nr Hypoglykemi hva er føling? Varmende supper Konkurranse: Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? diabetesmagasinet simplewins

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 2 2011 Hypoglykemi hva er føling? Varmende supper Konkurranse: Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? diabetesmagasinet simplewins 2 2011 1"

Transkript

1 nr Hypoglykemi hva er føling? Varmende supper Konkurranse: Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? diabetesmagasinet simplewins

2 INNHOLD LEDER 4 Hypoglykemi en evig kilde til utrygghet 8 Svangerskapsdiabetes 10 Micke fikk diabetes type 1 som voksen 6 Hvordan trener jeg bort magefettet? 9 Diabetes og egenkontroll 14 Drømmefondet Luftige planer Kjære klubbmedlem Da er nok en sommer forbi og det er på tide å finne frem varmt tøy, ski og kjelke. Vinteren er en fin årstid for utendørsaktiviteter for både store og små, så nå er det bare å glede seg. I dette nummeret av diabetesmagasinet simplewins TM kan du lese om en av de store utfordringene ved å ha diabetes, hypoglykemi eller føling som vi også kaller det. Du kan også lese om svenske Micke som fikk diabetes type 1 i voksen alder og hvordan han har opplevd dette. Magefett, eller bukfett, er en velkjent utfordring for mange. Vi har derfor denne gangen valgt å skrive om trening av magefett i vår mosjonsspalte. Vi håper artikkelen kan motivere deg til å holde deg aktiv gjennom vinterhalvåret. Vi har også i denne utgaven fått hjelp av Grete Roede med fristende og sunne oppskrifter, temaet denne gangen er varmende vintersupper. Til slutt i magasinet kan du lese om skihopper og vinneren av drømmefondet simplewins 2011, Atle Pedersen Rønsen. Atle drømmer om å delta i skiflygings-vm i Vikersund i februar At han har hatt diabetes siden han var 13 år har ikke stoppet Atle i å følge drømmen om å bli en av verdens beste skihoppere. Redaktør og ansvarlig utgiver: Pia M. Berg-Nilsen Utgis av: Bayer AS Postboks 14 NO-0212 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Omslagsfoto: Scanstockphoto Grafisk produksjon: Design: GRØSET Vi finner frem vintertøyet og norske flagg, og heier på Atle gjennom hoppsesongen! Bærer du på en drøm, men har behov for litt hjelp for å realisere den? Da synes jeg du skal sende inn en søknad til drømmefondet simplewins. Søknadsfristen er 30. mars 2012 og søknadsskjema finner du på God vinter! Sakaria Guled Kundesupport/Produktspesialist 2 diabetesmagasinet simplewins

3 Konkurranse! Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? Vi inviterer alle våre medlemmer i medlemsklubben simplewins TM til å sende inn sin begrunnelse for hvorfor det er viktig for deg med diabetes å måle blodsukkeret. Det beste forslaget vil bli premiert med et CONTOUR USB blodsukkerapparat (verdi kr 699,- ). Vinner av konkurransen for beste familieaktivitet: Vi gratulerer Bjørn Beining fra Oslo som vinner av familieaktivitetskonkurransen. Bjørn synes at treklatring for store og små er en fin familieaktivitet som kombinerer både lek og mosjon. Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Send inn ditt svar før 15. februar 2012 til: Bayer AS, Diabetes Care, Postboks 14, 0212 Oslo. E-post: Faks: diabetesmagasinet simplewins

4 Hypoglykemi HYPOGLYKEMI en evig kilde til utrygghet blant personer med diabetes og deres pårørende ILLUSTRASJON (IMAGE SOURCE): LÆGEHÅNDBOGEN Hadde det ikke vært for hypoglykemi (føling), kunne alle som har diabetes ha HbA 1c -verdier som personer uten diabetes 1. Denne påstanden stammer fra en artikkel i et anerkjent viten skapelig tidsskrift. 2 TEKST: KARIN HANSEN OG PERNILLE BLAABJERG Men hva er egentlig hypoglykemi? Hvor utbredt er problemet blant personer med type 1-diabetes? Kan personer med type 2-diabetes også oppleve hypoglykemi? Hvorfor er det viktig at HbA 1c -verdiene ligger så nært normalområdet som mulig? Og ikke minst hva kan man selv gjøre for å unngå hypoglykemi? Dette er noen av spørsmålene vi vil prøve å besvare med denne artikkelen. HYPOGLYKEMI HVA ER DET EGENTLIG? Ordet betyr lavt blodsukker. Den amerikanske diabetesforeningen (ADA) har definert at man har hypoglykemi når blodsukkernivået er <3,9 mmol/l. Verdien er fastsatt ut fra blodsukkernivået der kroppen til en person uten diabetes begynner å reagere på det lave blodsukkeret. Ifølge Nasjonale retningslinjer har man i Norge definert verdien 3,9 mmol/l som grense for hypoglykemi. 7 Kroppens viktigste energikilde er glukose (sukker), som tilføres kroppen gjennom maten vi spiser. Hjernen kan, som andre deler av kroppen, ikke lagre glukose eller omdanne fett og protein til glukose, og er derfor avhengig av en løpende tilførsel av dette fra blodbanen. Blir blodsukkeret for lavt, reagerer hjernen på dette og sender signaler til kroppen om å kompensere for dette. Dersom kroppen ikke klarer det, oppstår hypoglykemi. 6 SYMPTOMER Symptomene på hypoglykemi er mange. Jo lavere blodsukker, desto flere og verre blir symptomene. Hypoglykemi kan inndeles i to nivåer: Lett hypoglykemi (insulinføling): En tilstand der personer med diabetes ut fra symptomene selv kan registrere at blodsukkeret er i ferd med å bli for lavt, og kan innta sukker. Alvorlig hypoglykemi: En tilstand der personer med diabetes blir så dårlig at vedkommende er avhengig av hjelp fra andre. I svært alvorlige tilfeller kan personen miste bevisstheten, og da kalles det insulinsjokk. Denne tilstanden kan være livstruende. 3 Personer med diabetes kan i noen tilfeller oppleve symptomer på hypoglykemi, selv med blodsukkerverdier langt over 3,9 mmol/l, på samme måte som andre først får symptomer når blodsukkeret er lavere enn 3,9 mmol/l. Noen personer med diabetes merker ikke lave blodsukkerverdier, dette kalles unawareness. Da kan man i en periode 4 diabetesmagasinet simplewins

5 Hypoglykemi Symptomer på hypoglykemi er bl.a.: Skjelving Svettetokter Sult Blekhet Atferdsendring Konsentrasjonsvansker Taleforstyrrelser Synsforstyrrelser Og ved svært lavt blodsukker kan man oppleve disse kritiske tilstandene: Bevisstløshet Kramper Koma (noen få uker) i samråd med sin behandler prøve å unngå lavt blodsukkernivå for å få tilbake varselssymptomene på hypoglykemi. 6 Etter mange år med diabetes opplever mange at symptomene på hypoglykemi endrer seg, eller at man overhodet ikke får noen symptomer. Hvis du opplever dette, er det viktig at du måler blodsukkeret ofte. 4 HVOR STORT PROBLEM ER LAVT BLODSUKKER? Hypoglykemi er en uunngåelig, livslang følgesvenn for personer med type 1-diabetes. Flere studier viser at personer med type 1-diabetes opplever hypoglykemi gjennomsnittlig to ganger i uken noe som tilsvarer tusenvis av episoder i løpet av et langt liv. 1 Også personer med type 2-diabetes kan opp leve hypoglykemi som et tilbakevendende problem. Imidlertid ikke like ofte som personer med type 1-diabetes, men jo mer intensiv behandlingen er (f.eks. insulin), desto oftere oppleves problemet. 1 Omlag 90 % av alle personer som behandles med insulin, opplever episoder med hypoglykemi. 2 Problemet oppleves ikke kun av personer med diabetes, men også pårørende lever med den daglige bekymringen for hypoglykemi. hypoglykemiepisoder. Strengere glykemisk kontroll kan nemlig medføre flere episoder med lave blodsukkerverdier. Det er derfor viktig at du registrerer hver gang du opplever hypoglykemi, og spesielt hva du mener årsaken er, slik at du kan snakke med din diabetessykepleier om dette. Behandlingsmål 5 Langtidsblodsukker (HbA 1c ) type 1-diabetes: < 7,0 % Langtidsblodsukker (HbA 1c ) type 2-diabetes: < 7,0 % Du må alltid avtale med din diabetesbehandler hva ditt personlige behandlingsmål skal være. HVA KAN DU SELV GJØRE? Det er svært viktig å måle blodsukkeret for personer som opplever hypoglykemiske episoder. 2 Det kan hjelpe deg med å forebygge disse episodene, og du kan få mer kunnskap om hvordan kroppen din reagerer når du har lavt blodsukker. I samråd med diabetesteamet kan du også søke etter ny kunnskap om diabetes og eventuelt melde deg på en diabetesskole for å holde deg oppdatert på diabetessykdommen og møte andre i samme situasjon. Følgende råd kan også være nyttige: Ha alltid druesukker, juice eller andre raske karbohydrater tilgjengelig. Hvis det er lenge til neste måltid, bør du også spise langsomme karbohydrater (f.eks. rugbrød eller knekkebrød). Informer omgivelsene om at du har diabetes, slik at eventuelle symptomer på hypoglykemi ikke forveksles med noe annet. I samråd med ditt helsepersonell kan du eventuelt redusere insulinmengden i forbindelse med fysisk aktivitet 3 vær oppmerksom på at risikoen for lavt blodsukkernivå er til stede i opptil 17 timer etter kraftig fysisk aktivitet. 2 Vær oppmerksom på at små eller forsinkede måltider, eller måltider som hoppes over, kan gi lavt blodsukker. 2 Inntak av alkohol kan forårsake hypoglykemi 2, alkohol kan i tillegg tilsløre symptomene på lavt blodsukker, og du bør derfor aldri innta alkohol på tom mage og alltid måle blodsukkeret før du legger deg til å sove avtal eventuelt med din diabetesbehandler hva blodsukkeret skal være i denne situasjonen. Snakk med ditt helesepersonell om det er relevant for deg å ha et glucagon-sett hjemme (injeksjonsmiddel til å øke blodsukkernivået hos personer som ikke selv kan innta karbohydrater). Ved gjentatte hypoglykemiepisoder bør du eventuelt snakke med din behandler om å regulere diabetesmedisineringen eller endre behandlingen på andre måter. Husk at du og dine pårørende ikke trenger å være alene med bekymringene rundt hypoglykemi. Det er viktig at du/dere snakker med diabetesteamet, og du kan alltid kontakte Diabetesforbundet på Diabeteslinjen ved tvil eller spørsmål. Ring på telefon eller på internett Referanser 1: P.E.Cryer, S.N.Davis, H.Shamoon: Hypoglycemia in Diabetes. Diabetes Care Volume, 26, June : V.J.Briscoe, S.N.Davis: Hypoglycemia in Type 1 and Type 2 Diabetes: Physiology, Pathophysology, and Management. Clinical Diabetes, Volume24, number 3, : DES: Kliniske retningslinier for behandling af voksne med Type 1 diabetes 4: American Diabetes Association: 5: Den danske diabetesforeningen: 6: html 7: Diabetes, Forebygging, diagnostikk og behandling, Nasjonale kliniske retningslinjer, Høst 2010 HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM HYPOGLYKEMI OG HbA 1C? Hvorfor skal blodsukkeret reguleres så langt ned at man risikerer å få hypoglykemi? Flere studier, bl.a. studien Diabetes Control and Complications Trial (DCCT), har vist at man kan redusere risikoen for senkomplikasjoner ved å ha så god glykemisk kontroll (langtidsblodsukkeret, også kalt HbA 1c ) som mulig. Ifølge studiene bør HbA 1c reguleres til behandlingsmålet (se tekstboks), men dette må selvfølgelig hele tiden ses i forhold til antall CONTOUR USB gir deg kunnskapen du trenger på en enkel måte - simple wins. På CONTOUR USB markeres måleresultater som er lavere enn ditt definerte målområde med oransje tall. diabetesmagasinet simplewins

6 Mosjon Hvordan trener jeg bort magefettet? Mange ønsker å gjøre noe med magen sin, og vil gjerne punktslanke seg. Kvinner og menn har ofte ulik fettfordeling på kroppen, og dette skyldes i stor grad kjønnshormonene våre. Har du diabetes og mye bukfett, øker risikoen for hjertesykdom. Hva slags trening hjelper mot bukfettet og hvorfor? 2 TEKST GUNN HELENE ARSKY, ERNÆRINGSFYSIOLOG CAND. SCIENT. HVA ER BUKFETT? Om du, når du klyper deg i magehuden, får tak i en skikkelig bilring, så er ikke det nødvendigvis bukfedme. Bukfettet er det som legger seg rundt alle de indre organene rundt leveren, tarmene, nyrene og så videre. Grunnen til at det er ønskelig å redusere bukfettet, er at dette fettet er ekstra aktivt når det kommer til å øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Fettsyrene herfra kommer lettere ut i blodårene, der de kan avleires og skape åreforkalkning (aterosklerose). Personer med diabetes har generelt en økt risiko for hjertesykdom. Gjør du noe med bukfettet, gjør du noe positivt for helsen din, ikke bare utseendet. EPLE OG PÆRE En person med såkalt eplefasong har en livvidde som er større enn hoftevidden, gjerne mye større. Dette betyr at fettet har lagt seg i mageregionen, rundt de indre organene. Overvektige menn har ofte eplefasong, men ikke alltid. En person med såkalt pærefasong er smalere rundt livet enn rundt hoftene, og har gjerne brede hofter. Dette betyr at fettet er samlet i fettreservene på lårene. Kvinner har ofte pærefasong, men ikke alltid. Hos personer med eplefasong er det lite av det gode kolesterolet, HDL, i blodet. For kvinner med eplefasong er det i tillegg mye av det dårlige kolesterolet, LDL. Dermed øker risikoen for hjertesykdom. Det har også vist seg at brede hofter i seg selv beskytter mot hjertesykdom, likeledes et smalt liv. HVORDAN VET JEG OM JEG HAR MYE BUKFETT? Sjekk deg selv: Mål livvidden vannrett midt mellom nederste ribben og hoftekammen. Del dette tallet på hoftevidden målt der du er bredest. Om du er kvinne, bør tallet du får være under 0,8. Om du er mann, bør tallet være under 0,9. Høyere tall enn dette, tyder på mye bukfett. LØSNINGEN ER NÆR! Heldigvis nettopp fordi bukfettet er så aktivt og mobilt, er det også lettere å slanke vekk dette fettet enn for eksempel det som ligger på hoftene. Fysisk aktivitet i form av intensiv gåing, sammen med et redusert kaloriinntak, har vist seg å være den beste metoden for å redusere mengden fett rundt de indre organene. Spiser du mindre uten samtidig å trene, vil du sikkert gå ned i vekt men du tærer i mindre grad på det svært uhel dige bukfettet. Forskere som har jobbet med bukfett, er ikke sikre på hvorfor trening har en så god effekt på det mest helseskadelige fettdepotet vårt, men antar at det kan henge sammen med hvordan hormonene våre påvirkes av fysisk aktivitet. HVORFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG FOR VEKTREDUKSJON? Når du går ned i vekt, taper du også muskelmasse. Fordi dette er det vevet som har størst forbrenning, også i hvile, er det gunstig å bevare så mye muskelmasse som overhodet mulig når du går ned i vekt. Dette er grunnen til at du ikke skal gå for raskt ned i vekt, og det er også begrunnelsen for hvorfor trening er så viktig for en vellykket vektreduksjon. Fysisk aktivitet vil også bidra til at tapet av fettmasse øker, spesielt dersom du driver med aerob trening. Det er trening som foregår i et slikt tempo at du rekker å puste og ikke får melkesyre i muskulaturen. For mange overvektige blir ofte treningen likevel anaerob på grunn av den høye kroppsvekten. Uansett hva slags trening du velger, er kaloritapet størst jo høyere intensitet du klarer å holde, og jo lenger du holder på. Men ikke overdriv du skal ikke skade deg eller ta deg helt ut, men orke å holde på en halv til én times tid gjerne fire-fem ganger i uken. Så tilpass tempoet, uansett hvilken aktivitet du har valgt. En tredje fordel ved fysisk aktivitet er at det hjelper deg til å regulere appetitten. I tillegg øker fysisk aktivitet cellenes insulinfølsomhet, 6 diabetesmagasinet simplewins

7 Mosjon noe som er spesielt bra for deg som har insulinresistens eller diabetes. FETTFORBRENNENDE TRENING VED BUKFEDME Kanskje du har hørt at det må spesiell trening til for å kvitte seg med bukfettet? At du for eksempel bare har nytte av treningen dersom du trener før frokost, eller at det er smartere å trene ved lav intensitet, fordi det forbrenner mer fett. Et av de treningsfenomener det hersker flest oppfatninger om, er såkalt fettforbrennende trening. HVA ER FETTFORBRENNENDE TRENING? Før holdbarheten av de ovennevnte påstandene kommenteres, skal vi se på selve uttrykket fettforbrennende trening. Dette uttrykket spiller på en forestilling om at du skal trene på en slik måte at du i størst mulig grad bruker fett som energikilde. Da fjernes fettet og du går ned i vekt. Det høres jo logisk ut, eller? I forbindelse med vektreduksjon (og annen trening også for den saks skyld), er uttrykket fettforbrennende trening imidlertid misvisende: Hovedprinsippet bak enhver vektnedgang, også av bukfett, er at energiforbruket må være høyere enn energiinntaket. Du må rett og slett bruke flere kalorier enn det du spiser. Dette er den eneste måten å gå ned i vekt på. Derfor er det egentlig uinteressant om kaloriene kommer fra fett eller karbohydrater, målet er jo å forbrenne flest mulig kalorier. HVORDAN FORBRENNE MEST MULIG NÅR JEG TRENER? Det som avgjør hvor mange kalorier som brukes, er intensiteten og varigheten på treningen. Intensiteten, hvor hardt du trener, avgjør hvilke næringsstoffer du forbrenner mest av (fett eller karbohydrater) og jo lenger du holder på, jo flere kalorier bruker du (varigheten). Dette gjelder uansett når på døgnet du trener og om du har spist eller ikke før du trener. Påstanden Tren før du spiser om morgenen er altså ikke riktig! Ved rolig trening (lav intensitet gå, jogge sakte med rolig pust) vil kroppen bruke fett som primærkilde til energien. Fett er en sakte form for energi, det tar tid for kroppen å mobilisere fettet og gjøre det om til muskelenergi. Ved rolig intensitet og nok oksygen rekker kroppen dette. Ved hard trening (høy intensitet jogge fort, sykle, andpusten) må kroppen satse på rask energi karbohydrater. Blodsukkeret er fiks ferdig til bruk i muskelcellene. Ved hard trening er det totale kaloriforbruket høyt og prosentandelen fra karbohydratforbrenning høy. Ved rolig trening er det totale kaloriforbruket lavt og prosentandelen fra fettforbrenning høyere. Betyr dette da at du bør trene på lav intensitet for å forbrenne mest mulig fett? Svaret er NEI og i tabellen kan du se hvorfor. PRAKTISK EKSEMPEL Hvis en kvinne på ca 70 kg går i normalt tempo i 30 minutter, vil hun bruke cirka 180 kcal. Hvis den samme kvinnen løper i relativt raskt tempo i 30 minutter, vil hun bruke cirka 420 kcal. Med andre ord mer enn dobbelt så mye som når hun gikk i 30 minutter. Selv om fettforbrenningen prosentvis ikke er like høy når hun løper sammenlignet med når hun går, er det reelle forbruket av fettkalorier høyere da hun løp enn da hun gikk. Dette kommer frem i tabellen under. Påstanden Lav-intensitetstrening forbrenner mest fett er ikke riktig. KONKLUSJONEN ER: Tren så hardt du kan uten at det går ut over treningsgleden! Det gjør raskt underverker for bukfettet, og dermed for helsen din. EKSEMPEL I TABELLFORM, KVINNE, 70 KG:* Aktivitet Varighet Totalt kaloriforbruk % fettforbenning Fettkalorier Gå 30 min 180 Ca 60 % 108 Løpe 30 min 420 Ca 40 % 168 *Den prosentvise fordelingen varierer fra person til person og er avhengig av treningstilstanden, men tallene i eksempelet vil i stor grad være gyldige for de fleste. CONTOUR LINK overfører blodsukkerresultatene trådløst til Bolus Wizard kalkulatoren i din MiniMed Paradigm insulinpumpe, for en enklere bolusberegning. Eller, til CGM-systemene for kontinuerlig glukosemåling for enklere kalibrering. I kampen mot diabetes er det det enkle som vinner simple wins. Har du en Medtronic insulinpumpe og ønsker å prøve CONTOUR LINK? Kontakt Medtronic i dag. Tel.: MiniMed Paradigm Veo insulinpumpe

8 Svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes er en forstyrrelse i kroppens stoffskifte. Det innebærer at blodsukkeret stiger når graviditetshormonet stiger og at insulinfølsomheten svekkes. 2 TEKST: PIA M. BERG-NILSEN For å opprettholde normalt blodsukkernivå under svangerskapet må insulinproduksjonen økes. Hos enkelte kvinner øker ikke insulinproduksjonen nok, noe som medfører at blodsukkerreguleringen blir dårligere og blodsukkeret ofte blir for høyt, spesielt etter måltid. 1 Svangerskapsdiabetes er en av de vanligste komplikasjonene under svangerskap. Omlag 5 % av alle gravide kvinner i Norge utvikler svangerskapsdiabetes. Tilstanden oppstår vanligvis mellom uke 24 og 28 i svangerskapet og gjelder kvinner som ikke har vært diagnostisert med diabetes før de ble gravide. 2 Det er per i dag ingen internasjonal enighet om hvordan svangerskapsdiabetes skal defineres og behandles. I Norge inkluderes nyoppdagede personer med type 1 eller type 2 diabetes også i diagnosen, men for kvinner med den egentlige svangerskapsdiabetes normaliseres som regel blodsukkeret etter avsluttet svangerskap. 1 BEHANDLING I Norge er behandlingsmålet for blodsukker under graviditet mellom 4 8 mmol/l, og HbA 1c under 6 % de siste seks månedene av svangerskapet. 3 For å kunne nå disse målene er egenmåling av blodsukkeret viktig for å kunne skreddersy behandlingen, og for at helse personell enkelt skal kunne justere og tilpasse behandlingen etter behov. Flere studier viser at kvinner med svangerskaps diabetes oppnår bedre blodsukkerkontroll ved å måle blodsukkeret minst fire ganger om dagen. 4 Behandlingsformen avhenger av alvorlighetsgraden av svangerskapsdiabetes. I Norge behandles man gjennom kost og mosjon dersom man har en mildere svangerskapsdiabetes der blodsukkeret ligger mellom 7,8 9,0 mmol/l. Ligger blodsukkeret over 9,0 mmol/l ved test hos helsepersonell, anbefales det at vedkommende henvises til spesialist for videre utredning av behandling. 1 ØKNING AV ANTALL TILFELLER De siste årene har det vært en kraftig økning i forekomsten av svangerskapsdiabetes. Dette skyldes trolig økningen av overvekt blant etnisk norske kvinner, samtidig som det i enkelte etniske grupper er høy forekomst av diabetes type 2 blant kvinner i fertil alder. 6 Det at mor har diabetes under graviditet kan være uheldig for barnet da glukose kommer til barnet via navlestrengen, men følges ikke av insulin fra moren. Barnet øker sin produksjon av insulin, og det ekstra sukkeret fra morens blod lagres i form av fett hos barnet. Dermed vokser barnet mer enn det skal, og risikoen for komplikasjoner i fødselsøyeblikket øker. 7 UTVIKLING AV TYPE 2 DIABETES Studier viser at barn født av en mor som har hatt svangerskapsdiabetes har større risiko for å utvikle diabetes type 2 enn andre barn. 2 Flere studier viser også at det er en sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og økt risiko for utvikling av diabetes type 2 senere i livet. 5 Ta derfor kontakt med lege ved konstant hodepine, hyppig vannlating eller tørste. Kilder: 1) Folkehelseinstituttet, dav/2ba7488bab.pdf 2) 3) Helsedirektoratet, Nasjonale retningslinjer Diabetes, forebygging, diagnostikk og behandling 4) Jennifer M. Perkins et al.: Perspectives in Gestational Diabetes Mellitus: A Review of Screening, Diagnosis, and Treatment, Clinical Diabetes, Volume 25, Number 2, ) A. Egeland et al.: Risk of diabetes after gestational diabetes and preeclampsia. A registry-based study of 230,000 women in Norway: Eur J Epidemilo (2011) 26: ) Diabetesforbundet, svangerskapsdiabetes.9ufrhq1a.ips 7) Bayer Diabetes Care, no/om-diabetes/hva-er-diabetes/ Svangerskapsdiabetes/ 8 diabetesmagasinet simplewins

9 Egenkontroll Diabetes og egenkontroll Hvert menneske er forfatter av sin egen helse eller sykdom. BUDDHA Å leve med diabetes kan være krevende for mange. Både mat, drikke, fysisk aktivitet, sykdom, stress, livsstil med mer påvirker blodsukkeret. For noen kan det også være tidskrevende og en vanskelig oppgave å regulere blodsukkeret, men godt regulert blodsukker kan øke livskvaliteten til de som har diabetes. 2 TEKST: SAKARIA GULED Dagens diabetesbehandling bygger i stor grad på egenomsorg og pasientens evne til å håndtere og behandle sin diabetes. 1 Dette krever at personer med diabetes setter seg inn i behandlingen og har bedre forståelse av sitt eget sykdomsbilde enn personer med andre kroniske sykdommer. For noen kan dette virke skremmende og lite motiverende da de kan oppleve at de blir overveldet av all den informasjon de kommer over, og motsigelsene i informasjonen de finner. For andre kan egenomsorgen myndiggjøre dem, og gi en opplevelse av at de er en aktiv bidragsyter i forhold til eget behandlingsregime. Diabetes er en livslang sykdom som krever oppfølging og behandling, derfor er en sunn livsstil og god blodsukkerkontroll viktig. Gode spisevaner, fysisk aktivitet, egenmåling og motivasjon er essensielt for god håndtering av diabetes, og for å redusere risikoen for senkomplikasjoner. BLODSUKKERMÅLING Om det skal lykkes å legge om kost og aktivitetsvaner for å etablere nye og sunnere vaner, er det viktig at man ser resultater av omleggingene. 2 Blodsukkermåling er et godt redskap for deg med diabetes da det er en klar sammenheng mellom resultatet og effekten av de endringene som er gjort. Det internasjonale diabetesforbundet (IDF) og International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes (ISPAD) anbefaler at alle med diabetes, både type 1 og type 2, bør måle blodsukkeret som et hjelpemiddel for å håndtere sin egen sykdom. 2 SPISEVANER Personer som har diabetes anbefales i dag et kosthold som følger Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet sine generelle anbefalinger for alle friske mennesker. Diabeteskosten er ensbetydende med sunn kost som kan spises av alle. 4 Ingenting påvirker blodsukkeret mer enn det vi spiser, og det er først og fremst karbohydratinnholdet i kosten som avgjør hvor mye blodsukkeret øker etter måltid. Brød inneholder en del karbohydrater og for personer med diabetes anbefales det å velge et grovt brød (grovere enn kneip) eller grove kornprodukter som gir noe lavere blodsukkerstigning enn mer raffinerte varianter. 4 Andre energigivende næringsstoffer som proteiner og fett, påvirker ikke blodsukkeret direkte. Kroppen kan riktig nok selv lage glukose fra nedbrytingsprodukter av fett og proteiner, men det skjer først når blodsukkeret er lavt, for eksempel om natten. 2 For å unngå store svingninger i blodsukkeret anbefales derfor personer med diabetes å spise ofte og regelmessig. 4 FYSISK AKTIVITET Under fysisk aktivitet kan kroppens oksygenforbruk øke med inntil 20 ganger i forhold til stillesittende aktivitet, og en enda større økning kan oppstå i arbeidende muskler. For å dekke energibehovet nedbryter skjelettmuskulaturen i en betydelig økt forekomst sitt eget lager av glukose og triglyserider samt frie fettsyrer. Hos personer med type 2 diabetes kan fysisk aktivitet forbedre insulinfølsomheten, noe som bidra til å senke blodsukkeret 3. En studie publisert i anerkjente Journal of American Medical Association viser at en kombinasjon av kondisjons- og styrketrening er det aller beste for å redusere blodsukkernivået. Type 2-diabetes er ofte assosiert med økt risiko for hjerte og karsykdommer. Regelmessig fysisk aktivitet kan ha gunstig effekt på flere av risikofaktorene som inngår i det metabolske syndrom, som fedme og hypertensjon. 2 Regelmessig fysisk aktivitet påvirker ikke metabolsk kontroll ved type 1-diabetes slik det gjør med type 2-diabetes, 2 men generelt sett kan fysisk aktivitet bidra til økt velvære og en bedre fysisk og mental helse. Kilde: 1 nouer/1999/nou /23.html?id= Forebygging oppfølging behandling Diabetes, Anita Skafjeld og Marit Graue. 3 suppl_1/s58.full 4 diabetesmagasinet simplewins

10 Type 1 diabetes Micke fikk diabetes type 1 som voksen For mange mennesker kan det være både en omveltning og sjokkartet å få vite at man har diabetes. Men svenske Micke Elvinsson opplevde det aldri helt slik. Da han fikk diagnosen i 24-årsalderen, tok han det med fatning og konstaterte at jaha, nå er det sånn det skal være. 2 TEKST: KARIN CEDRONIUS 2 FOTO: ESZTER SIMONE Det handler nok mye om hvordan jeg er som person. Jeg er ganske realistisk og krass. Jeg ble aldri deprimert eller nedstemt da jeg fikk diagnosen, sier Micke, som i dag har rukket å fylle 44 år og altså har levd med type 1-diabetes nesten halve livet. Til tross for at han tok sykdomsbudskapet bra, var det ikke helt lett å omstille seg til livet med diabetes. Han ble blant annet tvunget til å slutte å jobbe skift og gå over til å jobbe på dagtid, fordi nattarbeid sliter for mye på kroppen for en med diabetes. FAKTA OM TYPE 1-DIABETES Micke forteller at han er glad for den gode mottakelsen og det dyktige helsepersonellet han møtte på sykehuset i Karlstad, der han var innlagt i en uke etter at han fikk diagnosen. Alle, bortsett fra en ernæringsfysiolog som han traff, og som var av den virkelige gamle skolen. Hun skremte både meg og min kone skikkelig da hun sa at jeg måtte slutte med i prinsipp alt i matveien. Så i starten turte vi overhodet ikke å spise vanlig mat, for ikke å snakke om snacks eller søtsaker. Men det ga Ved type 1-diabetes har kroppens egen insulinproduksjon helt eller nesten stoppet. Immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, noe som på sikt fører til total insulinmangel. Sukkeret blir værende igjen i blodet, og blodsukkernivået stiger. Arvegangen ved type 1-diabetes er komplisert og i stor grad fremdeles ukjent. Cirka personer i Sverige har sykdommen. Type 1-diabetes kalles noen ganger for barne- eller ungdomsdiabetes, fordi sykdommen ofte bryter ut i barne- eller ungdomsårene. Kilde: Svenska diabetesförbundet og Vårdguiden seg litt etter hvert da jeg lærte meg mer og traff flere ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som fortalte at jeg kunne spise det meste, bare jeg hadde kontroll på mengdene og insulinet, sier Micke. SEN SYKDOMSDEBUT Micke var uvanlig gammel da han fikk diagnosen. De fleste får type 1-diabetes i betydelig yngre alder, ofte i førskolealderen og frem til tidlig pubertet. Micke var altså 24 år da han en sensommer plutselig begynte å føle seg dårlig, raste ned i vekt, måtte opp og tisse flere ganger hver natt og drakk enorme mengder vann. Alle de klassiske symptomene på diabetes med andre ord. Det var ikke Micke selv, men hans kone Eva, som da arbeidet som hjelpepleier, som fattet mistanke. Hun sa at noe måtte være galt, og vi dro inn til helsesenteret i Karlstad en søndag kveld for å sjekke. De målte blodsukkeret mitt, som var skyhøyt, og sendte meg direkte videre til sykehuset, forteller Micke. Noen uker etter at han fikk diagnosen, deltok Micke på et ukeskurs for personer med diabetes. Der traff han andre i samme situasjon og lærte mer om sykdommen av leger og diabetessykepleiere. Det var en positiv opplevelse. Jeg lærte at 10 diabetesmagasinet simplewins

11 Type 1 diabetes FAKTA Navn: Mikael Micke Elvinsson Alder: 44 år Bor: Nyköping Familie: Gift med Eva, har 2 barn på 15 og 17 år Yrke: Lærer, selger og fotograf på Svenskt Skolfoto Fritid: Sykling, fremfor alt terrengsykling og sykling på landevei. Spinning og løping. Oppussing. Jeg pleier å spise små cocktailtomater som snacks. Det er både godt og bedre enn frukt. det går an å leve et godt liv til tross for sykdommen, og jeg innså jeg vil faktisk heller ha diabetes enn for eksempel alvorlig nøtteallergi eller glutenallergi. For meg føles diabetes betydelig enklere og mindre begrensende, sier han. HELLER SPRØYTE ENN PUMPE Allerede den første dagen på sykehuset satte han insulinsprøyte selv, og selv om det var litt ubehaglig i begynnelsen, ble han raskt vant til det. Det er fortsatt sprøyte som gjelder for Micke, som har bestemt seg for ikke å bruke insulinpumpe. Nei, da ville jeg følt meg fastlåst i sykdommen på en helt annen måte og følt meg mye sykere enn jeg gjør i dag. Med sprøytene føler jeg meg fri. Micke, som arbeider som selger og underviser på Svenskt skolfoto, og som nå og da også stepper inn som fotograf, lever et aktivt liv både på og utenfor jobben. På jobben reiser han mye rundt med bil og besøker kunder og utdanner fotografer. Da kan det noen ganger bli så som så med lunsjen, men Micke er alltid forberedt. Hvis jeg vet at jeg får det ekstra hektisk en dag, sørger jeg alltid for å ha med en matpakke i bilen med grovt brød, godt pålegg og nøtter eller lignende. Jeg har også alltid med meg frukt og en nøttepose med blandet innhold i hanskerommet hvis jeg plutselig skulle føle meg dårlig når jeg er ute og farter. Men frukt inneholder mye fruktsukker, og er jo litt vanskelig for en med diabetes. Da har Micke et godt tips. DET VIKTIGE KOSTHOLDET Kostholdet er en viktig del av hverdagen for Micke, som også trener hardt og elsker å sykle både på landeveier og i skogen. Noen dager kan det bli både to og tre timer lange sykkeløkter i skogen. Da gjelder det å få i seg nok mat etterpå. Diabetesen har gjort at jeg tror jeg er blitt flinkere når det gjelder hva jeg får i meg. Uten sykdommen hadde jeg kanskje spist mer usunn mat og mer søtsaker, sier han. Micke og Eva har to barn som i dag er 15 og 17 år gamle. Ingen av dem har vist tegn på diabetes. Men Micke forteller at han som forelder selvfølgelig alltid har det i bakhodet å være oppmerksom på symptomer på sykdommen. Hvis barna plutselig drikker masse eller av en eller annen grunn virker trøtte en dag, da er jeg der og sjekker. Man er jo litt urolig, jeg vet jo at det er en viss arvelighet, selv om den ikke er så stor, sier han. Micke beskriver sin diabetes som forholdsvis enkel. Han kjenner godt blodsukkersvingningene sine, har aldri besvimt og kan trene og leve som han vil. Jeg tror det er enklere å få diabetes i voksen alder, man har i det minste lettere for å akseptere det da. Og det er heller ikke en masse hormoner som spøker i bakgrunnen, noe det jo er hvis man får sykdommen før eller i puberteten, avslutter Micke Elvinsson. diabetesmagasinet simplewins

12 Mat Varmende supper Suppe er næringsrik og mettende mat og passer både til lunsj, middag og kvelds. Hjemmelagede supper er enkle å lage, lette å variere og forholdsvis rimelige. Dessuten kan supper være veldig raske å tilberede. På denne måten har du kjapp middag på hektiske hverdager. Server gjerne suppen med grove rundstykker eller brød ved siden av. Det er også enkelt å lage suppe til mange, hvilket gjør det hyggelig å invitere venner på en smakfull og varmende suppe en kald vinterkveld. Bruk gjerne frosne grønnsaker i suppen, de er faktisk like næringsrike som friske og er dessuten praktiske og lett tilgjengelige. Lager du suppe med buljong eller kraft, renskåret kjøtt, kylling eller fisk, og fyller på med masse grønnsaker, blir du både varm og mett uten at du får i deg mye kalorier. Dryss friske krydderurter som basilikum, timian og persille over før servering, det setter en ekstra god smak på suppen. Per porsjon: 160 kcal / Per 100 g: 16 kcal / 2,8 g karbohydrat Grønnsakssuppe 4 porsjoner 250 g gulrøtter 250 g kålrot 2 løk 1 persillerot 1 selleristang 1/2 purreløk 100 g byggryn, bløtlagte 1 1/2 l vann 2 terninger grønnsaksbuljong 2 ss persille 1/2 ts salt 1/4 ts pepper Slik gjør du: Kok byggryn som anvist på pakken, bruk gjerne byggris for mindre koketid. Skjær løk, gulrøtter, persillerot og kålrot i terninger. Del purre og selleri i skiver. Ha grønnsakene i en kjele med vann og buljong. La alt småkoke i ca. 20 minutter til grønnsakene er møre. Ha i kokte byggryn, smak til med salt og pepper. Dryss over finakket persille før servering. Server gjerne grovt brød til suppen. Her har vi plukket ut tre deilige supper: I samarbeid med Grete Roede 12 diabetesmagasinet simplewins

13 Mat Per porsjon: 105 kcal / Per 100 g: 24 kcal / 3,2 karbohydrat Gulrot- og ingefærsuppe 4 porsjoner 1 ss olje 1 løk 1-2 fedd hvitløk 6 gulrøtter 5 cm fersk ingefær 1 liter grønnsaksbuljong 2 poteter 2 stilker selleri 1 ss sitronjuice 1/2 ts salt 1/4 ts nykvernet pepper fersk koriander Slik gjør du: Raspe ingefæren fint på en rasp, grovhakk løk og hvitløk, del gulrøtter og poteter i biter. Fres løk og hvitløk i olje i en stekepanne. Tilsett biter av gulrot og ingefær og fres til alt er litt mykt. Tilsett poteter og selleri og stek i et par minutter. Tilsett vann, sitronjuice og buljongpulver og kok opp. La det småkoke til grønnsakene er myke. Mos alt i en blender eller kjøkkenmaskin. Bruk en håndmikser til en jevn konsistens. Smak til med salt og nykvernet pepper. Pynt med hakket fersk koriander og gulrotstrimler ved servering. Per porsjon: 235 kcal / Per 100 g: 56 kcal / 3,8 g karbohydrat Blomkålsuppe med laksestrimler 4 porsjoner 1 blomkålhode 1 l lettmelk 2 dl Crème Fraîche Lett 1 ts salt 100 g røkelaks 4 ss friske urter Slik gjør du: Rens og skjær blomkålen i store biter. Kok opp melk forsiktig i en kjele slik at den ikke brenner seg fast i bunnen. Tilsett blomkålen og la det koke i ca. 15 minutter, gjerne under lokk. Kjør suppen glatt med en stavmikser eller foodprocessor. Rør i Crème Fraîche og smak til med salt. Skjær laksen i tynne skiver og legg oppå suppen ved servering sammen med finhakkede urter. Server gjerne suppen med godt brød. Tips: Du kan også koke denne suppen av brokkoli eller blande blomkål og brokkoli. diabetesmagasinet simplewins

14 Drømmefondet 2011 Luftige planer for Baye Skihopper Atle Pedersen Rønsen vant Drømmefondet 2011 og fikk utdelt en sjekk på kroner på toppen av Vikersundbakken. 2 TEKST & FOTO: MARTE KRISTIANSEN - Det er dette som er drømmen, sier den unge idrettsutøveren, og ser nedover bakken. Det er her han trives. På toppen klar for å sette utfor. Han går lett ut på kanten av trappen som leder til et langt og bratt tilløp. Bayers distriktsansvarlig for Oslo og Akershus, holder avstand fra kanten, men drister seg opp på trappen for å overrekke sjekken. Rønsens drøm er å få delta i VM i skiflyging, her i Vikersund, i februar Og det var akkurat det han skrev om i sin søknad til Bayer. Det holdt til seier og kroner til hopputstyr denne sesongen. - Jeg ble utrolig glad da jeg hørte jeg hadde vunnet. Disse pengene kommer godt med, for hoppsporten er dyr. Jeg bruker mye penger på nytt ustyr for å henge med blant de beste, og det er viktig om man skal kjempe om en plass i verdenscupen. Disse pengene gjør det enklere, sier Rønsen, som smiler konstant. - Også letter det samvittigheten overfor foreldrene mine, som alltid stiller opp. Nå må jeg ikke gå til moren min for å be om flere tusen kroner til en ny hoppdress. 23-åringen er en av Norges beste skihoppere, og sikret seg fortsatt plass på B-landslaget denne sesongen under den østerrikske hopptreneren Andreas Stöckl. FAKTA Drømmefondet er en årlig konkurranse der Bayer AS deler ut et stipend på inntil kr ,- til personer med eller foreninger/ organisasjoner som arbeider med diabetes. Hver søknad bør inneholde en beskrivelse på cirka ord om hvorfor akkurat deres drøm bør få støtte. En utvelgelseskomité bestående av sykepleiere vil deretter trekke ut 2 5 finalister som blir presentert på bayerdiabetes.no hvor vinneren kåres i en nettavstemming. TRE TIPS; Ha en klar drøm som skal kunne realiseres. Skill deg ut. Vær et godt forbilde. Søknadsfristen for Drømmefondet 2012 er 30. mars 2012 og søknadsskjema finner du på AKTIV MED DIABETES For ti år siden fikk Rønsen diagnosen diabetes type 1. - Det var den sommeren jeg fylte 13. Jeg skjønte ikke at noe var galt, men foreldrene mine forsto at det var noe som ikke stemte. Jeg ble plutselig syltynn. Jeg holdt ikke på væske, alt gikk rett gjennom, forteller han. Moren ordnet legetime, og det ble raskt slått fast at han hadde diabetes. - Det var en tøff beskjed å få. I starten skjønte jeg ikke hva det var, men etter hvert gikk det opp for meg at dette ikke bare var en forkjølelse som går over. Dette var noe jeg skulle ta med meg hele livet. Men det stopper ikke unggutten fra Råholt i Eidsvoll. Han har alltid vært aktiv, og drev med både fotball, håndball og alpint i tillegg til hoppingen da han fikk diagnosen. - Jeg var redd dette skulle hindre meg i å bedrive idrett, men jeg har funnet ut at det tvert i mot bare er bra at jeg er aktiv. For med denne sykdommen er det bare sunt å trene. Og trening blir det mye av. Rønsen trener 6-9 økter i uken. Av dette er det 3-5 økter med vanlig spenst- og styrketrening på Olympiatoppen i tillegg til hoppøktene i Midtstuebakken. Hver dag pendler han fra Råholt til Oslo for å trene holder ikke helt til å flytte ut, ler han. - Neida, jeg er glad i å stå i kø. Det blir mye pendling, men jeg er vant til å kjøre mye, og har alltid vært på farten. Jeg har reist rundt til forskjellige hoppbakker fra jeg var liten, så jeg er vant til det. FØLGER DRØMMENE I en grå Peugot stasjonsvogn ligger hoppskiene på tvers gjennom hele bilen. Det er så vidt de får plass. Rønsen tar på seg hoppdressen og drar ut de 267 centimeter lange skiene. Han stiller med fullt utstyr tross sommervarmen. Kun skistøvlene får stå igjen. Den unge hopperen håper han kan inspirere andre ved å fortelle om sykdommen. - Mitt ønske er å vise alle at diabetes ikke er et problem, men en utfordring. En utfordring som ikke trenger å være til hinder for å gjøre det man drømmer om. Rønsen vet ikke om noen andre hoppere som har diabetes, og ser bare positivt på oppmerksomheten i forbindelse med hans seier i Drømmefondet. - Det er bare bra med litt blest. Det er en seier for min del. Kan vise at det ikke er en hindring, sier han. - Jeg tror det er lett å legge til seg en vane å ikke være aktiv, og unnskylde seg med at man er syk fordi man har diabetes. Dette stipendet fra Bayer er med på å vise at det ikke trenger å være slik. Ifølge Rønsen er det ingen merkbar forskjell mellom han og de andre hopperne i forhold til trening. - Alle rundt meg vet at jeg har diabetes, i tilfelle jeg får føling, men jeg tror ikke de tenker på det. De sier fra om jeg ser litt slapp ut eller noe. Da ber de meg hente litt sukker, sier han. Selv har han ikke hatt noen dårlige opplevelser, og er flink til å kontrollere blodsukkeret. - Jeg setter vanligvis en sprøyte før hvert måltid morgen, lunsj, middag og kveld. Noen ganger færre. Og så måler jeg blodsukkeret, spesielt før jeg trener. Det er bare del av faste rutiner, og går helt fint. MEN DET BLIR MANGE STIKK I LØPET AV EN UKE? - Ja, det er vel som Aftenposten skrev, de hadde regnet på det og funnet ut at jeg nok har stukket meg selv rundt ganger, så da blir man jo vant til det, sier han og smiler. Etter at Rønsen ble plukket ut til ungdomslandslaget i hopp da han var 14 år, har han fulgt drømmen om å nå verdenstoppen. 14 diabetesmagasinet simplewins

15 Drømmefondet 2011 rs drømmefondvinner FAKTA Navn: Atle Pedersen Rønsen Alder: 23 år Fra: Råholt i Eidsvoll Idrett: Skihopper på B-landslaget Klubb: Eidsvoll Idrettsforening (EIF), og Kollenhopp Aktuell med: Vinner av Drømmefondet simplewins TM Meritter: Junior Norgesmester, 1. plass i nasjonalt renn, 2. plass plastmesterskapet 2010, seier i COC Liberec 2007, og World Cup-debuten i Holmenkollen 2009 (29. plass). Han satser for fullt på idretten som har vært en del av livet hans siden han hoppet for første gang som 5-åring. Han setter seg store mål, og gir seg ikke. - Jeg drømmer også om mange topplasseringer internasjonalt i årene fremover. Jeg tror dette er mål som er gjennomførbare og håper det kan inspirere andre i tilsvarende situasjon til å drive idrett på alle nivåer. Jeg vil i alle fall bevise at det fint går an å være toppidrettsutøver og ha diabetes. HARD KONKURRANSE Konkurransen om drømmefondet simplewins TM var i år svært jevn. Blant alle drømmesøknadene Bayer har mottatt, ble det plukket det ut fem finalister av et panel bestående av sykepleiere. Disse drømmene ble publisert på nett og deltok i en internettavstemming som pågikk i én måned. - Jeg fulgte nøye med på avstemmingen, og lå en periode dårlig an, men da sendte jeg ut en epost hvor jeg skrev Kan du være så snill å gi meg en stemme. Jeg sendte sikkert eposter. Den drømmen som har flest stemmer når avstemmingsperioden er over utropes som vinner. Og Rønsens epost-stunt ga resultater, for han vant en knepen seier over terrengsyklisten Knut Helge Aaberg. Rønsen fikk beskjeden om at han hadde fått tildelt stipendet rett etter at han var ferdig med en hoppøkt. - Jeg var nervøs da jeg så det ringte et nummer jeg ikke kjente til. Jeg visste at det hadde vært svært jevnt den siste tiden, så da de ringte og sa jeg vant med 16 stemmer, ble jeg glad! Det unge hopptalentet fikk høre om stipendet via morens kollegaer. Han sendte også inn søknad i fjor, men dessverre litt for sent. Men denne gutten gir seg ikke. - Derfor måtte jeg jo prøve igjen i år, og denne gangen holdt det hele veien, sier han og smiler bredt. I tillegg til å bruke penger på utstyr, kommer Rønsen til å bruke noe i forbindelse med all reisingen i løpet av sesongen. Han er tydelig fornøyd med friheten disse pengene betyr for han som idrettsutøver. - Det er deilig å kunne ha disse pengene. Alt blir mye enklere med dette stipendet. REALISERES DRØMMEN? Rønsen har tross sin unge alder oppnådd mye som hopper, og setter seieren i Liberec i 2007, i et Kontinentalrenn (COC), veldig høyt. Han trekker også fram 29. plassen da han debuterte i verdenscupen i Holmenkollen under prøve-vm som et høydepunkt. - Det var et stort kick å få delta i Holmenkollen. Det er det morsomste jeg vet å hoppe, og den følelsen hadde jeg virkelig der! Til tross for gleden over å få delta under prøve-vm, var likevel ikke fjorårets sesong Rønsens beste. - Jeg gjorde det bra i fjor sommer, men da det ble hvitt på bakken gikk det dårligere. Nå har jeg lært av høsten i fjor, og skal ikke gjøre de samme feilene. Nå ser den unge hopperen framover mot en ny sesong, og gleder seg til bakken igjen er dekket med snø. - Det er små marginer i hoppsporten, men jeg er klar til å ta steget opp for å bli best i verden. Målet er å få delta under skiflyvnings- VM i Vikersund i februar. Der drømmer han om å hoppe, eller rettere sagt fly, over hans magiske grense på 200 meter. Rønsen sammenlikner en deltakelse der med bilkjøring. - Dette er det råeste innen skisport. Man kan sammenlikne det med å sette seg inn i en vanlig bil, for så å få kjøre formel 1. Uttaket blir gjort rett før VM, men Rønsen har stor tro på at drømmen blir realisert. - Det er lenge til ennå, men jeg har troen! diabetesmagasinet simplewins

16 Returadresse: Bayer AS, Postboks 14, 0212 Oslo B-Economique tlf: tlf Alle apparatene i LIVET MITTfamilien ER CONTOUR SOM NORMALT, bruker samme strimmel DIABETES Blodsukkerapparatet CONTOUR er ett apparat med to forskjellige nivåer. Bayers Ingen koding-teknologi Apparatet leveres klart til bruk på nivå 1, Rask 5 sekunder på nivåmåletid 2 kan du legge inn dine person Liten 0,6 at µl apparatet lige innblodprøve stillinger slik 24 måneders holdbarhet tilfreds stiller dine behov. Det enkle vinner - simple wins. JON-ERIK 71 ÅR, HAR LEVD MED DIABETES I 42 ÅR NORSK SPRÅK JA takk, jeg vil gjerne motta CONTOUR B-post fra Bayer Navn Postnr Fødselsdato Poststed Tlf.nr.: E-post: Sign.: (Ved å signere, samtykker du også til at Bayer kontakter deg på e-post). GRØSET A.NO A.NO Diabetesmagasinet simplewins 1, 2011simplewins Adresse Bayer AS- DC Svarsending Oslo Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen koding-logoen og simplewins er Bayers varemerker. TIL TROSS FOR DEG

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Høst! Blanke ark blant fargede blader

Høst! Blanke ark blant fargede blader vvvvvv 6. utgave / oktober 2012 ffff Høst! Blanke ark blant fargede blader Høsten. Den vakre høsten. Frem med ullgenseren, og håpet om solfylte dager, skarp, klar luft. Turer, termos og tøfler. Høsten

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

ELIXIA Convention 2009

ELIXIA Convention 2009 Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Grønnsakssuppe Onsdag

Grønnsakssuppe Onsdag Grønnsakssuppe Onsdag Denne enkle, men veldig gode suppen lager du på 1 2 3. En hverdagsoppskrift både barn og voksne setter pris på. Vanskelig? Enkel Tid 20 min TIPS: Suppen er like god uten pølser, dersom

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Kyllingfilet med råkost Onsdag

Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost er både sunt og svært raskt å tilberede. Middagen er ferdig servert på et kvarter INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss flytende margarin til steking

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Fiskegryte med grønnsaker

Fiskegryte med grønnsaker Fiskegryte med grønnsaker 4 porsjoner 20-40 min Enkelt 400 g torskefilet, uten skinn og bein 1 stk vårløk 2 stk gulrot 2 skiver kålrot 4 stk potet 2 dl vann 1 ss hvetemel 2 dl melk 0,5 terning fiskebuljong

Detaljer

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder.

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. e n k e lt å t i l b e r e d e sunne og gode oppskrifter BYGG- OG HVETERIS Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. finn flere oppskrifter på www.mollerens.no

Detaljer

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES?

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Sabine insulinpumpe siden 2011 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? For kvinner med type 1 diabetes er det nødvendig med god planlegging og forberedelse i forbindelse med

Detaljer