Saksframlegg. Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan til 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan - 2015 til 2018"

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 21/ /215 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: Saksframlegg Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan til 218 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/15 Tjenesteutvalget Tjenesteutvalget har bedt om å bli orientert underveis i vårt arbeid med «Helseoversiktsdokument» som vi tenker skal være en del av vår revidering av Folkehelseplanen. Derfor oversendes dokumentet slik det fremstår nå, dvs. halvferdig når det gjelder helseoversiktsdelen og det som gjenstår er å lage en «tiltaksdel». Rådmannens forslag til vedtak: Bakgrunn for saken: Saksutredning: Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ledet arbeidet med «helseoversikten» og skal lede arbeidet med «tiltaksdelen». Jeg tror vi må innse at det å jobbe med helseoversikt er et så stort og krevende arbeid at det dokumentet vi kommer frem til i 215 ikke vil være komplett. Dokumentet skal revideres årlig og trolig vil det være behov for en del justeringer. Skal vi lykkes med å ha en god helseoversikt kreves det en innsats fra mange personer fra alle etater i kommunen. Jeg ber derfor om at det legges merke til de to organisatoriske endringene som foreslås. Endelig versjon vil bli ferdigstilt i sommer og sendes til endelig politisk behandling i august. Rådmannens merknader:

2

3 Helseoversikt og plan for folkehelse i Søgne

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Formål Planstatus og virkning Organisering av planarbeidet og planprosess Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Søgne Kommune Rammer for arbeidet Overordnede føringer og lovverk Relevante kommunale planer Hva er folkehelse arbeid og god helse Omfang og avgrensning Innhold i oversikt over folkehelseplan i Søgne Kommune Kilder i planlegging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Hovedutfordringer Fysisk Aktivitet... 9 Hovedpunkter fysisk aktivitet... 9 Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet... 9 Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser... 9 Hovedpunkt ernæring: Psykisk Helse Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 27, Wichstrøm, 212, Mykletun, 29) Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø Sosial ulikhet i helse «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene Alkohol Tobakk Kreft Kilde: Kreftregisteret Helseoversikt

5 4.1 - Befolkningssammensetning Familier med en forsørger (under 45år) Barn av eneforsørgere andel (prosent) Oppvekst og levekår Barnehagesektoren Barn som får styrket tilbud til førskolebarn, andel prosent. Kilde: SSB Søgne har hatt en liten økning fra av barn som for styrket tilbud til førskolebarn, men ligger lavere en landet for øvrig Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning, andel prosent. Kilde: SSB Barnevern Skole Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5.trinn Kilde:? Ungdata Legetjenestebruk Legemiddelbruk Alkoholbruk Narkotikabruk Arbeidsforhold Fysisk, Biologisk, Kjemisk og Sosialt miljø Overvekt, fedme og Diabetes type 2... Feil! Bokmerke er ikke definert. Diabetes Forebygging og utfordringer diabetes: Situasjonen i Søgne kommunale boliger skader og ulykker

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. 5 i loven pålegger kommunen en plikt til en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og danne grunnlag for kommunens målsettinger og tiltak i folkehelsearbeidet. I tillegg skal kommunen ha et løpende oversiktsarbeid. Oversikten baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommune, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 1-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Kommunestyret i Søgne besluttet 29. sept. 211 i sak 72/11 Søgne kommunes første Folkehelseplan for perioden Denne skal nå revideres. Ved oppstart av revideringsarbeidet høsten 214 oppdages, at Søgne ikke har drevet noe organisert helseoversiktsarbeid de siste årene. Dermed mangler vi den viktigste forutsetningen for å kunne lage en plan, da vi ikke kjenner utfordringsbildet godt nok. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelse-utfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og å gjennomføre tiltak. Folkehelseloven med forskrift stiller derfor krav til kommuners og fylkeskommuners oversikt. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. 3

