minoritetsombud Side 4 MAGASIN 47. årgang Navjot er politidistriktets kari huseby ny informasjonssjef i oslo politidistrikt Barnehus åpnet i oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "minoritetsombud Side 4 MAGASIN 47. årgang Navjot er politidistriktets kari huseby ny informasjonssjef i oslo politidistrikt Barnehus åpnet i oslo"

Transkript

1 OP MAGASIN 47. årgang Organ for Oslo politidistrikt nummer 3 n 2009 Navjot er politidistriktets minoritetsombud Side 4 kari huseby ny informasjonssjef i oslo politidistrikt Side 8 Barnehus åpnet i oslo Side 14 Nettverk og tilgjengelighet er viktig i nærpolitiarbeidet Side 20

2 3 På den andre siden 2 INNHOLD 4 Navjot Kaur Sandhu er Oslopolitiets første minoritetsombud 7 Norsk Politihistorisk Selskap 8 Kari Huseby ny informasjonssjef års politierfaring ut i gatene 12 Verdier, moral og etikk 14 Barnehuset i Oslo spørsmål i farta Informasjonssjef Unni Grøndal God intern kommunikasjon nøkkelen til suksess! Politidistriktet står også denne høsten foran store utfordringer. Oppklaringsprosenten er for tiden lav, og det må leveres bedre resultater. Det kommer samtidig stadig nye utfordringer i krim inalitetsbildet. Politimesteren er avhengig av alle medarbeidere for å kunne oppnå bedre resultater gjennom en mer effektiv utnyttelse av den arbeidskraften Oslo politidistrikt i dag besitter. Motivasjon og arbeidsglede hos de ansatte skal opparbeides etter måneder med mindre produksjon Kommunikasjon som virkemiddel Mål og strategier må være kjent i organisasjonen og integreres i alle seksjoner og avsnitt for å få alle til å trekke i samme retning. For at dette skal bli kjent, er motivasjon avgjørende for å få medarbeiderne til å lytte. Er man ikke motivert, er det vanskelig å ta til seg informasjon. Opplever medarbeidere å bli tatt på alvor, kommer motivasjonen nesten av seg selv. Selvmotivering er bra, men det er et lederansvar å legge motivasjonen til rette. Uten ledelsen i ryggen kommer vi ingen vei. Direkte kommunikasjon God dialog og involvering gjør det lettere å identifisere seg med organisasjonen. Ledere på alle nivåer har en viktig rolle i forhold til kjennskap, forståelse og holdninger, som er avgjørende for hvordan medarbeiderne slutter opp om det som er politidistriktets mål. Den beste kanalen er uten tvil direkte kommunikasjon, selv om det er lett å benytte seg av for eksempel intranett og på den måten nå mange samtidig. Ved direkte kommunikasjon vil medarbeiderne få en større opplevelse av at de selv har en viktig rolle og kan dermed bidra til å nå målene politidistriktet har satt seg. Tillit Ledelsen (på alle nivåer) må fremstå som åpne og ærlige selv når de skal kommunisere om noe som er negativt. Gjennom kommunikasjonen kan det bygges opp et tillitsforhold. Skapes det en oppfatning av at informasjon holdes tilbake, kan medarbeiderne fort bli kritiske og utvikle negative holdninger. Krav må stilles Det må samtidig stilles klare krav til ledere, krav til ansatte og krav til arbeidsformer som gir resultater. Seksjoner og avsnitt må støtte opp om målene og samarbeide på tvers, samt yte hverandre service og trekke i samme retning. Da må også kravene til intern kommunikasjon være klare fordi god intern kommunikasjon er nøkkelen til suksess for å oppnå bærekraftige resultater og utvikle organisasjonen. Lykke til i prosessen! Unni Grøndal Fung. informasjonssjef 18 Streets of Oslo 20 Nettverk og tilgjengelighet 24 Ny stall og nytt ridehus på Akershus festning 27 Fra den juridiske hverdag 28 Er du full, eller? 31 Stort og smått 32 Ravning med mangfold! 34 Stort og smått FRA politimesterens skrivebord Forventninger Det siste året har vært et år med store utfordringer på grunn av konflikten i politiet. Konsekvensene er bl.a. dårligere resultatoppnåelse. Det som også har bekymret meg er at dette har gått ut over arbeidsmiljøet. Vi har nå fått en avtale som medfører at politiet totalt sett får tilført 335 mill.kr. i ekstra lønnsmidler mot å arbeide 1 time ekstra i uken. Dette tilsvarer ca. 230 årsverk i økt politikraft. Avtalen sikrer politiet mer fleksibilitet. Nå er det nødvendig med ro i etaten, og jeg ønsker at vi sammen med organisasjonene retter fokus mot et godt arbeidsmiljø og forbedret resultatoppnåelse. En forutsetning for gode resultater er at vi har et godt arbeidsmiljø og motiverte medarbeidere. Det har vi alle ansvar for. Oslo politidistrikt vil i løpet av 2009 ansette ca. 170 nye medarbeidere, inkludert de 100 sivile stillingene vi fikk tildelt midler til i februar. De aller fleste av disse er allerede på plass. Dette, sammen med ny arbeidsavtale, gjør at jeg har klare forventninger til bedre resultatoppnåelse i tiden fremover. Oslo politidistrikt kan ikke være bekjent av en oppklaringsprosent på litt over 18 %. Vi må opp på 20-tallet. Jeg forventer også resultater i bekjempelse av de åpne rusmiljøene ved Oslo Sentralbanestasjon og områdene rundt. Her begynner vi nå å se resultater av den innsatsen vi har hatt i området de siste månedene. Dette trykket skal vi opprettholde. Jeg understreker også at en sliten rusmisbruker ikke har lov til å omsette narkotika. Det er riktig at politiet også griper inn overfor disse ved lovbrudd. Det politimester Anstein Gjengedal er vårt ansvar. Vi må få flere patruljer ut i gatene, særlig natt til lørdag og natt til søndag. Det er et tankekors at vi har liten bemanning på de tider da det er sterkt behov for oss. Tillitsvalgte har påpekt dette ved flere anledninger tidligere og nå i sommer. Dette må jeg som politimester gjøre noe med vi må få flere patruljer ut i gatene. Oslos borgere vil ha mer synlig politi. Det er i seg selv forebyggende. Dette arbeidet har vi påbegynt. Vi er avhengige av at organisasjonene er medspillere her slik at vi får dette til. Den tilliten har jeg til organisasjonene. Andre områder vi har prioritert og må prioritere er innbrudd i boliger. Der gjøres det en utmerket innsats fra vinningsgruppa på Majorstua. Den har oppnådd gode resultater den korte tiden den har vært operativ. Gruppa samarbeider godt med de andre stasjoner i Oslo og andre distrikter. Samarbeid gir resultater. På disse områdene bekjempelse av de åpenbare rusmiljøene, vinningskriminaliteten, særlig innbrudd og tyveri fra bolig, samt økt synlig politi i helgene, er områder vi må prioritere. En innsats her vil medføre en bedre oppklaringsprosent. Jeg forventer bedre resultater det skylder vi Oslos befolkning. Med motiverte medarbeidere skal vi få dette til. Anstein Gjengedal Politimester

3 5 Navjot Kaur Sandhu er Oslopolitiets første minoritetsombud Når sannheten skal sies var jeg ikke kjent med begrepet minoritet før jeg begynte ved Politihøgskolen i 2003, men jeg lærte fort og læringskurven var bratt. Jeg var ung og fremadstormende. Rektor fortalte hvor heldige vi var som hadde blitt politihøgskolestudenter og understreket at det det året var ni studenter med minoritetsbakgrunn. Så bra, tenkte jeg. Spennende. Jeg så etter dem. Mange blikk var rettet mot meg, og jeg var en av dem. Jeg var en minoritet. Ny opplevelse. Og veldig ærerikt. 4 Tekst & Foto Jørn-Kr. Jørgensen Oslo politidistrikts deltidsansatte minoritetsombud Navjot Kaur Sandhu (27) som til daglig gjør tjeneste ved Stovner politistasjon er konkret, direkte og full av optimisme og pågangsmot. Det sprudler, og Navjot er på hugget for nye arbeids oppgaver. Hun er engasjert som minoritetsombud i perioden til Følelsen av å være annerledes Jeg visste ikke hvordan jeg skulle sette meg inn i rollen som minoritet. Følelsen av å være annerledes, synes jeg var utfordrende. Det ble forventet at jeg skulle vite alt om minoriteter, men jeg hadde få svar. Det gjorde at jeg måtte gå inn i meg selv og grave litt. Jeg gikk hjem til mor og far og spurte hvem jeg egentlig var. Mor og far hadde lært meg å være norsk. Plutselig var jeg Navjot med indisk bakgrunn. Før var jeg Navjot med indiske foreldre. Politibetjent Navjot Sandhu gjør til daglig tjeneste ved Stovner politistasjon. Etablering av minoritetsombud i Oslo politidistrikt Innledning Erfaringer viser at ansatte med minoritetsbakgrunn opplever spesielle utfordringer som ansatt i politidistriktet. Utfordringer og interessekonflikter for den enkelte og for grupper av ansatte, kan ha sin årsak i kulturelle, etniske, verdimessige og/eller religiøse problemstillinger og ha sitt utspring i som utenfor arbeidet. Formål En ordning for alle ansatte med minoritetsbakgrunn i politidistriktet, som har behov for støtte/samtale/rådgivning individuelt og i grupper. Ordningen anses som et viktig virkemiddel med henblikk på å forebygge at de erfaringer ansatte med minoritetsbakgrunn gjør seg i sitt møte med andre kollegaer, publikum eller gjennom andre hendelser på og utenfor jobben bidrar til bekymringer og påvirker den enkeltes arbeidssituasjon herunder arbeidsforholdet til politidistriktet i en uønsket retning. Ombudets rolle, varighet og organisering Minoritetsombudet etableres som en fast funksjon med varighet av inntil tre - 3 år, før nytt ombud lanseres og engasjeres for en ny tre års periode. Ordningen vil bli evaluert etter 2 år dvs. innen høsten Ombudet vil sammen med HR-avdeling og Strategisk stab være ansvarlig for evaluering som nevnt. Ombudet vil ha en fri og uavhengig rolle, men samtidig kunne være et bindeledd mellom den enkelte ansatte og politidistriktets ledelse når dette anses som en hensiktsmessig tilnærming for å løse opp i og avklare spørsmåls- og problemstillinger av mer prinsipiell art. Funksjonen utgjør 20 % av et årsverk dvs. en arbeidsdag i uken. Arbeidstiden skal primært legges til dagtid (08-16), men der samtaler, samlinger mv. av gjennomføringsmessige og praktiske hensyn legges til ettermiddags- og kveldtid avkortes fastsatt åtte 8 timers ukentlig arbeidstid tilsvarende. Faglig støtte, veiledning og utvikling av ombudets funksjon, ivaretas av minoritetsrådgiver ved Strategisk stab i dialog med leder for Personal- og fagutviklingsseksjon, HR-avdelingen.

4 7 Norsk Politihistorisk Selskap for HISTORIE OG FREMTID «Jeg har opplevd fordommer og jeg har opplevd uvitenhet. Politiet fokuserer mer på det som er annerledes enn det politiets minoriteter gjør. Alle etater har en erkjent plikt til å ivareta sin historie. Det betyr at ansvaret for politiets historie ligger hos Politidirektoratet og den enkelte politimester og sjef for særorgan. Likevel har det gjennom noen år vært vist vilje til å ta vare på politihistorien gjennom frivillig initiativ. 6 Alltid på vakt Mine foreldre har alltid fokusert på at jeg skal gjøre meg kjent med det norske og at det vil være nærmest i hverdagen. Så har det indiske alltid også vært der som en bi-ting, kan du si. Jeg var alltid på vakt på Politihøgskolen. Jeg synes det var slitsomt å gå inn i kantina. En dag nevnte jeg dette for en lærer. Hun svarte: Det er nok fordi du har så langt og fint og svart hår. Da tenkte jeg: Forstår dere hvordan jeg/vi har det?. Dette er litt av utgangspunktet mitt for mitt engasjement. Det å føle og ta på det. Det gir meg en helt annen type forståelse og en dypere innsikt, fremholder Navjot. Livets kunnskap Jeg er av indisk etnisk opprinnelse. Barndomsreligionen er sikhisme de mennene som går med turban. En sikh er en disippel. Du skal hele tiden søke etter livets kunnskap. Jeg er en helt typisk norsk-indisk jente; verken mer eller mindre. Da jeg var liten var det en nynazist som løp etter meg, men det er det eneste jeg har opplevd av rasisme. Opplevelsen burde kanskje ha satt en støkk i meg, men det eneste jeg husker er at jeg løp bort til en etnisk norsk familie. De tok seg av meg og ble med hjem til middag. Å fokusere ulikt Jeg har opplevd fordommer og jeg har opplevd uvitenhet. Politiet fokuserer mer på det som er annerledes enn det politiets minoriteter gjør. Det er viktigere å fokusere på likhetene enn på ulikhetene. Der er kanskje minoritetene litt flinkere til. Jeg spør ikke deg hvor du kommer fra og hvilken religion du har. Der ligger kanskje noe av ulikhetene mellom deg og meg. Men vi er begge nysgjerrige. Og det er jo egentlig all right. «Oss og dem Hvis man ønsker god kommunikasjon, spesielt med nye kolleger, så spør ikke du er vel ikke slik som alle andre. Vi ønsker å si: Vi tenker bare godt om deg. Du er vel ikke som en av disse fundamentalistene. Vet du da legger du opp til oss og dem. Forskjellene nyanseres mer enn likhetene. Her er det noe å lære. Tenker man over det, kan man bedre sin hverdag, understreker Najvot. Minoritetsansatte i politiet er alle like ulike som alle andre. Vi er ikke noe annerledes. Det er ikke bakgrunnen som gjør oss forskjellige, men vår personlighet. Det som gjør oss forskjellige, er hudfargen, men det er også det eneste. Ta imot! Det er viktig at vi gjør oss klare til å møte alle fasetter i livet krydder, lukter m.m. Politiet er ikke lenger en Blenda-etat. Du trenger ikke like alt, men ta det imot, oppfordrer Oslo politidistrikts minoritetsombud. Som et utslag av dette, stiftet noen ildsjeler i 1995 Norsk Politihistorisk Selskap (NPHS), med formål å skape interesse for politiets historie. Justisdepartementet og politiets fagorganisasjoner sluttet opp om dette. En sentral kollega i dette bildet var og er Jon Kvikne. Han har også i alle år vært redaktør av årsskriftet; en jobb som nå er overtatt av Jørn-Kr. Jørgensen. Norsk Politihistorisk Selskap ledes av et valgt styre. I tråd med historiske tradisjoner kalles lederen formann, som for tiden er politidirektør Ingelin Killengreen. Selskapet har kontor i Kriposbygget på Bryn i Oslo. Kontoret er ikke permanent betjent, men både e-post og telefon kan brukes til spørsmål og beskjeder. For tiden er det 350 medlemmer, men selskapet ønsker flere. Medlemskapet koster for tiden beskjedne kr. 200,- pr. år. Selskapets årsskrift er velkjent for de fleste, og dette får alle medlemmer gratis hvert år tilsendt hjem i posten. I år kommer Årsskriftet i november/desember. For tiden arbeides det i regi av selskapet med et omfattende bokverk om -politiets sambandshistorie som ventes utgitt høsten 2009, i tillegg til at forberedelser til en biblio-grafi over politihistorien sitat «Mange mennesker som opplevde nederlaget, skjønte ikke hvor nær de var suksess da de ga opp. (Thomas Edison, vitenskapsmann) sitat er en sentral oppgave for styret. Dette arbeidet er i god gjenge. Selskapet har et nært samarbeid med Norsk Rettsmuseum i Trondheim hvor blant annet deler av effekter som tidligere kunne sees i Politimuseet i Politihuset i Oslo, oppbevares under betryggende forhold og tilsyn. Slike effekter, både fra hovedstaden og andre steder i landet, kan lånes ut til utstillingsbruk rundt i landet. informasjon Tekst Ivar Simastuen n Nye medlemmer i Norsk Politihistorisk Selskap er velkommen. n Selskapet har følgende adresse: Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo. n Besøksadresse er: Brynsalleèn 6, 0667 Oslo (KRIPOS- bygget), telefon , e-post: Kontoret er bemannet av politipensjonistene Tore Røkke (t.h) og Oddmund Dahle (t.v) på deltid. n Selskapets hjemmesider har adresse: eller Redaktør er Jørn-Kr. Jørgensen. «Hva er frihet? Frihet er retten til å velge, og retten til å skape de beste valgmulighetene for deg selv... (Jeppe Aakjær)

5 9 Kari Huseby ny informasjonssjef i Oslo politidistrikt Sammen om store utfordringer 8 Tekst Slik jeg ser politiet utenfra, er det svært dyktige folk som jobber der og utfordringene står i kø. Som ny informasjonssjef vil jeg forsøke å gi den støtten de som uttaler seg i pressen har behov for og videre være med å utvikle strategier for det arbeidet fremover. & Foto Jørn-Kr. Jørgensen Kari Huseby (50) er nytilsatt informasjonssjef i Oslo politidistrikt. Hun kommer fra stillingen som assisterende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet hvor hun bl.a. har vært faglig og administrativ leder av divisjonen for Folkehelse og levekår. Hun har også vært pressetalsmann og veileder i presseog mediesaker i Helsedirektoratet. Tydelighet og usikkerhet Jeg valgte å søke politiet fordi det er en veldig interessant og krevende arbeidsplass. Da jeg så utlysningen av denne stillingen, tenkte jeg at dette var en svært spennende jobb som kanskje kunne passe for meg. Jeg har erfaring fra å arbeid med holdningsendringer i befolkningen blant annet når det gjelder tobakk, ernæring og fysisk aktivitet. I arbeidet mot tobakk så vi store resultater på kort tid. Å arbeide med helse er et viktig samfunnsområde. Arbeidet politiet gjør er minst like viktig. Vi vet at trygghet og trivsel har mye å si for folks oppfatning av egen livskvalitet. Jeg er opptatt av å få til gode prosesser internt; både i det daglige arbeidet og i utarbeidelse av mer langsiktige strategier. Det handler for en stor del om teamarbeid og tydelige ledelse. Som leder tror jeg at man må jobbe sammen for å finne gode løsninger. Mangel på tydelighet er skadelig for Camilla Stoltenberg, Torun Janbu, daværende statsråd Sylvia Brustad, Kari Huseby og Gunn-Elin Bjørneboe ved åpningen av en antirøykekampanje. arbeidsmiljøet og skaper usikkerhet. Jeg håper å kunne bidra med gode prosesser og at mine erfaringer fra forebyggende arbeid både som leder og som informasjonsperson, kan være nyttige for politiet, sier Kari Huseby. Allsidig bakgrunn Kari Huseby er født og oppvokst på Nordstrand. Hun har en betydelig praksis bak seg innen ulike typer informasjons- og kontaktarbeid. Hun er utdannet både lærer og døvetolk, hun har gått 1. avdeling spesialpedagogikk ved Barnevernsakademiet, har gjennomgått veilederutdanningen for helsepersonell ved Diakonhjemmet høgskole, hun er gestaltveileder og har en Mastergrad i ledelse fra Bedriftsøkonomisk institutt. Sin arbeidserfaring har hun fra Hjemmet for døve i Oslo; Statens tobakksskaderåd og Helsedirektoratet. Hun har jobbet mest med tobakk og folkehelse. Hun hadde f.eks. i sin tid ansvaret for opprettelsen av Røyketelefonen som fremdeles er en landsdekkende tjeneste med hjelp til røykeslutt. Med Kari Huseby har Oslo politidistrikt fått et allsidig informasjonsmenneske inn i sine rekker. Som leder karakteriseres hun som tydelig, målrettet og positiv. Hun karakteriseres også som flittig og arbeidssom og forventer mye av seg selv og av andre. Vi vil tippe at hun også vil by på mange utfordringer ikke minst informasjonsmessig? Viktigst at publikum føler seg trygge Jeg har egentlig vært lite i kontakt med politiet, sier Huseby. Kontakten begrenser seg til lokalt politi som jeg har møtt i forbindelse med barnas skolegang. Jeg har vært imponert over den fine innsatsen politiet gjør på skolene ved deltagelse på foreldremøter og i kontakt med barn og unge. Det er et viktig forebyggende arbeid som blir gjort lokalt. Denne typen arbeid skaper også tillit, og jeg er av den bestemte oppfatning at det er viktig at publikum har tillit til politiet. Mye tid på strategi- og planarbeid Jobben som informasjonssjef byr garantert på mange utfordringer. Jeg kjenner ikke til alle områdene enda, men daglig er mediene fulle av viktige saker politiet jobber med. Tenk bare på arbeidet og informasjonen i forhold til Oslo som en multikulturell by i et sammensatt samfunn. Det er både spennende og vanskelig. Internasjonale kontakter er viktig, og det er viktig med planer og strukturer som sier noe om hvordan vi skal jobbe på både kort og lang sikt. Jeg vil bruke mye tid på strategi- og planarbeid i samarbeid med de som vet hvor skoen trykker. Det blir mye å sette seg inn i og jeg regner med å få en bratt læringskurve, sier Kari Huseby. Hun er på plass i Politi huset i begynnelsen av oktober måned. Kari Huseby er ny informasjonssjef ved Oslo politi distrikt krever mye av seg selv og av andre.

6 11 Seniorpolitiet: De sju erfarne tjenestemennene har låst kontordøra bak sag, og gått ut dit de en gang startet: I Oslos gater. 200 års politierfaring ut i gatene 10 Tekst og foto Jostein Røraas Hei det er Tommy! Vil du være med oss ut en tur, så må du gjerne komme nå, lyder det fra andre enden av røret. 01 Fox skal ut på oppdrag. De tar OL-bilen som den kalles, etter at den fungerte som en mobil politipost på Lillehammer i Den ser kanskje gammel ut, men den fungerer bra som mobil politipost den dag i dag. Det er torsdag ettermiddag og Øyvin, Geir, Torger, Tommy, Terje, Gunnar og Trond skal begynne vakta si med å slå til mot noen som sitter 500 meter fra Politihuset og selger khat. Den eneste som får adrenalinkick er nok undertegnede, for han er bare en heldig informasjonsrådgiver som får være med og se litt action. De andre har nok vært med på dette et par ganger før. På vei ut i Oslos gater går de mannsterke mot første mål. De splitter opp og rykker inn i parken fra alle kanter. Pulsen til informasjonsrådgiveren med kamera er ikke lenger på hvilestadiet da tre av oss står gjemt bak husveggen og prater strategi før innrykk i parken. Politiførstebetjent Øyvin Herstad lister seg bort til hushjørnet for å se etter. De går inn, sier han. Og dermed tusler også han og Tommy inn i parken i et rolig tempo, men med tydelig autoritet. Khat(a) i sekken De to ble fullstendig overlumplet der de satt på bunnpris-posen med det ulovlige innholdet. Selv om de forsøker å komme seg unna, blir de raskt tatt hånd om. Den ene prater uavbrutt om at posen er fullstendig ukjent for ham. Boten på kroner er nok ikke særlig fristende Khat er ikke lov i Norge Det viktigste er signalet til miljøet, sier politiførstebetjent Tommy Bruland. Dette er ikke den tyngste narkotikaen, faktisk er khat tillatt i flere land. Vi må få signalisert klart at det ikke er lov i Norge, presiserer han. Mens vi står der kommer det en mann bort til oss og sier: Dere må legalisere khat! Politiførstebetjent Gunnar Aasgaard kommer ham i møte med et smil, og det blir en hyggelig meningsutveksling mellom de to. Det ender med at vedkommende blir overbevist om at han ikke må bruke khat i Norge, for da koster det ham kroner. I løpet av den tiden den mobile politiposten står der, kommer det flere takknemlige og positive naboer innom og slår av en prat med de erfarne politimennene. De er alle enige om at det er godt å se synlig politi. Patruljering med Tommy Etter at situasjonen er avklart, tar Tommy en ekstra runde med informasjonsrådgiveren. Han går innom et hospits hvor det er quizkveld og blir umiddelbart invitert inn i sofaen på en kopp kaffe. Det blir en rask kopp og en prat, med en litt annerledes politipatrulje. 50 meter borti gata stikker Tommy innom butikken og kommer ut med bananer. Folk tror politiet ikke spiser bananer, men det gjør vi, smiler han. Under patruljeringen kommer det to småjenter løpende og roper. Tommy, Tommy. Kjenner du oss? Kjendisen Tommy må tenke seg om litt før det slår ham at han dagen før hadde holdt ett foredrag på en skole i nærheten. Ganske riktig, jentene kom derfra og hadde fått prøve hatten hans dagen før. Erfaring og tillitt Erfaring er et viktig stikkord for denne patruljen som er ute i Oslos gater. Erfarne tjenestemenn som inngir tillit på bakgrunn av sin lange erfaring i politiet, og som løser det meste ved hjelp av dialog. De har blikket og kunnskap om det meste av det som skjer der ute. I løpet av den tiden den mobile politiposten står der, kommer det flere takknemlige og positive naboer innom og slår av en prat med de erfarne politimennene. Fakta om Seniorprosjektet n Arbeidet med prosjektet startet høsten 2008 n Første patrulje var 1/7-09 Faksimile: Aften n Oppstod som en ide fra Grønland politistasjon til seniorpolitiske tiltak n Ideen kom fra tjenestemennene Trond Skaarud og Gunnar Aasgård i samråd med Tore Nyberget og stasjonssjef Kåre Stølen. n Prosjektet inneholder i dag sju tjenstestemenn i alderen år n Tjenestemennen får en liten økonomisk kompensasjon

7 13 Verdier, moral og etikk 12 Tekst seniorrådgiver Per Oscar Strand Politidirektoratet En ny veileder fra Politidirektoratet om grunnleggende verdier moral og etikk er en revidert utgave av Politidirektoratets etikkveileder fra 2003 og bygger på politi- og lensmannsetatens overordende personalpolitiske dokument og aktuell faglitteratur. Formålet med veilederen er å styrke politiansattes evne til å reflektere over etiske spørsmål, slik at deres etiske handlingskompetanse og handlingsberedskap videreutvikles. Videre skal veilederen være et hjelpemiddel for det enkelte politidistrikt og særorgan i utførelsen av arbeidet, og til debatt og konkret arbeid med aktuelle verdikonflikter i yrkespraksisen. Veilederen inneholder grunnelementer i etikken, og beskriver sentrale etiske teorier og gir praktiske eksempler for å vise den nære sammenhengen mellom det å ha felles etiske normer (regler) for utøvelsen av yrkesrollen slik at den enkelte faglig kan underbygge og argumentere for sine handlinger. De etiske teoriene og prinsippene er ment som redskaper til diskusjon og refleksjon, enten gruppevis eller i personal- og ledermøter og ved opplæring av studenter. I etikkveilederen er det utarbeidet spørsmål til diskusjon ved avslutning av hvert hovedkapittel. Videre inneholder veilederen gruppeoppgaver i form av caser/ aktuelle eksempler med fokus både på det spesielle og det generelle i vår yrkesrolle som ansatt i politi- og lensmannsetaten. I veilederen finner du også en oversikt over aktuelle begreper, ord og uttrykk, samt litteratur-henvisninger/ kildehenvisninger. Dette er gjort for å kunne gi den enkelte leder og/eller grupper av ansatte, muligheter til å bruke veilederen og medfølgende litteraturliste til å få dybdekunnskaper om etikkfaget, dets begreper og innhold. Etisk refleksjons- og verdierkjenning Høy etisk og moralsk bevissthet i det daglige arbeidet er avgjørende for politiets omdømme og tillit. 1 Bevisstgjøring om etikk og verdier bidrar derfor til å befeste politiansattes integritet og troverdighet når han eller hun stilles overfor valgsituasjoner i tjenesteutøvelsen. Etisk refleksjon er viktig både for ledere og medarbeidere fordi det er gjennom refleksjon og erfaring at læring skjer. Refleksjon kan være av personlig karakter, eller den kan gjennomføres gruppevis, for eksempel i personal- og ledermøter. Professor emeritus i filosofi og etikk, Knut Erik Tranøy, (1991:122) kaller etikk for refleksjoner over moralen. Han understreker at: Ingen befolkningsgrupper eller yrkesgrupper kan si at de ligger på et moralsk høyere nivå enn resten av befolkningen og andre yrkesgrupper. Jeg tror dette i utgangspunktet er et helt fundamentalt prinsipp for vår forståelse av hverandre i dagens samfunn. Etikkveilederen understreker betydningen av å sette av tilstrekkelig tid til refleksjonsprosesser, fordi dette bidrar til nye perspektiv på erfaringer, fremmer atferdsendring og er en beredskap for anvendelse og en forpliktelse til handling. Refleksjon kan finne sted før handlingen starter, mens handlingen pågår og ikke minst etter at handlingen er avsluttet. Det handler altså om å lære seg en prosessmodell for løsing av etiske dilemma; fra dilemma til konkret valg og handling. 1 Hovedmål for overordnet personalpolitikk s. 6. Etikkveilederen beskriver utfyllende to refleksjonsmodeller; Aadlands beslutningsmodell (1998: ), som brukes i forkant for å finne løsning, og Henriksen og Vetlesens kontrollmodell (2006: ) hvor man tar utgangspunkt i det løsningsforslaget man mener er det beste, og gjør en vurdering av om dette forslaget er gjennomførbart og holdbart ut fra den foreliggende situasjonen. Felles for modellene er at man skal beskrive (1) situasjonen, (2) vurdere aktuelle handlingsalternativ og (3) gjennomføre det beste handlingsalternativet i handling. Etisk refleksjon handler altså om aksjoner og ikke reaksjoner. Står en i en situasjon som krever handling straks, er dette 3-steget minste felles multiplum for etisk refleksjon. Går en raskt gjennom disse 3 stegene handler en i det minste etisk bevisst eller gjennomtenkt. Faglig godt politiarbeid Kravene som stilles til godt faglig politiarbeid springer ut dels av allmenn-normer, dvs. generelle moralnormer i samfunnet som har bred og allmenn aksept. Dette fordi etikk har med sømmelig atferd å gjøre, det vil si hvordan man skal skikke seg rett. For politietaten betyr det at det må være åpenhet om metodebruk, for eksempel i forhold til å anvende makt, både innenfor etaten og i forhold til samfunnet. Etikk og etiske verdier betyr fellesskapsbetingelser. Og det er det etikk handler om. Ingen kan verken tenke, si noe eller handle som ikke har en eller annen innvirkning på ens forhold til andre. Etisk kunnskap gir ikke fasitsvar på etiske Å vende tilbake til erfaringen Håndtering av følelser: - dra nytte av de positive - bearbeide de negative Evaluering av erfaring gjennom assosiasjon. Integrering, validering og internalisering Politiet har som etat et moralsk ansvar, fordi politiarbeidet ofte består i å ta valg, valg som ofte resulterer i moralske konflikter og etiske dilemma. spørsmål, men etisk kunnskap kan bidra til å utvikle et godt moralsk skjønn og gi økt forståelse for at oppfølgning av etiske normer i hverdagen er en kontinuerlig prosess som forutsetter interesse, åpenhet og diskusjon på den enkelte arbeidsplass. Etisk bevissthet utvikles gjennom en vekselvirkning mellom teoretisk kunnskapstilegnelse og praktisk erfaring, men er krevende fordi det stiller økt krav til profesjonalitet, det vil si til argumentasjon og begrunnelser for hvorfor vi handler slik vi gjør. Det er dette moralske skjønnet som skal anvendes i den praktiske hverdagen, fordi det å handle moralsk er knyttet til konkrete handlinger, det vil si selve utøvelsen av den daglige tjenesten. Oppsummering Hver enkelt ansatt er forbilder/representanter for etaten. Dyktige, faglig sterke, interesserte og motiverte ansatte bidrar til et kvalitativt bedre politifaglig arbeid til beste for brukerne og samfunnet, og de som arbeider innenfor etaten. Objektivitet, integritet og høy etisk standard og bevissthet skal prege politiets utdanning og tjenesteutøvelse. Anvendelse og forståelse for grunnleggende verdier, etikk og moral vil derfor være viktige elementer for å kunne se helheten i et erfaringsbasert fagområde, og for å kunne evaluere praksisutøvelsen. Hvordan vi oppfattes og bedømmes er avgjørende for etatens omdømme og tillit. Politidirektoratets etikkveileder er derfor et viktig bidrag i utviklingen av et enda bedre politi som nyter stor tillit og med bred kontaktflate i befolkningen.

8 15 Barnehuset Oslo er et tverrfaglig kompetansehus for barn mellom 0 og 18 år, samt voksne psykisk utviklingshemmede, som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Barnehuset Oslo ligger i Skippergata 31, og skal tilby en helhetlig ivaretakelse av barnet. Politimester Anstein Gjengedal er glad for at Barnehuset nå er etablert i Oslo. 14 Tekst og foto Jørn-Kr. Jørgensen Barnehuset i Oslo er et tverrfaglig kompetansesenter for barn 8. september ble tilbudet offisielt åpnet av justisminister Knut Storberget. Politimester Anstein Gjengedal, sykehusdirektør Tove Strand og mange andre sentrale personer var også tilstede. Barnehusene i Norge skal bidra til at barn som kan ha opplevd overgrep og vold, skal slippe å måtte reise fra instans til instans. Faginstansene skal komme til barnet og ikke omvendt. Sentrale oppgaver som skal gjennomføres på Barnehuset Oslo er dommeravhør, medisinske undersøkelser, terapeutisk tilbud og videre oppfølging av barn, familie og øvrige nettverk. Barnehuset Oslo har kapasitet til å gjennomføre tre dommeravhør samtidig. Barnehuset er et treårig samarbeidstiltak mellom Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, med mulighet for fast etablering. Prosjektet er forankret ved Justis- og politidepartementet og Barnehuset Oslo er administrativt tilknyttet Oslo politidistrikt. Råd og veiledning Barnehuset Oslo er et lavterskeltilbud der det tilbys råd og veiledning. Barnehuset Oslo skal ikke overta ansvar og myndighet fra eksisterende fag-instanser, men tilstrebe å styrke samarbeidsrelasjonene. Det er mange gode aktører i regionen og Barnehuset Oslo skal ses i sammenheng med eksisterende hjelpe- og behandlingstilbud. Barnehuset Oslo skal også tilrette legge for økt kunnskap og forskning på feltet. Fakta om Barnehuset i Oslo n Et tverrfaglig mottak for barn og psykisk utviklingshemmede voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner n Planleggingsgruppen for etableringen av Barnehuset Oslo består av: Oslo politidistrikt, Oslo tingrett, Oslo universitetssykehus, Ullevål universitetssykehus, Redd Barna, Sagene barne-verntjeneste, Søndre Buskerud politidistrikt og Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress Øst. n Barnehuset er organisatorisk lagt til Oslo politidistrikt, og dekker politidistriktene Oslo, Asker og Bærum, Follo, Østfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud. Barnehuset Oslo vil lansere sin hjemmeside om kort tid: Justisminister Knut Storberget sammen med Barnehusets leder Astrid Johanne Pettersen og politimester Anstein Gjengedal. Fra et av lekerommene. Avdelingsoverlege Jens Grøgaard sammen med sykehusdirektør Tove Strand. Barnehuset inneholder flere lekerom.

9 17 16 «Barnehusene skal bidra til at barn som kan ha opplevd overgrep og vold, skal slippe å måtte reise fra instans til instans. Faginstansene skal komme til barnet og ikke omvendt. Barnehuset Oslo er det sjette barnehuset i landet, og dekker politi distriktene Oslo, Asker og Bærum, Follo, Østfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud. Det er opprettet en sentral styringsgruppe bestående av representant fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Domstolsadministrasjonen. Styringsgruppen ledes av politidirektør Ingelin Killengren. Lokalisert i Oslo sentrum Barn som har vært utsatt for overgrep og vold kan få hjelp i det nyåpnede Barnehuset i hovedstaden. Oslo universitetssykehus, Ullevål, bidrar med medisinsk ekspertise. I Barnehuset i Skippergata 31 i Oslo er behandling en og oppfølgingen samlet rundt barnet på ett sted. Her gjennomføres medisinske undersøkelser, dommeravhør og det gis rådgivning og psykologhjelp. Barn som er utsatt for seksuelle overgrep, vold eller har vært vitne til vold i nære relasjoner møter alle fagpersonene i omgivelser lagt til rette for barn. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er også overgrep som kan følges opp her. Tilbudet skal styrke rettssikkerheten til barnet og sørge for et helhetlig tilbud med barnet i sentrum. Barnelege og spesialsykepleier Barnelege og spesialsykepleier fra Ullevål universitetssykehus skal være med å jobbe i Barnehuset. Ullevål har mye kunnskap på dette området. Til nå har vi gjort de medisinske undersøkelsene her på sykehuset. Fra i høst reiser også helsepersonell fra oss til Barnehuset for å gjøre oppgaven der to halve dager i uken, forteller ansvarlig Norunn Vetlesand ved Seksjon for sosialpediatri i Klinikk for barnenevrologi og habilitering. Sykehuset har allerede en samarbeidsavtale med Barnehuset på Hamar og bistår med veiledning og kompetanse ved behov. Barnehuset har lokaler i Skippergt. 31 i Oslo sentrum. Vi regner med å bli mye brukt og skal også være rådgivere på vårt fagområde. Jeg håper Barnehuset kan bidra til økt samfunnsfokus på barn som blir utsatt for overgrep, vold og som har vært vitne til vold, sier Vetlesand. 10 spørsmål i farta Alf Karlsen er avsnittsleder ved det nyopprettede Felles kontaktpunkt under Administrasjonsavdelingen som arbeider med kundemottak, IKT-servicedesk og renholdstjenesten. Karlsen har vært tilsatt i Oslo politidistrikt siden 1967 og må regnes som en skikkelig veteran i vår sammenheng. Opprinnelig er han bilmekaniker. 1) Ordtak Ikke viste jeg at dagene som gikk var livet. Ta vare på hverdagene, helgen kommer. 2) Sist leste bok Blir ikke ferdig med Snorre Sturlasons kongesagaer «Stormutgaven. Lær mer om sopp er en aktuell bok i disse dager, så det er den sist leste. 3) Når jeg skal kose meg Fredagskvelden med god mat og utsøkt passende vin i godt selskap. En sopptur rett etter jobb eller i helgen. 4) Det beste med Oslo Er at de har lagt den så nært Kolbotn, kort vei til jobb å alle severdigheter. 5) Forandre byen Fjern all reklame fra fortau og bygninger, få frem arkitektur og design i bybildet. 6) Gi en blomst Til Tove, nei ikke denne gang. Det er en herre med navn Einar Gundersen han jobber på IKT, han har bistått meg/oss med utforming og tilretteleggelse av tekniske og andre praktiske løsninger i vårt nye Kundemottak, en som ser løsninger fremfor problemer, slike skulle vi få frem flere av. 7) Trygg i Oslo Ja, jeg føler meg trygg i Oslo, det er en by jeg har brukt siden ungdomstiden, har aldri «møtt problemer, men har skiftet retning og fortau enkelte ganger, man må bidra i å ta vare på seg selv. 8) Hva jeg ville bli som barn Jeg tok husstellinjen på ungdomsskolen sammen med jentene, synes kokefaget virket inntresant (eller var det jentene?). Yrkeskole med Bilfaget ble valget, lærling ved Oslo politikammer i ) Demonstrere mot Utbygging av grønt arealene i nærmiljøene, skyv/juster heller litt på markagrensa. 10) Motto Følte jeg var med på å markedsføre dette mottoet. Jeg hadde ansvar for å få det montert på alle våre kjøretøy så de var godt synlig i bybildet. Dette er et godt innarbeidet motto for meg, det gir inspirasjon, her kan vi alle levere. Fra avhørs- og undersøkelsesrommene.

10 19 Kan politiet bli enda bedre i møte med publikum? Dette spørsmålet sparket i gang oslopolitiets film prosjekt «Streets of Oslo som om kort tid skal vises og diskuteres ved alle hovedstadens politistasjoner. 18 «Streets of Oslo kommer til en parolesal nær deg Tekst Sølvi Glendrange For svært mange politifolk er publikumskontakt en del av arbeidshverdagen. Spesielt for ordenspatruljene, som løser store og små oppdrag over hele byen, er møter med mennesker i ulike situasjoner en sentral del av jobben. Derfor er det naturlig at Oslo politidistrikt har et stadig fokus på hvordan vi løser også denne siden av jobben, sier Ingjerd Hansen, som til daglig jobber som minoritetsrådgiver i Oslo politidistrikt. Hansen fikk tidligere i år idéen om å lage en film som med humor og brodd kunne fortelle om mulige møter mellom politiet og byens borgere. Politidistriktet stilte seg bak idéen og målet om å engasjere til diskusjon og refleksjon over egen oppgaveløsning også på dette feltet. Den andre ildsjelen bak prosjektet, politibetjent Gunnar Lien Holsten fra Grønland politistasjon, tok på seg jobben med å skrive manus. Deretter fulgte lange innspillingsdager rundt omkring i hele Oslo, der alle byens fem politistasjoner ga verdifull bistand. Humor som virkemiddel Nå er Hansen og Holsten endelig klare til å vise fram den ferdige filmen, som har fått navnet «Streets of Oslo. I filmen møter vi to politibetjenter en «vanlig dag på jobben. Betjentene spilles av ingen ringere enn Steinar Sagen fra velkjente «Radioresepsjonen, og Arthur Berning fra kinosuksessen «Mannen som elsket Yngve og som i disse dager er aktuell med «Fritt Vilt 3. Seerne kan følge de to gjennom flere ulike møter med publikum. Ikke alle situasjoner håndteres med like stor grad av kløkt og smidighet fra ordensmaktens side. Vi har bevisst brukt humor, og filmen er delvis parodisk. Men vi mener at situasjonene og problemstillingene er lett gjenkjennelige, og at filmen kan danne grunnlag for diskusjon og utveksling av erfaringer omkring publikumsmøter. Fokus ligger på kommunikasjon og møte med publikum ikke på taktikk, sier Ingjerd Hansen. Trygghet og tillit I løpet av nær framtid skal filmen vises for alle operative mannskaper i Oslo. Et eget undervisnings opplegg følger filmen, og flere ulike avdelinger har kommet med sine innspill til dette. Vi fokuserer på hvordan vi møter publikum, og om vi med enkle grep i en travel hverdag kan gjøre ethvert møte så bra som mulig. På den måten bidrar hver og en av oss til å styrke og bevare publikums tillit til oss som etat, sier Ingjerd Hansen. Publikums sammensetning med hensyn til etnisitet har også endret seg mye de senere år, og det er derfor naturlig at vi også har et minoritetsfokus, legger hun til. «Streets of Oslo vil inngå som en del av Politidirektoratets prosjekt «Trygghet og tillit.

11 21 3. divisjon ved Manglerud politistasjon sammen med nederlandske kolleger. Michael D. H. Zethoven. Hyggelig og kollegial samtale. Nettverk og tilgjengelighet er viktigst i nærpolitiarbeidet 20 Tekst Jørn-Kr. Jørgensen og Ingjerd Hansen Foto Jørn-Kr. Jørgensen Det viktigste arbeidsredskapet en politikonstabel i nærmiljøet har, er nettverket sitt. Nettverket bygger på forholdet til lokalbefolkningen og på den tilliten som er skapt gjennom års arbeid ute i felten. Den enkelte politimanns tilgjengelighet, er like viktig. Uten at vi er tilgjengelige i vår tjeneste, taper vi fort terreng i forhold til publikum. Folk både vil og skal snakke med oss. 3. divisjon ved manglerud politistasjon reiste til Amsterdam for å lære mer om dette, som et ledd i prosjektet Trygghet og tillit. Det er Michael D.H. Zethoven ved Amsterdampolitiet som sier dette til OP-Magasin. Mange års erfaring som patruljerende politimann har gitt han en god del erfaringer som han mer enn gjerne deler med norske kolleger. Amsterdam-politiets modell for arbeid med folk der folket er også kalt kunnskapsstyrt politiarbeid har gitt svært gode resultater prosjekter er skapt og kriminaliteten har gått ned. På 3. divisjon ved Manglerud politi stasjon er denne modellen nå under full utvikling og divisjonen var på besøk i Amsterdam før sommer ferien for å lære mer om hvordan modellen kan implementeres i norske boligkvarter og gater. Modellen i Amsterdam startet i 2000, og i 2006 forelå rapporten Police in Development, som er en gjennomgang av arbeidsmetoden. Kunnskapsstyrt politiarbeid er retningsgivende for hvordan Amsterdam-politiet skal jobbe og nærpolitimodellen skal være ryggraden i politidistriktet. Etter ni år mener Zethoven at de har oppnådd dette. Nærpolitiet brukes nå aktivt av i resten av politidistriktet, og man har mer etterretningsinformasjon enn noen gang før. Statusen til nærpolitiet har økt i takt med suksesshistoriene, og det er nå ventelister til opptak av nye nærpolitifolk i Amsterdam i seg selv en suksesshistorie sett med norske øyne. Trygghet og livskvalitet Visjonen er klar: Politiet skal kjenne byen, og hvert nabolag i byen. Ikke bare skal politiet kjenne innbyggerne, men innbyggerne skal også kjenne politiet. Det betyr at de skal vite hvem som er deres Neighbourhood Director nærpolititjenestemann (ND), men også hva som er politiets oppgaver og like viktig hva som ikke er det. Trygghet, livskvalitet og en fredelig by er de tre hovedpilarene Amsterdam-politiet jobber etter, og for å få til dette deler man byen inn i små soner med maks innbyggere i hver sone. Hver ND er direkte ansvarlig for de tre hovedpilarene i sin sone kontakter på mobilen For å få til dette knytter de tette bånd til aktører og innbyggere i sin sone noen har over 1000 kontakter lagret på mobilen sin. Kontaktnettet består av alt fra innbyggere til politikere til næringsdrivende, frivillige, skoler, borettslag, helseinstitusjoner, ungdomsarbeidere og klubber, religiøse forsamlinger, hoteller, restauranter, kafeer osv. Gatekontakter Nærpolitiet finner fram til personer som de kaller gatekontakter. Dette er personer de samarbeider spesielt med, som har god oversikt over hva som skjer i miljøet. Det er nøkkelpersoner for informasjon og dialog, og kan være alt fra butikkeiere til gateselgere. Noen av dem ligger ute på politiets internettsider, som lokale kontaktpersoner, andre er mer anonyme. Fakta Regionene fordelt på stasjoner og nabosoner: 1. Sentrum, 6 politistasjoner, 27 nabosoner 2. Nord, 3 politistasjoner, 28 nabosoner 3. Øst, 6 politistasjoner, 42 nabosoner 4. Sør, 8 politistasjoner, 53 nabolag 5. Vest, 7 politistasjoner, 65 nabosoner Sonene gjenspeiler hvor mange som bor i hver region, og vi ser at det er stor forskjell på hvor mange soner som tilhører hver stasjon. Hver ND har base på stasjonen, og har et kollegialt felleskap med andre på sin stasjon. Selv om man er eneansvarlig for sin sone, har man mange man kan samarbeide med og forholde seg til av kolleger og fagekspertise. Det er totalt 228 soner i Amsterdam. Stor sett er de delt inn etter innbyggere, men enkelte områder har utfordringer som gjør at man ser behovet for egne ND der. Eksempel er sentralstasjonen, et annet eksempel, hvor de skal utvide nå, er havna. Der planlegger de nå å ha hele åtte ND, da utfordringene i forhold til informasjonsflyt her er svært store.

12 23 22 Amsterdam by Amsterdam-politi er delt inn i fem regioner. Området dekker 1.1 millioner innbyggere med en tetthet på innbyggere pr. km2. Innbyggerne har bakgrunn fra 173 land, 50 % er født i Holland, 50 % født utenfor landet. Ser man på bakgrunn og ikke fødested, så har opp mot 100 % av beboerne i enkelte soner minoritetsbakgrunn. Det er interessant at grunnutdanningen for ND er lik, selv om sonene varierer veldig mht. demografi og da særlig i forhold til Sikkerhetskjeden Resultatene er: n Et stort kontaktnettverk i byen n ND blir brukt av spesialavsnittene n De er involvert i utviklingen av nabolagene n Innbyggere tar kontakt de får mye informasjon n Innbyggere gir uttrykk for at de opplever trygghet når politiet er så tilstede og synlige n Man har sett en stor utvikling i forhold til informasjon og forebygging n Flere episoder avverget Den såkalte Security Chain viser hvordan Amsterdam-politiet tenker Proaction Prevention Preparation 90 % av innsatsen legges inn her EVENT Repression Care Alt i alt viser evaluering at Neighbourhood modellen er vellykket, og andre land ønsker nå å kopiere modellen. Konklusjon: tilgjengelighet er viktig En divisjon fra Manglerud politistasjon var på praktisk studietur til Amsterdam før sommerferien satt inn for alvor. Foruten en teoretisk gjennomgang av arbeids-modellen, fikk de norske politibetjentene være med de enkelte NDs ut i felten for å se arbeidet i praksis. Det er liten tvil om at det er mye å lære på alle måter, ikke minst av å treffe kolleger med enn annen erfaringsbakgrunn enn den man selv har. En rapport fra deltakerne fra Manglerud politistasjon etter studieturen konkluderer på denne måten: n Våre tanker om å etterfølge Amsterdam-politiets måte å jobbe på, er positive. Vi merket fra første stund at dette virkelig ga resultater. Det var en folkelig måte å hindre, begrense og løse konflikter på, samt selv å få innbyggerne til å ta ansvar for sine problemer og sitt nabolag. n En slik respekt som vi følte tjenestemennene mottok, er grunnleggende for all bro-bygging. n Dersom politiet i Norge skulle konvertert en slik arbeidsform, mener vi det er nødvendig å satse skikkelig fra dag én. En kvasiløsning med blant annet begrensede midler, umotiverte tjenestemenn, lite tilgjengelighet og altfor mange andre oppgaver i tillegg, tror vi ikke kan gi særlig gode og lang varige resultater. n Men vi tror det absolutt er gjennomførbart i Oslo, bare det satsets på. Forebyggende avdelig ved Manglerud politistasjon mener vi har et godt utgangspunkt, da flere tjenestemenn har gode samarbeidspartnere i sitt område. De kjenner distriktets ungdom godt og med det i bunn tror vi også mye annen kriminalitet kan bekjempes. n Et ord som er fremtredende og som vi har lagt oss på minnet: TILGJENGELIGHET! To viktige spørsmål til slutt Hvem vet noe jeg vil vite? Hvem kan gjøre noe for meg? er to av de viktigste spørsmålene en nærpolitimann kan stille seg, sier Michael D.H. Zethoven. Får du svar på det, og bruker du det nettverket du får, er du svært godt rustet til å gjøre den jobben du er satt til å gjøre: opprettholde ro og orden og sørge for at all lovlig virksomhet får fortsette. etnisitet og sosial klasse. NDene har gode erfaringer med å fokusere primært på grunnleggende politi ferdigheter. Amsterdam-politiet legger stor vekt på å forebygge uønskede hendelser. Det kan være alt fra å påpeke farlige veikryss og foreslå strukturendring, til å jobbe for sprøyterom til å ha jevnlig samarbeid med skoler. Politiet jobber tett med vold i nære relasjoner for å forhindre nye overgrep, ofte i dialog med en kvinne som lever i et voldelig forhold, foreslår behandling for mannen etc. De kartlegger hovedutfordringer i sitt område og jobber så opp mot dette. Å finne den rette I forhold til rekruttering så legger de nå stor vekt på finne rett person til riktig sone. Dersom hovedinteressen er trafikk bør man jobbe i et område der dette er en utfordring, andre vil gjerne jobbe med ungdom, noen med narkotika osv. På andre siden av handlingskalaen ser vi at de jobber med ettervern for de som kommer ut fra soning. De vektlegger at de er politi, og de foretar derfor pågripelser og skriver bøter der det er nødvendig. Fokus ligger imidlertid på å forhindre uønskede episoder. Rekruttering og overføring av kunnskap Det er ventelister på hvem som kan bli ND. Det er en nøye seleksjon, med flere intervjuer. Kun erfarne politifolk kan søke de har minst 10 års tjeneste. Det er en full tids jobb dvs. at man i utgangspunktet er tilgjengelig 24 timer i døgnet. For dette får man en finansiell kompensasjon, og alle ND har rank som inspecteur (rank 6 av totalt 9). Hver ND er utstyrt med en avansert mobiltelefon, og de har hjemme-pc. Denne er linket opp mot internett, men ikke opp mot politinettet. For å bli ND går man gjennom et omfattende treningsprogram over to år på deltid. Dette inneholder alt fra dataopplæring, mobilbruk, dialogtrening, mangfoldstrening osv. Hver mann forplikter seg til å jobbe minst fire år maks grense er seks år i hvert distrikt. Mye kunnskap er skjult kunnskap, og de jobber nå for en bedre modell for overføring. Hver dag skrives rapport om hendelser og kontaktpersoner. ND sentralt gir ut et nyhetsbrev hver måned. I tillegg skal hver nærpolitimann hvert år levere en nabolagscan. Den inneholder demografiske og geografiske fakta, info om politisk valgte, samarbeidspartnere og hovedsatsingsområder. 3. divisjon i dyp konsentrasjon i Amsterdam. Amsterdampolitiet i arbeid.

13 25 Statsbygg har ferdigstilt rehabiliteringen av anlegget og onsdag 9. september overleverte administrerende direktør i Statsbygg Øivind Christoffersen lokalene til Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal. Det var en sjeldent hyggelig begivenhet. Oslo politis blandede kor deltok også med sang som var Rytterkorpset og hestene verdig. 24 Jørn-Kr. Tekst og foto Jørgensen billedtekst Byggeprosjektet Statsbyggs oppdrag har bestått i rehabilitering av stallen og restaurering av ridehuset. Stallen er på 1200 kvadratmeter, og ridehuset 720 kvadratmeter. Restaureringen av ridehuset startet i januar 2008 og var ferdigstilt i oktober Rehabiliteringen av stallen startet i november 2008 og ble ferdigstilt i august Prosjektet har vært gjennomført med samspillskontrakt med Asker Entreprenør AS. Lang historie Rytterkorpsets historie går helt tilbake til Det ridende politiet i Oslo har dermed nesten like lang historie som bygget de holder til i. Stallen, som er tegnet av Henrik Nissen, sto ferdig i 1891, og var opprinnelig oppført som et privat bygg på statens Gode vrinsk og lette hover i ny stall og i nytt ridehus på Akershus fetning grunn til bruk som offisersstall. Bygget har siden blitt endret og ombygget i takt med behovene. Fornøyd med ridehuset Rytterkorpsets mannskaper uttrykker tilfredshet med oppussingen av ridehuset. Selv om det ser ganske likt ut, har det blitt lysere, både i farger og belysning. I tillegg er det lagt et topp underlag. Det er blitt mye renere, helt uten støv, og vi merker at det er blitt et sunt og godt ridehus å trene i. Det fortjener både hester og ryttere. Både de nye viftene i taket og det nye dekket på gulvet bidrar til å holde luftkvaliteten god. Tidligere var gulvet dekket av løs sagflis, mens det nå er et voksbasert belegg som ikke virvler opp støv. Etter litt snubling i starten har hestene vendt seg til Rytterkorpset har hatt lokaliteter i den gamle offisersstallen ved Akershus festning som sto ferdig i I 1931 ble anlegget tatt i bruk som stall for Hærens rideskole, og i 1971 flyttet politiet inn i lokalene. I stallen finner man, foruten stallplasser for Rytterkorpsets hester, kontor, møterom og garderober. Anlegget har med restaureringen blitt helt nytt og de ansatt ved Rytterkorpset har fått det som de ville med det de mener er nødvendig for å drive en forsvarlig virksomhet innenfor for det regelverk som er gitt på en arbeidsplass. Stallanlegget er stort sett som det var, men gulvet i stallen er nytt, dvs. man har fått fram den gamle brosteinen og gulvet er om- og bearbeidet av en polsk ekspert. Det er blitt et flott gulv i en flott atmosfære hvor hestene trives og har det bra. Underlaget i selve stallbåsene har også fått en vesentlig oppgradering, og anlegget rundt stallene med for- og utstyrsrom er pusset opp og fått friskere og mer moderne farger. Ridehuset Ridehuset sto ferdig i 1900 og er utformet i murstein med bindingsverk i mønster. Innvendig har bygningen en takkonstruksjon som består av spinkle smijernsdragere som holder taket oppe i en trekant. For å bedre forholdene i ridehuset er det satt inn vifter som forhindrer dugg når hestene trener. Gulvbelegget er byttet til et voksbasert belegg som ikke virvler opp støv. Både ridehuset og stallen er fredet, og Statsbygg har under hele rehabiliteringen hatt et tett samarbeid Riksantikvaren. Ridehuset fremstår i dag som en moderne arena og treningshall for hester og ryttere lys og trivelig og som en god arbeidsplass for ekvipasjene hvor dyrene kan holdes ved like og hvor nye øvelser kan utvikles og finne sin form. Statsbygg kjøpte stallen og ridehuset av Oslo kommune i Kommunen ville at ridehuset skulle bli lager, men slik gikk det heldigvis ikke. Kloke hoder og varme hjerter fikk bevart ridehuset til byens ridehus for politihestene.

14 27 «Det er ingen tvil om at Rytterkorpset med sitt nye anlegg på Akershus fest ning at fått noe å glede seg over som kan gjøre arbeidshverdagen lettere for både hest og rytter. Fra den juridiske hverdag Hasjplantasjer Høyesterett har så langt i år avsagt fire dommer om dyrking av hasj (Rt , Rt , Rt og HR U ). Høyesterett endrer den strafferettslige vurderingen i forhold til tidligere praksis. I eldre dommer la retten avgjørende vekt på mengden produsert cannabis, men i de nyeste dommene sier Høyesterett at det er produksjonspotensialet som er avgjørende for straffverdigheten. Heretter vil man derfor kunne få strengere straff for å bli tatt med 200 spirer på ti gram (totalt 2 kg cannabis) enn for 50 fullvoksne planter på 200 gram (totalt 10 kg cannabis). Bistand til flukt Rt gjelder straffeutmåling for bistand til flukt. A sonet en dom og fikk fremstilling for å besøke sin syke mor. Under besøket ble huset stormet og to personer kidnappet tilsynelatende A og bandt de to fengsels-betjentene som ledsaget A fast i kjelleren. Kidnappingen viste seg å være fingert som en del av en planlagt rømming. A og B hadde deltatt i planleggingen. De to fengselsbetjentene fikk varige psykiske skader av hendelsen. B og A ble dømt for bl.a. frihetsberøvelse, tvang og trusler. Høyesterett satte straffen til 3,5 år og 2,5 år, og la særlig vekt på at de to betjentene ble satt ut av spill på en meget brutal måte Sterke allmennpreventive hensyn tilsier derfor at det reageres strengt på handlinger som hindrer deres utførelse av tjenesten særlig når dette skjer på en så graverende måte som i vårt tilfelle. 26 Politiførstebetjent Knut Holst orienterer om det nye stallanlegget. Innfelt: En meget godt fornøyd politimester. Den som sager synder ikke HR U gjelder strl 326 nr. 1 (hindre politiet i tjeneste) og 333 (nekte å oppgi personalia). I forbindelse med en innbringelse satte A seg til motverge ved å ta tak i en motorsag (forhåpentligvis gikk den ikke) og tviholdt på denne. Dette vanskeliggjorde naturlig nok innbringelsen, og det måtte en halv times baksing, fem polititjenestemenn og nærkontakt med en hekk til før politiet fikk kontroll over mannen. Ved inkvireringen i arresten nektet han å oppgi personalia. Første spørsmål for Høyesterett var om A kunne straffes for ikke å ha oppgitt personalia på et tidspunkt hvor politiet kjente mannens identitet. Høyesterett sa at han kunne det, og viste til at politiet så langt som mulig må forsikre seg om at den innbraktes identitet er korrekt. Neste spørsmål for Høyesterett var om den formen for passiv motstand som A gjorde omfattes av strl 326 nr. 1. Det sa Høyesterett at det klart gjorde, og dømte mannen til 21 dager betinget fengsel og ,- i bot. å løfte bena høyt i stedet for å subbe av gårde. En avgjort forbedring for alle. Ridende rytter til hest Det er ingen tvil om at Rytterkorpset med sitt nye anlegg på Akershus festning at fått noe å glede seg over som kan gjøre arbeidshverdagen lettere for både hest og rytter. Rytterkorpset har alltid vært sett på som en paradeavdeling i Oslo politidistrikt og det er langt på vei riktig. Intet er som å se de stolte politihestene opp over Karl Johans gate 17. Statsbyggs direktør Øyvind Christoffersen gir stallnøkkelen til politimester Anstein Gjengedal. mai. Men Rytterkorpset er mye mer. Hest og rytter brukes til ordinær ordenstjeneste og i massetjeneste bare for å nevne noe. I tillegg er hest og rytter kontaktskapende i møte med publikum. Med den nye stallen og det nye ridehuset vil det også etableres en ordning hvor publikum er velkommen i mer organisert form til å se det nye anlegget. Hver torsdag vil det være åpent for publikum og ellers etter nærmere avtale og forespørsel. Dette ses på som et ledd i politiets forebyggende arbeid. Også kulturhistorie Det er med andre ord gode vrinsk og lette hover i ny stall og i nytt ridehus på Akershus fetning. Og dette i Kulturminneåret Det understreker at politihistorie også er kulturhistorie. Begrunnelse av juryens kjennelser HR P og HR P gjelder spørsmålet om den norske ordning hvor juryen ikke begrunner sine avgjørelser er i strid med EMK og SP (den internasjonale konvensjon for sivili og politiske rettigheter). A ble tiltalt for bl.a. to tilfeller av drapsforsøk, og i lagmannsretten ble han av juryen frifunnet for den ene og dømt for det andre tilfellet. Høyesterett sa at kravet om at dommer skal være begrunnet skal sikre en reell og samvittighetsfull vurdering, etterprøvbarhet og en effektiv rett til overprøving. Høyesterett sa videre at manglende begrunnelse fra juryen kan kompenseres med presise spørsmål til juryen og andre kompenserende mekanismer som ivaretar rettsikkerheten. Etter en lang og grundig gjennomgang av de norske ankereglene kom Høyesterett til at den norske ordning er tilfredsstillende selv om juryen ikke begrunner sine avgjørelser. Noe av det Høyesterett viste til var kravet om at det skal stilles konkrete og presise spørsmål til juryen, at lagmannsretten har en rettsbelæring for juryen, og at fagdommerne kan overprøve et ja fra juryen de mener er feil.

15 29 Fra tid til annen rapporteres det om hendelser der enkeltborgeres allmenntilstand, atferd og reaksjonsmønster i det offentlige rom åpenbart blir misforstått eller feiltolket av ordensmaktens og/eller hjelpeapparatets representanter, noe som i verste fall kan få fatale følger. Er du full, eller? 28 Tekst Jon Gunnar Arntzen nestleder i Oslo fylkeslag av Norges Diabetesforbund Et moderne, liberalt og demokratisk samfunn, især et som er basert på en grunnholdning om at borgerne skal opptre etter prinsippet om «frihet under ansvar, er avhengig av klare spilleregler for atferd i så vel det private som det offentlige rom og en velfungerende ordensmakt som kan gripe inn i situasjoner der enkeltborgeres eller samfunnets ve og vel er i fare. Ordensmakten bør dessuten arbeide hånd i hånd med et tilsvarende velfungerende paramedisinsk hjelpeapparat som ved behov kan ivareta de nødvendige medisinsk-faglige funksjoner. På grunn av utilstrekkelige kunnskaper hos politi, ambulanse- og arrestpersonell om hvordan ulike sykdommer og medisinske tilstander kan påvirke en persons atferd, kan f.eks. sykdomssymptomer bli oppfattet som intendert aggressivitet utløst av selvforskyldt rus, og situasjonen kan utvikle seg til et konfliktnivå som ender med pågripelse eller nektelse av medisinsk bistand. Det er dessverre en kjensgjerning at personer som hensetter seg i en tilstand av overstadig rus, enten rusmiddelet er alkohol, tabletter eller injiserte narkotiske stoffer, har svært lav status i det offentlige rom, og de møtes ofte med kraftige reaksjoner, både fra allmennheten og fra det offentliges representanter. Diabetes og epilepsi er to av flere sykdommer som i gitte situasjoner kan ytre seg i form av nedsatt bevissthet, forvirringstilstander og personlighetsforandringer som redusert impulskontroll. Kilde: Norsk Diabetesregister v/geir Joner, Ullevål Universitetssykehus. hvor en person ble nektet tatt med i ambulanse til legevaktmottaket i Oslo, fordi vedkommende, som hadde vært utsatt for vold mot hodet (han lå i koma i to uker etter hendelsen), urinerte på en av ambulansesjåførene. Retten har fastslått at ambulansepersonellets handlemåte ikke var straffbar etter straffelovens bestemmelse om rasistisk motivert diskriminering, men sjåførenes reaksjon har vært gjenstand for krass kritikk fra medisinsk-faglig hold, og det må være opplagt at situasjonen kunne ha vært løst på en for alle parter bedre måte dersom ambulansepersonellet hadde hatt tilstrekkelige kunnskaper om at ufrivillig vannlating kan være et symptom på alvorlig hodeskade og ikke tolket det som oppsetsighet og bevisst provokasjon fra voldsofferets side. Diabetes er egentlig en fellesbetegnelse på flere ulike sykdomsbilder, som har det til felles at personer med diabetes har mangelfull, dysfunksjonell eller helt fraværende produksjon og omsetning av hormonet insulin, som bl.a. regulerer nivået av glukose i blodomløpet (blodsukker). Den såkalte diabetes type 1, som i hovedsak rammer barn og unge, kjennetegnes ved bortfall av kroppens egen insulinproduksjon, noe som fører til at insulin må tilføres utenfra, ved hjelp av engangssprøyter eller insulinpumpe. (Insulin brytes ned i mage/tarmkanalen og kan derfor ikke inntas via munnen.) Diabetes type 2, som vanligvis rammer voksne fra 40-årene og oppover (men hvor det også er en markant økning i yngre aldersklasser), kjennetegnes ved at kroppen nyttiggjør seg det egenproduserte insulin dårlig og til slutt reduseres også denne egenproduksjonen. Type 2 behandles i første omgang med kostholdsendring og fysisk aktivitet, etter hvert supplert med tabletter og til slutt insulin. Diabetes og epilepsi er to av flere sykdommer som i gitte situasjoner kan ytre seg i form av nedsatt bevissthet, forvirringstilstander og Blodsukkernivået hos både friske og syke personlighetsforandringer som redusert impulskontroll. Tilsvarende kan også observeres ved en ofte, hvor mye og hva vi spiser) og på grunn personer varierer gjennom døgnet (avhengig av hvor del hjernetraumer, bl.a. forårsaket av ytre vold. I av annen ytre påvirkning, som trening, stress, fjor viet mediene mye oppmerksomhet til en sak infeksjoner og traumer. Dersom blodsukkernivået På grunn av utilstrekkelige kunnskaper om hvordan ulike sykdommer og medisinske tilstander kan påvirke en persons atferd, kan f.eks. sykdomssymptomer bli oppfattet som intendert aggressivitet utløst av selvforskyldt rus, og situasjonen kan utvikle seg til et konfliktnivå som ender med pågripelse eller nektelse av medisinsk bistand.

16 31 stort og smått Nye muligheter med politi.no 30 Fakta om diabetes blir for lavt, såkalt hypoglykemi eller «føling, noe som bl.a. ofte inntrer i forbindelse med fysisk anstrengelse, kan en person med diabetes type 1 korrigere dette raskt og effektivt med å innta mat eller drikke med høyt innhold av karbohydrater som absorberes hurtig i kroppen, som f.eks. søte leskedrikker, rosiner eller annen føde med høyt sukkerinnhold. Personer med tablettbehandlet diabetes type 2 er i liten grad utsatt for å oppleve farlig lavt blodsukker, men det kan forekomme, bl.a. i forbindelse med inntak av alkohol uten samtidig matinntak. Typiske symptomer på farlig lavt blodsukker er kraftig svette, skjelving, uro, sult, frykt, n I Norge har i dag rundt personer diabetes. Av disse har rundt type 1-diabetes, mens resten har type 2- diabetes. Rundt halvparten av dem med type 2-diabetes har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. n Årlig får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen type 1-diabetes, av dem er ca 250 barn under 15 år. (Kilde: Norsk Diabetesregister v/geir Joner). Resten får type 2-diabetes. n Det finnes ikke sikre tall for forekomsten av type 2-diabetes under 30 år, men under 18 år er type 2 meget sjelden. På landsbasis er det registrert under 100 personer med type 2-diabetes under 18 år (og færre enn 50 personer under 15 år). n Det kan imidlertid være flere enn registrert, da man kan ha type 2-diabetes uten å være klar over det. n Type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Les mer om type 1-diabetes her. n Type 2-diabetes, ikke-insulinavhengig diabetes, rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også type 2-diabetes. n På verdensbasis regner vi med at 246 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være fordoblet innen irritabilitet og hjertebank. Ved svært lave verdier, også kalt insulinsjokk, kan pasienten virke beruset og få et glassaktig blikk; i ekstreme tilfeller kan han eller hun miste bevisstheten og få kramper. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, er det avgjørende for et heldig utfall at omgivelsene er i stand til å tolke sykdomsbildet rett og sørge for at de nødvendige tiltak blir satt i verk, for personen det gjelder, er som oftest ikke i stand til å ta vare på seg selv i denne tilstanden. Et kompliserende moment for den som skal møte og forholde seg til en person som opplever hypoglykemi, kan ofte være at vedkommende, som følge av det lave blodsukkernivået, ikke har tilstrekkelig innsikt i eller forståelse av egen tilstand og derfor vil kunne oppfatte omverdenens forsøk på å få ham eller henne til å spise eller drikke noe for å få opp blodsukkeret igjen, som utidig innblanding og reagere med motstand og aggresjon. Det er derfor svært viktig at alle som i sitt arbeid kommer i kontakt med personer som oppviser symptomer som de ovenfor nevnte, er klar over hva dette kan være og vet hvordan de i så fall skal håndtere situasjonen. Et viktig hjelpemiddel, som dessverre ennå ikke er tilstrekkelig utbredt blant personer med diabetes, er et lite informasjonskort (til å ha i lommeboken) eller en informasjonskapsel (til å bære om halsen), som opplyser om sykdommen, herunder typiske symptomer og korrekt førstehjelp i nødssituasjoner. Men det aller viktigste er å sørge for at politi, arrest- og fengselsbetjenter, ambulansesjåfører og annet paramedisinsk personell får nødvendig opplæring om sykdommen og hvordan den arter seg. Dette bør inn som obligatorisk pensum i utdanningen for de ulike yrkesgruppene, men inntil så skjer, vil en god start være å sørge for at det avholdes informasjonsmøter om spørsmålet for de ulike etaters ansatte, gjerne med bistand fra Norges Diabetesforbund, og at skriftlig informasjonsmateriell holdes tilgjengelig i alle politibiler, ambulanser og arrestlokaler. Politiets nye internettider ble lansert 31. august i år. Nettsidene politi.no skal brukes aktivt og er den foretrukne kommunikasjonskanalen for Oslo politidistrikt. På de nye internettsidene kan privatpersoner levere enkle anmeldelser for tyveri av sykkel, tyveri fra person på offentlig sted, tyveri av mobiltelefon samt skadeverk på bygning eller kjøretøy. Det er foreløpig ikke mulig for firmaer å levere anmeldelse via internett. At det blir lettere å anmelde vil forhåpentligvis føre til flere anmeldelser, noe som vil gi politiet et riktigere kriminalitetsbilde. De nye nettsidene fikk en turbulent mottakelse, og noe av kritikken som ble reist handlet om sikkerhet. Politiets Data- og materielltjeneste og Politidirektoratet understreker at politi.no er et trygt og sikkert nettsted, som publikum helt trygt kan og bør bruke. De nye nettsidene har et nytt brukergrensesnitt og en ny søkemotor. Rask og god søkefunksjon skal gi brukerne god tilgang på informasjon, statistikk og rapporter. KO:DE ny elektronisk fagportal for politiet Geir Hansen er faglig koordinator for KO:DE. Her sammen med Elen Haugrønning som er seniorrådgiver i Kompetanseprosjektet ved Kripos. Leder for Kompetanseprosjektet og portalredaktør for KO:DE er Lars Øberg. Kripos holder nå på å implementere en spennende fagportal internt på nettet under navnet KO:DE. Tilgangen til portalen er kun gjennom politiets interne intranett. n KO:DE er et nasjonalt nettsted for kompetansedeling som skal inneholde oppdatert infor- Det er opprettet en servicetelefon for publikum som har spørsmål angående mottak av tips på internett. Servicetelefon: (fra kl. 8 15, mandag til fredag). masjon om politiets metoder og fag. Innholdet i KO:DE vil bli oppdatert og kvalitetssikret av fagfolk her finner man gjeldende instruks og svar på ofte stilte spørsmål i forbindelse med ulike typer fagutøvelse. n KO:DE utvikles av Kripos for bruk av alle i politietaten. Portalen vil gi muligheter for kunnskapsdeling og utveksling av erfaringer blant annet gjennom egne fagfora og diskusjonsforum. n KO:DE vil kunne gi raske svar på ulike spørsmål og problemstillinger i politiets hverdag. n KO:DE finner politiansatte lett frem til ved å skrive kode i nettleseren i intranettet. Da kommer man direkte inn i fagportalen og kan klikke seg videre. n KO:DE utvikles i samråd med Politidirektoratet og Politiets Data- og materielltjeneste. n KO:DE er den faglige delen av politiets intranett. n KO:DE er og skal utvikles til et nyttig arbeidsredskap for deg. KO:DE er kompetansedeling til hverdagsbruk. sitat «Noen ganger må man rett og slett bare han tålmodighet. Hvis noe ikke lykkes, må man la det være i fred. Slik gir man livet selv en sjanse til selv å finne en utvei. (Kader Abdolah)

17 33 Fakta Tiltak/Gjennomføring Dagravning/synlige voksne i områder hvor barn og unge bor og ferdes. Fremdriftsplan Møte med byrådesleder Eling Lae og andre ressurspersoner i Oslo Rådhus. Gjennomført Møte med ressurspersoner på Manglerud politistasjon kl Stormøte for å skape engasjement og rekruttere ravner januar Tekst Politiinspektør Gro Smedsrud Manglerud politistasjon Ravning med mangfold! Kan en somalisk kvinne være natteravn? Klart hun kan. I hvert fall på Holmlia! På forsommeren i 2008 fikk Manglerud politistasjon kunnskaper om at forsikringsselskapet TrygVesta hadde sagt ja til Oslo kommune om å øke sitt forebyggende engasjement i hovedstaden. Tidligere hadde kommunen vedtatt en tiltaksplan for å gjøre byen til en tryggere by. I tiltakspakken inngikk blant annet Natteravnene, Dagravner, MC-ravner og Nabo. TrygVesta forsikring var nå villige til å sette fokus på bydelen Søndre Nordstrand, og et samarbeid med Manglerud politistasjon ble etablert. 50 % ikke etnisk norsk Søndre Nordstrand bydel er en bydel i sterk vekst, en stor andel av barn og unge og med nærmere 50 % ikke etnisk norske innbyggere. Bydelen har det siste året hatt en stor økning i bekymringsmeldinger til barnevernet, og bydelen har store utgifter på tiltak på barn. Spesielt utsatt er unge gutter hvor foreldrene ikke har norsk landbakgrunn, foreldre som ikke kan norsk og lever i lukkede storfamilier. Disse er lite synlig, har liten kunnskap om utfordringene i nærmiljøet og kunnskap om barn og ungdoms aktiviteter i fritiden. Mange vet lite om hva som forventes av dem som en forelder. Ut som natteravn Målet med samarbeidet med TrygVesta var å få inn ulike etniske grupper til å gå natteravn, og ikke bare etniske norske som det hittil hadde vært. I tillegg var det et sterkt ønske om å få engasjert kvinnene til å komme seg ut i nærmiljøet og vise seg som trygge og tilstedeværende voksne. Hvordan nå kvinnene, og hvordan overbevise deres menn om at dette var noe som var positivt? Her var det et stykke nybrottsarbeid som måtte til. For å nå det noe ambisiøse målet måtte vi knytte til oss ressurspersoner. Topp forankring Det første vi gjorde var å få en forankring hos politidistriktets ledelse, bydelsdirektør og leder av bydelsutvalget i bydelen. Vi hadde i tillegg møte med byrådsleder Erling Lae. Alle var positive. Vi inviterte ledelsen av moskeen på Holmlia til politi stasjon for å fortelle om våre planer, og vi inviterte oss selv til moskeen for åpent møte for å involvere enda flere. Vi hadde åpent hus på frivillighets sentralen, omtale i lokalavisen og Østlandss endingen og i tillegg satte vi opp plakater på strategiske plasser. Løpesedler i kommunikasjonsprosessen Det mest vellykkede var nok likevel utdeling av løpesedler, som ble en stor suksess. Her fikk vi med oss ulike støttespillere i nærmiljøet, innvandrerorganisasjoner og ikke minst de etablerte ravnene organisert under Stiftelsen Holmlia Nærmiljø og bydelsutvalgsleder. TrygVesta serverte sammen med oss kaffe og boller til alle reisende på Holmlia stasjon fra kl en snøtung vintermorgen. Målet var å rekruttere nye ravner som kunne forplikte seg til å gå ravning minst et par ganger i året. Hovedmålet var flest mulig ikke etnisk norske, og aller mest så ønsket vi oss kvinner. Interessen var stor. Totalt 67 ikke etnisk norske meldte seg den morgenen! Meget god oppslutning Nå har ravningen foregått i hele vinter, vår og sommer og oppslutningen har aldri vært så god. Etter at vi gjennomførte vår aksjon, meldte totalt 135 personer med ikke etnisk norsk bakgrunn seg, og mange kvinner. Og det mest positive; de har blitt enda flere i månedene som har gått. De har i tillegg kommet inn i et allerede etablert miljø, treffer andre voksne, blir kjent i eget nærmiljø og de blir forbilder for de unge som også nå er representert med sine egne som ravner. Deres nye jobb har blitt akseptert også på hjemmebane, kanskje ikke minst på grunn av en grundig forankring i ulike miljøer på forhånd. Er politiet overflødige? Spørsmålet nå kan jo være om politiet heretter er overflødige på Holmlia nå når vi har hatt ro i ungdomsmiljøene i større grad? Nei, vi skal også i fremtiden være en synlig og tydelig del av miljøet på Holmlia, ikke minst for å følge opp ravnene våre.

18 stort og smått på nest siste side Politihesten Tor Tor var svensk halvblodshest, og ble kjøpt inn av ryttersjef Andreas Trudvang fra Øland i Sverige på midten av 1970-tallet. Tor var en allsidig og god tjenestehest som mange fikk gleden av å ri. Han står rank og stolt på sokkel (se baksiden) utenfor Rytterkorpsets lokaliteter på Akershus festning, og symboliserer alle de flotte politihestene som har tjent Oslo politidistrikt siden opprettelsen av Rytterkorpset i Statuen av politihesten Tor ble laget i gips av kunstneren Kristin Kokkin allerede i 1982, og kunstelskeren Christian Ringnes har støtter prosjektet økonomisk slik at Tor nå er kommet på i bronse på sokkel. Han er vakker der han står som en representant for alle våre flotte politihester. sitat «Et godt liv er ikke et liv uten konflikter. I et godt liv regner jeg med mange slags konflikter og prøver å finne gode måter å møte dem på.. (Per Frick Høydal) Manglerud politistasjon med offer oppfølgingsprogram Norge har det vært lite fokus på systematisert oppfølging av unge ofre for I kriminalitet, til tross for at forskning sier at ofre lettere enn andre kan bli en gjerningsperson selv. Manglerud politistasjon har utviklet et tverretatlig trygghetsprogram som er utviklet spesielt for å ivareta de unge ofrene. Programmet/ tiltaket er en del av Salto handlingsprogram og prøves ut i bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo politidistrikt. Hovedmålet er at de unge ofrene så fort som mulig får tilbake trygghetsfølelsen sin ved at en trygghetsguide følger opp ungdommen og de foresatte en periode etter hendelsen. Hittil i 2009 har både utekontakter, miljøarbeider i barnevern stjenesten, minoritetsrådgiver på videregående skole, politistudenter og polititjenestemenn og -kvinner vært trygghetsguider. Koordinerings- og oppfølgingsansvaret ligger på Manglerud politi stasjon som også gjennomfører en evaluering parallelt for å forsikre seg om at programmet holder den kvaliteten som ofrene fortjener. Det har også blitt gitt oppfølging av ofre for hjemmeran og eldre utsatt for annen kriminalitet der man har sett et spesielt behov. Så langt er tilbakemeldingene udelt positive. Tidsskrifter i Biblioteket Biblioteket vårt abonnerer på ca 60 bestille de artiklene som er relevant for deg faglige tidsskrifter. Innholdsmessig fra biblioteket. En del av de utenlandske spenner disse over politifag, jus, ikt, ledelse, tidsskriftene våre er også tilgjengelig elektronisk, slik at du selv kan ta ut de artiklene personalbehandling og arbeidsmiljø. Listen over hvilke tidsskrifter som finnes i biblioteket kan du få tilsendt fra bibliotekaren, Ellers kan biblioteket være et fint som er interessante. eller finne på intranettet vårt. sted å gå for å få et avbrekk. De største Det er ikke lett å finne tid til å oppdatere landsdekkende avisene er tilgjengelig i seg og følge med på fagområdet sitt i en biblioteket på hverdagene. travel hverdag, og for mange er det ikke så aktuelt å legge turen innom biblioteket for å se hva som er nytt. Da kan du be bibliotekaren om å få tilsendt innholdsfortegnelse på de tidsskriftene som interesserer deg spesielt. Deretter kan du eventuelt INFORMASJOns- ENHETEN Oslo politidistrikt P.B Dep 0032 Oslo Besøksadresse Politihuset Grønlandsleiret Oslo Telefon eller Informasjonssjef Unni T. Grøndal tlf.: / Informasjonsrådgiver Jørn-Kr. Jørgensen tlf.: / Informasjonsrådgiver Martine Laeng tlf.: / Informasjonsrådgiver Sølvi Glendrange tlf.: / Informasjonsrådgiver Jostein Røraas tlf.: / Trykk: Unique AS, Larvik Design: Den kollegiale ånd Er det populært å snakke om den kollegiale ånd på norske arbeidsplasser, enn si i politiet? Men hva betyr det? spør noen. Hva er Den kollegiale ånd? Først: Denne ånden har ikke noe med åndelighet å gjøre, men med den måten vi som tilsatte i politiet er i forhold til hverandre. Det er kortversjonen. Den litt lengre versjonen handler om å ta og vise hensyn, være inkluderende, snakke vel om og tre støttende til der det er nødvendig. Man sier av og til at det er en god ånd i dette huset. Den ånden må vi ta vare på den gjør oss bare godt, og den får oss til å trives enten det er på våre kontorer eller i personalkantinen. Ånden utvikles gjennom kollegialitet. Gjennom det faktum at vi kort og godt ser hverandre, tar hensyn til hverandre. Et Hei! er ofte nok eller ønsket om God middag! Jeg skal likevel våge en påstand: Den kollegaen som ikke blir sett, har det vondt. Det ligger nemlig i menneskes forutsetning at det å bli sett er viktig for å trives. I dette har vi alle et ansvar og det er utfordringen. Den som ikke blir sett vil fort komme til å mistrives. En av måtene arbeidsgiveren kan se medarbeiderne på er gjennom høyere lønn, tilretteleggelse av arbeidsforholdene og inkludering i fellesskapet. Å ikke bli inkludert, er vondt fordi de aller færreste av oss trives i rollen utenfor. Det er slik det er. Men vi er alle ulike. Og enhver får ta til seg det som her skrives så godt en kan. Essensen er at ingen har hittil tapt på å være en god kollega. Å være en god kollega betyr ikke å dekke over ting, ikke si fra og godta ting som ellers ikke er akseptert. En god kollega er ærlig og skvær, og sier fra der det er på sin plass ut fra de forutsetninger som finnes. En god kollega er som en god venn uenighet er aldri farlig der vennskapet finnes. Uenighet skaper vekst og samhold. Gjør den det ikke, er ikke vennskapet kollegialiteten ekte. I så vel HR-arbeidet som i den daglige omgangen med hverandre, er dette noen tanker å støtte seg til og noen linjer å følge. Den enkelte skal uansett beholde sin egenart, identitet og originalitet. Det er slik det er å være menneske. Jørn-Kr. Jørgensen redaktør Forsidefoto: Jørn-Kr. Jørgensen OP-MAGASIN OP-Magasin skal drive informasjon og opplys ning om Oslo politidistrikts mangesidige virksomhet. Målgruppen er alle ansatte, tidligere ansatte, media og beslutningstagere i stat og kommune m.fl. som ønsker å lese og lære mer om politiet generelt og Oslo politidistrikt spesielt. Magasinet trykker artikler nyheter, reportasjer, intervjuer o.a. om Oslo politidistrikt og samarbeidende virksomheters arbeidsområder. Artikler og synspunkter i bladet harmonerer ikke nødvendigvis med Oslo politidistrikts offisielle syn. Utgiver: Oslo politidistrikt, Informasjonsenheten Redaktør: Jørn-Kr. Jørgensen i Redaksjon: Unni T. Grøndal Martine Laeng Sølvi Glendrange Jostein Røraas Redaksjonen avsluttet: 25. september 2009 ISSN

19 RETUR: Oslo politidistrikt P.B Oslo B-economique

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Notat Scptember 7( 12

Notat Scptember 7( 12 - POLITIET Notat Scptember 7( 12 Oslo politidistrikt og mangfold, notat til Helse og sosialkomiteen, Oslo kommune Oslo politidistrikt har over flere år jobbet aktivt for å skape tillit mellom politiet

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Program for denne dagen 0830 Åpning forventninger til dagen 0840 IA-ledelse, innledning

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsmelding 2012 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten 2008 2013

Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten 2008 2013 Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten 2008 2013 2008 2013 Til alle ansatte En aktiv og levende personalpolitikk er avgjørende for å oppfylle politi- og lensmannsetatens visjon og mål.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer