Fosnes kommune. Fosnes kommunestyre

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: Tidspunkt: 19:15 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette til ordfører Kristen Dille på telefon , innen utgangen av tirsdag 29. mai. Møtet starter med en temadel om rekrutteringsprosjektet. Gert Rietmann fra Placement kommer til denne delen av møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kristen Dille ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 18/07 PS 19/07 PS 20/07 PS 21/07 PS 22/07 PS 23/07 PS 24/07 Innhold Vedtak om gjennomføring av investeringstiltak plan/utvikling 2007 Søknad om tilskudd til promotering av Jøafestivalen Redegjørelse om skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for 2006 Endring av organiseringen for 4 interkommunale samarbeidsordninger i Midtre Namdal Region Budsjettjustering 2007 Miljø- og landbruk Årsrapport 2006 for Midtre Namdal Regionråd Referatsaker: RS 4/07 Referat fra møte i Fosnes Ungdomsråd 4. mai 2007 Lukket

3 Fosnes kommune Plan og utvikling Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Bjøru Saksframlegg Vedtak om gjennomføring av investeringstiltak plan/utvikling 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 29/ Fosnes kommunestyre 18/ Rådmannens innstilling Med grunnlag i vedtatt økonomiplan med handlingsprogram og årsbudsjett, vedtas at følgende budsjetterte investeringstiltak på til sammen kr settes i gang inneværende år: N Tekst, tiltak Prosjekt Budsjett/ Merknad r nr ramme 1 Geovekst - kartlegging Samarbeidsavtale om kartlegging, kartk. Mfl. 2 Ventilasjon Jøa ungdomsskole Tidligere bevilget (300 ) i investeringsbudsjettet Utbedring kjøleanlegg sykeheimen Vil også gi enøk gevinst 4 Brannvarslingsanlegg sykeheimen Bytte til adresserbart anlegg 5 Energiøkonomisering Generell bevilgning for enøk planlegging og tiltak Tiltakene finansieres alle med bruk av lån og økonomisjefen gis fullmakt til innhente tilbud og inngå lånekontrakt med finansieringsinstitusjon som totalt tilbyr de gunstigste vilkårene for kommunen. Samlet lånesum kr Tiltakene gjennomføres innenfor gjeldende regelverk som de ulike prosjektene kan og vil komme i berøring med. Plan og utviklingsavdelingen er ansvarlig for at investeringstiltakene blir gjennomført som planlagt.

4 Behandling i Fosnes formannskap Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak/Innstilling fra Fosnes formannskap Med grunnlag i vedtatt økonomiplan med handlingsprogram og årsbudsjett, vedtas at følgende budsjetterte investeringstiltak på til sammen kr settes i gang inneværende år: N Tekst, tiltak Prosjekt Budsjett/ Merknad r nr ramme 1 Geovekst - kartlegging Samarbeidsavtale om kartlegging, kartk. Mfl. 2 Ventilasjon Jøa ungdomsskole Tidligere bevilget (300 ) i investeringsbudsjettet Utbedring kjøleanlegg sykeheimen Vil også gi enøk gevinst 4 Brannvarslingsanlegg sykeheimen Bytte til adresserbart anlegg 5 Energiøkonomisering Generell bevilgning for enøk planlegging og tiltak Tiltakene finansieres alle med bruk av lån og økonomisjefen gis fullmakt til innhente tilbud og inngå lånekontrakt med finansieringsinstitusjon som totalt tilbyr de gunstigste vilkårene for kommunen. Samlet lånesum kr Tiltakene gjennomføres innenfor gjeldende regelverk som de ulike prosjektene kan og vil komme i berøring med. Plan og utviklingsavdelingen er ansvarlig for at investeringstiltakene blir gjennomført som planlagt.

5 Saksopplysninger I kommunens økonomiplan og årsbudsjett er det lagt inn finansiering av en del investeringstiltak som ble prioritert i kommunestyret under økonomiplanarbeidet i desember 06. For at de enkelte tiltakene skal kunne settes i gang, kreves det at kommunestyret behandler de konkrete utbyggingstiltakene og vedtar finansieringen av disse. 1. Prosjekt 0403, geovekstsamarbeide om kartlegging,: Fosnes kommune inngikk i 2005 geovekstavtale om ny kartlegging i kommunen. Dette var et samarbeidsprosjekt der kartkontoret hadde prosjektansvaret og der ulike aktører var involvert med økonomiske andeler. Kartarbeidet er gjennomført og kommunens kostnader andel av kostnadene var på ca over 3 år. Pga. at det ved en feil ikke ble satt av midler på budsjettet i 2006, vil vi få faktura for både 2006 og 2007 i år. 2. Prosjekt 0408, ventilasjon i Jøa ungdomsskole: Det planlagte ventilasjonstiltaket gjennomføres innenfor en øvre kostnadsramme på kr I dette beløpet inngår kr som ble bevilget på investeringsbudsjettet i Tiltaket gjennomføres ved engasjering av planleggingsfirma med erfaring og nødvendige fagkunnskaper innenfor prosjektering og anbudsbeskrivelse av ventilasjonsanlegg i skolebygg, samt tjeneste- og varekjøp til gjennomføring av tiltaket. Firma er engasjert men det er usikkert om tiltaket kan gjennomføres før skolestart til høsten. 3. Prosjekt 0417, utbedring av funksjonsproblemer kjøleaggregater i Fosnes sykeheim: Tiltaket gjennomføres innenfor en øvre kostnadsramme på kr Bevilgningen kan benyttes til nødvendig planlegging med konsulenthjelp innenfor fagfeltet kjøling/enøk og til tjeneste- og varekjøp for gjennomføring av tiltaket. Dagens løsning fungerer ikke når det er varmt i været, samtidig som mye overskuddsvarme fra kjølemaskingene går rett ut i lufta via et avtrekksvifte i maskinrommet. Den dårlige funksjonen ved varmt vær, medfører hygieniske problemer med for høye temperaturer i kjølerom og i bårerom samtidig som det oppstår kondensproblemer på rørføringer. 4. Prosjekt 0418 utbedring av brannvarslingsanlegg Fosnes sykeheim: Eksisterende sone-baserte brannvarslingsanlegg byttes ut til automatisk adresserbart anlegg (detektorer på alle rom) innenfor en øvre kostnadsramme på kr Tiltaket vil omfatte tjenestekjøp og eventuelt noe varekjøp. Dagens alarmanlegg er sonebasert og gir dermed bare varsel hvilken etasje og del av etasje som branntilløp oppstår. I et adresserbart anlegg er det detektorer på alle rom slik at betjeningen ser direkte på alarmanlegget hvilket rom det brenner i. Dette gir mulighet for tidligere slokketiltak samtidig som det gir større trygghet for betjeningen. 5. Prosjekt 0422, energiøkonomiseringstiltak: Planlagte energiøkonomiseringstiltak innenfor kommunale bygninger gjennomføres innenfor kostnadsrammen på kr Kostnadene kan omfatte både kontrakt om deltakelse i pilotprosjekt innenfor enøk, engasjering av fagkonsulent/er og deltakelse i nettverksamarbeide. Bevilgningen kan

6 også benyttes til direkte anskaffelser og tjenestekjøp innenfor konkrete enøk-tiltak i kommunale bygninger. Kommunen er nå med i et pilotprosjekt for etablering av energisparekontrakt etter EPCmodellen. (Energgy Performance Contracting) Foruten Fosnes er Namdalseid, Rissa og Leksvik med fra Trøndelagsfylket. Prosjektet bidrar med bistand tilsvarende ca 70 timer til hver kommune. Prosjektet finansieres via Enova og EU midler. EPC- modellen går ut på at private firma/aktører påtar seg å gjennomføre en totalentreprise som består av å planlegge, levere og installere de anlegg og de tjenester som er spesifisert i Prosjektutviklingsrapporten. Etter at installasjonene er gjennomført skal entreprenøren følge opp at investeringene får den forventede lønnsomhet og samarbeide med kommunens virksomhetsledere og brukere for å få økt fokus på prosjektet. Entreprenøren må garantere en besparelse på 90% av beregnet energibesparelse tilsvarende xx kwh/år. Reduksjonen i energikostnader dekker nedbetalingen av investeringen. Forannevnte medfører at risikoelementer med energisparetiltak overføres fra kommunen til energientreprenøren. I investeringsbudsjettet 2007 er finansieringen av alle de 5 tiltakene planlagt med bruk av lånemidler. Vurdering Gjennomføringen av de planlagte investeringstiltakene vil bla. bidra til at kommunens målsettinger i kommuneplanen blir fulgt opp. De ulike tiltakene krever detaljplanlegging og utlysing på anbud bla. for å oppfylle lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Det vil derfor være nødvendig å engasjere eksterne firma som har kunnskaper innenfor prosjekteringsarbeid for de enkelte fagområdene, ettersom avdelingen selv har for lite ressurser og spesialkompetanse til å gjennomføre dette arbeidet selv. De ulike tiltakene vil tidvis kunne medføre at eksisterende bruk og drift av for eksempel. kommunale bygninger blir påvirket og at brukerne må påregne å måtte foreta midlertidige ordninger og rokkeringer. Miljømessig vurdering Tiltakene vil bla. medføre miljømessige fordeler gjennom enøk-tiltak som vil redusere kommunens energiforbruk. Videre vil ventilasjonsanlegg i ungdomsskolen gi bedre innemiljø for brukerne som igjen gir bedre læringsforhold og sannsynligvis mindre sykefravær på sikt. Adresserbart brannvarslingsanlegg på institusjon vil gi økt personsikkerhet, der tidlig og konkret stedsangivelse for brannstart vil gi bedre slokkemuligheter og dermed reduserte følger for nærmiljøet.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Vedtak om gjennomføring av investeringstiltak plan/utvikling 2007 Vedlegg 1 Samarbeidsavtale - Pilotprosjekt for etablering av energisparekontrakt etter EPC- modellen

8

9

10 Fosnes kommune Oppvekst og kultur Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Knut O. Dypvik Saksframlegg Søknad om tilskudd til promotering av Jøafestivalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 32/ Fosnes kommunestyre 19/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune innvilger Jøafestivalen kr i tilskudd for å gjennomføre et redusert arrangement våren 2007 som skal promotere en fullstendig festival sommeren Tilskuddet tas av allerede innvilget tilskudd på kr , jf vedtak i sak KST 7/07, og belastes generelt disposisjonsfond, Rest innvilget tilskudd for Jøafestivalen 2008 blir dermed på kr Før øvrige betingelser vises til tidligere vedtak i sak KST 7/07. Behandling i Fosnes formannskap Protokoll: Kristen I. Dille fremmet følgende endringsforslag til første setning: Fosnes kommune innvilger Jøafestivalen inntil kr i tilskudd. Votering: Innstilling med endring ble enstemmig vedtatt. Vedtak/innstilling fra Fosnes formannskap Fosnes kommune innvilger Jøafestivalen inntil kr i tilskudd for å gjennomføre et redusert arrangement våren 2007 som skal promotere en fullstendig festival sommeren Tilskuddet tas av allerede innvilget tilskudd på kr , jf vedtak i sak KST 7/07, og belastes generelt disposisjonsfond, Rest innvilget tilskudd for Jøafestivalen 2008 blir dermed på kr Før øvrige betingelser vises til tidligere vedtak i sak KST 7/07.

11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Prospekt - Jøafestivalen 2007 Jøafestivalen X Notat ang prospekt Jøafestivalen Kjellrun Gjeset Moan m.fl I Søknad om tilskudd til Jøafestivalen Jøa-festivalen 2007 S Tilskudd til Jøa-festivalen 2007 Y Budsjett Jøafestivalen 2007 U Tilskudd til Jøa-festivalen 2007 Jøafestivalen U Ang søknad om tilskudd til Jøafestivalen 2007 Nord-Trøndelag fylkeskommune, kulturavd. U Søknad om tilskudd til Jøafestivalen Jøa-festivalen 2007 I Ny/endret søknad om arrangementsstøtte til Jøafestivalen 2008 Jøafestivalen Saksopplysninger Jøafestivalen fikk tildelt kr ,- i tilskudd til gjennomføring av Jøa Festivalen 2007, jf sak KST 7/07. Etter en runde med arrangørene om at tida holder på å løpe fra dem i forhold til å arrangere en fullstendig festival i år, har de endret planene til at de nå ønsker å gjennomføre et redusert arrangement i år for å promotere en fullstendig festival sommeren Arrangørene innser at det er vesentlig risiko ved gjennomføring i år med tanke på mobilisering av frivillige samt markedsføring innen en meget begrenset tidsramme. Hovedårsaken til denne avgjørelsen ligger i problemet som oppsto med å finne en passende dato. Et arrangement av ønsket størrelse krever lengre markedsføringstid da de ønsker å være konkurransedyktig med andre arrangement som finner sted innen samme tidsramme. De søker derfor nå Fosnes kommune om kr ,- til gjennomføring av promotering for Jøa Festivalen Planen er å arrangere en St. Hans-fest den hvor de med et godt utvalg av underholdning fra ulike artister, skal promotere Jøa Festivalen De vil da invitere folk i alle aldre som ønsker å feire St. Hans på en ny måte, samt politikere og andre aktører, til en minneverdig kveld med musikk, dans, god mat og sist men ikke minst et stort bål! Dette vil være en unik måte å promotere neste års festival på, både i henhold til media og ønskede samarbeidspartnere. Og det beste med alt er at det skal være gratis! (sitat slutt) Et slikt arrangement krever færre frivillige ettersom det er en gratis fest, men vil fortsatt tilføre noe til lokalsamfunnet, men selvsagt i mindre grad enn en fullskala festival. De ønsker å invitere all lokal næring til å selge sine produkt med 100 % fortjeneste. Dette vil dermed være en forsmak på hva neste års arrangement krever av innsats og resurser, videre gi alle involverte bedre utgangspunkt for en vellykket avvikling i Håpet er at en slik fest vekker oppmerksomhet både fra media samt lokale aktører, slik at en i 2008 kan gjennomføre en festival som kan trekke folk fra hele landet til Jøa.

13 Vurdering Saksbehandler har selv hatt store betenkeligheter i forhold til realiteten i å arrangere en festival av et slikt omfang som vi tidligere ga tilskudd til og tror det er fornuftig å innse at det løpet er kjørt for i år. Samtidig vil et slik arrangement som det nå legges opp til, være god markedsføring og gi oss et bedre utgangspunkt for en ny og større festival i Det innstilles derfor på at en innvilger kr til et mindre arrangement i år, men at dette belastes potten vi allerede har innvilget. Så får en heller komme tilbake igjen i forkant av neste års festival dersom en ønsker å søke om ytterligere tilskudd ut over de som da er igjen. Det vises ellers til søknaden (vedlegg).

14 Fosnes Kommune Trondheim den Jøa Søknad om arrangement støtte. Vi søker Fosnes kommune kr ,- til gjennomføring av promotering for Jøa Festivalen Vi har tidligere blitt tildelt kr ,- til gjennomføring av Jøa Festivalen Vi ønsker nå å gjennomføre et redusert arrangement i år som skal promotere en fullstendig festival sommeren Vi innser risiko potensialet av gjennomføring i år med tanke på mobilisering av frivillige samt markedsføring innen en meget begrenset tidsramme. Hovedårsaken til denne avgjørelsen ligger i problemet som oppsto i å finne en passende dato. Vi har erfart at et arrangement av ønsket størrelse krever lengre markedsføringstid da vi ønsker å være konkurransedyktig med andre arrangement som finner sted innen samme tidsramme. Visjon Vi ønsker å arrangere en St. Hans fest den hvor vi med et godt utvalg av underholdning fra ulike artister, skal promotere Jøa Festivalen Vi vil invitere folk i alle aldre som ønsker å feire St. Hans på en ny måte, samt politikere og andre aktører, til en minneverdig kveld med musikk, dans, god mat og sist men ikke minst et stort bål! Dette vil være en unik måte å promotere neste års festival på, både i henhold til media og ønskede samarbeidspartnere. Og det beste med alt er at det skal være gratis! Profil Dette arrangementet krever minimalt med frivillige ettersom det er en gratis fest. I likhet med utgangspunktet, vil også dette arrangementet tilføre noe til det lokale samfunn, dog i mindre grad. Vi ønsker å invitere all lokal næring til å selge sine produkt med 100 % fortjeneste. Dette vil være en forsmak på hva neste års arrangement krever av innsats og resurser, videre gi alle involverte bedre utgangspunkt for en vellykket avvikling i Resultat Ønsket resultat fra denne festen er oppmerksomhet fra media samt lokale aktører, slik at vi i 2008 kan gjennomføre en skuddsikker festival som vil trekke folk fra hele landet til Jøa. Vi har fortsatt samme interesse i gjennomføringen; sette fokus på Fosnes kommune som bosamfunn for kommende generasjoner, øke omsetning til lokal næring og sist men ikke minst, mer kultur til folket! Med vennlig hilsen Endre Forbord Trond Åge Prestvik Sveinung Sundli

15 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Redegjørelse om skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for 2006 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Kontrollutvalgets innstilling 1. Fosnes kommunestyre tar rapport for skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for 2006 til orientering. 2. Kommunestyret tar skattefogdens kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for 2006 til orientering.

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Kontrollrapport 2006 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune S Redegjørelse om skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for 2006 I Redegjørelse om skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for særutskrift fra kontrollutvalget Sør-Trøndelag skattefogdkontor Kontrollutvalget Vedlegg 1 Redegjørelse om skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for særutskrift fra kontrollutvalget 2 Rapport for skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune for Kontrollrapport 2006 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune Saksopplysninger Vedlagt følger saksframlegg fra kontrollutvalget, samt særutskrift av vedtaket i kontrollutvalget som legges fram som innstilling til kommunestyret.

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Fosnes kommune Oppvekst og kultur Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Knut O. Dypvik Saksframlegg Endring av organiseringen for 4 interkommunale samarbeidsordninger i Midtre Namdal Region Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 24/ Fosnes kommunestyre 21/ Rådmannens innstilling 1. Regionrådets forslag til endring av organiseringen for barneverntjenesten i MNR, kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR, godkjennes, jf regionrådets vedtak i sak 21/06 2. Vedlagte forslag til endret forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til barneverntjenesten i Midtre Namdal vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer og godkjenning fra Kommunal og regionaldepartementet. Evt. ytterligere justeringer som følge av departementets behandling innarbeides i forskriften. 3. Vedlagte forslag til justerte vedtekter (samarbeidsavtaler) for samarbeidsordningene vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer. 4. For kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR innføres endringene med virkning fra For barneverntjenesten i MNR innføres endringene med virkning fra eller dersom godkjenning skjer på et senere tidspunkt fra den dato departementet fastsetter. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillinga ble vedtatt mot en stemme.

28 Innstilling i Fosnes formannskap Regionrådets forslag til endring av organiseringen for barneverntjenesten i MNR, kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR, godkjennes, jf regionrådets vedtak i sak 21/06 7. Vedlagte forslag til endret forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til barneverntjenesten i Midtre Namdal vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer og godkjenning fra Kommunal og regionaldepartementet. Evt. ytterligere justeringer som følge av departementets behandling innarbeides i forskriften. 8. Vedlagte forslag til justerte vedtekter (samarbeidsavtaler) for samarbeidsordningene vedtas, jf endringsforslag datert Det tas forbehold om likelydende vedtak i alle deltakerkommunenes kommunestyrer. 9. For kommuneoverlegen i MNR, legevakttjenesten i MNR og skatteoppkreverkontoret i MNR innføres endringene med virkning fra For barneverntjenesten i MNR innføres endringene med virkning fra eller dersom godkjenning skjer på et senere tidspunkt fra den dato departementet fastsetter.

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Protokoll fra Midtre Namdal Regionråd Vedlegg 1 Rådmannsgruppens forslag til endring av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreveren og legevaktordningen i MNR, Forslag til ny forsøksforskrift for barneverntjenesten i MNR 3 Forslag til ny samarbeidsavtale for barneverntjenesten i MNR 4 Forslag til ny samarbeidsavtale for kommuneoverlegen i MNR 5 Forslag til ny samarbeidsavtale for skatteoppkreveren i MNR 6 Forslag til ny samarbeidsavtale for legevakttjenesten i Midtre Namdal 7 Uttalelse fra styret i barneverntjenesten i Midtre Namdal Region 8 VS: Uttalelse på endring i overordnet organisering av MNR-ordningene. 9 Vedr høring på ny organisering av MNR-samarbeidsordninger Saksopplysninger Regionrådet fremmer forslag til justering av organiseringen for 4 av samarbeidsordningene i MNR. Det vises til regionrådets vedtak i sak 21/06. Forslaget gjelder: - Barneverntjenesten i MNR - Kommuneoverlegen i MNR - Skatteoppkreverkontoret i MNR - Legevakttjenesten i MNR Alle ordningene er i dag organisert etter kommunelovens 27 med egne styrer. 2 av ordningene har politiske representanter i styrene (barneverntjenesten og kommuneoverlegen), mens rådmennene utgjør styre i de 2 andre ordningene. Daglig leder for virksomheten er sekretær for styret og rapporterer direkte til styret. Rådmannen i Namsos (vertskommunen) utøver arbeidsgiverfunksjonen for alle ansatte og har ansvaret for administrative støttefunksjoner til ordningene (regnskap mv). Mangler ved styring og administrasjon og uoversiktlige styringsløsninger har vært påpekt som viktige svakheter ved dagens organisering. Det er bl.a. behov for å tydeliggjøre de politiske mål og strategier for virksomheten, øke innsynet og forbedre rapporteringen til kommunestyrene. Det er også behov for et administrativt ledd under styret som kan understøtte politisk styring, effektivisere de administrative oppgavene og kople sammen styringslinjen fra styret med arbeidsgiverfunksjonen og støttefunksjonene fra vertskommunen. Regionrådet foreslår derfor 2 viktige endringer i den politiske styringsløsningen og den administrative løsningen. Det foreslås at regionrådets medlemmer danner styre for alle 4 ordninger. - Styringsstrukturen forenkles ved at antall verv reduseres og styreaktiviteten for de 4 samarbeidsordningene samordnes i ett kollegium. - Det etableres som prinsipp at samarbeidsordninger med eget styre sammensettes med folkevalgte representanter. - For øvrig opprettholdes ordningene som egne samarbeidsordninger med hver sin vedtekt (samarbeidsavtale), egne styreprotokoller og egne regnskap.

30 Det foreslås at rådmannen i arbeidsgiverkommunen (vertskommunen Namsos) er sekretær for styrene og administrativ leder i alle 4 ordninger. - Det etableres dermed ett felles, ansvarlig, administrativt nivå mellom styret og dagens ledere for ordningene. - Lederen for tjenestefunksjonen i hver samarbeidsordning rapporterer til rådmannen som rapporterer videre til politisk nivå. Dette følger vanlige prinsipper for organisering av kommunal virksomhet. Forslaget skal gi en mer samordnet og enhetlig løsning både på politisk og administrativt nivå. Dette skal styrke den politiske kontroll og styring av samarbeidsordningene og redusere andre svakheter ved dagens løsning. Forslaget medfører ingen endring av den grunnleggende organiseringen. Ordningene vil fortsatt være organisert som 4 samarbeidsordninger med egne vedtekter etter kommunelovens 27. Kommunene vil fortsatt ha lik representasjon i styrene som har det øverste ansvaret for virksomheten, og styrene rapporterer til kommunestyrene i medlemskommunene. Forslaget endrer ikke behovet for å gjennomføre den bebudede prosessen for å utrede og avklare en langsiktig modell for MNR-samarbeidet. Forslaget legger heller ikke føringer for valg av langsiktig løsning. Det vises for øvrig til rådmannsgruppens vurderinger i saksframlegget som ligger til grunn for regionrådets forslag. (vedlegg 1). Forslag til endrede samarbeidsavtaler (vedtekter) og forsøksforskrift Regionrådets forslag fremmes gjennom forslag til endrede samarbeidsavtaler for ordningene og forslag til endret forskrift for barnevernforsøket. Det vises til vedlegg 2 6. Reelle endringer i samarbeidsavtalene og forsøksforskriften berører følgende bestemmelser: - styrets sammensetning ( 2-1 i samarbeidsavtalene og 3-4 i forsøksforskriften) - saksbehandlingen i styret ( 2-2) - administrasjon ( 2-4 i avtalen for kommuneoverlegetjenesten, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten og 2-5 i avtalen for barneverntjenesten) - delegasjon ( 3-1 i avtalen for barneverntjenesten, 3-2 i avtalen for legevakttjenesten og 4-1 i avtalen for skatteoppkreverkontoret og kommuneoverlegetjenesten) Det er videre foretatt en presisering i bestemmelsen om arbeidsgiverforhold ( 2-5 i avtalen for kommuneoverlegetjenesten, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten og 2-6 i avtalen for barneverntjenesten). For øvrig er det foretatt retting av feil og harmonisering av bestemmelsene slik at avtalene får en mer likelydende form og struktur. Dette medfører ingen reelle endringer av innholdet. I avtalen for legevakttjenesten er det for eksempel inntatt samme bestemmelser om arbeidsgiverforhold, prinsipper for tilsetting og ansattes rettigheter som i de øvrige avtalene ( 2-5, 2-6 og 2-7). Vurdering Etter regionrådets behandling har forslaget vært oversendt til ansattes organisasjoner og dagens styrer for uttalelse.

31 Leder i styret for kommuneoverlegetjenesten har informert rådmannsgruppen om at styret ikke har innvendinger til forslaget. Legeforeningen, Fagforbundet og KFO har ingen merknader til forslaget. Det vises til vedlegg 9. FO, som organiserer de fleste ansatte i barneverntjenesten, anbefaler forslaget til justering av styreløsningen, men mener samtidig at den administrative løsningen kan medføre en svekkelse av ordningen fordi barneverntjenesten skal rapportere til et administrativt ledd. Det vises til vedlegg 8. Styret for barneverntjenesten avviser ikke forslaget. Styret mener at kommunene enten kan velge den foreslåtte justering som godt kan ivareta funksjonene til dagens styre, eller en løsning der mandatet til dagens styre utvides med å overføre større myndighet til styret, for eksempel arbeidsgiveransvaret, og delegasjonsreglementet justeres. Styret stiller dette opp som et valg mellom en administrativ styring av tjenesten (regionrådets forslag) eller en politisk styring av tjenesten (utvidet mandat til dagens styre). Det vises til styrets uttalelse, vedlegg 7. I forhold til uttalelsene fra FO og styret for barneverntjenesten finner rådmannsgruppen det riktig å anføre følgende: Dagens styre for barneverntjenesten er opprettet som et politisk/faglig styre der formålet med løsningen har vært at styret både skal forestå politisk styring og kontroll og være en faglig ressurs for barneverntjenesten. Styret har med unntak av arbeidsgiveransvaret hatt alle fullmakter til å styre virksomheten i barneverntjenesten på linje med kommunestyret i en normalsituasjon. Kommunene har erfart fra tilsvarende løsninger på andre områder (PP-tjenesten) at besittelse av arbeidsgiveransvaret ikke løser de utfordringene styret peker på mht økt politisk styring og kontroll. I forhold til regionrådets forslag til endring av den administrative løsningen, er det riktig å vise til at hovedoppgaven til et administrativt nivå i kommunal virksomhet bl.a. er å legge til rette for aktiv politisk styring, innsyn og rapportering av resultat. Regionrådets forslag legger dermed ikke opp til en administrativ styring av barneverntjenesten, men en administrativ løsning som bl.a. skal understøtte politisk styring. Erfaringen med barneverntjenesten så langt synes å tilsi at dette kan fremme formålet med forsøket. Regionrådets forslag endrer ikke at lederen for barneverntjenesten er direkte ansvarlig overfor styret for sin utøvelse av oppgavene etter barnevernloven. Dette følger av bestemmelsene i barnevernloven og forsøksforskriften, og blir ivaretatt gjennom bestemmelsen om barnevernlederens møte- og uttalelsesrett i styret og i delegasjonsbestemmelsene i samarbeidsavtalen. Rådmannsgruppen mener på denne bakgrunn at det ikke har framkommet vesentlige innvendinger mot forslaget, og rådmannsgruppen fremmer derfor forslaget til behandling i kommunene etter fullmakt fra regionrådet. Det fremmes likelydende forslag til vedtak med saksframlegg og vurderinger i alle MNRkommunene.

32 Rådmannsgruppens forslag til vedtak i regionrådets sak 21/06: Rådmannsgruppens forslag til justering av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreveren og legevaktordningen og tilhørende forslag til justerte vedtekter og forsøksforskrift, godkjennes. Det vises til vedlagt forslag datert Forslaget oversendes til styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen samt organisasjonene til berørte ansatte i Namsos kommune med mulighet for uttalelse. Forslaget med uttalelser oversendes deretter til kommunene for endelig behandling i kommunestyrene. Dersom det i høringen framkommer vesentlige innvendinger mot løsningen, behandles saken på nytt i regionrådet før den sendes over til kommunene. Det vises ellers til framgangsmåten for godkjenning av forsøksforskriften for barneverntjenesten.

33 Justering av organiseringen for barneverntjenesten, kommuneoverlegen, skatteoppkreverkontoret og legevakttjenesten i MNR Forslag fra Rådmannsgruppen i MNR Bakgrunn Regionrådet har gitt rådmannsgruppen i oppdrag å fremme forslag til justering av organiseringen for Barneverntjenesten i MNR og Kommuneoverlegen i MNR. Begge ordningene har i dag egne styrer med 5 folkevalgte representanter. Daglig leder for ordningene er sekretær for styret. 2. Forslag til justering av organiseringen Det understrekes at forslaget omhandler justeringer innenfor dagens samarbeidsmodell. Forslaget endrer ikke behovet for å gjennomføre den bebudede prosessen for å utrede og avklare en langsiktig modell. Det kan likevel være et moment at løsningene som foreslås innført nå, kan gjøre det enklere å omstille regionsamarbeidet til de 3 skisserte langsiktige modellene (videreutviklet 27, vertskommune, samkommune). Forslaget medfører ingen endringer i styrenes myndighetsområde og oppgaver. Slike spørsmål bør inngå i ovennevnte prosess. Forslaget omfatter justering av følgende 4 ordninger: - Barneverntjenesten i MNR - Kommuneoverlegen i MNR - Skatteoppkreveren i MNR - Legevakttjenesten i MNR Oppdraget fra regionrådet omfattet 2 av i alt 7 samarbeidsordninger organisert med eget styre etter kommunelovens 27. Rådmannsgruppen har dermed kommet til at en også anbefaler tilsvarende justeringer for ytterligere 2 ordninger, Skatteoppkreveren i MNR og Legevakttjenesten i MNR. I disse ordningene er rådmennene i dag styre. 3 ordninger berøres ikke av forslaget. Dette er Miljø- og landbruksforvaltningen i MNR, Utviklingskontoret for MNR og PP-tjenesten i MNR. Forslag til justering av den politiske styringsløsningen Det foreslås at regionrådets medlemmer danner styre for alle 4 ordninger. - Styringsstrukturen forenkles ved at antall verv reduseres og styreaktiviteten for de 4 samarbeidsordningene kan samordnes i ett kollegium. - Det etableres som prinsipp at samarbeidsordninger med eget styre sammensettes med folkevalgte representanter. - For øvrig opprettholdes ordningene som egne samarbeidsordninger med hver sin vedtekt(samarbeidsavtale), egne styreprotokoller og egne regnskap. Denne løsningen for folkevalgt representasjon er for øvrig allerede etablert for Utviklingskontoret i MNR og utviklingsfondet for MNR (4 kommuner).

34 Forslag til justering av den administrative løsningen Det foreslås at rådmannen i arbeidsgiverkommunen ( vertskommunen, Namsos) er sekretær for styrene og administrativ leder i alle 4 ordninger. - Det etableres dermed ett felles, ansvarlig, administrativt nivå mellom styret og dagens ledere ordningene. - Lederen for tjenestefunksjonen i hver samarbeidsordning rapporterer til rådmannen som rapporterer videre til politisk nivå. Dette følger for øvrig vanlige prinsipper for organisering av kommunal virksomhet. 3. Konsekvenser og effekter Den politiske styringsstrukturen forenkles. Det blir færre politiske kollegium og færre politikere i styringsstrukturen. Antall verv for folkevalgte reduseres fra 29 til19 (10 verv i regionrådet og tilliggende styrer, 8 verv i miljø- og landbruksforvaltningen og 1 verv i PPtjenesten). Verv med administrativ representasjon/ oppnevning reduseres fra 16 til 6 (6 verv i PP-tjenesten). På den ene siden gir dette en mer samlet og oversiktlig struktur, en større oppgaveportefølje og bedre muligheter for aktiv styring og rapportering mot kommunestyrene. På den annen side blir klart færre folkevalgte direkte involvert i det interkommunale arbeidet. Løsningen kan både skape bedre sammenheng og tydeligere arbeidsdeling mellom regionrådet som strategisk organ og styrene som ansvarlig organ for tjenestefunksjoner. - Gjennomgående representasjon bidrar til bedre sammenheng. - Tydeligere arbeidsdeling kan oppnås gjennom god organisering av det politiske arbeidet i forhold til møteavvikling og protokoller, - men også ved at ansvar og oppgaver blir tydeligere organisert på administrativt nivå. Rådmannen i vertskommunen vil som administrativ leder kople sammen styringslinjene fra styret og arbeidsgiverkommunen og støttelinjen fra vertskommunens støttefunksjoner. Dette danner et hensiktsmessig administrativt ledd mellom styret og tjenestefunksjonen, og bør bidra til - mer effektiv administrasjon, - bedre tilrettelegging for utforming av politikk og effektuering av politiske vedtak, - bedre rapportering mot kommunestyrene og - økt offentlighet rundt virksomheten. - At forholdet mellom styret for ordningen, rådmannen i vertskommunen og lederne i samarbeidsordningene avklares bedre. Lederne for tjenestefunksjonene opprettholdes og vil fortsatt ha ansvaret for daglig drift. Lederne avlastes i forhold til administrative oppgaver og kan vie mer av sin oppmerksomhet mot drift og tjenesteyting. Uklarheter og utfordringer ved å bekle både administrasjon og fag reduseres. Spesielt barneverntjenesten har pekt på slike behov. Rollen blir tydeligere og mer overkommelig. Dette kan gi kvalitetsgevinster. Forslaget medfører samtidig en nødvendig opprydding i ansvarsforhold og roller mellom rådmannen i vertskommunen, rådmannsgruppen og prosjektlederen.

35 Rådmannsgruppens rolle avgrenses til å være sekretariat for regionrådets oppgaver. Både rådmannsgruppen og prosjektlederen bringes dermed tilbake til sin tiltenkte hovedfunksjon med ansvar for utviklingsarbeid og oppgaver av mer strategisk karakter. Regionrådets strategi- og handlingsprogram og politiske saker blir dermed viktigste arbeidsoppdrag for rådmannsgruppen. Rådmannsgruppen vil fortsatt kunne være en arena for drøfting av spørsmål som gjelder drift av samarbeidsordninger, men da med utgangspunkt i at ansvarsforholdene mellom rådmannen i vertskommunen og de øvrige rådmennene er betydelig bedre avklart. Spesielt om forholdet til forsøket med felles barneverntjeneste Justeringene medfører ikke endringer i forsøkets formål og innhold. Justeringen er begrunnet i evalueringene som er foretatt, og skal bidra til bedre måloppfyllelse. En anser at den administrative løsningen kan etableres uten endring av forsøksforskriften. Det legges da til grunn at rådmannen i vertskommunen innehar oppgaver i samsvar med kommuneloven, og at rådmannen ikke har myndighet eller utfører oppgaver i selve barneverntjenesten, jfr barnevernlovens 2-1, Ledd. Barnevernlederens myndighet og oppgaver etter barnevernloven berøres dermed ikke av endringen. Justeringen i den politiske organiseringen med utvidelse av styret fra 5 til 10 medlemmer krever at bestemmelsen i forsøksforskriften om styrets sammensetning må endres, og dermed godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet. Rådmannsgruppen anser her at forsøksforskriften legger til grunn at styret som folkevalgt organ, innehar kommunestyrets ansvar etter barnevernlovens 2-1, og at endringen dermed bør være kurant. Det vises her til forskriftens generelle bestemmelse om ansvarsfordeling og administrasjon ( 3-1). Dersom det er aktuelt å utføre oppgaver i barnevernet eller behandle klientsaker på folkevalgt nivå, bør en likevel være oppmerksom på at barnevernlovens 2-1, 2. Ledd gjelder for forsøksordningen. Styret må dermed trolig oppnevne et underorgan med 5 medlemmer for evt. slike oppgaver (klientutvalg). En anser at styret selv innenfor bestemmelsene i forsøksforskriften kan avklare om det er behov for et slikt organ, og etablere det gjennom ordinære vedtak. Underorganet og barnevernlederen vil ved en slik løsning utgjøre barneverntjenesten. Ovennevnte er foreløpige vurderinger som kan være beheftet med feil og mangler. Det er likevel tilstrekkelig grunnlag til å anbefale at endringene foreslås overfor departementet. 4. Framgangsmåte for avklaring og vedtak Justeringene innføres ved at kommunestyrene vedtar nødvendige endringer i vedtektene for samarbeidsordningene (samarbeidsavtalene). Kommunestyrene må dessuten vedta forslag til endret forsøksforskrift for barneverntjenesten som må godkjennes av kommunal- og regionaldepartementet før justeringen kan iverksettes for denne ordningen. Det vises til vedlagte forslag til endrede vedtekter og forsøksforskrift som danner grunnlag for vedtak i saken.

