har gått til utbedring av gamle fotoseller, kabler og klemmer. Manglende inndekning i forhold til budsjett foreslås dekket med avsetningsmidler, eller ekstra låneopptak på kr ,-. Med hilsen Arnt Aspenes leder eiendomsforvaltning Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

13 Dyrøy kontrollutvalg Dyrøy kommunestyre Melding om vedtak i kontrollutvalget den 28. mai 2008 Sak 04/08 Byggeregnskap for prosjekt: PCB-fjerning veilys Enstemmig vedtak: Byggeregnskapet med et merforbruk på kr ,- godkjennes. Brøstadbotn, 28. mai 2008 Odd Olav Pedersen Sekretariat Gjenpart til: Sør-Troms kommunerevisjon IKS

14 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: P30 Saksmappe: 2008/52 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Byggeregnskap - sprenging og utfylling Espenesbogen industriområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 32/ Vedlegg 1 Byggeregnskap for sprenging av stein og utlegging på sjøgrunn i Espenesbogen industriområde 2 Melding om vedtak i kontrollutvalget den 28.mai.2008 sak 05/08 Saksopplysninger Det vises til vedlegg 1 og 2. Tiltaket er gjennomført og ferdigstillet med et merforbruk på kr Kontrollutvalget vedtok enstemmig byggeregnskapet i møte den 28. mai 2008, sak 05/08, og regnskapet er deretter godkjent av kommunerevisjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar byggeregnskapet for Espenesbogen industriområde, sprenging og utfylling. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

15 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune, byggekomiteen Dyrøytunet Brøstadbotn Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/52 Arnt Aspenes, tlf.: P Byggeregnskap for sprenging av stein og utlegging på sjøgrunn i Espenesbogen industriområde Dyrøy kommunestyre bevilget i sak 36/06 kr ,- til dette tiltaket. Det ble innhentet tilbud for å utføre denne jobben, og av 3 tilbydere leverte Troms Maskin Team A/S det laveste tilbudet. Kontrakt ble utformet, og i denne ble følgende avtale inngått: * Uttak av 2000 m3 ferdig utlagt på sjøgrunn kr ,- eks. mva. * Flytting av pullert kr ,- eks. mva. * Sprenging av 6000 m3 kr ,- eks. mva kr ,- eks. mva. Uforutsett kr ,- eks. mva Sum utgifter kr ,- eks. mva. ================================ I møte gjorde Dyrøy formannskap følgende vedtak: 1. Formannskapet bevilger kr ,- som en tilleggsfinansiering for utsprenging av 8000 kbm fast masse ved Espenesbogen industriområde. 2. Tiltaket sees i sammenheng med sikringstiltak ved Brøstadelva. 3. Finansieres ved låneopptak som tas opp i forbindelse med øvrige deler av investeringsbudsjettet. I hht. pkt. 2 i formannskapets vedtak er det fra rådmannen anslått en salgsverdi til kr ,-. Følgende finansiering er dermed fastsatt: Låneopptak kr ,- Salg av stein til forebygging Brøstadelva kr , Sum finansiering kr ,- ======================== Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

16 Regnskapet 2007 (0* 436) viser: Troms Maskin Team A/S kr ,- Salt i Nord kr , Sum utgifter kr ,- - Sum inntekter kr , Nettoutgift kr ,- ========================= I forhold til lånefinansieringen er det et merforbruk på kr 160,-. Med hilsen Arnt Aspenes leder eiendomsforvaltning

17 Dyrøy kontrollutvalg D Y R () Y ^Cc^hii ^M lijl^^.. Dyrøy kommunestyre Melding om vedtak i kontrollutvalget den 28. mai 2008 Sak 05/08 Byggeregnskap prosjekt: Sprenging av stein og utlegging på sjøgrunn i Espenesbogen industriområde Enstemmig vedtak: Byggeregnskapet godkjennes. Brøstadbotn, 28. ntai 2008 Odd Olav Pedersen Sekretariat Gjenpart til: Sør-Troms kommunerevisjon IKS

18 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2008/511 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Erverv av grunn til kommunalt boligfelt fra deler av eiendommen 11/30 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 49/ Kommunestyret 33/ Saksopplysninger Gjennom vår målsetning om å gjøre vår kommune attraktiv å bo i vil bla tilgangen på attraktive byggeklare boligtomter utgjøre et viktig element for å nå denne målsettingen. Utsiktene for fremtidige utvidelser både i eksisterende næringsliv og ved ny-etableringer både lokalt og i nabokommuner kan resultere i økt etterspørsel etter boligtomter. Teknisk etat har allerede registrert flere henvendelser fra innbyggere og utenforstående som vurderer å bygge i kommunen. Det kan derfor være strategisk riktig å snarest mulig tilrettelegge for boligbygging og være i forkant av utviklingen. Pr. dato har Dyrøy kommune 11 tomter til sammen i de 2 boligfeltene Korgedalen (9) og Brøstadbakkan (2). Et gjennomgående ønske fra mulige etablerere er at tomtene bør være attraktive og sentrumsnære. Eiendommen 11/30 (grunneier Gunder Dalgård) har vist seg å være interessant for mange i så måte. Dalgård har gjennom en årrekke hatt flere forespørsler om salg av tomter på eiendommen og pr. dato er 2 tomter solgt og bebygd. Eiendommen er i arealdelen til kommuneplanen kategorisert som LNF område. Dette vanskeliggjør i seg selv enkeltvise fradelinger til boligformål. I tillegg mangler den infrastruktur som må være etablert for å kunne realitetsbehandle fremtidige dele- og byggesøknader. Det stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan der løsninger for vei, vann, avløp og andre formål ivaretas for å oppnå kvalitet som boligfelt. Dalgård har konkludert med at etablering av boligfelt på eiendommen i privat regi vil bli for omfattende og kostnadskrevende. Etter en tids vurdering har han respondert positivt på forslag om å selge deler av eiendommen 11/30 til Dyrøy kommune til formål boligfelt. Det aktuelle arealet utgjør totalt ca. 30 da. Innenfor dette er det allerede solgt/fradelt 2 tomter som er bebygd allerede. Dalgård ønsker i tillegg å holde av 2 tomter til, etter nærmere lokalisering, samt utvidelse for en av de allerede solgte tomtene. Kommunen har tilbudt Dalgård kr ,- for erverv av del av eiendommen som utgjør en arealstørrelse tilsvarende det han selv i utgangspunktet hadde tenkt å opparbeide til boligtomter.

19 Tilbudet inkluderer da fradrag for 2 allerede fradelte tomter, 2 framtidige tomter grunneieren selv ønsker å eie, samt utvidelse for en tomt som allerede er bebygd. Grovt anslått skulle en reguleringsplan kunne gi plass til ca. 15 tomter gjennom dette ervervet. Prisen på grunnervervet sett i forhold til dette vil i så måte være sammenlignbar med for eksempel Korgedalen. Kostnader for utarbeidelse av reguleringsplan samt opparbeidelse av feltet vil komme i tillegg. De samlede kostnadene danner til slutt grunnlaget for fastsetting av prisen pr. tomt som kjøper må betale. Ut fra pris på grunnervervet og områdets beskaffenhet vil kostnadene til opparbeidelse av byggeklare boligtomter gi en gunstig tomtepris for boligbyggere. Administrasjonens vurdering Administrasjonen er av den oppfatning at kommunen bør erverve deler av eiendommen 11/30 for etablering av boligfelt. Det aktuelle arealet anses attraktiv og godt egnet til boligformål, og bør derfor stimulere til økt etablering/boligbygging i kommunen. Etter at ervervet er gjennomført tas det stilling til når utarbeidelse av reguleringsplan kan gjennomføres. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå kjøpsavtale med grunneier G. Dalgård for kjøp av deler av eiendommen 11/30 til boligformål for kr ,- Kjøpet finansieres/dekkes ved bruk av investeringsfond Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Saksprotokoll i Formannskapet Enstemmig vedtatt som innstillinga. Vedtak i Formannskapet Rådmannen gis fullmakt til å inngå kjøpsavtale med grunneier G. Dalgård for kjøp av deler av eiendommen 11/30 til boligformål for kr ,- Kjøpet finansieres/dekkes ved bruk av investeringsfond Rolf Espenes Ordfører Hogne Eidissen rådmann

20 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U62 Saksmappe: 2008/123 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Søknad om fornyelse av bevillig for salg av alkoholdholdige drikker Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/ Kommunestyret 34/ Saksopplysninger Kommunale salgsbevillinger skal nå fornyes for kommende 4 årsperiode. I alkohollovens 1-7 heter det: Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Den kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.. Dyrøy kommune har mottatt følgende søknader om salgsbevillinger: Dagligvarehuset A/S, Ica Nær Styrer for salgsbevillingen Wenche Fredriksen Stedfortreder Lene Svendsen Coop Marked, Brøstadbotn Styrer for salgsbevillingen Terje Pedersen Stedfortreder Gunnvor B. Svendsen. Administrasjonens vurdering Søknadene er tidligere oversendt ovennevnte instanser ihht. alkohollovens 1-7, uten at det er fremkommet negative forhold mht. søknad eller bevillingshavere. Rådmannen vil på dette grunnlag tilråde følgende forslag til vedtak:

21 Rådmannens forslag til vedtak: 1a. Dagligvarehuset A/S, Ica Nær gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus) for perioden b. Styrer for salgsbevillingen: Wenche Fredriksen Stedfortreder: Lene Svendsen 1c. Det tillates salg i butikkens åpningstid ihht. alkohollovens maksimaltider: Mandag fredag kl Lørdag kl a. Coop Marked, Brøstadbotn gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus) for perioden b. Styrer for salgsbevillingen: Terje Pedersen Stedfortreder: Gunnvor B. Svendsen 2c. Det tillates salg i butikkens åpningstid ihht. alkohollovens maksimaltider: Mandag fredag kl Lørdag kl Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Saksprotokoll i Formannskapet Enstemmig vedtatt som innstillinga. Vedtak i Formannskapet a. Dagligvarehuset A/S, Ica Nær gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus) for perioden b. Styrer for salgsbevillingen: Wenche Fredriksen Stedfortreder: Lene Svendsen 1c. Det tillates salg i butikkens åpningstid ihht. alkohollovens maksimaltider: Mandag fredag kl Lørdag kl a. Coop Marked, Brøstadbotn gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus) for perioden b. Styrer for salgsbevillingen: Terje Pedersen

22 Stedfortreder: Gunnvor B. Svendsen 2c. Det tillates salg i butikkens åpningstid ihht. alkohollovens maksimaltider: Mandag fredag kl Lørdag kl Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

23 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U63 Saksmappe: 2007/48 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Søknad om fornyelse av bevilling for skjenking av alkoholholdige drikker Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Kommunestyret 35/ Saksopplysninger Kommunale skjenkebevillinger skal nå fornyes for kommende 4 årsperiode. I alkohollovens 1-7 heter det: Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.. Dyrøy kommune har mottatt følgende søknader om skjenkebevillinger: Arvid Hanssen huset / Nordavindshagen Styrer for skjenkebevillingen: Sissel Stokland Jørgensen Stedfortreder: Ragnvald Storvoll Den Glade Heksa Styrer for salgsbevillingen: Stedfortreder: Stein Ivar Johnsen Eli Karine Pedersen Administrasjonens vurdering Søknadene er tidligere oversendt ovennevnte instanser ihht. alkohollovens 1-7. Skatteetaten og Politiet har ingen anmerkninger mht. søknad eller bevillingshavere. Uttalelse fra sosialetaten følger som vedlegg. Rådmannen slutter seg til de merknader NAV-leder har til søknadene men vil poengtere følgende:

24 Arvid Hanssen huset / Nordavindshagen: I den utstrekning det er aktuelt med skjenking av alkohol i bygget vil det i de aller fleste tilfeller være snakk om skjenking av alkohol i konferansesal og pusterommet. Slik som driften av bygget er, kan det imidlertid være noen arrangement og begivenheter der det vil være naturlig å utvide skjenkearealet utover dette. En begrensning av skjenkearealet vil da være uhensiktsmessig. Bibliotek etc. vil i dette tidsrom naturligvis ikke være åpent for barn. Den Glade Heksa: Dyrøyhamn Gjestehus vil ikke ha arrangementer i bygget der det serveres alkohol. De vil kun besørge overnatting av gjester som besøker Heksa, evt. Dyrøyhamn Gjestehus. Dette innebærer at det kun er Den glade Heks som søker om bevilling, og alle arrangement og tilstelninger skjer i regi av Den glade Heksa. Rådmannen vil på dette grunnlag tilråde følgende forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: 1) Den Glade Heksa gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1: 1a) Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) og over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni b) Bevillingen gjelder fra kl c) Skjenking kan foregå i Vertshuset Den Glade Heksa (kafe, 2 hybler og terrasse), fjøset (2 rom, fjøsgrua og fjøsgangen), naustet med tilhørende utbygd område i tilknytning til badestamp, samt møterom med tilhørende mellomgang for barløsning i Dyrøyhamn Gjestehus. 1d) Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Stein Ivar Johnsen og som stedfortreder Eli Karine Pedersen. 1e) Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 1f) Dyrøy kommune vil påpeke at ihht. alkoholloven plikter Den Glade Heksa å kunne tilby alkoholfrie alternativer av både øl og vin. 2) Dyrøy kommune v/arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1: 2a) Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) og over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni b) Bevillingen gjelder fra kl c) Skjenking kan foregå i Arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen samt tilhørende utbygd uteområde.

25 2d) Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Sissel Stokland Jørgensen og som stedfortreder Ragnvald Storvoll. 2e) Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 2f) Dyrøy kommune vil påpeke at ihht. alkoholloven plikter Arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen å kunne tilby alkoholfrie alternativer av både øl og vin. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Saksprotokoll i Formannskapet Enstemmig vedtatt som innstillinga. Vedtak i Formannskapet ) Den Glade Heksa gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1: 1a) Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) og over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni b) Bevillingen gjelder fra kl c) Skjenking kan foregå i Vertshuset Den Glade Heksa (kafe, 2 hybler og terrasse), fjøset (2 rom, fjøsgrua og fjøsgangen), naustet med tilhørende utbygd område i tilknytning til badestamp, samt møterom med tilhørende mellomgang for barløsning i Dyrøyhamn Gjestehus. 1d) Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Stein Ivar Johnsen og som stedfortreder Eli Karine Pedersen. 1e) Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 1f) Dyrøy kommune vil påpeke at ihht. alkoholloven plikter Den Glade Heksa å kunne tilby alkoholfrie alternativer av både øl og vin. 2) Dyrøy kommune v/arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen gis etter alkohollovens 4-2, jf. 4-1: 2a) Alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 4,7 volumprosent (øl, rusbrus), mellom 4,7 og 22 volumprosent (vin) og over 22 volumprosent (brennevin) fram til 30. juni b) Bevillingen gjelder fra kl c) Skjenking kan foregå i Arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen samt tilhørende utbygd uteområde.

26 2d) Som ansvarlig styrer for bevillingen godkjennes Sissel Stokland Jørgensen og som stedfortreder Ragnvald Storvoll. 2e) Det er en forutsetning at skjenking skjer ihht. alkohollovens bestemmelser og forskrifter m/merknader. 2f) Dyrøy kommune vil påpeke at ihht. alkoholloven plikter Arvid Hanssenhuset / Nordavindshagen å kunne tilby alkoholfrie alternativer av både øl og vin. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

27 ... /I _ ^'q'po^!r^,gui(åil9^,t- ^_. T.., r Dyrøy kommune Tiltakskonsulent Moldvik 9311 BRØSTADBOTN Deres ref: Vår ref: Vår dato: Søknad om bevilling til skjenking av alkohol - Uttalelse fra sosialtjenesten Viser til skriv av der det bes om uttalelse til søknad om skjenkebevilling fra "Arvid Hanssen huset/nordavindshagen" og fra "Den Glade Heksa". Søknaden fra Arvid Hanssen huset/nordavindshagen: Sosialtjenesten har ingen ting å bemerke til skjenkestyrer og stedfortreder, og heller ikke til bevillingstype og skjenketid. I søknaden oppgis Arvid Hanssen huset/nordavindshagen som bevillingssøker. Ettersom dette ikke er en selvstendig juridisk enhet, bør Dyrøy kommune som eier, være søker. Når det gjelder arealet, vil en bemerke at det søkes om skjenkebevilling for det kontorarealet som disponeres/leies av Senja Næringshage og for biblioteket i Dyrøy. Å innvilge alminnelig bevilling for skjenking av alkohol i biblioteket bør diskuteres nøye da det slipper alkohol inn i et nytt offentlig rom som er åpent for barn. Søknaden fra Den Glade Heksa: Sosialtjenesten har ingen merknader til skjenkestyrer og stedfortreder. Søknaden er en forlengelse av tidligere gitt bevilling med tilleggsarealer på ca 65 m2 i Dyrøyhamn gjestehus. De årene Den Glade Heksa har hatt bevilling har sosialtjenesten ikke mottatt klager eller merknader fra skjenkekontrollen. Skjenkestyrer har vært svært nøye med å etterleve alkoholloven og har ved enkelte anledninger tatt kontakt med sosialtjenesten når det har vært uklarheter mht regelverk etc. Når det gjelder arealet i Dyrøyhamn gjestehus, kan dette skape uklarheter mht hvilket driftsselskap som skjenker i disse lokalene. Dersom en velger å innvilge denne delen av /I NAV Dyrøy trygd Postadresse : BRØSTADBOTN Besøksadresse : Brøstadbotn Tel: // Fax: II DyroyTK1926@ nav.no

28 søknaden, vil det være gitt bevilling der når Den Glade Heksa leier arealene og ikke når Dyrøyhamn Gjestehus har arrangementer der. For skjenkekontrollørene kan dette være vanskelig å finne ut av. Med vennlig hilsen yrøy 11 Håkon Einar Haug NAV leder NAV Dyrøy // 9311 Brestrdbotn Tlf :?,

29 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U63 Saksmappe: 2007/48 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Ambulerende skjenkebevilling - skjenking for enkeltanledninger Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Kommunestyret 36/ Saksopplysninger I alkohollovens 4-5 heter det: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap.. I merknader til 4-5 heter det: Kommunestyret kan opprette et bestemt antall ambulerende bevillinger, som først i forbindelse med den aktuelle bruk kobles til person og lokale. Ambulerende bevilling kan gis for all alkoholholdig drikk, men bare til sluttede selskaper. Ambulerende bevillinger er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende arrangementer. Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i et avertissement er betegnet som sluttet selskap. Vanlige medlemsmøter i en forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. Klubber og lignende med begrenset medlemskap regnes ikke i seg selv som sluttet selskap.

30 Administrasjonens vurdering Ordninga med ambulerende bevilling er viktig å opprettholde. På den måten kan en få bukt med mye ulovlig skjenking og ansvarliggjøre de personene som inviterer til selskapet. Det vil være viktig å skille mellom muligheten til å gi ambulerende bevilling til sluttede selskaper og muligheten en har til å gi skjenkebevilling for enkeltanledniger i henhold til alkohollovens 1-6. Førstnevnte kan bare gis til sluttede selskaper, mens sistnevnte kan gis til f.eks. ungdomslag eller andre som arrangerer fester etc. De erfaringer kommunen har hatt med delegert ambulerende bevillinger er udelt positive. Kommunen kan videre gi bevilling for en enkelt bestemt anledning. Bevillingen må knytte seg til en bestemt begivenhet. Det må gis særskilt bevilling for hvert enkelt arrangement. Kommunestyret kan her delegere sin avgjørelsesmyndighet. Rådmannen er her av den oppfatning at fullmakt til å gi skjenkebevilling til enkeltanledninger også delegeres på samme vilkår som ambulerende bevillinger. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ihht. alkohollovens 4-5 gis ordføreren i Dyrøy fullmakt til å gi: a) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl b) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl Ihht. alkohollovens 4-5 gis formannskapet i Dyrøy fullmakt til å gi: a) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl b) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl Bevillingene gjelder fram til For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kreves det et gebyr på kr. 250,- ihht ledd. Saksprotokoll i Formannskapet Enstemmig vedtatt som innstillinga. Vedtak i Formannskapet Ihht. alkohollovens 4-5 gis ordføreren i Dyrøy fullmakt til å gi:

31 c) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl d) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl Ihht. alkohollovens 4-5 gis formannskapet i Dyrøy fullmakt til å gi: c) 5 ambulerende bevillinger for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl d) 5 skjenkebevillinger for enkeltanledninger ihht ledd for skjenking av alkoholholding drikk under 4,7 volumprosent, alkoholholding drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent, samt alkoholholdig drikk over 22 volumprosent på alle ukedager fra kl. 13 til kl samt natt til lørdag, søndag og bevegelige helligdager til kl Bevillingene gjelder fram til For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kreves det et gebyr på kr. 250,- ihht ledd. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

32 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2008/574 Saksbehandler: Hogne Eidissen Dato: Saksframlegg Politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 37/ Vedlegg 1 Referat. Politiråd - samarbeid mellom kommunen og politiet Saksopplysninger I innstilling fra Stortingets Justiskomite om politiets rolle og oppgaver, Innst.S.nr.145 ( ), mener komiteen at det bør etableres forpliktende samarbeidsstrukturer lokalt i form av Politiråd i kommunene. Hovedhensikten er å styre det kriminalitetsforebyggende arbeidet og gjennom arbeidet i politirådet oppnå gjensidige muligheter til å påvirke virksomhetsplaner og prioriteringer. Om organiseringen mener komiteen at det lokale samarbeidet mellom politiet og kommunene må forankres på øverste nivå lokalt. På bakgrunn av foranstående ble det avholdt et møte med deltakelse fra lensmannen og ordførerne fra Dyrøy og Sørreisa kommune for å drøfte saken. Det var enighet om at det er naturlig at Dyrøy og Sørreisa oppretter et felles politiråd. Vi har felles lensmann og i all hovedsak de samme utfordringer på de aktuelle områder. Det vises også til at Dyrøy og Sørreisa har en felles barnevernstjeneste. Administrasjonens vurdering Rådmannen viser til vedlagte referat og slutter seg helhetlig til dette. Kommunestyret i Sørreisa gjorde følgende vedtak i møte : Sørreisa kommunestyre gir sin tilslutning til opprettelse av et felles politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune med følgende sammensetning: Lensmannen i Sørreisa Ordføreren i Dyrøy kommune Ordføreren i Sørreisa kommune Rådmannen i Dyrøy kommune Rådmannen i Sørreisa kommune

33 Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommunestyre gir sin tilslutning til opprettelse av et felles politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune med følgende sammensetning: Lensmannen i Sørreisa Ordføreren i Dyrøy kommune Ordføreren i Sørreisa kommune Rådmannen i Dyrøy kommune Rådmannen i Sørreisa kommune Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

34 SØRREISA KOMMUNE Referat Sak: Til: Kopi: Vår ref: 5249/08 Saksnr 08/56 Arkivkode 024 X31 POLITIRÅD - SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG POLITIET Møtedeltakerne Rådmannen i Dyrøy, rådmannen i Sørreisa Dato REFERAT FRA MØTE kl Den ble det avholdt møte på kommunehuset i Sørreisa for å drøfte opprettelse av et felles politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune. Til stede: Lensmann Frank Magne Sletten, Sørreisa lensmannskontor Ordfører Rolf Espenes, Dyrøy kommune Ordfører Knut Olsen, Sørreisa kommune Fung rådmann Øystein Rørslett, Sørreisa kommune Bakgrunn I innstilling fra Stortingets Justiskomite om politiets rolle og oppgaver, Innst.S.nr.145 ( ), mener komiteen at det bør etableres forpliktende samarbeidsstrukturer lokalt i form av Politiråd i kommunene. Hovedhensikten er å styre det kriminalitetsforebyggende arbeidet og gjennom arbeidet i politirådet oppnå gjensidige muligheter til å påvirke virksomhetsplaner og prioriteringer. Om organiseringen mener komiteen at det lokale samarbeidet mellom politiet og kommunene må forankres på øverste nivå lokalt. Tema/drøfting På bakgrunn av foranstående ble aktuelle tema for et politiråd drøftet. Det var enighet om at kriminalforebyggende arbeid, spesielt i forhold til barn og unge, må ha høy prioritet, herunder utfordringer i tilknytning til rusmisbruk, motorferdsel, mv. Det framkom imidlertid at politiet og kommunene har felles utfordringer også på en rekke andre områder som vil være aktuelle for drøfting i et politiråd. Som eksempler her kan nevnes beredskap, krisehåndtering og barnevern. Det var enighet om at det er naturlig at Dyrøy og Sørreisa oppretter et felles politiråd. Vi har felles lensmann og i all hovedsak de samme utfordringer på de aktuelle områder. Det vises også til at Dyrøy og Sørreisa har en felles barnevernstjeneste. En ga dessuten full tilslutning til Justiskomiteens poengtering av at det lokale samarbeidet mellom politiet og kommunene må forankres på øverste nivå lokalt, og som en konsekvens av det vil kommunestyrene i Dyrøy og Sørreisa bli bedt om å gjøre vedtak om etablering av et felles politiråd for de to kommunene. 1

35 SØRREISA KOMMUNE Sammensetting av Politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune. Lensmannen Ordføreren i Dyrøy Ordføreren i Sørreisa Rådmannen i Dyrøy Rådmannen i Sørreisa Det var for ørig enighet om en praktisk arbeidsdeling slik at møtevertskap går på omgang mellom lensmannen og de to kommunene, og at møtevert på de enkelte møter tillegges ansvar for innkalling m/saksliste, møteledelse og referat. Tidspunkt for (første ordinære) møte i Politiråd for Dyrøy og Sørreisa kommune: Vertskap: Dyrøy kommune Møtet sluttet kl Øystein Rørslett referent 2

36 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/528 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Kommunalt råd for funksjonshemmede Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 38/ Vedlegg 1 Saksframlegg Kommunestyrets behandling og Vedtak Sørreisa kommune 3 Vedtekter for kommunalt råd for funksjonshemmede i Dyrøy og Sørreisa Saksopplysninger Vedtak i Kommunestyret Dyrøy kommunestyre går inn for å opprette råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Rådet søkes opprettet i samarbeid med Sørreisa kommune hvis mulig. Følges opp av administrasjonen. 3. Som kandidater i rådet foreslås: Anne Larsen, Ellen M. Hals, Else Andreassen, Harald Kristoffersen, Inger Elise Bakkejord, Bengt Ketil Andreassen, Thordis Guttormsen, Lone Danielsen, John Kristiansen. Se vedlagte saksframlegg til kommunestyrets behandling og Administrasjonens vurdering Vedlagt følger Sørreisa kommunestyres vedtak av og vedtatte vedtekter for kommunalt råd for funksjonshemmede i Dyrøy og Sørreisa. Rådmannen foreslår at Dyrøy slutter seg til vedtak og vedtekter som er vedtatt av Sørreisa kommune. Vedtektene 2 oppnevning og sammensetning: Rådet skal bestå av fem faste representanter med personlige vararepresentanter. Kommunestyret i Dyrøy velger en representant med personlig vararepresentant, det samme gjør kommunestyret i Sørreisa. Tre representanter velges av organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Det velges to representanter fra Sørreisa og en representant fra Dyrøy, hver med personlig vara. Rådet oppnevnes av kommunestyret for den kommunale valgperioden. Kommunestyret velger leder og nestleder.

37 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret går inn for å opprette felles råd for funksjonshemmede med Sørreisa kommune. 2. Vedlagte vedtekter for rådet vedtatt i Sørreisa kommune godkjennes. 3. Budsjettramme for 2008 settes til kr 5000 for Dyrøy. 4. Dyrøy kommunestyre velger en representant med personlig vararepresentant. Jf. Vedtekter Det velges en representant fra Dyrøy med personlig vara, fra organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Jf. Vedtekter Dyrøy kommunestyre velger nestleder for den første perioden. Jf. Vedtekter 2. Ordførerens innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes Ordfører Hogne Eidissen Rådmann

38 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/528 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Opprettelse av råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 34/ Kommunestyret 5/ Vedlegg 1 Rundskriv A Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funkjsonsevne m.m 2 Forslag til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3 Særutskrift fra eldrerådet: Felles råd for eldre og funksjonshemmede 4 Høring fra FFO Saksopplysninger Etter lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av , skal alle kommuner ha et råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven trer i kraft Kommunen må ta stilling til hva slags ordning en skal ha. Loven gir stor frihet, men krever en formalisert ordning. Loven åpner for at det kan være et felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Departementet tilrår at det opprettes et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men ser at praktiske og andre hensyn kan gjøre et felles råd eller andre ordninger aktuelle. Rådet skal behandle saker som er særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne for eksempel tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne samt tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal medvirke til at samfunnsskapte barrierer blir fjerna, at direkte og indirekte diskriminering innenfor hele det kommunale saksområde blir motarbeidet, og at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til det kommunale saksområdet, de kommunale tjenestene og den kommunale informasjon som er nødvendig for at de skal kunne fungere best mulig. Rådet skal kunne ta opp forhold innen planog bygning, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse, pleie- og omsorgstjenestene. IKT-baserte løsninger må tilpasses brukere med ulike funksjonsnedsettinger. Rådet bør konsentrere seg om større og overgripende saker som økonomiplan og årsbudsjett etter kommuneloven kap. 8 samt kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven kap. V og VI. Planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven 16-2 og 33-1for å sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal ikke behandler saker

39 som gjelder enkeltpersoner. Departementet tilrår at rådets medvirkning avgrenses til å innhente råd og synspunkt. Etter loven vil det være følgende alternativer: - et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Normalt bør det være et eget råd. Vidt og sammensatt saksområde. Hensynet til arbeidsmengde, kompetanse hos medlemmene og størrelsen på rådet. Gir større fokus på de saker som gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne, sammenlignet med et felles råd med de eldre. - interkommunale representasjonsordninger/råd: Flere kommuner kan velge å opprette felles råd. Særlig småkommuner. Lettere å finne brukerrepresentanter. - et felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre: Eldrerådsloven er endret, harmonisering av de to lovene. Dersom mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre ikke opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikke vil medvirke til et felles råd, så vil ikke et felles råd oppfylle formålet med loven. Det er avgjørende for ordningen at organisasjonene, etablerte frivillige råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet blir hørt før kommunen tar stilling til valg av representasjonsordning. Saksområdet for et felles råd vil være saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne og alle saker som gjelder levekåra til eldre. Departementet mener at felles råd bare bør velges i særskilte tilfeller. - andre representasjonsordninger: Er mulig. Men hovedregelen er at hver kommune skal ha et kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyret skal vedta mandat for rådet og oppnevne leder, nestleder og medlemmer. Kommunestyret vedtar sammensetningen av rådet, jf. 6 og 8. Tilsvarende gjelder for felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre, jf. 4a og 8a i eldrerådsloven. Kommunestyret fastsetter selv antall representanter. Departementet tilrår at aktuelle organisasjoner i kommunen/fylket får anledning til å uttale seg når antall rådsmedlemmer skal fastsettes. I h.h.t. kommuneloven 10 nr. 3 skal det også velges varamedlemmer til rådet. Hvert kjønn skal være representert med minst 40% dersom det er flere enn 4 medlemmer. Oppnevning av medlemmer gjelder for valgperioden. Brukerrepresentantene bør så langt det er mulig være representative for kommunen sine innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Det er stor forskjell på utfordringer og vansker mennesker med ulike typer og grader av sansetap, motoriske vansker, psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og andre nedsatte funksjonsevner møter i samfunnet. Sentrale politikere som rådsmedlemmer vil kunne styrke rådet sin innflytelse. Departementet tilrår ikke at representanter fra kommuneadministrasjonen som arbeider innenfor sentrale saksområder oppnevnes som rådsmedlemmer da de ofte vil kunne bli inhabile. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid ellers bør heller skje i sammenheng med administrasjonens ansvar for saksutredning og informasjon til rådet. Der organisasjonene har få eller ingen lokale lag, kan en evt. henvende seg til FFO og SAFO på regionalt nivå for å få råd om personer i kommunen som kan velges til rådet. Er det felles råd med eldre, vil og pensjonistforeningen ha rett til å komme med forslag på medlemmer, jf. eldrerådsloven 2. Etter 2 og 6 i eldrerådsloven skal flertallet av rådsmedlemmene være alderspensjonister i kommunen. For felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er det kommunestyret som avgjør sammensetningen.

