KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE"

Transkript

1 1

2 KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE Innhald KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE... 1 BAKGRUNN... 4 Kva skal vi ha oversikt over?... 4 Korleis går vi fram i oversiktsarbeidet?... 5 Helsetilstand og faktorar som påverkar denne... 6 Organisering av oversiktsarbeidet mellom anna med kopling mot Regional plan for folkehelse 7 Oppdatering av helseovervakingsdokumentet... 8 Folkesetnad Alderssamansetjing Folketalsutviklinga framover Talet på innvandrarar Utdanningsnivå Forventa levealder Utfordringar Oppvekst og levekår Sjukefråvær Talet på arbeidslause Talet på unge arbeidslause Mottakarar av uførepensjon Mottakarar av uførepensjon under 45 år Mottakarar av økonomisk sosialhjelp Mottakarar av økonomisk sosialhjelp under 25 år Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt. Unge under 18 år Prosentdelen eineforsørgjarar

3 Born med barnevernstiltak i prosent av alle born Legedekning Lesedugleik i grunnskulen Trivsel i grunnskulen Prosentdelen av elevar i VGS som fullfører Utfordringar Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Melde lovbrot Unge lovbrytarar Mobbing i skulen Friviljuge lag og foreiningar som får kommunalt tilskot Utfordringar Skadar og ulukker Hoftebrot Talet på skadde og drepne i trafikken Utfordringar Helserelatert åtferd Fysisk aktivitet blant born og unge Daglegrøykarar Daglegrøykarar og av-og-til røykarar i befolkninga Overvektige Utfordringar Helsetilstand Tilfelle av psykiske lidingar, hjarte-/karsjukdomar og muskel-/skjelettlidingar Nye tilfelle av kreft Tilfelle av diabetes Brukarar av legemiddel mot KOLS eller astma Prosentdel 5-åringar, 12-åringar og 18-åringar med hol i tennene Utfordringar Referansar

4 BAKGRUNN Dette dokumentet, «Kunnskapsgrunnlag Oversikt over folkehelsa i Sogn og Fjordane», er utarbeidd som følgje av krav og føringar som er lagt til fylkeskommunen når det gjeld oversikt over helsetilstanden. Folkehelse er definert som «helsetilstanden i befolkninga og korleis helsa fordelar seg i ein befolkning». Folkehelsearbeid tyder: «samfunnet sin innsats for å påverka faktorar som direkte eller indirekte fremmar helse og trivsel i befolkninga, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade og liding eller som vernar mot helsetrugsmål, i tillegg til arbeid mot ein jamnare fordeling av faktorar som påverkar helsa». Lov om folkehelse Kap 4 Fylkeskommunens ansvar : 21 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 20, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde helseforskjeller (sitat slutt) Folkehelsearbeidet krev systematisk oppfølging, sektorovergripande innsats og planforankring. Forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsett 28. juni 2012 gjev ei nærare utdjuping av ansvar og plikter. Oversikt over helsetilstanden er grunnlaget for eit kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Den skal vere plan- og styringsrelevant. Kva skal vi ha oversikt over? Helsetilstanden i befolkninga kan skildrast ved hjelp av fleire indikatorar og det er svært mange faktorar som påverkar utviklinga i folkehelsa. I dette notatet gir vi eit oversyn over utviklinga i dei viktigaste faktorane som det er tilgjengeleg statistikk for. I tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, har vi gruppert faktorane etter følgjande tema: Folkesetnad (demografi, etnisitet, utdanning..) Oppvekst- og levekårstilhøve (sjukefråvær, arbeid, uføre, sosialhjelp, inntekt..) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (førebels: lovbrot, mobbing i skulen) Skadar og ulukker (hoftebrot, skada og drepne i trafikken..) Helserelatert åtferd (fysisk aktivitet, gravide dagleg-røykarar, overvekt) Som eige tema har me skilt ut dei indikatorane som skildrar helsetilstanden (psykiske lidingar, hjarte-/karsjukdom, muskel og skjelett, bruk av legemiddel, karies) I rettleiaren God oversikt ein føresetnad for god folkehelse (Helsedirektoratet) er tema utdjupa nærare. 4

5 Korleis går vi fram i oversiktsarbeidet? Evaluering Tiltak Oversikt Fastsette mål i planen Planstrategi Oversikta skal svare på spørsmål som: korleis er folkehelsa blant innbyggjarane våre? Kva er bra hos oss? Kva mogelegheiter og ressursar har vi som må styrkast? På kva område er det fare for uheldig utvikling? Kva er årsaker til at det er slik? Kva trekk ved utviklinga kan skape eller oppretthalde sosiale eller helsemessige problem/sosiale helseskilnadar? Kva er viktig for langsiktig planlegging og for kortsiktige tiltak? Forskrift om oversikt over folkehelsa skil mellom fortløpande oversikt og oversikt som grunnlag for arbeidet med planstrategi. Det er ikkje eit skarpt skilje mellom desse. Den fortløpande oversikta vil naturleg vektlege data som endrar seg fortløpande og som kan krevje rask handling (t.d. utbrot av smittsame sjukdommar eller nedlegging av arbeidsplassar) Løpande oversikt føreset rutinar for regelmessig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og for å fange opp ny og vesentleg informasjon. Kvart fjerde år skal det utarbeidast eit skriftleg oversiktsdokument som grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet. Dokumentet skal brukast som grunnlag for planlegging og styring av det langsiktige folkehelsearbeidet, jf. planstrategiar og kommuneplanar etter PBL. Oversiktsarbeidet skal i ein slik samanheng omfatte systematisk tilrettelegging av data, vurdering av data og identifisering av folkehelse-utfordringar. Opplysningar vert gjevne frå statlege helsemyndigheiter som supplerer data som kommunar og fylkeskommunen sjølv hentar inn. Arbeidet med den innsamla informasjonen skal munne ut i : identifisering av folkehelse-utfordringar og ressursar samt fagleg vurdering av årsakstilhøve og konsekvensar. I modellen under er arbeidet skissert på skjematisk vis: 5

6 Statistikk a) opplysingar frå statlege helsemyndigheiter og fylkeskommunen b) kunnskap frå kommunale helseog omsorgstenester c) kunnskap om utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunnn Vurdering av årsaker -kvifor har denne situasjonen oppstått? -kva seier forsking om årsakene? -har dette relevans/ er det noko vi kan på verke i vår (fylkes-) kommune? Folkehelseutfordringar -kva er det viktigaste å ta tak i? -kan vi førebyggje? -finst det alt strategiar og tiltak på dette området? Helsetilstand og faktorar som påverkar denne «Helsetilstand» og «påverknadsfaktorar» er gjennomgåande omgrep i lov og forskrift. Helsetilstand vert oftast kopla mot førekomst av visse sjukdommar, plager, skadar og funksjonsnedsettingar, både somatiske og psykiske. Oversikta skal vere på populasjonsnivå. Merksemda vert retta mot tilstandar som er utbreidde hos innbyggjarane og som har stort førebyggingspotensiale. Men helsetilstand vert oppfatta som meir enn fråvær av sjukdom. Positive faktorar som trivsel, ressursar, mestring og livskvalitet m.m. bør speglast i data om helsetilstanden. Slike faktorar er gjerne vanskelegare å måle. Men dei kan estimerast gjennom regionale/lokale undersøkingar. Til dømes kan helsefremjande tilhøve vurderast ut i frå deltaking i politiske, frivillige organisasjonar, kulturell verksemd og liknande. Sosiale skilnader i helse Det finns omfattande dokumentasjon på at personar frå høgare sosiale lag målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lengre og har betre helse enn personar frå lågare sosiale lag. Det eksisterer såleis betydelige sosiale skilnader i helse i Norge, og helseskilnadane viser seg tydelig på de fleste aktuelle helsemål. Sosiale skilnader i helse dannar eit mønster av ein gradient gjennom heile befolkninga der dei rikaste har litt betre helse enn de nest rikaste, som igjen har litt betre helse enn de tredje rikaste osv. Sosiale skilnader i helse er derfor noko som angår alle. Gradientutfordringa krev eit bredt og befolkningsretta søkjelys på problemet. 6

7 Dei sosioøkonomiske faktorane som påverkar helse kan framstillast i ein årsakskjede som strekkjer seg frå generelle samfunnsforhold til eigenskaper ved enkeltmennesket. Dette er illustrert i Whitehead og Dahlgren sin helsemodell (figur 1). Yst i årsakskjeda finn vi dei generelle samfunnstilhøva som økonomisk utvikling, miljømessige faktorar og politisk styresett. Dernest finn vi leve- og arbeidskår, sosiale tilhøve som sosial kapital, nettverk og relasjonar. Til slutt finn vi individuelle levevanar og helseåtferd, som har stor påverknad for helsa. Men som og er forma av bakanforliggande faktorar. Dei ulike laga i modellen påverkar den individuelle helsa ulikt avhengig av enkeltindivida sin sosiale status, samt den biologiske og genetiske arv. Organisering av oversiktsarbeidet mellom anna med kopling mot Regional plan for folkehelse Opplysningar om helsetilstanden hos innbyggjarane og ulike positive og negative påverkingsfaktorar er samansette. Informasjonen vert innhenta frå statlege, fylkeskommunale og kommunale kjelder. Mange samfunnssektorar skal dekkast. I tillegg til samanstilling og analyse av eksisterande data bør eigne undersøkingar designast og utførast. Organiseringa av arbeidet må reflektere dei tverrsektorielle bidrag til oversikta og den samla vurderinga av materialet. Både kvalitative og kvantitative undersøkingar krev fagkompetanse som gjeld forskingsdesign, metode og vurderingar. Det er risiko for feil, manglar og fallgruver. Metode og framgangsmåte må beskrivast slik at undersøkingar kan etterprøvast og resultat vurderast for å unngå feiltolkingar. 7

8 Medverknad er sett på som eit berande prinsipp i folkehelsearbeidet; både når det gjeld oversiktsarbeidet, i planprosessen og i ulike aktivitetar og tiltak. I kap. 5 i PBL heiter det at: «planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for open, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser» Dette kunnskapsgrunnlaget, Oversikt over folkehelsa i Sogn og Fjordane, vil saman med anna informasjon danne grunnlag for regional plan for folkehelse. Datagrunnlaget er med på å synleggjere utfordringar, utviklingstrekk over tid og endringar vi må vere merksame på. Årsaks- og konsekvensanalysar vil følgje som resultat av kva desse oversiktsdata syner oss. Oppdatering av helseovervakingsdokumentet Helseovervakingsdokumentet skal oppdaterast kontinuerleg, med ein heilskapleg gjennomgang årleg. Dette tyder at eksisterande statistikk vert oppdatert og dokumentet kan og verte supplert med ny statistikk. Spesielt tek vi sikte på å få på plass data om eigenopplevd helse blant vaksenpopulasjonen. Folkehelseinstituttet utarbeider i desse dagar mal for innhald og iverksetting av desse undersøkingane. I tillegg vil ungdomsundersøkinga «Helsevanar blant skuleelevar» (ei WHO-undersøking i 43 land) kunne gje oss eit unikt datamateriale og samanlikningsgrunnlag. Undersøkinga vart starta i 2011, med ny runde i 2013 og vert avslutta med ein siste i Analysen av data frå slik longitudinell undersøking vil gje oss betre oversikt når det gjeld årsak og konsekvens; kva faktorar er det som påverkar helsetilstanden. Samandrag: Statistikken for fylket viser at Sogn og Fjordane framleis peikar seg positivt ut på mange indikatorar. Vi har ikkje store skilnadar i inntekt og prosentdelen born som lever i familiar med låg inntekt er liten. Vi har færre born som har einsleg forsytar. Vi har færre unge arbeidsledige og færre unge uføretrygda (18-44 år) enn landsgjennomsnittet. Trivsel på skulen målt ved 10. klasse er noko betre enn landssnittet, og mobbing i skulen for same alderstrinn er vesentleg betre enn for landet. Det same gjeld fråfall i vidaregåande skule. Utvikling og utfordringar: Levekåra i fylket er framleis betre enn for landsgjennomsnittet, men for nokre indikatorar er skilnaden mindre no enn før. Dette gjeld i særleg grad born og ungdom. Talet på born under barnevernet og lesedugleiken blant 5. klassingar har hatt ein negativ utvikling dei siste åra. I tillegg har born talet på born som bur med berre ein omsorgsperson gått ned på landsplan, men ikkje i Sogn og Fjordane. Den fysiske aktiviteten blant unge i Sogn og Fjordane er monaleg lågare enn landsgjennomsnittet, samstundes som prosentdelen overvektige unge menn ligg over resten av landet. 8

9 Sogn og Fjordane har ein førekomst av muskel-/skjelettlidingar som ligg over landsgjennomsnittet, medan førekomsten av hjarte-/karsjukdommar og nye krefttilfelle ligg på landsnivå. Talet på diabetes type 2, kreft og KOLS/astma aukar i Sogn og Fjordane, men førebels mindre enn i resten av landet. 9

10 Folkesetnad Frå 2002 til 2007 gjekk folketalet ned kvart år, men sidan utgangen av 2007 har det vore ein årleg vekst i innbyggjartalet. Ved utgangen av 2013 budde det personar i Sogn og Fjordane. Dette er det høgste talet nokon gong. Arbeidsinnvandring frå EU-området har vore den viktigaste årsaka til denne folketalsveksten. 25,0 % Endring i folketalet 1/ / etter fylke. I prosent. 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 1,6 % For landet sett under eitt auka folketalet med om lag 11,6 prosent frå utgangen av 2003 til utgangen av Auken i Sogn og Fjordane var på berre 1,6 prosent i same periode, og saman med Nordland har Sogn og Fjordane vore det fylket med den svakaste folketalsveksten i denne ti årsperioden. Alderssamansetjing Sogn og Fjordane har ei eldre folkemengd enn landet elles. Ved utgangen av 2013 var 5,6 prosent av innbyggjarane i Sogn og Fjordane 80 år eller eldre (6098 personar). Det tilsvarande talet for heile landet var 4,3 prosent. Berre i Hedmark fylke var ein større prosentdel av folkemengda over 80 år enn i Sogn og Fjordane. 17,9 prosent av befolkninga i Sogn og Fjordane var i aldersgruppa år, noko som gjaldt for 20,9 prosent av befolkninga på landsplan. I dei andre aldersgruppene var det mindre skilnader mellom Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet. 10

11 Talet på personar i Sogn og Fjordane og i landet i ulike aldersgrupper. Per 1/ Absolutte tal og i prosent. Sogn og Fjordane Landet Absolutte tal Prosent Absolutte tal Prosent 0-19 år ,8 % ,6 % år ,1 % ,4 % år ,7 % ,8 % år ,2 % ,3 % år ,6 % ,6 % 80 år og over ,6 % ,3 % i alt ,0 % ,0 % 30,0 % Endring i talet på personar i ulike aldersgrupper. 1/ / I prosent. 27,2 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 19,9 % 5,6 % 4,2 % 18,6 % 15,7 % 11,2 % 3,7 % 11,6 % 5,5 % 2,5 % 1,6 % Sogn og Fjordane Landet -5,0 % -10,0 % -15,0 % -6,0 % 0-19 år år -10,2 % år år år 80 år og over i alt Talet på personar under 20 år og i aldersgruppa år har gått ned i Sogn og Fjordane dei siste 10 åra, medan det har vore ein liten vekst blant personar i aldersgruppene år og 80+ år. Den største veksten har det vore i aldersgruppa år. Folketalsutviklinga framover Fylkeskommunen ventar at det i 2030 vil vera innbyggjarar i Sogn og Fjordane. Dette vil vera vel 8400 fleire enn ved utgangen av Den årlege folketalsveksten vert noko mindre enn i perioden , men vil likevel vera stor i eit historisk perspektiv. 11

12 Folkemengda i Sogn og Fjordane Prognose Dersom denne prognosen slår til, vil vi ved årsskiftet 2015/2016 vera om lag innbyggjarar og i løpet av 2024 vil vi passere I 2030 vil det vera innbyggjarar over 75 år i Sogn og Fjordane. Dette er 5130 fleire enn ved utgangen av 2013, noko som svarar til ein vekst på 54 prosent. Også i aldersgruppa år vil det vera ein kraftig vekst, frå ved utgangen av 2013 til i Heile folketalsveksten i fylket fram mot 2030 kjem dermed i aldersgruppene over 60 år. Desse aldersgruppene høyrer til dei store fødselskulla frå dei fyrste ti-åra etter 2. verdskrig. Talet på personar i Sogn og Fjordane ved utgangen av året. Fordelt på alder. Framskrivingar Endring Prosentvis endring år % år % år % år % år % 75+ år % i alt % 12

13 Talet på innvandrarar Talet på innvandrarar og personar med innvandrarforeldre i Sogn og Fjordane har meir enn dobla seg i løpet av dei siste 10 åra. I 2003 budde det 4200 innvandrarar og born av innvandrarar i fylket. Dette hadde auka til 9688 ti år seinare. Denne gruppa utgjer no 8,9 prosent av folkemengda i fylket mot 14,1 prosent på landsplan. Blant desse innvandrarane var det i flyktningar, noko som er ein auka på 801 frå Flyktningane utgjer 1,7 prosent av folkemengda i Sogn og Fjordane. På landsplan er prosentdelen flyktningar dobbel så stor. Talet på innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i Sogn og Fjordane pr. 1/ Irekna flyktningar. Endring Personar Prosent av folkemengda 3,9 4 4,1 4,2 4,4 5 5,6 6,5 7,3 7,9 8,9 5 Herav flyktningar Flyktningar i prosent av folkemengda 1,0 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 1, ,7 0,7 1: Flykningar inneheld ikkje born av flyktningar. Dei siste ti åra har veksten i innvandrarar totalt våre mykje større enn auken i talet på flyktningar. Dette skuldast den store arbeidsinnvandringa frå EU-land, men det har og vorte fleire innvandrarar frå Asia. Prosentdelen som innvandrarar og born av to innvandrarar utgjer av folkemengda har auka om lag like mykje i Sogn og Fjordane som i landet totalt. 13

14 16 14 Talet på flyktningar og innvandrarar 1 i alt. Prosent av folkemengda , ,9 1,7 3,4 Sogn og Fjordane Landet 0 Innvandrarar i alt Herav flyktningar 1: Inkluderer og born av innvandrarar. Utdanningsnivå Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå og helse. Forventa levealder aukar med aukande utdanningsnivå (Elstad, J.I. (2005)) og sannsynet for å døy som spedbarn er monaleg høgare viss mor er lågt utdanna enn om ho har universitets-/høgskuleutdanning (Dahl, Bergsli og van der Wel (2014)). Utdanningsnivået påverkar folkehelsa fordi fleire med låg utdanning arbeidar i yrke med mange arbeidsuhell og yrkesskader (Dahl, Bergsli og van der Wel (2014) og fordi det ofte er ein negativ samanheng mellom utdanningsnivå og viktige levekårfaktorar, som t.d. inntekt. I 2012 hadde 40 prosent av aldersgruppa år i Sogn og Fjordane utdanning frå høgskule eller universitet samanlikna med 46 prosent for landet sett under eitt. Både i Sogn og Fjordane og i landet totalt har delen med høgskule-/universitetsutdanning auka med 12 prosenteiningar frå Utdanningsnivået blant åringar i Sogn og Fjordane ligg omtrent i midtsjiktet blant fylka rangert frå lågast til høgast prosentdel med høgt utdanna innbyggjarar. Grunnen til at vi ligg langt etter det nasjonale gjennomsnittet, men midt på treet blant fylka er at Oslo har ein svært stor prosentdel av innbyggjarane med høgare utdanning. Oslo dreg med sitt store innbyggjartal landsgjennomsnittet mykje opp. Prosentdelen av befolkninga i alderen år som har høgare utdanning Endring Sogn og Fjordane Heile landet

15 Forventa levealder I perioden hadde nyfødde gutar i Sogn og Fjordane ein forventa levealder på 78,6 år, medan nyfødde jenter var forventa å leva i 83,8 år. Dei tilsvarande tala for landet var høvesvis 77,5 år og 82,3 år. Forventa levealder i Sogn og Fjordane er dermed 1,1 år høgre for gutar og 1,5 år høgre for jenter enn landsgjennomsnittet. Forventa levealder. I år. Sogn og Fjordane Heile landet Endring i forventa levealder Menn 75,9 78,6 2,7 Kvinner 82,1 83,8 1,7 Menn 74,6 77,5 2,9 Kvinner 80,6 82,3 1,7 Frå perioden til perioden auka forventa levealder for nyfødde gutar med 2,7 år i Sogn og Fjordane samanlikna med 2,9 år for landet totalt. For nyfødde jenter auka levealderen med 1,7 år både i Sogn og Fjordane og for landet totalt. Levealderen for nyfødde gutar auka dermed mindre i Sogn og Fjordane enn på landsbasis, medan levealderen for nyfødde jenter har hatt den same veksten i Sogn og Fjordane som for landet i landsgjennomsnittet. I perioden hadde Sogn og Fjordane den høgste forventa levealderen for nyfødde av begge kjønn. Utfordringar Fylket har ein høg prosentdel eldre over 80 år og den lengste, forventa levealderen for begge kjønn. I åra framover vil det bli ein stor vekst i denne aldersgruppa, medan det ikkje blir nokon auke i den yrkesaktive befolkninga. Fleire eldre gjev eit større behov for kommunale helse- og omsorgstenester, samstundes som færre yrkesaktive fører til reduserte skatteinntekter i mange kommunar. Dette kan redusere det kommunale tenestetilbodet til mange grupper. Talet på innvandrarar til Sogn og Fjordane har, til liks med andre fylke, auka sterkt dei siste åra. Dette har gjeve fylket god tilgang på kvalifisert arbeidskraft og auka verdiskapinga. Fleire innvandrarar gjev og eit større behov for tilrettelagt informasjon om aktivitetar og kommunale tilbod som påverkar folkehelsa. 15

16 Oppvekst og levekår Sjukefråvær Sjukefråvær som varer lenge kan resultere i overgang til meir permanente trygdeordningar og utstøyting frå arbeidsmarknaden. Eit høgt sjukefråvær kan og vera ein indikasjon på dårleg arbeidsmiljø eller eit belastande arbeid. Samstundes kan ein ikkje sjå vekk frå at det å koma for tidleg attende på jobb etter eit sjukefråvær og kan utgjera ein helserisiko på sikt. Sjukefråværsprosent blant arbeidstakarar år. Legemeldt sjukefråvær i 4.kvartal Endring Sogn og Fjordane 6,2 % 5,0 % -1,2 % Heile landet 7,1 % 5,6 % -1,5 % I 4. kvartal 2012 var sjukefråværet på 5,0 prosent i Sogn og Fjordane. Dette var 0,6 prosenteiningar lågare enn for landet sett under eitt og 1,2 prosenteiningar lågare enn i 4.kvartal Sjukefråværsprosenten i Sogn og Fjordane har i heile ti-årsperioden vore lågare enn landsgjennomsnittet, men nedgangen har vore litt mindre i Sogn og Fjordane (-1,2 prosenteiningar) enn for landet totalt (-1,5 prosenteiningar). 16

17 Talet på arbeidslause Å gå lenge arbeidslaus inneber tap av inntekt, ein lang jobbsøkingsprosess med mange avslag og ein mistar den daglege kontakten med arbeidskollegaer. Dette vil påverka trivsel og mestringskjensle. I tillegg aukar sannsynet for at ein ikkje kjem attende til arbeidslivet og går over til langvarige trygdeytingar (Nilssen og Reiso (2011)). Å stå utanfor arbeidslivet kan også påverke standarden på bustaden, kosthaldet, fritidsaktivitetar og endre det sosialt nettverket. Nordiske undersøkingar av samanhengen mellom arbeidsløyse, arbeid og mental helse tyder på at det er store helsegevinstar ved å få arbeidslause tilbake i arbeid (Halvorsen, K. (1998), Strandh, M. (2000) og Korpi, T. (2001)). Registrerte heilt arbeidslause. Årsgjennomsnitt I prosent av arbeidsstyrken. Endring Sogn og Fjordane 2,1 1,8-0,3 Heile landet 3,2 2,5-0,7 I 2012 var i gjennomsnitt 1,8 prosent av arbeidsstyrken heilt utan arbeid i Sogn og Fjordane. Dette var 0,7 prosenteiningar lågare enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane var, saman med Rogaland, det fylket med lågast arbeidsløyse i Sidan 2002 har arbeidsløysa gått ned med 0,3 prosenteiningar i Sogn og Fjordane, men dette er mindre enn nedgangen på landsplan. I heile den siste ti-årsperioden har arbeidsløysa i Sogn og Fjordane vore lågare enn landsgjennomsnittet. Talet på unge arbeidslause I 2012 var i gjennomsnitt 2,5 prosent av arbeidsstyrken under 30 år i Sogn og Fjordane registrert som heilt arbeidslause mot 3,4 prosent for landet totalt. Dette er ein nedgang på 0,6 prosenteiningar frå På landsbasis var nedgangen på 1,1 prosenteiningar. Ungdomsarbeidsløysa i Sogn og Fjordane er den lågaste i landet, bortsett frå i Rogaland. 17

18 Registrerte heilt arbeidslause under 30 år. Årsgjennomsnitt 2002 og I prosent av arbeidsstyrken. Endring Sogn og Fjordane 3,1 2,5-0,6 Heile landet 4,5 3,4-1,1 4,5 4 3,5 3 Registrerte heilt arbeidslause under 30 år. Prosent av arbeidsstyrken. 2,5 2 1,5 Sogn og Fjordane Heile landet 1 0, Mottakarar av uførepensjon Mottakarar av uførepensjon er personar som heilt eller delvis har mista arbeids- og inntektsevne. Desse er heilt eller delvis utestengd frå arbeidsmarknaden. Tap av inntekt, manglande kontakt med arbeidslivet og ei kjensle av «utanforskap» kan påverke den psykiske helsa, velferda og levevanane til den einskilde. Mottakarar av uførepensjon i prosent av folkemengda i alderen år. Aldersstandardiserte tal. Årsgjennomsnitt 2005/ /2012. Endring 2005/ /2012 Sogn og Fjordane 8,1 8 7,9 7,7 7,6 7,5-0,6 Heile landet 10 9,7 9,6 9,5 9,4 9,4-0,6 18

19 I gjennomsnitt for åra fekk 5343 personar heil eller delvis uførepensjon i Sogn og Fjordane. Dette tilsvara ei aldersstandardisert 1 uførerate på 7,4 prosent. Det inneber at dersom befolkninga i Sogn og Fjordane hadde hatt ein aldersfordeling lik den på landsplan, så ville 7,4 prosent av dei i alderen år motteke uførepensjon. Berre Oslo og Akershus har ein lågare uførerate enn Sogn og Fjordane. Uførerata for landet er på 9,4 prosent. Den aldersstandardiserte uførerata i Sogn og Fjordane har gått ned med 0,6 prosenteiningar frå perioden til perioden Dette er den same nedgangen som for landet sett under eitt. I heile dette tidsrommet har uførerata i Sogn og Fjordane vore lågare enn landsgjennomsnittet. Sjølv om uførerata i Sogn og Fjordane er låg samanlikna med resten landet, så er den høg i ein internasjonal målestokk. Når vi i tillegg tek omsyn til talet på personar med rett til arbeidsavklaringspengar, så er ein stor del av folkemengda i arbeidsfør alder heilt eller delvis utanfor arbeidsmarknaden. Mottakarar av uførepensjon under 45 år Det var i gjennomsnitt 795 personar under 45 år som i åra som fekk heil eller delvis uførepensjon i Sogn og Fjordane. Dette tilsvara ei aldersstandardisert 2 uførerate på 2,2 prosent. Omfanget av unge uførepensjonistar i Sogn og Fjordane gjekk ned med 0,3 prosenteiningar frå perioden På landsbasis var nedgangen på 0,1 prosentpoeng. Mottakarar av uførepensjon i prosent av folkemengda i alderen år. Aldersstandardiserte tal. Årsgjennomsnitt 2005/ /2012. Endring 2005/ /2012 Sogn og Fjordane 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 2,2-0,3 Heile landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5-0,1 Også blant unge har uførerata i Sogn og Fjordane vore lågare enn landsgjennomsnittet i heile tidsrommet 2005/ /2012, men skilnaden er mindre enn for uførepensjonistar i alt. Mottakarar av økonomisk sosialhjelp Mottakarar av økonomisk sosialhjelp er ei utsett gruppe, psykososialt og materielt. Dei har ofte ei marginal tilknyting til arbeidsmarknaden, kortare utdanning og lågare bustandard enn befolkninga elles. Den fysiske, og særleg den psykiske, helsetilstanden blant mottakarar av sosialhjelp er gjennomgåande dårleg. Kriminalitet, rusmisbruk og røyking er meir vanleg blant denne gruppa enn i befolkninga elles (Van der Wel, K. A., m.fl. (2006)). Mottakarar av sosialhjelp døyr og tidlegare andre, m.a. på grunn av eit stort forbruk av alkohol/rusmiddel (Ohrem Naper, S. (2009). 1 Aldersstandardisert uførerate er den uførerata ein ville hatt i Sogn og Fjordane dersom aldersfordelinga i fylket var den same som på landsplan. Vi nyttar aldersstandardiserte uføreratar fordi befolkninga i fylket er eldre enn landsgjennomsnittet og han eldes raskare enn for landet sett under eitt. Dersom ein ikkje standardiserer, kan uføreratane for Sogn og Fjordane bli for høge samanlikna med resten av landet og utviklinga vil stå fram som meir negativ enn det som er reelt. 2 Sjå fotnote 1. 19

20 Trass i jamn auke i satsane har sosialhjelpa i Noreg blitt mindre effektiv til å hindre fattigdom (Kuivalainen, S. & Nelson, K. (2012)). Mottakarane av sosialhjelp har difor ein levestandard under gjennomsnittet og kan i mindre grad enn andre nytte sosiale og kulturelle tilbod. Dette råkar i særleg grad borna sine ferie- og fritidsaktivitetar. Sosial ekskludering og ein pressa økonomisk kvardag vil påverka levevilkåra. Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i alderen år. Prosentdel av folkemengda. Årsgjennomsnitt Endring Sogn og Fjordane 3,2 2,7-0,5 Heile landet 3,9 3,3-0,6 I gjennomsnitt for åra fekk 2,7 prosent av folkemengda i alderen år økonomisk sosialhjelp i Sogn og Fjordane. Det er berre Møre og Romsdal av fylka som har ein lågare prosentdel mottakarar av sosialhjelp. Landsgjennomsnittet ligg på 3,3 prosent. I Sogn og Fjordane har det vore ein nedgang i talet på stønadstilfelle på 0,5 prosentpoeng frå perioden til perioden På landsplan var nedgangen på 0,6 prosentpoeng i den same perioden. Dette er ikkje ein vesentleg skilnad Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i Sogn og Fjordane år. Årsgjennomsnitt

21 Mottakarar av økonomisk sosialhjelp under 25 år Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i alderen år. Prosentdel av folkemengda. Årsgjennomsnitt Endring Sogn og Fjordane 5,4 4,3-1,1 Heile landet 7,1 5,8-1,3 4,3 prosent av ungdom i Sogn og Fjordane i alderen år fekk sosialhjelp i perioden (årsgjennomsnitt). Dette er lågast i landet og var ein nedgang på 1,1 prosentpoeng frå perioden Landsgjennomsnittet ligg på 5,8 prosent, ein nedgang på 1,3 prosentpoeng frå perioden Skilnaden mellom fylket og landet når det gjeld endringa i talet på stønadstilfelle (1,1 prosentpoeng i Sogn og Fjordane mot 1,3 prosentpoeng på landsplan) er ikkje vesentleg Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i Sogn og Fjordane år. Årsgjennomsnitt Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt Inntekt og økonomi er viktige faktorar som påverkar helse, og forsking viser at det er nær samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Låg inntekt aukar sannsynet for dårleg sjølvopplevd helse, sjukdom og for tidleg død. For menn i alderen år er sannsynet for å døy 3 5 gonger så høgt for dei 20 prosentane som tener minst samanlikna med dei 20 prosentane som tener mest (Næss Ø., m.fl. (2007)). Personar med inntekt som ligg langt under normalinntekta har ein lågare levestandard enn folk flest. Dette vil påverka tilgangen på sunn mat og helsefremjande fritidsaktivitetar. Personar med låg inntekt har og ofte belastande yrke og arbeidsoppgåver. 8,2 prosent av innbyggjarane i Sogn og Fjordane bur i hushald med ei inntekt på maksimum 60 prosent av medianinntekta i fylket 3. Det tilsvarande talet for landet er 9,5 prosent. Berre Akershus, More og Romsdal og Finnmark hadde i åra ein mindre prosentdel av folkemengda i denne inntektsgruppa enn Sogn og Fjordane. 3 Studenthushald og felleshushald (t.d. alders- og sjukeheimar) er ikkje med i talgrunnlaget. 21

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE 1 KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE Innhald KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE...1 BAKGRUNN...3 Kva skal vi ha oversikt over?...3 Korleis går vi fram

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben 1 :-) Attraktive Bømlo Foto: Jan Rabben Folkehelseprofil 2013 2 :-) Innhald 1.Innleiing 2.Kort om Bømlo kommune 3.Demografiske tilhøve 4.Fysiske og sosiale tilhøve 5.Næringsliv, utdanningsinstitusjonar

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kartlegging av folkehelsa

Kartlegging av folkehelsa Kartlegging av folkehelsa Helsetilstand, påverknadsfaktorar, folkehelseutfordringar og ressursar. Korleis kan ein sikre at god oversikt bidreg til eit meir effektivt folkehelsearbeid i kommunane? Folkehelselova

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

Norske tenåringsmødrer få, men fattige Norske tenåringsmødrer få, men fattige Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4556-3 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Folkehelseoversikt for. Fjell kommune

Folkehelseoversikt for. Fjell kommune Folkehelseoversikt for Fjell kommune 2014 Innhaldsliste 1. Bakgrunn... 3 1.1 Folkehelselova... 3 1.2 Om folkehelse... 4 1.3 Kjelder... 5 1.4 Folkehelseprofil... 5 2. Befolkningssamansetting... 6 2.1 Dagens

Detaljer