Rapport 2012 og Planer 2013

Transkript

1 Rapport 2012 og Planer 2013 Diakonhjemmet Høgskole Referanse 13/ mars 2013

2 A Innledning... 4 B Resultatrapportering Sektormål: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål: Høgskolens studieportefølje er relevant Virksomhetsmål: Den diakonale forankring av utdanningene tydeliggjøres og de profesjonelle praksisene settes inn i en større verdimessig og verdifaglig sammenheng Virksomhetsmål: Kvalitet og kontinuerlig kvalitetsutvikling preger alle deler av utdanningsvirksomheten, eksempelvis gjennom kontinuerlig kvalitetssikring og utvikling av læringsutbyttet i alle høgskolens studieprogram Virksomhetsmål: Undervisningen er målrettet i forhold til å styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Virksomhetsmål: Høgskolen utvikler strukturer som legger til rette for og fremmer internasjonalisering av utdanning så vel som forskning, og styrker forskningsbaseringen av utdanningene gjennom å satse på nettverk som integrerer utdannings- og FoU-virksomhet Sektormål: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet er knyttet til og relevant for undervisningen, utdanningsprogrammene og deres praksisfelt. Høgskolens FoU-virksomhet er også rettet mot egen praksis; undervisnings- og utdanningsvirksomhet, og pedagogisk utviklingsarbeid og elæring Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet er målrettet i forhold til det overordnede faglige fokus på verdier og relasjoner i profesjonell praksis innen helse- og sosialtjenester i kirke og samfunn Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet involverer studenter, gir dem begynnende forskningserfaring, og gjør dem til aktive og kritiske forskningsbrukere Virksomhetsmål: Høgskolen har fått godkjent opprettelsen av ph.d.-studiet i diakoni, verdier og profesjonell praksis og bygger opp et aktivt forskningsmiljø på programområdet Virksomhetsmål: Høgskolens ansatte er aktive formidlere av forsknings- og utviklingsvirksomheten og bidrar i samfunnsdebatten Virksomhetsmål: Høgskolen er en aktiv samfunnsaktør som bidrar til utvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid med praksisfeltet om FoU-virksomhet Virksomhetsmål: Høgskolen har aktive samarbeidsrelasjoner om forsknings- og utviklingsvirksomhet med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt Sektormål: Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping

3 4. Sektormål: Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Virksomhetsmål: Arenaer for studentmedvirkning er etablert i alle instituttene og på høgskolenivå Virksomhetsmål: Høgskolens studietilbud er tilrettelagt for studenter med særskilte behov Virksomhetsmål: Høgskolen har strukturer som fremmer kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid på tvers av utdanninger og fagområder. Nye og fleksible pedagogiske metode og læringsformer brukes i alle studieprogram Virksomhetsmål: Høgskolens infrastruktur og undervisningsarealer er oppgradert og egnet for den undervisningsaktiviteten studieprogrammene krever Virksomhetsmål: DBL-bygget har blitt et sentrum for aktivitet og møtested på tvers av utdanninger og på tvers av høgskole og sykehus. Høgskolen og sykehuset har etablert godebruks- og samarbeidsmønster i det nye bygget, og virksomheten knytter utdanning og forskning nærmere sammen Virksomhetsmål: Høgskolen har et stimulerende arbeids- og læringsmiljø basert på en livsfaseorientert personalpolitikk og medvirkning Virksomhetsmål: Høgskolens ledere på alle nivå er bevisst sin lederrolle og hva det innebærer å være leder i en diakonal høgskole Virksomhetsmål: Høgskolens arbeids- og studiemiljø er preget av samarbeid og vilje til omstilling på alle nivå Virksomhetsmål: Høgskolen er preget av robuste fagmiljø med god rekruttering, kvalifisert personale, kontinuerlig kvalitetsarbeid og fokus på effektiv forvaltning og fornyelse Nye samarbeidsrelasjoner, nasjonalt og internasjonalt, knyttet til utdanning og forskning er etablert og gir resultat Nye samarbeidsråd med sentrale aktører og institusjoner i praksisfeltet i helse- og sosialtjenester i kirke og samfunn, er etablert og gir resultat C Annen rapportering Aktivitetskrav Universell tilrettelegging Studentkapasitet Rapportering på likestilling D Planer for Virksomhetsplan I Utdanning II Forskning, utviklingsarbeid og formidling III Arbeids- og studiemiljø IV Ledelse og organisasjonsutvikling

4 A Innledning Høgskolens langsiktige mål om å bli vitenskapelig høgskole er opprettholdt. Oppstart av ph.d.- studium og konsolideringen av fagportefølje og kompetanse i høgskolen for å sikre bærekraftige og robuste fagmiljø, er fortsatt sentrale tiltak på denne veien. Det samme gjelder arbeidet med å bygge gjennomgående studieløp fra bachelor via master til ph.d. innenfor alle fagområder og utdanningsprogrammer i høgskolen. Bygging av solide faglige nettverk og samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt er også et viktig satsingsområde for høgskolen i denne sammenhengen. I 2012 er ny organisering av høgskolens ledelse og administrasjon gjennomført. Dette er siste del av implementeringen av ny organisering av høgskolen vedtatt i 2010 og påbegynt i Høsten 2010 la høgskolen om fra en nivåmodell/kombinert fagmodell med videre- og masterutdanninger organisert for seg, til en mer rendyrket fagmodell, hvor høgskolen ble organisert i institutter etter fagområder, med gjennomgående studieløp fra bachelor- via master til et tverrfaglig ph.d.-studium som bygger bro mellom og integrerer alle fag- og utdanningsområdene. Ved behandlingen av budsjettet for 2011 ble det klart at høgskolen måtte foreta en omfattende omstilling for å sikre nødvendige ressurser til fortsatt satsing og bærekraftig virksomhet. Omstillingen har dreid seg om en omfattende gjennomgang av hele virksomheten, faglig og ressursmessig, for å sikre økonomisk bærekraft, robuste fagmiljøer og budsjettbalanse innen 2013, samtidig som strategiske mål og kvaliteten opprettholdes. Omstillingen har også omfattet nedbemanning. Omstillingsarbeidet har fortsatt i 2012 og har omfattet alle deler av virksomheten; utdanning, forskning, støttefunksjoner/administrasjon og ledelse. Parallelt med nedbemanning, omorganisering og arbeid med å sikre nødvendig kompetanse, har det pågått et omfattende utviklingsarbeid med betydning for utdanningsvirksomheten og koblingene til forskning og forskerutdanning, og for kvaliteten og profesjonaliteten i administrasjon og økonomistyring. I februar 2012 hadde høgskolestyret en gjennomgang av omstillingsprosessen og langtidsprognose for høgskolens økonomiske utvikling. Der ble det oppsummert at de fleste av tiltakene i omstillingsprosessen var iverksatt og enten gjennomført eller i arbeid. Satsingen mot vitenskapelig høgskole fortsetter samtidig som det legges ned et ressurskrevende utviklingsarbeid som ledd i omstillingen. Ph.d.- studiet i diakoni, verdier og profesjonell praksis ble akkreditert i 2012 og departementet fastsatte høgskolens rett til å tildele ph.d.-graden. Studiet starter opp i februar Gjennom hele 2012 har det pågått utviklingsarbeid hvor målet har vært å utvikle nye og innovative måter å utføre oppgavene på, som både sikrer/bedrer kvalitet og er mindre ressurskrevende. Revisjoner og/eller nye fag- og studieplaner, samt å ha fokus på nye pedagogiske tilnærminger, har vært en del av denne utviklingen/omstillingen. Høgskolen kan vise til tilfredsstillende resultater knyttet til virksomhetens produksjon innenfor utdanning, forskning og utviklingsarbeid og stor grad av måloppnåelse i henhold til virksomhetsplan for

5 B Resultatrapportering Sektormål: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Hovedmål (Strategiplan ): Diakonhjemmet Høgskole tilbyr utdanning som er samfunnsmessig relevant og diakonalt forankret, med fokus på profesjonalitet, kontinuerlig kvalitetsutvikling og flerkulturelle utfordringer i praksis. 1.1 Virksomhetsmål: Høgskolens studieportefølje er relevant - ut fra formålet om å være en diakonal utdanningsinstitusjon - for helse- og sosialtjenester innenfor kirke og samfunn Høgskolens fagområder er diakoni, helse- og sosialfag og ledelse. Innenfor disse hovedområdene tilbyr høgskolen utdanninger på bachelor- og masternivå, samt videreutdanninger. Master- og videreutdanningene er tverrfaglige. Studier tilbudt i 2012 Bachelorutdanning i sosialt arbeid, hel- og deltid Bachelor i sykepleie, hel- og deltid Bachelorutdanning i vernepleie, hel- og deltid Bachelorutdanning i ergoterapi Masterutdanning i helsetjenester til eldre, deltid Masterutdanning i verdibasert ledelse, hel- og deltid Masterutdanning i diakoni, hel- og deltid Masters in Diaconia and Christian Social Practice (engelskspråklig masterutdanning i diakoni) Masterutdanning i familieterapi og systemisk praksis Masterutdanning i sosialt arbeid i partnerskap Årsstudium i brobyggermetodikk (Oslo) Videreutdanninger: - Familieterapi og systemisk praksis Sandnes og Oslo - Konflikthåndtering og mekling - Psykisk helsearbeid - Rusproblematikk - Livsstyrketrening(mindfullness) - Faglig veiledning - Trening i sosial kompetanse (ART) - Videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning Oppdragsstudium: - Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge finansiert av Helsedirektoratet 60 studiepoeng over 2 år - Metodisk boligsosialt arbeid i Sandnes, for Rogaland fylkeskommune, finansiert av AV-dir. 30 studiepoeng over 2 år, startet 1. kull høsten Organisasjon og ledelse lavere grad for Oslo kommune 30 studiepoeng over 1 år - Organisasjon og ledelse enkeltemner på masternivå for Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) 10 eller 20 studiepoeng Kommentarer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 fikk Diakonhjemmet Høgskole tildelt 10 nye strategiske studieplasser innenfor fagområdene helsefag, finansiert i kategori D og over 4 år. Disse er 5

6 brukt til finansiering av 5 nye studieplasser på bachelorstudiet i sykepleie og 5 nye studieplasser på bachelorstudiet i vernepleie. Begrunnelsen er høye søkertall og mange søkere som prioriterer disse studiene på 1. plass, stort behov for denne fagkompetansen i helsetjenesten, samt stor etterspørsel fra kommunene om utdanning av vernepleiere. Høsten 2012 ble det for første gang tatt opp studenter til deltidsstudiet i vernepleie i Sandnes, etter at dette ble flyttet fra Haugesund og samordnet med heltidsstudiet, med felles fagplan og helhetlig faglig ledelse. Søkertallene var svært gode og høgskolen regner med utelukkende positive effekter av denne omorganiseringen av studietilbudet. Bachelorstudiet i ergoterapi og masterstudiet i diakoni er sårbare studier med hensyn til rekruttering. Det arbeides strategisk og målrettet for å sikre rekrutteringen til disse, blant annet er markedsføringen intensivert for begge utdanningene/programområdene. I 2012 har det i tillegg pågått arbeid med å utrede mulig samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og det teologiske Menighetsfakultet for å sikre og styrke studietilbudene i diakoni, praktiskteologiske, religionssosiologiske og ledelsesfaglige emner ved begge lærestedene. Høsten 2012 startet høgskolen en ny masterutdanning i sosialt arbeid i partnerskap. Rekrutteringen til studiet var relativt god (20 studenter) og de som søkte oppga profilen sosialt arbeid i partnerskap som utslagsgivende i valg av høgskole. Det ble tatt opp studenter til enkeltemner innenfor masterstudiene i helsetjenester til eldre (8) og sosialt arbeid (5) høsten Videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis ble høsten 2012 også tilbudt ved instituttet i Sandnes. Det var god rekruttering til studiet, som er et samarbeid med Rogaland A-senter. Videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning er gjennomført vår og høst 2012 med et kull på 24 studenter. En tar sikte på nytt opptak med studiestart høsten Det har vært vanskelig å rekruttere til brobyggerstudiet, 60 studiepoengs utdanning over 2 år, og det ble høsten 2012 startet opp med et kull på bare 16 studenter. Studiets framtid vil bli vurdert, og det tas ikke opp nye studenter på dette studiet i Det ble heller ikke i 2012 gjort opptak på videreutdanningene i universell utforming, arbeidsrettet rehabilitering og tverrfaglig veiledning grunnet for få søkere. Det ble i samarbeid med Stavanger kommune gjennomført en videreutdanningsmodul i rehabilitering på 5 studiepoeng høsten 2012, med 25 studenter. Ph.d. studium i diakoni, verdier og profesjonell praksis 12. juni 2012 fattet NOKUT s styre vedtak om akkreditering av ph.d.-studium i diakoni, verdier og profesjonell praksis ved Diakonhjemmet Høgskole, og at akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato. Det ble understreket at samtlige kriterier for akkreditering var oppfylt, og at det er forventet at høgskolen vurderer de sakkyndiges merknader og anbefalinger i det videre arbeidet med utvikling av studiet. På bakgrunn av akkrediteringen, søkte høgskolen Kunnskapsdepartementet om rett til å etablere graden philosophiae doctor (ph.d.) i diakoni, verdier og profesjonell praksis. 1. august 2012 ble søknaden innvilget. Arbeidet med å forberede opptak til ph.d.-studiet, med vekt på utvikling av regelverk og retningslinjer, kurs og studieopplegg, samt rekruttering, har pågått i 2012 og studiet starter opp i februar

7 Revisjon og utvikling av eksisterende fag- og studieplaner og studietilbud Samtlige fag- og studieplaner er revidert i tråd med kravet om læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i løpet av Noen fag- og studieplaner er også revidert som ledd i nødvendig og løpende oppdateringsarbeid initiert fra instituttene selv eller for å ivareta bestemmelser om samordning av emner på tvers av høgskolens studier. Eksempelvis har fagplanen for bachelorutdanningen i vernepleie blitt revidert ved utvikling av felles fagplan for heltids- og deltidsstudiet, inkludert nye pedagogiske opplegg. Det er utviklet en ny studieplan for videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid i Arbeidet med samordning av høgskolens mastergradsstudier har fortsatt i 2012, med utvikling av fellesemner, fellesuker, fellesundervisning. Implementering av dette har startet studieåret , og gjennomføres i sin helhet fra høsten Videreutdanningene er gjennomgått med hensyn til læringsmiljø, fagmiljø og økonomi, samt muligheter for integrasjon med fagmiljøene i instituttenes kjerneområder. En arbeidsgruppe har utredet videre utvikling av master- og videreutdanningene ved høgskolen i kjølvannet av Meld.13. Rapport fra dette arbeidet er levert januar Utvikling av «stolpeemner», profileringsemner og fellesemner på tvers av utdanninger/utdanningsnivå er også et ledd i den pågående omstillingen. Arbeidet ble startet høsten 2011 og har pågått i Implementering er påbegynt høsten Hensikten er å sikre gjennomgående studieløp som bygger opp mot ph.d. fra hele høgskolens studieportefølje, styrke profileringen og den diakonale forankring i alle høgskolens studietilbud, samt utnytte faglige og personellmessige ressurser på en mer effektiv måte. Engelskspråklige emner/studieportefølje Omfanget av engelskspråklige emner varierer ved de ulike instituttene. Det arbeides med å få til et helhetlig tilbud av engelskspråklige emner på tvers av høgskolens utdanninger på bachelornivå på til sammen 60 studiepoeng. Bachelorutdanningen i sosialt arbeid tilbyr per i dag 4 emner (30 studiepoeng) på engelsk. Bachelorutdanningen i sykepleie tilbyr to valgemner på engelsk, og ytterligere et emne er utviklet i samarbeid med DIAK i Finland. I tillegg er en del emner knyttet til praksisstudiene oversatt til engelsk som et tilbud til utvekslingsstudenter. Ved bachelorutdanningen i vernepleie er det startet utvikling av et valgemne i atferdsanalyse som skal tilbys på engelsk, og det arbeides med å utvikle et emne på engelsk i bachelorstudiet i ergoterapi. På masternivå tilbys den engelskspråklige masterutdanningen i diakoni i sin helhet på engelsk, delvis samordnet med «norsk» masterutdanning i diakoni. Master i helsetjenester til eldre og master i sosialt arbeid i partnerskap tilbyr begge to valgemner/fordypningsemner på engelsk. På ph.d.-nivå skal alle emner tilbys på engelsk. Utvikling av engelskspråklige studietilbud er et ledd i høgskolens strategi for å styrke internasjonaliseringen og øke mulighetene for utveksling. Et prosjekt som tar sikte på samordning av høgskolens engelskspråklige studietilbud på tvers av instituttene er startet i 2012 og fortsetter. Søkertall Høgskolens samlede søkertall har økt fra 5402 i 2011 til 6658 i Dette er en økning på 23 pst. Økningen skyldes i all hovedsak at deltidstudiet i vernepleie kun lyses ut hvert annet år, og det ble 7

8 lyst ut i For øvrig er det etablert og lyst ut to nye studier ved høgskolen i 2012, og det er en generell økning i søkertallene ved de etablerte studiene. Gjennomføring av opptaket til høgskolens grunnutdanninger gjennom Samordna opptak (NOMopptaket) viser at det er en stor økning i søkertallene til sykepleierutdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole fra 2011 til Økningen er på 23 pst, og er vesentlig høyere enn økningen til sykepleierutdanningen på landsbasis som er på ca. 7,5 pst. Høgskolen har også økning til vernepleierutdanningen (6 pst). Økning til vernepleierutdanning er en sterk nasjonal tendens. Det er små variasjoner i søkertallene ved ergoterapeut- og sosionomutdanningene. Det er imidlertid interessant å merke seg at Diakonhjemmet Høgskole har en liten økning i søkertallene til sosionom heltid (1 pst), mens det på landsbasis er en nedgang (7 pst). Ved Diakonhjemmet Høgskole er det høye poenggrenser for opptak til bachelor-utdanningene i sykepleie heltid og sosialt arbeid heltid. Bachelorutdanningen i sykepleie har blant de høyeste poenggrensene i landet til denne utdanningen. Bachelorstudiet i sosialt arbeid ligger også i øvre sjikt blant utdanningsinstitusjonene. Det er god søkning til de fleste master- og videreutdanninger ved høgskolen med enkelte unntak. Det er flest søkere til masterstudiet i familieterapi og verdibasert ledelse, og til videreutdanningene i familieterapi, livsstyrketrening, psykisk helsearbeid og rusproblematikk. Opptakstall I studieåret 2012 ble det tatt opp totalt 991 studenter mot 827 i Det er en økning på 19,8 pst. Økningen skyldes deltid vernepleie som har opptak hvert annet år, opptak til to nye studier høsten 2012 og økt opptakstall ved enkelte studier. En gjennomgang av studieplasser, tilbud og antall oppmøtte studenter i 2012 viser at et økende antall søkere svarer nei eller ikke besvarer tilbud om studieplass. Det er også en del studenter som har takket ja til studieplass og ikke møter til studiestart. Dette er en nasjonal trend, og gjelder både søkere i NOM-opptaket og i det lokale opptaket. Antall registrerte studenter Antall registrerte studenter er tilnærmet likt fra 2011 til I 2012 var det registrert 2157 studenter mot 2177 i Det totalet opptakstallet ved høgskolen har økt fra 2011 til 2012, men en reduksjon på 20 registrerte studenter totalt skyldes i all hovedsak at tre videreutdanningsstudier ikke hadde opptak i Virksomhetsmål: Den diakonale forankring av utdanningene tydeliggjøres og de profesjonelle praksisene settes inn i en større verdimessig og verdifaglig sammenheng Departementet vektlegger et utdanningssystem som representerer mangfold og oppfordrer høgskolene til å utvikle sin egenart. Høgskolens formål er å utruste til tjeneste og fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn ved å tilby utdanning og forskning i samsvar med offentlige krav og med en diakonal forankring og profil. I samsvar med dette tilbyr høgskolen utdanning til tjenester innen helse-, sosial- og kirkesektorene, forsker på profesjonell praksis innenfor de samme tjenestene, og setter dem inn i en verdimessig og verdifaglig sammenheng. 8

9 Basert på en kirkelig og diakonal forankring er høgskolens overordnede faglige og forskningsmessige profil verdier og relasjoner i profesjonell praksis. Dette innebærer at vi søker å reflektere et diakonalt og verdiorientert perspektiv i alle våre utdanningsprogram. Utdanningene retter seg særlig mot mennesker i sårbare, utsatte og marginaliserte posisjoner, og skal bidra til å styrke tjenestene overfor disse gruppene. Høgskolen har som mål å utdanne kandidater med høy kompetanse og fokus på profesjonalitet og kontinuerlig kvalitetsutvikling i tjenestene. I tillegg skal kandidater som går ut fra høgskolen ha et særpreg, en tilleggskompetanse, som er kjennetegnet av: Grunnleggende kjennskap til den diakonale tradisjon og hvordan denne relaterer seg til andre tradisjoner i samme felt Et reflektert forhold til eget livs- og menneskesyn, og menneskesynet i ulike tradisjoner og praksisområder En «forhøyet» verdibevissthet og etisk kompetanse Livssynskompetanse, dvs. evne og ferdigheter til å møte og livsspørsmål, eksistensielle og åndelige spørsmål basert på den andres livssyn og tro Evne til tverrkulturell kommunikasjon og samhandling Et reflektert forhold til profesjonenes og egen makt i relasjoner, og evne til å arbeid i partnerskap med brukere/pasienter/pårørende Evne til å arbeide med respekt og fremme vekst og myndiggjøring Evne til å artikulere og reflektere over verdier og verdienes grunnlag På denne bakgrunn har det i 2012 vært arbeidet med utvikling av «stolpeemner», profileringsemne og fellesemner (valg- og fordypningsemner) på tvers av utdanninger/utdanningsnivå som et ledd i å styrke profileringen og den diakonale forankring i alle høgskolens studietilbud. Det er viktig å se de ulike utdanningene ved høgskolen under ett og hvordan denne profilen ivaretas på de ulike utdanningsnivåene. Høsten 2011 ble det igangsatt et arbeid med å utvikle en ny strategi for fagområdet diakoni. Arbeidet har pågått i hele studieåret Målet med dette arbeidet er å sikre større integrasjon mellom diakoniutdanningen og fagmiljøet knyttet til denne med høgskolens øvrige utdanningsportefølje og forskningsvirksomhet, og sikre disse en tydeligere diakonal forankring og profil. En arbeidsgruppe leverte en rapport/retningsmelding i april Styret ga positive tilbakemeldinger på arbeidet og ba om en konkretisering av ny strategi for fagområdet, inkludert dimensjonering av utdanningstilbud og ressursbruk. Styret ba også ledelsen om aktivt å søke forpliktende samarbeid om diakoniutdanning, fagutvikling og forskning på dette fagområdet eksternt, primært med Menighetsfakultetet. Dette arbeidet har fortsatt høsten 2012 og planlegges sluttført våren 2013 og implementert fra og med studieåret Gjennom utlysning og tilsetting av to stipendiater på ph.d.-programmet høsten 2012, har høgskolen fått et første bilde av hvordan denne satsningen oppfattes i omgivelsene. Det var stor interesse for stipendiatstillingene og da ut fra både relevans for praksisfeltet, den faglige innretningen og det verdimessige fokuset. I desember 2012 er det utlyst ytterligere 4 stipendiatstillinger. Gjennom høgskolens utdanninger til sentrale yrkesfelt innenfor helse- og sosialfagutdanninger er studieporteføljen samfunnsmessig relevant og bidrar til utvikling av disse tjenestene/tjenesteområdene. Gjennom etableringen av ph.d.-utdanningen utvider Diakonhjemmet Høgskole sin mulighet til å utvikle sitt særegne bidrag til disse praksisene, nemlig den diakonale og verdimessige profilen. 9

10 1.3 Virksomhetsmål: Kvalitet og kontinuerlig kvalitetsutvikling preger alle deler av utdanningsvirksomheten, eksempelvis gjennom kontinuerlig kvalitetssikring og utvikling av læringsutbyttet i alle høgskolens studieprogram Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er innarbeidet i høgskolens kvalitetssystem, og dokumenteres i den årlige rapporten til høgskolestyret om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. I 2012 har kvalitetsarbeidet, i tillegg til det kontinuerlige arbeidet med utdanningskvalitet, hatt særligfokus på følgende områder: sikre at de lokale fagutvalgene fungerer som samarbeidsorgan med studentene fortsatt fokus på: - Systematisk oppfølging av evalueringsresultater. - Forbedring av tilbakemeldingssløyfen til studentene etter gjennomførte evalueringer. Rapporteringen fra eget kvalitetsarbeid skal vektlegge konkretisering og analyse av eget kvalitetsarbeid Lokale fagutvalg I 2011 ble lokale fagutvalg etablert som samarbeidsorgan mellom representanter for instituttets ledelse og ansatte og tillitsvalgte for studentene ved alle institutter. I 2012 har det vært arbeidet med å gjøre disse til aktive og reelle samarbeidsfora, og alle instituttene rapporterer at dette nå fungerer og oppleves som viktige fora for samarbeid og medvirkning. Instituttene melder om vanskeligheter med deltakelse fra enkelte studentgrupper, særlig deltids- og videreutdanningsstudenter. Flere institutter bruker læringsplattformen It s learning for å styrke informasjonsflyten og studentmedvirkningen via fagutvalgene ved at saksdokumenter og referater gjøres tilgjengelig, og studentene kan komme med tilbakemeldinger og innspill til saker der. Evalueringsarbeidet, systematisk oppfølging av resultater og forbedring av tilbakemeldingssløyfen til studentene Evalueringsomfanget er stort i høgskolen, og gjelder evaluering av emne/kurs og praksisstudier, studiestart og avsluttet studieprogram og studiemiljø. Det er en klar ansvarsfordeling mellom instituttene og studieseksjonen knyttet til disse evalueringene. Resultatene av evalueringene er elektronisk tilgjengelig for studentene, ansatte og ledelsen. Evaluering foregår etter en nærmere definert syklus, hvor alle emner innenfor hvert utdanningsprogram skal være evaluert i løpet av en 3-årssyklus. Instituttene utarbeider egne evalueringskalendere som sikrer dette, og som godkjennes i høgskolestyret. I 2011 er ny evalueringskalender for godkjent. I 2012 har det vært arbeidet med systematikk knyttet til oppfølging av evalueringsresultater og forbedring av tilbakemeldingen til studentene. Det rapporteres fra alle instituttene om at systemer for dette er etablert og at arbeidet med å bruke disse enda bedre, pågår kontinuerlig. Det er behov for å utvikle rutiner som bidrar til å øke ansattes eierforhold til kvalitetssikringssystemet og bruken av dette gjennom studieåret Det er fortsatt en utfordring å oppnå en sammenheng mellom det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i instituttene og den årlige rapporteringen om dette til styret. Instituttene må utvikle rutiner som bidrar til å øke de ansattes bevissthet om eget/instituttets kvalitetsarbeid, og rapportering fra det. Det arbeides med konkrete rutiner i instituttene og arbeidet fortsetter i Sentrale utvalg knyttet til kvalitetssikring av utdanningstilbudet I 2012 er det foretatt en omstrukturering av sentrale utvalg knyttet til utdannings- og forskningsvirksomheten ved høgskolen. 10

11 Utvalg for studier, undervisning og vurdering (Studieutvalget) er høgskolens sentrale utvalg knyttet til utdanningsvirksomheten, og skal følge opp kvaliteten på studier, undervisning og vurderingsformer. Utvalget er rådgivende for rektor i saker som omhandler utdanningsvirksomheten. Studieutvalget har hatt 9 møter i 2012, og har behandlet saker knyttet til revisjon av fag- og studieplaner, formulering av læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i alle fag- og studieplaner, rutiner for klagebehandling og informasjon om skikkethetsvurdering og godkjenning av enkeltemner som deler av godkjente utdanninger, m.m. Under Studieutvalget er det opprettet 5 underkomiteer med rådgivende funksjon for Studieutvalget og rektor. Mastergradskomiteen(tidligere mastergradsutvalget)har initierende og koordinerende ansvar for utvikling, samordning og samarbeid på tvers av mastergradsutdanningene. Komiteen har hatt 12 møter i Hovedsak har vært arbeidet med å utrede samordningen av mastergradsutdanningene ved høgskolen og framtidig organisering av høgskolens master- og videreutdanninger. I tillegg har komiteen arbeidet med fellesemner, «stolpeemner» og valgemner, samt gitt innspill til arbeid med studieplaner for masterutdanningene ved høgskolen. Bachelorkomiteen (ny), initierende og koordinerende ansvar for utvikling, samordning og samarbeid på tvers av bachelorutdanningene, samt oppfølging av føringene i Meld. St.13. Komiteen ble etablert høsten 2012, og har hatt 2 møter i Komiteen har arbeidet med saker om implementering av fellesemne, læringsaktiviteter knyttet til e-læring og fleksibelt læringsopplegg. Kvalitetskomiteen(tidligere kvalitetsutvalget) har ansvar for å tilrettelegge og være pådriver for oppfølging av kvalitetsarbeidet i høgskolen. Komiteen hadde 2 møter i 2012, med vekt på å organisere og strukturere den årlige rapporteringen til høgskolestyret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid. Komité for internasjonalisering (tidligere Internasjonalt utvalg) har et initierende og koordinerende ansvar for utvikling av og samarbeid om internasjonalisering på tvers av institutter/studieprogrammer og FoU-virksomhet. Komiteen har hatt 5 møter i 2012, og arbeidet med saker knyttet til mobilitet, engelskspråklige undervisningstilbud, utvikling av internasjonale nettverk og avtaler m.m. E-læringskomiteen(tidligere forum for e-læring) har et initierende og koordinerende ansvar for utvikling og bruk av, og samarbeid om e-læring i høgskolens institutter/studieprogrammer. Komiteen har hatt 5 møter i 2012 og arbeidet med saker knyttet til utvikling og bruk av e-læring i høgskolen. Komiteen har blant annet bidratt aktivt i informasjon og opplæring på stabsdager og internseminar for ansatte i høgskolen. Kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene Høgskolen har hatt høy aktivitet knyttet til fagutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid i Mange fag- og studieplaner er revidert, og læringsutbyttebeskrivelser i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er gjennomført i alle fag- og studieplaner innen utgangen av Et kontinuerlig utviklingsarbeid gjøres i alle studieprogrammene med å fornye pensum, emneplaner, undervisning og læringsaktiviteter. Det pedagogiske utviklingsarbeidet inkluderer e-læring og nettbaserte studieformer, har pågått i alle instituttene og skal på sikt omfatte alle studietilbud. Det er et mål at alle studieprogrammene skal bli fleksible i den forstand at de kan gjøres mer uavhengige av tid og sted, og at studieprogresjonen i større grad kan tilpasses studentenes behov når det gjelder studieprogresjon. 11

12 Høgskolen tilbyr per i dag deltidsstudier innenfor bachelorprogrammene i vernepleie, sykepleie og sosialt arbeid. I tillegg tilbys det både heltids- og deltidsstudier ved de fleste masterprogrammene. For deltid sykepleie og deltid vernepleie gjelder i tillegg at de tilbys som desentraliserte tilbud, med fjernundervisning og eller IKT-baserte læringsformer/elæring. Begge studiene tilbys imidlertid som såkalte kombinerte læringsopplegg, med tre til fire samlingsuker per semester i tillegg til praksisstudier i regionen og elæring/fjernundervisning lokalt eller hjemmefra. Høgskolen har drevet desentraliserte, fleksible, IKT-baserte utdanningsprogram i bortimot femten år, og investert i kompetanse og utviklingsarbeid innenfor fleksibel, IKT-basert utdanning/elæring like lenge. Høgskolen har også lenge drevet forskning på denne utviklings- og utdanningsvirksomheten, med støtte fra blant annet Norgesuniversitetet. En av pionéerene på området fikk i 2012 prisen for årets nettlærer. De siste to årene har høgskolen systematisk og strategisk satset på å dele og bygge kompetanse i egen institusjon med tanke på å tilby muligheter for fleksible og elæringsbaserte studietilbud innenfor alle programområdene. Arbeide med å forberede oppstart av ph.d.-studiet har medført en spissing og ytterligere konkretisering av høgskolens faglige kjerneområder. Dette har blant annet manifestert seg i utvikling av profileringsemnet verdier og relasjoner i profesjonell praksis. Økt kompetanse på området viser seg blant annet gjennom spissing og fokusering av høgskolens forskningsaktivitet. Styrking av veiledningstilbudet, blant annet ved å arbeide målrettet for større likhet i forståelse og utøvelse av veilederrollen, for å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, særlig på deltidsutdanningene, er et annet eksempel. Elektronisk studieforberedende program tas i bruk i stadig flere av høgskolens utdanninger, og bidrar til at studentene kommer fortere i gang, orienterer seg lettere og er kjent med sentrale verktøy for læring og studier i høgskolen. Undervisning i studieteknikk, informasjonskompetanse og skrivetrening er styrket ved studiestart, med samme hensikt. Et annet fokus i kvalitetsarbeidet er å legge til rette for utveksling på flere av høgskolens studieprogram både for studenter og vitenskapelig ansatte. Det læringsstøttende biblioteket Bibliotek- og læringssenteret (BLS) skal arbeide aktivt for å fremme en kunnskapskultur hos studentene som styrker etiske og akademiske holdninger når det gjelder kildehåndtering og plagiering. I tillegg skal bibliotek- og læringssenteret medvirke til utvikling av et godt læringsmiljø i høgskolen. I 2012 er det arbeidet videre med læringsutbyttebeskrivelser innenfor området informasjonskompetanse. Utvikling av studentenes informasjonskompetanse inkluderer blant annet kildehåndtering, sjangerforståelse, forskningsetikk og plagiat, opphavsrett og selvfølgelig søking etter og vurdering av vitenskapelige kilder og informasjon. I 2012 er det gjennomført: 70 undervisningsoppdrag, inkludert kurs for internasjonale studenter 24 kurs med basisinnføring i litteratursøk og kildehåndtering hver ca to timer i datalaben i DBL bygget fem kurs i EndNote for masterstudenter og ansatte, inkludert et kurs for internasjonale studenter flere innføringskurs i læringsplattformen It s learning 12

13 Våren 2012 ble det utarbeidet flere digitale hjelpemidler innenfor tematikken oppgaveskriving som ble publisert på læringsplattformen. I 2012 er det arbeidet målrettet med kvalitetssikring av pensumlister, blant annet ved å tilby, fortrinnsvis masterutdanninger, registrering i EndNote. Høgskolens boksamling består av ca bind, og tilgang til ca tidsskrifter. I 2012 formidlet bibliotek og læringssenter tradisjonelle lån og nedlastede dokumenter. Trenden fortsetter med økt bruk av digitale ressurser. Diora Diakonhjemmet Open Research Archive hadde ved årsskiftet over 1000 registrerte fulltekstdokumenter. Statistikken viser hele sidehenvisninger fra Diora. Bibliotek og læringssenter er fremdeles yter i det forpliktende fjernlånssamarbeidet. Utlån i 2012 beløp seg til bøker og artikkelkopier, mens innlånet var på bøker og artikkelkopier. Avlagte studiepoeng per student Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student totalt i forhold til registrerte studenter ved høgskolen ble redusert fra 45,0 i 2011 til 44,0 i Dette er en reduksjon på 2.2 pst. Det ble ikke gjort opptak til tre videreutdanninger i 2012, og dette gir utslag på studiepoengproduksjonen. Det er også reduksjon i studiepoengproduksjonen ved bachelorutdanningene i sosialt arbeid og vernepleie. Dette kan delvis foreklares ved at det var stor økning i produksjonen ved sosialt arbeid i 2011 på grunn av ny fagplan som har endret eksamenssyklus (dette vil jevne seg ut innen 2014), samt at det har vært redusert opptak ved vernepleie på grunn av strategisk disponering av studieplasser til bachelorutdanningen i ergoterapi. Nyetablerte studier i 2012 trekker opp studiepoengproduksjonen. Det er for øvrig stor økning i studiepoengproduksjonen ved bachelorstudiet i ergoterapi. Dette skyldes bedre rekruttering og økte opptakstall senere år etter omdisponering av studieplasser fra bachelorstudiet i vernepleie. Det er stor økning i studiepoengproduksjonen ved masterstudiet i familieterapi fra 2011 til Det forklares ved at flere studenter hadde behov for utsettelse av arbeid med masteroppgaven i 2011, og at det derfor har blitt forsinket studiepoengproduksjon. Ved de øvrige utdanningene er det jevn økning med noen få unntak. Fullførte studieprogrammer Det totale antall personer som fullførte et studieprogram ved Diakonhjemmet Høgskole i 2012 var 690. Dette er en liten økning fra 2011 da tallet var 673 (2,4 pst). Strykprosent Samlet strykprosent for høgskolen i 2012 var 6,3 mot 5,0 i Økningen ses særlig ved bachelorstudiene i sykepleie og vernepleie. Nye fagplaner, nye vurderingsformer og omlegging til flere eksamener og mer individuell vurdering kan forklare økningen. Høy strykprosent ved enkelteksamener gir også utslag. Økningen kan ikke betegnes som noe avvik. En liten økning i strykprosenten ved bachelorstudiet i sosialt arbeid deltid forklares ved at studentene er eldre, jobber mye, har barn og familieforpliktelser som begrenser arbeidskapasiteten i studiesituasjonen. Dette er faktorer som påvirker bruk av tid på studiet og gjennomføringen. Her er det også høyere andel studenter som er realkompetansevurdert og sliter mer med ny studiesituasjon. Det er stabil og lav strykprosent ved de fleste master- og videreutdanningsstudiene med noen unntak som skyldes høy strykprosent ved enkelteksamener. 13

14 Gjennomføring i henhold til utdanningsplan Gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan, har ligget nokså stabilt rundt 90 % de siste årene for Diakonhjemmet Høgskole som helhet. Tallene var 89,9 % i 2010, 91 % i 2011 og 90,2 % i Når vi går inn på de ulike utdanningene, ser vi imidlertid forskjeller. Ved bachelorstudiet i ergoterapi har det vært en svak nedgang fra 92,8 % i 2011 til 89 % i Ved bachelorstudiet i vernepleie, deltid, har det vært en økning fra 93,8 % i 2011 til 97,9 % i Med tanke på den tidligere omtalte omleggingen og flyttingen og samordningen av studiet, viser det at denne endringen bare har hatt positive følger så langt. Ved bachelorstudiet i sosialt arbeid er gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan stabilt høy. På heltidsstudiet ligger den mellom 95 og 99 %, på deltidsstudiet mellom 90 og 100 %, de siste årene. Ved bachelorstudiet i sykepleie heltid har det vært en nedgang i gjennomføringsgrad fra 84 % i 2011 til 79 % i Dette har sammenheng med overgang til ny fagplan med flere emner og vurderingsordninger, samt to stopp-punkter i utdanningen som gjør at man ikke kan gå videre før visse emner er gjennomført og bestått. Det er satt i gang tiltak for å se på antall emner og vurderingsordninger. Ved deltidsstudiet i sykepleie har det vært både en sterk økning og en nedgang, med en økning fra 80 til 98 % ved første rapporteringstidspunkt og en nedgang fra 84 til 79 % ved andre rapporteringstidspunkt. Dette har for det første sammenheng med «etterslengere» fra gammel fagplan, og for det andre med samme overgang til ny fagplan med flere emner, vurderingsordninger og stopp-punkter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som utreder utfordringene og mulige tiltak på deltidsstudiet i sykepleie i Når det gjelder masterstudiene, har tiltak for å styrke blant annet studie- og skrivetreningen ved masterstudiet i helsetjenester til eldre vist resultater, og gjennomføringsgraden har økt fra 71 % i 2011 til 85 % i Ved masterstudiet i verdibasert ledelse, heltid, er økningen i gjennomføringsgraden enda sterkere, og har gått opp fra 73 % til 96,5 %. På deltid er gjennomføringen mer stabilt god, selv om den også har økt fra 94 % i 2011 til 95 % i Når det gjelder master i diakoni, deltid, har vi hatt en svak nedgang i gjennomstrømming fra 96 % i 2011 til 94 % i På heltid er tendensen imidlertid svært god, den viser en bedring fra 93 % i 2011 til 100 % i Ved det internasjonale, engelskspråklige studiet i diakoni (heltid) har gjennomføringsgraden også økt fra 83 % i 2011 til 95 % i Også for master i familieterapi er resultatene og gjennomføringsgraden gode, gjennomføringen i henhold til utdanningsplan har økt fra 81,5 % i 2011 til 107 % i Oppnådd læringsutbytte Institusjonene er bedt om å gi en kvalitativ vurdering av hvorvidt studentene lykkes med å oppnå læringsutbyttet for utdanningsprogrammene. Redegjørelsen tidligere i kapittel 1.3 om hvordan det arbeides med utdanningskvalitet og kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av læringsutbyttet, gir indirekte svar på spørsmålet, gjennom arbeidet for at studentene skal kunne lykkes med å oppnå læringsutbyttet. Det har for det første vært arbeidet med den pedagogiske tenkningen og arbeidsmåten knyttet til omleggingen (dvs. innføringen av kvalifikasjonsrammeverket) over flere år både i institutter og lokale fagutvalg og på felles stabsdager for alle ansatte. I tillegg er arbeidet i de høgskoleovergripende utvalg og komiteer knyttet til utdanningsvirksomheten, Studieutvalget, mastergradskomiteen, bachelorkomiteen, komité for internasjonalisering og E-læringskomiteen, et ledd i å sikre læringsutbytteoppnåelse. Her har det vært systematisk fokus på å utvikle gode og realistiske læringsutbyttebeskrivelser for de ulike nivåene og typene studier, og på sammenhengene mellom læringsutbyttedefinisjoner, læringsaktiviteter, pensum, arbeidskrav og vurderingsformer. Det har også vært nært samarbeid med Biblioteks- og læringssenteret om for eksempel læringsutbyttebeskrivelser og opplæring innenfor området informasjonskompetanse på ulike nivå. 14

15 De sentrale strukturene for å sikre læringsutbyttet omfatter de lokale fagutvalg (hvor ansatte og studenter samarbeider om studiesaker), det systematiske evalueringsarbeidet og oppfølgingen og tilbakemeldingene fra dette, og de høgskoleovergripende utvalgene. Som del av evalueringsarbeidet hentes det også systematisk inn tilbakemeldinger fra praksisfeltet i tilknytning til at studenter er ute i praksisstudier, og det hentes inn evalueringer fra eksterne sensorer som deltar i vurderingsarbeid av både eksamensoppgaver og vurderingsordninger. For ny fagplan for bachelorstudiet i sykepleie gjennomføres det en ekstern evaluering av alle vurderingsordningene etter at første kull er ferdige i Det diskuteres videre å legge inn systematiske kandidatundersøkelser og undersøkelser hos virksomheter som er avtagere av kandidater, med tanke på å få tilbakemeldinger på om de ferdige kandidatene selv opplever, og oppleves av sine arbeidsgivere, å ha fått det læringsutbyttet som er forventet og definert. Når det gjelder læringsutbytte knyttet til å få kjennskap til, erfaring med å bli en aktiv og kritisk bruker av forskning, er det fokusert på bacheloroppgaven, på nye emner med tema fag- og kvalitetsutvikling i praksis, hvor studenter gjennomfører forbedringsprosjekter, og det å knytte studenter til samarbeidsprosjekter med praksis gjennom de såkalte samarbeidsmidlene. På masternivå fokuseres det på å kunne drive tjenesteutvikling og mer generelt forbedringsarbeid. Master i helsetjenester til eldre har kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling som profil på studiet, og det er knyttet læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsformer til dette. På masternivå er det også enklere å få til studentaktiv forskning, gjennom å knytte grupper av masterstudenter til vitenskapelig ansattes forskningsprosjekter og gjennom sampublisering. Det gjøres for eksempel på master i verdibasert ledelse. Etableringen av høgskolens eget ph.d.-studium som skal bygge bro mellom og bidra til integrasjon mellom de ulike programområdene, skal også bidra til kvalitet og sikring av læringsutbytte. Det skal bidra til å styrke kompetansen i høgskolens stab, og gjennom organiseringen i institutter med gjennomgående studieløp fra bachelor via master til ph.d., skal denne kompetansen komme alle utdanninger og utdanningsnivå til gode. Ansatte med høyere/høyeste kompetanse bidrar i utdanning og undervisning på alle nivå, slik at studenter på bachelornivå, masternivå og ph.d.-nivå alle møter vitenskapelig personale som selv er aktive forskere. Det etableres også felles kurs/seminar i veiledning for ansatte som veileder master- og ph.d.-studenter. Studiepoengproduksjonen, omfanget av fullførte studieprogram, strykprosent og gjennomføringsgrad i henhold til utdanningsplan, gir også informasjon om i hvilken grad studentene har oppnådd forventet læringsutbytte. Det samme gjelder karakterer og studentenes oppfatning av utbytte i evalueringer. Gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan er stabilt høy, rundt 90 %. Studentenes forventninger til studiet er i høy grad oppfylt, og avgangsstudentene svarer at de er meget godt fornøyde når det gjelder oppnåelse av studiets målsetning. Strykprosenten er samlet sett lav, ca 6 %, og varierer fra nesten 0 til over 20 % på enkelte studier. Utfordringene er størst i deltidsstudiene bachelor i sykepleie og vernepleie. Dette forklares blant annet med lavere poengsum ved opptak, flere forpliktelser i form av arbeid og omsorgsoppgaver i tillegg til studiene og for en del studenter lenger siden de studerte sist, eller ikke erfaring med å studere fra før. Når det gjelder masterstudiene er det mange studenter med eldre bachelorutdanninger, som i mindre grad har vektlagt informasjonskompetanse og akademiske forventninger til bacheloroppgaven enn i dag. Dette møtes med økt fokus på skriveprosessen og skrivetrening i studiene. Klagesaker og skikkethetssaker Mange studenter ber om begrunnelse for karakter og resultat av vurdering av praksisstudier. Det er også mottatt skriftlige klager på sensur og vurdering av praksisstudier. De fleste saker løses gjennom 15

16 dialog og veiledning uten å ende som saker til klagenemnda. En sak er behandlet i høgskolens klagenemnd i I henhold til forskrift skjer det en fortløpende skikkethetsvurdering som en integrert del av vurderingsordningene for praksisstudiene. Alle studenter som er underlagt skikkethetsvurdering informeres om dette ved studiestart. Institusjonsansvarlig for skikkethet har mottatt 1 tvilsmelding knyttet til skikkethet i Denne har så langt resultert i et samtale- og veiledningsopplegg for studenten det var meldt tvil om. Det har ikke vært saker til behandling i skikkethetsnemnda i Virksomhetsmål: Undervisningen er målrettet i forhold til å styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Diakonhjemmet Høgskole har som et overordnet mål for forskningsaktiviteten å oppnå resultater av høy nasjonal og internasjonal kvalitet på området verdier og relasjoner i profesjonell praksis, dvs. profesjonsbasert og tverrfaglig arbeid i de fagområder høgskolen har tilbud om utdanning, innenfor helse- og sosialfag og diakoni- og kirkefag. Videre skal forskningen ved høgskolen bidra til å utvikle ny kunnskap for praksis og utdanning innenfor høgskolens fagområder, det vil si at forskningsvirksomheten skal være praksisrelevant og utdanningsorientert. Det er stor grad av sammenheng mellom områder for forskning og utdanningsprogrammene ved høgskolen. Faglig ansatte både underviser og forsker. Ansatte med førstekompetanse underviser på ulike nivåer innenfor de ulike programmene og på ulike programmer både på bachelor og masternivå. Ansatte ved instituttene er også med i utvikling av ph.d.-utdanningen og skal undervise der knyttet opp mot deres faglige interessefelt og forskningsfokus. Ph.d.-studentenes bidrag i undervisning og veiledning både på bachelor og masternivå gjennom pliktarbeid ved instituttene er et viktig bidrag i denne sammenhengen. 1.5 Virksomhetsmål: Høgskolen utvikler strukturer som legger til rette for og fremmer internasjonalisering av utdanning så vel som forskning, og styrker forskningsbaseringen av utdanningene gjennom å satse på nettverk som integrerer utdannings- og FoU-virksomhet Diakonhjemmet Høgskole har i strategiplan for internasjonalisering definert mål som på ulike måter har til hensikt å styrke, øke og utvikle internasjonalt utdanningssamarbeid i høgskolen. Høgskolen har en rekke internasjonale avtaler og kontakter, og dette er et område i sterk utvikling i høgskolen. Høgskolen har en internasjonal koordinator i 100 % stilling. Fra januar 2012 er denne funksjonen lagt til Studieseksjonen, mens den tidligere lå direkte under prorektor med ansvar for internasjonalisering. Dette har styrket internasjonal koordinators samarbeid med studieseksjonen, og servicefunksjoner rettet mot internasjonale studenter er på vei mot å bli bedre integrert i høgskolens servicefunksjoner for egne studenter. Internasjonal koordinator er medlem av høgskolens komité for internasjonalisering, og har i tillegg plass som observatør i FoU-utvalget og Studieutvalget. Hensikten med dette er å styrke sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten og høgskolens arbeid med internasjonalisering. Nettsider om internasjonalisering og nettbasert informasjon på engelsk Vedlikehold og kvalitetssikring av studieinformasjon på engelsk er forventet å bli enklere ved innføringen av studiehåndbok på nett, Nexus. Dette arbeidet har vært under utvikling i 2012 og fortsetter i Omleggingen av høgskolens nettsider høsten 2012 og sikring av engelskspråklig informasjon på disse har også vært fokusert og fortsetter. Det arbeides med å opprettholde og bedre kvaliteten på denne informasjonen. 16

17 Studentmobilitet Pågangen fra internasjonale studenter som ønsker utvekslingsopphold ved Diakonhjemmet Høgskole(innreisende studenter)er fremdeles høy. I 2012 gjennomførte 14 studenter fordelt på 4 land en utveksling. Studenter fra Tyskland dominerte studentgruppen med 10 av de 14 studentene. En av 14 søkere til sosialt arbeid fikk avslag pga. manglende tilbud om praksisplass. Det samme gjaldt to av tre søkere til sykepleie. Tilgangen til praksisplasser for sykepleiestudenter er den viktigste begrensende faktoren for å øke antall innreisende utenlandske studenter i dette studieprogrammet. Høgskolen har flere utreisende studenter i praksisstudier enn i teoristudier. Det henger sammen med at bachelorutdanningene er gjennomregulerte og knyttet til nasjonale rammeplaner, noe som gjør det krevende å matche eget utdanningstilbud med partneres tilbud. Det foreligger også en underrapportering av utenlandsopphold for høgskolens studenter siden mange praksisperioder er på mindre enn tre måneder. Selv om det kan rapporteres på kortere opphold må disse være knyttet til avtaler. Det vil si at selv med rutiner for å fange opp korte opphold vil, med dagens praksis på instituttene, en stor del av disse ikke være mulige å rapportere. Utvekslingsstudenter og studenter på kvoteprogram Høgskolens antall utvekslingsstudenter og studenter på kvoteprogram som kan rapporteres i 2012 er 31 mot 32 i Av disse var 29 tilknyttet Oslo, og 2 Sandnes. Ved Diakonhjemmet Høgskole har det vært en betydelig økning i antall utvekslingsstudenter over flere år, men det faktiske antall i 2012 er høyere enn rapportert både i Oslo og i Sandnes. Underrapportering skyldes tekniske begrensninger i FS (som er i ferd med å utbedres), manglende intern kvalitetskontroll og kapasitet ved rapporteringstidspunktet og internkommunikasjon ved høgskolen. Høgskolen er i ferd med å ta tak i disse utfordringene nå. Lærerutveksling Høgskolen har i 2012 tatt imot lærere fra partnere som kommer under ERASMUS-programmet. Høgskolen har et stigende antall ansatte som søker om både lærer- og ansattstipend innenfor ERASMUS programmet. I løpet av året har Komité for internasjonalisering arbeidet fram en fordelingsmodell for ERASMUS lærer- og ansatt midler mellom instituttene, for å gjøre det lettere for institutt og ansatt som har færre nettverk og kortere planleggingshorisont, å få stipend til sin aktivitet. Det har i 2012 vært lærerutveksling til Ersta-Sköndal i Stockholm, Zwolle i Nederland, DIAK i Finland og Bethel/Bielefeld, Freiburg og Darmstadt i Tyskland. Annet internasjonalt og nasjonalt utdanningssamarbeid og prosjekter Høgskolen har en rekke internasjonale samarbeidsrelasjoner og prosjekter knyttet til utdanning. Eksemplene som følger er ikke uttømmende, men gir et bilde. Høgskolen er medlem i NORPLUS- nettverket Nordiakoni, med partnere fra Finland, Sverige, Danmark og Norge. Nettverket har utviklet et felles valgemne i diakoni på bachelornivå som tilbys på tvers av institusjonene. Høgskolen er i tillegg partner i et annet NORPLUS program, Ersta-Sköndal nettverket, som også arbeider med fellesemner. Det er også påbegynt samarbeid om utvekslingsmuligheter studenter og lærere med høgskolen Ersta Sköndal i Stockholm. Et samarbeid om en masterutdanning i diakoni for svenske studenter vurderes også. Målet er at Diakonhjemmet Høgskole skal ta opp større grupper av svenske masterstudenter fra og med høstsemesteret Høgskolen har tatt et samarbeidsinitiativ overfor Gereformeerde Hogeschool Zwolle, i Nederland, som har en tilsvarende verdiprofil som Diakonhjemmet Høgskole. Initiativet er møtt med stor interesse fra Nederland, og arbeid pågår med å utvikle kontakten. Et samarbeid om utveksling av 17

18 undervisningsressurser og på sikt studentutveksling på bachelorstudiet i sosialt arbeid, ble påbegynt våren 2012 og videreføres. Med DIAK i Finland har høgskolen et aktivt samarbeid med utvikling av e-læringsbaserte valgemner på engelsk. Høsten 2012 var høgskolen vertskap for en workshop i LEONARDO-prosjektet Foreign students at our University from A to Z- European standards of service of foreign students- a partnership of International Offices. Prosjektet sikter mot å kartlegge utfordringer for innreisende studenter ved egen institusjon, og utvikle rutiner for å møte behovene deres på best mulig måte. Det er nedsatt en intern prosjektgruppe med representanter fra alle instituttene, samt Studieseksjonen. I forbindelse med dette lanserte internasjonalt koordinator høsten 2012 et internt prosjekt for å forsøke å hente ut gevinst i tverrkulturell kunnskap og kompetanse ved å lage felles arrangement mellom internasjonale studenter og høgskolens utreisende studenter. I 2012 har høgskolen gått inn i en ny type avtaler med utenlandske partnere, siktet inn mot å bedre støtten til studenter på praksisopphold i utlandet. Disse studentene har praksis ved nongovernmental organizations (NGO er) som i varierende grad er forberedt på å forholde seg til utenlandske studenters behov, selv om de er beredt til å gi faglig veiledning. Høgskolen har opprettet såkalte «support-avtaler» med lokale tredjeparter, som gir support til høgskolens studenter på utenlandsopphold. Høgskolen har fått flere nye praksisplassavtaler og bilaterale avtaler i løpet av 2012b blant annet i Madagaskar og Etiopia, og arbeidet med flere avtaler er pågående. Høgskolen har lærer- og studentutveksling knyttet til ergoterapiutdanningen med en tilsvarende utdanning i Holstebro, Danmark. Institutt for vernepleie og ergoterapi har også deltatt i CABprosjektet (collaboration across boundaries) om tverrprofesjonell læring. For mastergradsutdanningen i diakoni er det europeiske nettverket knyttet til den engelsksprålige masterutdanningen i Diakonia and Christian Social Practice sentralt. Gjennom nettverket kommer utvekslingsstudenter til instituttet. Samtidig deltar høgskolens studenter i de europeiske intensivseminarer som nettverket arrangerer annet hvert år. I februar 2012 deltok fire studenter og to lærere fra programområdet diakoni i et seminar i regi av nettverket i Praha. Den engelskspråklige masterutdanningen innebærer også flere internasjonale samarbeidsrelasjoner, blant annet i flere afrikanske land og Hong Kong. Diakonhjemmet Høgskole er rådgiver for Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund med hensyn til videreutvikling av diakoniutdanning. Internasjonale nettverk øker også ved programområdet verdibasert ledelse. I januar 2012 underviste to av høgskolens ansatte for diakonale mikrofinansprosjekter i Bolivia i samarbeid med Digni/ Misjonsalliansen. I sammenheng med dette søkes det samarbeid med et boliviansk universitet. Nasjonalt har programområdene diakoni og verdibasert ledelse utviklet gode nettverk i sine felt. Det samarbeides blant annet om ekstern sensur. Dette gjelder for eksempel Handelshøyskolen BI, Teologisk fakultet ved UiO og Menighetsfakultetet. Sistnevnte har blitt en særlig viktig samarbeidspartner for høgskolen i Samarbeidssamtaler startet i mai Samtaleprosessen fortsetter og målsetningen er å etablere en felles masterutdanning til studieår 2014/2015. Samarbeidet omfatter også lederutdanning for kateketer i den norske kirke. Gjennom praksisstudier og oppdragsundervisning utvikles samarbeid med ulike praksisfelt i helse- og sosialsektoren, kirke og organisasjoner. Eksempler er langvarige samarbeider med Oslo kommune, 18

19 Kommunenes arbeidsgiver-, interesse og medlemsorganisasjon (KS) og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA). Omfang av nasjonale og internasjonale nettverk knyttet til utdanning er økende og representerer et satsingsområde for høgskolen framover. Gjennom arbeidet med ph.d.-utdanningen er det utviklet samarbeidet med de sentrale aktørene som deltok i akkrediteringsprosessen. Det er også utviklet samarbeid i forbindelse med prosjektsøknader som senteret har vært delaktig i. Universitetene i Heidelberg og Uppsala er to sentrale samarbeidspartnere for høgskolen i denne sammenhengen. Vi ser at videre utvikling av nettverk vil komme og bør komme som en naturlig del av videre utvikling både av prosjektsøknader og av ph.d.- utdanningen. For utfyllende informasjon under dette punktet se kap Sektormål: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Hovedmål (Strategiplan ): FoU-virksomheten knyttes til profesjonell praksis, er nyskapende og bidrar i samfunnsdebatten. Diakonhjemmet Høgskole har startet ph.d.-program. 2.1 Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet er knyttet til og relevant for undervisningen, utdanningsprogrammene og deres praksisfelt. Høgskolens FoU-virksomhet er også rettet mot egen praksis; undervisnings- og utdanningsvirksomhet, og pedagogisk utviklingsarbeid og elæring 2.2 Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet er målrettet i forhold til det overordnede faglige fokus på verdier og relasjoner i profesjonell praksis innen helse- og sosialtjenester i kirke og samfunn Diakonhjemmet Høgskole har som et overordnet mål for forskningsaktiviteten å oppnå resultater av høy nasjonal og internasjonal kvalitet på området verdier og relasjoner i profesjonell praksis, dvs. profesjonsbasert og tverrfaglig arbeid i de fagområder høgskolen har tilbud om utdanning, innenfor helse- og sosialfag og diakoni- og kirkefag. Videre skal forskningen ved høgskolen bidra til å utvikle ny kunnskap for praksis og utdanning innenfor høgskolens fagområder, det vil si at forskningsvirksomheten skal være praksisrelevant og utdanningsorientert. I tillegg til forskning innenfor profesjonenes fagområder, skal forskningen fokusere på selve profesjonsdannelsen og profesjonsutøvelsen. Høgskolen har som mål å bli vitenskapelig høgskole. Ph.d.-studiet i diakoni, verdier og profesjonell praksis er akkreditert og starter i Arbeidet med å sikre flere professorater og førstestillinger gjennom målrettet forskerutdanning, rekruttering og kvalifisering, og å utvikle forpliktende avtaler, nettverk og samarbeid nasjonalt og internasjonalt pågår i høgskolen. Målrettet arbeid med FoUvirksomheten i høgskolen, både med tanke på organisering og FoU-ledelse, å bygge forskning på programområdet for ph.d-studiet, samt å utvikle forskningssamarbeid har fortsatt i Organisering av FoU-virksomheten Rektor har ansvar for utvikling og realisering av høgskolens forskningsstrategi, og leder høgskolens FoU-utvalg. Instituttleder/senterleder har det overordnede ansvar for instituttenes/senterets forsknings- og utviklingsvirksomhet, herunder også oppdragsvirksomhet. Senterleder har ansvar for forskningsgrupper med forankring på tvers av instituttene og skal forvalte ressurser til 19

20 forskningsstøtte på administrativt og faglig nivå i høgskolen. Senterleder deltar i og har ansvar for saksbehandling i høgskolens FoU-utvalg. Rekruttering av forskningsrådgiver har vært utredet og stillingen ble lyst desember Tilsetting skjer i primo Instituttene og senter for diakoni og profesjonell praksis (SDP) utarbeider FoU-planer med utgangspunkt i høgskolens gjeldende forskningsstrategi. Planene skal inneholde beskrivelse av instituttenes/senterets forskningsstrategiske mål, virkemidler og faglige satsingsområder for realisering av overordnede forskningsstrategiske mål i høgskolen. Høgskolens FoU-utvalg koordinerer arbeidet med og godkjenner instituttenes og senterets FoU-planer med utgangspunkt i høgskolens forskningsstrategi. Høgskolens FoU-utvalg er rådgivende organ for rektor i saker som omhandler forskningsvirksomheten og ph.d.-utdanningen ved høgskolen. Utvalget har i tillegg saksforberedende oppgaver knyttet til ph.d.-utdanningen og fungerer som høgskolens ph.d.-utvalg, forskningsetiske utvalg og klageinstans for forskningsregistrering/-rapportering. Utvalget har hatt 10 møter i 2012 og arbeidet med saker som oppdatering av forskningsstrategi for høgskolen (prolongering av strategiplan med 1 år), NOKUT-besøk i anledning søknad om akkreditering av ph.d.-studium, funksjonsbeskrivelse for FoU-ledere, retningslinjer for tildeling, bruk, rapportering og oppfølging av FoU-tid, retningslinjer for prosjektvirksomhet, utlysning, behandling og fordeling av strategiske forskningsmidler, utlysning og tilsetting av stipendiatstillinger, utlysning av stilling som forskningsrådgiver, rapportering av vitenskapelig publisering, høgskolens nettsider for forskning, fordeling av RBO-midler og tilslutning til det europeiske «Charter for researchers and Code of Conduct for the recruitment of researchers». Det er et mål for høgskolen at gjennomsnittlig FoU-tid for fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er på 25 %. Alle fast ansatte i vitenskapelige stillinger kan og bør årlig søke om FoUtid. Førstelektorer og førsteamanuensiser kan søke om 30 % av sin stilling avsatt til FoU-tid mens dosenter og professorer kan søke om 40 %. I tillegg til FoU-tiden skal alle fast ansatte ha avsatt 10 % av sin arbeidstid til administrative oppgaver. Eksterne prosjekt og oppdragsvirksomhet skal inngå i FoU-tiden og bidra til finansiering av FoU-tid. Høgskolen, ved FoU-utvalget, fordeler hvert år strategiske forskningsmidler. Midlene har siste år blitt styrt mot programområdet for ph.d.-studiet og knyttet til utvikling av større fellesprosjekter og søknader om ekstern finansiering. Prosjektene må involvere deltakere på tvers av fagområder internt og eksternt, samt ph.d.- og masterstudenter. Senter for diakoni og profesjonell praksis har gjennom ansvaret for forskning på programområdet, også ansvar for oppfølgingen av de tildelte forskningsmidlene. Det forskningsstøttende biblioteket Bibliotek og læringssenteret (BLS) er en sentral del av høgskolens forskningsinfrastruktur og skal medvirke til at høgskolen når sine mål innenfor forskning. Bibliotekets samlinger har allerede over flere år blitt systematisk utviklet for å støtte opp under fagområdene diakoni, verdier og profesjonell praksis. I denne sammenheng er det også etablert en ordning der seks vitenskapelig ansatte med høy kompetanse fungerer som fagreferenter for bibliotek og læringssenter innenfor sine spesialområder. BLS gir forskningsstøtte ved å bistå med litteratursøk i ulike prosjekter og har løpende tilbud til ansatte om kurs i databaser og andre elektroniske kilder og verktøy. BLS har ansvar for arbeidet med Diora (Diakonhjemmet Open Research Archive), og i 2012 passerte 20

21 arkivet 1000 registreringer. Arkivet er godt besøkt, hovedtyngde er norske brukere, men nedlastninger har blitt gjort fra alle verdensdeler. BLS gir administrativ støtte ved utgivelse av rapporter i høgskolens rapportserie, i 2012 ble ni rapporter publisert ved høgskolen. Alle utgivelser er utgitt som Open Access-publikasjoner. BLS har ansvar for registrering av vitenskapelige arbeider i CRIStin, og den årlige rapporteringen til DBH. I 2012 ble det arrangert seminarer for ansatte med opplæring i bruk av systemet. Høgskolen deltar via BLS i CRIStins arbeidsgruppe for videre utvikling av systemets forskerkatalog. BLS har i 2012 hatt en 20 % stilling knyttet til Senter for diakoni og profesjonell praksis, inkludert sekretærfunksjonen for FoU-utvalget. Forsknings- og utviklingsvirksomhetens omfang, fokus og relevans Ved Institutt for sykepleie og helse er forskningsporteføljen ved instituttet spredt, men relevant for utdanningene, deres praksisfelt og yrkesutøvelsen der. En stor del av prosjektene er knyttet til satsingsområdet /området for masterstudiet i helsetjenester til eldre, og har også koblinger til samarbeidsprosjekter med Diakonhjemmet Sykehus. Forskningen rommer forskjellige områder og prosjektene har tematisk stor spennvidde (eldres boligsituasjon, demens, fallforebygging, palliasjon, hjemmedød, urininkontinens, slag, måltidets betydning, m.m.). I løpet av 2012 har en ansatt disputert på en avhandling om eldresenterets betydning for sosial støtte og depresjon hos eldre. En ansatt har levert inn sin avhandling for bedømming knyttet til palliasjon /omsorg for døende. En gruppe ansatte (7) deltok med presentasjoner på 21. Nordic Congress of Gerontology i København i juni Videre er en del prosjekter knyttet til psykisk helse. Også her er det en tematisk spredning (sykelig overvekt, rus, dobbeltdiagnoser, terapeutisk hagebruk, sansehager, selvmord mm.). En ansatt er i avslutningsfasen av sitt ph.d.-prosjekt knyttet til behandlings- og læringsmiljø for tverrfaglig stab på psykiatriske institusjoner. Instituttet har også flere prosjekter som omhandler pedagogikk og forskning på egen utdanning. Her er et tyngdepunkt forskningen på e-læring, fleksibel læring og digitale verktøy i læring. Flere ansatte er involvert i prosjekter knyttet til dette. Prosjektene er støttet av Norgesuniversitetet (NUV) blant annet med en ny tildeling av midler i desember Annen pedagogisk rettet forskning handler om bruk av simuleringsutstyr i øvingssenter og studenters læring i praksis. Instituttet har også prosjekter knyttet til andre områder som smertelindring, kommunikasjon, munnstell, legemiddelhåndtering, papirløse kvinner, etikk, omsorgsteknologi, KOLS, livssyn og tro, åndelig omsorg, internasjonalisering o.a. Instituttets forskningsportefølje er, som dette viser, i høy grad relevant for utdanningene og undervisningen som tilbys. Det tematiske i forskningsprosjektene faller også i høy grad innenfor det overordnete faglige og forskningsmessige fokus for høgskolen, verdier og relasjoner i profesjonell praksis. Det kan helt klart ses som positivt at instituttets prosjekter har en bred tematisk innretning, og dekker mange av de områdene vi også underviser på (blant annet for å sikre forskningsbasert undervisning). I andre sammenhenger kan det imidlertid være en fordel med sterkere konsentrasjon, blant annet for å kunne utvikle større prosjekter og for å skape synergier og sammenhenger mellom prosjekter. Instituttet har i 2012 fått tildelt strategiske forskningsmidler internt på høgskolen til utvikling av større prosjektsøknader. En av tildelingene resulterte i utarbeidelsen av prosjektsøknaden «Taskshifting i municipal elderly care» med samarbeidspartnere internt og eksternt, som ble sendt inn til 21

22 utlysningen av NFRs Strategiske Høgskoleprosjekter (SHP) og HelseOmsorg. Søknaden nådde ikke opp, men prosjektet videreutvikles i Ansatte ved instituttet har også bidratt i utvikling av andre fellesprosjekter og søknader fra Diakonhjemmet Høgskole, initiert av andre institutter. Ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi, program for sosialt arbeid, har to prosjekter vært knyttet til verdier i profesjonell praksis. Et prosjekt gjelder utvikling av kvalitetskriterier for sosialt arbeid (KOR). Her prøves det ut en modell for systematisk brukerfeedback i habiliteringstjenesten, NAV, barnevernet og friomsorgen. Prosjektet gir innsikt i egenskaper som etterspørres ved de profesjonelle som skal iverksette idealer om brukermedvirkning. Det andre prosjektet omhandler bruk av forskningssirkler i barneverntjenesten. Forskningssirkelen anvendes som en metode for fagutvikling hvor både praktikere og forskere deltar og dette skal legge grunnlaget for utviklingen av en mer forskningsbasert praksis. Innsikten i praksisfeltets hverdag og behov for kompetanse, gir dessuten viktige innspill i utviklingen av fagplanene i utdanningene. Arbeidet i forskningssirkelen kan betegnes som en form for praksisforskning og består av et tett samarbeid mellom høgskole og praksisfelt. Ved Institutt for vernepleie og ergoterapi har forskningen som siktemål å utvikle profesjonell kunnskap samt belyse profesjonell praksis som støtter og legger til rette for utsatte og sårbare barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser sin deltagelse, medvirkning og selvbestemmelse i eget liv samt skole- samfunns- og arbeidsliv. FoU-virksomheten er samlet omkring to sentrale tema; Relasjoner i profesjonell praksis og Deltakelse, mangfold og medborgerskap. Tildeling av FoU midler på instituttnivå blir gitt i henhold til disse overordnede føringene og temaene. Det er en utfordring for instituttet å sikre koplingen mellom kompetanseheving, FoU virksomhet knyttet til felles faglig og forskningsmessig fokus («verdier og relasjoner i profesjonell praksis»), og undervisning, utdanningene og deres praksisfelt. Vernepleie og ergoterapi er i forskningssammenheng unge fagområder, og derfor er kompetanseheving innenfor disse fagområdene et hovedfokus og en avgjørende forutsetning for økt forskningsaktivitet. Det arbeides målrettet med dette både i egen stab og når det gjelder rekruttering. Ved Institutt for diakoni og ledelse er all forskningsvirksomhet relatert til verdier og relasjoner. Det forskes på grunnleggende forskning om verdier, om etikk og ledelse i sosiale, kirkelige og diakonale organisasjoner, om diakoniens bibelske og teologiske grunnlag, om diakonal praksis, om menneskerettigheter i en globalisert verden og i den norske helse- og sosiallovgivning, og om religion, velferd og sivilsamfunnets voksende betydning. Ansatte er involvert i tre av høgskolens fire forskningsgrupper (FIFF, Profesjonell praksis og diakoni) og flere av de tverrfaglige prosjektgruppene som har arbeidet med eksterne forskningssøknader er delvis forankret her. Det gjelder for eksempel et prosjekt om Frivillighet og samhandling, Diakonale institusjoner i en pluralistisk verden, og et prosjekt om veiledning. Flere ansatte ved Verdibasert ledelse er også del av en NFR-søknad om Ethical Stimulating leadership sammen med Høgskolen i Buskerud. Av særlig stor betydning for instituttets fremtidige forskningsarbeid er deltagelsen i EU-prosjektet Innoserv (om innovasjoner i velferdstjenester) som ledes av høgskolens partneruniversitet i Heidelberg. Prosjektet startet i februar 2012 og avsluttes januar Prosjektlederen for det norske delprosjektet er lokalisert ved Institutt for diakoni og ledelse, men samarbeider med forskere ved andre institutter ved høgskolen. Prosjektet fungerer allerede som utgangspunkt for å skape nye tverrfaglige prosjekt innenfor programområdet for ph.d.-studiet. Ved Senter for diakoni og profesjonell praksis (SDP) har ph.d.-utdanningen vært under utvikling i De første ph.d.-prosjektene som skal utvikle kunnskaper innen diakoni, verdier og profesjonell 22

23 praksis er rekruttert. Samtidig har SDP en sentral rolle når det gjelder å delta i utvikling og koordinering av forskningsprosjekter på institusjonsnivå som ivaretar denne egenarten. Dette arbeidet vil intensiveres i Virksomhetsmål: Høgskolens FoU-virksomhet involverer studenter, gir dem begynnende forskningserfaring, og gjør dem til aktive og kritiske forskningsbrukere Ved Institutt for sykepleie og helse har studenter i 2012 vært involvert i FOU-virksomhet primært gjennom samarbeidsprosjekter med praksis som involverer bachelorstudentene i sykepleie. I 2012 har vi for første gang implementert emnet Fagutvikling og ledelse (nytt emne i Fagplan 2009), som er på 15 studiepoeng i 3. studieår (Emne 13). Emnet har vist seg spesielt egnet for å involvere studenter i fagutviklingsprosjekter knyttet til praksisfeltet både i kommune og spesialisthelsetjenesten. Dette emnet har også gitt praksisstedene mulighet til å definere områder de ønsker fagutvikling på og samarbeide med studentene og lærere om dette. Emnet er plassert helt sist i studiet etter bacheloroppgaven (emne 12), og er ment til å gi studentene en forståelse av fagutvikling og forsknings rolle i praksis som peker frem mot deres inntreden som ferdigutdannete sykepleiere. Når det gjelder masterstudentene i programmet Master i Helsetjenester til Eldre (MHTE) er forskningserfaring, forskningsbruk og fagutvikling sentralt i studiet. Det et mål å involvere masterstudentene sterkere i pågående forskningsprosjekter. Foreløpig er kun 1 av studentene involvert i et pågående samarbeidsprosjekt på sykehuset. En årsak til at ikke flere av studentene er involvert i felles forskningsprosjekter er at det foreløpig er relativt få studenter som er i gang med masteroppgaver. Instituttet arbeider videre for å få til dette. Videreutdanningene innen psykisk helse, rus psykososialt arbeid blant barn og unge har alle fagutviklingsarbeider knyttet til studentenes eget praksisfelt på programmet og studentene har læringsaktiviteter knyttet til kritisk bruk av forskning. Slik disse studiene er bygd opp, ser de ansvarlige små muligheter for å involvere studentene i pågående forskningsprosjekter ved instituttet. Dette er en utfordring fremover. Ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi har det ikke vært prosjekter som har egnet seg for studentmedvirkning i bachelorstudiene i Noen studenter tar imidlertid opp temaer fra undervisningen som knytter seg til ansattes FoU-prosjekter. I 3. studieår har to studentgrupper jobbet med studenter og veileders erfaring med veiledning gitt under eksternt veiledet praksisperiode i 2. år. Dette resulterte i prosjektoppgaver og framlegg til studenter og praksisveiledere av funn og utfordringer for studenter og praksisfelt. På masterstudiet i familieterapi har flere ansatte prøvd å rekruttere studenter inn i FoU-virksomheten, men foreløpig har det ikke lykkes å få til slik involvering. Ved Institutt for vernepleie og ergoterapi legges det vekt på at involvering av studenter i FoUvirksomhet krever en bred tilnærming på flere områder. Det har blant annet vært en bevisst satsing på å løfte fram forskning i undervisningen både ved økt bruk av forskningsartikler i pensum/undervisning/arbeidskrav og at forskere presenterer egen forskning for studentene. Det er også lagt organisatorisk til rette for at studenter kan gjennomføre sin bacheloroppgave som del av større prosjekter. Et godt eksempel på dette er et tverrfaglig praksisprosjekt som to ergoterapistudenter og én vernepleierstudent gjennomførte i tredje års praksis. Prosjektpraksisen var en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet Høgskole og Vekstbedriftene Sandnes Pro Service og Invivo AS, kalt «Kunnskap i Sentrum» (2010). Prosjektet resulterte i publisering av en artikkel, samt presentasjon på en konferanse om samarbeid høgskole praksisfelt. Den type prosjekt som her er beskrevet krever imidlertid lang og nøye planlegging. 23

24 Ved Institutt for diakoni og ledelse har særlig programområdet Verdibasert ledelse jobbet med å relatere masteroppgaver til pågående forskning på området i 2012, for eksempel innenfor diakonal ledelse og prosjekt om etisk refleksjonsveiledning i samarbeid med KS. Programområdet Diakoni har begynt å relatere masteroppgaver til forsknings- og utredningsprosjekt som programområdet får i oppdrag. I 2012 etablerte man også et skriveverksted som er et tilbud til masterkandidater i diakoni som ønsker å publisere sin masteroppgave i form av en vitenskapelig artikkel. Prinsipielt finns det likevel et stort potensiale i å utvide masterstudenters involvering i instituttets FoU-arbeid, ikke minst innenfor rammen av større eksternfinansierte forskningsprosjekt. 2.4 Virksomhetsmål: Høgskolen har fått godkjent opprettelsen av ph.d.-studiet i diakoni, verdier og profesjonell praksis og bygger opp et aktivt forskningsmiljø på programområdet Ph.-d-studiet i diakoni, verdier og profesjonell praksis ble godkjent av NOKUT s styre I brev av fastsatte Kunnskapsdepartementet at Diakonhjemmet Høgskole kan tildele graden ph.d. i diakoni, verdier og profesjonell praksis. Gjennom andre halvdel av 2012 har det vært arbeidet med planlegging og tilrettelegging med tanke på oppstart av studiet primo Høgskolens stipendiater er tilknyttet senteret, med pliktarbeid i instituttene. Dette er et ledd i å bygge og sikre et fagmiljø knyttet til ph.d.-studiet og forskningen på programområdet. Senteret er per i dag arbeidssted for syv stipendiater, en professor og en senterleder. I tillegg har senteret administrative og faglige støttefunksjoner ivaretatt av ansatte fra andre deler av organisasjonen. En stor del av den nåværende faglige aktiviteten ved senteret er stipendiatenes prosjekter, publikasjoner og annen formidling. I tillegg er professor delaktig i flere interne og eksterne prosjekter og senterleder er tilknyttet et eksternt prosjekt. Fagmiljøet tilknyttet ph.d.-utdanningen bygges både internt med ansatte fra de ulike instituttene ved DHS og eksternt med ulike samarbeids-institusjoner i inn- og utland. Når det gjelder nyrekruttering har høgskolen i 2012 tilsatt de to første stipendiatene i ph.d.-utdanningen. Ultimo 2012 er det lyst ut fire nye stipendiatstillinger, samt en stilling som forskningsrådgiver. Senteret er, som navnet tilsier, i ferd med å utvikle seg til å være et møtepunkt for de ulike instituttene og fagtradisjonene ved høgskolen. Det er gjennom arbeidet med ph.d.-utdanningen utviklet samarbeid med de sentrale aktørene som deltok i søknaden om akkreditering og med både interne og eksterne partnere i forbindelse med større prosjektsøknader. Videre utvikling av nettverk vil og bør komme som en naturlig del av videre utvikling både av prosjektsøknader og av ph.d.- utdanningen. Fagmiljøet bygges også ved å hente personalressurser fra de ulike instituttene. Dette synliggjøres ved oppstart av ph.d.- utdanningen og i arbeid med planlegging og gjennomføring av forskerkurs. Det vil vise seg om dette er en tilfredsstillende måte å bygge fagmiljø på, eller om noen vitenskapelig ansatte bør ha en større og mer stabil tilknytning til ph.d.-utdanningen. For å bygge robust og bærekraftig fagmiljø knyttet til ph.d. -utdanningen er det også behov for å utvikle lederkompetanse knyttet til forskningsledelse. 2.5 Virksomhetsmål: Høgskolens ansatte er aktive formidlere av forsknings- og utviklingsvirksomheten og bidrar i samfunnsdebatten 2.6 Virksomhetsmål: Høgskolen er en aktiv samfunnsaktør som bidrar til utvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid med praksisfeltet om FoU-virksomhet Fristen for avlevering av data til DBH vedrørende vitenskapelig publisering er i år satt til 2. april. Høgskolen kan dermed ikke rapportere endelige tall for publiseringsvirksomheten i Vår foreløpige oversikt viser imidlertid at publiseringsaktiviteten, naturlig nok, er lavere enn toppåret 24

25 2011 da høgskolen rapporterte 70 publiseringspoeng og med det kunne vise til den den høyeste prosentvise veksten i sektoren. Per februar 2013 ligger det an til at vi kan rapportere noe over 40 publiseringspoeng for Det er viktig å bemerke at den positive utviklingen knyttet til at en større andel av de vitenskapelig ansatte publiserer, fortsetter. Diora (Diakonhjemmet Open Research Archive) passerte i registreringer. Arkivet er godt besøkt, hovedtyngden er norske brukere, men nedlastninger har blitt gjort fra alle verdensdeler. Institutt for sykepleie og helse rapporterer stabil publiseringsaktivitet og endatil en liten økning i antall publiseringspoeng i fagansatte har vært med på poenggivende publikasjoner i Dersom ikke-poenggivende publikasjoner og rapporter tas med er tallet på ansatte involvert i publikasjoner 17. Av de 26 poenggivende publikasjonene er 10 publisert på engelsk, 15 på norsk og 1 på svensk. Økningen i internasjonal publisering er gledelig, men det bør på sikt være et mål at enda flere av de fagfellevurderte publikasjonene er på engelsk. I tillegg til de poenggivende publikasjonene er det registrert 6 publikasjoner i bøker og fagtidsskrift (alle på norsk). Det er også registrert 27 konferansebidrag hvorav 9 på engelsk, 4 rapporter (hvorav 1 på engelsk) og 6 mediebidrag (1 på engelsk). Instituttets forskning på eldre har vært trukket fram i media og enkelte ansatte har deltatt aktivt i samfunnsdebatt i ulike medier. FoU i instituttet på e- læring er nyskapende og har høstet anerkjennelse for dette både gjennom tildeling av ekstern finansering av forskning og en pris for årets nettlærer. Institutt for sosialt arbeid og familieterapi hadde en kraftig økning i publiseringspoeng fra 2010 til Resultatet fra 2012 viser en kraftig nedgang. Det er mange forklaringer til lavere vitenskapelig produksjon/publikasjon: Ferdigstilling av mange prosjekter med vitenskapelig publisering i 2011, men også at nedbemanning og sykemeldinger førte til prioritering av utdanningsvirksomheten. Ansatte ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi har i 2012 deltatt i formidling på praksisarenaer og i mange ulike faglige forum. Dette har blant annet vært innen temaer som bruk av familieråd, voldtekt, oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, barn og unge medvirkning i barnevernet eller internasjonal adopsjon. Mange av de ansatte har deltatt på seminar og norske/internasjonale konferanser hvor de har hatt paperpresentasjoner. Flere ansatte har vært redaktører og bidragsytere i bokutgivelser og 2 bøker er også oversatt til nordiske språk. Det ble publisert mange innlegg i norske tidsskrifter/aviser, det er skrevet bokanmeldelser og ansatte har gitt intervju i ulike medier. Ved Institutt for vernepleie og ergoterapi er flere ansatte i ferd med å avslutte sine doktorgradsløp. I denne forbindelse forventes en økning i publiserings- og formidlingsaktivitet i instituttet. Sett over et lengre tidsperspektiv har Institutt for vernepleie og ergoterapi en positiv utvikling når det gjelder både publisering, prosjektvirksomhet og eksterne oppdrag. Institutt for vernepleie og ergoterapi hadde i 2012 et oppdrag for Sandnes kommune der store bofellesskap for personer med utviklingshemming var tema for evaluering. Oppdraget var del av et rettsforlik mellom Sandnes kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Rapporten har resultert i flere kronikker og leserinnlegg. En etablering av mastergrad i tilknytning til instituttets kjerneområder forventes også å ha en positiv innvirkning på FoU- produksjonen. Institutt for diakoni og ledelse hadde et svært godt resultat publikasjonsresultat i 2011 og rangerte blant de topp ti av norske forskningsmiljøer med hensyn til gjennomsnittlig publisering per vitenskapelig ansatt. Denne toppen skyldes ikke minst utgivelsen av antologier på programområdet for diakoni. Til tross for at resultatet ikke er like framtredende i år har det vært en stabil publiseringsaktivitet. Som i 2011 kommer likevel den største delen av publikasjonspoengene fra vitenskapelige antologier som mange av de ansatte medvirker i. Disse antologiene fungerer også som lærebøker i instituttets masterutdanninger, som begge representerer nokså smale forskningsfelt. 25

26 Antologiene knytter sammen forskere på tvers av instituttets programområder og det er i seg selv viktig. Det vil derfor også framover arbeides med slike felles publikasjonsprosjekt. I 2012 begynte programområdene arbeidet med to bokprosjekter, et i verdibasert ledelse og et engelskspråklig bokprosjekt om «Diaconia in context». Det er problematisk at publikasjoner/bokutgivelser på disse smale forskningsfeltene behøver finansering /publiseringsstøtte fra instituttet/høgskolen. Det er derfor en uttalt strategi å øke den vitenskapelige publikasjonen i nasjonale og internasjonale tidsskrifter i I 2012 var det framfor alt én vitenskapelig ansatt ved programområdet for diakoni som stikker seg ut og har et imponerende antall tidsskriftsartikler. Ansatte ved instituttet har i 2012 formidlet sin forskning på praksisarenaer og i mange faglige forum. Fokus i formidlingen har ligget på diakoni, verdier, ledelse og etikk. De vitenskapelige ansatte er etterspurte forelesere både innenfor kirken, i kommuner (KS), i ulike velferdsorganisasjoner, i Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) og i ulike sykehus og helsetjenester (veiledning). Mange ansatte har også deltatt på seminar og nordiske/internasjonale konferanser hvor de har hatt paperpresentasjoner. En ansatt har vært redaktør i en bokutgivelse om ledelse i diakonale virksomheter som mange kollegaer var medforfattere i. Det ble publisert mange innlegg i norske tidsskrifter og aviser og det er skrevet bokanmeldelser. Ved Senter for diakoni og profesjonell praksis er alle stipendiatene tilknyttet andre universiteter og høgskoler med sitt doktorgradsarbeid. I tillegg skriver bare en av stipendiatene artikkelbasert avhandling. Dette er en forklaring på et lavt antall publikasjonspoeng. De fast ansatte ved senteret er professor og senterleder, og sistnevnte har gjennom året produsert et bokkapittel og en artikkel som først vil bli publisert i Professor kan vise til god aktivitet hva angår publiseringer og annen forskningsformidling. Med tanke på den andre aktiviteten som er ivaretatt ved senteret ser vi dette som tilfredsstillende. Det er imidlertid et viktig satsningsområde fremover å øke aktiviteten knyttet til prosjektsøknader og prosjektaktivitet som inkluderer stipendiatstillinger. Det er et krav i utlysninger av stipendiatstillinger at ph.d.-prosjektene skal være både nyskapende og relevante. I tillegg er de fire utlyste stipendiatstillingene rettet direkte mot sektoren som skal ivareta diverse utfordringer som følger nyere reformer innen helse- og sosialsektoren. En målrettet rekruttering av stipendiater og ph.d.-studenter kan være et viktig bidrag til hvordan vi plasserer oss med vår profil og egenart i samfunnsdebatten. 2.7 Virksomhetsmål: Høgskolen har aktive samarbeidsrelasjoner om forsknings- og utviklingsvirksomhet med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt Diakonhjemmet Høgskole har et utbredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor forskning og utviklingsarbeid. Samtidig arbeides det målrettet med å styrke strategisk samarbeid og nettverk for høgskolen som kombinerer både forskning og utdanning. Høgskolen inngår i et europeisk nettverk av utdanningsinstitusjoner som samarbeider om utdanning og forskning innen diakoni (Network of European Universities involved in Teaching and Research of Diaconia), og om et felles europeisk masterstudium spesielt. I dette nettverket er relasjonen til Universitetet i Heidelberg sentral. I det europeiske konsortiet inngår universitetene i Heidelberg, Uppsala, Praha og Oslo, institutt for teologi i Tallinn, DIAK i Finland og de evangeliske høgskolene i Freiburg, Darmstadt og Ludwigsburg. Nettverket har initiert et internasjonalt tidsskrift og society for forskning på fagområdet. En gruppe ansatte deltok i den første Internasjonale Diakoniforskningskonferansen i Praha i 2012, en ansatt ble valgt inn i styret av det nyetablerte selskapet for Research in Diaconia (ReDI) og en ansatt sitter i redaksjonskomiteen for tidsskriftet («Diaconia. Journal for the Study of Christian Social Practice»). En tilsvarende struktur og organisasjon for forskning på diakoni, verdier og profesjonell praksis på nordisk nivå er initiert fra Diakonhjemmet Høgskole. Initiativet søker å bringe sammen forskningsmiljøene i Norden (Universitetene i Uppsala, Oslo, Helsinki, Århus og København, Det 26

27 norske Menighetsfakultet, DIAK i Finland, Ersta Sköndal i Stockholm, og de øvrige diakonale høgskolene i Norge og Norden) samt diakonale institusjoner og organisasjoner som enten har egen forskning eller er aktive forskningsbrukere og forskningsbestillere på feltet. Nettverket har som mål å gi doktorgradsstudenter spesielt en arena med faste konferanser, felles nettverk og webside, tilgang til emner, kurs og seminarer, og et utvidet nettverk av seniorforskere og veiledere å samarbeide med. Internasjonalt er det Universitetet i Uppsala og Universitetet i Heidelberg sammen med Diak i Finland som er våre sentrale samarbeidspartnere i forskning, og forskning knyttet til programområdet for phd-studiet spesielt. Samarbeidet med Universitetet i Heidelberg er per i dag knyttet til EUprosjektet Social Platform on Innovative Social Services. I dette forskningssamarbeidet deltar universiteter, høgskoler, velferdsorganisasjoner og brukerorganisasjoner i Danmark, England, Irland, Belgia, Tsjekkia, Ungarn, Tyskland og Norge. Samarbeidet med Universitetet i Uppsala har gått over mange år og er i dag knyttet til NOREL-prosjektet om religionenes endrede rolle i de nordiske landene og Impact-programmet; The Impact of Religion Challenges for Society, Law and Democracy. Høgskolens delprosjekt her hører inn under Social rights, integration and welfare practices individual and collective perspectives. Diakonhjemmet sykehus er uten tvil også en samarbeidspartner som er avgjørende for høgskolens forskningsmessige utvikling og aktivitet. Samarbeidet har over lang tid hatt helsetjenester til eldre som felles fokus. Det har i en årrekke vært satset strategisk og målrettet på helsetjenester til eldre og tilbud til den aldrende befolkning ved Det norske Diakonhjem. Diakonhjemmet Sykehus har hatt fokus på å sette en god standard på tilbud og tjenester til eldre i klinikk, Diakonhjemmet Høgskole har fokusert på utdanning og kompetanseheving og utviklet et masterstudium i helse- og velferdstjenester til eldre, og sammen har virksomhetene utviklet fagmiljø og drevet forsknings- og utviklingsarbeid på området. Satsningen har en felles styringsgruppe og forskningsstrategi, og to koordinatorer som tilrettelegger og veileder samarbeidsprosjekter. Det er også flere samarbeidsprosjekter mellom høgskole og sykehus utenom helsetjenester til eldre, basert på samarbeidsmidler og med involvering av studenter, særlig i sykepleie. Utover det har diakoni og verdier i praksis samt ledelse av tros- og verdibaserte organisasjoner vært tyngdepunkter i faglig og forskningsmessig samarbeid. De siste årene har det blitt bygd opp et samarbeid rundt et knippe EU- og forskningsrådsfinansierte prosjekter om IKT-baserte for tjenester til den aldrende befolkning, såkalt teleomsorg eller omsorg på avstand, som også fokuserer på etiske rammer for utvikling og bruk av slike nye omsorgsteknologier. Samarbeidet med Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet knytter høgskolen til et stort nettverk på nordisk nivå gjennom Nettverk i tro og helbred, med partnere ved Uppsala Universitet og Syddansk Universitet. Dette samarbeidet omfatter både forskning og utvikling av etterutdanning for kirke- og helsepersonell. Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet har også vært en av partnerne i utviklingen av et større fellesprosjekt som det ble søkt om finansiering til fra NFR gjennom SHP-utlysningen. I de to SHP-søknadene høgskolen var prosjekteier for, var ulike samarbeidspartnere nasjonalt og nordisk trukket inn som partnere, inklusive Senter for Omsorgsforskning ved Høgskolen i Bergen, Senter for profesjonsstudier ved HiOA i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet og DIAK i Finland. Erfaringen etter disse prosjekt- og søknadsrundene er at høgskolen må intensivere arbeidet med å bygge sterkere nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom tildeling av strategiske forskningsmidler bør høgskolen få en økt aktivitet når det gjelder søknader på eksterne forskningsprosjekter i samarbeid med eksterne aktører på individ- eller institusjonsnivå. 27

28 Andre nettverk som kan nevnes er et FOU-ledernettverk sammen med de andre diakonale høgskolen i Norge, forskningssamarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo, og samarbeid med DIAK i Finland om et benchmarkingprosjekt om profilering av diakonale utdanninger og utvikling av felles nettbaserte studiemoduler på bachelorutdanning i sykepleie. Høgskolen har også inngått samarbeidsavtaler med universitetet i Tyskland og på Malta om utdanning i familieterapi. Ansatte ved høgskolen har på oppdrag av Kirkerådet utredet økonomiske, administrative og organisatoriske utfordringer for Den norske Kirke når relasjonene mellom stat og kirke endres, deltar i referansegruppe for forskningsprosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken» som ledes fra Det teologiske Menighetsfakultet, og leder Mellomkirkelig Råds teologiske nemnd. ART-senteret ved Institutt for vernepleie og ergoterapi er del av et internasjonalt nettverk for utdanning i og forskning om trening i sosial kompetanse. 3. Sektormål: Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Diakonhjemmet Høgskole er involvert i mange prosjekter i samarbeid med virksomheter i offentlig og privat sektor som har utdanning og kompetanseheving, fag- og kvalitetsutvikling, forskning og utvikling som formål. I tråd med høgskolens virksomhetsmål/interne målstruktur er dette gjort rede for under andre kapittel i rapporten. Se Virksomhetsmålene 2.5, 2.6 og 2.7. og og 4.11 Det kvantitative styringsparameter andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR, kommenteres imidlertid her. Andelen oppdrags- og prosjektinntekter av totale inntekter ved Diakonhjemmet Høgskole var i 2012 på 13 %, og utgjorde til sammen kr. Av disse utgjorde kr eller 41 % bidrag fra eier til omstilling og utvikling mot vitenskapelig høgskole, kr eller 15 % inntekter fra oppdragsundervisning, kr eller 18 % inntekter fra oppdragsundervisning ved ART-senteret, Institutt for vernepleie og ergoterapi i Sandnes, kr eller 2 % midler fra HUSKsamarbeidsprosjekt for NAV, og kr eller 23 % inntekter fra øvrige forsknings- og utviklingsprosjekter, inklusive oppdragsforskningsprosjekter. Oppdragsundervisning i 2012 omfatter et emne i rehabilitering i samarbeid med og på oppdrag fra Stavanger kommune, en videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid for Rogaland fylkeskommune, finansiert av AV-dir, videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge finansiert av Helsedirektoratet, og oppdragsundervisning på lavere nivå i organisasjon og ledelse, 30 sp, for Oslo Kommune. Bidrags- og oppdragsfinansiert forskning er gjort rede for under sektormål 2, virksomhetsmål 2.1. Den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten viser imidlertid at høgskolen er relevant og etterspurt på aktuelle samfunnsområder. Høgskolen evner å svare på nye og endrede behov for utdanning og kompetanse i sektoren. Vi har forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utdanningene og programområdene, og dette har fokus på profesjonell praksis innenfor tjenestene og praksisfeltene vi utdanner til, og setter dem inn i en verdimessig og verdifaglig sammenheng. 4. Sektormål: Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle 28

29 Arbeids- og studiemiljø Hovedmål (Strategiplan ): Arbeids- og studiemiljøet er stimulerende og attraktivt for studenter og ansatte 4.1 Virksomhetsmål: Arenaer for studentmedvirkning er etablert i alle instituttene og på høgskolenivå Studentene er representert i sentrale råd og utvalg. Dette gjelder både lovpålagte organer som høgskolestyret og læringsmiljøutvalg og høgskoleinterne råd, utvalg og komiteer som Studieutvalget med underkomiteer, programstyret for masterutdanninger, råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) m.m. Studentene er også aktivt medvirkende i utvikling av høgskolens studietilbud gjennom evaluerings og kvalitetssikringssystemet. Gjennom et omfattende evalueringsopplegg inviteres studentene til å gi tilbakemelding og drøfte oppfølging av resultater. Gjennom læringsmiljøutvalget er studentene aktivt involvert i arbeidet med et godt lærings- og studiemiljø. I prosesser knyttet til bygg og infrastruktur har studentene vært involvert på ulike måter. LMU har fått alle prosjektene framlagt og Studentparlamentet har også vært involvert. Samarbeidet og arbeidet med informasjon til studenter skal likevel styrkes. For å forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom LMU og ledelsen, er høgskolens administrasjons- og økonomisjef i 2012 blitt fast medlem i LMU. Studentene har en representant i høgskolens kommunikasjonsutvalg, som blant annet har ansvar for planer og tiltak for intern kommunikasjon. Studentene har også vært med å utforme nye og brukervennlige nettsider. Samarbeid med studenttillitsvalgte Høgskolens ledelse har regelmessige møter med Studentstyret (øverste felles studentorgan ved høgskolen) og studentparlamentene i Oslo og Sandnes. Her tar en opp saker av betydning for samarbeidet og studentenes studiesituasjon og læringsmiljø. I 2012 har det blant annet vært arbeidet med studiepoengsgivende valgemne i studentpolitisk arbeid. I tillegg har det vært arbeidet med saker knyttet til samarbeidsstrukturer og samarbeidsavtale mellom høgskolen og studentstyret/-parlamentene. Det har også vært gjennomført opplæring av studenttillitsvalgte i form av studentpolitisk dag i høstsemesteret Planen er at dette skal være et fast tilbud 2 ggr årlig ved starten av hvert semester. På instituttnivå er det etablert fagutvalg som samarbeidsorgan mellom representanter for instituttets ledelse og ansatte og tillitsvalgte for studentene. I 2012 har det vært fokusert på å få dette til å fungere godt i alle instituttene og overfor alle typer studenter. Største utfordringen er knyttet til videreutdanningene og masterutdanningene, og deltidsutdanningene generelt. Etter hvert har det lykkes å trekke disse mer aktivt inn i samarbeidet. Læringsplattformen It s learning brukes som aktiv kommunikasjonskanal og informasjonsutveksling mellom instituttene og studenttillitsvalgte, og med studentene generelt. I alle utdanningene er det regelmessig kontakt mellom programansvarlig/studieleder og kull, organisert som klassens time/pedagogisk klasseråd eller lignende, hvor studentene jevnlig kan ta opp saker som angår studiene. 4.2 Virksomhetsmål: Høgskolens studietilbud er tilrettelagt for studenter med særskilte behov Når det gjelder studenter med behov for særskilt tilrettelegging prøver høgskolen å møte dette på flere måter. Tilrettelegging gis i forbindelse med eksamen, tilpassede studieløp, praksis med mer. For eksempel får studenter med dysleksi eksamensteksten innlest til en diktafon som kan benyttes under eksamen. På bakgrunn av dokumentasjon kan studenter få bruke PC ved skoleeksamen, få utvidet 29

30 tidsramme, eller få innvilget muntlig prøving i stedet for skriftlig. Fremmedspråklige studenter kan i noen tilfeller ha rett til bruk av ordbok. Studenter med utfordringer i praksis får ekstra oppfølging av lærerveileder. Flere studenter har utfordringer knyttet til språk, både studenter med norsk som førstespråk og norsk som andre språk. Flere studenter har psykiske plager som krever tilrettelegging i form av behov for ekstra oppfølgning og veiledningssamtaler. Vurderingen er at dette er positive tiltak som hjelper den enkelte student til å gjennomføre studiet på normert tid og på en bedre måte. Det krever ekstra ressurser i høgskolen. Det er behov for å få til bedre rutiner med NAV om hvordan studentene kan følges opp i høgskolen og muligheter for økonomisk støtte. Høgskolen har både svaksynte og blinde studenter. Blinde studenter har en annen utfordring enn svaksynte fordi det er flere programmer de ikke kan lese, dette gjelder f.eks. It s learning og e-post. Det stiller andre krav til forelesere og fører til andre kostnader. Dette er arbeids- og kostnadskrevende. 4.3 Virksomhetsmål: Høgskolen har strukturer som fremmer kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid på tvers av utdanninger og fagområder. Nye og fleksible pedagogiske metode og læringsformer brukes i alle studieprogram Samordning og samarbeid på tvers av utdanninger på henholdsvis bachelor- og masternivå, samt utvikling av fellesemner, profileringsemner og stolpeemner er et pedagogisk utviklingsarbeid som har pågått i alle utdanningsprogrammene i Et pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på nye pedagogiske opplegg og tilnærminger er i 2012 startet i alle institutter og skal omfatte alle studietilbud. E-læring og nettbaserte studieformer er utpekt som særlig satsingsområde. Hele studieporteføljen gjennomgås med tanke på å finne pedagogiske opplegg som sikrer kvalitet i læringen til tross for økonomisk omstilling og reduksjon i ressurser. Høgskolen har utmerket seg på dette feltet ved at vitenskapelig ansatte har utviklet nye pedagogiske opplegg med støtte fra Norgesuniversitetet og er i frontlinjen når det gjelder bruk av e- læring i sektoren. Årets nettlærer 2012, utnevnt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), er ansatt som høgskolelektor ved høgskolen. Gjennomgående brukes læringsplattformen It s Learning(ITL) både som informasjonskanal og til å formidle digitalt og multimedialt lærestoff og til nettkommunikasjon mellom lærer og student og mellom studenter. Enda flere ansatte har tatt i bruk en fleksibel metode hvor deltidsstudentene veiledes i aktiviteter som gjennomføres i diskusjonsfora asynkront på nett. En ny struktur i navigasjonstreet i ITL er utprøvd for nye deltidsstudenter med fokus på brukervennlighet. Dette ble godt evaluert av studenter og ansatte, og brukes i dag som mal for andre studier. Det er kjøpt inn utstyr for opptak av undervisning og gjennomført opplæring i hvordan produsere undervisningsmateriell i ITL som kan gjenbrukes, revideres og videreutvikles. Flere har deltatt på eksterne kurs og seminarer i e-læring, også med presentasjoner. Stadig flere medarbeidere utvikler og videreutvikler undervisningsopplegg støttet av IKT. De oppmuntres til samarbeid om FoUprosjekter som omhandler e-læring både innad og på tvers av institutter. Høgskolen har flere pågående prosjekter på e-læring. I 2012 ble det avsatt kr til pedagogiske utvikling. Midlene er brukt til å utvikle profileringsemne, fellesemner og et emne om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). 4.4 Virksomhetsmål: Høgskolens infrastruktur og undervisningsarealer er oppgradert og egnet for den undervisningsaktiviteten studieprogrammene krever Høgskolen har i stor grad tilfredsstillende undervisningsarealer og infrastruktur. 30

31 Undervisningslokaler og fysisk læringsmiljø Lokalene høgskolen disponerer i Sandnes er relativt nye og tilrettelagt etter prinsippene for universell utforming. Det er nærhet mellom kontorer for ansatte og fellesareal, undervisningsareal og grupperom. Dette bidrar til å økt tilgjengelighet til lærerressurser for studentene. Luftkvaliteten er god i undervisnings- og grupperom så lenge undervisningen er planlagt slik at tidsstyringen blir rett innstilt. Det er startet et utskiftingsprogram for AV-utstyr i undervisningsrom/auditorier. 2 projektorer ble skiftet i 2012 og 2 PC er med større kapasitet er anskaffet. Dette gir bedre anledning til å bruke presentasjoner med filmklipp og situasjonsbilder i undervisningen, noe som gjøres i stadig større omfang. Dette gjør undervisningen mer relevant og motiverende. Studentparlamentet i Sandnes har fått kontor og møterom i umiddelbar nærhet av kantinen. Det har lenge vært arbeidet med å få til et «stille rom» / trosnøytralt rom sentralt i høgskolens lokaler i Sandnes. Dette er realisert i 2012 og brukes for stillhet og meditasjon av både studenter og ansatte. Kunstner Per Odd Aarrestad har utsmykket rommet, som ligger i umiddelbar nærhet til kantine og studentkontor. Med unntak av lokalene i Sandnes og det nye bibliotek og læringssenteret i Oslo, som ble tatt i bruk høsten 2011, er høgskolens bygningsmasse av varierende alder og kvalitet. Det har derfor de siste årene vært foretatt omfattende investeringer til utbedring og rehabilitering av bygg og infrastruktur. Kvaliteten på arbeids- og studiemiljøet er dermed betraktelig forbedret. Rehabilitering og ombygging av en kontorfløy, 2 korridorer, nye lokaler for Studieseksjonen og ITseksjonen, samt ny hovedinngangen er realisert i Formålet har vært å bringe studentrelaterte tjenester inn i sentrum av høgskolens lokaler, samlokalisere disse og gjøre tjenester studentene etterspør lettere tilgjengelig. Høgskolens resepsjon er flyttet sammen med studentekspedisjonen. Høgskolen har i Oslo fått et tydeligere inngangsparti og en mer synlig resepsjon/studentekspedisjon. Flyttingen av Studieseksjonen og ITsupport til den nye hovedinngangen bedrer forholdene for personer med redusert bevegelighet. I august 2011 tok Diakonhjemmet Høgskole og Diakonhjemmet Sykehus i bruk et helt nytt bygg for felles bibliotek og læringssenter. Bygget rommer forskningsbibliotekene, undervisningslokaler (auditorium med 250 plasser, grupperom, gruppearbeidsplasser i bibliotek, arbeidsplasser med og uten stasjonære pc er, forskerceller, sosiale arenaer, alt med trådløst nett og nødvendig IKT-utstyr). Siden DBL-bygget ble tatt i bruk har det fra brukerne av lesesalen vært klaget over for høyt støynivå. For å bøte på dette ble det våren 2012 planlagt utbedringer, og sommeren 2012 ble det satt opp glassvegger i 3. etasje og montert lyddempende materialer i tak og vegger. Det er etablert 4 nye undervisningsrom i det tidligere biblioteket. Dette er to store rom utstyrt med PC, projector og lerret og to mindre rom utstyrt med blant annet «Skills station». Skills station er et system for selvinstruerende opplæring og sertifisering som kan øke kvaliteten på opplæring i livreddende førstehjelp i hjertelungeredning (HLR). Mellom de to store nye undervisningsrommene er det innredet et fellesrom med sofagrupper og bord egnet for gruppearbeid, pauserom og sosialt møtested. Nytt øvingssenter er etablert, samt samtalerom med enveisspeil og lydoverføring, sistnevnte spesielt med tanke på bruk for kommunikasjons- og samtaletrening. Øvingssenteret har nå fire rom, hvert 31

32 med plass til fire senger med nattbord. Rommene kan gjøres om til to større rom ved å åpne skyvedører mellom rom 1 og 2, og rom 3 og 4. Det er nå egne garderober for kvinner og menn, et lager for utstyr og et lite rom for medisinsk utstyr, et skyllerom og et rom med enveisspeil inn til rom 1. Det er anskaffet to ulike simuleringsdukker fra Lærdal med SimPad der man trådløst kan styre dukkene og gi dem ulike fysiologiske reaksjoner. I tillegg kan man snakke for dukken ved hjelp av mikrofon. I taket i rom 1 og 2 er det kameraer, og på veggen er det mikrofoner som gjør det mulig å lage opptak av øvelser/scenarier. Dette er kablet til et undervisningsrom slik at det kan bli mulig med direkte overføring fra øvingsssenteret til undervisningsrommet. Øvingssenteret representerer en stor forbedring i det fysiske arbeidsmiljøet ved ferdighetstrening for både studenter og ansatte. Det åpner for mange nye muligheter for læring knyttet til utvikling og bruk av simuleringsscenarier. I studieåret 2012 er toaletter renovert og ventilasjonssystemet oppgradert. Det er ulike oppfatninger av hva som er riktig temperatur og luftkvalitet. Det er installert temperatur- og CO2-målere i samtlige undervisningsrom for å følge opp at luften og temperaturen er i henhold til målene som er satt, og for å gi et verktøy for objektiv vurdering av temperatur og luftkvalitet. I løpet av vårsemesteret 2012 mottok høgskolen en kunstgave som ble brukt til utsmykning av de nyoppussede lokalene. Våren 2012 ble det renovert et rom i underetasjen i D 14 til bruk for sosiale aktiviteter for studentene (Sosialen). Stedet er studentdrevet med sittegrupper og muligheter for servering. Rommet ligger i tilknytning til det reopprettede musikkrommet og nytt trosnøytralt «stille rom». Alle prosjektene er gjennomført i henhold til kravene om universell utforming. IT-infrastruktur Arbeidet med å forbedre høgskolens IT-infrastruktur ble videreført i De aller fleste kritiske ITinstallasjoner er nå dimensjonert med redundans for å sikre god og stabil leveranse av IT-tjenester. Som ledd i å kvalitetssikre IKT-tjenesten ble det gjennomført en IT-revisjon våren IT-revisjonen kommenterte forhold knyttet til informasjonssikkerhet ved høgskolen. Revisjonen anbefalte en endret segmentering av nettverket. En slik endring ble gjennomført våren Anbefalinger knyttet til generell informasjonssikkerhet ble også gitt, med spesiell vekt på å få på plass nødvendig policy for informasjonssikkerhet. Dette arbeidet er påbegynt og en slik policy ble godkjent av høgskolestyret høsten En datadisiplinerklæring er utarbeide og arbeidet med prosedyrer knyttet til å ivareta informasjonssikkerheten er påbegynt i Arbeidet med å bedre sikkerheten for høgskolens IT-systemer og nettverk pågår fortløpende og i 2012 er følgende blitt vektlagt: Lagringsløsningen er forbedret og utvidet slik at alle kritiske applikasjoner nå kjøres på VM. Ekstra brannmur etablert Flere nettverkskomponenter har fått batteri-backup. IT-teknisk rom er utstyrt med automatisk slukkeanlegg Arbeidet med å implementere ny og kraftigere back-up løsning er påbegynt. For studenter (og ansatte) er det satt i drift ny teknologi for kopi/print. «Follow me»-prinsippet gjør at kopi/print-funksjonen er blitt sikrere og mer økonomisk. I undervisningsrommene er de fleste PC er byttet ut og et ekstra undervisningsrom er utstyrt med Smart Board. 32

33 Det er etablert 4 nye undervisningsrom i D14 (gamle bibliotek). To stor rom utstyrt med PC, projector og lerret. To mindre rom utstyrt med blant annet «Skillstation». Et auditorium i Sandnes er utstyrt med videokonferanseutstyr for distribusjon av undervisning. Det er etablert et køsystem i studentekspedisjonen for å bedre kunne håndtere student-innrykkene i august og januar. Det er også etablert en fotostasjon som gjør at studenter selv kan ta bilde til studentkortet. Dette gjør prosessen enklere for studentene og vil bli en rasjonalisering av prosessen. Ny fotostasjon ble også installert i Sandnes. IT-seksjonen har ikke fast personell i Sandnes. Eksterne firma hentes inn når det er nødvendig med support på stedet. I Sandnes er det relativt få PC-er til studentbruk. Disse er knyttet til printerfunksjonen. Det er lagt opp til at studentene har sin egen lap-top. Dette ser ut til å fungere godt. Med flere studenter og større aktivitet på bygget har det trådløse nettet vært et svakt punkt. Kapasiteten er blitt utvidet i løpet av Flyttingen av deltidsstudiet i vernepleie fra Haugesund til Sandnes høsten 2012 har medført noen utfordringer knyttet til e-læring og bruk av AV-utstyr/ videokonferanse o.l. Det er gjort utbedringer og blant annet er det satt i gang et opplæringstilbud til ansatte knyttet til dette. Det har i 2012 vært foretatt en gjennomgang av alle undervisningsrom i høgskolen med tanke på å standardisere innredning og utstyr og kvaliteten på dette, og utarbeidet en plan for investering og oppgradering. Studieadministrasjon og studentservice Studieseksjonen har som mål kontinuerlig å overvåke og utvikle rutiner som støtter og underbygger høgskolens faglige virksomhet. I løpet av 2012 har Studieseksjonen satt i gang et arbeid med å videreutvikle FS-funksjonen knyttet til praksis. Alle praksissteder som benyttes i dag er lagt inn i, og legges inn i FS fortløpende. Alle studenter knyttes til praksissteder. Ved å ta i bruk FS-praksismodul på denne måten kommer informasjon om praksis automatisk inn på studentenes vitnemål. En annen kvalitetsforbedrende konsekvens er at informasjon om praksis samles og raskt kan hentes ut fra FS. Arbeid med kontinuerlig vedlikehold av grunnlagsdata i FS-praksismodul ble påbegynt i Dette innebærer blant annet å følge opp den registrerte informasjonen som ikke nødvendigvis er stabil fra en praksisperiode til en annen, for eksempel kontaktpersoner ved praksissteder, lærerveiledere og nye navn på steder. I forbindelse med omorganiseringen av høgskolens administrasjon, er studentadministrative ressurser overført fra instituttadministrasjonen til fellesadministrasjonen. Det har vært et mål at studentene skal få samme kvalitet på sine tjenester. Instituttene arbeider med omlegging av rutiner for å sikre dette, og omleggingen har muligens ført til noe lavere servicenivå for studentene på enkelte områder og i noen perioder i løpet av Sentralisering av arbeidet med romfordeling og timeplanlegging for instituttene i Oslo, betyr at all romreservasjon til undervisning og eksamen for disse skjer i Studieseksjonen. Dette har gjort det enklere å gi eksamen forrang, tildele rom i forhold til størrelse på grupper/kull og unngå dobbeltbookinger. 33

34 4.5 Virksomhetsmål: DBL-bygget har blitt et sentrum for aktivitet og møtested på tvers av utdanninger og på tvers av høgskole og sykehus. Høgskolen og sykehuset har etablert godebruks- og samarbeidsmønster i det nye bygget, og virksomheten knytter utdanning og forskning nærmere sammen I 2012 har bruken av DBL-bygget stadig økt, og gode bruks- og samhandlingsmønstre og arenaer er under utvikling. Det har vært arbeidet med tiltak for å styrke synergien av bygget for samhandlingen mellom høgskolen og sykehuset, og nye møteplasser/-arenaer er opprettet, eksempelvis fagseminar, fellesprosjekter utveksling av fag- og undervisningskompetanse m.m. Det er en styrke for både høgskolen og sykehuset at bibliotekstjenesten for begge er samlokalisert i DBL-bygget. Dette gjelder både dybde og bredde i bibliotektjenestene, med hensyn til fagkompetansen hos personalet så vel som ressursene i samlingene. 4.6 Virksomhetsmål: Høgskolen har et stimulerende arbeids- og læringsmiljø basert på en livsfaseorientert personalpolitikk og medvirkning Læringsmiljøutvalg og arbeid med læringsmiljø Diakonhjemmet Høgskole har tidligere hatt et læringsmiljøutvalg(lmu) ved hvert studiested(oslo og Sandnes), begrunnet med at oppgaver og utfordringer knyttet til studentenes læringsmiljø ofte er lokale. Det har vist seg at LMU ene i stor grad var opptatt av samme type problematikk, og høsten 2012 ble det etablert et felles LMU for hele høgskolen. Som tidligere har sakene som er behandlet i utvalget i 2012 i hovedsak handlet om fysisk læringsmiljø, blant annet lydforhold og inneklima i undervisningsrommene. Dette er delvis utbedret gjennom en større rehabilitering av bygningsmassen i En arbeidsgruppe for bedre studiemiljø, nedsatt av LMU Oslo, avla rapport, noe forsinket, i mai Rapporten var med og dannet grunnlag for at styrets behandling av sak om studiemiljø og studentvelferd ved høgskolen i LMU leverte også høsten 2012 kommentarer til de enkelte instituttenes oppsummering av sitt arbeid med det fysiske og psykososiale miljøet i den årlige kvalitetsrapporten til høgskolens styre. Det fysiske læringsmiljøet får ofte fokus framfor det psykososiale. Utfordringen er å fokusere på og innholdsbestemme forståelsen av det psykososiale læringsmiljøet. Trivsel, velfungerende kollokviegrupper, inkluderende studiemiljø og universelt utformet studieforberedende materiale er noen stikkord. Fysisk læringsmiljø, IT og studieadministrative systemer - se pkt Psykososialt læringsmiljø og studentvelferd Spørsmål knyttet til læringsmiljø og studentvelferd har vært spesielt fokusert i Utgangspunktet var konsekvenser av omstillingsprosessen, utfordringer fra de siste års studiemiljøundersøkelser, årlige rapporter fra læringsmiljøutvalg og sak reist av Studentparlamentet i Oslo med ønske om overgang fra høgskolens egen velferdsordning for studentene i Oslo, til medlemskap i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). En arbeidsgruppe for bedre studiemiljø i Oslo var etablert og avla rapport, noe forsinket, i mai På denne bakgrunn behandlet høgskolens styre sak om studiemiljø og studentvelferd(juni og september). Det ble gitt en bred orientering om hvordan det var arbeidet for et godt studie- og læringsmiljø, utvikling av studentdemokratiet og styrking av studentmedvirkning i høgskolen. Forslag om å søke medlemskap i SiO, reist av arbeidsgruppen, ble utredet og sendt på høring til berørte 34

35 parter i høgskolemiljøet og i stiftelsen. Høringen gav ingen entydige svar. Det viste seg å være mange uklarheter og både fordeler og ulemper knyttet til begge alternativene. Etter utredning og vurdering av nåværende velferdsordning i Oslo, Diavelferd, støttet styret rektors forslag om å styrke nåværende ordning framfor å avvikle denne og søke medlemskap i SiO. Det har vært arbeidet med dette blant annet ved å etablere nye og reforhandlede avtaler om helsetilbud, treningsmuligheter, bo- og barnehagetilbud for studenter via stiftelsen m.m. Revisjon av retningslinjer/statutter for Diavelferd er påbegynt i 2012 og sluttføres våren Høgskolen har ansatt studentprest og diakon som tilbyr samtaler og organiserer diverse sosiale aktiviteter for studenter og ansatte. Disse fokuserer virksomheten rundt oppsøkende arbeid, samlinger i kapellet/spiritualitet, og samtaler. Oppsøkende arbeid forstås som uformelle samtaler med studenter og ansatte, over en kaffekopp eller i korridorene. Synlighet og tilstedeværelse i miljøet har gitt utgangspunkt for ulike nye miljøaktiviteter (aksjonsuker, fadderuker, turer, o.l.). Prest og diakon brukes mye av studentene til veiledning/sjelesorg. Studentprest og studentdiakon er involvert i studentdemokratiets arbeid og har en viktig støttefunksjon her. Sammen med studentparlamentet planlegger prest/diakon ulike fester/arrangementer på studiestedet. Diakonen har et særlig ansvar for oppfølging av Diavelferd. Det arbeides aktivt med læringsmiljøet ved alle deler av høgskolen. Høgskolen vektlegger å yte god service til studentene, og ser på studentene som medarbeidere. Studentene ved flere utdanninger organiseres i læringsgrupper gjennom hele studieforløpet for å skape tilhørighet og et best mulig samarbeidsmiljø. For å skape et mastermiljø for mastergradsstudentene, legges det opp til felles samlingsuker og felles lunsjer på tvers av de ulike mastergradsutdanningene. Arbeidsmiljø, sykefravær og livsfaseorientert personalpolitikk Etter omorganiserings- og omstillingsprosessen som har pågått i høgskolen de siste årene, var 2012 året hvor instituttene og enhetene har vært samlokalisert og samlet som arbeidsmiljø. Dette har utelukkende hatt positive effekter på arbeidsmiljøet. På den andre siden ble effektene av omstilling og nedbemanning merkbare i 2012, noe ulikt ved de ulike instituttene/enhetene. Lavere bemanning, høyere krav til effektivt arbeid og evne til omstilling og nye måter å utføre arbeidet på, har i ulik grad blitt opplevd ulikt som belastning og/eller utviklingsmuligheter av ansatte og ledere. Sykefravær År Totalt sykefravær ,3 % ,8 % ,2 % Sykefraværet har gått ned fra 2011 og til 2012 og ligger nå på 2010 nivået. Det skyldes i hovedsak en nedgang i langtidssykefravær over 17 dager. Det har vært en økning i korttidssykefraværet som også kan skyldes en målsetting om å få ansatte til å levere inn egenmelding, da vi har erfart at det tidligere har vært en underrapportering i av korttidssykefraværet. Korttidsfraværet er sannsynligvis underrapportert da mange ansatte jobber hjemme på dager de er for syke til å være på jobb. Sykefravær Sykefravær 1-16 dager Sykefravær >= 17 dager Egenmelding >= 1 dager Sykefravær TOTALT År Prosent Prosent Prosent Prosent SUM ,2 % 4,1 % 0,5 % 5,3 % SUM ,5 % 4,3 % 1,0 % 5,8 % SUM ,8 % 3,7 % 0,6 % 5,2 % 35

36 Det kan være sårbarhet knyttet til midlertidige tilsettinger/vikariater. Ved sykefravær kan det ofte være vanskelig å hente inne vikarer, og belastningen blir derfor på de ansatte som er på jobb. I sykefraværsoppfølgingen har det vært større bruk av bedriftshelsetjenesten i enkeltsaker. Bedriftshelsetjenesten har vært en god støtte for både leder og medarbeider. IA rutinene sier at bedriftshelsetjenesten skal være med på dialogmøter og det er fortsatte et potensiale i enda større grad å innkalle bedriftshelsetjenesten på dialogmøter. Sykefraværsoppfølging og tilrettelegging Høgskolen har utarbeidet mål, handlingsplan og rutiner for IA arbeidet som følges opp av instituttene/enhetene. I institutter/enheter med høyt sykefravær har det vært lagt ned stor innsats i IA arbeidet med IA handlingsplaner, jf Aml 4-6; «så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak. I 2012 har det vært en økt bruk av bedriftshelsetjenesten i individsaker. Tiltakene har i hovedsak vært knyttet til: Organisatoriske tiltak; rutiner, arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver, tempo, arbeidstid. Dette dreier seg om avlastningstiltak. Når det gjelder vitenskapelige stillinger kan det være vanskelig å planlegge da oppgavene kommer periodevis med intense undervisningsbolker og eksamensretting. Det er en utfordring å avgjøre: Hva innebærer «så langt det er mulig?». Institutter/enheter med høyt sykefravær kan komme til et punkt ut i fra en analyse av sårbarhet, hvor flere tilrettelegging ikke lenger er mulig av hensyn til arbeidsmiljøet som helhet og driften av studieprogrammene. Livsfase I henhold til livsfaseorientert personalpolitikk har høgskolen følgende tiltak for alle ansatte: Livsfase som tema i medarbeidersamtale Kompetanseheving, videreutdanning og kurs Stimulere til fysisk aktivitet o Tilbud om medlemskap i Diafrisk i Oslo o Sandnes: Mulighet for å avspasere for trening i fritiden Trening i arbeidstiden Høgskolens alderssammensetning med 50 % av de ansatte er over 55 år og 27 % er over 60 år, aktualiserer tiltak for senioren i høgskolens livsfasepolitikk. Tiltak som har vært benyttet i 2012 er bl.a.: Samtale med ansatte som er ved/nærmer seg «milepæler» Redusert arbeidstid/stilling med kombinasjon arbeid og pensjon Et høyt antall seniorer og høyt sykefravær, innebærer at det i liten grad har vært mulig å gjennomføre seniorpolitiske tiltak utover de generelle ordningene. Det er en policy om å rekruttere yngre. Følgende tiltak i livsfasepolitikken har vært benyttet i 2012 for junioren/den nyankomne medarbeideren: Fadderordning Partene i IA avtalen - Opplæring I samsvar med IA avtalen hadde rektor og tillitsvalgte ett møte i 2012 med IA og HMS som tema og i tillegg var både tillitsvalgte og verneombud invitert på en ledersamling hvor IA arbeid var tema. Det har på ledersamlinger i 2012 vært intern IA opplæring for høgskolens ledere. Lederne får også invitasjon til å delta på IA opplæring i regi av NAV. Det har vært innlegg på stabsmøter i instituttene og i fellesadministrasjonen om å være ansatt på en IA bedrift. HMS Et godt IA arbeid henger sammen med å bygge gode arbeidsmiljø. Høgskolens organisering av HMS arbeidet innebærer en inndeling i 8 verneområder med hvert sitt verneombud. I hvert verneområde er det en HMS gruppe som rapporterer til AMU. HMS - arbeidet foregår i det enkelte institutt/verneområde. 36

37 Et tiltak for å oppnå godt arbeidsmiljø er sosiale og faglige arenaer for ansatte. Det ble september ble det arrangert stabsdager for alle ansatte, hvor utdanningskvalitet ble tematisert. Stabsdagene ble arrangert i Sandnes. Det har vært arrangert en rekke faglige seminarer for ansatte, hvor det også er videooverføring fra Oslo til Sandnes. Det jobbes ved det enkelte institutt/verneområde med å skape både sosiale og faglige arenaer for ansatte. I fellesadministrasjonen ble det i 2012 startet fagseminarer for administrativt ansatte i Oslo. I Sandnes og Oslo arrangeres sommer- og juleavslutning for ansatte. AMU vedtok i 2012 satsningsområder for HMS arbeidet for perioden medio 2012 medio I samsvar med denne planen har en sentral sak for AMU i 2012 vært å utarbeide plan for arbeidsmiljøundersøkelse ved høgskolen. Arbeidsmiljøundersøkelsen har vært planlagt i samarbeid med AMU og bedriftshelsetjenesten siden våren Høsten 2012 ble det hentet inn anbud. AMU og verneombudsforum diskuterte føringer for type arbeidsmiljøundersøkelse og prosess, og hvilke kriterier som skulle legges til grunn for valg av fagmiljø/tilbud. Hovedverneombud og vara for hovedverneombud har deltatt i arbeidsgruppen som har arbeidet med selve spørreundersøkelsen. Det har blitt åpnet for at ansatte kunne melde inn spørsmål og temaområder til undersøkelsen gjennom vernelinja og tillitsvalgte har blitt løpende orientert om arbeidet i flere møter med rektor. Hensikten med arbeidsmiljøundersøkelsen er at alle skal få si sin mening om hva som fungerer godt og hva som er mindre bra. Resultatet vil danne grunnlag for høgskolens videre forbedringsarbeid. Selve undersøkelsen gjennomføres i Hele HMS håndboka er gjennomgått og revidert i Det er i revisjonen tilstrebet å forenkle prosedyrene slik at de er lettere tilgjengelig. Utfordringen er å gjøre HMS organisering og prosedyrer kjent for både ledere og ansatte slik at de benyttes i høgskolens HMS arbeid og blir implementert. Dette gjelder også øvrige dokumenter i høgskolens personalhåndbok. Ledelse og organisasjonsutvikling Hovedmål (Strategiplan ): Videreutvikle organisasjonen med klar verdimessig forankring, evne til kontinuerlig kvalitetsutvikling og med kapasitet til interorganisatorisk samarbeid og omstilling. 4.7 Virksomhetsmål: Høgskolens ledere på alle nivå er bevisst sin lederrolle og hva det innebærer å være leder i en diakonal høgskole 4.8 Virksomhetsmål: Høgskolens arbeids- og studiemiljø er preget av samarbeid og vilje til omstilling på alle nivå. Organisering og evne til kontinuerlig kvalitetsutvikling Organisasjon med klar verdimessig forankring og diakonal profil Høgskolens formål er å utruste til tjeneste og fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn ved å tilby utdanning og forskning i samsvar med offentlige krav og med en diakonal forankring og profil. Diakoni er både et eget fagfelt i høgskolen og et perspektiv og en profil på de øvrige utdanningsprogrammene vi tilbyr. Sett fra Diakonhjemmet Høgskoles synsvinkel og med det utdanningstilbudet høgskolen gir, får samfunnet både profesjonsutøvere med høy kvalitet OG en diakonal kompetanse og identitet. I forbindelse med omstillingsprosessen er det igjen blitt arbeidet med spørsmålene om hva det innebærer å være en diakonal høgskole, og hvordan denne forankringen skal komme til uttrykk. Det er lagt vekt på at diakonal identitet og profil må komme til 37

38 uttrykk både i utdanning, forskning, administrasjon og ledelse. Med hensyn til utdanningsvirksomheten, vektlegges at utdanningene ved høgskolen skal være i fremste rekke med hensyn til nivå og kvalitet. Utdanningene skal utfordre og fremme vekst og modning hos studenter. De studiene høgskolen tilbyr, skal utdanne til tjenester rettet mot mennesker i sårbare, utsatte og marginaliserte posisjoner, og utdanne kandidater med høy kompetanse, bevissthet og interesse for å styrke tjenestene overfor disse gruppene. Administrative tjenester Omorganisering av høgskolens administrasjon og ledelse ble gjennomført fra 1. januar Studieadministrative oppgaver ble sentralisert, og administrative stillingsressurser er flyttet fra instituttene til Studieseksjonen, som i større grad enn tidligere ivaretar studieadministrative oppgaver for hele høgskolen. Hensikten har vært å styrke studieadministrasjonen faglig og sikre høy kvalitet og lik saksbehandling på det studieadministrative området i alle deler av høgskolen. Ledelse og lederrolle Høgskolens ledelse ble omstrukturert som ledd i omstillingen, og ny lederstruktur ble implementert fra januar Prorektorfunksjonen er tatt bort og tidligere prorektorfunksjoner og - oppgaver er fordelt på rektor og instituttledere. Høgskolens ledergruppe omfatter rektor, instituttledere, senterleder, administrasjons- og økonomisjef og rådgiver. Seksjonssjefer, bibliotekleder og kommunikasjonssjef møter i ledermøte i saker som berører deres ansvarsområde. Det har vært arbeidet med ledelse og lederrolle og det å bygge en felles ledelseskultur både i høgskolens ledergruppe og i utvidet ledergruppe, hvor også seksjonssjefer og studieledere har deltatt. Målet har vært å få en felles plattform for utøvelse av ledelse på høgskole-, institutt- og studieprogramnivå. Et utvidet lederforum møtes ca. 2 ganger pr semester om tema knyttet til felles lederutfordringer og lederrolle, inkludert utdannings- og forskningsledelse, strategisk ledelse og personalledelse. Høgskolens institutter har etablert en ensartet møtestruktur og samarbeidsmønstre internt, og det er opprettet et eget samarbeidsforum for alle instituttlederne, inkludert studiesjef og bibliotekleder, knyttet til utdanningsvirksomheten. Det er også etablert et forum for alle studielederne på tvers av institutter. Faglig og pedagogisk utvikling Det er tidligere i rapporten redegjort for et omfattende omstillings- og utviklingsarbeid i 2012 knyttet til utdannings- og forskningsvirksomheten i høgskolen. Kommunikasjonsarbeid og markedsføring Hjemmesidene er en viktig arena for kommunikasjon med omverdenen. Ny web ble presentert sommeren Den nye web en er en sammenslåing av tidligere intranett og internett. Dette gjør at mer av det som produseres for web blir tilgjengelig for alle. Det har vært mange utfordringer knyttet til den nye web en. Utfordringene har i stor grad vært knyttet til struktur og organisering av informasjonen, og muligheten til å finne den informasjonen en er ute etter. Det arbeides med å finne fram til gode system og rutiner for det interne kommunikasjonsarbeidet i høgskolen. Markedsføringsarbeidet er viktig for rekruttering. Det har vært produsert ny studiekatalog for 2013 og høgskolen har deltatt på utdanningsmesser. I løpet av 2012 har høgskolen jobbet med innføring av Nexus Studiehåndbok. Nexus er et program for publisering av studiehåndbok på nett, og medfører at høgskolen kan samle studieinformasjon på 38

39 ett sted, med lik oppbygging og felles mal. Et program og felles mal for studiehåndbok på nett gjør publisering av informasjon på nett enkelt og brukervennlig for interne og eksterne brukere. 4.9 Virksomhetsmål: Høgskolen er preget av robuste fagmiljø med god rekruttering, kvalifisert personale, kontinuerlig kvalitetsarbeid og fokus på effektiv forvaltning og fornyelse I 2012 er ny organisering av høgskolens ledelse og administrasjon gjennomført. Dette er siste del av implementeringen av ny organisering av høgskolen vedtatt i 2010 og påbegynt i Høsten 2010 la høgskolen om fra en nivåmodell/kombinert fagmodell med videre- og masterutdanninger organisert for seg, til en mer rendyrket fagmodell, hvor høgskolen ble organisert i institutter etter fagområder, med gjennomgående studieløp fra bachelor- via master til et tverrfaglig ph.d.-studium som bygger bro mellom og integrerer alle fag- og utdanningsområdene. Ved behandlingen av budsjettet for 2011 ble det klart at høgskolen måtte foreta en omfattende omstilling for å sikre nødvendige ressurser til fortsatt satsing og bærekraftig virksomhet. Omstillingen har dreid seg om en omfattende gjennomgang av hele virksomheten, faglig og ressursmessig for å sikre økonomisk bærekraft, robuste fagmiljøer og budsjettbalanse innen 2013, samtidig som strategiske mål og kvaliteten opprettholdes. Omstillingen har også omfattet nedbemanning. Omstillingsarbeidet har fortsatt i 2012 og har omfattet alle deler av virksomheten; utdanning, forskning, støttefunksjoner/administrasjon og ledelse. Parallelt med nedbemanning, omorganisering og arbeid med å sikre nødvendig kompetanse, har det pågått et omfattende utviklingsarbeid med betydning for utdanningsvirksomheten og koblingene til forskning og forskerutdanning, men også kvaliteten og profesjonaliteten i administrasjon og økonomistyring. Kompetanse, kompetanseheving og nyrekruttering Fordeling mellom stillingskategorier Pr har Diakonhjemmet Høgskole 164 årsverk fordelt på 99 årsverk på vitenskapelig stillinger (undervisnings- og forskerstillinger) og 65 stillinger administrative og merkantile stillinger. Av vitenskapelige stillinger er andel førstestilling (førsteamanuensis/førstelektor) 23 % og 34 % inkludert professor/dosent. Det arbeides målrettet med kompetanseheving, rekruttering og kvalifisering til professor- og førstestillinger. Tilsettinger, opprykk og kompetanseheving Det har vært avholdt 10 møter i Tilsettingsutvalget i Det er foretatt 9 tilsettinger i fast stilling hvorav 1 mann i vitenskapelig stilling og 1 mann i administrativ stilling. Av disse 9 tilsettingene er: 4 tilsettinger i vitenskapelig stilling. Av disse 4 var det 2 deltidstilsetting og herav 1 omgjøring fra deltid til heltid jf. Aml tilsettinger i administrativ stilling. Av disse 5 var 3 deltidstilsetting og herav 1 omgjøring fra deltid til heltid jf. Aml 14-3 Tilsettingsutvalget har tilkjent en ansatt personlig opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis (kvinne). Høgskolestyret har tilkjent en ansatt personlig opprykk fra førstelektor til dosent(mann). Høgskolen hadde i ansatte i doktorgradsløp, og det forventes flere disputaser i ansatte disputerte i Alder Gjennomsnittsalderen for ansatte ved høgskolen har økt fra 50 år i 2008 til 52 år i Aldersfordelingen er som følger: år år Totalt 39

40 år år år år år år år årsverk 3,3 8,6 9,9 12,9 31,3 16,9 37,5 33,1 10,6 164 Alderssammensetningen er en sårbarhet i forhold til fremtidig utvikling og kompetansebehov. 50 % av de ansatte er over 55 år og 27 % er over 60 år. Andel midlertidig ansatte og andel administrativt ansatte Undervisning, forskning, formidling Andel vitenskapelige ansatte 0,60 Andel kvinnelige vitenskapelig ansatte 0,66 Andel midlertidige vitenskapelig ansatte 0,27 Andel midlertidige kvinnelige vitenskapelig ansatte 0,81 Administrasjon Andel administrative ansatte 0,35 Andel kvinnelige administrative ansatte 0,78 Andel midlertidige administrative ansatte 0,13 Andel midlertidige kvinnelige administrative ansatte 0,86 Midlertidige tilsettinger ved høgskolen er i hovedsak knyttet til Rekrutteringsstillinger/stipendiatstillinger, jf. UH-loven 6-4 Bistillinger, jf. UH-loven 6-6 Vikariater knyttet til permisjoner jf. Aml 14-9, 1. ledd, punkt b) Høgskolens målsetting og plan om å øke antall rekrutteringsstillinger/stipendiatstillinger vil naturlig nok også øke andelen midlertidig tilsatte ved høgskolen. Evne til kontinuerlig kvalitetsutvikling Utvikling av personalpolitikken Høgskolens personalpolitikk er virkemidler, praksis, holdninger og verdier for: - Rekruttering og utvikling av medarbeidere - Oppnåelse av høgskolens prioriterte oppgaver - Utøvelse av ledelse Virkemidler og praksis er blant annet beskrevet i personalhåndboka. I 2012 er følgende blitt revidert og/eller nyutviklet: o Stillingsbeskrivelser for vitenskapelige stillinger Høgskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis, professor og dosent o o o Lokal lønnspolitikk Tid til tillitsvalgtarbeid Prinsipper Normer for vekting IA rutiner Arbeidet med retningslinjer for arbeidsplaner og fordeling av arbeidstid for vitenskapelige stillinger ble påbegynt i 2011 og det er jobbet videre med dette i 2012, med sikte på å fullføre i Arkiv, lønn og personaladministrasjon Gitt nye ressursrammer for personalseksjonens virksomhet samt ny ansvars-/funksjonsfordeling på bakgrunn av sentralisering av funksjoner fra Sandnes til Oslo, har det vært sentralt for seksjonen å beskrive og implementere ny måte å løse arbeidsoppgavene innen personal, lønn og arkiv. 40

41 I 2012 har lønnsfunksjonen blitt sentralisert til Oslo, og arbeidsoppgaver som tidligere var tillagt lønns- og personalkonsulent i Sandnes (50 %) er overført Oslo. Videre er arkivtjenesten blitt sentralisert, og arbeidsoppgaver som tidligere var tillagt arkivar i Sandnes (50 %) er overført Oslo. Som ledd i utviklingsarbeidet har seksjonen beskrevet funksjoner og ansvarsforhold for saksbehandling og elektronisk sak og arkivsystem. Personalsjef hadde en gjennomgang av dette for ledergruppa og saksbehandlere i instituttet i Sandnes og det foreligger planer om å gjøre tilsvarende i instituttene i Oslo. Sentralisering av arkivfunksjonen har medført endring i fordeling av ansvars- og arbeidsoppgaver på stillingene i Oslo. Det er utarbeidet oversikt over arkivtjenestens funksjoner for å sikre en tydelig ansvarsdeling. Det har vært planlagt oppgradering av elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem, men her avventer høgskolen resultatet av pågående prosess i Uninett. Lønn- og personal har også arbeidet med rutiner og ansvarsdeling for å ivareta oppgavene etter sentralisering. Det har vært utarbeidet rutiner/prosedyrer for lønn, lønnsbilag, reiseregning mv og retningslinjer og prosedyrer for pensjon. Nytt lønns- og personalsystem er implementert i 2012, men p.g.a kapasiteten i seksjonen har det ikke vært mulig å ta i bruk anskaffet elektronisk reiseregningssystem. Resultater, inntekter og kostnader 2012 Kommentar regnskap 2012 (2011 i parentes) Årsregnskapet for høgskolen for 2012 viser et underskudd kr 2.3 millioner kroner (1.3 millioner kroner). Budsjettert underskudd 2012 var 2,5 millioner kroner. Egenkapitalen er pr på 7,2 millioner kroner (9,5 millioner kroner) som gir en egenkapitalandel på 18 % (21 %). Forklaringen på at egenkapitalen er redusert, er at underskuddet på ca 2,3 millioner kroner dekkes av egenkapitalen. Egenkapitalen er redusert fra 13,2 millioner kroner i Egenkapitalen er lav, men er ved utgangen av ,2 millioner kroner høyere enn i langtidsbudsjettet godkjent av styret i februar Eiendelene på høgskolen pr er på 41,2 millioner kroner (44,7 millioner kroner), gjelden er redusert med ca 1,2 millioner kroner til 33,9 millioner kroner (35,2 millioner kroner). Arbeidskapitalen (differanse mellom eiendeler og gjeld) er 2,4 millioner kroner (5,4 millioner kroner). Likviditeten til høgskolen er god med 36,3 millioner kroner i bank (40,6 millioner kroner). Forklaringen til den gode likviditeten er at inntektene i form av statstilskudd, studieinntekter og i noe grad prosjektinntekter er på forskudd Inntekter De totale inntektene i 2012 (eks renteinntekter) på 180,1 millioner kroner er 1,4 millioner kroner høyere enn budsjett og 10,6 millioner kroner høyere enn i Studieinntektene på 29,5 millioner kroner er ca 1,5 millioner kroner lavere enn budsjett. Hovedforklaringen er færre antall studenter på sykepleie deltid og større frafall på master i helsetjeneste for eldre enn budsjettert. Prosjektinntektene er ca 2,3 millioner kroner høyere enn budsjett. Avviket skyldes høyere prosjektaktivitet enn forventet. Inntekter fra fondet til Stiftelsen Det norske Diakonhjem er som budsjettert på 10 millioner kroner som er en del av garantien / tilskudd til omstilling og utvikling mot vitenskapelig høgskole på 25 millioner kroner for perioden Statstilskuddet på 121,4 millioner kroner er 0,4 millioner kroner høyere enn budsjett som skyldes ekstrabevilgning for 10 studieplasser fra departementet innenfor helsefag. Tabell 1 viser at statstilskuddet økte med 5,6 millioner kroner (4,9 %) sammenlignet med Forklaringen er en økning i strategiske bevilgninger og i studiepoeng- og forskningsproduksjonen i 2010 sammenlignet med 2009 (studiepoeng- og forskningskomponenten i statstilskuddet er basert på produksjon to år tidligere). 41

42 Andre inntekter på 2,3 millioner kroner er ca 0,3 millioner kroner bedre enn budsjett. Finanspostene i regnskapet er ca 0,1 millioner kroner bedre enn budsjett som skyldes bedre likviditet i 2011 enn budsjettert og dermed høyere renteinntekter. Hovedforklaringen til økningen i inntekter fra 2011 til 2012 på 10,6 millioner kroner er økt statstilskudd på 5,6 millioner kroner og økte overføringer fra eier med 5 millioner kroner til 10 millioner kroner i Graf 1 viser fordelingen av inntekter på høgskolen i Graf 1 fordeling av inntekter ved høgskolen i 2012 Inntektsfordeling (hele tusen) Øvrige inntekter DnD tilskudd Prosjektinnteker (inkl HUSK ) Studentinntekter Statstilskudd Tabell 1 viser en økning i statstilskuddet på 12,3 millioner kroner fra ca 120,9 millioner kroner i 2012 (10,1 %) til ca 133,3 millioner kroner i Produksjon av studiepoeng økte fra 1496 STP i 2010 til 1630 STP i 2011 noe som gir en økning i undervisningskomponenten(rbu) på ca 6,9 millioner kroner fra 2012 til Antall publikasjonspoeng økte fra 2010 til 2011 fra 35,1 til 70,5 poeng som i all hovedsak forklarer økte inntekter fra forskningskomponenten på ca 1,6 millioner kroner. Tabell 1 viser også en økning i den langsiktig strategiske tildelingen med ca 3,8 millioner kroner fra 2012 til 2013, noe av økningen kan tilskrives opprettelsen av 10 nye studieplasser i helsefag bachelor i 13 og oppfølging av tidligere tildelte studieplasser i Tabell 1 utvikling i statstilskudd ( er faktiske tall, er budsjett) År Langsiktig strategisk til Utdanning (RBU) Forskning (RBO) SUM

43 Graf 2 utvikling i antall 60 studiepoengekvivalenter ved høgskolen i Graf 3 Andelen av inntektene fra statstilskuddet har steget jevnt siden Justert for den ekstra bevilgningen på 5 millioner kroner i 2012 er andelen på ca samme nivå som i Graf 3 andel av statstilskudd av totalinntekt ved høgskolen ,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 64,0 % 63,0 % 62,0 % 61,0 % 60,0 % 59,0 % 67,2 % 67,4 % 66,6 % 65,1 % 61,9 %

44 Graf 4 viser at inntektene per STP øker i 2012 sammenlignet med Hovedforklaringen er færre antall studiepoeng produsert i 2012 og en betydelig økning i inntektene på høgskolen. Graf 4 inntekter per 60 studiepoengekvivalenter ved høgskolen Personalkostnader Personalkostnadene på 126,6 millioner kroner er totalt ca 5,8 millioner kroner lavere enn budsjett. Hovedforklaringen er betydelig høyere sykerefusjoner enn budsjettert på 2,3 millioner kroner som skyldes høyere sykefravær enn budsjettert og flere fødselspermisjoner. Fastlønnen var 1,8 millioner kroner lavere enn budsjett som skyldes vakanser og senere tilsettinger enn budsjettert. Variabel lønn var 1,8 millioner kroner lavere enn budsjett som skyldes ubrukte strategiske midler og mer samordning av undervisningen ved høgskolen. Personalkostandene i 2012 på 126,6 millioner kroner er på ca samme nivå som i 2011 selv med lønnsoppgjør i 2011 på ca 4 %. Graf 4 viser at personalkostnadene per student har steget betydelig i perioden , men er lavere i 2012 enn i Graf 5 viser at andelen personalkostnad av totalkostnad er 68,6 % som er det laveste nivået i perioden Forklaringen er en reduksjon i antall årsverk, lavere variabel lønn, høyere vedlikeholdskostnader og økte inntekter på høgskolen. Graf 5 andel personalkostnad av totalkostnad på høgskolen ,0 % 74,0 % 72,0 % 71,3 % 72,7 % 74,9 % 73,4 % 70,0 % 68,6 % 68,0 % 66,0 % 64,0 %

45 Tabell 2 viser at driftsutgiftene pr studiepoengsenhet øker i 2012 sammenlignet med Hovedforklaringen er at antall studiepoeng har gått ned i 2012 sammenlignet med 2011 som skyldes at høgskolen har opptak til enkelte studier annet hvert år, noe som gir ujevn studiepoengproduksjon, mens kostnadene ikke varierer tilsvarende. Høgskolen har i 2012 hatt ekstraordinære kostnader i størrelsesorden ca 5 millioner kroner til oppussing. Justert for dette ville driftsutgiftene per studiepoeng ha vært på ca kroner. Tabell 3 viser at personalkostander per studiepoeng er lavere i 2012 enn i Dette skyldes en reduksjon i antall årsverk på høgskolen og en økning i antall studiepoeng produsert. Tabell 2 driftsutgifter per studiepoeng * Driftsutgifter Studiepoeng produsert Driftsutgifter pr studiepoeng *Budsjett for 2013 Tabell 3 personalkostnader per studiepoeng Personalkostnader Studiepoeng produsert Personalkostander pr studiepoeng Personalkostander per studiepoeng er lavere i 2012 enn i Dette skyldes en reduksjon i antall årsverk på høgskolen og en økning i antall studiepoeng produsert. Graf 6 personalkostnader og totale kostander per 60 studiepoengs ekvivalenter (STP) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 Personalkostander per STP Totale kost per STP 40,0 20,

46 Øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader på 57,9 millioner kroner er ca 7,1 millioner kroner høyere sammenlignet med budsjett. Det negative avviket skyldes i hovedsak at høgskolen har gjennomført omfattende vedlikeholdsarbeid i 2011 som ikke var budsjettert. Sammenlignet med 2011 og tidligere år, øker vedlikeholds- og eiendomskostnadene betydelig som skyldes i hovedsak investeringer i infrastruktur på Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Det er bygd et nytt bibliotek og lærings og mestringssenter, ny øvingspost, nye undervisningsrom, ny studieseksjon, og at det er foretatt omfattende vedlikeholdsarbeid på høgskolen, noe som har gitt betydelig kvalitetsøkning, men også utslag i økt husleie og vedlikeholdskostnader. Graf 7 husleie for høgskolen per m 2 i perioden Graf 8 viser at drift og vedlikeholdskostnader per m 2 har steget de seneste årene og gjort et hopp i Driftskostnadene øker pga. driften av biblioteket og lærings og mestringssenter og vedlikeholdskostnadene øker betydelig i 2012 pga. omfattende vedlikeholdsarbeid på høgskolen. Graf 8 drift og vedlikeholdskostnader per m 2 på høgskolen i