40 Kommunestyret vedtar mandat for rådet, jf. 6, og for felles råd med eldre jf. eldrerådsloven 4a og 8a. Saksområdet til rådet bør gå fram av mandatet, men rådet skal likevel stå fritt til å kunne ta opp hvilke saker en ønsker. Det bør gå fram hvilke typer saker kommunen skal legge fram for rådet. I mandatet kan en evt. gi rom for at det kan avtales nærmere mellom rådet og kommuneadministrasjonen hvilke saker rådet skal få til behandling. Det bør vurderes å ta rutiner og rettledninger mellom rådet og kommunen inn i mandatet. Det bør gå fram av mandatet hvem som er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen for rådet og hvilke oppgaver sekretariatet skal ha. Krav til møtebok og årsmelding bør tas inn. Administrasjonens vurdering Saken sendes på høring til FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner), LHL Dyrøy, Blindeforbundet i Troms, Handicapforbundet, Dyrøy pensjonistforening, Dyrøy eldreråd. Høringsuttalelser vil legges fram for kommunestyret som vedlegg til denne saken. Mandat for rådet, antall medlemmer i rådet, valg av leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer foretas etter at representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsordning er valgt. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for kommunestyret for valg av representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordførerens innstilling: Som rådmannens forslag. Saksprotokoll i Kommunestyret Saken oversendes til det nye kommunestyret for oppfølging. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Saken oversendes til det nye kommunestyret for oppfølging. Saksprotokoll i Kommunestyret Ordføreren fremmet slikt forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommunestyre går inn for å opprette råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Rådet søkes opprettet i samarbeid med Sørreisa kommune hvis mulig. Følges opp av administrasjonen. 3. Som kandidater i rådet foreslås: Anne Larsen, Ellen M. Hals, Else Andreassen, Harald Kristoffersen, Inger Elise Bakkejord, Bengt Ketil Andreassen, Thordis Guttormsen, Lone Danielsen, John Kristiansen. Felleslista foreslår følgende kandidater: Ellen M. Hals

41 Harald Kristoffersen Inger Elise Bakkejord Bengt Ketil Andreassen Thordis Guttormsen Ap foreslår følgende kandidater: Anne Larsen (LHL Dyrøy) Else Andreassen Karl Johan Olsen foreslår: Lone Danielsen John Kristiansen Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Dyrøy kommunestyre går inn for å opprette råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Rådet søkes opprettet i samarbeid med Sørreisa kommune hvis mulig. Følges opp av administrasjonen. 3. Som kandidater i rådet foreslås: Anne Larsen, Ellen M. Hals, Else Andreassen, Harald Kristoffersen, Inger Elise Bakkejord, Bengt Ketil Andreassen, Thordis Guttormsen, Lone Danielsen, John Kristiansen. Rolf Espenes Ordfører Hogne Eidissen rådmann

42 SØRREISA KOMMUNE Servicekontoret Per Tore Fredriksen Nordbakkveien 9310 SØRREISA Dato: Deres ref: Arkiv/arkivsak: 033 &70/07/311 Vår ref: 6710/08 Direkte telefon : E-post: nina.pedeisen@son-eisa.kommune.no MELDING OM VEDTAK Kommunestyret har i møte den gjort følgende vedtak i sak 53/08, MELDING OM VEDTAK - KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE: Enstemmig som ordførerens innstilling med tilføyelse: - Kommunestyret går inn for å opprette felles rådfor funksjonshemmede med Dyrøy kommune - Vedlagte vedtekter for rådet godkjennes, medforbehold om at Dyrøy kommune gjør det samme. - Budsjettramme for 2008 settes til kr for Sørreisa. - Følgende to faste medlemmer og to varamedlemmer velges blant de som er foreslått fra organisasjonene; Karl Sivertsen og Laila Sannes, faste medlemmer. Almar Jakobsen og Sonja Wilhelmsen, varamedlemmer. - Kommunestyret skal velge leder og nestleder i rådet. Sørreisa kommune velger leder for rådet og Dyrøy kommune nestleder den første perioden. Som leder i rådet for funksjonshemmede velges Per Tore Fredriksen. Med hilsen Nina Pedersen sekretær Kopi til: Dyrøy kommune, 9311 Brøstadbotn

43 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: C84 Saksmappe: 2007/62 Saksbehandler: Hogne Eidissen Dato: Saksframlegg Avtale om tjenesteyting mellom Dyrøy kommune og Dyrøy menighet Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 39/ Vedlegg 1 Avtale om tjenesteyting mellom Dyrøy kommune og Dyrøy menighet Saksopplysninger Det har over en lengre tidsperiode vært ført forhandlinger mellom Dyrøy kommune og Dyrøy Menighet vedr revidering av eksisterende tjenesteytingsavtale. Vedlagte forslag til avtale er det enighet om. Administrasjonens vurdering Avtalen det nå er enighet om vil ivareta begge parter på en hensiktsmessig og god måte.det er rådmannens bestemte mening at også tjenestemottakerne vil få et bedre servicetilbud gjennom revidert avtale. Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte avtale om tjenesteyting mellom Dyrøy kommune og Dyrøy Menighet godkjennes Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

44 I Ark rir. AVTALE om TJENESTEYTING mellom DYRØY KOMMUNE OG DYRØY MENIGHET '' 2 ^ SEQj Med hjemmel i Lov om Den norske kirke, ledd, er det inngått avtale om kommunal tjenesteyting i stedet for særskilt bevilgning, samt kjøp av tjenester for områder nevnt i denne avtalen. 2. Denne tjenesteytingsavtalen omfatter følgende tjenester: a) Kommunen påtar seg lønnsregistrering og etterkontroll av lønnsbilag. Lønn for kirkelig tilsatte holdes adskilt fra kommunens lønninger (eget brukernr.) og regnskap, sykemeldinger, fraværsstatistikk og pensjonstrekk. b) Menigheten besørger selv oppretting av pensjonsavtale for egne ansatte, utbetaling av lønn m.v. c) 1. Dyrøy menighet forestår løpende vedlikehold og driftsoppgaver som gjelder kirker og kirkegårder, etter menighetens egne prioriteringer innenfor eget budsjett. 2. Kommunen utfører dog sommervedlikehold av kirkegårdene (fjerning av gress og lignende ) uten refusjon fra menigheten. Kommunen er med på å sikre at graving skjer til den tid kirkevergen bestemmer, slik at begravelser i størst mulig grad skjer på ukedagene mandag -fredag. d) Dyrøy kommune disponerer utstyr som er i menighetens eie. Det er kommunens ansvar å holde og drifte utstyr som ansees nødvendig for å løse avtalte vedlikeholdsoppgaver. e) Ved bygge - og anleggsarbeider som gjelder kirker og kirkegårder tilbyr kommunen seg å stille sin kompetanse til disposisjon - etter nærmere avtale. f) Dyrøy kommune stiller egnede kontorlokaler til disposisjon for Dyrøy menighet og res.kap. i Sørreisa. g) Ansatte i Dyrøy menighet inngår i den kommunale bedriftshelsetjenesten mot refusjon fra menigheten.

45 h) Kommunen gir menigheten anledning til å nyttiggjøre seg aktuelle kommunale innkjøps- og serviceavtaler. 3. Denne samarbeidsavtalen forutsetter at fast ansatt kirkegårdarbeider/fagarbeider i Dyrøy menighet underlegges kommunal instruksjon fullt ut som for øvrige kommunale fagarbeidere. Dette gjelder også menighetens spesielle behov. På mandager skal kirkegårdsarbeideren utføre de rutinemessige arbeidsoppgaver og gjennomføre den møtevirksomhet som menighetsråd/kirkevergen har behov for. Menighetens evt. spesielle behov utover dette oppfylles etter nærmere avtale mellom kirkeverge og leder av teknisk avdeling, og til omforent tidsrom. Ferieavvikling fastsettes av kommunen og samordnes med øvrige fagarbeidere. 4. Prioriteringer av vedlikeholdsoppgaver avklares formelt mellom kirkevergen og leder for kommunens tekniske enhet, men kan avtales lagt til lavere nivå i organisasjonen. 5. Samrådsmøter mellom Dyrøy menighet og Dyrøy kommune om praktisk forhold omkring denne avtalen skjer 1 gang pr. halvår - eller oftere når behov oppstår. Begge parter har ansvar for å ta opp forhold for at samarbeidet skal fungere best mulig. 6. Menigheten forsikrer selv sine eiendommer. 7. Der kommunal tjenesteyting erstatter særskilt bevilgning gjelder reglene etter KUF's rundskriv F 96-96: "1 de kommuner hvor det er avtalt at kommunal tjenesteyting trer i stedet for særskilt bevilgning, skal omfanget av denne innsats inntas som kalkulatorisk inntekt og utgift i regnskapet". 8. Denne avtalen trer i kraft etter godkjenning av partene. Avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 mnd. Sted... Dato... Dyrøy kommune Dyrøy menighetsråd

46 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/528 Saksbehandler: Henny Lorentzen Dato: Saksframlegg Valg av nytt medlem og varamedlem i eldrerådet Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 9/ Kommunestyret 40/ Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møte , sak 8/08: Eldrerådet for resten av valgperioden består av: Medlemmer: 1. Roald Lillegård 2. Åse Kristiansen 3. Randi Sætherskar 4. Harriet Bakkejord 5. Jens Tunstad Personlige varamedlemmer: 1. William Melbye 2. Aud Gudbrandsen 3. Magne Høgmo 4. Ethel Eilertsen 5. Torbjørn Johansen Jens Tunstad er gått bort og det må velges nytt medlem for han. Torbjørn Johansen har deltatt på de siste møtene i Tunstads fravær pga sykdom. Hvis T. Johansen rykker opp som fast medlem, må det velges nytt varamedlem for han. Det er kommunestyret som skal foreta de endelige valgene, men eldrerådet kan tilrå. Utvalgsleders innstilling: Utvalgsleder foreslår at Torbjørn Johansen velges som nytt fast medlem etter Jens Tunstad. Eldrerådet kommer med forslag til nytt personlig varamedlem.

47 Saksprotokoll i Eldrerådet Torbjørn Johansen foreslås som nytt fast medlem etter Jens Tunstad. Som personlig varamedlem for Torbjørn Johansen foreslår eldrerådet Willy Jakobsen, Øvre Espenes. Enstemmig vedtatt. Vedtak i Eldrerådet Torbjørn Johansen foreslås som nytt fast medlem etter Jens Tunstad. Som personlig varamedlem for Torbjørn Johansen foreslår eldrerådet Willy Jakobsen, Øvre Espenes. Åse K. Kristiansen utvalgsleder Henny Lorentzen sekretær Eldrerådet har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Valg og konstituering i h.h.t. lov om kommunale eldreråd 2. Det må velges 2 medlemmer av samme kjønn, gjelder også varamedlemmer. Flertallet skal være alderspensjonister i kommunen. Pensjonistforeningens forslag til medlemmer ved valgperiodens start: Karen Sivertsen Ethel Eilertsen (er varamedlem nå) Raoald Lillegård (er medlem nå) Mally Moen (ble innvilget fritak i k.styre ) Torbjørn Johansen (foreslås med nytt fast medlem nå) Hedleif Nordahl William Melbye (er varamedlem nå) Knut Arne Johansen Edvard Vasshaug Per Andreassen Åse Kristiansen (er medlem/leder nå) Randi Sætherskar (er medlem/nestleder nå) Rådmannens forslag til vedtak: Som eldrerådets vedtak. Ordførers/Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag.

