Hedmark Bondelag / Norges Bondelag. Vår dato Revisjon Vår referanse. Utarbeidet av Lars Alhaug

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hedmark Bondelag 14.03.2011 10/00365-2. Norges Bondelag. Vår dato Revisjon Vår referanse. Utarbeidet av Lars Alhaug"

Transkript

1 Hedmark Bondelag Utarbeidet av Lars Alhaug Til Norges Bondelag Notat Kopi til Hedmark Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene 2011 Hedmark Bondelag krever at regjeringa følger opp Soria-Moria-erklæringen. Et økonomisk løft må til om Hedmarksjordbruket skal kunne oppfylle sin samfunnskontrakt og produsere mat til en økende befolkning. Hedmark Bondelag vil i utgangspunkt peke på den globale matvaresituasjon, og i den situasjon må Norge som et av de rikeste land, sørge for størst mulig matproduksjon til egen befolkning. Når det er forventet at den norske befolkning øker med ca 1 mill. mennesker fram mot 2030, må den norske matproduksjon øke med 20% for å opprettholde dagens sjøforsyningsgrad. Vi mener også at Norge bør øke sin sjølforsyningsgrad betydelig. Det norske jordbruk kan klare denne oppgaven, men da må rekrutteringen til næringa forbedres, jordvernet styrkes, alle ressurser tas vare på og ikke minst, inntektsmulighetene må forbedres. Sett i sammenheng med den nasjonale velstandsutviklingen og den generelle inntektsforbedringen i befolkningen, legitimerer det en kraftig inntektsforbedring i jordbruket. Spesielt aktualiserer dette situasjonen når gapet til andre næringer ikke reduseres. Hedmark Bondelag vil understerke at bonden har et legitimt krav om ei bedre inntekt og kunne ta del i velstandsutviklingen i samfunnet for øvrig. Hedmark Bondelag viser til regjeringserklæringen Soria-Moria II hvor det står:.videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode. Fylkeslaget innser at enkelte produksjoner i jordbruket i den siste tid har hold tritt med inntektsutviklingen i andre yrker, men differansen i forhold til andre grupper er fortsatt like stor. Utfordringen og forventningen til Regjeringen er at dette gapet skal nå reduseres på noen annen måte kan vi ikke forstå Regjeringens erklæring. Med dette utgangspunkt legger Hedmark Bondelag følgende tre hovedfaktor til grunn for sitt krav: Full kostnadsdekning. Samme inntektsmulighet i kroner som andre grupper får i årets lønnsoppgjør. Inntektsforskjellen til andre grupper må reduseres vesentlig. Det må legges et løp over noen år der dette gjennomføres, og det må begynne i år. Dagens arbeidsvederlag i jordbruket pr. time er 112 kr. Hedmark Bondelag vil løfte det med 30 kr. i årets oppgjør. Hedmark Bondelag vil understreke følgende hovedpunkter i sitt krav: Styrking av inntjeningen i alle produksjoner. Positive signaler er uhyre viktig med tanke på rekruttering og vilje til å satse og investere ei framtid i næringa. Vi mener at det i år bør gis et jevnt løft for alle produksjoner. Økonomien er dårlig for alle og i en slik situasjon er det umulig å ta fra noen og overføre til andre. Det eneste som gir resultater er friske penger. Det er viktig å ta hensyn til budsjettnemdas tall ved utforming av endelig krav.

2 Norges Bondelag 2av 16 Økte markedspriser i produksjoner hvor det er mulig. Mulighetene for økte prisuttak må utnyttes maksimalt. De norske matvareprisene er ikke høye i forhold til vårt kostnadsnivå, og vi mener den norske forbruker er villig til å betale mer for gode norske matvarer. Flere produksjoner er helt avhengig av økte markedspriser for å få dekket sine kostnader. Økte budsjettmidler er helt nødvendig. For å ha et norsk jordbruk over hele landet og for å ha nødvendige virkemidler til struktur- og distriktstiltak er økte rammer en viktig forutsetning. En investeringspakke utenom jordbruksavtalen. Behovet for investering i landbruket de neste ti årene er over 50 mrd. kroner. Prisnedskrivning av korn til kraftfôr skal fortsatt være et helt sentralt virkemiddel.. En helt nødvendig styrking av kornøkonomien kan i liten grad veltes over på husdyrproduksjonene. Prisnedskriving på dagens nivå er helt avgjørende for å unngå økt hjemmemaling. Et alternativ til å øke prisnedskrivinga er å innføre grunntilskudd på alle kjøttslag, melk og egg. Hedmark Bondelag er opptatt av at Norge skal være mest mulig selvforsynt med egne råvarer. Vi vil derfor understreke at vi ønsker ordninger som stimulerer til høyest mulig avkastning pr. arealenhet. Bedring av fraktordningene er viktig innenfor alle produksjoner. Stimulans til rasjonell transport og utjevne avstandsulemper er nøkkelfaktorer. Fjorårets strategi var vellykket med ny fraktordning for kjøtt. I år må vi ha fokus på styrket fraktordning for kraftfôr og deretter grøntsektoren. Overgang fra kronetoll til prosenttoll. I fjorårets forhandlinger ble mjølketollen endret, men også andre produktgrupper trenger tollendring, for eksempel på bearbeidede mjølkeprodukter og innen grøntsektoren. En overgang til prosentberegning av tollen vil lette denne utfordringen, og vi mener det bør være formelt grunnlag for å få endret dette. Rekruttering er nøkkelen til landbrukets framtid. For at ungdommen skal satse ei framtid i landbruket, må det til økt inntjening og gode velferdsordninger i tillegg må tilbudene innenfor utdanning og kompetansebygging forbedres spesielt innenfor landbrukstekniske og landbruksøkonomiske fag. 1. Inntektsramme Den generelle økonomiske situasjon i landet med kontrollert prisvekst på matvarer og økning i konsumprisindeksen, lave rentekostnader og reallønnsstigning i andre inntektsgrupper gjør at fylkeslaget mener at gapet mellom jordbruket og andre grupper må tettes. For det er både betalingsevne- og vilje i samfunnet, og da må politikerne også følge opp med budsjettmidler. Overføringen til jordbruket utgjør nå kun 1,4% av statsbudsjettet. Tilsvarende tall i 1998 var 2,8% og ,8%. En betydelig økning av budsjettmidler har derfor tilnærmet ingen betydning for norsk økonomi. Jordbruket er dessuten i en situasjon med et betydelig kapitalslit. Det kan ikke fortsette. Det er derfor helt nødvendig å oppnå en økonomisk kraftpakke i årets oppgjør i form av budsjettoverføringer, men også prisøkninger. Det er helt

3 Norges Bondelag 3av 16 nødvendig å kreve en reell bedring i næringas økonomiske situasjon og en tilnærming til inntektsnivået i andre inntektsgrupper for alle produksjoner Økte priser Fylkeslaget mener det er prinsipielt viktig å opprettholde og øke markedsprisene hvis markedsmulighetene er til stede. Reell økning i målpris og referansepris må komme bonden til gode. Vi mener at uttak av pris på produktene i markedet er den beste måten å bedre økonomien for produsentene på. I år er vi igjen komme i en situasjon der internasjonale priser på korn kan komme til å ligge over norsk nivå. Dette er en utfordring for forhandlingsutvalget. Derfor bør det være rom for å øke kornprisen og kompensere økt kraftfôrkostnad i markedet sammen med enten økt prisnedskriving eller grunntilskudd på korn. Forhandlingsutvalget bør ikke stille seg slik at de i en kamp for økte priser på korn, svekker sikkerhetsnettet for kornproduksjonen. I tidligere forhandlinger forutsettes det jevnt over at det ikke påløper kostnader mellom bondens pris og målpris og at endring kornpris gir tilsvarende endring i kraftfôrpris. Det stemmer aldri. Det bør derfor settes krav til markedsregulatorene om å avgi en prognose for økte slaktekostnader og endringer i kostnader og importvarer som gir endringer i kraftfôrpris uavhengig av endret kornpris. Vi ser at dette er sensitiv informasjon som ikke kan slippes ut offentlig, men det bør være info som det er mulig for avtalepartene å få ta del i. Markedsregulators vurdering av mulig prisuttak har stor innvirkning på jordbrukets priskrav. I fjor var det således en liten prøvestein der vi krevde 50 øre i økt prisuttak på gris selv om Nortura mente økt prisuttak ikke var markedsmessig mulig. Resultatet fra forhandlingene ble + 45 øre. Målpris er ikke tatt ut helt, men det er ikke større differanse i dette avtaleåret enn det var i forrige, så økningen er således tatt ut. Det er viktig å legge press på markedsregulatorene om å ta ut høyest mulig pris og vi bør derfor ikke være redde for å strekke prisøkninger noe lenger enn markedsregulatorenes signal skulle tilsi Budsjettoverføringer Fylkeslaget mener at økte overføringer over budsjett er helt nødvendig for å nå målene i Soria-Moria II-erklæringen og å drive en differensiert landbrukspolitikk med en variert bruksstruktur, også i Hedmark. Hedmark Bondelag vil påpeke at økte markedspriser vil bedre økonomien for alle. Men for å kompensere for ulike klimatiske, topografiske og strukturmessige forhold, må budsjettmidlene rettes mot distrikts- og strukturtiltak. Den totale budsjettramma må disponeres slik at pengene når fram til den utøvende bonde. Vi vil også understreke at næringa selv må få disponere gevinsten av økt produktivitet og reduserte kostnader som et resultat av mer effektiv drift. Men uansett er det nødvendig med friske penger for at alle produksjoner og produsenter skal kunne nærme seg et anstendig inntektsnivå. Det finnes ingen muligheter eller rom for å ta fra noen produksjoner og gi til andre produksjoner Kostnadsreduksjoner Fylkeslaget mener at en viktig utfordring i jordbruksforhandlingene er å få kompensert for kostnadsutviklingen. Gjennom flere år har vi sett at prognosene for kostnadsutviklingen ikke slår til, og resultatet virker i negativ retning for jordbruket. I år mener Hedmark Bondelag det

4 Norges Bondelag 4av 16 er aktuelt å be om reforhandlingsmulighet om forutsetningene i en jordbruksavtale ikke slår til. Slike forutsetninger kan være rente, energi- og gjødselkostnader. En sentral oppgave i forhandlingene er dessuten å fokusere på reduserte kostnader i form av avgiftsreduksjoner. Dette er like viktig som økte inntekter. I denne sammenheng vil vi peke på følgende: Avgiftsreduksjoner I utgangspunkt mener vi at kjøttkontrollavgiften og avgiften til Mattilsynet ikke skal belaste produsentene. Så vidt vi vet utgjør dette ca 1 krone, og dette er betydelig høyere enn i andre land. Dette mener vi er klart urimelig, fordi det er en avgift som er med på å redusere mulighetene for et høyere prisuttak. Vi mener derfor at dette er en fellesoppgave som må belastes statsbudsjettet. Reduksjon/fjerning av plantevernavgiften på sprøytemidler. Vi viser spesielt til uttalelser fra våre fagutvalg. Vi mener at det i dag stilles så store krav til dokumentasjon og krav til kunnskaper jfr. krav om sprøytesertifikat at spesialavgift på plantevernmidler er unødvendig. Dessuten var intensjonen i 1999 da avgiftene ble innført, at den skulle tilbakeføres til næringen med bl.a. økt satsning på FOU. Fylkeslaget krever derfor at de innkrevde midler føres tilbake til næringa. Nå opplever vi at staten ser på dette som ei ekstra mjølkeku for formål utenfor landbruket. Redusert arbeidsgiveravgift innenfor landbruket. Vi mener det er mulig i henhold til EØS-avtalen hvor vi forstår at det kan gjøres unntak for stedegne produksjoner og en lavere sats for ei hel næring. Fjerning av dieselavgifta knyttet til næring. Fjerne energiavgifta knyttet til veksthusnæringa. Importerte grønnsaker produseres i stor grad med avgiftsfri energi. Fjerne forbrukeravgift på elkraft i produksjonsanlegg Skatt som virkemiddel Hedmark Bondelag er klar over at skatt ikke er forhandlingstema. Men for å få full nytte av skattetiltak, må en faktisk ha inntekt. Derfor har tidligere avtale om skattefradrag ikke vært gunstig for mange unge brukere og bønder med stor gjeldsbelastning. Vi mener derfor klart at forhandlingspartene ikke skal vektlegge økte skattefradrag ved årets forhandlinger. Nå er det mye viktigere å oppnå inntekt for å dra nytte av eksisterende skatteregler. Av tiltak som NB må arbeide for i andre sammenhenger er: Mulighet for skattefrie, frivillige fondsavsetninger til driftsrelaterte investeringer som grøfting, nydyrking m.m. Økt avskrivningssatser spesielt for driftsbygninger og husdyrrom. Det var positivt med økningen av avskrivningssatser for tekniske installasjoner. To skattefradrag pr bruk når to er aktive i drifta. Virkningen av skattereglene for enkeltmannsforetak må endres. Ny verdifastsettelse av skog og formuesoppskrivingen av gårdsbruk fører til en skjerpet beskatning av landbruket. Det kan ikke aksepteres.

5 Norges Bondelag 5av 16 Ikke formueskatt på næringsformue. Kreve mulighet for regnskapsligning av våningshus på gårdsbruk pga mange hus er en viktig del av kulturlandskapet Omprioriteringer innefor dagens ramme Hedmark Bondelag går sterkt imot omprioriteringer innenfor dagens ramme. De nødvendige økonomiske løftene må skje med friske eller ledige midler og ikke ved at det tas fra noen produksjoner og gis til andre. Det er ikke omfordeling, men forfordeling Innretning på virkemidlene Struktur Vi mener at strukturvirkemidlene i sterk grad må rette seg inn mot de mellomstore bruk. Samtidig er vi klar over at strukturvirkemidlene må sees i sammenheng med pris- og prisuttak. Dette gir også den beste effekt med tanke på landbrukets mange målsettinger å ivareta et multifunksjonelt landbruk Distriktsprofil Fylkeslaget er opptatt av at distriktsprofilen og distriktstilskuddene skal utjevne forskjellene i naturgitte forhold. Dette har vært forsøkt gjort så rettferdig som mulig ved justeringer av sonegrensene. I Hedmark har vi over år påpekt skjevheter i dette systemet uten at noen endringer har blitt foretatt. Konkret har vi for eksempel påpekt at intervallene i soneinndelinga for kjøtt er for stor (spesielt fra sone 1 til sone 2) og de økonomiske utslag blir også for store. Forholdet har dessuten blitt forverret de senere åra. Vi vil ha reversert fjorårets endring for arealtilskudd for korn for sone 4-5 som fikk en nedgang på kr 11/daa. Begrunnelsen for dette er at det i de høyere sonene er det minst mulighet for rasjonell drift pga. mindre skifter og lengre transportavstander Frakttilskudd Vi ser at det er skjevheter i betingelsene i flere produksjoner pga transportavstander det gjelder på innfrakt og utkjøring, det være seg korn og livdyr eller når kraftfôr skal leveres. Vi tenker spesielt på kjøtt, korn, fjørfekjøtt/egg og grøntsektoren og ikke minst på kraftfôr. Vi mener derfor det nå er meget viktig å bedre fraktordninger og vi vil i år prioritere kraftfôr og grøntsektoren Produksjonsregulering Hedmark Bondelag er sterkt kritisk til at endringer i melkekvote kan bli et tema i jordbruksforhandlingene. Det er overraskende og skuffende at Staten drar opp spørsmålet om endring i kvotesystemet utenom utarbeidelsen av landbruksmeldinga. 2. Investeringsvirkemidler Hedmark Bondelag vil presisere at det er stort behov for investeringsmidler til tradisjonelt landbruk. Investeringene har over lang tid vært lave slik at det er absolutt behov for å øke rammene til nye investeringer, som må komme i tillegg til midler som går til inntektsfremmende formål. Investeringsbehovet er beregnet til over 50 mrd. kroner de neste 10 årene. Vi vil peke på et stort behov for opprusting av driftsapparatet på alle bruk ikke minst de mellomstore. På disse brukene ble det investert i stor skala fra 1975 og noen år

6 Norges Bondelag 6av 16 framover. Mange av disse brukene er nå overmodne for nyinvesteringer etter at driftsapparatet er nedslitt. Det er på disse gårdene hoveddelen av volumproduksjonen i dag foregår. Om ikke disse gårdene blir oppgradert, er det fare fore at norsk matproduksjon vil reduseres på lengre sikt, eller det bidrar til ytterligere strukturendring. Behovet for investeringer har også sammenheng med behovet for endringer og tilpasning til regelverk i husdyrrom, for eksempel krav løsdriftsfjøs innen 2024, men det gjelder også investeringer i husdyrgjødsellager, lagerrom, tørker og redskapsrom. Behovet for økt kapitaltilgang til landbruket er meget stor. Derfor er det viktig at mulighetene for gode tilskudds- og lånebetingelser prioriteres, og at investeringene styres til produksjoner og regioner. Optimismen og interessen for å investere i landbruket i Hedmark er stor og billig lånekapital vil gi optimisme og god tro på framtida. Dette viser klart søknadsmassen til Innovasjon Norge i Hedmark. Vi ønsker at det derfor avsettes mer BU-midler til tradisjonelt landbruk over jordbruksavtalen. BU-midlene må brukes til å stimulere til økt matproduksjon, og så får andre formål understøttes med andre offentlige midler. Utover tilgang på avtaleregulerte investeringsvirkemidler er tilgang på rimelig lånekapital et helt sentralt punkt. For å klare å dekke opp behovet for kapitaltilgang, foreslår fylkeslaget dessuten at det opprettes et investeringsfond finansiert utenom jordbruksavtalen. Et slikt fond kan forvaltes av Innovasjon Norge, men kan samfinansieres med lokale banker. Vi mener også at slike investeringsvirkemidler vil gi en svært målrettet og stor byggeaktivitet helt i tråd med intensjonene i regjeringens krisepakke. Jordvern handler ikke bare om å unngå nedbygging. Vi må ta vare på den dyrka jorda som står i fare for å gro igjen. Hedmark er det mange små jordteiger. Mange av disse står i fare for å gå ut av produksjon da de er urasjonelle å dyrke. Det bør derfor vurderes virkemidler for å holde disse teigene i hevd. Hedmark Bondelag ser for seg et småteigtillegg på arealer under 20 daa. Fylkeslaget vil også i år påpeke behovet for nydyrkningstilskudd for å sikre arealer for å nå målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten og helst øke selvforsyningen betydelig på mat. Der også et meget stort behov for tilskudd til drenering for å heve kvaliteten på jordveien og holde den dyrkede jorda i god stand. Vi krever derfor at tilskudd til grøfting gjeninnføres. Det vil være en god stimulans til agronomisk og miljøvennlig fornuftige tiltak. Dagens ordning med mulighet for å søke rentestøtte fra BU-ordningen til grøfting fungerer ikke i praksis. 3. Prioriteringer innenfor produksjonene 3.1. Korn og kraftfôr Hovedprioriteringene i Hedmark Bondelag er: Økonomi Kvalitetsproduksjon Investeringsvirkemidler, skatt og avgift Økologisk kornproduksjon

7 Norges Bondelag 7av Styrking av kornøkonomien Økt kornpris Importvern Arealtilskudd Hedmark Bondelag vil påpeke at det må til en økt kornpris for å sikre økonomien i kornproduksjonen. Vi mener prinsipielt at økte kraftfôrkostnader for kraftfôrkrevende produksjoner bør dekkes inn ved økt pris i sluttmarkedet. Det er imidlertid et spørsmål på om det er mulig. Alternativt kan økt kraftfôrpris reduseres gjennom prisnedskrivning eller grunntilskudd på korn eller kompenseres gjennom et grunntilskudd på melk, kjøtt og egg. Hedmark Bondelag er klar over at dette vil være definert som gul støtte i WTO. Vi mener at det beste er tiltak som stimulerer til økt produksjon pr. arealenhet, noe som et slikt grunntilskudd vil være. For å styrke motivasjonen til å ta ut høyest mulig avling mener vi en omdisponering fra arealtilskudd til et grunntilskudd på korn kan være aktuelt. Dette bør gjøres differensiert i ulike soner slik at konkurransen om arealer med grasproduksjon dempes. Hedmark Bondelag legger til grunn at det helt essensielt for kornproduksjon i Norge at importvernet ikke svekkes. Dette sikrer bruk av norsk korn både til mat og fôr Kvalitetsproduksjon Tilskudd til grøfting Tilskudd til korntørker FoU Satsing på vanlige sortsforsøk, riktigere gjødsling, driftsteknikk Hedmark Bondelag mener at det er grunn til å innføre et øremerket grøftetilskudd i jordbruksavtalen, og som ikke i dag via rentestøtte i de fylkesvise næringslivsstrategiene. Grøftetilskudd vil sannsynligvis ikke bli prioritert i fordeling av fylkevise midler. Det er viktig å holde jorda i hevd og for å redusere behovet for sprøyting. Godt drenert jord fører til høyere avling, mindre overflateavrenning og reduserte lystgassutslipp, noe som er bra for klima og miljø. Hedmark Bondelag ser behovet for tørking og lagring som viktig for å heve kvaliteten på kornet og redusere problemet med levering av for rått korn. Vi mener at det bør settes av øremerkede investeringsvirkemidler/ BU-midler til tørke- og lageranlegg kombinert med tilskudd til lagring utenom den regionale næringsstrategien. Hvis det lagres mer korn på gårdene, vil det frigjøres silokapasitet som kan brukes til beredskapslager. Produsert mengde korn pr. arealenhet har stått tilnærmet stille de seinere år. Vi mener derfor at det må settes av midler til vanlige sortsforsøk, gjødslingsforsøk og forsøk i driftsteknikk i kornproduksjon. Vi er kjent med at midler til slike forsøk er redusert i de seinere år. Klimaendringer i vekstsesongen aktualiserer dette ytterligere. Hedmark Bondelag ser at mykotoksin på korn er en utfordring som må tas på alvor. Vi vil derfor påpeke at det må settes av forskings- og utviklingsmidler til å framskaffe ny kunnskap på dette feltet. Det er også behov for å skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding og fusarium/mykotoksiner.

8 Norges Bondelag 8av Investeringsvirkemidler, skatt og avgift Eget investeringsprogram Frivillige fondsavsetninger Økning i avskrivningssatsene Investeringsbehovet i landbruket de neste 10 årene er om lag 50 mrd. kr. Hedmark Bondelag mener derfor det er viktig å få på plass et eget 10-årig investeringsprogram utenfor jordbruksavtalen. Om et slikt program skulle komme på plass er det viktig at kornprodusentene også får tilgang på midler, ikke kun husdyrprodusenter. Dette vil kunne avhjelpe situasjonen på behovet for grøfting og korntørker. Vi mener at det kan være fordelaktig å lage et system for frivillige skattefrie fondsavsetninger i gode år som kan brukes til investeringer seinere. Hedmark Bondelag mener det var bra og nødvendig med en økning i avskrivningssatsene på faste tekniske installasjoner i driftsbygninger i fra Vi vil påpeke at det også er viktig med økning av avskrivningssatsene fra 4% til 8% for selve driftsbygningen. Slik det er nå tar det altfor lang tid å få driftsapparatet avskrevet Økologisk kornproduksjon Det er viktig med forskning og utvikling (FoU) på økologisk plantedyrking for at Hedmark skal bidra til å nå målet om 15 % økologisk produksjon innen FoU på økologisk dyrkning har også overføringsverdi til konvensjonell agronomi, f.eks. å redusere av bruken av plantevernmidler gjennom ugrasharving. Hedmark Bondelag mener det er et mål å dekke det norske markedet for økologisk korn. Vi mener dette målet er mer oppnåelig ved stimulering på pris i stedet for økt arealtilskudd. Vi vil peke på behovet for FoU-virksomhet for å få utnyttet husdyrgjødsel på best mulig måte Andre prioriteringer Såkornlager Reduksjon i plantevernavgiftene Sikkerheten for forsyning av korn og såfrø er viktig. Etter 2009-sesongen var det stort behov for import av såkorn. Dette kan bli såkorn av sorter som ikke er spesielt egnet til norske forhold. Hedmark Bondelag mener at såkornlager er et statlig ansvar og bør primært finansieres over statsbudsjettet utenom jordbruksavtalen. Hedmark Bondelag krever at plantevernavgift må settes ned når vi ser at prisen på plantevernmidler går opp den økonomiske virkningen blir den samme. Offentlige krav om sprøytesertifikat og funksjonstesting av åkersprøyter bidrar til riktigere bruk av plantevernmidler. Plantevernmidler brukes for å sikre god avling med god kvalitet. I tillegg skal bøndene dokumentere hvordan åkersprøyting er utført. Ved innføring av krav om gjødslingsplaner ble miljøavgifta på handelsgjødsel tatt bort. Det var et riktig tiltak som bidrar til å holde kostnadene nede i planteproduksjon. Et lignende resonnement når det gjelder plantevern vil være fornuftig.

9 Norges Bondelag 9av Grøntproduksjon Vi mener et strengt importvern er helt nødvendig for grøntnæringa i Norge fordi konkurransen med import er betydelig. Norge er et høykostland med høye produksjonskostnader pga våre vekstforhold. En stor utfordring er at grossister importerer varer i spesielle perioder i et spekulativt øyemed og som senere kan presse det norske markedet betydelig. Reduserte kostnader gjør oss mer konkurransedyktige på pris. Importerte varer må underlegges de samme kvalitetssikringsregler som norske produkter for å sikre en rettferdig konkurranse. Spesielt vil vi understreke at det ikke må tillates importert av varer som er behandlet med kjemikalier/stoffer som er forbudt å bruke i Norge. I underskuddssituasjoner virker dagens målprissystem begrensende på uttak av pris i markedet og dermed pris til produsent. Det bør vurderes om målprispunktet skal endres slik at avstanden reduseres mellom målpris og oppgjørspris til bonden. Dersom målprissystemet opprettholdes, må det kommende jordbruksoppgjør fokusere sterkt på prisøkninger og at det gis muligheter for å ta ut de priser som markedet er villig til å betale. Interessen for norske produkter blant forbrukerne er meget stor pga sunne, gode, friske produkter, og det er meget stor forbruksøkning på enkelte produkter. Vi mener det er vilje i markedet til å betale mer for gode, norske produkter. Hovedprioriteringer for grøntsektoren: Overgang fra kronetoll til %-toll innen grøntsektoren j.fr fjorårets avtale på mjølk. Fjerning av øvre prisgrense/evetuelt hevning av prisgrensa unntatt for potet og epler hvor vi har reguleringsansvar. Full kostnadsdekning, dvs. ca 3.5% og minimum 1% i tillegg dvs. totalt 4.5% prisøkning. Alt areal skal være tilskuddsberettiget som for potet. Arealtilskuddet bør generelt heves, og f. eks bør AK-tilskudd på potet i større grad nærme seg satsene for korn. Frakttilskudd til inntransport til anlegg alternativt må det etableres en fraktutjamningsordning. Reglene for distrikts- og kvalitetstilskuddet må forbedres spesielt for bærproduksjon til industri. Sikring av midler til utvikling av norsk bærforedling på jordbær og bringebær gjennom foredlingsorganet Graminor Potet Generelt Potet er en stor produksjon i Hedmark og om lag 40 % av Norges produksjon foregår i fylket. Hedmark Bondelag vil understreke viktigheten av et stabilt marked. Vi vil foreslå følgende: Et grunntilskudd på 0,50 kr pr. kg. Produsenter uten produksjonskontrakt vil ikke få dette grunntilskuddet. Arealtilskudd for potet må være lik som for korn Økt prisnedskrivning på settepotet Kvalitetsreglene for matpoteter må endres slik at størrelseskrav til matpotet kl. 1 slettes. Alle poteter som brukes til mat, skal betales som mat.

10 Norges Bondelag 10av 16 Målpriskurven må endres slik at den dekker de faktiske kostnadene ved lagring av poteter. Det er for store sprang i dagens kurve. Det bør være et øretillegg pr. uke i lagringssesonen, med økt lagringsgodtgjørelse etter uke 52 og ut sesongen. Det må på plass prisnedskriving som sikrer bruk av norsk potetstivelse i norsk næringsmiddelindustri Avrensordningen for potet Avrensordningen for potet må bedres. Målprisen for matpotet har steget bra de senere åra. Et viktig poeng ved økonomien i potetproduksjonen, er bedre betaling for frasortert vare på grunn av at en så stor andel av et potetparti blir frasortert og solgt som avrens. I gjennomsnitt dreier dette seg om nærmere 30% av et parti. Potetene går da til potetmjøl, til sprit eller annen anvendelse i form av f. eks lompe, terninger. Avtalt pris i avrensordningen har blitt satt ned fra 72 til 45 øre pr kg potet ved 16 % stivelse i løpet av 3 år. Budsjettnemnda for jordbruket estimerer 12 øre pr kg til produsent for poteter levert gjennom avrensordningen i 2010/11. Avrens fra konsum vil som følge av påløpte kostnader gi et negativt sluttoppgjør 10 øre for inntransport til pakkeri, 15 øre i handteringskostnader på pakkeri, 15 øre i transport til Brumunddal (Solør) og 13 øre korreksjon ved 14 % stivelse gir 53 øre i motpost til avrensordningens 45 øre. I tillegg kommer alle kostnader til lagring og dyrking. Det er en kjensgjerning at en betydelig andel av avrensen fra konsumpakkeriene blir omsatt til industri (terning, skrelling, sous vide) og lompeproduksjon til en pris på øre pr. kg, mens produsenten blir presentert ett oppgjør til sprit, og ikke får del i den verdien avrenspotetene representer. Produsentene er i praksis uten påvirkningsmulighet i pakkerienes håndtering og oppgjør av avrens. Hedmark Bondelag mener at ei arbeidsgruppe/utvalg må vurdere omsetningen av avrenspoteter, sett i lys av avrensordningen for poteter og den praksis som blir utøvd ved pakkeriene. Det bør settes inn tiltak som sikrer produsentene sin andel av den økonomiske verdi avrenspotetene representerer til ulike anvendelser, og det bør innføres frakttilskudd for avrenspoteter levert til HOFF sine mottak for avrens Mjølk Et av våre viktigste krav i årets oppgjør er å bedre økonomien i mjølkeproduksjonen betraktelig. Mjølkeproduksjonen mener vi er i god balanse i forhold til markedets muligheter. Vi mener følgende hovedpunkter er viktige i årets forhandlinger: Kvoteordningen skal ikke være tema i årets jordbruksforhandlinger Økonomien må bedres for å klare å forsyne markedet med mjølk i framtida. Økt målpris på mjølk på om lag 1 kr pr. liter. Økonomien kan styrkes med økt grunntilskudd. Produksjonsfordelingen må opprettholdes. Dette er viktig p.g.a. kulturlandskapsmessige årsaker og at beitende kuer synes. Derfor må resterende mjølkeproduksjon i befolkningstette områder ikke bli borte. Driftstilskuddet /produksjonstilskuddet må økes ytterligere.

11 Norges Bondelag 11av 16 Økt grense for arealtilskudd på gras for å legge til rette for etablering av felles grovfôrlager for samdrifter. Grensa bør heves til 350 daa. Øke beitetilskuddet. Storfekjøttproduksjon i kombinasjon med mjølkeproduksjon må gjøres mer lønnsomt. Økt avløsertilskudd da satsene ikke har fulgt økt lønnskostnad 3.5. Spesialisert kjøttproduksjon Underskudd i markedet av storfekjøtt vil kunne føre til varige importkanaler. For å dekke markedet med norsk produksjon, må økonomien bedres betraktelig. Fylkeslaget vil også understreke at økonomien i denne produksjonen er blant de dårligste - også i kombinasjon med mjølkeproduksjon. Vi mener at det må være rom for en stimulans av all kjøttproduksjon. Dessuten mener vi at spesialisert kjøttproduksjon skal ha en sjølstendig økonomi. Vi mener derfor at: Prisen på storfekjøtt til bonde må heves. Det er primært gjennom økte priser at bondens økonomi kan bedres. Produksjonstilskuddet til storfekjøttproduksjon må også økes. Vi foreslår at satsene for ammeku økes til 5000 kr i intervallet 1-25 kyr og 1500 kr i intervallet kyr. Vi ønsker at ordningen med driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon utvides til 2500 kr pr. ku med et maksimalt tilskudd på Systemet med telledatoer må fjernes. Det kan ikke være noe problem å erstatte det med gjennomsnittstall fra dyreregisteret evt. benytte leverte dyr i året. Distriktstilskuddet på storfekjøtt betyr mye for økonomien i kjøttproduksjonen, og variasjonen mellom sonegrenser er for store. Dette er tatt opp flere ganger tidligere, og spesielt er hoppet fra sone 1 til 2 for stort. Spesielt galt blir dette når sonetilleggene fra sone 2 stadig økes. Stimulere til å utnytte utmarksbeite til kjøttproduksjon. Beitetilskudd er positivt og bør kunne økes til 1000 kr pr. dyr. Mange områder i midtre og østre deler av Hedmark er marginale områder for kornproduksjon, men egner seg meget godt for spesialisert kjøttproduksjon. Derfor bør produksjonen stimuleres. Vi mener at det skal være produksjonsform og ikke rasevalg som skal legges til grunn for om man er tilskuddsberettiget eller ikke Sau Vi er i hovedsak enig i store deler av de omlegginger som er foretatt de siste åra overfor sauen. Det er store muligheter i markedet for lam. Driftsgranskingene viser at lønnsomhet i saueholdet har bedret seg, men det er på ingen måte godt nok. Vi mener derfor at situasjonen krever ytterligere bedring av økonomien. Følgende tiltak må vurderes: Omleggingen av produksjonstilskuddet slår negativt ut for områder med store sauetap av rovdyr som i Hedmark. Dette skyldes at påsett av livlam blir mye større. For saueholdere i etableringsfasen slår også omleggingen negativt ut. Heve produsentprisen med 3 kr. Premiere de beste kvaliteter enda mer. Produsenter i intervallet vinterfôrete bør prioriteres og foreslår derfor å øke det andre intervall i produksjonstilskudd til 150 sau.

12 Norges Bondelag 12av 16 Den organiserte beitebruken må stimuleres gjennom å utnytte utmarka. Dette er viktig for å bedre økonomien, men også for å ivareta kulturlandskapet. Økt beitetilskudd er derfor viktig. Det må være mulig å definere lam som har gått på utmarksbeite som økologiske. Økt distriktstilskudd i fjellområder idet sauen er viktig for å ivareta kulturlandskapet. Avløsertilskudd må regnes ut fra alle avlssauer. Samdriftmodeller for sau må vurderes både for å øke kjøttproduksjonen og for å ta vare på de små produsenter Geit Fylkeslaget er bekymret for at geitemiljøet etter hvert begynner å bli lite og at det er viktig å ta vare på alle produsenter som fortsatt driver i produksjonen. Samtidig er det viktig å stimulere til nyetableringer på linje med kumjølk. Av tiltak ellers vil vi peke på: Tilskuddet på mjølkegeit må endres til følgende grupper, 1-75, , >125. Tilskudd på geit 1 år uavhengig om den har fått kje eller ikke. Videre satsing på prosjektet Friskere Geit kompensasjon må økes. Øke målprisen for geitmjølk. Utmarksbeitetilskuddet bør økes betydelig geita er en ypperlig landskapspleier. Stimulere til utnytting av kjekjøtt i lokal foredling, samt drive aktiv produktutvikling med grunnlag i geitmjølka Svin Svineproduksjonen er en av produksjonene som ikke har vært prioritert i de 3 siste oppgjørene. Virkningen av bl.a. økte forkostnader har ikke kommet godt nok fram i budsjettnemdas prognoser de forrige åra. Økonomien er betydelig dårligere nå enn den var i 2006/2007. Det er derfor behov for et krafttak for å bedre økonomien på gris. Hedmark Bondelag registrerer at markedssituasjonen for svinekjøtt ser ut til å komme i balanse og kan gi mulighet for økt målpris. Vi har følgende krav: Målprisøkning på 1,50 kr/kg svinekjøtt. Det innføres grunntilskudd på svinekjøtt på 20 øre. Økning i kraftfôrpris må kompenseres gjennom prisnedskivning av korn til kraftfôr eller alternativt som et grunntilskudd til kornprodusenten eller til kjøttprodusenten.. I sum må tiltakene ha en effekt tilsvarende en prisreduksjon på 30 øre pr. kg. kraftfôr bare for å kompensere kostnadsveksten Fraktordninger på korn/kraftfôr må bedres vesentlig. Viktig å stimulere til god kvalitet og høyt proteininnhold i fôrkorn. Dette er meget viktig for å kunne nytte norsk fôrkorn i fôrblandingene og unngå import av fordyrende proteinkilder. Ikke minst på mykotoksiner må det settes inn økte ressurser på FoU Egg- og fjørfeproduksjon De ytre forhold ligger godt til rette for egg- og fjørfeproduksjon i Hedmark gjennom stor kornproduksjon, godt fagmiljø og dyktige bønder. Dette må være en meget viktig prioritert oppgave framover, og det må være tilgang på lån til slike investeringer gjennom Innovasjon Norge. Økonomien for fjørfekjøtt har etter flere år med overproduksjon og reduserte innsett eller lange opphold blitt kritisk. I tillegg er den økte forkostnaden som er beskrevet på gris også

13 Norges Bondelag 13av 16 like gjeldene her. Mangel på markedsregulering gjør at det i praksis er 2 til 3 parallelle markeder med hvert sitt markedsvolum og som i tillegg plutselig endres hvis en aktør mister en salgskontakt til en annen aktør. En aktør kan derfor ha overproduksjon mens en annen etablerer nye produsenter. Dette er ikke holdbart og er negativt i forhold til å klare å løfte priser på alt kjøtt i Norge. Det må derfor jobbes for å få gjeninnført markedregulering på fjørfekjøtt. Hedmark Bondelag vil derfor understreke: Målprisøkning på 2,50 kr pr. kg. Egg Prisnedskrivning på fôrkorn for å dekke opp for eventuell økt kraftfôrkostnad eventuelt grunntilskudd på korn. Grunntilskudd på fjørfekjøtt og egg. Viktigheten av å opprettholde Nortura som markedsregulator på egg. Frakttilskuddsordningen må opprettholdes for egg. Frakttilskudd må vurderes for fjørfekjøtt. FoU på mykotoksiner Kompensasjon for CO2-avgift på propan for oppvarming av fjørfehus. 4. Andre produksjoner 4.1. Pelsdyr Hedmark Bondelag er opptatt av rammebetingelsene i pelsdyrnæringa. Vi vil derfor understreke: Pelsdyr er fortsatt en viktig næring i Hedmark og har stort vekstpotensiale. Bedre frakttilskuddsordningen på pelsdyrfôr. Det er for å utjevne forprisen og få lik pris til alle produsenter uavhengig av avstand fra forproduksjonsanlegg. Forkostnadene har økt betydelig pga stigning av gjødselkostnadene. Pelsdyrnæringa er en viktig renovatør og avfallsutnytter og dermed viktig for å utnytte ressursene. Omlag 80% av pelsdyrfôret er avfall fra fiske- og slakteindustrien. Det er både mulighet for og interesse for investeringer i pelsdyrnæringa framover. Det er derfor viktig å legge til rette for at produsenter kan søke om tilgjengelige investeringsvirkemidler Birøkternæringa Hedmark er det største fylket når det gjelder honningproduksjon. Rekrutteringa til næringa er ikke god, og det henger sammen med dårlig økonomi. Tidligere produksjonstilskudd ble tatt bort i 2001, og lønnsomheten har blitt sterkt redusert. Hedmark Bondelag mener at bier har stor betydning for pollinering for en rekke vekster bl.a. i oljevekster og for bær og frukt. Hedmark Bondelag vil derfor be om at følgende tiltak vurderes: Produksjonstilskudd pr. bikube økes til 500 kr Bønder som har bier ved siden av annen landbruksproduksjon bør få produksjonsstilskudd fra første kube Hjorteoppdrett Hedmark Bondelagg ser at hjorteoppdrett er en produksjon som øker i omfang i landbruket og ber om et husdyrtilskudd på 1200 kr pr. dyr over 12 måneder.

14 Norges Bondelag 14av Rovdyr I Hedmark er naturlig nok mange lokallag opptatt av rovdyrsituasjonen også i jordbruksavtalesammenheng. Fylkeslaget har i årevis kjempet en kamp for at husdyrnæringa skal ha ei framtid i hele fylket. For at beiteretten og utmarka skal utnyttes til matvareproduksjon, må rovdyrproblemene overfor saueholdet i Hedmark løses. Det mener vi kan oppnås gjennom: Prinsipielt vil vi avvise all bruk av landbrukspolitiske virkemidler til rovdyrforvaltning. Kostnadene med rovvilt hører hjemme på Miljøverndepartementets budsjett i og med at rovdyrforvaltningen er underlagt miljøvernmyndighetene. Dette må også gjelde ved bruksomlegging. Dette mener vi må stå fast sjøl om næringa har inngått kompromiss i enkeltsaker. Alle kostnader med rovdyrskader- og ulemper må erstattes fullt ut. Den sterke tendens og praksis vi har sett i Hedmark med avkortinger av erstatninger p.g.a. av manglende dokumentasjon må avvises. Erstatningen må være skadebasert og ikke etter budsjett. Rovdyrbestandene må reguleres gjennom effektivt uttak, gjennom lokal forvaltning og reell registrering av bestand. Forvaltningen må være skadebasert, og alle kostnader ved uttak må dekkes. Forebyggende skadebasert forvaltning er viktig. Utmarksbeitetilskudd er meget bra, men i flere rovdyrområder i Hedmark faller retten til tilskuddet bort pga rovdyra fordi sauen må tas ned fra utmarksbeite. Her er det et hull i regelverket, selv om Fylkesmannen i Hedmark har i noen tilfeller har gitt kompensasjon for dette. Dette er også en konsekvens av rovdyrsituasjonen. Forvaltningen må under politisk kontroll og regionaliseres mest mulig. Innenfor ulvesonen der beiteretten reelt sett er borte må det innføres kompenserende tiltak for annen næringsutvikling. 6. Energi, klima og miljø 6.1. Bioenergi Hedmark Bondelag er enig at det må satses på bedre kompetanse innenfor bioenergi som et viktig del av det næringspolitiske arbeid. Bøndene sitter på råstoffressursene, og det er viktig at landbruket samarbeider med miljøer som arbeider med bioenergi. Samtidig er det viktig at kompetansen blant bønder bygges opp og at konkrete økonomiske tiltak settes i verk til økt bruk av bioenergi. Vi synes utviklingen på dette område går sakte, og det skyldes at det ikke settes inn tilstrekkelige virkemidler. Det fokuseres spesielt på råstoff fra skogbruket, men det kan det faktisk bli mangel på. Derfor er det viktig at annet biologisk materiale blir tatt med i vurderingene bl.a. halm. Samtidig mener vi at korn som ikke holder god nok hygienisk standard bør kunne brukes som energi ved en egen energiklasse for korn. Styrking av investeringstilskudd til biobrensel- og biogassanlegg er meget aktuelt, kombinert med tilskudd pr. produsert kwh. Dessuten mener vi at Utviklingsprogrammet for klimatiltak må følges opp gjennom kompetanseheving i jordbruket og utrednings- og informasjonsarbeid overfor bønder. Det er viktig at bonden får sin andel av verdiskapningen og ikke bare er råvareleverandør.

15 Norges Bondelag 15av Økologisk landbruk Fylkeslaget mener det er viktig at norske bønder produserer det markedet ønsker av økologiske produkter. Vi mener at Regjeringens målsetting om 15 % økologisk matproduksjon og matforbruk er meget ambisiøst. Forbruket viser ingen tegn på å nå et slikt nivå med det første og målet bør harmoneres med realistisk forbruk. Dersom landbruket ikke klarer å følge opp de politiske målsettinger eller forbrukernes ønsker når det gjelder økologiske produkter, vil faren for import være meget stor. Det vil være en meget uheldig utvikling. Dersom Regjeringen skal nå sin målsetting, må det settes inn økonomiske stimuleringstiltak gjennom friske midler. Bonden er villig til omlegging, men det må være økonomisk interessant. Hedmark Bondelag mener at: Omleggingstilskudd må opprettholdes, samtidig som ferdig omlagt areal og husdyrproduksjon stimuleres. Vi er opptatt av å stimulere økonomien i de eksisterende produksjoner. Det er helt nødvendig for å klare å nå målet om 15% av arealet. Vi mener det er riktig å bruke pris i større grad for å stimulere til økologisk produksjon. Kornproduksjon har en nøkkelrolle i det økologiske landbruk. Viktig å stimulere til mer økologisk korndyrking samt proteinrike vekster som erter. Dette er viktig pga av at importen av økologisk korn øker. Videreføre prisnedskiving på økologisk korn. Stimulere til mer økologisk produksjon på grøntsektoren hvor betalingsviljen hos forbruker også er god. Lam som er foret opp på en godkjent økologisk måte, må kunne godkjennes som økologisk lam sjøl om mora er konvensjonelt foret. Hedmark Bondelag vil imidlertid påpeke at det må være mulig å ta ut merpris på økologiske matvarer. Det er klare grenser for hvor sterk økonomisk stimulans som kan aksepteres ved bruk av jordbruksavtalens virkemidler. Parallelt med økt produksjon av økologiske produkter, må det utvikles bedre og sikrere system for avsetning av produktene. Det må brukes ressurser til markedsføring. 7. Velferd Hedmark Bondelag mener at sosial sikkerhet og velferdsmuligheter er helt avgjørende for å sikre et bedre arbeidsmiljø og nødvendig rekruttering. Vi er derfor opptatt av å sikre og forbedre de ulike velferdstiltak i landbruket noe mange lokallag også har understreket i sine uttalelser. Dette tror vi er meget viktig med tanke på rekruttering og interessen for unge bønder til yrket. Velferdsordninger er en avgjørende faktor for ungdom når beslutninger om å satse ei framtid i jordbruket skal tas. Ordningene for sykeavløsning og fødselspermisjon i næringa må styrkes. Vi mener at maks. refusjonsbeløp pr. dag må økes. Vi stiller spørsmål om det kan være en god ide å knytte avløsertilskuddet til grunnbeløpet i folketrygden? Dessuten mener vi at refusjon av avløserutgifter ved sykdom også må gjelde generelt også for planteprodusenter spesielt for frukt og grønnsakprodusenter - gjennom hele året og ikke bare i onnetida. Vi vil også understreke at det er nødvendig med en forskuddsutbetaling ved fødselpermisjoner eller langvarig sykdom. Kostnadene ved å leie avløser har økt sterkt slik at både tilskuddssatsene og taket må fortsatt heves. Vi mener det fortsatt er sterkt behov for en økte satser fordi kostnadene med å

16 Norges Bondelag 16av 16 leie avløser er betydelig høyere enn maks refusjonsbeløp. Dessuten bør makstaket heves ytterligere. Fylkeslaget vil også i år understreke at ordningen med refusjon av utgifter til avløsning må forbedres slik at lang forskuttering unngås. Slik ordningen er i dag med etterskuddsvis betaling rammer nyetablerte brukere hardt og er meget uheldig. Det bør derfor innføres en ekstra dokumentert utbetaling i februar med søknadsfrist i august. Vi vil også understreke at dokumentasjonskravet er ekstra viktig å opprettholde. Vi er redd for at hvis det lempes på dette kravet, kan raskt hele ordningen rakne. Det må fortsatt arbeides aktivt for å forbedre tidligpensjonsordningen for bønder j.fr. AFP. Det er viktig slik at det kan være mulig å gå av ved 62 år. Landbruket må sikres økonomisk på linje med andre grupper i samfunnet når det gjelder for eksempel ferie, fritid, sjukdom og barselpermisjon. Dagens opplegg er en av de største hindringene for husdyrhold, spesielt med tanke på rekruttering. Alt husdyrhold må likestilles. Når ordningen med avløsertilskudd ble innført dekket makstaket ¼ avløser. I dag dekkes kun en 1/6. Ordningen bør styrkes vesentlig slik at vi kommer opp på opprinnelig dekning. 8. Rekruttering Rekruttering av ungdom inni næringa er en av de store utfordringene i næringa og økonomiog lønnsmuligheter er avgjørende for å få til nødvendig rekruttering. 9. Kompetanse Satsning på forskning og utdanning er viktig. Uten kompetanse i næringa blir mulighetene for utvikling i næringa mindre. Det satses for lite på grunnforskning i tradisjonelle jordbruksfag, og det utdannes for få personer innenfor landbruksteknikk, landbruksøkonomi og jord- og plantekulturfag. Vi mener at det er viktig drive aktiv forskning på mer proteinrike vekster, og hovedhensikten vil være å redusere importbehovet. Samtidig viser vi til hvilken betydning forskning har innen husdyrsektoren j.fr. Genos og Norsvins satsning internasjonalt. 10. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Hedmark Bondelag ettersender en uttalelse angående evaluering av pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og om den skal gjøres til en permanent nasjonal ordning samtidig som gjødselforskriften endres.

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Hedmark Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene i 2012

Hedmark Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene i 2012 Hedmark Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene i 2012 2 PRIORITERINGER... 3 INNTEKTSRAMME... 5 ØKTE PRISER OG MÅLPRIS... 5 BUDSJETTOVERFØRINGER... 5 KOSTNADSREDUKSJONER... 6 OMPRIORITERINGER INNEFOR

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland 1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Ola Råbøl 95174046 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 - Oppland De fleste lokallagene i

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( ) Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S (2017 2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Torsdag 31. mai 2018 Innledning

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Mjølk og storfekjøtt produksjon,trenger ei vesentlig lønnsomhetsforbedring for å dekke det nasjonale markedet. Småfe kjøttproduksjon har de siste åra hatt

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland 1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Oppland Bondelag 1 av 11 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Ola Råbøl 95174046 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2016 - Innspill fra Oppland Bondelag De fleste lokallagene

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag

Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag Utarbeidet av Ola Råbøl Til Anders Huus, Næringspolitisk Notat Kopi til Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag Jordbruksforhandlingene 2010 - Uttalelse fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Oppland - Innspill til jordbruksforhandlingene 2017

Oppland - Innspill til jordbruksforhandlingene 2017 1 av 11 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Ola Råbøl 95174046 Deres dato Deres referanse Oppland - Innspill til jordbruksforhandlingene 2017 Flesteparten av lokallagene

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Jordbruksforhandlinger

Jordbruksforhandlinger Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 060314 Asbjørn Helland Velkommen, spesielt til dere som er nye, lykke til med arbeidet i denne organisasjonen. Vi etterstreber en organisasjon som skal være

Detaljer

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Den økonomiske ramma må økes både gjennom økte budsjettmidler og økte produktpriser.

Den økonomiske ramma må økes både gjennom økte budsjettmidler og økte produktpriser. Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 - Oppland De fleste lokallagene i Oppland Bondelag har sendt inn svar på Questback fra Norges Bondelag. I tilegg har vi fått inn utfyllende uttalelser fra flere

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Generelt for alle produksjoner i tilbudet

Generelt for alle produksjoner i tilbudet Generelt for alle produksjoner i tilbudet -Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst. Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og

Detaljer

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Målprisene økes i gjennomsnitt med 3,7 prosent for frukt og grønnsaker. Målprisen på potet økes med 25 øre til 5,19 pr. kg. Distriktstilskudd Endring Ny sats

Detaljer

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland, Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen 2018 Kommunesamling Rogaland, 11.09.2018 Hva er nytt? Nytt fra jordbruksoppgjøret Tørke Ny regel om tilskudd til frukt, bær, grønt og potet ( 5) Endrede

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

A. Hovedprioriteringer

A. Hovedprioriteringer Nord-Trøndelag Bondelag Utarbeidet av Pål-Krister Vesterdal Langlid Til Norges Bondelag Internbrev Kopi til Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 fra Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Gjennomgang av årets jordbruksavtale

Gjennomgang av årets jordbruksavtale Gjennomgang av årets jordbruksavtale Prosess 26. april: Faglaga legg fram sitt samla krav med ramme på 1 450 mill. kr 5. mai: Staten overleverer sitt tilbod. Ramme på 410 mill. kr 9. mai: Jordbrukets forhandlingsutval

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll

Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll Kompetansesamling 24. september 2018 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Forskriftsendringer fra 5.2.2018 Bikuber erstattet

Detaljer