dødssøt Det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde. 8»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "dødssøt Det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde. 8»"

Transkript

1 dødssøt Det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde. 8» 27. juli 2012 barnedesign i 100 år Profil: The-Dream Burgermester Terje Ness Svømmingens historie

2 livsstil MOMSER I VEI Siden 1960-tallet har nordmenns årlige forbruk av sjokolade og godteri økt fra fire til 14 kilo per person (1). Samtidig er salg av sukret brus og mineralvann mer enn tidoblet. Konsumet toppet seg i 1997 med 93 liter sukret brus per snute, og ligger nå på rundt 65 liter per person. Tar vi med kunstig søtet lettbrus, drikker vi rundt hundre liter hver i året. Kilde: Helsedirektoratet / Bryggeri- og drikkevareforeningen. DEN HVITE FARE Det blir beskyldt for å være en gift og får skylden for det moderne menneskets forfall. Sukker er alt annet enn søtt. TEKST INGRID RØISE KIELLAND & TINA VETTERHUS Aasen FOTO lisa westgaard/tinagent Stylist Tone Dahl MANGE liker å kalle sukker for tomme kalorier. Men dette handler ikke om kalorier, og sukkeret er ikke tomt, sier professor Robert Lustig, og tar en pause. Sukker er usedvanlig skadelig. Han sitter på kontoret sitt på UCSF Benioff barnesykehus i San Francisco i USA. Som sjef for overvektsavdelingen her, er han en av verdens fremste eksperter på fedme. I årevis har han sett barn slite med å dra rundt på de unge, men altfor tunge kroppene sine. Barna jeg jobber med hver dag er miserable, og familiene deres forstår ikke hvordan de ble så overvektige. Han mener sukkeret er så godt som umulig å unngå i dag, at det har sneket seg inn i nesten all mat. 8 d2 fredag 27. juli 2012 Om du sier til en pasient: Spis mindre, trim mer, så sier du egentlig: «Dette er din egen skyld». Men ingen velger å bli tykke, i alle fall ikke et barn. Nå står professoren i bresjen for et nytt korstog mot det hvite pulveret. Hans halvannen time lange foredrag «Sugar: The Bitter Truth», er blitt sett over 2,5 millioner ganger på Youtube. Han kan snakke, Lustig. Men han kan forske også. Og han er ikke lenger i tvil. Jeg kan si det, fordi det er sant: Sukker er giftig. FETE SOM FLY. 1,5 milliarder mennesker vagger rundt på kloden med i overkant mye fett på kroppen. En dramatisk økning av type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft følger i de dype fotsporene. fredag 27. juli 2012 d2 9

3 Kosen har bredt om seg; julegodteri fra oktober, vinterferietilbud, halloween, valentinsdag. i tillegg Kommer aggressiv markedsføring av sukker på idrettsstevner, badeanlegg og Kino Annechen Bugge forsker, Statens institutt for forbruksforskning Også Norge har en fedmeepidemi: prosent av åtte- og niåringene var overvektige i Kostnadene for å behandle diabetes er doblet på syv år. Men mens mettet fett har fått gjennomgå i årevis, har sukkeret i stor grad sluppet unna, som en tom kalori. Energi, men ikke noe mer. De offisielle norske kostrådene sier også at sukker er skadelig for tennene, og at sukret drikke kan øke faren for overvekt. Lite minner om at sukker er farlig og giftig i seg selv. Før jeg gikk ut offentlig og kalte sukker en gift, var jeg veldig nøye på hvorfor og sørget for at dataene i bunn var sikre. Folk som sier at dette ikke er sant, forstår ikke fysiologien, sier Lustig. Vanlig strøsukker eller sukrose består av like deler glukose og fruktose. For mye glukose er et problem, fordi det får blodsukkeret og dermed insulinnivået til å stige, noe lavkarboforkjemperne snakker mye om. Men professor Lustig er opptatt av en annen link mellom sukker og sykdom: rollen til fruktosen som omdannes til farlig fett i og rundt leveren. Selv tynne mennesker kan ha for mye leverfett. Nå er transfett på vei ut av kostholdet, men ikke sukker, fordi folk ennå ikke er klar over at sukker er en katastrofe, sier Lustig, som har vist hvordan sukker skiller seg fra andre kalorier, og hvor likt det er alkohol. Både sukker og alkohol påvirker nytelsessenteret i hjernen, og får deg til å ville ha mer. rer Michael Bloomberg i New York å forby de største brusflaskene i byen sin. Nylig bestemte Walt Disney Channel, frontet av presidentfrue Michelle Obama, å slutte å sende reklame for usunn og oversukret mat. I mars publiserte forskere ved Harvard School of Public Health en av de største og grundigste analysene gjort av sukker og sykdom. De har gjennomført en 22 år lang studie og analysert data, helse og drikkevaner til menn mellom 40 og 75 år. Resultatet: Drikker du som mann en halvliter brus hver dag, øker sjansen for hjerte- og karsykdom med hele 20 prosent. Risikoen var like stor selv når forskerne tok høyde for indikatorer som usunn livsstil, røyking, lite trim, gener og resten av kostholdet. For tre år siden presenterte forskerne en lignende, like omfattende studie med kvinner, der resultatet ble prosent økt risiko. Det er et høyt tall. At to separate studier av kvinner og menn gir samme resultat, gjør oss enda tryggere på konklusjonen, sier Frank Hu, professor i ernæring og epidemiologi ved Harvard School of Public Health. Årsaken til at man har studert brusen, er at det er et produkt som er lett å måle. Sukkeret i en halvliter brus tilsvarer mengden norske myndigheter anbefaler som maks daglig sukkerinntak for kvinner: rundt 50 gram eller 25 sukkerbiter. Fra før hadde vi mange resultater fra dyreforsøk og korte eksperimenter på mennesker som indikerte at sukker øker sjansen for hjertesykdom, fedme og type 2 diabetes. Nå har vi satt alle brikkene sammen og fått et sterkt grunnlag til å kunne si at sukkeret SUKKER KOSTRÅDENE FRA HELSEDIREKTORATET HJERTESJOKK. Tidligere i sommer foreslo ordfø- ER et karbohydrat. Karbohy- drater, proteiner og fett er energigivende næringsstoffer. ofte omtalt som tomme kalorier, fordi det ikke tilfører kroppen vitaminer og mineraler bare energi. SÅKALT vanlig sukker, sukrose, består av like deler glukose og fruktose. sukker finnes naturlig i 10 d2 fredag 27. juli 2012 mat (fruktose i frukt, laktose i melk). I helsesammenheng er man mest opptatt av tilsatt sukker, som for eksempel sukrose, fruktose, maltose og høyfruktosesirup (brukes mye i USA). I SNITT får hver nordmann i seg 31 kilo sukker årlig en nedgang fra 43 kilo i 2000, ifølge Helsedirektoratet. Råd om sukker (utdrag): Hyppig inntak av mat med tilsatt sukker øker risikoen for karies (hull i tennene). Hyppig bruk av drikke med lav ph øker risikoen for tannerosjon. Et høyt inntak av drikke med tilsatt sukker øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme. Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse og ikke til sukker i seg selv. Det er ikke avklart hvorfor tilsatt sukker i flytende form øker risiko for overvekt, men noen data tyder på at mat i fast form generelt virker mer mettende enn drikker. mest sannsynlig er en av årsakene til sykdommene, sier Frank Hu. En Harvard-studie fra 2010 viser også en tydelig link mellom sukret drikke, diabetes og metabolsk syndrom. BABYSØT. Jeg synes det smaker sukkerspinn, sier en dame. Hun er en av flere profesjonelle smakere ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås, og har akkurat smattet på en honningtype. Søtt ja, men hva mer? Emment, sier en. Sirup, sier en annen. Oppgaven er å beskrive smakene objektivt, i motsetning til forbrukerne, som også brukes i produktutviklingen. De skal si noe om hva de liker. Og de liker søtt. På smakstester med forbrukere ser vi ofte at de liker søte produkter jo mer sukker, desto bedre liker de produktet, sier Josefine Skaret, som leder laboratoriet. En teori er at vi får søtsuget i oss gjennom morsmelken det første vi smaker er søtt. Morsmelk består av syv prosent melkesukker, også kalt laktose. Forskning viser at suget etter sukker er størst i vokseperioder, at små kropper skriker, ofte høyt og helt bokstavelig, etter søte kalorier. Annen forskning har studert ansiktsgrimaser ved servering av de ulike grunnsmakene, og søt smak gir et lite smil, mens bittert gir negative grimaser. Bittert må man lære seg å like, i naturen kan smaken varsle om gift. Surt er umodent. Søtt er trygt og modent, sier Skaret. Hvis man spiser mye sukker, krever man ofte mer og mer søt smak. Sukker OG ENERGI NORSKE kostråd anbefaler at tilsatt sukker bør utgjøre maks ti prosent av energitilførselen 55 gram for kvinner og 70 gram for menn. En halvliter brus inneholder omtrent 50 gram sukker. NORDMENN får rundt 13 prosent av energien sin fra tilsatt sukker, ifølge SSB. Sukkerforbruket hos barn og ungdom ligger høyere. En ny undersøkelse fra Norkost om nordmenns matvaner viste at syv prosent av energien kommer fra tilsatt sukker. WHO har samme anbefaling som Norge, mens American Heart Association anbefaler en øvre grense på 38 g fra tilsatt sukker for menn og 25 g tilsatt sukker for kvinner. Søte sjeler Norske familier bruker 17 prosent av matbudsjettet på søtsaker, kaker og brus (1). Da er ikke restaurantog kafébesøk tatt med. Vi bruker 9,4 prosent på grønnsaker inkludert poteter, og 5,9 prosent på fisk. Kilde: HealthMeal fredag 27. juli 2012 d2 11

4 En del firmaer hevder at produktene deres Er sukkerfrie, mens de i realiteten inneholder konsentrert fruktsukker. mat vareindustrien prøver å lure folk Kaare Norum ernæringsprofessor, Universitetet i Oslo Nordmenns higen etter det søte kan tyde på det. Til og med frukt og grønnsaker, kjent for syrlighet og friskhet, vil vi nå ha søtere. Utviklingen har gått mot et søtere utvalg frukt og bær, sier Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Klementiner og appelsiner er blitt søtere, grapefrukten også. Rød og gul paprika er blitt langt søtere siden vi begynte med importen for over 40 år siden. SUNN ELLER SØT? De siste årene har det totale suk- tunge barn prosent av alle norske åtte- og niåringer har overvekt eller fedme. Tallet er høyest blant jentene. Dette snur når barna kommer i tenårene, hvor overvektige gutter er i flertall prosent av alle 15-åringer er overvektige. Kilde: Folkehelseinstituttets barnevekststudie d2 fredag 27. juli 2012 kerforbruket gått noe ned i Norge. Men salget av sjokolade og godterier har økt fra fra cirka fire til 14 kilo per person per år i perioden fra 1960 til Salg av brus er tidoblet siden 1950-årene. Sukker er også en viktig ingrediens i prosessert mat som gjorde sitt inntog på 1950-tallet, og har andre egenskaper enn bare å få frem den etterlengtede søtsmaken; det er en billig fyllingrediens, øker holdbarheten og er ofte viktig for farge og konsistens. Etter boksematen og pulverposene har vi fått et uendelig utvalg søtsaker, sjokolade og søter drikker og kiosker på hvert gatehjørne. I butikken i dag finner man All-Bran hveteflak som inneholder 20 gram sukker, per 100 gram. Et Birkebeinerbrød har 1,6 gram tilsatt sukker per 100 gram, og til og med Gildes baguetteskinke har 0,5 gram sukker. Deres ovnsbakte leverpostei har både sukker og ketchup med sukker i innholdslisten. Kavlis lettmajones har to gram sukker per 100 gram. Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) sier at deres funn gjenspeiler internasjonale studier: Andelen produkter med sukker, fett eller salt som viktigste ingrediens har økt enormt i butikker og restauranter. Hun mener også at matindustrien de siste årene er blitt eksperter på å koble søtsaker til kos. Denne kosen har bredt om seg; julegodteri fra oktober, vinterferietilbud, halloween, valentinsdag. I tillegg kommer aggressiv markedsføring av sukker på idrettsstevner, badeanlegg og kino, sier hun. Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum, mener forbrukeren bombarderes med reklame for sukkerholdige produkter. En del firmaer hevder at produktene deres er sukkerfrie, mens de i realiteten inneholder konsentrert fruktsukker. Matvareindustrien prøver å lure folk, det er mye forvirring ute og går, sier han. DEN SØTE SVIE. Bilringen rundt magen er et typisk tegn på metabolsk syndrom vår tids folkesykdom. Fettopphopningen bidrar til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og muligens noen krefttyper. En hovedårsak til metabolsk syndrom er at cellene i kroppen aktivt ignorerer hormonet insulin du blir insulinresistent. Det kan ifølge Robert Lustig ved barnesykehuset i San Francisco skje både ved at glukose sender insulinnivået i blodet opp og ned som en jojo, og ved at fruktosen overbelaster leveren, noe han mener kan være skadelig. Robert Lustig tar den litt ut, men han har mange gode poenger, og det han snakker om er dokumentert kunnskap. Om du drikker veldig mye sukret mineralvann, gir fruktosen i sukkeret noen av de samme effektene på leveren som alkohol. Det er alvorlig, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. Glukose går til alle cellene i kroppen, hvor det fungerer som drivstoff. Fruktose går rett i leveren, og omdannes til fett. Dette fettet fører til at ulike hormoner løper løpsk og ødelegger kroppens finstemte maskineri. Før trodde man at magefettet var et energilager å tære på i dårlige tider. Men fettet lever sitt eget aktive og høyst utagerende liv og gjør deg syk. Fettet spytter ut ulike hormoner som sirkulerer rundt i kroppen. Hormonene påvirker alt fra lever til SUKKERAVGIFT FINNES i tre former: 6,82 kr per kilo sukker, 16,36 kr per kilo sjokolade/søtsaker og 2,71 kr per liter sukret brus. OGSÅ sukkerfri brus og vann med smak er avgiftsbelagt, mens meieriprodukter er unntatt, om de er tilsatt mindre enn 15 gram sukker per liter. STORTINGET har diskutert mulighetene for en ny og mer treffsikker avgift. Finansdepartementet utreder nå alternativer målet vil være å få til en sukkeravgift som gjør den usunne maten dyrere, som kan erstatte de tre som finnes i dag. muskler, hjerte og hjerne, fra tærne til hårroten. Fettet ødelegger metthetsreguleringen ved at et hormon ved navn leptin sløves og lar være å si ifra om at du er mett. Fettet er ikke bare en energireserve, det er et organ i seg selv; et metabolsk aktivt vev. Her er det kommet mye ny kunnskap de senere årene, sier Kolset. Professor Lustig mener ikke at epler er giftige. Det er dosen tilsatt sukker han vil til livs. Alt er giftig i store doser. Hvis du puster inn hundre prosent oksygen, vil du ødelegge blodkarene dine, men hvor finner du det? Bare på sykehuset. Noe blir først et problem når det er både giftig og misbrukt. Skal du spise karbohydrater, anbefaler han dem med mye fiber. Spiser du mye fiber og trener intenst, kan du muligens spise så mye sukker du vil. Fiber beskytter leveren din og senker samtidig farten på opptaket av fruktose, sier han. LETT OG SØT. John Yudkin var en anerkjent, britisk professor da han begynte å mate griser, høner og kaniner med sukker på 1960-tallet. Han ble så overrasket over egne funn at han skrev sukkerboken «Pure, White and Deadly» i Yudkin mente å se en sammenheng mellom sukker, diabetes type 2 og hjertesykdommer, men ble latterliggjort. Få i den medisinske verdenen tok funnene hans seriøst. Professorens motstandere vant frem med teorien om at mye fett førte til høyt kolesterol og at dette var hovedårsaken til hjertesykdommer. Amerikanske og etterhvert europeiske myndigheter krevde at fettet ble kuttet, og industrien fulgte opp med et stadig økende utvalg lettprodukter med mindre fett, men ofte mer sukker. Richard Bruckdorfer, professor i biokjemi, har forsket på sukker med John Yudkin i tre år, men måtte gi opp fordi de ikke fikk midler til å fortsette. Siden den gang har det vært ganske stille på sukkerfronten. Sukker er ikke sexy å forske på. I forskningsmiljøet er det bare en liten minoritet som interesserer seg for sukkeret. Vi er nødt til å våkne, men det vil ta veldig lang tid, sier Bruckdorfer. «What if It s All Been a Big Fat Lie?» var overskriften på en artikkel som nådde forsiden av New York Tifredag 27. juli 2012 d2 13

5 (2) (3) Sigaret tbedriftene visste at de forgiftet kundene Sine. k an vi Si det Samme om mat vareindustrien? de visste garantert at når de put tet mer Sukker i maten, Så kjøpte vi mer. og når vi kjøpte mer, ble vi Syke Robert Lustig professor, UCSF Benioff barnesykehus i San Francisco SØTT BLIR SETT mes Magazine i Forskningsjournalisten Gary Taubes mente at amerikanere ikke beveget seg mindre eller spiste mer, og spurte: Kan det være en annen forklaring på at vi blir stadig tykkere? Han poengterer at antall overvektige, diabetessyke og hjertesyke har skutt i været siden 1980-tallet, selv om folk kjøper mer lettprodukter, røyker mindre og trener mer. Jeg vil påstå at biokjemien bak sukker og metabolsk syndrom har vært kjent siden 1960-tallet. De visste selv da at sukkeret var unikt, forteller Taubes. Ifjor skrev han en ny artikkel med tittelen «Is Sugar Toxic?», der han støtter Robert Lustigs varsko. Sukkerlobbyen elsket mottoet om at alle kalorier er skapt like. Hvis problemet er at du spiser for mye av alt, så trenger du ikke forby eller begrense sukker; bare spis mindre, trim mer. Det var den ideen industrien grep tak i da John Yudkin kom med sine teorier, sier Taubes. Men latteren fra kritikerne kan ha stilnet. Nylig bestemte forlaget Viking UK å trykke Yudkins utskjelte bok i nytt opplag. MATMISBRUK. Sukkerindustrien har noen av verdens mektigste lobbyorganisasjoner. Det fikk professor og ernæringsforsker Kaare Norum oppdage da han i ledet en ekspertgruppe for WHO. Den jobbet for å få gjennom en global strategi for bedre kosthold i en tid da galopperende helseproblemer knyttet til fedme og diabetes virkelig begynte å bli kjent. Gruppen slo fast at et viktig råd til verdens befolkning må være å begrense inntak av tilsatt sukker til ti prosent av den daglige energitilførselen. De viste også til sammenhenger mellom sykelig overvekt og sukkerinntak. Sukkerindustrien svarte med en lobbykampanje. Jeg ble overrasket og sjokkert over presset deres, forteller Norum. Sukkerlobbyen, med amerikanske Sugar Association i spissen, fikk tilslutt USA til å true med å velte hele prosessen hvis ikke kravet om sukkerreduksjon forsvant fra kostholdsanbefalingene. Sukkerlobbyistene var uforskammede, mens direktørene fra Coca-Cola og Pepsi var noe mer kultiverte og dannede. De hadde sine fotsoldater, forteller Norum. Lobbyistene jobbet også for å påvirke u-landene. 14 d2 fredag 27. juli 2012 De fortalte dem at dersom WHO holdt fast på sine anbefalinger på sukker, ville dette føre til stor arbeidsledighet og elendighet i sukkerproduserende utviklingsland, sier Norum. Resultatet var at WHOs arbeid for et bedre kosthold holdt på å stanse fullstendig opp. Men mye snudde da Norum gikk til internasjonal presse med historien. New York Times, The Guardian og medier verden over fortalte om den norske professorens kamp mot sukkerlobbyen, og den globale strategien gikk gjennom til slutt. Den gang gikk salt- og sukkerindustrien åpent ut i kamp, en kamp de tapte på. Sukkerforbruket sank etter denne kontroversen. Etter 2004 har sukkerindustrien gått andre veier, mer i det skjulte, de påvirker mer indirekte, for eksempel hyrer de folk til å jobbe for seg, sier Norum. Han nevner Derek Yach, en tidligere nær medarbeider av Norum i WHO, som fikk en direktørjobb i Pepsi. Dobbel dose Rørsukker (sukrose) består av like deler glukose og fruktose som spaltes når sukkeret tas opp i kroppen. Fruktose er over dobbelt så søtt som glukose og finnes naturlig i blant annet frukt. Cellene trenger glukose som energikilde, men fruktose har kroppen ingen nytte av. Alle karbohydrater unntatt kostfiber brytes også ned til glukose i kroppen (metaboliseres). Både glukose og fruktose er monosakkarider, men de oppfører seg ulikt (i kroppen). Glukose får blodsukkeret og dermed insulinnivået i blodet til å stige. Ved høye doser over lang tid kan du bli insulinresistent insuli- net prøver å regulere blodsukkeret, men cellene i kroppen reagerer ikke. Fruktosen, derimot, går rett i leveren, der overskuddet blir omdannet til leverfett. Dette fettet skiller ut hormoner og skaper ubalanse i hele maskineriet. Resultatet kan bli kronisk betennelse (inflammasjon), insulinresistens og metabolsk syndrom en felles betegnelse på ubalanse i kroppen som gir femdoblet risiko for å utvikle type 2 diabetes og økt risiko for hjerte- og karsykdom som stadig flere rammes av. Metabolsk syndrom kjennetegnes ved fettlagring rundt midjen og forstyrrelser i fett- og sukkerstoffskiftet. Matvareindustrien i Norge bruker 375 millioner kroner på reklame for sjokolade, søtsaker og snacks (1). 339 millioner brukes på reklame for helsekost (2), og et like stort beløp på hurtigmat (3). Til sammenligning brukes 45 millioner reklamekroner på fisk (4) og 43 millioner på reklame for frukt og grønnsaker (5). Tidligere WHO-president Gro Harlem Brundtland har også i en periode vært betalt rådgiver for Pepsi. SUKKERSPINN. Sukkerindustrien nekter for en sam- menheng mellom sukkerinntak, overvekt og sykdommer. Nettstedet til Sugar Association, en av de største lobbyorganisasjonene for sukker, skriver: «Den viktigste vurderingen når det gjelder sunn mat, er helt opplagt ikke sukkerinnholdet i en matvare, men det samlede næringsinnholdet, og det å ha et sunt kosthold som ikke gir deg mer kalorier enn du trenger. Å unngå bare visse ingredienser i mat vil ikke sikre næringsrik kosthold eller redusere kaloriinntaket». Professor Lustig er skeptisk. Dokumentene fra tobakksindustrien viste tydelig uredelighet. Sigarettbedriftene visste at de forgiftet kundene sine. Kan vi si det samme om matvareindustrien? De visste garantert at når de puttet mer sukker i maten, så kjøpte vi mer. Og når vi kjøpte mer, ble vi syke. Med andre ord: ikke en rett linje, du må koble selv, sier han. Journalisten Gary Taubes er enig med Lustig, men mener forskningen er mangelfull. Hvis vi levde i et samfunn uten sukker, er det sannsynlig at mange sykdommer vil forsvinne. Kan vi støtte dette opp med solid forskning? Ikke ennå. Men myndighetene burde finansiere disse studiene. Og om sukkerindustrien er så trygg på at sukker er uskyldig, hvorfor gjør de ikke disse studiene selv? De ville lett tjent inn igjen pengene de brukte om de kunne bevise at sukkeret er uskadelig, sier Taubes. VIL SKJERME BARN. En rekke forskere, blant annet Kilde: HealthMeal (4) (5) professor Robert Lustig og Harvard-professor Frank Hu, tar til orde for at sukker må reguleres som skadelig, på linje med tobakk og alkohol. Norske politikere diskuterer nå å utvide dagens sukkeravgift. Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, kaller norske helsemyndigheter den største lobbyisten av alle, i diskusjonen om avgifter. Jeg synes det er forferdelig at folk skal fratas ansvaret for sitt eget liv, det er bedre at folk får kunnskap om dette og tar avgjørelsene selv, sier han. fredag 27. juli 2012 d2 15

6 Vi Vil fortsette å anbefale begrensning i inntaket av tilsatt sukker, men Vi kan ikke se at det er dokumentert at tilsatt sukker har like store helseeffekter som alkohol og tobakk Anne Hafstad avdelingsdirektør i Helsedirektoratet VI LEGGER PÅ OSS Andelen voksne med overvekt og fedme øker. 20 prosent menn og 17 prosent kvinner veier for mye. Siden 1980-tallet er menn blitt 6,5 kilo tykkere -^ og kvinner 5,5 kilo tykkere -^. Antallet som lider av type 2 diabetes har skutt i været som en rakett. Nome tror ikke de som får i seg for mye sukker endrer vaner med høyere avgift, fordi de uansett vil ha råd til å kjøpe søtsaker og brus. Nome mener at dagens sukkeravgift rammer skjevt og urettferdig. Coca-Cola har vesentlig mindre sukker enn mange av produktene til Tine, som ikke er avgiftsbelagte, sier han. Regjeringen har nå et forslag ute til høring om å forby reklame av usunne produkter rettet mot barn og unge. Fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, har sett en økt innovasjon i utviklingen av usunne produkter rettet mot barn og unge. Det er en aggressiv markedsføring av rene sukkerbomber. En rekke frokostblandinger for barn må defineres som usunne. Vi har fått Philadelphia-ost tilsatt sjokolade og mange barneyoghurter med et høyt sukkernivå, sier Instefjord. Han er også bekymret for en stadig tydeligere sosial skillelinje i sukkerkonsumet. På den ene siden ser vi at flere produsenter retter seg mot mange forbrukeres ønske om sunne matvaner. På den andre siden ser vi en økning av usunne produkter der produsenter spiller bevisst på at mange ikke er tilstrekkelig oppmerksomme. INGEN MERKING. Norge har i mange år arbeidet i internasjonale fora for et krav om at tilsatt sukker i matvarer skal merkes, men ikke fått gehør, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet. Et nytt EU-krav om obligatorisk varedeklarasjon trer i kraft i 2016, men påbudt merking av tilsatt sukker kan vi se langt etter. Et argument er at sukker ikke hører hjemme i næringsdeklarasjonen, fordi det ikke er et næringsstoff, sier Lødrup, som forteller at et annet argument er at Tilsatt sukker per 100 gram Sjokoladepulver uten melk Nøttepålegg Nypesuppe, pulver Marsipan Appelsinmarmelade Honni-Korn Frokostkorn med sjokoladesmak Sursild, avrent Berlinerbolle Sennepssaus Ketchup Kaviar av torskerogn Fruktyoghurt med müsli Cola med sukker Syrnet kulturmelk Makrellfilet i tomat Eplenektar Glutenfritt mel Kyllingburger med brød og dressing Svinestek, surkål og poteter Stabburpølse 80 gram 59 gram 68 gram 64 gram 50 gram 34 gram 37,7 gram 20 gram 17 gram 16 gram 15 gram 14 gram 10,3 gram 10,6 gram 7,2 gram 5,2 gram 5,2 gram 5 gram 2,6 gram 2,9 gram 2,6 gram 40 sukkerbiter 29,5 sukkerbiter 34 sukkerbiter 32 sukkerbiter 25 sukkerbiter 17 sukkerbiter 19 sukkerbiter 10 sukkerbiter 8,5 sukkerbiter 8 sukkerbiter 7,5 sukkerbiter 7 Sukkerbiter 5 sukkerbiter 5 sukkerbiter 3,5 sukkerbiter 2,5 sukkerbiter 2,5 sukkerbiter 2,5 sukkerbiter 1,5 sukkerbiter 1,5 sukkerbiter 1,5 sukkerbiter man ikke kan skille mellom tilsatt og ikke-tilsatt sukker ved analyse. Helsedirektoratet, som står bak kostrådene i Norge, har ingen planer om å advare sterkere mot sukker. Vi planlegger ikke å gjøre en egen vurdering av helseeffektene av tilsatt sukker nå. Vi vil fortsette å anbefale begrensning i inntaket av tilsatt sukker, men vi kan ikke se at det er dokumentert at tilsatt sukker har like store helseeffekter som alkohol og tobakk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Hafstad. Ernæringsprofessor Wenche Frølich ved Universitetet i Stavanger mener det er for bombastisk å kalle sukker for gift. Det er bra at det igjen blir fokusert på fruktosens skadelige effekter, men det blir å se på en enkeltfaktor og ikke på helheten. Vi trenger mer variasjon i maten vi spiser, det vil si så mange ulike matvarer som mulig. I San Fransisco leder Robert Lustig en ny, mangeårig studie med syke, overvektige ungdommer, som han håper vil bevise en sikker link mellom sukker og metabolsk syndrom. Forskerne i California holder ungdommenes vekt og kaloriinntak stabilt, men fjerner alt tilsatt sukker fra dietten, for å se om de blir friske. Lustig er smått optimistisk. Folk begynner å forstå budskapet, men ikke politikerne. Forskningen burde styre politikken, men det skjer ikke. Det er for mye politikk involvert og for mye penger. d2 Kilde: Folkehelseinstituttet «Sukker er ikke giftig», skriver Sugar Association, som er en amerikansk interesseorganisasjon for vanlig strøsukker (sukrose), i en epost til D2. Organisasjonen minner om at i USA er sukrose, vanlig strøsukker, i stor grad byttet ut med høyfruktose maissirup, som er industrielt fremstilt av mais og har en høyere andel fruktose enn vanlig sukker. Den skriver videre at forbruket av vanlig strøsukker har gått ned i USA i samme tidsrom som fedmeproblemet 16 d2 fredag 27. juli 2012 har økt, og forbruk av naturlig sukker ikke er noen entydig årsak til fedme. Organisasjonen skriver at de i lang tid har ment at sukker bør forbrukes med fornuft, ansvarlighet og i moderasjon. «Sukker er en viktig ingrediens og har vært brukt på en trygg måte i mat i over 2000 år. Sukker er helt naturlig, gir bare 15 kalorier per teskje og har mange viktige egenskaper i matvarer. En mengde vitenskapelige studier viser at sukker gjør mange typer sunn mat lettere å like, noe som fører til økt inntak av vitaminer og mineraler som er essensielt for god helse.» Om WHO-rapporten, som professor Kaare Norum forteller at sukkerorganisasjonene prøvde å stoppe, skriver Sugar Association at rapporten hadde mange problemer: «Rapporten fulgte ikke internasjonale standarder for fagfellevurdering, og én konsekvens var at den ikke anerkjente en rapport fra U.S. Institute of Medicine fra september 2002, som kunngjorde at det ikke var overveiende bevis som kunne rettferdiggjøre et øvre tak på tilsatt sukker en konklusjon som ble bekreftet av The European Food Safety Authority i 2010.» Organisasjonen mener også at rapporten ikke skilte mellom naturlig sukker og kunstig fremstilt sukker: «Sugar Association gjorde disse fakta kjent på en adekvat måte, i et brev til WHO, og ved møter med amerikanske representanter i WHO og ved å jobbe med andre sukkerproduserende land med samme interesser.» fredag 27. juli 2012 d2 17

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer

Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Gruble Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 10 minutter til å fylle inn

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD JVi Ofte stilte spørsmål INNHOLD 1. Hva er JVi? 2. Hvorfor bør jeg ta 120 ml JVi? 3. Kan jeg ta JVi sammen med andre Nu Skin-produkter? 4. Er JVi et Skin Carotenoid Score-godkjent produkt? 5. Gjelder pengene

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne

Detaljer

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer