Oppdragsrapport. Utgreiing om innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking. NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS 1. november 2012 Liv Hatleli Prosjektleiar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppdragsrapport. Utgreiing om innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking. NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS 1. november 2012 Liv Hatleli Prosjektleiar"

Transkript

1 Oppdragsrapport Utgreiing om innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS 1. november 2012 Liv Hatleli Prosjektleiar

2 Oppdragsrapport Utgreiing om innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking I desember 2011 vart det løyvd kr til Njøs næringsutvikling for eit oppdrag om utgreiing av innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking frå Føregangsfylke økologisk frukt og bær. I mai 2012 fekk Njøs Næringsutvikling detaljert prosjektskildring frå Føregangsfylke økologisk frukt og bær for utgreiing. I august 2012 vart omfanget av utgreiinga utvida til også å gjelda gjødselemne til økologisk frukt og bær. Det offentlege regelverket som dekkar heile økologiområdet, og som difor også regulerer innsatsfaktorar i økologisk frukt- og bærdyrking, er Forskrift av 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukt og næringsmiddel (økologiforskrifta). I Norge har Mattilsynet tilsynsansvar for produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukt og næringsmiddel. Mattilsynet har delegert myndigheita til å føre tilsyn og fatta enkeltvedtak til medlemsorganisasjonen Debio etter økologiforskrifta 17. Det er likevel nokre unntak der Debio ikkje har delegert myndigheit, som blant anna å fatte enkeltvedtak om midlertidige løyve til bruk av ikkje-økologiske ingrediensar i økologiske produkt, samt gi løyve til import av økologiske landbruksprodukt og næringsmiddel frå ikkje-godkjende tredjeland. Mattilsynet arbeider kontinuerleg med utvikling av eksisterande og nytt regelverk. Det meste av regelverket byggjer på rettsakter som Noreg er bunden av gjennom EØS-avtala. Informasjon om regelverksutvikling kan finnast på Mattilsynet sine nettsider for regelverksutvikling for området økologi (Mattilsynet, 2012). Økosystem i balanse og utnytting av stedeigne ressursar, står sentralt i økologisk landbruk. Fordi føre-varprinsippet er grundig forankra i det økologiske idègrunnlaget, er bruk av innsatsfaktorar mindre enn i konvensjonelt landbruk, men er naudsynt i visse høve. Denne rapporten gir oversikt over behov, tilgang og prosedyrar for godkjenning av innsatsfaktorar til økologisk drift. DEL 1 - PLANTEVERN Delmål 1 Kartlegging For å kartlegge kor flaskehalsane ligg i den økologiske produksjonen til frukt- og bærdyrkarar, vart det sendt ut spørjeskjema til totalt 25 dyrkarar, rådgjevarar og forskarar per e-post. Desse personane blei spurt om å melde tilbake kva dei opplevde som største flaskehalsane i økologisk produksjon og å gjera ei prioritering mellom kva plantevernmiddel som er ynskjeleg å få registrert i Norge. Dei hadde høve til å komme med maksimum fem preparat i prioritert rekkefylgje. Som vedlegg til undersøkinga vart det sendt ut ei liste over økologiske plantevernpreparat som er tillatne i EU (basert på EU si Økologiforskrift) og ei oversikt over preparat tillete i andre land som t.d. Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits som per ikkje var registrert her i landet. Den utsende spørjeundersøkinga er lagt ved rapporten (Vedlegg 4-6). Prosjektet og særskild delmål 1 vart vidare presentert på eit møte i Bergen den 15. juni, der mange nøkkelpersonar innan økologisk frukt og bærproduksjon var samla. Fleire av desse personane svarte i etterkant på spørjeundersøkinga. Då responsen på e-post ikkje var tilfredsstillande, vart det i tillegg utført telefonintervju av utvalde nøkkelpersonar (produsentar, rådgjevarar og forskarar). I figuren under er resultatet frå undersøkinga oppsummert etter kva prioritet dei ulike preparata fekk. Høg poengsum tyder høg prioritet og låg poengsum tyder låg prioritet blant rådgjevarar, forskarar og produsentar. Totalt 11 personar svarte. 1

3 FIGUR 1 RESULTAT AV SPØRJEUND ERSØKING. Ikkje alle respondentar kom med konkrete preparatnamn i tillegg til plantevernproblem (skadegjerar, ugras, sjukdom). Det som synte seg å vera største utfordringa i økologisk frukt og bærdyrking var ugrasproblematikken, der Bioweed TM Herbicide kom opp som konkret preparatnamn. Dette er eit breispektra, plantebasert preparat frå Australia som er godkjent økologisk i Australia og New Zealand. Problemet gjeld like mykje i bærkulturar som i fruktkulturar. Rådgjerder mot bladlus kom også høgt opp på lista, der det blant anna vart etterlyst eit pyretrin-preparat. Dette problemet gjeld særskild i eple. I Sverige er det registrert to preparat, Raptol Insekt Effekt som består av rapsolje og pyretrinar, og Pyretrum NA Emulsion. I Danmark er det gjeve dispensasjon til bruk av pyretrin-preparatet Sprutzit ECO i økologisk frukt og bær fram til og med 13. september Sveits, Austerrike og Belgia har også fleire registrerte pyretrin-preparat til økologisk produksjon. Andre preparat som vart nemnt i undersøkinga var Bacillus thurengiensis (Bt), svovelkalk, formulert oljesåpeblanding, mineralolje, neem-preparat og forvirringsteknikk. Bt vart nemnt som aktuelt for alle kulturar under tak, då særleg mot sommarfugl- og flugelarvar. Det er registrerte Bt-preparat i både Danmark og Sverige. Svovelkalk vart nemnt som svært aktuelt middel mot eple- og pæreskurv og som tynningsmiddel i plomme. Svovelkalk er tillete i økologisk produksjon i Sverige, Austerrike og fleire andre EU-land. På grunn av faren for sviskader på plantedelar, ofte pga. feil blandingsforhold, finnest det fleire formulerte olje-såpeblandingar (t.d. Pronatur, Duxon insektsåpe) i andre land. Når det gjeld mineralolje, har særleg parafinoljeproduktet White Oil blitt nemnt. Mattilsynet varslar at det kan kome endringar i høve mineralolje som gruppe, ettersom gruppa er for lite spesifikk, og enkelte produkt inneheld uynskte stoff. Parafinolje er ei reinsa mineralolje, og vil truleg difor framleis vera godkjend i økologisk produksjon. Oljeprodukta vert nemnt som særleg verksame mot egg, midd og små nymfer i mange kulturar. Neem preparat (NeemAzal, Bionim m.m.) vert nemnt som aktuelt i alle kulturar (utanom pære), særleg eple og solbær, då som middel mot bl.a. teger, kirsebærmøll og bladveps. Bioforsk har hatt utprøvingar med NeemAzal i Noreg. Det er godkjende Neem-preparat i bl.a. Sverige, Sveits, Austerrike og Belgia. Feromonforvirring (Isomat Plus eller liknande) mot eple- og plommeviklar har vorte forsøkt i Norge i over 10 år med godt resultat. Det pågår også eit storskala utprøvingsforsøk i heile Skandinavia i 2012 med luktstoff for overvåking og/eller massefangst av rognebærmøll. 2

4 Delmål 2 Restriksjonar Restriksjonar i høve til økologisk plantevern i aktuelle regelverk har vorte kartlagt. Det er gått igjennom Mattilsynet si Økologiforskrift, Veileder B, Liste 2, EU sin forordning 889/2008, Bilag II og andre aktuelle forskrifter og regelverk i Mattilsynet (Vedlegg 2-4). I Mattilsynet si Økologiforskrift, Veileder B, Liste 2, som vert handheva av Debio, vert det gjeve ei oversikt over preparat som er tillate brukt i økologisk landbruk. Desse inneheld verksame stoff som i fylgje EU sine rettsakter er tillate brukt i økologisk landbruksproduksjon. Ved bruk av yrkespreparat vert det krevd autorisasjonsbevis. Den norske økologiforskrifta bygger i stor grad på EU sitt økologiregelverk, forordning (EU) nr. 889/2008 og forordning (EU) nr. 834/2007. Her er det laga ei avgrensa liste over dei produkt og stoff som kan nyttast i økologisk landbruk som plantevernmiddel (bilag II, forordning (EU) nr. 889/2008). Desse produkta skal vera av vegetabilsk, animalsk, mikrobiell eller mineralsk opphav, med mindre det ikkje finst andre alternativ. Fortrinnsvis bør ein bruka førebyggjande metodar for kontroll av skadegjerarar, plantesjukdomar og ugras. Mattilsynet har orientert om at det føregår diskusjonar i EU kring det generelle plantevernmiddelregelverket, der ein ynskjer å oppretta ei liste over basissubstansar. Lista skal innehalde stoff som tidlegare ikkje er oppført som plantevernmiddel. Det vert også drøfta å overføre denne lista, eller enkelte stoff på lista, skal overførast til økologiregelverket. Det vil seie at enkelte verkestoff som ikkje er marknadsført som plantevernmiddel kan bli teke ut av Økologiregelverket, bilag II, og ført opp på basissubstanslista. Sidan Norge som kjent ikkje er medlem av EU, kan ikkje Norge kome med innspel før endeleg vedtak er gjort. Dersom det skulle vera sterke synspunkt frå næringa om enkelte endringar, kan Mattilsynet likevel komme med innspel og kommentarar til EU, gjennom våre naboland Sverige og Danmark. Det er ikkje gjeve nokon endeleg tidsfrist for når desse endringane i EU vert vedtekne, men ein reknar det som sannsynleg at det vil komme eit vedtak i løpet av Etter dette må ein rekne noko tid dersom Norge vel å implementera EU-regelverket. Delmål 3 Preparatoversikt Vedlagt er fylgjande oversikter over tillatne preparat eller verkestoff: 1. Mattilsynet/Debio, Veileder B, B2, Liste over preparat tillete brukt i økologisk landbruk (Vedlegg 2) 2. Veileder B, punkt C., liste over heimelagde planteuttrekk og preparat (Vedlegg 3). 3. EU si Økologiforskrift (Forordning (EU) nr. 889/2008, BILAG II) (Vedlegg 4). 4. Liste over plantevernpreparat som er tillete brukt i økologisk drift i enkelte EU-land, sortert etter verkestoff (Vedlegg 6). Det føregår stadig endringar i dei enkelte land på kva verkestoff eller preparat som er godkjent. Listene gir difor berre eit augeblinksbilete av kva som er tillate. På Mattilsynet/Debio sin Veileder B, B2, Liste over preparat tillate brukt i økologisk landbruk er det lista opp 14 preparat på denne lista, der svovel (Thiovit Jet), div. kaliumsåper og fleire snigle-preparat truleg er dei mest relevante i frukt- og bærdyrking. I tillegg er det lov å lage eigne plantevernpreparat. Det er utarbeida ei liste over planter og andre stoff som vert nytta ved tilverking av heimelaga plantestyrkande preparat. Desse er inndelt i tre grupper ut i frå helserisikoen knytt til dei ulike stoffa. Av dei stoffa som er mest aktuelle som plantevernmiddel i frukt og bær på denne lista er: Bakepulver (gruppe 1) Grønsåpe (gruppe 1) Bivoks (gruppe 1) Vegetabilske oljer (gruppe 1) Kvitlauk (gruppe 2) 3

