OSLO TINGRETT MED-OTIR/02

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/02 Tingrettsdommer Hans-Christian Ingebrigtsen Hanne Elisabeth Larsen Mayurathan Thiruchelvam Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Geir Evanger mot Ishaq Ahmed Advokat Thomas Randby, Advokat Hilde Wiig Nicolaysen Retten har forbudt offentlig gjengivelse før avgjørelsen er forkynt 13. juli 2015 kl jf. Domstolsloven 130 andre ledd

2 DOM Ishaq Ahmed, er født 13. mars 1991 og bor hos sine foreldre i Vetabekkveien 9, 1718 Greåker, men er for tiden varetektsfengslet i anledning saken. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene ved Det nasjonale statsadvokatembetet den 11. mai 2015 er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av I Straffeloven 147 a fjerde ledd, jf. første ledd bokstav b og c, jf. 148, 231, jf. 232, eller 233 for å ha planlagt eller forberedt en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en slik straffbar handling som nevnt i straffeloven 148, (å volde sprengning hvorved tap av menneskeliv eller utsrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes), eller 231, jf. 232 (grov legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter), eller 233 (drap), med det forsett å skape alvorlig frykt i en befolkning og å urettmessig*) tvinge offentglige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet. Grunnlag: I begynnelsen av september 2013 reiste han fra Norge til Syria hvor han inngikk avtale med en eller flere personer tilknyttet den terrorlistede organisasjonen ISIL og/eller den terrorlistede organisasjonen Jabath Al Nusra om å begå, eller medvirke til å begå, en eller flere straffbare handlinger som nærmere beskrevet i straffeloven 148, 231, jf. 232, og 233, og med forsett om å skape alvorlig frykt i den syriske befolkning og urettmessig*) tvinge den syriske regjeringen til å gi fra seg makten. Han skaffet seg deretter skytevåpen og oppholdt seg i Syria sammen med bevæpnede personer tilknytet de nevnte organisasjonene inntil han ble skutt i venstre ben og returnerte til Norge 7. februar II Straffelovens 147 d for å ha deltatt i, rekruttert medlemmer eller ytet økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Grunnlag: I tidsrommet september 2013 til 5. desember 2014 da han ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste, deltok han i terrororganisasjonen ISIL og/eller Jabath Al Nusra ved at han blant annet inngikk forbund med en eller flere personer tilknyttet organisasjonen/organisasjonene om å begå, eller medvirke til å begå, en eller flere terrorhandlinger, samt at han oppholdt seg i Syria som nærmere beskrevet i post I. Etter at han kom tilbake til Norge fortsatte han å holde kontakt med flere personer som blant annet deltok aktivt i voldshandlinger i regi av ISIL. Han ga utrykk for at han kunne skaffe penger, klær, sko og lignende til disse personene, samt at han selv ønsket å returnere til Syria og at han hadde kontakt med andre som skulle reise dit for å slutte seg til ISIL og/eller andre terrororganisasjoner. *) Rettet av statsadvokat Evanger under hovedforhandlingen 30. juni MED-OTIR/02

3 Det er i tiltalebeslutningen opplyst at straffeloven 62 kommer til anvendelse, samt at 12 første ledd nr. 3 bokstav a kommer til anvendelse for post I og den delen av post II som knytter seg til Syria. Videre er det tatt forbehold om å nedlegge påstand om inndragning av blant annet beslaglagte mobiltelefoner, datamaskiner, klær og andre gjenstander, jf. straffeloven 35. Hovedforhandling ble holdt over fem rettsdager i tidsrommet 22. til 30. juni Tiltalte møtte sammen med sine forsvarere, advokat Thomas Randby og advokat Hilde Wiig Nicolaysen. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Geir Evanger, Det nasjonale statsadvokatembetet, og politiadvokat Anne Karoline Bakken Staff, PST. Tiltalte erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Tiltalte forklarte seg, retten mottok forklaring fra 7 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned slik påstand: 1. Ishaq Ahmed, f , dømmes for overtredelse av straffeloven 147 a fjerde ledd, jf. første ledd bokstav b og c, jf. 148, 231, jf. 232, eller 233 og straffeloven 147 d, sammenholdt med straffeloven 62, til en straff av fengsel i 8 åtte år. Til fradrag i straffen går 213 tohundreogtretten dager for utholdt varetekt. 2. Ishaq Ahmed, f , dømmes til å tåle inndragning av 1 mobiltelefon av ukjent merke, 1 laptop av merket MSI, 1 mobiltelefon av merket Samsung, 1 mobiltelefon av merket Samsung GTI 8190N, 1 finlandshette med tre hull og 1 finlandshette med ett hull. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte. Rettens vurdering Retten tar utgangspunkt i at det er fri bevisvurdering i norsk straffeprosess. Retten må selv vurdere kvaliteten og bevisstyrken til de ulike bevis som er ført under hovedforhandlingen. Videre er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden. Beviskravet i straffesaker er svært strengt, og forhold til ugunst for tiltalte må bevises utover enhver rimelig tvil. Beviskravet gjelder for bevisresultatet som sådan. Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen, jf. Rt For oversiktens del presenterer retten først en del faktiske forhold om sakens bakgrunn, situasjonen i Syria og ulike organisasjoner som deltar i krigen i Syria. Deretter presenteres MED-OTIR/02

4 hovedpunktene i tiltaltes forklaring og forklaringene fra hans far og fra hans bekjente, Ubaydullah Hussain. Retten går deretter over til å vurdere nærmere om tiltalte har overtrådt de aktuelle straffebudene. Sentrale bevis er e-poster, meldinger på facebook og WhatsApp, som tiltalte erkjenner å ha skrevet. 1. Sakens bakgrunn situasjonen i Syria Forsker Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt redegjorde under hovedforhandlingen for blant annet utviklingen av konflikten i Syria og de ulike aktørene, herunder deres ideologi og aktiviteter. Fremstillingen av hva retten finner bevist om konflikten og aktørene bygger i stor grad på hans fremstilling, foruten bl.a. rapport 14. april 2015 fra PST om organisasjonen Jaish al-muhajireen wal-ansar og tilknyttede aktører, FNs begrunnelse for terrorlisting av Jabath al-nusra og en samling nyhetsoppslag om konflikten som ble fremlagt for retten. I tillegg er selvfølgelig tiltaltes forklaring tatt med i vurderingsgrunnlaget. Av de om lag 1,5 milliarder muslimer i verden, anslås at 80-90% er sunnimuslimer og 10-20% er sjiamuslimer. I statene Irak, Iran, Libanon og Bahrain er sjiamuslimer i flertall, mens det ellers i overveiende muslimske land er omvendt. I Syria er president Bashir al- Assad og makthaverne sjiamuslimsk, mens flertallet av befolkningen er sunnimuslimsk. Ulikt religiøst syn mellom sunni- og sjiamuslimer inngår som en del av konflikten både i Syria og i Irak. I 2011 oppsto det et folkelig opprør mot Assad-regimet i forlengelse av den arabiske våren, i utgangspunktet som fredelige demonstrasjoner. Assad-regimet slo svært hardt ned på demonstrantene og ble ansett for å handle svært brutalt. Organisasjonen Free Syrian Army oppsto som beskyttelse av det syriske folk mot overgrepene fra Assad-regimet. Konflikten er også et sosialt opprør i Syria mot økonomisk skjevfordeling. I tillegg er konflikten regional, ved at Assad-regimet støttes av Iran og opprørerne støttes av bl.a. Saudi Arabia. Opprørerne mot Assad-regimet har gradvis blitt islamisert med sunniislam som et samlende symbol. Flere av opprørsorganisasjonene får finansiell støtte utenfra og opposisjonelle ekstreme islamistgrupper er godt organisert. Opprørsbevegelsens hovedaktører kan deles i fire kategorier: de moderate (bl.a. Free Syrian Army og den politiske opposisjonen i eksil), islamistene (bl.a. Syrian Islamic Liberation Front), syriske salafister (Ahrar al-sham brigadene/syrian Islamic Front) og internasjonale salafister/ekstremister (bl.a. Jabhat al-nusra, Den islamske staten i Syria og Irak, samt Jaysh al-muhajirin wal-ansar) Voldelig, ekstremistisk islamisme al-qaida Fremveksten av voldelig, ekstremistisk islamisme i nyere tid har skjedd gradvis i ulike deler av verden. For denne sakens formål finner retten det tilstrekkelig å peke på enkelte hovedpunkter av betydning for utviklingen i Irak og Syria. Organisasjonen al-qaida ble grunnlagt på 1980-tallet i Afghanistan. Organisasjonens leder, Osama Bin Laden, utstedte på slutten av 1990-tallet fatwa mot "jøder og korsfarere", det vil si mot vestlige samfunn MED-OTIR/02

5 og verdier, særlig representert ved USA og Israel. Al-Qaida har begått en lang rekke drap og andre terrorhandlinger mot sivile. Det mest kjente angrepet al-qaida har gjennomført var 11. september 2001 ved flykapringer og styrting av fly i World Trade Center i New York og nær Pentagon i Washington. Etter hvert som al-qaida mistet sitt fristed i Afghanistan, ble regionale nettverk av al-qaida etablert fra Al-Qaidas ideologi er puritansk, militant og kompromissløs. Den åpner ikke for dialog eller forhandlinger. Al-Qaida fokuserte etter hvert på motstand mot USA og Israel og en globalisert islamisme. Nasjonalstaten ble ansett uviktig, og man fokuserte på individets plikt til væpnet kamp på vegne av det overnasjonale umma [folk, samfunn]. Jihad i betydningen væpnet kamp anses som en individuell plikt, som en sjette søyle i islam. I ble "al-qaida i Irak" (AQI) etablert. De opprettet Den islamske staten i Irak i I april 2013 erklærte lederen for al-qaida i Irak, Abu Bakr al-baghdadi, at Jabhat al- Nusra sammen med Den islamske staten i Irak opprettet Den islamske stat i Irak og Syria/Levanten (ISIS/ISIL) Jabhat al-nusra Jabhat al-nusra li Ahl al-sham (Støttefronten for Levantens folk), også kalt Nusra-fronten, fremsto offentlig 24. januar 2012, men var aktive i Syria fra høsten Organisasjonen ble etablert av al-qaida i Irak, og ble ledet av al-qaida-veteraner. Etter at ISIL ble opprettet i april 2013, og hevdet at Jabhat al-nusra var en del av ISIL, tok Jabhat al-nusras leder, Abu Mohammad al-jolani, avstand fra dette og fornyet sin troskapsed til al-qaidas øverste leder, Ayman al-zawahiri. I dag utgjør Jabhat al-nusra al-qaidas offisielle avdeling i Syria. Organisasjonen har syrisk ledelse og mange fremmedkrigere. Dens uttalte mål er opprettelse av en islamsk stat i Syria som styres etter sharialover, og den opptrer som en gruppe, ikke en stat. Organisasjonen bruker i utstrakt grad drap, likvidasjoner, bilbomber og selvmordsangrep i sin kamp og har forårsaket betydelige materielle ødeleggelser og tap av sivile menneskeliv. Den er ansvarlig for henrettelser, likvidasjoner og overgrep, men gjør også samfunnsnyttige aktiviteter for sivilbefolkningen. Jabhat al-nusra ble i desember 2012 listeført som terrororganisasjon av USA og av FN 30. mai 2013, som en videreføring av listeføringen i 2004 av Al-Qaida i Irak. I begrunnelsen fra FNs sanksjonskommite er det vist til 13 svært alvorlige terroranslag Jabhat al-nusra har påtatt seg ansvaret for i tidsrommet januar januar 2013, med minst ca. 200 drepte og over 1000 skadede, hvorav svært mange sivile. EU listeførte Jabhat al-nusra som terrororganisasjon tilknyttet al-qaida 28. juni Den islamske stat i Irak og i Syria/Levanten (ISIS/ISIL) Som nevnt erklærte al-qaida i Irak i april 2013 opprettelsen av Den islamske stat i Irak og Syria/Levanten (ISIS/ISIL). ISIL fokuserer på å bygge den islamske staten. De oppfordrer muslimer til å emigrere til den islamske staten. Ledelsen er irakisk, og det er anslått et sted MED-OTIR/02

6 mellom og medlemmer, hvorav anslagsvis krigere. Av disse skal ca være fremmedkrigere, i det vesentlige fotsoldater i væpnet krigføring. Fremmedkrigerne kjennetegnes ved en sterkt religiøs motivasjon for sin deltakelse og fremstår som radikaliserte. ISIL arbeider for å gjenoppbygge samfunnet basert på en ytterliggående salafisme, der samfunnet skal renses for all avgudsdyrkelse. Som salafister mener de at de følger den eneste sanne formen for islam. ISIL søker å fremstå som en stat ved at den har en hierarkisk og byråkratisk struktur, har egen politistyrke, driver sykehus og helsetilbud, og har et islamsk utdanningssystem. ISILs leder var i perioden tiltalen gjelder Abu Bakr al-baghdadi. Karakteristisk for ISIL er etableringen av et voldsmonopol for å avskrekke motstandere. ISIL opptrer svært brutalt mot alle som ikke godtar ISIL, herunder dreper de sivile og sprenger bomber som rammer sivile. Både sjiamuslimer og andre religiøse minoriteter er svært utsatt. Særlig ved frontlinjene opptrer ISIL svært brutalt for å avskrekke. ISIL ble i februar 2014 ekskludert av al-qaida fordi al-qaida mente ISIL var for ekstreme i sin voldsbruk. ISIL yter samtidig nødhjelp og økonomisk støtte til tilhengere, driver sykehus, samt sikrer tilgang på matvarer og energiforsyning, og får derved mer lokal støtte enn al-qaida i Irak. Ettersom ISIL er den mektigste opprørsorganisasjonen i Syria og styrer ved et fryktbasert regime, får den også passiv støtte fra befolkningen. ISIL/ISIS ble 30. mai 2013 listeført som terrororganisasjon av FN, som en videreføring av listeføringen i 2004 av Al-Qaida i Irak Jaish al-muhajireen wal-ansar (JMA) Jaish al-muhajireen wal-ansar (JMA), også kjent som Army of Emigrants and Supporters (AES), er en militant sunni-islamistisk organisasjon bestående av flere undergrupper eller brigader, hovedsakelig tsjetsjensk- og russiskspråklige fremmedkrigere. Organisasjonen ble grunnlagt i 2012 under navnet Kata'ib al-muhajirin, men byttet i mars 2013 navn til Jaish al-muhajireen wal-ansar. JMA har sverget troskap til den al-qaida-tilknyttede gruppen Kaukasiske emiratet og var tett knyttet til Jabhat al-nusra. Organisasjonen er mer globalt orientert enn ISIL, men slåss for tiden i Syria. De holder seg i hovedsak i Aleppo-regionen nord i Syria. I hovedsak angriper organisasjonen på bakken og ved selvmordsaksjoner der kjøretøy fylles med eksplosiver. I tillegg til aksjoner mot regimet, har gruppen stått bak angrep som har rammet sivile MED-OTIR/02

7 Organisasjonen delte seg i 2013 i flere fraksjoner. I juli/august 2013 brøt én fraksjon ut og fulgte lederen, Abu Omar al-shishani, som sverget troskap til ISIL og ISILs leder Abu Bakr al-baghdadi. En annen fraksjon fulgte nestlederen i JMA, Sayfullah Shishani, som i august 2013 forlot JMA. Fraksjonen ble kjent under navnet Jama`at Sayfullah [Sayfullahs gruppe]. Denne fraksjonen hadde tette bånd til Jabhat al-nusra og sluttet seg i desember 2013 offisielt til Jabhat al-nusra og sverget troskap til lederen, Abu Mohammad al-jolani. Sayfullah Shishani ble drept 6. februar 2014 under et koordinert angrep han deltok i mot sentralfengselet i Aleppo. En tredje fraksjon av JMA forble lojale til det Kaukasiske emiratet og fortsatte som JMA under ledelse av Salahuddin al-shishani. De er uavhengige, men er sannsynligvis tilknyttet og samarbeider med Jabath al-nusra. De har også gjennomført koordinerte angrep med ulike opposisjonsgrupper, herunder Ahrar al-sham og ISIL. Deler av utbrytergruppen til Sayfullah Shishani gikk fra januar 2014 og utover våren etter hans død over fra Jabhat al-nusra til ISIL. Av disse var den tidligere topplederen i Sayfullahs gruppe, Abu Mohammad al-amriki, som mislikte at Jabhat al-nusra støttet syriske opprørsgruppers kamp mot ISIL. JMA ble 24. september 2014 listeført som terrororganisasjon av amerikanske myndigheter, og det samme gjorde Canada 30. oktober Tiltaltes forklaring Tiltalte forklarer at han i løpet av vinteren, våren og sommeren 2013 fikk et stadig sterkere engasjement for det syriske folk, ettersom konflikten i Syria var et tema i massemedier, på sosiale medier, i moskeen og blant venner. Tiltalte festet seg ved at president Bashar al- Assads regime undertrykket det syriske folk og begikk svært alvorlige overgrep mot dem. Engasjementet falt i tid sammen med at han ble stadig mer opptatt av sin muslimske tro og praktiseringen av den. Tiltalte og flere venner oppsøkte flere lærde muslimer for å få veiledning om hvorvidt overgrepene mot det syriske folk innebar en plikt for muslimer til å hjelpe folket i kampen mot regimet. Noen mente de burde hjelpe fra Norge, mens andre mente det var en plikt for muslimer å reise til Syria for å hjelpe til der i kampen mot regimet. Tiltalte og hans kamerat Abu Aluevitsj Edelbijev konkluderte med at det var en plikt for dem å reise til Syria og hjelpe det syriske folket. De reiste til Syria i begynnelsen av september I følge tiltalte visste han og Edelbijev at opprørsstyrkene i Syria besto av flere ulike grupperinger, men visste ikke sikkert hva de ulike gruppene sto for politisk og religiøst. Tiltalte forklarer han visste hva en del av gruppene sa de sto for, men hadde sine tvil. På vei ned til Syria kranglet Edelbijev og tiltalte om hvilke gruppe de skulle slutte seg til. Edelbijev, som hadde tsjetsjensk bakgrunn, ønsket å slutte seg til en av gruppene med MED-OTIR/02

8 tsjetsjenske muslimer, mens tiltalte ville være nøytral og ønsket ikke å sloss. De delte seg derfor ved innreise til Syria. Vinteren og våren 2013 var tiltaltes inntrykk at ISILs hovedmål var å styrte Assad-regimet og at de var godt likt av det syriske folk. Han oppfattet dem som ryddige og rettferdige mot folket. Han hadde ikke hørt at ISIL drepte eller drev terror i Syria, men hadde en anelse om at ISIL kunne ha tilknytning til al-qaida. Han hadde en anelse om at ISIL kanskje ville etablere kalifatet, men visste ikke om kalifatet skulle etableres med lovlige midler. Tiltalte forklarer at han aldri hadde planer om å være med i ISIL og heller ikke ble en del av ISIL. Tiltalte oppfattet også at Jabhat al-nusra var godt likt blant folket i Syria. Han visste at lederen var Abu Mohammad al-jolani og at de utgjorde en fløy av al-qaida i Syria, men var usikker på om tilknytningen til al-qaida var sterk nok til at organisasjonen var en terrororganisasjon. Han ble aldri en del av Jabhat al-nusra. Tiltalte mente makten burde overlates til det syriske folket når Assad-regimet var styrtet, og tiltalte skulle da reise tilbake til Norge. Han oppfattet imidlertid at det syriske folk ønsket et samfunn basert på sharia-lover. Tiltalte var ikke medlem av noen opprørsorganisasjon mens han var i Syria, men var via Abu Saad tilknyttet JMA. De var knyttet til Sayfullah Shishani, som etterpå knyttet seg til Jabhat al-nusra. Tiltalte forklarer at han tilfeldig kom i kontakt med en syrer ved navn Abu Saad, som var engasjert i opposisjonen mot Assad-regimet og bodde i Darkush i Idlib-provinsen nord i Syria. Abu Saad kjente situasjonen i Syria godt og hadde mange kontakter. Det ble til at tiltalte var sammen med Abu Saad den tiden han var i Syria. De to første månedene oppholdt tiltalte seg sammen med Abu Saad i hans hus i Darkursh. Tiltalte oppfattet at det var en felles front mot Assad-regimet, og at det var umulig å skille de ulike gruppene og hva de sto for. Etter et par måneder fikk Abu Saad overta en ambulanse, som Abu Saad og tiltalte brukte til å frakte mat, medisiner, tepper og sårede soldater og sivile. Abu Saad hadde kontakter i Syrias Abariske Røde Halvmåne (SARC), og tiltalte følte at han arbeidet for Syrias Røde Halvmåne. Han forklarer imidlertid ikke at han formelt og faktisk var en del av Røde Halvmåne. Abu Saad og tiltalte brukte ikke uniformering som hjelpearbeidere, og ambulansen var ikke merket med Røde halvmåne eller lignende, med unntak for da de sammen med tre andre ambulanser kjørte inn til sentralfengselet i Aleppo i en koordinert leveranse av mat, medisiner, pledd, mv. og alle bilene var merket med SARC-flagg. De hadde resten av tiden ingen andre ytre tegn på at de drev humanitært arbeid enn at de kjørte rundt i en ambulanse og faktisk drev humanitært arbeid. Tiltalte forklarte den manglende merkingen og uniformeringen med sikkerhetshensyn, fordi hjelpearbeidere var spesielt utsatt for å bli kidnappet for løsepenger og å bli drept. Abu Saad og tiltalte var derfor i sitt arbeid begge bevæpnet med automatgeværer og tiltalte brukte skuddsikker vest MED-OTIR/02

9 Tiltalte og Abu Saad oppholdt seg hele tiden i ulike deler av Nord-Syria, i områder kontrollert av opprørsstyrker, både ISIL og Jabhat al-nusra. De kjørte bl.a. til grensen mot Tyrkia for å hente medisiner, som de så leverte på sykehus i Syria. Videre kjørte de rundt og hjalp til der det var behov for dem. Tiltalte sto i desember 2013 om lag en måned vakt på en veisperring mellom byen Atma og den tyrkiske grensen, der han fikk i oppdrag å kontrollere biler og personer som passerte. Det var fire grupperinger som sammen bemannet veisperringen. Dette var Free Syrian Army, Syrian Revolutionary Front, Ahrar al-sham (de frie menn av Levanten) og Jabath al-nusra. På veisperringen kontrollerte de folks ID og så bl.a. etter våpen og narkotika. Tiltalte fikk vaktoppdraget fra Abu Saad. Tiltalte deltok for å sikre det syriske folk, særlig mot PKK-geriljaen. Tiltaltes kamerat Abdul Hakim Sanchez Hammer reiste inn i Syria i begynnelsen av januar Tiltalte ga ham råd om hvordan han skulle komme over grensen fra Tyrkia og hvor han skulle komme for å møte tiltalte. Han skulle da spørre etter Seyfullah Seisjanis gruppe i Atma. Tiltalte møtte Hammer ved grensen. Hammer sluttet seg til en gruppe, og en stund sto tiltalte vakt ved veisperringen sammen med Hammer. Hammer dro deretter videre og sluttet seg til ISIL. I forbindelse med et ambulanseoppdrag i slutten av januar 2014, ble Abu Saad skutt og drept, og tiltalte ble skutt i venstre ben. Han ble kjørt til sykehus og kom deretter tilbake til Norge. Ved ankomst Gardermoen 7. februar 2014 ble han pågrepet av PST før han ble innlagt på sykehus og løslatt. Tiltalte sverget aldri troskap til noen organisasjoner i Syria. Han hadde ikke planer om å reise ned igjen til Syria, men ville hjelpe sine to barndomskamerater Edelbijev og Hammer med klær, sko og penger. Han kom imidlertid ikke så langt som til å sende dem hjelp. 3. Tiltaltes fars forklaring Tiltaltes far forklarte at tiltalte ikke varslet familien om at han skulle reise til Syria. Tiltalte hadde fortalt at han 28. august 2013 skulle en ukes tid til Bergen med en kamerat, men faren fikk ikke kontakt med tiltalte etter det. Etter en uke skal tiltalte ha ringt sin mor og fortalt at han var i Tyrkia, ved grensen til Syria. Tiltalte skal ha fortalt at han ikke orket å sitte i Norge og se lidelsene i Syria. Tiltalte ville ikke fortelle moren mer om reisen eller hvem han hadde reist sammen med. Faren meldte tiltalte savnet 29. november I forbindelse med savnetmeldingen fortalte han politiet at han hadde merket store personlighetsforandringer hos tiltalte det siste året. Tiltalte hadde sluttet med kriminalitet og narkotika, gikk mye i moskéen, hadde latt skjegget gro og snakket stadig med Ubaydullah Hussain på telefon. Fra Hussain fikk faren vite at tiltalte hadde sagt han ville reise til Syria, ta med klær og hjelpe folk MED-OTIR/02

10 Da faren etter en tid selv fikk telefonkontakt med tiltalte, ble han fortalt at tiltalte hadde reist til Syria for å hjelpe det syriske folk der nede. Etter hvert fortalte tiltalte også at han jobbet for Røde halvmåne og hadde kjørt ambulanse. 4. Ubaydullah Hussains forklaring Ubaydullah Hussain er talsmann for gruppen Profetens Umma, og hadde en del kontakt med tiltalte før og under tiltaltes reise til Syria. Hussain forklarte at medlemmer av Profetens Umma vil praktisere islam i sin reneste form, slik det ble lært bort av profeten. De mener opprettelsen av kalifatet som islamsk stat i Syria og Irak er legitimt og at kalifatet oppfyller vilkårene for islamsk stat. Han mente tiltalte ikke delte denne oppfatningen. Hussain forklarte at tiltalte aldri hadde noen rolle i Profetens Umma, var en del av dem eller utførte oppgaver for dem. For å knytte tiltalte til gruppen, spurte Hussain tiltalte om å være administrator for gruppens facebook-side, men tiltalte ønsket ikke å gjøre dette. Hussain forklarte at tiltalte tok med flere store sekker med innsamlede klær til folk i Syria, og hans inntrykk var at tiltalte hadde arbeidet humanitært i Syria. Hussain hadde også kjøpt inn noen klær tiltalte skulle ta med til folk i Syria. 5. Tiltalen post I - Straffeloven 147 a fjerde ledd, jf. første ledd bokstav b og c, jf. 148, 231, jf. 232 eller 233 Straffeloven 147a ble tilføyd ved lov 28. juni 2002 nr. 54. Straffeloven 147 a fjerde ledd rammer avtaler om å begå terrorhandlinger, såkalte terrorforbund, eller medvirkning til dette. De aktuelle terrorhandlingene i tiltalen er overtredelse av straffeloven. 148 (forsettlig sprengning mv. hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes), straffeloven 231, jf. 232 (forsettlig tilføyelse av betydelig skade på legeme eller helbred ved særlig farlig redskap eller under særdeles skjerpende omstendigheter) og/eller straffeloven 233 (forsettlig drap). Straffeloven får anvendelse på slike forhold begått i utlandet av norsk statsborger, hvilket tiltalte er, jf. 12 første ledd nr. 3, bokstav a. Det fremgår av forarbeidene at "forbund" skal forstås som ellers i straffeloven. "Å inngå forbund vil si at to eller flere personer avtaler at de skal begå en bestemt forbrytelse, i dette tilfellet en terrorhandling som nevnt i første ledd. På den måten er det gjort straffbart å begå visse forberedelseshandlinger som vanligvis ville ha vært lovlige.", jf. Ot. prp. nr. 61 ( ) side 137. Samme sted fremgår at bestemmelsen også rammer avtaler om å medvirke til at andre begår de aktuelle handlingene. Det må foreligge en reell avtale om slikt forbund, men det stilles ikke krav om at det skal være avtalt nærmere detaljer omkring terrorhandlingen, jf. Rt Det er tilstrekkelig med en avtale om å begå forbrytelse av en slik art. Borgarting lagmannsrett har i dom 15. oktober 2012 (LB ) uttalt følgende om forståelsen av bestemmelsens krav til terrorforbund: MED-OTIR/02

11 "Et forbund i lovens forstand er altså en avtale mellom to eller flere personer om å begå en terrorhandling som angitt i første ledd. Det gjelder ingen formkrav til avtalen. Den kan være uttrykkelig eller underforstått, jf. Ot. prp. nr. 62 ( ) side 95 (forarbeidene til den generelle forbundsbestemmelsen i straffeloven 162c). Avtalen kan således også inngås ved konkludent adferd. Avgjørende blir en konkret bedømmelse av den kontakten som er etablert mellom partene, sml. Bratholm/ Matningsdal, Straffeloven Kommentarutgave, Anden Del Forbrydelser, side 48 (om forbundsbestemmelsen i straffeloven 94). Avtalen må imidlertid være endelig, bestemt og alvorlig ment. Tanker og løse samtaler danner ingen avtale. Det må foreligge en viss gjensidighet. At den ene personen forstår hva den andre har planer om, er selvsagt ikke nok til at de kan anses å ha inngått en avtale. Medviten er ikke tilstrekkelig. [ ] Avtalen må være så konkret at man kan konstatere at det dreier seg om en av de forbrytelsestypene første ledd omhandler, men noen ytterligere detaljering kreves etter lagmannsrettens syn ikke. For terrorforbund spesielt ser lagmannsretten det slik at det ikke er nødvendig at terrormålet er avtalt. Slik saken er opplyst for lagmannsretten, [ ] synes det å være vanlig at internasjonale terrororganisasjoner, som for eksempel al-qaida, overlater til terrorcellen både å velge ut det konkrete målet og å forestå detaljplanleggingen. En slik oppgavefordeling er etter lagmannsrettens syn ikke til hinder for at det foreligger et forbund i straffelovens forstand. Videre bemerkes at medlemmene i en terrorcelle ofte vil ha ulike roller og ulik informasjon om terrorhandlingen. Det vil likevel foreligge et forbund mellom disse fra det tidspunkt de har inngått en alvorlig ment avtale om å gjennomføre en terrorhandling. Loven krever ikke at målet, midlene eller metoden er fastsatt i særlig grad. Det vil dessuten etter rettens syn være et forbund selv om lederen av terrorcellen holder informasjon for seg selv eller gir medlemmene uriktig informasjon." Retten legger denne forståelsen til grunn. Spørsmålet retten først skal ta stilling til er om tiltalte, mens han var i Syria, inngikk avtale med en eller flere personer tilknyttet en av eller begge de terrorlistede organisasjonene ISIL og/eller Jabath al Nusra om å begå eller medvirke til at de skulle begå en eller flere overtredelser av straffeloven 148, 231, jf. 232 eller 233. Tiltalte selv benekter å ha vært medlem av ISIL eller Nusra-fronten. Han forklarer at han ikke har sverget troskap til noen av disse organisasjonene, slik det er vanlig at medlemmer gjør. Han ga heller ikke passet fra seg, slik ISIL formentlig normalt krever av medlemmer. Som nevnt er tiltaltes forklaring at han drev humanitært arbeid i Syria. Retten ser nedenfor nærmere på opplysninger fra tiden før, under og etter tiltaltes opphold i Syria som kan belyse tiltaltes aktiviteter i Syria MED-OTIR/02

12 5.1. Tiltaltes praktiske forberedelser før avreise Det er ingen holdepunkter i bevismaterialet for at tiltalte gjorde undersøkelser rundt behovet for sanitetsutstyr eller forsøkte å anskaffe noe sanitetsutstyr før avreise. I følge tiltalte skaffet han noe sanitetsutstyr i Tyrkia før innreise i Syria, men ytterligere opplysninger om dette foreligger ikke. Derimot fremgår det at tiltalte og Edelbijev i sine forberedelser til Syriareisen undersøkte muligheten for å skaffe seg våpen der nede. Videre gjorde tiltalte i tidsrommet 27. juli - 2. september 2013 flere forsøk på å skaffe militæreffekter, som avanserte kikkertsikter til gevær, stridsvester, magasintasker til pistolmagasin, tasker til magasin for AK47 automatgevær, albubeskyttere, knebeskyttere, skuddsikre vester med magasintasker, og ballistiske briller. Basert på politioverbetjent Uppheims forklaring om undersøkelsene av nettbestillinger fra både tiltalte og Edelbijev, legger retten til grunn at både Edelbijev og tiltalte bestilte slikt utstyr. Tiltaltes forklaring om at han bestilte utstyret på vegne av Edelbijev, fremstår da som lite sannsynlig. Da tiltalte, Edelbijev og deres varebil ble kontrollert av tysk politi 5. september 2013 i Rostock, hadde de med seg bl.a. nyinnkjøpte militærpregede effekter som to taktiske vester (uten beskyttelseselementer), lårhylster, albubeskyttere, knebeskyttere og diverse militærpregede klær, samt flere vinterklær. Disse forberedelsene før avreise taler klart for at både tiltalte og Edelbijev utrustet seg med tanke på å delta i bevæpnet aktivitet i Syria. Tiltaltes forklaring om at de skaffet utstyret til personer Edelbijev hadde kontakt med i Syria, virker ikke troverdig Tiltaltes undesøkelser rundt religiøse og politiske spørsmål før avreise En rekke dialoger på Facebook viser at tiltalte undersøkte nærmere om det var en individuell plikt for ham som muslim å reise til Syria. I den forbindelse søkte han veiledning også i uttalelser fra den kjente al-qaida-ideologen Anwar al-awlaki. At tiltalte undersøkte hva slike kjente voldelige, ekstremistiske, islamistiske organisasjoner mente om spørsmålet, tyder på at han så deres uttalelser som relevant for sin vurdering. I slike spørsmål er det klart mest nærliggende å søke veiledning hos meningsfeller. Spørsmålet om hvilke religiøse og politiske syn ISIL og JMA representerte, inngår også i dialogene. Tiltalte spurte flere personer om ISIL eller JMA følger den autentiske islam. Temaet fremstår som viktig for tiltalte å avklare, og oppmerksomheten hans var utfra bevisene bare rettet mot valget mellom den voldelige og ekstremistiske organisasjonen ISIL og den noe mer moderate organisasjonen JMA. I dialog mellom Edelbijev og tiltalte skriver Edelbijev 13. juni 2013 (ortografi beholdt): "tenk dg når syria blir fri det stopper ikke der as". Tiltalte svarer samme dag (ortografi beholdt): "nei, bror vis [kalifatet] blir dannet, da er vi alle pliktig til å gjøre jihad i ALLAH sin vei", før han fortsetter: "vi skal dø uansett bror, så hvorfor ikke dø i ALLAH sin vei." Uttalelsene indikerer både et ønske om etablering av den islamske stat i Syria etter Assad MED-OTIR/02

13 regimets fall, men også at tiltalte mente de hadde plikt til å bidra i væpnet kamp for opprettelse og utvidelse av den islamske staten. 26. juni 2013 melder Edelbijev til tiltalte at han ønsker å bli med i gruppen Jaish al- Muhajireen wal-ansar (JMA), som ble ledet av en tsjetsjener. Det fremgår ca. tre uker senere at Edelbijev har snakket med representanter for organisasjonen på en russisk nettside. Tiltalte går inn på siden og svarer deretter Edelbijev at organisasjonen virker lovende. Tiltalte er imidlertid opptatt av om de følger den autentiske islam, og ber Edelbijev undersøke dette nærmere. Som det viktige og kritiske kontrollspørsmål foreslår han å høre om JMA, etter at Assad-regimet er styrtet, vil avslutte krigen eller fortsette. Dette skillet står sentralt mellom ordinær frigjøringskamp mot Assad-regimet og ekstremistisk islamisme, der etablering og utvidelse av den islamske stat i Syria er målet. Edelbijev svarer tiltalte at gruppen sier de kun kriger for sharia, og at alt annet er vantro. Gruppens standpunkt taler med styrke for at JMA har en militant, ekstremistisk, islamistisk ideologi. Tiltalte spør 23. august 2013 sin internettkontakt Abu Yaqeen hvilke av gruppene ISIL eller JMA som har den rette tro og følger profetens tradisjon. Han får til svar at begge har den rette tro. Videre fremgår at tiltaltes store bekymring er at lederen for ISIL ikke adlød sin egen leder i al-qaida, Ayman al-zawahiri. Han får til svar at lederen for Nusra-fronten, Abu Mohammad al-julani ikke adlød sin leder i ISIL, Abu Bakr al-baghdadi, at Baghdadi fortsatt er Julanis leder, og at han forrådte ISIL. Abu Yaqeen mener begge gruppene har samme tro, men at lederen for al-qaida ikke lenger er lederen for ISIL. 24. august 2013 spør tiltalte også sin internettkontakt Ghuraba Syrien Syrien om det er ISIL eller JMA som har den rette tro. Når han får til svar at begge har den rette tro, tar han også overfor ham opp problemet med at lederen for ISIL ikke adlød lederen for al-qaida. Tiltalte spør så direkte om man bør velge ISIL eller JMA, og får anbefalt JMA. Spørsmålet om å velge ISIL eller JMA stiller tiltalte 24. august 2013 også til Abu Yaqeen, men får ikke svar. Samlet etterlater disse dialogene et klart inntrykk av at valget for tiltalte sto mellom å slutte seg til ISIL eller til JMA, som Edelbijev ville bli en del av. Rådene han får er at begge gruppene representerer den rette tro. Tønnessen beskrev begge gruppene som internasjonale salafister/ekstremister. Når tiltaltes valg sto mellom disse gruppene, taler det med tyngde for at tiltaltes ideologi også var salafistisk/ekstremistisk. Dette står i sterk kontrast til at tiltalte i retten beskrev seg som en liberal muslim. Til støtte for dette viser retten også til at tiltalte, som administrator for facebook-siden til Profetens Umma, 8. mai 2013 delte et bilde av en mann som er i ferd med å få hodet hugget av med et sverd. Bildet delte han fra facebook-siden til "Arrows of Allah", og bildeteksten lyder slik i norsk oversettelse: MED-OTIR/02

14 "Halshugging etter profetens tradisjon som snart skal iverksettes mot de vantro, frafalne, hyklere og likesinnede!! Så når du møter (i jihadkamp for Allahs sak) de som ikke tror, ram deres nakke med et voldsomt slag til du/dere har drept og " I samme retning trekker tiltaltes kommentar 13. mai 2013 på facebook til sin kamerat Hammer, der han bl.a. skriver (ortografi beholdt): "bror vi har ledere men dummme folk ville ikke følge eller anerkjenne dem som ledere og ser på dem på som terrorister" Tiltaltes dialoger og undersøkelser viser at tiltalte i løpet av sommeren og høsten før avreise skaffet seg inngående kunnskap om flere av de ulike organisasjonene som kjempet i Syria, herunder al-qaida, ISIL og JMA. Innsikten gjaldt både gruppenes ledere, gruppenes og ledernes innbyrdes forhold, gruppenes religiøse og politiske agenda, mv Opplysninger fra tiden tiltalte oppholdt seg i Syria Tiltalte forklarte i retten at han var bevæpnet med et automatgevær mens han var i Syria og at han blant annet i om lag en måned i desember 2013 sto bevæpnet vakt ved en veisperring mellom byen Atma og grensen til Tyrkia sammen med representanter for Free Syrian Army (FSA), Syrian Revolutionary Front (SRA), Ahrar al-sham (De frie menn av Levanten) og Nusra-fronten. Her kontrollerte de folk og biler som passerte. Utover dette forklarer tiltalte at han kjørte rundt med ambulansen og hjalp til der det var behov. De stedene tiltalte oppholdt seg, var på den tiden kontrollert av opprørsgrupper, herunder ISIL og Jabhat al-nusra. Bortsett fra tiltaltes egen forklaring, har ikke retten hørt førstehånds opplysninger om tiltaltes aktiviteter i Syria. Edelbijev, som tiltalte reiste til Syria med og som hadde kontakt med tiltalte mens de begge var i Syria, skal ha mistet livet i Syria i desember Hammer, som kom til Syria i begynnelsen av januar 2014 og var sammen med tiltalte den første tiden, er formentlig fortsatt i Syria. Han er ikke avhørt av politiet og forklarte seg ikke for retten. Personen tiltalte sier han var sammen med under hele sitt opphold, Abu Saad, ble i følge tiltalte drept i Syria samme dag som tiltalte ble skutt i venstre ben. Retten har ikke andre opplysninger om Abu Saad enn det tiltalte har forklart. Heller ikke andre personer tiltalte hadde kontakt med i Syria har forklart seg for retten. PST har forsøkt å få opplysninger fra Syriske Røde Halvmåne, Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne og Norges Røde Kors om hvorvidt tiltalte har arbeidet for Syriske Røde Halvmåne i Syria. Ingen av henvendelsene har ført frem. Det er imidlertid fremlagt et betydelig materiale med dialoger, uttalelser og fotografier fra facebook fra tiden tiltalte var i Syria. Tiltalte har erkjent å ha skrevet meldingene der han står som avsender. Retten understreker at man må være varsom ved tolkning av et slikt skriftlig materiale, særlig der ikke alle deltakerne i de ulike dialogene har forklart retten MED-OTIR/02

15 hvordan de ulike utsagnene og dialogene var ment. Materialet er imidlertid så omfattende, strekker seg over så lang tid og involverer så mange ulike personer, at retten mener det gir et forsvarlig grunnlag for å trekke en del slutninger. De mest sentrale kildene i materialet er uttalelser fra tiltalte og hans nære venner Edelbijev og Hammer, som retten oppfatter begge var godt informert om tiltaltes aktiviteter i Syria. Edelbijev skriver 13. november 2013 til Hammer at tiltalte er med ISIL, mens Edelbijev selv er elitesoldat for Nusra-fronten. Tiltalte skriver 20. november 2013 til Hammer at de vantro bomber "oss" med fly, men at de bare føler salighet. Han sender også Hammer bilder av en pistol og to automatgevær, hvorav det ene automatgeværet var hans. Videre sender han bilde til Hammer av seg selv, maskert med finlandshette og to pistoler i hendene. Tiltalte sier også han skal sende Hammer en video som viser hva "vi" gjør med tystere der nede. Bildene og teksten er lite forenlig med tiltaltes forklaring om at han bedrev hjelpearbeid, og indikerer snarere at han var i bevæpnet krigstjeneste. Tiltalte sender 2. desember 2013 et bilde av seg selv til både Hammer og Hussain, der han kamuflert med skjerf rundt ansiktet poserer med et maskingevær og en rakettkaster. Få dager senere endrer han sitt profilbilde på facebook til et bilde av bl.a. et automatgevær, en håndgranat og en pistol. Også dette bildet indikerer at tiltalte sympatiserte med bevæpnet kamp. Edelbijev skriver 6. desember 2013 til Hammer at tiltalte "er gått over til oss." Videre spør han når Hammer kommer. Hammer svarer dagen etter at han kommer med en gang han får samlet nok penger til reisen. Ordlyden i meldingene tyder på at tiltalte hadde byttet gruppe til Sayfullah Shishanis gruppe, som Edelbijev tilhørte. Tiltaltes forklaring i retten om at meldingen bare betydde at tiltalte og Edelbijev oppholdt seg samme sted for tiden, virker svært lite forenlig med ordlyden. I dialog 12. desember 2013 med en for retten ukjent person skriver tiltalte at fienden er et par kilometer fra dem, og at de ikke tør å sloss med "oss". Formuleringen taler for at tiltalte var en del av en stridende gruppe. Tiltalte skriver videre at han og de andre gir penger til "vår" leder, noe som tilsier at tiltalte sammen med flere sto under kommando av en leder. Når Hammer forbereder seg på å reise til Syria, ber tiltalte ham 13. desember 2013 om å ta med seg nyttig lesestoff og video som "vi" kan ta i bruk, for eksempel taktikk på å overvåke fiende på slagmarken. Også dette taler for at tiltalte var en del av en stridende gruppe, og ikke at han bedrev hjelpearbeid. Samme dag spør tiltalte Hussain om ISIL eller Nusra-fronten har riktigst ideologi når ISIL vil implementere sharia straks og Nusra-fronten vil implementere sharia når det syriske MED-OTIR/02

16 folk er klar for det. Tiltalte forkaster som feil lære Ahrar al-shams ideologi om å implementere sharia via demokrati. På Profetens Ummas facebook-side minner tiltalte 13. desember 2013 om at det er en plikt for muslimer å delta i jihad, og han skriver bl.a. (ortografi beholdt): "kom til slagmarka og sloss som ekte menn Jeg oppfordrer enhver av dere å komme til syria og krige " og minner om at det ikke hjelper mye å sende klær og penger. En slik oppfordring står i sterk kontrast til forklaringen fra tiltalte om at han bare ønsket å hjelpe det syriske folket humanitært. I dialog 13. desember 2013 med Hussain skriver tiltalte hva en god russisk snikskytterrifle koster, at man kan skaffe seg rimeligere rifler, og at man kan få låne et automatgevær. Tiltalte skriver videre at nesten alle våpnene "vi" kjøper er krigsbytte fra Assads styrker, men at noe kjøper de eller raner fra FSA. Tiltalte opplyser at han selv betalte $ 1900 for sitt AK47 automatgevær. Formuleringene tyder på at tiltalte selv var bevæpnet med et automatgevær, at han var en del av en bevæpnet stridende gruppe, som både kjøpte og ranet til seg våpen fra andre, og at de brukte snikskyttere. Slike uttalelser er lite forenlig med at tiltalte drev rent humanitært arbeid. Tiltalte sender et bilde av huset han sier de bor i, som av politiet er identifisert som et hus i byen Hraytan, nordvest for Aleppo. I retten forklarte tiltalte at han selv ikke bodde i huset, men kun oppholdt seg der. Det var gruppen til Seyfulla Shishani som holdt til i huset. Av flere dialoger på facebook med ulike kvinner fremgår at tiltalte forsøkte å skaffe seg en kone som ville utvandre til Syria med ham. Dette tilsier at han tok sikte på å etablere seg i Syria, fremfor midlertidig å hjelpe det syriske folk. I dialog 22. desember 2013 med Fatima Ummjanna skriver tiltalte at han er med Nusrafronten, at han tidligere var med ISIL, men at han forlot ISIL fordi han mislikte visse ting ISIL gjorde mot folket. Han skriver videre at han slåss både mot den kurdiske PKKbevegelsen og den syriske hæren. Han gjentar overfor henne at han er med Nusra-fronten. Videre skriver han at han ønsker å være i Syria resten av livet, å leve og dø der. I dialog mellom tiltalte og Hammer i tidsrommet 30. desember januar 2014 fremgår at Hammer reiser til grensebyen Hatay i Tyrkia, der tiltalte får noen til å hente Hammer med bil for å kjøre ham til grensen til Syria. Hammer får beskjed om å si at han skal til gruppen til Sayfulla Shishani i byen Atma, der tiltalte er. Retten minner om at Sayfullah Shishanis gruppe i følge PSTs opplysninger var svært nært knyttet til Jabhat al- Nusra, og i følge Tønnessen offisielt sluttet seg til Jabhat al-nusra i desember januar 2014 legger tiltalte ut en hilsen fra de som kjemper for Allahs sak i Syria på facebook-siden til Profetens Umma. Vedlagt følger et fotografi av åtte mørkkledde menn med maskering for ansiktene. Mennene holder automatgeværer og holder mellom seg et svart flagg med hvit arabisk påskrift. Flagget er annerledes enn det kjente ISIL-flagget. Flagget har etter rettens vurdering flere likhetstrekk med flagget til Jabath al-nusra, men MED-OTIR/02

17 retten har ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med hvilket flagg dette er eller om flagget kan si noe om hvilken gruppe tiltalte var en del av. Dagen etter velger tiltalte dette fotografiet som sitt nye profilbilde på facebook. 3. januar 2014 skriver tiltalte til Faiha Ibraheem at "vi" skal angripe sentralfengselet i Aleppo om to-tre dager. Han ber Allah gi dem seier eller martyrdom. Han skriver at de denne gangen skal lykkes, og sender en lenke til en avisartikkel om et tidligere angrep på Aleppo-fengselet. Det er vanskelig å forstå meldingen som noe annet enn at tiltalte er en aktiv del av en bevæpnet, stridende gruppe, som skal angripe Aleppo-fengselet. Samme dag sender han til en facebook-kontakt bilde av en ambulanse med påskriften "Luton 2 Syria". Retten kan ikke se at bilen er merket med symbolet til Røde Halvmåne eller noen annen kjent hjelpeorganisasjon, og det fremgår ikke om dette er ambulansen tiltalte forklarte han brukte i Syria. Den 6. januar 2014 "liker" tiltalte en hyllest til ISIL på facebook. Tiltalte skriver 12. januar 2014 til sin facebook-kontakt Selhi Sel at han er i Atma, har en gruppe med seg, og at gruppens leder må snakke med Selhi Sel om bytte av gruppe. 15. januar 2014 skriver Hammer til to ulike personer at han er sammen med tiltalte. Det fremgår at de er i trefninger med PKK. Dagen etter bekrefter Hammer til en tredje person at han er i samme leir som tiltalte. Hammer anbefaler denne personen å satse på ISIL, som kjemper for sharia. Hammer er tydelig kritisk til Abu Mohammad al-julani (lederen for Nusra-fronten) for at de ikke får lov til å hjelpe ISIL. Det fremgår at Hammer og tiltalte er med Nusra-fronten, men at de planlegger å forlate den. Hammer får spørsmål om ikke tiltalte var med ISIL først. Det er ikke fremlagt svar på dette spørsmålet. På facebook 16. januar 2014 spør Edelbijev hvordan Hammer synes det er å være en del av al-qaida. 17. januar 2014 skriver Hammer til Muwahid Aseer Ahmed som PST mener kan være en facebook-identitet for Arfhan Bhatti - at han er med tiltalte, at de skal til ISIL snart, og at de nettopp har forlatt "jabha" (formentlig Jabhat al-nusra) på grunn av en konflikt. Han skriver at de var en del av Sayfullah Shishani i Atma, men forlot Jabhat al-nusra fordi "Julani" (formentlig al-julani, lederen for Jabhat al-nusra) ikke ville la dem kjempe mens brødre og søstre ble slaktet. Videre skriver han at tiltalte kjenner nordmenn i ISIL. Hammer skriver så at de avga ed til "JN" (formentlig Jabhat al-nusra), men at den ble ugyldiggjort. Videre fremgår at tiltalte forsøker å få tak i nordmenn i ISIL, men at han ikke får svar. Hammer bekrefter at de er på vei til ISIL og skal dra om noen dager. Til facebook-kontakten Aras Abid skriver Hammer 18. januar 2014 at han var med i Jabhat al-nusra, men forlot dem og skal bli med ISIL. Det fremgår at Hammer og flere forlot Jabhat al-nusra fordi de mente ISIL hadde en rettere tro. Hammer skriver at Jabhat al MED-OTIR/02

18 Nusra var en del av al-qaida, men at lederne i Jabhat al-nusra ikke lot dem hjelpe brødre og søstre som ble slaktet. Meldingene januar 2014 fra tiltalte og Hammer taler med tyngde for at både tiltalte og Hammer forut for dette var en del av Jabhat al-nusra, men at de to medio januar 2014 forlot Jabhat al-nusra og gikk over til ISIL. Hammer skriver så 30. januar 2014 til Umm Shaheed Ash-Shishani at han er i Kafr Hamra ved Hritan, og at Jabha (formentlig Jabhat al-nusra) skuffet ham. Hammer skriver at lederen deres og noen av dem forlot sin militære enhet og ble med ISIL. Samme dag skriver Hammer til Shamal Haghghi at tiltalte ble skutt i beinet 3-4 dager tidligere. Det fremgår at Hammer var i samme leir som tiltalte, men at de andre glemte å ta Hammer med på oppdraget. Hammer gjentar dette i melding til Hoger Maldinii samme dag. Hammer skriver 4. februar 2014 til Mohammed Najuli at han er i ISIL. Hammer forteller at han var i Jabath al-nusra i Atma, og at Free Syrian Army angrep den ISIL-kontrollerte byen. Lederne i Jabath al-nusra lot dem ikke hjelpe ISIL, og ga ordre om at angriperne skulle få passere byen med våpen. Da forlot Hammer og noen andre Jabath al-nusra. Sayfullah Shishani mistet livet under et angrep mot sentralfengselet i Aleppo 6. februar Edelbijev var livvakten til Sayfulla Shishani da han ble drept og var med ham. Uttalelsene fra tiltalte og Hammer om hva som skjedde i Atma og om overgangen deres fra Jabhat al-nusra til ISIL belyses også ved uttalelsene til den tidligere emiren i Atma, Abu Mohammed al-amriki, publisert på Youtube 10. februar Al-Amriki sier på videoen at han deltok i kamper og sluttet seg til Sayfullah Shishani, som han var med frem til årsskiftet 2013/2014. Han sier at Sayfullah Shishani hadde sverget troskap til Jabhat al-nusra, og at han selv var emir i Atma. De fikk vite at den frie syriske hæren angrep ISIL. Videre forteller han at Jabhat al-nusra hadde veisperring på hovedveien til Atma, sammen med Ahrar al-sham. De fikk beskjed fra en av emirene i Jabhat al-nusra i Atma, Abu Suleiman, om at Jamal Marouf (leder for Syrian Revolutionary Front) skulle komme for å ta våpnene fra den tyrkisk-syriske grensen. Al-Amriki nektet dem å komme inn i Atma med våpen. Dagen etter kom det i følge al-amriki folk fra Free Syrian Army og sa al-amriki og de andre måtte forlate veisperringen etter ordre fra en av emirene i Jabhat al-nusra, Abu Leith. De overlot derfor veisperringen til lokale folk MED-OTIR/02