48 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: G01 Saksmappe: 2007/551 Saksbehandler: Hogne Eidissen Dato: Saksframlegg Smittevernplan for Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 41/ Vedlegg 1 Smittevernplan for Dyrøy kommune Saksopplysninger Med bakgrunn i lov nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer av og tilhørende forskrift, legges fram forslag på smittevernplan for Dyrøy kommune Administrasjonens vurdering Forslaget på smittevernplan er utarbeidet av kommuneoverlege Aslak Hovda Lien. Planen avløser tidligere vedtatt plan. Planen inngår som en del av kommunens kriseplan Rådmannens forslag til vedtak: Framlagt smittevernplan for Dyrøy kommune vedtas. Planen er en del av kommunens kriseplanverk. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

49 Smittevernplan for Dyrøy kommune Pesta farer landet rundt Theodor Kittelsen 1904 Sist oppdatert: Neste oppdatering: Av: Aslak Hovda Lien Ansvarlig: Aslak Hovda Lien 1

50 Innholdsfortegnelse: 1. Forankring... 3 Målsetting:... 3 Lovgrunnlag:... 3 Plikter og ansvar:... 3 Sammenheng med andre kommunale planer:... 4 Revisjonsrutiner: Lokale forhold... 5 Demografi:... 5 Geografi/lokale forhold:... 5 Lokale ressurser:... 6 Eksterne ressurser:... 6 Risiko og sårbarhetsanalyser/utfordringer: Smittevern i normalsituasjonen... 8 Ansvar og myndighet:... 8 Helseopplysning:... 8 Helsestasjon og vaksinasjon:... 9 Sykehjem og hjemmebasert omsorg: Tuberkulosekontrollprogram: Melding og varsling: Resistensproblematikk:...12 Miljørettet helsevern: Smittevern i beredskapssituasjoner Definisjon: Ansvar og myndighet: Melding og varsling: Tvangsvedtak: Aksjonsplan: Pandemiplan: Distribusjonsliste Vedlegg Vedlegg 1, lokale ressurser Vedlegg 2, eksterne ressurser Vedlegg 3, meldepliktige sykdommer: Vedlegg 4, samarbeidsavtale kommune/mattilsyn: Vedlegg 5, Smitteverntiltak ved pandemi

51 1. Forankring Målsetting: Smittevernplanen er et hjelpemiddel for å verne befolkningen mot smittestoffer (deler av eller hele mikroorganismer som for eksempel bakterier, parasitter og virus) og konsekvensene disse kan medføre. Det gjøres ved å forebygge smitte og ved å ha en fornuftig plan med skadebegrensende tiltak når smitteutbrudd oppstår. Planen skal derfor skissere hvordan en forebygger og håndterer utbrudd av smitte når dette oppstår, både i daglig drift og ved større utbrudd av smittsom sykdom. Smittevernplanen er ikke ment som et utfyllende oppslagsverk, men skal omhandle generelle prinsipper og i tillegg enkelte særlige områder der dette er pålagt. Tuberkulosekontrollprogram er et eksempel på sistnevnte. Ved de aller fleste smitteutbrudd enten det er enkeltpasienter eller grupper, må aktuell kunnskap om den spesifikke tilstand innhentes fra gang til gang, men prinsippene som beskrives i smittevernplanen har til hensikt å gi en struktur som sikrer en forsvarlig håndtering av smitteutbrudd. Lovgrunnlag: Smittevernplan pålegges kommunen gjennom Lov nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer av og tilhørende forskrifter. Særlig nevnes Forskrift om tuberkulosekontroll av , Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer av og Forskrift om smittevern i helsetjenesten av Lov nr.124 om matproduksjon og mattrygghet av med tilhørende Forskrift om drikkevann er også sentral i forhold til smittevern. Gjeldende lover og forskrifter vedlegges ikke, men forutsettes tilgjengelig gjennom kommunen som arbeidsgiver eller direkte via Plikter og ansvar: Politisk ledelse i kommunen har det overordna ansvaret for smittevernet i henhold til 7-1 i Smittevernloven. Smittevernlegen skal etter 7-2 i overnevnte lov: Utarbeide smittevernplan og revidere denne Organisere smittevernarbeid rettet mot grupper av befolkningen Holde oversikt over smittsomme sykdommer i befolkningen Foreslå forebyggende tiltak Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har i oppgave å arbeide med vern om smittsomme sykdommer 3

52 Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer Sammenheng med andre kommunale planer: Smittevernplanen er en underordnet del av kommunens overordna kriseberedskapsplan. I smittevernmessige beredskapssituasjoner skal smittevernlegen gjennom ordfører eller rådmann aktivisere kommunens kriseteam slik skissert i overordna plan. Infeksjonskontrollprogrammene på sykehjem er en viktig del av smittevernarbeidet i kommunen og regnes som en underplan til smittevernplanen. Ved smittevern i en beredskapssituasjon vil kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap skissere omdisponering av personell og bygningsmasse for å møte behovene ved for eksempel en influensapandemi. Revisjonsrutiner: Smittevernplanen skal revideres hvert 2.år, samt underveis hvis det er vesentlige momenter som bør endres enten grunnet hendelser, eksterne krav (for eksempel endret pandemistatus, oppgradering fra stadium 4) eller åpenbare mangler. Smittevernlegen har ansvar for revisjon, kommunestyret har godkjenner planen. Planen bør i tillegg til å være tilgjengelig på kommunens hjemmeside være tilgjengelig i papirversjon hos administrasjon, smittevernlege og i kurativ utøvende virksomhet som helsesøster- og legetjeneste. 4

53 2. Lokale forhold Demografi: Befolkningen etter kjønn og alder Total 1232 innbyggere. Fordelt i prosent Geografi/lokale forhold: Dyrøy er en liten og oversiktlig kommune med spredt bebyggelse. Befolkningstettheten er størst rundt kommunesenteret Brøstabotn. Dyrøy har en høy andel eldre innbyggere i forhold til landsdelsgjennomsnittet, med de utfordringene dette gir for helsetjenesten. Sykehjem og legekontor ligger på Dyrøytunet i Brøstabotn. Kommunen har en fastlege og en turnuskandidat. I ukedagene er det felles legevakt med nabokommunen Sørreisa, mens Dyrøy i helg og høytid er tilsluttet interkommunal legevakt med lege stasjoner på Finnsnes. Legevaktssentralen som mottar henvendelsene fra befolkningen er permanent plassert på Finnsnes. Kommunen har et variert næringsliv med landbruk, fiske og produksjonsbedrifter i tillegg til at en stor andel sysselsatte knyttet til kommunal virksomhet. 5

54 Lokale ressurser: Se vedlegg 1, side 20. Eksterne ressurser: Se vedlegg nr.2, side 20. Risiko og sårbarhetsanalyser/utfordringer: Gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram og den store oppslutningen om programmet er barn og unge godt beskyttet mot de agens som inngår. Det gjelder dette også de ikke-vaksinerte, grunnet såkalt gruppeeffekt. Den gjennomgående gode folkehelsa gjør at dødeligheten er lav ved smittsomme sykdommer generelt, sett i forhold til store deler av verdensbefolkningen. Likevel vet en at det er de yngste og de eldste som er mest sårbare for infeksjonssykdom både i forhold til mottakelighet og dødelighet. For barn og unge er det viktig med en god medisinsk beredskap som klarer å fange opp og starte behandling av de alvorlige tilfellene, samtidig som man på den andre siden bør unngå unødvendig antibiotikabehandling og sekundær resistensproblematikk. For å sikre denne gruppen et godt smittevern er helsesøstertjenesten og fastlegene de viktigste aktørene. Tiltross for et velfungerende helsevesen og god folkehelse må en likevel regne med at det vil oppstå alvorlige og fatale tilfeller av smittsom sykdommer i befolkningen. Dette stiller store krav til en ryddig, åpen og forsvarlig håndtering av kommunen, ikke minst i forhold til informasjon og råd til befolkningen ved for eksempel meningokokksykdom. Andelen av eldre i befolkningen vil øke kraftig i årene framover og en vil få økende press på hjemmebasert omsorg og sykehjemstilbud. Flere eldre med sammensatte lidelser vil utgjøre en smittevernmessig utfordring. Gode rutiner for hygiene i hjemmetjeneste og på sykehjem vil være enkle og sentrale tiltak i dette arbeidet. Smitteutbrudd for eksempel av norovirus i sykehjem vil kunne ha store konsekvenser og kommunen bør sørge for rutiner for å redusere sannsynligheten for utbrudd og tiltak for å begrense konsekvensene når utbruddet er et faktum. Her vil infeksjonskontrollprogrammene på sykehjem være et sentralt redskap. Aktivering av tidligere tuberkuløs sykdom hos eldre står for 50 % av registrerte tuberkulosetilfellene i året i Norge. Slik aktivering med mulighet for smitte for eksempel på sykehjem vil kunne ha alvorlige konsekvenser, selv om sannsynligheten ikke er svært stor i hver enkelt kommune. Eget tuberkuloseprogram er derfor beskrevet. Økt kontakt med resten av verden gjennom endrede reisevaner og innvandring representerer en smittevernmessig utfordring. Gjennom å sikre et oppegående reisevaksinasjonsprogram kan en beskytte befolkningen mot enkelte former for smitte. Innvandring fra områder med et 6

55 annet sykdomspanorama enn vårt gjør det nødvendig å sikre at innvandrere tilbys en forsvarlig helsekontroll for å hindre spredning av eventuelt smitte, for eksempel tuberkulose. Nye internasjonale viruspandemier er sannsynlig, men når den neste kommer er usikkert. God generell helsetilstand, godt utbygde helsetjenester og en stabil infrastruktur gjør at Norge har bedre forutsetninger enn mange andre land for å håndtere pandemier. Pandemiene har kommet med års mellomrom, de 2 siste i og I 1918 spredte Spanskesyken seg til hele landet på 2-3 uker. Med dagens kommunikasjon innlands og utlands, vil Norge åpenbart også rammes av nye globale pandemier. Ved Hong- Kongsyken i 1968 var Tromsø den første byen som ble rammet, deretter Harstad. I de verst scenarioene ser en i Norge for seg 1,2 million syke ila 6 mnd og døde, mens den mest sannsynlige kalkylen gir syke ila 6 mnd og døde. På det meste vil henholdsvis 4-5 % og 8 % av befolkningen være syke samtidig. Konsekvensene vil som en ser bli store også for Norge og pandemiberedskap er derfor nødvendig. Import av sykdommer via utenlandsreiser er sannsynlig, det være seg HIV, syfilis, febersykdommer, hepatitt og lignende. Her vil det oftest dreie seg om enkeltpasienter som diagnostiseres av fastlege. Her vil en gjennom et samarbeid med fastlege, spesialist og smittevernlege sikrer så vel smittevern som adekvat behandling. Varslingsrutiner ved slik sykdom beskrives senere. 7

56 3.Smittevern i normalsituasjonen Ansvar og myndighet: Smittevernsansvaret i daglig pasientkontakt ligger hos det enkelte helsepersonell. Det være seg fastlege, helsesøster, sykehjemsansatte osv. Ved påvisning av smittsom sykdom har fastlege og tilsynslege ansvar for å gi pasienten adekvat informasjon og behandling. Smittevernlege kan kontaktes ved behov for råd og veiledning. For spesielt smittsomme sykdommer er det etablert meldings- og varslingsrutiner fra utøvende helsepersonell til smittevernlege og Folkehelseinstituttet for at disse skal kunne overvåke smittesituasjonen, tilse at pålagt behandling iverksettes og hindre større smitteutbrudd. Smittevernlege og kommune er pålagt en overordnet funksjon ved å holde oversikt over smittesituasjonen og gjennom sitt arbeid hindre at befolkningen utsettes for smitte og således redusere sannsynligheten for utbrudd av smittsom sykdom. Gjennom meldingssystemet sikrer en at smittevernlege har oversikt over smittestatus i kommunen og kan gjøre nødvendige grep ut fra dette. Smittevernlegen skal bistå og hjelpe øvrige deler av kommunens helsetjeneste i arbeidet mot smittsomme sykdommer når dette er nødvendig. Legene er tilpliktet å melde til fra til smittevernlege dersom de ikke har forutsetning for å undersøke smittede personer, eller utføre smitteoppsporing. De som oppholder seg i kommunen har rett til nødvendig smittevernhjelp og ved allmennfarlig sykdom rett til gratis helsehjelp. Helseopplysning: I sitt daglige arbeid tilplikter fastlege, hjemmetjeneste, sykehjemsansatte og helsesøster å informere pasientene om nødvendige tiltak for å unngå smittsomme sykdommer. Ved påvist smittsom sykdom skal det informeres om tiltak for å hindre videre smitte, samt identifisering av smittekilde når dette er relevant. Smittevernlegen har et selvstendig ansvar for å drive helseopplysning ovenfor befolkningen. Både i forhold til hvordan de skal håndtere infeksjonssykdommer, tegn på alvorlige sykdommer og for å forebygge unødig uro ved spesielle hendelser. 8

57 Helsestasjon og vaksinasjon: Helsestasjon har ansvar for pålagte undersøkelser av barn og gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet. Herunder gis også generell informasjon knyttet til infeksjonssykdommer og tiltak for å forhindre og ved utbrudd ivareta barn. Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP), Haemophilus influenzae type b (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7 år DTP, poliomyelitt år MMR Ungdomsskolen Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt 0-18 år Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område) Helsestasjon har også i samarbeid med fastlege ansvar for reisevaksinering i henhold til vaksinasjonsguiden. Helsestasjon og fastleger har selv ansvar for å holde seg oppdatert på gjeldende WHO-anbefalinger. Denne finnes mellom annet på Folkehelseinstituttets hjemmesider: 0:15,2386:1:0:0:::0:0). Vaksinasjon mot hepatitt B av særlig utsatte grupper gis etter gjeldende retningslinjer. Influensavaksiner skal tilbys til alle over 65 år, samt pasienter med kronisk hjerte og lungesykdom og immunsvekkede. Dette tilbudet organiseres også gjennom helsesøster og legekontor, i samarbeid med smittevernlege. Det er et mål at langt flere i utsatte grupper skal la seg vaksinere og dette vil være en prioritert oppgaver. Pneumokokkvaksine tilbys til samme grupper, samt til immunsvekkende og personer som har fjernet milten, hvert 10.år. 9

58 Sykehjem og hjemmebasert omsorg: Sykehjemmene og spesielt leder på sykehjemmet er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram og det er naturlig at smittevernlege følger dette opp. Samme kontrollprogram kan gjerne implementeres i hjemmetjenesten selv om dette ikke er pålagt. Da vil rutiner for årlig influensavaksine, tiltak for å redusere smittefare samt tiltak ved utbrudd bli skriftliggjort og revisjon av daglige driftsrutiner vil bli lettere. Tuberkulosekontrollprogram: Kommunen ved smittevernlege har ansvar for å ha et tuberkulosekontrollprogram og skal i samarbeid med helsesøstertjeneste, hjemmetjeneste og regional tuberkulosekontakt sikre at personer med høy risiko for eller symptomer på tuberkulose får rask og adekvat behandling. Det vises til forskrift om tuberkulosekontroll og Smittevern 9. Regional tuberkulosekontakt er Tone Ovesen, Universitetssykehuset Nord Norge HF, tlf: tone.ovesen@unn.no Mulige smittede identifiseres gjennom: Lovpålagt testing av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Informasjon om tilstedeværelse av slike personer kommer via politiet i forbindelse med innvilgelse av opphold i Norge. Hos disse gjøres hudtesting (mantoux) innen 14 dager etter ankomst samt røntgen av lungene for de over 15 år, videre vaksinering av uvaksinerte med negativ mantoux. Hudtesting i forbindelse med oppstart eller gjeninntredelse i stilling i helse- og sosialtjeneste, lærerstilling eller annen jobb med barn for ansatte som har oppholdt seg mer enn 3 måneder i land med høy forekomst av TBC. Testing av pasienter med kliniske mistanke om tuberkulose enten på bakgrunn av symptomer eller smittekontakt. Overnevnte 3 grupper er forpliktet gjennom lov til å gjennomgå undersøkelser, jamfør forskrift om tuberkulosekontroll. Ved mistanke om tuberkulose henvises pasienten så til spesialisthelsetjenesten for videre utredning og eventuelt oppstart av behandling. Hastegrad avhenger av sannsynlighet for sykdom og smittefare, ved høy mistanke om lungetuberkulose skal utredning skje umiddelbart. Spesialisthelsetjenesten skal gi en individuell og detaljert behandlingsplan. Videre skal tuberkulosekoordinator varsles og sikre at behandlingskjeden ikke brytes når pasienten tilbakeføres til kommunehelsetjenesten. Prinsippet for behandling er direkte observert terapi (DOT), det vil si at inntak av medikamenter observeres av helsepersonell i hele behandlingsperioden. Smittevernlege har ansvar for at dette gjennomføres i kommunehelsetjenesten, som regel ved å delegere DOT- 10

59 behandlingen til hjemmesykepleien. Smittevernstiltak ovenfor hjemmetjenesten skal normalt ikke være nødvendig og skal i så fall fremgå av behandlingsplanen fra spesialisthelsetjenesten. Når pasienter som er pålagt testing eller som er under behandling flyttet til annen kommune, skal smittevernlegen sørge for at den nye kommunen får tilsendt journal og nødvendige opplysninger for videre oppfølging. Vaksinasjon mot tuberkulose inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Ved påvist tuberkuløs sykdom er det naturlig å kartlegge pasientens omgangskrets og identifiserer utsatte personer for testing og videre tilbyr vaksinasjon til uvaksinerte. Melding og varsling: Melding er skriftlig, varsling muntlig og umiddelbar Melding etter MSIS-forskriften gjøres skriftlig på MSIS-skjema og sendes i posten til Folkehelsa og Smittevernlege. Melding av sykdommer i gruppe A og B gjøres for hver enkelte pasient, i gruppe C innsendes antall direkte fra laboratoriene.. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A-sykdommer, skal umiddelbart varsle smittevernlegen. Disse sykdommene er per : botulisme, difteri, diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom, enterohemoragisk E. coli (EHEC) - infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose. Hvis smittevernlege ikke kan nås, skal en varsle stedfortreder eller Folkehelseinstituttet. Etter mottatt varsling skal smittevernlege, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Fylkeslegen og Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta ). Ved utbrudd der en mistenker at fødemidler kan være årsak til human smitte, skal Mattilsynet varsles. Mattilsynet har plikt til å varsle smittevernlegen når de får kjennskap til human smittsom sykdom som kan skyldes næringsmidler, eller næringsmiddelsmitte og dyresykdom som kan være farlig for menneske. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av gjensidige samarbeidsavtale mellom kommunen og Mattilsyn. Ved mistanke om eller bekreftet enkeltepisoder av smittsom sykdom har smittevernlege plikt til å varsle legene i kommunen, legevakt, mikrobiologisk avdeling og 2. linjetjeneste. Ved behov kan nabokommuner varsles. Også utbrudd av vesentlig betydning av infeksjonssykdommer som ikke er nevnt i MSISoversikten bør varsles til smittevernlege, for eksempel større utbrudd av magetarminfeksjoner i helseinstitusjon og barnehage. 11

60 Resistensproblematikk: Norge har grunnet restriktiv bruk av antibiotika hatt mindre resistensproblematikk enn mange andre land i Vesten. Det må være et mål også i framtida. For leger i allmennpraksis betyr dette at en forventer at disse følger gjeldende terapianbefalinger, nye anbefalning vil komme fra Folkehelseinstituttet i løpet av Infeksjonskontrollplan for sykehjem skal inneholde tiltak for å redusere og gjøre antibiotikabruken målrettet innenfor de 4 mest vanlige sykehjemsinfeksjonene: Urinveisinfeksjon, bakterielle luftveisinfeksjoner, hudinfeksjoner og postoperative infeksjoner. Kommunen må forvente et økende antall MRSA tilfeller både i form av friske bærer og infeksjoner forårsaket av MRSA. Behandling av dette skal omtales i infeksjonskontrollprogrammene og en viser videre til Smittevernveileder 10. Miljørettet helsevern: Miljørette helsevern innbefatter et bredere felt av direkte og indirekte helsepåvirkende faktorer enn bare smittsomme sykdommer. På mange områder vil likevel smittevern og miljørettet helsevern overlappe hverandre: Drikkevannskontroll. Beskrive vannforsyninga i kommunen. Kommunen som eier har ansvar for å følge drikkevannsforskriften og leverer rutinemessig inn vannprøver til analyse. Videre er det skriftlige retningslinjer for tiltak ved smittsomme agens eller indikasjon på at smitte kan ha skjedd. Mattilsynet er kontrollorgan. Ved funn på vannanalysene informerer Senja Lab teknisk etat, som så varsler smittevernlege og Mattilsyn. Gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Mattilsyn er videre beskrevet i vedlegg 2. Drikkevannskontroll er særdeles viktig i forhold til smittevern da potensialet for vannbåren smitte ved mangelfulle kontroll- og varslingsrutiner er stort. Avfall- og avløpshåndtering. Beskriver den kommunale renovasjonstjenesten. Skadedyrkontroll. Sannsynligheten for smitte mellom dyr og menneske er generelt lav. Ved tilfeller som kan gi smitte har Mattilsynet og smittevernlege gjensidig varslingsog oppfølgingsforpliktelser. Det finnes en rekke private firmaer som driver med skadedyrkontroll, også i Troms Fylke. Smittevern i skole og barnehager. Reguleres etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 12

61 4. Smittevern i beredskapssituasjoner Definisjon: Med beredskapssituasjon menes en faresituasjon som potensielt kan utvikle seg til en farlig hendelse. Innen smittevern er det naturlig å tenke utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Med utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom menes to eller flere tilfeller av allmennfarlig sykdom som mistenkes å ha samme kilde, eller flere tilfeller enn forventet innenfor et område i et gitt tidsrom. Ved særlig alvorlige sykdommer kan et tilfelle defineres å være nok, for eksempel tuberkulose eller meningokokksykdom (t.d. hjernehinnebetennelse). Ansvar og myndighet: Som ellers i beredskapsarbeid gjelder de samme tre grunnprinsippene: 1. ansvarsprinsippet: Den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser. 2. nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå 3. likhetsprinsippet: Kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig. Ved mistanke om utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er det smittevernlegen sitt ansvar å tilse at saken håndteres forsvarlig. Behandlende lege vil fortsatt ha det behandlingsmessige ansvar for pasienten lokalt, mens spesialisthelsetjenesten ha behandlingsansvar for pasienten på sykehus. Smittevernlegen har ansvar for å sikre at behandlingskjeden fungere, at tiltak for å hindre videre smitte og å identifisere smittekilde/andre syke fungere lokalt. Videre å informere og innkalle kriseledelsen i kommunen når beredskapssituasjonen tilsier det. Det vil si når utfordringene ved smittevernarbeidet overgår det kommunen kan håndtere innenfor rammene av daglig drift. Når dette skjer skal smittevernlege inngå i og bistå kriseledelsen i arbeidet for å ivareta befolkningen, treffe nødvendige beslutninger og håndtere saken i forhold til både smittevernplan og overordna kriseberedskapsplan. Videre skal smittevernlege sørge for kontakt mellom kommune, Folkehelseinstitutt, Fylkeslege, legevakt, nabokommuner og sykehus. Alle disse skal samvirke for å redusere skadeomfanget og håndtere situasjonen best mulig ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Varslingsrutiner beskrives i eget punkt. De som oppholder seg i kommunen har rett til nødvendig smittevernhjelp og ved allmennfarlig smittsom sykdom rett til gratis helsehjelp. Ved alvorlige utbrudd pålegges i 13

62 tillegg befolkningen en del krav, som ved manglende frivillig samarbeid kan medføre tvangsvedtak. Dette redegjøres det for senere. Melding og varsling: Varsling gjøres muntlig og umiddelbart. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A-sykdommer, skal umiddelbart varsle smittevernlegen. Disse sykdommene er per : botulisme, difteri, diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom, enterohemoragisk E. coli (EHEC) - infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose. Dersom smittevernlege ikke kan varsles, skal en varsle stedfortreder eller Folkehelseinstituttet. Samme gruppe av helsepersonell skal også varsle smittevernlege ved mistanke om særlig omfattende utbrudd av smittsomme sykdommer ikke omfattet av disse, samt ved utbrudd i sykehjem, barnehager og lignende. Dersom ikke et slikt utbrudd raskt kan avkreftes skal smittevernlegen varsle Fylkeslegen og Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta ). Utbruddet skal fortrinnsvis varsles på som automatisk gir varsling til Folkehelseinstituttets smittevernvakt. Ved utbrudd der en mistenker at fødemidler kan være årsak til human smitte, skal Mattilsynet varsles. Mattilsyn og kommunen har en gjensidig varslingsforpliktelse, se vedlegg 4 der skriftlig samarbeidsavtale beskriver hvordan dette er organisert. Ved utbrudd der næringsmidler mistenkes involvert gir smittevernlegen Mattilsynet id-koden til opprettet sak på og vise versa. Smittevernlege informerer rådmann og ordfører i kommunen som har ansvar for å innkalle kommunens overordna krisehåndteringsgruppe, forsterket av helsesøster og eventuelt Mattilsyn. Videre skal det gis informasjon til legene i kommunen og eventuelt berørte nabokommuner, legevakt, mikrobiologisk laboratorium og sykehus. Ved behov kan en be om råd fra Folkehelseinstituttet og eventuelt bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe. Rutinene for aktivering av kommunens krisehåndteringsgruppe er beskrevet i kommunens hovedplan for kriseberedskap. Her omtales også håndtering av media spesifikt. Her vil fagmedisinsk bistand være nødvendig for å gi sannferdig, forståelig og klar informasjon utad. Kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap beskriver rutinene for driftsomlegging i beredskapssituasjoner. I tillegg til varsling skal meldepliktige sykdommer i gruppe A og B meldes skriftlig på MSISskjema. 14

63 Tvangsvedtak: Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer hvor det er overveiende sannsynlig at den smittede kan overføre sykdom til andre og hvor frivillig isolering ikke lar seg gjennomføre, kan det etter Smittevernloven 4-2 og 5-2 fattes tvangsvedtak i forhold til forbud mot deltagelse i jobb ( 4-2) og tvunget legeundersøkelse ( 5-2), sistnevnte i hastesaker. Det er kun smittevernlegen som kan fremme forslag om bruk av tvang. Sykehuslege som sammen med smittevernlege kan gjøre tvangsvedtak: Overlege Audhild Hjalmarsen Seksjon for lungemedisin, UNN Tromsø E-post: Audhild.Hjalmarsen@unn.no Telefon Stedfortreder Overlege Kjell Pedersen Medisinsk avdeling, UNN Harstad E-post: Kjell.Pedersen@hhf.no Telefon: Andre aktuelle vedtak: Kommunestyret kan etter 4-1 i smittevernloven ilegge møteforbud, stenge virksomhet, stanse eller begrense kommunikasjon, isolere personer i geografisk avgrensede områder og pålegge smittesanering. Smittevernlege og overnevnte sykehusleger kan forby smittede personer å gjenoppta sitt arbeid eller delta i undervisning i 3 uker av gangen etter 4-2. Smittevernlege kan vedta obduksjon ved mistanke om alvorlig smittsom sykdom etter 4-5. Smittevernnemda (samme representanter som barnevernnemnda i fylket) kan i særskilte saker etter forslag fra smittevernlege gjøre vedtak om tvunget isolering og medikamentell behandling i sykehus etter 5-2 og 5-3. Fylkesmannen er sekretær for smittevernnemda. Aksjonsplan: Hvilke tiltak som treffes er avhengig av den enkelte situasjon og aksjonsplanen må lages etter en kartlegging av situasjonen. Mindre alvorlige epidemier kan håndteres lokalt, mens mer alvorlige situasjoner nødvendiggjør at en involverer flere eksterne instanser som skissert ovenfor. Hensikten med smittevernplanen er å tydeliggjøre hva kommunen gjør, hvordan en aktivisere kriseberedskapsteamet lokalt og hvilke ressurser en har å spille på utenfor kommunen. 15

64 Pandemiplan: Som skissert i ROS-analysene er pandemiske virusutbrudd sannsynlige også i framtida og vil kunne medføre store konsekvenser både for enkeltindivider og samfunn. Med pandemi forstår en her pandemisk influensa der befolkningen utsettes for en ny variant av influensavirus som befolkningen ikke har noen immunitet mot. Viruspandemi vil som tidligere nevnt medføre større mengder syke og døde enn ved de årlige influensaperiodene. Egenskapene ved viruset vil avgjøre hvor mange som blir syke og hvor høy dødelighet virusutbruddet vil medføre. Smitten vil sannsynligvis oppstå i Asia og spre seg vestover. Hastigheten på spredningen avhenger av virusegenskaper, men økt internasjonal kommunikasjon vil etter all sannsynlighet medføre en rask spredning. Isolasjon av land og deler av land ansees ikke som noe hensiktsmessig middel for å beskytte seg mot smitte. Den nasjonale pandemiberedskapen styres sentralt gjennom Helse- og Omsorgsdirektoratet (HOD) og det vises til Nasjonal Beredskapsplan for Pandemisk influensa av I Nasjonal beredskapsplan beskrives aktuelle tiltak og fordeling av oppgaver avhengig av hvilke fase i pandemiberedskapen en er i: Hovedfaser i en pandemi Tabell 1. De ulike fasene under en pandemi beskrevet av Verdens helseorganisasjon (WHO) Faser Beskrivelse Interpandemisk periode 1. Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. 2. Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. Smitte til menneske(r) Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. 4. Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. 5. Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk 16

65 begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). Pandemisk periode 6. Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode Vi er med fugleinfluensautbruddene og smitte mellom mennesker i Asia i fase 4. Ved overgang til fase 5 og videre vil omfanget av tiltak og beredskapsnivået bli høyere. I dagens fase er varslingsrutinene som beskrevet ovenfor. Kommunene og smittevernlegen har ansvar for å oppgradere og gjøre planen mer detaljert når risikoen for pandemi øker. Tiltakene vil da pålegges via HOD og nasjonal beredskapsplan. Virkemidlene som ligger i smittevernloven er tenkt brukt også ved pandemiutbrudd. Hensikten med tiltakene er å begrense smitteomfanget og begrense sykelighet og død. Videre å sikre at samfunnsfunksjonene opprettholdes. De viktigste tiltak er smitteverntiltak, antiviral behandling og vaksine. Gjennom kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap beskrives rutine for omlegging av drift for å møte slike situasjoner og det vises derfor til denne (ny mal forventes å foreligge fra SHdir sommeren 2008 og dette arbeidet vil da bli prioritert). 1. Antiviral behandling Norge har kjøpt inn beredskapslagre med 1,4 millioner 10-pakninger av oseltamivir, 75 mg og 12 millioner døgndoser med rimantadin/amantidin. Oseltamivir kan brukes forebyggende blant nøkkelpersonell for å holde viktige samfunnsfunksjoner i gang. Videre kan det brukes av syke og smittende for å redusere lengde, alvorlighet og dødelighet av influensasmitten. Rimantidin/amantidin kan kun brukes ved smitte, ikke forebyggende. Strategiene for hvordan antivirale medikamenter skal brukes avhenger av hvilke type pandemi en får og en kan også få situasjoner der deler av befolkningen IKKE vil få tilgang. Antiviral behandling vil bli distribuert ut via det eksisterende apoteksystem. Kommunen henter antivirale medikamenter på apotek, om nødvendig med beskyttelse fra politiet eller forsvar og kjører det til distribusjonslokale i kommunen. Her må det på dette tidspunkt foreligge lister over hvem som skal ha medisinene og en plan for hvordan en sikrer medisinene mot svinn, sikrer at en får distribuert medisinen til de som skal ha det og samtidig ivaretar nødvendig smittevern ovenfor distribusjonsapparat og innad i befolkningen (unngå nærkontakt, god hånd- og hostehygiene osv). Spesifikk dosering finnes mellom annet i veileder, også barnedosering. HOD har ansvar for å ta beslutning om hvordan medisinene skal brukes. Det diskuteres også muligheten for å bygge opp en antibiotikalager nasjonalt med tanke på bakterielle sekundærinfeksjoner etter en pandemi. Det er ikke noe antibiotikalager med kapasitet utover normaldrift i kommunen. 17

66 2. Vaksine Norge har avtale om levering av inntil 9,4 millioner vaksinedose så snart produsenten er i stand til å produsere en vaksine med effekt mot viruset som forårsaker pandemien. Vaksine vil derfor etter all sannsynlighet komme etter at pandemien har spredt seg i Norge. Videre vil sannsynligvis vaksinene komme over flere leveranser, slik at hele befolkningen IKKE kan tilbys vaksinering samtidig. HOD må gi nasjonale retningslinjer for hvilke grupper en skal prioritere; nøkkelpersonell, spesielt smitteutsatte (eldre, hjerte og lungesyke, allmennsvekkede osv). Kommunene skal da lage lister over hvem som skal vaksineres avhengig av disse retningslinjene og listene skal sendes HOD som har ansvar for utsendelse (Kan gjøres via Folkeregisteret som i alle fall skatteinnkrever, helsestasjon og skolekontor har tilgang til). Nasjonal beredskapsplan inneholder egen matrise for distribusjon av vaksine. Vaksinene leveres med kjølebiler til et sentralt lager på Østlandet. Temperaturen må holdes mellom 2-8 grader og en vil sannsynligvis distribuere dette ut til kommunene via kjølebiler. Ved kun vaksinering av spesielle grupper vil en kunne måtte ivareta sikkerheta ved hjelp av politi eller militær bistand. Lagring vil kunne gjøres i vanlig kjøleskap i godt sikrede lokaler lokalt, 1 kubikkmeter vil tilsvare mellom 9000 og doser. Vaksinasjonen annonseres enten i media hvis alle kan tilbys vaksine, eller ved brev dersom kun en begrenset del av befolkningen vil bli vaksinert. Lokalet må ordnes slik at smitteverntiltak kan gjennomføres, vaksinasjonen kan gjøres av ikke-medisinsk personell som t.d. røde kors under veiledning av helsepersonell og hjemmetjenesten kan forestå vaksinasjon av de i målgruppa som ikke kan komme seg til vaksinasjonsstedet. 3. Smitteverntiltak Normal inkubasjonstid for influensavirus er 2 dager (1-4 dager), sykdomstiden normalt 3-7 dager. Man er smittsom hele perioden man har symptomer, men mest i starten % av de smittede vil ha så sparsomt med symptomer at de ikke vil oppfatte seg selv som smittet. Vanligste smitteveier er via spytt, enten direkte (kyssing og direkte hosting mot andre) eller indirekte (hoste/spytt på hender og overflater som andre igjen berører). Vedlegg nummer 3 viser skjematiske smitteverntiltakene som er aktuell ved pandemisk virusinfeksjon. Hostehygiene vil si at en hoster i rene kluter som så kastes eller at smittede bruker munnbind under kortere opphold i fellesarealer og lignende. Håndhygiene vil si at en vasker hendene etter hosting, før måltider og etter mulig kontakt med smittede flater eller lignende. Både såpevask og desinfisering med alkohol antas effektivt. Munnbind kan benyttes av helsepersonell for å unngå smitte fra syke og av syke som oppholder seg i felleslokaler for å hindre dråpesmitte. Døde personer er ikke kilde for influensasmitte. Legevakt bør ha en fysisk avgrenset enhet med eget personale for behandling av febersykdom for å hindre smittespredning på legevakt. Videre bør en i plan om helsemessig og sosial 18

67 beredskap diskutere mulighet for midlertidige behandlingsplasser for et økt antall syke og endret sykehusdrift i forbindelse med pandemien (øke utskrivelser med mer). Helsepersonell og andre som har gjennomgått infeksjon vil være immune og vil være en betydelig ressurs utover i arbeidet. Helsedirektoratet skal sammen med helsetjenesten utrede behovet for et nasjonalt lager for medisinsk utstyr og forbruksmateriell som t.d. hansker, munnbind og termometer. Smittevernlegen sin vurdering er at en bør avvente en slik utredning da det virker fornuftigere med et sentralt lager enn at alle kommunene bygger opp egne lagre. 5. Distribusjonsliste Ordfører og Varaordfører Rådmann Leder helsetjenesten Legetjenesten Helsesøstertjenesten Sykehjem Pleie- og omsorgstjenesten Interkommunal legevakt Fylkeslegen Tuberkulosekontakter i UNN Helseforetak Smittevernlege i UNN Helseforetak Mikrobiologen UNN 19

68 6. Vedlegg Vedlegg 1, lokale ressurser Smittevernlege Aslak Hovda Lien. IK Samhelse, Sjøgata 5, 9300 Finnsnes. Mobil Legekontoret i Dyrøy. Dyrøytunet 1, 9311 Brøstabotn. Telefon Dyrøy Sykehjem. Dyrøytunet 1, 9311 Brøstabotn. Telefon Hjemmetjenesten i Dyrøy. Dyrøytunet 1, 9311 Brøstabotn. Telefon Vakttelefon Helsesjef og rådmann, Hodne Eidissen. Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstabotn. Mobil Legevakt. Telefon Interkommunal legevakt på Finnsnes. DMS Lenvik, postuttak, 9305 Finnsnes. Telefon Helsesøstertjenesten. Dyrøytunet 1, 9311 Brøstabotn. Telefon Vedlegg 2, eksterne ressurser Senja lab, Sjøgata 5, 9300 Finnsnes. Telefon Leverer tekniske tjenester i forhold til miljørettet helsevern, herunder analyse av vannkvalitet. Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms, Storgata 46, 9300 Finnsnes. Telefon Tilsynsmyndighet for vannforsyning og ansvar for kontroll knyttet til næringsmiddel. Formaliserte samarbeidsrutiner inkludert gjensidig varsling, se avtale, vedlegg 2. Universitetssykehuset Nord Norge HF avdeling Tromsø. Telefon Spesielt aktuelle klinikker i forhold til smittevern er Medisinsk Klinikk, Hjerte og Lungeklinikk og Barne- og ungdomsklinikk. Korsn med regional smittevernlege, regional smittevernrådgiver og tuberkulosekontakt. Tlf Hjemmeside: Universitetssykehuset Nord Norge HF avdeling Harstad. Telefon Generell medisinsk avdeling og Diagnosestasjon for lungesykdommer. Universitetssykehuset Nord Norge HF avdeling Narvik. Telefon Generell medisinsk avdeling. Troms Fylkeskommune, Strandveien 13, 9007 Tromsø. Telefon Innbefatter Statens helsetilsyn/fylkeslege som har tilsyns- og rådgivingsfunksjon ovenfor kommunehelsetjenesten. Fylkeskommunen har en koordinerende rolle ved utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer og katastrofer. Er sekretariat for Smittevernnemda dersom det er behov med tvangstiltak som hjemlet i smittevernloven. Nasjonalt folkehelseinstitutt, postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo. Telefon sentralbord Smittevernvakta tlf Vaksinerådgiving (ukedager kl ) tlf

69 Nasjonalt senter for overvåking og forebygging av smittsomme sykdommer. Råd og veiledningstjeneste ved utbrudd. Ved mistanke om eller ved utbrudd ønsker en at smittevernlege og Mattilsyn melder inn via Vedlegg 3, meldepliktige sykdommer: Følgende sykdommer skal meldes pr. 21. desember 2006, de som skal varsles strak er i tillegg merket med x: Sykdommer i gruppe A Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: x Difteri x x x Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (Stivkrampe) Tuberkulose Virushepatitter: Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Mat- og vannbårne sykdommer: x Botulisme x x Campylobacteriose Diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom E. coli-enteritt Giardiasis Listeriose Salmonellose Yersiniose Zoonoser: 21

70 x x x Brucellose Ekinokokkose Lyme borreliose Miltbrann Nephropathia epidemica Rabies Trikinose Tularemi Alvorlige importsykdommer: x Flekktyfus x Gulfeber Hemoragisk feber Kolera Lepra Malaria Pest Shigellose Tilbakefallsfeber Alvorlige miljøsykdommer: Atypisk mykobakterieinfeksjon x Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer: Aids x x x x x Alvorlig, akutt luftveissyndrom - sars Encefalitt Kopper Paratyfoidfeber Prionsykdommer Systemisk meningokokksykdom Systemisk pneumokokksykdom Systemisk gruppe A streptokokksykdom Systemisk gruppe B streptokokksykdom Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier: 22

71 Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker Sykdommer i gruppe B Sykdommene fremgår av forskriften 1-2 fjerde ledd og er: Gonoré Hiv-infeksjon Syfilis Sykdommer i gruppe C Genital chlamydiainfeksjon Influensaliknende sykdom. Vedlegg 4, samarbeidsavtale kommune/mattilsyn: Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Med kommunelege menes her smittevernlege. Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom kommune (navnet på kommunen) ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for. (navnet på distriktet) om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. 23

72 Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker: Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker: Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler: Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller: Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd: Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert 24

73 varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd: Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer: Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har 25

74 ansvaret for å iversette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres, Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer 26

75 Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger 27

76 Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere Aktuelle instanser: Adresse Telefon og e-post Kommunelegen/ smittevernlege Aslak Hovda Lien Rådmannen Hogne Eidissen Mattilsynet Distriktskontoret for Midt-Troms Mattilsynet regionkontor for Troms og Finnmark Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Fylkeslegen i Troms IK Samhelse Sjøgata Finnsnes Dyrøy kommune Dyrøytunet Dyrøy Storgata 46, 9300 Finnsnes Postboks Kautokeino Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Troms Fylkeskommune, Strandveien 13, 9007 Tromsø Mobil aslak.hovda.lien@midt-troms.no Telefon Mobil Hogne.eidissen@dyroy.kommune.no Telefon Telefon Telefon I arbeidstiden: Smittevernvakta: utbrudd@fhi.no SMAN-Reflab@fhi.no Telefon Medisinsk mikrobiologisk laboratorium UNN, 9038 Tromsø Telefon Senja Lab Sjøgata 5, 9300 Finnsnes Telefon Fylkesmannens miljøvernavdeling Troms Fylkeskommune. Strandveien Tromsø Telefon Legevakta Telefon

77 Legekontoret i Dyrøy Dyrøytunet Brøstadbotn Sørreisa Legekontor Sykehjemsveien Sørreisa Telefon Telefon Sorreisa.legekontor@sorreisa.kommune.no Smittevernlege i Lenvik Anna Sofie Chaboud Finnsnes legekontor Postuttak 9305 Finnsnes Telefon Mobil

78 Vedlegg 5, Smitteverntiltak ved pandemi 30