DIABETESNr. 2 / Nov. 09

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIABETESNr. 2 / Nov. 09"

Transkript

1 Øyenhelse Mistet synet, men ser lyst på fremtiden ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET Helsekontroll Sjekk blodsukkeret selv, lev sunt og fritt DIABETESNr. 2 / Nov. 09 7TIPS TIL ET BEDRE LIV MED DIABETES Kosthold Legg om matvanene, kom i bedre form Menns helse Problemer med ereksjon om morgenen? Besøk legen! Psykisk lidelse Se faresignalene, gjør noe med problemet, lev et bedre liv PÅ GO -FOT MED DIABETES Diabetesrammede bør jevnlig sjekke føttene for sår, røde punkter og hudsprekker, sier fotpleier og diabetesekspert Toril Høgseth. TOK KONTROLL, LEKER VIDERE Fikk diabetes: Hanna (10) passer på seg selv, har laget gode hverdagsrutiner sammen med mamma og pappa og lever som barn flest.

2 2 ANNONSEINNSTIKK UTFORDRINGER Diabetes er en samfunnsskapt epidemi, derfor må samfunnstiltak til for å stanse den! Nasjonal dugnad mot vår nye folkesykdom Hva er diabetes? Diabetes er navnet på flere sykdommer som har som fellestrekk at blodsukkeret er for høyt, og at det eventuelt er sukker i urinen. Diabetes er iferd med å bli en stor folkehelsetrussel også i Norge. Vi regner med at ca nordmenn lider av diabetes, eller befinner seg på forstadiet til å utvikle sykdommen. Vi har to typer diabetes: type 1- og type 2-diabetes. Type 1 begynner ofte hos barn eller ungdom, disse er ikke overvektige og årsakene har ingenting med livsstil å gjøre. Vi får en fin innføring i type 1-diabetes gjennom intervjuet med dr. Hans-Jacob Bangstad og foreldrene til et barn med diabetes, på sidene 16 og 17 i dette nummeret. Vi får inntrykk av at det er mye å sette seg inn i, både for barnet og foreldrene, når et barn rammes av diabetes. Det er som nevnt viktig å finne balansen mellom for mye og for lite oppmerksomhet omkring sykdommen. La barn være barn og ikke behandle dem som pasienter! De fleste familier finner denne balansen. Forskning gir svar Dessverre er antallet personer med type 1-diabetes i Norge tredoblet de siste 40 årene, og antallet øker fra år til år. Vi har ikke sikker kunnskap om hvorfor mennesker får type 1-diabetes, men det drives mye god forskning omkring dette også i Norge. Vi vet heldigvis mye mer om årsaksforholdene ved type 2-diabetes, som utgjør 90 prosent av diabetstilfellene i Norge. Sykdommen er fordoblet de siste 20 år på grunn av forandringer i vår livsstil, med stillesittende arbeid og mer tomme kalorier og usunn mat. Kristian F. Hanssen Professor dr. med., Oslo universitetssykehus, Aker. MINE TIPS Sjekk blodet Blodsukkerselvmåling er et 1 uvurderlig hjelpemiddel i egenbehandlingen av diabetes. Det gir oversikt over hvordan for eksempel maten du spiser påvirker blodsukkeret, og du kan styre eventuell insulinbehandling Spis sunt Et godt kosthold er viktig ved 2 begge typene diabetes. Ved type 1-diabetes er alltid insulin nødvendig, mens en del som har type 2-diabetes kan klare seg med kostbehandling. Merker du forverring? Vær klar over begynnende 3 tegn til senkomplikasjoner. Det er viktig å kontrollere øynene med 1 2 års mellomrom, samt blodtrykket og fett i blodet. Sjekk også føttene jevnlig. Trim mer Diabetes-komplikasjonene omtales i dette nummeret: Diabetes angriper særlig hjerte, øyne, nyrer og føtter, og skaper mange problemer og sykehusinnleggelser. Dette kunne i stor grad vært unngått ved bedre behandling tidligere og ved forebygging av sykdommen. Vi vet nemlig mye om hvordan vi kan forebygge type 2-diabetes ved å unngå overvekt og få mer mosjon. Diabetesepidemien er i stor grad samfunnsskapt: Vi har forandret våre omgivelser dramatisk ved at usunn mat er tilgjengelig på hvert et hushjørne i byen, i tillegg er arbeidshverdagen stort sett stillesittende. Fedmeepidemien flommer innover oss, som alle andre vestlige land som også har forandret samfunnet. Konsekvensene kommer til å bli dramatiske. Allerede nå ser det ut til at ca. 10 prosent av kostnadene ved sykehusbehandling i Norge skyldes diabetes, direkte og indirekte. Det dreier seg dermed om ca. 9 milliarder. Kutt pris på sunn mat Dessverre ser det ut til at fedmen i Norge kanskje blir like ille som i USA, bare med noen års forsinkelse. Det vil i så fall føre til eksplosjon i antallet personer med diabetes. I USA regner en med at av dem som blir født i dag, vil omtrent én tredjedel få diabetes iløpet av livet! Det må derfor settes inn kraftfulle tiltak på samfunnsnivå. Sunn mat må prises rimelig og usunn mat, for eksempel sukkerholdige drikker, må prises høyere, slik at forbruket reduseres. Dette planlegges nå i en rekke land. Våkne, politikere! Det er helt galt å la overvekt være en individuell greie. Det er en samfunnsskapt epidemi, og samfunnstiltak må til! Det var først da vi fikk samfunnstiltak mot tobakksepidemien, at vi begynte å få bukt med den. Myndighetene har begynt å våkne. Samhandlingsreformen er en begynnelse, men det må gjøres mange grep på samfunnsnivå. Det er heldigvis mulig, og vil kunne føre til at fedmeepidemien og diabetesepidemien stagnerer. Det er virkelig viktig for folkehelsen! VI ANBEFALER SIDE 6 Trond Jenssen Overlege ved Rikshospitalet og medisinsk rådgiver i Norges Diabetesforbund Norge er blitt ett av landene hvor type 1-diabetes blant barn og unge forekommer hyppigst. Det er svært alvorlig. Spiss på tilværelsen side 7 1. Bli kvitt sprøyteskrekken én gang for alle med våre eksperttips. På nervene løs side 5 2. Diabetesnevropati rammer nervenes evne til å lede elektriske impulser. Lær hvordan du forebygger sykdommen. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! DIABETES, 2. UTGAVE, NOVEMBER 2009 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Adele Hansen Telefon: E-post: Distribueres med: Dagbladet Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Tonsåsen Rehabilitering har tilbud for diabetikere Vi vektlegger livsstilsendring, og fokuserer på ernæring, fysisk og sosial aktivitet samt ulike mestringsstrategier. Vi har egne grupper for diabetikere. Gjennom gruppebasert og individuell veiledning av vårt dyktige fagteam, oppnår brukerne gode resultater, bl.a. ser vi svært ofte reduksjon i insulinbruk. Mer om inntak finner du på Vi styrker Samhandling, Mestring, Inspirasjon og Livskvalitet SMIL

3

4 4 ANNONSEINNSTIKK NYHETER OPPSØK LEGE 1TIPS TA TAK I PROBLEMENE VED POTENS- PROBLEMER Spørsmål: Når bør du oppsøke legen din? Svar: Idet ereksjonen om morgenen forsvinner, sier urolog Raymond Mortensen. Erektil dysfunksjon (ED) er tap av evnen til å holde en erekt penis, forklarer Raymond Mortensen ved klinikken Urologi Nord i Bodø. Det er imidlertid ikke det samme som tap av libido, prematur ejakulasjon eller fravær av orgasme. Mortensen er avtalespesialist i urologi og blant landets fremste eksperter på området. Blant menn med diabetes antas mellom 30-50% å ha ereksjonsproblemer. Tilsvarende tall for friske er omlag halvparten, presiserer Mortensen. Og problemene gjelder bare folk over førti. Så det er ikke noe poeng å svartmale situasjonen helt. Vit hva som feiler deg Blodet hos diabetes-rammede tykner og strømmer ikke like friksjonsfritt gjennom arteriene. Mortensen viser i tillegg til karskader i penis om han skal peke på en hovedårsak til ED. Ikke minst derfor er det viktig å komme tidlig til lege og få utredet situasjonen, forteller han. Dessuten kan høyt blodsukker føre til opphopning av blodsukker som kan skade arterier og nerver. Hvis disse nervene er skadet, kan de ikke lenger sende rett signaler til hjernen som gir oss en ereksjon. Menn med type 2-diabetes sliter i tillegg ofte med lave testosteronnivåer. Testosteron er det viktigste kjønnshormonet hos menn. Når det gjelder lavt testosteron er det imidlertid vanskelig å vite om det skyldes overvekt eller sukkersyke, forklarer Mortensen. Kjenn årsakene Ofte er det dessuten slik at medisinen i seg selv fører til stress, slapphet og høyt blodtrykk - ingen av delene særlig stimulerende på kjønnslivet. Om kjønnslivet er sårbart er det imidlertid også kilden til å gjøre bukt med skadene, forteller Mortensen. ED kan være et tidlig tegn på diabetes og hjerte-/karsykdommer. Mange får rett og slett påvist sykdommen sin når de kommer til legen på grunn av potensproblemer. Slik kan livstruende situasjoner avverges. Ereksjonsvikt kan sees som første tegn på diabetes hos tolv prosent av pasientene. Raymond Mortensen Avtalespesialist i urologi ved Urologi Nord i Bodø Derfor bør alle som opplever potensproblemer aldri nøle med å oppsøke behandling, sier Mortensen. Jo fortere de kommer, jo bedre. Det første man ofte merker det på er om morgenereksjonen forsvinner. Vær føre var Jo tidligere problemet påvises, jo bedre vilkår har legen når han skal foreskrive rett medisin. Om pasienten er føre var kan legen reversere prosessen helt, forteller Mortensen. Påvises det blodsirkulasjonsproblemer, er det viktig å holde blodtrykk, kolesterolnivå og eventuelt påvist diabetes i sjakk, slik at tilstanden ikke forverres. Problemet er at mange fornekter situasjonen sin, sier han. De venter og venter, enda de vet at de egentlig har et problem. Så kommer de gjerne til slutt, da. Men det eneste som er skjedd er at det er blitt verre å behandle det. All nølingen og utsettelsen skyldes naturlig nok at underlivet er et sensitivt område. Nå er det knyttet tabuer til nær sagt alle sykdomsbilder, men jo, jeg opplever en betydlig tilbakeholdenhet. Hos mange kan dessverre fortielsen spille over og forgifte samlivet også. HAVÅRD NYHUS OPPSØK LEGE VED PROBLEMER Jo tidligere problemet påvises, jo bedre vilkår har legen når han skal foreskrive rett medisin. FOTO: LILLIDAY/ISTOCK Om produktene: Søtet med sukralose 0 gram karbohydrater 90% kostfiber (vingummibamser 66%) 0-1 gram fett. Inneholder kun 1 kcal pr. gram Påvirker ikke blodsukkeret Forhandles kun på apotek Tlf

5 ANNONSEINNSTIKK 5 Kjenn årsaken, unngå plager Spørsmål: Hva er egentlig diabetesnevropati? Svar: Diabetesnevropati er en komplikasjon av diabetes, som gir dårligere funksjon i nervene utenfor ditt sentrale nervesystem. Den vanligste nevropatiformen ved diabetes rammer nervene i bena først, men av og til også nervene i armene, sier nevrolog og klinisk nevrofysiolog Kristin Ørstavik ved Rikshospitalet i Oslo. Ved nevropati endres nervenes evne til å lede den elektriske impulsen. Dette rammer ofte de lengste nervene først de som går hele veien ned til føttene. Diabetesnevropati kan gi en rekke forskjellige plager, forklarer Ørstavik. I føttene nedsatt følelse eller smerter. Disse smertene kan være brennende, verkende eller stikkende. Kjenn symptomene Hun forteller at smertene ofte er verst om natten og i tillegg kan føre til overfølsomhet mange får rett og slett problemer med å ha på dyne. Smertene starter i føttene, men kan etter hvert stige oppover og omfatte større deler av beina og til og med hendene. Andre symptomer ved diabetesnevropati kan være nedsatt kraft i bena, vannlatingsproblemer, impotens og ustøhet. Vi vet ennå ikke hvor stor forekomsten av diabetesnevropati er i Norge, sier Ørstavik. Kristin Ørstavik Nevrolog og klinisk nevrofysiolog ved Rikshospitalet i Oslo Ha stabilt blodsukker Det synes som om dårlig blodsukkerkontroll kan øke risikoen for å utvikle diabetesnevropati. Ørstavik forteller at det antagelig er en kombinasjon av påvirkning av blodforsyningen og metabolismen rundt nervene som blir ugunstig ved diabetes. Det er viktig å forsøke å forebygge nevropati ved å holde blodsukkeret mest mulig stabilt, sier hun. For pasienten selv betyr dette å optimalisere blodsukkeret gjennom døgnet. Hovedproblemet med nevropati er at du ofte ikke merker følelsestapet og at sårtilhelingen blir nedsatt. Den tapte følesansen øker risikoen for at du skader føttene dine. Stell og overvåk føttene Ørstavik presiserer derfor at pasienter med diabetes bør være nøye med å stelle og overvåke føttene sine. Dessverre finnes det ingen spesifikk behandling for nevropati. Denne er foreløpig symptomatisk. Det vil si at vi ved siden av å behandle årsaken til nevropatien så godt som mulig (altså diabetes), kan gi medisiner som lindrer smertene i føttene. Ta ansvar selv Med økende antall pasienter som diagnostiseres med type 2-diabetes, må vi forvente at også antallet pasienter med diabetesnevropati stiger, mener hun.: Siden vi vet at livsstil har betydning for utvikling av denne typen diabetes, er det mye den enkelte kan gjøre for å forebygge type 2-diabetes og dermed indirekte diabetesnevropati. HÅVARD NYHUS 6 TIPS Få en diagnose Diabetisk nevropati er en 1 tilstand som bør oppdages så tidlig som mulig for å forebygge komplikasjoner som sår og - i verste fall - amputasjoner. Hovedproblemet i dag er at majoriteten av norske diabetikere ikke får undersøkt føttene sine hos legen og derfor ikke får diagnostisert nevropati. Ha blodsukkerkontroll God blodsukkerkontroll 2 bremser videreutviklingen av diabetisk nevropati. Det kan også se ut til at et stabilt blodsukker gir mindre smerter over tid. Avlast føttene Alle som har smertefull nevropati bør få innleggssåler 3 eller annet trykkavlastende fottøy, eventuelt spesialtilpassede ortopediske sko. Gå inn nye sko gradvis, kun få timer de første dagene (og se etterpå etter røde områder som har vært utsatt for trykk). Bruk tykke strømper uten sømmer. Skift strømper daglig. Sjekk og stell føttene Sjekk føttene hver kveld. Se 4 etter sår, røde punkter og sprekker i huden. Klipp og fil tånegler med forsiktighet. Unngå berøring Mange ligger med beina 5 utenfor senga fordi berøring utløser smerter. Et annet alternativ er å legge beina under en eske slik at dyne/teppe ikke kommer i direkte berøring i løpet av natten. Oppsøk lege Kontakt lege så snart som 6 mulig ved tegn til nevnte symptomer.

6 6 ANNONSEINNSTIKK NYHETER 2TIPS BEDRE BEHANDLNG LÆR MER OM DIABETES Slik skal legene hjelpe fl ere diabetessyke Spørsmål: Er det norske behandlingstilbudet godt nok? Svar: Ikke ennå, mener overlege Trond Jenssen. - Men de nye nasjonale retningslinjene er et godt initiativ. TRENDER Forekomsten av både type 1- og type 2-diabetes øker i Norge. Antallet er anslått til å være omlag Det innebærer i så fall at halvparten av de som er rammet ennå ikke har fått diagnostisert sykdommen sin. Data fra reseptregisteret i 2007 viser imidlertid at hele personer benytter seg av blodglukosesenkende medikamenter. Det kan tyde på at anslaget på er alt for lavt. Det mener Trond Jenssen som er overlege ved Rikshospitalet. Han er medisinsk rådgiver for Norges Diabetesforbund og opererer for egen del med et tall på minst tre hundre tusen. Og selv det er et konservativt anslag. Norge er blitt ett av landene hvor type 1-diabetes blant barn og unge forekommer hyppigst. Det er svært alvorlig, mener han. Kjenn alle riskene Publikasjonen Nye Nasjonale retningslinjer, som kom ut i mai i år, påpeker sammenhengen mellom diabetes og den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten hos personer med diabetes var tre til fem ganger høyere enn hos personer uten diabetes. Behandlingen har derfor endret seg fra å være sentrert om å senke blodglukosenivået til også å vektlegge behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Jenssen. Særlig hos kvinner med diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdom, viser rapporten. Det er i og for FAKTA Publikasjonen Nye Nasjonale retningslinjer, som kom ut i mai i år, skriver at personer med diabetes rapporterer større grad av psykososiale problemer og lavere livskvalitet enn personer uten diabetes. Både alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlige psykososiale problemer er i stor grad underdiagnostisert, hevder rapporten. Personer med diabetes har dessuten økt risiko for hjerteog karsykdom. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes var tre til fem ganger høyere enn hos personer uten diabetes. Særlig hos Det vanligste er å starte behandlingen av høyt blodsukker med endringer i levemåten. Trond Jenssen Overlege ved Rikshospitalet og medisinsk rådgiver i Norges Diabetesforbund seg ingen nyhet at diabetes og HKsykdommer henger sammen, begynner Jenssen. Det nye er at sammenhengen settes i system. Behandling av diabetes skal i større grad avspeile dette forholdet. Det synes jeg er et godt og viktig initiativ. kvinner med diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdom, viser rapporten. Nyere norske studier viser nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes, men fortsatt er dødeligheten omtrent dobbelt så høy som hos personer uten diabetes. I Nasjonal strategi for diabetesområdet har Helsedirektoratet lagt fram nye nasjonale retningslinjer for diabetesområdet. Retningslinjene er primært rettet mot leger og sykepleiere, men også pasienter/lekfolk kan ha nytte av en titt. NEGATIV TREND Norge er blitt et av landene hvor type 1-diabetes blant barn og unge forekommer hyppigst. Det er svært alvorlig, sier overlege Trond Jenssen. FOTO: ANETTA_R/ISTOCK Tips til leveregler Nye nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes sendes nå ut til fastleger og helseforetak over hele landet. Det vanligste er å starte behandlingen av høyt blodsukker med endringer i levemåten mer fysisk aktivitet, forsiktig vektreduksjon og en viss kostomlegging, forklarer overlegen. Å leve med diabetes kan være krevende. Det er store krav til flinkhet : Kosten skal være riktig, blodsukkeret holdes i sjakk, og kroppen holdes i form. Hos mange er det tilstrekkelig i noen tid. Mye skal på plass Det ligger imidlertid i sykdommens natur at man etter hvert må dra veksel på andre metoder: Den kliniske nytteverdien av å bedre behandlingen vil være størst hos de personene som befinner seg langt fra behandlingsmålene og avta når de nærmer seg målet. Trond Jenssen mener at diabetesbehandlingen i Norge har blitt bedre de siste årene. Han synes imidlertid det er mye som skal på plass før man kan si seg fornøyd. Jeg velger å si at halvparten kan være fornøyd med behandlingstilbudet. Det er altså mye som gjenstår. Det er dessuten en treghet i systemet som gjør at det vil ta tid før disse nye tiltakene implementeres på en tilfredsstillende måte. HÅVARD NYHUS Diabetes Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Sykdommen utvikles som en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer. Navnet sukkersyke har man gått bort fra, men felles for alle med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker. Type 1 Type 1-diabetes (insulinavhengig diabetes, barne-/ ungdomsdiabetes): En form for diabetes som helst oppstår før 30-årsalderen. Skyldes vanligvis at immunsystemet angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen slik at kroppen ikke kan produsere insulin. Folk som har type 1-diabetes må ha insulin for å overleve. Hos en del voksne pasienter med autoimmundiabetes utvikles sykdommen langsomt, og initialt kan tilstanden se ut som type 2-diabetes. Insulinproduksjonen avtar imidlertid betydelig og de fleste trenger insulinbehandling i løpet av 3-6 års tid. Type2 Type 2-diabetes (ikke-insulinavhengig diabetes, voksendiabetes): Oppstår vanligvis etter 40-årsalderen. Arvelig disposisjon, oftest i kombinasjon med overvekt og lite fysisk aktivitet, medfører redusert insulinsekresjonen og/eller følsomhet for insulin. Når insulinproduksjonen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde et normalt blodglukosenivå, utløses diabetes. Det høye blodglukosenivået skyldes en kombinasjon av økt glukoseproduksjon i leveren og forsinket opptak av glukose i perifere vev, først og fremst i skjelettmuskulaturen. Andre faktorer bidrar også, slik som økt glukagonproduksjon, økt nedbryting av frie fettsyrer i fettvevet og derav følgende økt serumnivå. Metabolsk syndrom Type 2-diabetes knyttes ofte til forekomsten av metabolsk syndrom, en tilstand som ifølge WHOs definisjon innebærer overvekt, forstyrrelse av glukosemetabolismen, dyslipedemi og hypertensjon. Åtti prosent av personer i industrialiserte land med type 2-diabetes fyller kriteriene for metabolsk syndrom.

7 INSPIRASJON ANNONSEINNSTIKK 7 TIPS OPPLÆRING Slik unngår du å utvikle sprøyteskrekk Mange som har diabetes synes det er skummelt å bruke sprøyter og føler ubehag når de skal sette insulin. Blir du diagnostisert når du er eldre kan det ofte oppleves som ekstra vanskelig. Det er viktig å få tilstrekkelig opplæring og demonstrasjon av sprøytebruk under rolige forhold og tett oppføling av en diabetessykepleier. Dette gjør situasjonen lettere. Forbedringene i helsetilstanden sprøytene gir er for mange livsviktige derfor er det å ha et godt forhold til de essensielt. IKKE FÅ SKREKKEN! 1. Å få et godt forhold til sprøyter er essensielt for diabetessyke. 2. Tett oppfølging av en diabetessykepleier gjør situasjonen enklere. 3. Sørg for å få opplæring og demonstrasjon av sprøytebruk under rolige og avslappede forhold. ALLE FOTO: ISTOCK Neste generasjon FlexPen - ferdigfylt penn med moderne insulin NO/DV/0209/0009 februar 2009 Novo Nordisk Scandinavia AS, RBG Ny FlexPen - nye fordeler Lettere å trykke Tydeligere fargekode 1) 2) 3) Novo Nordisk Scandinavia AS Bedre doseringsnøyaktighet enn andre ferdigfylte insulinpenner 1,3

8 8 ANNONSEINNSTIKK NYHETER SJEKK BLODET 3TIPS OPPNÅ PNÅ KONTROLL Spørsmål: Hvorfor er det viktig å måle blodsukkeret? Svar: God diabeteskontroll er direkte knyttet til ditt blodsukkernivå. Reguleres blodsukkernivået riktig, bidrar det både til et sunnere og mer stabilt liv, og også til å unngå komplikasjoner og helseproblemer på lengre sikt. Likevel er det mange momenter å tenke på når det blir snakk om blodsukkermåling, og å foreta riktig måling er noe som må læres. Det vi ønsker å få frem er at man skal bruke resultatet av målingen til noe, og ikke bare måle for å måle, sier Dr. Kristian Furuseth ved Solliklinikken. Alle med diabetes i Norge har mulighet til å måle blodsukkeret selv om de ønsker det, og har ubegrenset tilgang til utstyr av topp kvalitet som tilfredsstiller kravene fra myndighetene. Dette gjør at en diabetiker kan ha en stor grad av frihet i forhold til pasienter med andre sykdommer. Mange lever et tilnærmet normalt liv, og spesielt de som er rammet av type 1-diabetes har i dag en helt annen hverdag enn diabetikere opplevde så sent som på 1980-tallet, forteller han. Oppnå et friere liv Det er lett å glemme at muligheten til å måle eget blodsukker var en revolusjon for diabetesrammede når metoden kom. Både den skreddersydde behandlingen, og friheten til å delta i mange flere daglige aktiviteter gjør at mange med diabetes Kristian Furuseth Doktor ved Solliklinikken DITT, LEV FRIERE nesten er uavhengig av medisinsk oppfølging, sier Furuseth. Utfordringen for mange med diabetes er at de utvikler et meget sterkt fokus på blodsukkernivået. Derfor er det svært viktig med opplæring i riktig bruk av egenmålinger, og fokusere på grunnen til at man måler. Diabetes er en sykdom der man blir overvåket, og for noen kan dette med målinger og kontroller bli en slags tvangstrøye. Faste kontroller kan fort oppleves som karaktersetting, og det er lett å få dårlig samvittighet om nivåene ikke passer med forventningene, sier han. Her har nok vi som behandlere et stykke arbeid å gjøre, dårlig samvittighet er ikke et godt utgangspunkt for behandling i lengden, poengterer han. Under opplæring og oppfølging bør det fokuseres på riktig måling med vekt på hvorfor man skal måle. Dataene fra målingen bør brukes til å danne seg et bilde av behandlingen, ikke bare være noe man ser på og så glemmer, sier han. Få kontroll med egenmåling Fokuset på blodsukkermålingen varierer fra person til person og lege til lege, men det objektive behovet til en person med type 1-diabetes er større enn det kan virke for, og en med type 2-diabetes. I gruppen med type 2 er ofte målinger forbundet med å holde nivåene under kontroll ved livsstilsendringer og diett, sier Furuseth. For denne gruppen er egenmålinger et godt hjelpemiddel i opplæringsfasen for å se effekten av tiltakene de gjør. Det er også et viktig redskap for å gi en følelse av egenmestring og kontroll over egen situasjon, avslutter han. TOM AMRIATI-LØVÅS Gode penner, viktig for optimal insulinbehandling NO.GLA sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, 1366 Lysaker P. O. Box 133, 1325 Lysaker Tlf.: Faks:

9 ANNONSEINNSTIKK 9 OPPNÅ BEST MULIG BEHANDLING Egenmålinger et godt hjelpemiddel i opplæringsfasen for å se effekten av tiltakene man gjør sier Dr. Kristian Furuseth ved Solliklinikken. FOTO: EVGENYB/ISTOCK 5 FAKTA Doser riktig mengde insulin Blodsukkermåling er et hjelpemiddel som hjelper diabetikere med 1 type 1 diabetes å dosere riktig mengde insulin. Blodsukkerapparatene finnes i mange forskjellige utforminger. Alle virker ved hjelp av et lite apparat og en stix. Stixen, som settes inn i apparatet, påføres en liten dråpe blod og i løpet av omkring ½ minutt kan blodsukkerverdien avleses på apparatet. Blodet til stixen kommer normalt fra et lite stikk man har gitt seg selv på siden av fingeren med en fingerprikker. Se effekter av tiltak du iverksetter For de med type 2 diabetes er blodsukkermåling et verktøy som viser effekten av diett og 2 livsstilsendringer. Oppnå trygghet og frihet i hverdagen Blodsukkeret varierer mye fra person til person, derfor er hjelpemidler som egenmålinger et viktig tilbud for å gi diabetikere en 3 stor grad av trygghet og frihet i hverdagen. Dette krever at blodsukkermålinger foretas på riktig måte, og at måleresultatene inngår i et langsiktig behandlingsprogram. Du bør få utført kontrollmålinger på sykehus I tillegg til egenmålinger blir alle med diabetes kontrollmålt hos lege 4 eller på sykehus. Disse kontrollmålingene gir viktig informasjon til behandlingsapparatet om utviklingen av sykdommen hos den enkelte diabetiker, og hjelper til med å gi riktig behandling i et lenger perspektiv. Dette er blodsukker Blodsukker er en angivelse av den mengde sukker som finnes i 5 blodet til på et gitt tidspunkt og kalles også for blodglukose. Mengden av sukker i blodet angis som en konsentrasjon som måles i mmol/l. FLERGANGSPENN FERDIGFYLT PENN GRÅ PENN FOR BASALINSULINET ALIN SULI LINE NET GRÅ PENN FOR BASALINSULINET ALIN SULI LINE BLÅ PENN FOR MÅLTIDSINSULINET BLÅ PENN FOR MÅLTIDSINSULINET Den nye flergangspennen ClikSTAR er i apotek fra 1. januar Pennen er designet i samarbeid med over 1900 brukere og mer enn 450 helsepersonell. 80 E i én injeksjon Enkel å lære og bruke enkelt å bytte ampulle Lite bruk av kraft skånsom injeksjon Berøringskode på injeksjonsknappen for basalinsulinet 4 års levetid Ingen batterier

10 10 ANNONSEINNSTIKK INSPIRASJON Spørsmål: Hva kan kontinuerlig blodsukkermåling bety for en med diabetes? Svar: Kontinuerlig blodsukkermåling er et viktig verktøy for å gi diabetikeren en trygg og fleksibel hverdag. Få bedre kontroll med kontinuerlig e målinger TEKNOLOGI OSLO De studiene som er gjort viser at det svært viktig med god regulering av blodsukkeret med tanke på sykdommer utviklet over tid, sier Dr. Hans-Jacob Bangstad, Seksjonsoverlege ved Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Utfordringene er imidlertid å holde en nøyaktig oversikt over egen blodsukkerutvikling. Å måle på fem punkter om dagen betyr ikke at man vet noe om svingninger og utvikling mellom disse punktene. Derfor vil utstyr som gir en kontinuerlig måling være et svært godt hjelpemiddel for mange, sier han. Forstå utfordringene Utstyr som gir en kontinuerlig måling av blodsukkeret har utviklet seg mye de siste årene. Selve måleren festes som en knapp til en liten nål som går under huden. Avleseren er på størrelse med en mobiltelefon. Det er noen utfordringer: For det første er det ikke alle som orker å gå med en slik måler hele tiden, sier Dr. Bangstad. Det er jo forståelig, spesielt for de med insulinpumper, eller som setter insulin flere ganger om dagen. Et annet moment er at diabetes er en sykdom der man blir overvåket i stor grad. Selv om man har et fleksibelt og tilnærmet normalt liv, er det mange kontrollpunkter pasientene ikke kommer utenom. Noen opplever kontroller og målinger som små eksamener, og er engstelige for hva resultatene viser hver gang, forteller han. Utstyr som gir en kontinuerlig måling være et svært godt hjelpemiddel for mange. Hans-Jacob Bangstad Seksjonsoverlege, Ullevål universitetssykehus Se utviklingen kontinuerlig Å ha en kontinuerlig måler på seg kan forsterke denne engstelsen. På den annen side vil det for mange være positivt å kunne lese av utviklingen på blodsukkeret kontinuerlig. Spesielt for dem som er i en fase der de skal lære å leve med diabetes vil dette være et godt hjelpemiddel. Også for pasienter som opplever uforklarlige endringer i nivåene vil en kontinuerlig måling ha stor betydning, sier han. Få en enklere hverdag Når det korrigeres for fedme, trening, blodtrykk, tidligere hjertesykdom og røyking, viser tallene fra HUNT at risikoen for å dø av hjerteinfarkt er opp til 80 prosent høyere hos diabetikere. På den annen side gir selv mindre reduksjoner over tid en tydelig positiv effekt. Blant annet ser vi at 1% reduksjon (i Hb A 1c ) gir 15% reduksjon i hjerteinfarkt for pasienter med type 2-diabetes, og 42% reduksjon av hendelser med hjerte og karsystemet hos pasienter med type 1. Ved Type 1-diabetes vil en kontinuerlig blodsukkermåling gjøre det enda lettere å dosere insulin, få varsel om blodsukkernedgang og gi enda størrre fleksibilitet i hverdagen enn med måling på kontrollpunkter. Ja, målet er at den med diabetes er den som styrer sykdommen, og som i praksis skal gjøre seg uavhenging av helsepersonell. De som lykkes er kun innom for kontroll av langtidsnivået, og få nyheter om behandlingstilbud, sier Dr. Bangstad. Den pedagogiske nytten er selvsagt svært stor for dem som er i en opplæringsfase om egen sykdom. Et annet viktig moment er for eksempel ved svangerskap, som tidligere ble frarådet for diabetikere. Her har muligheten for kontinuerlig blodsukkermåling blitt et svært viktig hjelpemiddel. Det er fortsatt noe større risiko forbundet med svangerskap og diabetes enn for ikke-diabetikere, men med kontinuerlig måling er risikoen for flere typer komplikasjoner blitt betydelig redusert, forteller han. Ellers er fleksibilitet viktig, sier han. Det er motiverende, særlig om vi snakker om motivering av ungdom er det ekstra viktig å sette livet foran sykdommen. Med kontinuerlig måling vil de unge lære seg når og hvordan de skal bruke insulin, det betyr mindre restriksjoner. Dette gjør at man kan være som andre uten å gå på akkord med egen helse, understreker Dr. Bangstad til slutt TOM AMRIATI-LØVÅS Norges minste kodefrie blodsukkermåler Norges minste kodefrie blodsukkermåler Diabetes SOM VIST PÅ TV! SEND *SMS LITE TIL 2140 Norges minste kodefrie blodsukkermåler Norges minste bloddråpe = ett lite stikk Lyser i mørket

11 ANNONSEINNSTIKK 11 3 FAKTA Få full oversikt 1 I motsetning til tradisjonelle blodsukkermålere som måler blodsukkernivået på gitte tidspunkter, vil en kontinuerlig måling fortelle diabetikeren om hvordan blodsukkernivået oppfører seg til enhver tid på døgnet. For eksempel om natten, under aktivitet, i stressede situasjoner eller under måltider. Øk kunnskapen 2 En kontinuerlig blodsukker måler gir mulighet til å sette inn riktig tiltak til riktig tid og gi økt kunnskap om egen sykdom. Dette vil bidra til økt livskvalitet og mestringsfølelse. For foreldre kan dette gi økt kunnskap om hvordan insulin, mat, mosjon, søvn etc. påvirker deres barns blodsukker. Om man er gravid kan dette også gi økt kunnskap i svangerskapet. Sørg for bedre helse 3 Blodsukkernivået hos diabetikere, uansett type, er svært viktig med tanke på langsiktige helseproblemer. Tall fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at høye blodsukkerverdier hos diabetikere over tid gir en dramatisk økning i risikoen for hjerte- og karsykdommer. Les mer på www. ntnu.no/dmf/hunt/ fakta. FULLT FOKUS PÅ BALLEN Med kontinuerlig måling kan ungdom lære seg når og hvordan de skal bruke insulin, noe som betyr mindre restriksjoner de kan være som andre uten å gå på akkord med egen helse. FOTO: JIMAK/ISTOCK Full kontroll Diabetes NYHET! Din personlige GPS, forteller hvor blodsukkeret ditt er på vei, opp eller ned 1440 målinger pr. døgn, uten at du behøver å stikke deg hver dag Kontakt spesialisthelsetjenesten for informasjon

12 12 ANNONSEINNSTIKK NYHETER 4TIPS SPIS DEG FRISKERE OPPSKRIFT SUNNE ALTERNATIVER Frukt, grønsaker og kyllingkjøtt er vidundermat for alle som vil leve sunt. Oppskriften til denne godsaken finner du i spalten til høyre. Slik bruker du mat som medisin Spørsmål: Hva betyr riktig kosthold? Svar: For alle diabetikere er kostholdet av avgjørende betydning for livskvaliteten. I PRAKSIS Kostholdet har spesielt stor betydning for diabetikere med type 2-diabetes, men har også en stor effekt for de med type 1, særlig på lengre sikt. Det finnes i dag mange tilbud om ernæringsråd og veiledning fra både myndigheter og andre aktører. Den største utfordringen for mange er å holde motivasjonen for kostholdsendringer oppe over tid. Det er riktig sier diabetessykepleier Hege Barhaughøgda ved Dr. Fedon Lindbergs klinikk. Mange søker hjelp til å forbedre kostholdet sitt, men for noen er det momenter i hverdagen som gjør det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Spesielt for personer som har lagt seg til bestemte vaner gjennom et liv, må motivere seg ekstra for å følge opp omlegging av det vante kostholdet, forteller hun. Når det er sagt vil jeg understreke at vi alltid tar utgangspunkt i det pasientene er vant til å spise når vi skreddersyr våre kostholdsforslag. Både fordi pasientene selv ønsker å beholde mye av sin vante mat, og fordi det blir lettere å holde seg til rådene over lengre tid, sier hun. Spis deg friskere Riktig kosthold kommer mer og FAKTA Når man spiser omdannes mye av maten til sukker som kommer ut i blodet. Her blir det transportert til cellene som energi for cellene. Denne transporten er det insulin som står for. Sukker og stivelse har mest effekt på nivået av blodsukker. Proteiner, fett og karbohydrater med fiber påvirker ikke så mye. Men man bør være forsiktig med fett av andre grunner Vi ser at det er svært mye å hente på selv moderat omlegging av spisevanene. Hege Barhaughøgda Diabetessykepleier mer i fokus som behandlingsmetode. For mange vil en omlegging av kosthold og spisevaner gi forbløffende god effekt på sykdommen. Ja, sier Barhaughøgda. Vi ser effekt på begge typer diabetes, men det er spesielt for pasienter med type 2-diabetes vi opplever at pasientene nærmest spiser seg friske, sier hun. For pasienter med type 1-diabetes handler det mer om å tilpasse et kostholdsprogram med lavglykemisk innhold, der et redusert karbohydratnivå står i sentrum. Det er All mat hever blodsukkeret mer eller mindre. Sukker som stivelse hever nivået mye senere enn rent sukker og sukkerholdige matvarer. Høyt blodsukker oppstår gjerne 1-2 timer etter at man har spist, og har man da ikke insulin nok til å transportere sukkeret over i cellene, får man problemer. Det er viktig at nivået holdes jevnt hele tiden, og derfor må man passe på å spise riktig. Ved aktivitet, stress eller lite mat ofte i kombinasjon med for mye insulin, kan man få for lite blodsukker. Da må man tilføre sukkerholdig næring raskt. selvsagt viktig at proteinnivået blir dekket, og at de gode karbohydratene er med, spesielt fokuserer vi på grønnsaker og litt frukt. Poenget er at vi i samarbeid med den enkelte utviklere et program som både er riktig, variert og passer for pasienten, poengterer hun. Oppnå mye med omlegging Mange vil hevde at kosthold alene ikke vil løse alle utfordringene en diabetiker står overfor. La meg understreke at vi ikke er alternative behandlere, sier Barhaughøgda. Vi foreskriver også medisiner og gir medisinsk behandling. Men igjen er våre behandlingsprogrammer basert på et riktig kosthold, og vi ser at det er svært mye å hente på selv moderat omlegging av spisevanene, sier hun. Vi tenker ikke så veldig mye annerledes enn andre behandlere, målet er å la pasienten få kontroll over sin diabetes og ikke omvendt. Målet vårt er også å gi pasientene et tilnærmet normalt liv med minimal medisinering. Her snakker vi ikke om insulin for type 1-diabetes, men medisinering mot lidelser som ofte rammer diabetikere på lengre sikt. Høyt blodrykk og andre plager som mange rammes av ved siden av diabetes kan reduseres betydelig med riktig kosthold sier hun til slutt. TOM AMRIATI-LØVÅS Salat med bønner og kylling, 4 porsjoner 1 stk. isbergsalat 1 beger rucculasalat 400 g kokte bønner (brune bønner, soyabønner, kikerter o.l.) 2 kokte og skrellede egg 400 g kyllingkjøtt (stekt bryst eller ferdigstekt revet kjøtt) 1 stk. avocado i terninger 100 g aspargesbønner, kokt i 1 minutt. (kan bruke frosne) 40 g soltørket tomat i olje, skåret i strimler 100 g solsikkekjerner 2 ss soyasaus Grovkvernet pepper 1. Sett en panne på middels varme og legg i solsikkekjernene. Når de begynner å få en anelse farge tilsettes soyasausen. Rør med en tresleiv til soyasausen har satt seg på kjernene. Avkjøl. 2. Hvis du ikke har ferdigkokte bønner kan du fint bruke kikerter eller bønner på boks. Husk å skylle de godt under rennende vann. 3.Riv isbergsalaten i ønsket størrelse og rens rucculasalaten. Legg begge i iskaldt vann i minutter for å få de knasende sprø. Har du isbiter i vannet blir det enda bedre. Ta salaten ut av vannet og bruk gjerne en salatslynge for å få ut alt vannet. 4. I en stor salatbolle blandes salaten, bønnene, aspargesbønnene og kyllingen forsiktig. 5. På toppen pyntes det med egg, avocado og soltørket tomat. Over det hele drysses solsikkekjerner og litt grovkvernet pepper. 6. Serveres med senneps- og basilikumdressing. Noen tips: Har du rester etter en kalkunmiddag kan du med hell bruke dette i stedet for kylling. Du kan selvfølgelig også bruke andre typer grønnsaker og salater enn det som står i oppskriften. I stedet for solsikkekjerner kan du godt bruke pinjekjerner. Hakkede nøtter er også et godt alternativ til å drysse over salaten.

13 NYE BANEBRYTENDE KOSTHOLDSBØKER vidarflak.no Spis deg sunn, sterk og slank Solgt over i Sverige STEN STURE SKALDEMAN: GI-NULL! Oppskriftsamlingen for deg som vil unngå sukker og stivelse NYHET: ANNIKA DAHLQVIST LCHF ER FREMTIDENS KOSTHOLD DET GJØR DEG FRISK FRA LIVSSTILSSYKDOMMER LARS ERIK LITSFELDT: SPIS DEG SUKKERFRI Spis deg frisk fra type-2 diabetes! Doktor Dahlqvists guide til LCHF er boken for alle som vil bruke mat som medisin. Spis deg sterkere, friskere og slankere. Boken presenterer LCHF-kostholdet med smakfulle oppskrifter, praktiske menyforslag, enkle komme-i-gang-tips, kostholdsråd for barn og eldre og inspirerende suksesshistorier. Gjør som flere hundretusen allerede har gjort: Gjenvinn helsen din med LCHF! HVA ER LCHF? Vi spiser stadig mindre fett, allikevel blir vi fetere og fetere. Kan det være at ekspertene tar feil når de skremmer oss fra å spise fett? Svært mye tyder på det, for de som har erstattet karbohydratene med fett, forbedrer helsetilstanden sin ofte dramatisk. Et kosthold med mye fett, rikelig med protein og lite karbohydrater holder blodsukkeret stabilt og stimulerer kroppens fettforbrenning. Det er dette kostholdet, LCHF, som gir deg god helse. Stadig mer forskning viser at fett ikke er farlig, snarere tvert i mot. Vi trenger fett, og rikelig av det! Livsstilssykdommer som diabetes, overvekt, mage- og tarmdysfunksjon, høyt blodtrykk, muskel- og skjelettplager og PCOS øker sterkt. De har økt i takt med at vi har spist mindre og mindre fett. LCHF-mat er medisinen. Du får god mat på bordet, spiser deg sterkere, friskere og slankere. Stadig flere norske leger og ernæringseksperter anbefaler mindre karbohydrater og mer fett. Gjenvinn helsen din du også. WOLFGANG LUTZ OG CHRISTIAN ALLAN: BEDRE UTEN BRØD På en utrolig god måte greier forfatterne å forklare hvordan maten vi spiser påvirker alt fra hormonbalansen, til vekt og hvordan vi føler oss. Dette er en av de beste kostholdbøkene jeg noen gang har lest! Leseromtale, bokkilden.no Annika Dahlqvists bok er spennende lesning for alle som vil bedre helsetilstanden sin og med riktige endringer i kosten er det fullt mulig! Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog, 4M-Klinikken, Oslo Bøkene finner du i din lokale bokhandel eller nettbokhandel, eller på MØT ANNIKA DAHLQVIST OG STEN STURE SKALDEMAN PÅ TANUM BOKHANDEL, KARL JOHAN, 17. NOVEMBER KL SE FOR MER INFORMASJON

14 14 ANNONSEINNSTIKK NYHETER Ta vare på føttene dine, hev livskvaliteten Spørsmål: Hvorfor bør diabetes-syke passe ekstra godt på føttene? Svar: Ubetydelige sår kan på kort tid utvikle seg til alvorlige skader. Vanlige symptomer er brenning, verking, prikking eller nummenhet i føttene. En slags følelse av å gå på puter, forteller Torill Høgseth, autorisert fotterapeut med fordypning i diabetes. Hun har en privat klinikk på Moelv og snakker om fotproblemer hos diabetesrammede. Diabetes mellitus som diagnosen heter - er ifølge Norges diabetesforbund en sykdom som ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Forbundet anslår at forekomsten ligger i overkant av tretti prosent. For de over seksti er tallet over 55 prosent. Høgseth forteller at tilsynelatende ubetydelige sår på kort tid kan utvikle seg til alvorlige skader. Som oftest vil sårene oppstå under foten, på - eller mellom - tærne og på hælen. Sjekk føttene jevnlig Diabetesrammede bør jevnlig sjekke føttene for sår, røde punkter og hudsprekker, sier hun. Det er dessuten en god idé å bruke trykkavlastende sko, klippe og file tåneglene med forsiktighet og unngå å gå barbeint. Høgseth forteller at det årlig foretas mellom amputasjoner på grunn av diabetes i Norge. Trykk og friksjon i dårlig tilpassede sko, kallusdanninger, leddeformiteter, fotsopp og traumatiske sår - som pasienten ofte ikke legger merke SØRG FOR GLADE FØTTER. For diabetessyke er det viktig å passe godt på føttene. Sjekk jevnlig etter sår, røde punkter og sprekker i huden, forklarer fotterapeut Torill Høgseth. på grunn av nedsatt sensibilitet - er medvirkende årsaksfaktorer. Sårene har som regel svært vanskelig for å gro. Dette skyldes vanligvis en kombinasjon av nerveskade og nedsatt blodsirkulasjon til føttene, forklarer hun. TIPS Undersøk føttene Undersøk føttene dine selv, 1 helst daglig, og bruk eventuelt speil. Sjekk for hard hud, sprekker i huden, små sår eller sopp mellom tærne. Gå til behandling Hard hud behandles hos fotterapeut helst en med for- 2 dypning innen diabetiske-føtter, en såkalt IFID-fot terapeut. Ha god egenpleie Hold neglene korte, slik at de 3 ikke lager sår i nabotærne. Vask føttene daglig med lunkent vann (under 37 grader) i tre til fem minutter. Bruk en mild, nøytral såpe, aldri grønnsåpe. Tørk føttene godt, spesielt mellom tærne, men ikke gni. Bruk godt skotøy Unngå blemmer og sår ved å 4 kjøpe gode, komfortable sko som ikke klemmer tærne sammen. Se opp for skarpe sømmer, skarpe kanter eller andre ting som kan skade føttene dine. Kjøp sko midt på dagen, før føttene blir hovne. Tren riktig Svømming, sykling, yoga, tai 5 chi treningsformer som belaster føttene minimalt er gode treningsalternativer for diabetikere. 5TIPS PASS PÅ FØTTENE Nå har det riktignok blitt bedre de siste årene, men jeg har ofte opplevd at fastlegene ikke er flinke nok til å ta av pasientene på beina. Uansett er det en god regel å kontakte fotterapeut og få en fotstatus hvor det kan konstateres om du har nedsatt hudsensibilitet eller ei. Du har rett på undersøkelse Folk med diabetes har rett på å få føttene undersøkt av lege minst en gang i året, sier Ingeleiv Rafdal Falkeid, autorisert fotterapeut med fordypning i diabetes. Hun er en av få ansatt ved et tverrfaglig diabetesteam på Stavanger Universitetssjukehus. Hun er opptatt av å identifisere risikofoten så tidlig som mulig. Særlig hvis du tidligere har hatt sår er det viktig at du regelmessig blir undersøkt hos fotterapeut. Fotterapeutens hovedoppgave er å forebygge og behandle ytre trykk og skader. Avlastende tiltak og veiledning i bruk av hensiktsmessige sko er tiltak Falkeid peker på. Pasienten bør også få veiledning i egenpleie av føttene, tips om god fothygiene, smøring av tørr hud og bruk av riktige strømper. Forhøyet blodsukker fører til at blodårene i føttene tettes fortere enn hos en som ikke har diabetes. I tillegg trives bakteriene i dette søte miljøet og infeksjonsfaren øker. For ikke å avslutte på en low note: Gjennom en serie forebyggende tiltak kan plager avhjelpes og livskvalitet opprettholdes, sier Falkeid. Hvert av landets sykehus burde hatt et diabetesfotteam, og hver kommune skulle vært tilknyttet en fotterapeut med fordypning i diabetes. Da kunne vi i felleskap redusert et betydelig antall tå- og fotamputasjoner hos diabetikere i Norge. HÅVARD NYHUS BEHANDLING Søk profesjonell hjelp for problemføttene dine Mange som har nerveskader som følge av diabetes er ikke klar over det. Et eksempel er denne 53 år gamle mannen som har hatt type 2-diabetes i tre år. Han endte opp med en dyp infeksjon etter å ha tråkket en skrue gjennom foten uten å merke det. Nerveskaden førte til at han kunne gå med skaden over tid uten å ta notis av det. Skruen har forårsaket en dyp infeksjon og arrvev under foten. Her har en autorisert fotterapeut fjernet den harde huden og renset såret. Til slutt settes det på en avlastning for å dempe trykket på arret. Har du diabetes? Gå jevnlig til behandling hos fotterapeut Regelmessig behandling hos fotterapeut hjelper deg med å forebygge fotplager som følge av diabetes. Norges Diabetesforbund og Norske Fotterapeuters Forbund anbefaler at du benytter fotterapeut med fordypning i diabetes. Fotterapeuter er autorisert helsepersonell med kunnskaper om blant annet riktig fottøy, gangmønster og sykdommer som har innvirkning på føttene. Vi er autorisert helsepersonell Oppsøk en fotterapeut når du har plager i føttene Finn din lokale fotterapeut med diabeteskompetanse på

15 NYHETER 6TIPS ANNONSEINNSTIKK 15 BEDRE LIVS- KVALITET SPØRSMÅL & SVAR Vibeke Sundling Optiker og høyskolelektor ved Høgskolen i Buskerud Hva er diabetes retinopati? Det er forandringer i blodsirkulasjonen i øyets netthinne. Endringer i blodkarveggen kan føre til utposninger på blodkarene. Avhengig av omfang og lokalisering, kan denne type forandringer være synstruende. - Jeg og kona skulle på ferie, begynner Per. Han er ti år tilbake. - Jeg hadde hatt grå stær og fått den behandlet, men rett før vi skulle dra, syntes jeg det begynte å bli ille igjen. Da dro jeg inn til Rikshospitalet og fikk vite at netthinnen hadde løsnet. Det var siste gang jeg så ordentlig godt. Sjekk synet jevnlig Diabetes retinopati kommer av en skade på netthinnen som skyldes høyt blodsukker over lengre tid. Hos enkelte kan disse forandringene føre til at pasienten helt mister synet. Per Ekmann som har hatt diabetes hele livet kjente godt til risikoen, og gikk jevnlig til kontroll hos øyenlegen i Skien. Det gjorde ham bedre rustet når den dårlige nyheten kom. Da de første svarte flekkene meldte, seg skjønte han hvor det bar hen. - Jeg kjente til faren, og forsonet meg fort med at resten av livet ville bli anderledes. Heldigvis rakk jeg å se barnebarna mine før synet forsvant helt. Med den yngste, som bare er åtte år, holdt det bare så vidt. Per forteller at det yngste barnebarnet idag er behjelpelig med å holde ham oppdatert på byens store stolthet fotballaget Odd. - Jeg kunne for så vidt gått på stadion ennå jeg, men nå får jeg heller grundige kampreferat av barnebarnet mitt. Det er i grunn enda finere, det. Ellers følger jeg jo fremdeles sporten på TV. Jeg har funnet ut at du får med deg mer enn nok gjennom ørene. - Er det litt slik at de andre sansene skjerpes? At man hører bedre? - Nei, det tror jeg ikke. Men man hører kanskje bedre etter. - Hva savner du? - Slike ting som jeg så hver dag: Familien, kona, huset, et bilde på kjøkkenet, som jeg aldri kunne stirre nok på. På den annen side så kan jeg jo se alt for meg, da. Og jeg forteller hver dag til kona, at hun ikke er blitt eldre i det hele tatt! UVURDELIG HJELP Jeg er velsignet med en fantastisk kone, sier Per Ekmann, som mistet synet i voksen alder. FOTO: PRIVAT Se lyst på livet, selv om øynene svikter deg Spørsmål: Hva gjør du når du mister synet i godt voksen alder? Svar: Hold deg aktivitet, råder Per Ekmann (69). Kom deg ut! I det meste av sitt arbeidsføre liv arbeidet Per som elektriker. I 1989 begynte han som vaktmester ved én av Skien-skolene, og der ble han værende inntil synet begynte å svikte mot slutten av 90-tallet. Han har likevel ikke pensjonert seg sånn ordentlig. Til daglig har han verv i Rådet for funksjonshemmede, i Diabetesforeningen og i Norges blindeforbund. Det er viktig å komme seg litt ut, mener Per. - Det er viktig for meg å være litt kar, selv om jeg ikke lenger kan se. I begynnelsen tenkte jeg at hva har jeg rota meg borti, her er det vel bare blinde folk. Men jeg har fått kjempegod hjelp og møtt andre i samme situasjon, både svaksynte og blinde. For Per sin del har imidlertid ingen vært viktigere enn kona. - Jeg er jo velsignet med en fantastisk kone, sier han. - Hver dag leser hun avisene for meg, og i sommer tok hun meg med på sykkeltur i Rhin- og Moseldalen. Da syklet vi tandem. Hun ledet an foran, mens jeg tråkket og nøt ferietilværelsen bak. HÅVARD NYHUS Kan jeg merke slike endringer karveggene? I de tidlige fasene av retinopatien merker man lite eller ingenting til de skadelige endringene som skjer i øynene. Hvilke forvarsler bør jeg være obs på? Du bør være oppmerksom på tegn som uklart syn, store variasjoner i synet, plutselige flekker i synsfeltet, lysglimt, synsfeltutfall, samt fordreininger av rette linjer. Når du merker forandringer i synet, har det allerede oppstått skade. Det er derfor viktig at alle som har diabetes, går til regelmessig undersøkelse av synet og netthinnen, slik at synstruende forandringer oppdages tidlig. Da kan de behandles før nevnte symptomer oppstår. Hva er koblingen mellom blodtrykk og retinopati? - Høyt blodtrykk kan skade blodkarene. Studier har vist at et godt kontrollert blodsukker og et godt kontrollert blodtrykk, reduserer risikoen for å utvikle synstruende diabetes retinopati. PÅ TIDE MED EN SYNSUNDERSØKELSE? Din nærmeste c)optiker er aldri langt unna. Ring 810-OPTIKER. Kun ett telefonnummer 134 fagoptikere over hele landet. RING Tekstnummer Lett å huske! Tast 810 og så videre på de tallene der bokstavene står. 810 OPTIKER blir da

16 16 ANNONSEINNSTIKK NYHETER LA LIV OG 7TIPS NÅR BARNET DITT BLIR SYKT LEK KOMME SOM EN GOD NUMMER ÉN Spørsmål: Hva bør du gjøre dersom barnet ditt får diagnosen type 1-diabetes? Svar: Skaff deg kunnskaper, la barnet være barn, og ikke la sykdommen ta kontroll over familiens liv, råder diabetesspesialist og seksjonsoverlege Hans-Jacob Bangstad ved Ullevål universitetssykehus. Til alle foreldre der ute som blir engstelige når barnet kanskje drikker litt mer enn vanlig, tisser oftere enn ellers, eller ikke virker helt friske: Vær klar over at det vanligvis er meget enkelt å stille diagnosen type 1-diabetes hos barn, sier seksjonsoverlege Hans- Jacob Bangstad ved Barneklinikken på Ullevål universitetssykehus. PROFIL Hans-Jacob Bangstad Alder: 56 år Stilling: Seksjonsoverlege ved Barneklinikken, Divisjon for Kvinne-Barn, Ullevål universitetssykehus, Oslo. Karrière: Arbeidet som barnelege på Aker sykehus i 16 år. Er sterkt engasjert i klinisk diabetesarbeid i tillegg til klinisk forskning. Doktorgrad fra 1994 omhandler tidlig diabetisk nyreskade ved type 1-diabetes. Medlem av Diabetesforbundets fagråd. Tidligere leder av Norsk Barnelegeforening. Det skal ikke benektes at diabetesoppfølgningen kan være krevende for en familie, men de fl este oppnår et fl eksibelt og normalt liv. Hans-Jacob Bangstad Seksjonsoverlege ved Barneklinikken Ta hensyn, lev normalt Det vi sier, når et barn har fått påvist diabetes, er at de skal kunne fortsette med alle de aktivitetene de har drevet med tidligere. De skal i prinsippet kunne spise det de er vant til. Samtidig understreker vi alltid at et riktig kosthold, er viktig. De skal med andre ord kunne leve et tilnærmet normalt liv, sier Bangstad. Dèt forutsetter imidlertid at barna og foreldrene lærer seg å dosere insulin til den maten de skal innta. De må skaffe seg generelt gode kunnskaper om sykdommen, akseptere at den er potensielt skadelig på lang sikt, og ta hensyn til den i hverdagen. Ingen er skyldig Mange foreldre opplever sterk skyldfølelse når barnet rammes av diabetes. Spørsmålene er mange, og det blir fort fokusert på sukkerinntak, kostholdsvaner, mosjon og andre ting man gjør og ikke gjør. La meg være helt tydelig: Vi vet definitivt ikke hva som forårsaker diabetes, slår Bangstad fast. Det vi vet så langt er at en stor del av befolkningen er genetisk disponert for diabetes. De aller fleste utvikler imidlertid ikke sykdommen, og vi vet fortsatt ikke hvorfor, forteller han. Poenget er at foreldrene ikke kunne ha gjort noe for å forhindre FAKTA Rundt nordmenn har type 1-diabetes.. Hvert år rammes rundt 300 barn under 15 år diabetes.. Totalt har over 2500 barn under 15 år type 1-diabetes i Norge. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge. Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). KILDE: sykdommen, uansett hvor sterkt godteripresset er der ute, er det ikke sukkeret i seg selv som forårsaker diabetes, understreker han. Skreddersy behandlingen Har først barnet fått diabetes, vil det være en diagnose det skal leve med resten av livet. Da er det viktig at barnet blir trygt og fortrolig med sin egen situasjon. Det er svært viktig å lære barnet og foreldrene også å leve med sykdommen. Vi pleier å si at vi skal tenke på livet og livskvaliteten først, og så på sykdommen som nummer to. I dette ligger et skreddersydd behandlingsprogram, som er tilpasset barnet. Målet er å få et relativt lavt og jevnt blodsukker. Dette fordi høyt blodsukker over lang tid, flere år, kan føre til alvorlige senkomplikasjoner, poengterer Dr. Bangstad. På den andre siden er dette behandlingsopplegget krevende, særlig i begynnelsen, for både barnet og foreldrene, sier han. Vi må alltid huske at barn skal få lov til å være barn. Jeg må benytte anledningen til å få frem hvor imponert jeg ofte er når jeg ser hva barn og foreldre får til. Det skal ikke benektes at diabetesoppfølgningen kan være krevende for en familie, men de fleste oppnår et fleksibelt og normalt liv, sier han. TOM AMRIATI-LØVÅS Det er ikke en syk Diabetes krever mye både av den unge diabetikeren og familien. Jeg kan gjøre nesten alt det de andre barna får lov til, sier ti år gamle Hanna Johannessen. EKSEMPELET Familien til Hanna fikk en bratt læringskurve, og mange nye utfordringer å takle, da diabetesdiagnosen var et faktum. Det som er dumt noen ganger er på skolen, når vi leker, da kan det hende jeg må stoppe på grunn av blodsukkeret, forteller Hanna. Ellers tenker jeg ikke på det (diabetes, red. anm.), så mye. Jeg må jo måle meg, og bytte nål innimellom, men ellers kan jeg gjøre nesten alt det de andre barna får lov til, forklarer hun. Ta tak i problemene Hanna hadde vært i dårlig form en periode: Hun var uvanlig tørst, og vi forstod at dette var noe vi måtte ta tak i, forteller Geir Inge Lotsberg. Da diagnosen kom, var det jo et sjokk; man blir sendt på sykehus og går gjennom noen ganske intense dager, sier han. Ja, det er ikke noe alternativ, man må bare ta tak i problemene som oppstår, sier Heidi Johannes-

17 ANNONSEINNSTIKK 17 7 DR. BANGSTADS TIPS Tenk over disse tipsene, dersom barnet ditt nettopp er blitt diagnostisert med type 1-diabetes. EN SOLSKINNSHISTORIE Jeg vil si til alle som er redd for å stikke seg, at det ikke er noe å være engstelig for, beroliger Hanna (10). FOTO: PRIVAT Vær oppdatert 1 Skaff deg kunnskap om sykdommen, de fleste gjør det. Hold deg oppdatert på nye behandlinger. La barnet leke 2 La barn være barn, ikke behandle dem som en pasient. Bruk heller ikke barnets sykdom som en unnskyldning for å holde det borte fra aktiviteter. Ta det litt med ro 3 Ikke løp etter blodsukkeret, forsøk å se litt stort på målinger, dietter og slikt som kan føre til en ond sirkel. Diabetes er tross alt bare én del av det som skal fungere barnets liv. Alle skal med 4 Husk at hele familien må få livet til å fungere, det er viktig. Finn balansen 5 For foreldre er det en balansegang å gjøre et godt diabetesarbeid og samtidig ha en litt avslappet holdning. Det er viktig å kunne akseptere at godt nok holder fint. Samarbeid gjør mester 6 Ikke glem at diabetes er et teamarbeid. Lytt til rådene fra legen, diabetessykepleieren, ernæringsfysiolog, psykolog og andre. Skap et godt samarbeidsklima og arbeid målbevisst med barnet, det er det eneste som vil gi resultater i det lange løp. Carpe diem! 7 Tenke på livet og livskvaliteten først, la så sykdommen komme som nummer to. dom, bare noe jeg må passe på sen, mor til Hanna. Vi hadde svært lite kunnskap om sykdommen, og fikk en bratt læringskurve. Skap nye rutiner For mange familier blir det en utfordring å få på plass nye rutiner. Likevel er dette nøkkelen til et fungerende familieliv. Dette med å håndtere den daglige oppfølgingen, og etablere rutiner, lære teknikker og grep for å få til en sømløs hverdag, har vært en stor utfordring, sier Geir Inge. Men når det er sagt, må jeg si at det er fantastisk å se hvordan Hanna takler sykdommen. Selv sier hun at hun ikke har noen sykdom, at det bare en noe hun må passe på, sier han stolt. La barnet ta kontroll I det daglige har Hanna full kontroll over situasjonen, men noen ganger krever det litt ekstra. På skolen passer jeg på meg selv, sier hun. Men om jeg skal på overnatting eller noe, må jeg måle meg, og så ringe hjem for å si hvor høyt blodsukkeret er. Det går greit altså, men det er litt kjedelig å huske på. Noen ganger når vi bytter nål blir jeg lei meg fordi jeg har diabetes, da hjelper det å snakke ut med mamma eller pappa, forteller hun. Dette er Hannas sykdom, hun skal forholde seg til den gjennom hele livet, og da er det viktig at ikke vi som foreldre løper etter henne med blodsukkermålinger og alt mulig, sier Heidi. Ja, det er et stort poeng å kunne holde på livskvaliteten, sier Geir. Da er det viktig å ikke la blodsukkeret styre livet, men heller forsøke å være våken, men ikke en konstant overvåker. Ikke vær redd Noen ganger må man bare akseptere at blodsukkeret blir høyt uten noen påviselig årsak, dette er vanskelig, men viktig, for en familie med diabetes, sier han. En annen utfordring vi måtte takle var at vi begge arbeider til ulike tider, og på kvelden, sier Heidi. For eksempel en ting som barnevakt ble plutselig ikke så enkelt, sier hun. Jeg vil si til alle som er redd for å stikke seg, at det ikke er noe å være engstelig for. I begynnelsen gjør det vondt fordi man er redd, men etter noen ganger blir det en vane, og så tenker man ikke så mye på det lenger, oppmuntrer Hanna. TOM AMRIATI-LØVÅS TYPE 1-DIABETES HOS BARN Hos barn og ungdom utvikles sykdommen hurtig med klassiske symptomer som økt vannlating, tørste, vekttap og uttørring. FOTO: ZSOLT NYULASZ /ISTOCKPHOTO

18 18 ANNONSEINNSTIKK PERSONLIG INNSIKT Psykiske lidelser i kombinasjon med type 1-diabetes, er utbredt. Hver fjerde ungdom med type 1-diabetes, har en form for spiseforstyrrelse. Diabetes mer enn dobler risikoen for angst og depresjon. Likevel vet ikke helsepersonell nok om hvordan de skal hjelpe dem som sliter med diabetes og psykiske lidelser. VÆR OBS! Tenk på hodet Type 1-diabetes i kombinasjon med psykiske lidelser kan gi et komplekst og livstruende sykdomsbilde. Kombinasjonen kan påføre den enkelte og dens familie store smerter og dårlig livskvalitet, men også staten store utgifter. Personene dette angår er i en høyrisikogruppe for pådra seg akutte komplikasjoner, men også for å utvikle senskader, som blindhet, nerveskader, amputasjoner, stivhet i muskler og ledd, nyresvikt, hjerte- og karsykdommer og generelt nedsatt psykisk helse. Faren for å utvikle senskader er særlig stor når en ikke får til blodsukkerreguleringen. Bevisstheten omkring dette, må økes både hos helsepersonell, pasienten selv og de pårørende. Ta problemet på alvor! Angst, depresjoner og spiseforstyrrelser forekommer hyppigere hos personer med type 1-diabetes enn hos andre. Sammenhengen strides de lærde om. Er depresjon og angst en fysisk følge av diabetes, eller skyldes angsten det å måtte leve med en alvorlig, kronisk og livstruende sykdom. For dem som sliter er det likegyldig hva som kom først: Det som er viktig for pasienten er at en får god fysisk og psykisk helsehjelp. Det finnes ikke, meg bekjent, tall på hvor vanlig tvangstanker, tvangshandlinger, selvskader, psykoser og personlighetsforstyrrelser er, men disse lidelsene, i kombinasjon med diabetes, kan få store konsekvenser for diabetesbehandlingen, livskvaliteten og fremtidsutsiktene. Skaff spesialkunnskap! Helsepersonell som skal behandle pasienter med psykiske lidelser og type 1-diabetes, bør ha et høyt kunnskapsnivå om diabetes og psykiske lidelser. Det er til tider svært vanskelig for en pasient å klare og ta hånd om blodsukkerreguleringen når vedkommende i tillegg har psykisk sykdom. Hvordan kan noen tro at en skal mestre blodsukkeret, måle og justere, når en så vidt orker å leve? Helsepersonell må også være klar over at man kan ta livet sitt både med for mye og for lite insulin. Ingen som er suicidal bør administrere insulin, selv når vedkommende er innlagt på institusjon. Diabetes og spiseforstyrrelser er en uheldig kombinasjon. Omkring 10 prosent av alle unge kvinner med type 1-diabetes, har en spiseforstyrrelse, i tillegg har 14 prosent en subklinisk spiseforstyrrelse (som kan være en forløper til spiseforstyrrelse). Når så mange med type 1-diabetes sliter alvorlig med sitt forhold til mat, undrer jeg meg over at det ikke settes flere ressurser inn på å hjelpe. Snakk sammen! Helsepersonell må avdekke psykiske problemer hos pasienter med diabetes. De må være klar over at hvis pasienten ikke får til blodsukkerreguleringen, så kan det for eksempel skyldes en psykisk lidelse. PSYKISK HELSE Angst, depresjoner og spiseforstyrrelser forekommer hyppigere hos personer med type 1-diabetes enn hos andre. Målfrid J. Frahm Jensen Pasient med psykiske lidelser og type 1-diabetes Pasienten har også et ansvar. Vedkommende bør vise fastlegen og annet helsepersonell fortrolighet ved å fortelle dem at han eller hun sliter. Helsepersonell bør dessuten sette av tid til den gode samtalen. Gi pasienten dobbeltime hvis vedkommende trenger det. Signaliserer helsepersonellet at de har det travelt, så orker ikke pasienten å snakke. Pasienten åpner seg heller ikke, hvis helsepersonellet bagatelliserer problemene pasienten legger frem. Helsepersonell må ta dette på alvor. De må lytte til pasientene, sette av tid og bygge gode behandlingsrelasjoner. Velg tettere samarbeid! Samarbeidet mellom somatikken og psykiatrien må bedres, hvis vi skal lykkes i å yte et bedre behandlingstilbud til diabetessyke. Tverrfaglig og -etatlig samarbeid er ofte nødvendig for å snu en uheldig utvikling. Gyldig kunnskap er en forutsetning for å kunne gi lovpålagt, god og forsvarlig helsehjelp. Psykologer, psykiatere, fastleger, sykehusleger, sykepleiere, vernepleiere, miljøpersonell og andre bør tilegne seg kunnskap om type 1-diabetes i kombinasjon med psykiske lidelser. Har en ikke nok kunnskap selv, så må en kontakte helsepersonell som gjør det. Alle kan ikke være like gode til alt. Behandling av denne typen problemer kan være svært krevende, derfor er en god relasjon mellom pasient og helsepersonell helt avgjørende for et vellykket resultat. Hvis pasientens tilstand eller holdning preges av følgende karakteristika, øker det faren for at en psykisk lidelse virker inn på sykdommen: Faresignaler Høy Hb A 1C (glykosylert hemoglobin) Svært lav Hb A 1C Blodsukkernivå med uforklarlig svingninger Uforklarlige problemer med føling (altfor lavt blodsukker) Vektsvingninger Mange innleggelser Mange timebestillinger Uteblivelse fra timer Preg av likegyldighet Synlig tristhet - depresjon Angst Svært engstelig oppførsel Alt er galt -holdning Les mer! på nett: fortjener å lykkes medicor Medicor sine terapeuter er meget dyktige, og har bred erfaring med å hjelpe mennesker. De bruker ofte hypnose og EFT til å: Stabilisere blodsukker Fjerne søtsug Redusere/fjerne stress/frykt Trygg og sikker vektreduksjon (ikke slanking/dietter) Fjerne negative tanker Les mer på Medicor Oslo Epost: Telefon: Medicor Bergen Telefon Medicor Oslo Epost: Telefon: Medicor Bodø Epost: Telefon: Medicor Drammen Epost: Telefon: Medicor Tønsberg Epost: Telefon: Medicor Odda Epost: Telefon:

19 Hvilken blodsukkermåler passer deg best? Ring LifeScan kundeservice og bes ll: (man-fre 08-16) For mer informasjon kan du besøke Utviklet for mennesker med type 2 diabetes på insulinbehandling Match din livss l

20 Forstå diabetes ta kontroll

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015

Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015 Spis deg frisk fra din Diabetes Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015 1 Gunn Karin Sakariassen Ernæringsterapeut ved Heggeli helhetsmedisin Utdannet ved Norsk Akademi For Naturmedisin

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer