Aspemyra, Geoteknisk vurdering, Alta. Vurdering av grunnforhold

Transkript

1 Aspemyra, Geoteknisk vurdering, Alta Vurdering av grunnforhold R 13. juli 2011

2

3 Prosjekt Prosjekt: Aspemyra, Geoteknisk vurdering, Alta Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Vurdering av grunnforhold Dato: 13. juli 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Johansen Eiendom AS Karl Erik Hansen Signert oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Øyvind Armand Høydal Øyvind Armand Høydal Trond Vernang Sammendrag Planlagt reguleringsområde er egnet til bebyggelse. Innenfor foreslåtte byggegrenser er det ikke fare for noen form for skred. Ut mot bratte løsmasseskrenter bør en generelt sette begrensinger på hvor langt ut bebyggelsen skal ligge. I dette tilfelle ligger en slik avgrensing nord for vegen i nordre del av området, og planlagte bebyggelseslinjer er derfor å anse som sikker grunn. Deler av området er imidlertid å anse som et flomområde. Håndtering av tilsig og lokalvann er vesentlig for å kunne bygge ut området. Dette vannet må føres sikkert ned skråningen uten fare for erosjon eller konsekvens for annen part.

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning 2 Geografisk beskrivelse 3 Grunnforhold 3.1 Prøvegravinger 3.2 Oppsummering av prøvegroper 4 Steinsprang 5 Overflatevann 6 Konklusjon 7 Referanser Kontroll- og referanseside

5 Side: 5 1 Innledning NGI er engasjert av Johannesen Eiendom AS til å utføre en vurdering av grunnforhold på Aspemyra, øst for Alta sentrum. Området ønskes regulert til boligområde og eventuelle geotekniske farer skal vurderes. Figur 1 viser beliggenhet av området. Figur 1. Beliggenhet av reguleringsområde Aspemyra (rød sirkel). 2 Geografisk beskrivelse Området ligger som et platå på ca kote Skråningen ned mot bebyggelsen ved E6 har gjennomsnittlig helning noe slakere enn 1:3, og har i denne delen ingen tegn på glidninger eller vannutspring. I nedre del av skråningen, litt vest for reguleringsområdet er skråningen i bunnen opp mot 35, men heller ikke her er det tegn på glidninger. På grunn av grustaket er også denne skråningen eller ryggen 2-sidig drenert. I foten av skråningen har enkelte boligeiere forsøkt å stramme opp skråningen i et område der det geometrisk må komme ut vann. Denne bratteste delen av skråningen bærer preg av å bestå av grusige masser ved at den er jevn og virker veldrenerende. Det er ingen tegn på renner, sig eller glidninger i denne delen av området. Det finnes forøvrig ingen raviner eller skredformer, karakteristisk for leirområder, i dette området. Rett nord for platået, der terrenget er slakere (1:5), er det vannutspring og et par brønner noe lavere enn kote +45. Sør for gården inne på platået, kommer det en bekk ned en liten dal fra fjellet. Denne bekken er kanalisert langs jordet og midt inn i området som er skog og

6 Side: 6 gresskledd. Her forsvinner vannet ned i grunnen. Ved befaring var det stor snøsmelting og det sto vann inne på flata. Bekken har trolig stor sesongmessig variasjon og vanninntrengning i grunnen vil være avhengig av teleforhold. Det nærmeste vannutspring som er funnet, er brønnene nevnt ovenfor, beliggende 25 m lavere. Figur 2 viser platået der bekken går i en oversvømt kanal til venstre i bildet. På ytre nordvestre del av platået er det landingslys for Alta lufthavn og det vil være avstandsrestriksjoner for bygging nær disse lysene. Figur 3 viser planens avgrensning. Figur 2. Planområdet sett fra åsen sør for platået.

7 Side: 7 Figur 3 viser planens avgrensning. I vestre del svinger vegen seg 3 Grunnforhold Platået ligger teoretisk helt oppunder marin grense. Til sammenligning med Alta sentrum, ligger platået omlag 20 m høyere. Multiconsult har foretatt grunnundersøkelser etter anvisning fra NGI øst for Tverrelva, nord for Saga området (Figur 1) (boring 1, 2 og 4, ref /1/). I disse boringene som geografisk og sedimentologisk kan sammenlignes med det lavere området ved E6 nord for Aspemyra, er det ikke funnet tegn på sprøbruddsmateriale. Selve platået og den fallende høyden mot Tverrelva er av NGU registrert som en sikker avgrenset grusforekomst. Tilkomstvegen opp fra E6 går gjennom et tidligere massetak. Massetaket er seinere fylt igjen med ikke-kvalitetsmasser. Multiconsult har av den grunn utført grunnundersøkelser i disse massene og påpekt at bygging her kan gi setninger. Det er kjent at det under uttak av masse i grustaket fantes noen leirholdige lag, Det er også som en ser nedenfor, silt og finsand, med enhetene synes ikke å være kontinuerlige. Det er noe overflatebevegelse i vegskjæringen opp til platået. Ved forekomst av siltig materiale vil slike masser få bevegelse under teleløsning. Selve toppmassene er undersøkt ved prøvegraving:

8 Side: Prøvegravinger Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av materialet i prøvegropene 1 7 (Figur 4, Tabell 1). R 2 R 3 R 1 R 6 Aspemyra R 7 R 5 R 4 Figur 4. Borplan med plassering av prøvegroper. Tabell 1. Koordinater for prøvegroper, WGS84, UTM 35N Prøvegrop nr Øst Nord , , , , , , , , , , , , , ,0

9 Side: Prøvegrop 1 Under et tynt organisk lag er det rustforvitret grus med mye kulestein. Anrikningen av stein i toppmassene skyldes trolig bølge- og strømprosesser. På ~ ,7 m er et lag med rustforvitret, oksidert utseende, deretter fin til middels sand. Ved 2 m er en overgang til grusmasser, som på 4 m får økt steinig materiale med store kulestein (se Figur 5). Prøve ved 2,0 m dybde er en rein sand (Vedlegg 1, kurve A). Figur 5 Prøvegrop 1. Overgang fra finsand til grusige masser ved 2 m dyp Prøvegrop 2 Glasifluvial karakter i toppen. Aurhelle med konkresjoner i topplaget. Overveiende grusige steinige masser, med finsand i et 30 cm tykt lag ved 2 m, deretter igjen grusige masser (se Figur 6). Prøve ved 3,5 m dybde viser sandig grus (Vedlegg 1, kurve B).

10 Side: 10 Figur 6 Prøvegrop 2. Laget med finsand sees som et lyst lag under den store steinen i midten av bildet Prøvegrop 3 Topplaget betsår av 0,5 m grusig grov kulestein med diameter 0,2-0,3 m. Dette laget var sterkt sementert av aurhelle. Ved 1 m finnes fin/middels kornet sand, videre et gruslag ved 2 m dyp, deretter grus og grov sand videre. Prøve ved 3,5 m dybde er en rein sand (Vedlegg 1, kurve C).

11 Side: 11 Figur 7 Prøvegrop Prøvegrop 4 Prøvehullet, som er 4 m dypt, ligger utpå jordet. Øvre 0,5 m har høyt organisk innhold, deretter siltig finsand. Ved 2,5 m er det et grusig lag med utfellinger av aurhelle over og under. Det trenger vann ned i gropa fra den øver halvmeteren. Toppmassene er vannmettet fordi jordet er oversvømt få meter unna (Figur 2). Prøve ved 2,4 m dybde er en sandig silt mens prøve ved 4m dyp er en fin sand (Vedlegg 1, kurve D og F).

12 Side: 12 Figur 8 Prøvegrop Prøvegrop 5. Toppen av hullet har steinig grusig masser med aurhelle. Ca 0,7 m under overflaten er det et svart lag ned mot aurhellelaget. Det er ingen egen lukt eller smak av dette laget. Ned til ca 2,5 m er det hovedsaklig finere masser med enkelte gruslag Ved ca 1,2 m kommer det inn vann. Ved 2,5 m finnes grovere lag av grus, mens en ved 3,5 m kommer ned i steinig grus. Hullet raser på grunn av fuktinntrenging. Prøve ved 2,5-3 m dybde er en fin sand (Vedlegg 1, kurve F).

13 Side: 13 Figur 9 Prøvegrop 5. Svart lag over aurhelle sees midt i bildet Prøvegrop 6 Prøvegrop 6 består av grusige og sandige lag vekslende i 0,5-1 m tykkelse. Sandlag viser kryssjiktning. Prøve ved 3,0 m dybde (sandlaget midt i Figur 10) er en rein sand (Vedlegg 1, kurve G).

14 Side: 14 Figur 10 Prøvegrop 6. Sandig grus under løst rustig aurhellelag. Lag med grus og sand med kryssikting kan sees Prøvegrop 7 Ved hull 7 er det over veiende grusige masser men med fuktinntrengning i flere lag. Ved ca 3,5 m er det et leirlag som også er analysert i laboratorium. Laget er lyst grått, er relativt plastisk (flyter ikke, god modelleire ). Målt saltinnhold i leira er mindre enn 0,5 g/l, noe som indikerer avsetning i brakkvann eller ferskvann. Leira er forøvrig ikke påvist i andre hull og er derfor ikke kontinuerlig. Det ble også utført omrørt konustest og flyte/utrullingstest på denne leira. Leira betegnes geoteknsik som meget plastisk, og i slik leire kjenner en ikke til sprøbruddoppførsel.

15 Side: Oppsummering av prøvegroper Alle gropene har vekslende lag av fin til grov sand og grus. Det er ikke funnet lag som kan korreleres fra hull til hull. Selv i ett hull er lagene ikke kontinuerlige. Dette er karakteristisk for en randavsetning foran en isbre. For utvelging av prøver analysert i laboratorium er det fokusert på det fineste materiale i hver grop. At lagene ikke er kontinuerlige og at det ikke er påvist leirlag med sprøbruddegenskaper, tilsier minimal skredfare. Finsand og silt må anses som telefarlige masser. Det går en vannledning omtrent nord-sør like øst for prøvegrop 7. Denne vannledningen må telesikres hvis den blir liggende under en veg som brøytes. Figur 11 Turvei/skiløype foreslått regulert som LNF område. Den store steinblokken til venstre i bildet er en flyttblokk fra istiden.

16 Side: 16 4 Steinsprang Sør for reguleringsområdet ligger en skrent med noe steinsprangaktivitet. Det ligger en del blokker inn mot fjellveggen. Det ligger ei blokk karakterisert som flyttblokk nord for turveien/skiløypa (Figur 11), mens de blokker karakterisert som steinsprangblokker ligger godt innenfor turveien (Figur 12). Planlagt bebyggelsesområde ansees derfor å ligge utenfor areal med fare for steinsprang. Figur 12 Steinsprangblokker mellom turvei og fjellskrent. 5 Overflatevann Vannet som kommer inn fra sør og som i dag infiltreres midt i området må håndteres. I dag er store deler av arealet å anse som et hyppig flomområde. Den mest aktuelle løsningen er å lage et lukket drenssystem som dimensjoneres for tilsigsareal og overflatevann fra planområdet. Vannent må føres sikkert ned fra platået, dvs. at det ikke bør tillates å slippe overflatevann ut i skråninger slik at en får erosjon eller andre konsekvenser nedstrøms.

17 Side: 17 Figur 13 Oversvømt område rett ved siden av prøvegrop 6 6 Konklusjon Reguleringsområdet er egnet til bebyggelse. Innenfor foreslåtte byggegrenser er det ikke fare for noen form for skred. Ut mot bratte løsmasseskrenter bør en generelt sette begrensinger på hvor langt ut bebyggelsen skal ligge. I dette tilfelle ligger en slik avgrensing nord for vegen i nordre del av området og planlagte bebyggelseslinjer er derfor å anse som sikker grunn. Deler av området er imidlertid å anse som et flomområde. Håndtering av tilsig og lokalvann er vesentlig for å kunne bygge ut området. Dette vannet må føres sikkert ned skråningen uten fare for erosjon eller konekvens for annen part medstrøms. 7 Referanser Ref /1/ Kvikkleirekartlegging Tverrelvdalen og Alta sentrum, Grunnundersøkelser, datarapport, Rapport nr , datert 8. februar 20011

18 Vedlegg A - Kornfordelingskurver Plastisitetsundersøkelser Konustest Dokumentnr.: R Side: 1 Vedlegg: A

19 L E I R Fin SILT Middels Grov Fin SAND Middels Grov Fin GRUS Middels Grov US Standard Sikt /8'' 3/4'' 1.5'' 3'' ISO Standard Sikt % Passert A B C D % Passert Kornstørrelse, mm E F G H Kurve Hull Prøve Dybde C u Tele gr. Leir innh. Jordartsbetegnelse nr. nr. m (d 60 / d 10 ) % A 1 BH1 2 2,7 SAND Tørr B 1 BH2 3,5 10,6 GRUS, middels til fin, sandig Tørr C 1 BH3 3,5 2,5 SAND Tørr D 1 BH4 2,4 11,8 SILT, sandig Våt/Fall E 1 BH4 4 Våt F 1 BH5 2,5-3 Våt G 1 BH6 3 2,8 SAND Tørr H 1 BH7 4 T3 51,0 LEIRE Fall Rev. NT-12 / Dato / Sign.SK/EB Aspemyra, Alta H:\LABDATA\2011\ \Kornfordeling\[grain-Aspemyra Alta.xls]Skriv inn Dokumentnr Kornfordelingskurver Dato Figurnr. Metode tørr/våt sikt Tegnet av FI/

20 Utrullings- og Flytegrense, Wp - Wl General info: Resultater fra utrullings- og flytegrense, w p -w l og plastisitets indeks I p. Prosedyrer i henhold til NS 8002 og NS Template: H:\Regneark\Index\wpwl.xlt Responsible: MAS Date/Rev.no.: \25 Checked by: GS Plastisk grense Flyte grense Plastisitets indeks Boring Sylinder Part Test Dybde w p w l I p kommentarer [m] [%] [%] [%] 7 Box ,3 48,5 27,2 Aspemyra Alta Dokument nr R Dato Figur nr. Tegnet av P:\2011\01\ \Laboratorium\rutine\[wpwl1.xls]N FI/

21 Konus-resultater Generell info: Bestemmelse av udrenert skjærstyrke, omrørt skjærstyrke og sensitivitet fra konusforsøk utført i hht. NS 8015 Laboratorieprosedyre LLP004 Mal: H:\Regneark\Index\konusverdier.xlt Ansvarlig : Dato/Rev.nr.: Kontrollert av: EB /02 GS Boring Tube Part Test Dybde s u s u,omr S t [m] [kpa] [kpa] [kpa] ,5 USANN 1,6 0,0 Aspemyra, Alta Dokument nr R Dao Figur nr. tegnet av FI/

22 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av grunnforhold Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Johansen Eiendom AS Emneord/Keywords Reguleringsplan, skredfare, flom Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Finmark Kommune/Municipality Alta Sted/Location Aspemyra Kartblad/Map 1934 IV Garsia Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates , Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument OAH AS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Øyvind Armand Høydal Skj.nr. 043

23

24