36 Regionrådet må også fastsette en framgangsmåte for videre behandling. Følgende foreslås: - Forslaget oversendes til styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen samt organisasjonene til berørte ansatte i Namsos kommune med mulighet for uttalelse. - Forslaget med uttalelser oversendes deretter til kommunene for endelig behandling i kommunestyrene. Dersom det i høringen framkommer vesentlige innvendinger mot løsningen, behandles saken på nytt i regionrådet før oversending til kommunene - Etter kommunestyrenes behandling oversendes forslaget til endret forsøksforskrift for barneverntjenesten til godkjenning i kommunal- og regionaldepartementet Det er noe uklart om prosessen hittil har gitt tilfredsstillende involvering. Forslaget medfører i hovedsak endringer for det politiske nivået, og behovet for involvering gjelder dermed spesielt styrene for barneverntjenesten og kommuneoverlegen. Styret for barneverntjenesten har drøftet spørsmålet om organisering i møte Styret mener bl.a. at det bør legges opp til en bred debatt om hvordan de ulike ordningene best bør videreutvikles både organisatorisk og faglig. Styret peker ellers på en del mer konkrete forhold som bør vurderes. Det vises til vedlagt utskrift av styrets vedtak. Rådmannsgruppen mener at forslaget til justering i hovedsak besvarer problemstillingene som styret reiser. Samtidig er situasjonen slik at ingen av styrene har fått seg forelagt rådmannsgruppens forslag til justering. Forslaget berører også lederne for samarbeidsordningene. Organisasjonene til berørte ansatte bør derfor høres på vanlig måte. 5. Begrunnelse Forslaget er i hovedsak begrunnet ut fra de forhold som er avdekket gjennom senere evalueringer. Kort om dagens organisering av regionsamarbeidet Samarbeidet kan deles inn i 3 hovedområder: - Regionrådet - 7 Samarbeidsordninger med egne styrer - Administrative samarbeidstiltak mellom kommunene Både regionrådet og styrene rapporterer til kommunestyrene. Regionrådet er tiltenkt en rolle med 4 hovedoppgaver - ansvar for strategiske prosesser og tiltak for samfunnsutvikling, - utredning og effektuering av nye felles samarbeidsordninger, - politisk påvirkning og - felles kontaktpunkt for kommunene mot eksterne partnere og aktører. Rådmannsgruppen er sekretariat for regionrådet og har prosjektlederen som administrativ støtteressurs. Ut over dette har regionrådet ingen fast organisasjon, og større oppgaver må enten løses ved innleie av kompetanse eller ved at rådmennene henter kapasitet fra kommunenes egne organisasjoner.

37 Styrene for samarbeidsordninger har ansvar for felles tjenesteyting innenfor bestemte virksomhetsområder og er dermed drifts- og tjenesteorientert. Hver samarbeidsordning administreres av en daglig leder som også er sekretær for styret. Ordningene har et varierende antall ansatte og rådmannen i vertskommunen er nærmeste arbeidsgiver. Vertskommunen er juridisk enhet for ordningen, arbeidsgiver for ansatte og leverer administrative støttefunksjoner. Vertskommunebegrepet som MNR benytter for sine ordninger, har dermed et noe annet innhold enn det nye vertskommunebegrepet som er foreslått innført i kommuneloven. Administrative samarbeidstiltak som ikke er organisert gjennom formaliserte samarbeidsordninger, har etter hvert fått betydelig omfang. Dette består av felles innkjøp av varer og tjenester, felles prosjekter og nettverk. Aktivitetene styres gjennom avtaler på administrativt nivå. Behov for forbedringer MNR-kommunenes egenevaluering I kommunenes egen evaluering av regionsamarbeidet er det bl.a. konkludert med at den politiske styringsstrukturen er uklar og medfører styringsproblemer, og at de administrative løsningene ikke er gode nok. Evalueringen viser behov for forbedringer knyttet til - økt folkevalgt styring og kontroll, - Enklere og mer oversiktlig styringsstruktur - Bedre rapportering og sterkere forankring av virksomheten mot eierkommunene - Mer effektiv administrasjon - Uklare ansvarsforhold mellom styrene med ansvaret for virksomheten og arbeidsgiverkommunen med arbeidsgiveransvaret. - Uklar rolle for rådmannsgruppen og prosjektlederen Politisk styring Selv om hovedinntrykket er at en har oppnådd bedre tjenester, er det samtidig et klart ønske om sterkere folkevalgt styring og kontroll med virksomheten i samarbeidsordningene og bedre rapportering, innsyn og forankring mot kommunestyrene. Kommunestyrene har for lite informasjon til å ha sikre, kvalitative oppfatninger om virksomheten i samarbeidsordningene. Dagens organisering oppleves som komplisert og uoversiktlig. Det er mange styringsorgan, og det er mange og til dels uklare styringslinjer. Organisasjonsbyggingen utenom kommunenes egen organisasjon har blitt mer omfattende enn kommunene opprinnelig forutsatte. Det er bl.a. lansert at regionrådets medlemmer kan være styre for flere samarbeidsordninger. Andre erfaringer med den politiske styringsløsningen er at det kan oppstå uklarheter i arbeidsdelingen mellom regionrådet og styrene. Dette har for eksempel kommet til uttrykk ved at regionråder utøver politikk på områder som oppfattes å høre inn under en styrene og at regionrådet oppfattes som et overordnet organ som styrene rapporterer til eller gjennom (for eksempel i budsjettsaker). Administrativ organisering Også på administrativt nivå har strukturen svakheter, og det har oppstått uklarheter og byråkrati som ikke var forutsett. Spesielt rådmannsgruppen og prosjektlederen har etter hvert fått for mange roller med formell og uformell posisjon i forhold til de fleste sider av samarbeidet. Men det er også avdekket andre uklare ansvarsforhold, mellom styrene og

38 arbeidsgiverkommunens administrasjon, og mellom styrene, rådmannsgruppen og prosjektlederen. Både rådmannsgruppen og prosjektlederen for regionrådet har hittil hatt mye befatning med administrative spørsmål i den enkelte ordning og spørsmål som gjelder samhandlingen mellom styrene og eierkommunene. Dette har bidratt til byråkrati, uklare ansvarsforhold og gått på bekostning av rådmannsgruppens arbeidet for regionrådet. Ingen av samarbeidsordningene har i dag et eget administrativt ledd mellom styret og tjenesteorganisasjonen. Enhetene er små, og lederne er i stor grad fagpersoner som må vie mye av sin oppmerksomhet mot drift og tjenesteyting. Det kan derfor være behov for løsninger som kan avlaste lederne for administrative oppgaver og legge bedre til rette for utforming av politikk i styret, effektuering av politiske vedtak og rapportering til eierkommunene. Det er også behov for mer effektiv samhandling med støttefunksjonene i vertskommunen. Ekstern evaluering av forsøksordningen for barneverntjenesten. Evalueringen fra Telemarksforskning i Bø nevner følgende utfordringer: - gråsoner mellom styret og arbeidsgiverkommunen (Namsos). Dette relateres spesielt til at barnevernlederen er underlagt 2 sjefer, styret mht faglige forhold og rådmannen i vertskommunen som arbeidsgiver. - at skillet mellom fag og administrasjon i en del tilfeller kan oppleves som kunstig - uklarheter i forhold til kontakten (rapporteringen) mellom barneverntjenesten og eierkommunene Ellers går denne rapporten ikke særlig i dybden når det gjelder styringsmessige utfordringer. Undersøkelse av politisk styring og kontroll i interkommunale samarbeid ECON har nylig gjennomført en større undersøkelse mot politikere og rådmenn i 3 regionråd, deriblant MNR, for å kartlegge styringsmessige utfordringer. ECON mener at en kombinasjon av tiltak kan være nødvendig for å imøtekomme hensynet til politisk styring og kontroll på en bedre måte: - styrke kunnskap og informasjon om interkommunalt samarbeid - styrke bevisstheten blant politikerne om samarbeidsordningene kommunen deltar i - endre politikerrollen med større vekt på overordnet styring og strategiutvikling - utvikle bedre styringsmodeller bl.a. i forhold til mer representativitet i de styrende organer og i forhold til en mer samlet og samordnet styring av de interkommunale virksomhetene. Det pekes her bl.a. på at sektororganisering bidrar til å svekke politikernes oversikt og mulighet til å se oppgaver i sammenheng. Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at interkommunalt samarbeid har betydelige svakheter i forhold til politisk styring og kontroll. Flertallet av politikerne mener de ikke har tilstrekkelig oversikt over samarbeid deres egen kommune er involvert i, og at den viktigste svakheten ved interkommunalt samarbeid er manglende politisk styring, og at administrasjonen har mest innflytelse. Flertallet mener at

39 regionrådet er viktig, men opplever samtidig å ha liten innflytelse i regionrådet. Et stort flertall ser behov for å iverksette tiltak som skaffer bedre oversikt eller mer informasjon om pågående samarbeid. Samtidig viser undersøkelsen at respondentene i MNR er mer positive til mulighetene for politisk styring og kontroll enn de øvrige samarbeidene. Men samtidig mener respondentene fra MNR at interkommunalt samarbeid kan bidra til å svekke egen interesse og innbyggernes interesse for lokalpolitikken. Formannskapsmedlemmene mener å ha bedre oversikt og sterkere innflytelse enn kommunestyrerepresentanter for øvrig. Samtidig er formannskapsmedlemmene noe mer negative til ivaretagelsen av politisk styring og kontroll i interkommunalt samarbeid. Dette kan indikere at formannskapsmedlemmene med større kunnskapsgrunnlag og involvering, i større grad ser svakhetene knyttet til politisk styring enn øvrige medlemmer i kommunestyrene. Til tross for at manglende politisk styring anses som en betydelig ulempe, mener et flertall at omfanget av interkommunalt samarbeid bør utvides. Begrunnelsen er knyttet til kompetansegevinster, bedre kvalitet og service og økonomisk innsparing. Flertallet mener også at det bør gjennomføres endringer i den politiske styringsmodell for å styrke representativitet og styring. Hovedinntrykket er også at rådmennene ser svakheter i forhold til politisk styring og kontroll av interkommunalt samarbeid. Rådmennene mener samtidig å ha bedre oversikt over samarbeidsaktivitetene og opplever å ha større grad av innflytelse på det som skjer i regionsamarbeidet enn politikerne. Dette gir en stor utfordring Rådmannsgruppen i MNR

40 Godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet FORSKRIFT OM VEDTEKT FOR FORSØK MED OVERFØRING AV MYNDIGHET TIL BARNEVERNTJENESTEN I MIDTRE NAMDAL Vedtatt i Flatanger kommunestyre og , Fosnes kommunestyre og , Namdalseid kommunestyre og , Namsos kommunestyre og og Overhalla kommunestyre og med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87. Godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet den , med hjemmel i 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87, jf. kgl. res. 11.desember nr Kap. 1. Virkeområde og formål 1-1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forsøk med overføring av myndighet til et interkommunalt barnevernkontor for kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla med hovedkontor i Namsos. Det interkommunale barnevernkontoret heter Barneverntjenesten i Midtre Namdal Formål Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og en rask og effektiv saksbehandling Kap. 2. Forholdet til barneverntjenesteloven og kommuneloven 2-1. Forholdet til barneverntjenesteloven Bestemmelsene i lov av 17. juli 1992 nr.100 om barneverntjenester gjelder for Barneverntjenesten i Midtre Namdal med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter Forholdet til kommuneloven Bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjelder for Barneverntjenesten i Midtre Namdal med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter.

41 Godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet Kap. 3. Det interkommunale samarbeidet 3-1. Ansvarsfordeling og administrasjon av barneverntjenesten Barneverntjenesteloven 2-1 gjelder med følgende endring: Barneverntjenesten i Midtre Namdal er ansvarlig for å utføre de oppgaver kommune har etter barneverntjenesteloven og som ikke er tillagt et statlig organ. Barneverntjenesten organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i denne forskrift og samarbeidsavtale mellom kommunene Samarbeid Barneverntjenesten skal holde god kontakt med kommunene og staten, jf. 3-1 og 3-2 i lov om barneverntjenester Myndighetsutøvelse Barneverntjenesten i Midtre Namdal er organisert som et interkommunalt styre etter kommunelovens 27, men med følgende tilføyelse: Barneverntjenesten i Midtre Namdal tildeles myndighet til å treffe vedtak etter barneverntjenesteloven på de områder som tilligger kommunen. Styret kan delegere sin myndighet til lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Vedtak etter barneverntjenesteloven 4-6, 4-9, 4-26 treffes av lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal (eller påtalemyndighet) Styrets sammensetning Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal skal bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmene velges for fire år med funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger ett medlem og ett varamedlem til styret. Styret velger leder og nestleder. Leder av barnevernadministrasjonen har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Vedtaksførhet Kommuneloven 33 gjelder ikke, isteden gjelder: Styret kan bare treffe vedtak hvis minst to tredjedeler av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak Tilsyn Kommunelovens 60 om internt tilsyn og kontroll gjelder med den presisering til nr. 2 at Namsos kommunes kontrollutvalg også vil være kontrollutvalg for Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Kap. 4. Andre bestemmelser 4-1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommunene

42 Godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet Øvrig regulering av forholdet mellom kommunene i forsøksperioden gjøres i avtale mellom kommunene. Avtalen blir utformet i henhold til kommuneloven ledd Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft 1. september 2004, og varer til og med 31. august 2008.

43 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for Barneverntjenesten i Midtre Namdal Vedtatt som vedtekt i medhold av kommunelovens 27 nr 2 av Flatanger kommunestyre og , Fosnes kommunestyre og , Namdalseid kommunestyre og , Namsos kommunestyre og og Overhalla kommunestyre og Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Barneverntjenesten i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: - En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne - En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene - Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser - Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen - Rask og effektiv saksbehandling 1-3. Rettsgrunnlag Barneverntjenesten i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven og forsøkslovens bestemmelser, jf. forskrift om vedtekt for forsøk med overføring av myndighet til Barneverntjenesten i Midtre Namdal, godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet den med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. Juni 1992 nr Kontorsted Barneverntjenesten i Midtre Namdal har hovedkontor i Namsos. Stillingsressurser skal utplasseres i kommunene for å sikre beredskap og tilstedeværelse Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunen. 1

44 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for fire år med funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret bestemmer selv om dets representant skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nestleder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmannen i vertskommunen og leder av barnevernadministrasjonen har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret, rådmannen i vertskommunen og leder av barneverntjenesten kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet Styret for Barneverntjenesten i Midtre Namdal er ansvarlig for å utføre de oppgaver kommunene har etter barneverntjenesteloven. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen, forsøksforskriften og denne avtalen Barneverntjenestens oppgaver Det ansvar og de oppgaver som til en hver tid er delegert barneverntjenesten fremgår av forsøksforskriften og kommunestyrenes vedtak Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal påse at samarbeidsordningen drives i samsvar med styrets beslutninger og barnevernlovens bestemmelser om internkontroll. Rådmannen har ansvaret for ytelser fra vertskommunen. 2

45 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Leder i barneverntjenesten er daglig leder for barnevernadministrasjonen og har ansvar for oppgavene etter barnevernloven. Leder i barneverntjenesten rapporterer til rådmannen i vertskommunen Arbeidsgiverforhold I forsøksperioden er Namsos kommune den formelle arbeidsgiver for leder og medarbeiderne i barneverntjenesten. Rådmannen i vertskommunen utøver arbeidsgiverfunksjonen. Som arbeidsgiver skal Namsos kommune ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Namsos kommune skal herunder ha personalfunksjon og lønnskontor for ordningen. Styret og barnevernleder har ansvar for prioriteringer og ressursbruk i barneverntjenesten Prinsipper for tilsetting Tilsetting av leder for barneverntjenesten skal skje av et tilsettingsutvalg med èn representant fra hhv. vertskommunen (arbeidsgiver), styret for ordningen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgtes innflytelse følger avtaleverkets bestemmelser. Ved uenighet i tilsettingsutvalget skal styrets representant avgjøre tilsettingen. Ved tilsetting av øvrig personell i tjenesten kan styret bestemme at barnevernleder skal tiltre tilsettingsutvalget som styrets representant Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen skal de ansatte ha rettigheter i vertskommunen i samsvar med Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Ansatte som overføres til ny arbeidsgiver i forbindelse med etableringen av samarbeidsordningen, opprettholder rettigheter overfor tidligere arbeidsgiver (mulighet for retrett til hjemkommunen). Kap. 3. Delegasjon og kontroll 3-1. Delegasjon Styret kan delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen med unntak av myndighet som etter barnevernloven bare kan legges til barneverntjenesten direkte. Rådmannen i vertskommunen kan videredelegere myndighet til leder for barneverntjenesten. Styret kan delegere myndighet etter barnevernloven til lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Vedtak etter barneverntjenesteloven 4-6, 4-9, 4-26 treffes av lederen av Barneverntjenesten i Midtre Namdal (eller påtalemyndighet) Internt tilsyn og kontroll Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og barneverntjenesteloven gjelder i forsøksperioden, med den presisering at Namsos kommunes kontrollutvalg er kontrollutvalg for Barneverntjenesten i Midtre Namdal Klagesaksbehandling 3

46 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Fylkesmannen er klageinstans i forvaltningsklagesaker for vedtak truffet av Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Klagesaker oversendes direkte fra samarbeidsordningen til Fylkesmannen. Bostedskommunen orienteres gjennom kopi av forvaltningsvedtaket og klagen Samarbeid Barneverntjenesten skal holde god kontakt med kommunene og staten, jf. 3-1 og 3-2 i lov om barneverntjenester. Barneverntiltak som blir iverksatt i den enkelte kommune, skal så langt det er formålstjenlig samordnes med kommunens øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. Kap. 4. Økonomi 4-1. Budsjett Styret fremmer forslag til de årlige driftsbudsjett for barneverntjenesten tidlig i oktober. Tilsvarende fremmes forslag til økonomiplan for barneverntjenesten. Kommunene vedtar barneverntjenestens budsjett og økonomiplan. Budsjettet og økonomiplan er gyldig når samtlige av kommunene har vedtatt disse. Ytelser fra vertskommunen og godtgjørelse for dette skal fremgå av budsjettet. 4-2 Innskudd Kommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten Lån og investeringer Barneverntjenesten i Midtre Namdal Midtre har ikke anledning til å ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer. Dersom barneverntjenesten ser behov for investeringer, må kommunene orienteres om dette og eventuelt treffe kommunale vedtak Regnskap Namsos kommune fører regnskap for barneverntjenestens drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i kommunens driftsregnskap. Det føres ett delregnskap for barneverntjenestens drift og egne delregnskap for utgifter til barneverntiltak i hver kommune (KOSTRA funksjon 251 og 252) Finansiering 90 prosent av utgiftene til barneverntjenesten, herunder Namsos kommunes utgifter til administrasjon og andre ytelser, fordeles etter innbyggertall. 10 prosent fordeles likt mellom kommunene. Utgifter knyttet til gjennomføringen av barneverntiltak, jf. KOSTRA funksjon 251 og 252 tiltak i og utenfor hjemmet dekkes fullt ut av kommunen der tiltaket er hjemmehørende og er dermed ikke gjenstand for fordeling Oppgjør 4

47 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene for barneverntjenesten og driftsutgifter til barneverntiltak skjer forskuddsvis halvårlig pr 1. mars og 1. september med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. Kap. 5. Informasjon, rapportering og evaluering 5-1. Rapportering Barneverntjenesten skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i barneverntjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper. Barneverntiltak i og utenfor hjemmet rapporteres for hver kommune Informasjon Styret og barnevernleder har ansvar for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne, kommunene og andre hjelpeinstanser Evaluering Forsøket skal evalueres i tråd med retningslinjene gitt i Rundskriv H-1600 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 6. Endringer og oppløsning av samarbeidet 6-1. Uttreden av samarbeidet Kommunen kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Barneverntjenesten i Midtre Namdal og kreve seg utløst av det, jf. bestemmelser gitt i kommunelovens 27, punkt Ansvar etter forsøksperioden Den enkelte kommunene står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes av barneverntjenesten Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av kommunene i samarbeidet. Eventuelle endringer krever godkjenning i de fem kommunenes kommunestyrer. Endringene må ikke bryte med bestemmelser som er fastsatt i lov eller forsøksforskrift. Dersom endringer berører lov eller forsøksforskrift, må disse godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet, jf. bestemmelsene i forsøksloven. Kap. 7. Ikrafttredelse og varighet 7-1. Ikrafttredelse og varighet Forsøket trer i kraft fra 1. september 2004 og varer frem til og med 31. august Forsøket kan forlenges med to år såfremt Kommunal- og regionaldepartementet etter søknad fra kommunene samtykker i det. 5

48 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Vedtatt i kommunestyrene i Flatanger , Fosnes , Namdalseid , Namsos og Overhalla den xx.xx.xx Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid opprettet av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Kommuneoverlegetjenesten skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Dette omfatter: - Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap - Helsestatistikk og epidemiologi ( KHL 1-4, 2.ledd) - Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring - Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) - Kunnskap om og anvendelse av helserett - Medvirkning og rådgivning iht. kommunehelsetjenesteloven. En felles kommuneoverlegetjeneste skal bidra til at kommunene når følgende mål: - Høy faglig kompetanse - Kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver - Rask saksbehandling - Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen - Godt samarbeid med andre offentlige instanser Ordningen skal styrke kommunens innsats og det regionale partnerskapet i forhold til folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern Rettsgrunnlag Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 27. Ordningen er ikke et eget rettssubjekt Kontorsted Kommuneoverlegen i Midtre Namdal har kontorsted i Namsos Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere 1

49 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunene. Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for Kommuneoverlegen i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for 4 år med en funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret velger selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nestleder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmennene i deltakerkommunene og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal har møte- og uttalelsesrett i styret, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs, minst 2 ganger pr. år. Medlem av styret, rådmannen i vertskommunen og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet og oppgaver Styret har ansvar for organisering og drift av kommuneoverlegetjenesten. Styret skal særlig ha oppmerksomhet mot formålene for samarbeidsordningen. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen og denne avtalen. Styret disponerer ordningens budsjett, og har ansvar for forholdet til vertskommunen. Styret rapporterer til medlemskommunene. I saker etter smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven kan styret på vegne av kommunene utøve den myndighet som staten til enhver tid tillater lagt til styre for interkommunalt samarbeid, og som kommunene har delegert til samarbeidsordningen Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig 2

50 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal påse at samarbeidsordningen drives i samsvar med styrets beslutninger og har ansvaret for ytelser fra vertskommunen. Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er daglig leder for virksomheten og rapporterer til rådmannen i vertskommunen Arbeidsgiverforhold Namsos kommune (vertskommunen) er den formelle arbeidsgiver for leder og medarbeidere i kommuneoverlegetjenesten. Rådmannen i vertskommunen utøver arbeidsgiverfunksjonen. Som arbeidsgiver skal Namsos kommune ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Namsos kommune har herunder personalfunksjon og lønnskontor for ordningen. Styret og Kommuneoverlegen har ansvar for prioriteringer og ressursbruk i kommuneoverlegetjenesten Prinsipper for tilsetting Tilsetting av Kommuneoverlege skal skje av et tilsettingsutvalg med èn representant fra hhv. vertskommunen (arbeidsgiver), styret for ordningen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgtes innflytelse følger avtaleverkets bestemmelser. Ved uenighet i tilsettingsutvalget skal styrets representant avgjøre tilsettingen. Ved tilsetting av øvrig personell i tjenesten kan styret bestemme at Kommuneoverlegen skal tiltre tilsettingsutvalget som styrets representant. Ved etablering av ordningen følges tilsettingsprosedyrene som kommunene har vedtatt for omstilling til interkommunalt samarbeid Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen skal de ansatte ha rettigheter i vertskommunen i samsvar med Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Kap. 3. Kommuneoverlegen i Midtre Namdal 3-1. Myndighet og ansvar Kommuneoverlegens oppgaver og myndighet etter helselovgivningen fastsettes gjennom felles delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyrene og gjennom delegasjon fra styret for samarbeidsordningen. Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste i samsvar med formålet med samarbeidsordningen. Kommuneoverlegen skal utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning i kommunene etter kommunehelsetjenesteloven. Kommuneoverlegen har ansvaret for den helsemessige beredskapsplanleggingen og smittevernfaglige kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunene etter smittevernloven. 3

51 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/ Stedfortreder for kommuneoverlegen Styret utpeker og inngår avtale med en stedfortreder for kommuneoverlegen. Stedfortreder skal ivareta kommuneoverlegens oppgaver og myndighet i dennes fravær. Stillingsstørrelse eller fast avsatt tid for stedfortrederfunksjonen fastsettes av styret. Inntil staten tillater ovennevnte løsning, skal hver kommune ansette/ utpeke stedfortreder for kommuneoverlegen med myndighet som er avgrenset til den enkelte kommune. Stillingsstørrelse/ fast avsatt tid for stedfortrederfunksjonen fastsettes av den enkelte kommune Samarbeid Kommuneoverlegen i Midtre Namdal er en del av kommunenes helsetjeneste. Ordningen skal ha et formålstjenlig samarbeid med kommunenes øvrige tjenesteproduksjon. Kap. 4. Delegasjon og kontroll 4-1. Delegasjon Styret kan delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen med unntak av myndighet som etter helselovgivningen skal legges direkte til kommuneoverlege. Rådmannen i vertskommunen kan videredelegere myndighet til Kommuneoverlegen som selv kan videredelegere til andre medarbeidere. Kommuneoverlegen kan videredelegere myndighet i saker etter helselovgivningen, jfr 3-1, så langt lov, forskrift eller instruks tillater det Tilsyn, kontroll og klagebehandling Kommunelovens, helselovgivningens og forvaltningslovens bestemmelser gjelder. Hver kommune fører tilsyn og kontroll med forvaltningsoppgavene som samarbeidsordningen utfører for kommunene etter helselovgivningen. Tilsyn og kontroll med virksomhet som reguleres av kommunelovens 27, utføres av revisjonsordningen for Namsos kommune og kontrollutvalget i Namsos kommune. Fylkesmannen er klageinstans i forvaltningsklagesaker for vedtak truffet av Kommuneoverlegen i MNR såfremt ikke noe annet framgår av den aktuelle bestemmelse i helselovgivningen. Kap. 5. Økonomi 5-1. Budsjett Styret fremmer forslag til de årlige driftsbudsjett for kommuneoverlegetjenesten tidlig i oktober. Tilsvarende fremmes forslag til økonomiplan for kommuneoverlegetjenesten. 4

52 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kommunene vedtar kommuneoverlegetjenestens budsjett og økonomiplan. Budsjett og økonomiplan er gyldig når samtlige kommuner har vedtatt disse. Ytelser fra vertskommunen og godtgjørelse for dette skal framgå av budsjettet Innskudd Kommunene skal ikke gjøre innskudd i samarbeidsordningen Lån og investeringer Kommuneoverlegetjenesten i Midtre Namdal har ikke anledning til å ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer. Dersom kommuneoverlegetjenesten ser behov for investeringer, må kommunene orienteres om dette og eventuelt treffe kommunale vedtak Regnskap Namsos kommune (vertskommunen) fører regnskap for kommuneoverlegetjenestens drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i kommunens driftsregnskap Finansiering Kommuneoverlegetjenesten finansieres gjennom refusjon fra kommunene. 60 prosent av driftsutgiftene til kommuneoverlegetjenesten, herunder også Namsos kommunes utgifter til administrasjon og andre avtalte ytelser til samarbeidsordningen, fordeles etter innbyggertall. 40 prosent fordeles likt mellom kommunene Oppgjør Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene for kommuneoverlegetjenesten skjer forskuddsvis halvårlig pr og med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. Kap. 6. Informasjon og rapportering 6-1. Rapportering Styret skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper Informasjon Styret og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal skal gjøre tjenesten kjent for innbyggerne, kommunene og andre instanser. 5

53 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 7. Endringer og oppløsning av samarbeidet, tvist 7-1. Uttreden av samarbeidet Kommunen kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Kommuneoverlegetjenesten i Midtre Namdal og kreve seg utløst av det, jf. Bestemmelser gitt i kommunelovens 27, punkt Ansvar ved uttreden og oppløsning Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av kommunene i samarbeidet. Styret kan endre bestemmelser som angår drift og organisering av virksomheten, tjenester fra vertskommunen og oppgjørsform når vedtaket er enstemmig blant alle styremedlemmer. Andre endringer krever godkjenning i de fem kommunenes kommunestyrer Tvist Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene. Som verneting vedtas Namdal Tingrett. Kap. 8. Ikrafttredelse og varighet 8-1. Ikrafttredelse og varighet Samarbeidsordningen trer i kraft fra etter likelydende vedtak av kommunestyrene i deltakerkommunene. 6

54 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal Vedtatt av kommunestyrene i Flatanger , Fosnes , Namdalseid , Namsos og Overhalla , jfr vedlagt utskrift av protokoll. Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Allmenne bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid opprettet av kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Skatteoppkreverkontoret skal løse de oppgaver som er pålagt kommunene og den kommunale skatteoppkreveren i lov av 21. November 1952 Nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). Et felles skatteoppkreverkontor skal bidra til at kommunene når følgende mål: - Høg faglig kompetanse - Kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver - En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne - Rask saksbehandling - Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen - Godt samarbeid med andre offentlige instanser 1-3. Rettsgrunnlag Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 27 (kommuneloven). Ordningen er ikke eget rettssubjekt Kontorsted Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har kontorsted i Namsos Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunen. 1

55 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for 4 år med en funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret velger selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nesteder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmennene i deltakerkommunene og Skatteoppkreveren i Midtre Namdal har møte- og talerett, om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs, minst 2 ganger pr år. Medlem av styret, rådmannen i vertskommunen og Skatteoppkreveren i Midtre Namdal kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet og oppgaver Styret har ansvar for organisering og drift av skatteoppkreverkontoret. Styret skal særlig ha oppmerksomhet mot formålene for samarbeidsordningen. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen og denne avtalen. Styret disponerer ordningens budsjett og har ansvar for forholdet til vertskommunen. Styret rapporterer til medlemskommunene Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal påse at samarbeidsordningen drives i samsvar med styrets beslutninger og har ansvaret for ytelser fra vertskommunen. Skatteoppkreveren i Midtre Namdal er daglig leder for virksomheten og rapporterer til rådmannen i vertskommunen. 2

56 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/ Arbeidsgiverforhold Namsos kommune (vertskommunen) er den formelle arbeidsgiver for leder og medarbeidere i skatteoppkreverkontoret. Rådmannen i vertskommunen utøver arbeidsgiverfunksjonen. Som arbeidsgiver skal Namsos kommune ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Namsos kommune har herunder personalfunksjon og lønnskontor for ordningen. Styret og skatteoppkreveren har ansvar for prioriteringer og ressursbruk i skatteoppkreverkontoret Prinsipper for tilsetting Tilsetting av skatteoppkrever skal skje av et tilsettingsutvalg med èn representant fra hhv. vertskommunen (arbeidsgiver), styret for ordningen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgtes innflytelse følger avtaleverkets bestemmelser. Ved uenighet i tilsettingsutvalget skal styrets representant avgjøre tilsettingen. Ved tilsetting av øvrig personell i tjenesten kan styret bestemme at skatteoppkreveren skal tiltre tilsettingsutvalget som styrets representant. Ved etablering av ordningen følges tilsettingsprosedyrene som kommunene har vedtatt for omstilling til interkommunalt samarbeid Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen skal de ansatte ha rettigheter i vertskommunen i samsvar med Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Kap. 3. Skatteoppkreveren i Midtre Namdal 3-1. Myndighet og ansvar Skatteoppkreveren i Midtre Namdal utøver den myndighet og de plikter som skattebetalingsloven legger til den kommunale skatteoppkrever. Myndigheten forutsetter oppnevning og delegasjon gjennom vedtak i kommunestyrene, jfr skattebetalingslovens 48. Hver kommune har egen skattekasse og eget skatteregnskap. Skatteoppkreveren skal innrette virksomheten slik at publikums behov er tilfredsstillende ivaretatt. Skattekasser og andre publikumstjenester skal legges til kommunene. Skatteoppkreveren har ansvaret for slike tjenester inkludert opplæring av personell Skatteutvalg Skatteoppkreveren foretar den forberedende saksbehandling av saker etter skattebetalingsloven til skatteutvalgene i samtlige kommuner. Skatteoppkreveren har ansvaret for sekretærfunksjon til skatteutvalgene. Administrative sekretæroppgaver kan legges til andre medarbeidere ved skatteoppkreverkontoret. 3

57 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 4. Delegasjon og kontroll 4-1. Delegasjon Styret kan delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen med unntak av myndighet etter skattebetalingsloven. Rådmannen i vertskommunen kan videredelegere myndighet til Skatteoppkreveren som selv kan videredelegere til andre medarbeidere. Skatteoppkreveren kan videredelegere myndighet etter skattebetalingsloven, jfr 3-1 så langt loven, forskrift eller instruks tillater dette Tilsyn og kontroll med virksomhet som kommer inn under skattebetalingsloven Skatteoppkreveren i Midtre Namdal framlegger skatteregnskap for hver kommune til revisjon og godkjenning. Revisjon av skatteregnskapet for den enkelte kommune følger vedkommende kommunes revisjonsordning. Den enkelte kommunes kontrollutvalg er kontrollutvalg for forhold som reguleres av skattebetalingsloven Tilsyn og kontroll med virksomhet etter kommuneloven Tilsyn og kontroll med andre forhold i samarbeidsordningen utføres av revisjonsordningen for Namsos kommune og kontrollutvalget i Namsos kommune klagebehandling Klagebehandling i saker etter skattebetalingsloven følger bestemmelsene i skattebetalingsloven. Kap. 5. Økonomi 5-1. Budsjett Styret fremmer forslag til de årlige driftsbudsjett for skatteoppkreverkontoret tidlig i oktober. Tilsvarende fremmes forslag til økonomiplan for skatteoppkreverkontoret. Kommunene vedtar skatteoppkreverkontorets budsjett og økonomiplan. Budsjett og økonomiplan er gyldig når samtlige kommuner har vedtatt disse. Ytelser fra vertskommunen og godtgjørelse for dette skal framgå av budsjettet Innskudd Kommunene skal ikke gjøre innskudd i samarbeidsordningen Lån og investeringer Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ikke anledning til å ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer. Dersom skatteoppkreverkontoret ser behov for investeringer, må kommunene orienteres om dette og eventuelt treffe kommunale vedtak. 4

58 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/ Regnskap Namsos kommune (vertskommunen) fører regnskap for skatteoppkreverkontorets drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap Finansiering Skatteoppkreverkontoret finansieres gjennom refusjon fra kommunene. 90 prosent av driftsutgiftene til skatteoppkreverkontoret, herunder også Namsos kommunes utgifter til administrasjon og andre avtalte ytelser til samarbeidsordningen, fordeles etter innbyggertall. 10 prosent fordeles likt mellom kommunene Oppgjør Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene i samarbeidsordningen skjer forskuddsvis halvårlig pr og med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. Kap. 6. Informasjon og rapportering 6-1. Rapportering Styret skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper Informasjon Styret og Skatteoppkreveren i Midtre Namdal skal gjøre tjenesten kjent for brukerne, kommunene og andre instanser. Kap. 7. Endringer og oppløsning av samarbeidet, tvist 7-1. Uttreden av samarbeidet Kommunen kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal og kreve seg utløst av det, jf. bestemmelser gitt i kommunelovens 27, punkt Ansvar ved uttreden og oppløsning Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av kommunene i samarbeidet. Styret kan endre bestemmelser som angår drift og organisering av virksomheten, 5

59 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 tjenester fra vertskommunen og oppgjørsform når vedtaket er enstemmig blant alle styremedlemmer. Andre endringer krever godkjenning i de fem kommunenes kommunestyrer Tvist Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domsstolene. Som verneting vedtas Namdal Tingrett. Kap. 8. Ikrafttredelse og varighet 8-1. Ikrafttredelse og varighet Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2004 etter likelydende vedtak av kommunestyrene i deltakerkommunene. 6

60 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Samarbeidsavtale for legevakttjenesten i Midtre Namdal Inngått i medhold av kommunestyrevedtak i Flatanger den , sak 020/03, Fosnes den , sak 018/03, Namdalseid den , sak 032/03, Namsos den , sak 0023/03 og Overhalla den , sak 031/03. Endret ihht kommunestyrevedtak xx.xx.xx med virkning fra Kap. 1. Generelle bestemmelser 1-1. Navn og medlemskommuner Legevakttjenesten i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Formål Formålet med ordningen er tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne, redusert vaktbelastningen for legene, styrket rekruttering og kostnadseffektiv drift for kommunene Virksomhet Ordningen skal organisere og drive legevakttjeneste for medlemskommunene i tidsrommet alle hverdager og i tidsrommet alle helgedager og helligdager. Virksomheten omfatter drift av legevakttjeneste, organisering av vaktturnus for leger og administrasjon av ordningen. Virksomheten drives etter kravene i kommunehelsetjenesteloven og i samsvar med sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og den Norske Lægeforening, jf for tiden SFS Fastlønnede leger og allmennleger med individuell avtale i medlemskommunene omfattes av ordningen Rettsgrunnlag Legevakttjenesten i Midtre Namdal er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 27. Ordningen er ikke eget rettssubjekt Kontorsted Legevakttjenesten i Midtre Namdal har kontorsted i Namsos Vertskommune Namsos kommune er vertskommune for samarbeidsordningen. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre ytelser som bidrar til kostnadseffektiv drift. Ytelser avtales mellom styret og vertskommunen. 1

61 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 2. Styre og administrasjon 2-1. Styrets sammensetting Styret for legevakttjenesten i Midtre Namdal skal bestå av deltakerkommunenes politiske representanter i Midtre Namdal regionråd, dvs 10 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene velges for 4 år med en funksjonstid som følger valgperioden. Hver av kommunene velger 2 medlemmer og 2 varamedlemmer til styret. Kommunestyret velger selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Styret velger leder og nesteder. Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret. Rådmennene i deltakerkommunene og leder for legevakttjenesten i Midtre Namdal har møte- og talerett om ikke styret for det enkelte tilfelle har vedtatt noe annet Saksbehandlingen i styret Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kommunelovens kapittel 6. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs, minst 1 gang hvert år. Medlemmer i styret og rådmannen i vertskommunen kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skal skje med rimelig varsel og skal så langt mulig inneholde saksliste. Styremøtene ledes av leder, i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skriver protokoll som undertegnes av medlemmene Styrets myndighet og oppgaver Styret har ansvaret for organisering og drift av legevakttjenesten, Styret har bl.a. ansvaret for dimensjonering mht ansatt personell og avtaler med legeforeningen, Sykehuset Namsos og vertskommunen. Styret skal gjøre tjenesten kjent for brukerne, kommunene og andre instanser. Styret organiserer sin egen virksomhet etter prinsippene som er fastsatt i lovgivningen og denne avtalen. Styret kan vedta nødvendige retningslinjer for virksomheten. Styret disponerer ordningens budsjett og har ansvar for forholdet til vertskommunen. Styret rapporterer til medlemskommunene Administrasjon Rådmannen i vertskommunen er sekretær for styret og har det administrative ansvaret for ordningens drift. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for styret er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal påse at samarbeidsordningen drives i samsvar med styrets beslutninger og har ansvaret for ytelser fra vertskommunen. Leder for legevakttjenesten i Midtre Namdal er daglig leder for virksomheten og rapporterer til rådmannen i vertskommunen. 2

62 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/ Arbeidsgiverforhold Namsos kommune (vertskommunen) er den formelle arbeidsgiver for leder og medarbeidere i legevakttjenesten. Rådmannen i vertskommunen utøver arbeidsgiverfunksjonen. Som arbeidsgiver skal Namsos kommune ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Namsos kommune har herunder personalfunksjon og lønnskontor for ordningen. Styret har ansvar for prioriteringer og ressursbruk i legevakttjenesten Prinsipper for tilsetting Tilsetting av leder for legevakttjensten skal skje av et tilsettingsutvalg med èn representant fra hhv. vertskommunen (arbeidsgiver), styret for ordningen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgtes innflytelse følger avtaleverkets bestemmelser. Ved uenighet i tilsettingsutvalget skal styrets representant avgjøre tilsettingen. Ved tilsetting av øvrig personell i tjenesten kan styret bestemme at leder for legevakttjenesten skal tiltre tilsettingsutvalget som styrets representant Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen skal de ansatte ha rettigheter i vertskommunen i samsvar med Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Kap. 3. Plikter, delegasjon og kontroll 3-1. Kommunenes plikter i samarbeidet. Hver kommune skal bidra med følgende stillingshjemler til ordningen: Kommune Leger Turnuskandidat Flatanger 1 Namdalseid 2 1 Namsos 9 ( tot. 10, men 1 lege fritatt) 1 Overhalla 2 1 Fosnes 1 Total sum 15 3 Styret avgjør inndekking og fordeling av ekstraordinære kostnader ved vakanser i stillingshjemler eller ved varige fritak pga helsemessige årsaker eller alder Delegasjon Styret kan delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen kan videredelegere myndighet til leder for legevakttjenesten Tilsyn, kontroll og klagebehandling Kommunelovens og kommunehelsetjenestelovens bestemmelser gjelder. 3

63 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Hver kommune fører tilsyn og kontroll med oppgavene som samarbeidsordningen utfører for kommunene etter kommunehelsetjenesteloven. Tilsyn og kontroll med virksomhet som reguleres av kommunelovens 27, utføres av revisjonsordningen for Namsos kommune og kontrollutvalget i Namsos kommune. Helsetilsynet er klageinstans for avgjørelser om helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven. Avgjørelser påklages til den enkelte kommune som har ansvaret for klagebehandling fra sine innbyggere. Kap. 4. Økonomi 4-1. Budsjett Styret fremmer forslag til de årlige driftsbudsjett for legevakttjenesten tidlig i oktober. Tilsvarende fremmes forslag til økonomiplan for legevakttjenesten. Kommunene vedtar legevakttjenestens budsjett og økonomiplan. Budsjett og økonomiplan er gyldig når samtlige kommuner har vedtatt disse. Ytelser fra vertskommunen og godtgjørelse for dette skal framgå av budsjettet Innskudd Kommunene skal ikke gjøre innskudd i samarbeidsordningen Lån og investeringer Legevakttjenesten i Midtre Namdal har ikke anledning til å ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer. Dersom legevakttjenesten ser behov for investeringer, må kommunene orienteres om dette og eventuelt treffe kommunale vedtak Regnskap Namsos kommune (vertskommunen) fører regnskap for legevakttjenestens drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap Finansiering Legevakttjenesten finansieres gjennom refusjon fra kommunene. 60 prosent av driftsutgiftene til legevakttjenesten, inkludert vertskommunens utgifter til administrasjon og andre avtalte ytelser, fordeles etter innbyggertall pr i utgiftsåret. 40 prosent fordeles likt mellom kommunene. Jfr ellers 3-1 vedr inndekking av evt. ekstraordinære utgifter Oppgjør Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene i samarbeidsordningen skjer forskuddsvis halvårlig pr og med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. 4

64 Forslag av til endret samarbeidsavtale, jfr regionrådets vedtak i sak 21/06 Kap. 5. Informasjon, rapportering og evaluering 5-1. Rapportering Styret skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling og gjennom de årlige regnskaper Informasjon Styret og leder for legevakttjenesten skal gjøre tjenesten kjent for brukerne, kommunene og andre instanser Evaluering Styret eller den styret bemyndiger, holder årlig møte med en representant for legene i vaktordningen og vaktansvarlig i samarbeidet for drøfting og evaluering av samarbeidet. Første møte avholdes etter 6 måneders drift, deretter årlige møter i mars/april hvert år. Kap. 6. Endringer og oppløsning av samarbeidet, tvist 6-1. Uttreden av samarbeidet Kommunen kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Legevakttjenesten i Midtre Namdal og kreve seg utløst av det, jf. bestemmelsene i kommunelovens 27, punkt Ansvar ved uttreden og oppløsning Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen Endring av samarbeidsavtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av kommunene i samarbeidet. Styret kan endre bestemmelser som angår drift og organisering av virksomheten, tjenester fra vertskommunen og oppgjørsform når vedtaket er enstemmig blant alle styremedlemmer. Andre endringer krever godkjenning i de fem kommunenes kommunestyrer Tvist Dersom det oppstår tvist i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domsstolene. Som verneting vedtas Namdal Tingrett. Kap. 7. Ikrafttredelse og varighet 7-1. Ikrafttredelse og varighet Samarbeidsavtalen trer i kraft fra 1. mai

65

66

67

68

69 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Knut O. Dypvik Saksframlegg Budsjettjustering 2007 Miljø- og landbruk Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 35/ Fosnes kommunestyre 22/ Fosnes formannskap 50/ Rådmannens innstilling, jf innstilling/vedtak i Midtre Namdal regionråd : Kommunestyret i Fosnes er enig i at vakant 55 % stilling ved Miljø- og landbruksforvaltninga for MNR holdes vakant ut Framtidig dimensjonering tas opp til ny vurdering i forbindelse med behandling av budsjettet for Behandling i Fosnes formannskap Protokoll: Rådmannen fremmet følgende forslag til vedtak: Saken trekkes fra saklista. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes formannskap Saken trekkes fra saklista.

70 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vedtak i Midtre Namdal Regionråd Midtre Namdal Regionråd sak 06/07 I Vedtak/innstilling fra Midtre Namdal Regionråd: Budsjettjustering 2007 Miljø- og landbruk Midtre Namdal Regionråd Saksopplysninger Regionrådet behandlet i sak 030/06 ( ) rutiner for budsjettering og regnskapsrapportering for MNR-ordningene. Hensikten med saken var blant annet å klargjøre enkelte problemstillinger en så i forhold til hvem som skal ha innflytelse på budsjettforslagene til ordningene. Dette berører også det forhold at medlemskommunene tidvis kan komme til å foreslå innsparinger for enkelte MNR-ordninger, noe Overhalla kommune gjorde i forhold til budsjettforslagene for 2007 for Miljø-/landbruk og Utviklingskontoret. I forbindelse med en vakanse i miljø- og landbruksordningen foreslo rådmannen i Overhalla etter en samlet vurdering å redusere antall årsverk i ordningen fra 9,35 til 8,8, dvs. en reduksjon på 0,55 årsverk. Dette bl.a. ut fra en anstrengt økonomisk situasjon for kommunen. Forslaget ble drøftet i rådmannsgruppa og i nevnte sak i regionrådet. På bakgrunn av disse behandlingene ble innsparingen deretter vedtatt av Overhalla kommunestyre i forbindelse med årsbudsjett Regionrådets vedtak var enstemmig og vedtakets pkt. 2 var følgende: 2. Vertskommunen drøfter vakante stillinger med den berørte samarbeidsordning på ordinær måte. Rådmannen i vertskommunen kan etter behov drøfte med rådmannsgruppen om vakante stillinger i ordningen skal lyses ut. Eventuelle forslag om inndragning av vakante stillinger oversendes regionrådet for videre behandling og innstilling overfor kommunestyrene. Regionrådet henstiller til styret for miljø og landbruk å drøfte muligheten for å kunne løse oppgavene uten å ansette i vakant stilling. Merkantile ressurser kan finansieres innenfor egen budsjettramme. Ettersom denne saken ble behandlet på et såpass sent tidspunkt i budsjettprosessen i de ulike kommunene, viste det seg at kun Overhalla formelt rakk å få vedtatt reduksjonen som en del av årsbudsjettet. Styret for Miljø- og landbruksforvaltninga behandlet saken i tråd med regionrådets vedtak, og fattet følgende vedtak i sak 06/ : Styret for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal mener at tidligere vedtatte dimensjonering av fellesorganet må videreføres. Den aktuelle stillingen holdes vakant resten av sjukeperioden, men lyses ut ved periodens slutt dersom dette er aktuelt. Vedtaket begrunnes med at en reduksjon av bemanningen vil føre til at det blir vanskelig å gjennomføre Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal. I tillegg er det viktig å opprettholde et aktivt forvaltningsorgan, slik at brukerne får ut størst mulig andel av virkemidlene. Felles miljø- og landbruksforvaltning er et 4-årig forsøk, og det er viktig å evaluere dette forsøket før det gjøres endringer i bemanningen.

71 Rådmannen i Overhalla tok deretter opp saken i rådmannsgruppa Det var enighet om at rådmannen i Overhalla med utgangspunkt i Overhalla kommunes vedtak skulle utarbeide saksfremlegg som de enkelte kommunene skulle behandle, slik at en kan komme frem til et likt vedtak for deltakerkommunene og slik at en kan få endelig avklart den vakante stillingen. Rådmannen i Overhalla orienterte regionrådet i møte om rådmannsgruppas forslag til behandlingsmåte. Regionrådet ba om å få seg forelagt saken til behandling i neste møte Vurdering Midtre Namdal Regionråd behandlet saken den og regionrådets vedtak legges fram som innstilling til vedtak i saken. Regionrådet ønsket ikke å inndra stillingsressursen slik rådmannsgruppas anbefaling/innstilling var, men ønsket at vakant 55 % stilling ved Miljø- og landbruksforvaltninga for MNR holdes vakant ut Samtidig ba de om at framtidig dimensjonering tas opp til ny vurdering i forbindelse med behandling av budsjettet for Saken ble deretter vedtatt oversendt de enkelte kommunene i MNR for behandling. De ulike MNR-ordningene er en del av det samlede kommunale tjenestetilbudet, og skal slik sett ikke ha noen særstilling i forhold til ressurstildeling gjennom budsjettene. Med andre ord må ressursbruken i MNR-ordningene vurderes med samme kritiske blikk som de øvrige tjenesteområdene. Endringer i rammebetingelser, behov m.v. bør dermed kunne påvirke ressurstildelingen til MNR-ordningene på samme måte som det påvirker ressurstildelingen til den øvrige kommunale organisasjonen. Ordningene har nå vært i drift i snart tre år. For flere av ordningene, herunder også Miljø- og landbruksforvaltninga, er det etter hvert skjedd endringer i bemanningen gjennom naturlig avgang og nyansettelser. Slike endringer i kompetanse kan også påvirke oppgavefordeling og bemanningsbehov i de enkelte ordningene. Etter en samlet vurdering har rådmannsgruppa kommet til at det isolert sett bør være mulig å unngå tilsetting i den vakante 55 % stillinga uten vesentlige negative virkninger for ordninga. At styret for ordninga ønsker å opprettholde opprinnelig bemanningsressurs er naturlig og et uttrykk for at en ønsker å oppnå best mulig resultater i forhold til bl.a. den strategiske planen som er vedtatt. Et slikt sektorstyre har imidlertid få eller ingen incentiver til å vurdere reduksjon av bemanningsressursene, ettersom styret ikke må forholde seg til en samlet kommuneøkonomi og de krav til økonomisk balanse i drifta som de enkelte kommunene har. Gjennom hele perioden som ordninga har vært etablert, har det vært varierende og til dels betydelig grad av vakanser og langvarige sykefravær som ordninga ikke har leid inn vikarer for å dekke. Situasjonen i 2007 er slik at dette fortsatt er tilfelle, og langt utover den nevnte vakante 55 % stillinga. At ordninga likevel har maktet å levere gode resultater og fremstå som en tjeneste deltakerkommunene ser seg godt tjent med, må i hovedsak tilskrives det faktum at arbeidstakerne har lagt ned et betydelig merarbeid og ekstra innsats for å løse oppgavene på best mulig måte. Dette har over tid naturlig nok medført slitasje på de ansatte som har vært mest berørt. Det er derfor nå påkrevd med vikarinnleie for å dekke de mest utsatte oppgavene.

72

73 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Årsrapport 2006 for Midtre Namdal Regionråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 36/ Fosnes kommunestyre 23/ Rådmannens innstilling Årsrapport og årsregnskap 2006 for Midtre Namdal Regionråd tas til orientering. Behandling i Fosnes formannskap Protokoll: Margreet Sloot stilte spørsmålet om hvorfor barnevernstjenesten ikke har utarbeidet stillingsinstrukser samt hvorfor kommuneoverlegen ikke har hatt et eneste styremøte begrunnet i endringer i forhold til hvem som skal utgjøre styre. Hun mener dette er uheldig for ordningene. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak/innstilling fra Fosnes formannskap Årsrapport og årsregnskap 2006 for Midtre Namdal Regionråd tas til orientering.

74 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsrapport 2006 for Midtre Namdal Regionråd Saksopplysninger Årsrapporten ble behandlet i Midtre Namdal Regionråd den , som ble tatt til orientering i sak 07/07 i Midtre Namdal Regionråd. Vedlagte årsrapport med regnskap 2006 for Midtre Namdal Regionråd viser at året har vært preget av stor aktivitet ikke bare innenfor de ulike samarbeidsordningene, men også i forhold til aktiviteter knyttet til Midtre Namdal Regionråd og Rådmannsgruppen. I henhold til vedtatt Handlingsplan for 2007 vil den høye aktiviteten også fortsette i Samarbeidet utvikles kontinuerlig, både innenfor de vedtatte samarbeidsområdene men også nye områder kommer til etter hvert som man utvikler seg på de allerede eksisterende områdene. Arbeidet framover vil i tillegg bli preget av forbedringer i forhold til eksisterende samarbeid og organisatoriske løsninger både innenfor det politiske systemet men også i administrative løsninger. En kan derfor konkludere med at Midtre Namdal Region har i 2006 oppnådd langt på veg de ambisjoner og mål som var satt for samarbeidet i forhold til den vedtatte handlingsplanen. Takket være positive medarbeidere i kommunene, har man lykkes med høy kvalitet på tjenestene til både regionens innbyggere men også et godt samarbeid både på det politiske og administrative plan i regionen. Det har også vært et godt samarbeid opp i mot de statlige og regionale myndigheter i fylket.

75 Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Notat Til: Rådmannsgruppen i MNR Fra: Kjellrun Gjeset Moan Referanse 2007/ Dato Årsrapport og regnskap for Midtre Namdal Regionråd ÅRSMELDING 2006 for MIDTRE NAMDAL REGIONRÅD

76 Regionrådet Regionrådet har i 2006 bestått av følgende medlemmer: Reidar Lindseth og Trond Strøm fra Flatanger, Kristen Dille og Roy Nilsen fra Fosnes, Steinar Lyngstad og Kåre Heggdal fra Namdalseid, Kåre Aalberg og Randi Dille fra Namsos, Jostein Hildrum og Anne Marit Mevassvik fra Overhalla. I tillegg møter rådmennene samt prosjektleder, som også er sekretær for regionrådet. Prosjektleder sluttet for øvrig i sin stilling 1. oktober Kåre Aalberg var regionrådets leder frem til møtet hvor Kristen Dille overtok ledervervet. Nestlederfunksjonen innehas av påtroppende leder Steinar Lyngstad ble derfor valgt som nestleder på samme møtet. Regionrådet har i 2006 avviklet 6 møter og behandlet 34 saker. I tillegg har regionrådet vært samlet til møte med Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med forarbeidet til Regional UtviklingsPlan (RUP) Møtene i regionrådet går på omgang mellom kommunene. Av hovedsaker i 2006 nevnes arbeidet med å utarbeide strategiske planer for Miljø- og landbruksforvaltningen samt for Utviklingskontoret. Regionrådet har også brukt mye tid på behandling/revidering av handlingsplaner samt en intern evaluering av Regionrådets arbeid og rolle i forhold til styrene for de ulike samarbeidsordningene. Rådmannsgruppen Rådmannsgruppen har i 2006 bestått av følgende personer: Gurid Marte Halsvik fra Flatanger, Kjellrun Gjeset Moan fra Fosnes, Roar Pedersen fra Namdalseid, Erik Gjemdal fra Namsos samt Trond Stenvik fra Overhalla. I tillegg møter prosjektleder som er sekretær for rådmannsgruppen. I enkeltsaker inviteres interne og eksterne fagpersoner. Siden november 2006 gikk Ketil Sørvik inn som fast medlem av rådmannsgruppen som konstituert rådmann i Namsos. Kjellrun Gjeset Moan har fungert som sekretær og leder i rådmannsgruppen etter at prosjektleder sluttet i oktober Rådmannsgruppen har ingen formell organisering, men fungerer som et samarbeidsorgan for overordnet administrative beslutninger og som et samarbeidsforum for felles oppspill til politisk drøfting både i regionrådet og i den enkelte kommune. Rådmannsgruppen har i 2006 hatt 8 møter og har hatt 75 formelle saker på sakskartet. Rådmannsgruppen har også vært samlet alene eller sammen med andre i spesielle saker. Av hovedsaker i 2006 nevnes i vilkårlig rekkefølge: - vurdering av nye samarbeidsløsninger - oppfølging av etablerte samarbeidsløsninger - revidering av handlingsplan/tiltaksliste - budsjett/økonomi Side 2 av 2

77 - evaluering av MNR - fremtidig struktur og organisering Det er i 2006 gjennomført interne prosesser i rådmannsgruppen som med et samlebegrep kan benevnes som teambuilding. I dette arbeidet er det også benyttet ekstern bistand. Dette arbeidet vil fortsette også i tiden fremover. Handlingsplan Handlingsplanen tar utgangspunkt i de definerte målområder som var grunnlaget for samarbeidet i MNR: Mål 1 Partnerskapsprosjektet felles utviklingsarena i Namdalen - Hensikten er å skape en samhandlingsarena med det formål å kunne drive felles utviklingsarbeid i området. Gjennom felles RUP møter med Nord- Trøndelag fylkekommune, hvor alle 3 regionrådene samles, har man kommet et langt stykke på veg med dette arbeidet i Namdalen. Mål 2 Informasjonsstrategi/profilering internt og eksternt - Det planlegges en felles informasjonsdag for Midtre Namdal Regionråd og kommunene i april Hensikten er å fokusere mer på Regionrådets arbeid omkring samarbeidet av de kommunale tjenestene, samtidig som man ønsker å framstå som en helhetlig region. Mål 3 Iverksetting av regionale samarbeidsordninger - felles IKT-avdeling er under utredning og vil være avklart i løpet av Det har i de siste årene blitt implementert flere felles IKT systemer i regionen, og fokuset på samarbeid og løsninger har derfor høy prioritet i kommunene og regionen. - Kommuneoverlegen i MNR har utviklet systemer for felles kriseplanlegging/beredskap elektronisk. Alle kommunene i MNR benytter seg nå av dette systemet. - felles systemressurser rådmannsgruppen har vedtatt etablering av felles ressurser innen pleie/omsorg og økonomi. Gjennom utviklingsarbeidet med innføringen av felles fagsystemer innenfor disse områdene, har behovet for felles systemansvarlige på de ulike systemene vært prioritert. - Felles sak/arkiv ble etablert i produksjon i kommunene fra 1. februar Også her er det ansatt en felles systemressurs som skal ivareta brukerstøtte og koordinere opplæring for kommunene. Mål 4 Beslutningsgrunnlag for nye regionale tjenesteordninger - felles sak/arkivsystem er vedtatt og implementering vil starte 1. halvår samordnet økonomifunksjon utredes av økonomigruppa rapport ble framlagt i august -06 og bearbeidet høsten Rapporten legges fram som høringsdokument i kommunene vår personalforvaltning personallederne er utfordret til å fremlegge forslag til videreutvikle tjenesten i fellesskap, bl.a. vurdere felles stillingsbank. Tiltaket er utsatt til samordnet utvikling av tjenesteproduksjonen det skal utarbeides forslag til tiltak for felles utvikling av tjenestene er forskjøvet ut i 1. halvår Mål 5 Etablering av regionalt utviklingsapparat Side 3 av 3

78 - det gjenstår en endelig avklaring på organisering av felles kyst/havbrukskompetanse. I løpet av 2007 vil det bli gjennomført en utredningsprosess omkring felles kommunal planprosess, og da spesielt innenfor arealforvaltning. I tillegg har alle kommunene i Midtre Namdal, med unntak av Flatanger, vedtatt å innføre Miljøledelse, som innebærer en ISO sertifisering av kommunene. Dette vil være et ledd i profileringen av Midtre Namdal som Nordens Grønne Belte. Mål 6 Lokaldemokratiprosjektet - utprøving av alternative modeller for lokaldemokrati er under utredning i Namsos kommune, med Otterøya som prøveområde. Arbeidet har kommet godt i gang fra Namsos sin side. Mål 8 Forsterking av regionrådet - prosjektlederfunksjonen er forlenget til utgangen av Rådmannen i Fosnes fungerer som sekretær og leder for rådmannsgruppen fra okt/nov og fram til ny evaluering er foretatt i Mål 9 Evaluering - Midtveisevalueringen er sluttført. På bakgrunn av denne evalueringen, har regionrådet vedtatt i å legge fram sak til kommunene om omorganisering av styrene for Skatteoppkrever, Kommuneoverlege, Legevakt og Barnevern. Saken kommer til behandling i kommunene i løpet av våren Det planlegges en sluttevaluering i Regnskapet for Midtre Namdal Regionråd: Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Ansvar 7120 Prosjektleder Midtre Namdal : Lønn faste stillinger , , , Møtegodtgjørelse , , , Godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste 2 184,00 0, , Arb.givers andel pensj.pr. KLP , , , Arbeidsgiveravgift , , , Kontormateriell og rekvisita 36, , , Bevertning , , , Gaver og blomster ,00 0, , Telekommunikasjon mobiltelefon 3 449,96 0, , Stillingsannonser 7 558,00 0, , Kursavgifter og oppholdsutgifter ,88 0, , Kjøregodgjørelse ,50 0, , Reiseutgifter 7 568,33 0, , Leie av lokaler, kontorer 700,00 0,00 700, Datautstyr 7 618,40 0, , Kjøp av tjenester fra andre kommuner ,00 0, , Kjøp av tjenester , , , Tjenester fra interkommunalt selskap 0, , , Merverdiavgift som kompenseres ,12 0, ,12 Side 4 av 4

79 14700 Næringsformål ,00 0, , Avsetning bundet driftsfond ,01 0, , Kompensasjon for mva. - driftsregnskapet ,03 0, , Refusjon fra andre kommuner , , , Refusjon private mobiler -396,60 0,00-396, Bruk av bundet driftsfond ,00 0, ,00 Sum prosjekt: Uten Sum tjeneste: Administrasjon Sum ansvar: 7120 Prosjektleder midtre namdal T O T A L T Status fond pr konto kr ,37 Kommentarer til avvikene: Kursavgifter og oppholdsavgifter: o Felles utviklingsplan for Midtre Namdal ble utarbeidet på vårparten 2006, hvor styret for Utviklingskontoret hadde bl.a. en felles samling over 2 dager på Verdal Bruk. Arbeidet er prioritert høyt med bakgrunn i et sterkt ønske om en felles næringspolitikk i Midtre Namdal Region. o Rådmannsgruppen gjennomførte et fellesseminar over 2 dager i forbindelse med midtveisevalueringen av samarbeidet. o Prosjektleder sluttet i sin stilling i oktober Kjøp av tjenester o Næringsformål o Rådmannsgruppen gjennomførte et fellesseminar over 2 dager i forbindelse med midtveis-evalueringen av samabeidet. Tilskudd i forbindelse med utarbeidelse av utviklingsplan for MNR, gjelder både Felles Utviklingskontor og Miljø og Landbruk. Side5 av 5

80 Kommunenes egeninnsats i 2006: Kommunenes egeninnsats 2006: (Antall timer pr. kommune) Prosjekter: Namsos Fosnes Overhalla Namdalseid Flatanger Felles PPT-tjeneste og organsiering NAV Økonomiprosjektet Rådmannsgruppen Sak & arkiv systemet Felles turnussystem Strategiplaner * Utviklingsplan Miljø&landbr * Utvklingsplan Utviklingsktr Bredbånd 30 Omorg. Styrene fellesordn,. 20 Regionrådsmøter Utviklingsarb,kommuneoverl Til sammen antall timer Egeninnsats i kr:à kr 300/time Antall timer er basert på anslag og timelister i fra kommunene. De etablertesamarbeidsordninger 1. Etablert samarbeid etter forsøksloven Enhetensnavn: Ansvarlig leder: Miljø- og landbruksforvaltningeni Midtre Namdal JoMagnusSaugen Antall årsverk: Disponibelt i ordningen: 9,35 Brukt i 2006: 8,00 Hovedkontoret i Overhalla: JoMagnusSaugen,jordbrukssjef,100% AkselHåkonsen,skogbruks- og miljøvernsjef,100% Side6 av 6

81 Tor Aursand,1. konsulentskogbrukog miljø, 100% Brynjar Hammar,1. konsulentjordbruk,95 % fram til juni SolveigSkjerve,1. konsulentjordbruk,60 % september/oktober, 100% fra RuneTotland,fagkonsulentjordbruk,80 %, sykemeldtheleåret Anne-Lise Haugan,fagkonsulentlandbruk,100% (60 % til ,80 % ut året) Avdelingskontoret i Namdalseid: MagnhildGjelland,1. konsulentjordbruk,100%, fra ToveBerit Ostad,fagkonsulentjordbruk,80 % RagnarHaga,1. konsulentskogbrukog miljø, 100% Geir Modell, fagkonsulentskogbrukog miljø, 100% Styrets sammensetningog virksomhet: StyrelederRandiDille, Namsos Nestleder Bjørn Engen,Namdalseid Styremedlem Hild Tove Leite, Fosnes Styremedlem RoyNilsen,Fosnes Styremedlem Bodil Silset,Namdalseid Styremedlem Knut Romstad,Namsos Styremedlem JosteinHildrum, Overhalla Styremedlem AnneMarit Mevassvik,Overhalla Styret harhatt8 styremøterog behandlet56 saker.i tillegg harstyret,eller delerav styret, deltatt i følgendeaktivit eter: Befaringsmåskalamatproduksjon Inderøy8. og 9. mars. FylkesmannenslandbrukssamlingpåSnåsa12. og 13. november. Kort beskrivelseav resultatenhetensansvarsområde Formåletmedsamarbeideter å prøveut enfellesorganiseringav forvaltningsoppgaverog utviklingsoppgaverunder ledelseav et interkommunaltpolitisk styre medansvarfor miljø- og landbrukspolit ikken. Denregionaleorganisasjonenskal: Væreutviklingsorientertog offensivi forhold til nyeoppgaverog utfordringer Yte støttetil fornyelseog omstilling i landbruksnæringen Sikre ensamordnetog balansertavveiningav miljø- og næringsinteresser Sikre enkompetent,effektiv og habil forvaltning til bestefor innbyggerneog brukernei hele regionen Styretfor miljø- oglandbruksforvaltningenharovertattkommunenesansvarogoppgaveretter følgendelover medtilhørendeforskrifter: Naturvernloven Jordloven Vilt loven Skogbruksloven Laks- og innlandsfiskeloven Odelsloven Motorferdselsloven Konsesjonsloven Friluftsloven Forpaktningsloven Side7 av 7

82 I praksisharstyret ansvaret for følgendesakstyper innenforovennevnteområder: Alle forvaltningssakerav juridisk karakter Alle økonomiskevirkemidler som er regelbestemtog individretta,for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiskevirkemidler for næringsutvikling,herundermiljømidler, kulturlandskapsmidler,skogmidleretc. Styret hari hovedsakdelegerttil administrasjonenå avgjørealle sakerav ikke prinsipiell betydning. Økonomisk oversikt Ansvar Tjeneste Navn Regnskap Miljø- og landbruksforvaltningen Vilt forvaltning Fiskeforvaltning Miljøforvaltning Sum Fordelingav kostnader: 25 % etterfolketall x 0, % etterantall aktivebruk x 0, Sum Kommune Folketall Antall bruk Sum Rev. budsjett Innsparing Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla Sum Innsparingeneskyldesi hovedsak: Lite innleie av vikarer i forbindelsemedsykemelding Redusertesosialeutgifter Økteinntekterpå behandlingsgebyr Sluttkommentarer Med bakgrunni åretsbemanningssituasjo n, kandetkonkluderesmedat aktivitetenhar gitt et tilfredsstillenderesultat.dettekani stor gradtilskrivesat deansattehar bidrattmedeninnsats godtoverdetnormale.det er envissbekymringfor at detkanbli vanskeligå opprettholde aktivitetenpåsammenivå i framtida,dersomikke bemanningssituasjo nenforbedres.dettevil i Side8 av 8

83 første omgang få betydning for gjennomføringen av en ambisiøs Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal. Barneverntjenesten i Midtre Namdal Leder: Karin Bergström Antall årsverk: 8,125 Resultatenhetens ansvarsområde: Lov om barneverntjenester Innledning: Forsøk med overføring av myndighet til Barneverntjenesten i Midtre Namdal; Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner trådte i kraft 1. september 2004, og varer til og med 31. august Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet, for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, en aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og en rask og effektiv saksbehandling. Styrets sammensetning og virksomhet: Styreleder Oddbjørn Johansen Namsos Nestleder Karen Hatland Hasselvold Overhalla Styremedlem Jane Tingstad Fosnes Styremedlem Trond Strøm Flatanger Styremedlem Marit Hatland Namdalseid Styret har hatt 6 styremøter og har behandlet 8 saker og 25 orienteringssaker. I tillegg har deler av styret vært representert i forbindelse med fylkesmannens tilsynsbesøk april Antall saker: Antall nye meldinger Ant. barn i tiltak ved årets slutt Hvorav hjelpetiltak (Flere tiltak pr. barn) Hvorav omsorgstiltak Saker i fylkesnemnda 2 6 Barn som bv.tj. fører tilsyn med fra andre kommuner Etter at barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding (henvendelse) fra offentlig instans eller privat person, skal meldingen gjennomgås innen en uke. Dersom barneverntjenesten vedtar å gå videre med meldingen skal saken utredes og konkluderes innen tre måneder, og konkluderer da med tiltak eller henleggelse av saken. Barneverntjenesten vedtar primært forebyggende hjelpetiltak i form av bl.a. foreldreveiledning, besøkshjem, dekning av barnehage/sfo etc. Dersom barneverntjenesten vurderer omsorgsovertakelse av et barn fremmes saken for fylkesnemnda for sosiale saker; som er et sivilrettslig domstolslignende organ. Fylkesnemnda fatter en beslutning etter at begge parter er blitt hørt, kommunen og privat part, som da er representert av advokat. Barneverntjenesten skal føre tilsyn med alle barn som er plassert i fosterhjem. Fylkesmannen avdekket, i forbindelse med tilsynsbesøk april 2006, flere avvik hvor det bl.a. fremkom at alle fosterbarn ikke hadde tilsynsfører, barneverntjenesten fulgte ikke opp at alle tilsynsførere gjennomførte minimum lovpålagte antall tilsynsbesøk og alle tilsynsførere skrev ikke rapport etter hvert tilsynsbesøk, barneverntjenesten foretok ikke lovpålagte fosterhjemsbesøk i alle fosterheimer og det var ikke skrevet omsorgsplaner for alle fosterbarn Side 9 av 9

84 som hadde vært fosterhjemsplassert i to år. Disse avvikene er nå lukket og fylkesmannen vurderer oppfølgingsbesøk i løpet av 2. kvartal Fylkesmannen etterlyste også opplysninger i hht hvilke systemiske tiltak, i hht forskrift om internkontroll, som er planlagt eller gjennomført av barneverntjenesten for å forhindre at lignende lovbrudd ikke skal gjentas. Forebyggende tiltak som utøves av barneverntjenestens ansatte i kommunene: 1 PMTO terapeut og 4 PMTO rådgivere (foreldreveiledningsprogram). 1 koordinator for BAPP gruppen (samtalegruppe for barn av psykisk syke foreldre). 1 representant i SLT gruppe (Samordning av lokale tiltak), rus- og kriminalitetsforebyggende gruppe som jobber med PREMIS (rusforebyggende samhandling i Nord-Trøndelag), ferie- og fritidstilbud for barn og ungdom med spesielle behov. 1 representant i På Tvers, tverretatlig samarbeidsteam rettet mot forebyggende ungdomsarbeid. Representant i førskole- og innsatsteam (tverretatlige team knyttet til barnehage og skole). Strukturerte samarbeidsmøter med bl.a. familievernkontor, BUPP og helsesøstertjenesten. 1 representant i tverrfaglig styringsgruppe for barn og unge med særlige behov. 1 representant i Samarbeidsforum for barn og unge med psykososiale vansker i Nord- Trøndelag. Barneverntjenesten i Midtre Namdal deltar i et nasjonalt prosjektsamarbeid, Det nye barnevernet, mellom Nordland, Midt-Norge, Stavanger og Lillehammerregionen. Et forskningsprosjekt som ønsker å gi kunnskap om hvem som er brukere av barneverntjenesten, hvilke behov brukere har, og hvordan barneverntjenesten imøtekommer disse behov. I tillegg vil prosjektet ha et fokus på barnevernsbarns psykiske helse, og samarbeidet mellom kommunale barneverntjenester og BUPP. Prosjektperioden er beregnet til 4 år, I tillegg er det i 2006 skrevet 2 mastergradsoppgaver og 1 bacheloroppgave knyttet til barneverntjenesten i Midtre Namdal; disse omhandler samarbeid mellom MNR barnevern og kommunene, hvorvidt tverretatlig styringsgruppe for barn og unge kan bidra til å skape bedre tverretatlig samhandling på organisasjonsnivå og hvorvidt organisering av barneverntjenester har betydning for kvalitet på barneverntjenesten. Telemarksforskning foretok en evaluering av forsøk med interkommunale barnevern (hvor også Barneverntjenesten i Midtre Namdal ble evaluert) i rapport 229 datert Flere regioner/kommuner har vært på befaring for å se på og få erfaringer fra Barneverntjenesten i Midtre Namdal og seinest Prosjekt regionalt barnevernssamarbeid som representerer 7 kommuner med adresse Lindesnes. Økonomisk oversikt: Ansvar Tjeneste Tekst Regnskap 06 Budsjett 06 Avvik Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien, Namsos Barneverntiltak i familien, Overhalla Barneverntiltak i familien, Namdalseid Barneverntiltak i familien, Flatanger Barneverntiltak i familien, Fosnes Barneverntiltak i familien, sum tjenester Barneverntiltak utenfor familien, Namsos Barneverntiltak utenfor familien, Overhalla Barneverntiltak utenfor familien, Namdalseid Barneverntiltak utenfor familien, Flatanger Barneverntiltak utenfor familien, Fosnes Barneverntiltak utenfor familien, Side 10 av 10

85 sum tjenester Fordeling av driftsutgifter (24400): Kommune Innbyggere pr % likt 90% etter innbyggere Totalt Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Kommentarer til avvik: husleie underbudsjettert med kr , Namsos kommune utgiftsdekning fosterhjem underbudsjettert med kr ,-. Flere barn er fosterhjemsplassert og flere saker har vært behandlet i fylkesnemnda. En fosterhjemspassering koster kr ,- per måned per barn og en institusjonsplassering kr ,- per måned per barn. I tillegg vil behandling av en sak i fylkesnemnda kosta ca kr ,- (juridisk bistand, sakkyndig uttalelse, evt. tolk, tapt arbeidsfortjeneste for vitner, reise og opphold). Dette i tillegg til at flere saker som behandles i fylkesnemnda ankes videre av privat part til domstolene, med påfølgende kostnader for kommunen. Det har vært en økning av antall saker relatert til flyktningfamilier og Overhalla kommune lavere utgifter enn forventet på begge poster. To fosterbarn har flyttet ut av sine respektive fosterheimer og mottar nå lettere hjelpetiltak og Namdalseid kommune lavere utgifter enn forventet på da barn med hjelpetiltak har flyttet fra kommunen og andre tiltak er avsluttet. Høyere utgifter enn forventet på grunnet fosterhjemsplassering av barn og forsterkning av tiltak i allerede etablerte fosterhjem og Flatanger kommune høyere utgifter enn forventet på grunnet omfattende enkeltvedtak og lavere utgifter enn forventet på grunnet opphør av vedtak Fosnes kommune lavere utgifter enn forventet pga færre saker enn forventet. Generell kommentar til og (tiltakspostene). Det er vanskelig å forutsi eksakte kostnader ved disse postene da antall barn/familier med behov for tiltak kan variere fra år til år. Lavere utgifter på post da forebyggende hjelpetiltak i familien gies i form av råd og veiledning fra barneverntjenestens ansatte i form av bl.a. PMTO tiltak (foreldreopplæring). Grad av måloppnåelse i 2006 Måloppnåelse i 2006: Rapporteringssystemer til kommunene er forbedret ved at kopi av møteinnkalling og møteprotokoll til styret sendes til ordfører og rådmann i kommunene. Barneverntjenesten har også i 2006 prioritert informasjon om virksomheten til barnehager og skoler. Det har i 2006 vært fokus på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid på tvers av etatsgrenser og nivåer. Det er bl.a. innført rutiner for førskoleteam og innsatsteam i tillegg til at utvidet førskoleteam skal fordele kommunale tiltak som er rettet inn mot familier. Barnevernleder har uttalt seg til media ved forespørsel fra journalister. Det er ikke utarbeidet kompetanseplan, men det er foretatt en kompetansekartlegging. En ansatt har avsluttet videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 poeng), 2 ansatte har tatt videreutdanning i pedagogisk veiledning og konsultasjon (10 poeng), 4 ansatte har påbegynt opplæring som Side 11 av 11

86 PMTO rådgivere (foreldreopplæring) og 1 ansatt er utdannet som koordinator av BAPP gruppe (samtalegruppe for barn av psykisk syke foreldre). Dette i tillegg til deltakelse i relevante kurs for ansatte i barneverntjenesten. Ekstern veiledning og utarbeidelse av barnevernsvaktordning er iverksatt. Samarbeid med nasjonalt prosjektsamarbeid er iverksatt. Stillingsinstrukser er ikke utarbeidet. Rutiner for systematisk internkontroll og rutinebeskrivelser er påbegynt. Utfordringer i økonomiplan og mål for barneverntjenesten i Midtre Namdal i 2007: Ut fra barnevernleders vurdering bør følgende områder prioriteres i 2007: Flere årsverk i barneverntjenesten. Barnevernleder er bekymret over utviklingen av en sterk økning i antall meldinger og økning i antall tvangssaker som fremmes for fylkesnemnda for sosiale saker. Fylkesmannen sier i sin Sosial- helse- og barnevernmelding 2006 at rammebetingelsene for barneverntjenesten i fylket preges generelt sett av lav bemanning, stor økning i antall nye meldinger og stor økning i brudd på lovbestemte tidsfrister i saksbehandlingen. Fylkesmannen vil følge utviklingen nøye slik at barn som trenger hjelp fra barnevernet kan få rett hjelp til rett tid. Mao behovet er større enn hva vi greier å fylle med de eksisterende antall stillinger som Barnevernstjenesten i MNR har i dag til disposisjon. Utarbeide rutiner for internkontroll. Fra 1. januar 2006 følger det av lov om barneverntjenester 2-1 andre ledd at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører sine oppgaver innenfor barnevernet i samsvar med de krav som følger av regelverket. Fylkesmannen skrev i sin oppfølging etter tilsyn med barneverntjenesten i Midtre Namdal 2006, at han savner opplysninger om hvilke systematiske tiltak, jf. forskriften om internkontroll, som er planlagt eller gjennomført av barneverntjenesten for å forhindre at lignende lovbrudd ikke skal gjentas. Det vises da særlig på forbedringer av nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner og lignende. Utarbeide nye rutinebeskrivelser. Det vises til punkt ovenfor. Utarbeide kompetanseplan for Barneverntjenesten i Midtre Namdal. Kompetanseplan vil med utgangspunkt i barneverntjenestens hovedmål og strategiske satsningsområder vise hvilke kompetansehevingstiltak som er nødvendige. Utarbeide stillingsinstruks for de ansatte. Dette er spesielt viktig for å ivareta de ansattes forskjellige funksjoner. Utfordringer for Barneverntjenesten i Midtre Namdal og samarbeidsinstanser: Fortsatt systematisk informasjon til samarbeidspartnere i regionen. En viktig forutsetning for å kunne gi barn og familier rett hjelp til rett tid er at samarbeidspartnere er kjent med barneverntjenestens fagområde. Forbedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Med barnet og familien i fokus kunne samarbeide til barnets beste på tross av forskjellige lovverk, budsjett og etatsinndelinger/organisering etc. Side 12 av 12

87 2. Etablert samarbeid 27 Kommuneoverlegen i MNR 1. Resultatenhetens navn, leder og antall årsverk i. Kommunelegen i Midtre Namdal Region ii. Per W. Tvete iii. 1,5 årsverk 2. Styrets sammensetting og virksomhet i. Leder: Anne Marit Mevassvik ii. Medlemmer: Eskil Bjørgan, Solfrid Ree Dille, Nils Myren, Iren Halbostad iii. Det ble i 2006 ikke avholdt styremøte for kommuneoverlegen med den opprinnelige sammensetningen. Dette i samråd med styrets leder. Relativt tidlig på året ble det gitt signaler fra Regionrådet omkring behovet for en omorganisering av styringsstrukturen i MNR ordningene og at styrene ikke fungerte optimalt som slike. Nytt styre var ved utgangen av 2006 fortsatt ikke formelt etablert. 3. Kort beskrivelse av resultatenhetens ansvarsområde i. Miljørettet helsevern, smittevern, beredskapsplanlegging innen helse, kommunenes rådgiver innenfor området regulert i kommunehelseloven, folkehelsearbeid samt saksbehandling innenfor de samme områdene. 4. Økonomisk oversikt legg inn netto driftsutgift for resultatenheten i tabellen nedenfor: (i hele tusen) Side 13 av 13

88 MILJØRETTET HELSEVERN - KOMMUNEOVERLEGE I MNR Budsjettpost Tekst Budsjett 2006 Regnskap Lønn faste stillinger , Beredsskapstillegg , Pensjonsandel , Arbeidsgiveravgift , Kontormateriell , Telefonutgifter , Reise og diettgodtgjøring , Vedlikehold/lisens IT , Inventar og utstyr , Kjøp av tjenester 4 407, Praksiskompensasjon , Kjøp av interne tjenester , Husleie lokaler , Merverdiavgift som kompenseres ,46 Sum driftsutgifter , Refusjon fra staten , Refusjon sykepenger 8 605, Momskompensasjon , Refusjon fra Overhalla , Tilskudd fra kommuner , Refusjon private mobiler -190,91 Sum driftsinntekter ,29 Netto driftsresultat - 0,00 0,00 FORDELING PR. KOMMUNE Kommune Innb. 40 % likt 60 % innb. SUM Namsos ,73 Fosnes ,28 Overhalla ,24 Flatanger ,87 Namdalseid ,85 Samlet folketall Tilskudd kommuner ,97 Kommentarer til avvik: Regnskapet balanserer godt med en noe høyere husleie enn forutsatt. Lønns- og reiseutgifter ligger lavere enn budsjettert. 5. Vurdere enhetens måloppnåelse og beskriv vesentlige utfordringer Side 14 av 14

89 Miljørettet helsevern. Det ble i 2006 gjennomført tilsyn med skoler og barnehager i MNR, i tillegg til badeanlegg. Det er i tillegg blant annet blitt arbeidet med rådgivning innenfor kvalitetssystem og dokumentasjon innenfor miljørettet helsevern og HMS. I tillegg deltakelse i forbindelse med bygging av kommunale bygg, rådgivning i tilknytning til innføring av ISO i kommunene. I tillegg har kommuneoverlegen faste månedlige kontordager i alle kommunene. Beredskapsbildet vinteren og våren 2006 var preget av trusselen av fugleinfluensa og en mulig pandemisituasjon. Smittevernplanen ble oppgradert i forhold til dette trusselbildet, og mye resurser brukt på informasjon omkring dette bildet. Arbeidet med folkehelseplanen for MNR kommunene ble startet på våren 2006 med innhenting av dokumentasjon og gruppemøter i 4 av 5 kommuner. Mengden av løpende rådgivning og uttalelsessaker har økt det siste året. Spesielt gjelder dette innen miljørettet helsevern, smittevern og i. fm. klagesaker. 2. halvår 2006 ble kommuneoverlegens stilling redusert med en dag i uka pga bemanningsproblemer i Overhalla kommune. Dette medførte at alt planarbeid som ikke var prioritert ble lagt på is dette halvåret. Etter å ha forsøkt å rekruttere legevaktsansvarlig lege til MNR legevakt uten å lykkes, ble denne funksjonen tillagt kommuneoverlegens kontor. Det ble ansatt daglig leder i legevakten MNR. Det er utarbeidet og distribuert prosedyrepermer for legevakten i MNR. Alle leger som deltar i legevaktsarbeidet har bekreftet kjennskap til prosedyrene. Legevakten i MNR ble evaluert gjennom tilsyn fra Fylkesmannen november 2006 uten at det ble påvist avvik. Kun mindre merknader. Generelt inntrykk er at legevakttjenesten gir et godt tilbud til kommunenes befolkning. Mål for 2007: Arbeidet innen miljørettet helsevern fortsetter som skissert. Arbeidet med Folkehelseplan for MNR kommunene forventes politisk vedtatt. Det er ansatt folkehelsekoordinator for MNR med 50 % stilling innen eldreprosjekt (fallforebyggende arbeid) som eies av eldrerådet i fylket. I tillegg 50 % stilling som fokuserer på kommunale utfordringer innen folkehelsearbeidet. Resultatenhetens navn: Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal Leder: Gretha Sjursen 6 stillingshjemler. Styrets sammensetning Side 15 av 15

90 Rådmennene i de 5 samarbeidende kommuner utgjør styret for ordningen. Rådmann i Fosnes, Kjellrun G. Moan er styreleder. Virksomheten er organisert etter kommunelovens 27. I følge samarbeidsavtalen 2.1 skal styret bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Hver kommune skal ha ett medlem og varamedlem. Medlemmene velges for fire år med funksjonstid som følger vaglperioden. Styrets virksomhet i 2006 Styret har ansvar for organisering og drift av skatteoppkreverkontoret. Namsos kommune har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Styret disponerer ordningens budsjett. Styret har hatt 2 møter i 2006, og det har behandlet 4 saker. Skatteoppkreveren er sekretær for styret. BEMANNING Antall stillinger Skatteoppkreverkontoret for Midtre Namdal har 6 stillingshjemler. Fra har en person fått innvilget 20% omsorgspermisjon uten lønn i ett år. Namsos kommunes seniorpolitikk tilsier at alle personer over 60 år har rett til 10% fri med lønn. Skatteoppkreverkontoret har to personer over 60 år, og bemanningen i 2006 har derfor være 5,6 stillinger. Permisjoner/sykefravær og arbeidsmiljø Kontoret har hatt følgende fravær målt i antall arbeidsdager: År Egenm./sykt Sykemelding Studieperm./ omsorgspermisjon barn reppøvelse Det er ikke satt i verk spesielle tiltak på området da sykemelding gjelder en person, og fraværet skyldes andre årsaker enn arbeidsmiljø. Kompetanse For at tillagt oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen har vært gjennomført i KONTORETS RESULTATOPPNÅELSE I 2006 Skattefogden i Nord-Trøndelag som har oppgaven med oppfølging og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen, har utstedt en kontrollrapport over resultatet for 2006 hvor det kommer fram at både regnskapsførsel, oppfølging av restanser, forsvarlig utførelse av innfordringen og regnskapskontrollen er tilfredsstillende i alle 5 MNR kommuner. Side 16 av 16

91 SKATTEREGNSKAPET Kommunens andel av skatteinngangen 2006 (Alle tall i 1000 kr.) Endring Namsos ,8% Overhalla ,6% Namdalseid ,1% Flatanger ,5% Fosnes ,1% SKATTEINNKREVINGEN: I samarbeid med Skattefogden i Nord-Trøndelag fastsetter skatteoppkrever hver år en prosentsats som man forventer å innkreve av totale restanse på de forskjellige skattearter (resultatkrav). Oppnådd resultat måles pr hver år. Den tyngste skatten å inndrive er restskatt da det her er mange forhold som kan påvirke resultatet. Dette kan være gjeldsordning, ikke reell skjønnsligning etc. Alle 5 MNR kommunene ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder innkreving av denne skattearten. Også når det gjelder innkreving av de andre skatteartene som forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, etterskuddsskatt og forskuddsskatt tilfredsstiller vi resultatkravene. ARBEIDSGIVERKONTROLLEN 2006 Kommune Antall arbeidsgivere Planlagte kontroller Utførte kontroller Oppnådd resultat i % av antall arb.g. Namsos % Namdalseid % Overhalla % Fosnes % Flatanger % Det er et krav at minst 5% av arbeidsgiverne skal kontrolleres hvert år. Alle 5 MNR kommuner tilfredsstiller dette kravet. I tillegg har vi på oppdrag fra annen kommune avholdt 2 kontroller. Av utførte kontrollene er 2 avholdt i samarbeid med Fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag. KONTORETS ØKONOMI Budsjett for 2006 tilsa at netto driftskostnader som skulle dekkes av deltakerkommunene var på kr ,-. Avlagt regnskap viser at det ble kr ,- å fordele på kommunene. Dvs. et mindreforbruk på kr ,-. PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2007 I 2007 er innføring av SOFIE (nytt skatteregnskap) høyt prioritert. Skatteoppkreverkontoret for Midtre Namdal vil ta i bruk nytt skatteregnskap fra mai Innføring av SOFIE vil medføre endring i oppgaveløsningen og det vil i en oppstarts fase krever mer ressurser enn hva som Side 17 av 17

92 brukesi dag. Vi vil ta i bruk alle ressursersom er tilgjengeligvedkontoret,og dettekani en periodepåvirkeresultatenebådenårdetgjelderinnkrevingog regnskapskontroll. Alle ansattskalholde segfaglig oppdatertvedå deltapåkurs eller vedselvstudier,i 2007vil oppdateringenspesielthafokuspånytt skatteregnskap. Da detfortsatter endel av kommunensarbeidsgiveresomleverermanuelleterminoppgaver,vil enprioritereinformasjon og veiledningtil disse,slik at flere benytterelektroniskrapportering gjennom Alt inn. Resultatenhetens navn: Utviklingskontoret for Midtre Namdal Leder: Odd Arne Flasnes Årsverk: 3 Styret Utviklingskontoret i Midtre Namdal har følgende styresammensetning: Styreleder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Kristen Dille Steinar Lyngstad Kåre Heggdal Roy Nilsen Jostein Hildrum Anne Marit Mevassvik Kåre Aalberg Randi Dille Det er avholdt 5 styremøter i 2006 og det er behandlet til sammen 9 saker. Dette har vært følgende saker: Utviklingsplan for Midtre Namdal Årsmelding 2005 Rapport Regionalt Næringsfond Søknader regionalt næringsfond Budsjettforslag for 2007 Marin konsulent i Nord-Trøndelag Administrasjonen Utviklingskontoret har i 2006 hatt følgende bemanning: Side18av 18

93 Utviklingssjef Odd Arne Flasnes Leder for kontoret, sekretær for styret, daglig leder for Overhalla Næringsbygg AS. Fagområder: Detaljhandelbransjen og industrisatsing i MNR. Rådgiver Kjell Ivar Tranås Fagområder: Infrastruktur, havbruk, personlig tjenesteyting. I tillegg alle bransjer i Fosnes kommune. Rådgiver Oddbjørn Riseth Fagområder: Reiseliv, bygg- og anlegg, helse. Prosjektleder Christian Linn Fagområde: Prosjektleder for et omstillingsprosjekt i Overhalla. Sekretær Randi Røvik Hospitant og midlertidig ansatt i perioden Arbeidsområdet har vært sekretærarbeid knyttet til regionalt næringsfond, styret, arkivering, post, attestering vedr. fakturering. Da to av kommunene ikke godkjente styrets forslag til budsjett for 2007, er denne stillingen tatt bort. Administrativ rapporterer utviklingssjefen til ass. rådmann i Namsos kommune. Utviklingskontoret har deltatt i en rekke prosjekter som har som målsetting å bidra til økt satsing på næringsutvikling i Midtre Namdal. Nedenfor presenteres stikkordsmessig de viktigste større regionale prosjektene: - Bidra til utviklingen av ny sentrumsplan for Namsos og etablering av hotell i Namsos. - Bidra til å utvikle samarbeidet mellom bedriftene og kompetansemiljøene i Nord-Trøndelag. Stimulere til at det skjer knoppskyting av nye bedrifter fra etablerte bedrifter. - Bidra til å øke treffsikkerheten på plassering av eksisterende og ny havbruksanlegg samt å bidra til å sikre en mer effektiv arealbruk. Bidra også til kompetanseutvikling på dette området. - Bidra til felles profilering av Namdalsk reiselivsnæring. Produktutvikling på natur og kulturbaserte opplevelsesprodukter. - Bidra til å påvirke rutetilbudet ved Namsos Lufthavn, samt å påvirke utviklingen av infrastrukturen slik som rullebanelengden og innflygningssystem mv. for å forbedre regulariteten ved Namsos Lufthavn. - Gjennom samarbeide med fylke og stat, komme fram til en omforent løsning på utforming og finansiering av fastlandsforbindelse til Jøa. - Bidra til å dokumentere fortsatt behov fra næringslivet og opprettholde et nært samarbeid med bevilgende myndigheter vedr. havner og farvann samt gjestehavner. Side 19 av 19

94 - Bidra til et aktivt samarbeid med etablerte bedrifter/industriforum ved å søke å bidra til større aktivitet og tilrettelegging for videre ekspansjon innenfor de ulike næringsområder i regionen. - Ungdomsbedriftsmesse i Namsos samt besøk på skolene - Innenfor Kulturbaserte næringer har fokuset vært å bistå Rock City med etableringen av Rock City samt deltakelse i prosjektgruppa for Tranås Jernaldergård. - Legge til rette for boligbygging i tettsteder, samt å bidra til å utvikle estetiske og miljømessige tiltak og utvikle møteplasser i Namdalseid og i Overhalla. - Det skal gjennomføres et omfattende arbeid med sikte på å snu den negative befolkningsutviklingen spesielt for kommunene Grong, Høylandet og Overhalla, hvor utviklingskontoret skal gjennomføre et felles bo og næringsprosjekt for de overnevnt kommuner. - Omstillingsprosjekt i Overhalla, med bakgrunnen i nedleggelsen av Olav Duun videregående skole i Overhalla. - Rian-Galleri BA - Rv 17 Steinkjer - Namsos - Overhalla Næringsbygg - Namsos kulturhotell - Fjernvarmeanlegg i Namsos - Tomtesaker - Utarbeidelse av arealplan i Fosnes - Rekrutteringsprosjektet i Fosnes - Nam Namdalen - Reiseliv - Regionalt utviklingsprogram Nyetableringer Tabell 1. Etablererfrekvens i Norge og Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag har ligget høyt oppe på statistikken over antall nyetableringer i prosent av eksisterende foretak selv om en har gått fra 2. plass i 2003 til 4. plass i 2004 av landets fylker. I 2005 er Nord-Trøndelag nede på nest siste plass. Side 20 av 20

95 Tabell 2. Etablererfrekvens i regioner i Trøndelag i Tabellen viser regionenes rangering blant de 83 regionene i Norge de siste fem år. I diagrammet til over er etableringsfrekvensen i regionene i Trøndelag vist. Trondheimsregionen hadde klart høyest etableringsfrekvens blant regionene i Trøndelag, og ble rangert på andreplass blant alle regionene i landet. Indre Namdal og Kystgruppen hadde svært få etableringer i Ser vi på kommunene i Midtre Namdal så er det Namsos og Overhalla som ligger høyest med 7,1%, deretter kommer Namdalseid 6,8%, og Fosnes 2,5%. Gjennomsnittlig etablererfrekvens for landet er på 9,5%. Etablerere Utviklingskontoret gir veiledning til potensielle etablerere i regionen. Det er gitt veiledning til 65 etablerere i Regnskap for 2006 I budsjettet for 2006 hadde Utviklingskontoret til disposisjon et nettobeløp på kroner. Det totale budsjettet var på kroner, dvs. en måtte finne inntekter gjennom prosjekter på til sammen kroner. Regnskapet for 2006 viser kroner i pluss i forhold til netto budsjettet, dvs. økt inntjening gjorde at vi kom gunstigere ut enn budsjettert for 3. året på rad som tilsier god budsjettdisiplin hos de ansatte Resultatenhetens navn: Legevakttjenestene for Midtre Namdal Fagansvarlig: Antall årsverk: Geir Arnljot alle kommuneansatte leger og leger med avtale Side 21 av 21

96 Styret består av rådmennene i de 5 samarbeidende kommuner. Rådmann i Namsos er styreleder. Det vises til kommentarer i årsmelding fra Kommuneoverlegen i MNR. 3. Annet samarbeid Felles PPT tjeneste. Kommunene vedtok i desember 2006 samarbeidsavtale på felles PPT tjeneste. Dette er en ren kjøp og salg tjeneste mellom kommunene, hvor da Namsos kommune innehar selgerrollen, mens de øvrige kommunen kjøper tjenester etter behov. Ordningen etableres i drift fra våren I tillegg har oppvekstsjefene utarbeidet felles kompetanseplaner, felles nettsted samt at det er etablert et meget tett samarbeid om ulike tema som opptar dette fagområdet. NAV Kommunene samarbeider tett omkring dette temaet, etter vedtak fra Midtre Namdal Regionråd i Hensikten med samarbeidet er å få til en samordnet etablering av NAV kontor i Midtre Namdal i løpet av 2007/2008 samt å finne hensiktsmessige løsninger på tjenester som skal ligge til kontorene. Felles karttjeneste Felles server er installert og alle har tilgang til alt, noe som var veldig sentralt for Miljøog Landbruksforvaltningen i MNR. I Overhalla kommune er kart spredt til mange flere brukere enn før på grunn av programmodulen Innsyn. På grunn av en anstrengt bemanningssituasjon, spesielt i Namsos, har vi ikke fått på plass rutiner for ajourføring, og omlegging av dette slik at det flyttes fra kartverket til den enkelte kommune. Planarkivet er heller ikke på plass, spesielt på grunn av tidsmangel og uavklart finansiering. Det skal settes i gang programmodul for vann/avløp. Felles økonomisystem og organisering av økonomitjenesten i MNR. Implementering av hoveddelene i felles økonomisystem ble sluttført i er det andre hele driftsår for det nye systemet. Innføring av elektronisk fakturabehandling har vært den største implementeringsjobben i 2005, noe som har fungert svært effektivt i Alle kommuner innført dette unntatt Flatanger, som har valgt å vente. I løpet av 1. halvår 2006 ble gjenstående web-moduler og detaljer i tilknytning til fravær og reise innført. Fellesressurs til drift har vært sentral også i Videre er det utarbeidet forslag til felles organisering av økonomitjenesten i MNR, hvor sluttrapporten nå ligger til høring for ansatte og berørte organer i kommunene. Det tas sikte på en sluttbehandling i kommunene før ferien Felles sak og arkivsystem. Side 22 av 22

97 I 2006 arbeidet kommunene med innføringen av felles sak og arkivsystem i alle kommunene i MNR. Systemet ble satt i produksjon 1. februar Selve oppbyggingen og implementeringen har skjedd i tidsrommet våren 2006 til februar Det er ansatt en felles systemressurs på systemet i 50 % stilling, som er lokalisert i Namsos kommune. Enkelte moduler gjenstår blant annet publikumsmodulen som inneholder publisering av postlister, møteprotokoller osv. på internett. Felles pleie- og omsorgssystem - PROFIL Implementeringsprosjektet ble avsluttet i april 2005 og systemet gikk over i ordinær drift. Manglende fellesressurs førte til at videre fremdrift/utvikling av systemet stoppet opp og at en del moduler ikke ble tatt i bruk som planlagt. I budsjettet for 2006 er det avsatt midler til felles fagressurs som ble etablert i løpet av 1. halvår Høsten 2005 ble det utarbeidet kravspesifikasjon for anskaffelse og innføring av felles turnussystem. Dette systemet ble etter planen satt i drift senhøsten Felles IKT IKT-samarbeidet har ingen etablert formell organisering. IT-lederne i kommunene møtes med jevne mellomrom for å avstemme og fordele oppgaver. Flatanger har av personellmessige årsaker ikke deltatt i dette fellsforumet siden 1. kvartal Rådmannsgruppen har under behandling spørsmålet om hvordan dette samarbeidet kan organiseres på best mulig måte. Noen avklaring av organiseringen har ikke lykkes i Utover investeringer i fag til knyttet infrastruktur er det ikke foretatt store investeringer i 2006, unntaket er utbygging av Bredbånd for alle kommunene i regionen. Avdelingen har rullert sin IT-strategi og foretatt oppgave og ansvarsfordeling mellom ITpersonell i MNR. Omorganisering av styrene for fellesordningene barnevern, skatteoppkrever, kommuneoverlege og legevakt. Saken er fortsatt under utredning, men kommunene tar sikte på å behandle denne i løpet av våren Skjenkekontrollen i Namdalen Leder: Liv Berit Strømmen Det er en felles tjeneste for 12 kommuner i Namdalen, med en 50% stillingsressurs. Aktiviteten i 2006 har ligget på et normalt nivå. Det ble utført totalt 356 tilsyn ved de ordinære utsalgs- og skjenkestedene. I tillegg ble det utført 7 tilsyn der det var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Antall bevillinger holder seg ganske stabilt, med 82 skjenkebevillinger og 56 salgsbevillinger i Av de 82 skjenkebevillingene er det 33 bevillinger for steder som kun har sesongåpent. Det er også 2 utsalgssteder med sesongåpent. Tilsynene er utført etter et risikobasert prinsipp, dvs. at de stedene der det er størst risiko får flere besøk enn andre med lav risiko. Side 23 av 23

98 Det har som tidligere vært engasjert 4 kontrollører som har jobbet etter oppdrag i tillegg til avdelingsleder som har 50 % stilling. Avdelinga har avholdt tre avdelingsmøter. På to av møtene har vi gjennomgått Internkontrollforskriften. Alle ansatte i Skjenkekontrollen har behov for ekstern kursing i systemrevisjon, da det etter innføringa av internkontrollforskriften stilles større krav til hvordan kontrollene skal utføres enn tidligere. Skjenkekontrollen har også i 2006 hatt ansvar for gjennomføring av Kunnskapsprøven i Namdalen. Det har blitt avlagt 19 prøver i løpet av året. Arbeidet med innføring av internkontroll ved utsalgssted og skjenkested går tregt. Ved årets utgang var det kun en bevillingshaver som hadde utarbeidet et IK-system. I 2007 vil Skjenkekontrollen registrere manglende internkontroll som et avvik i forhold til forskriften. Høsten 2006 ble medlemskommunene i Skjenkekontrollen i Namdalen samt Snåsa og Lierne kommune invitert til kurs om IK-forskriften. Skjenkekontrollen i samarbeid med PreBIO AS sto som teknisk arrangør. Det var kun to personer som meldte seg på, så kurset ble ikke avholdt. Det ble bestemt at det skulle gjøres et nytt forsøk på å arrangere kurset etter nyttår Side 24 av 24

99 OVERSIKT OVER RAPPORTERTE BRUDD PÅ BESTEMMELSENE I NAMDALSOMRÅDET Lov/Forskrift Hva lov/forskriftsbestemmelsen handler om Antall L 1-4 Definisjon av skjenking 2 L 1-7c Melding om endring av styrer og stedfortreder 2 L 1-10 Plikt til å melde fra om overdragelse av virksomhet 1 L 4-4 Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker 1 L 4-7 Utøvelse av bevillingen 3 F 2-2 Bevillingshaver og styrer sine plikter til å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, ansvar for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk. F 4-1 Skjenkesteders plikt til å avvise personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. 1 F 4-2 Skjenking av person som er åpenbart påvirket av rusmidler/ skjenking på en slik måte at det må antas at person kan bli åpenbart påvirket. 1 F 4-4 Forbud mot at gjester nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater 2 skjenkestedet. F 4-6 F 5-1 F 11-2 Plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Plikt til å oppføre alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal på skjenkekart og andre prislister. Styrer og stedfortreders plikt til å dokumentere kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf. alkoholloven 1-10 første ledd tredje og fjerde punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer - hvem som overtar virksomheten - tidspunktet for overdragelsen - varebeholdningens omfang - en plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden. Lov/Forskrift Hva lov/forskriftsbestemmelsen handler om Antall L 1-7 c Melding om endring av styrer og stedfortreder 1 L 1-10 Plikt til å melde fra om overdragelse av virksomhet 2 L 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol F 3-3 På salgssted for alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal slik drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. 14 Side 25 av 25

100 Salgs- og skjenkekontroller Antall a kn Vi ik rv øy R O ve rh al la N æ rø y N am ss ko ga n N am so s N am da ls ei d ka Le H øy la nd et G ro ng es sn Fo Fl at an ge r 0 Kommunenavn Skjenkekontroller Salgskontroller Økonomi i fellesordningene (tall i 1000 kr) Samarbeidsordning LINA Legevakttjenesten Barneverntjenesten - tiltak i familien - tiltak utenfor familien Skatteoppkrever PPT Kommuneoverlege Utviklingskontoret Felles økonomisystem Felles PLO-system Miljø/landbruk Budsjett 2006 Regnskap 2006 Avvik Med hilsen Kjellrun Gjeset Moan Rådmann Side 26 av 26

101 PS24/07Referatsaker

102 Møte i FosnesUngdomsråd fredag 4. mai 2007 Møtet startet kl 12:30 på Jøa skole. Til stede: Ida Lovise Gjeset, Tove Thorsen, Ole Magnus Sandberg og Silje Emilie Frendalsvik. Marie Sandberg møtte ikke (syk). I tillegg møtte oppvekst- og kultursjef som sekretær for rådet. Sakliste: 1. Fordeling av kulturmidler til barn/unge i Møteplan/møtetidspunkt 3. Videre arbeid med FosnesUngdomsråd. Prioritering av saker/oppgaver. 4. Regjeringens satsing på barn- og unge i Barnehager - Skole (kunnskapsløftet, rehabilitering av skolebygg..) 5. Jøa-festivalen 2007 (2008) 4. Eventuelt (dersom dere har saker dere ønsker å ta opp)

103 Sak 1: Fordeling av kommunale kulturmidler med hovedvekt på tiltak for barn/unge MottakerNavn Dok Nr Drift/ Eng.tilt. Type til sk. Tilskudd i fjor Søknads - sum i år U-rådets forslag 1. Mo og Salsnesskytterlag 2 D BU/I Jøa søndagsskole 3 D BU Jøa Amigosklubb 4 D BU Jøa skolemusikkorps 5 E BU/M Jøa skolemusikkorps 6 D BU/M Jøa Kr. ungdomsklubb 7 D BU Jøa Rideklubb 8 E DK Jøa Skytterlag 9 D BU/I Jøa 4H 14 D BU Jøaidrettslag 15 D BU/I UL Liv 17 D BU/DK SUM: Pott til fordeling: Kr Enstemmig vedtatt! Sak 2: Møteplan/møtetidspunkt Medlemmene syntes det var greitt å ha møtene kl 12:30 på fredager. Sak 3: Videre arbeid m ed Fosnes Ungdomsråd. Prioritering av saker/oppgaver. Både Ida Lovise og Tove vil gjerne fortsette. Silje går inn som fast repr. Knut avklarer med Marie om hun ønsker å fortsette. Må få valgt nye i 9. og 10.kl, evt 8.kl. Sender over utfordringa til elevrådet ved Jøaskole om å få valgt noen i vår. Ida Lovise: U-rådsrepr bør være de som representerer formelt. Bør organiseres. Sak 4: Regjeringens satsing på barn - og unge i 2007 Knut informerte kort om hovedtrekkene i årets publikasjon fra Barne- og likestillingsdepartementet: Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Særlig stor satsing innen barnehager og skole (kunnskapsløftet, rehabilitering av skolebygg m.v.) Det ble delt ut ett eksemplar av publikasjonen til hver av medlemmene i ungdomsrådet.

104 Sak 5: Jøa- festivalen 2007 (2008) Ungdomsrådet har vært bekymret for at det ikke ble noe av Jøa-festivalen og synes det er flott at en ikke droppet hele festivalen, men heller satser på et markedsføringsarr i år. Ellers er Ungdomsrådet er positive til arbeidet med å få til Jøafestivalen. Bør satse på at aldergrensa settes slik at også elever på U-trinnet får mulighet til å delta. Sak 6: Eventuelt Bruken av Ungdomskortet. Gjelder ikke på ferja (riksveisamband). Hva er argumentet for at vi ikke kan bruke det? Ungdosmrådet ønsker å sende uttalelse til Fylkeskommunen og ber om at dette bør løses?bør være mulig å finne en praktisk løsning. Møtet slutt! Med hilsen Knut Olav Dypvik Sekretær U-råd/oppvekst- og kultursjef -- Tlf Mobil E-post: knut.dypvik@fosnes.kommune.no