Rapport. PolTrond. Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø blant polske arbeidere i Trondheimsregionen. Forfatter(e) Hans Torvatn Marte Pettersen Buvik

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. PolTrond. Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø blant polske arbeidere i Trondheimsregionen. Forfatter(e) Hans Torvatn Marte Pettersen Buvik"

Transkript

1 - Åpen Rapport PolTrond Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø blant polske arbeidere i Trondheimsregionen Forfatter(e) Hans Torvatn Marte Pettersen Buvik SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Work Unlimited: Identity construction in a global context Forskning på polsk arbeidsmigrasjon i Europa og Norge Forskning i Europa Forskning i Norge It s included in the contract? Datainnsamling og metode Bakgrunn for valg av metoder Utvikling av spørreskjema Innsamling av data Styrker og svakheter ved metoden Hvem er de polske arbeidstakerne i Trondheimsregionen? Demografi Alder, kjønn og ankomsttidspunkt Grad av tilknytning til Norge Famileforhold Språkferdigheter Demografiske særtrekk ved polske arbeidstakere i Trondheim sammenlignet med polske arbeidstakere i Oslo Arbeidstilknytning og arbeidsvilkår Bransje Ansettelsesforhold Hvilken type firma er de ansatt i? Arbeidstid Fagforeningstilknytning Sammenlignet med Polonia-studien Arbeidsmiljø Fysisk-kjemisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Krav, kontroll og støtte Normer på arbeidsplassen Arbeid-familie konflikt Innstilt på forsakelse? Arbeid og helse Arbeid og identitet Personlig motivasjon Innsats/belønning Endelig 2 av 42

4 5.4.3 Jobbtilknytning Jobbtilfredshet Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø i bygg- og anleggsbransjen en sammenligning av norske og polske arbeidstakere Beskrivelse av utvalgene Arbeidstilknytning og arbeidsvilkår Arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Fysisk arbeidsmiljø Helseplager, stress og jobbtilfredshet Konklusjoner Arbeidstilknytning, arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø Metodiske refleksjoner omkring studier av arbeidsmigranter Refleksjoner rundt survey som metode Studier av polsk arbeidsliv for å forstå polske arbeidstakere i Norge? Hvilke rammer skaper arbeidsforholdene for identitetskonstruksjon? Referanser BILAG/VEDLEGG Endelig 3 av 42

5 1 Innledning 1.1 Work Unlimited: Identity construction in a global context Denne rapporten inngår som en del av forskningsrådsprosjektet Work Unlimited: Identity construction in a global context ( ) som gjennomføres av NTNU i samarbeid med SINTEF. Hovedtema for dette forskningsprosjektet er forholdet arbeidsmigrasjon og identitet. Tradisjonelt har arbeid blitt sett på som fundamentet i identitetsbygging, men forskning viser (Habermas 1987; Sennet 1998) at arbeid ikke nødvendigvis er det sikreste holdepunkt for identitetskonstruksjon. For arbeidsmigranter er utfordringene med identitetskonstruksjon selvsagt ekstra utfordrende, fordi de trer ut av sitt lands arbeidsliv og inn i et annets. På den ene siden mister de tilknytningen og tilhørigheten de hadde i sitt opprinnelige land, dernest blir de pådyttet en ny overordnet gruppetilhørighet, som polakk. Dersom de skal bo i Norge, må de bygge opp en ny tilknytning og identitet både i arbeidslivet og i samfunnet. Hvilke utfordringer står de overfor, hvilke strategier velger de, hvordan støtter arbeidslivet opp om de valg de gjør? Slike spørsmål er tema for hele prosjektet og blir belyst på ulikt vis i ulike delprosjekt og andre rapporter. Fokus i denne rapporten er arbeidsliv, arbeidstilknytning og arbeidsmiljø for polske arbeidstakere i Trondheimsregionen. Arbeidsforhold og arbeidsmiljø er ikke det eneste som skaper identitet, men det er av stor betydning. Vi vet fra andre prosjekter om innvandring og arbeid at arbeidsplassen er en av de arenaene med størst potensiale for å integrere innvandrere i det norske samfunn (Håpnes and Finnestrand 2009). For arbeidsmigranter er dette selvsagt spesielt viktig, mulighetene for arbeid og de muligheter arbeidslivet i Norge kan gi for den enkelte og hans/hennes nærmeste som er viktige drivere for migrasjon. For å forstå identitetskonstruksjonen blir det også viktig å forstå hvilke arbeidsforhold de opplever. Ved å kartlegge arbeidsforhold og arbeidsmiljø i dybden kan vi si noe om de rammene polske arbeidsmigranter har for sin identitetskonstruksjon her i Norge. Legger arbeidslivet til rette for å lykkes, for integrering og tilknytning til Norge, og dermed over tid til en identitet som norsk eller i alle fall som en som har lykkes? Eller støter arbeidslivet fra seg de polske arbeidsmigrantene og skaper avstand til Norge og en identitet som en som mislykkes? Dette er et sentralt spørsmål i rapporten. 1.2 Forskning på polsk arbeidsmigrasjon i Europa og Norge Forskning i Europa Migrasjon er et stort internasjonalt fenomen, med en omfattende mengde forskning på temaet og egne journaler på feltet, som International Migration Review og Journal of Ethnic and Migration Studies. Arbeidsmigrasjon er en del av temaet. Denne rapporten ser på polsk arbeidsmigrasjon til Norge. Polsk arbeidsmigrasjon skjer ikke bare til Norge, men til en rekke andre land i Europa. Polsk arbeidsmigrasjon økte sterkt etter 2004, da polske arbeidstakere kunne søke fritt etter arbeid i andre EU-land. Tyskland, Storbritannia og Irland var eksempler på populære land, i Norden var Danmark og Norge spesielt populære. Det faller utenfor rapportens rammer å gi en oversikt over hva som finnes av forskning på polsk arbeidsmigrasjon i Europa. Det vi kan si er at en rask gjennomgang viser at migrasjonen har en klar økonomisk og materiell komponent (Burrell 2008; White 2010), men at dette langt i fra er den eneste eller alltid den viktigste i forhold til beslutninger knyttet til å dra ut eller returnere (White and Ryan 2008). Sosiale nettverk, muligheter til å reise og oppleve verden og eventyrlyst er viktige faktorer. Økonomiske tilbakeslag kan overvinnes, ikke minst som Krings Endelig 4 av 42

6 og kollegaer viser i en studie av polske arbeidsmigranter i Irland, finanskrisen førte ikke til at alle returnerte (Krings, Bobek et al. 2009). Krings et al. finner tre grunner til det: Mange beholdt jobben likevel, det var bedre velferdsordninger i Irland enn i Polen og beslutningen om å dra og returnere er komplekse og knyttet til en rekke ikke-økonomiske forhold, ikke minst sosiale nettverk. Louise Ryan og kollegaer viser hvordan familier kan ha migrasjonsstrategier, og understreker at det er en ukomplett analyse å se på den enkelte som en selvstendig fri økonomisk aktør (Ryan, Sales et al. 2009) Forskning i Norge Norge var og er ett av de landene det er polsk migrasjon til. Grovt sett kan vi også anta at økonomi, velferdsstat og sosiale nettverk (familie inkludert) virker på omtrent samme måte i Norge som i andre land. Norge har hatt en bedre økonomi og sterkere velferdsstat enn de andre europeiske landene, noe som skulle tilsi litt større migrasjon og litt lavere retur enn de andre, men det er samme type faktorer som virker. Det foreligger en omfattende nasjonal forskning på arbeidsmigrasjon til Norge. Det meste av denne forskningen er utført av Fafo. Hovedfokus i denne forskningen er hvordan arbeidsmigranter fra Øst-Europa fungerer i arbeidslivet i Norge. Fafo har tatt opp tema som: Arbeidsinnvandring til Norden og Norge (Dølvik and Eldring 2008; Dølvik and Friberg 2008), sosial dumping (Dølvik, Eldring et al. 2005), fagforeningers strategier overfor arbeidsmigranter (Eldring and Arnholtz Hansen 2009), norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft (Andersen, Bråthen et al. 2009) og flere andre prosjekter og rapporter. Ikke minst de to såkalte Polonia-studiene fra 2006 og 2010 som vi skal se nøyere på. I tillegg til Fafo s studier foreligger noen masteroppgaver som beskriver forholdene for polske arbeidstakere i Norge kvalitativt og ofte med et fokus på sosial dumping (Mork 2006; Selven 2007; Lexau 2008). Works Unlimitedprosjektet, som denne rapporten er en del av, har også noen publikasjoner (Baba and Dahl-Jørgensen 2010; Saksvik, Dahl-Jørgensen et al. 2010). Saksvik og kollegaer studerte arbeidsidentiteten til arbeidsmigranter i Norge generelt, og fant at den avvek fra norske arbeidstakere ved at den i større grad ledet til over-commitment som arbeidstaker. Over-commitment, eller overdreven tilslutning, vil kunne ha negative konsekvenser for helse, men dette ble i noen grad redusert av tilknytning til firmaet de arbeidet i. Baba og Dahl-Jørgensen studerte migrasjonsstrømmen fra Polen til Norge sett i lys av moderne institusjonell teori. En sentral konklusjon var at Norge totalt sett har vært et relativt velkommende samfunn for den polske diasporaen Polonia. Polske arbeidstakere har til en viss grad fått spesialstatus som arbeidsmigranter i Norge, og de har representert en arbeidskraft Norge har hatt bruk for. Polakker har vært et godt kompromiss mellom det kulturelt nære og like, og det kulturelt annerledes og fremmed. Polonia er både det latinske navnet på Polen og betegnelsen på den globale polske diasporaen i moderne tid. Denne diasporaen er en av de største i verden, og man regner med at ca 15 og 20 millioner mennesker med polske røtter lever utenfor Polen 1. Tyskland og USA er av de største sentrene. Polonia i Oslo er også tittelen på Fafo s rapport om forholdene blant polske arbeidsmigranter i Oslo i 2006 (Friberg and Tyldum 2007), som ble fulgt opp med en studie i Den siste er i skrivende stund bare rapportert i en underveisrapport (Eldring and Friberg 2010). Vi vil i det videre arbeidet betegne dette som Polonia-1 (dvs 2006-undersøkelsen) og Polonia-2 ( undersøkelsen.) Begge Fafo s Polonia-studier er surveybaserte kartlegginger av arbeidsforhold blant polske arbeidsmigranter i Oslo. Fafo anvendte en ny metode for å rekruttere i vanskelige tilgjengelige populasjoner, kalt Respondent driven sampling. Totalt rekrutterte de 510 respondenter i 2006 og 506 respondenter i Fafo evaluerte metoden og konkluderte med at utvalget er representativt for Oslo. 1 Kilde: Wikipedia, Endelig 5 av 42

7 Studiene inneholder en lang rekke deskriptive data om polske arbeidsmigranter i Oslo, som tilknytning til Norge, arbeidstilknytning, lønn og skattemessige forhold, arbeidstid og flere andre forhold. Vi vil senere sammenligne Polonia-studiene med våre egne resultater, for å se om forholdene i Trondheimsregionen og Osloregionen er like. Av sentrale resultater kan nevnes at polakkene i stor grad arbeidet i bygg (menn) og rengjøring (kvinner), at det er en lav grad av fagforeningsmedlemskap, at de tjente betydelig mindre enn nordmenn i tilsvarende jobber og mange måtte arbeide langt over normalarbeidsdagen for å tjene noenlunde, og en stor gruppe (40 prosent) følte seg diskriminert. Samtidig sa 73 prosent at livet deres var blitt bedre etter at de kom til Norge. Videre gjennomførte Fafo mer komplekse statistiske analyser (correspondence analyses) og identifiserte fire hovedkategorier polske arbeidsmigranter i Oslo: Den integrerte polakk de som har kommet inn på arbeidsmarkedet, bruker sosiale tjenester og har fått norsk jobb med norske lønnsvilkår. Dette er også den gruppen som klager mest på diskriminering av polakker i arbeidslivet. Den legale gjestearbeideren de som er her gjennom utleiefirmaer eller utenlandske oppdragsgivere og uten familie i Norge, de snakker ikke norsk og bor gjerne trangt sammen med andre i samme situasjon. Den illegalt ansatte har en arbeidsgiver, men faller utenfor det formelle arbeidsmarkedet. De har lange dager, lav lønn og få rettigheter, og er her illegalt. De har ikke tilgang på velferdsgoder. Løsgjengeren - de som selv selger sin arbeidskraft direkte mot private husholdninger, for eksempel kvinner som er rengjørere og menn som selger vedlikeholdstjenester og forefallende arbeid. Dette er ofte personer som ikke kan få fulltidsansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår, og dermed kan de heller ikke få oppholdstillatelse og tilgang til velferdsgoder på selvstendig basis. Fafo oppga ikke noen prosentvis fordeling mellom disse gruppene, men sier om Den integrerte polakk at denne gruppen er ikke spesielt stor (Friberg and Tyldum 2007), s. 97. Samtidig representerer den suksesshistorien og er et forbilde for mange, dette er en status mange ønsker. Et viktig spørsmål i en integreringsdebatt er da om de fire ulike gruppene representerer ulike stadier for polske arbeidsmigranter, er det snakk om en stige man klatrer oppover eller er det mer permanente tilstander? I rapporten sier Fafo at det i byggebransjen er tegn til etnisk segregering, mens det i renholdsbransjen og andre bransjer går mer i retning av norske tilstander. Det vil si at det er mulig å arbeide seg opp og få bedre forhold. Fafo avsluttet Polonia-1-rapporten med en sterk bekymring om det var mulig for polske arbeidstakere i Norge å arbeide normalarbeidsuke, en bekymring over utviklingen av et A- og B-lag blant polske arbeidsinnvandrere og en oppfordring til kjøpere av tjenester om å bli mer ansvarlige. Polonia-2-rapporten (Eldring and Friberg 2010) er en underveisrapport, og ikke så utdypende som Polonia-1. En mer utdypende Polonia-2-rapport ventes våren Underveisrapporten konkluderte med at migrasjonen fortsatt er preget av en viss midlertidighet og betydelig retur, men med klare tegn til gradvis bosetting, familiegjenforening og etablering, at nesten ingen av respondentene deltok i det polske arbeidsmarkedet, at det stadig var et konsentrert og kjønnsdelt arbeidsmarked, at opplevelsen av diskriminering hadde økt siden , og at det i byggebransjen var liten endring siden 2006 og tegn til permanent etnisk segregering. I rengjøring var det tendens til formalisering og overgang til bedriftsmarkedet, mens det i andre bransjer var klar bevegelse mot mer ordinære ansettelser. Hva lønn angikk var det noe bedre lønnsbetingelser enn i 2006, og lønnsdumping var (fortsatt) mest utbredt i utenlandske underleverandørbedrifter. I forhold til effektene av finanskrisen hadde polakkenes svake formelle tilknytning til arbeidsmarkedet gjort dem svært sårbare, men som vi også så fra forskningen på polakker i Irland (Krings, Bobek et al. 2009) medførte ikke dette automatisk retur. 2 Men dersom det er den integrerte polakk som gir sterkest uttrykk for diskriminering, kunne denne økningen skyldes at det var en økning blant integrerte polakker. Fafo s rapport har imidlertid ikke noen informasjon på om dette er tilfellet. Endelig 6 av 42

8 De to Polonia-rapportene omhandler Osloområdet, og Fafo forventet at situasjonen var annerledes i andre regioner. Vi er ikke kjent med kvantitative studier av forholdene for polske arbeidstakere utenfor Osloområdet, selv om det foreligger noen masteroppgaver som kvalitativt beskriver forholdene i henholdsvis Bergen (Lexau 2008) og Tromsø (Selven 2007). I en studie av Trondheimsregionen kan vi altså ikke forvente å finne eksakt det samme som i Polonia-studien, men vi bør likevel se noe som ligner. 1.3 It s included in the contract? Arbeidsmigrasjon tar mange former, og trenger ikke medføre flytting fra et land til et annet. En meget gammel form for arbeidsmigrasjon er sjømannen, som oppholder seg i åresvis (historisk) eller månedsvis (i dag) borte fra hjemmet. Som arbeidsmigranter befinner sjømennene seg i en slags mellomtilstand mellom hjemmet og arbeidsplassen, delvis parallelt til arbeidsmigrantens mellomtilstand mellom sitt hjemland og det landet han/hun arbeider i det. Det er en rekke ulikheter mellom de to gruppene, sjømennene lever blant annet i en slags total institusjonstilværelse (Goffman 1968) mens de arbeider, og sjømennene kan ikke emigrere permanent til sjøen, men det er en viktig likhet. Begge grupper velger nemlig bevisst en situasjon hvor de vet at de i en periode må forsake en del ting for å oppnå andre mer langsiktige mål. De velger å prioritere de mulighetene for økonomisk gevinst, karriere, sosial posisjon, opplevelse osv som en jobb utenfor hjemlandet gir, samtidig som kontakt med familie, hjemsted osv prioriteres ned. Begge gruppene vet at de må forsake noe i jakten på den fremtidige gevinst. Lamvik (Lamvik 2002) i sin studie av filippinske sjømenn på norske båter kalte det a life between sacrifice and shopping. Et viktig poeng her er at det er en del negative forhold som blir akseptert. Som fiippinerne sier om diverse negative forhold It s included in the contract. Det samme kan være tilfellet for arbeidsmigranten. Migrantens personlige ambisjoner er sterke viser (Saksvik, Dahl-Jørgensen et al. 2010), denne drivkraften skaper både sterk innsats og en annen innstilling til arbeidsforholdene enn den regulære arbeidstaker. En vilje til å forsake noe, en offervilje, kan være en del av den identiteten en arbeidsmigrant tar med seg. Både sjømannen og arbeidsmigranten starter nemlig sin karriere vel vitende om at han/hun vil møte negative forhold, kanskje også negative forhold som de som er etablerte på jobben ikke vil møte. Men han/hun aksepterer dette i en periode, fordi vedkommende har en langsiktig strategi og personlige ambisjoner i forhold til sitt liv og karriere. Eller ambisjoner på vegne av sin familie. Disse vanskelighetene må takles, på en eller annen måte. Hvordan det norske arbeidslivet er avhenger dermed ikke bare av de objektive forhold ved arbeidslivet, men også av hva som aksepteres fordi It s included in the contract. Det er viktig å ha dette med seg i tolkningen av data videre i denne rapporten. Det er også en mulig forklaring på hvorfor de mest etablerte polske arbeidstakerne i Norge i Fafo s studie klager mest over diskriminering, for disse er det ikke lenger included in the contract. De har gått gradene, blitt assimilert og ønsker å være som nordmenn på arbeidsplassen. De planlegger en fremtid her. Da er diskriminering noe man reagerer på, det samme er ikke tilfellet når man har tenkt å dra hjem om fire måneder uansett. Måten å takle diskriminering på for en som skal bli, er å ta det opp, mens den som skal dra kan tillate seg å ignorere det. Endelig 7 av 42

9 2 Datainnsamling og metode 2.1 Bakgrunn for valg av metoder I denne delen av prosjektet ble det spesielt sett på arbeidsforholdene og arbeidsmiljø for polske arbeidstakere i Norge. Siden SINTEF hadde gjennomført flere spørreskjemaundersøkelser på arbeidsmiljø nasjonalt og i ulike bransjer, ble det valgt å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse blant polske arbeidstakere for å få et godt sammenligningsgrunnlag. 2.2 Utvikling av spørreskjema Spørreskjemaet som ble delt ut var basert på et tidligere spørreskjema om HMS som SINTEF har benyttet flere ganger siden Det er basert på internasjonalt validerte spørsmål, samt noen egenutviklede spørsmål. Skjemaet ble første gang brukt i en kartlegging av forholdene i næringsmiddelindustrien i år 2000 (Torvatn, Saksvik et al. 2001) og en nasjonal representativ undersøkelse av HMS-forhold for LO i 2001(Torvatn and Molden 2001). En kvalitetsvurdering a v spørreskjemaet er gjort av (Saksvik, Hammer et al. 2001). Med noen endringer ble det brukt av Fafo i deres undersøkelse av HMS-forholdene i Norge i 2007 (Bråten, Andersen et al. 2008). For å kartlegge arbeidsforholdene for polske arbeidstakere var det nødvendig å oversette spørreskjemaet til polsk. I tillegg til spørsmålene fra HMS-2001 ble det lagt til en del spørsmål som berørte polakker sin arbeidssituasjon i Norge. Skjemaet ble først oversatt en gang av en polsk translatør, deretter ble det gjennomgått av en annen norsktalende polakk. Til slutt gikk forskerne og translatør gjennom skjemaet i fellesskap, og ble enige om de endelige formuleringene. 2.3 Innsamling av data Arbeidsmigranter er en vanskelig tilgjengelig målgruppe. For å favne bredest mulig med hensyn på bransjer, typer arbeidstakere og tilknytning til Norge ble det besluttet å dele ut skjemaet direkte til polske arbeidsinnvandrere uten å gå veien gjennom noen virksomhet. Det ble også besluttet å konsentrere innsamlingen til en geografisk region, hvor en kan anta at rammene er noenlunde like og hvor en kunne være i stand til å nå frem til en stor mengde polakker relativt enkelt og med stor dekningsgrad. Vi valgte å konsentrere datainnsamlingen til Trondheimsregionen, også fordi Oslo allerede var kartlagt i Fafo s Polonia-studier. Data ble samlet inn i perioden november 2009 til februar Datainnsamlingen foregikk ved at en polsk forskningsassistent delte ut spørreskjemaet på steder og i miljøer hvor polakker i Trondheim var samlet. Eksempler på slike steder var: Den katolske kirke (som har egne gudstjenester for polakker) Saturday Polish School in Trondheim 3 Norskkurs organisert av NAV Norskkurs organisert ved NTNU Private tilstelninger (snøballmetoden for rekruttering) 3 Aktivitetsdag for polske barn og deres familier, i regi av Den Polske Foreningen i Norge. Endelig 8 av 42

10 De to første stedene på listen var steder hvor det var mange polakker og som fungerte som samlingssted for polakker i Trondheimsregionen. Slik kunne vi nå ut til et bredt utvalg. De to kursene ble valgt som andre samlingspunkter for polakker, ved noen anledninger fikk vi gjennomført spørreundersøkelsen på kurset. Flertallet av respondentene fikk et skjema med seg hjem for utfylling, fylte det ut hjemme og leverte det tilbake til forskningsassistent. Ved utdeling av skjema ble det opplyst at vi ville trekke ut to respondenter som fikk 2000 kr hver. Det var frivillig å oppgi navn og adresse for å være med i trekningen, dette ble gjort på et eget skjema. I løpet av perioden ble det delt ut 403 skjema, med 125 svar var svarprosenten totalt På kursene hvor utdeling og innsamling ble gjort samtidig, var den betydelig høyere, men vi registrerte ikke hvordan respondentene var rekruttert. Trekning av gevinsten foregikk i den katolske kirken ved polsk messe. Forskningsassistenten hadde med skjema med navn og mobiltelefonnummer. De som var interessert i å være med på trekningen samlet seg etter messen. Et barn gikk frem foran forsamlingen og trakk lappen fra en hatt, og navnet ble lest høyt for alle de tilstedeværende. Dette ble gjort to ganger. 2.4 Styrker og svakheter ved metoden Det fantes ikke noe sentralt register over polske arbeidstakere i Norge som vi kunne bruke til å vurdere representativitet. Ved å samle inn spørreskjema på steder polske arbeidstakere oppholdt seg på fritiden åpnet vi for et bredt utvalg av bransjer og yrker, og unngikk dermed skjevheter som kunne oppstå ved å rekruttere gjennom virksomheter/arbeidsplasser. I utgangspunktet skulle vi kunne rekruttere arbeidstakere fra både ryddige og cowboy bedrifter. Bransjefordelingen er slik man kunne forvente, med overvekt av menn i bygningsbransjen og kvinner i renhold. For detaljer om bransjefordeling se kapittel 4.1. Samtidig er det noen metodiske utfordringer. Det er for det første bare de mest motiverte som svarer på en slik undersøkelse, med omkring 200 kryss som skal settes. Dette gjelder imidlertid alle slike undersøkelser. Det var også bekymringer for at spørreskjemaet var for langt og detaljert, og at det var mulig å identifisere respondenten gjennom det. Som standard i slike undersøkelser ble skjemaet meldt inn til NSD, og det ble også opplyst muntlig og skriftlig om dette ved innsamling av data, men dette var ikke nok til å overvinne alles bekymringer. Bekymring for manglende anonymitet og konfidensialitet er også til stede i andre sammenhenger, men en norsk respondent er nok i gjennomsnitt bedre kjent med, og har større tillit til, forskeres behandling av data. Vi må anta at flere falt fra som følge av dette enn det ville gjort i en norsk studie. Likevel er nok en viktigere svakhet at det var de som var mest etablert på arbeidsmarkedet som svarte. Respondentene hadde i overveiende grad arbeidskontrakt og ordnede forhold på arbeidsplassen. Vi vet at dette ikke er tilfellet for alle, og forskingsassistenten rapporterte også at det var enkelte som ikke ønsket å besvare spørsmål fordi de var illegalt i landet og var redde for myndighetene. Forskingsassistenten rapporterte imidlertid ikke om noen som ikke ville fylle ut fordi de var bekymret for arbeidsgiver. Vi har således et utvalg som dekker yrker og bransjer til de polske arbeidstakerne i Trondheimsregionen. Det har imidlertid den skjevhet at det er de med mest ordnede arbeidsforhold som svarer. Hvor stor den skjevheten er, er vanskelig å vurdere, men leseren må ha den i mente når rapporten leses. 4 Men samtidig var det noen som ikke ville ta i mot skjema, så svarprosenten er reelt sett for høy og gir et begrenset inntrykk av representativiteten. Endelig 9 av 42

11 3 Hvem er de polske arbeidstakerne i Trondheimsregionen? I dette kapitlet går vi gjennom kjennetegn på de polske arbeidstakerne i Trondheimsregionen med hensyn på demografi, arbeidstilknytning og arbeidsvilkår. Tallene for denne gruppen sammenlignes med tilsvarende tall for norske arbeidstakere og avslutningsvis mot Polonia-studiene i den grad dette er mulig. Vi kaller vårt utvalg for PolTrond når vi skal sammenligne. 3.1 Demografi Vi starter med alder, kjønn, ankomstidspunkt og utdanningsnivå. Videre ser vi påtilknytning til Norge, partnerskap, familieforhold og språkkunnskaper Alder, kjønn og ankomsttidspunkt Alder spenner fra 20 til 61 år, med en gjennomsnittsalder på 35 år. 38 prosent er kvinner. Kvinner er i gjennomsnitt 4 år yngre enn menn (33 mot 37 år). De som har vært her lengst kom allerede i 1991, men 70 prosent av respondentene kom etter Kvinner Menn Før Figur 1 Ankomsttidspunkt Norge, fordelt på kjønn, tall i prosent Vi kan se av Figur 1 at den store tilstrømmingen var fra 2004 til Finanskrisen i 2008 reduserte tilstrømmingen, spesielt for menn. Samtidig ser vi at i 2009 og 2010 (januar/februar) fortsetter polakkene å komme, men i noe mindre grad enn før. Kvinnene kom i gjennomsnitt til Norge to år senere enn mennene. Figuren som følger viser utdanningsnivået. Endelig 10 av 42

12 Kvinner Menn Høyere universitetsgrad 4 3 Lavere universitetsgrad Videregående skole Grunnskole Ikke fullført grunnskole Figur 2 Utdanningsnivå fordelt på kjønn, tall i prosent Som gruppe har de polske arbeidstakerne primært videregående skole, nesten ingen er uten grunnskole eller bare med grunnskole. Det er store kjønnsforskjeller. Mens 80 prosent av menn har videregående skole, er tallet for kvinner 49 prosent, og nesten halvparten av kvinnene har høyere utdanning Grad av tilknytning til Norge Tabell 1 Bor du fast i Norge eller pendler du til Polen? Tall i prosent Kvinner Menn Totalt Fast Pendler Tilknytning til Norge er flytende. Spørsmålet gir rom for skjønn for respondentene. For begge kjønn er det store pendlergrupper, og en stor gruppe som bor fast. Gitt at den store mengden kom hit først etter er det ikke overraskende at mange pendler. Det er en klar kjønnsforskjell her, kvinner bor fast i større grad enn menn. Dette til tross for at de kom to år senere. Det avgjørende for om du bor her fast eller ikke er således ikke ankomsttidspunktet. Tabell 2 Ønsker å bli Norge, tall i prosent Kvinner Menn Totalt Nei, tilbake til Polen Nei, til et annet land Nei samlet Ja, jeg ønsker å bli i Norge Ja, jeg planlegger å bli i Norge Ja samlet Endelig 11 av 42

13 Det er små kjønnsforskjeller her, attraktiviteten ved Norge som bo- og arbeidssted er lik for menn og kvinner. Litt over 1/3 av de polske arbeidstakerne i denne gruppen ønsker å arbeide et annet sted enn Norge, primært Polen. Det er få som vil arbeide andre steder enn Norge eller Polen. Mer enn seks av ti ønsker eller planlegger å bo i Norge Famileforhold Tabell 3 Sivilstand hos de polske arbeidstakerne, tall i prosent Kvinner Menn Totalt Ugift Gift/samboer Skilt Som vi kan se av tabellen over er de polske arbeidstakerne i svært stor grad i etablerte partnerforhold. Det stemmer godt med aldersfordelingen, gitt at de typisk er 35 år når de ankommer. Selv om det er en gruppe på rundt 25 prosent av begge kjønn som er ugifte, er nesten 75 prosent i etablerte forhold. Videre har totalt 39 prosent barn, 45 prosent av mennene mot 30 prosent av kvinnene. Et nærliggende spørsmål da er om familien er i Norge eller i Polen? Tabell 4 Familie i Norge. Andel i prosent som har denne typen familie i Norge Kvinner Menn Totalt Nei, ingen Ja, ektefelle/partner Ja, barn Ja, annen nær I hele utvalget har altså seks av ti familie i Norge. Den vanligste formen for familie er ektefelle/partner, 46 prosent av totalen har det, mens 19 prosent har barn og 23 prosent annen nær familie. Spørsmålene var stilt slik at det var mulig å svare ja på flere. Vi ser klare kjønnsforskjell her. Mennene reiser i større grad enn kvinnene alene til Norge, mens kvinnene har partner i Norge i større grad. Når vi ser ankomsttidspunkt, tilknytning til Norge og familieforhold i sammenheng, ser vi et klart migrasjonsmønster. Det finnes en del single arbeidstakere av begge kjønn som reiser ut på egen hånd for å finne arbeid i Norge. Den typiske utreiser er en gift polsk mann, som reiser ut fra partner for å arbeide i utlandet. Etter noen år henter de så familien til Norge. Dersom familien først er her, har familien valgt å etablere seg i Norge for overskuelig fremtid (bor her fast). Dette er selvsagt ikke en irreversibel beslutning, fast kan ikke tolkes til å være noe mer enn fast inntil videre, men det er klart at den polske familien i Norge satser på å bo her noen år fremover. Dette stemmer helt overens med erfaringene fra europeisk forskning (se kapittel 1.2.1) så vel som Poloniastudiene, både i hvordan dette skjer (mann først, etterfulgt av familie) og viktigheten av familien i nettverk. Merk også at det faktum at mennene kommer først ikke nødvendigvis betyr at mennene opptrer som selvstendige i forhold til familien. Det er fullt mulig at familiene følger en felles strategi, hvor mennene blir sendt som en fortropp for familien som følger etter. Vi har imidlertid ikke data til å si noe om i hvilken grad mennene opptrer som agenter for familien, og i hvilken grad de er uavhengige økonomiske aktører. Beslutningen om at familien skal til Norge er uansett vesentlig i migrasjonsprosessen. Dette kommer også klart frem dersom vi lager en krysstabell over ønsket om å bo i Norge med familiestatus. Endelig 12 av 42

14 Tabell 5 Bli i Norge mot familie, prosent per rad Ikke bli i Norge Bli i Norge Ikke familie Familie (partner, barn, andre) Av de som ikke har familie ønsker 56 prosent å bli, mens 44 prosent ikke ønsker det. Blant de som har familie i Norge er det 65 prosent som ønsker det. I undersøkelsen har vi intet grunnlag for å si hva som kommer først av familien i Norge og ønsket om å bli i Norge. Det virker mest logisk at man først bestemmer seg for å bli, og så henter man familien Språkferdigheter Respondentenes egenvurdering av ferdigheter norsk muntlig/skriftlig og engelsk muntlig/skriftlig er oppgitt i tabellene som følger, for alle og fordelt på kjønn. Tabell 6 Egenvurdert språkferdighet, norsk, tall i prosent Kvinner Menn Totalt Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Mindre godt Godt Meget godt Vi ser at flertallet vurderer sine norskkunnskaper som mindre gode, både muntlig og skriftlig. Det er en klar kjønnsforskjell her, kvinnene vurderer sine språkkunnskaper som betydelig bedre enn mennene. Igjen til tross for at de ankom landet senere. Dersom vi ser bort fra at kjønnene kan vurdere sine språkkunnskaper ulikt, hvilket i de fleste tilfeller skulle bety at mennene vurderte de samme språkkunnskapene høyere enn kvinnene og ikke motsatt, tyder dette på at kvinnene av ulike årsaker hurtigere tilegner seg norsk. Selv om de har høyere utdanning enn mennene, så har de neppe lært norsk på skolen i Polen, men utdanningen kan selvsagt ha gitt en bedre ballast for å lære norsk. Tabell 7 Egenvurdert språkferdighet, engelsk, tall i prosent Kvinner Menn Totalt Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Mindre godt Godt Meget godt Engelskkunnskapene er høyere enn norskkunnskapene. Dette er ikke overraskende gitt den korte tiden de har vært i Norge. Det er her primært snakk om hva man har fått med seg fra skolen. I tillegg kommer selvsagt muligheten av å ha lært språk gjennom arbeidsopphold i andre land. Som vi skal se så har en del polakker arbeidserfaring fra andre land enn Norge og Polen. Kjønnsforskjellen er den samme her, kvinner oppgir bedre språkferdigheter enn menn. Endelig 13 av 42

15 3.2 Demografiske særtrekk ved polske arbeidstakere i Trondheim sammenlignet med polske arbeidstakere i Oslo Gjennom sine to Polonia-studier har Fafo utført en inngående kartlegging av arbeidsforholdene blant polske arbeidstakere i Oslo. Vår studie har tatt for seg arbeidstakere i Trondheimsregionen. Kan vi se noen forskjell? I Polonia-1-rapporten (Friberg and Tyldum 2007) er gjennomsnittsalderen 34 år, men menn er eldre enn kvinner (37 mot 27 år). 26 prosent av respondentene er kvinner i Flertallet av utvalget (72 prosent) var gift/hadde partner, 24 prosent av utvalget hadde partner i Norge, 31 prosent i Polen, 17 prosent bor med familie. Av mennene hadde 46 prosent barn, mens det var 32 prosent blant kvinnene. Kvinnene hadde imidlertid med seg barn i større grad enn menn, 42 prosent av kvinnene hadde det, mot 7 prosent av mennene. Fafo oppsummerer med å si at Mens kvinnene ofte er uetablerte eller bor sammen med sine familier i Norge er de polske mennene gjennomgående og har i større grad reist til Norge uten familien. Våre data viser imidlertid at mange har mer eller mindre konkrete planer om at også familien skal komme etter til Norge etter hvert. (s. 28) Polonia-2-rapporten (Eldring and Friberg 2010) som er fremlagt er en underveisrapport 5, og har ikke med demografiske opplysninger i særlig grad. Den antyder imidlertid at de mannlige polske arbeidstakerne kan ha klart å gjennomføre sine mer eller mindre konkrete planer om at familien skal komme etter. Den oppgir at kvinneandelen har økt fra 26 til 36 prosent. I 2010 har 42 prosent partner i Norge og 43 prosent bor med familie. Tabell 8 Sammenligning Polonia og PolTrond på demografi Polonia PolTrond Kvinneandel 36 prosent 38 prosent Alder gjennomsnitt 34 år (Polonia-1) 35 år Sivilstand, andel gift/partner 72 prosent 71 prosent Bor med familie i Norge 43 prosent 46 prosent Andel med barn 43 prosent (Polonia-1) 39 prosent Barn i Norge 16 prosent (Polonia-1) 19 prosent Demografisk stemmer de to gruppene meget godt. Forskjellene er neglisjerbare hele veien. Det er klart større forskjeller mellom Polonia-1 og Polonia-2 enn det er mellom Polonia-2- og PolTrond-studien. Den bevegelsen som Fafo antyder i Polonia-1-studien med at mennene henter familien sin til Norge ser ut til å ha slått til både i Oslo og Trondheim. 5 Fullstendig rapport forventes våren Endelig 14 av 42

16 4 Arbeidstilknytning og arbeidsvilkår I dette kapitlet skal vi se på polakkenes tilknytning til det norske arbeidslivet. Har de jobb eller ikke, arbeidskontrakt, arbeider de hel- eller deltid, er de med i fagforeninger osv. Blant kvinnene hadde 77 prosent arbeid i Norge ved intervjutidspunkt, av mennene 80 prosent. Vi spurte også om hvor deres siste arbeidserfaring var før de tok sin nåværende jobb. Tabell 9 Hvor arbeidet du sist, tall i prosent Kvinner Menn Alle Norge Polen Annet land Igjen er det klare kjønnsforskjeller på menns og kvinners arbeidserfaring. Vi ser at kvinnene i mye større grad enn mennene kommer fra en jobb i Polen til den jobben de har nå. Dette stemmer med mønsteret om at mennene i familien drar først, og deretter kommer kvinnene. Mennene kommer fra en annen jobb i Norge, og viser at den geografiske mobiliteten også uttrykker en jobbmessig mobilitet. De har i svært stor grad skiftet jobb. Det mest overraskende her var at det var en mye større gruppe kvinner enn menn som hadde arbeidet i andre land enn Norge. Kvinners geografiske mobilitet ser dermed ut til å være større enn menns i vårt materiale. Spørsmålet er imidlertid hvor jobbet du sist, så det kan hende at det vi ser er at mennene, har skiftet jobb internt i Norge. Vi ser også at 18 prosent av kvinnene har arbeidserfaring fra et annet land enn Norge og Polen, som viser mobilitet. 4.1 Bransje Tabell 10 Bransjefordeling PolTrond Bransje Kvinner Menn Alle Jordbruk/fiske 6,4 3,8 4,9 Energi/kraft Industri 8,5 9,0 9 Transport 0 2,6 1,6 Finans Offentlig administrasjon 6,4 1,3 3,3 Bygg og anlegg 0 57,7 36,9 Varehandel ,6 Hotel og restaurant 8,5 2,6 4,9 Undervisning 6,4 3,8 4,9 Helse og sosial 4,3 0 1,6 Privat tjenesteyting (her rengjøring) 34,0 6,4 17,2 IKT ,8 Annet ,3 13,1 Endelig 15 av 42

17 Vi ser at arbeidsmarkedet for polakker i Trondheimsregionen er svært kjønnsdelt. Menn arbeider nesten utelukkende i bygg og anlegg. Legger vi til at noen av de som har svart Annet, sannsynligvis arbeider i denne bransjen, så arbeider seks av ti polske menn i Trondheimsregionen i byggebransjen. Annet står for 10 prosent hos menn, og 17 hos kvinner, men det kan ikke ses på som en bransje. Den nest største bransjen er industri, som har rundt en av ti, deretter følger faktisk privat tjenesteyting/vask. Kvinner arbeider først og fremst i privat tjenesteyting, eller vasking. Så mye som 34 prosent av kvinnene er der. Legger vi til en del av de som står under Annet, så er det rimelig å anta at fire av ti polske kvinner i Trondheimsregionen arbeider med vasking. Et overraskende resultat er at bare 4,3 prosent av kvinnene arbeider i helse og sosial. Man skulle forvente at denne sektoren hadde flere polske kvinner. Verken kvinner eller menn arbeider i energibransjen eller finans, bare menn i transport, og bare kvinner i helse og sosial og IKT. Den mest kjønnsnøytrale bransjen er industri, der det er like mange kvinner som menn prosentvis. I undervisning og hotell og restaurant er det også både kvinner og menn, men overvekt av kvinner. Disse tallene er imidlertid små. Hovedinntrykket er at menn jobber i byggenæringen, kvinner vasker og begge arbeider til en viss grad i industrien. Ellers er de spredd utover det norske arbeidsmarkedet, men kvinnene er litt mer spredd i sine bransjer enn mennene. Dette er for øvrig helt konsistent med det bildet Fafo tegner av polske arbeidere i Norge i Poloniastudiene. 4.2 Ansettelsesforhold Vi skal diskutere tre ulike sider ved ansettelsesforhold: Fast/midlertidig, kontrakt og hvilken type firma de er ansatt i. Tabell 11 Ansettelsesforhold, på kjønn og totalt Kvinner Menn Alle Fast Midlertidig/tidsbegrenset Vikariat Annet Et klart flertall på mer enn 60 prosent av deltakerne i undersøkelsen er fast ansatt. 27 prosent er i midlertidige eller tidsbegrensete studier, de resterende er i vikariat eller andre stillinger. Det er små kjønnsforskjeller her, kvinner og menn er ansatt fast og i vikariat i like stor grad. Det er forskjeller i om man har vikariat eller annen form for tilknytning dersom man ikke er midlertidig eller fast ansatt. Tabell 12 Skriftlig arbeidskontrakt, på kjønn og totalt Kvinner Menn Alle Ja Nei Vet ikke Både menn og kvinner har skriftlige arbeidskontrakter omtrent på linje med norske arbeidstakere, men høyere enn polakkene i Osloområdet. I 2006-undersøkelsen til Fafo hadde 71 prosent det, i 2010 var det 73 prosent 6. I 6 Fafo oppga prosent som hadde både arbeidskontrakt og betalte skatt, samt prosent som hadde bare en av delene. Det tallet som her oppgis er summen av disse to, det vil altså si høyere enn det er reelt. Endelig 16 av 42

18 Trondheimsregionen er det litt flere kvinner enn menn som har det, noen årsak til det utover bransjetilknytning er ikke uten videre lett å se. Det er positivt at så mange prosent har en skriftlig arbeidskontrakt, men vi har ingen data på innhold eller kvalitet av de ulike arbeidskontraktene. Vi vet fra Arbeidstilsynets kontroller og gjennom media at det forekommer arbeidsforhold med arbeidskontrakter, arbeidskontrakter som er ulovlige osv, men vi kan ikke her si noe om omfanget av slike ting. 4.3 Hvilken type firma er de ansatt i? Tabell 13 Type firma, på kjønn og totalt Kvinner Menn Alle Direkte i bedrift Innleid gjennom norsk firma Innleid gjennom polsk firma Innleid gjennom annet utenlandsk firma Vi ser at et klart flertall på åtte av ti er ansatt direkte i den bedriften de arbeider i. Dette gjelder begge kjønn. Menn er i større grad enn kvinner ansatt i norske firmaer, vikarbyråer av typen Adecco. Polske utleiefirma og andre firma spiller mindre rolle. En svarkategori som mangler her er selvansatt. Det er selvsagt en del av polakkene som har etablert egne firmaer og som jobber gjennom dem. Men de vil da inngå som en del av de som er direkte ansatt Arbeidstid Antall arbeidstimer per uke blant alle polakkene fordelte seg som vist i Figur 3. Figur 3 Antall arbeidstimer per uke 7 Her kan vi ikke sammenligne med Fafo s tall, fordi kategoriseringen av bedrifter var svært forskjellig i de to undersøkelsene. Endelig 17 av 42

19 I gjennomsnitt arbeidet polakkene i Trondheim 37,89 timer, men som vi ser av figuren og standardavviket på 11,93 var det stor variasjon i antall timer. Det er en kjønnsforskjell i arbeidstid. Menn arbeider gjennomsnittlig 41 timer i uka, mens kvinnene arbeider 33 timer. I forhold til kvinner kan det være grunn til å merke seg at selv om kvinnene har høyere utdanning, så arbeider de mer deltid enn menn. Spørsmålet om arbeidstid inkluderer overtid, men la oss se litt nærmere på bruken av overtid. Ett av spørsmålene i undersøkelsen omhandlet overtid. Ett av dem var ganske enkelt om respondenten fikk lønn for overtid. 19 prosent av respondentene sa at de ikke arbeidet overtid. Blant de som arbeidet overtid sa 65 prosent at de fikk betalt, av menn var tallet 71 prosent, blant kvinner 52 prosent. Flertallet får altså betalt. Når det gjaldt frekvens på overtid var det to spørsmål om dette. Hvor ofte utfører du overtidsjobbing og et utsagn Frivillig ulønnet overtidsarbeid er helt normalt her. Vi skal se på fordelingen på de to spørsmålene. Tabell 14 Hvor ofte utfører du overtidsjobbing, tall i prosent Meget sjelden/sjelden Av og til Nokså/svært ofte Menn (N= 75) Kvinner (N=47) Totalt Vi kan merke oss at det er over 1/3 av mennene som sier at de utfører overtidsarbeid ofte. Det er en betydelig andel, men samtidig sier også 71 prosent av mennene at de får betalt. Uavhengig av betaling vil kontinuerlig overtidsbruk over lenger tid ha negative helsekonsekvenser, men vi har ikke data som sier noe om dette i en slik undersøkelse. Men hvilke normer opplever polske migranter når det gjelder overtidsbruk? Tabell 15 Frivillig ulønnet overtidsarbeid er helt normalt her, tall i prosent Helt/delvis uenig Både og Helt/delvis enig Menn (N= 77) Kvinner (N=46) Totalt Flertallet av de polske arbeidsmigrantene opplever ikke noen spesielt sterke normer i forhold til overtidsbruk. Det er en gruppe på rundt 20 prosent som opplever et press på ulønnet overtidsarbeid. Denne gruppen bør man se nærmere på, men for de resterende 80 prosent er det ikke noe press på arbeidsplassen om ulønnet arbeidstid. 4.5 Fagforeningstilknytning Fagforeningstilknytning i Norge og Polen blant respondentene, fordelt på kjønn, er gitt i Tabell 16. Tabell 16 Fagforeningsdeltakelse blant polske migranter, deltakelse i Norge og Polen, tall i prosent Menn Kvinner Totalt Fagforening i Norge Fagforening i Polen Vi ser at fagforeningsdeltakelsen er høyere blant menn enn kvinner og høyere i Norge enn i Polen. Det å flytte til Norge ser ikke ut til å ha dempet interessen for fagforeninger, snarere tvert i mot. Erfaringene fra (Eldring and Arnholtz Hansen 2009) bekreftes. Det ser ut som om fagforeningene i Norge lykkes i å rekruttere polakker, selv Endelig 18 av 42

20 om tallene for fagforeningsmedlemskap blant polakker i Trondheimsregionen er lavere enn for norsk arbeidsliv som helhet, hvor 65 prosent oppga at de var medlem i en fagforening (Bråten, Andersen et al. 2008). Samtidig er andelen fagforeningsmedlemmer i Trondheimsregionen høyere enn det Fafo fant i sine Polonia-studier, Fafo rapporterte at Totalt var 9 prosent av deltakerne i arbeids- og levekårsundersøkelsen fagorganisert (Friberg and Tyldum 2007), s. 78. Flertallet av de som var organisert var i bygg (14 prosent). Vi har med andre ord en klart høyere organisasjonsgrad i Trondheimsregionen enn i Osloregionen Sammenlignet med Polonia-studien Både Polonia-studiene og denne studien har vært innenfor et geografisk avgrenset område. I hvilken grad ligner denne studien i Trondheimsregionen på Fafo s Polonia-studier? Hovedinntrykket er at de to studiene stemmer godt overens. Det er i hovedsak samme bransjefordeling, demografisk er de to like, og det er de samme kjønnsforskjellene i de to studiene. Det er noen forskjeller likevel. For det første har ni av ti en arbeidskontrakt i Trondheim, mens rundt sju av ti har det i Oslo (både for 2006 og 2010). Videre ser det ut til at polakkene i Trondheimsområdet i stor grad har fast jobb, og de har bedre arbeidsvilkår hva arbeidstid angår. Gjennomsnittlig arbeidstid var 38 timer, temmelig nært normalarbeidstiden. Bransjemessig var det store forskjeller mellom de to regionene. I byggebransjen arbeidet 50 prosent av Polonia-1- respondentene mer enn 50 timer, i Trondheim var det 31 prosent, i rengjøring arbeidet 60 prosent av Polonia-1 - respondentene mindre enn 35 timer, mens det i Trondheim var 48 prosent, og i andre bransjer arbeidet 68 prosent i Polonia-1 opp til 40 timer, i Trondheim var dette tallet 73 prosent. Samlet sett arbeidet altså de polske arbeidstakerne nærmere normalarbeidstiden i alle bransjer. Og for rengjøringsbransjen var det et ønske om å arbeide mer blant mange kvinner, at de får oppfylt det i Trondheim må ses på som et pluss. Endelig var det flere fagforeningsmedlemmer i Trondheim enn i Polonia-studiene. Om dette skyldes bedre rekruttering i Trondheimsregionen, er uttrykk for bedre arbeidsforhold (trygghet til å organisere deg) eller dårligere (press fører til forsvar gjennom organisering) eller annet, er vanskelig å si, men det er ikke noe i data som tilsier dårligere arbeidsforhold i Trondheimsregionen enn Osloregionen. Denne hypotesen kan antagelig forkastes. Når det gjelder rekruttering er det vanskelig å vite det uten å studere Trondheimsregionen spesifikt på dette området, men de nasjonale strategiene er selvsagt like i hele Norge. De ser også ut til å være vellykket, at Trondheim har en større andel enn Oslo når begge øker, er selvsagt ikke uttrykk for at Oslo mislykkes. At det er noen forskjeller er ikke overraskende. Dels kan forskjellene skyldes regionale forskjeller i arbeidsmarkedet, dels kan det være rene tilfeldigheter. Utvalgene er små (litt over 500 i Oslo og litt over 100 i Trondheim), noe forskjeller vil oppstå tilfeldig. Dessuten er de delvis gjennomført på ulike tidspunkt. En felles, samtidig nasjonal undersøkelse ville avklart litt mer om det er regionale forskjeller, men det er et mer åpent spørsmål om dette er interessant. Forskjellene er små, og i alt det vesentlige bekrefter denne undersøkelsen resultatene fra Polonia-studiene. 8 Her med forbehold om endringer mellom 2007 og Endelig 19 av 42

21 5 Arbeidsmiljø I dette kapitlet beskriver vi hvordan de polske arbeidsinnvandrerne i Trondheimsregionen vurderer det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, og hvilke virkninger det har på opplevelse av stress, helse og trivsel. Følgende punkter vil bli belyst: Fysisk-kjemisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Arbeid og helse Arbeid og identitet Arbeid og trivsel 5.1 Fysisk-kjemisk arbeidsmiljø Det fysisk-kjemiske arbeidsmiljøet sier noe om i hvor stor grad arbeidstakerne eksponeres for ulike typer fysiske og kjemiske miljøbelastninger, som støy, stråling, uheldige belastende arbeidsstillinger eller lignende. Det fysiskkjemiske arbeidsmiljøet består av flere faktorer, og vi har valgt å kalle disse ergonomiske utfordringer, belastende forhold og arbeidsforhold som er direkte helsefarlige for eksempel hvor faren for skade er vesentlig høyere enn i arbeidssituasjoner hvor det er fravær av disse faktorene. Figur 4 gir oss et bilde på hvordan tilstanden er når det gjelder eksponering av de tre faktorsettene. Hele tida ,1 2,3 2,3 Aldri 1 Ergonomiske utfordringer Belastende forhold Direkte helsefarlige forhold Figur 4 Fysisk-kjemiske arbeidsmiljø, N=125 Figuren viser at det ikke er urovekkende eksponering av negative faktorer knyttet til det fysisk-kjemiske arbeidsmiljøet for de polske arbeiderne i studien. Det er ergonomiske utfordringer som gir den høyeste skåren, mens belastende forhold og direkte helsefarlige forhold i gjennomsnitt sjelden forekommer. Tabellen som følger gir oss et mer spesifikt bilde på hvordan de enkelte faktorene oppleves. Endelig 20 av 42

22 Tabell 17 Fysisk arbeidsmiljø, enkeltspørsmål, tall i prosent, N= 12 Under Ergonomiske utfordringer halvparten av tiden Ensidige bevegelser 50 Konstant ryggbelastning 46 Hendene over skulderhøyde 69 Stillesittende arbeid 81 Løft av mer enn 20 kg 83 Belastende forhold Vibrasjoner fra maskiner 81 Støy Høy temperatur Lav temperatur Direkte helsefarlige forhold Støv, damp eller gasser 79 Farlige stoffer 90 Bruk av hørselsvern 77 Farlige oppgaver 77 Skarpe gjenstander 68 Stråling 98 Halvparten av tiden Over halvparten av tiden Når vi ser hvordan svarene fordeler seg på enkeltspørsmålene knyttet til fysisk-kjemiske faktorer i arbeidet, ser vi at det samme bildet tegner seg. Det er lav forekomst av eksponering av belastende forhold og direkte helsefarlige forhold. Når det gjelder ergonomiske forhold er det ensidige bevegelser og konstant ryggbelastning som skiller seg ut. På disse spørsmålene er det nærmere 40 prosent av de polske arbeidstakerne som sier at de opplever dette over halvparten av tiden. Ensidige bevegelser og konstant ryggbelastning utgjør de største ergonomiske utfordringene og eksponering for negative faktorer i det fysisk-kjemiske arbeidsmiljøet. 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø En av de mest brukte modellene innen psykososialt arbeidsmiljø er Krav-Kontroll-Støtte modellen (Karasek 1990)). Ifølge denne modellen er det tre dimensjoner man må ta hensyn til når man ser nærmere på det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er krav, kontroll og støtte. Krav refererer til de krav man har i jobbsammenheng, som for eksempel konstant oppmerksomhet, konstant tidspress og følelsesmessig belastende arbeid. Kontrolldimensjonen handler om i hvor stor grad man har mulighet til å bruke sine evner til å utføre jobben, og i hvilken grad man kan fatte beslutninger rundt egen arbeidssituasjon. Støttedimensjonen henviser til den grad av tillit og integritet man har mellom kollegaer og mellom kollegaer og overordnede. Det dreier seg også om hvor mye assistanse og hjelp man får fra sine kollegaer og overordnede. Endelig 21 av 42

Polonia i Oslo underveisrapportering. Line Eldring og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 26. oktober 2010

Polonia i Oslo underveisrapportering. Line Eldring og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 26. oktober 2010 Polonia i Oslo 2010 - underveisrapportering Line Eldring og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 26. oktober 2010 Om Polonia-undersøkelsen 2010 Oppfølger av tilsvarende undersøkelse i 2006 Del av prosjektet

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 29.11 2007 En vanskelig tilgjengelig gruppe for forskning Finnes ingen utvalgsramme som kan brukes

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Tema Presentere hovedfunn fra ny undersøkelse om norske bedrifters bruk av

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 17.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 17. Diplomundersøkelsen 2003 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2006200720082009201020112012 Diplomundersøkelsen Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Arbeidsinnvandring fra øst

Arbeidsinnvandring fra øst Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX, 20.10.14 EU-utvidelsene i 2004 og 2007 10 østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia,

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8. Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen er web basert, og den foregikk i år i

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2005200620072008200920102011 Diplomundersøkelsen Forord Nok en gang har vi i Bindeleddet-NTNU gjennomført vår årlige diplomundersøkelse. Dette er en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND

AKTUELL KOMMENTAR. Nedbemanning i norske virksomheter NR ANDREAS HAGA RAAVAND NR. 11 16 ANDREAS HAGA RAAVAND Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Av Andreas Haga Raavand 1 Oljeprisfallet har ført til en rekke

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

2014 Alumniundersøkelsen

2014 Alumniundersøkelsen 2014 Alumniundersøkelsen Alumniundersøkelsen 2014 Bindeleddet-NTNU gjennomfører annethvert år en undersøkelse blant tidligere sivilingeniørstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse.

Detaljer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Line Eldring, Fafo Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping, 26. september 2012 Hva er sosial dumping? Etter regjeringens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 8.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 8. Diplomundersøkelsen 2005 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 1.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 1. Diplomundersøkelsen 2006 1 Forord Nok en gang har vi i Bindeleddet-NTNU gjennomført vår årlige diplomundersøkelse. Dette er en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil

Høringssvar - utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) Til: Lin Andrea Gulbrandsen (YTF) Emne: VS: Høringssvar - turbil Dato: 8. april 2015 13:39:45 Vedlegg: Rapport - turbuss.pdf Fra: Ken Roger Bratteng Sendt: 12. mars 2015 11:06

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hvilke krav stilles til HMS

Hvilke krav stilles til HMS Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Bemanningsbransjen. Kristine Nergaard, Fafo

Bemanningsbransjen. Kristine Nergaard, Fafo Bemanningsbransjen Kristine Nergaard, Fafo Fra kontoryrker til utleie i mange yrker Før 2000, generelt forbud mot utleie Unntak var gjort for kontoryrker (bredt definert) Bransjen ble betegnet «vikarbyråer»

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Tjenestemarkedet større og gråere?

Tjenestemarkedet større og gråere? Tjenestemarkedet større og gråere? Seminar i Fafo Østforum 30. august 2005 Line Eldring, Fafo Tjenester fra øst: Tegn i tiden.. 2004: Underskudd på tjenestebalansen med Europa utenfor Norden for første

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer