Nome kommune Stormo industriområde

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Stormo industriområde GNR. 123, BNR. 2, 21, 25, 30, 33, 46

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Stormo Gardsnavn: Storemo, Hogga sluser Gardsnummer: 123 Bruksnummer: 2, 21, 25, 30, 33, 46 Tiltakshaver: Stormo Invest AS Adresse: Lågmoveien Lunde Navn på sak: Stormo industriområde Saksnummer: 06/6374 Registrering utført: Ved: Frode Svendsen Rapport utført: Ved: Frode Svendsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: 2 dagsverk registrering 1 dagsverk rapportskriving - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Stormo Invest ASs planer om regulering av Storemo til industriområde ble det 12. og 13. mai 2009 gjennomført en arkeologisk registrering. Det ble ikke gjort funn. Området som ble registrert i denne omgang er del av et større reguleringsområde. Resten av dette større reguleringsområdet var gjenstand for kulturhistorisk registrering i september 2007 (jfr. Rapport v. Åsne Dolve Meyer 2007). Under registreringen i 2007 ble det gjort funn av 17 kullgroper og to gravhauger. I tillegg ble det funnet rester etter en husmannsplass. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne, men anlegget ble målt inn og lagt inn i Askeladden. Stormo og Hogga sluser ligger i et område der det fra før av er kjent flere kulturminner. Sør for planområdet ligger det flere gravfelt fra jernalder, samt gamle gjerder og rydningsrøyser som tyder på bosetting i alle fall fra jernalder og fremover. I utmarksområdene ved bosettingsområder fra jernalder er det vanlig å finne spor etter jernfremstilling. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i - 3 -

5 de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren nedenfor viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid

6 Området Undersøkt område ligger ca 3,5 kilometer vest for Lunde sentrum og omfatter deler av Stormo ved Lågmo. Fylkesvei 107 avgrenser området i øst, relativt bratt stigende høydedrag/furumo i vest, og et sandtak i nord. I sør er avgrensningen lavereliggende terreng ned mot Fjosmo og Kjeldal. Planområdets plassering i Telemark fylke

7 Kartet viser planområdets beliggenhet i Nome kommune. -6-

8 Undersøkt område mai 2009 markert med rødt. Rosa punkter vest/nordvest for undersøkt område markerer kulturminner registrert ved undersøkelsen i 2007 (jfr. Rapport v. Åsne Dolve Meyer)

9 TERRENGET I sør består undersøkelsesområdet av et lavereliggende område hovedsakelig bestående av myr med en bekk rennende gjennom. Vegetasjonen her består av kratt og mindre trær. En traktorvei avgrenser dette lavereliggende området mot nord. Det går også en mindre grusvei mot sør ut fra dette området. Nord for traktorvei ligger et jorde; et mindre hogstfelt hvor skogen nylig er felt rett øst for dette; og boliger helt i øst mot fylkesveien. Terrenget er flatt. Nord for jordet går terrenget gradvis over i myr. I nord/nordvest stiger terrenget slakt opp fra myra mot en høyereliggende terrasse som fortsetter mot sandtaket i nord. I vest stiger terrenget relativt bratt oppover en furumo. Langs veien i øst ligger boliger med tilhørende hager. I den nordlige delen av undersøkelsesområdet ligger et større sandtak som har gjort store inngrep i terrenget. Grunneier Vigleik Kjeldal kunne for øvrig opplyse at jordet i gamle dager ble brukt som fotballbane. Det går også en traktorvei langs den vestlige avgrensingen av området, oppover mot høyereliggende terrasser. Det går en kraftlinje fra nordvest mot sørøst langs den vestlige avgrensningen av området. Undergrunnen består av fin sand, enkelte steder med noe rullestein. Jordet. Bilde tatt fra sørvestlig hjørne av jordet i retning øst/nordøst. I bakgrunnen mot høyre ligger hogstfeltet. Bolighusene ligger bak trærne i bakgrunnen, og fylkesveien bakenfor der igjen. Myra ligger i bakgrunnen mot venstre og sentralt i bildet. Sørlige del av jordet. Furumo rett vest for undersøkelsesområde i bakgrunnen. Bilde tatt mot vest/nordvest

10 Sørlige del av undersøkelsesområde. Bilde tatt fra høyereliggende terasse like sør for sandtak i retning sør/sørvest. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Under registreringen i 2007 ble det gjort funn av 17 kullgroper og to gravhauger. Funnene ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. I tillegg ble det funnet restene etter en husmannsplass. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne, men anlegget ble målt inn og lagt inn i Askeladden. I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Særlig gjelder dette i de lavereliggende områdene ved dyrket mark ca 1 kilometer sør for planområdet, og på Skavdalsfjellet øst for planområdet. Vest for planområdet ligger det også en bygdeborg. Under følger først en beskrivelse av kulturminner i nærheten av reguleringsområde, og deretter kartoversikt med kulturminner som ble registrert innenfor resten av reguleringsområdet i 2007: GRAVRØYS 52482: KILDER: NR 3: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 6. DE ØVRIGE LAR SEG IKKE IDENTIFISERE I FORHOLD TIL REG BESKRIVELSE: PÅ ET BERGPLATÅ I Ø-HELLINGEN AV RYGGEN OG VED EN STI, GAMMEL HESTEVEI: RUNDRØYS. BYGD AV BRUDDSTEIN. UTKASTET TIL ALLE SIDER FRA FORSENKNINGEN I MIDTEN. BEVOKST MED NOEN FURUTRÆR. D 10M, H 1M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG. GRUNNLENDT MARK. FURUSKOG. ORIENTERING: 700M NV FOR NV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN. GRAVRØYS 3284: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 10. BESKRIVELSE: PÅ KANTEN AV BRATTHENGET I S: RUNDRØYS. BRATTSIDET. 2 STØRRE GROPER I MIDTPARTIET. STEINENE ER KASTET UT MOT SSV. MINDRE GROP I VNV. FLAT STEIN I NØ-KANTEN SOM KAN HA VÆRT EN DEL AV EN HELLEBYGD KISTE. D 10M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER BRATT AV MOT SV, SLAKT I SØ. UTSIKT MOT TYRIVANNET I SØ, HOLLA I Ø OG BREISÅS I NØ. ORIENTERING: 200M S-SSV FOR ENDEPUNKTET AV SKOGSVEI FRA KITTILSRUD, 86/3,16, 550M VNV FOR TUNET PÅ SAMME GÅRD

11 GRAVRØYS 32713: KILDER: UO TOP ARK: G LIESTØL INNB 1982.E ØSTMO: KULTURMINNER VED GYVATN OG EVJE ØST, VARIA 10, 1984, S 42, REGNR 16. BESKRIVELSE: NOEN METER FRA EN FORFALLEN HYTTE OG PÅ BERGET: RUNDRØYS. BRATTSIDET. HELT UTGRAVD I MIDTEN DER DET LIGGER EN STOR STEIN. D 6,5M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER BRATT AV MOT SV, SLAKT I SØ. UTSIKT MOT TYRIVANNET I SSV, HOLLA I SØ, HVITEFLAUG I VALEBØ I Ø, OG BREISÅS I NØ. ORIENTERING: 320M VNV FOR NV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ KITTILSRUD, 86/3,16. GRAVRØYS 70912: KILDER : UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.1 U 17/1 NR 1. BESKRIVELSE: LAGT PÅ ET LITE PLATÅ: RUNDRØYS. FURUTRE I N- OG S-KANTENE. D 4,5M, H 0,4M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER SLAKT AV MOT SØ, BRATTERE MOT Ø OG V. VID UTSIKT. ORIENTERING: 250M V FOR SV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ KITTILSRUD, 86/3,16. BYGDEBORG 42739: KILDER : UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 21 U 17/2. BESKRIVELSE: SV FOR ÅSENS TOPPFLATE, 50M VNV FOR TRIOGONOMETRISK PUNKT: MUR AV STORE KANTEDE BRUDDSTEIN. DEN GÅR I RETNING NV-SØ OG SPERRER INNGANGEN FRA EN KLØFT MED RETNING NØ-SV. EN MINDRE KLØFT GÅR OGSÅ LANGS MUREN I RETNING N-S. SELVE PLATÅET ER 100X75M. MURENS LENGDE 20M, BR 3M. TERRENGBESKRIVELSE: NØ-SV-GÅENDE ÅS SOM FALLER BRATT AV I Ø OG S. ELLERS ER FALLET SLAKT. UTSIKT TIL LIFJELLI N, HOLLA I ØSØ OG VARDEFJELL I S. ORIENTERING: ÅSENS S-FOT: 325M VNV FOR NV-ENDEN AV LUNDE SLUSE. GRAVFELT 3270: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, U 54/1, NR 6-7. BESKRIVELSE: 1. RUNDHAUG. KLART MARKERT MED FOTGRØFT AVBRUTT AV BRO I NV OG SSØ. VIRKER URØRT. BEVOKST MED SMÅ GRANTRÆR. LETT SYNLIG. D 9,5M, H 1,5M. 2. RUNDHAUG. KANT I KANT OG NNØ FOR 1: MARKERT MED FOTGRØFT SOM ER AVBRUTT AV BRO I N OG S. BRATTSIDET. SJAKT FRA V OG INN MOT MIDTPARTIET. LETT SYNLIG. D 8,5M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: Ø-HELLINGEN AV FLAT MORENE SOM FALLER AV MOT Ø-N. FURUSKOG. UTSIKT MOT ØNØ TIL LUNDE. ORIENTERING: HAUG 1: 150M N FOR NØ-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN. GRAVFELT 52474: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, U 54/1, NR BESKRIVELSE:

12 1. RUNDHAUG. KLART MARKERT. LETT SYNLIG. BRATTSIDET. FOTGRØFT. GROP I MIDTEN. D 6M, H 1M. 2. LANGHAUG, ORIENTERT NØ-SV. NOKSÅ FLAT OG UKLART MARKERT. URØRT. L 6,5M, BR 4,5M, H 0,75M. KAN VÆRE USIKKER SOM FORNMINNE. 3. RUNDHAUG. KLART MARKERT UNNTATT I SØ DER DEN GÅR I ETT MED TERRENGET. FOTGRØFT I N OG S MED EN BRO. LETT SYNLIG. FURUTRÆR. D 10M. 4. RUNDHAUG. FLAT OG UKLART MARKERT. GROP I MIDTEN. D 6,5M, H 0,5M. TERRENGBESKRIVELSE: SØ-HELLING AV MORENE SOM FALLER AV MOT Ø OG N. FURUSKOG. UTSIKT TIL LUNDE OG STRAUMEN I ØNØ. ORIENTERING: SAMLINGENS SV-ENDE: 225M N-NNØ FOR NØ-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN OG 50M NØ FOR R02 PÅ SAMME GÅRD. GRAVFELT 22832: KILDER: NR 3: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 6. DE ØVRIGE LAR SEG IKKE IDENTIFISERE I FORHOLD TIL REG BESKRIVELSE: 1. RUNDRØYS AV BRUDDSTEIN. UTKASTET MIDTPARTI. D 5M, H 0,5M. 2. RUNDRØYS. BYGD AV SMÅ OG STORE BRUDDSTEIN SAMT MORENESTEIN. NEDSENKNING I MIDTPARTIET. MASSE UTKASTET MOT SØ, BLANT DETTE EN HELLELIGNENDE STEIN, 0,8X0,9M. D 7M, H 1M. 3. REKTANGULÆR RØYS, ORIENTERT NV-SØ. MATERIALE SOM 2. 6 FORDYPNINGER PÅ REKKE I MIDTPARTIET. YTTERKANTEN SER FLERE STEDER UT TIL Å VÆRE OPPMURT. L 14M, BR 6M, H 1M. 4. REST AV RØYS. IKKE MÅLBAR. 5. RUNDRØYS. SOM 2. AVFLATET. MIDTPARTIET OMROTET. D 5M, H 0,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG. GRUNNLENDT MARK MED BERG I DAGEN. FURUSKOG. UTSIKT MOT NV, N OG Ø. ORIENTERING: FELTETS NV-ENDE: 50M S FOR DELERØYS I GRENSEN MELLOM 86/2, 86/3,16 OG 86/18, Undersøkelsesområde Kartet viser noen av kulturminnene i nærheten av planområdet. Kartet er hentet fra kulturminnedatabasen Askeladden.

13 750M NV FOR TUNET PÅ KITTILSRUD 86/3,16. Planområde undersøkt i Den resterende delen av reguleringsområdet som ble undersøkt i denne omgang ligger i sørøst; mellom fylkesveien og rød merkelinje

14 Oversikt over kulturminnene som ble registrert i den søndre delen av planområdet i Oversikt over kulturminnene som ble registrert i den nordre delen av planområdet i

15 Utsnitt av forrige kart over nordlig del av reguleringsområde som viser nærbilde av gravfeltet som ble registrert i Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Første dag i felt ble i sin helhet benyttet til maskinell sjakting av jordet. Det ble åpnet tre tilnærmet parallelle sjakter av ca 3 meters bredde. Disse ble strukket tilnærmet til enden av jordet og avsluttet

16 der jordet gikk over til myr. Basert på en vurdering av topografi, undergrunn, tidsramme og ressurser ble det ikke vurdert som hensiktsmessig å sjakte øvrige områder. Sjaktene ble innmålt digitalt med GPS. Sjaktet område ble fotodokumentert. Dag 2 i felt ble benyttet til overflatebefaring av undersøkelsesområdet, samt prøvestikking av enkelte utvalgte flater. Prøvestikkene ble innmålt med GPS. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted 12. og 13. mai 2009, ved Frode Svendsen. Etterarbeidet ble utført 14. mai Totalt gikk det med to dagsverk i felt samt ett dagsverk til rapportskriving. Værforholdene var meget bra. Det ble ikke funnet strukturer i noen av de tre åpnede sjaktene. Totalt ble det gravd 6 prøvestikk. Samtlige var negative. Undergrunnen besto av svært fin gråbrun eller rødbrun sand, med innslag av rullestein enkelte steder. Matjordslaget på jordet var til dels sterkt sandblandet, og var stort sett tynt, rundt cm. I to av sjaktene ble det avdekket moderne dreneringssjakter som gikk delvis på tvers av sjaktene, i retning myra. Torvtykkelsen i området for øvrig var ca 5 cm. Det ble lagt tre sjakter på jordet. Den første sjakten som ble åpnet sees til venstre i bildet. Bildet er tatt mot nord/nordøst

17 Undersøkelsesområdet med innmålte sjakter og prøvestikk. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner

18 NYERE TIDS KULTURMINNER På den høyereliggende terrassen rett sør for sandtaket ble det funnet rester av en oppmurt kjeller. Denne er utvilsomt fra nyere tid, noe som også samsvarer med opplysninger fra grunneier Vigleik Kjeldal. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Det er ikke konflikt med kulturminner i undersøkelsesområdet. SKIEN FRODE SVENDSEN Feltleder