7 1.2 Formål Dokumentet skal, med utgangspunkt i helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, gi oversikt over folkehelse og likestillingssituasjonen i Søgne, analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, sette mål for disse og planlegge tiltak. Planen skal svare på folkehelselovens krav til målrettet planlegging og møte kommunens behov for planlagt og målrettet folkehelsearbeid. 1.3 Planstatus og virkning Det er første gang et helseoversiktsdokument utarbeides i Søgne kommune og annen gang det utarbeides en Folkehelseplan. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele kommunens befolkning. Planen er en temaplan og vil gi en samlet oversikt over temaet folkehelse. Planen vil danne grunnlag for arbeid med folkehelse i Søgne kommune og oversiktsdelen etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. På bakgrunn av oversiktsdokumentet og de strategiske satsningsområdene skal det utarbeides en tiltaksdel som skal evalueres og rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele planen for folkehelse og likestilling revideres hvert 4.år eller oftere ved behov. 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Den 4. november 214 delegerte rådmannen ansvaret for helseoversiktsarbeid til kommuneoverlegen som også er folkehelsekoordinator. Kommuneoverlegen har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som fra ultimo januar 215 har hatt ansvaret for oversiktsdelen av dokumentet. «Arbeidsgruppe oversikt» har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder for barnehager Venke Kristiansen, kommunalsjef oppvekst Jon Wergeland, fagleder i Søgne og Songdalen barneverntjeneste Marit Helberg Langeland, enhetsleder psykisk helse og habilitering Svein Resset, enhetsleder kvalifiseringsenheten Gerd Lie og assisterende kommuneoverlege/fastlege Frank Andersen. Parallelt har «arbeidsgruppe folkehelseplan» arbeidet med tiltaksdelen av dokumentet. Sistnevnte arbeidsgruppe har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder plan- og arealenhet Glenn Austegard, enhetsleder Langenes skole Cecilia Mossige Johansen og saksbehandler forvaltningstjenesten Eli Herdlevær. Leder av arbeidsgruppene rapporterer om planarbeidet til kommunalsjef for helse- og omsorg, Gustav Skretting, som bringer det videre til rådmannens ledergruppe Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppen har i løpet av prosessen fått innspill fra folkehelseavdelingen hos Fylkesmannen og 4

8 gjennom folkehelsekoordinators deltakelse på samlinger i Knutepunkt Sørlandet. Videre har vi hatt stor nytte av tilsvarende dokument utarbeidet i Farsund kommune. 1.5 Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Søgne Kommune Målsetting: Målrettet, tverrsektorielt og koordinert oversikts- og folkehelsearbeid i Søgne kommune Forslag A: Folkehelsekoordinator plasseres i organisasjonen i rådmannens stab og deltar i aktuelle møter i rådmannens ledergruppe. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 3 b - Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer. 4 - Bestemmelsen legger ansvaret for folkehelsen til kommunen som sådan og ikke til kommunens helsetjeneste. 6 - Folkehelsearbeidet knyttes opp mot planarbeidet i kommunen og skal behandles politisk. Forslag B: Opprette utvalg for Folkehelse som på vegne av rådmannen følger opp kommunens ansvar jfr. 5, 6 og 7 i Folkehelseloven. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 5 - Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. 6 - Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 1-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- 5

9 og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Oppgaver: 1. Utarbeide og holde ajour oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Sikre fokus og bevissthet på folkehelse i alle sektorer i kommunen. 3. Utarbeide konkrete mål og strategier som er egnet til å møte kommunens utfordringer. 4. Utarbeide og iverksette tiltak. 5. Informasjon, råd og veiledning. Forslag til sammensetning av utvalg for Folkehelse: Kommunalsjef helse og omsorg (leder) Kommuneoverlege Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef teknisk Leder NAV Leder forvaltningstjenesten Barn og unges representant Enhetsleder areal Røde kors Idrettsråd Fellesorgan for frivillige? 6

10 2. Rammer for arbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om miljørettet helsevern (FOR ) Forskrift om oversikt over folkehelsen (FOR ) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)( FOR ) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.( FOR ) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR ) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (FOR ) Stortingsmelding nr 47 (29) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 2 (26-27) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr 16 (23) Resept for et sunnere Norge Likestilling 214. Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Norge universelt utformet 225. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Likestillingsutvalgets utredninger: NOU 211:18 Struktur for likestilling og NOU 212:15 Politikk for likestilling Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Folkehelselovens føringer for kommunenes arbeid med folkehelse: Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen sådan og ikke til noen bestemt sektor. Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er av de lokale folkehelseutfordringene. Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Alle sektorenes helseansvar synliggjøres. 7

11 2.2 - Hva er folkehelse arbeid og god helse Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. I ny folkehelselov ligger følgende definisjoner: Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I folkehelsearbeidet ligger rammer og tiltak som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen livssituasjon og egen helse på tvers av utdanning, yrke, inntekt, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det er en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv som gjør at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være foregående i alle sektorer, enheter og arenaer med mange ulike tema, aktører og strategier. 2.4 Omfang og avgrensning Folkehelse er sektorovergripende og omfatter tiltak i alle sektorer i kommunen. Parallelt med arbeidet med folkehelse har det vært arbeidet med andre planer i kommunen. Det har derfor vært behov for en avgrensing av innholdet i folkehelseplanen opp mot disse planene. Videre favner definisjonen av folkehelse vidt. Noen vil si at dette handler om nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Vi har derfor valgt i tiltaksdokumentet å satse på noen få utvalgt områder som vi tror vil ha en særlig stor betydning for folkehelsen til Søgnes befolkning, og som kan stanse den stadig økende sosiale ulikheten i helse. De tiltak som settes i gang skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene for kommunen sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid der alle sektorer bidrar, men der satsingsområder for arbeidet snevres inn. Planen fokuserer på tiltaksom kommunen har ansvar for og mulighet for å gjøre noe med. 2.5 Innhold i oversikt over folkehelseplan i Søgne Kommune 3. i Forskrift om oversikt over folkehelsen sier følgende om Krav til oversiktens innhold: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. 8

12 Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Utfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. 3. Hovedutfordringer Fysisk aktivitet og ernæring Hovedpunkter fysisk aktivitet Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet Helsegevinstene ved å være i regelmessig fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper. Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår), både lengre levetid og økt livskvalitet, sammenliknet med inaktivitet. Dersom vi øker aktivitetsnivået utover tilrådingene, kan det gi oss enda flere kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 214). Mindre total tid med inaktiv adferd og hyppige, korte bolker med ståing, samt fysisk aktivitet mellom inaktive perioder, gir helsegevinst. Dette gjelder òg for personer som allerede er fysisk aktive. Effektene av regelmessig fysisk aktivitet kan sammenlignes med den helsegevinsten som oppnås når en røyker slutter å røyke som innebærer en dramatisk endring av helseutsiktene. Det finnes ingen enkelttiltak som har så mange positive effekter på fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet, dermed kan vi si at fysisk aktivitet er «verdens beste medisin». Det finnes i dag mye kunnskap om helseeffektene av fysisk aktivitet for alle aldersgrupper og kjønn. Vi har mindre kunnskap om hvordan vi bør gå fram for å øke aktivitetslysta og aktivitetsnivået, spesielt hos de som er inaktive eller ikke tilstrekkelig fysisk aktive. En rapport fra Kunnskapssenteret viser at både befolkningsretta og individretta tiltak kan øke det fysiske aktivitetsnivået. Eksempel på befolkningsretta tiltak er tiltak som gjør det enklere for alle å være fysisk aktive, for eksempel å ta trappa i staden for heisen eller rulletrappa. Eksempel på individretta tiltak er rådgiving, trening og andre tiltak som er retta mot enkeltpersoner (Denison, 21). Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for å oppnå normal vekst og utvikling, og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Flere studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet i barneåra er viktig for om en blir regelmessig fysisk aktiv som voksen, selv om aktivitetsnivået varierer noe fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen (Telema, 29). Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser 9 Reduksjonen i fysisk aktivitetsnivå starter tidlig i barneårene. Om lag 9 prosent av seksåringene oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, 5 % av 15- åringene. Om lag 3 prosent av voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet

13 Det er flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, mens blant voksne er det motsatt. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting. For barn er det vist at TV-titting før fylte 3 år kan være negativt for oppmerksomhet, språkutvikling og den kognitive utviklingen til barna ved skolestart (Tremblay, 21). Helsekonsekvensene av inaktivitet kan sammenliknes med det å røyke og virker negativt inn på svært mange sykdommer, både av psykisk og fysisk art. Da daglig inaktivitet er langt mer utbredt i befolkningen enn daglig røyking, kan vi si at inaktivitet er et mye større folkehelseproblem enn røyking. Hovedpunkt ernæring: Norsk kosthold inneholder fremdeles for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukt, grønnsaker, frukt og fisk. Det er fortsatt eit for høyt brusforbruk i den norske befolkningen. Kosttilskudd med D-vitamin, folat og jern kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for enkelte grupper i befolkninga. Det er tegn til at særlig unge kvinner får mindre jod gjennom kostholdet enn tidligere. Vi ser en sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Forskjellene mellom kostholdet i Norge og andre europeiske land er trolig mindre i dag enn for bare noen tiår siden. Livsstilssykdommer kan forebygges med et mer plantebasert kosthold. Kostholdsundersøkelser viser at nordmenns kosthold har stort potensial for å bli bedre, og kunnskapsoppsummeringer konkluderer entydig med at det er mulig å forebygge kroniske sykdommer ved å bedre kostholdet. Dersom vi følgjer tilrådingene og øker forbruket av fullkornsprodukter, frukt, grønsaker og fisk, kan vi redusere risikoen for de fleste ikke-smittsame sykdommer. Den største ernæringspolitiske utfordringen i tida framover er å klare å doble forbruket av frukt og grønsaker, redusere inntaket av mettet fett og salt samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge (Helsedirektoratet, 213). Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan førebyggje 8 prosent av hjerteinfarkt, 9 prosent av type 2-diabetes og over 3 prosent av kreft (WHO, 23) (Fund/ & Research, 27). Vanlige mangler: D-vitamin: For risikogruppa unge jenter, institusjonaliserte eldre samt ikke-vestlige innvandrere kan kosttilskudd være nødvendig for å klare å dekke D-vitaminbehovet. Personar som får lite sol, og/eller som spiser lite fisk og matvarer tilsatt D-vitamin, kan også ha behov for D-vitamintilskudd. Folat: Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide, eller som kan regne med å bli gravide, tar et tilskudd på 4 µg folat daglig. Tilskuddet skal tas siste måneden før graviditet og de første 2 3 månedene i graviditeten (Helsedirektoratet, 24). Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at bare 27 prosent av norske kvinner tar tilskudd av B- vitaminet folat før de blir gravide. 1

14 Konsekvenser av lavt inntak: Folat er et B-vitamin som er spesielt viktig før og i starten av graviditeten. Tilskudd av folat kan forebygge ryggmargsbrokk og andre liknende alvorlige medfødte misdannelser (De-Regil, 21). Hvert år blir ca. 6 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrøyrsdefekt. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar folat-tilskudd allerede før de blir gravide. 3.2 Overvekt, fedme og diabetes type 2 Overvekt og fedme Ett av seks barn har overvekt eller fedme i Norge Én av fem voksne har fedme i Norge Overvekt og fedme øker risikoen for type 2-diabetes og en rekke andre kroniske sykdommer. Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste tiårene, men det er tegn til at utviklinga har flata ut hos barn. For å kunne gjør noe med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkningsretta og individretta tiltak. Vi treng innsats fra mange aktører, inkludert det offentlige, matvareindustrien, tilbydere av mat og drikke, osv. Barn og unge er spesielt utsatte og prisgitt omgivelsene sine i familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet. Internasjonalt ser vi en økende diskusjon om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør brukes for å klare å redusere vektøkningen i samfunnet. Befolkningsrettede tiltak som blir diskuterte i Norge, er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet elles samt redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, for eksempel søte drikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn det å bare satse på det mest kjente individrettede tiltaket, som er å oppfordre enkeltpersoner til å holde kontroll på vekta. Diabetes Diabetes er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner. Vel 2 personer (4 prosent av befolkningen) anslås å ha diagnosen diabetes, ca 9% har type 2. Disse behandles med blodsukkersenkende legemidler (165 ) og/eller kost og mosjon. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes. Antall som lever med diabetes-diagnosen har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler per år har flatet ut de siste årene. Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. 11

15 Forebygging og utfordringer diabetes: Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak rettes mot de viktigste risikofaktorer for type 2-diabetes. Intervensjonsstudier fra Finland, USA og Kina har vist at bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon reduser antall nye tilfeller av type 2-diabetes i høyrisikogrupper. Derimot er det en utfordring å finne hvilke tiltak som er mest effektive for å skape livsstilsendringer, og som er praktisk gjennomførbare på befolkningsnivå. I Mosjon på Romsås (MORO)-studien ble det gjennomført en rekke tiltak i bydelen, som for eksempel opplyste stier, organiserte treningsgrupper og informasjonsplakater. Tiltakene ga økt fysisk form og redusert vektoppgang hos deltakerne tre år senere (Jenum et al, 26). Konklusjonen fra studien er at det kan være mulig å bremse vektøkningen med befolkningsrettede tiltak, men at dette krever koordinert og målrettet innsats fra alle relevante aktører. For å kunne evaluere og dokumentere eventuelle effekter av tiltak som kan redusere sykeligheten av diabetes, trengs det nøye overvåkning og rutinemessig registrering av data. I Norge har vi i dag ikke data som er gode nok for dette formålet Situasjonen i Søgne Det finnes få kilder som sier noe om vektutfordringene og omfanget av diabetes type 2 i Søgne. Det vi har av kilder er veiing av alle skolebarn i 3. og 8. klasse som er blitt gjennomført årlig siden skoleåret 213/14. Videre kan vi finne kommunale tall fra alle Søgnemenn som møter på sesjon. Befolkningen for øvrig har vi ingen systematiske vektdata fra. Når det gjelder diabetes type 2 finnes ingen lokale tall, men det finnes oversikt over bruken av diabetesmedisiner hos Søgnes befolkning. Den viser at det er færre personer i Søgne som bruker medisin mot type 2 diabetes enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid vanskelig å vite hvordan dette skal tolkes en tolkning kan være at det er færre personer med type 2 diabetes i Søgne en annen tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å gi medisiner ved type 2 diabetes en tredje tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å finne de pasientene som har type 2 diabetes (vi regner med at kanskje opp til 5% av de med type 2 diabetes ikke har fått stilt diagnosen). Uansett er det grunn til å anta at den fedme- og diabetesepidemien som er i Norge nå også er i Søgne. De få lokale tallene vi har på vekt fra skole og sesjon viser at vi er i «samme båt» som resten av landet Psykisk Helse Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet. 12

16 Komplikasjoner i svangerskap og fødsel, mishandling og traumer i barndom, samt senere faktorer, slik som mobbing, tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risiko for både utbrudd og tilbakefall av psykiske lidelser. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: 15-2 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 27, Wichstrøm, 212, Mykletun, 29). Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer Psykososiale og biologiske (genetiske) risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge virker i et samspill. Sentrale risikofaktorer er: Vansker på skolen Mobbing. Sosial isolasjon. Foreldrekonflikt/skilsmisse. Psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep i familien. Flykninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur. Biologisk (genetisk) risiko, for eksempel vanskelig temperament, somatisk sykdom og utviklingsforstyrrelser. Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom (Goodman, 211; Delaney, 212). Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 28, Odgers, 28, Goodman, 211): Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet. Rusmisbruk. Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø Barn som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold bør fanges opp på et tidlig tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skole er sentrale arenaer hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak. Lokale tall fra Søgne, fra Ung Data-undersøkelsen finnes side 6. 13

17 Sosial ulikhet i helse «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene Helse og levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet skapes ikke i et vakuum, men henger tett sammen med samfunnsforhold og levekår i oppvekst, voksenliv og alderdom (Dahl, 214). Noen årsaksforhold virker antagelig gjennom hele livsløpet (Blane, 213), og samspillet mellom de ulike påvirkningsfaktorene er derfor viktig. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er velkjent, men hvorfor det er slike forskjeller - hva som er de egentlige «årsakene til årsakene» er vanskeligere å forklare. Er det forskjeller i levekår og oppvekstmiljø, arbeidsmiljø og psykosial belastning, eller er det andre faktorer som kan forklare de sosiale forskjellene vi finner i helse? Figur 1 viser hvordan ulike lag av påvirkningsfaktorer påvirker folkehelsen og den sosiale fordelingen av denne. Faktorene spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Som figuren viser er levevaner ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Figur 1. Ulike påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. 14

18 En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for folkehelsen Alkohol Alkohol er vårt desidert største rusproblem som 87% av voksenbefolkningen bruker. Å skille bruk fra misbruk er ikke enkelt. De fleste er meget fornøyd med sitt eget konsum. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser til to undersøkelser som fant at blant voksne (18-65 år) var livstidsforekomst og 12-måneders forekomst av alkoholmisbruk/-avhengighet i overkant av henholdsvis 2 % og 1 % i Oslo og 9 % og 3 % i Sogn og Fjordane. Tilsvarende tall for narkotikamisbruk/-avhengighet var henholdsvis 3 % og 1 % i Oslo og % for begge i Sogn og Fjordane. Slike anslag vil alltid være beheftet med stor usikkerhet - både knyttet til definisjon av problem og datagrunnlag. Vi antar at nasjonale forekomst-tall vil ligge et sted mellom de som er rapportert fra befolkningene i Oslo og Sogn og Fjordane. Høyest forbruk av rusmidler blant voksne forekommer i aldersgrupper der omsorg for barn er vanligst. Tallene for misbruk/avhengighet er gjennomgående langt høyere hos menn enn hos kvinner. Som en tommelfingerregel kan vi regne med at alkoholproblemet er 1x større enn narkotikaproblemet og at hver 1. voksen har et risikofylt alkoholkonsum. Skadevirkningene av alkohol rammer 3. person mer enn den som selv drikker for mye. Det betyr at det er mange uskyldige ofre på alkoholområdet. Statistikken viser at vårt totale alkoholkonsum per innbygger > 15 år økte 47% fra 1993 til 28. I europeisk målestokk ligger Norge fortsatt gunstig an, men Norge har motsatt utvikling sammenholdt med de fleste land i Europa som er på full fart nedover i konsum. Dette betyr at våre lands konsum nærmer seg hverandre og vi er nå på nivå med Italia. Da det ikke finnes lokale data på alkoholkonsum i Søgne må vi i hovedsak basere oss på nasjonale tall. Det meste taler for at de nasjonale trender også gjelder for Søgne. Det vi har av lokale tall er fra Ungdataundersøkelsen samt de siste års salgstall fra Vinmonopolet i Søgne. Sistnevnte kilde bekrefter at vi ikke skiller oss fra trendene i Norge. Det som skrives i kulepunktene under er oppsummerte hovedpunkter hentet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Kort oppsummert kan vi ta dette for gitt: Nordmenn drikker stadig mer alkohol, spesielt gjelder dette vin o Det er tegn til at ungdom drikker mindre enn før og voksne desto mer o Alkohol er en av få risikofaktorer som er mer utbredt hos høyt utdannede Prisen på alkohol er ca. 2/3 av 1998-nivå sammenholdt med kjøpekraft De største alkoholskadene finner vi hos de mange som drikker moderat, ikke hos de få som drikker veldig mye Ulykker, skader og vold (altså ikke sykdom) utgjør en vesentlig del av alkoholproblemet Ringvirkningene for barn som vokser opp med alkoholdrikkende foreldre er store o De største skadene finner vi hos de mange barn som opplever moderat drikking hos foreldrene, ikke hos de få som drikker veldig mye o I en klasse med 3 elever er det 1,5-4 elever som lever i et hjem med et skadelig alkoholinntak Kommunen har et «arsenal» av virkemidler som kan brukes for å redusere alkoholbruken, eller i det minste gi et viktig politisk signal om at det ønskes en reduksjon i inntaket av alkohol. 15

19 Er ikke vin bra for hjertet? Flere ganger årlig kan vi lese i avisene hvor mye alkohol vi bør drikke for å være «snille» med hjertet. Studiene som ligger bak slike påstander kaller vi «observasjonsundersøkelser». Det er basert på at det er observert at folk som drikker moderate mengder alkohol blir sjeldnere hjertesyke enn de som ikke drikker (og avisene nevner aldri at det er observert at de som drikker mer enn moderat får mer hjertesykdom). MEN, spørsmålet er om vi kan trekke den konklusjonen avisene gjør, som er at alkohol beskytter mot hjertesykdom. Det er vist i en mengde studier at de menneskene som drikker moderat (og som viser at de kan moderere seg) generelt har en sunnere livsstil med sunnere kost, mindre røyking og mer fysisk aktivitet enn de som ikke drikker. Den mest nærliggende forklaring er dermed at det er disse tingene og ikke alkoholen som gjør at de kommer ut med bedre hjertehelse. Så for å si det enkelt: hele verden lurer på om det er bra for et organ i kroppen å drikke alkohol, det er på ingen måte bevist og det vil trolig aldri bli undersøkt med riktig forskningsmetodikk, mens det som er bevist er at det er skadelig for en rekke organer i kroppen. De fleste tenker at det er levra som har det verst ved drikking, men den tåler ganske mye. Hvis du i dag drikker 6 liter øl (eller 2 liter vin) og gjentar dette daglig de neste 2 år så er det bare 5% sjanse for at du får skrumplever. Dvs. at 5% IKKE får skrumplever etter 2 års hard drikking. Men, har du barn og drikker de mengdene vil 1% av barna ta skade. Derfor har vi satt sammen bildet under for å illustrere dette. Og en viktig tilleggsopplysning: vi kjenner ingen trygg nedre grense for alkoholbruk og brystkreft. Det betyr at enhver bruk av alkohol er med å øke risikoen for den aller vanligste krefttype blant kvinner. Redusert alkoholbruk er et av tiltakene som kan få økningen i 16

20 brystkreft til å snu. Av 1 kvinner var det 37 som fikk brystkreft på 5-tallet, 68 på 9- tallet mens tallet nå er 74. Brystkreftforekomsten er altså fordoblet siden 5-tallet. Dette skriver avisene lite om når de omtaler alkohol og helse. Kvinnene går i hopetall til mammografi som ikke gir mindre brystkreft og som kanskje ikke har gevinst i det hele tatt på brystkreftdød (debatteres hett internasjonalt) mens de samme kvinnene ikke blir informert om at deres økende alkoholbruk er uheldig hvis de er bekymret for brystkreft. Så kanskje er det slik at mors bryster og mors og fars barn tåler like lite alkohol før de tar skade. Den viktigste erkjennelsen og forståelsen Forbruket av alkohol er veldig «skeivfordelt» i befolkningen. For det første er det slik at ca. 13% av befolkningen > 15 år ikke drikker alkohol. Av den andelen > 15 år som drikker alkohol regner vi med at 1% av befolkningen drikker 5% av hele forbruket. I Søgne er det ca. 764 personer > 15 år som drikker alkohol. I Søgne blir det da seende slik ut: 17 Illustrasjonen viser at det er 764 personer i Søgne som drikker like mye i løpet av ei uke som det 6876 andre søgneboere gjør i løpet av samme tid. Disse 764 personene har et risikofylt alkoholkonsum for seg selv og sine omgivelser. De færreste av dem ser det selv. De fleste av dem har jobb, kjører bil og mange av dem har barn i barnehage og skoler i Søgne. De som jobber med personer med rusproblemer i Søgne har ca. 7 individer de er i kontakt med. Av disse 7 er det ca. 3 som har alkohol som en del av problemet og ca. 4 som har et reint narkotika/pilleproblem. Dette betyr at de som er satt til å jobbe med rusutfordringene i Søgne bare kjenner til ca. 3 av de 764 som har et risikofylt alkoholkonsum. Alkoholproblemet er som et isfjell det vi ser er bare en liten del av helheten. Til sist: prøv å se for deg all sykdom, skade og ulykke som skyldes alkoholbruken til Søgnefolk. Hvor mye av dette tror du ville forsvinne hvis vi fikk de 764 til å slutte å drikke? Mange tror at da ville vi blitt kvitt det aller meste. Men det er ikke tilfelle. Folkehelsens masselov sier at mange personer med lav risiko vil generere flere nye sykdomstilfeller enn

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

2015-2019 Helseoversikt og plan for folkehelse i Søgne

2015-2019 Helseoversikt og plan for folkehelse i Søgne 215-219 Helseoversikt og plan for folkehelse i 1 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Planstatus og virkning... 4 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess... 4 1.4.1

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget 15.10.2014 Søgne kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2013/3360-31884/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Høringsinnspill folkehelsemeldingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer