HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole, Dysleksi Norge
|
|
- Karsten Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG? Folldal skole,
2
3 KRISE! 3
4 Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis (2012) følgende definisjon: Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.
5 Dysleksi er en språkbasert lærevanske som ofte har en arvelig komponent, og som hos noen elever også omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr direkte oversatt fra gresk å ha vansker med ord. Ofte brukes begrepet dysleksi synonymt med spesifikke lese og skrivevansker. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi. Kjerneproblemet ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket; språklydene eller fonemene. Symptomene på dysleksi vil ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. Et tidlig tegn kan være problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart vil elever med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi vil også få problemer med å skrive. Her vises vanskene både ved formuleringsevne og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett oppbygging.
6 De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å analysere ordene i enkeltlyder vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven vansker med å trekke lyder sammen til ord vansker med å stave ord riktig Konsekvenser Dysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kan føre til problemer i skole og arbeidsliv vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet. Elever med dysleksi trenger tilpasset undervising og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene.
7 - andre språkvansker mangelfull opplæring feil metodebruk fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske skader problemer i oppveksten generelle lærevansker Uansett så skal eleven ha hjelp!
8 Problemer med retningssansen Problemer med å lære klokka Grovmotoriske vansker( klossethet) Finmotoriske vansker uleselig håndskrift Problemer med ordenssansen Konsentrasjonsproblemer Mangelfull begrepsinnlæring Bruker mer energi, MR-undersøkelse Psykiske vansker på sikt - livsvansker.
9 Sett dere sammen teamvis. Diskuter følgende: Har dere noen elever med følgevansker? Hva kan dere gjøre for å støtte disse i å overvinne disse vanskene?
10 MÅLET er å favne dem alle 10
11 Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap s. 138, Rønhovde
12 Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis. s.57 Sitat Rønhovde
13 De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes. Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier. Det er viktig at dette blir utredet! For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert. Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne Sitat: Færøy s.
14 At en venter på at de skal vokse problemene av seg. At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi. Straff og trusler. Nedsettende merknader, for eksempel dum, lat, mistilpasset. Fortsatt Høien og Lundberg!
15 1. Undervisning bygd på grundig diagnostisering. 2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. 3. Fonologisk Grunnarbeid. 4. Direkte undervisning. 5. Multisensorisk stimulering. 6. Mestring, overlæring og automatisering. 7. Godt læringsmiljø.
16 A L T F O R M A N G E H AR DE T SL IK 16
17 Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid
18 Bygger undervsiningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven?
19 MATTEUS-EFFEKTEN : De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Tidlig innsats, Turid Helland Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling. Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt opp. For eksempel First step.
20 SYSTEMATISK JOBBING MED: Rim og regler analysere setninger, klappe ord, telle ord, og markere ord. Morfemer Siste og første lyd Lundberg. Hagtvedt,Frost og Refsdal Lyd-fargemetoden, Maike Wisser.
21 Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!!
22 Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund
23 Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse. Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker.
24 1. Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) 2. Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. 3. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) 4. Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) 5. Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) 6. Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) 7. Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. 8. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer)
25 Leseopplæringen skal vare hele grunnskolen, ja helt ut videregående. Alle lærere skal være leselærere. Hva slags utfordringer gir det i din hverdag, og på deres trinn! Hvordan kan dere kvalitetssikre leseopplæringen på hvert trinn?
26 BEGYNNEROPPLÆRINGA: Språktrening + motorisk trening Visuell trening (Kims lek) Auditiv trening (lytteleker) Trigg krysset i kroppen Rim og regler Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2. I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle røde lamper lyser høsten i 2.klasse! First Step, for elever med vansker.
27 All utredning skal være ferdig. Tekniske hjelpemidler på plass. Lese- og skrivekurs på rett nivå. Start opp med utprøving av lydbok. Tilpass ukeplaner hvis nødvendig. Minimer gruppearbeid. Ved retting: en feiltype av gangen! Vurder fritak for vurdering i sidemål.
28 Da klarer de: å forstå informasjonen å redusere informasjonen (for å få den håndterbar) 28
29 Tett oppfølging og differensiert opplæring som er tilpasset den enkelte. Med andre ord: akkurat det samme som alle andre elever 29
30 Å være nøye med overgangen ungd.skolen/v.g skole Realitetsorientering av 10.klassinger inkl. foresatte Kontinuerlig kurstilbud (alminneliggjøring) A klasser fra koma til aktivitet (for teorisvake/trøtte elever) med håndplukka lærere/assistenter Enhetlig klasseledelse sett standarden! Jakten på 2-eren reduksjonsplaner for de som vil Kortkurs hele året for personalet (obligatorisk) Rask tilgang til støttetimer ved behov (pool) Systemplan for lese og skrivevansker 30
31 å undervise strukturert og ryddig å angi timens innhold ved oppstart (forkunnskap) å forstørre skrift/formatere til tale (en selvfølgelighet) å dele ut kopier (ev. bruk av minnepenn/plattform) å bruke dataskrift ikke håndskrift å lære elevene strategier for å lære (varierte metoder) å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst å bruke tekniske hjelpemidler aktivt i undervisningen å bestille lydbok ved behov (elevens valg) å gi beskjeder både skriftlig og muntlig å tilrettelegge prøver hele året (tid, muntlig, hj.midler) NB! Du skal finne ut hva de kan IKKE hva de ikke kan 31
32 MÅ HA et romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare voksne MÅ HA få voksne (jo verre jo færre) MÅ HA kompenserende hjelp hele tiden MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseledelse MÅ HA voksne som bryr seg om dem og som ser dem hver dag 32
33 Nivået MÅ ligge der eleven er! Eleven må ikke gå videre til neste nivå før mestring er oppnådd på et nivå. Viktig: Drilling av nye begreper hver dag! Eleven må beherske 90% av en tekst for å kunne bruke den til lesetrening. Vær tålmodig! Unngå mas. Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag.
34 Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT). Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens minnespenn/arbeidsminnekapasitet. Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe. Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp ord/tall Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre side øverst på tavla) Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver. Ha flere knagger å henge stoffet på. Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor elevenes kapasitet. Fatt deg i korthet. Pugg som enheter så mye som mulig av det som skal læres. Eks. telefonnr som Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne gruppe elever!
35 Ikke undersøker om eleven er moden for å lære en ny ferdighet. Bruker for vanskelig materiell. Underviser for fort til at eleven kan følge med. Overser uvaner i elevens leseadferd helt til de har grodd fast. Gir lite ros og oppmuntring. Uttrykker misnøye og sarkasme når eleven svarer feil. Tillater, eller til og med oppmuntrer, andre elever til å uttrykke forakt for medelevers prestasjoner. Venter dårlig resultat av en elev fordi søsken ikke var så flinke. Bruker bare en metode i begynnerundervisningen som ikke passer for alle.
36 Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin.
37 Lærere med kompetanse Dysleksiproblemet tidlig identifisert Foreldre som var støttende Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap Selvregulert læring Andre sterke områder God selvtillit Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske studenter som hadde suksess på universitet. (Barbara Riddick i Mossige 2
38 Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk. Prøver, muntlig/skriftlig. Datatekniske hjelpemidler. Tilrettelegging i klasserommet. Lekser og arbeidsplaner. Samarbeid med foreldrene.
39 Hva slags tilrettelegging har vi innarbeidet på trinnet vårt? Hva kan vi gjøre for å gi et enda bedre tilbud?
40 40
41 Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter
42 God utredning om behov for utstyr og programvare Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre Gode rutiner for opplæringen Forankring i den individuelle planen. Rutiner for overganger mellom skoleslag, og når læreren slutter. Ansvarsforankring for tiltak på skolen Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr Gode samarbeidsrutiner Skogseth,2002
43 HJELPEPROGRAMMER: CD-ORD, som alle elever kan bruke. Hva med kompetansen hos lærerne? Vet elevene om dette programmet? LINGDYS,LINGRIGHT,LINGDYS PÅ TYSK, fortsatt å få fra NAV. Best på engelsk. TEXTPILOT, CLAROREAD, kan brukes på Mac. 43
44 Oppdateringer Kompetanse i personalet Gratis prøvelisenser Lage rutiner for at det tekniske fungerer Ha kompetanse om hva som skjer på området Skolen bør ha en god IKT plan der den spesialpedagogiske bruken ligger inne 44
45 BOKSCANNER, SCANNERMOUSE, Nye scannerpenner, mye har skjedd! Smartbok Lydbøker! Aski Raski Relemo Forlagenes sider. 45
46 Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis. Lyster: Elever med lese- og skrivevansker. Roe: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: og noen går det trill rundt for! 46
47 Hva er våre utfordringer på hjelpemiddelsiden?
48 KVALITETSSTEMPEL SØKE SERTIFISERING
49 FOREBYGGER OPPDAGER SETTER INN TILTAK FØLGER MED PÅ NY FORSKNING
50 INDIVIDUELL SØKNAD PLANER, RUTINER,SYSTEMATIKK KUNNSKAP OM EMNET HVORDAN FORELDRENE OPPLEVER DET BRUKEN AV HJELPEMIDLER HVA SKOLEN SELV TENKER DE ER GODE PÅ
51 1. Skoleledelsen og lærere har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker og har bestemt at skolen skal ha som målsetning å fylle kriteriene for å være en dysleksivennlig skole. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne. 3. Skolen har et læremiddeltilbud til elever med lese- og skrivevansker for eksempel: klasseromsbibliotek, datamaskiner med tekst til tale programmer.
52 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett som skolen selv har utviklet. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes leseutvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. 6. Skolen setter ved behov i gang passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutvikling. For eksempel tiltak rettet motleseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter.
53 7. Skolen bruker følgende dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Høytlesing etter avtale mellom lærer og elev Undervisningen er preget av fast struktur og mange og oppsummeringer Bruker flere sansekanaler jfr. læringsstiler 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom mulighet for bruk av retteprogram, ved at oppgaver blir lest opp osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev. Dyslekorge
54 9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert. Elever som trenger det, får en samtaler om sin skolesituasjon etter mønster av medarbeidersamtale. I samtalen er det et viktig fokus å planlegge hvordan sterke sider og ressurser kan styrkes gjennom skolegangen. Videre vil det å lytte til elevene være en viktig kilde til kunnskap om elevenes vansker og hvordan de kan avhjelpes. En kan for eksempel benytte Elevens selvrapport i slike samtaler.
55 10. Foreldre får informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har også en rutine for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres.
56 Ellen Nesset Mælan, leder Else Grete Næss, kont.pers. i Os og Tolga Else Marit Framnes Vingelen, sekretær, kont.pers. Tynset Gunn Randi Finstad, kont.pers. i Rendalen og Stor-Elvdal Mona Stubsveen, kont.pers. i Alvdal og Folldal Morten Kuraas, kont.pers. i Røros
57 Vi har planlagt et sosialt arrangement for voksne,ungdom og familier i september, og kommer til å reklamere for det i lokalpressen. Ellers ønsker vi gjerne innspill fra lærer, foreldre og ungdommer på hva lokallaget bør prioritere å jobbe med. Vi ønsker et tett samarbeid med PPT og med skoler i regionen.
58 Åsne Midtbø Aas Pedagog, Følg oss på facebook!
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerDel II Dysleksi Norge ÅMA 1
Del II Dysleksi Norge ÅMA 1 - Språktrening + motorisk trening - Visuell trening (Kims lek) - Auditiv trening (lytteleker) - Trigg krysset i kroppen - Rim og regler - Speilvendt bokstav kan stå til vår
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerDYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!
DetaljerHva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
DetaljerLESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas
LESE OG SKRIVEVANSKER KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas 1 «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE! 3 OECD 400 000 voksne sliter med grunnleggende ferdigheter. Lesing, skriving og regning.
DetaljerHva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre? HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 9000 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 8 stillinger ALLE kan bli medlemmer!
DetaljerLESE OG SKRIVEVANSKER. KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas
LESE OG SKRIVEVANSKER KURS FOR LÆRERE Åsne Midtbø Aas 1 HVEM ER «DYSLEKSI NORGE»? Frivillig organisasjon ca. 7300 medlemmer FFO-organisasjon Lokal og fylkeslag Egen ungdomsgruppe ca. 5 stillinger ALLE
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.
Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller
DetaljerBente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder
Bente Bergseth og Helene Berntsen Dysleksi Aust-Agder De gylne ungdomsårene Se mulighetene! Lokallag Aust-Agder vil jobbe for å øke forståelse og kunnskap om dysleksi i eget fylke Presentasjon av oss Bente
DetaljerVåre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad
Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad Det er vanskelig å finne ut når en person med norsk som andrespråk har dysleksi. Utfordringen er å vite
DetaljerDET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.
DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes. Faglige retningslinjer "Vent å se, det går nok over.. En dysleksivennlig skole: Finner de elevene som sliter raskt, og
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerDYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer
DetaljerVåre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad.
Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad. Det er vanskelig å finne ut når en person med norsk som andrespråk har dysleksi. Utfordringen er å
DetaljerDYSLEKSIVENNLIG VOKSENOPPLÆRING,
DYSLEKSIVENNLIG VOKSENOPPLÆRING, Kvalifiseringstjenesten i Grimstad kommune. Kvalifiseringstjenesten i Grimstad kommune består av voksenopplæringen og flyktningetjenesten. Voksenopplæringen gir opplæring
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
Detaljergjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»
«Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer
DetaljerDYSKALKULI - den ukjente lærevansken
DYSKALKULI - den ukjente lærevansken v/caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge Jobber for alle med lese og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker: Ivareta interesser (alle) Gi informasjon
DetaljerAvdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649
Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått
DetaljerBergen 9.juni 2010 Marianne Grønner
Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner Hva er dysleksi? Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerHva er SSV? DYSLEKSI NORGE
Hva er SSV? DYSLEKSI NORGE Hei. Det er meningen at foresatte og barnet skal lese denne sammen. Visste du at: På en skole med 200 elever har sannsynligvis 10 av dem SSV (spesifikke språkvansker)! Det er
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerNesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole
Nesset ungdomsskole En dysleksivennlig skole Handlingsplan 1 Dysleksi/spesifikke lese og skrivevansker Dysleksi er en språkbasert lærevanske som kan være arvelig og som kan ramme flere språkområder i tillegg
DetaljerReferat FAU-møte ROLLAND SKOLE
Dato: 2.02.2016 Tid: 19.30 Sted: Personalrommet på Rolland skole Referat FAU-møte ROLLAND SKOLE Innkalt av: Håkon Bull-Njaa Referent: Bente A. Jæger Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerSonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen
Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Vahl Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5 Elevenes
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerRutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.
Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerIdeer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerForeldrebrosjyre. til deg som har barn med dysleksi
Foreldrebrosjyre til deg som har barn med dysleksi Kva er dysleksi? Lesing er samansett av to komponentar: ordavkoding og forståing. I tillegg er motivasjon ein avgjerande faktor i leseprosessen. Lesing
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
DetaljerÅ sette lesingen i system!
Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.
DetaljerHvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm
Hvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm Operert og satt inn dren 2,5 år Språk mamma og pappa 3 år PPT motiverer interessen for å snakke. Logoped Skolestart
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
Detaljer4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerTiltaksplan Varden skole 2014 2015
splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende
DetaljerForeldremøte 13.september 2017
Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerLeseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. NN tildeles spesialundervisning tilsvarende 3 timer pr uke. Han tildeles også assisterende hjelp tilsvarende en 40 % stiling.
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE IJoiiaipostID: Arkiv sakd.: 11/2028 11/8698 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftsutvalget II Sak nr.: 058/11 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlig: Berit Vestvann Johnsen I Dato: 21.09.2011
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerFor mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv
TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre
DetaljerFelles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO
Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerKartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.
Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til
DetaljerAjour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier
Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vahl skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Vahl skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...
DetaljerHaukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015
tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerLeseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani
Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerLESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kursplan etterutdanning LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 2012 Start 16. September Foredrag med mellomsamlinger med erfaringsdeling og refleksjon samt eksempel
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerPEDAGOGISK VURDERING
UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. PEDAGOGISK VURDERING i forbindelse med ny IOP Elevens navn: Fødselsdato: Skole: Klasse: Rapportskriver: Dato
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
Detaljer