KU SV 4008 Revidering av fakultetets program og emneportefølje for studieåret 2009/2010

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskaplige fakultet Kvalitetsutvalget KU SV 4008 Revidering av fakultetets program og emneportefølje for studieåret 2009/2010 Rammen for arbeidet Ved UiS skal det årlig foretas en gjennomgang av den samlede emne og programporteføljen. På SV-fakultetet gir Kvalitetsutvalget råd til Dekan om de føringene som bør være gjeldene for instituttenes revideringsarbeid. Tradisjonelt har føringene dreid seg om å gi opprasjonaliseringer, konkretiseringer eller prioriteringer innenfor rammen av gjelden interne og eksterne regler og forskrifter for studieprogram og emner. Pedagogiske prioriteringer har også blitt gitt som anbefalinger i forkant av revisjonen. Se for øvrig vedlegg for oversikt over relevante forskrifter og regler i forbindelse med program- og emnerevisjon. Bakgrunn To hovedpunkter har vært særlig sentrale for revisjon av program og emneporteføljen de siste tre årene. Fokus har vært særlig rettet mot: 1. Studieprogrammenes struktur 2. Emnebeskrivelsene til enkelkomponentene som utgjør studieprogrammet. Etter en vurdering ønsket kvalitetsutvalget å videreføre denne satsningen i fjor. Kvalitetsutvalget vedtok følgende anbefaling til Dekanen i forkant av program og emnerevisjonen (KUSV14/ ): Gjenomgå strukturen i de enkelte studieprogrammene for å få dem i overensstemmelse med krav om standart emnestørrelse, nødvendig progresjon og eksklusivitet jfr vedtak ved universitet i stavanger gjennomgå beskrivelsen på program og emner for å få dem i overensstemmelse med gjeldene retningslinjer for utredning godkjenning og etablering, nedlegging og revisjon av studier ved UiS, og da med en spesiell vekt på momenter som læringsutbytte, vurderingsformer, forkunnskapskrav og undervisningsopplegg Som oppfølging av vedtakene skulle følgende enkeltpunkter særlig prioriteres i gjenomgangen av program- og emneporteføljen for studieåret : 1. Standardisering av emnestørrelse. Det er bestemt av dekanvedtak at alle emner ved SV fakultetet skal være av enten 10 eller 20 studiepoengs emner. 2. Fordypning og progresjon. På alle bachelorprogram skal det defineres en fagspesifikk kjerne på 80 studiepoeng (fordypningskomponent) med krav om at minimum 30 stp skal være definert som nivå 2 emner (påbyggingsemner). Nivå 2 emner definerer nødvendig progresjon i studiet, og forutsetter fullført og bestått 1

2 spesifikke emner på lavere nivå. Det er et krav at 60 stp må være eksklusive for programmet, det innebærer at emner ikke inngår i andre studieprogram samlet. 3. Gjennomgang av emnebeskrivelser med særlig fokus på: a. Klart definerte vurderingsformer for alle emner i forkant av kursets oppstart. Dette inkluderer en avgrensning mellom arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) som må bestås før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen danner grunnlaget for fastsetting av karakter. b. Sammenhengen mellom undervisning i emner og vurderingsordningene. c. Gjennomgang av forkunnskapskrav. Dette innebærer en presisering av hvilke emner som må være bestått i forkant av oppstart på det aktuelle emnet, og en differensiering mellom absolutte og anbefalte forkunnskapskrav d. Beskrivelse av læringsutbytte på emnenivå. Gjennomgang av revisjon og oppfølging våren 2008 I forbindelse med evaluering av forrige periodes oppfølging av føringene for program- og emnerevisjonen, ble det tatt utgangspunkt i tilbakemeldinger fra instituttene i forbindelse med kvalitetsrapporten 2007/2008. Det har vært jobbet systematisk med hovedpunktene fra i fjor, men det anses likevel som nødvendig å videreføre samtlige punkter i kommende revisjon. Det vil være nødvendig å jobbe videre med strukturen i programmene, samt med beskrivelsene av emner og studieprogram. Gjennomgang av programstruktur En gjennomgang av alle studieprogrammene viser at alle instituttene pr i dag i hovedsak har etablert emner innenfor normen på 10 og 20 stp. Dette gjelder både for årsstudier, bachelorog masterprogram og videreutdanninger 1. Det gjenstår imidlertid noen enkeltemner ved enkelte av bachelorprogrammene ved NHS-IØL som foreløpig ikke er revidert i tråd med dekanvedtaket fra Det har vært jobbet med definisjoner av studieprogrammenes progresjon, eksklusivitet og fordypningskomponenter, og det er behov for videre oppfølging av dette arbeidet. Gjennomgang av program- og emnebeskrivelsene Det har vært jobbet med beskrivelser av læringsutbytte, forkunnskapskrav, presisering av vurderingsformer og sammenhengen mellom vurderingsformer og undervisningen ved alle instituttene. Arbeidet med beskrivelsene av læringsutbytte har så langt først og fremst vært rettet mot emnebeskrivelsene. Det vil være behov for å videreutvikle beskrivelsene, særlig på programnivå. Presise beskrivelser for nye program og/eller spesialiseringer er en forutsetning for godkjenning i utdanningsutvalget, og må sees i sammenheng med både interne og eksterne krav til program og emnebeskrivelsene. 1 Høsten 2008 foregår revisjon av AIOB-utdanningene (videreutdanninger i anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie) slik at også disse studieprogrammene kommer innenfor normen på 10 og 20 studiepoengsemner ved oppstart av nytt kull i januar

3 Utfordringer og prioriteringer for kommende program- og emnerevisjon i forkant av studieåret 2009/2010 I fakultetets rapport for arbeidet med studiekvalitet, og i fakultetets handlingsplan ( ) legges det særlig vekt på videre satsning på internasjonalisering, samt arbeidet med beskrivelser av læringsutbytte. Dette vil være sentrale utfordringer for kommende program og emnerevisjon, i tilegg til de generelle utfordringene. Generelle utfordringer knyttet til emnebeskrivelsene Forholdet mellom obligatorisk aktivitet og eksamen: Aktiviteter som må være bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen skal beskrives under punktet Obligatorisk aktivitet. Under punktet Eksamen skal kun selve eksamen, som er grunnlag for endelig vurdering, beskrives. Tydeliggjøring av fordypningsenheten i programmet (Bahcelorforskriften ): Hvilke emner som utgjør fordypningsenheten i studieprogrammet må komme klart fram i beskrivelsene. I bachelorprogrammene skal fordypningsemnene minst utgjøre 80 studiepoeng. I bachelorprogrammene må det videre tydeliggjøres en progresjon, og hvilke av fordypningsemnene som er påbyggingsemner, dvs. hvilke (minst) 30 sp påbyggingsemner som bygger på innføringsemnene i fordypningsenheten. Hvilke emner som er påbyggingsemner framkommer blant annet ved å angi hvilke forkunnskapskrav som gjelder for det aktuelle emnet (se under). Tydelige forkunnskapskrav: Dersom det er knyttet bestemte forkunnskaper, i form av krav eller anbefalinger, til et emne, skal det i emnebeskrivelsen fremgå hvilke forutgående emner det aktuelle emnet bygger på. Dette kan angis som absolutte - eller anbefalte forkunnskapskrav. Absolutte forkunnskapskrav angir hvilke emner som må være bestått for at studenten skal kunne melde seg opp i et aktuelt emne. Ved anbefalte forkunnskapskrav gis det føringer/anbefalinger om hvilke kunnskaper som er forventet, men studenter vil kunne fremstille seg til eksamen selv om av angitt(e) emne(r) ikke er formelt bestått. o For påbyggingsemnene i fordypningsenheten skal det angis absolutte forkunnskapskrav. o Så langt det er mulig anbefales det at det er et semester mellom emner som er absolutt forkunnskapskrav Program- og emnenavn Alle studieprogram og emner skal ha titler på bokmål, nynorsk og engelsk. Internasjonalisering Internasjonalisering er i fakultetets handlingsplan ( ) beskrevet som et prioritert arbeidsområdet. Det er særlig lagt vekt på at det ved fakultetet er ønskelig å øke studietilbudet for internasjonale studenter, samt å bedre vilkårene for studentutvekslingene. Fakultetets handlingsplan foretar følgende prioriteringer for arbeidet med internasjonalisering: - prioritere presentasjoner av studier på engelsk på nett. - Styrke infrastruktur for internasjonal virksomhet. - Øke studentutveksling med særlig vekt på å øke antall innreisende studenter. - Integrere internasjonalisering i det daglige arbeidet med studier og forskning. - Øke kompetanse og kapasitet faglig og administrative for internasjonalt samarbeid 3

4 - Legge til rette for helhetlige engelskspråklige studie løp ved etablering av emnegrupper á 30 stp ved alle institutt. (Det påpekes imidlertid i handlingsplanen at dette forutsetter undervisere som snakker flytende engelsk). I oppfølgingen av disse prioriteringene vil det derfor være nødvendig i denne revisjon å se på navn og titler på de enkelte emne og studieprogram. Enkeltkomponentenes titler bør i tråd med overordnede prioriteringer oversettes til engelsk bokmål og nynorsk. Fakultetet vil også be instituttene i program og emnerevisjonen om å vurdere emner som kan tilbys på engelsk (Fakultetets- og instituttenes handlingsplaner ). Økt internasjonalisering er et satsningsområdet, med særlig vekt på å øke innveksling av studenter fra utenlandske institusjoner til UiS. Tilbud på engelsk kan i forlengelsen av dette også bidra til å øke internasjonalisering hjemme. Ved å utvikle gode engelskspråklig tilbud, vil man også kunne gi et internasjonalt tilbud til norske studenter som ikke ønsker, eller har anledning til å reise ut. Dette vil kunne oppfattes som et reelt internasjonalt tilbud der man for eksempel klarer å knytte til seg akademiske samarbeidspartnerer fra utenlandske institusjoner som forelesere. Kartlegging av studieinnsats pr studiepoeng Studentenes tidsbruk er en innsatsfaktor snarere en et mål på utbytte av studentens læring. Men læring krever innsats, og tidsbruk indikerer arbeidsomfanget i studiet. Det vil imidlertid være vanskelig å si noe normativt om hvor mye tid studentene bør bruke på studiene sine. Hvor mye tid en student trenger for å lære seg et bestemt mengde pensum vil avhenge både av personlige egenskaper ved studenten, faglige krav, pensumets omfang, fagets egenart samt undervisnings og innlæringsmetodene som blir brukt i emnet. I arbeidet med kvalitetsrapportering er det blitt fremhevet at det er store variasjoner i forventet arbeidsinnsats mellom de enkelte studier. For å kunne vurdere eller sammenligne reelle variasjoner i de enkelte studiene vil det være behov for at instituttene lager en beskrivelse av forventet arbeidsinnsatts knyttet til det enkelte emnet. Kartlegging vil kunne skje gjennom en beskrivelse av forventet studieinnsats i forhold til emnets omfang (studiepoeng). Dette kan for eksempel operasjonaliseres gjennom en beskrivelse av: - pensum størrelse - antall undervisningstimer - obligatorisk arbeid - samt vurderingsformer (eksamen og arbeidskrav). En beskrivelse av forventet studieinnsats i forhold til emnets omfang vil kunne gi større forutsigbarhet for studentene. Læringsutbytte Beskrivelse av læringsutbytte i de enkelte studie program og emner startet foregående revisjonsperiode. Disse beskrivelsene ble først og fremst knyttet til læringsutbytte i emnebeskrivelsene. Dette arbeidet vurderes som fortsatt å være i en bearbeidelsesfase. I kommende periode vil det være relevant å jobbe videre med læringsutbyttebeskrivelser på alle emnene i tillegg til å starte arbeidet med å beskrive læringsutbytte på studieprogramnivå. Arbeidet fordrer bla et særlig fokus på koordinering av og forståelse for - begrepet, innefor 4

5 det enkelte studieprogram. I denne forbindelse vil det være en fordel om fakultetet også jobber frem en felles forståelse av begrepet. Utfordringen vil variere mellom instituttene, der særlig profesjonsstudiene og rammeplanstyrte fag har erfaringer som kan være nyttige med tanke på beskrivelser av læringsutbytte. Prodekan for undervisning har lagt opp til et langsiktig faglig seminar sammen med vitenskaplig og administrative kontaktpersoner ved instituttene for å jobbe frem begrepsavklaringer og konsekvenser for videre arbeid med program- og emneplaner. Dette arbeidet vil i vil ha det særlig fokus på begrepet læringsutbytte, og beskrivelser av læringsutbytte på program og emnenivå. Gruppen er tenkt som en ressursgruppe i forhold både innværende revisjonsarbeid, men i også i forhold til det langsiktige arbeidet med læringsutbytte. Beskrivelse av læringsutbytte Utvikling av mer presist beskrevne læringsmål for studier og studiemoduler skjer med utgangspunkt i internasjonalt reformarbeid med et kvalifikasjonsrammeverk. Dette springer igjen ut av hovedmålene for Bolognaprosessen. Begrepet læringsutbytte har relativt kort levetid som et aktivt brukt begrep i norsk høyere utdanning, men kan forstås som en direkte oversettelse av begrepet learning outcomes. Begrepsavklaring av læringsutbytte kan synes særlig nødvendig ide begrepet danner grunnlag for videre reform eller endringsprosesser. Beskrivelser av hva studenten forventes å lære betegnes som utvilsomt nyttig instrument for søkere til studer, som et redskap for å følge opp studentens faglige utvikling, bidra til bedre informasjon ovenfor arbeidsmarkedet, og å bidra til mer enhetlige systemer. Rammeplaner for en del profesjonsutdanninger kan karakteriseres som en form for slike beskrivelser (for eksempel rammeplanen i sykepleierutdanningen). Kartlegging av praktisk bruk av begrepet viser at begrepet er brukt til å beskrive prinsipielt ulike fenomener (Aamodt et al. 2007). For det første brukes det om læringsmål, definert som en mer eller mindre presise beskrivelser av hva studentene skal lære. Formålet er å informere studentene hva som forventes av dem, dette kan også være informasjon til søkere, eller informasjon til arbeidslivet. I tillegg er tydelige programbeskrivelser tenkt som et tiltak for å lette mobilitet og anerkjennelse på tvers av land. For det andre brukes læringsutbytte om læringsresultat, eller definert som et mål på hva studenten har tilegnet seg i løpet av studiet. Interessen for å fange opp læringsresultater går ikke kun på å beskrive den enkeltes utbytte av studiet, men det kan også anvendes som et resultatmål for et studium, et lærested, eller som grunnlag for internasjonale sammenligninger. Brukt som et institusjonelt mål kan læringsresultat anvendes som styringsindikatorer (mål på effektivitet), eller som tilbakemeldinger til institusjonen i kvalitetsperspektiv. Det kan benyttes til både å måle og bedømme kvalitet i læringen (summative eller formative formål). Videre så begrenses ikke studentenes læring til det rent faglige innholdet i studiet, men kan knyttes opp mot generelle ferdigheter som oppfattes som viktige for å kunne fungere i arbeidslivet (som for eksempel samarbeidsevne eller analytiske ferdigheter). Begrepet favner ikke kun faglige kunnskaper, men også kvalifikasjoner som går på tvers av fag og beskriver såkalt nøkkelkompetanse eller generic skills. Begrepene læringsmål og læringsresultater er i utgangspunktet to prinsipielt ulike definisjoner av læringsutbytte. Allikevel argumenterer bla Amodt et al. (2007:50) for at begrepene må sees i nær sammenheng. Målene som blir satt for læringen og måten vi måler læringen på må henge nøye sammen. Dette kan innebære at dersom det formuleres klarere læringsmål vil det også kunne være mer meningsfylt å måle resultater i forhold til gitte kriterier. 5

6 Beskrivelsene av læringsutbytte bør sees i lys av departements pågående arbeid med å etablere et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som etter signaler fra KD vil bli ferdigstilt våren Kvalifikasjonsrammeverket er utviklet ut fra at den politiske interessen for kvalitet i høyere utdanning er i ferd med å dreie seg i retning av læringsutbytte, kompetanse og kvalifikasjoner i forhold til arbeidslivet både nasjonalt og i internasjonal kontekst. Et tillegg i rammeverket er at det skal bidra til informasjon, mobilitet og gjensidig anerkjennelse av studieprogram. ECTS (European Credit Transfer System) angir et felles mål på arbeidsomfang og kompetanseomfang. Målet er blant annet å øke transparens mellom og innen ulike land. Minimum antall studenter Pr i dag er det ingen begrensinger (i forhold til studenttall) som fritar instituttene fra å gjennomføre et studieprogram, en fordypning/spesialisering eller et emne. Erfaring har vist at det kan være en problematisk og kostbar utfordring dersom det kun er svært få studenter som er oppmeldt i et emne. Muligheten for reservasjon fra å tilby undervisning i emnet, hvis for eksempel færre en fem studenter melder seg, vil kunne gi større grad av fleksibilitet og mulighet for annen resursprioritering. Vedtak På bakgrunn av saksfremlegg og diskusjon i kvalitetsutvalget ble følgende vedtatt i KUSV ; I forbindelse med program og emnerevisjonen 2009/2010 legges det særlig vekt på følgende: Instituttene gjenomgår strukturen i de enkelte studieprogrammene for å få dem i overensstemmelse med krav om - standard emnestørrelse - nødvendig progresjon - eksklusivitet. Gjennomgang av beskrivelsene av studieprogram og emner slik at de er i overensstemmelse med gjeldene retningslinjer for utredning, godkjenning og etablering, nedlegging og revisjon av studier ved UiS ( ). Kvalitetsutvalget anbefaler at det i revisjonen legges særskilt vekt på: - Beskrivelse av læringsutbytte - Gjennomgang av vurderingsformer: o forholdet mellom vurderingsformer og læringsutbytte o forholdet mellom obligatorisk aktivitet (arbeidskrav) og eksamen - Sikre at alle program- og emnetitler er på nynorsk, bokmål og engelsk - Presisering av forkunnskapskrav Som ledd i internasjonaliseringen oppfordres instituttene til å vurdere hvilke enkeltemner som vil være et egnet tilbud på engelsk, spesielt med tanke på innveksling. Kvalitetsutvalget anbefaler at det i samarbeid med Dekan jobbes frem et vedtak som presiserer et minimum antall studenter som er nødvendig for at studieprogram, spesialiseringer/fordypninger og emner skal kunne tilbys. 6

7 Vedlegg - Lov om universiteter og høgskoler av Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (NOKUT) av Forskrift om eksamen ved UiS av (EF) - Retningslinjer for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS av Forskrift for graden bachelor ved UiS av Retningslinjer for utredning, godkjenning, etablering, nedlegging og revisjon av studier ved UiS av Dekanvedtak SV-fakultetet om emnestørrelser av Guide for implementering av læringsutbytte i fagplaner, studieplaner og emnebeskrivelser ved Universitetet i Stavanger. Utdanningsutvalget ( ) - Læringsutbytte i høyere utdanning, en drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer av Per O. Aamodt, Trine S. Prøyz, Elisabeth Hovdhaugen og Bjørn Stensaker (NIFU STEP rapport 40/2007, Oslo) 7