Ryggplager Idrett og diabetes Benhelse. Evidens Basert Praksis DVD anmeldelse Dopinglisten. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ryggplager Idrett og diabetes Benhelse. Evidens Basert Praksis DVD anmeldelse Dopinglisten. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI"

Transkript

1 NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER ÅRGANG Ryggplager Idrett og diabetes Benhelse Evidens Basert Praksis DVD anmeldelse Dopinglisten

2 ut på tur!!! I SKOG OG MARK dine trykksaker ordner vi Bred erfaring Kort leveringstid Stort produktspekter Kontakt oss for pristilbud på dine trykksaker! Telefon: Telefax: E-post:

3 ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 21 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Erik Iversen Prof. Lochmannsgt. 2a 0559 Oslo Tlf E-post: Utgiver Leder i NIMF: Jon Olav Drogset Leder i FFI: Bjørn Fossan Redaksjon Redaktør: Erik Iversen Redaksjonssekretær: Håvard Moksnes Redaksjonskomite:Thomas T. Ødegaard, Harald Jodalen, Ingunn Rise Kirkeby Annonse Hilde Fredriksen Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot fysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet sendes ut 4 ganger i året til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Andre kan tegne årsabonnement for kr. 160,-. Produksjon, layout og trykk Follotrykk as 1405 Langhus Tlf Opplag: 2200 Neste nummer: Mars 2006 Forsidefoto: SCANPIX INNHOLD Leder NIMF/FFI Ryggplager hos langrennsløpere Idrett og diabetes Betydningen av benhelse hos barn Endringer på dopinglisten Mastergradsstudium i Idrettsfysioterapi Evidens Basert Praksis Bedre helse på Referat fra generalforsamling NIMF Database for klinisk undersøkelse Tren deg tett Achilles skadeforebyggende DVD FFI Sommerseminar Etter 4 år i redaktørstolen valgte Odd-Egil Olsen å gå av som redaktør for Norsk Idrettsmedisin i fjor høst. Han har gjort en formidabel innsats, og uten at jeg skal dra gamle hopp klisjeer for langt blir det en utfordring å ta over redaktørstillingen. NIM skal fortsatt være et blad med stor bredde og høy kvalitet, og for å få til det er vi fortsatt avhengige av dyktige medarbeidere og bidragsytere. Dersom du har artikler, reportasjer, bokanmeldelser, referater eller lignende som kunne være interessant for oss, eller har tips om nyheter vi burde få med oss, setter vi stor pris på en mail fra deg. Om du lurer på hvordan oppsettet for stoff til bladet skal være finner du en manuskriptveiledning på de siste sidene i bladet du nå holder i hånden.vi ønsker også å få i gang en debattside med leserinnlegg der en kan kommentere og diskutere artikler og hendelser i litt mindre formelle vendinger. Det er for øvrig spennende dager for idrettsfysioterapi faget. Fond til etter og videreutdannelse av fysioterapeuter har nå gitt sin prinsipielle tilslutning til en søknad fra Norges Idrettshøgskole om å bidra med finansieringen av en mastergradstudie i idrettsfysioterapi. Planlagt oppstart er høsten 2006, og studiet vil bli den første offentlige godkjente høyere utdanningen innen idrettsfysioterapi. Du kan lese mer om denne saken i dette nummeret av NIM. Videre kan du lese om forebygging av ryggsmerter hos langrennsløpere. Inge Andersen og Morten Skjesol presenterer en CD Rom som er laget etter ønske fra Norges Skiforbund, og inneholder øvelsesprogram for å forebygge disse plagene. Overlege og spesialist i pediatri Halvor Bævre presenterer en oversikt over diabetes og fysisk aktivitet. Moderne behandling av type -1 diabetes er vesentlig forskjellig fra de råd og den behandling som ble gitt for år siden, og i artikkelen her ser han nærmere på hvilke problemer som personer med type 1 diabetes må løse når de vil ha en fysisk aktiv livsstil. I dette nummeret starter vi også en liten artikkelserie som omhandler Evidens Basert Praksis. EBP har de siste årene blitt mer og mer utbredt, og er i dag en viktig del av det medisinske faget. EBP handler imidlertid om mye mer enn statistisk signifikans. Denne serien med artikler vil forhåpentligvis være en hjelp til å forstå, og ikke minst integrere EBP i en hektisk klinisk hverdag. I tillegg til dette kan du blant annet lese mer om benhelse, oppdateringer på dopinglista, bekkenbunnstrening og en ny handlingsplan for økt fysisk aktivitet. God lesning! Redaktørens kommentar Erik Iversen

4 NIMFs styre Jon Olav Drogset, leder Ort.avd., St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Tlf.: (a) E-post: Ove Talsnes, sekretær Ort.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum Tlf.: (a) E-post: Knut Fjeldsgaard, kasserer Ort.avd., Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen Tlf.: (a) E-post: Terje Halvorsen, styremedlem NIMI, P.b. 3843, US, 0805 Oslo Tlf.: (a) Agnar Tegnander, styremedlem Ort.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Tlf.: (a) E-post: Ketil Egge, styremedlem Torps Legesenter, 2316 Hamar Tlf.: (a) E-post: Eva Kristin Birkelund, styremedlem Ort.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum Tlf.: (a) E-post: Mona Nysted, varamedlem Ort.avd St Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Tlf.: (a) E-post: Thor Einar Andersen, varamedlem NIMI Ullevaal, P.b. 3843, US, 0805 Oslo Tlf.: (a) FFIs styre Bjørn Fossan, leder/kontaktperson Olympiatoppen / Toppidrettsenteret, Sognsvn 228, 0822 Oslo Tlf.: (a) E-post: Kari Bø, nestleder Norges Idrettshøgskole, P.b US, 0806 Oslo Tlf.: (a) E-post: Irma Blaker, sekretær Hillvåg Fysioterapi og trening, Kvalebergvn. 21, 4016 Stavanger Tlf.: (a) E-post: Terje L.Toften, kasserer Sortland Fysioterapi og Treningssenter AS, Gårdsalléen 10, 8401 Sortland. Tlf.: (a) E-post: Merete Fosdahl, styremedlem Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tlf: (a) E-post: Chris Drummond, styremedlem Mensendieck Klinikken Fysioterapi, Kristian August gt. 19, 0164 Oslo. Tlf.: (a) E-post: Thomas T. Ødegaard, styremedlem Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, Sognsvn. 75d, 0805 Oslo Tlf.: (a) E-post: NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING Jon Olav Drogset leder NIMF En undersøkelse utført av TNS Gallup for Antidoping Norge viser at nesten annenhver nordmann mellom 15 og 30 år tror at norske OL-utøvere kanskje har brukt doping. Bare 8 % tror at dette er svært sannsynlig.vi mener det samme som Antidoping Norge at denne frykten er ubegrunnet og mener å ha god kontroll med norske OL-deltagere. Norge er et foregangsland innen antidoping og har et av verdens mest omfattende dopingkontrollprogram. I skrivende stund er Vinter OL i Torino så vidt i gang.vi får for en hver pris håpe at våre OL deltagere gjør befolkningens oppfatning til skamme under og etter lekene. De av våre medlemmer som driver med antidoping har sannsynligvis en stor informasjonsjobb å gjøre overfor befolkningen. Seks av ti elever i den videregående skole synes de har for lite kroppsøving i skolen. Det viser en undersøkelse Oppland Arbeiderblad har gjennomført. Elever i den videregående skolen har i gjennomsnitt to skoletimer med kroppsøving i uka. Det synes 60 prosent av elevene er for lite, i en spørreundersøkelse Oppland Arbeiderblad har gjennomført i grunnskolen og den videregående skolen i Vestoppland. I lys av den store vektøkningen og det reduserte aktivitetsnivået hos norsk ungdom, støtter vi absolutt elevenes ønske om mer kroppsøving i skolen. Har selv nylig kommet tilbake fra ICRS (International Cartilage Repair Society) kongress i San Diego. Det store gjennombruddet når det gjelder kirurgisk behandling av bruskskader ser ut til å la vente på seg. Den norske multisenter studien i bruskkirurgi blir referert til stadighet. Den ser ut til å være en internasjonal rettesnor for valg av behandlingsmetode. Dette er gledelig og inspirerende for norsk forskning; og garantert fri for oppdiktede pasienter. Jeg håper og tror norsk idrettsmedisinsk forskning vil gå fri for juksemakere også i framtida. Vil avslutte med å ønske det medisinske støtteapparatet i den norske OL-troppen lykke til med arbeidet under Torino lekene. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Bjørn Fossan leder FFI Iskrivende stund sitter jeg i Torino og venter på at åpningsseremonien skal starte og De 20. Olympiske Vinterlekene komme i gang. Helseteamet har forberedt seg grundig det siste året gjennom regelmessige møter. Generelle skade- og sykdomsutfordringer i de enkelte idrettene er blitt gjennomgått. Likeså er de spesielle utfordringene som er knyttet til konkurranser i høyden rundt Torino blitt diskutert, og vi har fått undervisning i optimale tiltak for sykdoms- og skadeforebygging og restitusjon. I tillegg har vi fått lov å dra nytte av den rike erfaringen tidligere OL-leger har skaffet seg gjennom sin deltakelse i OL. Når vi nå er et team som er sammensatt med komplementære kunnskaper og ferdigheter føler vi oss meget godt forberedt for oppgaven. Den norske troppen bor på fem forskjellige steder i og rundt Torino. Av disse er tre offisielle OL-leire med meget strenge sikkerhetsrutiner. Men skiskyting, kombinert og langrenn er installert i hoteller og innleide boliger nær sine respektive konkurransearenaer. Vi har opprettet egne norske, meget godt utstyrte, helseavdelinger på alle disse fem stedene for at fysioterapeuter og leger, til utøvernes beste, skal ha optimale arbeidsforhold. Alle i helseteamet legger stor vekt på at vi er ett team, og vi er veldig innstilte på å hjelpe hverandre når det trengs. Dessverre er det de utenomsportslige hendelsene som får mest oppmerksomhet i disse dager. For OL er det utarbeidet spesifikke rutiner med en klar ansvarsfordeling ut fra forskjellige krise-forestillinger. Som ved alle senere OL er det kommet trusler fra terrorgrupper. For oss nordmenn er det spesielt skremmende at vi er blant de utpekte terrormålene. Av den grunn har troppen tatt med sin egen norske sikkerhetssjef som står i fortløpende kontakt med italiensk og andre nasjoners sikkerhetspoliti. Men vi som jobber her går ikke til daglig rundt og tenker på eller snakker om trusselbildet. Den fortløpende risikovurderingen overlater vi til de som kan det. Situasjonen viser oss imidlertid med all mulig tydelighet hvor syk verden er blitt. Og skulle det verst tenkelige hende, vil det for alvor vise oss hvor lite idretten betyr i en slik situasjon. Vi tror imidlertid ikke at noe kommer til å skje. OL er en meget viktig arena hvor idrettsutøvere og ledere fra ulike kulturer kan lære hverandre å kjenne. Ved at hele verden bor sammen og omgås hver dag, ligger alt til rette for å etablere nye bekjentskaper som vil kunne bidra til å utvikle respekt for hverandres forskjellighet. Dette er noe av det viktigste aspektet ved hele OL.Vi i helseteamet merker stadig hvor lett det er å knytte kontakter og vennskap med kollegaer fra andre land. Slike kontakter er det beste redskapet for å øke toleransen og den mellommenneskelige forståelsen. Denne muligheten må vi ta vare på! Så håper jeg dere også har fått tid til en og annen skitur i mellom TV-sendingene! Ha en riktig god vår! 2 IDRETTSMEDISIN

5 Ryggplager hos langrennsløpere AV TOR INGE ANDERSEN OG MORTEN SKJESEOL MANUELLTERAPI.COM Sammendrag: Det er en økt forekomst av korsryggsmerter hos langrennsløpere sammenlignet med andre idrettsutøvere og med normalbefolkningen forøvrig. Etter ønske fra Norges skiforbund har manuellterapeutene Morten Skjesol og Tor Inge Andersen laget en CD med et treningsopplegg for å forebygge og behandle ryggplager. Øvelsesutvalget med teoretisk begrunnelse er delt inn i bevisstgjøringsøvelser, stabilitetstrening, og dynamiske styrkeøvelser. Målgruppen er i første rekke trenere og utøvere. På CDen er det i tillegg en medisinsk del hvor teorigrunnlaget tilpasset helsepersonell. Her vises blant annet hvordan ultralydavbildning kan brukes for å lære pasienten å aktivere ryggens dype støttemuskulatur. Bakgrunn for prosjektet Ryggsmerter er et utbredt problem i befolkningen. Ca. 80 % får i løpet av livet ryggplager over en kortere eller lengre periode. De fleste som får akutte ryggplager, er tilnærmet fullt restituert i løpet av 4-6 uker. Bare en liten andel får langvarige plager. Undersøkelser viser at det er en økt forekomst av korsryggsmerter hos langrennsløpere sammenlignet med andre idrettsutøvere og med normalbefolkningen forøvrig. En norsk studie (Bahr m.fl, spine 2004), viste at 65% av langrennløperne som deltok i norgesmesterskapet på ski i 2000 hadde opplevd ryggplager i løpet av livet. Samme undersøkelse viste at dette også var tilfellet hos 51% av et tilfeldig utvalg personer i samme aldersgruppe som ikke drev idrett. 63% av langrennsløperne og 47,5 % av de som ikke drev idrett hadde hatt plager de siste 12 månedene. Flere av våre beste utøvere de siste årene har avsluttet karrieren på grunn av ryggplager. Egne erfaringer med behandling av langrennsløpere gjennom flere år har vist oss at dette er et problem på alle prestasjonsnivå, både blant unge og eldre løpere. Norges Skiforbund tar problemstillingen alvorlig. Problemet ble særlig aktualisert under VM i Val di Fiemme i 2003, da flere av våre medaljekandidater hadde ryggplager. Etter sesongen presenterte manuellterapeutene Tor Inge Andersen og Morten Skjesol et forslag for å se nærmere på denne problemstillingen. Forslaget ble kalt Ryggprosjektet. Sentralt i Ryggprosjektet er et øvelsesutvalg som primært har til hensikt å forebygge ryggplager, men kan også være et bidrag til å rehabilitere utøvere som har plager. Ved å bedre de biomekaniske forhold antar man at en kan forbedre prestasjonen og få færre treningsavbrudd. Ryggprosjektet er presentert for landslagstrenerne og for skitrenerne som har deltatt i Norges Skiforbund`s trenerutdanning kompetanseflyt. Trenerne har ytret ønske om et kompendium med øvelser og teoribakgrunn om temaet. Det ble derfor bestemt å lage en CD for å formidle innholdet i Ryggprosjektet. Øvelsene har sin teoretiske basis fra forskningsresultater som viser at ryggpasienter har en endret aktivering av rygg- og magemuskulatur (Hodges/Richardson, 1996,97, 98, Jull/ Richardson-98, O`Sullivan/Twomey-97). I tillegg er øvelsene valgt ut fra egne erfaringer med behandling av langrennsløpere. Årsaksforhold til ryggplager hos langrennsløpere Ryggplager hos langrennsløpere er mer utbredt i klassisk langrenn enn i fristil. Det er ikke gjort forskning som med sikkerhet forklarer hvorfor det er slik. Det er nærliggende å tro at det har sin årsak i at bevegelsesmønsteret i klassisk teknikk stiller større krav til bevegelse og stabilitet i korsrygg-, bekken- og hofteregionen. Staking innebærer hurtige, gjentatte bøyninger fremover og stiller store krav til stabilitet i nedre del av mage og rygg. Ved diagonalgang er det stor aktivitet i ryggstrekkere, sete- og hofteleddsmuskulatur og det kreves god styrke i nedre del av magemuskulatur for å unngå overstrekk i nedre del av korsrygg. De fleste utøverne angir smerter i nedre del av korsryggen. At dette området er mest utsatt, skyldes hovedsakelig to forhold: Her er belastningen størst ved overføring av krefter mellom overkroppen og beina, og dette området representerer overgangen mellom en bevegelig ryggsøyle og et stabilt bekken. For å tåle disse kreftene, stilles det store krav til både mobilitet, stabilitet/nevromuskulær kontroll og koordinasjon. Eliteutøvere i langrenn er blant verdens best trente idrettsutøvere. I tillegg til utholdenhet, teknikk og generell styrke, er det de siste årene blitt større fokus på maksimal styrke. Derfor er det overraskende at mange av langrennsløpere på alle prestasjonsnivå synes å ha nedsatt evne til kraftutvikling i nedre del av mage/ rygg der det stilles størst biomekaniske krav. Biomekanisk basis for prosjektet Basert på nyere forskning (Bergmark 89), er det blitt vanlig å benevne muskulaturen etter hvilken funksjon den har og hvordan den anatomisk er lokalisert. Forenklet kan man si at den dype muskulaturen, som er utholdende og finmotorisk, skal stabilisere leddene, mens den overfladiske muskulaturen, som er lite utholdende, produserer framdrift. Desto større krefter man produserer, desto viktigere er evnen til å stabilisere. Vår hypotese er at bedret stabilitet/nevromuskulær kontroll både vil forebygge ryggplager og effektivisere teknikken. Dermed tar prosjektet sikte på både å forebygge ryggplager og bedre prestasjonsnivået. IDRETTSMEDISIN

6 RYGGPLAGER Generelt om øvelsene Øvelsene er delt i tre kategorier: 1. Bevisstgjøringsøvelser 2. Stabilitetstrening/nevromuskulær kontroll 3. Dynamisk styrketrening av mage- og ryggmuskulatur Til hver kategori er det en introduksjonsdel der det teoretiske grunnlaget for øvelsene presenteres. Øvelsesutvalget er designet slik at utøveren best mulig skal mestre de biomekaniske kravene som korsryggen utsettes for ved effektiv skiteknikk. Treningen kan gjennomføres uten bruk av avansert treningsutstyr. Ved bevisstgjørings- og stabilitetsøvelser er det ikke brukt apparatur. Ustødighet kan oppnås ved å gjøre øvelsene i naturen, ved bruk av sofaputer, eller som vist på Cden, med luftputer. 1. Bevisstgjøringsøvelser har til hensikt at utøveren skal finne riktig posisjon av korsrygg og bekken ved klassisk teknikk og fristil, slik at kraftoverføringen mellom beina og overkropp kan skje med minst mulig krafttap. I tillegg vil øvelsene bidra til å opprettholde mobiliteten i korsryggen 2. Stabilitetstrening/nevromuskulær kontroll har til hensikt at utøveren under ulike kraftpåvirkninger klarer å holde korsrygg-, bekken- og hofteregion i posisjon så kraften utnyttes best mulig. Belastningen på korsryggens vevsstrukturer reduseres. Dette vil også gi mulighet til effektiv skiteknikk, best mulig framdrift og minst mulig kraftbruk. Et ledds stabilitet og mobilitet avgjøres hovedsakelig av tre forhold; passive strukturer (knokler/leddbånd), aktive strukturer (muskulatur), og evnen til å samordne informasjon og aktivere muskulaturen hensiktsmessig (det sentrale og perifere nervesystemet). Trening av stabilitet/nevromuskulær kontroll kan gjøres på flere måter. Det er vist at en effektiv måte å trene/gjenopprette nevromuskulær kontroll på er å trene i lukket kinetisk kjede, samt å trene på ustødig underlag. Disse elementene er vektlagt i dette treningsopplegget. Øvelsene er også egnet til å avdekke nedsatt nevromuskulær kontroll og nedsatt kraft i muskulaturen ( weak links ). Det kan fortone seg som et paradoks, men det er viktig at utøver forsøker å utføre øvelsene så avspent som mulig. God stabilitet må ikke forveksles med statisk/bundet utførelse av øvelsene. 3. Dynamisk styrketrening av mageog ryggmuskulatur Den dynamisk styrketrening av mage- og ryggmuskulatur i dette prosjektet er todelt. Den skal både forbedre styrke i mage- og ryggmuskulatur, samt normalisere eventuelle avvik, weak links, som avdekkes ved gjennomføring av stabilitetsøvelsene. Særlig øvelser for nedre del av mage og rygg er vektlagt. Tor Arne Hetland viser ettbens bekkenvipp. Marit Bjørgen viser Stabilitetsøvelse i "lukket kjede" på ustødig underlag. Tor Arne Hetland viser styrkeøvelse med bruk av medisinball. Det ligger hovedsakelig to mekanismer til grunn for at økt muskelkraft skal oppnås. 1. Hypertrofi av muskelfibrene. Det vil si at musklenes tverrsnitt øker. 2. Nervøs tilpasning. Det vil si at flere muskelfibre aktiveres hurtig og samtidig. Her skjer minimal tverrsnittsøkning av muskelfibrene. For å oppnå hypertrofi best mulig, kan en trene med sub-maksimal belastning, ca % av 1 RM med ca repetisjoner, i flere serier(ofte 4-6) inntil utmattelse. Bevegelsene utføres relativt langsomt. Særlig gjelder dette eksentrisk fase. Økt muskelstyrke på basis av nervøs tilpasning skjer ved at flere muskelfibre aktiveres samtidig. Særlig viktig for å oppnå økt muskelstyrke, er det at fast-twitch-fibrene blir aktivert. Disse har høyere terskel for å bli aktivert enn slow-twitch-fibrene. Den mest effektive måten å oppnå dette på er ved å trene med belastning opp mot 1 RM. Professorene Jan Helgerud og Jan Hoff ved det medisinske fakultet, NTNU i Trondheim, har vist at å trene med mer enn 85 % av 1 RM med 4 repetisjoner i 4 serier er en meget effektiv metode for å oppnå bedret muskelstyrke med minimal tverrsnittsøkning av musklene (Hoff, Jan, Helgerud, Jan-Sportsmed. 2004). For å kunne aktivere flest mulig motoriske enheter er det meget viktig at utøveren har til hensikt å gjøre bevegelsen så raskt som mulig. Økt muskelstyrke kan også oppnås med minimal tverrsnittsøkning ved lav vektbelastning, dersom konsentrisk fase utføres eksplosivt, eksempelvis i 5 repetisjoner i 5 serier. Dette er imidlertid mindre effektivt. Ved bruk av maks-styrke med vekt på maksimal mobilisering i konsentrisk fase er det vist at idrettsutøvere får bedre arbeidsøkonomi, og derved bedre utholdenhet. Som eksempel er det vist at trening av maks-styrke gir bedre utholdenhet ved dobbeltak (Hoff J, Helgerud J Wisløff U, Med Sch sport Exerc-1999, Hoff J, Gran A, Helgerud J, Scan J Med Sch Sports-2002). De samme prinsippene gjelder sannsynligvis også for mage- og ryggmuskulatur. Her må man imidlertid ta hensyn til anatomiske og mekaniske forhold for å unngå overbelastning/skader. Vi har i vårt arbeid som manuellterapeuter undersøkt langrennsløpere på ulike prestasjonsnivå. Vårt inntrykk er at mange har problemer med å utvikle kraft i nedre del av magemusklene. Årsaken til dette vet vi ikke. Vi har imidlertid en mistanke om at bekymringen for å skade ryggen har resultert i en meget forsiktig treningsform ved magemuskeltrening, der man spesielt har vært opptatt av ikke å aktivere hofteleddsbøyerne. Det synes som at den vanligste måten å trene magemusklene på har vært sit-ups uten feste for beina, der skulderbladene løftes fra underlaget. Dette gir lite utfordring til muskulaturen i mage-, rygg-, bekkenog hofteparti. Nettopp i dette området er det behov for et solid muskelkorsett for å hindre kraftavvik. I dette treningsopplegget har vi derfor valgt å vektlegge trening av både øvre og nedre del av magemusklene, inkludert sit-ups med beina festet. Mange av øvelsene utføres med relativt stor grad av eksplosivitet. Det innebærer at utøveren klarer relativt få repetisjoner. Vi har ikke funnet holdepunkter for at slik trening er skadelig for ryggen.vi tror snarere at moderne skiteknikk utfordrer nedre del av mage- og ryggmuskulatur i en slik grad at man kan utsettes for belastningsskader dersom man ikke er sterk nok til å håndtere kreftene dette kroppsavsnittet eksponeres for. Det forutsettes imidlertid at utøveren har tilstrekkelig stabilitet/koordinasjon, og at kan utføre øvelsene symptomfritt. 4 IDRETTSMEDISIN

7 RYGGPLAGER Medisinsk del Denne delen er delt inn i epidemiologi, diagnostikk, årsak, undersøkelse og behandling.vi har i denne artikkelen valgt kun å ta med elementer fra behandlingsdelen. Valg av behandlingstiltak gjøres på basis av den kliniske undersøkelsen. Det er mange tilnærminger til behandling av korsryggsmerter. Det synes å være tre retninger som har vitenskapelig grunnlag for behandling av denne pasientgruppen.vi har valgt å dele dem inn i 3 deler, struktur, kognitivt og funksjon. A. Behandling av struktur, eksempelvis kirurgisk intervensjon, som har basis i tradisjonell medisinsk tenkning. Her forsøker en å identifisere en skadet struktur eller biokjemiske forhold som kan dokumenteres objektivt ved bildediagnostikk, vevsprøver eller ved ulike undersøkelser som urin- eller blodprøver. B. Kognitiv terapi, har sitt utgangspunkt i at psykososiale forhold er viktige prediktorer for denne pasientgruppens prognose. Det er vist at kognitive tiltak har god effekt på pasienter med langvarige ryggsmerter. C. Behandling av funksjon har sitt utgangspunkt i at pasienter med ryggsmerter ofte får endret segmentell bevegelighet og endret nevromuskulær kontroll. Særlig har den systematiske endringen av muskelrekrutteringen hos ryggpasienter, som beskrevet tidligere, gitt næring til denne retningen. Ved undersøkelser og behandling av langrennsløpere med ryggplager må man gjøre seg refleksjoner i alle de tre ovenfor nevnte retningene. I behandlingsdelen i dette ryggprosjektet har vi kun tatt med trening av nevromuskulær kontroll/stabilitet. Vi bemerker også at mange utøvere vil profittere på manuellterapi/spesifikk fysioterapi og annen adekvat medisinsk tilnærming. Noen studier viser god effekt på LBP ved spesifikk trening av det muskulære støtteapparatet i lumbalcolumna. Dette gjelder musklene: m. transversus abdominis, lumbale m.m. multifidii og bekkenbunns-muskulaturen (O`Sullivan, Twomey m.fl. 1997; Jull and Richardson 2000; Hides; Jull m.fl. 2001). En forsøker å oppnå isolert funksjon av disse musklene der formålet er å skape et stabiliserende korsett av dyp stabiliserende muskulatur. Dette har gitt effekt både på kort og lang sikt i form av bedret funksjon og reduksjon av smerte. Ulike typer biofeedback har vist seg nyttig. Hides introduserte ultralyd som et hjelpemiddel. Bruk av ultralyd kan gi et visuelt bilde av muskelfunksjonen og kan dermed hjelpe både terapeut og pasient i arbeidet med å rekruttere rett muskulatur. Vi har derfor i dette prosjektet valgt å vise hvordan man ved hjelp av ultralyd kan instruere utøveren i trening av m. transversus abdominis. Avslutningsvis vil vi understreke at langrenn er en meget fin form for fysisk aktivitet, som gir stor helsegevinst. Det faktum at langrennsløpere på et svært høyt nivå har økt forekomst av ryggplager, må ikke overskygge dette. Vi tar gjerne i mot faglige innspill og vurderinger. IDRETTSMEDISIN

8 Idrett og diabetes AV HALVOR BÆVRE OVERLEGE, SPESIALIST I PEDIATRI Innledning Moderne behandling av type -1 diabetes er vesentlig forskjellig fra de råd og den behandling som ble gitt for bare år siden. Medbestemmelse, egenkontroll og empowerment har revolusjonert diabetesbehandlingen. Bedrete insulinpreparater og muligheter for raskt å kunne bestemme sitt eget blodsukker har gitt større muligheter til å etterligne de normale fysiologiske variasjonene i insulinnivå under forskjellige livsforhold. Dette har for de fleste med diabetes ført til bedret livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse på linje med det andre aktive mennesker uten kroniske sykdommer har. Det har også gitt personer med diabetes mulighet til å drive idrett på høyt nivå. Det finnes topputøvere med diabetes innen roing, padling, langrenn, friidrett, tennis, fotball, fekting og ishockey. Dette bare som eksempel på at det finnes muligheter for personer med en alvorlig kronisk sykdom å kunne sette seg høye idrettslige mål. Like viktig er det også at moderne insulinterapi og mulighet for egenkontroll har satt alle med diabetes til å kunne ha stor frihet til livsutfoldelse med økt livskvalitet. I denne oversikten om diabetes og fysisk aktivitet vil det i hovedsak påpekes hvilke problemer som personer med type 1 diabetes må løse når de vil ha en fysisk aktiv livsstil. For de personer med diabetes som driver konkurranseidrett eller søker spesielle utfordringer vil rådgiving være spesiell og tilrettelagt den enkeltes behov. Det er da helt nødvendig å kjenne til idretten/aktiviteten og de varierte krav trening og konkurranser vil stille. Bakgrunn Diabetes Det finnes hovedsakelig to typer diabetes, type 1 diabetes (IDDM = Insulin Dependent Diabetes Mellitus) som skyldes en autoimmun ødeleggelse av beta-cellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Denne autoimmune reaksjonen finner sted hos personer med genetisk disposisjon for lidelsen, men som i tillegg må være utsatt for en eller annen miljøpåvirkning for at sykdomsprosessen skal starte opp. Dette kan være virusinfeksjoner, rask vektøkning i fosterliv eller tidlig barnealder og andre påvirkninger som ikke nærmere kan klassifisere. Det har vært prøvd ut mange hypoteser som mulige årsaksfaktorer uten noen sikker konklusjon. Personer med denne diabetesformen produserer ikke noe av det livsviktige hormonet insulin og må få alt tilført via injeksjoner med sprøyter, penner eller insulinpumper. Moderne behandlingsprinsipper krever at det gies ca. 3 til 6 injeksjoner daglig om det da ikke brukes insulinpumpe. Sykdommen debuterer vanligvis i barne- og ungdomsalderen og varer livet ut. Den kan også starte opptil 40-års - alderen. Det er altså en insulinmangelsykdom og uttrykket sukkersyke er således misvisende da det kan lede til en forestilling om at det er sukker som er årsak til sykdommen. Den andre hovedtypen diabetes kalles Type 2 diabetes eller ikke insulinavhengig diabetes (NIDDM = Non Insulin Dependent Diabetes Mellitus). Den forekommer oftest hos personer over 40 år, er ofte knyttet opp til overvekt, sedat livsførsel og derav nedsatt insulinfølsomhet. Etter hvert vil en del av personene med type - 2 diabetes tape en del av betacellene og kunne bli avhengig av insulin. I tillegg til disse to hovedformene for diabetes finnes det en rekke andre typer diabetes som kan ligne både på type 1 diabetes og type 2 diabetes. Blodsukkerendring ved forskjellig arbeidsbelastning og varighet hos diabetespasienter og friske. 100% er utgangsverdi for blodsukker. (S. Mæhlum et al 1974) Figur 1. Figuren illustrerer at det hos personer med velregulert type 1 diabetes er lik respons ved aktivitet av ulik intensitet og varighet som hos personer uten diabetes. Fysisk aktivitets virkning på diabetes Personer med type 1 diabetes Personer med type 1 diabetes uten senkomplikasjoner vil ha normal oksydativ kapasitet i skjelettmuskulaturen. Det vil si at de har et normalt potensial til å omsette glykogen/glukose til muskelarbeid. Det igjen innebærer at de har normal fysisk arbeidskapasitet. Forutsetningen er at kroppen tilføres den insulinmengden som skal til for at blodsukkeret holder seg noenlunde i nærheten av en frisk persons blodsukkernivå. Dersom en person med diabetes begynner å trene starter en del normaliseringsprosesser av muskelstoffskiftet. Insulinfølsomheten øker Aktiviteten til de oksydative enzymene øker Glykogen synthase aktiviteten øker Hexokinaseaktiviteten øker Muskelkapillariseringen øker. 6 IDRETTSMEDISIN

9 IDRETT OG DIABETES Dette innebærer at man vil reagere normalt på trening med hensyn til forbruk og gjenoppbygging av karbohydratlagre i lever og muskulatur. Dette har Sverre Mæhlum et al. vist i (figur1) Personer med type 1 diabetes vil derfor vanligvis respondere på både utholdenhetstrening og styrketrening på samme måte som personer uten diabetes. Derav følger lavere hjertefrekvensen i hvile og blodtrykket blir lavere. Prestasjonsnivået kan bedres og en har mulighet til å kunne trene seg til bedre form og eventuelt bedrete sportslige prestasjoner. De fleste ha gunstige helsemessige virkninger av denne aktiviteten. Det er ikke dokumentert at det vil ha noen gunstig innvirkning på HbA1c verdiene (HbA1c = glykosylert hemoglobin A1c, et mål på blodsukkerregulering over ca. 6 ukers). Noen vil kunne få en økning av HbA1c verdiene tross bedret fysisk form. Trening generelt senker de basale verdiene for plasmakonsentrasjon av triglycerider, total kolesterol og LDL-kolesterol og øker fraksjonen av HDL- kolesterol. Alle disse hendelsene reduserer risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom. I tillegg vil også lipemi etter et måltid være redusert både etter en enkelt aktivitetsøkt og etter regelmessig trening. Slike endringer er gunstige for alle og ikke minst for personer med diabetes. Fysisk aktivitet vil også bedre en proteinanabol effekt av insulin på muskulaturen. Dette kan således være et positivt element for oppbyggelse av muskelstyrke. Aktivitetsvirkning på personer med type 2 diabetes Personer med Type 2 diabetes har oftest lav arbeidskapasitet bedømt ut fra VO2max. De har også lav perifer ekstraksjon av O2. Sammenlignet med friske finner man hos personer med diabetes ofte en redusert andel muskelfibre med rask forbrenning og god respons på insulin. Det kan innebære at personer med type 2 diabetes tidligere blir muskulært slitne og har redusert kraft. Dette kan for en stor del være knyttet til deres generelle aktivitetsnivå som kan være lavt da man også kan finne lignende forhold hos deres friske førstegrads slektninger. Man antar da at det i noen familier er en kultur for inaktivitet. Genetiske faktorer kan også spille en rolle. Likevel vil personer med type 2 diabetes gjennom trening oppleve en forbedring på linje med andre Økning av VO2max. Økning av enzymatisk potensial til forbrenning av energi Økt fettforbrenning i muskulatur Økning eller bedring av kapillarisering går langsommere eller forbedres ikke i forhold til friske. En enkelt langvarig submaksimal treningsbelastning bedrer hele kroppens insulinfølsomhet hos personer med type-2-diabetes. Effekten av dynamisk trening har blitt vist å være lokalisert både til lever og perifert vev. Figur 2. Ved oppstart av aktivitet vil insulinnivået reduseres. Det vil føre til en lettere frisetting av glykogen fra lever og transport av karbohydrat til arbeidende muskulatur. Der vil man kun de første minuttene, etter å ha startet opp aktivitet, ha en insulinuavhengig influks av karbohydrat. De øvrige hormonale responsene er avmerket på figuren. Etterfylling av glukose skjer fra fettvev med FFA som substans direkte til muskulatur eller ved glycerol til lever. Alanin, lactat og Pyruvat kan også brukes til substratoppbygging. Regelmessighet i aktiviteten Gjentatt regelmessig fysisk aktivitet vil hos eldre med glukoseintoleranse øke insulinsensitiviteten mer enn ved en enkel treningsøkt. Det er vist at dette i hovedsak henger sammen med bedret insulinmediert glukosemetabolisme i skjelettmuskulatur. Trening kan hos personer med type-2 diabetes føre til en økt glukoseomsetning med verdier som er lik dem man ser hos friske utrente jevnaldrende kontroller. Dersom personer med type-2-diabetes slutter å trene vil bedringen av insulinvirkning på glukoseomsetning i skjelettmuskulaturen forsvinne i løpet av så kort tid som en uke. Med andre ord er regelmessighet i aktivitet en nøkkelfaktor for å få en langvarig helsegunstig virkning på karbohydratomsetningen. Regulær styrketrening med relativt tunge vekter har også hatt samme effekt på karbohydrat metabolismen i muskulaturen til personer med type 2 diabetes. Dette henger sammen med økt blodstrøm i muskulaturen og økt innhold av insulinreseptorer, GLUT4, protein kinase B / og glykogen synthase i muskulaturen. Meta-analyser viser at trening kan redusere HbA1c med 0,66 %. Treningsintensitet er en bedre prediktor for bedring av HbA1c enn treningsmengde. Med andre ord bør personer med type 2 diabetes også ha et visst intensitetsnivå på sin aktivitet enn bare rolig aktivitet. Men noe aktivitet, selv om den er av lavintensitet, er bedre enn ikke noe aktivitet i det hele tatt. IDRETTSMEDISIN

10 IDRETT OG DIABETES Praktiske retningslinjer for treningsaktivitet hos personer med diabetes Fysisk aktivitet for personer med diabetes er forbundet med både gevinst og risiko. Hos type- 1 diabetikere vil det lettere komme til metabolske forstyrrelser som lavt blodsukker, evt. også ketose ved fysisk aktivitet enn hos personer med type 2 diabetes. På den annen side vil de fleste med type 1 diabetes være unge og derfor kunne ha større psykososial gevinst av mestring og prestasjon innen idrett enn det personer med type 2 vil oppleve. Men også eldre vil gjennom trening oppleve framgang, mestring, større grad av frihet og mulig bedret livskvalitet Undersøkelser før oppstart av aktivitet De fleste barn med diabetes vil gjerne følge et vanlig sosialt mønster for trenings- og idrettsaktivitet. Barna og foreldre bør tilbys nøye gjennomgang av behov for insulintilførsel, drikke og ernæring under forskjellige typer aktivitet. Vanligvis behøver de ikke ha ytterligere medisinsk undersøkelse før oppstart. Annerledes er det med voksne som kan ha hatt diabetes så lenge at det kan være forbundet med fare for at de har utviklet komplikasjoner relatert til blodårer, øyne, nyrer og perifere nerver. Som generelt råd vil det være på sin plass å gjennomføre en medisinsk undersøkelse av personer som er over 35 år, eller har hatt diabetes i mer enn 15 år (type-1 diabetes) eller 10 år (type- 2 diabetes) dersom de ønsker å starte fysisk trening/aktivitet. Undersøkelsen kan inkludere både BT og eventuelt belastnings EKG. I noen tilfelle vil det også være riktig å undersøke perifer sensibilitet og sirkulasjon. Langt de fleste med diabetes vil regelmessig ha kontroll av øynene, slik at ekstra undersøkelse for retinopati ikke vil være nødvendig. Skulle derimot retinopati være oppdaget, må man ta hensyn til det for de råd man gir ved oppstart av aktivitet. Aktivitet og insulinbruk På et eller annet tidspunkt etter at type 1 diabetes er diagnostisert vil der komme til total manglende betacellefunksjon og derfor også fravær fra egenproduksjon av insulin. Normal kroppsfunksjon vil derfor være avhengig av tilført insulin, også under utøvelse av idrett. Ettersom insulinsensitivitet endrer seg med aktivitetstype, intensitet og varighet, må insulin som gies alltid tilpasses aktuelle situasjon. Hovedregel er at det alltid må være noe aktivt insulin tilstede for at arbeidende muskulatur skal få tilført ny glukose. Etter en initial kortvarig insulinuavhengig innfluks av glukose er langvarig arbeid helt avhengig av tilstedeværelsen av insulin. Der er dog beretninger om at personer med diabetes gjennomfører langvarig aktivitet uten tilførsel av insulin med heldig resultat. De fleste med ordinær type-1 diabetes vil oppleve at blodsukkeret stiger under aktivitet dersom insulin ikke er gitt eller er for lavt dosert. Diabetesbehandling er ulik fra person til person. Aktivitetsmønster og treningsintensitet er også underlagt den enkeltes ønske og motivasjon. Diabetesbehandlingen for personer som ønsker å være fysisk aktiv vil derfor også være individuell. Det er vanskelig å gi gode råd som alle kan følge. Noen få generelle regler/anbefalinger gjelder likevel. For de fleste vil et blodsukker på mellom 5 og 10 mmol/l være svært bra. Dersom blodsukkeret før aktivitet er under ca 5 mmol/l bør man spise noe ekstra karbohydrat og aktivitet utsettes min. På den måten kan en unngå hypoglykemi Figur 3. Figuren illustrerer at personer uten diabetes har et relativt jevnt blodsukker under aktivitet (nederste del av kurven). Personer med tilstrekkelig insulin og relativt velregulert diabetes, vil under aktivitet kunne ha et lett fall i blodsukkernivå. Personer med høyt blodsukker og derav relativ insulinmangel vil få frigjort mer glukose fra lever uten at det insulin, som er for hånden, kan transportere det inn i muskulaturen. Slik vil mange kunne oppleve blodsukkerstigning under fysisk aktivitet. * mmol/l fås ved å dele på 18. alt i starten på aktiviteten. En bør da også som ellers ha med seg noe raskt absorberbar karbohydrat til å ta inn underveis. Er blodsukkeret mmol/l vil mange oppleve at blodsukkerverdiene stiger under aktivitet. En liten ekstra dose insulin kan være aktuelt å injisere for noen. Dersom blodsukkeret er over 14 mmol/l, bør man måle blodketoner. Spesielt vil det gjelde personer som bruker insulinpumpe. Dersom det foreligger forhøyete verdier bør det settes insulin og man skal være forsiktig med å utøve aktivitet inntil ketonene er borte. Er blodsukkeret > 16,5 mmol/l må man utvise ekstra forsiktighet. Det er også viktig å kjenne til at de fleste vil ha redusert behov for insulin fra timer til henimot ett døgn etter en langvarig treningsøkt. Med hensyn til mer detaljerte retningslinjer for inntak av drikke og føde under og etter aktivitet tillater jeg meg til å vise til senere i artikkelen. Det daglige insulinbehovet vil variere, alt etter hva man gjør og spiser. Insulinet er for en person med diabetes er å betrakte som Petter Smarts Gode Hjelper. Insulinmengden skal hjelpe i gode og onde dager. Dersom dagene er preget av lite aktivitet og et relativt rikelig matinntak, må insulindosene økes. Alt etter varighet og intensitet på kroppslig aktivitet vil insulindosene måtte reduseres. Stundom mer enn man kan forestille seg. Praktiske råd ved aktivitet De følgende rådene er basert på litteraturstudier, kommunikasjon med andre diabetologer og praktiske erfaringer med en rekke barn og ungdommer som er aktiv innen idrett og på personer som har vært med på Trondheim Oslo sykling, samt langvarig fysisk aktivitet i turterreng sommer som vinter. Ved kortvarig aktivitet (mindre enn 30 min.) Ingen eller ganske lite reduksjon (1 2 i.e. hurtigvirkende insulin for en voksen person før siste måltid ca. 2 t. før aktivitet) 8 IDRETTSMEDISIN

11 IDRETT OG DIABETES Ved moderat langvarig aktivitet (45 min. 1 t 30 min.) Redusere insulinmengden 2 4 i.e før aktivitet. Drikke sportsdrikk eller lignende og spise snacks hvert min. Det er også aktuelt å redusere insulinmengden til natten og neste dag p.g.a. økt insulinfølsomhet. Langvarig aktivitet (2 t. 8 t.) Man bør redusere insulinmengden før siste måltid før aktivitet med % dersom aktiviteten starter før 2 t. etter måltidet. Videre bør man drikke sportsdrikk og spise snacks hvert min. Ved aktivitet over 3 4 t. anbefales å spise et litt større måltid etter et par timer (for eksempel brød med salt pålegg og brød med syltetøy, evt. frukt som banan.) Det er da også viktig å redusere insulindosen om kvelden og neste dag. Dersom ny dagsmarsj neste dag kan man vurdere å redusere insulinmengden ytterligere til ca % av den opprinnelige insulinmengden Ved ekstrem langvarig aktivitet (8 t 24 t) Redusere den totale insulinmengden % for hele døgnet. Man kan injisere både analogt hurtigvirkende insulin og middels langsomtvirkende insulin på morgenen. Eventuelt kan det injiseres analogt langsomtvirkende insulin på morgenen sammen med hurtigvirkende insulin før frokost. I og med at aktiviteten er svært langvarig kan det tenkes at all aktivitet kan gjennomføres bare med analogt langsomvirkende insulin og at et eventuelt blodsukkerfall vil kunne justeres opp ved de mange tilførsler av karbohydratrik mat og drikke som vil være nødvendig. Man bør drikke sportsdrikk og spise snacks hver min. Det kan også være tilrådelig å spise litt større måltider hver 3 4 t. For alle forhold gjelder at den enkelte tester ut hva som gir høye og hva som gir tendens til lave blodsukker. Måleresultatene bør skrives opp slik at de kan vær til hjelp ved senere aktivitet. På den måten kan man også finne ut hvordan man fungerer med høye blodsukkerverdier og hvordan man fungerer med lave verdier. Disse oppleggene ser kanskje kompliserte ut, men egentlig er måltidshyppighet slik den er til vanlig. Forskjellen er at måltidene må taes med på turen. De fleste drikker og spiser snacks hvert 20. min både ved langvarig sykling og ved fjellturer. Det er også slike rutiner toppidrettsfolk uten diabetes følger når de trener rolig langtur. Insulinpumpe og fysisk aktivitet Insulinpumper er i økende bruk blant barn og ungdom med diabetes. Mange opplever det som stor forbedring i livskvalitet og frihet til egne valg. Ved Ullevål Universitetssykehus starter nå alle nyoppdagete barn med diabetes insulinbehandling med insulinpumpe.ved noen barneavdelinger bruker så mye som ca % barna insulinpumpe i behandlingen. Prinsippet for insulinpumpe er man i størst mulig grad etterligner vanlige fysiologiske forhold for insulinutskillelse. I pumpene brukes bare analogt hurtigvirkende insulin. Pumpene leverer dette insulinet gjennom en kanyle til underhudsfettet i ørsmå doser mange ganger hver time. Denne basaldosen varierer litt gjennom døgnet tilpasset den enkeltes basalbehov for insulin. Til måltidene kan pumpen aktiveres til å levere en større mengde hurtigvirkende insulin. Pumpen har mange innstillingsmuligheter for å imøtekomme de forskjellige insulinbehov den enkelte har ved måltider, hvile og aktivitet. Mange av barna med insulinpumpe velger å koble fra pumpen i forbindelse med fotball, ishockey o.a. kontaktidretter. Pumpene er ikke garantert vanntette slik at de også må kobles fra forbindelse med svømmetimer og svømmetrening. Ved fysisk aktivitet som varer over /2 time kan basaldosen endres til en tidsbestemt redusert basaldose (Temporært redusert basaldose). Den reduksjonen anbefales å starte ca. 1 2 timer før aktivitet. Virketiden for hurtigvirkende insulin er ca. 1 1 /2 t og dersom dosen ikke er redusert i forkant vil man kunne starte opp aktiviteten med for stor insulindose og risiko for utvikling av lavt blodsukker. Er aktiviteten spesielt kraftig og langvarig kan det være aktuelt med en temporært redusert basaldose lenge etter opphørt aktivitet, gjerne til ut på natten eller til neste morgen. Næringsinntak under fysisk aktivitet Under langvarig aktivitet for personer med diabetes kan inntak av væske og mat omtrent følge det som er gjengs ved annen idrettsutførelse. Det vanlige er at man drikker noe sportsdrikk, gjerne i halv styrke hvert min. og spiser noe karbohydratrik mat hvert min. Mange har skrevet at det er viktig med et visst antall kcal. eller gram karbohydrat pr. kg kroppsvekt hvert 20. min. Det finnes en rekke individuelle forskjeller på hvilke behov man har. Man kan godt ha visse prinsipper og retningslinjer som bakgrunnskunnskap. De fleste må gjøre sine egne erfaringer som er endelig bestemmende for type og mengde av næring som skal inntas. Behandling av lavt blodsukker - føling Det er helt vesentlig å ha med seg følingmat eller ha tilgang til det i nærheten av der aktiviteten forgår. Spesielt er det viktig når man er ute i naturen på lengre turer. Selv om en har gjort seg erfaringer på forhånd, vil det alltid kunne oppstå uforutsette problemer. Lavt blodsukker og føling er den hyppigste og mest frustrerende og fryktskapende hendelsen i hverdagslivet for en person med diabetes. Som det framgår av tabellen er det ikke likegyldig hva man tar inn av korrigerende næring. Selv om det for de fleste er allment kjent, kan det presiseres at inntak av raskt resorberbare karbohydrater og evt. drikke er førstehjelp. Når personen med diabetes har kviknet til kan det være på sin plass å gi mer vanlig grovt brød med karbohydratrikt pålegg. Sjokolade er ikke å betrakte som god følingmat. (Se figur 4.) Figur 4. Ved behandling av lavt blodsukker bør man tilstrebe bruk av rasktvirkende karbohydrater (KH). Først etter min. bør man ta inn langsomtvirkende KH, evt. i kombinasjon med rasktvirkende KH. Melk, iskrem og sjokolade er således ikke velegnet til å behandle akutt føling/lavt blodsukker. IDRETTSMEDISIN

12 IDRETT OG DIABETES Mosjonsaktivitet - hvordan komme i gang Dette er aktivitet for de fleste som ønsker å bevare helse og kroppsfunksjon. Man blir aldri for gammel til å starte opp. Det gjelder både for personer med og uten diabetes. Eldre og personer med langvarig type -1 - diabetes eller type 2 diabetes bør undersøkes av lege før de starter opp mosjonsaktivitet. Dette for å avdekke om det foreligger kardiovaskulære eller nevrologiske problemer som krever særskilt forsiktighet. Det vil erfaringsmessig bare sjelden foreligge absolutte kontraindikasjoner for å starte med en eller annen aktivitet. Det viktigste vil være å stimulere og motivere til endrete vaner, noe som i seg selv er vanskelig og krever tid. Gjennom The Finnish Diabetes Prevention Study er det vist at daglig moderat mosjonsaktivitet i ca. 60 % vil forebygge utvikling av NIDDM hos personer med høy risiko for sykdommen. Dersom man først har utviklet type -2-diabetes vil også aktivitet virke gunstig på tilstanden. Gjennom økt insulinreseptorantall på i muskulatur og derigjennom insulinfølsomhet vil karbohydratstoffskifte tendere mot normalisering. Det er vist fall i HbA1c med %, mest hos dem med milde former for diabetes. Man unngår insulinresistens som vil være viktig for å hindre utvikling av hjerte-kar sykdom. Det er holdepunkter for at både mosjonsaktivitet og hard styrketrening er gunstig for eldre mennesker. I en dansk undersøkelse hvor personer var fulgt fra år var 1/3 fysisk aktive. I denne gruppen var det 40 % færre dødsfall, 30 % færre hjerteinfarkt, 25 % færre med lårhalsbrudd og de aktive var mer uavhengige og selvhjulpne. Man blir aldri for gammel til å starte opp med aktivitet. Helsearbeidere må i fellesskap med den som har diabetes finne fram til aktivitet som passer og som er morsomt. Ofte kan man bygge på kjent aktivitet som en har behersket tidligere. Det kan være viktig å skape situasjoner hvor den enkelte kan prøve ut seg selv, tåle å dumme seg ut litt. Stundom blir det bra med oppstart av aktivitet som er ny og hvor den enkelte kan oppleve framgang. For noen er aktivitet i grupper viktig, inspirerende og morsomt. Men mange eldre vil gjerne mosjonere i sitt eget tempo, til tidspunkt som passer den enkelte evt. sammen med en nær venn. For mange vil derfor gruppetrening være av liten interesse. Stavgang blitt en ny populær aktivitet for mange voksne og eldre. Denne aktiviteten har sitt utspring i fra Finland så langt tilbake som mellom Der har man ca utøvere. I Sverige finnes det ca og i Norge nærmer man seg dette antallet. Stavgang er skånsom og fettforbrennende. Man forbruker ca.400 kcal/t mot ca. 280 kcal/t ved vanlig gange. Sirkulasjon, muskelstyrke og utholdenhet forbedres, spesielt i nakke og skulderområdet. På Norges Idrettshøgskole finnes det instruktører som kan bistå ved oppstart for grupper. Stavgang blir morsommere med rett teknikk og motivasjonsarbeid inngår i instruksjonsopplegget. Med hensyn til oppstart vil jeg foreslå et forsiktig startprogram som nok kan anvendes for de fleste. (Se ramme). Motivasjonssamtale bør ta utgangspunkt i at det er bedre med en aktivitetsøkt pr. uke enn ingen. Aktiviteten skal være så passe anstrengende at man blir varm, men ikke hardere enn at man kan føre en samtale. De første 7 14 dagene vil man kunne kjenne noe småvondt og stølhet. Det er viktig å presisere at de første 6 uker til 3 mnd. vil være vanskelige, men så lang tid trenges for å kunne endre en vane. Turer i skog og fjell/ hytte til hytte. Overnatting i telt i vinterfjellet For mange er den beste rekreasjon å være ute i naturen. Den norske Turistforening har gjort et stort arbeid for at folk skal kunne søke bort fra stressende byliv til fred og ro ute i naturen. Mange familier har funnet stor glede og fellesskap i å vandre fra hytte til hytte som en del av sommerens aktiviteter. Turer med fiskestang og fotoapparat har gitt mange gode sommerminner. Dette kan også anbefales for personer med diabetes. De daglige vandreøktene er egentlig lavintensive, nesten på lik linje med sykling. Mange med diabetes har kunnet vandre hele dagen med en enkelt dose middels langsomtvirkende insulin på morgenen, kanskje med et lite tilskudd av hurtigvirkende insulin til frokost. Blodsukkermålinger er viktig når en gir seg i kast med slik langvarig aktivitet. Drikke og mat behøver ikke være vesentlig forskjellig fra de som ikke har diabetes. Med andre ord kan Kvikk- Lunsj eller annen vanlig turproviant godt inntaes med jevne mellomrom. Best er nok brødmat, drikke i form av te eller tynn sportsdrikk er velegnet. I og med at man er borte fra sivilisasjonen kan det være viktig å ha med seg ekstra utstyr, både insulin, blodsukker måleapparat og injeksjonsutstyr. Det bør også være beskyttet mot å bli utsatt både for frost og for høye temperaturer da dette ødelegger insulinet. 10 IDRETTSMEDISIN

13 IDRETT OG DIABETES Aktivitet i varmt klima Ved aktivitet om sommeren eller i Syden skal man være observant i forhold til overoppheting av insulin. Igjen gjelder det å forberede seg til vanskelige situasjoner. Dersom man mosjonerer heftig skal injeksjon av insulin i lårets underhudsfett kanskje unngåes. Tidligere har det vært slik det har kommet til en raskere oppsuging av injisert insulin med den følge at mer insulin har blitt aktivisert. Det har i sin tur ført til lave blodsukker og føling. Nye analoge langsomvirkende insulintyper synes i mindre grad å få økt oppsuging under varmt klima og over arbeidende muskulatur. Man skal i varmt klima unngå å oppbevare insulin og måleutstyr i biler som står parkert i solen. Temperaturen i bilkupeen kan bli opp i mot 80 grader med ødelagt insulin som følge. Konkurranseidrett Toppidrett er ofte preget av: To win is not everything it is the only thing. Forskjellen mellom suksess og fiasko er liten. Med et optimalisert diabetesregime som gir et blodsukker som er innen normalområdet, vil kroppen hos en person med diabetes fungere på lik linje med alle andre. Deltakelse i konkurranseidrett vil derfor kunne foregå på like fot med andre uten diabetes. Det finnes mange eksempler på personer med diabetes som har drevet toppidrett, både innen lagidretter (Gary Mabbut, fotball) og individualidretter (Steve Redgrave, roing; Kris Freeman, langrenn) Diabetikere har vunnet kongepokal i fekting, spilt ishockey i eliteserien eller vært landslagsaktuell i boksing. Det er ikke gjort studier som viser hva som er det optimale blodsukker inn mot konkurranser. Noen personer med diabetes innen kraft- og eksplosive idretter ønsker et blodsukker som ligger ved øvre grense for normalverdier, eller litt over. For personer som driver utholdenhetsidretter er beretningene og erfaringene at utøverne har best resultater med blodsukker som ligger midt i normalområdet. Noen langrennsutøvere hevder at dersom blodsukkeret er over mmol/l har det ikke noen hensikt å konkurrere på aktuelle dag. Utøverne fungerer dårlig, kjenner seg slappe og mangler den styrke som de ellers opplever med normale blodsukkerverdier. De taper mye tid i forhold til vanligvis jevngode konkurrenter de gangene blodsukkeret er for høyt. Som regel har de da en relativ insulinmangel. Mange toppidrettsutøvere trener så mye og så regelmessig at de har et redusert daglig insulinbehov i forhold til inaktive. Det vil ikke være uvanlig med insulinmengder på godt under 1 i.e./kg/døgn tross betydelige fødeinntak. Insulinmengdene må likevel tilpasses de ulike treningsformene som benyttes under utøvelse av forskjellige typer idretter. Noen ganger vil en utøver trene kondisjon og utholdenhet som kan føre til treningsøkter 1 2 ganger pr. dag med varighet mellom 2 og 3 4 timer. Andre ganger skal samme utøver trene spenst, styrke som kan ta vesentlig kortere tid og dette krever også litt annet inntak av drikke, mat og insulin. Helsepersonell som ønsker å gi råd til utøvere med diabetes som driver konkurranseidrett, bør sette seg nøye inn i de krav den enkelte idrett stiller til utøveren og diabetesreguleringen. Diabetes og doping Insulin finnes på dopinglistens forbudte stoffer under punkt S2 Hormoner og relaterte substanser underpunkt 4. Grunnen til at insulin står på dopinglisten er at det har anabole (vevsoppbyggende) egenskaper. Som dopingmiddel kan det også gi raskere restitusjon. Det vil derfor kunne gi mulighet til å trene oftere og derved bl.a. oppnå økt muskelstyrke og utholdenhet. Bestemmelsene som Anti-Doping Norge (ADN) følger sier at enhver utøver som er medlem av et lag tilsluttet NIF skal normalt ikke benytte midler og metoder som står på dopinglisten. Det er imidlertid utarbeidet fritaksordninger slik a utøvere på medisinsk grunnlag kan bruke midler som inneholder stoffer på dopinglisten i forbindelse med medisinsk behandling. Det forutsettes at slik behandling ikke gir konkurransefordeler. Fritaksordningen er basert på internasjonale krav i World Anti- Doping Code. Dersom en utøver har fått en diagnose som gjør at han/hun må bruke legemidler som står på dopinglisten, gir NIFs regelverk mulighet for å søke om medisinsk fritak. Utøvere kan da få tillatelse til å bruke forbudte stoffer og forbudte metoder på dopinglisten. Hensikten med fritaksordningen er at alle skal ha mulighet til å drive med idrett, også de som trenger medisinsk behandling med legemidler som står på dopingliste Utøvere er kategorisert i tre grupper i forhold til fritak a) Utøvere som deltar i internasjonalt arrangerte konkurranser. (Arrangert og organisert av internasjonalt særforbund, International Olympic Committee, International Paralympic Commitee; World Cup arrangement o.l.) b)utøvere som deltar i nasjonalt arrangerte konkurranser. (Arrangert av nasjonalt særforbund, nasjonal klubb o.l.) c)barn under 13 år, utøvere som kun deltar i bedriftsidrett og mosjonister som ikke konkurrerer. Utøvere som skal delta i internasjonale arrangement må følge fritaksbestemmelsene i tråd med det internasjonale regelverket. Det finnes også i det internasjonale regelverket to fritaksordninger, en ordinær og en forenklet fritaksordning. Begge disse skjemaene er mer omfattende enn de nasjonale og krever mer omfattende dokumentasjon for diagnose, behandlingsbehov og iverksatt behandling, kontroller osv. Fritakene er gyldig for en fastsatt periode. Også i forhold nasjonale konkurranser i Norge finnes to typer fritak. a)forenklet fritak som bare gjelder for følgende medikamenter: Beta-2 agonistene formoterol, salbutamol, salmeterol og terbutalin, men kun dersom disse gies som inhalasjon. Legemidler som inneholder glukokortikoider til lokal bruk. b)ordinært fritak. Gjelder alle legemidler på dopinglista som ikke kommer inn under forenklet fritak. IDRETTSMEDISIN

14 IDRETT OG DIABETES Alle personer med diabetes over 13 år som driver idrett i lag som er tilsluttet NIF kommer inn under reglene for ordinært fritak. Ordningen krever søknad fra utøver som inkluderer legens diagnose og utøvers medisineringsbehov. Det er fastsatt krav til søknad, saksbehandling og frister. Bestemmelsene kan man finne på internett under Derfra kan man også printe ut søknadsskjema. Undertegnede har vært i dialog med ADN om disse bestemmelsene som berører en så stor gruppe som personer med type-1 regelverket utgjør. Regelverket er nå under vurdering slik at en mulighet for enklere fritaksordning for personer med diabetes kan komme på tale om ikke lenge. Argumentene for dette er at de fleste barn og unge er med i idrettsaktiviteter i lag tilsluttet NIF. Det gjelder også svært mange med diabetes over 13 år som nå blir nødt til å skaffe seg fritak fra dopingbestemmelsene. Det kan være til hinder for at de kan få utøve sin idrett på lik linje med alle jevnaldrende. Det er ikke i tråd med intensjonen til ADN. Slik idretten har utviklet seg kan man ha forståelse for nødvendigheten av rigide og klare bestemmelser mot doping. Foreløpig må diabetologer som har aktive idrettsutøvere blant sine pasienter forholde seg til gjeldende bestemmelser og søke om fritak fra dopingbestemmelsene på ordinært grunnlag. Dersom dette ikke er gjort, vil den person med diabetes som kommer i en dopingkontroll kunne måtte gå gjennom den prosess en positiv dopingprøve vil innebære. Selv om utgangen sannsynlig kan bli frifinnelse er opplevelsen av prosessen negativ og tyngende for den enkelte. Det er å håpe at det snarlig kommer en endring av regelverket. Det er som det framgår av regelverket ikke bare voksne idrettsutøvere som kan bli innkalt til dopingkontroll, men bestemmelsene gjelder ungdommer helt ned til 13 års alder. Dersom det i tillegg er søkt om dispensasjon for deltakelse på grunn av alder, kan noen utøvere til og med være yngre enn dette. Det er derfor nødvendig at også pediatere er kjent med dette regelverket. Hva som skal bestemme den enkeltes livskvalitet vil være individuelt forskjellig. God livskvalitet er ofte forbundet med frie valg til opplevelser og aktivitet både i arbeid og fritid. Slike valgmuligheter er igjen ofte noe knyttet til god fysisk form. Gjennom aktivitet og mosjon kan en i større grad enn med en sedat livsstil oppnå: Frihet fra sykdom og livsstilsplager Frihet til naturopplevelser på annen måte enn det som oppleves gjennom bil-, tog-, og buss-vinduer. Frihet til å ta på seg utfordringer i hverdagen. Frihet til å kjenne seg fysisk sliten Referanser: Skriv i NORSK IDRETTSMEDISIN! Vi håper flere av medlemmene vil bidra med innlegg og at vi får noen debatter i bladet. Innlegg bør ikke være lenger enn 500 ord eller 3000 tegn. Forkortelser/endringer som går ut over det ortografiske, grammatikalske eller det å gjøre setninger mer forståelige, sendes til forfatter før trykking for godkjennelse. Kom gjerne med forslag til tittel, eller så lager vi dette i redaksjonen. Frister for innsendelse, se utgivelsesplan side IDRETTSMEDISIN

15 SKULDERKLINIKKEN Bislett legesenter De senere år har avdekket et bredt spektrum av skulderpatologier og det kan være vanskelig å skille mellom diverse vanlig forekommende naturlige varianter og viktige eller uviktige avvik. Dette gir oss mange dilemmaer og utfordringer. Noen ganger kan det være vanskelig å se sammenheng mellom klinikk og tolkningen av billedfunn. I mange land er ultralyd etablert som en rask og kostnadseffektiv første videreundersøkelse etter klinikken. I de fleste tilfeller gir dette tilstrekkelig informasjon for videre rådgivninger. På noen områder er ultralyd den beste billedmetoden. DR. PER SUNDE har lengst erfaring i Norge innen diagnostisk skulderultralyd og kan tilby 1) ONE-STEP dynamisk bilat. klinisk-sonografisk skulderundersøkelse. 2) ULTRALYDGUIDEDE PROSEDYRER i form av forskjellige slags injeksjoner og aspirasjoner. Hyppigst gjelder dette for Bursaer. Det er essensielt at steroidinjeksjoner ikke settes i feks delrupturerte sener. Aspirasjon av kalk (kalk kan være vanskelig å se på vanlig MR, sees ofte enklere ved rtg.bilder) fra de forskjellige cuffsenene, såkalt lavage kan gi godt resultat. Noen ganger gjøres bare needling. Og noen ganger forsøkes ECSW (sjokkbølgebeh.). Noen av disse prosedyrene kan med fordel forsøkes før man beslutter å foreta acromionreseksjon. NOEN PROBLEMOMRÅDER 1) DD Impingement/Frozen shoulder. Den mest nyttige undersøkelsen i tidlige impingementstadier er en kombinert klinisk og dynamisk sonografisk u.s. 2) Ad Cuffruptur: Ultralyd og MR er omtrent likeverdige til avdekking. Spm. blir om det er ruptur, hva slags, og om senesutur er aktuelt. 3) Intraartikulær patologi av betydning?? Små hyperlaxiteter? Instabiliteter? SLAP mvid.? 4) Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt høye anteriøre skulderproblemer, såkalte slyngepulleyskader, hvor mange komplekse strukturer kan være involvert, og hvor bla. den lange bicepssenen kan være ustabil. Hvis indikasjon vil pasienten henvises for MR, evt. MRartrografi særlig hos yngre dersom man mistenker vesentlige intraartikulære avvik. Noen ggr. henvises pasienten til ortoped direkte. Det er viktig å presisere at de fleste pasienter når tilstrekkelig gode resultater ved konservativ rehabilitering.

16 Betydningen av benhelse hos barn og faktorer som kan påvirke denne AV MONICA KLUNGLAND TORSTVEIT,DR.SCIENT. NORGES SENTER FOR AKTIV REHABILITERING (NAR/NIMI OG ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS, ORTOPEDISK SENTER Kroppssammensetningen hos oss mennesker er sterkt relatert til helsestatus. For mye kroppsfett er assosiert med økt risiko for metabolske og kardiovaskulære sykdommer, liten muskelmasse er assosiert med redusert fysisk funksjon, og lav benmasse er assosiert med økt risiko for brudd (Modlesky & Lewis 2002). Muskel- og skjelettplager, og særlig osteoporose, har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste, og ikke uten grunn. Oslo ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd og hver 3. kvinne og hver 10. mann over 50 år lider av osteoporose her i landet. Osteoporotiske brudd er beregnet til å koste samfunnet rundt 1,6 milliarder kroner hvert år (Falch & Meyer 1998, Hagen 2004). Et av de viktige spørsmål er derfor hvorvidt dette kan forebygges, og om noe av løsningen kan finnes allerede i barndommen. Utvikling av ben og benbiologi Det er særlig tre perioder som bør nevnes når det gjelder utvikling av ben. I løpet av veksten er benoppbyggingen dominerende. Deretter kommer en periode i livet hvor det vil være viktig å vedlikeholde benmassen, og til slutt en periode i de eldre år hvor hovedfokus bør være å redusere det naturlige bentapet. Det er vist at benmasse øker i barne- og ungdomsårene og når sin maksimale benmasse, såkalt peak bone mass antagelig et sted mellom 20 og 30 års alderen (Heaney 2002). Denne er normalt høyere for gutter enn for jenter. Etter at peak bone mass er oppnådd, blir benmassen hovedsakelig vedlikeholdt, før begge kjønn i de eldre år taper benmasse. Kvinner opplever imidlertid en akselerasjon av bentap rundt menopausen (figur 1). Benvev er et dynamisk, levende vev og det skjer kontinuerlig en oppbygging og nedbryting. Tyngdekraften utgjør normalt den største belastningen på skjelettet, dermed vil skjelettet reagere negativt i perioder uten denne påførte kraften. Skjelettet vil da tape benmasse. Det motsatte sees ved økt mekanisk belastning, som ved vektbærende fysisk aktivitet (Surgeon General 2004). Ben endres i størrelse og form via to prosesser; modellering og remodellering. I barne- og ungdomsårene bygges og formes skjelettet ved modellering. Benene vokser fordi nedbryting skjer på innsiden av knokkelen, mens oppbygging skjer på den ytre overflaten av knokkelen. Denne prosessen følger et genetisk program, men kan bli påvirket av miljøfaktorer som vektbærende fysisk aktivitet. Den andre prosessen, remodellering, er pågående hele livet, men blir dominant når skjelett når sin peak bone mass. En liten mengde ben på overflaten blir fjernet og deretter erstattet av nytt ben på samme sted. Dette endrer ikke formen på benet, men reparerer skader og forebygger akkumulering av for mye gammelt ben (Surgeon General 2004; Modlesky & Lewis 2002). Faktorer som kan påvirke benhelsen hos barn Både påvirkelige og upåvirkelige faktorer har betydning for benhelsen hos barn. De upåvirkelige faktorene er genetikk, kjønn, rase og alder. Arv kan forklare så mye som mellom 60-80% av variasjonen i benmasse (Johnston & Slemenda 1993). Det er sannsynlig at dersom utviklingen av peak bone mass blir optimal, vil det være mulig å unngå utvikling av osteoporose og dermed ikke komme under den kritiske brudd grensen senere i livet. Det har blitt estimert at en økning i peak bone mass på 10% fra normale verdier kan redusere risikoen for osteoporostiske brudd med opptil 50% (Surgeon General 2004; Vuori 2001; Marshall et al. 1996). Spørsmålet blir da: hvordan bygge mest mulig benmasse i ung alder og hvordan vedlikeholde dette i voksenalder? I denne artikkelen vil det fokuseres særlig på det første spørsmålet og av plasshensyn vil kun faktorene ernæring og fysisk aktivitet bli omtalt. Kan ernæring påvirke benmassen hos barn? Det er mange ernæringsfaktorer som synes å kunne være relatert til benhelse, eksempelvis magnesium, fluor, vitamin C og K, sink og jern. Disse faktorene vil imidlertid stort sett barna få tilført via et normalt kosthold. Det er to faktorer som klart har fått mer oppmerksomhet i litteraturen, og det er kalsium og vitamin D. I denne artikkelen vil derfor disse to faktorene bli prioritert. Det er imidlertid viktig å nevne at noen faktorer i kosten og andre livsstilsfaktorer kan ha en uheldig virkning på benhelsen, også hos barn. Dette kan være høyt inntak av fosfat, som har vært relatert til høyt brusinntak, økt syrebelastning med påfølgende negativ assosiasjon med benmasse hos unge (Wyshak 2000), og et stort inntak alkohol og røyk, hvor særlig det sistnevnte har en uheldig påvirkning på benhelsen, 14 IDRETTSMEDISIN

17 BENHELSE HOS BARN Figur 1: Skjematisk fremstilling av aldersrelatert bentap blant menn og kvinner.tallet 1 referer til peak bone mass, tallet 2 til det raske bentapet ofte observert hos kvinner i menopausen og tallet 3 til det aldersrelaterte bentapet som er tilstede hos begge kjønn (Jee 1999). også vist i enkelte studier på barn (Heaney et al. 2000). I en systematisk oversiktsartikkel baserte Wosje og Specker (2002) sine konklusjoner på 12 observasjonsstudier og åtte RCT, og fant for det første at det var inkonsistente resultater på de retrospektive studiene som undersøkte effekt av tidligere kalsiuminntak på voksen benmasse, for det andre inkonsekvente resultater på tverrsnittstudier som undersøkte sammenhengen mellom nåværende kalsiuminntak og benmasse, og for det tredje inkonsistente resultater på intervensjonsstudier med kalsiumsupplementering. Intervensjonsstudiene varierte imidlertid i både lengde på intervensjon, målesteder, alder på subjektene, samt baseline kalsiuminntak. Derfor klassifiserte forfatterne de ulike studiene og beregnet årlige endringer i benmasse. De konkluderte med følgende: Hovedsaklig var det god effekt av kalsium supplementering med opptil 2% årlig forskjell i økning av BMD mellom intervensjons- og kontrollgruppene. De største økningene i BMD grunnet høyere kalsiuminntak så ut til primært å gjelde i kortikalt benvev, og var tydeligst i utvalg med lavt kalsiuminntak i utgangspunktet. Det var ikke mulig å konkludere hvorvidt effekten av kalsiuminntak var ulik blant yngre kontra eldre barn. En nylig publisert studie basert på ni skoler i Beijing inkluderte over 700 barn (Du et al. 2004). Skolene ble randomisert til 3 grupper. Gruppe 1 fikk melk beriket med kalsium, gruppe to fikk den samme melken, men også tillegg av vitamin D, mens den 3. gruppen var kontroller uten supplement. Resultatene viste at etter 2 år med intervensjon hadde både gruppe 1 og 2 økt sin benmasse opptil 5% mer enn kontrollgruppen. I tillegg hadde gruppe to med tillegg av vitamin D i melken økt ca. 2% mer enn gruppe 1 med kun kalsiumtilskudd. Samlet tyder de inkluderte studiene i denne artikkelen på at kalsium og vitamin D kan påvirke benmassen hos barn, men gjør det nødvendigvis ikke. Det ser imidlertid ut til å være større sjanse for positiv effekt i kortikalt benvev og hos barn som har et inadekvat inntak av kalsium i utgangspunktet. Kan fysisk aktivitet påvirke benmassen hos barn? Det har blitt rapportert at barn som er fysisk aktive har høyere benmasse enn de som er inaktive (Bailey et al. 1999; Slemenda et al. 1991), og videre at idrettsutøvere som konkurrerer i idretter med høy mekanisk belastning har fra 5-15% høyere benmasse enn utøvere i mindre belastende idretter og ikkeidrettsutøvere (Torstveit & Sundgot- Borgen 2005; Courteix et al. 1998; Heinonen et al. 1995; Suominen 1993). Men, fordi tverrsnittsstudier har sine begrensninger ved at de med høy benmasse muligens i utgangspunket velger idretter med høy mekanisk belastning eller at genetiske faktorer spiller inn, har andre studiedesign blitt brukt for å undersøke dette fenomenet mer i detalj. Et spesielt godt studiedesign i denne sammenhengen er undersøkelser av side-til side variasjoner hos samme person, for eksempel tennis eller squash spillere. Ved en slik type studie har man kontroll på forstyrrende faktorer som genetikk, kost eller hormoner. Ulike studier har funnet opp til 15% høyere benmasse i den spillende armen kontra den ikke spillende armen, og disse funnene er særlig interessante når det viser seg at side til side forskjellene er langt mindre i kontrollgruppen (opptil ca. 4%) (Kontulainen et al & 2003; Haapasalo 1998; Kannus et al. 1995). Dette tyder på at det er selve treningen som fører til økninger i benmassen. Det som videre er svært interessant, er at det ikke ser ut til å være likegyldig når man starter aktiviteten i forhold til effekt på benmassen (Kontulainen et al & 2003; Kannus et al. 1995). Haapasalo et al. (1998) fant at bilaterale forskjeller i BMD ikke var statistisk forskjellige for spillere og kontroller i Tanner stadium 1, men ble progressivt større blant spillerne i stadium 2, 3 og 4, med et platå på stadium 5. Basert på disse observasjonene ser det ut til at ben er mest responsivt til mekanisk stress i løpet av Tanner stadium 2-4, tilsvarende ca år. Det vil imidlertid være naturlig å spørre seg om man da må være idrettsutøver for å oppnå disse fordelene? Intervensjonsstudier og skolebasert aktivitet vil kunne antyde noe om dette. Intervensjonsstudier Hovedvekten av intervensjonsstudiene (tabell 2) utført på pre- og tidlig pubertale barn viser en statistisk signifikant effekt av trening med hensyn til økning av benmasse. Hovedsakelig gjelder dette hoppaktivitet og med gjennomgående best effekt på lårhalsen, altså en stedsspesifikk effekt. Det er små kjønnsforskjeller. Resultatene ser imidlertid ut til å variere noe avhengig av modningsnivå ved inklusjon. Studier som inkluderte postpubertale barn rapporterte ingen IDRETTSMEDISIN

18 BENHELSE HOS BARN eller kun små forskjeller mellom kontrollog intervensjonsgruppene, mens studier som inkluderte pre- eller tidlig pubertale barn rapporterte signifikante økninger i benmasse. I en av studiene viste forfatterne opptil 5% forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen (MacKelvie et al. 2003; Petit et al. 2002; MacKelvie et al. 2001). Dette kan være viktig da denne forskjellen tilsvarer 3-5 år med postmenopausalt bentap. Anbefalinger for barn og unge Når det gjelder fysisk aktivitet, er det ennå ikke mulig å beskrive i detalj et treningsprogram for barn og unge som vil optimalisere peak bone mass, da kvantitative dose-respons studier mangler. Likevel, American College of Sports Medicine (ACSM) publiserte nylig en ny position stand hvor forholdsvis spesifikke anbefalinger gis. Mekanisk belastende aktiviteter, som turn, hopp og moderat intensiv styrke trening, samt deltakelse i idretter som involverer løp og hopp anbefales. Intensiteten bør være høy med tanke på ben-belastning. Med tanke på sikkerhet, bør styrketrening være < 60% av 1RM. Det anbefales denne type benbelastende aktivitet minst 3 dager/uke i minst minutter (ACSM 2004). Det er imidlertid viktig her å minne om de generelle nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet blant barn som er 60 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet. Hva med kombinasjonen av ernæring og fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet og ernæring er hver for seg blitt vist å bestemme opp til 40% av variasjonen i benmasse, mens genetiske faktorer er estimert til å bestemme ca. 70%. Dette virker jo til å være et usannsynlig stort bidrag fra livsstils faktorer da dette totalt blir mer enn 100%, og det er lite sannsynlig at disse to faktorene kun bidrar hver for seg. Derfor vil det også være interessant å se på effekten av kombinasjonen av ernæring og fysisk aktivitet på benmassen. Data fra disse studiene (Volek et al. 2003; Specker & Binkley 2003; Stear et al. 2003; Iuliano-Burns et al. 2003; Specker et al. 1999) er ikke konsistente, men selv om fysisk aktivitet alene og kalsium tilskudd alene har vist positive effekter på benmassen hos barn, ser det ut til at det er en interaksjon mellom disse to faktorene, og at både kalsium og fysisk aktivitet er nødvendig for å optimalisere peak bone mass. Likevel ser det ikke ut til at effekten av å inkludere begge faktorer i intervensjonen dobles. For å oppnå gode effekter av fysisk aktivitet er det sannsynlig at moderat til høyt kalsium inntak er nødvendig, i alle fall når endepunket er benmasse. Man kan også hypotetisere hvorvidt en positiv effekt av kalsium kun er tilstede når barna driver fysisk aktivitet i tillegg. For å undersøke dette mer i detalj trengs et 2x2 faktorielt design. Hvilken betydning har benhelse hos barn? Er barn med normal eller høy benmasse friskere? Føler de seg friskere? Blir de kanskje bedre idrettsutøvere? Det er normalt ikke slik at man kjenner på kroppen om man har en høy eller lav benmasse. Det er derfor osteoporose kalles den skjulte lidelsen. Det er som oftest ikke før man får et brudd at en lav benmasse oppdages og behandles. Selv om studier har vist en sammenheng mellom lav benmasse og økt risiko for brudd blant postmenopausale kvinner (Marshall et al. 1996), er det ikke sikkert det samme gjelder for barn. Men, med usikkerheten om overføring til barn tatt i betraktning, har et barn en normal eller høy benmasse vil risikoen for lavenergi brudd kunne være mindre enn ved lav benmasse. Likevel, dersom barna unngår brudd vil de trolig ikke føle seg friskere om de har lav eller høy benmasse. Når det gjelder ernæring rapporterer Heaney (2000) at bortsett fra enkelte rapporter at kalsiummangel kan føre til rakitt, vil et lavt kalsiuminntak ikke ha en umiddelbar negativ effekt på skjelettet hos barn. Men kalsium mangel og manglende fysisk aktivitet kan føre til lavere peak bone mass og dermed økt risiko for brudd senere i livet (Vuori 2003; Heaney 2000). Det er blitt hevdet at variasjon i kalsium inntak og fysisk aktivitet tidlig i livet kan stå for så mye som 5-10% forskjell i peak bone mass. Denne forskjellen kan da stå for 25-50% forskjell i bruddrate senere i livet (Vuori 2001; Heaney 2000). Så hvorfor er det viktig med god benhelse som barn? Jo, barn blir gamle de også. Det store spørsmålet er imidlertid: kan riktig type fysisk aktivitet og ernæring som barn forebygge osteoporose som gammel? Som nevnt kan livsstilsfaktorer som kalsium og fysisk aktivitet bidra til å optimalisere peak bone mass hos barn og unge. Men, det er ikke likegyldig når i barndommen disse faktorene har størst innvirkning på benmassen. Det finnes gode data fra en Canadisk prospektiv studie hvor de har fulgt både gutter og jenter i 6 år og funnet når barna har størst hastighet på benoppbyggingen (Bailey et al. 1999). Resultatene tyder på at 26% av voksen benmasse ble oppnådd for jentene i års alder og i års alder for guttene. Dette indikerer at 1 /4 del av voksen benmasse oppnås i 2 års perioden rundt vekstspurten, og dette representerer like mye ben som de fleste vil tape i voksenalder (Bailey et al. 1999; Arlot et al. 1997). Vil en eventuell bedret benhelse oppnådd i barndommen forbli bedret i de eldre år? Det er naturlig å tenke seg at biologisk viktige endringer i benmasse eller benstyrke oppnådd via trening eller kalsiumtilskudd under veksten kan tapes slik at fordelene er tapt når man trenger dem i de eldre år. Preliminære data basert på en studie fra Beijing på skolemelk intervensjon viser dessverre at etter 2 år er effekten av kalsiumberiket og kalsium + vitamin D beriket melk på BMD forsvunnet (Zhu et al. 2004). Wosje & Specker (2002) konkluderer med at økningen i BMD oppnådd med kalsium supplementering ikke ser ut til å vare utover selve intervensjonsperioden. Dette støtter antagelsen om at et kosthold med tilstrekkelig kalsiuminntak bør oppfylles hos alle barn i vekst. Det har aldri vært, og det vil heller aldri bli, en randomisert, dobbelt-blindet placebo-kontrollert studie som demonstrerer at fysisk aktivitet i ung alder reduserer osteoporotiske brudd i de eldre år, og de studiene som per i dag forsøker å si oss noe om denne utfordringen innehar en del feilkilder. Dette tatt i betraktning vil status på dette spørsmålet per i dag i det følgende kort oppsummeres. En rekke studer har funnet høyere benmasse hos tidligere aktive sammenlignet med kontroller. Disse positive resultatene ble funnet opptil år etter avsluttet aktivitet eller idrettskarriere og utgjorde SD over aldersmatchede kontroller (Nurmi-Lawton et al. 2004; Fuchs & Snow 2002; Kontulainen et al. 2004; 2002, 2001, 1999; Karlsson et al. 2000; Bass et al. 1998; Khan et al. 1996; Etherington et al. 1996). Disse positive 16 IDRETTSMEDISIN

19 BENHELSE HOS BARN funnene kan muligens forklares av at de fortsatt driver noe fysisk aktivitet. Hos turnere er det funnet enda større forskjeller i benmasse, opptil 1.5 SD sammenlignet med kontroller ca 10 år etter avsluttet karriere (Kudlac et al. 2004; Bass et al. 1998; Kirchner et al. 1996), en forskjell som absolutt er av klinisk betydning. Studier på fotballspillere og vektløftere tyder imidlertid på at fordelene kan være tapt 3-5 tiår etter avsluttet karriere (Karlsson et al. 1996; 2000), men en skal være forsiktig med å konkludere basert på at dette er tverrsnittstudier og at ikke samme gruppe er fulgt over tid. Ved å undersøke andre aspekter ved ben enn bare tverrsnittet, ser det imidlertid ut til at positive effekter oppnådd i benstyrke muligens kan vedlikeholdes (Haapasalo et al. 2000). Uansett, dette er et viktig og spennende område og det trengs flere studier som sier noe om de strukturelle endringer som skjer i benet ved aktivitet, hva som skjer ved opphør av aktivitet og hvilket nivå av aktivitet som eventuelt trengs for å vedlikeholde de oppnådde fordelene. Det ser altså ut til at god benhelse har betydning for barn, men antagelig vil barna selv merke dette i begrenset grad. Hva med benhelse hos barn og betydning når de blir eldre? Det ser ut til å være en mulig, og eventuelt meget viktig sammenheng. Vektbærende fysisk aktivitet og tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D i et livslangt perspektiv vil muligens kunne redusere risikoen for osteoporotiske brudd. Konklusjon Ernæring, som kalsium, kan påvirke benhelsen hos barn. Fysisk aktivitet, særlig moderat til høy mekanisk belastende aktivitet kan påvirke benhelsen hos barn. Det ser ut til å være en interaksjon mellom kalsium og fysisk aktivitet med tanke på effekt på benhelsen. Likevel, videre forskning er nødvendig for bedre å forstå interaksjon av fysisk aktivitet med genetikk, kost og andre faktorer, med tanke på påvirkningen på benhelsen. Benhelsen har betydning både mens barn er barn, men også en sannsynlig betydning når barna blir gamle. Muligheten skjelettet har til å bevare fordelene fra barndommens fysiske aktivitet synes å være relatert til varighet på aktivitetsperioden i barndommen, type aktivitet og grad av mekanisk belastning, tidspunkt for igangsetting av aktiviteten i barndommen, og/eller modningen til skjelettet når treningen ble redusert eller opphørt. Hele løsningen på forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd vet vi fortsatt ikke, men noe av svaret kan ligge allerede i barndommen. Referanser: Med fysioterapeuten som veileder øker sjansen for bedre resultat.

20 Endringer på dopinglista for 2006 PER WIIK JOHANSEN MEDISINSK ANSVARLIG,ANTIDOPING NORGE,JANUAR 2006 Generelt kan sies at det kun er små endringer på dopinglista for Dette viser vel at dopinglista nå begynner å finne sin endelige form og at innholdet er nær ønsket standard. WADA s dopingliste er et konsensusdokument, og alle endringer som gjennomføres har vært gjenstand for nitid diskusjon mellom de land som favnes av WADA s dopingreglement. Det er derfor svært vanskelig å få gjennomslag for alle de ønsker man måtte ha om listens utforming og innhold. På tross av dette reflekterer Dopinglisten for 2006 de fleste av de kommentarer/ønsker vi hadde i vår høringsuttalelse vedrørende den nye Dopinglisten. Glukokortikoidene ( kortisonpreparatene ) er nok fremdeles den gruppen som volder størst besvær hva gjelder bruk og fritak. Dette fordi denne gruppen favner så mange ulike preparater og formuleringer til bruk i behandlingen av svært mange ulike medisinske lidelser, og fordi disse stoffene i beste fall bare har marginale prestasjonsfremmende effekter. Som det fremkommer nedenfor er det gjort visse endringer for denne gruppen på listen for 2006 som gjør dette noe enklere for utøverne, deres leger og for oss i Antidoping Norge. Vi håper alle utøvere, deres støttepersonell og det medisinske apparatet setter seg inn i Dopinglistens innhold og regelverk, slik at det ikke oppstår misforståelser og unødige vanskeligheter knyttet til bruk av nødvendige medisiner til behandling av sykdom. De endringene som vil få størst praktisk betydning for utøverne kan summeres som følger: 1. Gonadotropinene LH og hcg (gruppe S2) er på dopinglista for 2006 KUN forbudt for menn. Tidligere (dvs før 2005) var disse stoffene også kun forbudt for menn, men i 2005 ble gonadotropinene forbudt både for kvinner og menn. Dette har vist seg praktisk vanskelig å håndtere fordi hcg brukes klinisk både til påvisning av graviditet og som markør på visse svulster. Spesielt bruken av hcg som graviditetsindikator hos kvinner har medført stor debatt og etiske betenkeligheter rundt bruken av hcg som indikator på doping. Det vil dessuten i enkelte tilfeller være svært vanskelig å skille slik klinisk bruk av hcg fra misbruk som dopingmiddel. Man kan tenke seg en tidlig graviditet som ender med abort og der hcg nivået henger litt igjen etter opphørt graviditet. Skulle man teste positivt på hcg i en slik sammenheng kan man feilaktig bli mistenkt for doping med hcg. Dette punktet ble derfor endret tilbake til tidligere status med forbud kun for menn, selv om det er vist at disse stoffene kan gi en viss/marginal økning av androgennivåene (nivåene av mannlige kjønnshormoner) også hos kvinner, og derved teoretisk kan ha en prestasjonsfremmende effekt. 2. Glukokortiokoider ( kortisonpreparater, gruppe S9) til lokal bruk i ører, øyne, nese og lokalt på munnslimhinnen er nå tillatt brukt uten fritaksskjema. Dette er samme status som tilsvarende preparater til lokal bruk på huden (midler til dermatologisk bruk), og vil gjøre det noe enklere for utøverne og deres leger. Denne endringen skyldes stort forbruk av slike preparater til lokal behandling, samtidig som effekten som dopingmidler er regnet som fraværende når preparatene brukes på en slik måte. Disse endringene får praktiske konsekvenser for utøverne og deres leger i forhold til medikamentell behandling. Endringene er til det bedre idet de begge gjør det noe enklere å forholde seg til dopinglista for Øvrige endringer på listen for 2006: S1. Anabole stoffer - det er gjennomført en viss standardisering av nomenklaturen (navngivingen) for stoffene i denne gruppen som ikke betyr noe rent praktisk for utøverne - det er lagt til noen nye stoffer til lista (konferer WADAs dopinglista for 2006 for detaljer her) - det er dessuten i større detalj enn tidligere gjort rede for den oppfølgingen som vil bli gjennomført ved påvisningen av endogene (kroppsegne) androgene anabole steroider (AAS), hvilket heller ikke får praktiske konsekvenser for utøvernes forhold til dopinglisten som sådan - det er videre gjort rede for at boldenon, et velkjent anabolt AAS, kan produseres naturlig i kroppen i svært små mengder i sjeldne tilfeller. Dette medfører at påvisning av lave konsentrasjoner av dette stoffet må følges opp spesielt med tanke på dette. Boldenon har i utgangspunktet vært regnet til de eksogene (kroppsfremmede) AAS, men den nye kunnskapen om dette stoffet endrer noe på dette og krever derfor en spesiell oppfølging av utøvere der dette stoffet påvises i små mengder/lave konsentrasjoner (ng/ml). Høye konsentrasjoner av boldenon regnes fremdeles som indikasjon på eksogen tilførsel (dvs tilført kroppen utenfra) - tibolon, som finnes i det registrerte preparatet Livial i Norge, er et nytt stoff på listen og er ført opp under andre anabole stoffer i gruppen S1.Tibolon er et syntetisk steroid med anabole egenskaper som benyttes i behandlingen av postmenopausale plager (plager i forbindelse med overgangsalderen). 18 IDRETTSMEDISIN

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

ELIXIA Convention 2009

ELIXIA Convention 2009 Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette

Detaljer

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer