Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse"

Transkript

1 Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse Rapport om internasjonal forskning på området arbeid og helse utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som bidrag til myndighetenes videre arbeid med ny norsk arbeidslivslovgivning. Oslo, 23. september 2004

2 2 Innledning Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har som hovedoppgave å være premissleverandør av kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse i Norge. Som det nasjonale forskningsinstituttet på området arbeidsmiljø og helse har STAMI gitt sine synspunkter i høringsuttalelse til innstillingen til ny arbeidslivslovgivning utarbeidet av Arbeidslivslovutvalget, med høringsfrist juli STAMI har i høringsuttalelsen pekt på flere forhold instituttet mener ikke er tilstrekkelig behandlet av utvalget. I hovedtrekk er følgende trukket fram: Innstillingen har et manglende helseperspektiv ved at helse ikke er en grunnleggende premiss for lovrevisjonen, det mangler gjennomgående analyser og utredninger av helsemessige konsekvenser ved innføring av forslaget og det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til eller lagt inn som premiss i bakgrunnsmaterialet internasjonal anerkjent forskning på området arbeidsmiljø og helse. Instituttet har også pekt på forhold i enkelte kapitler og forslag. Samlet mener STAMI at disse forholdene svekker forslaget til ny arbeidslivslov slik det nå foreligger. STAMI ønsker i tråd med sin hovedoppgave å bidra til at premissene for at beslutningsgrunnlaget for utforming av ny arbeidslivslovgivning skal være så bredt og utfyllende som mulig. Instituttet har derfor satt sammen tverrfaglige grupper internt på STAMI som har foretatt en solid gjennomgang av og laget en oversikt over relevant internasjonal forskning om arbeidsforhold av betydning for helsen. STAMI har begrenset arbeidet til en del temaer som står sentralt i forslag til ny arbeidslivslov. Andre forhold som for eksempel det kjemiske og fysiske arbeidsmiljøet er ikke tatt med i denne omgang. Stramme tidsrammer har ikke tillatt den systematiske vitenskapelige bedømmelsen av hvert enkelt arbeid som instituttet normalt legger stor vekt på. Temaene i rapporten er delt inn i følgende fagområder: Arbeidstid og helse Skiftarbeid og helse Midlertidig ansettelse, nedbemanning og helse Psykologiske og sosiale faktorer og helse Hvert tema er ledsaget av referanselister. Notatet Arbeidsforhold av betydning for helse, datert 3. september 2004, legges ved. Statens arbeidsmiljøinstitutt, 23. september 2004 Trygve Eklund Direktør

3 3 Arbeidstid og helse utarbeidet av forskerne Bo Veiersted og Fernando Boix Innledning Mulige effekter på helse av forskjellige aspekter ved arbeidstid, både når det gjelder fordeling og lengde, har vært undersøkt i gjennom mange år, allerede i 1919 av Spaeth. Herværende rapport ser på mulige sammenhenger mellom helse og deltidsarbeid, lange arbeidsdager med total normal lang arbeidsuke, fleksibel arbeidstid og overtid. Sammenheng mellom skiftarbeid og helse omtales i en annen delrapport. Det offisielle gjennomsnittlige antall årlige arbeidstimer har vært synkende for de fleste land, med en tendens til utflating siden 1990 årene. To unntak er USA og Sverige, der antall arbeidstimer har steget siden slutten av 1980-årene (OECD, Employment Outlook 1999). I er det store nasjonale forskjeller; fra Nederland på ca 1350 timer per år til Syd- Korea med neste 2500 timer. Svenskene jobber gjennomsnittlig litt over 1600 timer per år (International Labour Office 2003). Når det gjelder antall deltidsarbeidende er det også store variasjoner mellom europeiske land; fra 3-4 % i Hellas til over 34 % i Nederland, totalt i EU ca 18 % (3 rd European Survey on Working Conditions, 2000). I Norge jobber en av 10 menn og nesten halvdelen av kvinner deltid, dvs under 34 timer ukentlig (Levekårsundersøkelsen 1995)) totalt 26,5 % av alle sysselsatte (AKU for 4. kvartal 2002). Fra 1980 til 1995 lå prosenten på % (Levekårsundersøkelsen 1995). Av fulltidsarbeidende arbeidstakere i EU har over 20 % mer enn 45 timer ukentlig gjennomsnittlig arbeidsuke, fra ca 15 % i Danmark og Sverige til ca 32 % i UK (Boisard et al., 2003). Ca 20 % av heltidsansatte i Norge angir de jobber overtid (dvs over 45 timer per uke, 15 % av kvinnene og 23 % av mennene, hvilket utgjorde 4,4 % av alle ukeverk som ble utført av helttidsansatte (AKU for 2 kvartal 2004). Utviklingen av overtidsbruk har gått jevnt nedover siden det lå på totalt 28 % i 1996 (AKU for 2 kvartal 2004). Formål med denne rapport er å gjennomgå eksisterende litteratur om mulige sammenhenger mellom arbeidstidsforhold og helse. Det er meget få studier som holder andre faktorer stabile og bare ser på effekten av forskjellig varighet av arbeidstid på helse. De fleste vil være påvirket av for eksempel annen oppgavesammensetning, endret stressnivå og lønnsnivå når man endrer arbeidstiden. Det er derfor andre effekter av arbeidsmiljø på helse som vurderes enn bare arbeidstidsvariasjoner i denne type studier. Deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag Definisjon. Deltidsarbeid er redusert arbeidstid med tilsvarende lønnsreduksjon, mens kortere arbeidsdag er her definert som redusert arbeidstid med arbeidsintensitet og lønn som ved fulltidsarbeide. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Subjektiv angivelse av økt velvære, trivsel og sosiale fordeler angis ved disse to arbeidstidsforhold sammenliknet med fulltidsarbeidende (Olsson et al., 1999). Arbeidstidsnedsettelsen fra ca 39 til 35 timer per uke

4 4 i Frankrike i 1998 har ikke fått helt sikre positive effekter på helse (Prunier-Poulmaire & Gadbois, 2001). Det har der vært en tendens til intensivering av arbeidet og bruk av mer effektive arbeidstidsordninger (Prunier-Poulmaire & Gadbois, 2001). Hjertekarsykdommer. Sokejima og medarbeider (Sokejima & Kagamimori, 1998) fant en økt risiko for hjerteinfarkt for deltidsarbeidende angitt for den siste måned før infarkt. Dette er en case-control studie med spørreskjema om arbeidsmiljøfaktorer, herunder arbeidstid der grense for nedsatt arbeidstid var 7 timer per dag. Forskerne forklarer dette funnet både med at deltidsarbeidet i utgangspunktet var igangsatt pga ischemisk hjertesykdom, men også at den reduserte arbeidstid kunne være gjennomført pga av et vanskelig arbeidsmarked som så skulle være risikofaktor for sykdom. Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon. Muskelskjelettplager. I større internasjonale kartleggingsstudier finner man ofte reduserte plager ved deltidsarbeide, f eks hodepine (European Foundation 96). Korsryggplager ligger på ca % nivå for arbeidstaker som har opp til 40 timers arbeidsuke. For de som har lengre arbeidstid øker plageforekomsten: 20% for dem med mellom 40 og 44 timer og 27% for dem over 45 timer (European Foundation 96). Wærsted og Westgaard (Waersted & Westgaard, 1991) fant en tendens til flere ryggplager hos fulltidsansatte (8 timers arbeidsdag) enn hos deltidsansatte (5 timers) syersker. Hovedfunnet var her at stigningen i muskelskjelettplager var den samme de fikk bare plagene et halvt år senere. Det ble ikke kontrollert for andre jobber eller belastninger utenfor arbeidsplassen. Ved kortere arbeidsdag, fra ca 8 til 6 timer daglig, har man ikke funnet endringer i sykefravær, og noen få enkeltundersøkelser har funnet positive helseeffekter (Olsson et al., 1999; Bjørnskau, 1997; Varg et al., 1998). Ved en meta-analyse av data fra de 3 siterte intervensjonsundersøkelser innenfor omsorgsyrker, der arbeidstiden ble redusert fra >7 til 6 timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, fant man under observasjonstiden på 1-2 år et redusert nivå av nakke/skulderplager, men ikke av ryggplager (Wergeland et al., 2003). Andre somatiske plager. I en samlet kartleggingsstudie av generell helse (ett spørsmål) hos ca personer i Tyskland og England, fant man en svak sammenheng mellom nedsatt generell helse og deltidsarbeid uten arbeidskontrakt, men ellers fant man ingen sammenheng mellom deltidsarbid og helse (Rodriguez, 2002). Svangerskap (ev fertilitet), psykiske forstyrrelser og ulykker. Ikke funnet dokumentasjon. Annet. Undersøkelsen av Wergeland og medarbeidere viste også en tydelig effekt på nedsatt subjektiv følelse av trøtthet/utmattelse etter 6 timers arbeidsdag sammenliknet med vanlig arbeidsdag (Wergeland et al., 2003). Konklusjon: Ansatte med deltidsarbeid og kortere arbeidsdager rapporterer økt velvære, trivsel samt sosiale fordeler sammenliknet med fulltidsansatte. Det finnes begrenset dokumentasjon for helseeffekter av nedsatt arbeidstid. Ved kortere arbeidsdag, der arbeidstiden ble redusert fra >7 til 6 timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, er det påvist redusert forekomst av nakke/skulder plager men ikke av ryggplager. Forlenget arbeidstid/lange arbeidsdager Definisjon. Ingen klar definisjon. Lange arbeidsdager likner på overtid (som gjennomgås nedenfor) men er i motsetning til denne definert som en endret arbeidstidsfordeling innenfor total normal arbeidstid (37.5 eller 40 timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke). Det dreier seg

5 5 som regel om en sammenpresset arbeidsuke (compressed work week (Colligan & Tepas, 1986)) med forskjellig former for 10 timers, 12 timers eller dobbelt skift. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Det er gjort en del tester i laboratorium og i felt som ser på prestasjonsevne (Caruso et al., 2004). Dette kan være viktig i forhold til risiko for ulykker. Rosa og medarbeidere (Rosa et al., 1998), beskriver i en eksperimentell studie økt tretthet i overkroppen i 12 timer skift sammenlignet med 8 timer skift. Macdonald & Bendak (2004) fant redusert oppmerksomhet i løpet av et 12-timers skift i forhold til et 7-8 timers skift. Blant produksjonsarbeidere på en petrokjemisk arbeidsplass fant man nedsatt subjektiv oppmerksomhet etter 10 timer på 12-timers skift både natt og dag (Fischer et al., 2000). Axelsson (Axelsson et al., 1998) derimot fant ingen forskjell mellom 8- og 12 timers skift på tester av 28 elverkansattes reaksjonstid og oppmerksomhet. Det gjorde heller ikke Smith (Smith et al., 1995) ved en tilsvarende undersøkelse av 22 mannlige kjernereaktoransatte, eller Lowden (Lowden et al., 1998) ved undersøkelse av 23 ansatte på en kjemisk bedrift. Reaksjonstid- og oppmerksomhetstester viste stort sett ingen forskjell mellom skiftlengder (Mitchell & Williamson, 2000). Mye taler for at sammenpresset arbeidsuke har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære (ikke minst sosialt) (Smith et al., 1998b). Hjertekarsykdom. Ikke funnet dokumentasjon Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Muskelskjelettplager. I en spørreundersøkelse, er det funnet større risiko for korsryggsplager for sykepleiere med lange skift (12 vs 8 timer, (Lipscomb et al., 2002)). Andre somatiske plager. Johnson og Sharit (Johnson & Sharit, 2001) fant at 12 timers fast rotasjon var forbundet med bedre generell subjektiv helse og færre magetarmplager. Det samme gjorde Mitchell og Williamson (Mitchell & Williamson, 2000), når de sammenliknet 8 timers baklengs ukentlig rotasjon med 12 timers hurtig fremover rotasjon. Svangerskap (ev fertilitet) Ikke funnet dokumentasjon Psykiske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Ulykker. Ved en gjennomgang av 1.2 millioner rapporterte arbeidsskader med fravær over 3 dager i Tyskland fant man at risiko for skader økte etter 8-9 timers arbeid på alle skift, spesielt mye på kvelds- og nattskift (Hanecke et al., 1998). Dette er i samsvar med en retrospektiv undersøkelse av 411 registrerte ulykker/tilfeller med risiko for biologisk eksponering (eksempelvis ved nålestikk) på et sykehus. Man fant der at risikoen for ulykker/tilfeller var større de siste 2 timer av et 12-timers skift, men ikke de 2 siste timer av et 8-timers skift (Macias et al., 1996). Den samme undersøkelse fant også økt risiko den første time på jobben. Rogers og medarbeidere (Rogers et al., 2004) fant over tre ganger så mange selvrapporterte feil (medisinering, henvisninger mv) av sykepleiere på skift >12,5 timer enn <8,5 timer. Hvis det lange skiftet i tillegg var overtid ble det gjort tre ganger så mange feil som hvis det var skjemalagt arbeidstid over 12,5 timer. Bortsett fra den siste studien, har men ikke justert for om de lange arbeidsdager også inneholdt overtid. Johnson og Sharit (Johnson & Sharit, 2001) fant i motsetning til dette ingen forskjell mellom skiftlengdene i forekomst av ulykker blant produksjonsarbeidere. Annet. Sykefravær og turnover ser ikke ut til å påvirkes av sammenpresset arbeidsuke (Smith et al., 1998b). Konklusjon:

6 6 Det er divergerende funn når det gjelder effekten av lange arbeidsdager (uten total økt arbeidsmengde) på for eksempel tretthet og nedsatt oppmerksomhet. Effekten av lange arbeidsdager over tid ser stort sett ut til å være nøytralt, eventuelt også positivt, i forhold til søvnmønster, generell helse og sosial funksjon. Derimot er det flere funn som peker mot økt risiko for ulykker og andre feil i arbeidet med økt arbeidstid, spesielt over 10 timer, men de fleste studier kontrollerer ikke for overtid. Fleksibel arbeidstid Definisjon. Vi har ingen klar definisjon. I SALTSA prosjektet (Costa, 2003) blir fleksibel arbeidstid definert som: Flexibla arbetstider innebär att arbetsgivaren, den anställde eller båda två, fortlöpande väljer arbetstidens längd och förläggning. Det betyr at arbeidstakeren ikke har en fast timeplan. I litteraturen blir Fleksibel arbeidstid brukt i forskjellige sammenhenger (overtid, skiftarbeid, deltidsarbeid ). Dette gjør det vanskelig å få en klar oversikt over dette feltet. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Galambos and Walter (Galambos & Walters, 1992) fant i en spørreundersøkelse mellom 127 arbeidende ektepar i USA, at lange arbeidsdager for hustruer er risiko for høyt stressnivå hos ektemenn. Lowden og Åkerstedt (Lowden & Akerstedt, 2000) fant i et intervensjonsstudie at innføring av selvbestemmelse over arbeidsplan i butikker i detaljhandel økte tilfredsheten med arbeidstiden, og hadde en positiv innvirkning sosialt, men ingen effekt på subjektiv helse. Tausig and Fenwick (Tausig & Fenwick, 2004) fant i en spørreundersøkelse i USA ingen effekt på balansen mellom jobben og privatlivet blant arbeidere som hadde mulighet for å velge fleksible alternativer for arbeidsplanen, men en bedre balanse for arbeidere som opplevde at de hadde kontroll over egen timeplan. En kohortstudie av arbeidere i 45 bedrifter i Holland viste at overtid, skiftarbeid, irregulær arbeidstid var forbundet med en forstyrrelse av privatlivet, mens muligheten for å kontrollerer arbeidsplanen hadde en positiv virkning på privatlivet (Jansen et al., 2004). En spørreundersøkelse av 1790 arbeidere i Finland viste at arbeidstakere som kunne bestemme over egen fleksibel arbeidsplan i mindre grad opplevde at jobben forstyrret privatlivet enn arbeidere uten denne kontrollmuligheten (Kandolin et al., 2001). Kecklund et al., (Kecklund et al., 2002) fant at arbeidere som kunne organisere egen arbeidstidsplan, basert på gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, var mer tilfredse med arbeidsplanen og opplevde at dette ga de fordeler i deres sosiale liv. Men disse fordelene hadde likevel ingen signifikant innflytelse på helse og stress (Kecklund et al., 2002). Baltes et al. (1999) fant i en meta-analyse at fleksitid hadde positiv effekt på sykefravær, men at denne effekten forsvant over tid. Hjertekarsykdom. Ikke funnet dokumentasjon Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Muskelskjelettplager. Ikke funnet dokumentasjon Andre somatiske plager. Ikke funnet dokumentasjon Svangerskap (ev fertilitet) Ikke funnet dokumentasjon Psykiske forstyrrelser. I en spørreskjemastudie i Belgia, hadde arbeidere med uregelmessig arbeidstid 40% mer subjektive helseplager, dårlige resultater i psykologiske tester av velvære, og dårligere søvnkvalitet enn arbeidere med regulær arbeidsplan (Martens et al., 1999). Galambos and Walter (Galambos & Walters, 1992) fant at uregelmessig arbeidstid blant arbeidende ektepar var en prediktor for høyere angst hos ektemenn, og for høyere rolle press for hustruer. I en spørreundersøkelse i Finland oppga arbeidstakere med mulighet for

7 7 selvbestemmelse av egen fleksibel arbeidsplan mindre psykisk stress en arbeidstakere med pålagt fleksibel arbeidstid (Kandolin et al., 2001). Ulykker. I en eksperimentell studie ble det funnet lavere risiko for trafikkulykker ved jobbkjøring for sjåfører med regulær kjøringsplan (Pratt, 2003). Annet. Åkerstedt et al (Akerstedt et al., 2000) studerte lokomotivsjåfører med svært irregulære arbeidstider og fant at de var mer søvningenår de jobbet tidligere på morngenen Ekstedt et al. (Ekstedt et al., 2001) studerte byggearbeidere (pendlere uten sosiale kontakter på arbeidsstedet) som valgte å jobbe i dobbelt skift med sammenpresset arbeidsuke; de hadde mer utmattelsessymptomer og flere smerteplager, men de var tilfredse med skiftplanen. Jansen et al (Jansen et al., 2003) fant at arbeidere i irregulær skift ikke har behov for mer restitusjon etter jobb enn arbeidere i regulær skift. Basert på data fra den 3 rd European Survey on Working Conditions, som er en spørreundersøkelse gjennomført i 2000 av arbeidere i 15 EU- land, konkluderer Boisard et al (2003) at arbeidere som jobber ulike timer per dag, dager per uke, vekslet arbeidsplan minst en gang per måned, eller ikke hadde en regelmessig arbeidsplan, rapporterte flere helseproblemer (ryggsmerter, ulykkesskader, søvnproblemer). Basert på de samme data kom Costa et al (2003) til den samme konklusjonen, men bare for arbeidere hvor variabilitet i arbeidsplanen var fastsatt fra bedriften. Fleksibilitet i arbeidsplanen som var bestemt av eller under kontroll av arbeiderne selv hadde positive effekter i rapportering av helseplager. Konklusjon: Det er ikke nok undersøkelser av tilstrekkelig kvalitet om helse effekter av fleksibel arbeidstid til å kunne trekke sikre konklusjoner. I tillegg blir fleksibel arbeidstid brukt i forskjellige sammenhenger. Et annet problem er at flere undersøkelser ikke skiller mellom fleksibel arbeidstid som er bestemt fra arbeidsgiver og fleksibel arbeidstid som er bestemt av arbeidstaker. Dette er et forhold som kan være viktig og som muligens kan forklarer noen av de motsigende resultatene. Det vil si at arbeidsgiverbestemt variabilitet i arbeidsplanen, uten kontroll av arbeidstaker, kan ha negative effekter på helse, mens arbeiderstakerbestemt fleksibilitet i arbeidstiden kan motvirke de negative effekter, eller ha positive konsekvenser for helse, velvære og det private/sosiale liv. Overtid (forlenget arbeidstid) Definisjon. Den offisielle arbeidstid er forskjellig fra land til land, fra 35 timer i for eksempel Frankrike til 40 timer i for eksempel Sverige og 45 timer i Norge. Det finnes ingen allment akseptert definisjon på overtid. Det har blitt brukt > 40 timer, > 45, > 48 og >50 timer per uke som grenser i forskjellige studier. Arbeidstidslovgivningen i EU bruker 48 timers uke som overtidsgrense Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Van der Hulst publiserte i 2003 (van der Hulst, 2003) en litteraturgjennomgang som konkluderte med at det er høy sannsynlighet for at overtid er forbundet med nedsatt immunitet, og noe mindre sannsynlighet for en sammenheng med nedsatt noradrenalin og økt blodsukkernivå. Sammenhengen mellom overtid og redusert søvn på hverdager er også veldokumentert (van der Hulst, 2003), spesielt med arbeidstid over 50 timer per uke (Härmä, 2003). Overtid er stort sett forbundet med nedsatt subjektiv opplevd generell helse (Caruso et al., 2004), (van der Hulst, 2003), (Kodz, 2003). Noen undersøkelser peker i retning av økt uheldig helseatferd for begge kjønn ved mye overtid (Caruso et al., 2004). Det dreier seg om vektøkning (Nakamura et al., 1998), (Shields, 1999) og økt risiko for å begynne å røyke ved for eksempel endring av arbeidstid fra 40 timer

8 8 arbeidsuke til en lengre arbeidsuke ((Shields, 1999). Shields (Shields, 1999) fant at både reduksjon og økning av arbeidstiden økte alkoholforbruket. Ved ulik varighet av en arbeidsuke fra 52 til 89 timer fant Park (Park et al., 2001a) i en undersøkelse av 238 ingeniører i tre koreanske bedrifter, ingen forskjell verken i andel røykere eller alkoholforbruk. I et utvalg av arbeidere i Tyskland, fant Rau og Triemer (Rau & Triemer, 2004) at andelen av menn og kvinner med søvnforstyrrelser var større i gruppen som jobbet overtid enn i de som jobbet regulær tid. I en åpen kohortstudie fant Åkerstedt et al (Akerstedt et al., 2002b) at overtid (mer en 50 timer/uke arbeid) ikke hadde signifikant effekt på forstyrret søvn, men derimot på utmattelse. Hjertekarsykdom. Det finnes god dokumentasjon for sammenheng mellom overtid og hjerteinfarkt (Caruso et al., 2004), (Spurgeon et al., 1997),(van der Hulst, 2003). Det er sannsynligvis mange forskjellig risikofaktorer som modifiserer denne risikoen, som kjønn, individuelle faktorer og situasjonsbestemte faktorer (Spurgeon et al., 1997). Overtid har vært definert som >61 timer per uke (Liu & Tanaka, 2002), >50 timer per uke (Spurgeon et al., 1997) eller >11 timer per dag (Sokejima & Kagamimori, 1998). Sistnevnte fant i tillegg en sammenheng med deltidsarbeid (se ovenfor). Liu (Liu & Tanaka, 2002) fant i en case-control studie at lange arbeidsuker (>61 timer) eller lite søvn (<5 timer/dag) fordoblet risikoen for hjerteinfarkt. I en longitudinell kohortstudie fant Tarumi et al (Tarumi et al., 2003) at japanske white collars arbeidere hadde en ikke signifikant økning i risiko for diagnose av hjertekarsykdommer. Mekanismen for den økte risikoen for hjerteinfarkt kan være økt blodtrykk og økt sympatisk aktivering (Kageyama & et, 1997). En longitudinell studie av sykepleiere viste at de med høyeste objektivt målt arbeidsbelastning (ikke bare overtid) også hadde de høyeste nivåene av kortisol, av blodtrykk under arbeid og flest søvnforstyrrelser (Doncevic et al., 1992). Allikevel er dokumentasjonen for en sammenheng mellom overtid og forhøyet blodtrykk ikke overbevisende med undersøkelser som viser både økte og lavere risiko for høyt blodtrykk (van der Hulst, 2003); (Caruso et al., 2004) Nylig, fant Rau and Triemer (Rau & Triemer, 2004) at overtid ikke hadde effekt på blodtrykk hos menn, mens kvinner som jobbet overtid hadde økt blodtrykk på jobben. Funnene for andre fysiologiske faktorer (hjertefrekvens, kolesterol etc) som kan være årsaker eller modifiserende faktorer i forhold til hjertekarsykdommer har også vært motstridende (van der Hulst, 2003). Metabolske forstyrrelser. Det er funnet to studier som vurderer sammenhengen mellom overtid og diabetes mellitus. En longitudinell kohortstudie fant økt forekomst ved mer enn >50 timers overarbeid per måned i forhold til <25 timer (Kawakami et al., 1999). En annen longitudinell kohortstudie fant at daglig arbeidstid >11 timer var forbundet med lavere diabetes mellitus-forekomst sammenliknet med <8 timer daglig arbeidstid (Nakanishi et al., 2001). Denne studien ble ikke vurdert i van der Hulsts (van der Hulst, 2003) litteraturgjennomgang hvor hun konkluderer med en påvist sammenheng mellom overtid og diabetes mellitus. BMI (Body Mass Index), som har blir relatert til hjertekarsykdommer og/eller diabetes type II, har blir studert i mange undersøkelser, men nesten ingen fant en relasjon med overtid (van der Hulst, 2003). Ishizaki et al (Ishizaki et al., 2004), i en undersøkelse av mer en 6000 arbeidare på en japansk metall fabrikk, fant ingen relasjon mellom overtid og BMI eller WHR (waist to hip ratio). Muskelskjelettplager. Overtid er forbundet med økt forekomst av muskelskjelettplager (Caruso et al., 2004). I en spørreundersøkelse studie i Sverige av Fredriksson og

9 9 medarbeidere (Fredriksson et al., 1999) økte nakkeplager noe med angitt overtid (ikke angitt timeantall), og enda mer ved samtidig anstrengende oppgaver i hjemmet. I en annen studie var overtid forbundet med arm- og håndplager (Bergqvist & Wolgast, 1995). Lipscomb (Lipscomb et al., 2002) fant mer enn doblet forekomst av nakke-, skulder- og ryggplager i en gruppe som hadde lange arbeidsdager (>12 timer) og forlenget arbeidstid (>40 timer per uke) sammenliknet med normal arbeidstid (<9 timer daglig i en arbeidsuke <40 timer). Tilsvarende funn gjorde Tucker (Tucker et al., 1998). Kecklund og medarbeidere (Kecklund et al., 2001) undersøkte søvn, tretthet og helseplager ved dobbelskift (15,5 timer) hos langturs sjåfører. Ono et al (Ono et al., 2002) fant at barnehagelærere med overtid over 4 timer per uke hadde en grensesignifikant øket risiko for nakke/arm smerter. Andre somatiske plager. Van der Hulst (van der Hulst & Geurts, 2001) undersøkte 535 fulltidsarbeidende (vesentlig mannlige postarbeidere), hvorav 95 % jobbet <50 timer per uke. Hvis krav om overarbeid var kombinert med gode kompensasjonsmuligheter (lønn, jobb sikkerhet og karrieremulighet) var det ikke økt risiko for somatiske plager. Uten gode kompensasjonmuligheter var risikoen tre ganger så stor. I sin litteraturgjennomgang i 2003 konkluderer van der Hulst med at det er en høy sannsynlig sammenheng mellom overtid og flere somatiske og psykosomatiske plager. Svangerskap (ev fertilitet). Nedsatt fertilitet er påvist blant 907 gravide par i Thailand hvor kvinnen og mann/eller kvinne jobbet mer enn 70 timers arbeidsuke (Tuntiseranee et al., 1998). En kritisk litteraturgjennomgang og metaanalyse av 6 studier med høy kvalitet har vist en liten signifikant økning i risiko for for tidlig fødsel ved arbeidsuker over 39 timer (Mozurkewich et al., 2000). I en spørreundersøkelse i USA, Hung et al (Hung et al., 2002) fant at kvinner som jobbet overtid i siste kvartal av svangerskap ikke hadde økte risiko for keisersnitt Et unntak var en undergruppe av selgere. Psykiske forstyrrelser. Psykisk velvære reduseres temmelig sikkert ved overtid og langearbeidsdager, selv om det kan være vanskelig å skille effekten av arbeidstidens lengde fra medfølgende økt arbeidsrelatert stress (Spurgeon et al., 1997). Det er derimot ikke dokumentert klare forbindelser mellom overtid / lange dager og psykisk helse, hvilket gjelder for eksempel burnout (Spurgeon et al., 1997). Sparks (Sparks et al., 1997) fant i en metaanalyse en gjennomsnittlig korrelasjon på 0.15 mellom arbeidstid og psykisk helse. Hva som inngår under denne betegnelse fremgår ikke helt klart av artiklen. Ulykker. Det er rimelig bra dokumentert at overtid og lange arbeidsdager er relatert til økt risiko for arbeidsulykker (Caruso et al., 2004), hvilket er påvist for bygg- og anleggsarbeidere (Lowery et al., 1998), langdistansesjåfører (Pratt, 2003) og helsearbeidere (Simpson & Severson, 2000), (Kirkcaldy et al., 2000). Dog rapporterte Akerstedt i 02 (Akerstedt et al., 2002a) i en longitudinell kohort studie med spørreskjemaer at arbeidsuker over 50 timer ikke var forbundet med arbeidsrelaterte dødsulykker. Noen av de studier som er nevnt under lange arbeidsdager inkluderer nok også overtid (se ovenfor). I et studie av sykepleiere som ble skadet på jobb på et sykehus fra 1998 til 2000 i USA, fant and Thomas (Brown & Thomas, 2003) at sykepleiere som var skadet i et 12-timers skift hadde flere medisinske kostnader enn de som var skadet i et 8-timers skift. Annet. I en longitudinell undersøkelse av en svensk kohort (Nylén et al., 2001) fant man at overtid over 5 timer i uken økte dødeligheten hos menn innenfor 5 år etter, hos kvinner 24 år etter overtid blitt målt. Menn med overtid som ikke oversteg 5 timer i uken hadde mindre dødelighet. Studien ble ikke kontrollert for jobb press. Konklusjon:

10 10 Overtid har sikker sammenheng med nedsatt søvn/søvnforstyrrelser, nedsatt immunitet og økt blodsukker. Det er noe usikkerhet om det er økt risiko for diabetes mellitus. Overtid kobles også til negative livsstilsfaktorer, som kost, røyking og alkohol. Det er en god dokumentasjon for sammenheng med hjerteinfarkt, noe mer usikker i forhold til forhøyet blodtrykk. Noen studier tyder på større risiko for muskelskjelettplager, og andre somatiske og psykosomatiske plager. Plager på de to sistnevnte kan reduseres om overtidsarbeidet er frivillig og kompensert for (lønn, jobb sikkerhet, karrieremuligheter). Overtid har en liten, men ganske sikker effekt på for tidlig fødsel og på psykisk helse. Det er i tillegg dokumentert at overtid er relatert til større risiko for ulykker og feil i arbeidet. Diskusjon Etter å har vurdert 51 artikler publisert i engelsk i peer-review tidskrifter mellom 1995 og 2002, konkluderer Caruso et al (Caruso et al., 2004) med: Despite the increased current interest in long working hours, research questions remain about the ways overtime and extended work shifts influence health and safety. I en annen gjennomgang av litteraturen om overtid [27 artikler, 13 av den også vurdert av Caruso et al (2003)] kommenterer forfatteren (van der Hulst, 2003): Due to the gaps in the current evidence and the methodological shortcomings of the studies in the review, further research is needed. Det største problemet med dokumentasjonen i litteraturen er at det er få eksperimentelle studier. I en eksperimentell studie gjennomfører man en intervensjon hvor en faktor forandres samtidig som andre andre faktorer holdes konstante. Forandringer etter intervensjonen kan man derfor lettere forbinde kausalt med eksponeringsfaktoren (f.eks. overtid). Det meste av litteraturen er epidemiologisk, hvor man undersøker assosiasjoner mellom eksponering for bestemte faktorer (overtid) og en effekt (sykdom, fysiologiske variabel). Det betyr at disse studiene sier med hvilken sannsynlighet en bestemt effekt opptrer når vi har en bestemt eksponering, men de kan ikke fastslå at effekten er forårsaket av eksponering. De fleste epidemiologiske studier som er sitert i denne rapport har ikke hatt fokus på kausalitet, dvs kontrollert for andre konkurrerende eller modifiserende faktorer, eller sannsynliggjort biologisk plausible mekanismer. I en epidemiologisk undersøkelse er det vanskelig å ha kontroll på skjulte faktorer som kan forårsake effekten som man undersøker (Macleod & Smith, 2003). Det eksisterer statistiske metoder for å kontrollere mulige påvirkninger av andre faktorer (alder, inntekt, helsetilstand under eksponering). Men arbeidslivet er komplekst med mange forskjellige variable som det ikke er mulig å ha oversikt over. Andelen av publikasjoner som studerer en spesifikk faktor er ganske liten. van der Hulst (2003) erklærer i sin litteraturoversikt: most of the associations that were found need to be replicated in studies that control for possible confounders in order to be able to draw more certain conclusions. In particular, demographic variables, work characteristics, home characteristics, and personality factors should be included as covariates. Vi ikke skal glemme at overtid/lange arbeidsdager også betyr lang eksponeringstid for kjente risikofaktorer for sykdommer/negative helseeffekter. For eksempel har det blitt påvist en korrelasjon mellom overtid og jobb-belastning/press (Schenker et al., 1997, Park et al., 2001b; Ahlberg et al., 2003), og at press til ulønnet overtid ( pressenteism ) kan være en årsak for jobb stress (Michie, 2002). Jobb-belastning (psykologiske overbelastning og mangel av kontroll) har pålitelig blitt koblet til hjertekarsykdommer (Belkic et al., 2004). Derfor er det mulig at en lengre eksponering for jobbpress gjennom overtid kan medbringe en øking av hjertekarsykdommer. I bestemte yrker kan overtid innebære en øking i eksponering av risikofaktorer som kan gi negative helseeffekter. Arbeidere som jobber overtid (mer en 8

11 11 timer) med jobber som krever bøying, rotasjon, eller hardt fysisk arbeid er vist å ha en høyere risiko for ryggsmerter (Guo, 2002). Konklusjon: van der Hulst (2003) konkluderer i en oversiktsartikkel som følger: In summary, most studies found either no association between long workhours and adverse health or an association in the expected direction (ie, long workhours in association with adverse health). These results show that there is good reason to be concerned about the possible detrimental effects of long workhours on health, in particular cardiovascular disease, diabetes, illnesses leading to disability retirement, subjectively reported physical ill health, and subjective fatigue. Etter en gjennomgang og evaluering av relevant litteratur om arbeidstid og helse, er det vitenskapelig vanskelig å hevde at overtid eller lange arbeidsdager er årsak til sykdommer og/eller negative helseeffekter. Men det er et stort antall publikasjoner som peker på at arbeidstakere som jobber overtid, eller har lange og/eller fleksible arbeidsdager bærer en høyere risiko for sykdommer og/eller negative helseeffekter. Denne dokumentasjonen bør vekke oppmerksomhet, uavhengig om denne eksponeringen er en direkte eller indirekte årsak til disse helseeffektene. Metoder Det ble gjennomført litteratursøk i MEDLINE, OSHROM og ARBLINE. Søkeord var: Søk 1: overtime, long work* hours, extended work shifts, work time, work hours, work schedules, shift duration, 10-hours shift og 12-hours shift. Søk 2: reduced work time, shorter workday og part-time work. Litteraturgjennomgangen er bygget opp slik at effekter av arbeidstidsforhold gjennomgås med stigende eksponeringstid. Først deltid og deretter forlenget arbeidstid og fleksibel arbeidstid - der den totale arbeidstid er svarende til reglementert fulltidsarbeid (som oftest 37,5-40 timer) avsluttende med reel forlenget arbeidstid på grunn av overtid eller overtid kombinert med lange arbeidsdager. For hvert av disse områder blir følgende effekter/helseeffekter belyst så langt det foreligger dokumentasjon i litteraturen (i tillegg gis kort begrepsdefinisjon, og avsnittet avsluttes med beskrivende konklusjon): Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Hjerte/karsykdommer (herunder dødelighet) Metaboliske forstyrrelser (herunder diabetes) Muskel- og skjelettplager Andre somatiske plager Svangerskap og fødsel (herunder fertilitet) Psykiske forstyrrelser Ulykker Annet

12 12 Alle relevante artikler har blir inkludert, uavhengig av vitenskapelig kvalitetsvurderinger. Det er kommet en rekke litteraturgjennomganger på dette tema i senere år. I denne rapporten det har blir lagt hovedvekt på publiserte kritiske systematiske oversikter, som inkluderer dokumentasjon som er kvalitetssikret, (Harrington, 1994; van der Hulst, 2003; Mozurkewich et al., 2000; Belkic et al., 2004; Sparks et al., 1997). I tillegg vurderes spesielt originalartikler som er publisert etter 2001 og enkelte tidligere nøkkelartikler. De er også en rekke litteraturoversikter som er ikke kritiske på samme måte i forhold til dokumentasjonens kvalitet (Kodz, 2003; Caruso et al., 2004; Smith et al., 1998a; Spurgeon et al., 1997; Harrington, 2001; Lewis, 2003). Referanser Ahlberg J, Kononen M, Rantala M, Sarna S, Lindholm H, Nissinen M, Kaarento K, & Savolainen A (2003). Self-reported stress among multiprofessional media personnel. Occupational Medicine-Oxford 53, Akerstedt T, Fredlund P, Gillberg M, & Jansson B (2002a). A prospective study of fatal occupational accidents -- relationship to sleeping difficulties and occupational factors. J- Sleep-Res 2002 Mar -Sleep. Akerstedt T, Kecklund G, Gillberg M, Lowden A, & Axelsson J (2000). Sleepiness and days of recovery. Transportation Research Part F 3, Akerstedt T, Knutsson A, Westerholm P, Theorell T, Alfredsson L, & Kecklund G (2002b). Sleep disturbances, work stress and work hours - A cross-sectional study. Journal of Psychosomatic Research 53, Axelsson J, Kecklund G, Akerstedt T, & Lowden A (1998). Effects of alternating 8- and 12- hour shifts on sleep, sleepiness, physical effort and performance. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Belkic KL, Landsbergis PA, Schnall PL, & Baker D (2004). Is job strain a major source of cardiovascular disease risk? Scandinavian Journal of Work Environment & Health 30, Bergqvist U & Wolgast E (1995). Musculoskeletal disorders among visual display terminal workers: individual, ergonomic, and work organizational factors. Ergonomics 38, Bjørnskau T. Seks timer dag i omsorgsyrker Forskningsstiftelsen Fafo. Ref Type: Report Boisard P, Cartron D, Gollac M, & Valeyre A. Time and work: duration of work European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions. Ref Type: Report Brown ND & Thomas NI (2003). Exploring variables among medical center employees with injuries: developing interventions and strategies. AAOHN Journal 51, Caruso CC, Hitchcock EM, Dick RB, Russo JM, & Schmidt JM (2004). Overtime and extended work shifts: recent findings on illnesses, injuries and health behaviors. Colligan MJ & Tepas DI (1986). The Stress of Hours of Work. American Industrial Hygiene Association Journal 47,

13 13 Costa G. As time goes by. Flexible work hours, health and well-being (Working Life Research in Europe 2003:8) Arbetslivsinstitutet. Ref Type: Report Doncevic S, Theorell T, & Kallner A (1992). Psychosocial work environment in relation to changes in selected biochemical parameters in district nurses. Arhiv za higijenu rada i toksikologiju 43, Ekstedt M, Kecklund G, Dahlgren A, Akerstedt T, & Samuelson B. Could double shifts be an acceptable shift schedule? - Effects on stress, recovery and health Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Fischer FM, Moreno CRD, Borges FND, & Louzada FM (2000). Implementation of 12-hour shifts in a Brazilian petrochemical plant: Impact on sleep and alertness. Chronobiology International 17, Fredriksson K, Alfredsson L, Koster M, Thorbjornsson CB, Toomingas A, Torgen M, & Kilbom A (1999). Risk factors for neck and upper limb disorders: results from 24 years of follow up. Occupational and Environmental Medicine 56, Galambos NL & Walters BJ (1992). Work Hours, Schedule Inflexibility, and Stress in Dual- Earner Spouses. Canadian Journal of Behavioural Science-Revue Canadienne des Sciences du Comportement 24, Guo HR (2002). Working hours spent on repeated activities and prevalence of back pain. Occupational and Environmental Medicine 59, Hanecke K, Tiedemann S, Nachreiner F, & Grzech-Sukalo H (1998). Accident risk as a function of hour at work and time of day as determined from accident data and exposure models for the German working population. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Härmä M (2003). Are long workhours a health risk? Scandinavian Journal of Work Environment & Health 29, Harrington JM (1994). Shift work and health--a critical review of the literature on working hours. Ann-Acad-Med-Singapore 1994 Sep -Acad. Harrington JM (2001). Health effects of shift work and extended hours of work. Occupational and Environmental Medicine 58, Hung S, Morrison DR, Whittington LA, & Fein SB (2002). Prepartum work, job characteristics, and risk of cesarean delivery. Birth 29, Ishizaki M, Morikawa Y, Nakagawa H, Honda R, Kawakami N, Haratani T, Kobayashi F, Araki S, & Yamada Y (2004). The influence of work characteristics on body mass index and waist to hip ratio in Japanese employees. Industrial Health 42, Jansen NWH, Kant I, Nijhuis FJN, Swaen GMH, & Kristensen TS (2004). Impact of worktime arrangements on work-home interference among Dutch employees. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 30, Jansen NWH, Kant I, van Amelsvoort LGPM, Nijhuis FJN, & van den Brandt P (2003). Need for recovery from work: evaluating short-term effects of working hours, patterns and schedules. Ergonomics 46,

14 14 Johnson MD & Sharit J (2001). Impact of a change from an 8-h to a 12-h shift schedule on workers and occupational injury rates. International Journal of Industrial Ergonomics 27, Kageyama T & et a (1997). Commuting, overtime and cardiac autonomic activity in Tokyo. Lancet 350, 639. Kandolin I, Härmä M, & Toivanene M (2001). Flexible working hours and well-being in Finland. Journal of Human Ergology 30, Kawakami N, Araki S, Takatsuka N, Shimizu H, & Ishibashi H (1999). Overtime, psychosocial working conditions, and occurrence of non-insulin dependent diabetes mellitus in Japanese men. Journal of Epidemiology and Community Health 53, Kecklund G, Dahlgren A, & Akerstedt T. A study on self-determined work hours: how does influence of work hours affect stress, health and well-being? Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Kecklund G, Ekstedt M, Akerstedt T, Dahlgren A, & Samuelson B (2001). The effects of double-shifts (15.5 hours) on sleep, fatigue and health. Journal of Human Ergology 30, Kirkcaldy BD, Levine R, & Shephard RJ (2000). The impact of working hours on physical and psychological health of German managers. European Review of Applied Psychology 50, Kodz J (2003). Working long hours: A review of the evidence. Volume 1: Main report. London, Department of Trade and Industry, pp Lewis S (2003). Flexible working arrangements: Implementation, outcomes, and management. In International Review of Industrial and Organizational Psychology, eds. Cooper CL & Robertson IT, pp John Wiley & Sons. Ltd. Lipscomb JA, Trinkoff AM, Geiger-Brown J, & Brady B (2002). Work-schedule characteristics and reported musculoskeletal disorders of registered nurses. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 28, Liu Y & Tanaka H (2002). Overtime work, insufficient sleep, and risk of non-fatal acute myocardial infarction in Japanese men. Occupational and Environmental Medicine 59, Lowden A & Akerstedt T (2000). Einführung selbst gewählter Arbeitszeiten im Einzelhandel - Auswirkungen auf Arbeitszufriedenheit, Gesundheit und Sozialleben. Z Arb Wiss 54, Lowden A, Kecklund G, Axelsson J, & Akerstedt T (1998). Change from an 8-hour shift to a 12-hour shift, attitudes, sleep, sleepiness and performance. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Lowery JT, Borgerding JA, Zhen BG, Glazner JE, Bondy J, & Kreiss K (1998). Risk factors for injury among construction workers at Denver International Airport. American Journal of Industrial Medicine 34, Macdonald W & Bendak S (2004). Effects of workload level and 8- versus 12-h workday duration on test battery performance. International journal industrial ergonomics 26,

15 15 Macias DJ, Hafner J, Brillman JC, & Tandberg D (1996). Effect of time of day and duration into shift on hazardous exposures to biological fluids. Academic Emergency Medicine 3, Macleod J & Smith GD (2003). Psychosocial factors and public health: a suitable case for treatment? Journal of Epidemiology and Community Health 57, Martens MFJ, Nijhuis FJN, Van Boxtel MPJ, & Knottnerus JA (1999). Flexible work schedules and mental and physical health. A study of a working population with nontraditional working hours. Journal of Organizational Behavior 20, McCulloch J (2002). Health risks associated with prolonged standing. Work 19, Michie S (2002). Causes and management of stress at work. Occupational and Environmental Medicine 59, Mitchell RJ & Williamson AM (2000). Evaluation of an 8 hour versus a 12 hour shift roster on employees at a power station. Applied Ergonomics 31, Mozurkewich EL, Luke B, Avni M, & Wolf FM (2000). Working conditions and adverse pregnancy outcome: A meta-analysis. Obstetrics and Gynecology 95, Nakamura K, Shimai S, Kikuchi S, Takahashi H, Tanaka M, Nakano S, Motohashi Y, Nakadaira H, & Yamamoto M (1998). Increases in body mass index and waist circumference as outcomes of working overtime. Occupational Medicine-Oxford 48, Nakanishi N, Nishina K, Yoshida H, Matsuo Y, Nagano K, Nakamura K, Suzuki K, & Tatara K (2001). Hours of work and the risk of developing impaired fasting glucose or type 2 diabetes mellitus in Japanese male office workers. Occupational and Environmental Medicine 58, Nylén L, Voss M, & Floderus B (2001). Mortality among women and men relative to unemployment, part time work, overtime work, and extra work: a study based on data from the Swedish twin registry. Occupational and Environmental Medicine 58, Olsson B, Akerstedt T, Ingre M, Holmgren M, & Kecklund G. A shorter working day - effects on health and wellbeing Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Ono Y, Imaeda T, & Shimaoka M (2002). Associations of length of employment and working conditions with neck, shoulder and arm pain among nursery school teachers. Industrial Health 40, Park JS, Kim YH, Cho Y, Woo KH, Chung HK, Iwasaki K, Oka T, Sasaki T, & Hisanaga N (2001a). Regular overtime and cardiovascular functions. Industrial Health 39, Park JS, Kim YH, Chung HK, & Hisanaga N (2001b). Long working hours and subjective fatigue symptoms. Industrial Health 39, Pratt SG. Work-Related Roadway Crashes NIOSH Publications Dissemination. Ref Type: Report Prunier-Poulmaire S & Gadbois C (2001). The French 35-hour workweek: A wide-ranging social change. Journal of Human Ergology 30,

16 16 Rau R & Triemer A (2004). Overtime in relation to blood pressure and mood during work, leisure, and night time. Social Indicators Research 67, Rodriguez E (2002). Marginal employment and health in Britain and Germany: does unstable employment predict health? Social Science and Medicine 55, Rogers AE, Hwang WT, Scott LD, Aiken LH, & Dinges DF (2004). The working hours of hospital staff nurses and patient safety. Health Affairs 23, Rosa RR, Bonnet MH, & Cole LL (1998). Work schedule and task factors in upper-extremity fatigue. Human Factors 40, Schenker MB, Eaton M, Green R, & Samuels S (1997). Self-reported stress and reproductive health of female lawyers. Journal of Occupational and Environmental Medicine 39, Shields M (1999). Long working hours and health. Health reports -33. Shimizu T, Horie S, Nagata S, & Marui E (2004). Relationship between self-reported low productivity and overtime working. Occupational Medicine-Oxford 54, Simpson CL & Severson RK (2000). Risk of injury in African American hospital workers. Journal of Occupational and Environmental Medicine 42, Smith L, Folkard S, Tucker P, & Macdonald I (1998a). Work shift duration: a review comparing eight hour and 12 hour shift systems. Occupational and Environmental Medicine 55, Smith L, Hammond T, Macdonald I, & Folkard S (1998b). 12-h shifts are popular but are they a solution? International Journal of Industrial Ergonomics 21, Smith L, Totterdell P, & Folkard S (1995). Shiftwork effects in nuclear power workers: A field study using portable computers. Work and Stress 9, Sokejima S & Kagamimori S (1998). Working hours as a risk factor for acute myocardial infarction in Japan: case-control study. British Medical Journal 317, Sparks K, Cooper C, & Shirom A (1997). The Effects of Hours of Work on Health: A Meta- Analytic Review. Journal of Occupational and Organizational Psychology 70, Spurgeon A, Harrington JM, & Cooper CL (1997). Health and safety problems associated with long working hours: A review of the current position. Occupational and Environmental Medicine 54, Steenland K (2000). Shift work, long hours, and cardiovascular disease: a review. Occupational Medicine State of the Art Reviews 15, Tarumi K, Hagihara A, & Morimoto K (2003). A prospective observation of onsets of health defects associated with working hours. Industrial Health 41, Tausig M & Fenwick R (2004). Unbinding time: Alternate work schedules and work-life balance. Journal of Family and Economic Issues 22, Tucker P, Smith L, Macdonald I, & Folkard S (1998). Shift length as a determinant of retrospective on-shift alertness. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Tuntiseranee P, Olsen J, Geater A, & Kor-anantakul O (1998). Are long working hours and shiftwork risk factors for subfecundity? A study among couples from southern Thailand. Occupational and Environmental Medicine 55,

17 17 van der Hulst M (2003). Long workhours and health. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 29, van der Hulst M & Geurts S (2001). Associations between overtime and psychological health in high and low reward jobs. Work and Stress 15, Varg N, Jönsson LR, Harms-Ringdahl M, Rydstedt L, & Jeppson K. Utvärdering av försök med förkortad arbeidstid i Helsinborg Stad Helsinborg Stad. Ref Type: Report Waersted M & Westgaard RH (1991). Working hours as a risk factor in the development of musculoskeletal complaints. Ergonomics 34, Wergeland EL, Veiersted B, & Ingre M (2003). A shorter workday as a means of reducing the occurrence of musculoskeletal disorders. Scandinavian journal work, environment and health 28,

18 18 Skiftarbeid og helse utarbeidet av forskerne Rita Bast-Pettersen og Einar Jebens Definisjon Skiftarbeid defineres her som en arbeidsform hvor ansatte avløser hverandre på den samme arbeidsplassen etter en organisert arbeidsplan som kan rotere. En skiftarbeider er en arbeidstaker som har varierende arbeidstider. Vi vil her ta for oss skiftarbeid hvor deler av arbeidstiden eller hele arbeidstiden foregår om natten. Med natt menes tiden mellom kl og (NOU, 2004). I en nylig publisert oversikt fra EU (Boisard, Cartron et al. 2002) har bare 24% av den arbeidende befolkning i EU arbeidstid innenfor normal dagtid, nemlig mellom kl 07:30 08:00 og 17:00-18:00 fra mandag til fredag. Andre typer arbeidstid omfatter bl.a. skiftarbeid, nattarbeid, deltidsarbeid, helgearbeid, delte skift, sesongarbeid og on-call arbeid. De mest vanlige skiftsystemene omfatter morgen/kveldsskift, men 19 % av arbeidsstokken i EU har skiftarbeid som omfatter nattarbeid; 24% av mennene og 12% av kvinnene. Syv prosent av skiftarbeiderne jobber bare nattskift (Boisard, Cartron et al. 2002). Åtte prosent av den svenske befolkningen har nattarbeid i en eller annen form (Åkerstedt, 2001). Denne rapporten fokuserer på skiftarbeidere som har normal arbeidstid per dag og uke. Lange arbeidsskift/arbeid ut over alminnelig arbeidstid, hvor problemstillingen er lengden på arbeidsdagen, hva enten denne er på dag eller i skift, behandles i en annen del av rapporten. Akutteffekter Umiddelbare reaksjoner assosiert til skiftarbeid er først og fremst symptomer knyttet til søvnforstyrrelser, jet lag og problemer med fordøyelsen (gastrointestinale plager, malfunksjon) (Knutsson, 2003). Slike symptomer er vanligvis kortvarige / forbigående, og de kommer gjerne i forbindelse med nattarbeid. De mest fremtredende akutteffektene er knyttet til søvnforstyrrelser: Problemer med å sovne, forkortet søvn og tretthet i dagene etterpå (Akerstedt, 2003). Symptomene forsvinner ofte i løpet av perioder med dagskift eller i ferier. Risiko for ulykker Det er reist spørsmål om skiftarbeid kan føre til redusert årvåkenhet og oppmerksomhet, og dermed til økt risiko for ulykker. Mange store ulykker har foregått om natten, uten at det er vist at dette skyldes endret årvåkenhet på grunn av nattarbeide. (Three Mile Island (1979), Bhopal (1984), Tschernobyl (1986). Folkard & Tucker (2003) sammenlignet risikoen for ulykker ved dagarbeid. De fant en økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid (18% økning) og nattarbeid 30% økning). Dessuten økte den relative risikoen for ulykker i takt med antall påfølgende nattskift. Hvis første nattskift ble brukt som referanse, fant man at

19 19 økningen var 6% under annet nattskift, 17% under tredje og 36% under fjerde påfølgende nattskift. I tillegg økte risikoen ved slutten av lange nattskift. Helseeffekter Skiftarbeid og nattarbeid fører til en forstyrrelse mellom det indre biologiske tidssystem og den ytre sosiale rytme. Spesielt viktig er lys/mørkerytmen. Den påvirker de normale biologiske rytmer og psykofysiologiske funksjoner knyttet til søvn/våkenrytmen (Costa 2003). Generelt ser det ikke ut til å være økt mortalitet blant skiftarbeidere, men det foreligger få studier på dette. Mange studier viser imidlertid til økt sykelighet blant skiftarbeidere. Skiftarbeid synes å være assosiert med hjerte/kar sykdom, plager i mage-tarmsystemet, økt risiko for skader, søvnforstyrrelser og tretthet. 1. Hjerte/kar Bøggild og Knutsson (1999) konkluderte i en oversiktsstudie at skiftarbeid var assosiert med en 40% økning i kardiovaskulær sykdom og død. Blant ni kohortstudier (oppfølgingsstudier) viste syv indikasjoner for øket risiko av hjerte-karsykdommer (Karlsson, 2004). Av fire tverrsnittstudier viste tre øket risiko, mens to av fire case-controlstudier vise det samme (Karlsson, 2004). 2. Fysiologiske og metabolske effekter ved skiftarbeid Det er gjort flere epidemiologiske studier som har undersøkt metabolske variabler ved skiftarbeid. Theorell og Åkerstedt (1976) fant at serumkonsentrasjonen av kalium, urin syre, glukose, kolesterol og total fett økte hos 33 jernbanearbeidere ved nattarbeid. Nivåene normaliserte seg ved dagarbeid. Forfatterne antyder at dette kan bidra til langsiktige kardiovaskulære helseeffekter. En annen studie på 46 politimenn viste at retningen av skiftrotasjonen kunne ha metabolske effekter.ved rotasjon med klokken ble det funnet lavere nivåer av serumtriglycerider, glukose og urinsyre enn ved rotasjon mot klokken (Orth-Gomer 1983). Bare få studier har sett om skiftarbeid har effekt på koagulasjonsfaktorer. En studie rapporterer om endret amplitude for tissue plasminogen activator og tissue plasminogen activator inhibitor, men en annen viser et forhøyet fibrinogen hos skiftarbeidere (Petemel et al., 1990, Netterstrom et al., 1996). Økt fibrinogen er en risikofaktor for hjertesykdom. Undersøkelser med hensyn til body mass index (BMI) har gitt ulike resultater. En studie fant ingen forskjell i BMI hos dag- og skiftarbeidere, men det ble funnet at fett var mer sentralt lagret hos skiftarbeiderne (Nakamura et al., 1997). En undersøkelse som fulgte sykepleiere over en periode på 5 år fant at vektøkning forekom hyppigere hos dem som arbeidet skiftarbeid enn hos dem som var dagarbeidere (Niedhammer et al, 1996). Dette støttes av en longitudinell undersøkelse på BMI. Her fant man en positiv relasjon mellom BMI og tiden som skiftarbeider (van Amelsvoort, 2000). Noen få studier har rapportert en økt prevalens for diabetes blant skiftarbeidere. Imidlertid fant Koller et al. (1978) at prevalensen for endokrin og metabolsk sykdom var 3,5% blant skiftarbeidere, 1,5% blant dagarbeidere og 2,8% blant dropouts. Mikuni et al.(1983) fulgte 9000 mannlige industriarbeidere og fant en prevalens på 2.1% hos individer som arbeidet alle tre skiftene sammenlignet med 0,9% hos dagarbeidere. Kawachi el al.(1996) gjorde en prospektiv undersøkelse på skiftarbeid og hjerte/karsykdommer blant sykepleiere. Den

20 20 alderstandardiserte prevalensen for diabetes ble funnet å øke med økende eksponering for skiftarbeid. Søvnforstyrrelse er vanlig ved skiftarbeid, spesielt ved nattarbeid og/eller tidlig morgenskift. Helseeffektene av nattarbeid er lite kjent (Knutsson og Brøggild, 2000), men en laboratoriestudie (Spiegel et al., 1999) viser at søvnmangel har en skadelig virkning på glukosemetabolismen. En glukosetoleransetest viste 40% lavere glukose clearance i situasjoner med søvnmangel enn etter full hvile. Det samme var tyrotropinkonsentrasjonen og kveldskonsentrasjonene av kortisol. Søvnforstyrrelsen førte til økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Forskyvning av døgnrytmen og søvnmangel er vanlig for skiftarbeidere og derfor kan en forringelse av karbohydratmetabolismen være en mediator av metabolske og kardiovaskulære skader ved skiftarbeid. Elektrokardiografiske forandringer ved skiftarbeid. Forlenget QTc-intervall QT-intervallet gjenspeiler repolariseringen av hjertemuskelen. QT-intervallet er knyttet til hjertefrekvensen og derfor bruker man et hjertefrekvenskorrigert QT (QTc). Forlenget QTc er en risikofaktor for ventrikkelarytmi og plutselig død (Jervell og Lange-Nielsen, 1957). Murata og medarbeidere (1999) studerte arbeidere ved et smelteverk i Japan og fant at skiftarbeidere hadde signifikant lengre QTc enn dagarbeidere. Hjertefrekvens variabilitet Hjertefrekvensen hos mennesker er ikke konstant. Variasjonene gjenspeiler regulering via sympaticus og vagus nerven. Hjertefrekvensvariabiliteten (heart rate variability, HRV) er et mål for den autonome kontroll av hjertet. Et redusert HRV anses å være et mål for individets evne til å respondere på stressfaktorer i omgivelsene. Van Amelsvoort (2000) fant ved å måle HRV at skiftarbeidere som arbeidet nattskift hadde økt sympatisk dominans mens de sov etter skiftet. Hypertensjon og skiftarbeid Det er usikkert om skiftarbeid fører til manifeste endringer i blodtrykket. En undersøkelse av Morikawa et al (1999), viste at skiftarbeidere hadde økt risiko for hypertensjon sammenlignet med de som arbeidet om dagen. Det er imidlertid et problem ved blodtrykksmålinger fordi blodtrykket varierer med døgnrytmen. Derfor kan resultatene variere med når på dagen målingen utføres. Baumgart et al (1989) konkluderte imidlertid med at blodtrykket bestemmes av individets aktivitet og er uavhengig av den indre biologiske rytme. 3. Muskelskjelettplager Det er så langt ikke funnet noe litteratur som fremhever skiftarbeid som årsak til økte muskelskjelettplager. Knutsson og Brøggild (2000) peker på at siden stress betraktes som en årsak til sykeligheten blant skiftarbeidere og stress bidrar til å utvikle muskelskjelettplager,så kan det være en sammenheng. Grooten et al. (2004) har i en undersøkelse sett på risiko faktorer som kan føre til skulder-nakke plager. For menn fant de at eksponering for nattarbeid/skift arbeid, alenearbeid og faktorer som hindret arbeidet var viktige for å utvikle skulder-nakkeplager. De identifiserte ingen arbeidsrelaterte risiko faktorer hos kvinner. 4. Kreft I de siste årene har det vært en del oppmerksomhet rundt mulige sammenhenger mellom nattarbeid/endret døgnrytme og kreftrisiko. En hypotese er at melatonin beskytter mot utvikling av kreft. Nattarbeid gir lavere produksjon av melatonin på grunn av eksponering for

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Arbeidstid, helse og sikkerhet Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger Halvor Erikstein yrkeshygieniker /organisasjonssekretær

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser 16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert

Detaljer

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Vinteren 2010/2011 startet Statoil Marine operasjoner, i samarbeid med Studio Apertura og Sintef Helse, en undersøkelse for å finne ut hvilken

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten Øyvind Lauridsen Sjefingeniør, Ph.D Arbeidsmiljø, organisatorisk sikkerhet Petroleumstilsynet Arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomhet Offshore

Detaljer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Presentasjon for Sikkerhetsforum den 22.3.2007 Forskning gir klare konklusjoner på en del

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Arbeidstid og HMS - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Oversikt Min synsvinkel, og noen tall Arbeidstid og samfunn Risiko - helse og sikkerhet - sektortrender Mulige veier

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Psykologisk inst, Universitet i Oslo Helsefremmende arbeidsplasser Visjon = Åpenbaring Drømmesyn Hallusinasjon Mål

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Alkohol og rus skader og ulykker

Alkohol og rus skader og ulykker Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten 27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Helseeffekter av turnus og skift

Helseeffekter av turnus og skift Helseeffekter av turnus og skift Arbeidsmiljøkongressen Bergen 23. oktober 2014 Magnar Kleiven, Vivilja AS SKIFTARBEID Hva skjer med oss? SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Detaljer

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem Arbeid som medisin NAV, 14.11.2014 Side 2 NAV, 14.11.2014 Side 3 NAV, 14.11.2014 Side 4 NAV, 14.11.2014 Side 5 God medisin? - Arbeid er bra for

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet?

Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet? Oppfattelse av eksponeringer Stadig lenger nord - Hva skjer med arbeidsmiljøet? Arctic safety summit 29.10.15 Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstid

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer