år år eller eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2013 2014 2015 2016 2017 80 89 år 76 78 74 73 74 90 år eller eldre 18 16 18 19 20"

Transkript

1 2.1 Befolkningssammensetning (Demografi) Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland og Hattfjelldal endres mot en gradvis større andel eldre. En konsekvens av den demografiske endringen er økning i aldersrelaterte sykdommer, blant annet kraftig økning i kroniske sykdommer. Med økt kommunalt pasientansvar som følge av samhandlingsreformen gir dette Hattfjelldal kommune store utfordringer. Dette betyr at det blir særdeles viktig å arbeide for at flere kan beholde god helse så lenge som mulig. Det har vært og er fortsatt en klar tendens til at folketallet i Hattfjelldal går jevnt nedover i de fleste av kommunens kretser. Noen av bygdene kan sannsynligvis være i ferd med å nå en smertegrense når det gjelder å kunne organisere et eget bygdesamfunn. I følge Statistisk Sentralbyrå vil befolkningsmengden i Hattfjelldal fortsatt minke de kommende år, og vil være på mellom mennesker i år Befolkningsutviklingen fra 1999 til Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Framskrevet folkemengde fordelt på alder for Hattfjelldal kommune i planperioden. For 2013 er registrert folketall pr Øvrige kolonner er beregnet ut fra middels nasjonal vekst år år år år år eller eldre SUM Framskrevet folkemengde over 80 år år år eller eldre Ser en videre på sammensetningen av befolkningen framover viser prognosene en stor nedgang i antallet personer i yrkesaktiv alder, mens antallet pensjonister og eldre går opp til tross for en nedgang i befolkningen totalt. Antallet barn og unge viser en liten nedgang i takt med nedgangen i folketallet totalt. Hattfjelldal kommune har asylmottak og er bostedskommune for flere flyktninger. Øket innvandring kan gi utfordringer i forhold til integrering. Etniske, kulturelle eller språklige forhold viser seg å ha betydning for ulikhet i helse, sammen med sosioøkonomisk status. Handlingsplanen må tilpasses den befolkningen kommunen har eller ser for seg å få. Dette gjelder både antallet som skal betjenes og aldersgruppene de er ment for.

2 2.2 Levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning, tjener ofte mindre og har mer belastende arbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trener mindre, har oftere overvekt, røyker mer, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Det er store forskjeller mellom fylkene i frafall i videregående skole. De tre nordnorske fylkene har et spesielt høyt frafall. I Finnmark gjennomfører kun 50 prosent av elevene, og Nordland og Troms har en gjennomføringsprosent på 60. En viktig årsak til høyere frafall i disse fylkene er den store andelen elever som grunnet geografiske avstander må bo på hybel. Undersøkelser viser at det er 50 prosent flere med frafall blant borteboere i Nordland enn blant hjemmeboende elever. I Hattfjelldal har vi færre med høy utdanning sammenlignet med landet for øvrig, og høyere drop-out fra videregående skole. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltagelse i samfunnet. Dette viser at det er særlig viktig for kommunen å se på utfordringer i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole og dermed forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. 2.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Barnehage og skole Hattfjelldal kommune driver 3 oppvekstsenter hvor ca. 235 barn og unge oppholder seg daglig. Mosjøen videregående skole har vg1 naturbruk med studiested i Hattfjelldal som har ca 12 elever. Alle tre barnehagene i Hattfjelldal er helsefremmende. En helsefremmende barnehage fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: Daglig fysisk aktivitet - minimum 1 time per dag Mat - Statens anbefalinger for kosthold Naturopplevelse - Robuste barn Systematisk evaluering av egen virksomhet (ståstedsanalyse) Utveksling av erfaringer og eksempler med andre barnehager En nasjonal arbeidsgruppe er i ferd med å utvikle kriterier for en helsefremmende skole, men allerede nå vet vi at en helsefremmende skole må sikre elevene daglig fysisk aktivitet i minimum 60 minutter, et godt kosthold, friluftsferdigheter og naturopplevelser og ikke minst gode søvnvaner. Skolene i Varntresk, Susendal og Hattfjelldal skal i 2014 starte opp med et treårig prosjekt med fokus på Helsefremmende skoler. Prosjektet ledes av Polarsirkelen friluftsråd. Uteområdene til oppveksentrene Når oppvekstsentrene ikke har åpningstid, fungerer områdene som nærmiljøanlegg. Disse er av de mest sentrale områdene for barn sin læring og deres fysiske aktivitet. I Susendal er det i forrige planperiode bygget både ballbinge, fotballbane og naturklatrejungel. Ved Hattfjelldal oppvekstsenter er det bygget kunstgress, sandvolleyballbane og i Varntresk er det bygget sykkel/ rullestolsti og zip-line. Alt dette med stor dugnadsinnsats.

3 Ernæring Oppvekstsentrene følger statens anbefalinger for kosthold. De har også deltatt i fiskesprell kurs. Fiskesprell gir en innføring i temaer knyttet til barns kosthold og helse, med spesielt fokus på sjømat. Ungdata undersøkelsen i kommunen viser at kun halvparten av barna i ungdomstrinnet spiser frokost og lunsj. Bilde 1: Måltidsvaner: Andel som spiser ulike måltider hver dag Psykisk helse Skolehelsetjenesten har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med psykiske lidelser, ofte som en del av sammensatte problemer. Ungdata undersøkelsen i 2013 viser at en del ungdom i Hattfjelldal har psykiske vansker, dette spesielt hos jenter i kommunen. Mobbing ser ut til å være et større problem i Hattfjelldal kommune enn landet for øvrig. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Helsesøster og lærere har høsten 2013 vært på kurs for å lære om Zippys venner. Zippys venner er et forebyggende program som skal lære barn å mestre dagliglivets utfordringer på en bedre måte. Programmet gir barna redskaper til å identifisere og snakke om følelser og utforske måter å håndtere følelsene. Bekymret deg for mye om ting Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Gutter Jenter Bilde 2: Depressivt stemningsleie og ensomhet: Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom

4 Fysisk aktivitet blant barn og ungdom En nasjonal kartlegging viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingene om minst 60 minutter daglig aktivitet. Norske 10.klassegutter bruker i gjennomsnitt ca 44 timer per uke til bruk av pc og tv utenom skoletid (jenter 34 timer). Vi antar at det samme gjelder for Hattfjelldal kommune. Oppvekstsentrene i Hattfjelldal synes å ha god fokus på barn og fysisk aktivitet, samtidig har de en utfordring med å aktivisere alle barna i 60 min hver dag. Oppvekstsentrene er med på ulike satsninger/ kampanjer som får elevene i fysisk aktivitet, som for eksempel: Tine stafetten, blimed dansen, unicef runden osv. Det er flere organiserte aktiviteter utenom skoletid for barn og ungdom i kommunen. Rus og tobakk Dette er tema som årlig gjennomgås i grunnskolene. Ungdata undersøkelsen i 2013 viser at rus og tobakk blant ungdom er et større problem i Hattfjelldal kommune enn i landet for øvrig. Ungdomsskolen kjører FRI-programmet. FRI er et tobakksforebyggende program til bruk i ungdomsskolen. 2.4 Levevaner voksne Ernæring Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minket de siste ti årene. På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Hattfjelldals innbyggere følger Helsedirektoratets kostråd vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Fysisk aktivitet En undersøkelse i Nordland i 2012 viser at bare 18 % av voksne menn og 24% av voksne kvinner oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hattfjelldal, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Personer som er fysisk aktive rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske uhelse. Effekten av å øke fysisk aktivitetsnivå avhenger av utgangspunktet. Jo lavere aktivitetsnivå en person har i utgangspunktet, jo større effekt kan forventes dersom aktivitetsnivået økes. Trimkassetrim er mye brukt i alle skolekretsene. Særlig benyttes dette tilbudet av litt eldre kvinner. I hele kommunen drives flere uorganiserte og organiserte aktiviteter. Dersom alle innbyggerne i Hattfjelldal fulgte aktivitetsanbefalingene, ville det hatt stor betydning for folkehelsen. Røyk Bruken av tobakk har endret seg mye i Norge de siste 10 årene, og det har vært en nedgang totalantall røykere. Det er færre gravide som røyker ved første svangerskapskontroll enn i landet for øvrig.

5 Snus Samtidig som bruken av tobakk har gått ned, har bruken av snus økt betydelig. Nasjonale tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer og røyker mindre mens de over 24 holder seg noenlunde stabil. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i Tall for den enkelte kommune er under utarbeiding. Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et kontinentalt drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hattfjelldal, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Narkotika Hattfjelldal kommune har pr i dag ikke noe kjent etablert narkotikamiljø, men hasjrøyking og medikamentmisbruk forekommer. 2.5 Helsetilstand og dødelighet Overvekt Forekomsten av overvekt har økt raskt i de fleste aldersgrupper og overvekt forekommer hyppigere blant grupper med lav enn høy sosial status. I Nord-Trøndelag er 2/3 av befolkningen overvektig og 1/5 har fedme. Barnevektsundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser at det er dobbelt så mange barn med overvekt og fedme i små kommuner sammenlignet med store kommuner. Tall fra forsvarets helseregister viser at 4 0% av guttene fra Hattfjelldal kommune som var til sesjon i perioden 2003 til 2009 var overvektige. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning for kommunen.

6 Sykdomsforekomst For hundre år siden var smittsomme sykdommer hovedårsak til for tidlig død. I dag dør 80 prosent av kroniske livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Hyppigst brukte diagnoser i Hattfjelldal kommune er muskel- og skjelett sykdommer, hjerteog karsykdommer, psykiske lidelser og KOLS. I Hattfjelldal kommune er det flere som blir behandlet med kolesterolsenkende midler enn i landet for øvrig. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. Befolkningens psykiske helse Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant barn og unge vil 8 % til enhver tid ha en psykisk lidelse. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Hattfjelldal kommune. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Ensomhet er vanskelig å telle og hvor mange som har problemer med dette er derfor uoversiktlig. Nasjonale tall antyder at hver femte nordmann føler seg ensomme og det er derfor naturlig å anta at det er en del i Hattfjelldal som trenger hjelp med denne problematikken. Tannhelse Tannhelsen til barn og ungdom i Hattfjelldal Kommune registreres årlig på indikatorkullene 5, 12 og 18 år. Hattfjelldal har en tannhelse som er bedre enn fylkesgjennomsnitte. Tannhelse er en god markør på sosial ulikhet. Blant den voksne delen av befolkningen foreligger det ikke tilfredsstillende data når det gjelder tannhelse. 2.6 Forebyggende helsetjenester i Hattfjelldal kommune Frisklivssentralen På frisklivssentralen får deltakerne et vennlig dytt på veien til å endre levevaner. Tilbudet er en del av kommunehelsetjenesten i Hattfjelldal og tilbyr individuell veiledning, motivasjonssamtale og gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Frisklivssentralen har tilbud om frisklivs-resept, gravid- og svangerskapstrening, glad og aktiv, trim for eldre og bassengtrening. Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjonen og skolehelsetjenesten gir tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 20 år og deres foreldre. Helsestasjonen har som hovedoppgave å drive med forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Hattfjelldal helsestasjon har 100 % oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med folkehelse. Bemanningen består av helsesøster og jordmor, i tillegg kommer ukentlig lege- og fysioterapitjenester. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er tillagt kommunen med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Miljørettet helsevern er et tjenesteområde som gir kommunen et helhetlig ansvar for et trygt og helsefremmende miljø. Miljørettet helsevern er derfor en sentral tjeneste for å utjevne sosial ulikhet i helse ved at alle skal sikres mot helseskadelig miljø. Ansvaret for miljørettet helsevern ligger under helseavdelingen i Hattfjelldal kommune. Forebyggende tjenester og tidlig innsats Helsestasjon/skolehelsetjenesten, oppvekstsentrene, barnevern, PPT og BUP har jevnlig kontakt for å forebygge og tidlig iverksette tiltak hvor dette er nødvendig.

7 Barneverntjenesten forsøker å ha en helhetlig tilnærming hvor man kartlegger og veileder i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og helse. De støtter opp om barns mulighet for deltagelse i organiserte aktiviteter og legger til rette for mestring og opplevelse gjennom friluftsliv, lysbetont fysisk aktivitet og deltagelse. 2.7 Skader og ulykker Andelen som skades i ulykker i Hattfjelldal er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Ulykker og skader er et betydelig helseproblem i alle aldergrupper i Norge. Ulykker er den vanligste dødsårsaken for personer under 45år. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er betydelige. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og nærmiljø. 2.8 Kultur og fritid Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre hvor en opplever sosialt samvær og mestring. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Hattfjelldal kommunes voksne befolkning er friluftsaktive uten at det finnes god dokumentasjon på omfanget av dette. Det finnes mange turløyper i kommunen. Det er stor tradisjon for innbyggerne i Hattfjelldal å gå fjelltrimmen på sommeren, i 2013 deltok ca 2500 personer. På vinteren kjører kommunen opp skiløyper, vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes av den øvrige befolkningen. Kommunen har scooterløyper. Disse bidrar til en type friluftsliv som ellers ville ha vært vanskelig for mange. Det finnes ingen oversikt over hvor mye disse brukes. Hattfjelldalshallen og bassenget leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Bassenget har åpent 4 måneder i året og blir brukt jevnlig til skolebad. Bassenget er ikke universelt utformet og kan derfor ikke brukes av personer som har behov for heis. Oversikt over aktiviteter og arrangement i kommunen ligger på kommunens hjemmeside. Eksisterende anlegg i kommunen kan man finne på Kalvemønstring det er godt med en pust i bakken etter en strevsom økt.

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017

Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune 2014-2017 Målsettingen med planen er å sikre god helse for alle gjennom aktivitet og sunne levevaner Plangjennomføringen skal gi som resultat sunnere

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Noen tanker/spørsmål hos foreldre. «Jeg drakk jo alkohol på ungdomsskolen. De fleste gjorde det. Jeg kan ikke stoppe mitt barn i å drikke alkohol.

Noen tanker/spørsmål hos foreldre. «Jeg drakk jo alkohol på ungdomsskolen. De fleste gjorde det. Jeg kan ikke stoppe mitt barn i å drikke alkohol. Hvorfor Ungdata? Vi skal samle kunnskap for å skape dialog og samhandling om folkehelsearbeidet. Skape felles virkelighetsforståelse. Tallene blir en del av ei fortelling. Hvordan kan vi sammen løse utfordringene?

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage lek læring trygghet glede REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage KRITERIER FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER Nordland fylkeskommune har utarbeidet kriterier for helsefremmende barnehager. God helse er

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Figurregister. På like vilkår? Figurregister På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer