Samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta kommune"

Transkript

1 Rapport 2011:4 Samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta kommune Birgit Abelsen Margrete Gaski

2

3 Tittel : Forfattere : Samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta Birgit Abelsen og Margrete Gaski Norut Alta rapport : 2011:4 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Alta kommune Birgit Abelsen Rapporten inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta kommune. Diabetesbehandlingen i Alta har siden 1991 vært organisert gjennom et kommunalt diabetesteam. Året 2009 danner utgangspunkt for beregningene i rapporten. Alt tyder på at det kommunale diabetesteamet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Teamet gir økonomisk gevinst for pasienter, helseforetak og arbeidsgivere, men representerer en merkostnad for Alta kommune. Sett i et langtidsperspektiv, vil teamet være en nyttig investering dersom det bidrar til færre seinskader og et lavere framtidig pleie- og omsorgsbehov blant diabetespasientene i Alta. diabetes, diabetesteam, nytte-kostnadsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse Dato : Juli, 2011 Antall sider : 53 Forsidebilde: Utgiver : Norut Alta as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Norut Alta as 2011

4

5 Forord Norut Alta har på oppdrag fra Alta kommune gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta. Analysen er en del av et større prosjekt; Alta DMS Videreutvikling av Altamodellen Vi vil takke oppdragsgiver for et spennende og faglig utfordrende oppdrag, og prosjektleder/kommunelege I Kenneth Johansen for et godt samarbeid og mange konstruktive innspill i utformingen av prosjektet. Videre vil vi takke diabetessykepleierne Jorunn Sønvinsen Bye og Torild Simensen for at de har tatt seg tid til å sette oss grundig inn i diabetesteamets virksomhet, hente fram data til oss, lese og kommentere utkast til rapport. Takk også til økonomikonsulent Knut Johansen og helsesekretær Grethe Oppgård i Alta kommune, og seksjonsoverlege John Cooper i Helse Stavanger som har bidratt med viktig datamateriale. Sist men ikke minst vil vi takke spesialrådgiver Ina Heiberg, SKDE, Helse Nord RHF for at den strålende jobben hun har gjort med å hjelpe oss med tilgang til og en fornuftig avgrensning av nødvendig datamateriale fra spesialisthelsetjenesten, og for nyttige innspill til rapportutkast. Forskningsleder Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF fortjener også takk for gode innspill underveis og innspill til rapporten. Vi vil til slutt takke professor i helseøkonomi Jan Abel Olsen, ISM, Universitetet i Tromsø, for nyttige kommentarer og innspill til rapporten. Til tross for mange gode hjelpere, står forfatterne selv ansvarlig for eventuelle feil og mangler. Alta, 8. juli 2011 Birgit Abelsen konst. direktør

6

7 Innhold Sammendrag Innledning Problemstillinger Rapportens oppbygning Diabetes og diabetesbehandling Hva er diabetes og hvem får diabetes? Nasjonale retningslinjer for diabetesbehandling Retningslinjer for diabetesbehandling i Helse Nord Diabetesbehandlingen i Alta kommune Diabetesteamets virksomhet Kvaliteten på diabetesbehandlingen i Alta Et nærmere innblikk i pasientbehandlingen i Oppsummering Hvilke budsjettmessige og samfunnsøkonomiske kostnader er det ved å drive det lokale diabetesteamet? Kostnader knyttet til driften av diabetesteamet Inntekter knyttet til driften av diabetesteamet Oppsummering Hvilken budsjettmessig og samfunnsøkonomisk nytte er det ved det lokale diabetesteamet? Inklusjon og eksklusjon av polikliniske kontakter Polikliniske forbruksrater Hva kan forklare variasjonen i polikliniske forbruksrater? Sparte polikliniske konsultasjoner Enhetskostnad per poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten Reise og tidskostnader Fordeling av reiser mellom Hammerfest, UNN og Spesialistpoliklinikken i Alta Reisekostnader Tidstap Produksjonstap og tap av fritid... 34

8 5.7 Sparte kostnader Oppsummering Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Er diabetesteamet i Alta samfunnsøkonomisk lønnsomt? Budsjettvirkninger Merkostnader for Alta kommune Fordeling av nytte Diskusjon Referanser... 45

9 Sammendrag Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Alta kommune og inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i Alta. Diabetesbehandlingen i Alta har siden 1991 vært organisert gjennom et kommunalt diabetesteam. Teamet består i dag av to sykepleiere (til sammen 80 % stilling) og en fastlege (2 t/u). Diabetesteamet tar imot pasienter med type 1 og type 2 diabetes, svangerskapsdiabetes og personer med nedsatt glukosetoleranse (ca. 600 pasienter i Alta). Fastlegen eller ev. spesialist har det overordnede medisinske ansvaret for pasientbehandlingen, men behandlingsforløpet avtales gjennom dialog med diabetesteamet. Diabetesteamet hadde i 2009, 665 fysiske pasientkonsultasjoner og 265 telefonkonsultasjoner. En tverrsnittundersøkelse av diabetesbehandlingen som ble gjennomført i 2005, i Alta og tre andre steder i Norge, indikerer en tettere oppfølging av diabetespasientene i Alta, men at det ikke er noen vesentlige forskjeller i de behandlingsresultatene som oppnås her. Det er generelt få som oppnår behandlingsmålene gitt i de nasjonale retningslinjene. Formålet med rapporten er å gi svar på følgende hovedproblemstilling: Er den lokale organiseringen av diabetesbehandling i Alta samfunnsøkonomisk lønnsom? Dersom nytten av det kommunale diabetesteamet overstiger kostnadene ved å drifte teamet, vil den lokale diabetesbehandlingen være samfunnsøkonomisk lønnsom. I analysen defineres nytten som de konsultasjons og reisekostnader som samfunnet sparer i spesialisthelsetjenesten, ved at pasientene i større grad følges opp av det kommunale teamet. Driftsperioden året 2009 danner utgangspunkt for beregningene i rapporten. Merkostnadene knyttet til driften av det kommunale diabetesteamet inkluderer lønn og sosiale utgifter til diabetessykepleiere og lege, samt husleie (inkludert medisinsk/teknisk utstyr), minus inntektene. Inntektene består av egenandeler fra pasienter og refusjoner. Dette utløses fordi diabetesteamets virksomhet organisatorisk er knyttet til en legehjemmel. 1

10 For å kunne beregne sparte konsultasjonskostnader i spesialisthelsetjenesten, har vi gjort en beregning av enhetskostnader ved en diabetesrelatert poliklinisk konsultasjon. Kontaktene som er inkludert i studien er for dette formålet avgrenset til hovedtilstander med grunnkode E10 og E11 i ICD 10 kodeverket, og en videre avgrensning i forhold til firetegnskoder. Beregningene av hvor mange diabetesrelaterte polikliniske konsultasjoner som spares i spesialisthelsetjenesten ved å opprettholde et kommunalt diabetesteam i Alta, er basert på estimat. Gjennom en forbruksanalyse studerer vi hvorvidt forbruket av diabetesrelaterte polikliniske konsultasjoner i Alta skiller seg fra andre kommuner i landet. Kommunene deles i fire forbruksgrupper fra lavest til høyest, og forbruket i Alta viser seg å tilhøre i gruppen med lavest forbruk. Resultater fra forbruksanalysen, sammen med data om antallet fysiske pasientkonsultasjoner med det kommunale diabetesteamet, danner utgangspunktet for fire alternative estimater av sparte kostnader ved diabetesteamet. De sparte konsultasjons og reisekostnadene er beregnet til kr i det laveste estimatet, og kr i det høyeste estimatet. Dersom det også regnes inn et produksjonstap og tap av fritid, kan de sparte kostnadene komme opp i kroner. Merkostnadene knyttet til driften av det kommunale diabetesteamet er beregnet til kr For at det skal være en samfunnsøkonomisk besparelse ved å drifte et kommunalt diabetesteam i Alta, må kostnadene knyttet til de sparte diabetesrelaterte polikliniske spesialistkonsultasjoner overstige de faste kostnadene ved å drifte diabetesteamet. Utgiftene balanserer ved 177 konsultasjoner. Med færre konsultasjoner er diabetesteamet samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Med flere konsultasjoner er diabetesteamet samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når produksjonstap og tap av fritid (forutsatt 50 % yrkesaktive pasienter) regnes inn, er diabetesteamet samfunnsøkonomisk lønnsomt allerede ved 130 sparte konsultasjoner. Vi har dokumentert at med 177 ekstra spesialistkonsultasjoner vil ikke forbruket i Alta representere et særlig uvanlig forbruk i en norsk kommune med mer enn innbyggere. Resultatene tyder på at det kommunale diabetesteamet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2

11 Teamet gir økonomisk gevinst for pasienter, helseforetak og arbeidsgivere, men representerer en merkostnad for Alta kommune. Sett i et langtidsperspektiv, vil teamet være en nyttig investering dersom det bidrar til færre seinskader og et lavere framtidig pleie og omsorgsbehov blant diabetespasientene i Alta. Det er trolig et potensial for tettere oppfølging og endring av diabetespasientenes vekt og røykevaner. Å bidra til at kronisk syke pasienter endrer kosthold, røykevaner og fysisk aktivitetsmønster er oppgaver som spesialisthelsetjenesten i liten grad engasjerer seg i. Her kan primærhelsetjenesten trolig bidra mer, forutsatt at oppgavene kan finansieres på kommunalt nivå. Det er her de virkelige store kost nytte effektene ligger. 3

12

13 1 Innledning Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Alta kommune og inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av diabetesbehandlingen i kommunen. Analysen bygger på data om kostnader og inntekter knyttet til virksomheten i det kommunale diabetesteamet. Den omfatter også en studie av diabetesrelaterte forbruksrater i spesialisthelsetjenesten i Alta, sammenliknet med andre kommuner i Norge. Denne bygger på data fra Norsk Pasientregister. Alle tall i den økonomiske analysen er fra For å gi et bredere innblikk i og perspektiv på den kommunale diabetesomsorgen i Alta, brukes en tverrsnittsundersøkelse om kvaliteten i diabetesbehandlingen i Alta i 2005 [1], som suppleres med en mikro studie av pasientbehandlingen i Undersøkelsen er knyttet til Alta kommunes pågående utviklingsprosjekt: Alta DMS Videreutvikling av Altamodellen, og kan ses som et bidrag til prosjektets mål om å styrke de områder hvor Altamodellen har vakt nasjonal interesse. Organiseringen av diabetesomsorgen i Alta med utgangspunkt i et kommunalt diabetesteam, er trukket fram som et godt eksempel på vellykket samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen [2]. Undersøkelsen fokuserer på de økonomiske sidene av samhandling. 1.1 Problemstillinger Formålet med denne rapporten er å gi svar på følgende hovedproblemstilling: Er den lokale organiseringen av diabetesbehandling i Alta samfunnsøkonomisk lønnsom? For å finne svar på hovedproblemsstillingen, belyses følgende underproblemstillinger: 1. Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader og hvilken samfunnsøkonomisk nytte er det ved å drive det lokale diabetesteamet? 5

14 2. Hvilke budsjettmessige kostnader og inntekter representerer det lokale diabetesteamet for Alta kommune? 1.2 Rapportens oppbygning Rapporten er strukturert slik at vi innledningsvis redegjør kort for hva diabetes er og for hovedtrekk i nasjonale og regionale retningslinjer for behandling av diabetes. I kapittel tre beskrives diabetesbehandlingen i Alta kommune; hva er diabetesteamets virksomhet, og hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i Alta. I kapittel fire beskrives hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som kan knyttes til diabetesbehandlingen i Alta; kommunens budsjettmessige kostnader og inntekter, og hvilke utgifter som belastes pasienter og hvilke som dekkes av statlig refusjon. I kapittel fem beskrives den budsjettmessige og samfunnsøkonomiske nytten av diabetesbehandlingen i Alta. Her beregnes enhetskostnaden ved en diabetesrelatert poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten, og vi studerer hvorvidt forbruksrater ved diabetesrelaterte polikliniske sykehuskonsultasjoner blant diabetespasienter i Alta skiller seg fra andre kommuner i landet. I kapittel seks beregnes den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og hvilken virkning det kommunale diabetesteamet har på offentlige budsjetter gjennom fordeling av nytte og merkostnader for ulike aktører. 2 Diabetes og diabetesbehandling 2.1 Hva er diabetes og hvem får diabetes? Diabetes er betegnelsen på flere typer alvorlig og kronisk stoffskiftesykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt virkning av insulin (insulinresistens). Diabetes mellitus type 1 og type 2 er de mest vanlige typene diabetes. Ved type 1 diabetes, er kroppens evne til å lage insulin ødelagt, mens ved type 2 diabetes produserer ikke kroppen nok insulin i forhold til det den har behov for og/eller så er ikke kroppen i stand til å nyttegjøre seg insulinproduksjonen [3]. Type 1 diabetes oppstår i all hovedsak hos barn eller unge voksne. Frembruddet av sykdommen skjer ofte plutselig og dramatisk. Insidens og prevalens av type 1 diabetes øker. Årsaken til dette 6

15 er uklar [4]. Det anslås at rundt personer har type 1 diabetes i Norge (prevalens) og at det oppdages rundt 600 nye tilfeller hvert år (insidens) [3]. Type 2 diabetes diagnostiseres vanligvis etter fylte 40 år, men det rapporteres i økende grad om at barn og unge får diagnosen. Folk kan leve med type 2 diabetes i lang tid før sykdommen blir oppdaget. Diagnostiseringen skjer i mange tilfeller på bakgrunn av assosierte komplikasjoner. Folk som får diagnosen er ofte overvektige. Økende insidens og prevalens av type 2 diabetes knyttes til raske kulturelle og sosiale endringer, en aldrende befolkning, økt urbanisering, kostholdsendringer, redusert fysisk aktivitet og andre helseskadelige livsstilsmønstre [4]. I Norge antas det at om lag personer har type 2 diabetes (prevalens), men at rundt halvparten enda ikke vet om at de har sykdommen. Hvert år får mellom og nordmenn type 2 diabetes (insidens) [3]. For å holde seg i live, trenger personer med type 1 diabetes daglige injeksjoner av insulin. De har også stor fordel av å ikke røyke, drive fysisk aktivitet, ha stabil og normal vekt, samt et sunt kosthold. Type 2 diabetes behandles i første omgang med et tilpasset kosthold, røykeslutt, vektkontroll og fysisk aktivitet. Hvis blodsukkernivået ikke kan kontrolleres på denne måten, settes det ofte i gang tablettbehandling. I enkelte tilfeller hvor tablettbehandling ikke bidrar til god nok kontroll av blodsukkernivået, behandles type 2 diabetes med insulininjeksjoner. Diabetes er en progressiv tilstand som er assosiert med en rekke alvorlige seinskader [5, 6]. Risikoen for seinskader øker jo lenger man har gått med for høyt blodsukkernivå. Det er derfor svært viktig for den enkelte pasient å ha kontroll på blodsukkernivået. Slik kontroll forutsetter som regel at pasientene er motivert for å utøve stor grad av egenomsorg, i tillegg til den behandling og omsorg helsetjenesten kan gi. Egenomsorg kan betraktes som en form for arbeid som for eksempel kan handle om å legge om livsstil og selv ta ansvar for egne sosiale, følelsesmessige og psykologiske behov. 7

16 En av fire med diabetes opplever å få tre eller flere seinskader (som hjerte /karsykdom, øyesykdom og fotkomplikasjoner) [7]. Diabetes er nå en av de viktigste dødsårsakene, i stor grad på grunn av den økte risikoen for hjertesykdom og slag som sykdommen fører med seg, og en av de ledende årsakene til blindhet, nyresvikt, amputasjoner og impotens [4]. Hypoglykemi, eller føling, er en tilstand som kan oppstå når blodsukkernivået blir for lavt (dvs. at det er for mye insulin i kroppen). Vanlige symptomer er skjelving, svette, tørst, sult, irritabilitet (til dels aggresjon), uklart syn, konsentrasjons og talevansker. Kramper og bevisstløshet kan inntre. Alvorlig hypoglykemi kan medføre hjerneskade og må derfor behandles øyeblikkelig. 2.2 Nasjonale retningslinjer for diabetesbehandling De gjeldende nasjonale faglige retningslinjene for diabetes ble utgitt i 2009 [8]. Retningslinjene er ment å være en delvis detaljert oppskrift på behandling av diabetes i Norge. Retningslinjene fokuserer på forebygging, systematisk arbeid for tidlig identifisering av pasienter med type 2 diabetes, og tiltak og monitorering for å sikre at pasienter oppnår de behandlingsmål som er satt. Det meste av kostnadene knyttet til diabetesomsorg brukes til behandling av komplikasjoner. I retningslinjene pekes det på hvordan egenkontroll, motivasjon, læring og tiltak som kan hindre utvikling av sykdommen og tilhørende seinkomplikasjoner lønner seg ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Retningslinjene skisserer en ønsket organisering av spesialisthelsetjenesten i diabetesteam, hva som er teamets oppgaver, hvordan opplæring av pasienter pårørende og helsepersonell skal foregå, samarbeidet med andre parter, og ønskede kontrollrutiner. Det anbefales enklere rutinekontroller hver måned, og i tillegg en grundigere årskontroll. Det anbefales at pasienter med type 1 diabetes ses av spesialisthelsetjenesten minst en gang hvert år, mens pasienter med type 2 diabetes i hovedsak skal kontrolleres hos fastlegen. Imidlertid anbefales type 2 pasienter med en dårlig regulert diabetes eller kompliserende tilleggssykdom å være et delt ansvar mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. 8

17 Elementer som tas opp eller undersøkes i rutinekontroller er livssituasjon, psykisk helse, problemer relatert til diabetes og blodglukoseregulering, diskusjon av egenmålinger, angst for hypoglykemi/føling, måloppnåelse knyttet til blodtrykk, blodsukkernivå, vekt/livmål, fotkontroll, undersøkelse med tanke på komplikasjoner, samt registrering i elektronisk diabetesjournal. En årskontroll inkluderer elementene i rutinekontrollen i tillegg til en kartlegging av risiko for komplikasjoner. Et godt samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten er understreket, men det skrives lite om organiseringen av diabetesomsorgen i primærhelsetjenesten utover at det slås fast at ved noen fastlegekontorer deltar enkelte medarbeidere aktivt i diabetesomsorgen med opplæring og veiledning, og at disse kan gjennomføre noen av kontrollene. Samtidig som forekomsten av diabetes har økt betydelig, har behandlingsmålene blitt strengere. Dette har sammenheng med økt kunnskap om sammenhengen mellom god metabolsk kontroll (bl.a. kontrollert blodsukkernivå, vektkontroll og fysisk aktivitet) og utvikling av seinkomplikasjoner [1]. Behandlingsmålene i retningslinjene er anbefalte mål på individnivå som kan forhindre/redusere utviklingen av seinkomplikasjoner og sikre best mulig livskvalitet hos personer med diabetes. Noen av de viktigste behandlingsmålene er oppsummert i tabell 1. 9

18 Tabell 1: Anbefalinger/behandlingsmål i de nasjonale retningslinjer for diabetesbehandling. Mål Fysisk aktivitet Røyking Vekt Kosthold Gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 6 8 uker (HbA1c) Blodtrykk (systolisk/diastolisk) LDL kolesterol Minst 30 min rask gange eller tilsvarende daglig Røykeslutt Minst 5 10 % vekttap ved overvekt/fedme Variert og allsidig med et energiinntak som balanserer med mengden fysisk aktivitet 7,0 % < 135/80 mmhg 2,5 mmol/l 1,8 mmol/l ved kjent hjerte og karsykdom 2.3 Retningslinjer for diabetesbehandling i Helse Nord Diabetes er ett av fire satsingsområder i Helse Nord s kronikersatsing. I gjennomgangen av situasjonen for diabetesbehandlingen i Helse Nord ble det avdekket store ressursmessige og organisatoriske svakheter. Da planen for diabetesbehandling i Helse Nord ble laget, var det ingen systematisk overordnet organisering av diabetesomsorgen. Dette var helt overlatt til lokale aktører, slik at kvaliteten på diabetesomsorgen varierte betydelig fra sted til sted. Det ble avdekket et behov for flere spesialister innen endokrinologi/diabetologi, diabetessykepleiere på alle sykehus og i større stillingsandeler, flere stillinger som klinisk ernæringsfysiolog og psykolog/psykiater med spesialkompetanse innen diabetes, og elektronisk diabetesjournal. I den regionale handlingsplanen for diabetes Fra kunnskap til handling , gis det anbefalinger om hvordan den sviktende kvaliteten i diabetesomsorgen kan forbedres. I retningslinjene er hovedfokus på helseforetakenes rolle i diabetesomsorgen, men det pekes også 10

19 på den sentrale rollen til primærhelsetjenesten innen diabetesomsorgen. Det står imidlertid ingenting spesifikt om hva denne rollen i praksis bør innebære. Helse Nords handlingsplan ble laget før de gjeldende nasjonale retningslinjene kom ut. Behandlingsmålene er noe mindre ambisiøse enn de som er fastsatt i de gjeldende nasjonale retningslinjene. I planen foreslås det at det blant pasienter med diabetes innen 2013 bør være: 80 % ikke røykende 75 % av pasientene som oppnår samme behandlingsmål for blodsukker som er fastsatt i nasjonale retningslinjer 75 % av pasientene under 75 år som har et blodtrykk som er under 140/85 (dvs noe høyere enn det som er fastsatt i nasjonale retningslinjer) 75 % av pasientene under 75 år som har ratio totalkolesterol/hdl lavere enn 5 For å oppnå dette skal samarbeidet mellom primær og spesialisthelsetjenesten utvikles. Sykehusenes behandling bør være basert på diabetesteam, og disse skal ha en formalisert tilgjengelighet og et samarbeidstilbud overfor primærhelsetjenesten. 3 Diabetesbehandlingen i Alta kommune I 1991 ble det med utgangspunkt i prosjektmidler fra Helse og ulikhet 1, etablert et diabetesteam i den kommunale helsetjenesten i Alta. Hensikten var å bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med diabetes, og å utvikle lokale samarbeids og behandlingsrutiner knyttet til denne pasientgruppen. Diabetesteamet besto av en lege, to sykepleiere og en klinisk ernæringsfysiolog [9]. 1 I 1986 tok det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø initiativ til å opprette forskningsprogrammet Medisinsk forskning i Finnmark som Helse og ulikhet var en del av. Programmet fikk årlig øremerkede midler fra Sosialdepartementet. 11

20 Etter prosjektperioden ble det lokale diabetesteamet med lege og sykepleiere videreført. De to sykepleiernes arbeid utgjør i dag til sammen 80 % stilling, mens legen jobber 2 timer pr. uke i diabetesteamet. 3.1 Diabetesteamets virksomhet Diabetesteamet tar imot pasienter med type 1 og type 2 diabetes, svangerskapsdiabetes og personer med nedsatt glukosetoleranse. Det dreier seg i dag totalt om ca 600 pasienter i Alta. Pasientene er i hovedsak henvist til teamet fra sin fastlege. Det er fastlegen eller ev. spesialist som har det overordnede medisinske ansvaret for pasientbehandlingen, men behandlingsforløpet avtales gjennom dialog med diabetesteamet. Ny diagnostiserte diabetikere innkalles til en første konsultasjon med en sykepleier i diabetesteamet hvor de gis informasjon om diabetes. Det tas også opp en kort sykdomshistorie. Pasienten læres opp i blodsukkermåling og eventuelt bruk av insulin eller annen medisinbruk. Livsstil er også et tema, og det gis livsstilsråd om kost, røyk og fysisk aktivitet. Etter 3 6 måneder kalles pasienten inn til en ny konsultasjon med sykepleier fra teamet. Her repeteres informasjonen fra første konsultasjon, og suppleres med mer informasjon blant annet om hyperglycemi, regelmessig øyebunnsfotografering og viktigheten av god fotpleie. Det tas blodtrykk og HbA 1c, i tillegg undersøkes pasientens føtter. Etter de to første konsultasjonene, blir diabetikeren innkalt etter individuelle behov. Ved god sykdomskontroll, skjer dette ca. en gang i året. Ved disse konsultasjonene måles blodtrykk, gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 6 8 uker (HbA 1c ) og utskillelse av albumin i urinen 2 (UACR/mikroalbumin), i tillegg undersøkes pasientens føtter. Ut over dette gis individuell oppfølging og/eller opplæring etter behov. 2 Høye verdier er en risikofaktor for utvikling av nyresykdom og kardiovaskulær sykdom. 12

21 Virksomheten i diabetestemaet er elektiv og ikke lagt opp til bistand ved akuttsituasjoner. Tidsrammen for en pasientkonsultasjon med teamet er 45 minutter. Pasienten betaler egenandel for konsultasjonen og prøvetaking. Teamet kan også konsulteres av pasienter pr. telefon og av hjemmesykepleiere. Teamet konsulteres også jevnlig av fastleger, sykehjem og sykestue. Diabetessykepleierne underviser også personell i barnehage og skole i tillegg er de også med på ansvarsgruppemøter om barn med diabetes. I tillegg brukes de til opplæring av hospiterende helsepersonell og medisinerstudenter i praksis. Diabetestemaet gjør alt administrativt arbeid knyttet til pasientinnkalling og oppfølging selv, og tar også selv prøver, analyserer disse og gir tilbakemelding til pasienten om prøvesvar. De hjelper pasienten med å orientere seg i forhold til det øvrige behandlingsapparatet, og bistår med informasjon til pasientens familie/venner. Teamet har i liten grad avsatt arbeidstid til kompetanseheving. Reisekostnader og kursavgift ved kursdeltakelse dekkes som regel av legemiddelindustrien, mens kommunen som hovedregel gir fri med lønn. Kommunen har også delfinansiert sykepleiernes videreutdanning i diabetes. 3.2 Kvaliteten på diabetesbehandlingen i Alta I 2005 ble det gjennomført en tverrsnittstudie for å beskrive kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis [1]. Undersøkelsen ble gjort i fire områder i Norge: Alta, Salten, Groruddalen i Oslo og deler av Rogaland. Dette er områder hvor det over tid har vært jobbet aktivt med kvalitetsutvikling i diabetesbehandlingen i primærhelsetjenesten. Behandlingsresultatene som dokumenteres i denne undersøkelsen, er derfor trolig bedre enn det som ville vært tilfelle dersom man hadde undersøkt fire tilfeldig valgte områder i Norge. Hvordan diabetesbehandlingen på det kommunale nivået er organisert, er imidlertid ikke fokus for undersøkelsen. Undersøkelsen nevner blant annet ikke diabetesteamet i Alta. 13

22 Totalt var 60 legekontor med 204 leger inkludert i studien. Studien omfattet alle pasienter som står på legenes lister og som hadde diagnosen diabetes mellitus type 1 eller type 2 (T89 og T90 i kodeverket ICPC) i de fire områdene. Undersøkelsen ekskluderte diabetikere med mindre enn 6 måneders oppfølgingstid, pasienter innlagt på sykehjem og pasienter som man definerte som kontrollert i spesialisthelsetjenesten (dvs. hvor hovedansvaret for den diabetesrelaterte medisinske oppfølgingen var plassert i spesialisthelsetjenesten). Dette var i stor grad pasienter med type 1 diabetes. For Altas vedkommende var det svært få pasienter (1,4 %) som ble ekskludert fordi de ble definert som kontrollert i spesialisthelsetjenesten. Dette skyldes at fastlegene sammen med kommunens diabetesteam med få unntak, har hovedansvaret for den diabetesrelaterte medisinske oppfølgingen av de som har diagnosen diabetes i Alta, også barn med diabetes. Andelen som ble ekskludert fordi de ble definert som kontrollert i spesialisthelsetjenesten, var 12,8 % i Groruddalen, 6,8 % i Salten og 6,7 % i Rogaland. Disse forskjellene diskuteres imidlertid ikke i studien. I Altas var alle de tre legekontorene med aktuelle pasienter fra 19 fastleger med i studien. Totalt var 500 Alta pasienter inkludert, noe som tilsvarte i underkant av 9 % av de totalt pasientene i studien. Data om ulike forhold relatert til kvaliteten på diabetesbehandlingen ble hentet ut av journalene til den enkelte pasient. Tabell 2 oppsummerer dokumentasjon av prosedyrer og resultat av målinger av blodsukkernivå, blodtrykk, kolesterolnivå, høyde, vekt, undersøkelse av urin albumin, føtter, kontroll hos øyelege og dokumentasjon av røykevaner for pasienter med type 1 diabetes, mens tabell 3 oppsummerer tilsvarende for pasienter med type 2 diabetes. Tabellene skiller mellom resultater som gjelder for hele materialet og resultater kun for Alta. Tallene for Alta er ikke offentliggjort tidligere. Tabellene viser i grove trekk at prosedyrene stort sett er gjennomført på en høyere andel pasienter i Alta enn i det samlede materialet. Dette indikerer en tettere oppfølging av 14

23 diabetespasienter i Alta, sammenliknet med de øvrige stedene i undersøkelsen. Vi vil her spesielt trekke fram at det er relativt store forskjeller i Altas favør når det gjelder henvisning til øyelege og fotundersøkelse. Blant de med en type 1 diagnose er det bare kolesterolnivå og røykevaner som ikke er bedre dokumentert i materialet fra Alta. Når det gjelder type 2 pasientene, er kolesterolnivået samt høyde i mindre grad dokumentert. For de øvrige indikatorene er dokumentasjonsandelen enten omtrent lik eller en god del høyere i materialet fra Alta. Blant type 1 pasientene, var det totalt sett få som nådde behandlingsmålene i de nasjonale retningslinjene knyttet til blodsukkernivå, blodtrykk og kolesterolnivå. Type 1 pasientene i Alta hadde verdier som i gjennomsnitt lå noe over verdiene målt i hele materialet. Men det er ikke snakk om vesentlige forskjeller. Blant type 2 pasientene, var det flere som nådde behandlingsmålene. Over halvparten både i materialet fra Alta og totalt sett, nådde behandlingsmålet for HbA 1c. Resultatene for Altas vedkommende bør ses i lys av at en større andel av den totale diabetespopulasjonen er inkludert (jfr. det er svært få som ikke følges opp på kommunalt nivå). Det er dermed trolig en høyere andel med en dårligere kontrollert diabetes inkludert i materialet fra Alta, som er ekskludert de tre andre stedene. Det er verdt å merke seg at tidkrevende oppfølginger av vekt og røykevaner er dårlig dokumentert i de undersøkte områdene, Alta inkludert. Dette er typiske områder der primærhelsetjenesten kan bidra bedre enn spesialisthelsetjenesten. Forfatterne av undersøkelsen som disse tallene er hentet fra, konkluderte i sin tid på basis av tidligere undersøkelser med at kvaliteten på diabetesomsorgen i allmennpraksis er blitt bedre, men at svært få pasienter når behandlingsmålene som er satt for blodsukkernivå, blodtrykk og kolesterol[1]. Dette tyder på at det fortsatt er rom for forbedringer. De konkluderte videre med at undersøkelse av vekt, føtter og urin albumin foretas for sjelden. Alta kommer noe bedre ut i forhold til fotundersøkelser, men ellers synes denne konklusjonen å være dekkende også for situasjonen i Alta slik den var i

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Statsråd Bent Høie Att: postmottak@hod.dep.no Vår ref. LM Oslo, 26. mars 2015 Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Interessekonflikter. Ansatt ved Nordlandssykehuset

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene Tor Claudi Økonomisk ramme 8 mill/år Tiltak diabetesansvarlig overlege på alle sykehus diabetessykepleiere på alle sykehus diabetesteam

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal

Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal Hvem er jeg? Kirsti Holden Fagansvar i 50 % for PNA Glukose og Blodgass

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF NOTAT Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF Variasjon i helsetjenesteforbruk orientering om Helseatlas.no, et pilotprosjekt fra Helse Nord RHF

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

POLIKLINISK HELSEHJELP

POLIKLINISK HELSEHJELP POLIKLINISK HELSEHJELP Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) av Chandima Wåge DRG-forum Vårkonferanse 09. Mars 2011 1 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis. Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA

Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis. Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA Litt om oss Fastlegekontor med 4 fastleger og turnuslege-

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer