Nr Erna Solberg om grunnlovsjubileet. Barn om: Nettvett. Sigrid Bonde Tusvik

Transkript

1 Nr Jeg savner-plakat! Erna Solberg om grunnlovsjubileet Barn om: Nettvett Under PRESS: Sigrid Bonde Tusvik

2 LARM nr INNHOLD PRESS siden sist Tema: Grunnlovsjubileet! Erna Solberg Kåseriet: Stemmerett til fjortisar! Har lukkede asylmottak en annen funksjon enn å være upraktisk? Den uretusjerte sannheten JEG SAVNER-PLAKAT Dypdykket: Stop the Wall Hvorfor skal du komme på markering 10. april? Barn om: Nettvett Sofaaktivisten Duellen: De savnede barna Under PRESS: Sigrid Bonde Tusvik Larm utgis av PRESS Redd Barna Ungdom. PRESS er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber PRESS for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: Nett: Skribenter: Andrea Sjøvoll, Mathias Malmgren, Astrid Helene Olsen, Elise Lystad, Igor Dunderovic, Are Kalvø, Erna Solberg og Peter M. Johansen Fotografer og illustratører: Elise Lystad, Herman Breda Enkerud og Solveig Bua Løken Andre bidragsytere: Embla Sjøvoll Kristoffersen, Ronja Sjøvoll Kristoffersen, Anders Anundsen, Børge Njå, Sigrid Bonde Tusvik og Filip, Daniel, Julie og Tomine fra Menstad ungdomsskole. Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Solveig Bua Løken Christine Brown Vollan Andrea Sjøvoll Solveig Bua Løken og Herman Breda Enkerud PRESS PRESS 2500/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis PRESS Redd Barna Ungdoms syn. Neste Larm kommer i postkassa di før sommerferien! ET ØNSKE FOR JUBILEET Det er to hundre år siden Norge fikk sin egen grunnlov. En grunnlov som var en av de mest liberale og demokratiske i Europa i sin tid. Siden den gang har vi tatt mange nye skritt mot et enda mer demokratisk samfunn med stemmerett for alle menn, ikke bare de med eiendom, i 1898 og stemmerett for alle, til og med kvinner, i Stemmerettsalderen har også blitt nedjustert, først til 21 år og deretter til 18 år, slik den er i dag. I tillegg har Norge en stolt historie når det kommer til organisasjoner og foreninger som driver med politisk arbeid. I dag har vi norske organisasjoner for nær sagt alt, og PRESS har spilt en viktig rolle når det kommer til å kjempe for barns rettigheter, og barn og unges kamp for å bli hørt. Vi er framtida, og at vi engasjerer oss fra ung alder er viktig siden det en gang er vi som skal styre landet. Likevel, enda viktigere er det at vi vet hva som viktig for barn og unges liv nå! Det er elever på skolen som vet best hvordan det er på skolen, og hva som må gjøres for å få en bedre skole. Det er ungdom som vet hva som mangler av ungdomstilbud, ikke en 40-åring som har fått med seg at ungdom liker rap og Facebook. Vår deltagelse i samfunnsdebatten og i viktige avgjørelser er utelukkende en styrke for det norske demokratiet, som vil gi gevinster både i dag og i framtida. PRESS har også gjort en viktig innsats for å løfte fram noen av Norges svakeste stemmer. Siden 2010 har flere hundre barn forsvunnet fra norske asylmottak, 275 er fremdeles savnet. Disse barna har ingen stemme verken i norsk politikk eller samfunnet. Vi som samfunn må sørge for at de savnede barna blir sett og hørt. Det må gjøres større innsats for å finne de asylsøkende barna som har blitt borte, og det må gjøres noe for å hindre at flere forsvinner. Vi som ungdom kan være med å gi disse barna en stemme. Vi kan spre kunnskap og bevissthet, og det er det vi er i gang med i vår nyeste kampanje «jeg savner». Når ingen savner er det heller ingen som leter. Vi skylder disse barna å gi dem mer oppmerksomhet! PRESS sitt ønske for Grunnlovsjubileet er at barn og unge skal få en enda sterkere stemme i norsk politikk, og at de som ikke har en stemme i det hele tatt omsider skal få det. 2 3

3 PRESS SIDEN SIST LES MER PÅ PRESS.NO PRESS HAR 20-ÅRSJUBILEUM I 2015! I 1995 ble PRESS startet opp etter et ønske om mer ungdomssatsing i Redd Barna. Fem år senere løsrev vi oss fra Redd Barna og ble en helt egen, selvstendig organisasjon. Neste år feirer vi 20-årsjubileum som eneste ungdomsorganisasjon som kun jobber med barns rettigheter, og planleggingen av jubileet har så smått startet. Følg med for mer informasjon! NORDIC COOPERATION februar var det møte i Nordic Cooperation, som er et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske ungdomsorganisasjonene til Redd Barna. Nordic Cooperation består hovedsakelig av PRESS, svenske Rädda Barnens Ungdomsförbund (RBUF) og danske Red Barnet Ungdom (RBU). Målet er å styrke hverandres organisasjoner, bidra til sikring av barns medvirkning i Redd Barna, og utvikle nye Redd Barna-ungdomsorganisasjoner over hele verden. På møtet ble det planlagt et ungdomsmøte på Redd Barna Internasjonalt sitt Members Meeting i Berlin, der vi håper ungdommer fra hele verden vil delta og vi sammen kan kjempe for en verden der barns rettigheter er innfridd. Morgengymnastikk er viktig på seminar! VINTERSEMINARET februar samlet rundt 100 ungdommer fra hele landet seg på Vinderen skole i Oslo, for å være med på PRESS sitt årlige Vinterseminar. Hovedmålet med helgen var at medlemmer og lokallag skulle få opplæring i PRESS sin vårkampanje, «Jeg savner». Det ble innføring med kampanjeforedrag om problematikken, og opplæring i hvordan kampanjen skal gjennomføres i lokallagene. Deltagerne laget bannere, slagord, aksjonsideer, øvde på kampanjeforedraget, og forberedte markeringen som skal avholdes i flere byer torsdag 10. april. I tillegg til at kampanjen ble satt i gang, kunne man lære mye annet på Vinterseminaret, både seriøse og useriøse ting. På fredagen fikk vi besøk fra Pernille Huseby, skaper av slankefrue.blogg.no og tidligere PRESSer. Med glimt i øyet snakket hun om kroppspress og hvordan hun har følt på dette presset gjennom hele livet. Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, snakket om norsk asylpolitikk og asylsøkende barns rettsikkerhet, og på søndag kom PRESS sin svenske søsterorganisasjon, Rädda Barnens Ungdomsforbund, innom og snakket om hvordan normer påvirker ungdommers rolle i samfunnet. Av det litt mer useriøse slaget kunne man gå på workshop og lære seg nordnorsk eller lære hvordan man kan bli mystisk. Alt i alt, en veldig fin og lærerik helg! Vi er veldig fornøyde og glade for at vi fikk treffe så mange kule PRESSere fra hele landet. Vi gleder oss til å se hva dere finner på i løpet av kampanjeperioden. Vi håper å se mange igjen på Landsmøtet april og alle sammen på sommerleir 30.juni-5. juli! På oppslagstavla får dere se hvor kult det blit på sommerleir. Vi gleder oss veldig! JEG SAVNER Siden 2010 har flere hundre enslige barn forsvunnet fra norske asylmottak. 275 av dem er fremdeles borte. Hvem savner dem? Hvem leter? Og hvem gjør noe for å hindre at flere barn forsvinner? I februar lanserte PRESS kampanjen «Jeg savner», og våren 2014 vil vi vise at det finnes noen som bryr seg om at flere hundre asylsøkende barn er savnet. Barna som har forsvunnet kom til Norge uten foreldre, og GULLBARBIE TIL RUSSEDRESS! 4500 ungdommer har talt: Russedress var best på å få ungdom til å føle seg verst i 2013! Over halvparten stemte på Russedress fremfor de andre kandidatene, Hennes & Mauritz og Björn Borg. I reklamene sine bruker Russedress modeller som ser ut som Barbie og Ken til å fortelle ungdom at russetiden handler om sex og fyll. Brakseieren i Gullbarbie 2013 viser at dette provoserer ungdom. Utdelingen av Gullbarbien fant sted på Fredshuset i Oslo noen timer før Vinterseminaret startet. Dette gjorde vi for at så mange PRESSere som mulig skulle få den står uten et nettverk i det norske samfunnet. Sammen skal vi spre kunnskap om og engasjement for de savnede barna over hele landet. Torsdag 10. april skal vi arrangere markeringer over hele landet og kreve at mer blir gjort for å finne de som er borte, og for å hindre at flere forsvinner. Sjekk ut hvilken markering som er nærmest der du bor på med seg. Etter annonseringen av årets «vinner», som for øvrig ikke ønsket å være til stede under utdelingen, hadde vi en paneldebatt om hvor veien går videre. Ungdomspolitikere fra Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom var representert i panelet. Vi er svært fornøyde med gjennomføringen av årets Gullbarbie, og at antallet stemmer øker for hver kampanje. Problemer knyttet til ensidige skjønnhetsidealer og kommersialisering av barndommen er noe som helt klart enga-sjerer ungdom. Vi mener reklamebransjen må ta dette engasjementet på alvor. NYE LOKALLAG I REGION ØST Siden forrige Larm har PRESS fått to nye lokallag i region øst hurra! Gjøvik, Land og Toten (GLT) består av en engasjert gjeng som ønsker å gjøre en innsats for barns rettigheter der de bor. Lokallaget ble startet opp i januar og de har allerede deltatt på både utdelingen av Gullbarbien og på Vinterseminaret. Besøk bloggen deres på totenpress.blogg.no. Moss PRESS er også i gang etter et særdeles vellykket oppstartsmøte i februar. Nå skal de bruke vårhalvåret til å blant annet gjennomføre «Jeg savner»-kampanjen i sitt nærmiljø. Er du interessert i å starte opp et lokallag der du bor? Send en e-post til vår medlemssekretær Mathias på mathias@press.no. Ingenting gjør ham så hoppende glad som å få beskjed om at flotte PRESSere har slått seg sammen til et lokallag. Sammen står vi sterkere for barns rettigheter! 4 5

4 LA JUBILEET HANDLE OM BARNA! Andrea Sjøvoll Leder i PRESS Et jubileum kan være stas å feire, men hva ønsker vi egentlig å sitte igjen med etter 200-årsjubileumet til Grunnloven? Demokrati, rettigheter og selvstendighet skal i år feires, og det med brask og bram. Årets 17. mai kommer til å bli den største festen vi har sett siden OL på Lillehammer. Vettene, norske flagg og kongefamilien skal frem igjen og mange prominente gjester kommer på besøk. Tidligere i år ble det stor ståhei da svenskekongen takket nei til sin invitasjon, før han senere ombestemte seg. Men er det viktigste hvem som kommer på besøk? Glemmer vi noe sentralt når fokuset ligger på feiringen? Da Stortinget åpnet feiringen av Grunnlovsjubileet ble det slått fast at hovedmålgruppen skal være barn og unge. «Dagens barn er bærere av fremtidens demokrati», ble det sagt så fint. Men dagens barn er ikke bare bærere av fremtidens demokrati. Barn og unge er en ressurs demokratiet har godt av i dag. Vi vil ikke bare sitte på gjerdet og vente til det er vår tur til å styre. Vi vet hvor skoen trykker i saker som angår oss, og vi kan se med unge øyne på ulike saker. Der «de voksne» er bundet av gamle konvensjoner kan unge være viktige øyeåpnere og grenseflyttere. Vi håper politikerne tar dette budskapet til seg, og ikke kun lar det bli tomme ord som brukes i festtaler. Og vi har selvfølgelig noen forslag til hvordan dette kan gjøres. GI 16-ÅRINGER REELLE DEMOKRATISKE RETTIGHETER For det første kan regjeringen vedta å videreføre forsøket med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. Evalueringen av prøveprosjektet fra 2011 slår fast at forsøksvelgerne deltok i større grad enn andre unge velgere. Samtidig sa evalueringen at ungdom ikke har blitt mer interessert i politikk ved å få stemmerett. Men er det derfor man gir folk stemmerett, for at de skal bli mer interessert i politikk? Eller er det fordi det er en grunnleggende rettighet i vårt demokratiske samfunn? PRESS mener at ungdom må få en reell mulighet til å påvirke politikken i nærmiljøet sitt, og da er stemmerett ved kommunevalg den rette veien å gå. Ved forrige prosjekt var det 143 kommuner som søkte om å delta, kun 20 ble valgt ut. Det er stort engasjement for stemmerett for 16- og 17-åringer som må brukes til å skaffe et representativt utvalg og resultat. Blir det et nytt forsøk i 2015 må alle kommuner som ønsker å delta få lov til å bli med på prosjektet. LOVFEST RETTEN TIL UNGDOMS- RÅD Mange argumenterer med at 16-åringer ikke trenger stemmerett fordi de kan jo bare engasjere seg i lokalsamfunnet sitt, i for eksempel ungdomsråd. Det bringer meg videre til forslag nummer to. I 2013 kom Kommunalog regionaldepartementet med et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsorgan for ungdom. I dag er kommuner og fylkes-kommuner pliktet til å opprette eldreråd for hvert valgår. Eldreråd er altså lovfestet, mens å innfri ungdommers rett til å bli hørt i sin kommune, i sin hverdag, er fremdeles valgfritt for kommunene. Høringen fra forrige regjering fikk kun positive tilbakemeldinger. Det viser at lovfestet rett til ungdomsråd er ønsket av kommuner, organisasjoner og ikke minst ungdom. Nå er det opp til den nye regjeringen å gi barn og unge det de har rett på, en arena der de kan si det de mener i saker som angår dem. GI BARN RETT TIL Å KLAGE Til slutt, klagemekanismen. Barn i Norge må få muligheten til å klage til FN om brudd på deres rettigheter. Vi liker å tro at Norge er et foregangsland når det kommer til menneskerettigheter, men i denne saken har våre politikere oppført seg som om norsk barnepolitikk ikke tåler dagens lys. Menneskerettsloven inkorporerer barnekonvensjonen i norsk lovverk, og gir den forrang foran andre lover. At Norge ratifiserer tilleggsprotokollen og lar barn klage til FN, burde dermed egentlig være en selvfølge. Det er kun gjennom å ta barn og unge på alvor, og inkludere dem i dagens demokrati man kan gjøre dem til bærere av fremtidens demokrati. Så la årets jubileum handle om barna, og ikke kungen av Sverige. 6 7

5 ENGASJEMENT BLANT UNGDOM GIR OPTIMISME FOR FREMTIDEN Erna Solberg Statsminister og leder i Høyre I år feirer vi at Norges grunnlov er 200 år gammel. Det er god anledning til å minne om hvorfor ungdom må engasjere seg, også i et land som er blant verdens beste å bo i. Engasjement blant ungdom er avgjørende for at vi kan drive samfunnet fremover. Uten en aktiv ungdom har Norge ingen fremtid. Bildet blir langt tydeligere om vi løfter blikket ut i verden. Skal vi nå tusenårsmålet om å bekjempe fattigdom trenger vi at ungdom i utviklingsland engasjerer seg. Da må vi sikre alle rett til utdanning, og det kan vi fra Norge bidra til. Alle lands regjeringer har ansvar for å styre landet sitt til beste for alle som bor der og for å respektere internasjonale regler og forpliktelser. Godt styresett handler i et hvilket som helst land, enten det er Norge eller Somalia, om respekt for menneskerettigheter og om innbyggernes innflytelse på spørsmål som er viktige for dem. Dette er også svært viktig for det samarbeidet Norge og norske organisasjoner som Redd Barna har med andre lands regjeringer og organisasjoner. Norske frivillige organisasjoner gjør et svært viktig arbeid for barn og ungdoms rettigheter i verden. En slik rettighet er utdanning. Faktisk er retten til undervisning nedskrevet i artikkel 26 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra Første del av artikkel 26 sier at «Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.» I januar i år deltok jeg i en rekke møter på World Economic Forum i Davos. Forumets hovedtema i år var «en verden i endring». Dette er en svært viktig møteplass for næringsliv, politikere og representanter for frivillige organisasjoner. Min viktigste oppgave i Davos var å lede møtet i FNs generalsekretærs Pådrivergruppe for Tusenårsmålene sammen med president Paul Kagame fra det afrikanske landet Rwanda. Tusenårsmålene har vært svært viktige for å sette fart på alle lands innsats særlig mot fattigdom og for utdanning, helse og likestilling mellom kjønnene. Mitt hovedbudskap var at vi måtte ta et felles globalt krafttak for å sikre at jenter får oppfylt sin rett til utdanning. Vi kan ikke slå oss til ro før 31 millioner jenter i barneskolealder som fortsatt ikke går på skole, får tilgang til utdanning, får sitte ved en skolepult og fullfører skolegangen. Mange deltakere i Davos snakket om de viktige ringvirkningene jenters utdanning har ikke bare for å nå Tusenårsmålene, men for langsiktig bærekraftig utvikling generelt. Sekstenårige Hannah Godefa, som er nasjonal UNICEF-ambassadør for Etiopia, fikk fram dette poenget på en tankevekkende måte. Jeg siterer henne på engelsk: «Through education, the dreams of girls like me around the world will be formulated into plans of action.» Erna er opptatt av barn og unge. Her besøker hun ungdommer på Asdal skole i Arendal. Hvis jeg skal tolke henne på norsk tror jeg at hun siktet til at jenter som får utdanning også vil engasjere seg i samfunnet, herunder ved politisk deltakelse og slik oppnå innflytelse som gjør at de oppnår det de vil. All kunnskap vi har om jenter og kvinners engasjement og politiske deltakelse peker i retning av at dette ikke bare er til det beste for dem selv, men for alle i samfunnet for barn, unge, voksne og eldre av begge kjønn. Videre er det slik at kvinner med utdanning i utviklingsland også i større grad får lønnet arbeid og er et viktig bidrag til fattigdomsbekjempelse for sin egen familie og til økonomisk vekst for hele landet sitt. Dette poenget er viktig for norsk ungdom å få med seg. Vi har sikret alle skolegang, og det gir oss et fantastisk utgangspunkt for å videreutvikle samfunnet vårt. Vi må bare ikke ta det vi har kjempet for, for gitt, men engasjere oss for å utvikle det videre. I mange fattige land og områder i verden får ikke alle oppfylt retten til grunnskoleundervisning som alle barn i verden har krav på. Statistikk viser at jenter i mindre grad enn gutter fullfører grunnskolen. Derfor må alle som arbeider for barn og unges rettigheter ha flere tanker i hodet samtidig, særlig når det gjelder jenters muligheter for utdanning. Felles global innsats for tusenårsmålet om universell grunnskoleutdanning krever fokus også på andre faktorer som sikrer at flere jenter kan fullføre grunnskole: Hvis en jentes mor tilbys forsvarlig mødrehelse og andre grunnleggende helsetjenester er sannsynligheten større for at jentebarnet får vaksiner og riktig ernæring - og faktisk vokser opp. Dersom jentebarnet i tillegg får forsvarlig ernæring, vil hun ha bedre forutsetninger for læring og til å kunne gjennomføre sin utdanning. Dersom det finnes vann i nærhet av bosted vil jenter gå på skole i stedet for å bli satt til å bære vann. Hvis man kan bekjempe og forebygge seksuell vold på skolen vil færre jenter avslutte sin skolegang. Bedre toalett-muligheter på skolen gjør at flere jenter går på skole. Det er en slik positiv spiral vi må bidra til. Jenter som får utdanning gifter seg senere, får bedre økonomiske vilkår gjennom lønnet arbeid, bedre helse og får friskere barn senere. Og det fine er at utdannede jenter sørger for at alle de barna de får når de selv blir mødre både får bedre helse og utdanning. For å sikre at flest mulig barn også i kriserammede områder ikke blir fratatt sin rett til utdanning må vi tenke kreativt og samarbeide på tvers av landegrenser, regjeringer og organisasjoner. Sammen med blant andre Redd Barna støtter den norske regjeringen tiltak for å sikre at syriske flyktningebarn i Libanon får et utdanningstilbud. For å få skoleplass til alle disse flyktningebarna i de skolelokalene som eksisterer brukes de eksisterende skolene både på dagen og om ettermiddag/kveld i et såkalt «toskifts-system». Målet er at disse barna og alle andre barn skal få sin rett til utdanning oppfylt. Kanskje kan det være avgjørende for at deres drømmer om en bedre framtid går i oppfyllelse. Sjansen for at disse drømmene handler om rettferdighet, fred og økonomisk utvikling er større for barn som får utdanning og dermed bedre framtidstro. Likevel er ikke framtidstro uten samfunnsengasjement nok i seg selv. Barn og unge må engasjere seg i samfunnene de lever i. Det gjelder også i Norge. Derfor er jeg glad for at organisasjoner som PRESS finnes. Dette er en av mange kanaler barn og unge kan engasjere seg gjennom for å påvirke både eget land og verden i den retningen dere ønsker. Jeg kan forsikre dere om at vi som har ansvaret for å styre landet lytter. 8 9

6 STEMMERETT FOR FJORTISAR! Are Kalvø Fast spaltist i Larm det er dei vel unnt, forsåvidt. Sidan det er grunnlovsjubileum i år, så kjem det sikkert til å bli sagt mykje fint om desse mennene som var samla på Eidsvoll i 1814 for å lage den norske grunnlova. Og Men fuglane skal vite at mennene på Eidsvoll meinte mykje rart også. I den opprinnelige grunnlova frå 1814 står det fleire ting som viser at verden faktisk har gått framover sidan Dette er ting som seinare har blitt sletta frå grunnlova, eller endra, fordi vi i dag faktisk veit betre. For eksempel stod det i den opprinnelige grunnlova frå 1814 at stemmeretten berre gjeld for menn som er over tjuefem år gamle. Og ikkje alle menn over tjuefem heller. Du måtte også oppfylle eitt av fleire andre krav for å få lov til å stemme. For eksempel å eige jord. Sånt er det jo ingen som meiner i dag. Bortsett frå Senterpartiet, kanskje, viss det blir seint nok på kveld på landsmøtefesten. Men dei er det jo som kjent ingen grunn til å ta alvorlig. Embetsmenn skulle også få lov til å stemme. Og såkalla kjøpstadborgarar. Bønder, jordeigarar, kjøpmenn og embetsmenn, altså. Tilfeldigvis: Embetsmenn. Kjøpmenn. Jordeigarar. Bønder. Og berre menn. Dei gav kort sagt stemmerett til seg sjølv og ingen andre. Ikkje berre meinte dei rare ting, altså. Dei var sjølvopptatte også. Seinare har det som vi veit berre gått ein veg med stemmeretten. Fleire og fleire har fått lov til å stemme. Begge kjønn har fått lov til å stemme. Yngre og yngre folk har fått lov til å stemme. Det har vore prøveordningar med stemmerett for 16-åringar. Og utanlandske statsborgarar får stemme ved lokalval viss dei har budd i Norge i nokre år. Dette er med andre ord eit område der det er ganske lett å spå om framtida. Fordi utviklinga til no har gått så klart i den same retninga: Fleire og fleire stemmer, yngre og yngre stemmer, og utlendingar får stemme. Det er med andre ord liten grunn til å tru noko anna enn at sekstenåringar får full stemmerett snart. Og det blir etter all sannsynligheit sånn at ein gong i framtida vil fjortisar ha stemmerett. Og turistar. Og det ler vi av i dag. Slik dei ville ledd i 1814 om nokon hadde sagt til mennene på Eidsvoll at ein gong i framtida vil atten år gamle damer ha stemmerett i Norge. Og kven var det som satt i grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll? 10 11

7 HAR LUKKEDE ASYLMOTTAK ANNEN FUNKSJON ENN Å VÆRE UPRAKTISK? Igor Dunderovic Asylmottaker, sivilingeniør og talerør for oss som har bodd på asylmottak På lukkede asylmottak kan de som har fått avslag på asyl sitte i «fengsel for ukriminelle som kanskje blir kriminelle» i påvente av deportasjon. DET RÅDER EN utbredt oppfatning om at Norge fører en dumsnill innvandringsog asylpolitikk og tar imot flyktninger fordi Norge er et snilt land. Det er kanskje fordi vi liker å tro det. Dette har jeg trodd i mange år selv, og hatt en anstrengt takknemlighet over å få lov til å bo i dette vakre landet. Dette er altså ikke sant. Norge fører nemlig en veldig POLITISK innvandringspolitikk som er både forsiktig, restriktiv og rasjonell. Den er nok ikke styrt i detalj, men den tar hensyn til både biologi, økonomi og internasjonal virkelighet. At innvandrere er et sosialt samfunnsproblem i Norge er en praktisk omstendighet som fritar nordlendingene fra ansvaret. Og en konsekvens av tiden vi lever i, og i liten grad av politikken vi fører. Så, da Hagen nylig så retrospektivt spådde at det hadde vært annerledes om Frp hadde styrt de siste ti åra, er det bare greit å bemerke hvor intetsigende det utsagnet er. FRP VILLE FORESLÅTT lukkede asylmottak, og lukkede asylmottak er dyrere i drift, og Frp vil jo ikke bruke penger på asylmottak, så de ville hatt åpne asylmottak likevel. Frp ville ha insistert på færre folk i asylmottak, men da ville de samme folka vært på gata istedet, og Frp vil jo ha færre utlendinger på gata, så de ville hatt dem i asylmottak isteden, og den ville de hatt lukket, nei, beklager åpent. Dermed ville de lagt disse mottakene langt inn i skauen, og hatt dem åpne, men så langt som mulig fra nærmeste gate, så de ikke går i gatene, akkurat der de står i dag altså. Og siden Frp ikke kan deportere asylsøkere til et land som ikke vil ha dem tilbake, så ville de vurdert å slippe dem over Kalahariørkenen, med en niste og lykke til, hadde det ikke vært for at å leie spesialfly for å fly asylsøkere koster penger, og dem skal jo penger ikke brukes på, og dessuten møter de ikke opp på flyplassen. EVENTUELT, Frp kunne ha ønsket å se disse innvandrere jobbe og betale skatt, så de ikke er på sosialen, men siden de først vil stenge dyre norske fabrikker og flytte jobber til Kina der det er billig, så det blir ingen jobber til disse innvandrere, så de må være på sosialen likevel, eller gå i gatene. Omsider ville Frp foreslått strammere politifilter på hvem som får komme inn i landet, men siden den dokumentjobben er så stor og Norges grense så lang, og det offentlige budsjetter må kuttes, så er Frp likevel nødt til å overlate ansvaret for å ta knekken på de papirløse til vinterkulda. Ja, her er det vel bare å innrømme at Frp-politikk likevel er mer luft enn den er rasistisk. EN ANNEN misoppfatning jeg hører er den at innvandrere i Norge er for en liberal innvandringspolitikk. Det må de jo være, da de er innvandrere. Det er en «kortslutning». Jeg observerer derimot at de fleste innvandrere først og fremst er for liberal innvandring av seg selv. Hva gjelder de andre, de må gjerne sendes hjem, da blir det jobb til meg. Uansett brukes det meste av integreringbudsjettet i Norge til å lønne nordmenn for å administrere innvandring på et praktisk plan. Mye av dette er ikke minst å spise middager på hoteller eid av privatkapital og å synse. Det lille som går an å gjøre, går på praktiske tiltak om hvordan å takle best den situasjonen vi har. Og bra er det. En drastisk endring av politisk retning i et land som går for å være et av verdens mest oppegående, kan jo ikke være en god idé. Imidlertid, innvandrere går rundt om i gatene uansett. Grunnen til at Norge har en innvandrerbølge siste 20 år er at for 20 år siden så gikk det ikke an å komme hit. En flybillett kostet en årslønn, og det var ingenting å gjøre her. Nå flyr man til Bulgaria med en dagslønn for å få seg en kveld på byen. Resten av verden har hatt innvandrerbølger de siste 500 åra. SÅ, HVA GJELDER begrepet «lukkede asylmottak», så er det nok riktigere å kalle dem for «fengsel», for «asylmottak» er de jo ikke. Da kan de som har fått avslag på asyl sitte i «fengsel for ukriminelle som kanskje blir kriminelle» i påvente av deportasjon. Kanskje det er bra. Et åpent asylmottak dypt inni granskauen, to mil fra første veikryss, kan jo i hvert fall ikke være sunt. Innlegget sto først på trykk i Dagbladet 15. november

8 U P E R F E K T E J E N T E R : D e n u r e t u s j e r t e s a n n h e t e n Sjekk ut bloggen: uperfektejenter.blogg.no 17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale 16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. 28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. Jeg kan innrømme at jeg liker å sminke meg. Det er en sjanse til å pynte seg litt og bli en penere versjon av seg selv. Å sminke seg kan være gøy, men for noen er det blodig alvor. Midt oppi rosabloggernes påstander om «ingen/lite retusjering» så er det jo mulig å undre seg over hvordan man selv ble så stygg (=så langt unna idealet vi ser hver dag i media). Vi kjører på med enda flere sannheter. Nå skal det sies at det er vinter, det var shitty lys og jeg måtte ta bildet selv. Jeg vil uansett presentere dere for two-faced Elise: 42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne. 41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. Man ser ganske tydelig hvilken del av fjeset mitt som er sminket og retusjert. Jeg får mye mer form på øyenbrynet, huden er på mirakuløst vis ren, airbrushed og ikke lenger rød. Håret stråler og øyet mitt er gedigent i rammen av mascara og billig øyenskygge (ok, øyet er faktisk retusjert 15. ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til organisasjons og forsamlingsfrihet. 14. TANKE, SAMVITTIGHETS OG RELIGIONSFRIHET Barnet har rett til tanke, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål. 27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. 26. SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. 13. FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. 25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der. i tillegg). Når man får se retusjert/ sminket og uretusjert/usminket opp mot hverandre på denne måten så blir brukt. 40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for menneskerettighetene. Målet er at barnet finner en konstruktiv plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke snakker det språket som 39. REHABILITERING OG REINTEGRE- RING Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. er det ikke så vanskelig. Da skjønner man at ingen jenter er perfekte. Da skjønner man at det trynet man misunner hos andre jenter nesten hver dag på reklameplakatene, det er ikke ekte. Dette er ikke like lett når kontrasten ikke eksisterer. Vi blir bombadert med reklamer og modeller som ikke 11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKE- HOLD Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette. 10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre. 24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring. 9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. 8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse. 23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. 37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel, skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak. ser ut som oss selv i det hele tatt og det forventes at vi skal ta det seriøst. Det forventes at vi skal vite om hvilke deler av modellen som er ekte og falsk. Mange gjør nettopp det, de tenker «æsj, så falskt!» I bakhodet kommer en stemme som sier «kanskje jeg blir like tynn/pen/digg/ fjong som modellen hvis jeg bruker produkt X/Y/Z som hun har gjort». Er det så rart? Det syns ikke jeg. 36. ANNEN UTNYTTING Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd. 7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. 22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre. 35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form. 6. RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. 5. FORELDREANSVARET Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter. 21. ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighetene. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland. 34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. 33. NARKOTIKA Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer. 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. 20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. 32. BARNEARBEID Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdanningseller utviklingsmulighetene. 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. 2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre. 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk. 1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon. 29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. FNS KONVENSJON OM BARNETS RETTIGHETER FORKORTET UTGAVE 14 15

9 Hvem savner 275 barn? Siden 2010 har flere hundre barn forsvunnet fra norske asylmottak. 275 av dem er fremdeles borte. Dette er barn som har kommet alene til Norge. De er uten foreldre som kan ta vare på dem, og uten et nettverk i det norske samfunnet. Hvem savner dem? Hvem leter? Og hvem gjør noe for å hindre at flere barn forsvinner? I stillhet fortsetter barn å forsvinne, og i stillhet forblir de savnet. Det er på tide å vise at det finnes noen som bryr seg. Det er på tide å vise at vi krever handling for de savnede barna. Det er på tide at det letes, og at noe gjøres for at ingen flere barn skal forsvinne fra norske asylmottak. For hvem leter etter dem som ingen savner? Kom på markering i din by 10. april og vis at du savner! 16 17

10 17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale 16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. 28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne. 41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. 15. ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til organisasjons og forsamlingsfrihet. 14. TANKE, SAMVITTIGHETS OG RELIGIONSFRIHET Barnet har rett til tanke, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål. 27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. 26. SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. 40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for menneskerettighetene. Målet er at barnet finner en konstruktiv plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke snakker det språket som blir brukt. 13. FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. 25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der. 39. REHABILITERING OG REINTEGRE- RING Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKE- HOLD Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette. 10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre. 24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. 38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring. 9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. 8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse. 23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. 37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel, skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak. 36. ANNEN UTNYTTING Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd. 7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. 22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre. 35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form. 6. RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. 5. FORELDREANSVARET Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter. 21. ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighetene. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland. 34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. 33. NARKOTIKA Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer. 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. 20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. 32. BARNEARBEID Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdanningseller utviklingsmulighetene. 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. 2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. I et samfunn der det er viktigere og viktigere å ha den fineste fasaden på sosiale medier og sosial omgang generelt, så setter jeg mer og mer pris på de ærlige jentene jeg ser. De som ikke lyver eller pynter på sannheten; de forteller om akkurat hvor mange kakestykker de spiste i bursdag i går eller den ølen for mye på forrige fest. 18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre. De gnir sminke i hele trynet og ler så snørret spruter. De som ikke trenger ta seg selv så høytidelig hele tiden fordi de er komfortable med seg selv. En jente trenger ikke være BARE sminket dukke eller fotballchick. Hun kan være begge deler. Vi trenger jenter som kan vise mangfoldet i det som ofte blir framstilt som et endimensjonalt kjønn. 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk. Jeg må understreke at dette ikke er et spark til jenter som liker å sminke seg. Det handler om de dagene der du våknet tre kvarter for seint. Eller innså at du hadde glemt å kjøpe nye barberhøvler. Den dagen det ikke var noe mer vann og du ikke fikk vasket mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. 1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon. 29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap FORKORTET UTGAVE FNS KONVENSJON OM BARNETS RETTIGHETER håret. Slike dager der du ikke ser perfekt ut og du merker at det ikke er så farlig. Eller den dagen du velger å sove litt lenger istedenfor å sminke deg. Jeg har nevnt før at jeg kjenner jenter som kan begynne å gråte hvis de ikke finner sminken sin, eller ikke tør gå ut før de har fått sminket seg. Det er ikke noe annet enn trist. Det handler ikke om hva man syns er pent; det handler om menneskelighet. Ingen er perfekte til enhver tid, og jo mindre man prøver på det (utseendemessig), jo bedre føler man seg. Ingenting er ulovlig, men det er viktig å reflektere over hvor mye utseendet ditt betyr for deg. Er det alt du har så burde du kanskje tenke nytt. Jeg tror du er mer enn mascara og solpudder. Du må bare tørre å se forbi overflaten. Elise 18 19