5 Dette er ei litt underleg inndeling, då mange preparat på lista er stoff eller planter ein kjøper, og ikkje lagar sjølv. Men felles for alle er at dei ikkje er registrerte plantevernmiddel. Som ein konsekvens av dei diskusjonane som pågår i EU om kring det generelle plantevernmiddelregelverket har det kome konkrete forslag på stoff som bør takast ut frå regelverket. Til no er det Bivoks, Lecithin, Quassia (ekstrahert frå Quassia amara) og Kalsiumhydroksid som er føreslege teke ut frå EU si økologiforskrift. Innspel frå fleire i næringa, tyder på at ingen av stoffa har blitt brukt i Noreg, utanom Quassia som har vore prøvd ut i forsøk mot plommeviklar med god effekt. I Sverige er Quassia brukt mot viklarar, der produsentar har kjøpt bark og laga eige preparat av dette. Lecithin er lite kjent i Norge, men har vorte brukt i andre land som insektmiddel (kvelande effekt). Mattilsynet held næringa (rådgjevarar og forskarar) orientert så lenge diskusjonane om endringar i EU-regelverket føregår, slik at ein har høve til å komme med innspel etter kvart som enkelte verkestoff vert føreslege teke ut inntil liste om basissubstansar er vedteke. Føregangsfylke frukt og bær har vore ein viktig koordinator i desse diskusjonane. Delmål 4 Prioriterte plantevernmiddel Basert på resultat frå intervju med ulike nøkkelpersonar i næringa, vart fylgjande preparat vurdert som dei plantevernmiddela det er størst behov for i norsk økologisk produksjon: (1) Ugrasmiddel (Bioweed vart nemnt) (2) Bladlusmiddel (Pyrethrum-preparat vart nemnt) (3) Bt-preparat (for kulturar under tak) (4) Svovelkalk (skurv og tynning) (5) Forvirringsteknikk (Isomat Plus vart nemnt) Middel som også er aktuelle i konvensjonell produksjon, er Forvirringsteknikk og svovelkalk. Mot bladlus er det i konvensjonell drift fleire effektive middel som Pirimor (siste bruksår 2012), Calypso 480 SC i tillegg til blanding av olje-såpe mot overvintrande luseegg som også er tillete i økologisk produksjon. Det same gjeld kjemiske rådgjerder av ugras i konvensjonell frukt- og bærproduksjon. Det er fleire registrerte middel (t.d. Starane 180, Gallery, Select, Betanal SC, Roundup Eco) mot både tofrøblada frøugras, kveke og andre fleirårige rotugras (Takle, 2012). I prosjektet «Norsk økologisk frukt til forbrukar», der Gartnerhallen er prosjektansvarleg, synte registreringar at viktigaste årsak til utsortering av eple var larvegnag og tegeskader (Vangdal et al., 2012). Det har blitt utført forsøk på bruk og effektivitet av ferdig formulerte produkt basert på Bacillus thuringiensis i Noreg. Undersøkingar på rådgjerder mot sommarfugllarvar i frukt har synt varierande resultat, truleg på grunn av klimatiske forhold (låg temperatur og mykje regn) som rår under norske dyrkingsforhold. Ved å auka tal sprøytingar og doser etter værforholda er det likevel mogleg at Bt kan brukast som eit nyttig middel i norsk epleproduksjon (Brandsaeter, 2006; Jaastad et al., 2001; Meadow, 1990). I konvensjonelt landbruk er Bt mindre aktuell, ettersom ein har effektive middel som Dimilin SC-48 og Steward 30 WG i tillegg til Calypso 480 SC mot mindre larvar. Svovelkalk er eit av dei eldste kjemiske midla mot soppsjukdomar, og var kjent som eit godt middel mot mjøldogg allereie frå 1800-talet. Sidan 2003 har ikkje svovelkalk fått fornya godkjenning i økologisk produksjon, på grunn av mangelfull dokumentasjon på toksikologiske og økotoksikologiske verknader. I fylgje tidlegare plantevernplanar var svovelkalk godkjent i konvensjonelt landbruk til og med 2005, med dispensasjon for I EU har svovelkalk vore tillate i økologisk produksjon sidan 2011 (COMMISSION IMPLEMENTING DIRECTIVE 2011/43/EU, 13 April 2011). Svovelkalk er eit meir effektivt middel mot skurv enn svovel. Norske resultat og rapportar frå andre land syner at ein kan oppnå god effekt ved å sprøyta med svovelkalk etter at infeksjon har skjedd. 4

6 Førebyggjande sprøyting er å føretrekkja, men ein bør kombinera førebyggjande sprøyting og sprøyting etter varsel i utsette sortar. Svovelkalk har også god effekt mot bladmidd. Men gjentatt bruk av av svovelkalk og/eller svovel vil ha skadeleg effekt på rovmidd. Dette gjeld særleg tynning, ettersom det er høgare doseringar enn det som vert tilrådd mot skurv. Hyppig bruk av svovelpreparat tidleg i sesongen kan difor gi oppblomstring av skademiddar etter at ein sluttar med svovelsprøytinga. I perioden vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane Opal og Victoria i Ullensvang. Sprøyting med 5-7 % svovelkalk ved full blom redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (Meland, 2002; Stensvand, 2003). Kjemisk økologi er eit fagområde som omhandlar naturleg førekommande stoff, både stoff som insekta sjølv produserar, og stoff som vertsplanta produserar, og korleis slike stoff påverkar åtferda til skadedyra. Dette kjemiske språket mellom insekt og mellom insekt og planter, er svært komplisert, og mange moglegheiter for utnytting til skadedyrkontroll er i bruk i utlandet og vil truleg bli prøvd ut også i Noreg i åra framover. Fram til no har spesielt to moglegheiter fått stor merksemd: Insekt kommuniserer med kvarandre ved hjelp av blant anna feromon. Dette er stoff som gjer at hoer og hannar finn kvarandre for paring. Ein tenkjer seg at ein kan nytte feromon for å forstyrra eller forvirra skadedyret si formeiring eller for å lokke dei til feller. Insekta finn vertsplanta ved hjelp av luktstoff frå vertsplanta (kairomon). Ein tenkjer seg at ein kan nytte luktstoff for å forstyrra eller forvirra skadedyra si søking etter vertsplante, eller for å lokka dei til feller. Per i dag er det ingen slike stoff tilgjengeleg for skadedyrkontroll ved økologisk dyrking i Noreg. I andre europeiske land er ulike stoff godkjende og vert nytta ved økologisk produksjon. Eit døme er bruk av forvirringsteknikk med feromondispensarar for å forstyrra paring hjå epleviklar og plommeviklar. I Sveits er dette i dag ein standard metode i større hagar, og det er vanleg med ein dispensar i annakvart tre. Denne forvirringsteknikken fungerar best ved store samanhengande areal, og når det er ope mark eller eng rundt frukthagen. NLR har hatt liknande forsøk med feromondispensarar i epleviklar på Austlandet i vel 10 år, med godt resultat. Eit anna forskingsprosjekt, i tillegg til Rognebærmøllprosjektet som er nemnt tidlegare, er luktstoff som kan forstyrre jordbærsnutebille ved anten å verka avskrekkande eller tiltrekkande (Brandsaeter, 2006; Cardé, 2004). Forvirringsteknikk vil vera aktuelt i både økologisk og konvensjonelt landbruk. Av dei plantevernmiddela det er størst behov for i økologisk produksjon, vurderer me svovelkalk og kjemisk økologi (forvirringsteknikk) som aktuelle også i konvensjonell produksjon. Delmål 5 Godkjenning av eit eller fleire prioriterte middel Svovelkalk fekk ikkje fornya godkjenning i 2003 fordi det mangla dokumentasjon på toksikologiske og økotoksikologiske verknader. Sidan den gong er det utført fleire toksikologiske og økotoksikologiske forsøk i andre land, og svovelkalk er komen inn på EU si liste over godkjende plantevernmiddel i økologisk produksjon. Fleire EU-land, mellom anna Sverige, Storbritannia og Austerrike har tillete svovelkalk i økologisk dyrking. I fylgje Mattilsynet, er det ikkje kome inn nokon søknad om svovelkalk per september Mattilsynet opplyser at det vil vere same gebyr (kr ,-) for godkjenning av svovelkalk som eit kvart nytt plantevernmiddel, sjølv om det har vore godkjend tidlegare. Det vil også vera nødvendig med sprøyteforsøk i Noreg, dersom det ikkje finnest resultat frå utanlandske forsøk i område som kan samanliknast med norske forhold. I ein eventuell søknadsprosess vil det difor vera avgjerande å kunne legge fram tilstrekkeleg dokumentasjon frå samanliknbare forsøk til Mattilsynet, for å kunne korte ned behandlingstida. Når det gjeld eventuell søknad om godkjenning av preparat innan forvirringsteknikk, vil det sameleis som med svovelkalk kome eit sakshandsamingsgebyr på kr, sjølv om enkelte preparat mot t.d. epleviklar har vore utprøvd i Noreg i over 10 år. Einaste skilnaden frå eit nytt, ikkje utprøvd preparat, er at det kan gå noko mindre tid med den biologiske utprøvinga, slik at ein raskare får preparatet godkjend. 5

7 Delmål 6 Økonomisk overslag og godkjenningsprosess Heilt sidan 1954 har det vore ei eiga godkjenningsordning for plantevernmiddel i Noreg. Alle plantevernmiddel som vert selt og brukt i Norge må vera godkjent av Mattilsynet. For at eit plantevernmiddel skal kunne godkjennast, må det ha tilfredsstillande verknad mot skadeorganismen (ane), ikkje ha uakseptable skadeverknader overfor menneske, husdyr, dyre- og planteliv eller det biologiske mangfaldet og miljøet elles. Plantevernmiddelet må i tillegg vera like eigna eller betre eigna enn allereie godkjende plantevernmiddel. Godkjenning av plantevernmiddel gjeld i fem år, og etter denne perioden vert det gjort ei ny vurdering om framleis godkjenning eller ikkje. Dersom det er eit ynskje om å få eit nytt preparat inn på marknaden i Norge, må det sendast ein søknad gjennom ein godkjend norsk importør (sjå oppdatert liste på Mattilsynet sine heimesider). Krava som vert stilt for å bli godkjend som norsk importør står i Forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. av 7. august Importøren skal vera kjend med basiskrava med omsyn til den dokumentasjon som vert kravd i forhold til verknad mot skadeorganismar og effektar på helse- og miljø. Per i dag er hovudregelen at for å kunne bruka eit plantevernmiddel i økologisk produksjon så skal 1. Preparatet vera godkjent som eit plantevernmiddel i Norge. 2. Verkestoffet må stå oppført på vedlegget i EU sitt økologiregelverk over tillatne stoff brukt i økologisk produksjon. Før eit plantevernmiddel kan godkjennast må biologisk effekt dokumenterast. Dersom det er behov, skal midlet prøvast ut i Noreg. Dette vert gjort i regi av Bioforsk Plantehelse på Ås. Behovet for utprøving i Noreg avheng av kor god kjennskap ein har til verkestoffet og kva som føreligg av skriftleg dokumentasjon på biologisk effekt. Biologisk utprøving tek 1-3 år, avhengig av behov. Denne type forsøk blir som oftast utført ved hjelp av statlege midlar. Fristen for innmelding av nye preparat, er 15. februar. Mattilsynet prioriterer utprøvinga i samarbeid med Bioforsk Plantehelse. Importørane får tilbakemelding dersom innmeldt preparat ikkje er blitt prioritert. Det er også mogleg å utføre forsøk ved eigen finansiering. Det er usikkert kva effekt soneinndelinga i EU vil ha på krav om biologisk utprøving i dei enkelte land i sonene. Det er uvisst kor lang tid saksgongen tek, men ein kan vente seg noko meir informasjon om denne saka i løpet av

8 FIGUR 2 GODKJENNINGSPROSESS FOR PLANTEVERNMIDDEL I NOREG (KJELDE: MATTILSYNET). Gebyr for ny godkjenning og regodkjenning er per på kr ,-. Desse gebyra er sett årleg og heimla i Forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. I tillegg kjem lista over «heimelaga» preparat i Veileder B frå Debio, som ikkje er ein del av plantevernmiddelregelverket, men økologiregelverket. Tilsvarande kan det bli oppretta ei basissubstansliste som er knytt til plantevernmiddelregelverket i EU, der regelen er at verkestoff som er definert som plantevernmiddel ikkje kan bli oppført på lista over basissubstansar (For meir informasjon, sjå Delmål 2 Restriksjonar). Det er truleg at det norske økologiregelverket vert revidert som ein konsekvens av eventuelle endringar i EU sitt økologiregelverk. Det vil då vere viktig å spele inn forslag til Mattilsynet om kva verkestoff eller plantevernpreparat som bør tillatast brukt i økologisk drift i Norge. Fram til 1. august i år, var det mogleg å sende inn høyringssvar til Mattilsynet på Høyring om ny forskrift om plantevernmiddel. Føregangsfylke økologisk frukt og bær og underteikna kom med innspel til planteverndirektivet (Artikkel 23, pkt 1-6, Forordning (EF) nr. 1107/2009) den 10. juli Det vart føreslege at fylgjande stoff vart teke med: Vegetabilsk olje Mineralolje og parafinolje (White oil) Bakepulver natriumbikarbonat eller kaliumbikarbonat Gelatin Grønsåpe (som emulgator saman med olje) Bivoks 7

9 Delmål 7 Viktige samarbeidspartar - Bioforsk Plantehelse har eit nært samarbeid med Mattilsynet, og spelar ei viktig rolle i forhold til godkjenning av nye plantevernprepart. - Mattilsynet, Hovedkontor, seksjon planter, økologi og GM er den organisasjonen og avdelinga som godkjenner nye plantevernpreparat i Norge og er den organisasjonen som til ei kvar tid er mest oppdatert på regelverksendringar og diskusjonar omkring temaet i EU. - Godkjende importørar. Nye plantevernmiddel kan bli registrert i Norge berre gjennom godkjende importørar som sender inn søknad. Sjå Mattilsynet sine heimesider for oppdatert liste. - Rådgjevingsteneste, produsentorganisasjonar og forskarar innan frukt og bær vil kunne kome med innspel på kva område trongen for nye plantevernmiddel er størst. Tilråding til vidare arbeid - Det er behov for ei brukarvenleg oversikt over tillatne plantevernpreparat innan økologisk produksjon, som er oppdatert til ei kvar tid, der ein også kan sortere på kultur, skadegjerar og type godkjenning («Off-label» osv.). Bioforsk Plantehelse har etablert og driftar ein elektronisk plantevernguide og eit plantevernleksikon. Ei ynskjeleg løysing, dersom mogleg, ville vera å legge til ein knapp på plantevernguiden, der brukar kan huke av for økologisk tillatne preparat, slik at dette nyttige verktøyet også kan nyttast av økologiske produsentar. Bioforsk ved Eivind Vangdal har utarbeida økologiske plantevernplanar i ulike fruktkulturar som er lagt ut som pdf-filer på agropub.no. Desse er veldig nyttige, men ulempa når det ikkje er i elektronisk database, er at ein ikkje veit om dei til ei kvar tid er oppdaterte. - Dei to største utfordringane i økologisk frukt- og bærproduksjon som kom fram gjennom intervjurunda, var ugras- og bladlusproblem. Dette er to store utfordringar som ikkje kan løysast enkelt kjemisk, med innføring av eit nytt plantevernmiddel. Ein lyt i staden komme fram til heilskaplege, økologiske totalstrategiar som tek heile økosystemet i dei ulike kulturane med i vurderinga. Det vil i tillegg til nye plantevernpreparat, inkludere førebyggjande tiltak, tilrettelegging for biologisk kontroll, fjerning av sekundære vertsplanter, jordarbeiding, mekanisk regulering og type dyrkingssystem med meir. Eit FoU-arbeid som oppsummerar skadeomfang og tilgjengelege økologiske rådgjerder for ulike ugrasog bladlustypar i ulike kulturar, vil gje ei fagleg vurdering av trongen for nye plantevernmiddel. DEL 2 GJØDSELEMNE Hovudutfordringar næringsforsyning I byrjinga av september 2012 vart fleire rådgjevarar og forskarar i næringa førespurde, anten per e-post eller per telefon, om å vurdera kva hovudutfordringane innan næringsforsyning i økologisk frukt-og bærdyrking er. Vidare om det er eventuelle gjødselemne dei vurderer som aktuelle å arbeide for å få innlemma i Debio sitt driftsmiddelregister. Jamt over var dei fleste av den oppfatning at ein har god kontroll med gjødslinga i frukt og bær, og at det ikkje er mange gjødselprodukt ein saknar. I grunngjødsling av frukt fungerer det greitt med bruk av Marihøne Plus for å få høgt nok nitrogen- og fosfornivå. På Felleskjøpet kostar 500 kg Marihøne (pelletert hønsegjødsel), kr 1407,- inkl/mva og 500 kg Marihøne Plus (pelletert hønsegjødsel tilsett kjøttbeinmjøl), kr. 1533,- inkl/mva. Eit behov som vart avdekka var fleire produkt med flytande organisk gjødsel som kan køyrast i dryppvatningsanlegg til ein rimeleg pris. På Debio sitt driftsmiddelregister står det per sept. 12 oppført sju flytande organiske gjødselmiddel frå Norgro. Desse vert levert i 20 liters kanner, og ved kjøp av ein palle med 50 stk (1000 liter) får ein kvantumsrabatt. Eksempelvis kostar «Complete 1-6-3» kr. 475,- og «Pioner max 7-1-2» kr. 400,-per 20 liter kanne, utan kvantumsrabatt. 8

10 Andre leverandørar er Sormul Trading AS som leverer OASE flytande organisk gjødsel i 0,5 liters flasker til kr. 37,8 per stk. Ved kjøp av 200 flasker eller meir, kan ein få rabatt på 30% (26,45 per 0,5 liter flaske). Leverandøren Vadheim Groplex kan levera organisk flytande gjødsel i 1000 liters fat, levert direkte frå leverandør i Tyskland. Azelis/Brøste sel også flytande organisk gjødsel, «Pioner Complete Mg+TE», levert i 20 liters fat. Sjå nettsida for meir informasjon om pris og levering i Norge. Elles vart det etterlyst fleire bladgjødslingsmiddel. Per i dag er alt av mikronæringsstoff tillate (Liste 2, Debio) dersom ein kan dokumentera eit behov. Det er ikkje krav om å senda inn søknad lenger, men ved kontroll skal fylgjande dokumentasjon vere på plass: a) Bruk av vekstskifte og belgvekstar i drifta. b) Gjødslingsplan, som syner at næringstilgangen frå det økologiske driftsopplegget ikkje er tilstrekkeleg. c) Bladanalyser. d) Evt. uttalelse frå forsøksring e.l. for å bekrefta trongen for ytterlegare tilførsle av ikkje-økologisk gjødsel. e) Opplysningar om mengde og gjødseltype, kvar gjødsla skal brukast og grunngjeving for bruken. Elles kom det førespurnad etter bladgjødslingsmiddel med nitrogen, som per i dag ikkje er godkjent til økologisk drift i Norge. Ein kjenner til at slike preparat er godkjent i økologisk drift i utlandet. Eit døme på denne typen middel, brukt i Tyskland, er Bio-Aminosol som består av hydroliserte protein frå slakteavfall blanda med vatn. Sentrale personar me har vore i kontakt med i Debio, ser det som lite aktuelt at bladgjødslingsmiddel med nitrogen vil kunne bli tillate i økologisk produksjon i Noreg. Regelverk Norsk regelverk i forhold til gjødselemne i økologisk produksjon er Veileder B, Punkt 3.4 og Liste 1 som er utarbeida av Mattilsynet med fagleg bistand frå Debio (Vedlegg 1). Dette er ein rettleiar for økologiforskrifta som i stor grad byggjer på EU sitt økologiregelverk (Forordning (EØF) nr. 2092/91 og Forordning (EU) nr. 889/2008, bilag I). Økologisk gjødsel I Veileder B frå Mattilsynet heiter det at jorda sin fruktbarheit, næringsinnhald og biologiske aktivitet skal fyrst og fremst oppretthaldast eller forbetrast ved: a) bruk av vekstskifte der belgvekstar, grønngjødsling eller bruk av vekstar med djupt rotsystem inngår. b) nedmolding av husdyrgjødsel frå økologisk husdyrhald. Største mengde husdyrgjødsel som kan tilførast er gjennomsnittleg 17 kg total-nitrogen pr dekar og år for heile verksemda sitt spreieareal. c) nedmolding av anna organisk materiale frå økologisk produksjon. Nitrogen frå grøngjødsel, jorddekkingsmateriale og andre planterestar frå økologisk drift, vert rekna som eit tillegg til dei 17 kg total-nitrogen per dekar frå husdyrgjødsel. Ikkje-økologisk gjødsel Regelverket tillet bruk av konvensjonelle organiske eller uorganiske gjødselslag som tilskot, når det elles ikkje er mogleg å oppnå tilstrekkelig næringstilførsel. Bruk av ikkje-økologisk gjødsel føreset vekstskifte og bruk av belgvekstar. Ikkje-økologisk husdyrgjødsel vert rekna med i den totale mengda husdyrgjødsel, som må halda seg under 17 kg total-nitrogen per daa. 9 Ved tilførsel av ikkje-økologisk gjødsel, er det berre dei gjødselstoffa som er oppført i Liste 1 som kan nyttast (Vedlegg 1). For dei gjødselslaga som er merka med restriksjonsbelagt, må tillatelse innhentast frå kontrollorganet før bruk. Blandingsgjødsel må alltid førehandsgodkjennast, fordi nokre ingrediensar i blandinga kan være restriksjonsbelagt.

11 Fylgjande organiske gjødselslag er ikkje tillate: Hønsegjødsel fra burhønsdrift Gjødsel frå produksjon av pelsdyr Kloakkslam Andre middel som ikkje er oppført i Liste 1 Driftsmiddelregisteret På Debio si heimeside (debio.no) er det etablert ei oppdatert, nettbasert liste over alle konvensjonelle innsatsmidlar som er tillate i økologisk produksjon. I driftsmiddelregisteret er det leverandørane av kvart enkelt salsprodukt som legg inn og vedlikeheld informasjonen på debio.no/driftsmidler. Registeret skal gjera det enklare å finne og formidle informasjon om driftsmidlar som kan brukast i økologisk produksjon. Registeret gir ikkje utfyllande oversikt over alle konvensjonelle innsatsmiddel som er tillatne i økologisk produksjon. Dersom ein lurar på om eit produkt er i tråd med økologiregelverket, lyt ein spørja verksemda som marknadsfører produktet om ei slik vurdering er gjort. Er det ikkje gjort ei slik vurdering kan ein syna til Debio si registreringsordning i driftsmiddelregisteret, og be om at leverandøren registrerer produktet. Aktuelle nye gjødselmiddel Forslag til gjødselemne som ein bør arbeide for å innlemme i driftsmiddelregisteret som kom fram under undersøkinga er lista under. Bio-Aminosol (Nitrogenbladgjødsling, hydroliserte protein frå slakteavfall blanda med vatn.) Undersøke med importørar som Felleskjøpet Agri, Norsk Naturgjødsel as, Vadheim Groplex og Norgro as om det finnest rimelegare middel med flytande organisk gjødsel i utlandet som det er mogleg å importere. Eventuelt få ned prisen ved å kunne importere større volumeiningar. Framgangsmåte Dersom ein ynskjer eit nytt gjødselemne til økologisk produksjon, lyt ei leverandørverksemd registrere dette middelet i Debio sitt driftsmiddelregister. Det er leverandørane sjølv som legg inn sine produkt i registeret, og som er ansvarlege for at desse er i samsvar med økologiregelverket. Leverandørane er også ansvarlege for at produktet held fram med å vera det så lenge det står oppført i registeret. Dette er regulert gjennom ein avtale med Debio. Det finst inga ordning som godkjenner konvensjonelle driftsmidlar for bruk i økologisk produksjon. Det er likevel mange konvensjonelle verkestoff som etter økologiforskrifta er tillatne å bruka. Konvensjonelle driftsmiddel som berre består av slike tillatne verkestoff, kan førast opp i dette registeret av leverandørane. Det er også eit krav at produkta i denne lista ikkje inneheld GMO. Økologiregelverket inneheld lister over verkestoff som er tillatne ikkje preparat med handelsnavn. Ei oppføring i driftsmiddelregisteret krev at leverandøren kontrollerer innhaldet i det aktuelle produktet mot regelverket si positivliste, og på den måten garanterer at preparatet kan brukast i økologisk produksjon. Denne vurderinga vil leverandørane i utgangspunktet gjera sjølve, eventuelt kan det gjerast avtale om rådgjeving frå Debio. Det er uansett leverandørane sjølve som står ansvarleg for at produkt som til ei kvar tid er publisert på lista er i samsvar med økologiregelverket. 10

12 Registeret er nettbasert. For å få tilgang til å registrera produkt er det ein føresetnad at leverandøren inngår ei avtale med Debio. Det er fastsett fylgjande avgifter for deltaking i ordninga: Årleg avgift for verksemda: kr 1000,- eks. mva. Årleg avgift pr. produkt: kr 500,- eks. mva. Timegodtgjersle rådgjeving: kr 900,- eks. mva. Formidling Forslag til korleis ein skal gjera driftmiddelregisteret kjent blant frukt- og bærprodusentar og leverandørar av gjødsel er gjeve under. Etablere eit tettare samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, slik at dei kan bruke driftsmiddelregisteret aktivt i deira rådgjevingsarbeid opp mot økologiske produsentar. Krysslenke til Driftsmiddelregisteret på nettstader som: o okofruktogbar.blogspot.no o lr.no o felleskjopet.no o hagis.no o Heimesidene til ulike frukt- og bærmottak. Tilråding til vidare arbeid Spørjerunden avdekka at ein kanskje veit for lite om det er god nok forsyning av kalium i økologisk fruktdyrking. Kalium påverkar som kjent haldbarheit i frukt og fleire i næringa og i salsledda hevdar at til dømes økologiske plommer rotnar fortare enn konvensjonelle. Det er usikkert om dette faktiske er tilfelle eller ikkje, men det kan vera eit mogleg FoU-tema for å få meir kunnskap på området. Ettersom ein stort sett gjødslar etter N-nivå i økologisk frukt og bær, kan det bli for høge fosforkonsentrasjonar i jorda over tid. Dette kan føre til avrenning av fosfor til vatn og vassdrag som i verste fall kan gje oppblomstring av giftige blågrønalgar. Denne problemstillinga bør belysast betre, og dersom behov bør det setjast i gong tiltak som redusert gjødsling og jordarbeiding på utsette areal og eventuelt etablera vegetasjonssoner og fangdammar der det er tilpassa landskapet. Prosjektrekneskap Under er oppstilling av prosjektrekneskapet. Det er nytta ein timesats på 500 kr. per time. Timeforbruk er registrert i Visma Severa hjå Njøs Næringsutvikling, og kan ettersendast om ynskjeleg. TABELL 1 Kostnader Budsjett Rekneskap Personalkostnader Andre kostnader SUM

13 Litteraturliste Brandsaeter L., Birkenes, S., Henriksen, B., Meadow, R., Ruissen, T., Holmøy, R., Mangerud, K., Sjursen, H., Holgado, R., Hammeraas, B., Wang, L., Netland, J., Strømeng, G., Hjeljord, L., Klingen, I., Haukeland, S., Hofsvang, T., Wibe, A., Kobro, S. & Brodal, G. (2006) Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak Bioforsk, Bioforsk Plantehelse - Ås. Cardé R.T.a.M., Jocelyn G.. (2004) Advances in Insect Chemical Ecology Cambridge University Press, Cambridge. Jaastad G., Røen D., Nornes L. (2001) Field evaluation of Bacillus thuringiensis against lepidopterans in Norwegian apple orchards. Entomologia Experimentalis et Applicata 100: DOI: /j x. Mattilsynet. (2012) Mattilsynet sin vevstad, in: F. LMD, HOD (Ed.), Mattilsynet, Brumunddal. Meadow R. (1990) An evaluation of two selective insecticides for control of noctuids (Lepidoptera: Noctuidae) and Geometrids (Lepidoptera: Geometridae) in Norwegian Apple orchards, NLH. Meland M. (2002) Kjemisk tynning av plommesortane Opal og Victoria. Den XXVI Internasjonale Hagebrukskongressen, Toronto. Canada. pp Stensvand A., Meland, J., Røen, D. (2003) Svovelkalk mot skurv - gammalt preparat med ny aktualitet. Grønn kunnskap 7:4. Takle T. (2012) Plantevernplan i frukt og bær 2012, in: M. o. R. Fylkesmannen Landbruksavdelinga, Hordaland, Rogaland, Agder og Sogn og Fjordane. (Ed.), Plantevernplan, Eko-Trykk as, Førde. pp. 36. Vangdal E., Lunde I. K., Hatteland B.A. (2012) Bioforsk Rapport for 2011 for prosjektet Norsk økologisk frukt til forbrukar til Gartnerhallen.pp

14 Vedlegg Det er vedlagt fleire dokument om nasjonalt og internasjonalt regelverk, i tillegg til spørjeundersøkingsskjema og preparatlister relevante for økologisk plantevern. Gjødselemne Vedlegg 1. Mattilsynet, Veileder B, Liste 1: Ikke-økologisk gjødsel og strømidler Det er kun gjødselslagene og jordforbedringsmidlene i tabellen under som tillates innført fra ikke-økologisk drift eller produksjon til økologisk landbruk148. Når midler er angitt med restriksjonsbelagt, må forhåndstillatelse innhentes fra kontrollorganet som må anerkjenne behovet Organiske gjødsel- og jordforbedringsmidler Betegnelse Husdyrgjødsel Kompostert eller forgjæret husholdningsavfall Torv Leire (perlit, vermiculit osv) Kompost (fra vegetabilsk materiale inkludert rester fra sopproduksjon) Guano Animalske produkter fra slakteri- og fiskeindustri Biprodukter av vegetabilsk opprinnelse Alger og algeprodukter Sagmugg, flis og kompostert bark Beskrivelse, krav til sammensetning og betingelser Fast, flytende, tørket eller kompostert. Med eller uten strø. Kun vegetabilsk eller animalsk kildesortert husholdningsavfall. Kan maksimalt inneholde i mg/kg tørrstoff: Kadmium: 0,7, Kobber: 70, Nikkel: 25, Bly: 45, Sink: 200, Kvikksølv: 0,4, Krom (i alt): 70. Blodmel, hovmel, hornmel, benmel, fiskemel, kjøttmel, fjærmel, ull, hår, pels og meieriprodukter. Fra ubehandlet trevirke Mineralske gjødsel- og jordforbedringsmidler Betegnelse Treaske Bløtt råfosfat Aluminiumcalciumfosfat Jernverkslagg Kaliumråsalt for eksempel kainit, sylvinit osv Kaliumsulfat som kan inneholde magnesiumsalt Beskrivelse, krav til sammensetning og betingelser Fra ubehandlet trevirke Kadmiuminnhold høyst 90mg/kg P2O5 Kadmiuminnhold høyst 90mg/kg P2O5. Kun på jord med ph>7,5

15 Vinasse og vinasseekstrakt Unntatt vinasse fra salmiakkproduksjon Naturlig forekommende kalsiumkarbonat, f.eks. kritt, mergel, pulverisert kalkstein, algekalk, fosfatholdig kritt Naturlig forekommende kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat for eksempel dolomittkalk, pulverisert magnesiumholdig kalkstein Naturlig forekommende magnesiumsulfat for eksempel kiserit Kalsiumkloridoppløsning Naturlig forekommende kalsiumsulfat (gips) Kalkslam fra sukkerfabrikker Fritt svovel Mikronæringsstoffer Natriumklorid Kun steinsalt. Steinmel Plantevern Vedlegg 2. Mattilsynet, Veileder B, B2. Preparater som er tillatt brukt i økologisk landbruk Preparat Cedomon Virksomt stoff/organisme Pseudomonas chlororaphis MA 342: 150 g/l Yrkes/ hobby Preparat type Reg. Nr. Y Beisemiddel sopp CurEra Snegl jern(iii)fosfat: 10 g/kg H Skadedyrmiddel Ferra Proff jern(iii)fosfat: 10 g/kg Y Skadedyrmiddel Ferramol mot snegler Killer Snegledreper n jern(iii)fosfat: 10 g/kg H Skadedyrmiddel jern(iii)fosfat: 10 g/kg H Skadedyrmiddel Konsentrat mot spinnmidd og lus Mycostop fettsyrer kaliumsalter: 515 g/l Streptomyces griseoviridis: 330 g/kg H Skadedyrmiddel Y Soppmiddel Pokon Insektspray PreFeRal WG Rotstop fettsyrer kaliumsalter: 8 g/l Paecilomyces fumosoroseus: 180 g/kg Phlebiopsis gigantea: 120 g/kg H Skadedyrmiddel Y Skadedyrmiddel Y Soppmiddel

16 SmartBayt jern(iii)fosfat: 16,3 g/kg H Skadedyrmiddel SmartBayt Profesjonell jern(iii)fosfat: 16,3 g/kg Y Skadedyrmiddel Snegledreper jern(iii)fosfat: 10 g/kg H Skadedyrmiddel Thiovit Jet svovel: 800 g/kg Y Soppmiddel Vedlegg 3. Mattilsynet, Veileder B, C. Hjemmelagde planteuttrekk og preparater Det har blitt utarbeidet en liste over planter og enkelte andre stoffer som brukes ved tilberedning av hjemmelagde plantestyrkende preparater. Disse er inndelt i tre grupper ut i fra helserisikoen forbundet med de forskjellige stoffene: Gruppe 1, Planter o.a. uten særlige merknader: Brennesle (Urtíca sp.) Karve (Carum carvi) Kepaløk (Allium cepa) Pepperrot (Armorácia rusticána) Tang Algekalk Bakepulver Bivoks Grønnsåpe Kisel Steinmel Vegetabilske oljer Gruppe 2, Planter som kan gi allergi Hvitløk (Allium sativum) Kamille (Chamomílla recutíta = Matricária recutíta) Løvetann (Taráxacum sp.) Rabarbra (Rheum sp.) Ryllik (Achilléa millefólium) Gruppe 3, Planter o.a. med merknader Eik (Quercus robur og Quercus petraéa) Furu (Pinus sp.) Mynte (Mentha sp.) Snelleplanter (Equisétum sp.) Tomat (Lycopérsicon esculéntum) Vendelrot (Valeriána sp.) Aske fra ubehandlede tre, planter og frø Brent kalk Natriumsilikat (vannglass) 15

17 Plantevern Vedlegg 4: EU si Økologiforskrift, Bilag II 16

18 17

19 18

20 Plantevern Vedlegg 5: Spørjeundersøkingsskjema Plantevern Vedlegg 6: Preparatlister Sjå eige dokument. 19

Steinmel i landbruk:

Steinmel i landbruk: Seminar om bruk av steinmel i landbruk Ås 23. mars 2006 Steinmel i landbruk: Kvalitetskrav og godkjenningsordninger Ove Vold Debio www.debio.no kontor@debio.no Steinmel i landbruket Konvensjonelt landbruk

Detaljer

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon

Detaljer

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier, Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen

Detaljer

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark,

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark, Øko-plantevern for frukt Statusrapport Telemark, 09.11.2016 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer 2 Jordbruksøkosystemer

Detaljer

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik,

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik, Øko-plantevern for frukt Kinsarvik, 28.03.2017 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer Men også herjingsår

Detaljer

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering 2018 Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Kampanjetilsyn 2018 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift om gjødselvarer

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010 Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010 2016/EØS/8/18 av 5. mai 2010 om godkjenning og avslag på godkjenning av visse helsepåstandar om næringsmiddel

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Økologisk bærdyrking. Informasjonsdag om økologisk bærdyrking Lier 12. september 2016

Økologisk bærdyrking. Informasjonsdag om økologisk bærdyrking Lier 12. september 2016 Økologisk bærdyrking Informasjonsdag om økologisk bærdyrking Lier 12. september 2016 NLR Viken Rådgiving innen jord- og hagebruksvekster i Vestfold og nedre Buskerud Frukt og bær også Østfold og Akershus

Detaljer

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden 20. september 2013, EU delegasjonen, Oslo Advokat Sigrid Andersen Cabot Advokatfirmaet Responsa AS www.responsa.no

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger.

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Juni, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking hjå

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB CB CB 1 PLANTEPRODUKSJON SPORBARHEIT CB 1 1 1 Er det EurepGap registrerte produkt sporbart tilbake til, og spor-bart frå garden (eller anna registrert areal) det er produsert på? CB 2 FRØ OG PLANTEMATERIALE

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1488/97. av 29. juli 1997

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1488/97. av 29. juli 1997 Nr.16/59 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1488/97 av 29. juli 1997 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17

Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17 Prosjektskildring for Føregangsfylke økologisk frukt og bær 2014-17 Fylka Hordaland og Sogn og Fjordane har i 2010-13 år vore Føregangsfylke for økologisk frukt og bær, med eit mangfald av aktivitetar

Detaljer

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Avling i økologisk epledyrking v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Det er underdeking av norsk økologisk F & B «Omsetningen av økologiske poteter, grønsaker og frukt øker jevnt, og for mange

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt

Nasjonalt pilotprosjekt Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014

Rapport frå inspeksjon ved Lindum Bioplan Odda komposteringsanlegg 25. mars 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storbeø, 5557 2317 Vår dato 10.07.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/8532 Dykkar referanse Lindum Bioplan Odda Postboks 443 5751 Odda Rapport frå inspeksjon ved Lindum

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10

NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 NOR/310R0384.00T OJ L 113/10, p. 6-10 COMMISSION REGULATION (EU) No 384/2010 of 5 May 2010 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on foods and referring to the

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik

Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik Kontroll og godkjenning av økologisk produksjon Regelverk økologisk frukt, Kinsarvik 28.03.17 Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio er delegert myndighet

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun

Støtte til frukt og bær 2015. Vemund Aartun Støtte til frukt og bær 2015 Vemund Aartun I løpet av møtet Retningslinjer for støtte til frukt og bær 2015. Innhald i søknaden Korleis søkje Innovasjon Norge om støtte Saksgangen frå løyving til sluttutbetaling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Nynorsk. Innhaldsforteikning Nynorsk Rettleiar for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (auka individvekt for settefisk av laks, aure og regnbogeaure) Innhaldsforteikning

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer