INNKALLING TIL MØTE 3-11, MØTE I UNIVERSITETETS STUDIEKOMITÉ TORSDAG 12. MAI 2011, KL I KOLLEGIEROMMET, LUCY SMITHS HUS, 10. ET.

Transkript

1 Notat Til Ordinære medlemmer: Viserektor Doris Jorde Studiedekan Aud V. Tønnessen, TF Studiedekan Marit Halvorsen, Jus Studiedekan Knut Dahl-Jørgensen, Med.fak. Studiedekan Gro Bjørnerud Mo, HF Studiedekan Annik Myhre, MN Studiedekan Morten Rykke, OD Dekan Knut Heidar, SV Studiedekan Andreas Lund, UV Førsteamanuensis Arne Skodvin, FUP Universitetsbibliotekar Eystein Gullbekk Nicklas Søsted Poulsen, Studentparlamentet Anders Skjellerudsveen Sondrup, Studentparlamentet Wenche D. Åsheim, Studentparlamentet Varmedlemmer: Professor Helge I. Strømsø (vara for Skodvin) Biblioteksdirektør Bente Rachel Andreassen (vara for Gullbekk) Svein Vadset Tømmerdal d.y. (studentrepresentant 1. vara) Ingunn Andvord Sandberg (studentrepresentant 2. vara) Ingeborg Marie Østby Laukvik (studentrepresentant 3. vara) Andre inviterte Fra: studiedirektør Monica Bakken, seniorkonsulent Finn Ragnar Berger, tlf Kopi: seksjonssjef Hege Bolstad Pettersen, seksjonssjef Guri Vestad, seksjonssjef Kristin Fossum Stene, nestleder Jennifer Akselsen, fakultetenes studieadministrasjoner INNKALLING TIL MØTE 3-11, MØTE I UNIVERSITETETS STUDIEKOMITÉ TORSDAG 12. MAI 2011, KL I KOLLEGIEROMMET, LUCY SMITHS HUS, 10. ET. ORIENTERINGSSAKER Orienteringssakene nevnes her fortløpende, og det henvises til aktuelle lenker; O-sak 1 Søkertallene gjennom Samordna opptak 2011 J.nr.: Muntlig orientering v/seksjonsleder Kristin Fossum Stene Innkalling Studiekomiteen

2 O-sak 2 Aktuelle bøker, rapporter og konferanser J.nr.: Seminar juni UiO skal være vertsskap for et Higher Education Reform Seminar 6-7. juni. Temaet for seminaret er Modernization of Curriculum and Student Centered Learning. Seminaret er rettet mot Bologna eksperter fra EU og TEMPUS land, men UiO får delta. Se program: Studiekvalitetsseminar 29. september 2011 Studieavdelingen planlegger et seminar 29. september. Formålet med seminaret blir å dele gode eksempler på forskningsbasert undervisning og bruk av IKT i undervisningen. O-sak 3 Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetpris for 2010 J.nr.: Muntlig orientering v/viserektor Doris Jorde O-sak 4 Miljø og bærekraft i utdanning ved UiO: - Status og problemstillinger reist av prosjekt Grønt UiO J.nr.: 2010/12878 Muntlig orientering v/rådgiver Anne Marthe Nilsen Gibbons O-sak 5 UiOs høringsuttalelse til forslag til rammeverk for livslang læring J.nr.: 2011/1653 Muntlig orientering v/studiedirektør Monica Bakken O-sak 6 LMU Se lenke: DISKUSJONS- og VEDTAKSSAKER Sak 1 Råd for samarbeid med næringslivet J.nr. I Strategi 2020 har UiO satt seg som mål at arbeidslivsrelevansen i studiene skal styrkes gjennom å bedre kontakten med arbeidslivet gjennom studietiden. Offentlige og private virksomheter skal være aktive deltakere i utvikling og evaluering av studieprogrammene. I tildelingsbrevet fra KD for 2011 blir alle universiteter og høgskoler pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Som det fremgår av tildelingsbrevet har UiO stor frihet i forhold til organisering av rådet/rådene. RSA kan settes inn i eksisterende fora eller det kan utvikles en egen struktur for RSA. Studieavdelingen ønsker å involvere Studiekomiteen på et tidlig tidspunkt i forhold til videre arbeid med etableringen av RSA ved UiO. Studiekomiteen bes diskutere Studieavdelingens foreløpige vurderinger for det videre arbeidet med RSA. Innkalling Studiekomiteen

3 Sak 2 Universitetet i Oslos studiekvalitetsrapport for 2010 J.nr.: 2010/13826 I henhold til tilsynsforskriften til NOKUT skal institusjonene hvert år utarbeide en rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Rapporten skal gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Studiekvalitetsrapporten er en overordnet analyse på institusjonsnivå basert på fakultetenes rapporter og annen tilgjengelig informasjon. Grunnlagsmaterialet er blant annet rapporter fra enheter, programmer, tilsynssensor, tilbakemeldinger fra studenter, undersøkelser og analyser. Fakultetsrapportene viser et jevnt og godt arbeid med studiekvalitet som gir grunnlag for tillit til studiekvaliteten ved UiO. Hovedelementene i kvalitetssystemet er robuste, men det er grunnlag for å gjøre enkelte endringer i kvalitetssystemet. Fra og med 2011 vil rapporteringen ifm studiekvalitetsrapporten skje ifm den ordinære virksomhetsrapporteringen. Forslag til vedtak: Studiekomiteen slutter seg til forslaget til studiekvalitetsrapport for 2010 Sak 3 Videreutvikling av studieprogramporteføljen: rutiner og årshjul J.nr.: UiO har i Strategi2020 satt høye mål for videreutvikling av studieprogramporteføljen, basert på kvalitet og faglig styrke. De rette endringer i utdanningsvirksomheten krever en evne og mulighet til å prioritere ressurser. De fleste endringer må baseres på omprioriteringer innenfor dagens rammer. Kun en liten andel kan baseres på vekst, gjennom at UiO får tildelt friske studieplassmidler fra Kunnskapsdepartementet. Prosessene rundt tildeling av de nye studieplassene har tydeliggjort et behov for bedre samordning og prioritering av alle initiativ til nye studieprogrammer. For å få til en god forvaltning av UiOs totale programportefølje, gjelder dette også når nyskapingen skal skje innenfor eksisterende ramme. Fakultetenes faglige vurderinger og prioriteringer er hovedgrunnlaget for styring og utvikling av studieprogramporteføljen. Endringsforslagene må legges frem på en slik måte at Universitetsledelsens beslutninger kan baseres på tydelige kriterier, og ut fra en helhetlig vurdering av porteføljen. Studiedirektøren anbefaler derfor at det innføres et enhetlig årshjul for videreutvikling av programporteføljen. Dette må kobles til årshjulet for virksomhetsstyring ved UiO. Opprettelse og nedleggelse av studieprogrammer bør derfor fremmes for Universitetsstyret i juni, til samme tid som budsjettfordeling for påfølgende år. Det nye årshjulet kan tre i kraft fra I 2011 må vi i hovedtrekk planlegge studieåret 2012/13 etter de samme rutiner og frister som tidligere år. Vi må likevel sørge for en god prosess for fordeling av eventuelle nye studieplasser i statsbudsjettet for Fakultetene vil derfor innen bli bedt om å melde inn Forslag til studietilbud og opptaksrammer for 2012/2013 innenfor tildelt Innkalling Studiekomiteen

4 budsjettramme. Forslag til fordeling av evt friske studieplassmidler til nye eller eksisterende studieprogrammer. En nærmere bestilling vil komme i eget brev. Forslag til vedtak: Studiekomiteen anbefaler universitetsledelsen å innføre enhetlige rutiner for videreutvikling av studieprogramporteføljen, med et årshjul som knyttes opp mot den øvrige virksomhetsstyringen ved UiO. Eventuelt 5. mai 2011 Monica Bakken studiedirektør sign. Finn Ragnar Berger seniorkonsulent sign. Innkalling Studiekomiteen

5 Sakstype: Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr. 3/11 Orienteringssak Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Opptaksleder Camilla Haugland/ Rådgiver Elisabeth Lackner SAKSTITTEL: Søkertall gjennom Samordna opptak 2011 Vedlagte excelfil viser søkertall gjennom Samordna opptak for de seneste årene. Ved offentliggjøring av årets søkertall , sendte UiO ut følgende pressemelding med kommentarer til tallene: Økt søkning til UiO Universitetet i Oslo (UiO) opplever økning i søkertall til grunnutdanningene, viser resultatet etter søknadsfristen til høyere utdanning. UiO har nå 2,9 førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er spesielt god søkning til realfag. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag opplever også solid økning i antall søkere. I år er det søkere som har valgt UiO som første prioritet i Samordna opptak. Dette er en oppgang på 2,9 prosent fra 2010 og tilsvarer søkertallet fra toppåret UiO har nå 2,9 førsteprioritetssøkere per studieplass, mot 2,8 i Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, er godt fornøyd med tallene. - Søkertallene til Universitetet i Oslo har vært høye siden innføringen av Kvalitetsreformen i 2003, og det er gledelig at trenden holder seg, sier Bakken. Populært å bli realist Realfag øker med 14 prosent sammenlignet med fjorårets tall. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag opplever en oppgang på henholdsvis 6 og 5 prosent. Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Knut Fægri, forklarer de gode søkertallene slik. - UiO befester sin posisjon som en attraktiv tilbyder av utdanning innen realfag og teknologifag. Vi tilbyr solide, forskningsbaserte utdanninger som gir etterspurt kompetanse etter endte studier, sier Fægri. Bakken sier at også økt satsning på realfag i skolen kan forklare at stadig flere utdanningsøkere får øynene opp for Humanistiske fag hevder seg Flere humanistiske studietilbud som arkeologi, engelsk og antikk kultur og klassiske språk opplever stor økning i søkertall. Søkningen til Kinesisk og Kina-studier øker med hele 37 % sammenliknet med forrige opptak. Det forskningstunge studietilbudet i lingvistikk opplever en markant økning. - UiO er en av få tilbydere av mindre humanistiske fag i Norge. Det er godt å se at også de spesialiserte humaniorafagene rettet mot mindre søkergrupper er populære og attraktive, sier Bakken. Søkertallene til UiO viser moderat nedgang til profesjonsutdanninger som ernæring, medisin, odontologi og psykologi. Lektorprogrammet opplever også en nedgang i søkertall, men ligger høyere enn 2009-tallene. UiO har fremdeles flest førstevalgsøkere per studieplass (opptaksramme) sammenliknet med de andre store universitetene: Planlagte studieplasser (opptaksramme) Søknader førstevalg Førstevalg per plasser NTNU UIB UIO UIT Monica Bakken Studiedirektør Kristin Fossum Stene Seksjonssjef Studiedirektøren Universitetet i Oslo

6 Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! NOM 2011 NOM , 27. april 2010, 28. april Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøker Endring Primærsøkere pr studieplass Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøker Endring Primærsøkere pr studieplass TF Kristendom, årsenhet % 34 0 % 1,62 TF Kristendom, årsenhet % % 1, Religion og samfunn % % 1, Religion og samfunn nytt 40 nytt 2, Teologi og kristendom % % 0, Teologi og kristendom % 12-8 % 0, Teologi, profesjonsstudium % 15 0 % 0, Teologi, profesjonsstudium % % 0,75 Sum TF % 92-9 % 1,08 Sum TF % % 1,09 JF Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet % % 2,92 JF Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet % 65-6 % 2, Kriminologi % % 8, Kriminologi % % 8, Rettsvitenskap (jus), start høst % % 9, Rettsvitenskap (jus), start høst % % 10, Rettsvitenskap (jus), start vår % % 2, Rettsvitenskap (jus), start vår % % 2,48 Sum JF % % 6,10 Sum JF % % 6,38 MF Ernæring utgått MF Ernæring % % 9, Master i klinisk ernæring, start vår Nytt 121 Nytt 3, Helseledelse og helseøkonomi % % 2, Helseledelse og helseøkonomi % 90 2 % 2, Medisin, start høst % % 8, Medisin, start høst % % 9, Medisin, start vår % % 1, Medisin, start vår % % 2,38 SUM MF % % 4,77 SUM MF % % 5,49 HF Allmenn litteraturvitenskap % % 1,74 HF Allmenn litteraturvitenskap nytt 97 nytt 2, Allmenn litteraturvitenskap, årsenhet % 72 3 % 2, Allmenn litteraturvitenskap, årsenhet % 70-9 % 2, Antikk kultur og klassiske språk % % 1, Antikk kultur og klassiske språk % % 1, Arkeologi % % 2, Arkeologi % % 2, Arkivkunnskap, årsenhet % % 4, Arkivkunnskap, årsenhet % % 3, Asiatiske og afrikanske studier utgått Asiatiske og afrikanske studier utgått Engelsk (studieretning) Nytt 118 Nytt 1, Engelsk, årsstudium % % 10, Engelsk, årsstudium % % 9, Estetiske studier % % 2, Estetiske studier % % 2, Europeiske og amerikanske studier utgått Europeiske og amerikanske studier utgått Europeiske og amerikanske studier språk, litteratur, område utgått Europeiske og amerikanske studier språk, litteratur, o nytt 399 nytt 1, Filosofi og idéhistorie % % 1, Filosofi og idéhistorie % % 1, Fransk (studieretning) Nytt 56 Nytt 1, Fransk, årsstudium % % 3, Fransk, årsstudium % % 4, Historie % % 1, Historie % % 1, Historie, årsenhet % % 4, Historie, årsenhet nytt 173 nytt 3, Italiensk (studieretning) Nytt 30 Nytt 1, Japansk med Japan-studier % % 3, Japansk med Japanstudier nytt 188 nytt 4, Kinesisk med Kina-studier % % 2, Kinesisk med Kinastudier nytt 90 nytt 2, Kunsthistorie, bachelor % % 1, Kunsthistorie, bachelor % % 1, Kunsthistorie, årsenhet % % 5, Kunsthistorie, årsenhet % % 6, Latin-Amerika (studieretning) Nytt 42 Nytt 1, Litteratur utgått Litteratur utgått Lingvistikk % % 3, Lingvistikk nytt 26 nytt 1, Medievitenskap % % 1, Medievitenskap % % 2, Medievitenskap, årsenhet Nytt 142 Nytt 9, Midtøsten-studier med arabisk % % 2, Midtøstenstudier med arabisk nytt 132 nytt 2, Midtøstenstudier med hebraisk ikke søking i år Midtøstenstudier med hebraisk 5 93 nytt 10 nytt 2, Midtøstenstudier med persisk ikke søking i år Midtøstenstudier med persisk nytt 30 nytt 2, Midtøsten-studier med tyrkisk Nytt 16 Nytt 0, Musikkvitenskap % % 3, Musikkvitenskap % % 3, Nord-Amerika (studieretning) Nytt 42 Nytt 1, Nordisk, særlig norsk språk og litteratur % % 4, Nordisk, særlig norsk språk og litteratur % 97-4 % 3, Nordiske studier % 85-9 % 1, Nordiske studier nytt 93 nytt 1, Norsk som andrespråk, årsstudium % % 3, Norsk som andrespråk, årsstudium % % 3, Portugisisk (studieretning) Nytt 23 Nytt 1, Religionsstudier utgått Religionsstudier utgått Religionshistorie og kulturhistorie % 81 0 % 1, Religionshistorie og kulturhistorie % % 0, Russisk (studieretning) Nytt 61 Nytt 1, Spansk (studieretning) Nytt 69 Nytt 1, Spansk, årsstudium % % 5, Spansk % % 5, Språk utgått Språk utgått India områdestudier % 22 5 % 1, Sør-Asia områdestudier nytt 21 nytt 1, Sør-Asiastudier med hindi ikke søking i år Sør-Asiastudier med hindi nytt 9 nytt 0, Sør-Asiastudier med sanskrit ikke søking i år Sør-Asiastudier med sanskrit 5 43 nytt 4 nytt 0, Tverrfaglige kjønnsstudier % % 1, Tverrfaglige kjønnsstudier % % 0, Kulturarv og bevaringskunnskap % % 1, Kulturarv og bevaringskunnskap ikke søking i år Tverrfaglige kjønnsstudier, årsenhet % 21 0 % 2, Tverrfaglige kjønnsstudier, årsenhet % % 3, Tysk (studieretning) Nytt 10 Nytt 0, Tysk, årsenhet % % 2, Tysk, årsenhet % % 1,68 SUM HF ,0 % % 2,27 SUM HF ,1 % % 2,14 SSO\ael O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

7 Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass MN Biologi ,7 % % 1,54 MN Biologi ,1 % % 1, Digitale medier utgått Digitale medier utgått Elektronikk og datateknologi ,9 % 32 0 % 1, Elektronikk og datateknologi ,5 % % 1, Farmasi ,6 % % 2, Farmasi ,6 % % 1, Fysikk, astronomi og meteorologi ,4 % % 1, Fysikk, astronomi og meteorologi ,3 % % 1, Geofag: geologi, geofysikk og geografi ,7 % % 1, Geofag: geologi, geofysikk og geografi ,8 % % 1, Informatikk, 3-årig utgått Informatikk, 3-årig utgått Informatikk, avbildning utgått Informatikk, avbildning utgått Informatikk, distribuerte systemer og nettverk utgått Informatikk, distribuerte systemer og nettverk utgått Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign utgått Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign utgått Informatikk, nano- og mikroelektronikk utgått Informatikk, nano- og mikroelektronikk utgått Informatikk, robotikk og intelligente systemer utgått Informatikk, robotikk og intelligente systemer utgått Informatikk, simulering og visualisering utgått Informatikk, simulering og visualisering utgått Informatikk, Systemutvikling: modellering og programmering utgått Informatikk, Systemutvikling: modellering og programmering utgått Informatikk: design, bruk og interaksjon ,0 % % 1, Informatikk: design, bruk og interaksjon nytt 179 nytt 1, Informatikk: nanoelektronikk og robotikk ,1 % 89-2 % 1, Informatikk: nanoelektronikk og robotikk nytt 91 nytt 1, Informatikk: programmering og nettverk ,5 % % 1, Informatikk: programmering og nettverk nytt 194 nytt 1, Informatikk: språk og kommunikasjon ,9 % % 1, Informatikk: språk og kommunikasjon nytt 52 nytt 1, Informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvende ,9 % % 0, Informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvende nytt 13 nytt 0, Kjemi ,5 % % 1, Kjemi ,5 % % 0, Matematikk, informatikk og teknologi ,5 % 92 2 % 1, Matematikk, informatikk og teknologi ,0 % % 1, Matematikk og økonomi ,5 % % 2, Matematikk og økonomi ,3 % 89-4 % 1, Materialer, energi og nanoteknologi ,7 % % 0, Materialer, energi og nanoteknologi ,1 % % 1, Molekylærbiologi og biologisk kjemi ,0 % % 1, Molekylærbiologi og biologisk kjemi ,9 % % 1, Realfag, årsenhet ,3 % % 1, Realfag, årsenhet ,8 % % 0, IT - Språk, logikk, psykologi utgått IT - Språk, logikk, psykologi utgått Teknologi, organisasjon og læring utgått Teknologi, organisasjon og læring utgått SUM MN ,9 % % 1,48 SUM MN ,2 % % 1,30 OD Odontologi, start høst ,9 % % 3,48 OD Odontologi, start høst ,7 % % 6, Odontologi, start vår utgått Odontologi, start vår ,9 % 49-9 % 1, Tannpleie ,2 % % 5, Tannpleie ,3 % % 4,88 SUM OD ,0 % % 4,04 SUM OD ,2 % % 4,13 SV Europastudier (EU) ,6 % 95-5 % 1,73 SV Europastudier (EU) ,3 % % 1, Internasjonale studier ,6 % % 7, Internasjonale studier ,8 % % 7, Kultur og kommunikasjon ,2 % % 4, Kultur og kommunikasjon ,4 % % 4, Offentlig administrasjon og ledelse ,8 % % 4, Offentlig administrasjon og ledelse ,7 % % 3, Psykologi profesjon, start høst ,3 % % 15, Psykologi profesjon, start høst ,1 % % 18, Psykologi profesjon, start vår ,0 % % 2, Psykologi profesjon, start vår ,1 % % 3, Psykologi, årsenhet ,7 % % 5, Psykologi, årsenhet ,6 % % 4, Psykologi, 3-årig ,6 % % 4, Psykologi, 3-årig ,5 % % 3, Samfunnsgeografi ,5 % % 1, Samfunnsgeografi ,2 % % 1, Samfunnsøkonomi ,4 % % 3, Samfunnsøkonomi ,6 % % 2, Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig ,6 % % 2, Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig ,0 % % 1, Sosialantropologi ,6 % % 1, Sosialantropologi ,8 % % 1, Sosiologi ,6 % % 2, Sosiologi ,6 % % 1, Statsvitenskap ,1 % % 2, Statsvitenskap ,6 % % 2, Utviklingsstudier ,7 % % 2, Utviklingsstudier ,0 % % 2,37 SUM SV ,3 % % 4,03 SUM SV ,6 % % 3,43 Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass UV Lektorprogrammet, fremmedspråk ,5 % % 0,88 UV Lektorprogrammet, fremmedspråk ,6 % % 0, Lektorprogrammet, kultur og samfunnsfag ,0 % % 2, Lektorprogrammet, kultur og samfunnsfag ,4 % % 3, Lektorprogrammet, nordisk ,8 % % 1, Lektorprogrammet, nordisk ,7 % % 1, Lektorprogrammet, realfag ,5 % % 0, Lektorprogrammet, realfag ,1 % 60 5 % 0, Pedagogikk ,0 % % 1, Pedagogikk ,6 % % 1, Spesialpedagogikk ,4 % % 2, Spesialpedagogikk ,1 % % 2, Tegnspråk og tolking Flyttet til HiO Tegnspråk og tolking ,2 % % 3, Tegnspråk, årsenhet Flyttet til HiO Tegnspråk, årsenhet ,6 % % 4,75 Sum UV ,0 % % 1,63 Sum UV ,5 % % 1,78 SUM UIO ,3 % ,80 % 2,91 SUM UIO ,3 % ,90 % 2,77 Merk: Opptaksrammetallene fra 2010 er hentet ut i april s.å. Det ble foretatt kutt i flere studieplasser ved SV i juni 2010 og derfor stemmer ikke tallene fra dette statistikkskjemaet overens med skjemaet fra hovedopptaket. SSO\ael O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

8 Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! NOM 2009 NOM , 20. april 2008, 18. april Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøker Endring Primærsøkere pr studieplass Ramme Søknader Endring PrimærsøkeEndring Primærsøkere pr studieplass TF Kristendom ,3 % % 0, % % 1, Teologi og kristendom % % 0, % % 1, Teologi, profesjonsstudium % % 1, % 14 0 % 1,40 Sum TF % % 0, % % 1,09 JF Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet % % 2, % % 2, Kriminologi % % 8, % % 9, Rettsvitenskap (jus), start høst % % 10, % % 6, Rettsvitenskap (jus), start vår % % 2, % % 1,32 Sum JF % % 6, % % 4,36 MF Ernæring % % 9, % % 9,60 HF Helseledelse og helseøkonomi % 88 0 % 2, % % 2, Medisin, start høst % % 10, % % 8, Medisin, start vår % % 2, % % 2,34 SUM MF % % 6, % % 5, Allmenn litteraturvitenskap % % 3, % % 2, Antikk kultur og klassisk tradisjon % % 1, % 51 4 % 2, Arkeologi nytt 128 nytt 2, % % 2, Arkivkunnskap, årsenhet nytt 61 nytt 2, Asiatiske og afrikanske studier % % 1, % % 2, Engelsk % % 10, % % 9, Estetiske studier % % 2, % % 1, Europeiske og amerikanske studier % % 1, % % 1, Filosofi og idehistorie nytt 220 nytt 1, % % 2, Fransk % % 3, % % 3, Historie % % 1, % % 1, Kunsthistorie % % 1, % % 1, Kunsthistorie, årsenhet % % 5, % % 5, Litteratur % % 2, % % 1, Medievitenskap % % 2, % % 2, Musikkvitenskap % % 3, % % 3, Nordisk % % 4, % % 1, Norsk som andrespråk % % 3, % 73 9 % 2, Religionsstudier % % 0, % % 1, Religionshistorie og kulturhistorie nytt 64 nytt 1, Spansk, årsenhet % % 6, % % 6, Språk % % 2, % % 2, Tverrfaglige kjønnsstudier % 30 3 % 1, % 29-3 % 1, Kulturarv og bevaringskunnskap nytt 35 nytt 1, Tverrfaglige kjønnsstudier, årsenhet % % 3, % 34 0 % 3, Tysk % % 2, % % 1,76 SUM HF % % 2, % % 2,19 SSO\ael O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

9 Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass Ramme Søknader Endring PrimærsøkeEndring Primærsøkere pr studieplass MN Biologi % % 1, % 83-8 % 1, Digitale medier % % 2, % % 2, Elektronikk og datateknologi % % 1, % 33 6 % 1, Farmasi % % 2, % % 2, Fysikk, astronomi, meteorologi % % 1, % % 1, Geofag: geologi, geofysikk og geografi % % 1, % % 1, Informatikk, 3-årig % % 1, % % 1, Informatikk, avbildning % % 1, % 3-50 % 0, Informatikk, distribuerte systemer og nettverk % % 1, % % 1, Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign utgått % 18 6 % 2, Informatikk, nano- og mikroelektronikk % % 0, % % 1, Informatikk, robotikk og intelligente systemer % 32-3 % 3, % % 4, Informatikk, simulering og visualisering % 7 75 % 1, % 4 0 % 0, Informatikk, Systemutvikling: modellering og programm % % 2, % % 2, Kjemi % % 1, % % 1, Matematikk, informatikk og teknologi % % 0, % % 0, Matematikk og økonomi % % 1, % % 1, Materialer, energi og nanoteknologi % % 1, % % 1, Molekylærbiologi og biologisk kjemi % % 1, % % Realfag % % 0, % % 0, IT - Språk, logikk, psykologi % % 1, % % 1, Teknologi, organisasjon og læring % 42 2 % 1, % % 1,37 SUM MN % % 1, % % 1,30 OD Odontologi, start høst % % 6, % % 7, Odontologi, start vår % 54-5 % 1, % % 1, Tannpleie % % 5, % % 5,33 SUM OD % % 4, % % 4,72 SV Europastudier (EU) % % 1, % 91 8 % 1, Internasjonale studier % % 7, % % 6, Kultur og kommunikasjon % % 3, % % 3, Offentlig administrasjon og ledelse % % 2, % % 3, Psykologi, profesjonsstudium høst % % 23, % % 3, Psykologi, profesjonsstudium vår % % 3, % % 21, Psykologi, årsenhet % % 5, % % 3, Psykologi % % 3, % % 4, Samfunnsgeografi % % 2, % % 1, Samfunnsøkonomi % % 2, % % 2, Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig % % 3, % % 2, Sosialantropologi % % 1, % % 1, Sosiologi % % 1, % % 1, Statsvitenskap % % 2, % % 2, Utviklingsstudier % % 2, % % 2,22 SUM SV % % 3, % % 3,50 Sted Stnr Studium Ramme Søknader Endring Primærsøkere Endring Primærsøkere pr studieplass Ramme Søknader Endring PrimærsøkeEndring Primærsøkere pr studieplass UV Lektorprogrammet, fremmedspråk % % 1, % % 1, Lektorprogrammet, kultur og samfunnsfag % % 3, % % 4, Lektorprogrammet, nordisk % % 0, % 53 0 % 1, Lektorprogrammet, realfag % % 0, % % 1, Pedagogikk % % 1, % % 1, Spesialpedagogikk % % 1, % % 1, Tegnspråk og tolking % % 2, % % 2, Tegnspråk, årsenhet nytt 6,67 Sum UV % % 1, % % 1,70 SUM UIO % % 2, % 2,69 SSO\ael O:\SSO\opptak\Opptak, studierett\nom\nom-2011\statistikk\søkertall

10 Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Sakstype: O-sak Møtesaksnr.: O-sak 4 Møtenr. 3/11 Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: 2010/12878 Saksbehandler: Anne Marthe Gibbons Miljø og bærekraft i utdanning ved UiO: Status og problemstillinger reist av prosjekt Grønt UiO Bakgrunn: Forprosjektet Grønt UiO: Bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har blitt gjennomført i løpet av Forprosjektet har hatt som formål å bygge UiOs miljøsatsing ved å gjøre det mulig å etablere en langsiktig miljøsatsing på institusjonelt nivå for UiO ved å beskrive status, gjennomføre prosesser for å la oss utfordre, lære av andre og gjennom erfaring fra UiOs egne tiltak, utforske muligheter og skissere veivalg. Et av delprosjektene har vært å få frem en oversikt over UiOs studietilbud med miljørelevans. Dette har blitt gjort gjennom å gjennomføre en kartlegging av studietilbud med miljørelevans som ble tilbudt ved UiO høsten 2010, og ved å foreslå ulike måter å synliggjøre en slik oversikt på. Kartleggingsrapporten er vedlagt dette notatet. I løpet av prosjektperioden har det blitt klart at UiOs miljøpolicy skal være basert på Copernicus-charteret for bærekraftig utvikling. Copernicus-charteret ble etablert i 1993 og er undertegnet av ca 330 universiteter. Copernicus-charteret tar utgangspunkt i at menneskets utnyttelse av biosfæren kan true både eksistens og balanse. Charteret beskriver rollen universiteter har som utdanningsinstitusjoner, og konstaterer at det er universitetenes plikt å fremme miljøkompetanse ("Environmental literacy") og fremme en bærekraftig utøvelse av miljøetikk i samfunnet. Universiteter som signerer Copernicus-charteret forplikter seg til å informere, utdanne og mobiliserer alle deler av samfunnet når det gjelder konsekvenser av økologisk rovdrift og hvordan dette påvirker global utvikling. Charteret forutsetter også at universitetene skal ta en ledende rolle når det gjelder å utvikle og tilby multidisiplinær utdanning relatert til problemer og løsninger, og slik fremme en bærekraftig utvikling. Studentene er også opptatt av at UiO skal være et bærekraftig universitet. Studentdeklarasjonen 2011 har for eksempel viet et helt kapittel til dette temaet, og foreslår blant annet at UiO skal bidra til at flere miljørelevante programmer og emner enn i dag tilbys ved universitetet: Miljørelevante temaer må bli en viktig del av de forberedende fagene, slik at bærekraft blir en naturlig del av allmenn-dannelsen UiO tilbyr. I tillegg må bærekraft integreres i det eksisterende fagtilbudet ved UiO ved å inkludere tilpassede, miljørelaterte temaer i studieprogrammene. Det bør etableres nye miljørelevante emner, 40-grupper, og studieprogrammer, slik at miljøinteresserte studenter har et variert og omfattende tilbud ved UiO. Her er tverrfaglighet og internasjonalisering helt avgjørende for å få et attraktivt Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo

11 tilbud. Det bør også satses mer på bærekraftsrelatert forskning ved alle de store fakultetene, og denne forskningen må anvendes i undervisningen. 1 Miljørelevante studietilbud ved UiO Kartleggingen av miljørelevante studier ved UiO viser at UiO høsten 2010 tilbød 39 studieprogram og 16 studieretninger som er kategorisert som miljørelevante. Av disse er 13 hovedsakelig miljørelevante studieprogram. Studieprogrammene (eks. studieretninger) utgjør en andel på 24% av UiOs totale studieprogramportefølje. Kartleggingsmaterialet viser at UiO tilbyr 282 emner som er kategorisert som miljørelevante, hvorav 168 emner er kategorisert som hovedsaklig miljørelevante. De miljørelevante emnene utgjør en andel på 9% av UiOs totale emneportefølje 2. I kartleggingsrapporten om miljørelevante studietilbud ved UiO skisseres tre ulike nivåer for miljørelevante studietilbud: Et generelt nivå Et disiplinært nivå Et spesialistnivå Det postuleres også at et grønt breddeuniversitet sannsynligvis tilbyr utdanning som gir miljøog bærekraftskompetanse på alle disse tre nivåene. I tillegg er det sannsynligvis tilrettelagt for utvikling av tverrfaglige studietilbud på tvers av de etablerte fagstrukturene. Er det behov for å opprette/utvikle nye studieprogram kan man tenke seg at disse enten utvikles ved UiO og/eller i samarbeid med andre universiteter nasjonalt og internasjonalt. En annen måte å utvide miljø og bærekraftsporteføljen kan være gjennom å etablere utvekslingsavtaler med fagmiljøer som tilbyr miljø- og/eller bærekraftsutdanning som vi ikke selv tilbyr ved UiO. Utvekslingsavtaler innen miljøutdanning generelt vil også kunne være med på å styrke UiOs miljøprofil. Det er viktig å understreke at det ikke skal gjelde andre prinsipper for utvikling av studier på miljøområdet enn på andre faglige områder og at kriterier som forskningsmessig styrke, relevans og etterspørsel må være gjeldende også for studietilbud som er miljørelevante og/eller bærekraftsrettede. Det ligger også et potensial for UiO som breddeuniversitet innen miljø og bærekraft i å synliggjøre bedre de studietilbudene som finnes ved UiO i dag. Synliggjøring består både av å markedsføre disse studiene, gjøre det enklere for (potensielle) studenter å finne ut hvilke studietilbud dette er, samt å lage miljøpakker i form av emnegrupper (med emner som finnes i dag) innen miljø og bærekraft -og så markedsføre disse. Det er også mulig å synliggjøre miljø- og bærekraftskompetanse bedre i for eksempel læringsmål og beskrivelser av arbeidslivsrelevans. Anbefalinger fra prosjekt Grønt UiO Styringsgruppen for Grønt UiO har framhevet behovet for å bedre synligheten av den store mengden og det brede omfanget av miljørelatert forskning og formidling i UiOs selvpresentasjon. På studieområdet er det i tillegg til større synliggjøring, behov for større endringer for å vise studentene de muligheter de har for å velge miljørelevante programmer, studieløp og enkeltemner. Konkrete forslag er blant annet: 1 Se Studentdeklarasjonen 2011, s 13 2 Det teologiske fakultet har ikke gitt tilbakemelding på kartleggingen. Det Samfunnsvitenskapelige fakultet har ikke kategorisert emneporteføljen sin. Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo

12 Foreta en gjennomgang av eksisterende studietilbud og undervisning som grunnlag for å kunne få tydeligere frem miljøaspekter i emne/programpresentasjoner. I tillegg kan det gis bedre veiledning til studentene om kombinasjoner av emner som samlet vil gi en god kompetanse på dette feltet. UiO kan sikte mot en bedre tilrettelegging for nettverk og møteplasser også på undervisningssiden for å fremme erfaringsutveksling og mer samarbeid mellom ulike programmer som har koplingspunkter på miljøsiden. UiO bør løpende vurdere behovet og grunnlaget for eventuelt å utvikle egne tverrfaglige studietilbud som dekker miljøspørsmålene. Videre diskusjon En videre diskusjon på UiO om temaet miljø og bærekraft i utdanningene vil blant annet måtte komme inn på følgende temaer: a) Hvordan skal UiO håndtere diskusjoner om strategiske satsinger og konsekvenser for programporteføljen (eks miljø og bærekraft, men også andre)? Hvilken rolle skal Studiekomiteen spille? Hvordan skal fakultetene håndtere overordnede strategiske satsinger inn i sin porteføljeutvikling? b) UiO har per i dag en del sterke fagområder innen miljø- og bærekraft (inkl. SUM og MILEN) i tillegg til enkelte fagområder hos fakultetene. Hva slags rolle bør disse miljøene ha ift utvikling og forvaltning av studietilbud innen miljø og bærekraft? c) Hvordan kan UiO synliggjøre eksisterende studietilbud innen miljø og bærekraft bedre enn i dag? Hvilke grep er det i såfall viktig å prioritere? Hvordan bør en slik eventuell øket synliggjøring avveies mot ønsker om å øke synliggjøringen av andre fagområder? Det er foreløpig ikke avklart når og hvor den videre diskusjonen vil foregå da dette blant annet avhenger av beslutning om ambisjonsnivå for UiOs miljøsatsing. Monica Bakken studiedirektør Hege B. Pettersen seksjonssjef Vedlegg: 1. Kartlegging av miljørelevant utdanning: Rapport fra delprosjekt under Grønt UiO Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo

13 Kartlegging av miljørelevant utdanning - Rapport fra delprosjekt under Grønt UiO Studiekomiteversjon Av Anne Marthe Gibbons (STA) Prosjektleder: Jorulf Brøvig Silde

14 Grønt UiO AMG Innhold Bakgrunn 3 KARTLEGGING AV MILJØRELEVANT UTDANNING 4 Metodikk 4 Kartleggingsresultater 6 Synliggjøring av miljørelevante studier 9 Miljørelevant studietilbud ved et grønt UiO 11 Vedlegg

15 Grønt UiO AMG Bakgrunn Kartlegging av miljørelevant utdanning er et delprosjekt under etableringsprosjektet Grønt UiO bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling. Grønt UiOprosjektet startet opp som resultat av rektoratets valgprogram høsten 2009, og skal utforske hva en miljøsatsing kan bety for UiO som institusjon. Prosjektet har en tidsramme fram til , og vil videreføres i form av en økt miljøsatsing i årene som kommer. Denne kartleggingen faller inn under samfunnsoppdraget til UiO som er forskning, utdanning og formidling/innovasjon. Prosjektleder har vært Jorulf Brøvig Silde, mens delprosjektansvarlig for Kartlegging av miljørelevant utdanning har vært Anne Marthe Gibbons (STA). Prosjektet har rapportert til Styringsgruppen for Grønt UiO ledet av prorektor Inga Bostad og bestående av Tove Kristin Karlsen (assisterende universitetsdirektør), Knut Heidar (dekan SV), Knut Fægri (dekan MN), Ole Martin Nodenes (tillitsmannsorganisasjonene) samt Ingeborg Marie Østby Laukvik (Arbeidsutvalget i Studentparlamentet). Mandatet for kartleggingen har blitt godkjent av styringsgruppen, og kartleggingen har blitt gjennomført i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe (invitert , se ephorte 2010/ og -2) med faste vitenskapelige ansatte: Elisabeth Alve, professor Institutt for geofag, MN Per Ariansen, førsteamm. Institutt for filosofi, idé, kunsthistorie og klassiske språk, HF Hans Christian Bugge, professor Institutt for offentlig rett, JUS Rune Halvorsen, professor Seksjon for botanikk, NHM Dag O. Hessen, professor Institutt for biologi, NHM Jeremy Hutchings, førsteamm. Institutt for arkeologi, konservering og historie, HF Karen O Brien, professor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV Jone Salomonsen, professor Fagseksjonen, TF Beate Kristine Sjåfjell, førsteamm. Institutt for privatrett, JUS Göran Sundqvist, professor Senter for teknologi, innovasjon og historie, HF Rolf D. Vogt, professor Kjemisk institutt, MN og CICERO Det har blitt avholdt tre møter i referansegruppen i 2010 (25.06, og 29.10) i forbindelse med kartleggingen, hvor det har kommet mange gode innspill og blitt av holdt viktige og verdifulle diskusjoner for best mulig gjennomføring av kartleggingen og synliggjøring av denne. 3

16 Grønt UiO AMG KARTLEGGING AV MILJØRELEVANT UTDANNING Metodikk Administrativ kartlegging Innledningsvis ble en skjønnsmessig administrativ gjennomgang av studieprogramporteføljen ved UiO foretatt. Studieprogrammene ble kategorisert i miljørelevant, usikker og trolig ikke miljørelevant (kilde: programbeskrivelser og studieretningsbeskrivelser på Den administrative kartleggingen var en første tilnærming til kartleggingen og var ikke nødvendigvis riktig. Den ble nyttet som utgangspunkt for fagmiljøene/eksperter innenfor fagene som skal kontrollere/kvalitetssikre kartleggingen. Kvalitetssikret kartlegging involvering av fagmiljøer Alle fakulteter, museer og sentre ble tilsendt kartleggingen den (ephorte 2010/ ) med frist for tilbakemelding Oversikt over studieprograms- og emneporteføljen ved UiO (førstnevnte med skjønnsmessig kartlegging) ble sendt ut for fagmiljøenes kvalitetssikring sammen med brev om hensikt, forankring, og metodikk. Oversiktene var hentet fra og Enhetene ble bedt om å gå gjennom oversiktene over studieprogram- og emneporteføljen ved å kategorisere programmer og emner som enten miljørelevante eller trolig ikke miljørelevante. I tillegg ble enhetene bedt om å vurdere mengden miljørelevans i de studieprogrammene og emnene de kategoriserte som miljørelevante. Alternativene her var: Hovedsaklig miljørelevant - dvs at halvparten eller mer av innholdet er miljørelevant Innslag av miljørelevans dvs at mindre enn halvparten av innholdet er miljørelevant. Det ble opplyst om at kriteriene for hva UiO anser som miljørelevante studier ikke var endelig definert i prosjektet, men at følgende retningslinjer legges til grunn: For at et studieprogram eller emne/emnegruppe skal kunne kategoriseres som miljørelevant må det miljørelevante innholdet gis bevisst fra institusjonens side. Det vil si at det bør inneholde undervisning, pensum, metoder osv som kan defineres som miljørelevante. Innholdet bør være obligatorisk eller svært fremtredende. Det betyr at for eksempel frie emner, 4

17 Grønt UiO AMG oppgavetema, valgfritt pensum, valgfrie emnegrupper som studentene definerer inn i studiet selv ikke i seg selv gjør studieprogrammet/emnet miljørelevant. I tillegg ble det henvist til retningslinjene for forskningskartleggingen Kontorsjefer/instituttledere ved enhetene ble oppfordret til å involvere undervisere/programkonsulenter og evt studieledere/programledere fra aktuelle fagområder ved sine enheter til å foreta kartleggingen. Kartleggingen skulle foretas ved å kategorisere studieprogram og emner i vedlagte excelfiler som miljørelevant og trolig ikke miljørelevant, samt gi en vurdering av mengde miljørelevans i de studieprogrammene og emnene som ble kategorisert som miljørelevante. Dataene var delt opp fakultets- og sentervis på egne ark. Enheter som hadde svært få miljørelevante studieprogram/emner kunne velge å benytte et nettskjema for å melde inn sine miljørelevante studieprogrammer og/eller emner. Per 31. januar 2011 er status for tilbakemelding som følger: Fakultet/senter Følgende enheter har kategorisert emner og programmer: HF, MN, UV, OD, JUS Følgende enhet har kategorisert programmer: SV Følgende enhet har kategorisert emner: SUM Følgende enhet har gitt en mer kvalitativ tilbakemelding: MED Ikke gitt konkret tilbakemelding TF og STK 5

18 Grønt UiO AMG Kartleggingsresultater Denne første delen er en mer kvantitativ oversikt over de dataene som kom inn under kartleggingen. I og med at ulike enheter har tolket kartleggingsoppdraget litt ulikt er det viktig ikke å se på kartleggingsresultatene som en fasit eller fullstendig oversikt over hvor grønt UiO er når det gjelder å tilby miljørelevant utdanning. Kartleggingsresultatene bør heller ses på som et utgangspunkt for en diskusjon om i hvilken retning UiO bør bevege seg når det gjelder miljørelevant utdanning og hvor rask bevegelsen bør være. Det odontologiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet vurderer at de ikke tilbyr miljørelevante studieprogrammer. Totalt sett viser materialet at UiO tilbyr 39 studieprogram og 16 studieretninger som er kategorisert som miljørelevante. Av disse er 13 hovedsakelig miljørelevante studieprogram. Studieprogrammene (ekskl studieretninger) utgjør en andel på 24% av UiOs totale studieprogramportefølje, der de hovedsakelig miljørelevante studieprogrammene utgjør 8%. 6

19 Grønt UiO AMG Bredde Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har kanskje naturlig nok en stor andel av de miljørelevante studieprogrammene ved UiO. En sammenstilling av HumSam og MedNat tilknyttede studieprogram og studieretninger viser imidlertid at det er stor bredde i UiOs miljørelevante studietilbud, særlig i forhold til studieprogram med innslag av miljørelevans. Kartleggingsmaterialet gir lite grunnlag for å si noe om hvilke tema de miljørelevante studiene ved UiO dekker. Ved å se på hvilke institutter (og dermed fagfelt i bred forstand) de miljørelevante studietilbudene er tilknyttet kan vi likevel antyde et bilde av den faglige bredden. 7

20 Grønt UiO AMG Emner En oversikt over antallet miljørelevante emner ved UiO viser et bilde der de naturfaglige emnene dominerer rent kvantitativt. Siden Det samfunnsvitenskapelige fakultet har valgt å ikke kategorisere emneporteføljen sin, og det er grunn til å tro at evt miljørelevante emner med tilhørighet her vil påvirke bildet noe, har vi valgt ikke å gå mer inn på breddeperspektivet i emneporteføljen. NB: Det medisinske, Det odontologiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet vurderer at de ikke tilbyr miljørelevante emner. Totalt sett viser materialet så langt at UiO tilbyr 282 emner som er kategorisert som miljørelevante, hvorav 168 emner er kategoriser som hovedsaklig miljørelevante. De miljørelevante emnene utgjør en andel på 9% av UiOs totale emneportefølje. 8

21 Grønt UiO AMG Synliggjøring av miljørelevante studier I første omgang vil kartleggingsresultatene bli synliggjort på nettsidene for prosjekt Grønt UiO i form av ubearbeidede lister og oversikter samt oppdatere oversikten som per nå er tilgjengelig på temasiden for miljø : Neste steg vil være å vise frem noe bearbeidede og mer formidlingsvennlige oversikter på nettsidene for UiOs miljøsatsing (dette er under arbeid per ultimo januar 2011). Det sistnevnte steget tilsvarer hvordan Københavns universitet har valgt å synliggjøre sine miljøstudier på Forholdet mellom temasiden for miljø og nettsiden for UiOs miljøsatsing bør avklares, spesielt når det gjelder informasjon om mijørelatert forskning og miljørelevant utdanning. Dersom det er ønskelig å gå ett steg lenger ved å synliggjøre de miljørelevante studiene i de ordinære kanalene for informasjon om studietilbudet ved UiO, vil dette kreve at universitetsledelsen fatter en strategisk beslutning om at en slik synliggjøring skal gjennomføres. En slik synliggjøring vil ha potensielle konsekvenser for hvordan UiOs utdanningsprofil oppfattes og det er derfor viktig at dette er et bevisst valg som er forankret i hele organisasjonen, spesielt sett i sammenheng med at UiO for kort tid siden gjennomførte en prosess for faglig prioritering. En eventuell synliggjøring i de ordinære informasjonskanalene kan gjøres på flere ulike måter avhengig av hva slags ambisjonsnivå man ønsker for UiOs miljøsatsing og hvor mange ekstraordinære tiltak man ønsker å sette i gang. Eksempler på tiltak innenfor de ordinære informasjonskanalene er: Bedre synliggjøring av miljøtematikk i de ordinære emne- og programbeskrivelsene Miljø som en kategori i studietilbudsoversikten, enten alene eller sammen med andre fagområder Miljø-/bærekraftsmerking av miljørelevante studier (etter eksempel fra Gøteborgs universitet) Alle disse løsningene innebærer et utviklingsarbeid på nettsider og i trykte materialer, men påkrevd arbeidsmengde og hvor mange nivåer ved UiO som må involveres varierer. I tillegg er det en forutsetning at det finnes rutiner for vedlikehold av informasjon om hva UiO tilbyr av miljørelevant utdanning og som minimerer behovet for manuelle løsninger. Vedlikehold av oversikt over miljørelevante studier Den oversikten over miljørelevante studier som nå foreligger er statisk da det ikke ligger noe rapporteringssystem eller rutine bak informasjonsinnhentingen. Dersom det er ønskelig å 9

22 Grønt UiO AMG vedlikeholde en oversikt over miljørelevante studier ved UiO og sikre god kvalitet på denne oversikten bør kartleggingen gjøres som en del av den ordinære registreringen og aktiveringen av emner og studieprogrammer i databaser (FS), i ulike informasjonskanaler og som del av de eksisterende rutinene for etablering, endring og nedlegging av emner og studieprogram. En slik systemløsning vil kreve noe systemutvikling og rutineutvikling. Da FS er et nasjonalt system vil det i tillegg kreve gjennomslag nasjonalt for de nødvendige endringene og det er derfor igjen viktig at dette er støttet av en strategisk beslutning i universitetsledelsen. Et alternativ er å foreta en kartlegging tilsvarende den som er foretatt høsten 2010 jevnlig, for eksempel hvert eller annet hvert år. Denne arbeidsformen er arbeidsintensiv i en kort periode, men oppfattes nok som en byråkratisk måte å jobbe på og kan oppfattes som irrelevant av enheter som tilbyr få eller ingen miljørelevante studieprogram/-emner. I tillegg vil en slik manuell kartlegging gi utfordringer ved at den ikke nødvendigvis vil gi et korrekt og oppdatert oversikt over UiOs miljørelevante studieportefølje til enhver tid. En tredje mulighet er å la en miljøkoordinator eller en miljøenhet foreta jevnlige skjønnsmessige oppdateringer av det miljørelevante studietilbudet ved UiO med utgangspunkt i den kartleggingen som ble foretatt høsten Enhetene vil da kunne rette opp og supplere oversikten i etterkant eller eventuelt informere miljøenheten/miljøkoordinatoren direkte når de foretar endringer i studieporteføljen som har konsekvenser for det miljørelevante studietilbudet. En slik løsning vil kunne fungere i en oppbyggingsfase av UiOs miljøsatsing der man sakte, men sikkert bygger en økt bevissthet om UiO som et grønt universitet. Ulempen er at man binder opp arbeidskapasitet i en eventuell miljøenhet og at innrapporteringen har en stor grad av frivillighet slik at den favoriserer de som er mest opptatt av å synliggjøre miljøaspektene i sine emner og/eller studieprogram. Det er heller ingen garanti for at oversikten over miljøstudier til en hver tid er oppdatert eller kvalitetssikret av fagmiljøene. 10

23 Grønt UiO AMG Miljørelevant studietilbud ved et grønt UiO UiO er en av mange utdanningsinstitusjoner som har signert Copernicus-charteret. Charteret beskriver rollen universiteter har som utdanningsinstitusjoner, og konstaterer at det er universitetenes plikt å fremme miljøkompetanse ("environmental literacy") og fremme en bærekraftig utøvelse av miljøetikk i samfunnet. Dersom UiO skal oppfylle forpliktelsene som ligger i dette charteret og ønsker å etablere seg som et grønt universitet - hvordan kan så UiOs miljørelevante studietilbud se ut i fremtiden? La oss se for oss tre ulike nivåer for miljørelevante studietilbud: Et generelt nivå Et disiplinært nivå Et spesialistnivå I en miljøsammenheng vil ett eller flere emne(r) som tilbys alle studenter uavhengig av forkunnskaper og fagtilhørighet og som gir generell miljø- og/eller bærekraftskompetanse være på et generelt nivå. Et typisk eksisterende eksempel er dagens exphil. Avhengig av UiOs ambisjonsnivå som grønt universitet kan man tenke seg et slikt emne som obligatorisk i alle studieprogram eller som et tilbud til de studentene som har interesse for mer generell miljøkompetanse, for eksempel som en del av de frie studiepoengene mange studieprogram har i dag eller som del av valgfrie emner i et studieprogram. I dagens struktur er det begrenset plass til nye studieelementer og det vil derfor være et policyspørsmål hvorvidt UiO for eksempel ønsker å begrense antallet frie studiepoeng for å gi plass tileventuelle obligatoriske miljøemner. Et mer disiplinært nivå kan være et miljørettet studietilbud innenfor et større fagområde som for eksempel et MedNat-rettet og et HumSam-rettet studietilbud. Disse vil gi miljø- og bærekraftskompetanse med ulik faglig og metodisk tilnærming og med ulikt faglig innhold, men som allikevel gir en forholdsvis bred miljøkompetanse. Gøteborgs universitet tilbyr studieprogram i miljøvitenskap med innretning mot naturvitenskap og et samfunnsvitenskaplig miljøviterprogram. Det to-årige masterprogrammet Culture, Environment and Sustainability som i dag tilbys ved SUM ligner på et slikt displinært studium med HumSam innretning. Det spesialiserte nivået blir da mer rene miljøutdanninger innen for eksempel biologi, jus, teknologi eller økonomi. Her tilbys studentene en forholdsvis smal og fagspesifikk kompetanse med miljøinnretning. UiO har per i dag eksempler på slike utdanninger. Et grønt breddeuniversitet tilbyr sannsynligvis utdanning som gir miljø- og bærekraftskompetanse på alle disse nivåene. I tillegg er det tilrettelagt for utvikling av tverrfaglige studietilbud på tvers av de etablerte fagstrukturene. Dersom UiO bedre klarer å utnytte bredden i sine eksisterende miljørelevante studietilbud utgjør dette et konkurranseog profilfortrinn i forhold til en del av de mer smalt innrettede utdanningsinstitusjonene som profilerer seg med miljø i Norge. Samtidig er det viktig at det ikke gjelder andre prinsipper for utvikling av studier på miljøområdet enn på andre faglige områder og at kriterier som forskningsmessig styrke, relevans og etterspørsel må være gjeldende også her. Skyggelæring og faglig innhold En annen tilnærming kan være å benytte skyggelæring når det gjelder miljø- og bærekraftskompetanse. Ved bevisst å bruke eksempler med miljørelevans i undervisningen 11

24 Grønt UiO AMG og/eller bruke tekster som omhandler miljøspørsmål som en del av pensum kan studentene indirekte oppnå miljørelevant kompetanse. Andre aktiviteter som kan rettes inn mot skyggelæring kan være (forsknings)prosjekter rettet mot miljøutfordringer, praksis i miljøorganisasjoner eller miljøbedrifter og så videre. 12

25 Grønt UiO AMG Vedlegg 1 MANDAT FOR DELROSJEKT: Få frem en oversikt over UiOs miljørelevante studietilbud Forprosjektet Grønt UiO: Bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har som formål å bygge UiOs miljøsatsing: Forprosjektets formål er å gjøre det mulig å etablere en langsiktig miljøsatsing på institusjonelt nivå for UiO ved å beskrive status, gjennomføre prosesser for å la oss utfordre, lære av andre og gjennom erfaring fra UiOs egne tiltak, utforske muligheter og skissere veivalg. Forprosjektet har en rekke avgrensede delleveranser/delprosjekter. Dette dokumentet beskriver mandat og oppdrag for et delprosjekt. Mål for delprosjekt Mandat Få frem en oversikt over UiOs studietilbud med miljørelevans. Delprosjektet skal 1. gjennomføre en kartlegging av studietilbud som har miljørelevans. Presentere en oversikt over UiOs studietilbud med miljørelevans. 2. beskrive et opplegg for å vedlikeholde en slik oversikt. Avgrensinger og ressurser Delprosjektet skal som en del av oppdraget etablere kriterier for hva som her regnes som miljørelevant, samt definere hvilke opplysninger man skal bruke for å få frem en oversikt over UiOs studietilbud på dette området. Arbeidet skal baseres på innspill fra prosess for å kartlegge miljørelatert forskning. 1. Det skal etableres en arbeidsgruppe der personer med innsikt i og oversikt over UiOs studietilbud er med. Kartleggingsresultatene skal kvalitetssikres av arbeids- /referansegruppen for kartlegging av miljørelatert forskning og enhetene selv. 2. Oppdraget anses som utført når det foreligger en beskrivelse på UiOs nettsider over UiOs studietilbud med miljørelevans. 3. Prosjektets interne webside vil fungere som delprosjektets felles filområde. Delprosjektleder Anne Marthe Gibbons, Studieavdelingen Tidsramme Feb.2010 september/oktober 2010* Ressurser Administrativ gruppe som utarbeider førsteutkast til oversikt. Kvalitetssikrings/diskusjonsressurser. Initieres og fasiliteres av delprosjektleder. *Tidsrammen for delprosjektet ble senere ytterligere forskjøvet til ut

26 UiO : Universitetet i Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dato: Deres ref.: /JSL Vår ref.: 2011/1653 JONNYRSU Høring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vi viser til brev datert 26. januar 2011 med høring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (heretter kalt "rammeverket"). Universitetet i Oslo har ikke foretatt en fullstendig intern høring av forslaget, men baserer høringsuttalelsen på tidligere og pågående arbeid med rammeverket og på diskusjoner i universitetets sentrale fora. Hoveddelen av denne høringsuttalelsen vil falle inn under kategorien "generelle merknader" (del I i KDs foreslåtte disposisjon). I tillegg kommer vi med enkelte kommentarer til selve NKRdokumentet (del II), men vi kommenterer ikke læringsutbytte- og nivåbeskrivelser (del III). 1. Generelle merknader Avgrensninger av diskusjonen om rammeverket Høringsforslagets presiserer at rammeverket skal beskrive dagens norske utdanningssystem uten å endre det (side 4). Ved UiO har vi diskutert i hvor stor grad rammeverket i seg selv kan eller skal gi føringer for innholdet i studiene ved universiteter og høgskoler. Lov om universiteter og høyskoler (uh-loven) slår i 3-2 fast at departementet har anledning til å gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I forarbeidene til dette punktet, det vil si i ot.prp. 79 ( ), er formålet med et slikt rammeverk beskrevet slik: "Formålet med et slikt rammeverk vil være å gi enforståelse av hva som ligger i de ulike nivåene i utdanningssystemet generelt sett, og hvordan ulike kvalifikasjoner står i forhold til hverandre. [...] Utviklingen av et nasjonalt rammeverk vil i første rekke måtte ta sikte på å gi en beskrivelse i forhold til grader og yrkesutdanninger som eksisterer i vårt system, med ulike nivåbeskrivelser, beskrivelse av sluttkompetanse og av omfang." Det er interessant å se dette i sammenheng med uh-loven 1-5 om faglig frihet og ansvar, der det i tredje ledd slås fast at universiteter og høyskoler ikke kan gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen. Fjerde ledd i samme paragraf slår fast at "den som gir undervisning [...] har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov". Forholdet mellom reglene om faglig frihet og rammeverket har imidlertid ikke vært behandlet i lovens forarbeider. Det er derfor Universitetsdirektøren Telefon: Postadr.: Postboks 1072 Blindern, 0316 Oslo Telefaks: Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien postmottak@admin.uio.no 7,03130s10 Org.nr.:

27 Ui0 : 2 rimelig å anta at rammeverket ikke kan forstås som et pålegg til institusjonene om innføring av et bestemt faginnhold i institusjonenes utdanninger. Dersom rammeverket skulle forstås slik, ville det ha forutsatt både en grundigere utredning i forkant av fastsettelsen og en sterkere involvering av sektoren i utformingen av rammeverket. Likevel opplever vi at KD gir motstridende signaler med hensyn til hvilke forventninger KD har til innføringen av rammeverket, og tilsvarende at institusjonene har en ulik forståelse av hva rammeverket innebærer. Vi registrerer at rammeverket av og til blir framstilt som et sett med minimumskrav som skal oppfylles av alle norske utdanninger, noe som innebærer at rammeverket får en normativ funksjon - rammeverket blir en oppskrift for hvordan verden skal være og ikke bare en beskrivelse av hvordan verden er. Rammeverket er for eksempel brukt i NOKUTs nye tilsynsforskrift, og rammeverket har vært nevnt i forbindelse med utvikling av indikatorer for høyere utdanning. Rammeverket har dessuten en tendens til å bli koblet med mange gode formål, for eksempel likestilling, internasjonalisering, klima og bærekraft, innovasjon og entreprenørskap. Diskusjoner om rammeverket blir derfor en blanding av formelle regler, av strategier på europeisk og nasjonalt nivå, av metodediskusjoner og av diskusjoner om faglig innhold i studiene. UiO har som utgangspunkt at rammeverket i seg selv ikke er et styringsverktøy. Rammeverket signaliserer imidlertid et skifte av fokus fra å vektlegge innsatsfaktorene i institusjonenes undervisning til å vektlegge studentenes læringsresultat. Det stilles i dag langt høyere krav til tydeliggjøring (skriftliggjøring) av innhold og sammenhenger i studieprogrammene, og institusjonene møter en langt sterkere forventning om transparens. Dette blir ved UiO håndtert som del av et langvarig, pågående arbeid for å tydeliggjøre studienes innhold og studentenes læringsresultat. Resten av diskusjonen handler om strategiske valg for videreutvikling av institusjonenes portefølje, og må behandles deretter både av departementet og av institusjonene. For eksempel er handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen riktig sted når departementet ønsker å arbeide for mer innovasjon i norsk høyere utdanning, mens rammeverket ikke er riktig sted, siden rammeverket bare skal beskrive dagens utdanningsvirkelighet uten å forandre den. Bruk av rammeverket Svakheten med rammeverket slik det foreligger nå er at noe av terminologien framstår som uklar og at innholdet i rammeverket delvis kan virke noe inkonsistent. UiO har derfor valgt å gjøre enkelte justeringer i terminologi og logisk konsistens i rammeverket for å lette abeidet med å ta det i bruk, og har utarbeidet en intern veiledning for vitenskapelig ansattes bruk av rammeverket. For eksempel ser vi at begrepet læringsutbytte blir for unyansert i det praktiske arbeidet med studieplaner, og vi fortsetter derfor å bruke begrepsparet læringsmål og læringsresultat. Vi presiserer også det forventede innholdet i kategorien generell kompetanse, og slår fast at den både kan inneholde ikkefagspesifikke kunnskaper, ikkefagspesifikke (overførbare) ferdigheter og holdninger. I stedet for at rammeverket tas helt bokstavelig, vil vi bruke rammeverket som en tankemodell til hjelp for å uttrykke seg om læringsmål og læringsresultat for emner og program.

28 Ui0 : 3 Studieinnhold og læringsutbytte skal beskrives for vidt forskjellige målgrupper; som del av studieplanen for et studieprogram kan det være nødvendig å formulere seg annerledes enn når man skriver for arbeidsgivere i forbindelse med vitnemålsutstedelse. Vi viser i denne forbindelsen til arbeidsgruppen som nylig ble nedsatt av UHRs utdanningsutvalg for å utarbeide et forslag til felles, nasjonal utforming av vitnemål. Gruppen skal blant annet vurdere hvordan innholdet i gradene kan framkomme bedre på vitnemålene, og det kan være naturlig å foreslå også en måte å henvise fra vitnemålene til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket på. Rekkevidden for rammeverket Som del av høringen om læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidatgraden, har UiO tidligere spilt inn bemerkninger til den innledende setningen i kvalifikasjonsrammeverket: Tn kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse " (våre understrekninger) Uttrykket "skal ha" gir et signal om at vi her har med konkrete regler og påbud å gjøre. Vi oppfordrer KD til å vurdere eventuelle juridiske forhold ved den innledende setningen i forbindelse med den varslede forskriftsfestingen av rammeverket. Vil kandidatene få juridiske rettigheter ved formuleringen slik den står i dag? Vil de selv oppleve det som at de får rettigheter de ikke har hatt tidligere? Vil formuleringen åpne klagemuligheter i forhold til opplevde eller reelle misforhold mellom institusjonenes studietilbud og kandidatenes læringsutbytte? Uttrykket "totale" kan gi inntrykk av at oppnådde grader skal være verken mer eller mindre enn det som står i rammeverket. Siden rammeverket bare skal gi en generell beskrivelse av det norske utdanningssystemet, kan dette imidlertid føre til misforståelser med hensyn til forholdet mellom rammeverket og studieplanene for de enkelte studiene. Formuleringen i rammeverket bør derfor være åpnere. Uttrykket "definert i" kan gi inntrykk av at læringsutbytte alltid må defineres i de tre oppgitte kategoriene. Vi mener imidlertid at det gjerne kan sorteres og beskrives på andre måter enn slik det er gjort i rammeverket. Det kan for eksempel være naturlig å uttrykke seg slik at en bestemt formulering både kan inneholde et kunnskapsaspekt og et ferdighetsaspekt: "kandidaten skal kunne anvende xx og yy teorier for å analysere en konkret case (kunnskap) og muntlig kunne redegjøre for resultatet på en klar og nyansert måte (ferdighet)." Det er derfor viktig å se rammeverket mer som et hjelpemiddel for å uttrykke seg presist og rikholdig om studienes innhold enn som en tvangstrøye for dette arbeidet. Vi tror at den innledende setningen i rammeverket kan misforstås. Vi foreslår derfor en klargjøring av hva som er institusjonenes forpliktelse, ved at setningen i stedet formuleres for eksempel slik: "Fullførte kvalifikasjoner kjennetegnes ved følgende læringsutbytte".

29 Videreutvikling av rammeverket Norsk høyere utdanning er i stadig utvikling, og den norske utdanningsvirkeligheten kan om ti år være annerledes enn i dag. Dermed vil også beskrivelsen av den norske utdanningsvirkeligheten slik den er nedfelt i rammeverket kunne være annerledes om ti år enn den er i dag. Vi savner en grundigere drøfting fra departementet av hvordan slik utvikling av rammeverket bør foregå, og understreker at sektoren må være godt involvert ved framtidige endringer av rammeverket. Vi oppfatter departementet slik at man i denne høringen ikke ønsker en ny diskusjon om de tre øverste syklusene i rammeverket, bachelor, master og ph.d. UiO fremmer derfor ikke konkrete innspill til justeringer av dem, men forutsetter at slike innspill kan fremmes som del av et opplegg for jevnlig vedlikehold og videreutvikling av rammeverket. II. NKR-dokumentet Til spørsmål i om antall nivåer og prinsipper for innplassering Med utgangspunkt i prinsippet om at rammeverket skal være et informasjonsverktøy, støtter vi KD i at det norske utdanningssystemet bør være utgangspunktet for rammeverket. Antall nivåer i det norske rammeverket bør være tilpasset det norske utdanningssystemet, og henvisningsprosessen vil ta hånd om koblingen til tilsvarende nivåer i de europeiske rammeverkene. Vi støtter også KD i at rammeverket bør være så enkelt som mulig, og KD bør derfor ha en restriktiv holdning til innføring av nye nivåer og til andre typer utvidelser av rammeverket. Til spørsmål 2 om innplassering av delkvalifikasjoner Det bør tydelig framgå at "nivå 5 - del av bachelor" handler om høgskolekandidatgraden, og ikke også dekker andre, kortere utdanninger innenfor første syklus (for eksempel årsenheter). UiO ønsker ikke egne læringsutbyttebeskrivelser for kortere, ikke-gradsgivende utdanninger innenfor hver syklus, for eksempel årsenheter eller videreutdanninger. En slik utvidelse vil gjøre rammeverket mer komplekst uten at vi ser en tilstrekkelig klar gevinst med hensyn til transparens og mobilitet. Det er dessuten betenkelig å gi inntrykk av at kortere utdanninger nærmest matematisk lar seg summere opp til større kvalifikasjoner, siden det er de faglige kravene for hver enkelt grad som avgjør hvordan annen utdanning kan godskrives. Redaksjonell merknad til rammeverket Vi foreslår at den innledende setningen for hvert nivå i rammeverket utformes slik (jf ovenfor): "Fullførte kvalifikasjoner kjennetegnes ved følgende læringsutbytte". Det kan dessuten være grunnlag for å diskutere tittelen på rammeverkdokumentet, "nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (vår understreking). Begrepet livslang læring omfatter i mange sammenhenger også kompetanse opparbeidet utenfor det formelle utdanningssystemet, for eksempel kunnskaper og ferdigheter opparbeidet gjennom ikke-formell utdanning og arbeidserfaring. Vi ser derfor et potensiale for misforståelser knyttet til den foreslåtte tittelen på rammeverket; den kan framstå som mer omfattende enn selve rammeverket.

30 Ui0 : 5 Oppsummering Vi har i denne høringsuttalelsen pekt på en uheldig sammenblanding av diskusjoner om rammeverket og diskusjoner om strategisk utvikling av institusjonenes utdanningsporteføljer. Etter vår oppfatning skal rammeverket ikke være premissleverandør for faglig innhold, og rammeverket skal i seg selv ikke innføre nye elementer i institusjonenes studier. I det videre arbeidet bør fokus ligge på hvordan rammeverket skal fungere som et informasjonsverktøy og på de forutsetningene som må være på plass for at rammeverket skal fylle den funksjonen på en god måte. Vi ser det som avgjørende for en vellykket innføring av rammeverket at alle aktørene i sektoren er enige om hvordan rammeverket skal forstås og hvilket virkeområde rammeverket har. Rammeverket er ikke et vidundermiddel som skal løse alle problemer i norsk utdanning, men brukt med omtanke kan det det være et godt verktøy for økt kunnskap og bevissthet om innholdet i studiene både på institusjonene og i samfunnet forøvrig. unn-elin Åa.j$jørneboe universitetsdirektør Monica Bakken studiedirektør Saksbehandler: Jonny Roar Sundnes, , j.r.sundnes(&admin.uio.no

31 FRA STUDIEDIREKTØREN Sakstype: Diskusjonssak Saksnr..Sak 1 Møte nr.: 3/2011 Møtedato Notatdato A-saksnr.:./ Saksbehandler: ABA NOTAT TIL UNIVERSITETETS STUDIEKOMITE Etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Bakgrunn I Strategi 2020 har UiO satt seg som mål at arbeidslivsrelevansen i studiene skal styrkes gjennom å bedre kontakten med arbeidslivet gjennom studietiden. Offentlige og private virksomheter skal være aktive deltakere i utvikling og evaluering av studieprogrammene. I tildelingsbrevet fra KD for 2011 blir alle universiteter og høgskoler pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Som en oppfølging av St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja skal alle institusjoner alene eller sammen med andre institusjoner opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette skal gjøres innen 1. juni Det er lagt til institusjonene å vurdere formen på rådet/rådene, men det legges til grunn at arbeidslivets parter og studentene er representert. I tillegg vil det være naturlig å invitere aktører fra andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte. Hvis en gjennomgang av eksisterende fora viser at det er hensiktsmessig å videreføre /utvikle ett av disse som RSA, må dette omtales særskilt i Rapport og planer ( ). Som det fremgår av tildelingsbrevet har UiO stor frihet i forhold til organisering av rådet/rådene. RSA kan settes inn i eksisterende fora eller det kan utvikles en egen struktur for RSA. Studieavdelingen ønsker å involvere Studiekomiteen på et tidlig tidspunkt i forhold til videre arbeid med etableringen av RSA ved UiO. Status ved UiO Flere enheter ved UiO har eksterne representanter i styrer og råd, og har igangsatt tiltak for å bedre kontakten med arbeidslivet. Flere fakulteter har også gjennomført større kartleggingsundersøkelser som arbeidsgiverundersøkelser og kandidatundersøkelser. Per dags dato er det ikke utarbeidet planer eller retningslinjer for samarbeid med arbeidslivet på institusjonelt nivå. Både innslaget av eksterne representanter i styrer og råd, samt kartleggingsundersøkelsene har allerede resultert i tiltak som skal bedre samarbeidet med arbeidslivet. Gjennom RSA vil UiO i større grad enn i dag kunne systematisere dialogen med, og tilbakemeldinger fra, arbeidslivet. 1

32 Erfaringer fra Danmark I Danmark ble det i 2007 lovpliktig å nedsette et eller flere aftagerpaneler og institusjonene har valgt ulike modeller for avtagerpaneler. I forbindelse med lovpålegget utarbeidet Danske Universiteter og Dansk Industri en veileder som kunne benyttes av institusjonene i etableringsfasen for avtagerpanelene. I veilderen anbefales det at man vurderer de følgende punkter før panelene nedsettes: - Universitetene fastlegger avtagerpanelenes primære mål og arbeidsområder, herunder om avtagerpaneler er relevante på fakultets-, institutt- eller utdannelsesnivå. - De vestentligste avtagergrupper bør være representert med personer som har direkte kontakt med kandidatene. En likevekt av alumner og personer uten tilknytning til institusjonen sikrer innsikt og friskt blikk på utdannelsene. - Avtagerpaneler for enkeltutdannelser bør ikke ha mer enn 10 medlemmer. Bredere avtagerpaneler for hele fakulteter kan ha flere medlemmer. - Avtagerpanelene utpekes for en tidsbegrenset periode på 2-4 år med mulighet for forlengelse. - Virksomhetsrepresentanter avsetter de nødvendige ressurser og engasjement i arbeidet. Erfaringene fra Københavns Universitet (KU) er at det er stor forskjell på hvordan samarbeidet fungerer og hvordan fakultetene nyttigjør seg av og involverer deltagerne. Dette skyldes blant annet at fakultetene har ulike forutsetninger for å inngå samarbeid, samt at det er ulikheter mellom fakultetene når det gjelder forankring og organisering av panelene. KU har hatt positive erfaringer, men påpeker også at det er utfordrende å finne optimal organisering av panelene, samt å tiltrekke og nyttiggjøre seg av medlemmer. KU har i dag over 40 ulike avtagerpaneler med over 400 eksterne representanter. Videre arbeid Eksempelet fra KU viser at det kan kreve store ressurser å etablere en egen struktur for RSA, og dette må vurderes mot utbytte i form av økt studiekvalitet. En løsning kan være å starte med to pilotfakulteter. Det bør også vurderes om det er mulig å gjenbruke UiOs eksisterende strukturer. Det viktigste formålet med RSA må være å bidra til økt kvalitet i utdanningen på en måte som er hensiktsmessig for UiO. Før vi kan diskutere en konkret løsning for UiO, ønsker vi å vite mer om hva som finnes av samarbeidsarenaer med arbeidslivet på fakultetene i dag og erfaringer med disse. Videre ønskes betrakninger fra fakultetene vedrørende organisering, omfang, deltakelse og aktivitetsnivå for RSA. Studieavdelingen ønsker å arrangere en workshop høsten 2011 hvor samtlige fakulteter og relevante fagavdelinger og Karrieresenteret ved UiO deltar. Ambisjonen bør være en gjennomgang av UiOs samarbeidsformer med arbeidslivet, evt også med eksterne representanter i UiOs råd/styrer. Spørsmål til diskusjon Studiekomiteen bes diskutere Studieavdelingens foreløpige vurderinger for det videre arbeidet med RSA. Studiedirektør saksbehandler STA/dekan 2

33 Til: Fra: Universitetets studiekomité Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Sak 2 Møtenr Vedtakssak Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: 2010/13826 Saksbehandler: STA - Kirsti Margrethe Mortensen Universitetet i Oslos studiekvalitetsrapport for 2010 Henvisning til lovverk, plandokumenter og tidligere behandling i styret: UiO kvalitetsikringssystem for utdanningsvirksomheten UiOs strategiske plan UiOs årsplan 2010 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften til NOKUT) Hovedproblemstillinger i saken: I henhold til tilsynsforskriften til NOKUT skal institusjonene hvert år utarbeide en rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Rapporten skal gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Studiekvalitetsrapporten er en overordnet analyse på institusjonsnivå basert på fakultetenes rapporter og annen tilgjengelig informasjon. Grunnlagsmaterialet er blant annet rapporter fra enheter, programmer, tilsynssensor, tilbakemeldinger fra studenter, undersøkelser og analyser. Fakultetsrapportene viser et jevnt og godt arbeid med studiekvalitet som gir grunnlag for tillit til studiekvaliteten ved UiO. Hovedelementene i kvalitetssystemet er robuste, men det er grunnlag for å gjøre enkelte endringer i kvalitetssystemet. Fra og med 2011 vil rapporteringen ifm studiekvalitetsrapporten skje ifm den ordinære virksomhetsrapporteringen. Forslag til vedtak: Studiekomiteen slutter seg til forslaget til studiekvalitetsrapport for 2010 Vedlegg: 1. Forslag til UiOs studiekvalitetsrapport for 2010 Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo

34 UiOs studiekvalitetsrapport for 2010 UTKAST

35 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Kvalitetssystemet i korte trekk... 4 Inntakskvalitet... 5 Søkertall og poenggrenser... 5 Studentrekruttering... 6 Rammekvalitet... 9 Studentundersøkelser... 9 Læringsmiljø og studiestart... 9 Klager og varsling Programkvalitet Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Studentutveksling Internasjonale fellesgrader Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Studiepoengproduksjon Studieprogresjon, frafall og mobilitet Uteksaminerte kandidater Karaktersystemet og karakterfordeling Arbeidsgiverundersøkelsen Styringskvalitet Nytt rapporteringsopplegg fra og med Tilsynssensorordningen

36 Innledning Studiekvalitetsrapporten for 2010 viser et jevnt og godt arbeid med studiekvalitet som gir grunnlag for tillit til studiekvaliteten ved UiO. UiO hadde i gjennomsnitt 2,85 søkere pr studieplass i 2010, noe som er over landsgjennomsnittet og høyest av universitetene. UiO er Norges største lærerutdanningsinstitusjon. I 2010 økte søkningen til lektorprogrammet med 25,7 prosent. Våre studenter produserer imidlertid færre studiepoeng enn de øvrige universitetene, og fakultetene arbeider aktivt med tiltak for å forhindre frafall og øke gjennomstrømningen. Arbeidsgiverundersøkelsen viser viser at våre kandidater er attraktive på arbeidsmarkedet. Fagkompetanse og evnen til å tilegne seg ny kunnskap er de egenskapene som arbeidsgiverne verdsettes høyest. 9 av 10 ønsker å tilsette kandidater med tilsvarende bakgrunn igjen, og utdanningsledere gir bedre score enn andre ledere. UiOs Læringsmiljøpris for 2010 gikk til Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) for læringsmiljøet ved tre internasjonale masterprogram. PFI har brukt mye tid på faglige og sosiale aktiviteter som styrker samholdet i studentgruppene og samholdet mellom lærere fra ulike institusjoner i flere land. Kunnskapdepartementets Utdanningspris for 2010 ble tildelt MEDs engelskspråklige masterprogram i International Community Health. Prisen er en anerkjennelse av et godt studietilbud som både i rekrutterings- og innholdsprofil er en av UiOs mange og vellykkede satsninger på internasjonalisering av studiene. Studiet har i mange år hatt et nært og langsiktig samarbeid med et stort antall institusjoner i sør, og de har klart å bruke ulike erfaringsgrunnlag og ulik fagbakgrunn hos studentene aktivt i en dialogstyrt undervisning i et internasjonalt klasserom. Hovedelementene i kvalitetssystemet er robuste, men hensiktsmessige endringer vurderes i arbeidet med å skape et mer modent kvalitetssikringssystem hvor utviklingsaspektet skal få økt fokus. Kvalitetssikringssystemet er tilfredsstillende forankret i ledelsen og blant de administrativt ansatte. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å synliggjøre kvalitetsarbeidet bedre, samt skape legitimitet for systemet hos de vitenskapelige ansatte. 2

37 Høsten 2010 var det registrerte studenter ved UiO 1, en nedgang på under 2 prosent fra i høstsemesteret Våre studenter hadde i studieåret 2009/2010 følgende programkategorier å velge mellom sammenlignet med forutgående studieår: Tabell 1. Oversikt over studietilbudet studieåret 2009/2010 (Kilde: Studieavdelingen) Studienivå 2008/ /2010 Bachelorprogram Masterprogram (inkl. seks femårige masterprogram) Profesjonsprogram Videreutdanningstilbud Årsenheter Emner med undervisning Herav engelskspråklige emner Privatister, enkeltemnestudenter og eksternfinansierte er inkludert i dette tallet, men ikke doktorgradsstudenter. 2 Omfatter profesjonstudiene i medisin, psykologi og teologi. 3 Inkluderer PPU, PPU-deltid, CAENFRAG og NORINT-fag. 4 Emner med kun eksamen, samt emner som går sjelden og ikke har hatt undervisning i løpet av studieåret, er ikke inkludert i disse tallene. 3

38 Kvalitetssystemet i korte trekk UiOs kvalitetssystem skal forbedre studietilbudet, forebygge og avdekke kvalitetssvikt. Systemet omfatter hele utdanningsprosessen og alle nivåer i organisasjonen. Det skal framskaffe informasjon om studiekvaliteten som analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer. Kunnskap om studietilbudet og om studiekvaliteten skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten på studiene ved UiO, mens utøvelsen av kvalitetsarbeidet er lagt til fakultetene, instituttene og programmene. Tabell 2. Oversikt over kjerneelementene i kvalitetssystemet på bachelor- og masternivå. Tiltak Frekvens Oppgaver Ansvar Underveisevaluering av emner Hver gang emnet tilbys Deltakerevaluering Emneansvarlig/ instituttleder Periodisk evaluering av emner Emneansvarlig/ instituttleder Årlig evaluering av program Periodisk evaluering av program Første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig Årlig Minimum hvert 4. år Deltakerevaluering, oppsummering av gjennomføringsdata og samlet vurdering Deltakerevaluering, oppsummering av gjennomføringsdata og samlet vurdering Egenvurdering og ekstern evaluering, med anbefaling om videre drift Programledelse/ fakultet Programledelse/ fakultet Tilsynssensor Årlig/rotasjon Tilsyn med eksamen og sensur Tilsynssensor/ instituttleder Studenttilfredshetsundersøkelse Jevnlig Institusjonsomfattende evaluering av læringsmiljø og studenttilfredshet Studieavdelingen Samlet evaluering av studiekvaliteten Årlig Studiekvalitetsplan, egenvurdering og årlig rapportering Institutt, fakultet og sentralt nivå 4

39 Inntakskvalitet Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. I dette kapitlet kommenteres vesentlige endringer i søkertall og poenggrenser, samt status og utfordringer for rekrutteringsarbeidet ved UiO. Søkertall og poenggrenser reflekterer et studietilbuds popularitet. Opptakspoeng måler studentenes forkunnskaper når de begynner ved UiO, men de måler bare en begrenset del av studentenes totale studieforutsetninger fra tidligere utdanning og praksis. Søkertall og poenggrenser I 2010 hadde UiO totalt førsteprioritetssøkere til grunnutdanningene, en nedgang på 2,8 prosent fra Antallet førsteprioritetssøkere til UiO har holdt seg stabilt høyt over tid. UiO hadde i gjennomsnitt 2,85 førsteprioritetssøkere pr studieplass i 2010, et tall som er over landsgjennomsnittet og høyest av universitetene 5. Av disse var 2,4 kvalifiserte førsteprioritetssøkere pr studieplass. Figur 1. Førsteprioritetssøkere per studieplass til grunnutdanningene (Kilde: SO) JF og MF hadde i 2010 flest førsteprioritetssøkere pr studieplass med henholdsvis 6,3 og 5,4 pr studieplass. TF hadde samlet sett minst konkurranse om studieplassene. Av UiOs 87 søknadsalternativer ga 15 tilbud til alle kvalifiserte søkere. Flesteparten av disse var MNstudier, men også HF, TF og UV hadde studieprogrammer der alle kvalifiserte kom inn. TF, JF, MN og UV hadde en økning i antallet førsteprioritetssøkere i 2010, men det var store interne variasjoner mellom studieprogrammene. Samlet sett økte TF mest, med 19,8 prosent flere førsteprioritetssøkere i 2010 enn i Den betydelige prosentvise økningen forklares 5 Grunnutdanningene ved UiO er adgangsregulerte. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser må søkerne konkurrere om plassene etter nærmere angitte rangeringsregler. 5

40 ved at bachelorprogrammet Religion og samfunn var et nytt studietilbud ved fakultetet i Ved UV økte antallet førsteprioritetssøkere med 9,7 prosent, og økningen skyldes først og fremst en markert oppgang på 25,7 prosent på lektorprogrammet. UiO er Norges største lærerutdanningsinstitusjon, og økt satsing og fokus på utdanning av lærere kan se ut til å ha gitt konkrete resultater. UiOs mål er å fylle studieplassene med dyktige og motiverte søkere. Søkertall og poenggrenser kan brukes som indikatorer for endringer i inntakskvaliteten, men gir ikke alene et fullverdig bilde av status. Mange av de studieprogrammene som i 2010 ga tilbud til alle kvalifiserte hadde også mange søkere med høye poengsummer. Flere av disse studieprogrammene hadde kompetansekrav eller anbefalte forkunnskaper utover generell studiekompetanse, og ved mange av programmene med lave eller ingen poenggrenser er medianen relativt høy. 6 Konklusjonen er at poenggrenser, medianer og søkertall ved UiO har holdt seg på et stabilt høyt nivå de seneste årene. Når det gjelder opptak til høyere grad melder fakultetene om jevnt over tilfredsstillende søkertall og nivå på søkerne. Antallet førsteprioritetssøkere til 1-2-årige masterutdanninger viser samlet sett en økning på 8,2 prosent fra året før. Det er HF, SV, MN og JF som har økning i antall førsteprioritetssøkere. Ved JF har søkingen til de engelskspråklige materprogrammene vist en jevn økning fra 2007, med til dels svært mange førsteprioritetssøkere per studieplass. Studentrekruttering UiOs sentrale studentrekrutteringstiltak bestod i 2010 av over 100 skolebesøk, 10 utdanningsmesser, Åpen dag med besøkende skoleelever, Studiekatalogen som har et opplag på og en årlig rekrutteringskampanje der hele UiOs studieportefølje blir profilert. Fakultetene vektlegger de sentrale rekrutteringstiltakene. MN har i tillegg gjennomført egne skolebesøk, og TF og UV har opprettet kampanjenettsider for å gjennomføre rekrutteringstiltak mot deres søkergrupper. MN har iverksatt og er deltaker i flere ulike tiltak for å rekruttere søkere. 36 prosent av søkerne til UiOs grunnutdanninger kommer fra Oslo, 43 prosent fra Østlandet for øvrig og 21 prosent fra resten av landet. Til sammenligning henter UiB og NTNU større andel av sine søkere utenfor sin egen landsdel. Statistikk fra Samordna opptak (SO) viser imidlertid at opp mot halvparten av søkere til høyere utdanning kommer fra Østlandet. 6 Medianverdien er den midterste konkurransepoengsummen til et studieprogram. 6

41 Figur 2 Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. (Kilde:DBH) Sammenlignet med de to nest største universitetene, og universitetene samlet, har UiO vesentlig flere kvalifiserte førstevalgssøkere (2,4) per studieplass i Dette bildet er stabilt over tid. NTNU og UiB har henholdvis 1,8 og 1,9 per studieplass. HiO har flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere (2,5) per studieplass i UiO og HiO konkurrerer bare delvis om de samme søkerne og studietilbudene er ikke helt sammenlignbare. Kjønnsfordelingen blant studentene totalt ved UiO er omlag 60 prosent kvinner og 40 prosent menn 7. Dette tilsvarer kjønnsfordelingen i den nasjonale studentmassen og til våre søkere. Det er imidlertid flere studieprogrammer hvor kjønnsfordelingen blant søkerne er meget skjev, som for eksempel på odontologi, psykologi og spesialpedagogikk. Til disse programmene finnes det mannlige søkere, men de når gjerne ikke opp i konkurransen med kvinnelige søkere om studieplassene. Flere fakulteter er opptatt av kjønnsbalansen blant studentene og har iverksatt, eller vurderer å iverksette, tiltak for å rekruttere søkere av underrepresentert kjønn. Kjønnspoeng blir av noen fakultet nevnt som ett mulig fremtidig tiltak. Tall fra Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA) viser at andelen minoritetsstudenter er svakt økende. I 2010 var 11,3 prosent av studentmassen registrert som minoritetsstudenter. De høyeste andelene er på OD, MN og MED, og lavest ligger JF, jf figur Kilde: DBH og FS. 8 Minoritetsstudenter er i denne sammenhengen studenter som oppgir at de selv eller begge foreldrene er født utenfor Norden. 7

42 Figur 3 Andel minoritetsstudenter ved UiO totalt og fordelt på fakultet. Kilde: FS Effekten av de ulike rekrutteringstiltakene er vanskelig å måle, men undersøkelser viser at nettsider, trykt materiale og skolebesøk er viktige informasjonskilder om studier for potensielle søkere. Promotering av studietilbud overfor internasjonale studenter gjennomføres hovedsakelig via SiU s nettportal UiOs egne nettsider, brosjyren Prospectus for internasjonale søkere og deltagelse på messer i utlandet. UiO har de siste årene opplevd en markant økning i antallet internasjonale søkere til mastergrader. Sett i lys av at våre naboland er i ferd med å innføre skolepenger for internasjonale studenter, er det forventet at søkertallet ved UiO vil stige ytterligere de nærmeste årene. Rekruttering av internasjonale studenter er ønskelig for at UiO skal kunne tiltrekke seg de beste studentene samt sikre internasjonalisering hjemme. Internasjonale studenter fungerer som UiO ambassadører når de reiser hjem etter avsluttede studier. UiO har per i dag ingen helhetlig rekrutteringsstrategi for internasjonale studenter til hele grader. UiO rekrutterte i 2010 omlag 5000 etter- og videreutdanningsstudenter til eksternt finansierte tilbud skreddersydd for ulike yrkesgrupper 9. Dette er en økning på om lag 20 prosent fra I tillegg er det mange studenter som tar videreutdanning gjennom det ordinære studietilbudet, enten som programstudenter, enkeltemnestudenter eller privatister. 9 Registreringsrutinene for evu-studentene er noe annerledes enn for de ordinære studentene. 8

43 Rammekvalitet Med rammekvalitet siktes det til kvaliteten på det ressursgrunnlaget en utdanning rår over og omfatter det helhetlige læringsmiljøet, materielle og ikke- materielle ressurser. Studentundersøkelser Flere undersøkelser ved UiO tok i 2010 opp studenttrivsel, og det ble derfor besluttet å utsette gjennomføring av Studentspeilet. Frafallundersøkelsen (ferdigstilles mai 2011) og Studentenes helse og trivselsundersøkelse (ShoT), i regi av Studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim, er de mest sentrale. ShoT(SiO) viste at majoriteten av studentene trives, mestrer studiehverdagen og opplever den som meningsfull. Psykososiale forhold har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Tilhørighet og vennskap i studietiden er av avgjørende betydning, og fadderordningen har her en sentral rolle. UiO scorer lavere enn NTNU og UiB på fadderdeltakelse, tilhørighet til studieprogram, andel fortrolige venner på studiestedet og vurdering av studentmiljøet. Likevel er det færre emosjonelt ensomme ved UiO. Dette kan tyde på at studentene i større grad har nettverk utenfor studiestedet. Storbyen Oslo og UiO representerer et mangfold som kan gi studentene mange arenaer for nettverk og tilhørighet. UiO har de senere årene arbeidet med tiltak for å redusere alkoholkonsumet ved studiestart. Studentene ved UiO har fortsatt et høyt alkoholkonsum, men mindre enn ved NTNU og UiB. ShoT viste at en større prosentandel av studentene sliter psykisk sammenlignet med befolkningen for øvrig. UiO studenter skårer høyere enn de andre universitetene når det gjelder psykiske symptomplager som eksamensangst og konsentrasjonsproblemer. Det blir i tiden fremover viktig for UiO å samarbeide med Studentsamskipnaden i Oslo(SiO) i oppfølgingen av studentenes psykiske helse. God opplæring av studieveiledere, mentorordninger og utvidet fadderordning er noen av tiltakene som UiO har under utvikling for å møte disse utfordringene. Læringsmiljø og studiestart Det arbeides aktivt på fakultetene og i fagmiljøene for å gi studentene en god studiestart og for å gjøre overgangen til studenttilværelsen lettere. I 2010 var det en vesentlig økning i antall faddere sammenlignet med tidligere år. Det er et økt fokus på faglige tiltak i forbindelse med studiestart. MN og SV satset på en utvidet studiestart med tiltak for nye studenter ut i andre semester. MN har også igangsatt forsøk med tettere oppfølging av nye studenter, som blant annet innebærer samtale med den enkelte student i løpet av det første året. SV og UV rapporterer om nye tiltak overfor enkeltstudenter med behov for individuell tilrettelegging. For å møte disse utfordringene er det satset på kompetansehevning for ansatte ved SV fakultetet og økt samarbeid med Tilretteleggingstjenesten i Studieavdelingen. Rutiner for mottak av internasjonale studenter med tilretteleggingsbehov er utarbeidet og foreligger nå også på nett. 9

44 Klager og varsling Innmeldingene kommer via klage og varslingssystemet, men også via Infoskranker, anonymiserte evalueringer og spørreundersøkelser, HR-seksjonen eller HMS- koordinator. Det var i 2010 få klager på psykososiale forhold og kun en varslingssak. Innrapporterte klager omhandler primært fysiske forhold. Systemets intensjon er at saker skal håndteres på lavest mulig nivå. Få saker kan innebære at de blir tatt hånd om fortløpende, men ikke blir rapportert videre. Konfidensialitet ved slike type saker og/eller høy terskel for å si fra for studentene er andre mulige forklaringer på det lave antallet innrapporterte klager. En annen mulig forklaring er at klage- og varslingssystemet fortsatt er for lite kjent blant studentene. Årlig e-post med informasjon til alle studenter er derfor innført fra og med Det er fra fakultetene ønske om at det utarbeides detaljerte retningslinjer fra sentralt hold på hvordan klage og varslingsystemet skal fungere. Uklare linjer, ansvar og myndighet trekkes også frem som utfordring for fakultetene i håndtering av generelle læringsmiljøsaker. Rolleavklaring, ansvarsfordeling og klargjøring av rapporteringslinjer er derfor ønskelig både i generelle og spesifikke læringsmiljøsaker. Kompetansehevende tiltak for ansatte som behandler slike saker er også viktig i denne sammenhengen. Vernerunder og saker i LAMU viser også at det ved flere fakulteter er problemer knyttet til fysiske forhold som luft, ventilasjon og temperatur, samt at det benyttes uegnede rom til undervisning. Programkvalitet Med programkvalitet siktes det til kvalitet i studieplanen og organiseringen av læringsarbeidet. En studieplan omfatter både programplan og emnebeskrivelser. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale rammeverket er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 20. mars 2009 og skal ifølge KD iverksettes innen utgangen av Ved UiO blir rammeverket håndtert som del av det langvarige, pågående arbeidet med å tydeliggjøre studienes innhold og studentenes læringsresultat. Kvalifikasjonsrammeverket gjelder beskrivelser av hvilket læringsutbytte studenter skal ha etter å ha gjennomført et studium. En av hensiktene med rammeverket er å tydeliggjøre for studentene hvilken kompetanse de forventes å tilegne seg og å gjøre det lettere å sammenligne studier ved ulike læresteder. Kvalifikasjonsrammeverket skal ikke endre det faglige innholdet i et studium, men bidra til en tydeligere formidling av hva studentene skal lære. Fakultetene er ansvarlige for gjennomføring av prosessen med å ta rammeverket i bruk i sine studieprogram, og hvert fakultet avklarer hvem på program- og emnenivå som har ansvaret for å ta rammeverket i bruk i sine studietilbud. For å bistå fakultetene med rammeverket nedsatte studiekomiteen i 2010 en arbeidsgruppe som utarbeidet en veiledning for vitenskapelig ansattes bruk av rammeverket. Veiledningen skulle drøfte noen uklarheter i KDs rammeverk og bidra til å gjøre UiOs arbeid med rammeverket enklere og mer enhetlig. 10

45 Fakultetene har gjennomført ulike prosesser for å tydeliggjøre studienes innhold og studentenes læringsresultat og har derfor kommet ulikt langt i arbeidet. HF er det fakultetet som har kommet lengst, og anser nå alle sine bachelor- og masterprogram for å være i samsvar med rammeverket. JF har et spesielt fokus på masterstudiet i rettsvitenskap på grunn av arbeidet med ny studieordning. De øvrige fakultetene har enten avventet arbeidet med rammeverket i påvente av føringer fra UiO sentralt, eller de tar hensyn til rammeverket i den ordinære videreutviklingen av studiene. Studentutveksling Figur 4 Antall inn- og utreisende studenter (Kilde: DBH) Antallet innreisende studenter øker fortsatt, mens tallene på de utreisende i hovedsak ser ut til å ha flatet ut. Felles for alle fakultetene er at de fortsatt ønsker å øke antall utreisende studenter, og de fleste har satt i gang tiltak for å oppnå dette. For noen studieprogram finnes det imidlertid faglige eller strukturelle årsaker som begrenser mulighetene til å reise ut. Flere fakulteter har hatt eller er i gang med en kritisk gjennomgang av avtaleporteføljen med den hensikt å terminere ubrukte avtaler og i stedet beholde og inngå kvalitativt gode avtaler. SV har i 2010 og 2011 stilt ekstra midler til disposisjon til internasjonaliseringstiltak, primært for å øke antall utreisende studenter, men tiltak som gjelder innreisende studenter eller andre internasjonaliseringsformål kan også få økonomisk støtte. Alle fakultetene fortsetter sin satsing på bedre informasjon til utreisende studenter, bla gjennom informasjonsmøter, tilgjengelig veiledning og bedre nettsider. MN er i gang med å utarbeide ferdige forslag om emnepakker som kan tas ved enkelte utvalgte partneruniversiteter. Disse pakkene skal synliggjøres på programsidene og vil gjøre det enklere for studentene å velge riktig studiested og riktige emner. Dette er en modell som skal gjøre det lettere å planlegge og gjennomføre et studieopphold i utlandet, samt gjøre godkjenningsprosessene med hensyn til innpassing i grad enklere ved hjemkomst. Når det gjelder innreisende studenter nevner flere fakulteter at de fortsatt har for få emner på engelsk på bachelornivå. Dette er altså et område hvor det fortsatt er behov for økt satsing, både for å oppnå et bedre tilbud til innreisende studenter og for å gi egne studenter muligheten 11

46 til å ta emner på engelsk og dermed gi studieprogrammene en mer internasjonal profil og fremme integreringen mellom egne og internasjonale studenter. Situasjonen er betydelig bedre på masternivå, pga de engelskspråklige masterprogrammene. JF innfører fra og med høsten 2011 ny studieordning på rettsvitenskap, hvor minst ett emne må tas på et annet språk enn norsk. Hovedutfordringene for UiO når det gjelder internasjonalisering er å fortsette arbeidet med å øke antall utreisende studenter, fokusere på kvalitativt gode utvekslingsavtaler og utarbeide flere emner på engelsk, spesielt på bachelornivå. Utfordringene følges opp i Handlingsplan for internasjonalisering for UiO Internasjonale fellesgrader Samarbeid om studieprogram som leder fram til fellesgrader er et internasjonalt satsingsområde, understøttet av blant andre EUs Erasmus Mundus-program og Nordisk ministerråds Nordic Master-program for samarbeid om utdanning i henholdsvis Europa og Norden. UiO har som mål å etablere flere slike studieprogrammer i samarbeid med gode institusjoner i andre land. Det er imidlertid viktig at prosjektene gir bærekraftige studieprogrammer basert på forskningssamarbeid, og at de i tillegg gir en merverdi som UiO ikke kan tilby alene. Fra tidligere har UiO to fellesgrader: Higher Education, et Erasmus Mundus-program koordinert av UV, og Religious Roots of Europe, et Nordic Master-program hvor TF deltar. I 2010 fikk UV innvilget enda et Erasmus Mundus-program i spesialpedagogikk. UiO fikk også innvilget to Nordic Master-programmer: ett i norrønt (HF) og og ett i biologi (MN og NHM). Flere fakulteter startet eller fortsatte i 2010 planleggingen av ulike typer felles studieprogrammer (internasjonale fellesgrader). Studieavdelingen er kjent med cirka 10 forskjellige prosjekter; noen er fortsatt på idéstadiet, mens to er klare for Erasmus Mundussøknad i Ingen av prosjektene har UiO som koordinator. På sikt er det ønskelig at UiO koordinerer flere felles studieprogrammer, men dette krever økonomiske og administrative ressurser i større grad enn det gjør når UiO bare deltar uten koordinatoransvar. Incentiver må diskuteres som del av handlingsplan for internasjonalisering. For å støtte enhetene har Studieavdelingen opprettet et fellesgradsteam som bistår med råd og veiledning om prosessen for etablering av fellesgrader og om muligheter for støtte gjennom programmer som Erasmus Mundus og Nordic Master. Det finnes også informasjon tilgjengelig på nettsidene for ansatte, og det ble i 2010 organisert et internt fellesgradsseminar. 12

47 Undervisningskvalitet Med undervisningskvalitet siktes det til kvaliteten på undervisning og veiledning slik at studentenes læringsutbytte blir best mulig. Undervisningskvaliteten blir av mange studenter sett på som det viktigste aspektet ved studiekvalitet, og fakultetsrapportene viser at fakultetene jobber jevnt og godt med å videreutvikle undervisningskvaliteten. Fakultetene arbeider gjennomgående mye med tiltak i forhold til utfordringene med å redusere frafall blant førsteårsstudentene, samt tiltak rettet mot å bedre studieprogresjonen på mastergradsnivå. Tiltak rettet mot førsteårsstudentene som nevnes i fakultetsrapportene er blant annet ForVEI, Studielaben og mentorordningen på MN, samt Utvidet studiestart ved SV og UV. Tidlig tildeling av veileder, tidlig fastsatt dato for innlevering av mastergradsoppgaven, emnerevisjoner, mer presise krav, velkomstseminar, skrivekurs og veilederkontrakter er eksempler på tiltak rettet mot studenter på mastergrad. UV har innført mer detaljerte undervisningsplaner. Kutt i opptaksrammene på SV har blant annet medført færre studenter i seminarundervisningen og det er opprettet et nytt innføringsemne i akademisk skriving på bachelor i samfunnsgeografi. HF har redusert et stort antall emner for å bedre undervisningen og å unngå at timelærere må overta undervisningen for fast vitenskapelige ansatte. Ved TF gjennomfører studiedekanen og seksjonssjefen hvert semester en lærersamtale med alle som skal undervise i påfølgende semester hvor evalueringer og pedagogiske utfordringer diskuteres. Ved Institutt for medisinske basalfag får Medisinsk studentutvalg være tilstede ved intervjuer av kvalifiserte søkere til stillinger med undervisningsplikt. MN har i en årrekke hatt rekrutteringsutfordringer og forholdsvis høyt frafall, og de har derfor arbeidet systematisk med tiltak for å snu denne utviklingen. Regnelørdag, ekstra gruppelærere på innføringsemner, grand challenge prosjekt, nettverk for kvinnelige gruppelærere, videreutvikling av Computers in Science Education, gruble- og snublegrupper er eksempler på deres tiltak. Effekten av disse tiltakene er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å måle. Studentparlamentet gjennomførte høsten 2010 en postkortaksjon hvor de krevde mer varierte undervisningsformer og økt bruk av IKT i undervisningen: 13

48 For å oppnå god undervisningskvalitet er god pedagogisk kompetanse hos vitenskapelige ansatte viktig. Fagområdet for universitetspedagogikk (FUP) gir vitenskapelige ansatte kurs i pedagogisk basiskompetanse, og de bistår fakultetene i arbeidet med å styrke studieplaner og studiekvalitet ved UiO. FUP utarbeider egen årsrapport der de beskriver bemanningssituasjonen, gjennomføringen av programmet for pedagogisk kompetanseutvikling og konsulentvirksomheten. Resultatkvalitet Med resultatkvalitet siktes det til studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring i forhold til studieplanens mål. Inkluderer arbeidslivsrelevans. Studiepoengproduksjon I 2010 mottok UiO basisbevilgning for studieplasser fra KD. Den reelle studiepoengproduksjonen tilsvarer heltidsekvivalenter, noe som betyr at UiO mangler basisfinansiering for heltidsekvivalenter. UiO har over flere år arbeidet for å redusere dette gapet, blant annet gjennom kutt i antall studieplasser på JF i 2009 og på SV i En bedre sammenheng mellom antall studenter og ansatte vurderes som avgjørende for å sikre grunnleggende studiekvalitet. UiO har i 2010 hatt en utstrakt dialog med KD om saken. 40 prosent av den statlige støtten UiO mottar er resultatbasert og avhenger av studentenes produksjon av studiepoeng. Årsplanen for 2010 hadde en prognose på 37,9 studiepoeng pr registrerte student. I henhold til tall fra DBH oppnådde registrerte studenter ved UiO i 2010 et gjennomsnitt på 37 studiepoeng. UiO har for lav studiepoengproduksjon pr student, sammenliknet både med målsetningene i UiOs årsplan og med de andre universitetene. På grunn av det høye antallet enkeltemnestudenter ved UiO er ikke datagrunnlaget helt sammenlignbart med de øvrige universitetene. UiO vil arbeide med å innføre et nytt administrativt opplegg for håndtering av enkeltemnestudenter, og rutinene rundt privatistene skal også gjennomgås. Dette arbeidet vil resultere i et bedre analysegrunnlag. Figur nr. 5 Utviklingen av antall egenfinansierte 60-studiepoengsenheter, nye studiepoeng for kategorien studenter. (Kilde: DBH) 14

49 Fra 2008 til 2009 var produksjonen av egenfinansierte studiepoeng 10 tilnærmet stabil, med en økning på cirka én prosent. Det samme gjelder for perioden 2009 til 2010 hvor man har en marginal nedgang. 11 Fra 2009 til 2010 ser vi størst økning hos MN og UV med henholdsvis 5,6 og 4 prosents økning. Nedgangen er størst ved TF med nesten 14 prosent. For de øvrige fakultetene er det på fakultetsnivå kun marginale endringer. Studieprogresjon, frafall og mobilitet Mange av fakultetene har iverksatt et omfattende arbeid for å redusere frafall og bedre studieprogresjonen, jf kapitlene om inntakskvalitet, rammekvalitet og undervisningskvalitet. Det er grunn til å tro at en del av studentene som defineres som frafalt i realiteten har forflyttet seg mellom studieprogrammer ved UiO eller til andre læresteder. TF og HF har i forbindelse med studieprogramrevisjoner valgt å gjøre større deler av innholdet i programmene obligatoriske med mindre valgfrihet, mens JF har valgt å øke valgfriheten i utformingen av ny studieordning på rettsvitenskap. De ulike tilnærmingene er valgt ut fra like målsetninger om økt studiekvalitet, økt gjennomstrømning og mindre frafall. Uteksaminerte kandidater UiO har totalt hatt en svak nedgang i kandidatproduksjonen fra i 2009 til i 2010, noe som utgjør en nedgang på i underkant av 4 prosent. På lavere grad gikk antallet kandidater ned med 9,3 prosent fra kandidater i 2009 til kandidater i For høyere grads nivå gikk antallet opp med 2,6 prosent fra kandidater til 1598 kandidater i samme periode. Antallet oppnådde profesjonsgrader (inkludert integrerte mastergrader) har gått opp med 8,7 prosent fra 904 kandidater til 983. Nedgangen på lavere grad kan skyldes at tallene de siste årene har vært spesielt høye som følge av at fakultetene i 2008 tok i bruk den såkalte gradsfangstrutinen. Det er således naturlig at det skjer en utflatning. Økningen av antall uteksaminerte mastergradskandidater kan være et resultat av tettere oppfølgning av mastergradsstudentene, men på det nåværende tidspunkt har vi ingen analyser som bekrefter en slik antagelse. Karaktersystemet og karakterfordeling Karakterfastsettingen skal ta utgangspunkt i kvalitative beskrivelser, og eksamenskandidatenes prestasjoner skal vurderes opp mot hele karakterskalaen. Til grunn for dette arbeidet ligger det generelle, kvalitative karakterbeskrivelser for det enkelte karaktertrinn i karaktersystemene som ble utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet i august 2004, samt føringer gitt av departementet i mai De generelle karakterbeskrivelsene er også tatt inn i Forskrift for studier ved UiO. Ved UiO benyttes det 10 Studiepoeng produsert av studenter med studierett til internfinansierte studietilbud, det vil si at studiepoeng avlagt som del av eksternfinansierte studietilbud og av privatister ikke er inkludert. 11 I 2007 var studiepoengproduksjonen heltidsekvivalenter, i 2008 var den heltidsekvivalenter, i 2009 var den heltidsekvivalenter og i 2010 var den ,1 heltidsekvivalenter. I 2005, året med den høyeste produksjonen siden innføringen av kvalitetsreformen, var produksjonen heltidsekvivalenter. 15

50 både en gradert og en ugradert skala, og omlag 30 prosent av emnene benytter ugradert skala 12. Karakterfordelingen ved bruk av A-F-skalaen har for UiO som helhet over tid vært meget 13 stabil. Karakterfordelingen har imidlertid vært ulik på lavere grad enn på høyere grad både ved UiO og nasjonalt. På lavere grad er C den hyppigst benyttede karakteren på alle fakulteter, mens på høyere grad er B den hyppigst benyttede karakteren når man ser på alle eksamener samlet, med unntak av SV som har C som hyppigste benyttede karakter på mastergradsnivå. Det er spesielt på mastergradsoppgaven de største utslagene viser seg, og B er i 2010 den hyppigste benyttede karakteren på mastergradsoppgavene ved alle fakultetene, med unntak av JF hvor A er hyppigst benyttet karakter. JF har over en lengre periode hatt rundt 80 prosent A eller B på mastergradsoppgaven. Strykprosenten er jevnt over høyere på lavere grad enn på høyere grad. Karakterfordelingen varierer også mellom fakultetene, og selv om disse fakultetsforskjellene var langt tydeligere ved bruken av de tidligere karakterskalaene var noe av hovedhensikten med innføringen av et nasjonalt karaktersystem at karakterene skulle gi uttrykk for absolutte, kvalitative størrelser som skulle kunne sammenlignes på tvers av institusjoner over tid. Men også mellom institusjonene har undersøkelser i regi av blant annet Universitets- og høyskolerådet vist at karakterskalaen anvendes ulikt, og dette kan være en utfordring både for UiOs omdømme og for kandidater som konkurrerer i det samme arbeidsmarkedet. Forventningen om at man over tid skal oppnå en normalfordeling av karakterene er ikke lenger normgivende, og det vesentlige nå er at man har en kvalitativ karakterskala hvor hvert trinn er gitt en generell beskrivelse. I tillegg arbeides det med å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for flere fagområder, slik at de vurderingene som legges til grunn for karakterfastsettingen gjøres så riktig som mulig. Dette kan på sikt medføre endringer i karakterfordelingene internt og sammenlignet med andre institusjoner. Arbeidsgiverundersøkelsen På oppdrag fra Universitetet i Oslo (UiO) gjennomførte TNS Gallup høsten 2010 en arbeidsgiverundersøkelse. Respondentene var mottakere av kandidater fra de deltagende fakultetene:hf, MN, SV og UV. Formålet med undersøkelsen var å få informasjon om hvordan arbeidsgivere oppfatter UiOs kandidater slik at UiO i tiden som kommer kan tilpasse og videreutvikle studietilbudet, styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet, utforme tiltak for å rekruttere nye studenter og styrke kommunikasjonen med potensielle arbeidsgivere. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er at UiOs kandidater er attraktive på arbeidsmarkedet og det er fagkompetansen og evnen til å tilegne seg ny kunnskap de scorer høyest på. UiOs kandidater scorer over gjennomsnittet på de fleste kvalifikasjonene, men dårligst på ferdigheter knyttet til arbeidslivet. Utdanningsledere gir stort sett bedre score enn andre 12 Kilde: FS. Dette gjelder emner med minst en eksamensprotokollforekomst med henholdsvis ugradert bestått i emnets helhet ved ordinær eksamen. 13 Kilde: FS og LIST. 16

51 ledere. Mellom 92 og 95 prosent av respondentene med god kjennskap til UiO vil ansatte kandidater med slik bakgrunn igjen. Det er også et interessant trekk ved undersøkelsen at UiO-kandidatene på 7 av 10 punkter er mer kritisk til egne evner enn det arbeidsgiverne er. MN-kandidatene vurderer egne evner mer i tråd med arbeidsgiverne enn kandidatene fra de øvrige fakultetene, noe som kan ha en sammenheng med at oppgavene og undervisningen på MN ofte ligger nær arbeidsoppgavene kandidatene møter i arbeidslivet. Styringskvalitet Med styringskvalitet siktes det til institusjonens evne til å vurdere mål, resultater og prioriteringer i sammenheng. Årets rapporter viser god forankring av kvalitetsarbeidet hos ledelsen på fakultetene, men flere fakulterer er i gang med å forbedre dialogen om studiekvalitet mellom nivåene internt på fakultetet. For eksempel har HF i større grad brukt instituttenes og programmenes kvalitetsrapporter for å følge oppp instituttenes studiekvalitetsarbeid gjennom møter instituttvist eller i studieadministrative nettverk. TF har etablert et nytt utdanningsstrategisk utvalg som overtar ansvaret for det strategiske utdanningspolitiske arbeidet og kvalitetssikringen i samarbeid med programrådene. MF og MN nevner omleggingen av nettsidene i forbindelse med innfasingen av ny UiO-web, noe som har ført til en gjennomgang også av den studentrettede informasjonen om studiekvalitet. Dette har forbedret og tydeliggjort informasjonen om kvalitetssystemet og økt synligheten av kvalitetsarbeidet. I de foregående rapportene har det vært fokusert blant annet på arbeidslivsrelevans, på periodiske programevalueringer og på studiekvalitetsplanene. Disse tilbakemeldingene tas med i videreutviklingen av kvalitetssystemet. For eksempel har det på bakgrunn av tidligere tilbakemeldinger ikke blitt utarbeidet særskilte studiekvalitetsplaner for 2010 og 2011, men kvalitetsarbeidet er inkludert i de ordinære årsrapportene. Studieavdelingen har også ambisjon om en gjennomgang av frekvensen for og innretningen på de periodiske programevalueringene. Tilbakemeldingene fra fakultetene vil bli fulgt opp i Studiekomiteen, kvalitetsnettverket og i andre fora hvor fakultetene og Studieavdelingen møtes. Nytt rapporteringsopplegg fra og med 2011 I tidligere års rapporter kom det frem at rapporteringsrutinene i kvalitetssystemet er for omfattende, og at de til dels blir liggende på siden av den ordinære driften. Derfor planlegger Studieavdelingen en omlegging av rutinene fra og med 2011, der ambisjonen er at rapporteringsrutinene i kvalitetssystemet skal inkluderes i den ordinære virksomhetsrapporteringen. I stedet for at fakultetene må levere én stor kvalitetsrapport én gang i året, skal fakultetene heretter få relevante og presise spørsmål i forbindelse med tertialrapporteringen. Studieavdelingen er i dialog med Økonomi- og planavdelingen om 17

52 endringen, og vil følge det opp med fakultetene i kvalitetsnettverket og i andre relevante fora, og også som en del av prosessen om internt handlingsrom (IHR). Som ved tidligere rapporteringer, framkommer det også i år at kvalitetssystemet produserer for mye evalueringsdata og informasjon til at fakultetene, instituttene og programmene klarer å nyttiggjøre seg av alt. Som del av omleggingen vil derfor kravene i selve kvalitetssystemet også bli justert slik at fakultetene får større frihet til å innrette sitt interne rapporteringsopplegg på en måte som i større grad bidrar til å fremme studiekvaliteten på fakultetet. HF melder at det særlig er den skriftlige rapporteringsdelen av systemet mange rapportskrivere oppfatter som dårlig ressursbruk. Det ligger en stor utfordring spesielt på institutt- og fagnivå med å få mer dynamikk inn i systemet slik at arbeidet som legges ned i det, kan oppleves som verdifullt. MN peker også på at det kreves mye ressurser for å skrive og publisere rapporter, og fakultetet opplever at dette tar fokus bort fra det gode kvalitetsarbeidet som kontinuerlig gjøres på emner og programmer. SV melder om problemer knyttet til at tall og statistikker til studiekvalitetsrapporteringen foreligger på et tidspunkt hvor programmene og enhetene egentlig må være klare med sine rapporter i forhold til de frister som er satt. Som del av omleggingen av rapporteringsrutinene vil derfor spørsmålet om statistikkgrunnlag også bli vurdert. Tilsynssensorordningen I årets rapportering melder flere fakulteter om tiltak og utviklingsbehov knyttet til tilsynssensorordningen. For eksempel ønsker JF muligheter for mer fleksibilitet når det gjelder tilsynssensorordningen, og nevner de engelskspråklige masterprogrammene som eksempler på programmer hvor dagens system ikke fungerer optimalt. På MN har mange av instituttene begynt å oppnevne færre tilsynssensorer som får ansvaret for å føre tilsyn med flere emner. Det som imidlertid skjer samtidig, er at flere institutter velger å engasjere flere eksterne sensorer i tillegg til tilsynssensorene. Det kan derfor være behov for en ny diskusjon om grenseoppgangen mellom tilsynssensorer og eksterne sensorer. På MED bruker flere enheter tilsynssensor aktivt ved sine programmer, men ikke alle. MED ser derfor at rutinene rundt tilsynssensorordningen ved fakultetet må bedres, slik at den fungerer etter intensjonen ved alle enhetene. Kvalitetssystemets kapittel om tilsynssensor har nylig blitt språklig og strukturelt revidert, men årets rapportering viser at det trengs mer diskusjon og erfaringsdeling om innholdet i tilsynssensorordningen. Det foregår svært mye godt arbeid blant tilsynssensorene, men også her er det viktig å legge til rette for at hvert fakultet, institutt og program finner en måte å organisere arbeidet på som er hensiktsmessig og som bidrar til å fremme studiekvaliteten lokalt. 18

53 Sakstype: Møtesaksnr.: Sak 3 Møtenr. 3/11 Vedtakssak Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Seksjonssjef Kristin Fossum Stene Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren SAKSTITTEL: Videreutvikling av studieprogramporteføljen: rutiner og årshjul UiO har i Strategi2020 satt høye mål for videreutvikling av studieprogramporteføljen, basert på kvalitet og faglig styrke. De rette endringer i utdanningsvirksomheten krever en evne og mulighet til å prioritere ressurser. De fleste endringer må baseres på omprioriteringer innenfor dagens rammer. Kun en liten andel kan baseres på vekst, gjennom at UiO får tildelt friske studieplassmidler fra Kunnskapsdepartementet. Basert på forventninger om en yngrebølge i høyere utdanning, har KD de siste årene jevnlig tildelt institusjonene nye studieplasser. Hoveddelen av disse har vært øremerket bestemte fagområder, men flere har også vært uten bindinger. Fakultetene har vist stort initiativ til oppretting av nye studieprogrammer, og kjempet seg imellom om friske studieplassmidler. Prosessene rundt tildeling av de nye studieplassene har tydeliggjort et behov for bedre samordning og prioritering av alle initiativ til nye studieprogrammer. For å få til en god forvaltning av UiOs totale programportefølje, gjelder dette også når nyskapingen skal skje innenfor eksisterende ramme. Fakultetenes faglige vurderinger og prioriteringer er hovedgrunnlaget for styring og utvikling av studieprogramporteføljen. Endringsforslagene må legges frem på en slik måte at Universitetsledelsens beslutninger kan baseres på tydelige kriterier, og ut fra en helhetlig vurdering av porteføljen. Studiedirektøren anbefaler derfor at det innføres et enhetlig årshjul for videreutvikling av programporteføljen. Dette må kobles til årshjulet for virksomhetsstyring ved UiO. Opprettelse og nedleggelse av studieprogrammer bør derfor fremmes for Universitetsstyret i juni, til samme tid som budsjettfordeling for påfølgende år. De nye rutinene innebærer at fakultetene må fremme konkrete forslag om opprettelse og nedleggelse av studieprogram til en felles behandling. Forslag må fremmes til en gitt frist (i april), for studieprogram som starter opp påfølgende studieår. Vedlagt må følge en plan for mer langsiktig utvikling av studietilbudet, som vil kunne danne grunnlag for tildeling av eventuelle friske studieplassmidler i statsbudsjettet. En slik plan vil først foreligge ved utgangen av 2011, som resultat av fakultetenes oppfølging av UiOs årsplan , tiltak 1. Det nye årshjulet kan tre i kraft fra I 2011 må vi i hovedtrekk planlegge studieåret 2012/13 etter de samme rutiner og frister som tidligere år. Vi må likevel sørge for en god prosess for fordeling av eventuelle nye studieplasser i statsbudsjettet for Fakultetene vil derfor innen bli bedt om å melde inn Forslag til studietilbud og opptaksrammer for 2012/2013 innenfor tildelt budsjettramme. Forslag til fordeling av evt friske studieplassmidler til nye eller eksisterende studieprogrammer. En nærmere bestilling vil komme i eget brev. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiekomiteen anbefaler universitetsledelsen å innføre enhetlige rutiner for videreutvikling av studieprogramporteføljen, med et årshjul som knyttes opp mot den øvrige virksomhetsstyringen ved UiO. Vedlegg: Presentasjon (ppt) Monica Bakken Studiedirektør Kristin Fossum Stene Seksjonssjef Studiedirektøren Universitetet i Oslo

54 Videreutvikling av UiOs studieprogramportefølje Forslag til rutiner og årshjul Kristin Fossum Stene. STA

55 Strategi2020 og prioriteringer UiO har satt høye mål for videreutvikling av studieprogramporteføljen, basert på kvalitet og faglig styrke. De rette endringer i utdanningsvirksomheten krever en evne og mulighet til å prioritere ressurser: De fleste endringer må baseres på omprioriteringer innenfor dagens rammer. Noen få endringer kan baseres på vekst gjennom friske studieplassmidler,

56 Erfaring fra fordeling av friske studieplassmidler Forventningen om friske studieplassmidler fra KD øker kreativiteten på fakultetene og gir mange forslag til nye programmer. Midlene i revidert budsjett 2009 og statsbudsjettet 2011 kom sent, fordelingen skjedde raskt og bar mer preg av kjøpslåing mellom fakultetene enn en god helhetlig prioritering.

57 Hvordan få til god forvaltning av UiOs samlede programportefølje? Behov for samordning og prioritering på tvers også når nyskapingen skal skje innenfor eksisterende budsjettrammer. Fakultetenes faglige vurderinger og prioriteringer danner grunnlag for styring. Universitetsstyrets/ledelsens beslutninger må kunne treffes ut fra en helhetlig vurdering og baseres på tydelige kriterier.

58 Kobling til virksomhetsstyring Utvikling av programporteføljen bør kobles til øvrig virksomhetsstyring ved UiO. Opprettelse og nedleggelse av studieprogrammer for påfølgende studieår bør fremmes samlet for Universitetsstyret i juni, til samme tid som budsjettfordeling. Dette vil være styrets mulighet til å ta grep om porteføljen på overordnet strategisk nivå. En samlet behandling gir rom for bedre saksforberedelse, og bedre vurderingsgrunnlag for Studiekomiteen, Dekanmøtet og Rektoratet.

59 Konsekvenser for fakultetene: Hovedendringen er at fakultene må fremme alle konkrete forslag til opprettelse og nedleggelse av studieprogram samlet til en gitt frist (ca 1. april). legge ved en langsiktig plan for utvikling av studietilbudet, som blant annet vil kunne danne grunnlag for fordeling av eventuelle friske studieplassmidler i statsbudsjettet

60 Vurdering av programporteføljen i 2011 Tiltak 1 i UiOs årsplan for sier at innen skal alle fakulteter ha vurdert sin programportefølje. Følgende skal vektlegges: Følge faglige prioriteringer & vurdere studier tilknyttet SFF/SFI Forskningsbasert utdanning Tverrfaglighet Internasjonal profil & flere fellesgrader (minst 20 i 2016) Faglig og økonomisk bærekraft Nasjonalt ansvar og arbeidsdeling Dette vil danne grunnlaget for innmelding av en langsiktig plan for studietilbudet f.o.m.april 2012.

61 Forslag til årshjul (f.o.m. 2012) opptaksrammer kommende studieår fordeler evt friske studieplasser i statsbudsjett NOV APRIL Programportefølje: konkrete endringer og langsiktig plan for utvikling evt budsjettinnspill tilknyttet behov for nye studieplasser Studiekomiteen, dekanmøte og rektorat behandler og anbefaler Vedtak på Rektorfullmakt Fakultetene foreslår Studiekomiteen, dekanmøte og rektorat behandler og anbefaler OKT JUNI Opptaksrammer basert på vedtatt budsjettramme Fakultetene foreslår Vedtak i Univ.styret: Programportefølje. Prioriterer & evt omdisponerer på vers av UiO Budsjett, evt nye friske studieplasser i rev.nasj.budsjett