Saksframlegg. Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan til 2018

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 21/ /215 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: Saksframlegg Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan til 218 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/15 Tjenesteutvalget Tjenesteutvalget har bedt om å bli orientert underveis i vårt arbeid med «Helseoversiktsdokument» som vi tenker skal være en del av vår revidering av Folkehelseplanen. Derfor oversendes dokumentet slik det fremstår nå, dvs. halvferdig når det gjelder helseoversiktsdelen og det som gjenstår er å lage en «tiltaksdel». Rådmannens forslag til vedtak: Bakgrunn for saken: Saksutredning: Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ledet arbeidet med «helseoversikten» og skal lede arbeidet med «tiltaksdelen». Jeg tror vi må innse at det å jobbe med helseoversikt er et så stort og krevende arbeid at det dokumentet vi kommer frem til i 215 ikke vil være komplett. Dokumentet skal revideres årlig og trolig vil det være behov for en del justeringer. Skal vi lykkes med å ha en god helseoversikt kreves det en innsats fra mange personer fra alle etater i kommunen. Jeg ber derfor om at det legges merke til de to organisatoriske endringene som foreslås. Endelig versjon vil bli ferdigstilt i sommer og sendes til endelig politisk behandling i august. Rådmannens merknader:

2

3 Helseoversikt og plan for folkehelse i Søgne

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Formål Planstatus og virkning Organisering av planarbeidet og planprosess Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Søgne Kommune Rammer for arbeidet Overordnede føringer og lovverk Relevante kommunale planer Hva er folkehelse arbeid og god helse Omfang og avgrensning Innhold i oversikt over folkehelseplan i Søgne Kommune Kilder i planlegging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Hovedutfordringer Fysisk Aktivitet... 9 Hovedpunkter fysisk aktivitet... 9 Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet... 9 Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser... 9 Hovedpunkt ernæring: Psykisk Helse Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 27, Wichstrøm, 212, Mykletun, 29) Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø Sosial ulikhet i helse «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene Alkohol Tobakk Kreft Kilde: Kreftregisteret Helseoversikt

5 4.1 - Befolkningssammensetning Familier med en forsørger (under 45år) Barn av eneforsørgere andel (prosent) Oppvekst og levekår Barnehagesektoren Barn som får styrket tilbud til førskolebarn, andel prosent. Kilde: SSB Søgne har hatt en liten økning fra av barn som for styrket tilbud til førskolebarn, men ligger lavere en landet for øvrig Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning, andel prosent. Kilde: SSB Barnevern Skole Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5.trinn Kilde:? Ungdata Legetjenestebruk Legemiddelbruk Alkoholbruk Narkotikabruk Arbeidsforhold Fysisk, Biologisk, Kjemisk og Sosialt miljø Overvekt, fedme og Diabetes type 2... Feil! Bokmerke er ikke definert. Diabetes Forebygging og utfordringer diabetes: Situasjonen i Søgne kommunale boliger skader og ulykker

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. 5 i loven pålegger kommunen en plikt til en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og danne grunnlag for kommunens målsettinger og tiltak i folkehelsearbeidet. I tillegg skal kommunen ha et løpende oversiktsarbeid. Oversikten baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommune, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 1-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Kommunestyret i Søgne besluttet 29. sept. 211 i sak 72/11 Søgne kommunes første Folkehelseplan for perioden Denne skal nå revideres. Ved oppstart av revideringsarbeidet høsten 214 oppdages, at Søgne ikke har drevet noe organisert helseoversiktsarbeid de siste årene. Dermed mangler vi den viktigste forutsetningen for å kunne lage en plan, da vi ikke kjenner utfordringsbildet godt nok. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelse-utfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og å gjennomføre tiltak. Folkehelseloven med forskrift stiller derfor krav til kommuners og fylkeskommuners oversikt. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. 3

7 1.2 Formål Dokumentet skal, med utgangspunkt i helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, gi oversikt over folkehelse og likestillingssituasjonen i Søgne, analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, sette mål for disse og planlegge tiltak. Planen skal svare på folkehelselovens krav til målrettet planlegging og møte kommunens behov for planlagt og målrettet folkehelsearbeid. 1.3 Planstatus og virkning Det er første gang et helseoversiktsdokument utarbeides i Søgne kommune og annen gang det utarbeides en Folkehelseplan. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele kommunens befolkning. Planen er en temaplan og vil gi en samlet oversikt over temaet folkehelse. Planen vil danne grunnlag for arbeid med folkehelse i Søgne kommune og oversiktsdelen etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. På bakgrunn av oversiktsdokumentet og de strategiske satsningsområdene skal det utarbeides en tiltaksdel som skal evalueres og rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele planen for folkehelse og likestilling revideres hvert 4.år eller oftere ved behov. 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Den 4. november 214 delegerte rådmannen ansvaret for helseoversiktsarbeid til kommuneoverlegen som også er folkehelsekoordinator. Kommuneoverlegen har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som fra ultimo januar 215 har hatt ansvaret for oversiktsdelen av dokumentet. «Arbeidsgruppe oversikt» har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder for barnehager Venke Kristiansen, kommunalsjef oppvekst Jon Wergeland, fagleder i Søgne og Songdalen barneverntjeneste Marit Helberg Langeland, enhetsleder psykisk helse og habilitering Svein Resset, enhetsleder kvalifiseringsenheten Gerd Lie og assisterende kommuneoverlege/fastlege Frank Andersen. Parallelt har «arbeidsgruppe folkehelseplan» arbeidet med tiltaksdelen av dokumentet. Sistnevnte arbeidsgruppe har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder plan- og arealenhet Glenn Austegard, enhetsleder Langenes skole Cecilia Mossige Johansen og saksbehandler forvaltningstjenesten Eli Herdlevær. Leder av arbeidsgruppene rapporterer om planarbeidet til kommunalsjef for helse- og omsorg, Gustav Skretting, som bringer det videre til rådmannens ledergruppe Samarbeidspartnere i planarbeidet Arbeidsgruppen har i løpet av prosessen fått innspill fra folkehelseavdelingen hos Fylkesmannen og 4

8 gjennom folkehelsekoordinators deltakelse på samlinger i Knutepunkt Sørlandet. Videre har vi hatt stor nytte av tilsvarende dokument utarbeidet i Farsund kommune. 1.5 Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Søgne Kommune Målsetting: Målrettet, tverrsektorielt og koordinert oversikts- og folkehelsearbeid i Søgne kommune Forslag A: Folkehelsekoordinator plasseres i organisasjonen i rådmannens stab og deltar i aktuelle møter i rådmannens ledergruppe. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 3 b - Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer. 4 - Bestemmelsen legger ansvaret for folkehelsen til kommunen som sådan og ikke til kommunens helsetjeneste. 6 - Folkehelsearbeidet knyttes opp mot planarbeidet i kommunen og skal behandles politisk. Forslag B: Opprette utvalg for Folkehelse som på vegne av rådmannen følger opp kommunens ansvar jfr. 5, 6 og 7 i Folkehelseloven. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 5 - Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. 6 - Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 1-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- 5

9 og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Oppgaver: 1. Utarbeide og holde ajour oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Sikre fokus og bevissthet på folkehelse i alle sektorer i kommunen. 3. Utarbeide konkrete mål og strategier som er egnet til å møte kommunens utfordringer. 4. Utarbeide og iverksette tiltak. 5. Informasjon, råd og veiledning. Forslag til sammensetning av utvalg for Folkehelse: Kommunalsjef helse og omsorg (leder) Kommuneoverlege Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef teknisk Leder NAV Leder forvaltningstjenesten Barn og unges representant Enhetsleder areal Røde kors Idrettsråd Fellesorgan for frivillige? 6

10 2. Rammer for arbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om miljørettet helsevern (FOR ) Forskrift om oversikt over folkehelsen (FOR ) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)( FOR ) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.( FOR ) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR ) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (FOR ) Stortingsmelding nr 47 (29) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 2 (26-27) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr 16 (23) Resept for et sunnere Norge Likestilling 214. Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Norge universelt utformet 225. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Likestillingsutvalgets utredninger: NOU 211:18 Struktur for likestilling og NOU 212:15 Politikk for likestilling Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Folkehelselovens føringer for kommunenes arbeid med folkehelse: Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen sådan og ikke til noen bestemt sektor. Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er av de lokale folkehelseutfordringene. Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Alle sektorenes helseansvar synliggjøres. 7

11 2.2 - Hva er folkehelse arbeid og god helse Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. I ny folkehelselov ligger følgende definisjoner: Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I folkehelsearbeidet ligger rammer og tiltak som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen livssituasjon og egen helse på tvers av utdanning, yrke, inntekt, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det er en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv som gjør at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være foregående i alle sektorer, enheter og arenaer med mange ulike tema, aktører og strategier. 2.4 Omfang og avgrensning Folkehelse er sektorovergripende og omfatter tiltak i alle sektorer i kommunen. Parallelt med arbeidet med folkehelse har det vært arbeidet med andre planer i kommunen. Det har derfor vært behov for en avgrensing av innholdet i folkehelseplanen opp mot disse planene. Videre favner definisjonen av folkehelse vidt. Noen vil si at dette handler om nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Vi har derfor valgt i tiltaksdokumentet å satse på noen få utvalgt områder som vi tror vil ha en særlig stor betydning for folkehelsen til Søgnes befolkning, og som kan stanse den stadig økende sosiale ulikheten i helse. De tiltak som settes i gang skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene for kommunen sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid der alle sektorer bidrar, men der satsingsområder for arbeidet snevres inn. Planen fokuserer på tiltaksom kommunen har ansvar for og mulighet for å gjøre noe med. 2.5 Innhold i oversikt over folkehelseplan i Søgne Kommune 3. i Forskrift om oversikt over folkehelsen sier følgende om Krav til oversiktens innhold: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. 8

12 Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Utfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. 3. Hovedutfordringer Fysisk aktivitet og ernæring Hovedpunkter fysisk aktivitet Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet Helsegevinstene ved å være i regelmessig fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper. Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår), både lengre levetid og økt livskvalitet, sammenliknet med inaktivitet. Dersom vi øker aktivitetsnivået utover tilrådingene, kan det gi oss enda flere kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 214). Mindre total tid med inaktiv adferd og hyppige, korte bolker med ståing, samt fysisk aktivitet mellom inaktive perioder, gir helsegevinst. Dette gjelder òg for personer som allerede er fysisk aktive. Effektene av regelmessig fysisk aktivitet kan sammenlignes med den helsegevinsten som oppnås når en røyker slutter å røyke som innebærer en dramatisk endring av helseutsiktene. Det finnes ingen enkelttiltak som har så mange positive effekter på fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet, dermed kan vi si at fysisk aktivitet er «verdens beste medisin». Det finnes i dag mye kunnskap om helseeffektene av fysisk aktivitet for alle aldersgrupper og kjønn. Vi har mindre kunnskap om hvordan vi bør gå fram for å øke aktivitetslysta og aktivitetsnivået, spesielt hos de som er inaktive eller ikke tilstrekkelig fysisk aktive. En rapport fra Kunnskapssenteret viser at både befolkningsretta og individretta tiltak kan øke det fysiske aktivitetsnivået. Eksempel på befolkningsretta tiltak er tiltak som gjør det enklere for alle å være fysisk aktive, for eksempel å ta trappa i staden for heisen eller rulletrappa. Eksempel på individretta tiltak er rådgiving, trening og andre tiltak som er retta mot enkeltpersoner (Denison, 21). Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for å oppnå normal vekst og utvikling, og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Flere studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet i barneåra er viktig for om en blir regelmessig fysisk aktiv som voksen, selv om aktivitetsnivået varierer noe fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen (Telema, 29). Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser 9 Reduksjonen i fysisk aktivitetsnivå starter tidlig i barneårene. Om lag 9 prosent av seksåringene oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, 5 % av 15- åringene. Om lag 3 prosent av voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet

13 Det er flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, mens blant voksne er det motsatt. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting. For barn er det vist at TV-titting før fylte 3 år kan være negativt for oppmerksomhet, språkutvikling og den kognitive utviklingen til barna ved skolestart (Tremblay, 21). Helsekonsekvensene av inaktivitet kan sammenliknes med det å røyke og virker negativt inn på svært mange sykdommer, både av psykisk og fysisk art. Da daglig inaktivitet er langt mer utbredt i befolkningen enn daglig røyking, kan vi si at inaktivitet er et mye større folkehelseproblem enn røyking. Hovedpunkt ernæring: Norsk kosthold inneholder fremdeles for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukt, grønnsaker, frukt og fisk. Det er fortsatt eit for høyt brusforbruk i den norske befolkningen. Kosttilskudd med D-vitamin, folat og jern kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for enkelte grupper i befolkninga. Det er tegn til at særlig unge kvinner får mindre jod gjennom kostholdet enn tidligere. Vi ser en sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Forskjellene mellom kostholdet i Norge og andre europeiske land er trolig mindre i dag enn for bare noen tiår siden. Livsstilssykdommer kan forebygges med et mer plantebasert kosthold. Kostholdsundersøkelser viser at nordmenns kosthold har stort potensial for å bli bedre, og kunnskapsoppsummeringer konkluderer entydig med at det er mulig å forebygge kroniske sykdommer ved å bedre kostholdet. Dersom vi følgjer tilrådingene og øker forbruket av fullkornsprodukter, frukt, grønsaker og fisk, kan vi redusere risikoen for de fleste ikke-smittsame sykdommer. Den største ernæringspolitiske utfordringen i tida framover er å klare å doble forbruket av frukt og grønsaker, redusere inntaket av mettet fett og salt samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge (Helsedirektoratet, 213). Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan førebyggje 8 prosent av hjerteinfarkt, 9 prosent av type 2-diabetes og over 3 prosent av kreft (WHO, 23) (Fund/ & Research, 27). Vanlige mangler: D-vitamin: For risikogruppa unge jenter, institusjonaliserte eldre samt ikke-vestlige innvandrere kan kosttilskudd være nødvendig for å klare å dekke D-vitaminbehovet. Personar som får lite sol, og/eller som spiser lite fisk og matvarer tilsatt D-vitamin, kan også ha behov for D-vitamintilskudd. Folat: Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide, eller som kan regne med å bli gravide, tar et tilskudd på 4 µg folat daglig. Tilskuddet skal tas siste måneden før graviditet og de første 2 3 månedene i graviditeten (Helsedirektoratet, 24). Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at bare 27 prosent av norske kvinner tar tilskudd av B- vitaminet folat før de blir gravide. 1

14 Konsekvenser av lavt inntak: Folat er et B-vitamin som er spesielt viktig før og i starten av graviditeten. Tilskudd av folat kan forebygge ryggmargsbrokk og andre liknende alvorlige medfødte misdannelser (De-Regil, 21). Hvert år blir ca. 6 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrøyrsdefekt. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar folat-tilskudd allerede før de blir gravide. 3.2 Overvekt, fedme og diabetes type 2 Overvekt og fedme Ett av seks barn har overvekt eller fedme i Norge Én av fem voksne har fedme i Norge Overvekt og fedme øker risikoen for type 2-diabetes og en rekke andre kroniske sykdommer. Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste tiårene, men det er tegn til at utviklinga har flata ut hos barn. For å kunne gjør noe med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkningsretta og individretta tiltak. Vi treng innsats fra mange aktører, inkludert det offentlige, matvareindustrien, tilbydere av mat og drikke, osv. Barn og unge er spesielt utsatte og prisgitt omgivelsene sine i familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet. Internasjonalt ser vi en økende diskusjon om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør brukes for å klare å redusere vektøkningen i samfunnet. Befolkningsrettede tiltak som blir diskuterte i Norge, er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet elles samt redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, for eksempel søte drikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn det å bare satse på det mest kjente individrettede tiltaket, som er å oppfordre enkeltpersoner til å holde kontroll på vekta. Diabetes Diabetes er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner. Vel 2 personer (4 prosent av befolkningen) anslås å ha diagnosen diabetes, ca 9% har type 2. Disse behandles med blodsukkersenkende legemidler (165 ) og/eller kost og mosjon. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes. Antall som lever med diabetes-diagnosen har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler per år har flatet ut de siste årene. Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. 11

15 Forebygging og utfordringer diabetes: Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak rettes mot de viktigste risikofaktorer for type 2-diabetes. Intervensjonsstudier fra Finland, USA og Kina har vist at bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon reduser antall nye tilfeller av type 2-diabetes i høyrisikogrupper. Derimot er det en utfordring å finne hvilke tiltak som er mest effektive for å skape livsstilsendringer, og som er praktisk gjennomførbare på befolkningsnivå. I Mosjon på Romsås (MORO)-studien ble det gjennomført en rekke tiltak i bydelen, som for eksempel opplyste stier, organiserte treningsgrupper og informasjonsplakater. Tiltakene ga økt fysisk form og redusert vektoppgang hos deltakerne tre år senere (Jenum et al, 26). Konklusjonen fra studien er at det kan være mulig å bremse vektøkningen med befolkningsrettede tiltak, men at dette krever koordinert og målrettet innsats fra alle relevante aktører. For å kunne evaluere og dokumentere eventuelle effekter av tiltak som kan redusere sykeligheten av diabetes, trengs det nøye overvåkning og rutinemessig registrering av data. I Norge har vi i dag ikke data som er gode nok for dette formålet Situasjonen i Søgne Det finnes få kilder som sier noe om vektutfordringene og omfanget av diabetes type 2 i Søgne. Det vi har av kilder er veiing av alle skolebarn i 3. og 8. klasse som er blitt gjennomført årlig siden skoleåret 213/14. Videre kan vi finne kommunale tall fra alle Søgnemenn som møter på sesjon. Befolkningen for øvrig har vi ingen systematiske vektdata fra. Når det gjelder diabetes type 2 finnes ingen lokale tall, men det finnes oversikt over bruken av diabetesmedisiner hos Søgnes befolkning. Den viser at det er færre personer i Søgne som bruker medisin mot type 2 diabetes enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid vanskelig å vite hvordan dette skal tolkes en tolkning kan være at det er færre personer med type 2 diabetes i Søgne en annen tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å gi medisiner ved type 2 diabetes en tredje tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å finne de pasientene som har type 2 diabetes (vi regner med at kanskje opp til 5% av de med type 2 diabetes ikke har fått stilt diagnosen). Uansett er det grunn til å anta at den fedme- og diabetesepidemien som er i Norge nå også er i Søgne. De få lokale tallene vi har på vekt fra skole og sesjon viser at vi er i «samme båt» som resten av landet Psykisk Helse Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet. 12

16 Komplikasjoner i svangerskap og fødsel, mishandling og traumer i barndom, samt senere faktorer, slik som mobbing, tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risiko for både utbrudd og tilbakefall av psykiske lidelser. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: 15-2 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 27, Wichstrøm, 212, Mykletun, 29). Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer Psykososiale og biologiske (genetiske) risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge virker i et samspill. Sentrale risikofaktorer er: Vansker på skolen Mobbing. Sosial isolasjon. Foreldrekonflikt/skilsmisse. Psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep i familien. Flykninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur. Biologisk (genetisk) risiko, for eksempel vanskelig temperament, somatisk sykdom og utviklingsforstyrrelser. Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom (Goodman, 211; Delaney, 212). Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 28, Odgers, 28, Goodman, 211): Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet. Rusmisbruk. Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø Barn som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold bør fanges opp på et tidlig tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skole er sentrale arenaer hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak. Lokale tall fra Søgne, fra Ung Data-undersøkelsen finnes side 6. 13

17 Sosial ulikhet i helse «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene Helse og levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet skapes ikke i et vakuum, men henger tett sammen med samfunnsforhold og levekår i oppvekst, voksenliv og alderdom (Dahl, 214). Noen årsaksforhold virker antagelig gjennom hele livsløpet (Blane, 213), og samspillet mellom de ulike påvirkningsfaktorene er derfor viktig. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er velkjent, men hvorfor det er slike forskjeller - hva som er de egentlige «årsakene til årsakene» er vanskeligere å forklare. Er det forskjeller i levekår og oppvekstmiljø, arbeidsmiljø og psykosial belastning, eller er det andre faktorer som kan forklare de sosiale forskjellene vi finner i helse? Figur 1 viser hvordan ulike lag av påvirkningsfaktorer påvirker folkehelsen og den sosiale fordelingen av denne. Faktorene spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Som figuren viser er levevaner ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Figur 1. Ulike påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. 14

18 En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for folkehelsen Alkohol Alkohol er vårt desidert største rusproblem som 87% av voksenbefolkningen bruker. Å skille bruk fra misbruk er ikke enkelt. De fleste er meget fornøyd med sitt eget konsum. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser til to undersøkelser som fant at blant voksne (18-65 år) var livstidsforekomst og 12-måneders forekomst av alkoholmisbruk/-avhengighet i overkant av henholdsvis 2 % og 1 % i Oslo og 9 % og 3 % i Sogn og Fjordane. Tilsvarende tall for narkotikamisbruk/-avhengighet var henholdsvis 3 % og 1 % i Oslo og % for begge i Sogn og Fjordane. Slike anslag vil alltid være beheftet med stor usikkerhet - både knyttet til definisjon av problem og datagrunnlag. Vi antar at nasjonale forekomst-tall vil ligge et sted mellom de som er rapportert fra befolkningene i Oslo og Sogn og Fjordane. Høyest forbruk av rusmidler blant voksne forekommer i aldersgrupper der omsorg for barn er vanligst. Tallene for misbruk/avhengighet er gjennomgående langt høyere hos menn enn hos kvinner. Som en tommelfingerregel kan vi regne med at alkoholproblemet er 1x større enn narkotikaproblemet og at hver 1. voksen har et risikofylt alkoholkonsum. Skadevirkningene av alkohol rammer 3. person mer enn den som selv drikker for mye. Det betyr at det er mange uskyldige ofre på alkoholområdet. Statistikken viser at vårt totale alkoholkonsum per innbygger > 15 år økte 47% fra 1993 til 28. I europeisk målestokk ligger Norge fortsatt gunstig an, men Norge har motsatt utvikling sammenholdt med de fleste land i Europa som er på full fart nedover i konsum. Dette betyr at våre lands konsum nærmer seg hverandre og vi er nå på nivå med Italia. Da det ikke finnes lokale data på alkoholkonsum i Søgne må vi i hovedsak basere oss på nasjonale tall. Det meste taler for at de nasjonale trender også gjelder for Søgne. Det vi har av lokale tall er fra Ungdataundersøkelsen samt de siste års salgstall fra Vinmonopolet i Søgne. Sistnevnte kilde bekrefter at vi ikke skiller oss fra trendene i Norge. Det som skrives i kulepunktene under er oppsummerte hovedpunkter hentet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Kort oppsummert kan vi ta dette for gitt: Nordmenn drikker stadig mer alkohol, spesielt gjelder dette vin o Det er tegn til at ungdom drikker mindre enn før og voksne desto mer o Alkohol er en av få risikofaktorer som er mer utbredt hos høyt utdannede Prisen på alkohol er ca. 2/3 av 1998-nivå sammenholdt med kjøpekraft De største alkoholskadene finner vi hos de mange som drikker moderat, ikke hos de få som drikker veldig mye Ulykker, skader og vold (altså ikke sykdom) utgjør en vesentlig del av alkoholproblemet Ringvirkningene for barn som vokser opp med alkoholdrikkende foreldre er store o De største skadene finner vi hos de mange barn som opplever moderat drikking hos foreldrene, ikke hos de få som drikker veldig mye o I en klasse med 3 elever er det 1,5-4 elever som lever i et hjem med et skadelig alkoholinntak Kommunen har et «arsenal» av virkemidler som kan brukes for å redusere alkoholbruken, eller i det minste gi et viktig politisk signal om at det ønskes en reduksjon i inntaket av alkohol. 15

19 Er ikke vin bra for hjertet? Flere ganger årlig kan vi lese i avisene hvor mye alkohol vi bør drikke for å være «snille» med hjertet. Studiene som ligger bak slike påstander kaller vi «observasjonsundersøkelser». Det er basert på at det er observert at folk som drikker moderate mengder alkohol blir sjeldnere hjertesyke enn de som ikke drikker (og avisene nevner aldri at det er observert at de som drikker mer enn moderat får mer hjertesykdom). MEN, spørsmålet er om vi kan trekke den konklusjonen avisene gjør, som er at alkohol beskytter mot hjertesykdom. Det er vist i en mengde studier at de menneskene som drikker moderat (og som viser at de kan moderere seg) generelt har en sunnere livsstil med sunnere kost, mindre røyking og mer fysisk aktivitet enn de som ikke drikker. Den mest nærliggende forklaring er dermed at det er disse tingene og ikke alkoholen som gjør at de kommer ut med bedre hjertehelse. Så for å si det enkelt: hele verden lurer på om det er bra for et organ i kroppen å drikke alkohol, det er på ingen måte bevist og det vil trolig aldri bli undersøkt med riktig forskningsmetodikk, mens det som er bevist er at det er skadelig for en rekke organer i kroppen. De fleste tenker at det er levra som har det verst ved drikking, men den tåler ganske mye. Hvis du i dag drikker 6 liter øl (eller 2 liter vin) og gjentar dette daglig de neste 2 år så er det bare 5% sjanse for at du får skrumplever. Dvs. at 5% IKKE får skrumplever etter 2 års hard drikking. Men, har du barn og drikker de mengdene vil 1% av barna ta skade. Derfor har vi satt sammen bildet under for å illustrere dette. Og en viktig tilleggsopplysning: vi kjenner ingen trygg nedre grense for alkoholbruk og brystkreft. Det betyr at enhver bruk av alkohol er med å øke risikoen for den aller vanligste krefttype blant kvinner. Redusert alkoholbruk er et av tiltakene som kan få økningen i 16

20 brystkreft til å snu. Av 1 kvinner var det 37 som fikk brystkreft på 5-tallet, 68 på 9- tallet mens tallet nå er 74. Brystkreftforekomsten er altså fordoblet siden 5-tallet. Dette skriver avisene lite om når de omtaler alkohol og helse. Kvinnene går i hopetall til mammografi som ikke gir mindre brystkreft og som kanskje ikke har gevinst i det hele tatt på brystkreftdød (debatteres hett internasjonalt) mens de samme kvinnene ikke blir informert om at deres økende alkoholbruk er uheldig hvis de er bekymret for brystkreft. Så kanskje er det slik at mors bryster og mors og fars barn tåler like lite alkohol før de tar skade. Den viktigste erkjennelsen og forståelsen Forbruket av alkohol er veldig «skeivfordelt» i befolkningen. For det første er det slik at ca. 13% av befolkningen > 15 år ikke drikker alkohol. Av den andelen > 15 år som drikker alkohol regner vi med at 1% av befolkningen drikker 5% av hele forbruket. I Søgne er det ca. 764 personer > 15 år som drikker alkohol. I Søgne blir det da seende slik ut: 17 Illustrasjonen viser at det er 764 personer i Søgne som drikker like mye i løpet av ei uke som det 6876 andre søgneboere gjør i løpet av samme tid. Disse 764 personene har et risikofylt alkoholkonsum for seg selv og sine omgivelser. De færreste av dem ser det selv. De fleste av dem har jobb, kjører bil og mange av dem har barn i barnehage og skoler i Søgne. De som jobber med personer med rusproblemer i Søgne har ca. 7 individer de er i kontakt med. Av disse 7 er det ca. 3 som har alkohol som en del av problemet og ca. 4 som har et reint narkotika/pilleproblem. Dette betyr at de som er satt til å jobbe med rusutfordringene i Søgne bare kjenner til ca. 3 av de 764 som har et risikofylt alkoholkonsum. Alkoholproblemet er som et isfjell det vi ser er bare en liten del av helheten. Til sist: prøv å se for deg all sykdom, skade og ulykke som skyldes alkoholbruken til Søgnefolk. Hvor mye av dette tror du ville forsvinne hvis vi fikk de 764 til å slutte å drikke? Mange tror at da ville vi blitt kvitt det aller meste. Men det er ikke tilfelle. Folkehelsens masselov sier at mange personer med lav risiko vil generere flere nye sykdomstilfeller enn