Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehelseprofil (Folkehelseprofil for Sør-Trøndelag fylkeskommune)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehelseprofil (Folkehelseprofil for Sør-Trøndelag fylkeskommune)"

Transkript

1 Folkehelseprofil (Folkehelseprofil for Sør-Trøndelag fylkeskommune) 2013

2 2 Innholdsfortegnelse FIGURLISTE... 3 FORORD... 5 INNLEDNING... 6 HVA ER SØR-TRØNDELAG?... 6 LEVEVILKÅR OG KULTUR... 6 BEFOLKNINGEN I SØR-TRØNDELAG... 6 UTDANNING... 7 ARBEID... 8 ØKONOMI... 9 HELSETJENESTER NÅVÆRENDE HELSESTATUS OVERSIKT OVER FAKTA OG TRENDER SYKDOM OG DØDELIGHET UFØRHET OG SYKEFRAVÆR IKKE-SMITTSOMME SYKDOMMER SMITTSOMME SYKDOMMER ALKOHOL, TOBAKK OG RUSMISBRUK PSYKISK HELSE TANNHELSE FRAFALL OG MOBBING FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD KULTUR MILJØFAKTORER SOM PÅVIRKER HELSEN SOSIAL ULIKHET I HELSE FRAMTIDIGE INTERESSEOMRÅDER TAKK REFERANSER YTTERLIGERE RESSURSER FOR LOKALE OG REGIONALE MYNDIGHETER... 54

3 3 Figurliste Figur 1.1: Prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.2: Elever i nasjonale prøver, prosent, etter ferdighetsnivå, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.3: Arbeidsledighet, 2012M11 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.4: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for befolkningen over 17 år, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Figur 1.5: Lavinntekt, husholdninger, EU60, andel (prosent), 2009 (kilde: FHI) Figur 1.6: Inntekt og gjeld (NOK) (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.7: Målinger av inntektsspredning, ekvivalent inntekt for husholdning (EU-målestokk) mellom personer (Gini-koeffisient) (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.8: Netto driftsutgifter for pleie og omsorg pr. person over 80 år, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.9: Sykehusinnlagte, totalt antall pasienter (alle diagnoser), , kjønn samlet, per 1000, standardisert (kilde: FHI) Figur 1.10: Antall åpne fastlegelister, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.1: Oversikt over helsedata for Sør-Trøndelag (kilde: FHI) Figur 2.2: Oversikt over helsestatus for Sør-Trøndelag Figur 2.3: Total dødelighet for menn og kvinner (pr innbyggere) i alderen 0-74 år, (kilde: FHI) Figur 2.4: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og utvalgte alderstrinn, Norge, (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.5: Sykefravær, begge kjønn, alle voksne (16-69), prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.6: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, kommuner, 2012K3 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.7: Sykefraværstilfeller, 2. kvartal, Norge, prosent (kilde: NAV) Figur 2.8: (venstre) Uføre etter aldersgruppe, bruttotall, begge kjønn (kilde: FHI); (høyre) Uføretrygdede , kjønn samlet, år, andel (prosent), standardisert (kilde: FHI) Figur 2.9: Sosialhjelp, total (kort og lang sikt), prosent av den totale befolkningen i hver aldersgruppe (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.10: Beboere i alders- og uføreboliger, pr innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.11: Brukere av hjemmebaserte tjenester, alle aldrer, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.12: Kreftdødelighet, alle aldrer, dødsfall pr innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.13: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), pr innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.14: Legemidler, hjerte- og karsykdommer, kolesterolsenkende midler, pr innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.15: KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år), pr innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.16: Overvekt og fedme, voksne, Norge, selvrapportert, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.17: Overvekt og fedme, åtteåringer, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.18: Overvekt og fedme etter utdanningsnivå, alle voksne, Norge, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.19: Dødsfall som følge av ulike sykdommer (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.20: Vaksinasjonsandel i kommuner som gjør det dårlig (vaksinasjonsandel hos toåringer på under 75%) (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.21: Dødsfall som er direkte forårsaket av alkohol (omfatter ikke voldsdødsfall eller bilulykker), alle aldrer (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.22: Andel røykere, alle voksne år, begge kjønn, 5-års gjennomsnitt (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.23: Røyking etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.24: Snusbruk, begge kjønn, alle aldrer (kilde: SSB, Røykevaner 2010) Figur 2.25: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, innleggelser (kilde: SSB Statistikkbanken)

4 4 Figur 2.26: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, oppholdsdøgn, etter behandlingstype, alle aldrer, begge kjønn (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.27: Legemiddelbruk, ADHD og Antidepressiva, 0-79 år, brukere pr (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.28: En-personhusholdninger, 2011, andel (prosent) (kilde: FHI) Figur 2.29: Helsepersonell med tilleggsutdanning i psykisk helsearbeid pr innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.30: Psykiske institusjoner for voksne (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.31: Antall selvmord (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.32: Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, begge kjønn, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.33: Symptomer på psykiske lidelser, etter utdanningsnivå, prosent, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.34: Andel av befolkningen som aldri har hatt karies eller fyllinger eller mistet tenner på grunn av hull (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.35: Totalt frafall i videregående skole, prosent (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.36: Totalt frafall i videregående skole, , prosent, kommuner (kilde: FHI) Figur 2.37: Frafall gutter og jenter i videregående skole, prosent (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.38: Ikke fullført og bestått etter fem år- gjennomsnitt for 2009 til ( kullene), etter kommune, prosentandel (kilde: FHI/SSB) Figur 2.39: Oppfølgingstjenesten Figur 2.40: Rapportert mobbing, prosent av alle elever, (kilde: FHI) Figur 2.41: Leke- og rekreasjonsområder i byene, dekar pr innbyggere i byområder, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.42: Kommunalt drevne sykkel-, gang- og turstier, kilometer pr innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.43: Utendørs aktiviteter, Trøndelag (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.44: Levevaner, kosthold, Trøndelag, 2008 Figur 2.45: Fruktkonsum, etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.46: Grønnsakkonsum, etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.47: Sukkerkonsum på verdensbasis (kilde: FAO) Figur 2.48: Amming, prosent av spedbarn, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.49: Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.50: Allergimidler, pr innbyggere, alle aldrer, begge kjønn, (kilde: NorPD) Figur 2.51: Dødsulykker i trafikken, menn og kvinner, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.52: Dødsfall av trafikkulykker, etter kjønn og alder, Sør-Trøndelag, (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.53: Anmeldte lovovertredelser, pr innbyggere, (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.54: Selvopplevd helse, etter utdanningsnivå, begge kjønn, svært god/god, prosent, 2008, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.55: Totaldødelighet etter utdanning, alle voksne (25+ år), døde per personer per år, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.56: Personer som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike friluftslivsaktiviteter, etter økonomisk status (prosent), Norge (kilde: SSB Statiatikkbanken)

5 5 Forord Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har omtrent ansatte fordelt på 22 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er regional utvikling, tannhelse, opplæring, kultur, næringsutvikling, og samferdsel. I 2011 kom lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) der fylkeskommuner i Norge fikk et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Står det at: Kapitel 4, 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Kapitel 4, 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7-1. Dette dokumentet er starten på et arbeid med å skaffe oversikt over folkehelseutfordringene i fylket. John Tore Vik Folkehelsekoordinator, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Daniel Weiss Prosjektrådgiver

6 6 Innledning Hva er Sør-Trøndelag? Sør-Trøndelag fylke ligger Midt-Norge. I vest grenser fylket til Norskehavet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Rørosvidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områdene omkring utløpet av Trondheimsfjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyststripen Fosna. E6 går gjennom fylket fra Dovre i sør til Malvik i nordøst. Trondheim er knutepunkt for godstrafikk fra kystområdene, nordfra, sørfra og fra Sverige. Det arbeides aktivt med å utbedre stamveinettet for å møte økte krav og konkurranse innen næringsliv og kommunikasjon. Levevilkår og kultur Det har bodd mennesker i deler av fylket i flere tusen år, særlig rundt det som i dag er Trondheim. Området har vært et viktig sentrum for vikingaktivitet. Kristendommen har vært godt rotfestet i området i flere hundre år og var i en periode et midtpunkt for kristendommen i Nord-Europa. De mange kirkene i området, blant annet den mektige Nidarosdomen i Trondheim, vitner om dette. Trondheim og området rundt var også et viktig administrativt sentrum for de norske kongene, kongedømmet og styresmakten i mange år. Befolkningen i Sør-Trøndelag 75 % av fylkets befolkning bor i Trondheimsrgionen (Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun og Orkdal). Ca. 11 % av fylkets befolkning bor i kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Seks kommuner har under 2000 innbyggere (Agdenes, Osen, Roan, Snillfjord, Holtålen og Tydal). I 1998 hadde Sør-Trøndelag innbyggere. I slutten av 2012 hadde dette tallet økt til Befolkningsprognoser viser at Sør-Trøndelag vil ha innbyggere innen Mellom 2011 og 2030 vil antall innbyggere i arbeidsfør alder (25 64 år) øke med 16 %, mens den eldre befolkningen (65 år og eldre) vil øke med 55 %. Denne trenden mot en aldrende befolkning er utbredt i alle industriland som følge av synkende fødselstall. En fødselsrate på 2,1 anses for å være hensiktsmessig for å erstatte en befolkning (med denne raten verken minker eller øker befolkningen), likevel er tallet for landet 1,95 og regionale tall for Sør-Trøndelag 1,98 pr Denne demografiske forskyvningen vil øke belastningen på store deler av det sosiale systemet i årene som kommer, blant annet når det gjelder økonomisk utvikling, arbeidsstyrke og helsetilbud. Det vil kreve en kombinasjon av nyskapende løsninger for å avhjelpe denne situasjonen, samt årvåkenhet og forebyggende tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt plan for å kunne fortsette å tilby de sosiale tjenestene som er grunnleggende for det norske systemet, og som i stor grad bidrar til den generelt høye levestandarden i hele landet.

7 7 Utdanning I Trondheim ligger Norges nest største universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med over studenter. Fylket har også et sterkt og stabilt nettverk av grunnskoler, videregående skoler og høyskoler (fylket har totalt ca. 176 grunnskoler og ungdomsskoler med over elever til sammen). Denne infrastrukturen bidrar til en forholdsvis velutdannet befolkning. I Sør-Trøndelag har ca. 27 % av befolkningen grunnskole som høyeste utdanning, mens henholdsvis 43 % og 30 % har utdanning på videregående- og høyskolenivå. Disse tallene er noe høyere i forhold til landsgjennomsnittet. I 2010 var 91,9 % av åringene i Sør-Trøndelag under videregående opplæring. I 2012 var det nesten elever i 22 videregåendeskoler i Sør-Trøndelag. Med høyskoler, Sintef, Universitetet, og annen tekniske/høyteknologisk virksomheter, Sør- Trøndelag etablerer seg som en kunnskap og teknologiby. Figur 1.1: Prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) I 2011 var andelen av befolkningen i Sør-Trøndelag med grunnskole som høyeste utdanning noe lavere enn tallet for hele landet (26,5 % kontra 28,6 %). Dette viser igjen den forholdsvis høye andelen av utdannede personer bosatt i Sør-Trøndelag. Likevel har kystkommunene i fylket en høyere andel personer med grunnskole som høyeste utdanning (hvor gjennomsnittene er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittene). Disse kommunene har tradisjonelt vært mye mer avhengige av fiske som primær inntektskilde enn kommunene lenger øst. Det er derfor nærliggende at flere personer i disse kommunene får arbeid i fiskeindustrien og ikke søker seg inn på høyere utdanning. Dette er særlig betydningsfullt siden mange helseparametere som ofte er knyttet til livsstil, har en direkte sammenheng med utdanningsnivå. Figur 1.2 over viser betydningen av å prioritere utdanning i hele fylket. For både gutter og jenter med foreldre som har høyere utdanning, er det mye mer sannsynlig at de vil oppnå ferdighetsnivå 5 i både lesing og matematikk enn elever med foreldre som kun har fullført grunnskole. For elever med foreldre som har lav utdanning, er det mye mer sannsynlig at de vil gjøre det dårlig på ferdighetsprøver.

8 Figur 1.2: Elever i nasjonale prøver, prosent, etter ferdighetsnivå, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå (kilde: SSB Statistikkbanken) Sør-Trøndelag - 9. klasse Lesing: Nivå 1 Jenter Gutter Grunnskole eller ingen fullført utdanning 9,4 21,6 Høyere utdanning 0,8 1,5 Nivå 5 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 13,5 3,4 Høyere utdanning 41,8 27,6 Matematikk: Nivå 1 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 13,1 14,6 Høyere utdanning 2,2 1,2 Nivå 5 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 5,1 7,3 Høyere utdanning 27,3 33,2 Arbeid Figur 1.3: Arbeidsledighet, 2012M11 (kilde: SSB Statistikkbanken)

9 9 Arbeidsledigheten i fylket ligger stort sett på samme nivå som landsgjennomsnittet på litt over 2 %. Det er likevel store forskjeller mellom kommunene. Snillfjord kommune har for eksempel en arbeidsledighet på under 1 %, mens Roan har en arbeidsledighet på over 4 %. Disse forskjellene må man være oppmerksom på, ettersom høyere arbeidsledighet fører til større belastning på helse- og sosialtjenestene. Flere innbyggere i arbeid og dermed økt inntektsskatt og forbruk gir flere midler til sosiale tjenester, samt større økonomisk aktivitet i samfunnet, noe som skaper flere arbeidsplasser. Mellom 2011 og 2030 vil befolkningen i arbeidsfør alder (25 66 år) synke fra 53 % til 50 % av den totale befolkningen, mens den eldre befolkningen (65 år og eldre) vil øke fra 15 % til 18 % av den totale befolkningen. Dette vil øke belastningen på helse- og sosialtjenestene, og effekten vil bare bli forsterket av høye arbeidsledighetstall. En utjevning av arbeidsledigheten i hele fylket er også nødvendig for å redusere generelle helseforskjeller og sosiale forskjeller. Pr. januar 2012 var det i Sør-Trøndelag størst behov for ansatte i følgende yrker (i synkende rekkefølge): sykepleiere, helsearbeidere, butikkmedarbeidere, universitets- og høyskolelektorer, elektrikere og sivilingeniører (NAV). Økonomi Figur 1.4: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for befolkningen over 17 år, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Sør-Trøndelag er litt lavere enn landsgjennomsnittene for både menn og kvinner. På både lands- og fylkesnivå er det relativt store forskjeller mellom inntektene til menn og kvinner. Menn tjener i gjennomsnitt ca. 30 % mer enn kvinner i Sør-Trøndelag. Denne forskjellen må en se på i sammenheng med forskjeller når det gjelder helse. Totalt har befolkningsandelen med lav inntekt (under NOK/år) sunket ganske dramatisk siden I 2000 var andelen 21,9 %, mens den i 2009 hadde falt til 9,5 %. Blant kommunene varierer befolkningsandelen med lav inntekt fra 5,1 % til 15,1 %. Figur 1.5 under viser fordelingen av personer med lav inntekt i hele fylket. Når man sammenligner med figur 1.1, er det ikke tilfeldig at områder med lavt utdanningsnivå også er områder med lavere inntekt. Områder med høyere utdanningsnivå har også høyere inntekt.

10 10 Figur 1.5: Lavinntekt, husholdninger, EU60, andel (prosent), 2009 (kilde: FHI) Figur 1.6: Inntekt og gjeld (NOK) (kilde: SSB Statistikkbanken) 2010 Bruttoinntekt Personinntekt Gjeld Sør-Trøndelag år år år og eldre Norge år år år og eldre Når inntekt og gjeld analyseres på tvers av aldersgrupper, er tendensene som forventet. Inntekten øker fram til pensjonsalder, hvor bruttoinntekten minker igjen. Unge voksne har generelt større gjeld i forhold til bruttoinntekten enn noen annen aldersgruppe (pensjonister er den eneste gruppen med mindre gjeld enn bruttoinntekt). Tallene for Sør-Trøndelag er noe lavere enn landsgjennomsnittene, likevel er de samlede trendene like.

11 11 Figur 1.7: Målinger av inntektsspredning, ekvivalent inntekt for husholdning (EU-målestokk) mellom personer (Gini-koeffisient) (kilde: SSB Statistikkbanken) Gini-koeffisient er en matematiske måte å presentere inntektslikhet på jo nærmere null jo mindre forskell er det, som er bra. Norge og dets befolkningsgrupper gjør det svært godt i målinger av inntektslikhet sammenlignet med andre land. Tallene for Sør-Trøndelag (0,21) er noe bedre enn for landet i sin helhet (0,23). Blant kommunene er de fleste under 0,20, noe som er svært bra. Trondheim, det største befolkningssentrumet i Sør-Trøndelag, får den høyeste poengsummen (0,23), mens Holtålen får den laveste (0,17). Helsetjenester Figur 1.8: Netto driftsutgifter for pleie og omsorg pr. person over 80 år, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken)

12 12 Fokuset på helseforebygging og -fremming har økt på nasjonalt nivå, og Samhandlingsreformen (rapport nr. 47, ) peker på at den nåværende velferdsstandarden ikke kan opprettholdes på lang sikt uten gode forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommuner og fylker har fått større ansvar for helseforebygging og - fremming. Det nye lovverket krever at kommuner og fylker skaffer seg og dokumenterer en oversikt over lokale og regionale helseutfordringer og gjør gjennomtenkte, faktabaserte tiltak for å forebygge disse problemene. Netto driftsutgifter for pleie- og omsorgstjenester er en viktig faktor som bidrar til effektiviteten i helsesystemet generelt. Disse utgiftene kan potensielt fortelle en god del om en regions fokus på forebygging snarere enn behandling. Høyere netto driftsutgifter kan tyde på at man har prioritert å bruke mer på dette området av helsesektoren. Generelt kan pleie- og omsorgstjenester ha mye å si for å fremme helse og forebygging og holde sykehuskostnadene og nivået av sykehuspasienter nede. Når dette er sagt, kan høye driftsutgifter på dette området også tyde på et ineffektivt system. Derfor bør man, uansett om utgiftene på dette området er høye eller lave, fokusere på hvor pengene brukes, og hvor effektivt de blir brukt. Kommuner med uvanlig høye (Klæbu) eller lave (Åfjord) netto driftsutgifter bør analyseres for å se hvor pengene brukes, og hvor effektive disse systemene er. Figur 1.9: Sykehusinnlagte, totalt antall pasienter (alle diagnoser), , kjønn samlet, per 1 000, standardisert (kilde: FHI) Totalt sykehusinnlagte er noe lavere i Sør-Trøndelag enn i landet. Dette er en positiv utvikling. Innsatsen bør fokusere på helsefremming og -forebygging, slik at antall døgnopphold blir så lavt som mulig. Kommuner med færrest døgnopphold (Midtre Gauldal, Snillfjord, Oppdal) bør evalueres for å se om systemene deres kan brukes som modell for å redusere døgnoppholdene i resten av fylket (det er verdt å merke seg at samtidig som Klæbu har de høyeste netto driftsutgiftene for pleie- og omsorgstjenester, har kommunen også veldig lav sykehusinnlagte).

13 13 Figur 1.10: Antall åpne fastlegelister, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Til tross for at antall registrerte heltidsleger er relativt konstant i hele fylket, er antall ledige plasser på fastlegelister svært ujevnt fordelt. Antall fastleger (og antall ledige stillinger) er en viktig bestemmende faktor for om samfunnet har tilstrekkelig adgang til leger eller ikke.

14 14 Nåværende helsestatus Oversikt over fakta og trender Figur 2.1: Oversikt over helsedata for Sør-Trøndelag (kilde: FHI)

15 15 Sammenlignet med landsgjennomsnittene utmerker Sør-Trøndelag seg når det gjelder å redusere antall selvmord hos kvinner, hull i tennene, administrering av demensmedisin og, i mindre grad, kreftdødelighet hos både menn og kvinner, samt administrering av diabetesmedisin. På den annen side har Sør-Trøndelag en høyere andel enn landsgjennomsnittene av aborter, hjerte- og karsykdommer hos både menn og kvinner og selvmord blant menn. Man må ta hensyn til at tallene i diagrammet over er gjennomsnitt (for både landet og fylket) og derfor ikke viser potensielt store forskjeller. Det kan være store forskjeller mellom personer og kommuner når det gjelder helse og velferd. Data som viser den potensielle utviklingen av kroniske metabolske forstyrrelser som fysisk inaktivitet, KMI og høyt kolesterol, er dessverre kun tilgjengelige på landsnivå. Ettersom kroniske metabolske forstyrrelser raskt er i ferd med å bli en stor belastning for mange samfunn, stater og økonomier rundt om i verden, inkludert Norge, bør det være et sentralt fokus å innhente data om dette på regionalt (dvs. fylkeskommunalt) nivå. Slike data er nødvendige for å overvåke og kartlegge hvilken belastning kroniske metabolske forstyrrelser som type 2-diabetes vil være for regionen. Figur 2.2: Oversikt over helsestatus for Sør-Trøndelag Gjør det godt Utdanningsnivå Total dødelighet Forventet levealder Smittsomme sykdommer Offentlig sikkerhet Sykkel-, gang og turstier Vannkvalitet Luftkvalitet Hull i tennene (tannhelse) Antall døgnopphold på sykehus Bør forbedres Sosiale forskjeller (helse, inntekt, utdanning) Snusbruk Sykefravær Unge uføre Diabetes Hjerte- og karsykdommer Overvekt og fedme Mobbing Samarbeid på tvers av sektorer Utdanning i psykisk helsearbeid for alt helsepersonell Det er veldig viktig å si at de fleste av dataene i denne rapporten er om sykdommer fordi dette er foreløpig den eneste type data som er tilgjengelig. I fremtiden er det svært viktig å fokusere mye mer på data og variabler om helsefremmende arbeid. Med fokus på de variablene som kan bidra til god helse, i stedet for dårlig helse, er mye mer effektiv og kraftig for folkehelsearbeidet. Mer om dette i rapporten med tittelen, Folkehelseanbefalinger.

16 Sykdom og dødelighet Total dødelighet for innbyggerne i Sør-Trøndelag i alderen 0 74 år er 331,9 for menn og 216,0 for kvinner pr innbyggere. Dette tilsvarer en total dødelighet på henholdsvis ca. 0,33 % for menn og 0,22 % for kvinner. Dette er gode tall tatt i betraktning at gjennomsnittet for Norge er henholdsvis 0,36 % for menn og 0,23 % for kvinner. Figur 2.3: Total dødelighet for menn og kvinner (pr innbyggere) i alderen 0-74 år, (kilde: FHI) Figur 2.4: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og utvalgte alderstrinn, Norge, (kilde: SSB Statistikkbanken)

17 17 Dødeligheten varierer betydelig mellom kommunene med områder som Frøya, som ligger ca. 20 % høyere enn fylkesgjennomsnittet, og områder som Rennebu, som ligger over 20 % lavere enn fylkesgjennomsnittet. Videre opplever områder som Osen og Roan store forskjeller i dødelighet mellom menn og kvinner. Nasjonale statistikker viser stor forskjell i dødelighet mellom personer som har fullført en høyere utdanning (804 dødsfall pr ), og personer som kun har fullført grunnskole (1362 dødsfall pr ). Dette utgjør en økning på 69 % i dødelighet mellom disse to utdanningsnivåene. Den nåværende spedbarnsdødeligheten i fylket er den samme som i landet for øvrig (3,7 %), noe som statistisk sett er blant den laveste i verden. Dette er viktig fordi spedbarnsdødelighet generelt er negativt forbundet med livskvalitet og inntekt. Derfor har områder med høy levestandard og inntekt ofte lav spedbarnsdødelighet. Forventet levealder i Sør-Trøndelag er 79 år for menn og 82,9 år for kvinner. Disse tallene er på linje med landsgjennomsnittet, som er på henholdsvis 78,4 og 82,9. De siste tiårene har forventet levealder i Norge økt for alle grupper uavhengig av sosialøkonomisk status eller varierende demografi. Siden har forventet levealder økt med gjennomsnittlig 6 år i Norge og 6,5 år i Sør-Trøndelag. Det er likevel forskjeller. Personer med grunnskole som høyeste utdanning har for eksempel en markant reduksjon i forventet levealder ned i 74,5 år for menn og 80,6 år for kvinner. Alle data viser en sterk direkte sammenheng mellom utdanningsnivå og forventet levealder. Uførhet og sykefravær I takt med at det blir en demografisk forskyvning de neste årene, vil en mindre del av befolkningen være i arbeidsfør alder, og flere vil være eldre. For å dempe konsekvensene av at færre er i arbeid må helsetiltakene fokusere på å forebygge redusert arbeidsproduktivitet på grunn av uførhet og sykdom. Figur 2.5: Sykefravær, begge kjønn, alle voksne (16 69), prosent (kilde: FHI Norhealth)

18 18 Selv om mesteparten av fraværet er bekreftet av legeerklæring, ligger det totale fraværet i dag på rundt 6 %. Siden 2004 har sykefraværet i Sør-Trøndelag vært i samsvar med landsgjennomsnittene. Når man legger til grunn at rundt 1,5 millioner dagsverk som følge av sykefravær gikk tapt i Sør-Trøndelag i 2010, tilsvarer det et tap på rundt 4,7 milliarder NOK 1. Ved å redusere sykefraværet til 5 % kan man spare anslagsvis 1,3 milliarder NOK pr. år. Figur 2.6: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, kommuner, 2012K3 (kilde: SSB Statistikkbanken) Langtidssykefraværet varierer betydelig mellom kommunene. Antall tilfeller i Hemne, som er på landstoppen, er over det doble av Tydal, som har færrest tilfeller i landet. Å reallokere midler til helsefremming og - forebygging vil trolig koste mer i den innledende investeringsperioden, mens sykefraværet fortsatt er høyt, men vil spare penger på lang sikt ved å holde den tunge økonomiske byrden knyttet til sykefravær på et lavt nivå. På landsbasis står muskel- og skjelettlidelser for % av alle fraværstilfeller, etterfulgt av psykiske lidelser med % og luftveissykdommer med 6 7 % 2. Disse tallene kan være forskjellige for Sør-Trøndelag, men kan brukes som en generell retningslinje. 1 SSB statistikkbanken; 2

19 19 Figur 2.7: Sykefraværstilfeller, 2. kvartal, Norge, prosent (kilde: NAV) Figur 2.8: (venstre) Uføre etter aldersgruppe, bruttotall, begge kjønn (kilde: FHI); (høyre) Uføretrygdede , kjønn samlet, år, andel (prosent), standardisert (kilde: FHI) I 2011 mottok 9,5 % av befolkningen i Sør-Trøndelag uførepensjon (på både kort og lang sikt). Av alle aldersgrupper mottok en større andel mellom år sosialhjelp i Alle gruppene har hatt en vekst i antall uføre i Sør-Trøndelag (som det framgår av figur 2.8 over). Gjennomsnittlig, etter hvert som alderen øker, synker andel personer i aldersgruppen som mottar sosialhjelp (til 0,3 % for personer over 65 år). Dette går fram av figur 2.9 under. Det er mulig at den høye andelen åringer som proporsjonalt mottar sosialhjelp er et forklarlig fenomen, for eksempel den store andelen studielån som benyttes av denne aldersgruppen.

20 20 Figur 2.9: Sosialhjelp, kort og lang sikt, prosent av den totale befolkningen i hver aldersgruppe, 2009 (kilde: Kommunehelseprofiler) Region Aldersgruppe Sør- Trøndelag , , ,80 65 år og eldre 0,30 Figur 2.10 og 2.11 under viser behovet for og tilgjengeligheten av tjenester for eldre og uføre. Etter hvert som alderen øker, er folk mer tilbøyelige til å bo i omsorgsboliger. Antall personer som bor i slike boliger, er noe høyere i Sør-Trøndelag enn i landet. Dette kan bety en større etterspørsel etter slike tjenester eller økt tilgjengelighet. Bruken av hjemmebaserte tjenester, derimot, er noe lavere i Sør-Trøndelag enn for landet. I begge tilfeller er likevel personer som har et lite behov for hjelp, mer framtredende enn personer som trenger omfattende tjenester. Omsorgsboliger, spesielt blant eldre, har flere brukere enn hjemmebaserte tjenester. Dette kan imidlertid skyldes tilgjengelighet snarere enn å være et direkte utslag av ønsket om én tjeneste framfor en annen. Figur 2.10: Beboere i alders- og uføreboliger, pr innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Langtidsopphold i institusjon: Hele Landet years 1, years 13, years 86,33 90 years or older 270,52 Sør-Trøndelag years 1, years 16, years 102,10 90 years or older 313,55 Figur 2.11: Brukere av hjemmebaserte tjenester, alle aldrer, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Hele Landet Liten behov for bistand 15,62 Gjennomsnittlig til mye behov for 13,14 bistand Omfattende behov for bistand 4,80 Sør-Trøndelag Liten behov for bistand 13,13 Gjennomsnittlig til mye behov for bistand 13,05 Omfattende behov for bistand 4,25

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Glåmdalsregionen i tall

Glåmdalsregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kommunekampen og folkehelse

Kommunekampen og folkehelse Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Disposisjon 1. Samhandlingsreformen 2. Helse- og omsorgstjenesteloven 3. Folkehelseloven

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer