Rapport Folkehelsa i Selbu. Kommunediagnose og forslag til folkehelsestrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2010. Folkehelsa i Selbu. Kommunediagnose og forslag til folkehelsestrategi"

Transkript

1 Rapport 2010 Folkehelsa i Selbu Kommunediagnose og forslag til folkehelsestrategi

2 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 7 Resultater for Selbu... 8 Statistikk... 8 Kommunebarometeret for Selbu... 8 Økende fødselsvekt, fedme og diabetes type II... 9 God tannhelse Få alvorlige, smittsomme sykdommer Antatt nedgang i antall dagligrøykere Lite sykkel-, gangveier/turstier Alkohol med hjemmefra og tidlig alkoholdebut Psykisk helse Økende driftsutgifter til idrett Lite frafall i videregående skole Arbeidsledighet Noe høyt antall barn med barnevernstiltak Lite fysisk aktivitet Svak reduksjon i hjerte-/kardødelighet Svak reduksjon i kreftdødelighet Erfaringsbasert kunnskap Befolkningas svar på Hva er folkehelseproblem og -utfordringer i Selbu? Befolkningas svar på Hva kan vi gjøre for å bedre folkehelsa i Selbu? Sosial ulikhet i helse Kommunediagnose med to satsingsområder Fysisk aktivitet Eksisterende tilbud Forslag til nye tiltak Psykisk helse/rus Eksisterende tilbud Forslag til nye tiltak Forslag til folkehelsestrategi Folkehelsekoordinator Videreføring av folkehelsegruppa Økt bruk av veiledning Værnesregionen helsekommune Referanser

3 Forord Som en del av arbeidet med denne rapporten våren 2010, ble selbyggene spurt om hva de mente var folkehelseutfordringer i kommunen. Mange pekte på fysisk inaktivitet og psykososial problematikk hos barn og unge som viktige områder. Dette i skarp kontrast til nyhetsbildet og det lokalpolitiske sakskartet som lenge har fokusert på antall sykehjemsplasser og kvaliteten på eldreomsorgen. Det synes som om folkehelsearbeid etter folks oppfatning er helsefremming og sykdomsforebygging, og i mindre grad tradisjonelt pleie-/omsorgsarbeid. Og dette stemmer da også godt med nasjonale signaler: Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet sier klart at kommunene skal ha særlig økt fokus på det forebyggende helsearbeidet i årene som kommer. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant! Målet med denne rapporten er at den skal være et kunnskapsbasert dokument til bruk i folkehelsearbeidet i Selbu kommune. Den vil forhåpentligvis gjøre avgjørelser og prioriteringer enklere for alle som arbeider med dette feltet, og den kan bidra til å stake ut kursen framover. Målgruppa for rapporten er i første rekke lokalpolitikere og administrative ledere. Vi håper også at den kan være til nytte for lag/organisasjoner og andre som har interesse for folkehelsearbeid! Folkehelsegruppa vil takke ledergruppa i Sektor helse- og sosial for oppdraget med å lage denne rapporten. Det har vært et spennende arbeid! Mange har bidratt med svært gode innspill underveis, det gjelder både lag/foreninger/organisasjoner, kommunestyret, enkeltpersoner, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og ikke minst ansatte i Selbu kommune. Tusen takk til dere alle! Folkehelsegruppa, , Elin Mikalsen (leder) Anne Carlsen Tove Storhaug Torill S. Kjøsnes Debbie Spets 3

4 Sammendrag Bakgrunn: På oppdrag fra ledergruppa ved Sektor helse og sosial gir denne rapporten en oversikt over folkehelsa i Selbu kommune. Samhandlingsreformen vil kreve mye av kommunene i årene framover, og det er derfor ønskelig at vi har lokal kunnskap når de riktige beslutninger skal tas. Rapporten vil også kunne gi kunnskap som kan tas med inn i samarbeidet i Værnesregionen. Metode: Folkehelsa ble undersøkt ved hjelp av to metoder: innhenting av statistikk og ved spørsmål til lokalbefolkninga. Deretter ble funn oppsummert og forslag til videre tiltak presentert. Funn: Folkehelsa i Selbu er jevnt over meget god. Noen livsstilsrelaterte forhold krever likevel oppmerksomhet i årene som kommer: økende antall med fedme og diabetes II noe høyt antall barn med barnevernstiltak ungdom begynner tidlig med alkohol økende forekomst av enkelte psykiske sykdommer som depresjon økende snusbruk og høy andel røykere mellom år Forslag til tiltak: Rapporten anbefaler kommunen to satsingsområder som en mener vil ha størst effekt på folkehelsa: fysisk aktivitet og psykisk helse/rus. Rapporten inneholder en gjennomgang av eksisterende tiltak, og foreslår endringer og nye tiltak: all-idrett for ungdom, opprettelse av Selbu frisklivssentral, flere gang- og sykkelveier, regelmessige ungdomsundersøkelser, foreldreveiledningsprogram, målrettet holdningsskapende arbeid, kommunal hjemkonsulent, kommunepsykolog og videreføring av dagens psykiatrimodell. Det foreslås overordnede endringer som utnevnelse av folkehelsekoordinator, videreføring av folkehelsegruppa og økt bruk av veiledning fra fylkesnivå. Til slutt drøftes Selbu samarbeid i Værnesregionen helsekommune på folkehelseområdet. Viktige poeng: folkehelsearbeidet eies av alle sektorer og aktører i kommunen helsefremmende arbeid er vel så viktig som det forebyggende arbeidet sosial ulikhet i helse må tas hensyn til i alt folkehelsearbeid Innledning Samhandlingsreformen 1 peker på at den samfunnsutviklinga og endringer i sykdomsbildet vil gi utfordringer som vil true samfunnets økonomiske bæreevne. Selv om en viderefører dagens standard på tjenester, så vil de offentlige utgiftene komme til å øke fra 44 % av fastlands-bnp i dag til 55 % i Dette vil bli en betydelig utfordring for Helse-Norge. Helsetjenestene har i dag sterkt fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, og lite på å fremme helse og forebygge helseproblemer. Behandling i sykehus blir nødvendig når de kroniske sykdommene har kommet langt, i stedet for at disse forebygges i kommunene. 4

5 Nasjonalt ser vi en stor økning i sykdommer som kan være knyttet til levevaner og helseatferd. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst 1 og som vil kreve mye av helsevesenet i framtida. Verdens helseorganisasjon har beregnet at depresjon vil være den diagnosen som vil påføre samfunnet de største helsemessige kostnadene, og vil være den største årsaken til funksjonssvikt for alle kjønn og aldre innen Denne rapporten viser at denne utviklinga med økning i livsstilssykdommer, også skjer i Selbu. Hvis vi ikke klarer å snu trenden, vil dette belaste kommunen, og da særlig Sektor helse og sosial, betydelig i årene som kommer. Utfordringen er at Sektor helse og sosial i liten grad rår over de strukturelle virkemidlene som er nødvendig for helsefremming og forebygging. Jobben må gjøres i de andre sektorene, blant annet i skoler, barnehager, i kultur- og i næringsutvikling og ikke minst i frivilligheten. Gjennom politikkutforming vil folks helseforhold kunne bedres. Dette dreier seg for eksempel om miljø, boligpolitikk og utdanning. Gjennom kommunal planlegging og tilrettelegging kan innsatsen målrettes og det forebyggende perspektivet utvides og samordnes 4. Målet med den nasjonale satsingen på folkehelse er å utforme en politikk som skal medvirke til flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, samt bidra til en utjevning av helsesituasjonen mellom ulike sosiale lag, etniske grupper og kjønn 5. Det er systematiske forskjeller i helse som er knyttet til økonomisk og sosial status. Definisjon på folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på: Å utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Å fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Å forebygge sykdommer og skader Kommunenes plikt etter kommunehelsetjenesteloven Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. 5

6 Helsedirektoratet om kommunalt folkehelsearbeid i 2010 I tabellen under er Helsedirektoratets signaler til kommunene våren , sammen med tiltak iverksatt i Selbu: Helsedirektoratet ber om at kommunene i 2010 prioriterer: Selbu kommunes tiltak i 2010: - Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige Folkehelserapport 2010 (denne rapporten). påvirkningsfaktorer. Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling - Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste Felles helsestasjonstjeneste er delvis utredet - Etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet - Mindre kommuner bør forberede samarbeid med andre kommuner for å løse kompetansekrevende oppgaver i tjenesten. - Det er et mål å etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Dialogen om dette bør etableres i Det er et mål å etablere lokalmedisinske sentre som skal avlaste sykehusene. Mindre kommuner bør samarbeide om dette. Det er bevilget midler over statsbudsjettet til formålet. gjennom Værnesregionen helsekommune. Deltagelse i prosjekt sammen med andre kommuner og St. Olavs Hospital for livsstilsintervensjon for å forebygge diabetes type II (Vend Risk). Forslag om lokal frisklivssentral i Selbu. Gjennom Værnesregionen helsekommune utredes bruk av DMS Stjørdal som frisklivssentral for regionen. Har interkommunal barneverntjeneste. Har interkommunal legevakt. Har interkommunal helsestasjonstjeneste (med Tydal). Værnesregionen helsekommune utreder flere andre områder. Værnesregionen helsekommune utreder flere områder der tettere samarbeid mellom foretak og kommuner er nødvendig. Det arbeides med samarbeidsavtale mellom Stjørdal DPS og Selbu. Selbu er tilknyttet Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital gjennom Vend Risk. I Helse- og sosialplan for Selbu kommune står det at: Selbu kommune vil utrede en modell der sykehjemmet reindyrkes som helseinstitusjon med kun korttidsplasser for medisinsk behandling, observasjon, akuttilbud, trygghetsplasser, avlastningsplasser etc. En slik modell vil føre til en reduksjon av antall tradisjonelle sykehjemsplasser. Selbu sykehjems BRA-avdeling har tradisjon for til dels avansert medisinsk behandling, og det ligger til rette for videreutvikling av tilbudet. Et kvalitetsløft synes mer på sin plass enn utvidelse av antall tradisjonelle plasser. Det kan være et alternativ til interkommunal løsning. Bruk av DMS Stjørdal utredes samtidig gjennom Værnesregionen helsekommune. 6

7 Folkehelserapport For å følge opp de nasjonale føringene besluttet ledermøtet Sektor helse og sosial den følgende: Sektor helse og sosial ønsker å styrke det forebyggende arbeidet. Det vises i denne sammenheng til Prop. 1 S ( ) fra HOD, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. og Kommunal- og regionaldep., samt Rundskriv IS-1/2010 fra Helsedirektoratet. Ledergruppa i HS beslutter å opprette en gruppe som skal identifisere folkehelseproblemene i Selbu og utarbeide en kommunediagnose. Det er også ønskelig at gruppa kommer med forslag til tiltak. Dette vil også være et viktig arbeid i forhold til det samarbeidet Selbu har med resten av Værnesregionen. Kommuneoverlegen skal lede arbeidet og rapportere til ledermøtet underveis. Folkehelsegruppa Elin Mikalsen (leder): Anne Carlsen: Debbie Spets: Tove Storhaug: Torill S. Kjøsnes: kommuneoverlege, fastlege og folkehelsekontakt rådgiver i Sektor helse og sosial og folkehelsekontakt Fysak-koordinator og fysioterapeut SLT-koordinator og fritidskonsulent helsesøster Alle har jobbet flere år med folkehelse i Selbu kommune og kjenner kommunen godt. Gruppa har hatt sju møter. Arbeidet har vært utført uten ekstra ressurser. Metode Det var ønskelig at resultatene i størst mulig grad skulle være basert på lokale data, og forslag til tiltak skulle være tilpasset kommunen. Vi valgte to måter å skaffe informasjon på: 1. Statistikk Norgeshelsa ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Kommunehelseprofiler fra Helsedirektoratet Spørreundersøkelse fra 2008 om rusbruk blant ungdomsskoleelever i Selbu Tannhelsestatus blant barn og unge i Selbu HUNT-data I en liten kommune som Selbu blir tallmaterialet lite, og statistikk finnes gjerne bare for noen år tilbake. Dette gjør at statistikken må tolkes med forsiktighet. Behovet for at sentrale helsemyndigheter utarbeider verktøy for helseovervåking i kommunene ble tydelig. 2. Erfaringsbasert kunnskap Ved bruk av intervju i lokalradio, annonse i lokalavis, temadag i kommunestyret, brev til 11 lag/foreninger og henvendelse til kommunalt ansatte i alle sektorer, ble det bedt om innspill på følgende spørsmål: 7

8 Hva er folkehelseproblem og -utfordringer i Selbu? Hva kan vi gjøre for å bedre folkehelsa i Selbu? To viktige satsingsområder pekte seg klart ut, og arbeidet fortsatte med å se på hvilke eksisterende tiltak som kommunen har på disse to områdene, evaluere disse, og så komme med forslag til endringer/tiltak ut fra det vi vet har effekt på folkehelsa. Resultater for Selbu Statistikk Kommunebarometeret 8 for Selbu Helsedirektoratet har lansert Kommunebarometeret som kan gi et inntrykk av folkehelsa ved hjelp av et utvalg indikatorer. 8

9 Beskrivelse av indikatorene, fra toppen og mot klokka : Lav inntekt, 2008: Avfall, 2009: Lav fødselsvekt, 2006: Barnevern, 2008: Høy timeinns hjemme, 2008: Andel av bosatte personer 17 år og over m/bruttoinntekt under kr Husholdningsavfall i kilo pr innbygger. Andel fødte med lav fødselsvekt (< 2500 gram) i prosent av alle barn med fødselsvekt > 500 gram. Gjennomsnitt for siste 10-årsperiode. Antall barn som har mottatt hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året pr. 100 barn 0-17 år. Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Kvinner, 2008: Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Menn, 2008: Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Hjerte kar kvinner, 2008: Hjerte kar menn, 2008: Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kvinner 2008: Antall døde totalt i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Menn, 2008: Antall døde totalt i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Lovbrudd, 2009: Soshjelp, 2007: Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere: Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Økende fødselsvekt, fedme og diabetes type II Høy fødselsvekt kan være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Etter 2001 har Selbu hatt høyere andel med høy fødselsvekt sammenlignet med Sør-Trøndelag og hele landet. Høyest andel var i 2003 med 5.8 %. Lavest registrert andel var i 1993 med 3.0 % andel med høy fødselsvekt 9. 9

10 HUNT-data tyder også på en stor økning i fedme. (Se figur under.) Over en 10-årsperiode har det vært en fordobling av antall menn med fedme. I Norge er forekomsten av overvekt blant yngre kvinner økt 2-3 ganger i løpet av år. Antall med diabetes type II er fordoblet de siste 20 år. Flere menn enn kvinner har nå diabetes, og for hver person med kjent diabetes type II er det en med ukjent diabetes type II 10. BMI = kg/m2 God tannhelse Tannhelsa blant barn og unge i Selbu i perioden har vært jevnt over god og omtrent som i resten av Sør-Trøndelag. Antall 5-åringer med ett til fire hull har gått radikalt ned fra

11 til åringer uten karieserfaring har også økt i samme periode. Ellers er det lite endringer over tiårsperioden. Statistikken må leses med forsiktighet pga små tall 11. Selbu har i løpet av 2010 igjen fått komplett bemanning ved tannklinikken etter flere år med redusert bemanning. Det betyr at både utadrettet virksomhet og samarbeid med kommunal helsetjeneste, skoler og barnehager kan bidra til en ny giv for bedre tannhelse for alle prioriterte grupper, og at det nå vil være mulig for enda flere av voksenbefolkninga å få dekket sine behov for allmennpraksis tannbehandling lokalt. Få alvorlige, smittsomme sykdommer Gjennom mange år har vaksinasjonsdekninga på helsestasjonen vært svært god. Siden 2002 har den vært rundt % i vaksinasjonsprogrammet for småbarn, hvilket er over landsgjennomsnittet. 9 Den årlige influensavaksinasjon har stabil oppslutning. Likevel er det mange som tilhører risikogruppene for influensa som ikke lar seg vaksinere. Helsepersonell som har pasientkontakt anbefales influensavaksine, men dette er det svært dårlig oppslutning om i Selbu. Selbu kommune gir gratis vaksine til sine ansatte med pasientkontakt. Omgangssyke/farang, banale luftveisinfeksjoner og lus kommer og går i Selbu som i andre kommuner. Skoler og barnehager kan være en av flere arenaer for smittespredning, men inntrykket er at skoler/barnehager har svært gode håndvaskrutiner. Dette vet vi har dokumentert effekt på sykefravær. 12 Forekomsten av meldingspliktige smittsomme sykdommer i Selbu varierer noe fra år til år. 13 Generelt er det årlig enkelttilfeller av for eksempel salmonella- og E.coli-infeksjoner. Av og til ser vi opphopning av laboratorieverifiserte tilfeller: : 42 tilfeller av kikhoste : totalt 39 tilfeller av genital klamydia : 18 tilfeller av svineinfluensa Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsa, og forekomst av E.coli er et godt mål på vannkvalitet. Andel av innbyggerne forsynt fra vannverk med hygienisk trygt vann mht E.coli viser at Selbu har svært god vannkvalitet. 9 Antatt nedgang i antall dagligrøykere Det foreligger ikke lokal statistikk på antall dagligrøykere, men det er sannsynlig at forekomsten er redusert i likhet med landet for øvrig. 9 11

12 Kvinner mellom år røyker mest 10, og en kan vente en økende forekomst av KOLS og lungekreft i denne gruppen i årene som kommer. En relativt ny trend i tobakksbruken er det kraftig økende antallet som bruker snus. Mellom % av menn i alderen år bruker daglig snus i følge HUNT-data. 10 Unge menn snuser mest, mens den største økningen i antall snusere er blant jenter i videregående skole. Lite sykkel-, gangveier/turstier Det er viktig at det tas hensyn indikatorer som på innvirker på tilretteleggingen av å være fysisk aktiv i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gange er den vanligste aktiviteten hvor folk generelt er fysisk aktive. Og hverdagsaktiviteten er viktigst! Tilrettelegging av gang- og sykkelstier er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen. Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for folks utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar. Kilometer per innbyggere: 9 Selbu har lite sykkel-, gang- og turstier med kommunalt driftsansvar. Det er en del private turstier og skiløyper i tillegg som ikke omfattes av statistikken. Alkohol med hjemmefra og tidlig alkoholdebut Høsten 2008 ble det gjennomført en rusundersøkelse blant elever ved Selbu ungdomsskole. Undersøkelsen viste at ca halvparten av ungdomsskoleelevene i Selbu (fra år) har drukket alkohol, og at gjennomsnittlig debutalder er 12,9 år blant de som har drukket alkohol. Gjennomsnittlig debutalder på landsbasis er i underkant av 15 år. Dette er tall fra SIRUS som har foretatt en undersøkelse blant ungdom i alderen år. 14 Tallene fra lokal og nasjonal undersøkelse er ikke direkte sammenlignbare grunnet ulike alderskohorter. Tallene er også små, slik at resultatene må tolkes med varsomhet. Likevel stemmer det godt med de erfaringer som gjøres i fagfeltet, og det er grunn til bekymring. 12

13 Hvorfor det er slik i Selbu? Her er tre mulige forklaringer: - En drikkekultur der det er sosialt akseptert fra gammelt av å dra på fest når en er konfirmert (det året en fyller 15 år). - Offentlige fester uten 18-års aldersgrense, der det ikke selges alkohol, men der det likevel drikkes alkohol, og kontrollen med mindreåriges inntak er begrenset. - Holdninger blant en del foreldre der mindreårige drikker alkohol hjemme, slik at de lærer seg det på en fornuftig måte, og der de får med seg alkohol hjemmefra så vet vi hva de drikker. Hvorfor er det å begynne å drikke tidlig et problem? - Forskning viser at det er sammenheng mellom tidlig debut og høyt alkoholforbruk senere i livet. - Unge hjerner er ikke ferdigutviklet og er mer sårbare for alkoholpåvirkning. Videre viser undersøkelsen fra Selbu at 48 % av ungdommene har fått smake alkohol hjemme, og at 25 % av de som drikker, får med seg alkohol hjemmefra. Forskning viser at de som har fått med alkohol på fest drikker oftere og har vært beruset flere ganger sammenliknet med som ikke har fått med alkohol. 14 De ungdommene som har foreldre som synes det er greit av barna drikker alkohol, drikker også mer og oftere. Derfor er foreldres holdninger til alkohol noe av det viktigste i rusforebyggende arbeid. Selbu sammenlignet med andre kommuner: 15 Selbu: Har fått smake alkohol hjemme Selbu: Fått med alkohol på fest en eller flere ganger (prosentvis fordeling) 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Selbu Verdal Levanger Forbruket av alkohol har økt i hele befolkningen det siste tiåret, særskilt blant jenter og unge kvinner. Alkohol er helt klart det rusmiddelet som er mest utbredt i Selbu. Ungdommene fikk også spørsmål om narkotika i undersøkelsen, og resultatet viser at ungdommen har mer restriktive holdninger mot narkotika. Det er et tankekors at narkotika blir sett på som det største ondet når problemene knyttet til alkohol angår så mange flere og påfører samfunnet større belastninger på mange områder. 13

14 I følge Nasjonalt folkehelseinstitutt er 13 % av unge mellom 13 og 15 år så plaget av angst og depresjon, at de trenger behandling. Ungdom med psykiske problemer og atferdsproblem drikker mer enn andre ungdom. Unge med ADHD har fem ganger økt risiko for bruk av rusmidler. To av tre barn med psykisk syke foreldre utvikler psykiske vansker, og ett av tre får alvorlige vansker. Barn i familier der foreldrene har psykiske lidelser, er rusmisbrukere eller voldelige, har særlig høy risiko for selv å utvikle psykiske lidelser og rusproblemer. Ett av ti barn og unge under 16 år i Norge lever sammen med foreldre som er avhengige av alkohol. 16 Psykisk helse Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser, og samtidig blir stadig flere uføretrygdet for en psykisk lidelse. 17 Vi har ingen lokal statistikk fra Selbu på dette, men statistikk fra HUNT kan tyde på at forekomsten av depresjon øker noe: 10 Angst, depresjon og alkoholmisbruk rammer flest, de koster mest, og vi kan i stor grad behandle og forebygge dem. Andre psykiske lidelser er personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, schizofreni og bipolar sykdom. 14

15 Økende driftsutgifter til idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Funksjonen inneholder både tilskudd til drift og vedlikehold av idrettslokaler og -anlegg, samt drifts- og anleggstøtte til idrettsorganisasjoner og støtte til idrettsarrangement. 9 Lite frafall i videregående skole Personer som slutter underveis i videregående skole antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Diagrammet viser at sammenlignet med Sør-Trøndelag og landet for øvrig, er det få som slutter i videregående skole i Selbu. 9 Arbeidsledighet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. 9 NAV Selbu vil arbeide for lavest mulig arbeidsledighet og på beste måte ivareta innbyggere som er blitt arbeidsledige. 15

16 Noe høyt antall barn med barnevernstiltak Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Slik sett kan indikatoren også være en pekepinn om et bredere levekårsproblem. 9 Tall for 2009 er omtrent det samme som 2008, og det samme gjelder nye tall for Sammenlignet med andre kommuner i Værnesregionen ligger Selbu ikke spesielt høyt, Meråker hadde i 2008 en andel på 6,6 % med barneverntiltak, og Frosta 7,9 %. Stjørdal hadde en andel på 3,5 % i 2008 og 4 % i Tallene er noe høye, sammenlignet med landsgjennomsnitt og snitt for Sør-Trøndelag. En forklaring kan være at mindre kommuner har færre tiltak som kan settes inn i familien før det blir barnevernssak. For eksempel har Stjørdal en kommunal enhet som jobber med forebyggende tiltak, blant annet tar tiltak som PMTO, ungdomskontakt, familieveileder og Home Start de letteste sakene der, mens de mindre kommunene må ivareta slike saker i barneverntjenestene. Det er liten grunn til å tro at Selbu, Meråker og Frosta er verre oppvekstkommuner enn Stjørdal. I tillegg må statistikken leses forsiktig da for eksempel en enkelt familie kan gjøre stort utslag. 16

17 Lite fysisk aktivitet Mye tyder på at dagens samfunn generelt har et lavere fysisk aktivitetsnivå enn tidligere. Dette skyldes ikke at vi trener mindre enn tidligere. Det er først og fremst hverdagsaktiviteten som er redusert. Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig fysisk form er selvstendige risikofaktorer i forhold til helse. Kreftforeningen viser i sin aktivitetshåndbok at fysisk inaktivitet og overvekt er årsaken til 25 % av alle nye krefttilfeller i verden, og flere studier viser at fysisk aktivitet har betydning både ved kreftbehandling og kreftrehabilitering. 18 HUNT-data 10 viser en økende andel som er fysisk aktive i alle aldersgrupper de siste årene. Det er likevel slik at det er ca halvparten av befolkninga som tilfredsstiller anbefalinga om 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Det er sannsynlig at data fra Nord-Trøndelag er overførbare til Selbu. På landsbasis ser vi at halvparten av 15-åringene og % av 9-åringene tilfredsstiller anbefalingene. 19 Svak reduksjon i hjerte-/kardødelighet Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 9 Her ligger Selbu noe over både fylket og landet, selv om antallet har sunket fra

18 Menn: Kvinner: Svak reduksjon i kreftdødelighet Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt 9. Her ligger Selbu noe under både fylket og landet. Reduksjon i antall fra Menn: 18

19 Kvinner: Erfaringsbasert kunnskap Befolkningas svar på Hva er folkehelseproblem og -utfordringer i Selbu? Det kom mange innspill, både fra grupper og enkeltpersoner. Flere hadde innspill om at dårlig kosthold representerer et folkehelseproblem og utfordring i Selbu. Overvekt og livsstilssykdommer som konsekvens av dårlig kosthold og inaktivitet, ble ofte nevnt. Lav motorisk aktivitet, inaktivitet og slappe barn, ble trukket frem. Enkelte viste til at en stor andel av befolkningen har et høyt aktivitetsnivå med ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, men at utfordringen er å øke aktivitetsnivået hos de som ikke er aktive. Psykiske og psykosomatiske problemer var også godt representert blant svarene. Psykisk sykdom hos foreldre og/eller hos barn, ser noen av aktørene som en stor folkehelseutfordring. Stress, tidsklemme og ensomhet kan påvirke og redusere den enkeltes helsetilstand, og betraktes som en folkehelseutfordring. Noen så rusproblem knyttet til alkohol og narkotika som et folkehelseproblem i Selbu. Enkelte hadde fokus på smitte og hygiene, derunder utfordringene med seksuelt overførbare sykdommer. Hørselskader ble også nevnt som et folkehelseproblem. Befolkningas svar på Hva kan vi gjøre for å bedre folkehelsa i Selbu? Innspillene på tiltak var konkrete og utfyllende, og ga gruppa mange gode ideer å jobbe videre med. Informasjon og bevisstgjøring rundt kosthold, matlagingsgrupper og -kurs ble foreslått av flere aktører. Fokus på riktig kosthold i barnehager og skoler, fruktordninger og på vann som den beste tørstedrikk. Et helhetlig tilbud til befolkningen om en konsultasjon med tverrfaglig helsepersonell (lege, fysioterapeut, helsesøster, treningsveileder), der den enkelte får kartlagt sin helse, og drøftet 19

20 mulighetene for å ivareta sin fysiske, psykiske og sosiale helse, deretter hjelp til å gjennomføre dette gjennom coaching. Et lavterskeltilbud der kommunen tilbyr støtte med å organisere ulike grupper som befolkningen kan delta i: - Joggegruppe - Stavgang-gruppe - Gå tur i skogen-gruppe - Sopptur - Skigruppe - Lær å skyte vilt-gruppe (jakttrening) - Ulike sosiale aktiviteter - Lage sunn mat-grupper - Dyrk dine egne økologiske urter, planter, grønnsaker Aktøren presiserte at stikkordene for tilbudet må være aktivitet, sosialt og kos. Oppfølging av gruppene er nødvendig for kontinuitet. Tiltak for å bedre foreldrefunksjonene ble foreslått, som foreldreveiledningskurs (ICDP) og tidlig intervensjon. Tiltak for foreldre som gjør dem til bedre rollemodeller med gode rutiner rundt renhold, hygiene og nettvett. Utdeling av ørepropper ved arrangement der det er høyt lydvolum, samt tilrettelegging for hørselshemmede i offentlige bygg, ble foreslått som tiltak. En audiograf ansatt i kommunen ville også lette situasjonen for de hørselshemmede. Mer fysisk aktivitet i skolen, og gang- og sykkelstier vil bidra til økt fysisk aktivitet. Det ble foreslått ulike tiltak for å bidra til mer fysisk aktivitet i arbeidstida. Dette ville også bidra som trivselstiltak ved arbeidsplassen, slik som Bedriftsidol. Trivselstiltak som boksirkel og fellesturer nevnes. Trimkasser og FYSAK bidrar her. Fra skolehold ble det påpekt viktigheten av å styrke psykisk helse hos ungdom, ved å få beholde ressursen fra psykiatrimidler ved Selbu ungdomsskole. Tiltak rettet mot eldre var også blant forslagene, som treningstilbud og årlig helsesjekk av eldre, kompetanseheving innen geriatri og legemiddelbruk, samt mer kontakt mellom unge og eldre. Sosial ulikhet i helse Et tema som stadig dukket opp gjennom arbeidet med denne rapporten, var den tydelige sosiale ulikheten i helse. Nesten en hver indikator på helsetilstand (røyking, kosthold etc.) ser ut til å være linket til sosial gradient. Liknende sammenheng ser vi på livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-/karsykdommer og enkelte typer kreft. Sosiale ulikheter i helse er større i Norge enn tidligere antatt, og det dreier seg om noe langt mer dyptgripende enn «restfattigdom». Idealer om likhet og rettferdighet har stått sterkt i den norske folkesjelen gjennom etterkrigstiden. Så sterk var troen på at man var på vei mot et klasseløst samfunn, at man på mange områder sluttet å snakke om sosiale forskjeller eller klasser. Det meste av norsk statistikk innen helse og sosiale forhold ble uttrykt som gjennomsnitt, uten større interesse for om gode gjennomsnittstall kunne skjule store forskjeller i helse mellom fattig og rik. 20

21 Derfor vakte det forbauselse da man fra midten av 1990-årene begynte å få forskningsresultater som tydet på at de sosiale ulikhetene i helse ikke var borte, og at de relative forskjellene var store, selv i europeisk målestokk. 20 Ulikhetene i helse går tvers gjennom hele samfunnet, og gradientene er muligens økende. Her ligger den store sosialpolitiske utfordringen, og den løser man ikke bare ved NAV. På en rekke helseindikatorer kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut: Røyking: Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo lavere utdanning, desto mer røyking. Gradienten er brattere i aldersgruppen år enn hos åringene, noe som skyldes at lavt utdannede i den yngste generasjonen er mer tilbøyelige til å røyke enn korttids utdannede i den eldre generasjonen er. Også for alder ved røykestart, bruk av de mest skadelige tobakksproduktene, passiv røyking og andel som slutter, er det funnet en sosial ulikhet hvor de med den lengste utdanningen kommer mest gunstig ut. 21 Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning. Kosthold: I øvre sosiale lag er forbruket av frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosiale lag. 22 Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 %) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning. 23 Fysisk form er avgjørende for evnen til å utføre dagliglivets funksjoner og avgjørende for vår funksjonsdyktighet. Fra medisinsk fagkunnskap vet vi at det er en sterk sammenheng mellom graden av fysisk form en person innehar og sjansen for fremtidig sykdomsutvikling og tidlig død. Denne sammenhengen er like sterk som den man finner i røykeundersøkelser. God fysisk form gir overskudd, og blant eldre er den fysiske formen spesielt viktig for å være uavhengig så lenge som mulig. Resultatene viser at menn som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning er i dårligere fysisk form, målt som oksygenopptak, sammenlignet med menn som har minst fire års høyskole- eller universitetsutdanning. Blant kvinner øker også kondisjonen med økende utdanning. 24 Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 %) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er 7 %. 25 Alkohol: For alkohol er bildet motsatt. Alkoholkonsumet øker med økende utdanningslengde hos begge kjønn. Data fra perioden viser at menn med universitetsutdanning drakk 26 % (0,9 liter) mer alkohol per år enn menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var tilsvarende tall 68 % (1,0 liter). Samme mønster fant man for grupper med høy og lav inntekt. 26 Folkehelsearbeidet må ta hensyn til sosiale forskjeller i helse! 21

22 Kommunediagnose med to satsingsområder Kommunediagnose for Selbu: Folkehelsa i Selbu er jevnt over meget god. Noen livsstilsrelaterte forhold krever likevel økt oppmerksomhet i årene som kommer: økende antall med fedme og diabetes II noe høyt antall barn med barneverntiltak ungdom begynner tidlig med alkohol økende forekomst av enkelte psykiske sykdommer som depresjon økende snusbruk og høy andel røykere mellom år Ut fra kommunediagnosen foreslås to satsingsområder: Fysisk aktivitet Psykisk helse/rus Fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i Selbu kommune beskriver hvordan det er tilrettelagt for å drive variert idrett og annen fysisk aktivitet i kommunen. Også KOSTRA-tall er klare på at det investeres mye i idrett lokalt. Eksisterende tilbud Fysak Folkehelsegruppa har vurdert alle Fysaktiltakene som eksisterer pr i dag, blant annet turer, bli kjent bygda rundt, Kommunekampen, vandrestav, Fysakuka og dansematter. Det har vist seg svært vanskelig å finne objektiv metode å evaluere effekt av tiltak på. Det er likevel nærliggende å konkludere med at Fysak sannsynligvis har en positiv effekt på folkehelsa i Selbu, sist gjennom Kommunekampen (et samarbeid mellom Bedriftsidretten og Sør-Trøndelag fylkeskommune.) Selbu hadde da 165 individuelle registreringer. Den mest ivrige selbyggen hadde over 300 turer. 22

23 Grupperegistreringer (inkludert barnehager og skoler) hadde 2484 deltagere og var med dette best i fylket. Etter at det de siste årene har vært fokus på fysisk aktivitet fra sentralt hold, har det vært enklere å få med skoler på Fysak-tiltak. Det er nå et tydelig fokus også på fysisk aktivitet i skoler i Selbu. Vi har også inntrykk av at barnehagene i Selbu fokuserer på friluftsliv. Fysaktiltakene er varierte og rettet mot alle aldersgrupper. Det er blitt flere kurs (blant annet for forebygging av livsstilssykdommer) og det er lagt inn kr ,- i H/S-budsjettet for utdeling til Fysak-tiltak. Fysak finansieres i dag gjennom 20 % av en 70 % fysioterapeutstilling. Andre eksempler på tilbud: Seniordans Trimkasser og turstier Skiløyper Den fysiske skolesekken Fotball, håndball, golf, yoga, skyting, ski, orientering, ridning/trav, vannski, tae kwon do, friidrett. Idrettskole Utleie av Selbuhallen og gymsal ved Selbu ungdomsskole Treningssenter Trollstien Svømmebasseng (Selbu ungdomsskole, Peder Morset folkehøgskole, varmebasseng) Skateboardrampe HMS-tiltak i bedrifter Forslag til nye tiltak Plan for idrett og fysisk aktivitet i Selbu kommune viser til sin visjon; I Selbu skal alle ha mulighet til å drive fysisk aktivitet ut fra sine ambisjoner, interesser og ferdigheter. Planen viser videre at Selbu gir gode rammer for breddeidrett og konkurranseidrett, samt folkehelse og friluftsliv, og at kommunen ønsker å styrke den gode rammen videre for å fremme folkehelsa. Planen sier at Selbu vil prioritere arbeid for å stimulere til mindre frafall blant barn og unge innen idretten. I tillegg ser vi at der er viktig å arbeide med å få frafalne fra idretten til å være fysisk aktive på andre arenaer. All-idrett for ungdom Norges Idrettsforbund, Sør-Trøndelag Idrettskrets, har sett på frafallet fra særidretten, og viser til at halvparten av alle 15-åringer ikke er aktive nok. De har utarbeidet et tilbud til ungdom som har lyst til å drive med varierte aktiviteter/basistrening - uten fokus på konkurranse, prestasjoner og store ukentlige treningsmengder. Tiltaket kalles Sportmix, og organiseres gjennom samarbeid mellom idrettskrets, idrettslag, aktuelle særidretter og evt. skole. Ungdom kan melde seg på et tilbud som omfatter ulike aktiviteter og som er innom forskjellige idretter i løpet av en sesong. Tanken er at dette skal gjennomføres med unge trenere med en viss treningskompetanse. Folkehelsegruppa ser at inaktiviteten øker med alderen hos ungdom i Selbu, og ønsker derfor å se nærmere på om en løsning av all-idrett for ungdom kan være et godt tilbud. Tiltaket må legges fram for idrettslagene i bygda, og en ser også for seg et mulig samarbeid med Selbu frivilligsentral for gjennomføring. 23

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg? Skien, 07. mars 2013 Hvorfor folkehelsearbeid? Velferdsstaten under press Etterspørselspress Organisatorisk press Forventningspress økonomisk

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer